Samfunnsmedisineren som formidler før og nå

Transkript

1 Samfunnsmedisineren som formidler før og nå Kurs i kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling - Halden Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet

2 A Samfunnsmedisineren B Budskap/ innhold Mottaker(e) Halden

3 Budskapet opp igjennom tidene Beskrivelse av helseforholdene Tallfesting av helseforholdene Vurdering av helseforholdene Vurdering av tiltak Vurdering av konsekvenser av tiltak Varsling om mulige farer Halden

4 Formidlingsmåter Medisinalberetninger Publikasjoner/tidsskrifter Møter i forvaltningen (kfr. Sundhedscommissionene og helserådene) Møter med andre helsearbeidere Andre møter (f. eks. med frivillige org.) Aviser/radio/fjernsyn Rundskriv Elektronisk formidling Halden

5 1672: Medisinalforordning Det kom krav om rapportplikt til det medisinske fakultet. Hver eneste lege i begge riker ble pålagt å innberette hva «rart og besynderlig in re medica eller naturali forefalder» Halden

6 Opplysningstiden (utover på 1700-tallet): interesse for å beskrive samfunnet og dets helse Det begynte å komme en god del topografiske skrifter : Ludvig Holberg: «Bergens beskrivelse» (1737) Erik Pontoppidan: «Norges naturlige Historie» ( ) Hans Strøm: «Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør» ( ) Det å planlegge og styre på grunnlag av tall, ble kalt politisk aritmetikk Forordning av : alle landet leger (<100) fikk i oppgave å sende inn årlige beretninger om sunnhetstilstanden i sine distrikter til de sentrale myndighetene. Fra 1830: nye krav til innholdet i medisinalberetningene: smittsomme sykdommer, farttigsykepleie, sykehusdrift, badeinnretninger, antall obduksjoner, klima, vitenskapelig virksomhet. Halden

7 : Koleraepidemiene: tallmessig godt kartlagt Kolera hadde noe med sosiale forhold å gjøre. Det økte behovet for å kartlegge og beskrive de sosiale forholdene. Fra 1853: Utgivelse av årlige og landsomfattende Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge 1856: etablering av lepraregisteret (det første i verden!) Halden

8 Tiden frem mot Sundhedsloven av 16. mai 1860 Halden

9 Kolera: miasme eller berøringssmitte? Halden

10 Halden

11 Halden

12 Engelsk sanitarisme ca koleraen skyldes skitt, søppel, stank, urenslighet, fattigdom fattigdom skaper sult sult skaper sykdom sykdom skaper fattigdom Halden

13 Det ble utviklet et politisk program for sanitarisme Kombinerte sosiale reformer med offentlig hygiene Skjedde i regi av General Board of Health (Edwin Chadwick) Halden

14 1853: John Snow og vannpumpen i Broad Street Halden

15 Disse tankene preget også leger i Norge: bl. a. Frederik Holst og Thorvald Kierulf. Kierulf ble i 1858 ansatt som ekspedisjonssjef for Medicinalvæsenet i Departementet for Indre Halden

16 Flere ganger siden 1832 var det etablert midlertidig choleracentralcommissioner Nå var det behov for permanente commissioner (inspirert av England), og lovarbeidet i forbindelse med Sundhedsloven startet i Halden

17 Halden

18 Halden

19 Halden

20 Halden

21 Sundhedscommissionene hadde forskjellige oppgaver på landet og i byene: I landkommunene: å spre kunnskaper om den alminnelige sunnhetspleien I byene: å sanere risikofaktorer Halden

22 Hva var Sundhedscommissionene mest opptatt av? Boliger og bolighygiene Personlig hygiene Ernæring Etterhvert: vasking, sterilisering, isolering av smitte Halden

23 1912 En ny lov (om de offentlige legeforretninger) skulle bedre den offentlige legeadministrasjonen og dermed styrke det forebyggende arbeidet og den offentlige hygienen Den nye loven skulle avbøte legemangelen og styrke tilbudet på kurative tjenester Vi fikk amtsleger (fra 1918 kalt fylkesleger), stadsfysici og stadsleger i tillegg til distriktslegene Halden

24 Amtslegene (fylkeslegene) Skulle være embetsmenn (embetsleger) Skulle være det hierarkiske bindeleddet mellom medisinalstyrelsen og distrikts-/ stadslegene Skulle være rådgivere og kontrollører Skulle være konsulenter for amtsmennene Halden

25 1912 og utover Antallet legedistrikter økte fra 161 til 372 Distriktslegene, stadsfysikusene og stadslegene skulle ansettes som bestillingsmenn I 1930: lovendring som sikret at minst én kvinne skulle sitte i helserådet og 30 årene: distriktslegene under press: redusert antall stillinger og lav lønn Forslag om overføring av offentlige legeforretninger til private leger Forslag om å erstatte distriktslegestillinger med kommunelegestillinger (!) (sistnevnte med et lite tilskudd fra Staten) Halden

26 Helserådet under 2. verdenskrig 8. mars 1941: omorganisert etter førerprinsippet Oppnevnelsen av helserådet skulle foretas av kommunens ordfører Den offentlige legen ble formann (og ikke lenger helserådsordfører) Formannen skulle treffe avgjørelser alene Formannen kunne også avgjøre saker uten å sammenkalle rådet Halden

27 SYSTEMET EVANG Helsevesenet under velferdsstaten Halden

28 Systemet Evang September 1945: Lægeforeningens landsmøte: Femårsplan for gjenreisning av folkehelsen : Reorganisering av den sentrale medisinaladministrasjonen Reorganisering av sykehusvesenet Styrking av det offentlige legevesen Gjennomgang av helselovgivningen, bl.a. Sundhedsloven Halden

29 Kommunehelsetjenesteloven Statistikk/oversikt 1 4, (Planlegging, informasjon og samordning) 1. ledd: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forbyggende tiltak i kommunen. Halden

30 . Halden

31 Folkehelseloven Verktøy: Statistikk/oversikt 5 Oversikt overhelsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:.. Halden

32 Om å gjøre det usynlige synlig Halden

33 Halden

34 Drepte i trafikken, Figur 1: Drepte i vegtrafikken i perioden (Kilde: SSB) Halden

35 2012: 154 trafikkdrepte Halden

36 300 % 275 % 250 % 225 % Utvikling i trafikk og skader Drepte eller hardt skadd Skadd Trafikkarbeid 200 % 175 % 150 % 125 % 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % Figur 1.1: Utvikling av trafikkarbeidet og antallet skadde og drepte, (Kilde: Vegdirektoratet) Halden

37 Folkehelsearbeidet må i stor grad iverksettes utenfor helsevesenet Her kommer regelen til Wildawskys inn: Halden

38 10-90-REGELEN (Wildavsky 1977): Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene. D.v.s. at virksomheter og tiltak under Helse- og omsorgsdepartementets eget ansvarsområde bare bidrar med 10% til opprettholdelse av befolkningens helsetilstand. De øvrige premissene for helsetilstanden i landet ligger i andre samfunnssektorer. Halden

39 Derfor blir medvirkning fra helsetjenestens side overfor andre samfunnssektorer viktig, kfr. folkehelselovens 4, 3. ledd (se også lysark 41) Halden

40 Det lille og det store folkehelsearbeidet (kfr regelen) Park og idrett Planmyndighet Halden

41 Folkehelseloven, 4, 3. ledd: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. Halden

42 Bidrag fra kommunens helsetjeneste i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen (på kommunens vegne:) «ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse....» Halden

43 Bidrag fra kommunens helsetjeneste i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 6 Mål og planlegging (Delta sammen med andre i kommunen:) «Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1.» Halden

44 Bidrag fra kommunens helsetjeneste i f. eks. stedsutvikling: Folkehelseloven 7 Folkehelsetiltak (Delta sammen med andre i kommunen:) «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk...» Halden

45 Folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern Kfr. 8 Virkeområde og forskrifter «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer...» 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet 10 Meldeplikt og godkjenning 11 Helsekonsekvensutredning 12 Opplysningsplikt 13 Granskning 14 Retting 15 Tvangsmulkt 16 Stansing 17 Overtredelsesgebyr 18 Straff 19 Klage Halden

46 Konsekvenser av andre (andres) tiltak eller virksomhet Miljøvirkninger Tiltak/ virksomhet ute i samfunnet? Helsevirkninger Halden

47 Konsekvensutredninger må sees på som en del av planprosessen, kfr. Demings sirkel: Halden

48 Nærmere om konsekvensutredninger i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser Halden

49 Helse i plan sikrer oss at det vi ønsker å oppnå, forankres i ordinære kommunale og fylkeskommunale plan- og styringsdokumenter Halden

50 Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til Plan- og bygningsloven Halden

51 Plan- og bygningsloven krever god vurderings- og formidlingsevne hos samfunnsmedisineren Halden

52 1 Innhold og generelle bestemmelser. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres... Halden

53 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 (her nevnes flere typer planer: reguleringsplaner, områdereguleringer, detaljreguleringer, søknader) Halden

54 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie natur-områder. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder. d) Kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske retningslinjer.. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til en vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling Halden

55 h) Medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Halden

56 Andre konsekvensutredningsinstitutter Regjeringens utredningsinstruks Folkehelselovens 11 Halden

57 Folkehelseloven Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. Halden

58 Konsekvenstenkningen innebærer ikke bare å redusere helsetruende faktorer, men også å tenke styrking av de helsefremmende faktorer Halden

59 Snubletråder for samfunnsmedisineren som formidler: Halden

60 Arbeidets natur Å ha oversikt (folkehelseloven 5) Det reaktive: å rydde opp i ting (folkehelseloven kapittel 3 Miljørettet helsevern)(f-eks. granskning, retting, stansing) Det pro-aktive: å være med på utvikling (folkehelseloven 4, 6, 7) Halden

61 Om det ikke å ha oversikt Du blir ikke regnet med Du blir ikke brukt Du blir ikke hørt Du risikerer å bli tatt på senga! Det er uinteressant for andre at du hadde kontoret fullt med pasienter den dagen! Synsing er livsfarlig: du må vite! (kfr. Halden

62 Men selv om rådmannen nå er høvdingen, betyr ikke det at du blir arbeidsledig! Du må vite hva som er delegert til deg av rådmannens/kommunestyrets oppgaver Du må vite hva som i alle tilfeller er delegert til deg (d.v.s. fra Stortinget) gjennom lovverket Halden

63 Fallgrube: Det at du ikke visste dette! Halden

64 Du har selvstendig kompetanse i visse hastesaker Innen miljørettet helsevern (gjelder særlig stansing) Innen helsemessig beredskap Innen smittevern Kfr. smittevernloven Innen psykisk helsevern Halden

65 Selvstendige oppgaver i smittevernet (hastesaker og ellers) Være den som mottar henvendelser og meldinger Være den som overtar oppgave i forbindelse med oppklaring/oppfølging/oppsporing Være den som ved fare for allmennfarlig smittsom sykdom utøver kommunestyrets myndighet i hastesaker - Erklærer møteforbud - Stenger virksomheter som samler flere mennesker - Stanser eller begrenser kommunikasjoner - Vedtar isolasjon av personer i geografisk avgrensede områder eller vedtar andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil syv dager om gangen - Gir pålegg til private eller offentliglige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler Halden

66 Selvstendige smittevernoppgaver forts. Være den som ved allmennfarlig smittsom sykdom erklærer yrkesforbud (sammen med spesialist utpekt av det regionale helseforetaket) Være den som i hastesaker vedtar tvungen legeundersøkelse og eventuell kortvarig isolering (sammen med spesialist utpekt av det regionale helseforetaket) Være den som begjærer obduksjon Være den som forbereder forslag til tvangssak Halden

67 Å rydde opp i ting innebærer ofte at man står mellom parter med motstridende interesser eller som er i konflikt med hverandre Halden

68 Det er en fallgrube hvis man starter konfliktløsningen i Høyesterett Begynn enkelt! (LELN = laveste effektive løsningsnivå) Helsediplomati Kanskje skjuler saken bakenforliggende problematikk Forsøk, event. bidra til at partene finner en løsning selv Orientér om gjeldende lovverk ( slamre med lovverket ) Helsevesenet er ikke eneste vesen som har lovverk! Det er mye god helse i andre samfunnssektorers lovverk, også. Halden

69 Halden

70 Halden

71 Problemet dysmetri (at man ikke klarer å stoppe i tide Byråkrati/ saksbehandling Politikk Halden

72 Helse i alt vi gjør! Halden

73 Helse i absolutt alt vi gjør? Aftenposten 21. juli 2011: FULL PANIKK: - Tidligere bydelsoverlege: Helsefare ved å ha skulpturer av nakne kvinner i Ekebergskogen Noen av de utvalgte skulpturene er ikke bare støtende, men også krenkende og kan derved påvirke den psykiske helsen og minske bruken av området for folk som i dag har Ekebergskogen som sitt rekreasjonsområde. Halden

74 . Men ikke hos én og samme person.. Kommunelegen er ikke omnipotent! Halden

75 Treffende karakteristikker treffer en selv! (selv om man først er blitt karakterisert av andre) Halden

76 Halden

77 Halden

78 Å ikke kjenne forvaltningsloven Glemme at taushetspliktbestemmelsene også gjelder for den kommunale forvaltningen Glemme offentlighetsloven og unntakene fra den Glemme at det er noe som heter meroffentlighet Unnlate å gi foreløpig svar Glemme å opplyse om klageadgang Halden

79 Andre saksbehandlingsfeil Glemme å veie for og imot (forholdsmessighet) Glemme at det å avstå fra vedtaksmyndighet også er et vedtak som kan påklages Halden

80 Å gjemme seg bort eller være usynlig når det gjelder (smeller) Halden

81 Derfor heller skride ut på arenaen med all sin tyngde og si at sånn gjør vi det (og beholde den smule tvil som måtte råde, for seg selv en stund) Innkalle til pressekonferanse Oppsøke massemediene før massemediene oppsøker deg, f. eks. lage intervju med seg selv som man sender over til lokalavisen! Informér dine kolleger, inkl. legevakten og dine foresatte Sende med info i skolebarns ryggsekk (f. eks. ved utbrudd av alvorlig meningokokk-infeksjon) Halden

82 Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (1) Legen har kommet med opplysninger om en person som er anonymisert. Det kan dreie seg om sensitive forhold (f. eks. at vedk. er HIV positiv), men opplysningene er gitt slik at det er umulig å spore tilbake til den det gjelder. Så fremkommer det opplysninger fra personen selv eller fra annet hold som kanskje ikke inneholder de samme sensitive opplysningene, men som identifiserer personen. Er det legen eller pressen (eller begge) som skal være varsomme her? Halden

83 Når man selv er én av flere kilder i en mediesak (2) Andre ganger kan det være slik at både legen og pasienten blir intervjuet om en sak og at det er pasienten selv som fremkommer med personlige (sensitive) ting. I slike intervjusituasjoner kan det fort se ut som om det er legen som har gitt informasjonen. Halden

84 Det er farlig å synse du må vite! Halden

85 Helsebiblioteket.no: Hvem, hva, hvor? Et offentlig nettsted med informasjon beregnet på helsepersonell Redaksjonelt uavhengig Driftes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Finansiert av de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet samt midler direkte over statsbudsjettet

86 Tre grunner for Helsebibliotekets eksistens Likhet: Lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell Kvalitet: Kvalitetssikring av kunnskap er kvalitetssikring av helsetjenester Økonomi: Nasjonale abonnementsog lisensavtaler sparer både tid og penger Halden

87 Som man ser: kommunen (eller helsetjenesten på rådmannens («folkehelsehøvdingen»s) vegne), har en rett og en plikt til å «bry seg». (Alle er ikke like glade for det!) Gjør «folkehelsehøvdingen» det, eller skal han/hun få hjelp av noen i kommunen til det? Halden

88 Kommunelegen som rådmannens rådgiver : Rådmann «Helse i alt vi gjør!» Kommunelegen Andre avdelinger Planetat. Helseavd Nav Frivillighet Grunnskole Folkehelsearbei Fiskeri Vei d Folkehelsearbei arbeid Kommunalt/ d Folkehelse Politi Landbruk Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Miljø Kultur Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Andre planmyndi g-heter Spesialisthelsetjenesten Helselovene del II 14. mars

89 Folkehelseloven 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Halden

90 Men det er ikke du som er sjefen! Nå er det rådmannen som er høvdingen! Halden

91 Fallgrube: Det at du ikke husket dette! Halden

92 Halden