Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford"

Transkript

1 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford Veilederkoordinator samfunnsmedisin (Kommunelege og folkehelserådgiver i Rakkestad kommune)

2 Spesialiteten samfunnsmedisin Utdanningen består av 3 elementer: 1. Praktisk tjeneste 2. Kurs 3. Veiledet utdanningsprogram Side 2

3 Jeg skal snakke om: Veiledet utdanningsprogram: 1. Generell informasjon om veiledning (og litt om hvilke ferdigheter en samfunnsmedisiner trenger) 2. Utdanningsprogram for Spesialiteten samfunnsmedisin som danner grunnlag for: o Temaer for veiledningsmøtene o Temaer for de obligatoriske kursene Side 3

4 Hva er samfunnsmedisin? Grupperettet legearbeid: 1. Ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand ( Folkehelselovens 5) 2. Tilrå, evaluere og evt iverksette og administrere målrettede helsefremmende tiltak 3. Anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekevensanalyser 4. Utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten ( og andre tilsynsobjekter f eks innenfor miljørettet helsevern) i henhold til lover og forskrifter Side 4

5 Vi må ha oversikt! Om det ikke å ha oversikt Du blir ikke regnet med Du blir ikke brukt Du blir ikke hørt Du risikerer å bli tatt på senga! Det er uinteressant for andre at du hadde kontoret fullt med pasienter den dagen! Synsing er livsfarlig: du må vite! Side 5

6 Folkehelsearbeidet må i stor grad iverksettes utenfor helsevesenet Folkehelse REGELEN Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene. (Wildawsky)

7 For å illustrere dette: Trafikkulykker og skader er et stort folkehelseproblem;

8 Drepte i vegtrafikken i perioden

9 Folkehelsearbeidet

10 Spesialitetens funksjon og virkemåte Den samfunnsmedisinske kjernekompetansen består av kombinasjonen medisinsk fagkunnskap og relevant kunnskap for andre fagområder Samfunnsfag, statistikk, epidemiologi, kunnskapshåndtering, økonomi, kommunal planlegging osv = «samfunnsmedisinens verktøykasse» Side 10

11 Veiledet utdanningsprogram Består av: 1. en veiledningsdel 2. en kursdel. Oversikt over kursene i samfunnsmedisin finnes på hjemmesiden til Norsam ( Henning har orientert om dette) Side 11

12 Mål for veiledning i gruppe I utdanningsprogrammet beskriver spesialistkomiteen hvordan kursene og veiledningen i gruppe, sammen med praksis i samfunnsmedisinske stillinger skal lede til spesialistkompetanse i samfunnsmedisin Side 12

13 Målsettingen forveiledningsgrupper 1. Kollegial veiledning i utøvelse av eget samfunnsmedisinsk arbeid 2. Bidra til å gi oversikt over faget samfunnsmedisin 3. Refleksjon over egen praksis som samfunnsmedisiner/rolleforståelse 4. Faglig nettverksbygging ( samfunnsmedisinere jobber ofte alene) 5. Motiverer deltakerne til å gjennomføre spesialiteten i samfunnsmedisin Side 13

14 Hvorfor veiledning i grupper? Vi lærer best når: 1. Lærestoffet oppleves som viktig og relevant 2. Man opplever behov for å lære 3. Egenaktiviteten er høy 4. Man får tilbakemelding på egen praksis 5. Man er i en sosial sammenheng som er trygg Side 14

15 Læring i kollegagruppe I veiledningsgruppene legges det opp til høy egenaktivitet Felles ansvar for forberedelse og gjennomføring av møtene Det stimuleres til å dele erfaringer og få tilbakemelding Deltakerne er sammen i 3 år noe som gir grunnlag to å skape trygghet og tilhørighet for den enkelte Side 15

16 Gruppeprosessen Selv om veiledningsgrupper møtes relativt sjelden, finner det allikevel sted en gruppeprosess Leger er opplært til å være resultatorienterte og ta raske avgjørelser Målet kan være viktigere enn prosessen I gruppearbeid må man tåle kaos en stund - må være åpen for idemyldring uten å trekke konklusjoner i første omgang Viktig at deltakerne tør å eksponere egen usikkerhet bidrar til innsikt og læring i gruppa Side 16

17 Hvor lenge? Veiledningsprogrammet skal bestå av 30 møter a 3 timer over 3 år Ofte heldagsmøter på 2x3 timer Side 17

18 Veilederens oppgaver 1. Veilederen er en ressursperson med samfunnsmedisinsk erfaring 2. Veileder skal virke som pedagog- fasilitatorregissør for arbeidet i gruppa 3. Veileder skal veilede kandidaten i forhold til spesialistreglene og karriere i samfunnsmedisinske stillinger 4. Veileder godkjenner aktivitetsloggen og prosjektoppgaven Side 18

19 Veilederens oppgaver Veilederen leder og organiserer arbeidet i veiledningsgruppen Veileder har ansvar for å sende inn presens lister til Legeforeningen etter hvert møte Som det fremgår av presens listenene har veilederen ansvar for å holde oversikt over timetallet ti kandidatene. Når kandidaten har oppnådd sine 90 timer må det sendes melding om dette til Legeforeningens sekretariat + oppsumeringsskjema =kursbevis Side 19

20 Spesialistkandidatens oppgaver Ved å inngå forpliktende avtale om veiledning, forplikter kandidaten seg til å prioritere veiledningsmøtene og nødvendig før og etterarbeid. Kandidaten: bør være i en samfunnsmedisinsk stilling er selv ansvarlig for føring av loggskjemaet er selv ansvarlig for å utførme søknad om spesialistgodkjenning når den tid kommer og sende det til Helsedirektoratet Side 20

21 Veilederkoordinatorens oppgaver Veilederkoordinator har ansvar for: 1. Utdanne veiledere 2. Koordinere ventelister 3. Sette i gang nye grupper 4. Råd og veiledning i forhold til driften av gruppen Side 21

22 Koster det noe? Veiledningsavgift er kr kr 4000 pr år Utgifter til transport og opphold som overskrider kr 5000 for hele veiledningsprogrammet kan få refundert overskridelse via Fond II. De som er fast ansatt får som regel utgifter dekket av arbeidsgiver Viktig å huske på når man søker jobb Side 22

23 Samfunnsmedisin krever kompetanse innenfor disse hovedområdene Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering Side 23

24 Hovedområdene forts: Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Internasjonalt arbeid Helserett Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern Altså: 9 obligatoriske kurs og 13 moduler i veiledningsprogrammet som er relativt samstemt Side 24

25 Metodekunnskap Allmennmedisinsk metode og spesialistens metode virker ikke i samfunnsmedisin der vi skal hele tiden ha en metode som passer for GRUPPER av individer. Fokus på: 1. Kartlegging (kildearbeid og datainnsamling f eks- helseregistrene) 2. Analyse (vurdering og avveininger mellom ulike løsninger- effekt og nytte av ulike helsetilbud) 3. Handling: (iverksetting av tiltak eller endringer) Gjennomføre obligatorisk kurs: Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Side 25

26 Forebyggende og helsefremmende arbeid Forskning viser at mange av de store folkehelseproblemene kan forebygges. Samfunnsmedisinere må være likte opptatt av helsefremmende tiltak. Fokus på: Mekanismer som skaper ulikheter i helse mellom befolkningsgrupper Tiltaksnivå for individer, grupper, kategorier og samfunnsnivå. Hvordan kan endrede strategier for bytransport og byromsutforming påvirke bedre folkehelse? Gjennomføre obligatorisk kurs: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Side 26

27 Kunnskapshåndtering og formidling Samfunnsmedisinere skal jobbe kunnskapsbasert Viktige formidlingsoppgaver: 1. håndtering av media, 2. saksutredninger, 3. deltakelse i offentlig debatt, 4. offentliggjøring av forskningsresultater Gjennomføre obligatorisk kurs: Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Side 27

28 Å gjemme seg bort eller være usynlig når det gjelder (smeller)! Derfor heller skride ut på arenaen med all sin tyngde og si at sånn gjør vi det (og beholde den smule tvil som måtte råde, for seg selv en stund) Innkalle til pressekonferanse Oppsøke massemediene før massemediene oppsøker deg, f. eks. lage intervju med seg selv som man sender over til lokalavisen! Informér dine kolleger, inkl. legevakten, dine foresatte ( ordfører og rådmann) andre samarbeidspartnere i kommunen ( skoler, barnehager osv) Side 28

29 Saksbehandling Korrekt saksbehandling i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning er viktige verktøy og en forutsetning for utøvelse av samfunnsmedisinsk arbeid Kandidater skal behandle minst 10 saker i egen virksomhet Kandidater som arbeider i «smale» stillinger kan besøke en kollega på deres arbeidsplass for å få en innføring i dennes saksbehandlingsoppgaver Obligatorisk kurs: Helserett og saksbehandling Side 29

30 Planarbeid Svært mange viktige beslutninger som tas i samfunnet er resultat av systematiske planprosesser «Helse i alt vi gjør» Samfunnsmedisineren med sitt gruppeperspektiv er en viktig aktør og trenger derfor både kompetanse og initiativ til å involvere seg i disse prosessene Side 30

31 Helse i «absolutt alt» vi gjør? Aftenposten 21. juli 2011: FULL PANIKK: - Tidligere bydelsoverlege: Helsefare ved å ha skulpturer av nakne kvinner i Ekebergskogen Noen av de utvalgte skulpturene er ikke bare støtende, men også krenkende og kan derved påvirke den psykiske helsen og minske bruken av området for folk som i dag har Ekebergskogen som sitt rekreasjonsområde. Side 31

32 Folkehelse og kommunal planlegging

33 Planarbeid forts. Må være SYNLIG hvordan få til det? Eksempler: kommuneplanens samfunnsdel, folkehelseplan, smittevernplan Gjennomføre obligatorisk kurs: Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap og planarbeid Side 33

34 Planarbeid Summegruppe: Hvilke planer/planprosesser har du som samfunnsmedisiner deltatt i? Erfaringer? Side 34

35 Rådgivning Det er vanskelig å tenke seg en samfunnsmedisinsk stilling der rådgivning ikke er en sentral arbeidsoppgave Rådgivning deles inn i 3 hovedområder: 1. Medisinsk faglig rådgivning 2. Rådgivning i forhold til regelverk 3. Rådgivning i forhold til politiske utfordringer, spørsmål og vedtak Side 35

36 Rådgivning Rådgivning og rådgiverrollen noen aktuelle momenter: 1. Rådgivning innenfor egen virksomhet 2. Rådgivning på systemnivå, plan og budsjettarbeid, til politikere osv 3. Rådgivning og helseopplysning rettet mot allmenheten 4. Rådgivning i enkeltsaker/enkeltvedtak 5. (HELSEDIPOMATI) Side 36

37 Konfliktløsning Det er en fallgrube hvis man starter konfliktløsningen i Høyesterett Begynn enkelt! (LELN = laveste effektive løsningsnivå) Helsediplomati Kanskje skjuler saken bakenforliggende problematikk Forsøk, event. bidra til at partene finner en løsning selv Orientér om gjeldende lovverk ( slamre med lovverket ) Helsevesenet er ikke eneste vesen som har lovverk! Det er mye god helse i andre samfunnssektorers lovverk også Side 37

38 Noen gang må vi «rydde opp»! Å rydde opp i ting innebærer ofte at man står mellom parter med motstridende interesser eller som er i konflikt med hverandre Side 38

39 Rådgivning Summegruppe: erfaringer fra rådgivning saker man kunne ha tatt med seg til veiledningsgruppen? Gjennomføre obligatorisk kurs: Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling Side 39

40 Administrasjon, ledelse økonomi og prioritering Samfunnsmedisineren skal ha kunnskap om: 1. Helsesektorens organisering 2. Politisk og adm styring av alt arbeid i kommunen 3. Budsjettering og regnskapsprinsipper i offentlig forvaltning 4. Statlige velferdsordninger NAV systemet 5. Samarbeid med de frivillige Side 40

41 Adm, ledelse, økonomi og prioritering - forts. Samfunnsmedisineren skal kjenne til: 1. Ulike ledelsesmodeller 2. Pasientrettigheter 3. Bruk av indikatorer for måling/registrering av kvalitet 4. Budsjettbehandling i offentlig forvaltning Gjennomført obligatorisk kurs: Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere Side 41

42 Samhandling «Samhandlingsreformen» vil prege samfunnsmedisinsk arbeid på mange nivåer i årene fremover Summegrupper: Hvilke arenaer har din kommune for samarbeid 1. Helseforetak ( utskrivning av pas) 2. Interkommunalt samarbeid ( legevakt, miljørettet helsevern osv) 3. Intern samhandling ( psykisk helsevern osv) 4. Kommunens styring av fastlegene Gjennomføre obligatorisk kurs: Kommunikasjon og formidling rådgiving og samhandling Side 42

43 Kvalitetssikring og tilsyn Alle virksomheter innen helse og sosialsektoren skal ha internkontroll Samfunnsmedisinere utsettes for tilsyn, både som ansatt i en virksomhet, men også som aktør ( f.eks tilsyn etter Kap 3 i Folkehelseloven Miljørettet helsevern) eller som ansatt hos Fylkesmannen eller i Statens helsetilsyn Side 43

44 Tilsyn forts. Nytten av kvalitetssystemer (prosedyrer!) og tilsyn er det byråkratiske øvelser eller praktiske verktøy? Summegruppe: har du vært «tilsynsobjekt»? Dine erfaringer nyttig som forbedringsverktøy? Hva er samfunnsmedisinerens rolle i dette kvalitetssystemet eller tilsynet? Hvordan brukes avvikssystemet for forbedringer og læring i organisasjonen? Obligatorisk kurs: Kvalitetsarbeid og tilsyn Side 44

45 Internasjonalt helsearbeid Mange helseproblemer kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid,f eks: 1. Smittsomme sykdommer ( veldig aktuelt nå) 2. Miljøhelse og helsesystemutvikling 3. Deling av kompetanse utjevning av sosiale helseforskjeller osv Obligatorisk kurs: Internasjonal helse Side 45

46 Helserett Samfunnsmedisin er et fagfelt i grenseland mellom jus, medisin og økonomi, og utøves i stor grad innenfor rammen av offentlig forvaltning Helserettens betydning er sterkt økende i vårt samfunn. Det gjelder forhold mellom: 1. Individ nivå rettigheter, vurdering/vedtak tjenester 2. Systemnivå forsvarlig tjenester, taushetsplikt, IK, tilsyn, klager/avvik, klagebehandling 3. Psykisk helsevern tvangsundersøkelse 4. Pasientrettighetsloven Obligatorisk kurs: Helserett og saksbehandling Side 46

47 Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern er grunnleggende fagområder for samfunnsmedisinere på alle helsetjenestenivåer. I løpet av veiledningsperioden, vil temaer innen disse områdene med stor sannsynlighet bli diskutert i gruppa Obligatorisk kurs: Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap,planarbeid Side 47

48 I alt samfunnsmedisinsk arbeid: Du må vite hva som er delegert til deg av rådmannens/kommunestyrets oppgaver (Rådmannens delegasjonsregelement) Du må vite hva som i alle tilfeller er delegert til deg (d.v.s. fra Stortinget) gjennom lovverket Side 48

49 Du kan ikke si at du ikke visste det.. Du har selvstendig kompetanse i visse hastesaker Innen miljørettet helsevern (gjelder særlig stansing) Innen helsemessig beredskap Innen smittevern Kfr. smittevernloven Innen psykisk helsevern Side 49

50 Side 50

51 Prosjektarbeid Krav til prosjektarbeid: Leger i spesialistutdanning skal kunne dokumentere å ha hatt fremdriftsansvar for og gjennomført et prosjekt som tar utgangspunkt i oppgaver eller problemer knytte til eget arbeid. Prosjektet skal ligge innenfor ett av hovedområdene i det veiledede utdanningsprogrammet og kan være administrativt, epidemiologisk, eller direkte tiltaksorientert. Side 51

52 Status Vi har nå 13 grupper i gang alle landsdeler Forsøker å starte en ny gruppe i Oslo og omegn ca en gang årlig Resten av landet varierer det noe kan hende man må vente til ny gruppe starter. Forsøker å få til smidige løsninger men må ta hensyn til 1. Hvor lenge gruppen har holdt på 2. Gruppens størrelse 3. Ventelister i forhold til andre kandidater Side 52

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid

Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid Fallgruber og snubletråder i praktisk miljørettet helsevernarbeid Utdanningskurs i samfunnsmedisin, Strand hotell Fevik 13. september 2010 Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet Durch Schaden wird

Detaljer

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Samfunnsmedisin Versjon 19.5.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1..Innledning 1.1 Definisjon 1.2 Spesialitetens funksjon og virkeområde 1.3 Kvalitetssikring av samfunnsmedisinsk

Detaljer

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Gjelder fra 1.1.2013 Vedtatt av Styret i Norsam 14.2.2013 2 Innledning Spesialistreglene i samfunnsmedisin er revidert og endret, og nye regler ble innført

Detaljer

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene NORSAMs tanker rundt nye regler for spesialiteten samfunnsmedisin og kommunenes behov for samfunnsmedisinsk kompetanse Vil dette styrke distriktene?

Detaljer

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet

Detaljer

Innspill til organisering av Nye Moss Kommune fra kommuneoverlegene

Innspill til organisering av Nye Moss Kommune fra kommuneoverlegene Kommuneoverlegene i Moss og Rygge praktiserer den medisinske spesialiteten samfunnsmedisin. Samfunnsmedisinere arbeider hovedsakelig i kommunene, hos Fylkesmannen og i Staten. Plikten til å ha kommunelege

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Samfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim

Samfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim Samfunnsmedisin på kommunalt nivå Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim En liten innledning på vegne av oss alle > Ramme og målsetning for dagen > Lovgrunnlag > Generelt

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 30.08.2017, saksnr. 43/17 Behandling: Eldrerådets uttalelse av 29.08.2017 lagt ut. Innstillingen

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN

UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN Side 1 av 17 UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN Revidert versjon: 19. mai 2015 Utarbeidet av spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Første utgave: 28/3-2008, revidert 10/12-2011, 23/1-2012

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samarbeid med helsestasjonen

Samarbeid med helsestasjonen Samarbeid med helsestasjonen Kommunelege Fastlege Fysioterapeut andre Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjon og skolehelsetjenesten, 0-20 år Helsefremmende

Detaljer

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012. Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar 2012 Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag. 1 Organisasjonsmodell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmann Jørn Krog Assisterende fylkesmann

Detaljer

KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy

KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 12.6.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov...

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8. nov. 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Helse i alt vi gjør! Folkehelse Førde 8.11.2011 2 Dette inviterer til

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusleger 9.-10. april 2014 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) Oslo kommune Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2) - forvaltningssystemets oppbygning - organisering avhelsetjenesten - politisk og administrativ styring Henning Mørland bydelsoverlege

Detaljer

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN Saksfremlegg årsmøte Norsam, 25.08.2011 Innhold: - Bakgrunn side 1 - Tjenestekrav 2 - Kursutdanning 3 - Veiledet utdanningsprogram 4 - Oppsummering og overgangsregler

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Samhandlingsministeren Norsk Tannvern 12. mars 2013 2 Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Formidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor?

Formidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor? Formidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor? Kurs G Bodø 27.9.2017 Henning Mørland fylkeslege Vestfold leder av Norsam Klare begreper? Hva er samfunnsmedisin? Hva er formidling? Hva vil det si å formidle

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet

Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet Einar Braaten Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet Michael 2016; 13: 126 134. Lokalsamfunnet stiller egne krav til samfunnsmedisineren og hans fagfelt. Kommunelegen er ofte alene til å utføre de samfunnsmedisinske

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.01.2017 Møteprotokoll Politisk nemnd for helse og samfunn Værnesregionen Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 09:00-10:00 Fra sak: PS 1/17 Til sak: PS 5/17 Følgende faste

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Høringsuttalelse - ny lov om folkehelse

Høringsuttalelse - ny lov om folkehelse Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 10/5551 Dato: 19.01.2011 Høringsuttalelse - ny lov om folkehelse Det vises til høringsnotat med forslag til ny lov om folkehelse.

Detaljer

MILJØRETTET HELSEVERN

MILJØRETTET HELSEVERN MILJØRETTET HELSEVERN Viktig for folkehelsearbeidet, men noe stemoderlig behandlet i kommunene Av Marie Christine F. Calisch Seniorrådgiver folkehelse Oversikt Miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe.

Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe. Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe. 280915 Stillingsbeskrivelse Stillingens profil Stillingen er definert som en "særlig uavhengig stilling". KOL organiserer selv sitt fagsamarbeid med

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011

Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Hab/rehab folk er også folk! Ny Folkehelselov for alle! Regional fagkonferanse, Helse Bergen. Rehab-uka 26.10.2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege . Helse Bergen 26.10.2011 2 Helse Bergen 26.10.2011

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV RÅDMANNEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 11/61-475/11 - G10 &13 Dato: 13.01.2011 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Lenvik

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad Kommunens ansvar for legetjeneste Etter ny Helse- og omsorgstjenestelov er det

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 11.02.2015 Tidspunkt: 09:00-1030 Møteprotokoll Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Fra sak: PS 1/15 Til sak: PS 4/15 Følgende faste

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET

SAKSPROTOKOLL - OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET SAKSPROTOKOLL - OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 02.05.2016 Formannskapet behandlet saken den 23.05.2016, saksnr. 83/16 Behandling: Ordfører foreslo at forslaget oversendes rådmannen for vurdering

Detaljer

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.

Mat og medisiner i barnehager. Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen. Mat og medisiner i barnehager Mandag 21.oktober Statens hus v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag fmstjle@fylkesmannen.no Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager Rundskriv

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted»

Folkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted» Øvre Eiker kommune - sammen med Folkehelsearbeid «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted» Sammen med.. 22 oktober

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseavdelingen Pb 8011 Dep 0030 OSLO

Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseavdelingen Pb 8011 Dep 0030 OSLO Nettverk for miljørettet helsevern i Akershus (MIA) Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseavdelingen Pb 8011 Dep 0030 OSLO 17.01.11 HØRINGSSVAR - NY FOLKEHELSELOV Det vises til høringsbrev fra Helse-

Detaljer

INNHOLD. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

INNHOLD. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Page 1 of 10 LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) DATO: LOV-2011-06-24-29 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2012-01-01

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny folkehelselov, endelig vedtak

Høringsuttalelse forslag til ny folkehelselov, endelig vedtak Møtedato: 17. januar 2011 Arkivnr.: 2010/898/008 Saksbeh/tlf: Finn Henry Hansen, 75 51 29 30 Dato: 17.1.2011 Styresak 2-2011 Høringsuttalelse forslag til ny folkehelselov, endelig vedtak Adm. direktør

Detaljer

Tjenesteavtale 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver

Tjenesteavtale 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Tjenesteavtale 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2.

Detaljer

smi GQ0-Å2 f.)foa4 Innholdsfortegnelse Tjenesteavtale 1

smi GQ0-Å2 f.)foa4 Innholdsfortegnelse Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale nr, 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver

Detaljer

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Kommuneoverlegeoppgaver

Kommuneoverlegeoppgaver Introkurs_2016 Kommuneoverlegeoppgaver Ved kommuneoverlegene i Fredrikstad Nitter Danielsen Moræus Storhaug Lovpålagte oppgaver og andre I skjæringspunktet mellom fag, politikk, økonomi og personlighet

Detaljer