STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 7. FEBRUAR FEBRUAR

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 7. FEBRUAR FEBRUAR

2 LEDER 7.februar - 20.februar 2006 Massedebatt om eliteuniversitet Ikke før har debatten rundt Samskipnadens israelboikott kommet til et endelikt, før studentmiljøet i Trondheim skal ta stilling til et nytt kontroversielt spørsmål. Denne gangen har universitetsstyret i hui og hast vedtatt å lukke alle studier ved NTNU. Vedtaket gjelder i utgangspunktet bare for skoleåret 2006/2007, og er fattet utelukkende på det grunnlag at departementet på to år har kuttet tretti millioner i bevilgningene til NTNU. Beskjeden var klar: Nedskjæringene skulle skje i form av kutt i studieplasser. Når NTNU først har kommet i denne kattepinen er det innlysende at det er de åpne fagenes tur. Alternativet ville være å kutte i de allerede adgangsbegrensede fagene, noe vi må være enige med rektor i at er uaktuelt. Det er likevel ikke snakk om de helt store forandringene, men om å holde antallet studieplasser på 2005-nivå. Det som derimot er verdt å merke seg, er at studentrepresentant i NTNU-styret, Jens Maseng, uttaler at dette er et steg mot eliteuniversitetet. Da er vi over på den prinsipielle, og langt mer vesentlige debatten, nemlig debatten om hvorvidt alle NTNUstudier skal lukkes, selv om økonomien tillater det motsatte. Det er en beslutning rektor ikke kan banke gjennom med innstendige ord til styret en ettermiddagstime på Røros. Elite versus masse er et spørsmål som har vært aktuelt like lenge som masseuniversitetet har eksistert. Det er et spørsmål om hvorvidt innsatsen man gjør som 17-åring skal avgjøre ens sjanser senere i livet. Et spørsmål om samfunnet er tjent med en høyt utdannet elite, eller en jevnt over høyt utdannet befolkning. Spørsmålet dreier seg også om hvor stor lit vi setter til kvalitetsreformen. Skal silingen foregå på forhånd, eller skal folk få gå på vekten før de blir funnet for lette? Disse spørsmålene skal Studenttinget (STi) ta stilling til 16.februar. Hvis STi går inn for adgangsbegrensning vil det være historisk i norsk studentpolitikk. Uansett om man vil kjempe for eller forhindre et slikt historisk vedtak, er det viktig at man sier sin mening nå. Dette er et vedtak NTNU bør fatte også på bakgrunn av studentmassens meninger, løsrevet fra reformer, penger og departement. Meningene er mange, tiden er knapp. Vedtak fattes av NTNU-styret 3.mars. Si din mening nå. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet 4 NTNU lukker alle studier Nå maner studentpolitikerene til debatt 7 Israelboikotten er ikke mer 8 Framtidas Gløshaugen 11 Etikkmangel på siv.ing. 12 Sykepleieraspirantene flytter 16 Et år etter bølgen 18 Kontroversielle karikaturer 20 Trådløs teknologi I Trondheim bygges det nettverk for framtida 24 Ung og pretensiøs forfatter 28 Høyreekstremisme i vekst 30 Et bokollektiv i harmoni 32 På loffen i Afrika 40 Temperatur før Bylarm En eksklusiv avtale skaper debatt 39 UKE-valgkamp 43 Etterlyser filmsamarbeid 47 Kulturduell 49 Siden sist 50 Pilates i skuddet 52 Anmeldelser REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal Tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland Tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo DEBATTANSVARLIG Andreas Runesson INTERNASJONALT ANSVARLIG Gøril Furu ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Elin Grotnes Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Erlend Dahlhaug Paxal Magnus B. Willumsen Marte Lohne Stina Å. Grolid Therese M. Tande ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Safurudin Mahic GRAFISKE MEDARBEIDERE Ida Mille Hukkelås (nyhet) Maren Fredbo (reportasje) Kristian Kalvå (kultur) Are Håvard Høien Nina Bull Eide Sylvia Lysgård KORREKTUR Daniel Flathagen Ingrid Krüger Erlend L. Haugen OMSLAGSFOTO Magnus B. Willumsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Snusbrus er den beste brusen! Takk for det!

3 KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN Til von Høren «Må det være mig tillatt, hr. redaktør, å komme med noen b e m e r k n i n g e r til hr. v. Hørens artikkel: «To bøker». For å bruke et av dr. Landmarks yndlingsuttrykk, synes den mig å være gruelig affektert og vidner om et lite tiltalende høilitterært åndshovmod. Det bedrøver mig at hr. v. Høren har latt sig friste av en bedreviden til å gi sin artikkel en slik form. Det er nu engang dessverre så at bedreviden ofte følges av en sådan åndstilstand, dog trodde jeg at hr. v. Høren var vokset fra denslags.» Overmodent vedtak KOMMENTAR ANDREAS RUNESSON Debatt- og kronikkansvarlig Dermed var den ballen lagt død. I alle fall i denne omgang. Samskipnaden (SiT) har opphevet Israel-boikotten og livet går videre i bartebyen. Det naturlige spørsmålet blir: Hva har vi lært av de siste elleve måneders Israel-strabaser? Forhåpentligvis mye. La oss først ta en spasertur tilbake i tid, til den 5. mars Samfundsmøtet «Midtøsten etter Arafat» resulterer i et resolusjonsforslag om å boikotte israelske varer inntil staten Israel innfrir kravene skissert i det såkalte «Veikartet for fred». SiT oppfordres til å henge seg på. Om den ærede Storsal ble beruset av den arafatske møtetittelen vites ikke, men som en varm kniv i smør gled resolusjonsforslaget gjennom avstemningen. 103 personer ga sitt «ja», 19 avstod fra å stemme og fattige 6 stykker stemte mot. Ingen registrerte innspill, ingen misnøye ytret og ingen irritert summing i salen. Sakte men sikkert begynner saken å vokse. SiT etterkommer Samfundets oppfordring. Bondevik II-regjeringen kritiserer vedtaket. NTNU-studenten Bjarne Hansen følger sin politiske overbevisning, melder seg ut av SiT og mister plutselig retten til å gå opp til eksamen. Implikasjonene er plutselig blitt vel drøye, og man skulle tro at de styrende organer, om det nå var i SiT eller i NTNU-ledelsen, ville skjære gjennom og sette en stopper for farsen. For det vil jeg nesten kalle saken. Debatten har gått sin heftige gang på Under Duskens diskusjonsforum og i andre fora. Meningene om Israel- Palestina-konflikten er mange og temperaturen er til tider høy. Hvorfor ʻʻ Men det enkle faktum at ett semester gikk ad undas for ham er og blir en skam det? Jo, fordi dette er storpolitikk. Vanskelig storpolitikk, til og med. Personlig ser jeg nærmest på NTNU-student Hansen som en martyr. Jeg er kanskje ikke rede til å disputere for å gjøre ham til helgen - de må vi tross alt være sparsomme med å utnevne - men det enkle faktum at ett semester gikk ad undas for ham er og blir en skam. Det blir altfor enkelt å forsvare vedtaket ut fra tanken om at flertallet bestemmer. Kanskje var ikke Sir Winston Churchill helt på jordet da han hevdet at «democracy is the worst Illustrasjon: Ane G. Uleberg form of government, except for all those other forms that have been tried from time to time». Uavhengig om Hansen ikke skulle få en tilfredsstillende erstatning eller løsning på det forgagne semesteret, vil jeg gi honnør til NTNU-rektoren som klart og tydelig uttalte at «man skal ikke være nødt til å akseptere at slike politiske saker blir flagget av en organisasjon med obligatorisk medlemskap. Det blir galt. Det er galt». Man kan si hva man vil om forhenværende statssekretær Bjørn Haugstad (H), men jammen traff han spikeren på hodet da han 30. august kritiserte boikotten med følgende begrunnelse: «Vedtaket kan bidra til å underminere legitimiteten i ordningen med obligatorisk medlemskap og semesteravgift til samskipnadene». Man skulle kanskje tro at en såpass tydelig melding fra sentralt hold skulle få et lys til å gå opp i hodene til de ansvarlige. Men den gang ei. Ikke bare er jeg tilbøyelig til å gi Haugstad og Bondevik II-regjeringen honnør. Til min egen store overraskelse er jeg også rede til å støtte FrP når de fremmer et forslag som vil gjøre semesteravgiften valgfri. Da kan Hansen og andre med samvittighetskvaler slippe å være bundet av en obligatorisk avgift til samskipnaden, og i alle fall få gå opp til eksamen. Det skulle jo for fanden bare mangle. 25 ÅR SIDEN Manipulering og forhaling «Et fulltallig ST vedtok i desember å budsjettere med underskudd på en del viktige poster i SS budsjettet. I statsbudsjettet for 81 blir det foreslått endel tiltak som på drastisk vis, ville virke ødeleggende for studentenes økonomi. Nå blir riktignok ikke alle forslagene vedtatt, men det som det var enighet om betydde også en forverring av økonomien.» 10 ÅR SIDEN Nytt blod til Veita «Det er Samla Norsk Rock som spytter penger i prosjektet. Veita, som i en periode har hett Bourbon Street, vil nå bli tilsluttet Norgesnettet, og få en del turneband som stikker innom byen. Norgesnettet er i full gang med å bygge ut konsertsteder og prosjekter som Scenesyndikatet rundt om i landet, og har allerede scener i både Oslo, Bergen og Kristiansand.» Men vil ikke dette ødelegge muligheten til små band? Nei. Veita har tenkt å arrangere konserter med lokale band annenhver uke. Men det kan nok bli ødeleggende for UFFA, siden UFFA som tidligere har hatt mer eller mindre monopol på alternativ rock, kan bli utkonkurert av Veita, sier Per Gisle fra Scenesyndikatet.»

4 NYHETER 7.februar - 20.februar 2006 NTNU angriper grunnleggende rettigheter Studentpolitiker Vegard Austmo mener at NTNUs adgangsbegrensning truer retten til lik utdanning. ADGANGSBEGRENSNING TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN isbrekke@underdusken.no ARKIVFOTO: MATHIAS FOSSUM Det er delte meninger omkring adgangsbegrensningen som ble vedtatt på NTNUs styremøte 24. januar. Mens diskusjonene i hovedsak har dreid seg om at et så viktig vedtak ble behandlet i all hast, maner studentpolitikerne nå til prinsipiell debatt. - Burde være åpent for alle Vegard Austmo er fakultetstillitsrepresentant ved Det historisk-filosofiske fakultet. Han mener lukking truer grunnleggende rettigheter. Det er ingen hemmelighet at jeg er mot å lukke fag. Det truer retten til lik utdanning. For det første er det ofte tilfeldigheter som nivåforskjeller mellom videregående skoler som avgjør hvem som kommer inn. For det andre får man et A- og et B-lag hvor de siste ikke får muligheten til å utdanne seg. For meg er det et overordnet mål at all kunnskap er åpen og tilgjengelig for flest mulig mennesker. De fleste studier burde såfremt mulig være åpne. Hvis fag skal være adgangsbegrenset bør det være begrunnet i nivået på undervisningen, mener Austmo. Han hevder at det er feil å forsøke å løse problemet ovenfra. Jeg har forståelse for at enkelte studier krever en viss kunnskap innen eksempelvis realfag. Men når man setter inntakskravet til generell studiekompetanse, burde man kunne ta inn alle dem som er definert som kompetente. Hvis man mener at kvaliteten på den generelle studiekompetansen er for dårlig må man heller gjøre noe med kravene i den videregående skolen, sier Austmo. Mot eliteuniversitetet? Studentrepresentant i NTNU-styret, Jens Maseng, stiller seg positiv til lukking av det som til nå har vært åpne studier. Jeg er veldig fornøyd med resultatet av vedtaket, men det er viktig å ha studentene bak seg. Hvis Studenttinget stiller seg positiv til adgangsbegrensning vil det være historisk i norsk studentpolitikk. Dette er et steg mot et eliteuniversitet. På grunn av nasjonale rammer, vil vi neppe få et slikt, forklarer Maseng. Han etterlyser en bredere strategisk debatt rundt temaet. Vi skal mobilisere stort rundt debatten i Studenttinget. Det er mange som har prøvd å få gjennomført adgangsbegrensning, og den vanlige oppfatningen har vært at ledelsen vil ha det mens studentene ikke vil. Likevel har jeg fått mange positive tilbakemeldinger fra studenter på adgangsbegrensningen, sier en optimistisk Maseng. Krav og kompetanse Maseng er klar i sin tale: Hvis studentene stiller seg bak adgangsbegrensningen på et prinsipielt grunnlag, sender det en beskjed til NTNU-styret om at all rekruttering til universitetet skal skje innenfor høye krav. Det skal være vanskelig å bli ansatt ved NTNU, og det skal være et privilegium å gå på universitetet. Jeg tror det er mer stimulerende å jobbe i et miljø hvor du føler at du virkelig har gjort deg fortjent til å være, mener han. Norsk Studentunion (NSU) inntar en mer skeptisk holdning til lukkingen. NTNU står fritt som institusjon til å ta en slik avgjørelse, men vi er bekymret for konsekvensene på nasjonalt plan. Om dette blir en tendens, er det for tidlig å si noe om. Så vidt vi vet er avgjørelsen bare tatt for kommende skoleår, og vi er glade for at de skal ta en prinsipiell debatt på dette etter hvert, sier leder Jørn Henriksen i NSU.UD KRITISK: Studentpolitiker Vegard Austmo mener at adgangsbegrensning vil føre til større forskjeller i

5 NYHETER Lukker alle fag (Foto: Birger Jensen) samfunnet. 24. januar vedtok styret ved NTNU i all hast å adgangsbegrense alle fag neste år. Vedtaket ble sett på som nødvendig fordi Kunnskapsdepartementet skjærer ned på bevilgningene til NTNU. Klar beskjed fra departementet Lukkingen er et resultat av et kutt i studieplasser i fjor. Da kuttet departementet ti millioner kroner i bevilgningene til NTNU. Nå har de videreført et kutt på tjue millioner, noe som tilsvarer 544 studieplasser. Hvordan skal vi kutte så mange plasser uten å lukke studier, spør studiedirektør Hilde Skeie. Å lukke noen studier og holde andre åpne var også uaktuelt. Man hadde for eksempel kunne kuttet fem hundre plasser på psykologi. Men hva om disse fem hundre da bestemmer seg for å søke på andre, åpne studier? Så lenge vi har åpne fag har vi ingen kontroll på hvor mange søkere vi må ta inn, sier Skeie. Ifølge studiedirektøren hadde universitetet ikke annen mulighet enn å lukke de nå åpne fagene. Først trodde vi det bare dreide seg om et budsjettkutt hvor vi sto fritt til å gjøre nedskjæringer der vi selv ønsket. Men vi fikk klar beskjed fra departementet om at vi skulle kutte i antall studieplasser, sier studiedirektøren. Hastesak Styreleder Marit Arnstad ved NTNU forsvarer vedtaket. Styret har ønsket å ta denne drøftingen på et bredere grunnlag, og det vil vi også gjøre i løpet av inneværende år. Problemet var at vi under dette styremøtet ikke hadde anledning til å ta stilling til mer enn de økonomiske sidene ved saken, sier hun. Rent praktisk vil adgangsbegrensningen innebære at NTNU ikke kommer til å ta opp flere studenter enn det ble gjort i fjor. Det vil være opp til fakultetene å foreslå hvordan fordelingen av studieplasser skal gjøres, men til syvende og sist er det NTNUstyret som avgjør dette. Leder Trond Håkon Andreassen i Studenttinget (STi) opplyser at de ennå ikke har tatt stilling til lukkingen. Foreløpig har vi ingen politikk på dette området, men vi skal ha en prinsipiell debatt om saken 16. februar. Det er veldig viktig for oss å få innspill fra studenter både i forkant av og under møtet, sier Andreassen.UD 5

6

7 NYHETER Boikotten avvikles SiT bytter ut boikotten med merking av opphavsland. ISRAELBOIKOTTEN TEKST: HANS HENRIK MOE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Boikotten av israelske varer som Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) vedtok i april i fjor, var omstridt fra første stund. Men det var først etter at flere medier fattet stor interesse for saken like etter jul, at SiTs kontrollorgan, Velferdstinget, bestemte seg for å ta saken opp til vurdering. Den 26. januar gjorde Velferdstinget nettopp dette. Etter en lang og opphetet debatt kom Velferdstinget fram til at «boikotter er en uegnet aksjonsform for SiT». Følger opp På konsernstyremøtet 3. februar danset SiT som forventet etter Velferdstingets pipe, og vedtaket om oppheving av boikotten ble enstemmig vedtatt. Ettersom vi hørte på Velferdstinget første gang, måtte vi også høre på dem nå. Det var alle i konsernstyret enige om, forteller konsernstyreleder Åge Halvorsen. Leder Eirik Sandaas i Velferdstinget er tilfreds. Jeg er fornøyd med at de fulgte innstillingen vår, men jeg tok det egentlig for gitt at de kom til å gjøre det. Boikottvedtaket ble fattet i fjor vår. Hvorfor har ikke dere i Velferdstinget kommet på banen før nå? Det var først nå etter jul at spørsmålet om boikott som sådan kom opp. Tidligere har debatten gått på enkeltsaker. Velferdstinget kan ikke si noe om en utenrikspolitisk sak, men når den prinsipielle debatten om boikott som virkemiddel kom opp, var det viktig for oss å ta tak i den, sier Sandaas. I en pressemelding fra SiT i etterkant av konsernstyremøtet heter det at vedtaket «innebærer at produkter som SiT selger skal merkes med opphavsland», noe som samsvarer med oppfordringen fra Velferdstinget. Unødvendig avsporing Bjarne Hansen valgte å melde seg ut av SiT like før jul og frasa seg dermed retten til å ta eksamen. ENSTEMMIG VEDTATT: SiTs konsernstyre vedtok 3. februar å oppheve boikotten av israelske varer. Formålet med boikotten var å skape debatt rundt konflikten i Midtøsten, men debatten som oppsto gikk på hva en studentsamskipnads rolle skal være. Boikotten resulterte i en massiv avsporing av debatten, mener han. Nå som boikotten oppheves, ser Hansen fram til å ta eksamen til våren. Det er veldig bra at SiT tar til fornuft, og veldig bra at de gjør det på grunnlag av Velferdtingets anbefaling. Nå får jeg vel begynne å lese litt igjen, sier han.ud FAKTA ISRAELBOIKOTT 5. mars i fjor vedtok Storsalen at Studentersamfundet skulle boikotte israelske varer og sendte en oppfordring til SiT om å gjøre det samme. 4. april besluttet SiT å etterkomme oppfordringen fra Samfundet. Boikotten skulle vise seg å være kontroversiell. Bondevik IIregjeringen var blant kritikerne. NTNU-student Bjarne Hansen avbrøt i november medlemskapet sitt i SiT på grunn av organisasjonens boikottvedtak. Dermed mistet Hansen muligheten til å ta eksamener ved NTNU. 26. januar behandlet Velferdstinget (VT) boikottsaken. De vedtok at «boikotter er en uegnet aksjonsform for SiT». På et styremøte 3. februar etterkom SiT oppfordringen fra Velferdstinget. Et knapt år etter at boikotten ble vedtatt, avvikles den. 7

8 NYHETER 7.februar - 0.februar 006 FIRE FRAMLEGG: NTNU arbeider no med fire moglege framtidsscenarier for Gløshaugen. Du kan lese meir om dei på nettsida Slik blir nye Gløshaugen Prosjektgruppa NTNU 00 / HiST 00 har utarbeidd fire framlegg om korleis universitetet og høgskolen blir i år 00. Tre av framlegga inneber at NTNUmiljøa på Dragvoll vert flytta til Gløshaugen. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no Det var på NTNUs leiarsamling på Røros at prosjektgruppa presenterte fire scenarier for korleis NTNU og HiST kan vere lokalisert i Som venta var mottakinga blanda. Somme vart imponert over scenaria, medan andre syntest dei inneheldt for få detaljar. Spesielt fekk scenario 1 som tek utgangspunkt i ei to campus-løysing gjennomgå. Kritikarane hevda at dette var dårlegare gjennomarbeidd enn dei tre framlegga som føresette ein samla campus i området rundt Gløshaugen. Fryktar at NTNU mistar fokus Flyttemotstandarane gjentok også argumentet om at eit gigantisk flytteprosjekt vil føre til at NTNU mister fokus i arbeidet med å bli internasjonalt framifrå mot år Problemet med flytteprosjektet er at NTNU rettar fokus mot interne prosessar. Dersom vi ønskjer å bli internasjonalt framifrå, må vi vere utadvendte, sa dekan ved Fakultet for naturvitskap og teknologi, Bjørn Hafskjold på slutten av leiarsamlinga. Han påpeikte at universitetet mista internasjonalt omdømme under det siste store omorganiseringsprosjektet, då NTH og AVH vart slegne saman til NTNU. Ja takk, begge deler Både rektor Torbjørn Digernes og universitetsdirektør Per Ivar Maudal meinte imidlertid at det er mogleg å stige på dei internasjonale rankinglistene samtidig som ein driv ein omfattande og langvarig flytteprosess. Det er mogleg å disponere ressursane på ein slik måte at vi klarer begge deler, sa Digernes. Sidan eg vart tilsett som rektor (i august 2005 journ. anm.) har eg brukt mindre enn ti prosent av tida mi på samlokalisering. Mitt fokus er på dei faglege utfordringane til NTNU, sa han. Endeleg vedtak i mai Prosjektgruppa analyserer økonomien i prosjektet fram til 3. mars. Då leverer den ein endeleg rapport som vert sendt ut på høyring i universitetsmiljøet. Talet på scenarier skal då vere redusert til to. Det eine skal vere ei vidareutvikling av scenario 1 og ta utgangspunkt i at NTNU har eitt campus på Dragvoll og eitt på Gløshaugen. Det andre tek utgangspunkt i scenario 2 og 4. Det tredje scenarioet vart lagt bort fordi det stort sett har hausta vrangvilje frå universitetsmiljøet. Etter høyringsrunda skal universitetsstyret 10. mai vedta om NTNU skal ha eitt eller to hovudcampus i framtida. UD FAKTA SAMLOKALISERING Desse alliansane kjemper om å delta i samlokaliseringsprosjektet Entra Eiendom AS i samarbeid med: Fokus Bank ASA Reinertsen AS Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) Veidekke Eiendom AS Heimdal Gruppen AS Skanska Norge AS i samarbeid med: Skanska Bolig AS Sparebank 1 Midt-Norge Coor Service Management AS 8

9 NYHETER Tokamp om gigantprosjekt Dersom NTNU finn ut at det ønskjer å samle verksemda på Gløshaugen, vil dette markere startsskotet for eitt av Midt- Norges aller største byggeprosjekt. NTNU og HiST ønskjer å samarbeide med ein privat partner for å realisere eit eventuelt byggjeprosjekt. To søkarar har meldt seg: Ei gruppe leia av Entra Eiendom og ei med Skanska Norge AS i spissen. Begge gruppene er allianser mellom ulike selskap. Begge gruppene er gigantar, seier prosjektleiar Inge Fottland i NTNU 2020 / HiST Han reknar med at begge gruppene vert prekvalifisert. Det vil seie at begge oppfyller minstekrava for å bli partner. Dersom NTNU-styret seier ja til samlokalisering 10. mai, vil konkurransen mellom dei to alliansane starte. Vinnaren av denne får då tilslaget på eit enormt byggeprosjekt i området rundt Gløshaugen. Verdien av dette prosjektet vil truleg liggje mellom seks og åtte milliardar kroner. NTNU ønskjer å finansiere dette ved å selje tomtene sine på Dragvoll til nettopp utbyggjaren. Trondheim kommune ønskjer å bidra til å utvikle Dragvoll til ein bydel. HiST eig ikkje sine eigne bygningar. Dermed vil utbyggjaren også få utleigeinntekter frå høgskolen. Men det er framleis ein risiko knytta til prosjektet. Det finst ingen garantiar for at verdien av Dragvoll vil overstige kostnadane ved å setje opp nye bygg på Gløshaugen. SAMLOKALISERING Kva er samlokalisering? Samlokalisering handlar om ideen om å flytte stordelen av høgare utdanning i Trondheim til området rundt Gløshaugen. HiST har alt vedteke at dei ønskjer å samle verksemda si nært sentrum og Gløshaugen. NTNU har enno ikkje avgjort om det er ønskeleg å flytte miljøet på Dragvoll nærmare Gløshaugen. Kvifor trur ein at samlokalisering er ein god idé? Avdelingane til HiST er i dag spreidd over heile byen. Dersom dei samlar verksemda, vil dei få såkalla stordriftsfordelar. Dessutan trur ein at ei bynær samlokalisering gjere det enklare for HiST å samarbeide med næringslivet i byen, og med NTNU. Ved NTNU argumenterer flyttetilhengarane med at samlokaliseringa vil styrkje det tverrfaglege samarbeidet ved institusjonen. Dessutan trur dei at universitetet blir meir attraktivt for studentar, ettersom Dragvoll ligg usentralt til. Kva er argumenta mot samlokalisering? Det er særleg dei vitskapleg tilsette ved NTNU som har protestert mot flytteplanane. Dei meiner at prosjektet er for risikofylt, særleg er dei uroa over at økonomien er usikker. Dessutan fryktar dei at fokuset på samlokalisering går ut over det faglege arbeidet ved universitetet. Kven avgjer om Dragvoll skal flyttast til Gløshaugen, og når? Den endelege avgjerda skal takast av NTNU-styret. Det skjer den 10. mai i år. Før den tid skal saka ut på høyring i fagmiljøa og blant studentane. Når vil ei eventuell flytting skje? NTNU vil starte å opprette nye bygg i årsskiftet mellom 2008 og Denne byggeprosessen vil truleg vare fram til 2013.UD 9

10

11 NYHETER Forsømmer etikken Forskningsjuks florerer i media. Samtidig sitter framtidas forskere på skolebenken og lærer lite om etikk. UNDERVISNING TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE opstokke@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN På sivilingeniørstudiet finnes kun exphil som obligatorisk etikkfag. Vi har hatt lite ellers. Dette er absolutt noe å gripe fatt i, mener Una Myklebust Halvorsen, nestleder i Studenttinget og leder i Hybrida, linjeforeningen for ingeniørvitenskap og IKT. Jon Sudbøs forskningssvindel på Rikshospitalet har satt nytt fokus på etikk i forskning. Dette er et tema mange mener er forsømt ved NTNUs sivilingeniørutdanning, en institusjon som avler mange nye forskere. SINTEF kritisk Etikkundervisning er uten tvil veldig viktig. Det bør absolutt være en del av utdanningen, fastslår konsernsjef Unni Steinsmo i forskningsstiftelsen SINTEF. Også Janne Randen, sjef for kvalitetssikringen i SINTEF, er kritisk til NTNUs manglende tilbud. Etikk er et must. Vi lever av tillit fra kundene og markedet, forteller Randen. Hun mener hovedansvaret for å lære forskere etikk ligger hos bedriften, men dette kan være vanskelig om de ikke har fått det grunnleggende inn gjennom utdanningen. Jeg har forståelse for at det er mye som skal klemmes inn i studiet, men det er uhyre sentralt å ha en etisk plattform. Det burde være mulig å tilby det, utdyper Randen. Fortvilte lærere Marvin Rausand er prodekan for forskning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT). For to år siden skrev han og et utvalg en rapport om NTNUs «Program for anvendt etikk» (PFAE). Programmet skal styrke universitetets etikk innen forskning og undervisning. Rapportens konklusjon: Etikken ved NTNU bør styrkes ytterligere, særlig innen teknologiske fag. Vi nevner etikk i noen fag, men går ikke mye inn på det. Lærerne føler ofte at de mangler kunnskap, fortviler Rausand. Han mener etikken bør inn som en naturlig del i de relevante fagene. Vi trenger derfor å lære opp de enkelte faglærerne. Men rapporten vår er ikke blitt fulgt opp. Dessuten mener jeg det absolutt burde være et introduksjonskurs i etikk for doktoringeniørstudenter. Med den nye ordningen er det kun fagstoff. Hvorfor finnes det ingen obligatorisk etikkundervisning? Det vet jeg ikke. Har ikke tid Rapporten ønsket videre en ny stilling på PFAE. Stillingen skulle dreie seg om etikk innen teknologi. Det fikk de. Rett før jul ble Rune Nydal ansatt som førsteamanuensis i teknologi og etikk. Likevel føler altså ikke Rausand at ting er blitt bedre. Det har vært masse evalueringer, prosesser, omskiftninger og organiseringer. Det har vært vanskelig å finne tid, sukker Nydal. Tid har også vært problemet i den høyere administrasjonen. Prorektor Astrid Lægreid satt i evalueringsutvalget, men vet ikke hvor godt forslagene er blitt fulgt opp. Jeg vedkjenner meg et ansvar, men har i min tid som prorektor ikke hatt mulighet til å sjekke det opp. Jeg kan stadfeste at det er noe rektoratet har fokus på, forteller Lægreid. Er det grunn til å tro at det blir bedre i framtida? Ja, absolutt. Etterspørselen etter etikk øker over hele linja.ud FAKTA FORSKNINGSSKANDALEN Oktober 2005 trykket prestisjeskriftet The Lancet en artikkel skrevet av Jon Sudbø. Han mente smertestillende midler motvirket kreft i munnhulen, men at de positive effektene ble opphevet av de helseskadelige effektene av de samme medisinene. Fredag 13. januar 2006 fikk verden vite at forskningen, som var støttet med 70 millioner kroner fra amerikanske National Cancer LITE ETIKK: Studenter, lærere og forskningsmiljøet i Trondheim er kritisk til manglende etikkundervisning på ingeniørutdanningen på NTNU, en utdanning som avler mange forskere. Forskningsskandalen på Rikshospitalet har økt frykten for vitenskapsfolk som ikke kan skille rett fra galt. Fagmiljøet har sagt fra, men lite har skjedd. Institute, bare var oppspinn. Dataene var fabrikkerte. Sudbø har i ettertid innrømmet mer juks, og forskeren skal nå etterforskes av Helsetilsynet. I kjølvannet av denne saken har forskningsetikk blitt satt på dagsorden i norske medier og forskningsmiljøer. Øystein Djupedal sa i en tale 17. januar at etikk bør undervises på alle nivåer ved universiteter og høyskoler, og etterlyser økt bevissthet hos forskere og institusjoner. 17. mars skal fagfolk ved NTNU møtes for å diskutere hva som kan gjøres for å styrke etikkundervisningen til sine ingeniørstudenter. Kilder: aftenposten.no, dagbladet.no, universitas.no 11

12 NYHETER 7.februar - 20.februar 2006 HiST flyttar sjukepleieutdanninga ØNSKJER NÆRLEIK: Sjukepleieutdanninga ved HiST ønskjer å halde til i nærleiken av Det medisinske fakultet ved NTNU. Førre veke vedtok Høgskolestyret ved HiST å flytte Avdeling for sjukepleie frå Ranheimsvegen til Øya. Men avdelingsleiarane ved høgskolen meiner vedtaket er forhasta. OMSTRIDT FLYTTEVEDTAK TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no ARKIVFOTO: BIRGER JENSEN Dette er eit veldig fornuftig vedtak, fagleg sett, seier HiST-rektor Torunn Klemp. Ho meiner at sjukepleieutdanninga vert godt integrert i miljøet rundt St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet (DMF) ved NTNU. Dekanane er skeptiske Før styremøtet sendte avdelingsleiarane ved HiST, dekanane, eit brev til styret der dei ba om at saka vart utsett. Grunnen er at dei synest at det økonomiske aspektet er for dårleg analysert. Bakgrunnen for dette er at HiST må betale dobbel husleige for lokala ved Ranheimsvegen fram til 2010, sjølv om dei vert fråflytta. HiST-rektor Klemp påpeiker at HiST kan redusere desse kostnadane ved å flytte andre delar av verksemda til Ranheimsvegen. Men dekanane er ikkje overtydd. Ein veit ikkje kven som skal flytte eller korleis det skal skje. Vi veit heller ikkje kor mykje vi kan spare på dette, seier dekan ved Avdeling for Informatikk og e-læring (AiTEL), Per Borgesen. Han meiner dette burde vore skikkeleg utgreidd før styret gjorde eit endeleg vedtak. Borgersen beklager også at leiinga ved HiST ikkje har høyrt på dei tilsette som vert råka av flyttinga. Det har ikkje vore ei skikkeleg høyring i forkant av vedtaket. Grunnen er at kommunen har hatt hastverk. Dette er veldig beklageleg, seier han. Tilbakeviser kritikken HiST-rektor Torunn Klemp avviser at flyttinga kostar for mykje. På kort sikt vil det føre til ein del ekstra utgifter fordi vi må betale dobbel husleige. På lengre sikt vil HiST spare pengar på å flytte sjukepleieutdanninga til Øya. Ho forstår at dekanane er uroa over økonomien i prosjektet. HiST har eit dårleg budsjett, så det er forståeleg at dekanane er opptekne av dette spørsmålet, seier Klemp. Men vi har måtar å handtere situasjonen på. Dessutan håper vi på støtte frå departementet. Studentane er også lukne Sjukepleiestudentane har vore veldig positive til framlegget om å flytte til Øya. Dei har gjennomført ei underskriftskampanje, og fleire hundre studentar har skrive under. Men Studentparlamentet ved HiST, det overordna studentorganet for heile Høgskolen, var meir negative. Vi såg at det var faglege fordelar ved å flytte utdanninga, men vi meinte at det økonomiske grunnlaget for eit vedtak var så dårleg utgreidd at vi gjekk inn for å utsetje saka, seier leiar for studentparlamentet, Andreas Bach. Dei to studentrepresentantane i HiST-styret stemte derimot for ei flytting av sjukepleieutdanninga. Det var så klart uheldig at vi måtte avgjere ei så viktig sak så fort, og at alle aspekt ikkje var heilt klare, men det hadde vore ei stor tabbe ikkje å gå inn for dette vedtaket, seier ein av dei to studentane i styret, Einar Tryggvason Raen.UD Diskuter saken på 12