STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 7. FEBRUAR FEBRUAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 3 91. ÅRGANG 7. FEBRUAR - 20. FEBRUAR"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 7. FEBRUAR FEBRUAR

2 LEDER 7.februar - 20.februar 2006 Massedebatt om eliteuniversitet Ikke før har debatten rundt Samskipnadens israelboikott kommet til et endelikt, før studentmiljøet i Trondheim skal ta stilling til et nytt kontroversielt spørsmål. Denne gangen har universitetsstyret i hui og hast vedtatt å lukke alle studier ved NTNU. Vedtaket gjelder i utgangspunktet bare for skoleåret 2006/2007, og er fattet utelukkende på det grunnlag at departementet på to år har kuttet tretti millioner i bevilgningene til NTNU. Beskjeden var klar: Nedskjæringene skulle skje i form av kutt i studieplasser. Når NTNU først har kommet i denne kattepinen er det innlysende at det er de åpne fagenes tur. Alternativet ville være å kutte i de allerede adgangsbegrensede fagene, noe vi må være enige med rektor i at er uaktuelt. Det er likevel ikke snakk om de helt store forandringene, men om å holde antallet studieplasser på 2005-nivå. Det som derimot er verdt å merke seg, er at studentrepresentant i NTNU-styret, Jens Maseng, uttaler at dette er et steg mot eliteuniversitetet. Da er vi over på den prinsipielle, og langt mer vesentlige debatten, nemlig debatten om hvorvidt alle NTNUstudier skal lukkes, selv om økonomien tillater det motsatte. Det er en beslutning rektor ikke kan banke gjennom med innstendige ord til styret en ettermiddagstime på Røros. Elite versus masse er et spørsmål som har vært aktuelt like lenge som masseuniversitetet har eksistert. Det er et spørsmål om hvorvidt innsatsen man gjør som 17-åring skal avgjøre ens sjanser senere i livet. Et spørsmål om samfunnet er tjent med en høyt utdannet elite, eller en jevnt over høyt utdannet befolkning. Spørsmålet dreier seg også om hvor stor lit vi setter til kvalitetsreformen. Skal silingen foregå på forhånd, eller skal folk få gå på vekten før de blir funnet for lette? Disse spørsmålene skal Studenttinget (STi) ta stilling til 16.februar. Hvis STi går inn for adgangsbegrensning vil det være historisk i norsk studentpolitikk. Uansett om man vil kjempe for eller forhindre et slikt historisk vedtak, er det viktig at man sier sin mening nå. Dette er et vedtak NTNU bør fatte også på bakgrunn av studentmassens meninger, løsrevet fra reformer, penger og departement. Meningene er mange, tiden er knapp. Vedtak fattes av NTNU-styret 3.mars. Si din mening nå. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet 4 NTNU lukker alle studier Nå maner studentpolitikerene til debatt 7 Israelboikotten er ikke mer 8 Framtidas Gløshaugen 11 Etikkmangel på siv.ing. 12 Sykepleieraspirantene flytter 16 Et år etter bølgen 18 Kontroversielle karikaturer 20 Trådløs teknologi I Trondheim bygges det nettverk for framtida 24 Ung og pretensiøs forfatter 28 Høyreekstremisme i vekst 30 Et bokollektiv i harmoni 32 På loffen i Afrika 40 Temperatur før Bylarm En eksklusiv avtale skaper debatt 39 UKE-valgkamp 43 Etterlyser filmsamarbeid 47 Kulturduell 49 Siden sist 50 Pilates i skuddet 52 Anmeldelser REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson INTERNASJONALT ANSVARLIG Gøril Furu ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Elin Grotnes Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Erlend Dahlhaug Paxal Magnus B. Willumsen Marte Lohne Stina Å. Grolid Therese M. Tande ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Safurudin Mahic GRAFISKE MEDARBEIDERE Ida Mille Hukkelås (nyhet) Maren Fredbo (reportasje) Kristian Kalvå (kultur) Are Håvard Høien Nina Bull Eide Sylvia Lysgård KORREKTUR Daniel Flathagen Ingrid Krüger Erlend L. Haugen OMSLAGSFOTO Magnus B. Willumsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Snusbrus er den beste brusen! Takk for det!

3 KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN Til von Høren «Må det være mig tillatt, hr. redaktør, å komme med noen b e m e r k n i n g e r til hr. v. Hørens artikkel: «To bøker». For å bruke et av dr. Landmarks yndlingsuttrykk, synes den mig å være gruelig affektert og vidner om et lite tiltalende høilitterært åndshovmod. Det bedrøver mig at hr. v. Høren har latt sig friste av en bedreviden til å gi sin artikkel en slik form. Det er nu engang dessverre så at bedreviden ofte følges av en sådan åndstilstand, dog trodde jeg at hr. v. Høren var vokset fra denslags.» Overmodent vedtak KOMMENTAR ANDREAS RUNESSON Debatt- og kronikkansvarlig Dermed var den ballen lagt død. I alle fall i denne omgang. Samskipnaden (SiT) har opphevet Israel-boikotten og livet går videre i bartebyen. Det naturlige spørsmålet blir: Hva har vi lært av de siste elleve måneders Israel-strabaser? Forhåpentligvis mye. La oss først ta en spasertur tilbake i tid, til den 5. mars Samfundsmøtet «Midtøsten etter Arafat» resulterer i et resolusjonsforslag om å boikotte israelske varer inntil staten Israel innfrir kravene skissert i det såkalte «Veikartet for fred». SiT oppfordres til å henge seg på. Om den ærede Storsal ble beruset av den arafatske møtetittelen vites ikke, men som en varm kniv i smør gled resolusjonsforslaget gjennom avstemningen. 103 personer ga sitt «ja», 19 avstod fra å stemme og fattige 6 stykker stemte mot. Ingen registrerte innspill, ingen misnøye ytret og ingen irritert summing i salen. Sakte men sikkert begynner saken å vokse. SiT etterkommer Samfundets oppfordring. Bondevik II-regjeringen kritiserer vedtaket. NTNU-studenten Bjarne Hansen følger sin politiske overbevisning, melder seg ut av SiT og mister plutselig retten til å gå opp til eksamen. Implikasjonene er plutselig blitt vel drøye, og man skulle tro at de styrende organer, om det nå var i SiT eller i NTNU-ledelsen, ville skjære gjennom og sette en stopper for farsen. For det vil jeg nesten kalle saken. Debatten har gått sin heftige gang på Under Duskens diskusjonsforum og i andre fora. Meningene om Israel- Palestina-konflikten er mange og temperaturen er til tider høy. Hvorfor ʻʻ Men det enkle faktum at ett semester gikk ad undas for ham er og blir en skam det? Jo, fordi dette er storpolitikk. Vanskelig storpolitikk, til og med. Personlig ser jeg nærmest på NTNU-student Hansen som en martyr. Jeg er kanskje ikke rede til å disputere for å gjøre ham til helgen - de må vi tross alt være sparsomme med å utnevne - men det enkle faktum at ett semester gikk ad undas for ham er og blir en skam. Det blir altfor enkelt å forsvare vedtaket ut fra tanken om at flertallet bestemmer. Kanskje var ikke Sir Winston Churchill helt på jordet da han hevdet at «democracy is the worst Illustrasjon: Ane G. Uleberg form of government, except for all those other forms that have been tried from time to time». Uavhengig om Hansen ikke skulle få en tilfredsstillende erstatning eller løsning på det forgagne semesteret, vil jeg gi honnør til NTNU-rektoren som klart og tydelig uttalte at «man skal ikke være nødt til å akseptere at slike politiske saker blir flagget av en organisasjon med obligatorisk medlemskap. Det blir galt. Det er galt». Man kan si hva man vil om forhenværende statssekretær Bjørn Haugstad (H), men jammen traff han spikeren på hodet da han 30. august kritiserte boikotten med følgende begrunnelse: «Vedtaket kan bidra til å underminere legitimiteten i ordningen med obligatorisk medlemskap og semesteravgift til samskipnadene». Man skulle kanskje tro at en såpass tydelig melding fra sentralt hold skulle få et lys til å gå opp i hodene til de ansvarlige. Men den gang ei. Ikke bare er jeg tilbøyelig til å gi Haugstad og Bondevik II-regjeringen honnør. Til min egen store overraskelse er jeg også rede til å støtte FrP når de fremmer et forslag som vil gjøre semesteravgiften valgfri. Da kan Hansen og andre med samvittighetskvaler slippe å være bundet av en obligatorisk avgift til samskipnaden, og i alle fall få gå opp til eksamen. Det skulle jo for fanden bare mangle. 25 ÅR SIDEN Manipulering og forhaling «Et fulltallig ST vedtok i desember å budsjettere med underskudd på en del viktige poster i SS budsjettet. I statsbudsjettet for 81 blir det foreslått endel tiltak som på drastisk vis, ville virke ødeleggende for studentenes økonomi. Nå blir riktignok ikke alle forslagene vedtatt, men det som det var enighet om betydde også en forverring av økonomien.» 10 ÅR SIDEN Nytt blod til Veita «Det er Samla Norsk Rock som spytter penger i prosjektet. Veita, som i en periode har hett Bourbon Street, vil nå bli tilsluttet Norgesnettet, og få en del turneband som stikker innom byen. Norgesnettet er i full gang med å bygge ut konsertsteder og prosjekter som Scenesyndikatet rundt om i landet, og har allerede scener i både Oslo, Bergen og Kristiansand.» Men vil ikke dette ødelegge muligheten til små band? Nei. Veita har tenkt å arrangere konserter med lokale band annenhver uke. Men det kan nok bli ødeleggende for UFFA, siden UFFA som tidligere har hatt mer eller mindre monopol på alternativ rock, kan bli utkonkurert av Veita, sier Per Gisle fra Scenesyndikatet.»

4 NYHETER 7.februar - 20.februar 2006 NTNU angriper grunnleggende rettigheter Studentpolitiker Vegard Austmo mener at NTNUs adgangsbegrensning truer retten til lik utdanning. ADGANGSBEGRENSNING TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN ARKIVFOTO: MATHIAS FOSSUM Det er delte meninger omkring adgangsbegrensningen som ble vedtatt på NTNUs styremøte 24. januar. Mens diskusjonene i hovedsak har dreid seg om at et så viktig vedtak ble behandlet i all hast, maner studentpolitikerne nå til prinsipiell debatt. - Burde være åpent for alle Vegard Austmo er fakultetstillitsrepresentant ved Det historisk-filosofiske fakultet. Han mener lukking truer grunnleggende rettigheter. Det er ingen hemmelighet at jeg er mot å lukke fag. Det truer retten til lik utdanning. For det første er det ofte tilfeldigheter som nivåforskjeller mellom videregående skoler som avgjør hvem som kommer inn. For det andre får man et A- og et B-lag hvor de siste ikke får muligheten til å utdanne seg. For meg er det et overordnet mål at all kunnskap er åpen og tilgjengelig for flest mulig mennesker. De fleste studier burde såfremt mulig være åpne. Hvis fag skal være adgangsbegrenset bør det være begrunnet i nivået på undervisningen, mener Austmo. Han hevder at det er feil å forsøke å løse problemet ovenfra. Jeg har forståelse for at enkelte studier krever en viss kunnskap innen eksempelvis realfag. Men når man setter inntakskravet til generell studiekompetanse, burde man kunne ta inn alle dem som er definert som kompetente. Hvis man mener at kvaliteten på den generelle studiekompetansen er for dårlig må man heller gjøre noe med kravene i den videregående skolen, sier Austmo. Mot eliteuniversitetet? Studentrepresentant i NTNU-styret, Jens Maseng, stiller seg positiv til lukking av det som til nå har vært åpne studier. Jeg er veldig fornøyd med resultatet av vedtaket, men det er viktig å ha studentene bak seg. Hvis Studenttinget stiller seg positiv til adgangsbegrensning vil det være historisk i norsk studentpolitikk. Dette er et steg mot et eliteuniversitet. På grunn av nasjonale rammer, vil vi neppe få et slikt, forklarer Maseng. Han etterlyser en bredere strategisk debatt rundt temaet. Vi skal mobilisere stort rundt debatten i Studenttinget. Det er mange som har prøvd å få gjennomført adgangsbegrensning, og den vanlige oppfatningen har vært at ledelsen vil ha det mens studentene ikke vil. Likevel har jeg fått mange positive tilbakemeldinger fra studenter på adgangsbegrensningen, sier en optimistisk Maseng. Krav og kompetanse Maseng er klar i sin tale: Hvis studentene stiller seg bak adgangsbegrensningen på et prinsipielt grunnlag, sender det en beskjed til NTNU-styret om at all rekruttering til universitetet skal skje innenfor høye krav. Det skal være vanskelig å bli ansatt ved NTNU, og det skal være et privilegium å gå på universitetet. Jeg tror det er mer stimulerende å jobbe i et miljø hvor du føler at du virkelig har gjort deg fortjent til å være, mener han. Norsk Studentunion (NSU) inntar en mer skeptisk holdning til lukkingen. NTNU står fritt som institusjon til å ta en slik avgjørelse, men vi er bekymret for konsekvensene på nasjonalt plan. Om dette blir en tendens, er det for tidlig å si noe om. Så vidt vi vet er avgjørelsen bare tatt for kommende skoleår, og vi er glade for at de skal ta en prinsipiell debatt på dette etter hvert, sier leder Jørn Henriksen i NSU.UD KRITISK: Studentpolitiker Vegard Austmo mener at adgangsbegrensning vil føre til større forskjeller i

5 NYHETER Lukker alle fag (Foto: Birger Jensen) samfunnet. 24. januar vedtok styret ved NTNU i all hast å adgangsbegrense alle fag neste år. Vedtaket ble sett på som nødvendig fordi Kunnskapsdepartementet skjærer ned på bevilgningene til NTNU. Klar beskjed fra departementet Lukkingen er et resultat av et kutt i studieplasser i fjor. Da kuttet departementet ti millioner kroner i bevilgningene til NTNU. Nå har de videreført et kutt på tjue millioner, noe som tilsvarer 544 studieplasser. Hvordan skal vi kutte så mange plasser uten å lukke studier, spør studiedirektør Hilde Skeie. Å lukke noen studier og holde andre åpne var også uaktuelt. Man hadde for eksempel kunne kuttet fem hundre plasser på psykologi. Men hva om disse fem hundre da bestemmer seg for å søke på andre, åpne studier? Så lenge vi har åpne fag har vi ingen kontroll på hvor mange søkere vi må ta inn, sier Skeie. Ifølge studiedirektøren hadde universitetet ikke annen mulighet enn å lukke de nå åpne fagene. Først trodde vi det bare dreide seg om et budsjettkutt hvor vi sto fritt til å gjøre nedskjæringer der vi selv ønsket. Men vi fikk klar beskjed fra departementet om at vi skulle kutte i antall studieplasser, sier studiedirektøren. Hastesak Styreleder Marit Arnstad ved NTNU forsvarer vedtaket. Styret har ønsket å ta denne drøftingen på et bredere grunnlag, og det vil vi også gjøre i løpet av inneværende år. Problemet var at vi under dette styremøtet ikke hadde anledning til å ta stilling til mer enn de økonomiske sidene ved saken, sier hun. Rent praktisk vil adgangsbegrensningen innebære at NTNU ikke kommer til å ta opp flere studenter enn det ble gjort i fjor. Det vil være opp til fakultetene å foreslå hvordan fordelingen av studieplasser skal gjøres, men til syvende og sist er det NTNUstyret som avgjør dette. Leder Trond Håkon Andreassen i Studenttinget (STi) opplyser at de ennå ikke har tatt stilling til lukkingen. Foreløpig har vi ingen politikk på dette området, men vi skal ha en prinsipiell debatt om saken 16. februar. Det er veldig viktig for oss å få innspill fra studenter både i forkant av og under møtet, sier Andreassen.UD 5

6

7 NYHETER Boikotten avvikles SiT bytter ut boikotten med merking av opphavsland. ISRAELBOIKOTTEN TEKST: HANS HENRIK MOE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Boikotten av israelske varer som Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) vedtok i april i fjor, var omstridt fra første stund. Men det var først etter at flere medier fattet stor interesse for saken like etter jul, at SiTs kontrollorgan, Velferdstinget, bestemte seg for å ta saken opp til vurdering. Den 26. januar gjorde Velferdstinget nettopp dette. Etter en lang og opphetet debatt kom Velferdstinget fram til at «boikotter er en uegnet aksjonsform for SiT». Følger opp På konsernstyremøtet 3. februar danset SiT som forventet etter Velferdstingets pipe, og vedtaket om oppheving av boikotten ble enstemmig vedtatt. Ettersom vi hørte på Velferdstinget første gang, måtte vi også høre på dem nå. Det var alle i konsernstyret enige om, forteller konsernstyreleder Åge Halvorsen. Leder Eirik Sandaas i Velferdstinget er tilfreds. Jeg er fornøyd med at de fulgte innstillingen vår, men jeg tok det egentlig for gitt at de kom til å gjøre det. Boikottvedtaket ble fattet i fjor vår. Hvorfor har ikke dere i Velferdstinget kommet på banen før nå? Det var først nå etter jul at spørsmålet om boikott som sådan kom opp. Tidligere har debatten gått på enkeltsaker. Velferdstinget kan ikke si noe om en utenrikspolitisk sak, men når den prinsipielle debatten om boikott som virkemiddel kom opp, var det viktig for oss å ta tak i den, sier Sandaas. I en pressemelding fra SiT i etterkant av konsernstyremøtet heter det at vedtaket «innebærer at produkter som SiT selger skal merkes med opphavsland», noe som samsvarer med oppfordringen fra Velferdstinget. Unødvendig avsporing Bjarne Hansen valgte å melde seg ut av SiT like før jul og frasa seg dermed retten til å ta eksamen. ENSTEMMIG VEDTATT: SiTs konsernstyre vedtok 3. februar å oppheve boikotten av israelske varer. Formålet med boikotten var å skape debatt rundt konflikten i Midtøsten, men debatten som oppsto gikk på hva en studentsamskipnads rolle skal være. Boikotten resulterte i en massiv avsporing av debatten, mener han. Nå som boikotten oppheves, ser Hansen fram til å ta eksamen til våren. Det er veldig bra at SiT tar til fornuft, og veldig bra at de gjør det på grunnlag av Velferdtingets anbefaling. Nå får jeg vel begynne å lese litt igjen, sier han.ud FAKTA ISRAELBOIKOTT 5. mars i fjor vedtok Storsalen at Studentersamfundet skulle boikotte israelske varer og sendte en oppfordring til SiT om å gjøre det samme. 4. april besluttet SiT å etterkomme oppfordringen fra Samfundet. Boikotten skulle vise seg å være kontroversiell. Bondevik IIregjeringen var blant kritikerne. NTNU-student Bjarne Hansen avbrøt i november medlemskapet sitt i SiT på grunn av organisasjonens boikottvedtak. Dermed mistet Hansen muligheten til å ta eksamener ved NTNU. 26. januar behandlet Velferdstinget (VT) boikottsaken. De vedtok at «boikotter er en uegnet aksjonsform for SiT». På et styremøte 3. februar etterkom SiT oppfordringen fra Velferdstinget. Et knapt år etter at boikotten ble vedtatt, avvikles den. 7

8 NYHETER 7.februar - 0.februar 006 FIRE FRAMLEGG: NTNU arbeider no med fire moglege framtidsscenarier for Gløshaugen. Du kan lese meir om dei på nettsida Slik blir nye Gløshaugen Prosjektgruppa NTNU 00 / HiST 00 har utarbeidd fire framlegg om korleis universitetet og høgskolen blir i år 00. Tre av framlegga inneber at NTNUmiljøa på Dragvoll vert flytta til Gløshaugen. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND Det var på NTNUs leiarsamling på Røros at prosjektgruppa presenterte fire scenarier for korleis NTNU og HiST kan vere lokalisert i Som venta var mottakinga blanda. Somme vart imponert over scenaria, medan andre syntest dei inneheldt for få detaljar. Spesielt fekk scenario 1 som tek utgangspunkt i ei to campus-løysing gjennomgå. Kritikarane hevda at dette var dårlegare gjennomarbeidd enn dei tre framlegga som føresette ein samla campus i området rundt Gløshaugen. Fryktar at NTNU mistar fokus Flyttemotstandarane gjentok også argumentet om at eit gigantisk flytteprosjekt vil føre til at NTNU mister fokus i arbeidet med å bli internasjonalt framifrå mot år Problemet med flytteprosjektet er at NTNU rettar fokus mot interne prosessar. Dersom vi ønskjer å bli internasjonalt framifrå, må vi vere utadvendte, sa dekan ved Fakultet for naturvitskap og teknologi, Bjørn Hafskjold på slutten av leiarsamlinga. Han påpeikte at universitetet mista internasjonalt omdømme under det siste store omorganiseringsprosjektet, då NTH og AVH vart slegne saman til NTNU. Ja takk, begge deler Både rektor Torbjørn Digernes og universitetsdirektør Per Ivar Maudal meinte imidlertid at det er mogleg å stige på dei internasjonale rankinglistene samtidig som ein driv ein omfattande og langvarig flytteprosess. Det er mogleg å disponere ressursane på ein slik måte at vi klarer begge deler, sa Digernes. Sidan eg vart tilsett som rektor (i august 2005 journ. anm.) har eg brukt mindre enn ti prosent av tida mi på samlokalisering. Mitt fokus er på dei faglege utfordringane til NTNU, sa han. Endeleg vedtak i mai Prosjektgruppa analyserer økonomien i prosjektet fram til 3. mars. Då leverer den ein endeleg rapport som vert sendt ut på høyring i universitetsmiljøet. Talet på scenarier skal då vere redusert til to. Det eine skal vere ei vidareutvikling av scenario 1 og ta utgangspunkt i at NTNU har eitt campus på Dragvoll og eitt på Gløshaugen. Det andre tek utgangspunkt i scenario 2 og 4. Det tredje scenarioet vart lagt bort fordi det stort sett har hausta vrangvilje frå universitetsmiljøet. Etter høyringsrunda skal universitetsstyret 10. mai vedta om NTNU skal ha eitt eller to hovudcampus i framtida. UD FAKTA SAMLOKALISERING Desse alliansane kjemper om å delta i samlokaliseringsprosjektet Entra Eiendom AS i samarbeid med: Fokus Bank ASA Reinertsen AS Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) Veidekke Eiendom AS Heimdal Gruppen AS Skanska Norge AS i samarbeid med: Skanska Bolig AS Sparebank 1 Midt-Norge Coor Service Management AS 8

9 NYHETER Tokamp om gigantprosjekt Dersom NTNU finn ut at det ønskjer å samle verksemda på Gløshaugen, vil dette markere startsskotet for eitt av Midt- Norges aller største byggeprosjekt. NTNU og HiST ønskjer å samarbeide med ein privat partner for å realisere eit eventuelt byggjeprosjekt. To søkarar har meldt seg: Ei gruppe leia av Entra Eiendom og ei med Skanska Norge AS i spissen. Begge gruppene er allianser mellom ulike selskap. Begge gruppene er gigantar, seier prosjektleiar Inge Fottland i NTNU 2020 / HiST Han reknar med at begge gruppene vert prekvalifisert. Det vil seie at begge oppfyller minstekrava for å bli partner. Dersom NTNU-styret seier ja til samlokalisering 10. mai, vil konkurransen mellom dei to alliansane starte. Vinnaren av denne får då tilslaget på eit enormt byggeprosjekt i området rundt Gløshaugen. Verdien av dette prosjektet vil truleg liggje mellom seks og åtte milliardar kroner. NTNU ønskjer å finansiere dette ved å selje tomtene sine på Dragvoll til nettopp utbyggjaren. Trondheim kommune ønskjer å bidra til å utvikle Dragvoll til ein bydel. HiST eig ikkje sine eigne bygningar. Dermed vil utbyggjaren også få utleigeinntekter frå høgskolen. Men det er framleis ein risiko knytta til prosjektet. Det finst ingen garantiar for at verdien av Dragvoll vil overstige kostnadane ved å setje opp nye bygg på Gløshaugen. SAMLOKALISERING Kva er samlokalisering? Samlokalisering handlar om ideen om å flytte stordelen av høgare utdanning i Trondheim til området rundt Gløshaugen. HiST har alt vedteke at dei ønskjer å samle verksemda si nært sentrum og Gløshaugen. NTNU har enno ikkje avgjort om det er ønskeleg å flytte miljøet på Dragvoll nærmare Gløshaugen. Kvifor trur ein at samlokalisering er ein god idé? Avdelingane til HiST er i dag spreidd over heile byen. Dersom dei samlar verksemda, vil dei få såkalla stordriftsfordelar. Dessutan trur ein at ei bynær samlokalisering gjere det enklare for HiST å samarbeide med næringslivet i byen, og med NTNU. Ved NTNU argumenterer flyttetilhengarane med at samlokaliseringa vil styrkje det tverrfaglege samarbeidet ved institusjonen. Dessutan trur dei at universitetet blir meir attraktivt for studentar, ettersom Dragvoll ligg usentralt til. Kva er argumenta mot samlokalisering? Det er særleg dei vitskapleg tilsette ved NTNU som har protestert mot flytteplanane. Dei meiner at prosjektet er for risikofylt, særleg er dei uroa over at økonomien er usikker. Dessutan fryktar dei at fokuset på samlokalisering går ut over det faglege arbeidet ved universitetet. Kven avgjer om Dragvoll skal flyttast til Gløshaugen, og når? Den endelege avgjerda skal takast av NTNU-styret. Det skjer den 10. mai i år. Før den tid skal saka ut på høyring i fagmiljøa og blant studentane. Når vil ei eventuell flytting skje? NTNU vil starte å opprette nye bygg i årsskiftet mellom 2008 og Denne byggeprosessen vil truleg vare fram til 2013.UD 9

10

11 NYHETER Forsømmer etikken Forskningsjuks florerer i media. Samtidig sitter framtidas forskere på skolebenken og lærer lite om etikk. UNDERVISNING TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN På sivilingeniørstudiet finnes kun exphil som obligatorisk etikkfag. Vi har hatt lite ellers. Dette er absolutt noe å gripe fatt i, mener Una Myklebust Halvorsen, nestleder i Studenttinget og leder i Hybrida, linjeforeningen for ingeniørvitenskap og IKT. Jon Sudbøs forskningssvindel på Rikshospitalet har satt nytt fokus på etikk i forskning. Dette er et tema mange mener er forsømt ved NTNUs sivilingeniørutdanning, en institusjon som avler mange nye forskere. SINTEF kritisk Etikkundervisning er uten tvil veldig viktig. Det bør absolutt være en del av utdanningen, fastslår konsernsjef Unni Steinsmo i forskningsstiftelsen SINTEF. Også Janne Randen, sjef for kvalitetssikringen i SINTEF, er kritisk til NTNUs manglende tilbud. Etikk er et must. Vi lever av tillit fra kundene og markedet, forteller Randen. Hun mener hovedansvaret for å lære forskere etikk ligger hos bedriften, men dette kan være vanskelig om de ikke har fått det grunnleggende inn gjennom utdanningen. Jeg har forståelse for at det er mye som skal klemmes inn i studiet, men det er uhyre sentralt å ha en etisk plattform. Det burde være mulig å tilby det, utdyper Randen. Fortvilte lærere Marvin Rausand er prodekan for forskning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). For to år siden skrev han og et utvalg en rapport om NTNUs «Program for anvendt etikk» (PFAE). Programmet skal styrke universitetets etikk innen forskning og undervisning. Rapportens konklusjon: Etikken ved NTNU bør styrkes ytterligere, særlig innen teknologiske fag. Vi nevner etikk i noen fag, men går ikke mye inn på det. Lærerne føler ofte at de mangler kunnskap, fortviler Rausand. Han mener etikken bør inn som en naturlig del i de relevante fagene. Vi trenger derfor å lære opp de enkelte faglærerne. Men rapporten vår er ikke blitt fulgt opp. Dessuten mener jeg det absolutt burde være et introduksjonskurs i etikk for doktoringeniørstudenter. Med den nye ordningen er det kun fagstoff. Hvorfor finnes det ingen obligatorisk etikkundervisning? Det vet jeg ikke. Har ikke tid Rapporten ønsket videre en ny stilling på PFAE. Stillingen skulle dreie seg om etikk innen teknologi. Det fikk de. Rett før jul ble Rune Nydal ansatt som førsteamanuensis i teknologi og etikk. Likevel føler altså ikke Rausand at ting er blitt bedre. Det har vært masse evalueringer, prosesser, omskiftninger og organiseringer. Det har vært vanskelig å finne tid, sukker Nydal. Tid har også vært problemet i den høyere administrasjonen. Prorektor Astrid Lægreid satt i evalueringsutvalget, men vet ikke hvor godt forslagene er blitt fulgt opp. Jeg vedkjenner meg et ansvar, men har i min tid som prorektor ikke hatt mulighet til å sjekke det opp. Jeg kan stadfeste at det er noe rektoratet har fokus på, forteller Lægreid. Er det grunn til å tro at det blir bedre i framtida? Ja, absolutt. Etterspørselen etter etikk øker over hele linja.ud FAKTA FORSKNINGSSKANDALEN Oktober 2005 trykket prestisjeskriftet The Lancet en artikkel skrevet av Jon Sudbø. Han mente smertestillende midler motvirket kreft i munnhulen, men at de positive effektene ble opphevet av de helseskadelige effektene av de samme medisinene. Fredag 13. januar 2006 fikk verden vite at forskningen, som var støttet med 70 millioner kroner fra amerikanske National Cancer LITE ETIKK: Studenter, lærere og forskningsmiljøet i Trondheim er kritisk til manglende etikkundervisning på ingeniørutdanningen på NTNU, en utdanning som avler mange forskere. Forskningsskandalen på Rikshospitalet har økt frykten for vitenskapsfolk som ikke kan skille rett fra galt. Fagmiljøet har sagt fra, men lite har skjedd. Institute, bare var oppspinn. Dataene var fabrikkerte. Sudbø har i ettertid innrømmet mer juks, og forskeren skal nå etterforskes av Helsetilsynet. I kjølvannet av denne saken har forskningsetikk blitt satt på dagsorden i norske medier og forskningsmiljøer. Øystein Djupedal sa i en tale 17. januar at etikk bør undervises på alle nivåer ved universiteter og høyskoler, og etterlyser økt bevissthet hos forskere og institusjoner. 17. mars skal fagfolk ved NTNU møtes for å diskutere hva som kan gjøres for å styrke etikkundervisningen til sine ingeniørstudenter. Kilder: aftenposten.no, dagbladet.no, universitas.no 11

12 NYHETER 7.februar - 20.februar 2006 HiST flyttar sjukepleieutdanninga ØNSKJER NÆRLEIK: Sjukepleieutdanninga ved HiST ønskjer å halde til i nærleiken av Det medisinske fakultet ved NTNU. Førre veke vedtok Høgskolestyret ved HiST å flytte Avdeling for sjukepleie frå Ranheimsvegen til Øya. Men avdelingsleiarane ved høgskolen meiner vedtaket er forhasta. OMSTRIDT FLYTTEVEDTAK TEKST: BJØRN ROMESTRAND ARKIVFOTO: BIRGER JENSEN Dette er eit veldig fornuftig vedtak, fagleg sett, seier HiST-rektor Torunn Klemp. Ho meiner at sjukepleieutdanninga vert godt integrert i miljøet rundt St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Dekanane er skeptiske Før styremøtet sendte avdelingsleiarane ved HiST, dekanane, eit brev til styret der dei ba om at saka vart utsett. Grunnen er at dei synest at det økonomiske aspektet er for dårleg analysert. Bakgrunnen for dette er at HiST må betale dobbel husleige for lokala ved Ranheimsvegen fram til 2010, sjølv om dei vert fråflytta. HiST-rektor Klemp påpeiker at HiST kan redusere desse kostnadane ved å flytte andre delar av verksemda til Ranheimsvegen. Men dekanane er ikkje overtydd. Ein veit ikkje kven som skal flytte eller korleis det skal skje. Vi veit heller ikkje kor mykje vi kan spare på dette, seier dekan ved Avdeling for Informatikk og e-læring (AiTEL), Per Borgesen. Han meiner dette burde vore skikkeleg utgreidd før styret gjorde eit endeleg vedtak. Borgersen beklager også at leiinga ved HiST ikkje har høyrt på dei tilsette som vert råka av flyttinga. Det har ikkje vore ei skikkeleg høyring i forkant av vedtaket. Grunnen er at kommunen har hatt hastverk. Dette er veldig beklageleg, seier han. Tilbakeviser kritikken HiST-rektor Torunn Klemp avviser at flyttinga kostar for mykje. På kort sikt vil det føre til ein del ekstra utgifter fordi vi må betale dobbel husleige. På lengre sikt vil HiST spare pengar på å flytte sjukepleieutdanninga til Øya. Ho forstår at dekanane er uroa over økonomien i prosjektet. HiST har eit dårleg budsjett, så det er forståeleg at dekanane er opptekne av dette spørsmålet, seier Klemp. Men vi har måtar å handtere situasjonen på. Dessutan håper vi på støtte frå departementet. Studentane er også lukne Sjukepleiestudentane har vore veldig positive til framlegget om å flytte til Øya. Dei har gjennomført ei underskriftskampanje, og fleire hundre studentar har skrive under. Men Studentparlamentet ved HiST, det overordna studentorganet for heile Høgskolen, var meir negative. Vi såg at det var faglege fordelar ved å flytte utdanninga, men vi meinte at det økonomiske grunnlaget for eit vedtak var så dårleg utgreidd at vi gjekk inn for å utsetje saka, seier leiar for studentparlamentet, Andreas Bach. Dei to studentrepresentantane i HiST-styret stemte derimot for ei flytting av sjukepleieutdanninga. Det var så klart uheldig at vi måtte avgjere ei så viktig sak så fort, og at alle aspekt ikkje var heilt klare, men det hadde vore ei stor tabbe ikkje å gå inn for dette vedtaket, seier ein av dei to studentane i styret, Einar Tryggvason Raen.UD Diskuter saken på 12

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer