Oppsummeringer og vurdering av høringsinnspill til Klima- og energiplan

Transkript

1 Oppsummeringer og vurdering av høringsinnspill til Klima- og energiplan Det har kommet høringsinnspill fra åtte aktører. Disse har spilt inn både ønskede endringer og kommentarer knyttet til positive trekk ved planen. Vi fordeler innspillene i to kapitler: 1. Positive trekk ved planen 2. Innspill til endringer i planen 1. Positive trekk ved planen Det har kommet flere positive tilbakemeldinger på Klima- og energiplanen: Østfold Fylkeskommune: «Fredrikstad kommune har en svært god tilnærming og struktur i sitt utkast til klimaog energiplan. Det er forbilledlig hvordan planen nå henger godt sammen mellom mål, strategi, virkemidler, myndighetsområder og tiltak.» «Fredrikstad kommune har en god tilnærming til bruk av tall- og sammenligningsgrunnlag for måling av prestasjon i klima- og energiarbeidet. Det er mer hensiktsmessig og relevant å fokusere på effekt per tiltak og utslipp fra kommunens egne virksomheter fremfor å bruke mangelfulle data for utslipp på samfunnsnivå.» «Fylkeskommunen berømmer planens tilnærming til langsiktige tiltak innen areal og transport, med tanke på å legge til rette for mer fortetting i eksisterende byområder og ha en helhetlig tilnærming til nye utbygginger i forhold til transportbehov og energi.» Fredrikstad Fjernvarme AS: «Planen er et bra oppslagsverk og et godt grunnlag for videre arbeid med klima- og energiutfordringene.» Cicignon lokalsamfunn: «Cicignon lokalsamfunnsutvalg synes utkastet er ambisiøst og inneholder mange positive og gode tiltak. Utvalget er glad for at det er etablert sykkelfelt gjennom sentrum, og at kommunen legger opp til en videre gjennomføring av tiltakene i sykkelhovedplanen.» Jernbaneverket «Jernbaneverket mener det er positivt at kommunen vektlegger samordnet areal- og transportplanlegging, slik at fremtidig utbygging bygger opp under satsningen på kollektive transportmidler.» Fylkesmannen i Østfold «Planen fremstår som gjennomarbeidet og viser at kommunen planlegger å bruke et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.» 1

2 2. Innspill til endringer i planen Innspill som tas til følge i planen og som endrer planteksten har overskriften: «Tatt til følge». Innspill som tas til orientering og som ikke endrer planteksten har overskriften: «Tatt til orientering». Innspill knyttet til dagens drift tas ikke med i planen, men sendes til virksomhetsleder i ansvarlig virksomhet for en vurdering og direkte tilbakemelding til forslagsstiller. Disse har overskriften: «Sendt til driftsorganisasjonen». Nr Innspill Rådmannens kommentar Østfold Fylkeskommune Tilrettelegging for ladbare biler 1 Ønsker at vi synliggjør miljøeffektene ved tilrettelegging for kjøretøy på fornybare drivstoff. 2 s. 17: Ønsker at det presiseres at all normalladeinfrastruktur skal være Mode 3 teknologi med Type 2 kontakt. 3 s. 18 pkt : Ønsker at vi bedre presiserer vår oppfordring til forslagsstillere til reguleringsplaner / evnt fremtidig krav i kommuneplanenes arealdel. 2 Alle miljøeffekter ved kjøretøy på fornybar energi er viktig. Vi har imidlertid bevisst valgt kun å omtale klimaeffekter i denne Klima- og energiplanen. Andre positive effekter av slike kjøretøy som reduserte utslipp av NOx, partikler og støy vil fremkomme i andre planer som Fredrikstad kommune er i gang med å utarbeide: «Samlet handlingsplan mot støy i byområde Fredrikstad / Sarpsborg » og tiltaksutredning for lokal luftkvalitet Fredrikstad / Sarpsborg. Vi har valgt å bruke begrepet «fremtidsrettet med tanke på sikkerhet og funksjonalitet» for ikke å utelukke andre fremtidige kontakttyper enn Mode 3 type 2. Vi er enige med fylkeskommunes intensjon med innspillet nemlig ikke kun å satse på schukokontakt, og mener at intensjonen er godt dekket i begrepet «fremtidsrettet med tanke på sikkerhet og funksjonalitet». Tiltak endres i tråd med innspillet slik at ny tekst blir: «Oppfordre forslagsstiller til reguleringsplaner om å legge fram strøm til parkeringsplasser i følgende omfang: Bolig med felles parkeringsanlegg: En per boenhet Parkering for ansatte: Min. 20 % av parkeringsplassene Næring/besøksbygg: Min. 10 % av parkeringsplassene Når kommuneplanens arealdel skal rulleres vurderes det å innføre dette som en bestemmelse ved alle nye områder

3 Kjøring i kommunal tjeneste 4 Fylkeskommunen oppfatter i høringsutkastet at Fredrikstad kommune i stor grad går bort fra biogass som satsningsområde innen fornybar transport. Østfold fylkeskommune oppfordrer Fredrikstad kommune til å trappe opp sin pådriverrolle gjennom innfasing av biogasskjøretøy i egen drift i samsvar med Fylkeskommunens satsning. (Dvs. den inngåtte avtalen med Nettbuss om drift av nesten 100 biogassbusser innen sommeren 2013.) 5 I samsvar med satsningen på sykkel og økt bruk av sykkel i tjeneste og til og fra arbeid, oppfordrer vi kommunen til å gjøre forsøk knyttet til bruk av el- sykkel. Andre byer har lykkes med å få økt bruk av sykkel ved hjelp av el- sykkel, og brukere fremhever at elsykkelen reduserer terskelen for bruk av sykkel til ordinær forflytning. for bebyggelse og anlegg.» Kildesortering til material- og energigjenvinning 6 Fylkeskommunen savner et standpunkt / beskrivelse / fremdriftsplan fra Fredrikstad kommune når det gjelder utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger og øvrige virksomheter. Disse formuleringene er forøvrig i tråd med anbefalingene i ladeinfrastrukturutredningen som er laget for Østfold og 3 andre fylker. Etter at Fredrikstad kommune tok i bruk biogassdrevne kjøretøy er ny teknologi med forbedret effektivitets- og driftssikkerhet introdusert i markedet. Ettersom Østfold fylkeskommune har inngått avtale med Nettbuss om drift av ca 100 biogassdrevne busser i Nedre Glomma, vil støttefunksjoner til drift, reparasjon og vedlikehold av denne typen teknologi etter all sannsynlighet bli betydelig styrket. Dette vil gjøre en satsning på biogass enklere også for Fredrikstad kommune. De tre siste setningene i avsnitt 3 på s 37 styrkes og erstattes av teksten: «Østfold fylkeskommunes satsning på biogassdrevne busser vil med stor sannsynlighet endre denne situasjonen og Fredrikstad kommune vil derfor i denne planens periode vurdere innkjøp av tyngre kjøretøy som går på biogass. Vi antar at 20 % av kommunens tunge kjøretøy (unntatt utrykningskjøretøy) vil gå på biogass innen 2020.» Under tiltak 6.3.1, s. 38, supplerer vi med setningen: «Virksomhetene selv vurderer om el-sykkel eller vanlig sykkel er mest hensiktsmessig.» «Kostnad: Ca kr ,- per el-sykkel.» Fredrikstad kommune skal rullere sin avfallsplan i 2015, og da vil effekter og kostnader av utsortering av våtorganisk avfall grundig vurderes. Ytterligere gjenvinning utover de fraksjonene kommunen legger tilrette for i dag krever store investeringer i kjøretøy, mottaksanlegg og utstyr hos husholdningene. 3

4 7 Fylkeskommunen etterlyser et høyere ambisjon når det gjelder materialgjenvinning av alle fraksjoner. Fredrikstad kommune skal rullere sin avfallsplan i 2015 og vår målsetting knyttet til materialgjenvinning vil bli revurdert da. I klima- og energiplanen beholder vi målet om å øke materialgjenvinningen med ett prosentpoeng årlig. Vi ønsker å sette oss realistiske mål og er per i dag usikre på om vi greier å nå et høyere ambisjonsnivå med dagens sorteringsløsning og ressurser. Vann og avløp 8 Det vises til ENOVAs nye støtteprogram til energitiltak i anlegg som blant annet er rettet inn mot anlegg i vann og avløpssektoren. Det kan være hensiktsmessig å knytte kommunens tiltak innenfor dette området opp mot spesifikasjonene i støtteprogrammet, samt å se på nye tiltak utover det som allerede er nevnt i høringsutkastet. Fredrikstad Fjernvarme AS 9 s. 5 under «Avfall»: Foreslår at det nevnes at energigjenvinning fra forbrenning av restavfall er en betydelig fornybar energiressurs. ENOVAs støtteprogram er primært knyttet til sentrale anlegg til kjøling og oppvarming. Vi vurderer at ordningen ikke er tilpasset enøk-tiltak i mindre anlegg som er spredt rundt i kommunen. (Fredrikstad kommune har ca 180 pumpestasjoner som står for mesteparten av VA-sektorens strømforbruk. ) Avsnittet handler om kommunens handlingsrom når det gjelder avfall. Vi finner det dermed ikke naturlig å beskrive avfall som energiressurs her. Temaet blir imidlertid tatt opp andre steder i planen: Kap. 2.2, 2.3, og s. 10: Synes den delen som fremkommer som «Avfall» i figur 2.2 bør omdøpes til f.eks. «Avfallsenergi/fjernvarme» eller bare «Avfall/fjernvarme». Dette for å få synliggjort fjernvarme bedre. 11 s. 11 under «Energi»: Siste ord i andre setning endres fra «oljeforbruket» til «olje- /elforbruket». 12 s. 11 figur 2.4: «Avfall» bør endres til «Avfallsenergi/fjernvarme» eller bare «Avfall/fjernvarme». 13 s. 21 under «Kildesortering til material- og energigjenvinning»: Siste setning i første avsnitt: Årstallet skal være s. 27 under «Fjernvarme»: 2. avsnitt, siste setning. Setningen endres til «I dag brukes kun fjernvarme til oppvarming i disse byggene.» Bruker ikke strøm der fjernvarme har erstattet olje- og elektrokjeler. Endret figurteksten blir: «Energien fra kategorien «avfall» brukes til fjernvarme og produksjon av industridamp». Endret setning: «Det er en økning i bruk av avfall til fjernvarmeproduksjon, og dette er forventet å erstatte en god del av olje-/elforbruket.» Vi mener at dette dekkes inn i endringen beskrevet i punkt 10. Årstallet endres til Setningen endres i tråd med forslaget: «I dag brukes kun fjernvarme til oppvarming i disse byggene.» 4

5 15 s. 27 under «Fjernvarme»: 3. avsnitt første setning: Setningen blir litt for unøyaktig i forhold til vedtaket i kommuneplanen: «For byggverk som oppføres innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Konsesjonsplikten gjelder for nybygg, tilbygg og hovedombygninger for byggetiltak over 500 kvm. Konsesjonsområdet omfatter de områder som til enhver tid er undergitt konsesjon i medhold av energiloven. Kommunen kan helt eller delvis gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytningen.» 16 s. 27 under «Fjernvarme»- 3. avsnitt andre setning: Vurdere om setningen trenger å stå der dersom vedtaket fra kommuneplanen tas inn. Dersom det ønskes å si noe om passivhus, mener vi det er for bastant å si at det er uhensiktsmessig med fjernvarmetilknytning. Forslag til formuleringsendring dersom det ønskes å si noe om passivhus: «Innføring av passivhusstandard antas å medføre at energibehovet i denne type bygg reduseres betydelig i forhold til dagens nybygg. Det pågår for tiden en utredning i fagmiljøer om hvorledes fjernvarme kan utnyttes i forhold til passivhus.» 17 s. 27 under «Fjernvarme»: 3. avsnitt siste setning: Kan bli stående, men er også ivaretatt i vedtaket i kommuneplanen. 18 s. 29 under tiltak «3.2.2 og Nærvarmeanlegg på Rolvsøy»: Tiltakene bør sees i sammenheng med nærheten til konsesjonsområdet for fjernvarme. Fredrikstad Fjernvarme AS ønsker å være en samarbeidspartner med kommunen i slike utredninger/prosjekt. Setningen endres til: «I tråd med vedtaket i kommuneplanen er alle som skal foreta vesentlig ombygging eller rehabilitering innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme pålagt å knytte seg til anlegget.» Setningen endres i tråd med innspillet: «Innføring av passivhusstandard antas å medføre at energibehovet i denne type bygg reduseres betydelig i forhold til dagens nybygg. Det pågår for tiden en utredning i fagmiljøer om hvorledes fjernvarme kan utnyttes i forhold til passivhus.» Opprinnelig setningen beholdes fordi den i lys av endringene i punkt 15 og 16 blir mer objektiv. Teksten suppleres med setningen: «Tiltaket må sees i sammenheng med en eventuell utbygging av fjernvarmenettet i området.» 5

6 19 Kap. 3.3 forslag til tiltak: I Klima- og energiplanen fra 2007 hadde kommunen et tiltak som het «Øke bruken av vannbåren varme og redusere bruk av fossil- og elektrisk oppvarming. Vi vil legge til rette for fortsatt utbygging av fjernvarme.». Vi «savner» denne formuleringen under tiltak i høringsutkast til ny plan. Der kommunale bygg ligger i nærhet til der fjernvarmenettet bygges ut, vil tilknytningen av de kommunale byggene bidra til at også andre kunder kan realiseres i det samme nærområdet. Dette har vært én av suksessfaktorene i utvikling av fjernvarme i Fredrikstad frem til nå, og vi anser dette som viktig også i tiden fremover. Inkluderer i tilfelle også tabellen/oversikten over mål og tiltak under «Stasjonær energi i kommunale bygg» i vedlegg. 20 Vedlegg «Bygg koblet til fjernvarme / Oversikt over varmepumper»: I tillegg til byggene/anleggene nevnt i vedlegget er det pr. 1. januar 2012 følgende bygg/anlegg som mottar fjernvarme: Sagabakken skole Sagabakken flerbrukshall Gatevarme i gågata Gatevarme utenfor Rådhuset Fredrikstad hovedbibliotek Alders Hvile i Cicignongata 1 Kommuneplanen inneholder bestemmelser for fjernvarmetilknytning, jfr sitatet i punkt 15. Fredrikstad kommune forholder seg til disse bestemmelsene som byggherre. Vedlegget suppleres med de 6 byggene/anleggene nevnt i innspillet. Dette forandrer også tallet på s. 27, andre avsnitt under «Fjernvarme», første setning: «Fredrikstad kommune har per mai bygg/anlegg som er knyttet til fjernvarme.» Cicignon lokalsamfunn Belysning 21 Lokalsamfunnsutvalget savner omtale av utendørsbelysning i sentrum, og en plan for å forbedre den. Det finnes et stort energieffektiviseringspotensial i utendørs belysning. Et eksempel hvor det trenges forbedring er i Kongens gate hvor den gule "motorveibelysningen" er for sterk og virker malplassert i et boligmiljø. I Cicignonområdet ville en samlet plan for utskifting og oppgradering være en god anledning til å fullføre den planlagte utskiftningen etter planen for "Bymøblering" som ble utarbeidet på slutten av 90-tallet, bare med dagens effektive armaturer og styringssystemer. Enøkvurderinger foretas ved hvert skifte av lysarmatur. I kommunens handlingsplan er det satt av 3 mill i 2013 og 2014 og 4 mill 2015 og 2016 som skal brukes til å etablere målte anlegg for all gatebelysning i Fredrikstad kommune. Dette kan også innebære investering i bl.a. ny og energieffektiv armatur i enkelte områder. Det er per i dag ingen konkrete planer for endringer av belysning i Kongensgate. Fredrikstad deltar i et femårig samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet om nærhetsbyen, kalt Case Fredrikstad. Trygghetsfremmende tiltak vil blant annet være belysning og vil bli drøftet i dette arbeidet. 6

7 22 Det er observert at lampene i lysløypa i Fredrikstadmarka har vært på ved lys dag gjentatte ganger. Det må være en av de mest lønnsomme energisparetiltak å sørge for at belysningen er på bare når det er behov for det. Kildesortering 23 Cicignon lokalsamfunn foreslår å etablere flere returpunkter for glass- og metallemballasje for å redusere avstanden til nærmeste returpunkt for beboerne i området. Det bør i den sammenheng tas hensyn til at bygges mange nye boliger ved jernbanen. Sykkel 24 Vi tror at en viktig forutsetning for å lykkes med økt sykkelandel er at sykkelfelt, -stier og -veier holder høy kvalitet. Det må settes av ressurser til å overvåke og vedlikeholde alle traseer, slik at det oppleves som trygt og komfortabelt å sykle. Et dårlig eksempel i denne sammenheng er sykkelfeltet i Gunnar Nilsens vei forbi kvartalet med Demokraten: Kvaliteten på asfalten i sykkelfeltet er så dårlig at man tvinges til å svinge ut i kjørebanen. Restriktive tiltak for å begrense bilbruken 25 Avsnittet Mer restriktiv parkering under kap. 3.1 beskriver begrensning av parkeringsmuligheter som et tiltak for å påvirke bilbruken. Vi mener at det i den sammenheng er nødvendig med en mer effektiv oppfølging gjennom kontroll. Selv om kontrollen i Cicignonområdet er blitt bedre de senere årene skjer det stadig mye ulovlig parkering. Et spesielt ille tilfelle er Kirkeparken. Vi tror det kan avhjelpes ved tydeligere skilting, hyppige kontroller og ved at det ikke brøytes som om det er regulære parkeringsplasser foran Domkirken. 26 Under avsnittet Bompenger savner vi omtale av rushtidsavgift. Slik avgift har vært omtalt som aktuell politikk for Fredrikstad i media nylig, og da bør dette alternativet være beskrevet i klima- og energiplanen. Sendt til driftsorganisasjonen Dette er et innspill som berører allerede eksisterende drift. Innspillet oversendes til virksomhetsleder for Park, vei, vann og avløp for vurdering og uttalelse. Sendt til driftsorganisasjonen Dette er et innspill som berører allerede eksisterende drift og som er i tråd med mål 2.1 i planen. Innspillet oversendes til virksomhetsleder for Renovasjon for vurdering og uttalelse. Sendt til driftsorganisasjonen Dette er et innspill som berører allerede eksisterende drift og som er i tråd med mål 1.2 i planen. Innspillet oversendes til virksomhetsleder for Park, vei, vann og avløp for vurdering og uttalelse. Innspillet tas ikke inn i planen. Sendt til driftsorganisasjonen Dette er et innspill som berører allerede eksisterende drift. Innspillet oversendes til virksomhetsleder for Parkering og virksomhetsleder for Park, vei, vann og avløp for vurdering og uttalelse. Innspillet tas ikke inn i planen. Følgende tekst legges til på s. 16 etter andre avsnitt under «Bompenger»: «Tidsdifferensierte bompengetakster er utredet i Bypakke Nedre Glomma. Rådmannen anbefaler her tidsdifferensierte takster. Endelig politisk behandling skjer i juni 2013.» 7

8 Tilskudd og rådgivning til private boliger 27 Under kap. 3.8 foreslår vi at det innføres en ordning med tilskudd og rådgivning om energieffektivisering og konvertering fra oljefyring til fornybar energi for privat husholdninger. 28 Et eksempel på gode lokale tiltak som er gjennomført i Bergen og Oslo er oljefri.no. Vi foreslår at Fredrikstad kommune vurderer å etablere oljefri.no og andre veiledningsordninger som også kan gi oversikt over tilskuddordninger. 29 Foreslår å opprette samlingsplasser for avfall ved Ørebekk, på Kråkerøy og på Rolvsøy for å redusere trafikken til FREVAR. Jan Lunde 30 Er det riktig av FREVAR å kjøpe søppel fra inn- og utland for å tjene penger? Det er ressurskrevende å innføre tilskuddsordninger både fordi det krever penger å fordele og fordi det knytter seg relativt mye administrasjon til en slik ordning. Fredrikstad kommune mener at det per i dag finnes gode søknadsmuligheter gjennom ENOVA og at det både økonomisk, faglig og tidsmessig er mest effektivt at Fredrikstads befolkning benytter seg av denne ordningen. Gjennom vår deltakelse i Klima Østfold har vi et tilbud om en gratis og nettbasert enøk-sjekk av husstander gjennom (Også kalt «Energiportalen Klima Østfold») Denne har noen fellestrekk med oljefri.no. Energiportalen Klima Østfold gir ikke oversikt over tilskuddsordninger, og dette innspillet tar kommunen med seg til Klima Østfold for vurdering. Dette er et kostbart tiltak å få etablert permanent. I stedet arrangerer kommunen den årlige grovavfallsaksjonen der husstandene kan levere kildesortert avfall gratis til mobile gjenvinningsstasjoner seks ulike steder i kommunen. Dette er en bedriftsøkonomisk vurdering som tilligger FREVARS styre. På generelt grunnlag kan det bemerkes at klimaulempene knyttet til transport i mange livsløpsanalyser er relativt små sett i forhold til klimanytten av tiltaket i dette tilfellet å produsere energi fra avfall som erstatning for forbrenning av olje ved bedriftene på Øra. 8

9 31 Foreslår at det anlegges trygge sykkeloppbevaringsplasser både i sentrum for oppbevaring av syklene mens man gjør sine ærend, og ditto på innfartsteder til byen, som f.eks Ørebekk. Vi som bor i Vestbygda har dårlig busstilbud, og mangelfull sykkelvei. Kjøre til Ørebekk og så sykle videre kan være interessant for mange. Kommunen har allerede en plan for sykkelparkering i sentrum. Et av tiltakene som er allerede etablert er en låst og videoovervåket sykkelparkering i Apenesfjellet. Kommunen prøver også å få etablert trygge innfartsparkeringer for sykler der det er hensiktsmessig. Ørebekk/Skåra er at av alternativene som vurderes. FREVAR 32 s. 24, tiltak nr 2.1.1: Hvilke fraksjoner skal økes med et prosentpoeng til materialgjenvinning? Det bør settes konkrete forslag for at det skal være lettere å følge med på en evt økning til materialgjenvinning. 33 s. 24, tiltak nr 2.1.2: Det bør avklares om avfallssafarien skal foregå på FREVAR eller om Grønn Hverdag skal gjennomføre en avfallssafari/opplæring på skolene. Se også s s. 25, legge til ordet «eventuell» : «Ved en eventuell innføring av avgift for personbiler antas det at flere vil samle opp større mengder pr gang.» I planen står følgende: «Det skal fokuseres på de avfallsfraksjonene som gir størst klimanytte å sortere.» Hvilke disse er vil henge sammen med klimanytten som vi presenterer i figur 3.5 sett i kombinasjon med hvilke fraksjoner Fredrikstad kommune tilbyr husholdningene sorteringsløsninger for. Sistnevnte kan endre seg over tid, derfor ønsker vi ikke å låse oss i definere konkrete fraksjoner. Tiltaket omformuleres slik at muligheten holdes åpen for at avfallssafari kan foregå andre steder enn på FREVAR, f.eks. gjennom skolebesøk. Endrede tekster: s. 24 Beskrivelse: «Avfallsverter lærer elever fra 4. klasse om kildesorteringsordningene i Fredrikstad.» Kostnad: «Avhenger av hvilket opplegg som velges: Skolebesøk eller at klassene drar på befaring.» s. 40 i ruten «Idébank»: «Avfallssafari» (FREVAR strykes) Teksten endres i tråd med innspillet. 35 s Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass: FREVAR foreslår at første del av avsnittet gjøres om til: «FREVAR samarbeider med landbruket i nærområdet for levering av husdyrgjødsel til biogass. Prosessen er ikke avklart.» Første og andre setning i avsnitt nr 3 endres i tråd med forslaget. De to siste setningene i eksisterende avsnitt beholdes. 9

10 36 s. 37: FREVAR har pr dags dato 10 biler som brukes i driften på anleggene og som benytter biogass. Når det vises til hvor mange biler Fredrikstad kommune har i tjeneste som benytter biogass, bør kjøretøyene på FREVAR medregnes. 37 FREVAR mener ellers at det bør henvises til aktuelle tiltak i Fredrikstads kommunes avfallsplan som er gjeldende fram til Fylkesmannen i Østfold ATP 38 Fylkesmannen (FM) har gjennom oversendelser av reguleringssaker registrert at det foregår betydelig nybygging i byens ytre deler, i sammenheng med omdisponeringer gjort i eldre kommuneplaner, som er videreført. Statistikken for Fredrikstad viser at 22 % av nybygging skjer innenfor sentrum og i tillegg 65 % innenfor tettstedsgrensen. FM referer til at dette er SSBs tettstedsdefinisjon og at dette ikke er det samme som godkjente byggeområder eller fortettingsområder i kplanen eller fylkesplanen. FM oppfordrer til at det gås mer detaljert inn og analyseres og styres hvor man vil utvikle boområder i byen, dersom dette skal få virkning for transportmønster og bilbruk og gi en tettere sentrumsstruktur. FREVARS biler var ikke tatt med i planen fordi de ikke er en del av Fredrikstad kommunes bilpark. Planen er imidlertid en anledning til å synliggjøre FREVARS biogassbiler og vi legger en tekst i avsnitt 3, s. 37 etter setning nr 2: «I tillegg har FREVAR 10 biogassbiler som brukes i driften på anleggene.» Vi mener at tiltakene i avfallskapittelet i klima- og energiplanen er dekkende for tiltakene Fredrikstad kommune skal gjennomføre de neste årene. Avfallsplanen skal rulleres i 2015 og dette gir muligheter for å vurdere nye tiltak. I gjeldende kommuneplan er det satt som mål at 50 % av framtidig boligbygging skal skje innenfor byområdet (jfr kommunedelplan for Fredrikstad byområde), 40 % innenfor tettstedet jfr Fylkesplanen (som ikke er det samme som SSBs definisjon), og ikke mer enn 10 % i lokalsentrene. Dette er en langsiktig strategi som følges over tid. Gjennom samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma jobbes det i disse dager med en analyse av handel og senterstruktur samt en næringsog lokaliseringsanalyse for Nedre Glomma. Fortettings- og transformasjonspotensiale, funksjonsinnhold samt vurdering av mulige virkemidler er en del av dette arbeidet, og er forventet ferdig i løpet av juni Fokuset er næringsarealer. Analysen vil gi innspill til Sarpsborg kommune sitt arbeid med arealdelen samt næringsplan for Fredrikstad, og ved senere anledning kommuneplanens arealdel i Fredrikstad. I tillegg vil Fredrikstad som en del av dette arbeidet gjøre en mer inngående fortettings-/ og transformasjonsanalyse av områdene langs elveløpene. Dette vil vi bruke inn i neste rullering av arealdelen. For øvrig angir ikke klima- og energiplanen arealdisponering, slik kommuneplanens arealdel gjør. 10

11 Jordbruk og industri 39 FM peker på årlig omdisponering av dyrka mark i Fredrikstad ligger på 100da i året og at dette ikke bidrar til en reduksjon på fylkesnivå, og at det fremdeles ligger betydelige dyrkede arealer i kommuneplanen avsatt til byggeformål. FM mener at man i større grad bør vurdere å endre dette mønsteret og revurdere plangrunnlaget for å få ned forbruket av dyrka mark. Jordvernmålet og målet om å øke graden av selvforsyning, bør etter FMs vurdering følges opp og gis større fokus som en del av klimaarbeidet. 40 FM peker på at bybåndet er et resultat av arealstatistikk, men at store deler likevel ikke er tettbebygd i bymessig forstand. Det inneholder store områder egnet for omforming og transformasjon og det har lenge vært en forutsetning å analysere og utvikle arealer her, i samarbeid med Sarpsborg og programmet Framtidens byer. FMs vurdering i fylkessammenheng er at byene sammen har store arealreserver, og bør ha en klarere politikk for satsing i det felles bybåndet. FM peker på at bybåndet og sentrumskjernene vil være de områdene hvor det er lettest å oppnå samdrift og kollektivsystemer som kan gi betydelige gevinster for klima og miljø. Det er en klar målkonflikt mellom utbygging og jordvern i en region som Nedre Glomma som har naturgitte gode forutsetninger for å drive landbruk. Fylkesplan for Østfold skisserer i sin Arealstrategi at det beste jordvernet på lang sikt er fortetting og vekst i byen. Fredrikstad er en by i vekst og vi jobber aktivt for å redusere transportarbeidet. Strategien for å oppnå dette er å fortette og transformere bynært og i bybåndet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. For øvrig angir ikke klima- og energiplanen arealdisponering, slik kommuneplanens arealdel gjør. Innspillet tas til orientering, og tas med inn i framtidig rullering av kommuneplanens arealdel hvor det vil bli gjort en helhetlig vurdering av kommunens arealbruk. Regional utvikling Se svaret på innspill

12 Sykkel og gange 41 FM peker på behovet for en raskere utbygging av gang- sykkelveier, og viser til uttalelse gitt til KVU Bypakke Nedre Glomma at sykkelandelen i denne er for svak. Fredrikstad har et klart mål om å øke sykkelandelen og etter FMs vurdering kan det ikke ventes på veiutbygging/bomringen for å få finansiert utbygging. Klimamessig kan man i følge FM stille spørsmål ved virkning av Bypakken dersom ikke sykkel og kollektivandelen kjøres fram i tidlig fase. Bruk av bil i sentrum 42 FM peker på at det bygges flere p-plasser i sentrum og at trafikken øker jevnt i stedet for å avta. FM mener at det bør satses på tiltak som kan gjøres på kort sikt mens regionen avventer utredning av felles parkeringspolitikk, typisk enkle tiltak som øker sykkel- og kollektivtransporten. Trekker fram fergene som et godt tiltak i denne sammenhengen. Sykkelhovedplan for Fredrikstad er vedtatt og denne følges opp gjennom en vedtatt regional prosjektplan. Fredrikstad kommune har satt av 6 mill per år i perioden og det er innført gratis byferge som en del av hovedsykkelnettet. I tillegg har Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen satt av midler til sykkeltiltak. I Bypakke Nedre Glomma er det i perioden foreslått satt av 530 mill kr til sykkel i Fredrikstad. Behovet er beregnet på bakgrunn av sykkelhovedplanen. I tillegg vil strekningsvise veiutbygginger inneholde tiltak for sykkel. I kommunedelplan for Fredrikstad byområde legges det til grunn en strategi om en indre sentrumsring med parkeringsmuligheter i hus/fjell nært inntil ringen. Parkeringsbehovet skal fortrinnsvis dekkes i parkeringshus. Det legges opp til en gradvis reduksjon av gateparkering gjennom fortetting. Parkering på bakkeplan skal forbeholdes korttidsparkering. Hensikten med en indre sentrumsring er å få gjennomgangstrafikken ut av sentrumsgatene, slik at vi kan legge bedre til rette for gående, syklende og kollektivtrafikk i bygatenettet. Å legge til rette for parkering i p-hus, gjør at gateparkeringen kan reduseres, og vi kan få en annen bruk av gatenettet. I 2013 fjernes bakkeparkering på Blomstertorget og Stortorget, i tråd med kommunedelplanen. 12

13 Statens vegvesen Endrede reisevaner- få flere til å gå/sykle 43 Vegvesenet viser til at det skal arbeides med lokal forankring av nasjonal gåstrategi og om det er mulig å knytte målsettinger til dette i planen. Vegvesenet anbefaler en bredere omtale av strategien, jfr NTP : «Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur, og ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan og bygningsloven. Gangnettet skal gi effektive forbindelser tilpasset lokale forhold, og kan eksempelvis differensieres i hovedruter, øvrig gangnett og snarveger. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveger i 2 km radius rundt skoler. Tilrettelegging for gående gjør det også mer attraktivt å bruke kollektive transportmidler.» 44 Universell utforming omtales ikke i planen, og Vegvesenet foreslår at det tas inn et konkret mål om økt satsing på å få et mest mulig tilgjengelig og universelt utformet transportsystem. Viktig med universelt utformet hele reisekjeder for å få flere til å gå, sykle eller benytte kollektive transportmidler. 45 I regjeringens sykkelstrategi er det en målsetting om at antall sykkelturer skal dobles fra 4 til 8 % innen For å nå dette målet må sykkelandelen i byene være mellom 10 og 20 % for at det skal være mulig å oppnå 8 % på landsbasis. Forutsetningene for å øke sykkelandelen ligger best til rette i byene. Mer restriktiv parkering 46 Parkeringsavgifter og tilgang til p-plasser har stor betydning for bilbruken. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunene regulere antall p-plasser i nye planer. Offentlige virksomheter bør være et forbilde ved å ha et begrenset antall og avgiftsbelagte p-plasser til sine ansatte der kollektivtilbudet er godt. Bompenger 47 Under dette avsnittet bør det også nevnes at tidsdifferensierte bomtakster skal utredes. Tas til følge Under «Endrede reisevaner» på s 14, i avsnitt 5, erstattes siste setning med teksten: «Nasjonal transportplan sier følgende om Statens vegvesens gåstrategi: «Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur,...»» og så videre i tråd med innspillet. For øvrig vil Fredrikstad delta i et femårig samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet om nærhetsbyen, kalt Case Fredrikstad. En implementering av Statens vegvesens gåstrategi vil være en del av dette arbeidet. Tiltak etter plan- og bygningsloven kap. 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Herunder anlegging av vei med mer. Vårt foreslåtte mål på 16 % beholdes. Parkeringsnormene ble endret ved forrige rullering av kommunedelplan for Fredrikstad byområde samt forrige rullering av kommuneplanens arealdel. Det skal i 2013/14 utredes en felles regional p-politikk i Nedre Glomma. Her vil slike virkemidler bli vurdert. Dette vil danne grunnlag ved senere rullering av arealplaner i regionen. Ny tekst legges inn slik det er beskrevet under punkt

14 Rådmannen foreslår i tillegg følgende endringer: 48 s. 18, tiltak 1.4.1: Forbedret tekst: «Etablere ladestasjoner ved utvalgte, større kommunale arbeidsplasser og besøksbygg. Bygg hvor det er enkelt å bygge ut, som har mange ansatte og som har aktivitet store deler av døgnet, prioriteres. Dette vil i praksis stort sett dreie seg om utbygging ved sykehjem og skoler som har idrettshaller knyttet til seg. Dessuten vil Kongstenhallen prioriteres pga. stort besøk. Det skal etableres ladepunkt på minst 5 % av parkeringsplassene. I tillegg skal det legges til rette for en senere utvidelse av antall ladepunkter på minst 10 % av plassene frem mot Alle nye bygg som Fredrikstad kommune bygger, og som har parkeringsareal, skal ha ladestasjoner i et omfang som er i tråd med tiltak nr » 49 s. 21: Frevar opplyser at korrekt tall for farlig avfall til materialgjenvinning ved FREVAR er 302 tonn. I raden for «Farlig avfall» i figur 3.4 endres tallet fra 388 til 302 tonn. 50 s. 23, tekst til figur 3.5: Setning 2 og 3 strykes fordi de viser til en annen figur i vedlegget «Klimabelastning for avfallsbehandling» der figuren er oppsplittet på livsløpstrinn. 51 s. 24, fotnoten til tiltak siste setning endres til: «Matavfall til produksjon av drivstoff har også stor klimanytte men er ikke med i scenariet ettersom det foreløpig ikke er tatt en beslutning på dette.» 14