BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: /261 17/ Saksbehandler: Grete Syrdal Saksansvarlig: Einar Kindberg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /17 Formannskapet /17 Gjengs leie i kommunale utleieboliger - konsekvensen for leietakerne, tiltak og boligsosiale virkemidler. Formannskapet /17 Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse tas til orientering. 2. Kommunal erfaring og forskning viser en klar sammenheng mellom en hensiktsmessig organisering og gode resultater. Organisering av kommunens FDV-arbeid og samarbeidet mellom kommunale etater er avgjørende for en effektiv og målrettet bruk av boligene. Rådmannes bes komme med en oppfølging, hvor det redegjøres for kommunens boligforvaltning. I kommende sak om helhetlig eiendomsvirksomhet og organisering er det ønskelig at det særskilt også sees på kommunale boliger. Er for eksempel dagens praksis vedr. tildelinger og forvaltning av kommunale boliger er den mest effektive? Herunder: 1) legge frem kommunens måltall for årlige vedlikeholdskostnader ( kr pr kvm pr år) 2) legge frem en systematisk kartlegging av hele boligmassen mht. vurdering av tilstand og vedlikeholdsbehov. 3) strategi for opphenting av vedlikeholdsetterslepet 4) synliggjøring av kostnader vedr. beboerskifter, ant døgn uten leietaker 5) budsjett/regnskap for inntekter og utgifter 3. I den videre fremlegging av informasjon om økonomiske forhold ved gjengs leie i kommunale boliger, bør det skilles mellom rene leieinnntekter, kapitalkostnader, felleskostnader og normalt vedlikehold av boligene.

2 Hovedutvalg for bistand og omsorg /17 Innstilling: Rådmannen bes fremlegge en beregning av ekstra kostnader for kommunen dersom SIFOS retningslinjer for midler til livsopphold og husholdningsutgifter legges til grunn for innvilgelse av kommunal bostøtte. Kommentar. I dag legges sosialhjelpsordningens sats til grunn for livsopphold og husholdningsutgifter, noe som oppleves som for lavt. I saken om startlån behandlet i augustmøtet sto følgende: Av mangel på noe annet vurderes Sifo s referansebudsjett fortsatt som et godt utgangspunkt, men ikke mer enn en referanse. Satsen bør testes ut mot reelt forbruk og vurderes individuelt. " Dog anbefales dette som et grunnlag i vurderingen av støtteordninger og hjelp til startlån. For øvrig tas rådmannens redegjørelse til orientering. Hovedutvalg for bistand og omsorg /17 Innstilling: Rådmannen bes fremlegge en beregning av ekstra kostnader for kommunen dersom SIFOS retningslinjer for midler til livsopphold og husholdningsutgifter legges til grunn for innvilgelse av kommunal bostøtte. Kommentar. I dag legges sosialhjelpsordningens sats til grunn for livsopphold og husholdningsutgifter, noe som oppleves som for lavt. I saken om startlån behandlet i augustmøtet sto følgende: Av mangel på noe annet vurderes Sifo s referansebudsjett fortsatt som et godt utgangspunkt, men ikke mer enn en referanse. Satsen bør testes ut mot reelt forbruk og vurderes individuelt. " Dog anbefales dette som et grunnlag i vurderingen av støtteordninger og hjelp til startlån. For øvrig tas rådmannens redegjørelse til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK I denne saken vil rådmannen besvare HP-verbalvedtakene 5 og 12 om konsekvenser og virkinger av gjengs leie for leietakerne og hva husleien dekker av tiltak som kommer leietakerne til gode. Alle kommunale utleieboliger leies nå ut til gjengs leie. Nivået tar utgangspunkt i markedet, men ligger noe under dette. Prisnivået reguleres etter endringer i konsumprisindeksen. Den økte inntekten har i hovedsak gått til dekning av kommunal bostøtte, økt vedlikehold og administrering av bostøtteordningen. Den kommunale bostøtten har økt betydelig. Husleieloven inneholder bestemmelser som regulerer rettigheter og plikter både for kommunen som utleier og enkeltpersoner som leietakere. Leieavtalen som benyttes ivaretar lovens bestemmelser.

3 Husleieinntektene er lavere enn de samlede utgiftene for boligområdet. For å ivareta nødvendig verdibevaring må det tilføres supplerende midler. For å fastsette en mest mulig rettferdig leie, vektes flere kriterier eller kjennetegn ved den enkelte bolig. Nye boliger med dagens standard, god størrelse og beliggenhet får en høyere leie enn eldre, mindre og mer slitne enheter. Vanskeligstilte på boligmarkedet har ofte begrensede inntekter og kan mangle egne midler til husleie. Kommunen bistår disse ved å administrere ordninger for statlig og kommunal bostøtte og hjelpe til med søknader og annen bistand. I sum er disse ordningene et sikkerhetsnett slik at kommunale leietakere som minimum disponerer et beløp tilsvarende sosialhjelpsordningens sats til livsopphold og husholdningsutgifter. Før gjengs leie var innført, subsidierte kommunen alle leietakere ved generell lav husleie. De leietakere som selv hadde økonomi til å betale gjengs leie hentet gevinsten av denne ordningen. Etter innføring er det de med svakest økonomi som blir subsidiert. Kommunene bistår i overgang til selveiet bolig ved bruk av startlånsordningen. For de med langvarig begrenset betjeningsevne kan deler av lånet erstattes med et tilskudd. Vedlagt saken finnes en kort beskrivelse av startlånet og andre boligsosiale ordninger, økonomiske og tjenesterelaterte som benyttes i Bærum kommune. Sektorutvalg BIOM vedtok i møte 23. august 2017 å legge forskriftene for startlånsordningen til grunn for saksbehandlingen av lånesøknader. Tidligere behandling Gjengs leie og kommunal bostøtte ble behandlet i sak 018/16 i hovedutvalget og i sak 041/16 i Formannskapet. Formål og bakgrunn Formålet med denne saken er primært å besvare verbalvedtakene 5, BIOM og 12, KST, HP om konsekvenser og virkinger av gjengs leie for leietakerne og hva husleien dekker av tiltak som kommer leietakerne til gode. Prosess/medvirkning internt og eksternt Saken er utarbeidet mellom Eiendomsenheten, Helse og sosial og Budsjett og analyse. Vedlegg: vedlegg til sak om gjengs leie mm aug DEL 2 MER OM SAKEN: Formålet med saken er å følge opp verbalvedtakene: 1. HP : BIOM, HP-vedtak nr. 5: Det bes om en oversikt over husleieinntekter fra kommunale utleieboliger og hva de kan dekke av tiltak som kommer leietakerne til gode. 2. KST, HP-vedtak nr. 12: Rådmannen bes legge frem en sak om konsekvenser og virkninger av gjengs leie for leietakerne. 3. Redegjøre kort for øvrige boligsosiale virkemidler.

4 Innledning Rådmannen har oppfattet det slik at bakgrunnen for verbalvedtakene er et ønske om å få vurdert om husleieinntektene basert på gjengs leie samsvarer med det leietakerne får igjen. At dette er rimelig balansert i den forstand at det som leietaker betaler for, får han igjen i form av en bolig med tilfredsstillende tilstand, standard, utrustning, beliggenhet og oppfølging som leietaker. Utgangspunktet for en slik vurdering er selve leieavtalen om bruksrett til husrom mot vederlag. Saksområdet kommunale utleieboliger, gjengs leie og økonomiske boligsosiale virkemidler er belyst i flere saksfremlegg forelagt til politisk behandling. I løpet av våren 2016 er flere saker lagt frem for Formannskapet: Status for innføring av gjengs leie og ordningen med kommunal bostøtte, FSK 041/16 ( ) Orientering om ulike boligtema, status og planer for videre oppfølging, FSK 039/16 ( ) Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold, , FSK 081/16 ( ) I møte 23. august 2017 behandlet Sektorutvalg BIOM sak om kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig og startlånsordningen som boligsosialt virkemiddel, BIOM 070/17 Bakgrunnen for innføring av gjengs leie Husleien lå betydelig under normal markedsleie. Husleien ble dermed subsidiert i kommunale utleieboliger. Den statlige bostøtteordningen ble endret fra Endringen medførte at flere kan oppnå statlig bostøtte. Med innføring av nye regler og satser, reduseres behovet for å subsidiere husleien i kommunale boliger. En subsidiering kan medføre redusert statlig støtte. De som har mottatt statlig bostøtte vil få økt statlig støtte ved innføring av gjengs leie. Subsidiering av husleien stimulerer ikke leietagere til å skaffe seg egne boliger. Husleie inntekten dekker ikke de reelle vedlikeholdskostnader og kapitalutgifter. Kommunale utleieboliger, regulering av leieforholdet Bestemmelsen i Husleieloven skal legges til grunn for de leieavtaler kommunen tilbyr leietakere av kommunale utleieboliger. Loven beskriver partenes rettigheter og plikter. Lovens kapittel 4 inneholder bestemmelser om prisvern. Lovlig innregulert gjengs leie oppfyller lovens vilkår så lenge leienivået ikke er urimelig, det vi si at det ikke ligger høyere enn liknende husrom på liknende avtalevilkår. Gjengs leie Gjengs leie fastsettes på bakgrunn av et historisk og gjennomsnittlig nivå av hva som har vært husleie i sammenliknbare leiligheter i det aktuelle boområdet over tid. Gjengs leie er derfor å anse som markedsleie med tidsetterslep. Når gjengs leie skal fastsettes, blir en rekke forhold tatt med i vurderingen: Leilighetens standard inn- og utvendig, byggeår, beliggenhet, markedspris på tilsvarende leiligheter, utviklingen i boligmarkedet. Konsekvenser av gjengs leie Normalt vil gjengs leie ligge noe under markedspris i et boligmarked der markedsleiene er i sterk vekst. I et boligmarked hvor leieprisene er synkende, vil gjengs leie kunne ligge noe over markedspris. Disse forskjellene skyldes tidsetterslepet. Dersom gjengs leie er høyere enn markedsleie blir leien satt til markedspris.

5 Utleie av boliger snittpriser Hybler 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms Utleiemegleren 8 068* * Utleieboliger FINN.no Kontrakter inngått i Bærum kommune Snittpris tildelte kommunale utleieboliger *priser per august 2017, øvrige tall er fra november 2016 I tabellen fremkommer priser fra Utleiemegleren og Finn.no Markedspriser. Den blå linjen viser at vi ligger betydelig under markedspris, mellom 21,9 % til 25,87 % avhengig av hvilken boligtype vi sammenligner. Tabellen fremstiller gjennomsnitts priser for hele kommunen. Det er store ulikheter i leienivå basert på geografi og beliggenhet. Standard, bruk og vedlikehold Husleielovens kapittel 5 omhandler partenes plikter i leietiden. Etter 5-3 om vedlikehold plikter utleiere i leietiden å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leietakeren har krav på etter reglene i lovens kapittel generelle krav til standard, fastslår at husrommet skal ved overlevering være i samsvar de krav som følger av leieavtalen. Er ikke annet avtalt skal husrommet med tilbehør ved overlevering være ryddet, rengjort og i vanlig god stand. Lovgiver har ikke utdypet ytterligere hva som ligger i vanlig god stand. Alle boliger som oppføres må oppfylle fastsatt standard etter byggeteknisk forskrift (TEK 10, snart TEK 17): Hovedformålet med forskriften er å bidra til byggverk av god kvalitet og som er i samsvar med de krav som er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder forskrifter og arealplaner med bestemmelser. Forskriften setter krav til tiltak innenfor alle viktige områder som visuell kvalitet, universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenning, uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, miljø og helse og energi. Kravene gjelder i utgangspunktet for alle tiltak, uavhengig av om arbeidene krever saksbehandling i kommunen eller ikke. Kommunale utleieboliger blir gjennomgått før leiekontrakt inngås slik at feil og mangler er utbedret. Det benyttes en overtakelsesprotokoll som dokumenterer boligens tilstand ved overtakelsen. I standard leiekontrakt som benyttes ved inngåelse av leieforholdet, beskrives utleieres ansvar slik: Leietaker har også et ansvar. Husleielover beskriver dette i 5-3: Er ikke annet avtalt, plikter leieren å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. Leieren plikter også å foreta nødvendig funksjonskontroll, rengjøring, batteriskift, testing og lignende av røykvarslere og brannutstyr. I leiekontrakten er dette ivaretatt med følgende formulering:

6 En betydelig del av både velferds- og omsorgsboligene er leid ut til leietakere med begrensede forutsetninger eller interesse for å ivareta sine plikter som leietaker. Det kan ikke forventes at mange av disse kan gjøre så mye med dette. Tjenesteoppfølgingen knyttet til leietaker/tjenestemottaker vil derfor ha som formål å oppnå en mest mulig normal bosituasjon og rett bruk av boligen. Rådmannen har i sak FSK 041/16 vist til undersøkelser gjennomført av SINTEF i Undersøkelsen bekrefter behovet for økt avsetning til vedlikehold av kommunale utleieboliger sammenlignet med privat utleide boliger. Flere kommuner, herunder Bærum, har de siste årene tatt i bruk tilpassede boligløsninger spesielt egnet for hard bruk. Husleieinntekter, konsekvenser for leietakerne, tiltak som kommer dem til gode Innføring av gjengs leie førte til økt husleie. Siden leieprisen bestemmes av gitte kriterier boligen vurderes opp mot, oppnås det godt samsvar mellom boligens tilstand/attraktivitet og månedsleien. Leien reguleres i samsvar med endringer i konsumprisindeksen. Økningen i leieprisene medførte at husbankens bostøtteordning kunne nyttes fullt ut. Kommunen bærer alle utgifter til finansiering, drift og vedlikehold/verdibevaring av boligmassen. Forholdet mellom inntekter og utgifter: Tabellen under viser regnskap for og vedtatt budsjett for 2017.

7 Kostnader relatert til utleieboligene er fragmentert og oversikten er derfor ikke uttømmende. Utgiftspostene i tabellen omfatter blant annet følgende: 1. «Lønn» Beløpet er satt sammen av lønn Eiendom, inkl deler av vedlikehold/eiendom drift, Lønn helse og sosialområder vedr tildeling, annen søknadsbehandling og oppfølging i bolig. Pleie og omsorg, lønn tildeling. 2. «Leie, felleskostnader, avgifter» går blant annet til felleskostnader i boligsameier, kommunale avgifter, kabel tv, lisenser. 3. «Energi, forsikring, vakttjenester, div. utgifter» 4. «Vedlikehold og byggetjenester» Vedlikehold, byggetjenester og lønn. Det meste av vedlikeholdsmidlene går til indre vedlikehold. 5. «Serviceavtaler, renhold, vaskeri, vikarer og konsulent» Reparasjon og service, konsulenttjenester i form av taksering, megler og juridisk bistand. 6. «Kommunal bostøtte» har økt betraktelig utover i perioden. Dette skyldes en trinnvis tilpasning til gjengs leie over flere år. I tillegg har antall boliger økt med 12 prosent i perioden. 7. «Renter og avdrag» har økt betraktelig i perioden, selv med lav rente. De fire siste årene har antall boliger økt med 214. Prisen på kjøp av enkeltstående boliger har gått betraktelig opp, dette reflekteres i den økte kostnaden til renter og avdrag. Behovet for flere omsorgsboliger er betydelig, mens behovet for velferdsboliger forventes å flate ut. Det ble anskaffet mange boliger også på slutten 1990 tallet. Disse er nå nedbetalt og medvirker til at renter og avdrag øker lite fra 2016 til Oversikten viser merforbruk i tre år og mindre forbruk i to år. Budsjettet for 2017 viser et merforbruk. Posten vedlikehold er økt kraftig. Kommunal bostøtte øker fortsatt, men mindre enn i tidligere år. Bostøtten fungerer som en sikring slik at alle leietakere i kommunale utleieboliger skal ha økonomi til å dekke husleien. De som mottar bostøtte vil riktignok sitte igjen med et beskjedent beløp til dekning av kosthold og andre livsoppholdsutgifter, samsvarende med de statlige normerte beløp for sosialhjelp. Beregningsmåten for kommunal bostøtte hviler på politisk beslutning. Renten på lån er for tiden på et rekordlavt nivå. En renteøkning på en prosent vil medføre økte rentekostnader på 7,4 mill. Om vi får et rentehopp på fire prosent vil rentekostnaden øke med 29,6 mill., og merforbruket vil øke ytterligere. Det er stor usikkerhet rundt utviklingen av renten og når en eventuell renteøkning vil komme. Eiendom Bolig befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig forvaltning med sterke sosiale og boligpolitiske oppgaver og kravet til å fremstå som en profesjonell aktør. Disse rammebetingelsene medfører en del spesielle utfordringer for boligvirksomheten. Blant annet vil kostnadene

8 nødvendigvis ligge høyere enn hos andre boligforvaltere fordi man har en sammensatt og krevende kundegruppe, med høyere boligslitasje enn i et normalmarked. Vedlikeholdsetterslep/formues bevaring Boligmassen av kommunale boliger har en dårligere tilstandsgrad enn formålsbygg i Bærum. Gjennomsnittlig vektet tilstandsgrad for boligporteføljen er 1,8 mot 1,4 for formålsbygg (0 er best og 3 er dårligst). Kommunen har mange boliger som er anskaffet på ulike tidspunkter, og over mange år har det ikke vært avsatt tilstrekkelige ressurser til planlagt vedlikehold. Den eldre boligmassen har dermed gradvis fått en dårligere bygningsteknisk tilstand, og dermed lavere realverdi. Omtrent 10 % av boligmassen har en funksjonalitet og eller tilstandsgrad som gjør at boligen ikke lenger er formålstjenlig. I noen boliganlegg er det behov for helhetlig boligutvikling i stedet for verdibevarende vedlikehold. Påkostninger i disse anleggene holdes for tiden på et minimumsnivå inntil mer langsiktige utviklingsplaner legges og erstatningsboliger kan fremlegges. Formues bevarende tiltak er i henhold til føringer fra handlingsprogrammet og eiendomsstrategien et prioritert innsatsområde. I 2017 er det avsatt 20 mill. til formues bevarende tiltak, avsatt fra salg av presteboligene. Enheten er styrket med ett årsverk for å øke gjennomføringskraft til formues bevarende tiltak og ett til oppussing i forbindelse med leietagerskifter. Kort om andre boligsosiale virkemidler Det er et mål å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg og god bolig tilpasset deres behov. Mange vil ha behov for varig å bo i en kommunalt administrert bolig. De som kan tre ut av et leieforhold og kjøpe egen bolig skal få hjelp til dette. Noen kan med tilpasninger av eksisterende bolig forbli i denne selv om det er oppstått endringer i funksjonsnivå m.m. Med tanke på dette er de boligsosiale virkemidlene varierte slik at den situasjon søker er i eller ønsker seg til, best mulig kan ivaretas. Oppsummering Inntektene fra boligområdet dekker ikke utgiftene. Midler til verdibevarende tiltak må tilføres budsjettet enten ved salg eller ved andre overføringer. Leien for hver bolig fastsettes etter gitt kriterier. Utleie baseres på kontrakter som ivaretar bestemmelsene i husleieloven. Det kan ikke forventes at alle leietakere kan eller har forutsetninger for fullt ut å kunne ivareta sitt ansvar som leietaker. Dette må kommunen kompensere ved tjenesteoppfølging og avsetning av midler til vedlikehold m.m. Det er et mål å utnytte de ulike boligsosiale virkemidlene til beste for innbyggere som ikke har tilgang til en ordinær bolig i markedet. Kommunale utleieboliger skal være trygge og egnet for å ivareta leietakers boligbehov. De som ikke har tilstrekkelige egne midler til husleiedekning kan søke statlig og kommunal bostøtte. Bærum kommune ved avdeling Boligbistand bistår med råd og veiledning om både bostøtte og mulighet for startlån til kjøp av egen bolig. Behandlingen i møtet Formannskapet

9 Forslag fremmet av Harald Sævareid, SV Rådmannen legger fram en sak med beregning av hva det vil koste å reversere "gjengs leie", samt alternative løsninger for utleieboliger og klausulerte boliger Forslag fremmet av Kari Brodin Seljelid, Ap 1) Rådmannen bes fremlegge et notat som beskriver konsekvenser av husleiereduksjon på 20 % for leietakere i omsorgsboliger med bemanning/ personaloppfølging. 2) I den videre fremlegging av informasjon om økonomiske forhold ved gjengs leie i kommunale boliger, bør det skilles mellom rene leieinntekter, kapitalkostnader, felleskostnader og normalt vedlikehold av boligene. Forslag fremmet av Siw Wikan, H Kommunal erfaring og forskning viser en klar sammenheng mellom en hensiktsmessig organisering og gode resultater. Organisering av kommunens FDV-arbeid og samarbeidet mellom kommunale etater er avgjørende for en effektiv og målrettet bruk av boligene. Rådmannen bes komme med en oppfølging, hvor det redegjøres for kommunens boligforvaltning. I kommende sak om helhetlig eiendomsvirksomhet og organisering er det ønskelig at det særskilt også sees på kommunale boliger. Er for eksempel dagens praksis vedr. tildelinger og forvaltning av kommunale boliger er den mest effektive? Herunder: 1) legge frem kommunens måltall for årlige vedlikeholdskostnader ( kr pr kvm pr år) 2) legge frem en systematisk kartlegging av hele boligmassen mht. vurdering av tilstand og vedlikeholdsbehov. 3) strategi for opphenting av vedlikeholdsetterslepet 4) synliggjøring av kostnader vedr. beboerskifter, ant døgn uten leietaker 5) budsjett/regnskap for inntekter og utgifter Votering: Det ble besluttet å omgjøre innstillingen fra hovedutvalg bistand og omsorg til endelig vedtak i utvalget. Harald Sævareids forslag fikk 5 stemmer (SV, 3Ap, MDG) og falt. Kari Seljelids forslag punkt 1 fikk 6 stemmer (3Ap, V, MDG, SV) og falt. Seljelids forslag punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Siw Wikans forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /17: Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse tas til orientering. 2. Kommunal erfaring og forskning viser en klar sammenheng mellom en hensiktsmessig organisering og gode resultater. Organisering av kommunens FDV-arbeid og samarbeidet mellom kommunale etater er avgjørende for en effektiv og målrettet bruk av boligene.

10 Rådmannes bes komme med en oppfølging, hvor det redegjøres for kommunens boligforvaltning. I kommende sak om helhetlig eiendomsvirksomhet og organisering er det ønskelig at det særskilt også sees på kommunale boliger. Er for eksempel dagens praksis vedr. tildelinger og forvaltning av kommunale boliger er den mest effektive? Herunder: 1) legge frem kommunens måltall for årlige vedlikeholdskostnader ( kr pr kvm pr år) 2) legge frem en systematisk kartlegging av hele boligmassen mht. vurdering av tilstand og vedlikeholdsbehov. 3) strategi for opphenting av vedlikeholdsetterslepet 4) synliggjøring av kostnader vedr. beboerskifter, ant døgn uten leietaker 5) budsjett/regnskap for inntekter og utgifter 3. I den videre fremlegging av informasjon om økonomiske forhold ved gjengs leie i kommunale boliger, bør det skilles mellom rene leieinnntekter, kapitalkostnader, felleskostnader og normalt vedlikehold av boligene. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Kari Brodin Seljelid, Ap Rådmannen bes fremlegge en beregning av ekstra kostnader for kommunen dersom SIFOS retningslinjer for midler til livsopphold og husholdningsutgifter legges til grunn for innvilgelse av kommunal bostøtte. Kommentar. I dag legges sosialhjelpsordningens sats til grunn for livsopphold og husholdningsutgifter. noe som oppleves som for lavt. I saken om startlån behandlet i augustmøtet sto følgende: Av mangel på noe annet vurderes Sifo s referansebudsjett fortsatt som et godt utgangspunkt, men ikke mer enn en referanse. Satsen bør testes ut mot reelt forbruk og vurderes individuelt. " Dog anbefales dette som et grunnlag i vurderingen av støtteordninger og hjelp til startlån. Kari Seljelid AP Kommunaldirektør Nilsen redegjorde for saken, om veiledende satser og økonomisk støtte, samt betydningen av gjengs leie og bostøtte. Kommer tilbake med en ny sak hvor det redegjøres bredere, spesielt hva gjelder gjengs leie. Votering: Seljelids forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens redegjørelse ble enstemmig tatt til orientering. Hovedutvalg for bistand og omsorg /17: Innstilling: Rådmannen bes fremlegge en beregning av ekstra kostnader for kommunen dersom SIFOS retningslinjer for midler til livsopphold og husholdningsutgifter legges til grunn for innvilgelse av kommunal bostøtte. Kommentar. I dag legges sosialhjelpsordningens sats til grunn for livsopphold og

11 husholdningsutgifter, noe som oppleves som for lavt. I saken om startlån behandlet i augustmøtet sto følgende: Av mangel på noe annet vurderes Sifo s referansebudsjett fortsatt som et godt utgangspunkt, men ikke mer enn en referanse. Satsen bør testes ut mot reelt forbruk og vurderes individuelt. " Dog anbefales dette som et grunnlag i vurderingen av støtteordninger og hjelp til startlån. For øvrig tas rådmannens redegjørelse til orientering.