Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14

Transkript

1 Biologisk mangfold i Ullensaker kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14

2 Miljøfaglig Utredning ans Rapport 2000:14 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning ans Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Finansiert av: Ullensaker kommune År: 2000 Referanse: Gaarder G Biologisk mangfold i Ullensaker kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2000:14. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Ullensaker kommune. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Registrering Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 2 Miljøfaglig Utredning 2000

3 Forord Miljøfaglig Utredning ved Geir Gaarder har samlet inn informasjon om det biologiske mangfoldet i Ullensaker. Oppdraget er gitt av Ullensaker kommune. Flere personer har gitt bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og de fleste av disse er nevnt i kapittel 9.3 muntlige kilder. En spesiell takk til Odd Rygh for viktige bidrag om en rekke lokaliteter. For øvrig har bl.a. Ketil Sand og Egil Bendiksen, samt Atle Sander og skogbrukssjef Halvor Western fra Ullensaker kommune gitt verdifull hjelp ved arbeidet. Kontaktpersoner for oppdragsgiver har vært miljøvernkonsulentene Kristin Nordli og Anita Veie, som skal ha takk for å ha bidratt med informasjon, bakgrunnsmateriale og hjelp under arbeidet. Tingvoll, Geir Gaarder Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2000

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Ullensaker Sentrale landskapsdata Klima og geologi Kulturpåvirkning Hovednaturtyper Myr Utbredelse Hovedutforminger Biologisk mangfold Prioriterte naturtyper Kulturlandskap Utbredelse Hovedutforminger Biologisk mangfold Prioriterte naturtyper Ferskvann/våtmark Utbredelse Hovedutforminger Biologisk mangfold Prioriterte naturtyper Skog Utbredelse Hovedutforminger Biologisk mangfold Prioriterte naturtyper Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2000

5 5 Lokaliteter Artsgjennomgang Rødlistede karplanter Rødlistede kransalger Rødlistede lav Landskapsøkologiske betraktninger Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Ullensaker Andre skriftlige kilder Muntlige kilder Vedlegg - artslister Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2000

6 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Ullensaker er kartlagt med grunnlag i retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Kommunen har stått ansvarlig for prosjektet, og har benyttet konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning til å utføre det praktiske arbeidet. Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært en målsetting å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter, samt å få systematisert en del eksisterende viltopplysninger. Det har vært ønskelig at resultatene presenteres på en forvaltningsvennlig måte, i første rekke i form av databaser og digitale kart. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper har blitt brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt og digitale kart er utarbeidet i programmet ArcView (som siden er lagt over på SOSI-format og tatt inn i kommunens program WG-innsyn). Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet inn ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B"), lokalt viktige ("C") eller uten sikre naturverdier. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og digitale kart for kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Ullensaker Tidlig på 1800-tallet foretok vår første store botaniker - Mathias Numsen Blytt - flere turer til Ullensaker, og resultatene fra hans registreringer foreligger både i form av fagartikler og herbariebelegg ved botanisk museum i Oslo. I resten av dette århundret og først på 1900-tallet ser det bare ut til å ha vært få og raske besøk i kommunen. Helt fram mot 1970-tallet var kommunen dårlig undersøkt med unntak av grytehullsjøene. Disse har i lang tid vært gjenstand for grundige studier, bl.a. i form av flere hovedfagsoppgaver. De siste 20 årene har registreringsaktiviteten tatt seg sterkt opp, både som følge av pålagte konsekvensutredninger i forbindelse med storstilte utbyggingsplaner, spesielt av Oslo lufthavn på Gardermoen, og som følge av private og kommunale initiativ, som Vesong ungdomsskole sin kartlegging av dammer. For flere naturtyper og artsgrupper er kommunen nå middels til ganske godt kartlagt, som innsjøer, dammer, myrområder, fugl og karplanter, mens kunnskapsnivået er svært dårlig for andre, spesielt på artsnivå for insekter, sopp og moser. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2000

7 Naturgrunnlaget Ullensaker dekker totalt 251 km2, og preges av åkermark, skog og urbane miljøer med tettsteder og anlegg/industriareal. Disse ligger som en mosaikk utover kommunen, sammen med mindre arealer med vann og myr. Det er likevel en konsentrasjon av dyrket mark i sør- og sørvestre deler av kommunen, skog preger landskapet i sentrale, nordre og dels østre deler, mens de nedbygde arealene særlig er samlet rundt Kløfta, Jessheim og Gardermoen. Generelt har kommunen lenge vært ganske intensivt utnyttet av mennesker, og Ullensaker er ikke et sted for folk som vil få oppleve en følelse av ødemark. Naturgrunnlaget er nokså ensartet i kommunen med små forskjeller i klima og topografi. Grunnlendt morenemark og berg i dagen forekommer sparsomt i Ullensaker, i motsetning til de fleste andre norske kommuner. I første rekke finnes det på del lave åsryggene Holtfjellet og Bøleråsen i sørøst, sørøst for Jessheim, på Brennifjellet, Hovifjellet og mot kommunegrensa i nord. Derimot finnes mektige løsmasseavsetninger etter siste istid, og kommunen har noen av de mest interessante og verdifulle kvartærgeologiske områdene i landet. Disse avsetningene har bl.a. gitt grunnlag for store ravinesystemer, grytehullsjøer og flyvesandfelt. Naturtyper Av landets 7 hovednaturtyper så har Ullensaker hovedsaklig 4: 1-myr, 2-kulturlandskap, 3- ferskvann/våtmark og 4-skog, mens rasmark, berg og kantkratt bare opptrer fragmentarisk. Hovednaturtype myr dekker bare et par prosent av kommunens areal og ligger særlig i nordre og østre deler av kommunen. De fleste er små, men et par større nedbørsmyrer forekommer også. Av spesiell verdi er et par rikmyrer ved Hersjøen og Langtjern som er leveområde for flere rødlistede og sjeldne arter. Fattige og intermediære myrer er stort sett mindre interessante, mens den store nedbørsmyra Flakstadmosen har verdi som leveområde for sjeldne og truede fuglearter, selv om mye av den er ødelagt av torvdrift. I alt er det kartlagt 7 lokaliteter med hovednaturtype myr, hvorav 3 er rikmyrer, 2 høgmyrer og 2 intakte lavlandsmyrer. 6 av lokalitetene regnes som svært viktig og en som viktig. Kulturlandskapet dekker vel 1/3 av kommunen og er dermed et sentralt naturmiljø, samtidig som bosettinga er konsentrert til kulturlandskapet. Denne hovednaturtypen deles inn etter ulike typer kulturpåvirkning. Den arealmessig viktigste er åkermarka, men denne har lavt biologisk mangfold. Det samme gjelder de gjødslede eller gjengrodde kulturengene. De nåværende viktigste miljøene for mangfoldet er noen små rester av naturbeitemarker, samt vegkanter, parker og alléer. Både knyttet til beitemarker og parker/alléer forekommer enkelte rødlistearter. I alt er det kartlagt 13 spesielt verdifulle kulturlandskap, hvorav 7 er naturbeitemarker. I tillegg kommer 3 parklandskap og 2 artsrike vegkanter. Bare to lokaliteter regnes for svært viktige, 8 er viktige og 3 lokalt viktige. Selv om det finnes relativt mye kulturlandskap i kommunen er det derfor igjen lite biologiske verdier i det. Ferskvann/våtmark omfatter i Ullensaker nærmere 30 grytehullsjøer, andre tjern og dammer og et nettverk av elver og bekker. Innsjøer kan deles inn på ulike måter, bl.a. etter næringsinnhold. Humusrike og relativt næringsfattige innsjøer er vanligst her som ellers i landet. Men i tillegg forekommer flere næringsrike og/eller kalkrike innsjøer som er biologisk sett svært interessante. Spesielt gjelder dette Hersjøen der det finnes en rekke rødlistearter og som regnes for internasjonalt verdifull. Også flere av de andre kalkrike/næringsrike innsjøene har forekomster av rødlistearter og er verdifulle. Det er et stort antall dammer i kommunen, særlig tilknyttet gardsbruk. De fleste av disse er også interessante miljøer, med rødlistede salamandre Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2000

8 som karakterarter. Flere av de større bekkene og elvene slynger seg (meandrerer) rolig gjennom frodige lauvskogsmiljøer og er ikke sterkere påvirket av forurensning eller inngrep til at de regnes for verdifulle. I alt er det utskilt 60 lokaliteter med ferskvann og våtmark i Ullensaker, hvorav 2/3 er dammer og 14 er rike kulturlandskapssjøer. Over halvparten av disse regnes som svært viktige, og kommunen har et stort nasjonalt og dels internasjonalt ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet knyttet til ferskvann. Skog dekker rundt 125 km 2 og utgjør dermed rundt 1/2 av kommunens areal. Det meste av skogen ligger i sentrale og nordre deler av kommunen, samt i sørøst. Noe grovt og enkelt kan det skilles mellom fattige furuskoger, middelsrike granskoger og rike lauvskoger. I alt er det kartlagt 22 verdifulle skogsområder i Ullensaker. Over halvparten av de registrerte biologisk interessante områdene er gamle og oftest relativt rike granskoger. Resten er lauvdominerte miljøer, både gråor-heggeskoger, rike sumpskoger og edellauvskoger. Rødlistearter er påvist sparsomt i skogene, særlig i de gamle granskogene. Av lokalitetene regnes 4 som svært viktige, 14 viktige og 4 lokalt viktige. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 115 verdifulle naturområder i Ullensaker med basis i Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system. Nedenfor er disse samlet etter hovednaturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse, fra fra noen få til flere hundre dekar. Tabell 1 Verdifulle naturområder i Ullensaker fordelt på naturtyper og verdi. Arealtallene må benyttes med varsomhet, bl.a. fordi enkelte lokaliteter omfatter ulike naturtyper, selv om bare typen som er avgjørende for verdsettingen er angitt. Naturtype Verdi Areal A B C Myr 1380 Rikmyr Intakt lavlandsmyr Intakt høgmyr Kulturlandskap 215 Slåtteenger 1 3 Artsrike veikanter Naturbeitemark Parklandskap Ferskvann/våtmark 3093 Rike kulturlandskapssjøeer Naturlig fisketomme dammer og tjern 1 3 Dammer Kroksjøer og meandrerende elveparti Viktige bekkedrag Skog 1720 Gråor-heggeskog Rikere sumpskog Rik edellauvskog 3 30 Urskog/gammelskog Andre viktige forekomster Sum Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2000

9 Figur 1 Registrerte verdifulle naturområder i Ullensaker kommune. Numrene viser grovt hvor lokalitetene ligger. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2000

10 Rødlistearter i Ullensaker Med grunnlag i litteratur, herbarier, databaser og notatbøker er det samlet inn opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser, kransalger og sopp i Ullensaker. Spesielt av karplanter er det kjent en god del kravfulle, rødlistede arter, mens det for andre artsgrupper er mer mangelfulle kunnskaper. I alt er det påvist 51 rødlistearter innenfor disse artsgruppene i kommunen, fordelt på 21 karplanter, 21 sopp, 2 lav, 5 kransalger og 2 moser. En del av funnene er gamle og forekomstene er trolig gått tapt. Mange arter er også registrert de siste 10 årene og finnes sannsynligvis fortsatt. De fleste av disse ligger innenfor registrerte lokaliteter. Forekomstene av rødlistearter som kan ha gått tapt er knyttet både til våtmark, kulturlandskap og skog. Ofte er lokalisering av forekomstene grovt og unøyaktig angitt, slik at det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til at de ikke er gjennfunnet. Det er likevel logisk å peke på vannforurensning og næringstilførsel som en aktuell årsak for vannplantene, grøfting og flatehogst som årsak for artene i skog og gjødsling, jordbearbeiding, oppdyrking eller gjengroing som årsak for arter i kulturlandskapet. Tabell 2 Kjente rødliste karplanter i Ullensaker, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b) og forslag til lokal rødlistestatus. I tillegg er kjente lokaliteter der artene fortsatt trolig forekommer (lokalitetsnummer er vist) og totalt antall funn/lokaliteter oppgitt. Rødliste Lokaliteter Antall Norsk navn Latinsk navn N Ull. Solblom Arnica montana DC E - 1 Nikkebrønsle Bidens cernua DC E 9, 18, 20 3 Rankstarr Carex acutiformis DC DC 9, 24, 25, 55 4 Dronningstarr Carex pseudocyperus DC DC 13, 19, 27, 36, 108, 109, Hornblad Ceratophyllum demersum DC V 18, 27, 34 3 Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC E 104, Vasstelg Dryopteris cristata V Ex? - 1 Vasskryp Lathyrum partula V Ex? - 1 Korsandemat Lemna trisulca DC V 27, 65 2 Knottblom Microstylis monophyllos E E 26 1 Sprøarve Myosoton aquaticum DC Ex? 19 1 Broddtjønnaks Potagometon friesii DC V 13, 18, 27, 33, 34, 108, Blanktjønnaks Potagometon lucens DC V 9, 18, 19, 27, 34, 36 6 Storengkall Rhinantus serotinus DC E Fjærehøymol Rumex maritimus V E 9, 20 2 Stor andemat Spirodela polyhiza DC V 64, 72, 73, Myrstjerneblom Stellaria palustris DC Ex? - 1 Myrtelg Thelypteris palustris DC V 24, 25, 26, 27, 55, Vassveronika Veronica anagallis-aquatica V V 24, 25, 27, 29 4 Bleikfiol Viola persicifolia V E 60 1 Dalfiol Viola selkirkii DC Ex? 19 1 Sum 21 arter funn Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2000

11 Tabell 3 Kjente rødliste kransalger i Ullensaker, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b) og forslag til lokal rødlistestatus. I tillegg er kjente lokaliteter der artene fortsatt trolig forekommer (lokalitetsnummer er vist) og totalt antall funn/lokaliteter oppgitt. Rødliste Lokaliter Antall Norsk navn Latinsk navn N Ull. Piggkrans Chara aceuleolata DC E 33, 34, 35 3 Stivkrans Chara strigosa DC E 33, Chara vulgaris E Ex? - 1 Glansglattkrans Nitella flexilis DC E Nitella gracilis DC Ex? - 1 Sum 5 arter 8 funn Tabell 4 etter artene Kjente rødliste sopp i Ullensaker, med angivelse av nasjonal rødlistestatus Direktoratet for naturforvaltning (1999b). I tillegg er kjente lokaliteter der fortsatt trolig forekommer (lokalitetsnummer er vist) og totalt antall funn/lokaliteter oppgitt. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall - Candelabrochaete septocystidiata V - 1 Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri V - 1 Begerfingersopp Clavicorona pyxidiata DC 7 1 Trappepiggsopp Climacodon septentrionalis DC Crustoderma dryinum DC 4 1 Duftskinn Cystostereum murraii DC 56 1 Grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens E Limvokssopp Hygrocybe glutinipes V 103, Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea DC 6 1 Gulskivevokssopp Hygrophorus karstenii DC Hypochnicium polonense R - 1 Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens V Phanerochaete septocystidia V - 1 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC 56, 99, Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 39 1 Glasskjuke Physisporinus vitreus R 4 2 Grå narremusserong Porpoloma metapodium V - 1 Navlevæperhatt Rhodocybe hirneola R - 1 Lærskjegghatt Ripartites metrodii R Scysinostroma odoratum R (29) 1 Skumkjuke Spongipellis spumeus DC 3 1 Sum 21 arter 25 funn Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2000

12 Tabell 5 etter I Kjente rødliste lav i Ullensaker, med angivelse av nasjonal rødlistestatus Direktoratet for naturforvaltning (1999b) og forslag til lokal rødlistestatus. tillegg er kjente lokaliteter der artene fortsatt trolig forekommer (lokalitetsnummer er vist) og totalt antall funn/lokaliteter oppgitt. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall N Ull. Trådrdagg Ramalina thrausta V E 46 2 Huldrestry Usnea longissima V E 46 2 Sum 2 arter 4 funn Tabell 6 Kjente rødliste moser i Ullensaker, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). I tillegg er kjente lokaliteter der artene fortsatt trolig forekommer (lokalitetsnummer er vist) og totalt antall funn/lokaliteter oppgitt. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall Grønnsko Buxbaumia viridis DM 44, 55, 99 3 Alvemose Hamatocaulis vernicosus DC 27 1 Sum 2 arter 4 funn Behovet for nye undersøkelser Gjennom prosjektarbeidet har det kommet fram informasjon om en håndfull lokaliteter som sannsynligvis er biologisk verdifulle lokaliteter, men som det ikke har vært praktisk mulig å kartlegge nærmere. Disse er listet opp i kapittel 8 (tabell 10). Selv om det gjennom dette prosjektet er samlet inn og systematisert mye data om det biologiske mangfoldet i Ullensaker, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. I første omgang foreslås det å prioritere arbeidet på 4 felt: Ytterligere kartlegging av dammer Kartlegging av insektfaunaen i flyvesand rundt Sessvollmoen og Trandum Nøkkelbiotopkartlegging i skog Utredning omkring problemet med landskapsfragmentering Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2000

13 1 Bakgrunn For tre år siden kom Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997). En av de politiske målsettingene som ble nedfelt der var at «Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Dette har Direktoratet for naturforvaltning fulgt opp med å lage ei håndbok i kartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 1999a), der utkastet ble utprøvd i 8 kommuner i løpet av Målsettingen har for staten deretter vært å delfinansiere kommunene ved å gi dem inntil 50% støtte avgrenset oppad til maksimalt ,- kr, samt å gi støtte og veiledning i arbeidet. Ullensaker startet opp prosjektet sommeren 1999 som en av de første kommunene i Akershus. Kommunens miljøvernkonsulent ble ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning engasjert. Kartleggingen skal være av lokaliteter som inneholder verdifulle naturtyper. Kriterier for utvelgelsen av naturtypene baserer seg på (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter (arter på DN 1999b sin liste over truede og sjeldne arter) kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen er derfor ikke: forsøk på total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) forsøk på en total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) en kartlegging av viltarter, fordi dette skal fanges opp gjennom eget system en kartlegging av arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Fram til 1990-tallet var kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Ullensaker dårlig, med unntak av en del grytehullsjøer og raviner ned mot Leira. Mye kunnskap lå i tillegg bare hos fagfolk, mens statlig og kommunal forvaltning hadde begrenset informasjon. Gjennom store gjennomførte og planlagte utbyggingsprosjekt,, særlig utbyggingen av Gardermoen lufthavn, har det de siste 10 årene blitt gjennomført flere kartlegginger som har bedret kunnskapsnivået. Av større praktisk betydning er likevel verneplanarbeidet for grytehullsjøene nær Gardermoen og kartleggingsprosjekt av dammer utført av lokale skoler og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I tillegg har det blitt gjennomført mindre registreringer både i kommunal og privat regi på slutten av 90-tallet. Akershus fylkeskommune, miljøvernavdelingen (1991) sin oversikt over kjente, verdifulle naturområder er nå svært ufullstendig. Forhåpentligvis vil dette prosjektet gi en oppdatert og bedre oversikt over kommunens naturverdier. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt er store. Dette gjelder framfor alt hva slags artsmangfold de ulike områdene inneholder. For de to store artsgruppene - insekter og sopp - er det helt fragmentarisk hva vi kjenner til fra Ullensaker. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2000

14 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (denne basererer seg på programmet FileMakerPro). I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kartblad. Disse har siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Direktoratet for naturforvaltning har ved sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Ullensaker ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det eksisterer begrenset med nytt skriftlig materiale, har det også blitt utført noe feltarbeid. Dette ble startet opp høsten 1999 og ble videreført sommeren Disse nye registreringene har dels skjedd på bakgrunn av tips fra lokale folk, men hovedsaklig ut fra egen lokalkunnskap om miljøforholdene i kommunen. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapen omkring det biologiske mangfoldet i Ullensaker er oppsummert i kapittel 9. Det er 3 hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplaner for grytehullsjøer/hauersetertrinnet og våtmark, hovedfagsoppgaver og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter, Vesong ungdomsskole sin oversikt over dammer) herbariebelegg og krysslister (herbariet til botanisk museum i Oslo). De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 9.4, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og fagfolk fra offentlige institusjoner som har besøkt kommunen. Nye registreringene ble gjennomført høsten 1999 og sommeren 2000, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2000

15 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om sted, verdi og kjente naturkvaliteter Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcWiew Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Ullensaker en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i kommunen Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert kommunen i SOSI-format. Som kartgrunnlag er økonomiske kartblad i målestokk 1: benyttet. Inntegningsnøyaktigheten vil variere noe etter topografi, områdestørrelse og områdetype. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter og våtmarker bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, kan nøyaktigheten for f.eks. skogsområder i enkelte tilfeller være noe dårligere. Inntegningsfeil kan også unntaksvis gi enda større unøyaktighet. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2000

16 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige («B») og svært viktige («A») områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning («C») som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2000

17 2.4 Ordforklaringer Her følger korte definisjoner på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Buffersone: For mange skogslokaliteter er behovet for buffersoner der det bare utføres lukket hogst nevnt som hensyn. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det naturlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. forurensning og grøfting. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen ramme i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2000

18 3 Naturgrunnlaget Her presenteres grunnlaget for det biologiske mangfoldet i Ullensaker, samt hvor lenge og hvor godt vi kjenner til det. 3.1 Historisk utforsking av Ullensaker Fra denne perioden kjennes bare en kilde av betydning, men den er tilgjengjeld viktig. Vår første store botaniker - Mathias Numsen Blytt - besøkte nemlig Ullensaker flere ganger på 1820-tallet. Det er belagt en rekke funn fra ham etter disse turene i botanisk museum i Oslo sine herbarier, deriblant mange sjeldne og truede arter. I tillegg er besøkene hans omtalt i egne artikler og indirekte gjennom omtaler av plantefunn i Blytt (1861, 1874, 1876) sin tre-binds flora (det første bindet ble skrevet av Mathias N., mens de to siste ble laget av hans sønn Axel). M.N. Blytt fartet tydeligvis en del rundt i kommunen, og har funn fra Hersjøen i nord til områder rundt Kløfta i sør og Vettal i sørøst. Også Axel Blytt var innom Ullensaker på slutten av 1800-tallet og har belagt enkelte funn herfra På det meste av 1900-tallet ser det ut til å ha vært utført lite naturregistreringer i Ullensaker, med unntak av i våtmarksområdene, særlig grytehullsjøene. Disse har til gjengjeld blitt omfattende undersøkt, bl.a. gjennom flere hovedfagsoppgaver og verneplanarbeider (Halvorsen 1975, Hongve 1975, Kloster 1974, Riise 1945, Rørslett & Skulberg 1968). På 70-tallet ble det utført enkelte botaniske registreringer i ravinesystemet innenfor Romerike landskapsvernområde (Gjerlaug 1973, Marker 1977, Balle & Kristoffersen 1977), I tillegg foretok Finn Wischmann et par botaniske registreringer i kommunen, hovedsaklig av myrområder (Stabbetorp m.fl. 1996). Belegg ved botanisk museum (Stabbetorp m.fl. 1996) viser at det også forekom besøk av botanikere i kommunen i de fleste ti-år på 1900-tallet, f.eks. av Jørstad i 1914, Holmboe i 1932, Rui i 1952 og Elven på 60-tallet, men registreringene deres ser ut til å hatt begrenset omfang I denne perioden har det skjedd svært mye i kommunen. På 1980-tallet begynte det å bli en del fugleregistreringer i kommunen (se f.eks. Wilberg m.fl. 1991), i første rekke tilknyttet viktige våtmarksmiljøer som Hersjøen, Nordbytjernet og Risa, men også andre steder. På slutten av dette ti-året ble det også startet opp med registreringer av artsmangfoldet i en rekke dammer i kommunen (Dolmen m.fl. 1991, Vesong ungdomsskole 1996). Utover på 1990-tallet så har direkte og indirekte konsekvenser av utbyggingen av Oslo lufthavn på Gardermoen preget kommunen, og dette har bl.a. gitt seg utslag i flere konsekvenserutredninger om naturmiljøet. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2000

19 Først ute var NINA som både har undersøkt tilknyttet selve flyplassen, infrastrukturen rundt denne og forsvarets behov for nye øvelsesfelt (Thomassen 1991a, 1991b, Erikstad 1996). Ellers har planer om ny riksveg fra Kløfta mot Kongsvinger også ført til konsekvensutredninger og biologiske registreringer (Gaarder 1996). Utbyggingspresset i kommunen har samtidig utløst behov for bedre kunnskap om naturverdiene rundt tettstedene Jessheim og Kløfta (Gaarder 1997). Samtidig har det pågått verneplanarbeid for grytehullsjøene og Hauersetertrinnet, som også har medført flere undersøkelser (Brandrud 1995a, 1995b, Erikstad & Halvorsen 1992, Nordli 1994). Utenom disse prosjektene igangsatt av stat og kommune har det også foregått viktige undersøkelser etter mer privat initiativ. Vesong Ungdomsskole har fortsatt sin kartlegging av dammer. I tillegg har enkelte botanikere besøkt kommunen i dette ti-året, og spesielt har Finn Wischmann bidratt med mye nytt. Utenom damundersøkelsene er det registrert lite insekter i kommunen, men spredte observasjoner er gjort (Olsvik & Dolmen 1992, Hansen 1993), samt at det er gjort noe mer omfattende innsamlinger på sandmoene rundt Sesvollmoen (upubliserte data, K. Sand pers. med.). Hva mangler fortsatt? Selv om kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet har hevet seg betydelig de siste 10 årene, er hullene fortsatt store og mange. Spesielt for virvelløse dyr vet vi alt for lite, og disse utgjør tross alt brorparten av det norske artsmangfoldet. Også mosefloraen (sikkert flere hundre arter i kommunen) og sopp (ganske sikkert over 1000 arter storsopp i kommunen). Også kunnskapen om lavfloraen er dårlig, selv om det der kanskje er noe mindre å finne. Kunnskapen er best for karplanter og virvelldyr, og her kjenner vi nok til de fleste artene som forekommer i Ullensaker, selv om det også for disse gruppene ikke bør være vanskelig å finne nye arter. 3.2 Sentrale landskapsdata Tabell 8 Noen nøkkeltall om Ullensaker kommune. Parameter Verdi Totalareal 251 km 2 Vann- og myrareal 15 km 2 Industri, anlegg og tettstedsareal 18 km 2 Jordbruksareal 92 km 2 Skogareal 125 km 2 Høyeste punkt 305 m o. h. (Hasleråsen) Laveste punkt Ca 115 m o. h. Folketall 1999 Ca Viktige tettsteder Jessheim og Kløfta Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2000

20 3.3 Klima og geologi Klimaet i Ullensaker er noe innlandspreget siden kommunen ligger et stykke inn fra kysten. Temperaturen er på det laveste i januar og februar og varmest i juli med rundt +14 o. Klimaet gir ikke spesielt tydelige virkninger på floraen. De fleste geografisk betingede floraelementene er sparsomt representert i kommunen, men blant vann- og sumpplantene forekommer en del arter med tydelig sørøstlig utbredelse i Norge. Enkelte arter har en mer rent østlig utbredelse. Derimot opptrer få nordlige eller vestlige arter. Årsaken til at klimaet gjenspeiler seg så lite i floraen, er hovedsaklig den ensartede topografien og jordbunnsforhold. F.eks. er mange plantearter med nordlig utbredelse knyttet til kalkrike berg og rasmarker og sørlige arter trives naturlig nok best i sørvendte lier på godt jordsmonn. Siden slike miljøer er sparsomt representert blir det også færre muligheter til å observere klimaets påvirkning på mangfoldet. Nedenfor er enkelte sentrale data om naturgrunnlaget i kommunen oppsummert i tabell. Tabell 9 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data om Ullensaker kommune. Tema Utbredelse Kilde Nedbør mm i året Hele kommunen Aune & DNMT 1993 Temperatur Vegetasjonssone 6 o til 8 o i januar Hele kommunen +12 o o i juli Nordvestre deler +14 o o i juli Sørøstre deler Sørboreal Boreonemoral Nesten hele kommunen Tendenser i sørøst Førland & DNMT 1993 Moen 1998 Vegetasjonsseksjon Overgangsseksjon Hele kommunen Moen 1998 Geologien i Ullensaker har mindre betydning for det biologiske mangfoldet enn de fleste andre kommuner i Norge fordi store områder er dekket av til dels tykke, fjerntransporterte løsmasser. På grunnlendt mark med tynn, lokal morenejord eller berg i dagen merkes det at berggrunnen består av relativt næringsfattige gneisbergarter som vanligvis gir opphav til nøysom og ganske artsfattig vegetasjon. Kvartærgeologisk er Ullensaker relativt godt undersøkt og grundig beskrevet. Kommunen preges av de store løsmasseavsetningene som ble lagt igjen ved avsluttingen av siste istid, og som har gitt opphav til grytehullsjøene, ravinesystemene og flyvesandfeltene i kommunen. Biologisk sett er det spesielt stor interesse knyttet til grytehullsjøene der varierende kobling mot grunnvannet har gitt grunnlag for en stor varisjon i innsjøtyper og i neste omgang i artsmangfoldet. I de store ravinene tilknyttet Leira og Rømua med sidebekker var det inntil for noen ti-år siden et variert kulturlandskap med store arealer av beitemarker. Det meste av disse har de siste årene enten blitt bakkeplanert og omdannet til åkermark eller grodd igjen med frodig lauvskog. De flate moene med finkornet sandjord har ikke så rikt planteliv, men miljøet gir sannsynligvis grunnlag for spesielle insektsamfunn (de er så langt bare fragmentarisk undersøkt). For mer detaljerte beskrivelser av opprinnelse og oppbygging av løsmasseavsetningene vises det til andre kilder som Longva (1987) og Nordli (1994). Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2000

21 3.4 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistoria til Ullensaker, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan relativt enkelt leses ut fra dagens tilstand, samt det som er kjent om gamle artsfunn i kommunen. Grovt sett vil det være naturlig å dele landskapet inn i jordbruks-, skogs- og våtmarksareal. For våtmarksområdene har endringene trolig vært minst, samtidig som min kunnskap om dem er dårligst. Nedenfor vil jeg derfor bare omtale de to andre hovedlandskapstypene. Jordbrukslandskapet: Raknehaugen - Nord-Europas største menneskeskapte gravhaug - er et godt synlig minnesmerke over kommunens verdi for folk i tidligere tider, og vitner om at dette har vært et svært viktig leveområde for folk i flere tusen år. Fram mot midten av 1900-tallet var det store arealer med åpen beitemark i de ravinesystemene. På de flate områdene var det antagelig en veksling mellom åkermark, eng og skog. Flere plantefunn gjort av M.N. Blytt tidlig på 1800-tallet gir klare indikasjoner på at dette kulturlandskapet var artsrikt og variert. Blant annet fant han kravfulle engplanter som brudespore, vårstarr og bakkestarr. Selv om deler av innmarka ble brukt intensivt, fantes også sannsynligvis en del blomsterrike og lite gjødslede slåtteenger og store arealer med magre, ugjødslede beitemarker. Antagelig har det tidligere vært styvet lauvtrær i kommunen, men det er ikke skaffet data om omfanget og når dette opphørte. I dag er det ihvertfall knapt spor igjen etter slike. Også for slåtteengene og beitemarkene har situasjonen endret seg dramatisk de siste 50 årene. Intensiveringen og effektiviseringen av jordbruket har ført til at store arealer med tidligere kuperte beitemarker i ravinene er bakkeplanert og omvandlet til åpne kornåkre. De gjenværende beitemarkene gror enten igjen med lauvskog eller har blitt gjødslet og beites hardt av husdyr. Bare små fragmenter med lite gjødslede og artsrike beitemarker gjenstår i våre dager og det blir stadig mindre igjen. Enda mer alvorlig er situasjonen for slåtteengene. Det har under dette kartleggingsprosjektet ikke vært mulig å finne ei eineste artsrik slåtteeng i god hevd! Fra å være en svært viktig naturtype både for folk, planter og dyr, er den nå kanskje totalt utryddet. Bare fragmenter som vitner om hva kommunen har hatt kan sees i vegkanter og langsomt gjengroende skogsenger. Sammen med disse har opplagt en rekke vakre blomsterplanter, sommerfugler og andre arter forsvunnet fra Ullensaker. Skoglandskapet: Kulturpåvirkninga har selvsagt også vært langvarig og til tider intensiv i skogsområdene i kommunen. Trærne har vært viktig for befolkningen til hustømmer, ved og en rekke andre formål, samt til salgs utenbygds for å skaffe kapital og varer de ikke har kunnet skaffe hjemme. Skogen har også bydd på andre ressurser - vilt, bær og beite til husdyr. Generelt har korte avstander fra boplassene og et lett terreng, ført til at all skog har blitt ganske jevnt utnyttet. De siste urskogene forsvant opplagt for mange hundre år siden, og i lang tid har sannsynligvis innslaget av dødt trevirke og gamle levende trær vært meget dårlig i de fleste skogsområdene. Siden hundrevis av arter er knyttet til døde eller gamle trær, har utvilsomt mange forsvunnet fra kommunen som følge av den intensive skogsdrifta. Manglende undersøkelser gjør likevel at vi kjenner lite til omfanget. Også bruken av skogen har gjennomgått store forandringer de siste 50 årene. Et tidligere omfattende skogsbeite av husdyr har omtrent opphørt. Sammen med gjengroingen av beitemarkene har dette ført til at lauvskogen er på veg tilbake. Samtidig har skogsdrifta endret Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2000

22 karakter fra mer eller mindre hard dimensjonshogst og over til moderne bestandsskogbruk med flatehogst. Restene av de fleraldrede barskogene forsvinner derfor og erstattes med mer ensaldret skog. På den andre siden er det enkelte skogspartier som har blitt mindre interessante og utnytte og derfor kanskje får stå i fred og få et økende innslag av gamle og døde trær. Mens enkelte arter trivdes best i den glisne, flersjiktede skogen og derfor får problemer i våre dager, er det en stort antall andre arter som får bedre miljøbetingelser som følge av økende lauvinnslag. I tillegg er det noen som trives godt med bestandsskogbruket. Et mer generelt negativt trekk for det biologiske mangfoldet har grøftinga av myr og sumpskoger vært, men dette har stort sett opphørt i de seinere åra. Som en oppsummering har trolig utviklingstrekket for det biologiske mangfoldet i jordbrukslandskapet antagelig vært ei langsom økning i mangfoldet fram mot 1800-tallet. Kanskje var det en stagnasjon eller svak tilbakegang en lengre periode etterpå, mens det de siste 50 årene har vært en meget sterk reduksjon i mangfoldet, noe som pågår fortsatt. Motsatt var det antagelig en betydelig tilbakegang i mangfoldet i skoglandskapet gjennom flere hundre år fram til et stykke ut på 1900-tallet. Deretter er det mer sannsynlig at mangfoldet har hentet seg noe inn igjen, men vi må regne med at det fortsatt mangler mye på den opprinnelige artsrikdommen. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2000

23 4 Hovednaturtyper Av de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med, så har Ullensaker minst 4: 1-myr, 2 -kulturlandskap, 3-ferskvann/våtmark og 4-skog. I tillegg er det fragmenter av typen rasmark, berg og kantkratt, men så lite at det ikke er utskilt egne lokaliteter innenfor hovednaturtypen. Havstrand/kyst og fjell mangler helt. 4.1 Myr Utbredelse Myr dekker sammen med vann og våtmarksområder 15 km 2. Trolig utgjør myr rundt 3% av kommunens areal. De fleste myrområdene er små og ligger i nordre og østre deler av kommunen. Et par steder forekommer myrer av noe størrelse, hvorav nedbørsmyra Flakstadmåsan på grensa mot Nes kommune er den største. I tillegg ligger det et par langstrakte myrdrag øst for Nordkisa - Liamåsan, Støvnermåsan og Hauersetermåsan, men i likhet med Flakstadmåsan er arealene og naturkvalitetene til disse redusert som følge av inngrep (torvtekt, grøfting, oppdyrking) Hovedutforminger Det mest aktuelle og praktiske inndelingen av myrene i kommunen er etter Fremstad (1997) sitt system for kartlegging av vegetsjonstyper. De mest fattige myrene er de som bare får tilført næring fra nedbøren, såkalte nedbørsmyrer eller ombrotrofe myrer (store myrer av denne typen blir vanligvis kalt «moser» på Romerike og nærliggende regioner på Østlandet). Disse kan både være helt snaue og preget av torvmoser og lyng, eller kledt med småvokst, glissen furuskog (furumyrskog). I Ullensaker forekommer flere nedbørsmyrer, med Flakstadmosen som den største. Både denne og de fleste andre har i større eller mindre grad blitt ødelagt av grøfting og torvtekt, og intakte store nedbørsmyrer har blitt sjeldne. Myrer som får tilført næring med sigevann, såkalte jordvannsmyrer, er mer næringsrike og produktive. Disse blir delt inn etter graden av kalkinnhold i vannet. Fattigmyrene er de minst kalkrike og artsmangfoldet er ganske lavt på disse, med stort sett bare trivielle arter. De intermediære myrene er noe mer artsrike og fuktige utforminger av slike myrer kan inneholde enkelte uvanlige arter. Begge disse myrtypene finnes spredt i kommunen, men oftest som småmyrer og kantsoner mot innsjøer og tjern. De mellomrike og ekstremrike myrene er vesentlig mer artsrike og har ofte et betydelig innslag av sjeldne og truede arter. Dette er myrtyper som har vært svært utsatt for grøfting og oppdyrking og inntakte rikmyrer er i våre dager meget sjeldne i lavlandet. Også i Ullensaker har sannsynligvis rikmyrer forsvunnet, men positivt nok har kommunen fortsatt igjen et par fine eksempler på intakte myrer av denne typen, med flere myrpartier rundt Hersjøen og myrkomplekset rundt Langtjern som de viktigste lokalitetene. Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2000

24 4.1.3 Biologisk mangfold Kunnskapen om artsmangfoldet på myrene begrenser seg i første rekke til karplanter. De aller fleste myrplantene i Ullensaker er vanlige og vidt utbredte arter. Spesielt nedbørsmyrene og fattigmyrene har få særtrekk i floraen. Derimot kan store høgmyrer få inn interessante fuglearter, og Flakstadmosen er leveområdet bl.a. for den direkte truede hortulanen og storspova som er vår største vadefugl. De bløte intermediære myrene inneholder enkelte arter som har en klar østlig tendens i utbredelsen, som sivblom og blysiv, samt enkelte noe sørlige arter som kvitmyrak. Det er likevel snakk om ganske vanlige arter som også finnes langt vest og nord for kommunen. De rikeste myrområdene er derimot mer interessante. Her dukker det opp en del sørlige arter her, som til dels er sjeldne og truete. Dette gjelder bl.a. orkideene smalmarihand og den direkte truede knottblom. I Ullensaker går også enkelte truede sumpplanter inn på fuktig rikmyr, som rankstarr (stautstarr) og myrtelg. Enkelte rikmyrsarter er mer østlige, som småulla, mens andre er generelt uvanlige og spredt i Norge, som taglstarr og kjevlestarr Prioriterte naturtyper I alt er det utskilt 7 lokaliteter der hovednaturtypen er myr. Av disse utgjør 3 lokaliteter rikmyr, 2 høgmyrer, samt 2 intakte lavlandsmyrer. Hele 6 av lokalitetene er regnet som svært viktige, bl.a. fordi de er levested for rødlistearter, mens en er viktig. Sannsynligvis forekommer det enkelte små rikmyrer i tillegg, samtidig som mindre myrpartier i mange tilfeller er inkludert i andre hovednaturtyper, spesielt sammen med alle grytehullsjøene i kommunen. 4.2 Kulturlandskap Utbredelse Kulturlandskap som naturtype dekker rundt 110 km 2 av Ullensaker. Det meste av dette er jordbruksland (over 92 km 2 eller vel 1/3 av kommunens areal) og dette er stort sett dominerende hovednaturtype sør for ei linje mellom Gardermoen, Jessheim og Nordkisa. Det er også en del jordbruksmark lengre nord, særlig rundt Hersjøen og mot Dal. I tillegg kommer flyplassen inn under denne hovednaturtypen, samt deler av forsvarets anlegg og tettsteder som Jessheim og Kløfta. Samlet utgjør de nedbygde områdene rundt 7% av kommunens totalareal, noe som innebærer at Ullensaker er en relativt sterkt urbanisert kommune i norsk sammenheng. Kulturlandskapet er knyttet til de store løsmasseavsetningene, mens områdene med tynt morenedekke og innslag av berg i dagen har svært lite dyrket mark eller bebyggelse Hovedutforminger Kulturlandskapet er formet gjennom vekselvirkningen mellom natur og kultur. Dette gir en stor og samtidig skiftende variasjonsbredde i utforminger. Det er derfor vanskelig å gi noen klar og enkel beskrivelse av selv viktige utforminger, noe som også har gitt seg praktiske uttrykk blant biologer tidligere, f.eks. ved avgrensning av vegetasjonstyper i kulturlandskapet. I Ullensaker Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 24 Miljøfaglig Utredning 2000

25 kan vi likevel splitte dette opp i tre hovedutforminger beitemarker, dyrket mark og urbant areal (boligfelt, industri, anlegg m.m.). Selv om åkermarka benyttes til ulike kulturvekster, er det lite kjent særlig variasjoner blant det øvrige mangfoldet her. For engsamfunn går et hovedskille mellom kunstenger og naturenger, der de første er jordbearbeidet, gjødslet og/eller ofte har innsådde vekster, mens de siste er preget av lang kontinuitet med lite gjødsling og jordbearbeiding. Naturengene kan deretter deles inn i slåtteenger og naturbeitemarker. Slåtteengene må tidligere ha omfattet mange km 2, sannsynligvis med stor variasjon innebyrdes. Denne artsrike og tidligere viktige naturtypen ser nå ut til å være helt forsvunnet fra kommunen. Naturbeitemarkene har hatt samme variasjonsbredde som slåtteengene, men for disse gjenstår det fortsatt noen områder, kanskje et par hundre dekar når også dårlig utviklede partier inkluderes. For de fleste beitemarkene er kvaliteten blitt dårligere enn før, selv om de har blitt lite gjødslet. Årsaken er overgang til et mer ensidig beite av bare et husdyrslag og ofte av husdyrraser som er lite tilpasset utnytting av artsrike naturbeitemarker. Tilknyttet gårdsbruk opptrer også enkelte verdifulle naturtyper. Den viktigste er gårdsdammene. Disse har Ullensaker fortsatt mange av, men et stort antall har også blitt ødelagt opp gjennom årene ved gjenfyllinger eller fått redusert biologisk kvalitet som følge av forurensning eller utslipp av fisk. Spesielt på store gardsbruk og kirkene finnes det også alléer og parklandskap med innslag av gamle og store edellauvtrær som også har stor biologisk verdi. Innenfor de sterkest utnyttede kulturmiljøene i kommunen tettstedene, vegnettet, jernbanen, flyplassen o.l. er det kjent få viktig naturområder. Det er likevel mulig at det på slike steder finnes små restbiotoper eller at det har dannet seg nye, noe interessante miljøer, som skrotmarker med spesielle arter. For eksempel har trolig deler av forsvarets aktiviteter i flyvesanddynene nord for Gardermoen skapt eller bidratt til å opprettholde en rik og spesialisert insektfauna. I tillegg viser det seg at enkelte vegkanter har bidratt til overlevelsen for flere engplanter, og disse kantsonene er nå det siste sporet etter de gamle blomsterrike slåtteengene Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet i Ullensaker er i første rekke kjent for karplanter og fugl. For andre artsgrupper som lav, moser, sopp og insekter er kunnskapen mangelfull til svært dårlig. De fleste planteartene i dagens kulturlandskap i Ullensaker er vanlige og vidt utbredte arter. Mange foretrekker gjødslet eller gjengroende mark, mens innslaget av arter som er knyttet til gamle og artsrike kulturlandskap ofte er lite. Karakterarter er f.eks. hundegras, kveke, hundekjeks, sølvbunke og mjødurt, arter som ofte dominerer på de gjengroende beitemarkene. På vegkanter, særlig på steder som ligger på tørr, mager mark i skogkanter, kan det fortsatt forekomme en del arter knyttet til artsrike naturenger. Typiske eksempler på slike er prestekrage, blåklokke og gulaks. Hist og her i vegkanter og på skogsenger som ikke har grodd for mye igjen, forekommer også mer uvanlige og kravfulle arter som grov nattfiol, maria nøkleblom, flekkgrisøre, fagerknoppurt og marinøkkel. Sjeldne arter med få gjenværende lokaliteter i kommunen er bakkestarr, lodnestarr og bakketimian. Også beitemarkene som holdes i hevd er normalt dominert av næringskrevende arter. Også på lokaliteter som har vært lite gjødslet har ofte tråkkskader gitt bedre grunnlag for slike arter, mens naturengplantene blir trengt tilbake. Likevel kan det slike steder fortsatt være igjen en del av Biologisk mangfold i Ullensaker kommune 25 Miljøfaglig Utredning 2000