Originalt dokument TRIM ERBK TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Båtsfjord fiskerihavn DOKUMENTKODE RIG-NOT-009 EMNE Geoteknisk vurdering Båtsfjord brygge TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket OPPDRAGSLEDER Tristan Mennessier KONTAKTPERSON Arnt Edmund Ofstad SAKSBEHANDLER Tristan Mennessier KOPI ANSVARLIG ENHET 4012 Tromsø Geoteknikk SAMMENDRAG Det planlegges en utfylling i sjøen i den nordligste delen av Båtsfjord havn. Foreliggende notat inneholder en geoteknisk vurdering av planlagt utfylling. Resultatene fra stabilitetsberegninger viser tilfredsstillende stabilitet dersom fyllingen etableres med helning 1:1,4. Fyllingen anbefales etablert i 2 faser, og det anbefales å vente 2 måneder før den tas i bruk. 1 Innledning Det planlegges en utfylling i sjøen i den nordligste delen av Båtsfjord havn. Multiconsult er engasjert som rådgivende ingeniør i geoteknikk for prosjektet, og har i den forbindelse utført grunnundersøkelser. Det vises til rapport RIG-RAP-001 (2016) Foreliggende notat inneholder en geoteknisk vurdering av planlagt utfylling. 2 Områdebeskrivelse Området ligger i den nordre delen av Båtsfjord, ovenfor Fomabukta, og er ca m 2. Sjøbunnen faller fra kote 0 til kote minus 4 med helning ca. 1:3 før den flatter ut. Sjøbunnen faller videre fra kote minus 5 ca. 70 m nord for det aktuelle området. Det vises til ortofoto nedenfor Originalt dokument TRIM ERBK TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

2 Båtsfjord fiskerihavn Geoteknisk vurdering Båtsfjord brygge multiconsult.no Ca. plassering av området Figur 1 - Ortofoto, Båtsfjord brygge 3 Grunnforhold Løsmassemektigheten ved planlagt fyllingsfot er mindre enn 2 m. Grunnen består i hovedsak av ett løst lag med silt/sand. Stedvis er det et underliggende lag med leire. Grunnforholdene er nærmere beskrevet i rapport nr RIG-RAP Geoteknisk vurdering Det er planlagt en ca. 100 m langt utfylling opp til kote 5 LAT. Det vises til vedlagt skisse mottatt fra Kystverket. Sikkerhetsprinsipper Følgende klassifisering av prosjektet er valgt, og er grunngitt i vedlegg A - Premissnotat: Geoteknisk kategori 2 Pålitelighetsklasse 2 (CC/RC) Kontrollklasse PKK2/UKK2 for prosjektering og utførelse Tiltaksklasse 2 iht. PBL RIG-NOT september 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 3

3 Båtsfjord fiskerihavn Geoteknisk vurdering Båtsfjord brygge multiconsult.no Stabilitet Det er utført stabilitetsberegninger for utfyllingen i sjøen. Materialparametene er vist i tabellen nedenfor. Beregningene er utført på a -basis. Leirelaget som er stedvis påtruffet er tynt og det antas at det vil oppføre seg drenert dersom anbefalte arbeidsprosedyrer følges. Tabell 1: Materialparametere Material Materialparametre Tyngdetetthet Fyllmasser, sprengstein k=42, a=0 19,0 kn/m³ Silt/Sand k=31, a=0 18,0 kn/m³ Leire k=22, a=0 19,0 kn/m³ Beregningene er utførte med programmet «Geosuite Stability» Det skal fylles opp til kote 5 LAT. Resultatene fra stabilitetsberegninger viser tilfredsstillende stabilitet dersom fyllingen etableres med helning 1:1,4. Situasjonsplan er vist i vedlagt skisse. Prinsippsnitt er vist i tegning nr RIG-TEG-501. Setninger/fundamentering På grunn av økt last på sjøbunnen vil det oppstå setninger. Noe deformasjon skjer i utleggingsfasen, men det må påregnes primærsetninger som utvikles i takt med utjevning av poretrykk i leirlaget. I tillegg vil selve fyllingen gi setninger på ca. 1% av fyllingstykkelse. Det kan ventes totale setninger opp mot 0,5 m. Det forventes at 85 % av setningene vil ha oppstått 2 mnd. etter at fyllingen er ferdig. Det forventes skjevsetninger ved bygg som fundamenteres både på den nye og den gamle fyllingen. Fundamentering av byggene må detaljprosjekteres. Det anbefales generelt at bygg ikke ligger nærmere enn 3 m fra fyllingskanten. Utførelse For å ivareta stabilitet til fylling gjennom hele anleggsperioden foreslås følgende arbeidsprosedyre: 1. Utfylling fra land til kote 2,0 LAT. Plastre skråningen ned til opprinnelig bunn. 2. Utfylling til ferdig nivå (antatt kote 5 LAT). Plastre til fyllingstopp 3. Ventetid 2 mnd før fyllingen tas i bruk. Vedlegg A Premissnotat Planskisse Tegningnr RIG-TEG Typisk snitt 1 Sjøfylling RIG-NOT september 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 3

4 planlagt bygg fylling fase 2 fylling fase

5 Båtsfjord havn Båtsfjord brygge Vedlegg A Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander og partialfaktorer Innholdsfortegnelse A.1 Prosjekteringsforutsetninger... 2 A.1.1 Generelt... 2 A.1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 A.1.3 Partialfaktorer for materialparametere og krav til sikkerhetsfaktor... 2 A.1.4 TEK 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger... 2 A.1.5 TEK 10 10, Konstruksjonssikkerhet... 3 A.1.6 Geoteknisk kategori... 3 A.1.7 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC)... 3 A.1.8 Tiltaksklasse iht. PBL... 4 A.1.9 Kvalitetssystem... 4 A.1.10 Bruddgrensetilstander... 4 A.1.11 Dimensjoneringsmetode (STR og GEO)... 4 A.1.12 Partialfaktorer/lastvirkninger (A)... 4 A.1.13 Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) september 2016 Side 1 av 4

6 Båtsfjord havn Båtsfjord brygge Vedlegg A A.1 Prosjekteringsforutsetninger A.1.1 Generelt Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: Teknisk forskrift, TEK 10 7 og 10 NS-EN : A1: NA:2016 (Eurokode 0) /1/ NS-EN : A1: NA:2016 (Eurokode 7) /2/ I tillegg, og i den grad de er relevante, anbefales benyttet: Statens vegvesen (SVV), Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, 2014 A.1.2 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for utbygginga er relatert til: Fylling i sjø Setnigner A.1.3 Partialfaktorer for materialparametere og krav til sikkerhetsfaktor I henhold til NS-EN 1997:2004+NA:2008 Eurocode 7 Tabell A.2 kreves det min. m 1,4 ved totalspenningsanalyse og m 1,25 ved effektivspenningsanalyse (aϕ-analyse). A.1.4 TEK 10 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger I henhold til TEK skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Flom og skred vurderes som ikke relevant for dette prosjektet. TEK er dermed ivaretatt. Høyden på fyllingen skal etableres etter reguleringsplanen som skal ta hensyn til stormflo risiko september 2016 Side 2 av 4

7 Båtsfjord havn Båtsfjord brygge Vedlegg A A.1.5 TEK 10 10, Konstruksjonssikkerhet I henhold til TEK vil forskriftens minstekrav til personlig og materiell sikkerhet være oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard (Eurokoder). TEK angir følgende: Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. I veiledningen til TEK 10 står det: Forskriftens krav er oppfylt dersom det benyttes metoder og utførelse etter Norsk Standard. Korrekt bruk av prosjekteringsstandardene gir samlet det nivået som tilsvarer det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. Ved å benytte standarder (Eurokoder) som angitt i pkt. A.1.1 i premissnotatet, vil TEK dermed være ivaretatt. A.1.6 Geoteknisk kategori NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Grunnforholdene på tomta er oversiktlige, og vi har omfattende erfaring med tilsvarende grunnforhold og problemstillinger. Prosjektet omfatter en fylling i sjø. Overordnet utføres arbeidet etter konvensjonelle metoder uten unormale risikoer. Prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 2. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. A.1.7 Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). Statens Vegvesen har en intensjon å knytte valg av geoteknisk kategori til valgt pålitelighetsklasse. Det vurderes derfor at prosjektet er i pålitelighetsklasse 2. Forholdet er sammenstilt av Statens vegvesen i deres håndbok 016, figur Figuren er gjengitt nedenfor. Figur A.1: Ut fra ovenstående velges: Sammenheng mellom geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse (kilde: Statens vegvesen, Håndbok 016, figur 0.11) Fundamentering CC/RC = september 2016 Side 3 av 4

8 Båtsfjord havn Båtsfjord brygge Vedlegg A A.1.8 Tiltaksklasse iht. PBL Iht. tabell 2 «Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i Veiledning om byggesak /9/, utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet, vurder vi at utbygginga i kan plasseres Tiltaksklasse 2. A.1.9 Kvalitetssystem Eurokode 0 [1] gir videre føringer til krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse /1/. I henhold til tabell NA-A1 (902) og NA.A1 (903) settes prosjekteringskontrollklasse til PKK2 og utførelseskontroll av geotekniske arbeider til utførelseskontrollklasse UKK2. For prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll), intern systematisk kontroll (kollegakontroll) og utvidet kontroll. For utførelse innebærer utførelseskontrollklasse UKK2 at det skal utføres egenkontroll, intern systematisk kontroll og utvidet kontroll. A.1.10 Bruddgrensetilstander Følgende bruddgrensetilstander er aktuelle for geoteknisk design i prosjektet /2/: STR: Intern svikt eller for stor deformasjon i konstruksjon eller bærende deler, medregnet f.eks. fundamenter, peler eller kjellervegger, der konstruksjonsmaterialenes fasthet gir et betydelig bidrag til motstanden. E d R d GEO: Svikt eller for stor deformasjon i grunnen, der fastheten av jord eller berg gir et betydelig bidrag til motstanden. E d R d Eurokoden åpner for bruk av både strengere og mildere verdier for partialfaktorer enn de som er anbefalt i tillegg A eller nasjonalt tillegg. A.1.11 Dimensjoneringsmetode (STR og GEO) Dimensjoneringsmetode 3 blir benyttet for all annen geoteknisk prosjektering enn peler. Følgende sett av partialfaktorer blir benyttet for denne dimensjoneringsmetoden ( , ref. /5/ og NA.A1.3.1(5) /1/): Påvirkninger / lastvirkninger: A1 (konstruksjonslaster) & A2 (geotekniske laster) Grunnens egenskaper: Motstand: M2 R3 A.1.12 Partialfaktorer/lastvirkninger (A) For geotekniske laster benyttes lastfaktor 1,0 for permanente laster og 1,3 for variable laster. (EC0: Tabell NA.A1.2(C), ref. /1/). For gunstige lastvirkninger, og for beregninger i ulykkesgrensetilstand, regnes det med partialfaktor 1,0 på lasta. A.1.13 Partialfaktorer grunnens egenskaper (M) & (R) Dimensjoneringsmetode 3 (generell geoteknisk prosjektering) Følgende gjelder for partialfaktor på effektiv friksjon (tan φ ) og kohesjon, udrenert skjærfasthet og tyngdetetthet etter dimensjoneringsmetode 3 (NA.A.3.2, ref. /2/): φ'(m2) = 1,25 / c (M2) = 1,25 / cu(m2) = 1,4 / (M2) = 1, september 2016 Side 4 av 4

9