Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid

Transkript

1 Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid Utdanningskurs i samfunnsmedisin, Strand hotell Fevik 13. september 2010 Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet

2 Durch Schaden wird man klug Fevik

3 Læring ved prøving og feiling Fevik

4 Frykten for å dumme seg ut Fevik

5 Fevik

6 Fevik

7 Den som intet vover, intet vinner Fevik

8 Arbeidets natur Å ha oversikt (kommunehelsetjenestelovens 1-4, 1. ledd) Det reaktive: å rydde opp i ting (kommunehelsetjenestelovens kap. 4a) Det pro-aktive: å være med på utvikling (kommunehelsetjenestelovens 1-4, 2. ledd) Fevik

9 Om det ikke å ha oversikt Du blir ikke regnet med Du blir ikke brukt Du blir ikke hørt Du risikerer å bli tatt på senga! Det er uinteressant for andre at du hadde kontoret fullt med pasienter den dagen! Synsing er livsfarlig: du må vite! Fevik

10 Å rydde opp i ting innebærer ofte at man står mellom parter med motstridende interesser eller som er i konflikt med hverandre Fevik

11 Det er en fallgrube hvis man starter konfliktløsningen i Høyesterett Begynn enkelt! (LELN = laveste effektive løsningsnivå) Helsediplomati Kanskje skjuler saken bakenforliggende problematikk Forsøk, event. bidra til at partene finner en løsning selv Orientér om gjeldende lovverk ( slamre med lovverket ) Helsevesenet er ikke eneste vesen som har lovverk! Det er mye god helse i andre samfunnssektorers lovverk, også. Fevik

12 Fevik

13 Fevik

14 Problemet dysmetri (at man ikke klarer å stoppe i tide Byråkrati/saksbehandling Politikk Fevik

15 . Men ikke hos én og samme person.. Kommunelegen er ikke omnipotent! Fevik

16 Treffende karakteristikker treffer en selv! (selv om man først er blitt karakterisert av andre) Fevik

17 Fevik

18 Fevik

19 Å ikke kjenne forvaltningsloven Glemme at taushetspliktbestemmelsene også gjelder for den kommunale forvaltningen Glemme offentlighetsloven og unntakene fra den Glemme at det er noe som heter meroffentlighet Unnlate å gi foreløpig svar Glemme å opplyse om klageadgang Fevik

20 Andre saksbehandlingsfeil Glemme å veie for og imot (forholdsmessighet) Glemme at det å avstå fra vedtaksmyndighet også er et vedtak som kan påklages Fevik

21 Fevik

22 Fevik

23 Charterdommen i Oslo byrett 1989 Enhver offentlig myndighet forutsetter at det skal foretas en avveining av motstridende hensyn. I alminnelighet ligger disse hensyn innenfor det felt som organet er satt til å ha spesiell myndighet over, og derved vanligvis innenfor formålet med de hjemmelsbestemmelser som vedtaket bygger på. I mange tilfeller vil vedtaket ha virkninger på andre samfunnsområder, der det rettslig kompetente myndighetsorgan ikke alltid har den nødvendig faglige kompetanse. Dette vil gjelde når helseutvalgene påbyr retting eller stansing av produksjonsvirksomhet, eller som her flytrafikk (...) Helsemyndighetene må så langt det er mulig innhente opplysninger om de øvrige konsekvenser av et vedtak. Disse konsekvensene må så veies mot de helsefaglige hensyn. Jo større og mer omfattende virkninger et vedtak kan få, jo større krav må det stilles til denne totalvurderingen. Fevik

24 Å gjemme seg bort eller være usynlig når det gjelder (smeller) Fevik

25 Derfor heller skride ut på arenaen med all sin tyngde og si at sånn gjør vi det (og beholde den smule tvil som måtte råde, for seg selv en stund) Innkalle til pressekonferanse Oppsøke massemediene før massemediene oppsøker deg, f. eks. lage intervju med seg selv som man sender over til lokalavisen! Informér dine kolleger, inkl. legevakten og dine foresatte Sende med info i skolebarns ryggsekk (f. eks. ved utbrudd av alvorlig meningokokk-infeksjon) Fevik

26 Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (1) Legen har kommet med opplysninger om en person som er anonymisert. Det kan dreie seg om sensitive forhold (f. eks. at vedk. er HIV positiv), men opplysningene er gitt slik at det er umulig å spore tilbake til den det gjelder. Så fremkommer det opplysninger fra personen selv eller fra annet hold som kanskje ikke inneholder de samme sensitive opplysningene, men som identifiserer personen. Er det legen eller pressen (eller begge) som skal være varsomme her? Fevik

27 Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (2) Andre ganger kan det være slik at både legen og pasienten blir intervjuet om en sak og at det er pasienten selv som fremkommer med personlige (sensitive) ting. I slike intervjusituasjoner kan det fort se ut som om det er legen som har gitt informasjonen. Fevik

28 Andre forhold i forbindelse med media (Kr. Hagestad) Når journalisten ringer, be om oppl. om hva saken gjelder og be om nødvendig tid Svar korrekt og sant! Korrigér om nødvendig tidligere gitte opplysninger. Få frem ting av betydning selv om journalisten ikke spør om det Gi nødvendig bakgrunnsinfo (journalisten er ikke lege!) Retten til å se det som er skrevet Tipse journalisten om innsyn i sentrale dokumenter Vi kan også beskytte våre kilder Fevik