Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: /261 16/1101 Saksbehandler: Einar Kindberg Saksansvarlig: Kristin Nilsen

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: /261 16/1101 Saksbehandler: Einar Kindberg Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg Formannskapet / /16 GJENGS LEIE OG KOMMUNAL BOSTØTTE Formannskapet Vedtak: Saken tas til orientering. Hovedutvalg for bistand og omsorg Innstilling: Saken tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK I denne saken redegjør rådmannen for status for innføring av gjengs leie og ordningen kommunal bostøtte. I tillegg redegjøres det for konsekvenser ved bruk av SIFO sats ved beregning av kommunal bostøtte. Det vises til parallelt framlagt sak: «Orientering om ulike boligtema» (J post ID 16/5818). Under behandlingen av HP fremmet Arbeiderpartiet følgende forslag som ble vedtatt oversendt rådmannen: «Rådmannen bes utrede innføring av SIFOs grense for tildeling av kommunal bostøtte». Dette besvares i del 2 av saken. Gjengs leie er i hovedsak innført i kommunale leieforhold. Husleien skal dekke avdrag på lån, drift og vedlikehold. Det er usikkert om gjengs leie fullt ut dekker utgiftssiden for boligene.

2 2 Omtrent 1/3 av leietakerne har søkt kommunal bostøtte og halvparten av disse har fått innvilget støtte. Økt boliganskaffelse grunnet økt boligbehov og at noen i regulerte leieforhold bruker noe tid før de fremsetter søknad om kommunal bostøtte, tilsier at søknadsmengden vil øke. Rådmannen vurderer utgang 2016 som et gunstig tidspunkt for en fornyet statusgjennomgang. Kommunale utleieboliger skal dekke et grunnleggende nøkternt boligbehov hos leietakerne. Boligene skal ha tilfredsstillende standard og utrustning og de skal være sikre. I eiendomsstrategien vises det til at boligene generelt er i dårligere tilstand enn formålsbygningene. Beboeroppfølging bør styrkes for å forebygge skader og feil bruk av boliger, for derav å redusere vedlikeholdskostnader. Et sentralt element i arbeidet med eiendomsstrategi er å finne en god måte å håndtere vedlikehold og sikre verdibevaring. Etterspørselen av kommunale boliger vil øke i årene som kommer, og det er utfordringer knyttet til å anskaffe de rette boligene. Rådmannen vil komme tilbake til dette i en egen sak om delstrategier knyttet til kommunale utleieboliger. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Rådmannen fremmer ikke forslag til beslutninger som har økonomiske eller administrative konsekvenser. Saken er utarbeidet av kommunens administrasjon, og i et samarbeid mellom Eiendom og Helse og sosial. DEL 2 MER OM SAKEN: 1. Tidligere behandling Formannskapet fattet i sak 185/09 vedtak om innføring av gjengs leie og en kommunal bostøtteordning: «Som prinsipp innføres bruk av gjengs leie i kommunale utleieboliger kombinert med innføring av en kommunal bostøtteordning. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om iverksettelse.» Vedtaket fulgte opp kommunestyrets behandling av Boligmelding Sektorutvalg BIOM fattet likelydende vedtak litt senere i sak 067/09 og i sak 039/11 ble kriterier for kommunal bostøtte for leietakere med gjengs leie vedtatt: «1. Det etableres en egen ordning der det etter fastsatte kriterier kan fattes enkeltvedtak om kommunal bostøtte for beboere i kommunale utleieboliger der gjengs lei er innført. Kriteriene er: Undertegnet husleieavtale i kommunal omsorgs- eller velferdsbolig. Fremlagt dokumentasjon av relevante saksopplysninger om utgifts- og inntektsforhold. Utgifter til husholdning mv. fastsettes i samsvar med statlig anbefalt minstenorm for øk. sosialhjelp. Innvilget søknad om statlig bostøtte.

3 3 2. Kommunal bostøtte utbetales ikke, men kommer til fratrekk på månedlig husleiefaktura tilsendt leietaker. 3. Søkere som innvilges kommunal bostøtte er ikke berettiget til økonomisk sosialhjelp til den samme utgiften. 4. Den nye kommunale bostøtte evalueres.» Den kommunale bostøtteordningen er deretter blitt evaluert to ganger i saker fremlagt for sektorutvalget (sak 005/13 og 073/14) Det er innført en endring i kriteriene: «Dagens bostøtteordning endres inntil videre; fra at husstanden må ha fått innvilget statlig bostøtte til at: Husstanden må ha søkt om statlig bostøtte» Rådmannen har i tillegg lagt fram en sak i sektorutvalg eiendom og administrasjon (010/14) om gjengs leie og vedlikeholdsansvaret for kommunale boliger. «Rådmannens redegjørelse om gjengs leie og vedlikeholdsansvar for kommunale boliger tas til orientering» 2. Definisjoner og legalitet Gjengs leie betyr gjennomsnittsleie, ikke markedsleie. Gjengs leie er et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold som gjelder lignende husrom på lignende vilkår. Sammenligningsgrunnlag er husrom med tilsvarende alder, størrelse, standard og beliggenhet samt lignende avtalevilkår. Gjengs leie tilpasser seg markedsleien og henger litt etter både i et økende og fallende leiemarked. Husleielovens kapittel 4 har bestemmelser om leieprisvern. Utleier pålegges å fastsette en rimelig (ikke urimelig) husleie sammenlignet med det stedlige leienivået. Tidligere inngått leieforhold kan på gitte vilkår omreguleres til gjengs leie. Ved uenighet kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Kommunal bostøtte er en kommunal ordning vedtatt av Bærum formannskap. Dagens ordning, som er gjeldende for kommunalt eide utleieboliger, ble innført i 2011 med følgende kriterier: -Undertegnet husleieavtale i kommunal omsorgs- eller velferdsbolig. - Framlagt dokumentasjon av relevante saksopplysninger om utgifts- og inntektsforhold. -Utgifter til husholdning mv. fastsettes i samsvar med statlig anbefalt minstenorm for økonomisk sosialhjelp. -Fremsatt søknad om statlig bostøtte. 3. Fakta om kommunens boliger, gjengs leie og forvaltning av kommunal bostøtte. Boliger: Kommunen forvalter i dag 2035 boliger. 935 tildeles mottakere av velferdstjenester, 1006 tildeles

4 4 brukere av omsorgstjenester, 52 leies ut til ansatte i tjenesteområder med rekrutteringsutfordringer. 13 leies ut til prester, 28 boliger er rimelige boliger(fornebuboliger), I tillegg eier kommunen en kunstnerbolig på Søndre Skotta. I tallene er det medregnet følgende boliger som er i innleie: 50 boliger i Atriumgården og 3 boliger på Emma Hjort som tilhører Stiftelsen Emma Hjorth boliger. I tillegg forvalter Eiendom 13 tjenesteboliger på vegne av Bærum kommunale Eiendomsselskap A/S. Figuren viser fordeling mellom antall kommunale boliger østre og vestre Bærum Gjengs leie: Gjengs leie er nå innført i de fleste leieforhold. Det gjenstår 110 som vil bli faset inn i tråd med husleielovens bestemmelser fram til medio Formannskapets vedtak 185/09 om innføring av gjengs leie. For presteboliger, rimelig bolig Fornebu og kunstnerboliger har ikke ordningen med gjengs leie vært benyttet. Følgende tabell viser utviklingen av husleieinntektene til kommunen: Økt husleie pga gjengs leie, mill. kr Budsjett 14,4 24,3 33,2 38,9 39,4 39,4 Regnskap 12,3 25,8 34,8 I figuren under sammenlignes utleiepriser for Bærum kommunes boliger med Private utleieboliger i Bærum, Romerike, Drammen og Oslo. (Tallene er hentet fra utleiemegleren):

5 5 Sammenlignet med markedsleie i Bærum ligger gjengs leie i kommunens boliger i gjennomsnitt 11,2% høyere for 1-roms leiligheter, 24,7% lavere for 2-roms, og 30,2% lavere for 3-roms leiligheter. Hovedforklaringen til forskjellen er at kommunen kun har ¼ av boligmassen i sameier og borettslag, resten av boligporteføljen er i egne eide bygg. (f.eks: 2-roms leilighet i Rudsdalen 47/49 er priset betydelig lavere sammenlignet med en 2-roms leilighet i et sameie/borettslag). Våre 1-roms leiligheter er priset høyere enn privatmarkedet i Bærum fordi våre boliger er i hovedsak selvstendige boenheter, men hos utleiemegleren er det logget mange sokkelleiligheter som er lavt priset i markedet. Når de siste 110 leieavtalene er regulert til gjengs leie vil differansen for 2 og 3 roms reduseres, sammenlignet med privat markedet i Bærum. Når utleiegraden er normalisert (antatt på 95% i løpet av året) forventes at gjengs leie for kommunale2- og 3-roms boliger vil ligge under markedsleien med 10-15% - avhengig av markedssituasjonen. Gjengs leie fastsettes spesielt for hvert utleieobjekt, basert på takst der beliggenhet, standard, størrelse, oppføringstidspunkt m.m. utgjør takseringsgrunnlaget Boligene blir ikke taksert på nytt ved leietakerskifte (Der boligen allerede er taksert for gjengs leie). Rådmannen bruker da egne matriser og regulerer prisene i takt med markedet. Hvert år og tidligst etter ett år fra siste regulering kan begge parter kreve leien justert i henhold til konsumprisindeksen. Det er ikke anledning til å kreve leien justert oftere enn en gang i året eller mer enn indeks. Hvert tredje år kan den indeksjusterte leien kreves justert til gjengs leie. Kommunal bostøtte: Ved utgangen av januar 2016 mottok 330 leietakere kommunal bostøtte. 24 mottakere bodde i omsorgsbolig og 306 i velferdsbolig. Fra november 2014 har antallet mottakere økt med 130. Så langt har 608 leietakere søkt kommunal bostøtte i har krevd omreguleringen avgjort av

6 6 takstnemnd. Dagens praksis gjennomføres slik at sektorutvalgets vedtak i sakene 067/70, 039/11, 005/15 og 073/14 følges. Følgende tabell viser utviklingen av kommunal bostøtte: Basert på erfaringene i 2013 ble avsatte budsjettmidler til kommunal bostøtte redusert. Behovet ble likevel større enn nytt budsjettert nivå allerede i 2014 og betydelig høyere i inneværende år. I Økonomimelding ble det varslet et merforbruk på 3 mill kr knyttet til ett økt antall mottakere og økt gjennomsnittlig utbetalingsnivå. Den gjennomsnittlige utbetalingen av kommunal bostøtte til mottakere er på kr 3 868,-per mnd. Fortsetter økningen i antall innvilgede søknader i 2016, som det er grunn til å tro, vil også budsjettet for 2016 være for lavt satt, anslagsvis 4-6 mill. kr. Dette vil rådmannen komme tilbake til Økonomimelding Antall husleierestanser har ikke økt etter innføring av gjengs leie. Eiendom har utferdiget 70 begjæringer om opphør av leieforholdet grunnet husleierestanse. For 68 saker ble det funnet en løsning slik at kun 2 er gjennomført. I begge disse sakene hadde leietaker forlatt landet. Det gode resultatet fremkommer grunnet god oppfølging av restansene og godt samarbeid mellom Eiendom og NAV, samt ordningen med trekk i trygd. Leietakere blir trukket for husleie før trygden blir utbetalt. I dag er det 96 leietakere som har denne ordningen. Statlig bostøtte og kommunal bostøtte saksbehandles samordnet av boligkontoret. I søknadsprosessen avgir søker samtykke til innhenting av relevante opplysninger. I stor grad kan disse hentes inn fra registre i NAV. Samarbeidet som er etablert reduserer behovet for at søker gjentagende må fremskaffe relevante, nødvendige opplysninger. Det bidrar også til et mer korrekt saksgrunnlag og rask oppdatering av endringer som får betydning for nivå på løpende ytelser. I kommunen saksbehandles det fire stønadsordninger for boutgifter. NAV saksbehandler økonomisk stønad til dekning av husleie, rentekostnader og andre bo-relaterte utgifter, jamfør Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Boligkontoret saksbehandler statlig og kommunal bostøtte, i medhold av Lov om bostøtte og kommunale politiske vedtak. Flyktningkontoret saksbehandler søknad som introduksjonsstønad for bosatte flyktninger, jamfør Introduksjonsloven. Det legges vekt på god kommunikasjon og samhandling mellom tjenesteområdene og så langt

7 7 søkers samtykke og taushetsbestemmelser tillater, deling av informasjon om grunnopplysninger og vedtak. Kommunal bostøtte beregnes slik: Alle netto inntekter, søknader og ytelser summeres. Fra denne summen fratrekkes utgifter til husleie, husholdning, strøm. Er utgiftene større enn inntektene fattes det vedtak om kommunal bostøtte lik differensen. Kommunal bostøtte utbetales ikke, den trekkes ut av det beløpet leietaker faktureres for, og beløpet fremkommer på mottatt faktura for husleie innbetaling. Tabellen under viser at husleieinntektene har økt fra 2012, samtidig som restansene har sunket i hele perioden etter innføringen av gjengs leie. 4. SIFO og kommunal bostøtte: Under behandlingen av HP fremmet AP følgende forslag som enstemmig ble vedtatt oversendt rådmannen: «Rådmannen bes utrede innføring av SIFOs grense for tildeling av kommunal bostøtte» SIFO: SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) er et ledende forskningsmiljø innen forbrukerøkonomi og forbrukskultur. Instituttet legger til grunn en bred forståelse av forbruk, studerer årsakene til ulike forbruksmønstre og har et særlig blikk på mekanismer som påvirker svakere stilte gruppers prioriteringer og valg. SIFO har satt opp et såkalt referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l.

8 8 SIFOs beregning av husholdnings- og personlige utgifter til mann over 18 år er kr per mnd. For en familie på 4 med barn 5 og 11 år er beløpet kr eks barnehageutgifter. Utgifter til bilhold er ikke inkludert. Statens veiledende retningslinje: Arbeids- og velferdsdepartementet har utarbeidet statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler, hygiene, og retningslinjen tar hensyn til andre sider av dagliglivet som fritid og sosiale behov. Det skal gjennomføres en individuell vurdering. Til forskjell fra SIFO er utgifter til sjeldnere innkjøp ikke tatt inn. Den type utgifter må det fremsettes egne søknader om. Kommunestyret har vedtatt at statens veiledende retningslinje skal benyttes som utgangspunkt for fastsettelse av sosialhjelp til husholdningsutgifter/livsopphold. For 2015 er livsoppholdssatsen for enslig mann over 18 år, kr per mnd. For en familie på 4 med barn 5 og 11 år er beløpet kr eks barnehageutgifter. Kommunal bostøtte skal kompensere en boutgift, mens SIFOs sats kompensere en husholdningsutgift. Derfor blir en kombinasjon vanskelig i praksis. Rådmannen vil redegjøre for dette i neste punkt. 5. SIFOs satser lagt til grunn for utmåling av kommunal bostøtte: Både for en enslig mann og en familie på 4 er forskjellen mellom SIFO og livsoppholdssatsen/statens veiledende retningslinje på cirka kr per mnd. Rådmannen mener at dette beløpet kan legges til grunn for vurdering av alle husstander bosatt i kommunale utleieboliger. Omlegging til SIFO satsene vil bety at alle søkere skal påplusses husholdningsutgifter med kr per mnd. Det må gjennomføres manuell beregning for alle søkere for å gi et nøyaktig svar på hva virkningen vil bli enkeltvis og i sum. Rådmannen har ikke foretatt en så omfattende gjennomgang knyttet til arbeidet med denne saken. Rådmannen mener imidlertid at en endring i grove trekk kan føre til følgende: Kategori 1 - søkere med de laveste inntektene. Dette er personer som i dag tilstås kommunal bostøtte. Her finner vi leietakere med de lave kommunale eller statlige ytelsene, eller svært begrensede egne inntekter. Mange mottar økonomisk sosialhjelp. Siden sosialhjelp utmåles etter statens veiledende retningslinjer (ikke SIFO) vil denne beboergruppen ikke få mer å rutte med. Mange av disse får allerede sin husleie dekket av summen av statlig bostøtte og kommunal bostøtte. Innføring av SIFO sats vil av disse grunner ikke endre deres økonomiske situasjon. Enslige husholdninger er overrepresentert i denne målgruppen. Gruppene leietakere med lave egne inntekter fra deltidsjobb, men med litt bedre økonomi og der kombinasjonen av statlig og kommunal bostøtte i dag ikke dekker hele boutgiftskostnaden vil

9 9 komme litt bedre ut. De vil ved innføring av SIFO sats få en økt bostøtte fra kr. 0 til kr ,- per mnd. som erstatter egne inntekter brukt til utgiftsdekning. En gjennomgang av de som er innvilget kommunal bostøtte i dag, viser at 100 mottakere vil få økt kommunal bostøtte. Bosatte i velferdsboliger er klart overrepresentert leietakere i omsorgsboliger. Kategori 2 - søkere med de midlere inntektene: De som har fått avslag grunnet inntekt mellom kr høyere enn summen av bo- og husholdningsutgifter. Denne gruppen leietakere har grunnet større inntekter langt lavere og til dels små utbetalinger av statlig bostøtte. De må derfor benytte en større del av egen inntekt til husleiedekning. SIFO satsen gir økt kommunal bostøtte som gir leietaker et lavere beløp fra egen inntekt som må avsettes til husleie. Tilsvarende som gruppen nevnt ovenfor. Bosatte i omsorgsboliger og de i velferdsbolig som er noe bedre økonomisk stillet vil dra nytte av omleggingen. En gjennomgang viser at med SIFOs sats lagt til grunn vil 63 av i alt 154 avslåtte søknader bli innvilget kommunal bostøtte. Kategori 3 - søkere med de høyeste inntektene: De som har fått avslag grunnet inntekt kr eller høyere. For denne gruppen vil innføring av SIFOs satser ikke få noen virkning på deres økonomi. Med forbehold om usikkerhet anslår rådmannen at innføring av SIFOs satser vil innebære at om lag 100 av dagens bostøttemottakere og om lag 60 av de som har fått avslag vil oppnå høyere bostøtte. For de resterende 445 som har fått innvilget stønad eller fått sin søknad avslått vil det ikke oppstå noen endring. Ut fra en grov beregning vil dette kunne øke kostnadene til kommunal bostøtte med mellom 3 og 5 mill kroner årlig, gitt dagens antall kommunale boliger. En innføring av SIFO`s satser for beregning av kommunal bostøtte bør eventuelt fremmes forslag knyttet til kommende handlingsprogram (årsbudsjett). 6. Faktorer som kan påvirke utbetalingsnivået for kommunal bostøtte. Tilnærmet alle boliger, velferds- og omsorgsboliger er nå omtaksert til gjengs leie. Nyanskaffede boliger og boforhold leies ut til gjengs leie fra dag en. Behovet for flere kommunale utleieboliger er økende og kommunen planlegger å øke boligantallet. Veksten i bokostnader har de siste årene økt mer enn lønnsveksten og økning i satser for stønader og ytelser. Av disse grunner må det forventes en økning i kommunal bostøtte i de kommende år. Tilsvarende vil skje dersom andelen leieforhold med en lavinntekt eller lav stønad går opp. Den statlige bostøtten økes fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skriver i en pressemelding at familier vil få økt bostøtte. Teknisk gjøres dette ved at boutgiftstaket øker med 900 kr pr år for alle mottakere. For flerpersonshusstander øker boutgiftstaket med ytterligere kroner for hvert husstandsmedlem fra og med det andre til og med det femte. Departementet foreslår videre å harmonisere dekningsgraden for beboere i kommunale utleieboliger og andre mottakere fullstendig ved at dekningsgraden settes til 73,7 pst. for alle boliger. (Fra 80% for kommunale utleieboliger og 70% for private boliger.) Økning i boutgiftstaket vil gi høyere statlig bostøtte, endring i dekningsgrad vil gi lavere statlig bostøtte, begge påvirker behovet for kommunal bostøtte, men hver sin vei.

10 10 Raskere informasjonsutveksling med NAV om oppdatering av inntekter, stønader og ytelser har gitt mulighet til rask oppdatering av kommunal bostøtte. Det gir mer korrekte utbetalinger både i form av økt stønadsbeløp og redusert stønadsbeløp. I samsvar med politiske signaler, gitt under behandlingen av saker fremlagt om bosetting av flyktninger og Handlingsprogram, søker rådmannen å øker kommunens andelen kommunale utleieboliger i Bærum øst. Dette vil medføre økt innkjøpskostnad, høyere husleie og økt behov for kommunal bostøtte. 7. Vedlikehold og tilstand kommunale utleieboliger. Rådmannen har utarbeidet «Eiendomsstrategi », strategien ble vedtatt av kommunestyret 25.mars I pkt «Ta vare på kommunens verdier i fast eiendom», beskrives behov og ambisjoner for drift og vedlikehold av kommunes bygningsmasse. I en skala over tilstandsgrader fra 0 3, (0 er god standard, 3 er omfattende skader, feil og mangler) vurderes bygningsmassen i Bærum samlet til tilstandsgrad 1,4. Dette er noe dårligere enn gjennomsnittet for norske kommuner (1,3). Boligene har gjennomgående en dårligere teknisk standard og vurderes til tilstandsgrad 1,7. Det er stor variasjon i boligporteføljen, og noen boliger trekker snittet ned med svært dårlig teknisk tilstand. I en egen sak om kommunens delstrategi for kommunale utleieboliger vil oppgradering og verdibevarende vedlikehold bli omtalt nærmere. 8. Boligvirksomhetens kostnader og inntekter. Inntekter og utgifter innenfor boligvirksomheten er vist i følgende tabell: Mill kr. Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Husleie inntekt -132,4-149,6-166,2 Lønn 20,6 22,8 23,4 Leie, lokaler/grunn* 23,3 29,3 31,9 Energi, forsikring, vakttj., div utg. 8,4 8,7 7,9 Vedlikehold og bygg-tjenester** 20,4 28,3 33,1 Serviceavtaler, renhold, vaskeri, vikarer, konsulent 3,7 5,9 7,4 Kommunal bostøtte 0,7 2,8 8,3 Renter og avdrag 50,3 53,8 57,5 Div. inntekt -2,4-6,4-1,3 Totale utgifter 125,1 145,2 168,2 Mindreforbruk/merforbruk -7,4-4,4 2.0 Fotnoter: Linjen «leie, lokaler og grunn»* gjelder fellesutgifter for boliger i sameier og borettslag. I tillegg gjelder det innleie av 53 boliger, herunder omsorgsboligene i Claud Monéts allé. Linjen «vedlikehold og bygg-tjenester»** viser det som er kjøpt inn av vedlikeholdstjenester. Midlene er benyttet til helt nødvendig drift og vedlikehold, for å unngå ulovlige tilstander og sikre liv og helse.

11 11 Tabellen viser videre at inntektene fra utleieboliger har vært større enn utgiftene i årene 2012 og Samtidig har det vært avsatt for lite til vedlikehold. Fra 2015 er det i vedtatt Eiendomsstrategi lagt økt vekt på vedlikehold. Innføringen av gjengs leie har gitt kommunen betydelige økte leieinntekter og bidratt til bedre utnyttelse av den statlige bostøtteordningen. Noe av inntektene finansierer kommunal bostøtte. Tabellen gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at boligområdet er selvfinansierende. Kommunale boliger slites mer og raskere enn andre boliger. Det har ikke vært avsatt tilstrekkelige midler til FDV, og vedlikeholdet av tidligere innkjøpte boliger har derfor vært mangelfullt. I snitt preges boligmassen av et vedlikeholdsetterslep, og innsatsen må økes for å løfte bygningenes tilstand, bedre boforhold og ta vare på eiendomsverdier. Utgiftsposten «vedlikehold og byggtjenester» i tabellen er ikke høy nok til å dekke nødvendige verdibevarende vedlikehold. Undersøkelser foretatt av SINTEF, 2011, basert på kommunene Trondheim, Molde og Steinkjer, bekreftet økt behov for vedlikehold og at dette ikke kunne dekkes fullt ut av inntektene basert på gjengs leie. Rapporten tar til orde for å supplere gjengs leie med en streng praksis for husleieinndrivelse, økonomisk buffer for hærverk og andre uforutsette hendelser og ikke minst en tettere og mer systematisk oppfølging av beboere med lav bruksforståelse og økt skaderisiko. Den kommunale boligmassen øker hvert år for å kompensere økt behov i befolkningen for boligbehov som ikke kan dekkes av det ordinære eie- og leiemarkedet og for å utnytte omfattende tjenesteyting best mulig. I perioden til har økningen i bolig porteføljen vært på 20,4% Rådmannen legger med dette fram en av i alt fem saker som omhandler eiendoms- boligområdet. Det vises til parallelt framlagt sak: «Orientering om kommunens boligvirksomhet» Behandlingen i møtet Formannskapet Sheida Sangtarash (SV) fremmet følgende forslag: Bærum kommune går bort fra prinsippet om gjengs leie. Når leietakere må søke om bostøtte tvinges de inn i fattigdom. Det er en kommunal oppgave å sette innbyggere i stand til å klare seg selv. Derfor må leieprisene i kommunale boliger settes på et nivå leietakere kan klare. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Sangtarash fikk 2 stemmer (SV, MDG). FSK-041/16: Vedtak: Saken tas til orientering.

12 12 Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Votering: Enstemmig tatt til orientering. BIOM-018/16: Innstilling: Saken tas til orientering.