Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer

Transkript

1 Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Statens stråleverns radonkonferanse 27. november 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

2 Sett fra helsemyndighetenes side: Folkehelseloven Miljørettet helsevern Radon 2

3 Folkehelsearbeid (1) Ny folkehelselov 3 Definisjoner: I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 3

4 Folkehelsearbeid (2) Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter De som blir berørt av planer og tiltak, må være med i denne prosessen Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen 4

5 Ny folkehelselov Kapittel 2 Kommunens ansvar 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 1. ledd: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5

6 2. ledd: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 6

7 3. ledd: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 7

8 Folkehelseloven 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.... 8

9 Folkehelseloven 6 Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapitel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 9

10 Folkehelseloven 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gøre for å fremme helse og forebygge sykdom. 10

11 Folkehelseloven kap. 3 Miljørettet helsevern 8 Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet 11

12 Begrensninger i virkeområdet? «My home is my castle» (?) Hva med «skrotnissene»? 12

13 13 13

14 14

15 15

16 16

17 Radon og annet miljørettet helsevern 17

18 Hva med de som bor i utleieboliger? 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 Ikke bare radon! 24

25 MHVTromsø

26 Begrensninger i virkeområdet? «My home is my castle» (?) Hva med «skrotnissene»? Hva med de som (ufrivillig) bor under helsefarlige forhold? - Helsetruende leieforhold Hva kan/skal/bør den enkelte huseier gjøre? Hva kan/skal/bør den enkelte leietaker gjøre? 26

27 Virkemidler i miljørettet helsevern Få partene til å finne en løsning selv («helsediplomati») Orientere om lovverket («slamre» med lovverket) Henvise til andre samfunnssektorers lovverk Folkehelselovens egne virkemidler: 10 Meldeplikt og godkjenning 11 Helsekonsekvensutredning 12 Opplysningsplikt 13 Granskning 14 Retting 15 Tvangsmulkt 16 Stansing 17 Overtredelsesgebyr 18 Straff 19 Klage 27

28 Behov for en del presiseringer i forskriften om miljørettet helsevern ( 2): Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.. 28

29 Rundskriv utgår i disse dager fra Helsedirektoratet Rundskrivet omhandler - kommunens rett til å føre tilsyn med helsemessige forhold ved utleieboliger - tiltaks-og grenseverdier for radon i skoler, barnehager og utleieboliger som trer i kraft fra 1. januar 2014, og hvordan det kan føres tilsyn med disse 1. Virkeområdet for forskrift om miljørettet helsevern utleieboliger 2. Grenseverdier for radon i skoler, barnehager og utleieboliger og forholdet til forskriften om miljørettet helsevern 3. Tilsyn med grenseverdiene for radon 29

30 Hvordan skal kommunen føre tilsyn? Oversikt over verdiene til hver enkelt eiendom? Oversikt over radon-forholdene i kommunen/områder i kommunen ut fra geologisk kunnskap? Saksbehandle henvendelser som har med radon å gjøre, f. eks. fra noen som bor til leie og hvor utleier nekter å foreta måling eller nekter å utbedre forholdene? 30

31 «My home is my castle»? Hva med de som (ellers) lever helsefarlig hjemme? 31

32 Hvem lever helsefarlig hjemme? Skrotnissene (demente, rusmisbrukere og andre) Naboene til skrotnissene Andre risikogrupper, særlig når det gjelder brannfare De som bor i dårlige/farlige utleieboliger 32

33 Slik det er i dag, åpner ikke loven uten videre for at offentlige myndigheter kan gå hjem til folk og bruke myndighet til f. eks. å kreve forhold rettet eller stanset, kfr. forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003, 2:.Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen 33

34 Men: Pasientrettighetsloven 4A åpner for å gi helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Helsepersonelloven krever at helsepersonellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Det kan neppe anses som forsvarlig helsetjeneste og omsorgsfull hjelp å gi oksygenbehandling til en hjemmeboende KOLS-pasient som er storrøyker? Oksygenbehandlingen må da gis et annet sted. Heri ligger bruken av tvang. 34

35 Andre aktuelle paragrafer i helsepersonelloven? 23: begrensninger i taushetsplikten 31: helsevesenets plikt til å gi opplysninger til nødetater: men når kan man si at det er nød nå? Og hva med taushetsplikten hvis man kan si fra når som helst om hva som helst? 35

36 Hva med det enkelte helsepersonell sitt ansvar og mulighet? 36

37 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten «Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, 4.at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, 5.at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6.at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. «37

38 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten Bestemmelsen regulerer unntak fra hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven 21. I disse situasjonene inntrer en opplysningsrett for helsepersonellet. Opplysningsrett innebærer at helsepersonell selv kan avgjøre om de vil gi opplysninger eller ikke. Loven gir i slike tilfeller anvisning på to handlingsalternativer; rett til å tie og rett til å tale. Hvilket alternativ man velger, vil bero på en faglig og skjønnsmessig vurdering. For at det skal foreligge opplysningsplikt må plikten være hjemlet i lov, jf. for eksempel helsepersonelloven 31. Når loven i gitte situasjoner fritar helsepersonell fra taushetsplikten, skyldes det at andre hensyn i disse tilfellene må veie tyngre enn de hensyn som begrunner taushetsplikten. Det presiseres at det, så langt det er mulig, må tas hensyn til pasienten også når taushetsplikten fravikes. Helsepersonell bør også så langt det er mulig informere pasienten om at opplysningsretten vil bli benyttet. Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som i utgangspunktet er undergitt lovbestemt taushetsplikt skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det, informeres om hvilke opplysningene som er gitt. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven

39 Helsepersonelloven 23 Begrensninger i taushetsplikten forts. 23 punkt 4: «at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre,» - Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet. - motvirke risiko for skader av et visst omfang, det vil i hovedsak si truende farer eller situasjoner der det er fare for en skadevoldende handling, og vil i utgangspunktet gjelde fare for menneskeliv og helse. - vurderinger helsepersonell må foreta er langt på vei sammenfallende med de vurderinger som foretas i nødretts- og nødvergesituasjoner - hvor stor risikoen er for at en skade-voldende handling vil inntre, må vurderes opp mot hensynene som taushetsplikten er ment å ivareta. Det må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen skal skje, og alvorligheten av faren og det potensielle skadeomfang. Det kreves ikke sikker kunnskap, men det må foreligge mer enn en anelse. 39

40 Helsepersonelloven 31 Opplysninger til nødetater «Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.«- Helsepersonell har opplysningsplikt i situasjoner hvor varsling er nødvendig for å avverge alvorlig skade - Det omfatter også å avverge en allerede inntrådt skade fra å forverre seg til en alvorlig skade dersom det ikke varsles. - Vilkåret om at skaden som kan avverges skal være alvorlig innebærer at bestemmelsen i hovedtrekk er en presisering av nødrett. - Om opplysningsplikt foreligger må baseres på en konkret vurdering av påregneligheten for at handlingen kommer til å skje, og alvorligheten av det potensielle skadeomfanget. - Varslingsplikten kan inntre både i og utenfor akutte situasjoner. - Utenom akuttsituasjoner er kravet til vurdering og visshet større før plikten til å varsle andre nødetater inntrer, dette begrunnes i at man da normalt vil ha bedre tid til å få klarhet i situasjonen - Bestemmelsen innebærer en handleplikt dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Det innebærer at politi eller brannvesen skal kontaktes selv om pasienten ikke ønsker det. 40

41 Helsepersonelloven 23 nr. 4 vs nr. 4 gir helsepersonell en generell rett til å videreformidle opplysninger uten at opplysningsretten er knyttet til konkrete situasjoner eller konkrete mottakere. 31 pålegger helsepersonell en plikt til å gi politi og brannvesen informasjon når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Det vil i stor grad dreie seg om de samme typene skadevoldende situasjoner både etter 23 nr. 4 og 31. Retten etter 23 nr. 4 vil imidlertid inntre noe før plikten til å gi opplysninger etter 31 foreligger. Det vil stilles større krav til påregnelighet for at den skadevoldende handlingen er i ferd med å skje, før plikten etter 31 inntrer, selv om det heller ikke etter 31 kan kreves visshet eller sikker kunnskap om at situasjonen kommer til å medføre alvorlig skade på liv og helse, eller få store materielle skader. 41

42 Oslo kommune har vedtatt at alle eldre som mottar hjemmetjenester, skal få tilbud om årlig brannsikkerhetssjekk. - Hva gjør helsepersonellet dersom de kommer over brannfarlige forhold under denne sjekken? - Hva gjør helsepersonellet hvis de ellers, under sin kontakt med eldre, kommer over brannfarlige forhold? 42

43 43

44 Problemet her er altså forskjellen på rett og plikt til å si fra dersom helsepersonellet ser ting som kan representere en brannrisiko. På dette grunnlag foreslo undertegnede følgende i NOU 2012 : 4 Trygg hjemme: «Utvalget foreslår videre at helsepersonelloven endres slik at helse- og omsorgspersonell som i kraft av sin yrkesutøvelse oppdager eller blir kjent med forhold som kan representere en brannfare hos en person som mottar kommunal helse- eller omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også fastleger og andre leger med behandlingsog oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke har ført frem, har personellet en plikt til å melde fra til brannvesenet i kommunen. En slik melding skal journalføres.» 44

45 «Hvis andre tiltak ikke har ført frem, har personellet en plikt til å melde fra til brannvesenet i kommunen. En slik melding skal journalføres.» Mitt spørsmål her: Hva sier brannvesenet til å få slike meldinger? Hva gjør brannvesenet med dem? Hva kan brannvesenet gjøre? Holdningene varierer nokså mye fra brannvesen til brannvesen. Bør det tilstrebes større enighet her? Lik praksis? 45