Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK

Transkript

1 Byrådssak 52/15 Nye retningslinjer for kommunal bostøtte TRST ESARK Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i sak 13/95 innføring husleie- og bostøtteordning for kommunale boliger. Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper. I denne saken vil byrådet foreslå endringer i ordningen som legger til rette for at det kan investeres i flere kommunale utleieboliger, og at økningen i den kommunale bostøtten samtidig ikke blir for stor. Byrådet signaliserer i boligmeldingen at boligområdet er viktig, og at det er ønskelig å videreføre boligprogrammet med ytterligere 250 flere kommunale utleieboliger for vanskeligstilte husstander. Nivået på husleien fastsettes etter husleielovens regler om «gjengs leie», og sikrer et leienivå som gir tilstrekkelige inntekter for forsvarlig drift av kommunens utleieboliger. Samtidig ivaretar bostøtteordningen at beboerne som trenger bistand gis økonomisk hjelp til å kunne betale sine boutgifter. Det er et viktig prinsipp at husleiene i de kommunale utleieboligene er på nivå med utleieboliger i det private utleiemarkedet, slik at en unngår etterspørsel etter utleieboliger med økonomisk motiv. Leienivået og bostøtteordningen bidrar til sirkulasjon i boligene, og sikrer at det er de husstander som trenger mest bistand som er beboere i kommunens utleieboliger. Bostøtteordningen har gjennom hele perioden gitt økte utgifter som følge av flere søkergode husstander, flere boliger med bostøtterettigheter og økninger i gjengs leie. De siste årene har endringer i den statlige bostøtteordningen gitt lavere refusjon. Det foreslås i denne sak prinsipielle og viktige endringer i regelverket for å sikre at ordningen fortsatt kan være et viktig virkemiddel med et forsvarlig utgiftsnivå. Byrådet ønsker å unnta kommunale utleieboliger for psykisk utviklingshemmede fra de foreslåtte endringer. Her vil en la tidligere regelverk videreføres uendret. De foreslåtte endringer vil føre til en netto reduksjon i den kommunale bostøtten på 15 millioner pr hele år. Samtidig estimeres det at utgifter til økonomisk sosialhjelp vil kunne øke med 7 millioner. Netto vil dermed endringene føre til en redusert utgift for kommunen på 8 millioner. I budsjettet for 2015 er det forutsatt en økonomisk effekt av endringene på 17 mill i reduserte netto bostøtteutgifter, samt kr 7 mill i økte sosialhjelpsutgifter, netto 10 mill. De øvrige økonomiske konsekvensene av dette forslaget vil bli effektuert i tertialrapport Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver og enekompetanse for bystyret, 3-2, Vedtak i politiske enkeltsaker. Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Det foretas endring i bostøtteregelverket slik det fremgår av saksutredningen, med virkning fra Dato: 26. februar 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Liv Røssland fung. byrådsleder Eiler Macody Lund byråd for sosial, bolig og områdesatsing Vedlegg: Forslag til nye retningslinjer, ordinær bostøtte Retningslinjer, bostøtte psykisk utviklingshemmede Fagnotat fra boligetaten, datert 16. oktober

3 Saksutredning: Kostnadene ved den kommunale bostøtteordningen har hatt en betydelig vekst de siste årene. Dette følger av flere forhold; det er etablert flere nye boliger, både i kommunal regi og i samarbeid med andre, gjengs leie øker og den statlige bostøtten holder ikke tritt med det faktiske husleienivået i storbyene. Samtidig er det også en utvikling i leietaker-sammensetningen i retning av at husstandene som bosettes har dårligere økonomi. Dette siste elementet forseres også av at det arbeides aktivt for på et så tidlig tidspunkt som mulig, å assistere de økonomisk sett sterkeste husstandene over i egen eiet bolig ved hjelp av startlånsordningen. I boligpolitisk sammenheng er begge elementene ønskelige, de mest vanskeligstilte tilbys utleiebolig og de sterke husstander kanaliseres over i eiermarkedet med de fordelene dette innebærer for husstanden. For at den kommunale bostøtten skal være bærekraftig, og ikke gi en unødvendig stor belastning på kommunens driftsutgifter, bør det foretas kostnadsreduserende tiltak i ordningen. En slik omlegging må foretas på en måte som oppfattes rimelig, sikre forutberegnelighet og likebehandling, og hindre utslag som kan oppleves som urettferdige. Ordningen må sikre at de mest vanskeligstilte husstander gis bistand til å mestre boutgiftene, og samtidig kunne ha tilstrekkelig midler igjen til livsopphold. Historikk Politisk behandling Basert på bystyrets prinsippvedtak om nytt husleie- og bostøttesystem i sak 89/93 vedtok bystyret i sak 13/95 gjennomføring av ny ordning: «Gjennomføring av ny husleie- og bostøtteordning i kommunens ordinære utleieboliger». Utgangspunktet for saken var at husleiene i kommunale utleieboliger varierte svært mye. De var generelt lave, med unntak for de nyeste boligene, og leietakere som ikke hadde økonomi til å dekke leien fikk husleiestøtte fra sosialkontoret. Omleggingen innebar grovt sett en oppjustering av husleiene til et gjennomsnittlig markedsnivå og innføring av en kompensasjonsordning kommunal bostøtte for å relatere husstandens faktiske leieutgifter til egen betalingsevne. To hovedhensyn skulle ivaretas: Husleieinntektene til boligforvalter skal dekke nødvendig vedlikehold og bomiljøarbeid, og de prioriterte gruppene som boligene er beregnet for skal ha økonomisk mulighet til å bo der. Samtidig var det vesentlig å legge til rette for økt statlig overføring gjennom den statlige bostøtteordningen. Det var tydelig fra begynnelsen at ordningen ville omfatte flere enn de som tidligere mottok husleiestøtte fra sosialkontoret slik at totalkostnadene til kommunens støtte var forutsatt å øke. Regelverket ble senere justert i bystyret i sak 00/96, ordningen ble evaluert i egen sak i bystyret, sak 147/97 «Evaluering av den kommunale bostøtteordningen». Her ble formuesgrenser for bortfall av ytelsen foreslått, samt at trygde- og serviceboliger skulle innarbeides i ordningen. Formuesgrensene var oppe til ny behandling i bystyret i sak 99/98 og ble vedtatt opprettholdt. Etter bystyrets vedtak i sak 40/00 ble ordningen utvidet til å gjelde alle kommunens boliger. Retningslinjer for denne kompensasjonsordningen ble vedtatt i bystyret i sak 191/00 og justert etter bystyrevedtak i sak 52/01. I sak 419/01 ble ordningen igjen endret, bl.a. ved at formue for beboere i boliger for utviklingshemmede ikke skulle føre til avkortning av ytelsen. Siste justering av regelverket ble foretatt i byrådssak hvor det vedtas at ordningen videreføres med et bunnfradrag for formue, men med en progressiv avkortning ved stigende formue. Unntak fra avkortning er beboere i bofelleskap for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Kostnadsutvikling Som det fremgår var det forutsatt at kostnadene ved ordningen ville øke. Dels ved at flere innledningsvis ble del av ordningen og dels i sammenheng med økende antall boliger. Utvidelse av ordningen til å gjelde flere kommunale boliger og samordningen av husleieprinsipp for disse og egne retningslinjer for noen grupper økte kostnadene ytterligere. I de seinere årene er det økningen av det generelle leienivået, etablering av flere utleieboliger med bostøtterettigheter sammen med redusert statlig dekningsgrad som er 3

4 driverne til kostnadsøkningen, men sammensetningen av husstandene i kommunale utleieboliger viser også en forskyvning mot dårligere egenøkonomi. I tabellen under fremgår utviklingen av antall mottakere, bruttobeløp og kommunal og statlig andel av kostnadene: Tekst Kommunal bostøtte, antall Brutto kommunal bostøtte mill. kr. 97,8 99,7 98,1 95,6 96,4 100,7 107,6 117,0 134,9 Netto kommunal bostøtte mill. kr. 43,1 42,2 43,2 38,8 37,8 38,2 43,0 51,6 64,2 Statlig andel i % 55,9 57,8 56,0 59,4 60,4 60,9 60,0 55,9 52,4 Statlig andel mill. kr. 54,7 57,6 54,9 56,8 58,6 62,5 64,6 65,4 70,7 Som det fremgår har bruttokostnaden ved ordningen fra 2005 til 2010 fluktuert rundt 100 millioner kroner. I nær sagt hele denne perioden har den statlige bostøtten vært økende som resultat av små, men positive forbedringer i ordningen, og derved redusert nettokostnaden for kommunen. Fra 2011 skyter den kommunale kostnaden i været. Samtidig har den statlige ordningen ligget i ro, og til dels blitt forverret for noen grupper av husstander, og da de husstandene som utgjør hoveddelen av de kommunale leietakerne. Den kommunale utleieboligporteføljen øker, altså får flere husstander rett på kommunal bostøtte. Videre foretas løpende husleiejusteringer i tråd med Husleielovens bestemmelser slik at en stor del av husleiene havner over Husbankens «tak» for godkjent husleie. Dette betyr at hele økningen belastes den kommunale bostøtten. Nærmere om ordningen Den kommunale bostøtteordningen i Bergen kommune gjelder for alle som bor i en kommunal utleiebolig samt for noen boliger der det er inngått samarbeidsavtale med private eiere. Størrelsen på den kommunale bostøtte utgjør differansen mellom gjengs husleie og beregnet egenandel. Ved utmåling av kommunal bostøtte gjøres det to alternative regnestykker, kalt «bruttoberegning» og «nettoberegning». Det velges med dagens ordning alltid den mest gunstige ordningen for søker, det vil si den ordningen som gir mest bostøtte. Nettoberegning innebærer at det tas utgangspunkt i husstandens inntekt etter at skatt og evt. barnebidrag er trukket fra. Det beregnes da at beboer skal betale en egenandel husleie som tilsvarer differansen mellom kommunens sosialhjelpssatser og nettoinntekt. Dette er tilsvarende måte sosialtjenesten beregner sosialhjelp til boutgifter på. Det tas ved beregning av bostøtte hensyn til at pensjonister skal ha 80 % av minstepensjon igjen til livsopphold. Bruttoberegningen innebærer at beboer maksimalt skal betale 28 % av bruttoinntekten sin i egenandel. Det gis derfor bostøtte til personer med inntekter som tilsier at de burde klare seg uten hjelp fra kommunen. For eksempel vil en person som brutto tjener kr pr mnd. kunne få bostøtte dersom husleien er over kr Er skatten på kr vil han ha igjen kr til livsopphold etter at egenandel husleie er betalt. Sosialhjelpssatsen for en enslig person er pt. kr pr måned. 4

5 Denne beregningen viser bostøtte etter gjeldende regelverk: Leilighetstype Alle Pensjonister Ikke pensjonister (andre) Kommunalt eid Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Ordinær utleie Trygd Omsorg Rus/Botrening Psykiatri Sum EBF Bergensmodellen Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto BOB utleie Bolig for alle StorBergen utleie VESTBO utleie Nesheim Sum BM Totalt Forslag til endring Alle beboere i kommunale boliger vil fortsatt kunne søke om bostøtte, men utmåling av bostøtte gis kun i forhold til veiledende satser for økonomisk sosialhjelp i Bergen kommune. Det vil tas hensyn til at alderspensjonister skal ha en høyere beregning enn andre grupper. Det presiseres også i retningslinjene at søkere skal utnytte det inntektspotensialet de har, det gis f eks ikke automatisk bostøtte dersom søker tar ulønnet ferie eller når studenter ved høgskole/universitet velger ikke å søke fullt studielån og stipend. Bostøtte skal ikke erstatte annen inntekt. Fagetaten har i fagnotatet anbefalt at en også endrer dagens ordning for boliger for psykisk utviklingshemmede. Dette ønsker ikke byrådet å iverksette, her vil dagens regelverk videreføres. Disse husstandene vil da fortsatt kunne ha en bruttoberegning av bostøtte, og ha unntak for reglene om formuestillegg. Beregningen viser hvor mye bostøtte som ville vært gitt dersom bostøtte beregnes i henhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen kommune: Leilighetstype Alle Pensjonister Ikke pensjonister (andre) Kommunalt eid Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Ordinær utleie Trygd Omsorg Rus/Botrening Psykiatri Sum EBF Bergensmodellen Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto BOB utleie Bolig for alle StorBergen utleie VESTBO utleie Nesheim Sum BM Totalt Det tas utgangspunkt i de samme vedtakene som ved beregning iht dagens regelverk som i tabellen over, dvs de samme husstandene med lik inntektssituasjonen og like boutgifter. Det er husstandens nettoinntekt som danner utgangspunktet for beregningen, og husstandens størrelse og alder på barn avgjør hvilken sosialhjelpssats som legges til grunn. Effekter av foreslått endring Totalt vil 1017 husstander miste den kommunale bostøtten de har i dag. Bostøtteutgiftene vil bli redusert med ca. 39 mill., mens inntektene blir redusert med ca. 24 mill. Bergen kommune vil få en netto besparelse på ca. 15 mill. pr hele år. Inntektsreduksjonen er bostøtte fra Husbanken som kommunen har tatt refusjon i, og denne vil da bli utbetalt til den enkelte beboer direkte fra Husbanken. 5

6 Tabellen viser antall husstander som mister bostøtten, og hvilke beløp reduksjonen utgjør for de ulike grupper. Leilighetstype Alle Pensjonister Ikke pensjonister (andre) Kommunalt eid Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Ordinær utleie Trygd Omsorg Rus/Botrening Psykiatri Sum EBF Bergensmodellen Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto BOB utleie Bolig for alle StorBergen utleie VESTBO utleie Nesheim Sum BM Totalt Gjennomsnittlig bostøtte pr husstand er etter dagens beregning brutto kr pr år, (netto kr ), mens den vil være kr pr år (netto ) ved en endring av ordningen. Det tyder på at det vil være de som har hatt minst støtte som faller ut av ordningen, og følgelig de med høyest inntekt. Ingen beboere vil måtte søke hjelp til husleieutgifter på NAV- kontorene som følge av endringen, men en konsekvens vil kunne være at flere må søke om supplerende sosialhjelp til eksempelvis strøm, som de selv har klart å dekke med nåværende ordning. Det er ikke mulig å tallfeste denne effekten presist, da det vil avhenge av husstandenes utgiftsnivå, og sosialtjenestenes konkrete vurderinger ved søknad om supplerende sosialhjelp. Med utgangspunkt i den kunnskap en har om beboersammensetning, og den økonomiske situasjon i husstandene, vil et anslag basert på skjønn tilsi at en potensiell økning i økonomisk sosialhjelp kan ligge på om lag 7 millioner kroner pr år. Økningen forventes å gjelde først og fremst beboere i ordinære kommunale utleieboliger. I budsjettet for 2015 er det lagt inn en forventning om en netto besparelse på 17 millioner i kommunal bostøtte som følge av endringer i ordningen. Videre er det lagt inn en forventet økning i sosialhjelp på 7 millioner. De øvrige økonomiske konsekvensene av dette forslaget vil bli effektuert i tertialrapport Effekter for ulike målgrupper I det følgende beskrives effekter for de mest sentrale målgrupper. En detaljert tallmessig oversikt for alle grupper fremkommer av tabellen over. Ser vi på de ulike boligtypene vil det være 616 husstander i de ordinære utleieboligene som mister den kommunale bostøtten (27 %). Overføringene fra Bergen kommune til beboerne reduseres med 25,7 mill., refusjonen reduseres med 15,8, noe som innebærer en økt overføring fra Husbanken til beboerne med tilsvarende beløp. Netto vil altså besparelsen for kommunen være på kr. 9,9 mill. I snitt mottar beboerne i dag kr pr år i kommunal bostøtte, endres ordningen slik at de får hjelp iht sosialhjelpssatsene i Bergen kommune vil de i snitt motta , altså mer enn med dagens ordning. Det tyder på at det vil være de som har hatt minst støtte som faller ut av ordningen, og følgelig de med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt sikres at de ikke kommer lavere enn sosialhjelpsnivå. I omsorgsboliger for eldre vil 81 beboere gå ut av ordningen (26 %), bostøtten vil reduseres med 3,2 mill., inntekten med 1,2 mill. Netto vil besparelsen være 2 mill. I dag får beboerne som mottar bostøtte i snitt kr pr år i bostøtte, endres ordningen vil de motta i snitt kr pr år. 6