Norsk smittevern i 150 år

Transkript

1 Norsk smittevern i 150 år Utdanningskurs i samfunnsmedisin, Strand hotell Fevik 14. september 2010 Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet

2 : Smittevern 150 år 2

3 Fra 1995: Smittevern 150 år 3

4 Bakteppet Smittevern 150 år 4

5 Samfunnet i første del av tallet Folk flest bor på landet Byene er små Christiania har ca rundt 1850 Primærnæringer er dominerende Litt storindustri (Kongsberg, Modum, Røros, Løkken) Administrativ konsolideringsfase Smittevern 150 år 5

6 Norsk folkehelse i første del av 1800-tallet Høy dødelighet (ca. 30 o/oo), synkende etter 1815 Svært høy spedbarndødelighet ( o/oo), gradvis synkende Ernæringssvikt bedring etter 1814 Endemiske infeksjoner (inkl. lepra) Epidemier, kolera (spesielt og 1855) Smittevern 150 år 6

7 Kolera: miasme eller berøringssmitte? Smittevern 150 år 7

8 Smittevern 150 år 8

10 Norsk helsevesen første del av 1800-tallet Ca. 100 leger (1814), langsomt økende Jordmødre Noen få små og enkle sykehus Rikshospitalet (1826) undervisningssykehus Intet felles finansieringssystem Smittevern 150 år 10

11 Medisinen på tidlig 1800-tall Humoralpatologi Systemlære Uklare smitteteorier i forb. med kolerautbruddene (miasme konstitusjon contagion) Igler Våknende sosialmedisin Smittevern 150 år 11

12 Nasjonal medisin i Norge i første del av 1800-tallet? Universitet (1811) med medisinske ambisjoner, Rikshospitalet 1826 Først: Forskning om radesyke (Holst 1817). Senere: Nesten ingen universitetsforskning før i 1870-årene Eyr ( ), Magazinet ( ) Legers studier av sykelighet (eks. DnmS) Lepraforskning i Bergen fra 1840-årene Reformer i psykiatrien ca Smittevern 150 år 12

13 Engelsk sanitarisme ca koleraen skyldes skitt, søppel, stank, urenslighet, fattigdom fattigdom skaper sult sult skaper sykdom sykdom skaper fattigdom Smittevern 150 år 13

14 Det ble utviklet et politisk program for sanitarisme Kombinerte sosiale reformer med offentlig hygiene Skjedde i regi av General Board of Health (Edwin Chadwick) Smittevern 150 år 14

15 1853: John Snow og vannpumpen i Broad Street Smittevern 150 år 15

16 Bakgrunn for Sundhedsloven Epidemier, brannfare, hygieneproblemer Lov om smittsomme sykdommer nødvendig, komité oppnevnt 1850 Utvidet mandat, ny komité februar 1858 Bybrann i Christiania Spesifikke paragrafer foreslått til revisjon av bygningsloven av 1842, revidert 1858 Forslag til generell sunnhetslov for hele landet Smittevern 150 år 16

17 Sundhedslovkomiteen Ulrik A. Motzfeldt ( ) jurist m. m. ordfører i Christiania Frans Chr. Faye ( ) medisinprof. Peder H. Hertzberg ( ) stadsing. Christian F.J.v.M.af Morgenstierne ( ) politimester Christian T. Kierulf ( ) eksp. sjef, lege Smittevern 150 år 17

18 Saksgang Komitéinnstilling Regjeringsinnstilling til Kongen om hvorvidt forslaget kunne legges frem for Stortinget, samtykke Budsjettkomiteen (Utgiftsdekning: Staten legen, kommunen resten) Odelstinget (stor enighet, men kfr. Hammerstad: Sunnhetskommisjoner overalt?) Lagtinget (mye pirk om penger, kfr. Bergsager og Holtan) Kongen signerte loven , i kraft Smittevern 150 år 18

19 16. Mai 1860: Smittevern 150 år 19

21 HELSERÅDET R A P P O R T Smittevern 150 år 21

22 Viktig om Sundhedsloven Den ble til før de hygieniske problemene hadde meldt seg for alvor Christianias enorme byvekst hadde bare så vidt begynt Den ble et av helsestellets viktigste redskaper i en framtid som lovens fedre neppe kunne vite hvordan ville arte seg Smittevern 150 år 22

23 Mer om Sundhedsloven: Kom til som ledd i nasjonsbyggingen Det var embetsstanden som skulle kultivere befolkningen Legene var en del av embetsstanden Legene stod allikevel svakt i forhold til jurister, teologer og militære Den nye loven passet godt for legene når de skulle styrke og videreutvikle sin profesjon faglig og sosialt Ingeniører måtte også med (stads- eller byingeniør) Smittevern 150 år 23

24 Under de store Opsving, som Techniken har antaget i den senere Tid, seer man nemlig, at de fleste af de større Byer have antaget i sin Tjeneste en saadan Funktionær (som Stadsingeniør, Byingeniør, Gas-, Vand- og Veiinspektør m.m). Smittevern 150 år 24

25 Forts- Sundhedsloven innebar en innrømmelse til legestanden: nå var det ikke lenger politiet som skulle lede sunnhetsarbeidet i kommunen. Det innebar at man gikk over fra politimessig kontrollerende virksomhet til det forbyggende og konstruktive fra det juridiske til det medisinske (sitat: Evang 1955) Embetslegen (distriktslegen) ble satt til å være commissionens ordfører (med dobbeltstemme om nødvendig!) Smittevern 150 år 25

26 Sundhedscommissionene hadde forskjellige oppgaver på landet og i byene: I landkommunene: å spre kunnskaper om den alminnelige sunnhetspleien I byene: å sanere risikofaktorer Smittevern 150 år 26

27 Hva var Sundhedscommissionene mest opptatt av? Boliger og bolighygiene Personlig hygiene Ernæring Etterhvert: vasking, sterilisering, isolering av smitte Smittevern 150 år 27

28 Hindringer for suksess Man manglet et mellomledd mellom medisinalledelsen i sentraladministrasjonen og distriktslegene ute i felten Dessuten: store deler av befolkningen skulle ha seg frabedt at embetsstandens normer og standarder skulle tres nedover hodene på folk! ( den gjenstridig almuen ) Uttrykt tvil om sundhedscommissionenes virkning Smittevern 150 år 28

31 Tvil om sundhedscommissionenes (helserådenes) virkning Kfr. representanten Trædal fra Sogn: I det heile hev eg ei sterk kjensle av, at dette med helseraadi er gjort til ein svær bygning med torn og spir; men den bygning er berre på papiret Det viktigste, mente mange, var at man hadde tilstrekkelig tilgang på kurative helsetjenester! Smittevern 150 år 31

32 Fabrikktilsynsloven 1892 Smittevern 150 år 32

33 Sterk profesjonsbygging utover på tallet 1886: Etablering av Den norske lægeforening Distriktslegene utgjorde 1/3 av medlemsmassen Distriktslegene manglet mellomleddet mellom seg/sundhedscommissionene og medisinaldirektøren (Sundhedscommissionene endret betegnelse til Helseråd ved årsskiftet 1907/1908) Endelig: 1912: Lov om offentlige lægeforretninger Smittevern 150 år 33

35 Et stadig tilbakevendende spørsmål: Tvang eller ikke for lepra-pasientene? (d.v.s. spørsmålet om kollektivets interesser fremfor individets frihet) Det samme spørsmålet dukket opp i forbindelse med tuberkulosen Smittevern 150 år 35

37 Sivilisasjonssykdommene på slutten av 1800-tallet: Smittevern 150 år 37

38 . diarrésykdommene meslinger difteri skarlagensfeber tyfoidfeber tiltak bl. a. mot poliomyelitt: 1909: meldeplikt - Sophies Minde 1892 Innføring av syketrygd 1936: lov om vanføre - Landsforeningen mot 1958: ny lov om vanføre poliomyelitt/kronprinsesse 1960: lov om uføretrygd Märthas institutt (skipsreder Øivind 1960: lov om attføring Lorentzen) : lov om folketrygd - Rolf og Birgit Sunnaas: Sunnaas sykehus 1948/1954 Smittevern 150 år 38

43 1912 Den nye loven skulle bedre den offentlige legeadministrasjonen og dermed styrke det forebyggende arbeidet og den offentlige hygienen Den nye loven skulle avbøte legemangelen og styrke tilbudet på kurative tjenester Vi fikk amtsleger (fra 1918 kalt fylkesleger), stadsfysici og stadsleger i tillegg til distriktslegene Smittevern 150 år 43

44 Amtslegene (fylkeslegene) Skulle være embetsmenn (embetsleger) Skulle være det hierarkiske bindeleddet mellom medisinalstyrelsen og distrikts-/ stadslegene Skulle være rådgivere og kontrollører Skulle være konsulenter for amtsmennene Smittevern 150 år 44

45 1912 og utover Antallet legedistrikter økte fra 161 til 372 Distriktslegene, stadsfysikusene og stadslegene skulle ansettes som bestillingsmenn I 1930: lovendring som sikret at minst én kvinne skulle sitte i helserådet og 30 årene: distriktslegene under press: redusert antall stillinger og lav lønn Forslag om overføring av offentlige legeforretninger til private leger Forslag om å erstatte distriktslegestillinger med kommunelegestillinger (!) (sistnevnte med et lite tilskudd fra Staten) Smittevern 150 år 45

57 Helserådet under 2. verdenskrig 8. mars 1941: omorganisert etter førerprinsippet Oppnevnelsen av helserådet skulle foretas av kommunens ordfører Den offentlige legen ble formann (og ikke lenger helserådsordfører) Formannen skulle treffe avgjørelser alene Formannen kunne også avgjøre saker uten å sammenkalle rådet Smittevern 150 år 57

59 SYSTEMET EVANG Helsevesenet under velferdsstaten Smittevern 150 år 59

60 Systemet Evang Det ideologiske fundamentet var oppbyggingen av velferdsstaten Inspirasjon utenfra: The Beveridge Report on Social Insurance and allied Services 1942) Fagstyre blir et sentralt trekk i første fase (reformteknokrati) Smittevern 150 år 60

61 Systemet Evang Kongelig resolusjon av 8. mai 1945 (!): Sammenslutningen av Medisinalavdelingen og Medisinaldirektoratet opprettholdes i form av et Helsedirektoratet. Forholdet mellom Helsedirektoratet og departementet gjøres til gjenstand for særskilt utredning. Inntil videre skal Helsedirektøren selv foredra alle direktoratets saker for statsråden Smittevern 150 år 61

62 Systemet Evang Det er lægene selv som overtar hovedansvaret for administrasjonen av sin egen etat, og av de medisinske og hygieniske spørsmål i landet i bredeste forstand. Det blir min oppgave formodentlig ingenlunde lett å utjevne de motsetninger, den sjalusi og den prestisjeinnstilling som er skapt mellom juristene på den ene side og de medisinske, farmasøytiske og andre sakkyndige på den annen, gjennom de mange år av helt uhensiktsmessig og utilfredsstillende administrasjonsordning Smittevern 150 år 62

63 Systemet Evang September 1945: Lægeforeningens landsmøte: Femårsplan for gjenreisning av folkehelsen : Reorganisering av den sentrale medisinaladministrasjonen Reorganisering av sykehusvesenet Styrking av det offentlige legevesen Gjennomgang av helselovgivningen, bl.a. Sundhedsloven Smittevern 150 år 63

64 Karl Evang på Lægeforeningens landsmøte på Voss 1969 Det som er spørsmålet er derfor intet mer og intet mindre enn om legestanden ønsker å gi fra seg det å planlegge, tilpasse, koordinere, effektivisere helsetjenesten, eller om den ønsker å ha sine egne spesialister på området Smittevern 150 år 64

65 Spørsmålet om en hardhendt prioritering til beste for folkehelsen innenfor de summer som kommer, er blitt av fundamental betydning. Her vil politikeren, naturlig nok ut fra sitt utgangspunkt og det ligger ikke noen bebreidelse i det ha en tendens til å gi etter for trykket fra visse pressgrupper som aldeles ikke taler den samlede befolknings interesse. Eller de vil gi etter for bestemte kliniske spesialister som med sitt fremragende kikkertsyn er i stand til å presentere sine særproblemer på bekostning av andres, selv om de dermed får en prioritering som virker ødeleggende innenfor den rammen vi får Smittevern 150 år 65

66 Det å omsette i praktisk gjerning, i institusjoner, personell og utstyr det som legevitenskapen gir, er blitt en egen spesialitet, og vårt valg er nå: skal vi følge andre lands vei og gjøre dette til en medisinsk spesialitet, eller skal vi kaste dette over bord og la andre overta. Det står fullt av folk ferdig til å overta. Politikerne. liker faktisk å putte inn mellom seg og sakkyndigheten folk som ikke er sakkyndige. Derved unngår de å få sakkyndigheten så tett innpå seg at den blir besværende med de faglige argumenter den kan fremføre. Smittevern 150 år 66

67 1970-tallet: Oppbrudd, demokratisering og desentralisering Smittevern 150 år 67

68 1979 NOU 1979:10 (Helsepolitikken) (Juelkomitéen) NOU 1979:28 (Om helse- og sosialtjenesten i lokalsamfunnet (Nyhusutvalget) Smittevern 150 år 68

69 Vedtatt i 1982 med virkning fra : Smittevern 150 år 69

71 Smittevernloven f.o.m Smittevern 150 år 71

72 Loven erstattet flere andre lover Lov 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smitsomme Sygdomme Lov 8. mai 1900 angaaende særegne Foranstaltninger mod tuberkulose Sygdomme Lov 1. juli 1946 nr. 1 om rottebekjempelse Lov 12. desember 1947 nr. 15 om røntgenundersøkelse ved skjermbilledfotografering Lov 12. desember 1947 nr. 16 om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose Lov 12. desember 1947 nr. 4 om åtgjerder mot kjønnssykdommer Lov 19. desember 1952 nr. 1 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet Lov 26. november 1954 om vaksinasjon Smittevern 150 år 72

73 Men mye godt smittevern også i Sykehusloven Kommunehelsetjenesteloven (kfr. særlig kap. 4A biologiske miljøfaktorer) Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Arbeidsmiljøloven Folketrygdloven Næringsmiddellovgivningen Straffeloven Og flere andre lover Smittevern 150 år 73

74 I tiden før og etter smittevernlovens ikrafttreden har vi fått en lang rekke forskrifter,bestemmelser etc. ledsaget av div. veiledere og retningslinjer Smittevern 150 år 74

75 Aktuelle epoker Ca : Bakteriologiens gjennombrudd : Statlig ansvar og organisering av helsetjenestene : Evang-perioden: fagstyre og oppbygging av velferdsstaten : Folkestyre utfordrer fagstyret; i dag: Desentralisering og Kenning 2010 : Samhandlingsperioden? Smittevern 150 år 75

76 Epilog: det er disse sammenhengene det alltid dreier seg om i smittevernet. Og mange av tiltakene kan synes nokså indirekte ettersom de like gjerne dreier seg om generelle folkehelsetiltak Smittevern 150 år 76