Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge Sluttrapport Tor J. Johansen Bioforsk Nord Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Bioforsk Nord Holt Adresse: Pb. 6232, 9292 TROMSØ Tel.: / Fax: holt@bioforsk.no Tittel/Title: Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge. Sluttrapport Forfatter(e)/Autor(s): Tor J. Johansen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Lukket Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 153 / Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Innovasjon Norge Troms og Finnmark, Gartnerhallen Stikkord/Keywords: Settepoteter, Troll, økologisk, kvalitet Kontaktperson/Contact person: Gunnar Kvernenes Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmarksforskning Sammendrag På grunn av fravær av potettørråte har Nord-Troms og Finnmark naturgitte forutsetninger for produksjon av økologiske settepoteter. Behovet nasjonalt ble i 2004 estimert til å ligge rundt 100 tonn årlig og tre dyrkere innen Gartnerhallen startet opp. Det ble satset på den tørråtesterke sorten Troll og etablert et prosjekt for oppbygging og kvalitetssikring av produksjonen. Produksjonskapasiteten ble raskt oppnådd, men etterspørselen har foreløpig sviktet slik at i 2006 ble bare vel 7 t fra disse dyrkerne omsatt som økologisk vare. Det har vært gode tilbakemeldinger på varekvalitet og vitalitet slik at disse forhold ikke er til hinder for produksjon i disse områdene. Summary: Production of certified organic seed potatoes for the Norwegian market has been established in the northernmost regions of Norway. A cool climate has so far prevented late blight attack. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge / Troms og Finnmark Alta, Nordreisa Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Espen Haugland Tor J. Johansen

4 Forord På bakgrunn av mulighetene for å bygge opp en produksjon av økologiske settepoteter i Nord-Norge, ble det søkt om midler fra Innovasjon Norge Troms og Finnmark til et 3-årig prosjekt. Prosjektsøknaden ble innvilget for ett år omgangen, og avsluttet etter to år. Dette skyldtes at hovedmålet for prosjektet i stor grad var oppnådd etter to år, særlig sett i forhold til etterspørselen etter økologisk settepotet. I tillegg etablerte vi samarbeid med et nasjonalt økofrøprosjekt, som tidlig fattet interesse for våre aktiviteter nordpå. Dette nasjonale prosjektet har også bidratt med faglig oppfølging av dyrkerne. For likevel å få med den tredje vekstsesongen og en avsluttende fagsamling i 2006 i vårt prosjekt søkte vi om utsatt rapporteringsfrist og har fortsatt arbeidet til dags dato. Prosjekteier og prosjektledelse har vært lagt til Bioforsk Nord Holt (tidligere Nordnorsk Kompetansesenter Holt). Aktuelle dyrkere, Gartnerhallen v/overhalla Klonavlssenter og Bioforsk Nord Holt dannet en uformell prosjektgruppe. Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 2

5 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Mål og aktiviteter Hovedmål Milepeler og aktiviteter Resultater og diskusjon Generelt Hovedmål Milepæler og aktiviteter Arealer, lager og utstyr på plass Kompetanseheving Oppdatering på forskrifter og retningslinjer for økologisk produksjon Markedsføring og leveranser Kontroll av vitalitet og avlingspotensial Økonomi Vedlegg Referat fra fagsamling for økologiske settepotetdyrkere, Alta 14 desember Referat fra samling for settepotetdyrkere i Troms og Finnmark i Sappen, Nordreisa, 9-10 november Referat fra samling for settepotetprodusenter i Troms og Finnmark, Finnsnes Hotell 7-8 november Side 3 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

6 1. Sammendrag I 2004 utpekte Gartnerhallen (GH) Nord-Troms og Alta-området som nasjonalt hovedområde for produksjon av økologiske settepoteter til sine kunder. Bakgrunnen for dette var fravær av potettørråte i disse områdene. Behovet ble estimert til å ligge rundt 100 tonn årlig. Det ble satset på den tørråtesterke sorten Troll og etablert et prosjekt for oppbygging og kvalitetssikring av produksjonen. Tre produsenter i Nordreisa (Troms) og Alta (Finnmark) sa seg villig til å gå i gang. Innsats fra disse, sammen med en tett faglig oppfølging og miljøskaping gjennom prosjektet, førte raskt til en tilstrekkelig produksjonskapasitet. Imidlertid har etterspørselen foreløpig sviktet slik at i 2006 ble bare vel 7 t av i alt 43 t sertifisert økologisk settepotet fra disse dyrkerne omsatt som økologisk vare. Den lave etterspørselen henger trolig sammen med manglende oppsving for økologisk potetproduksjon, lav utskiftingstakt hos etablerte produsenter og bruk av en del andre sorter enn Troll. Det har vært gode tilbakemeldinger på varekvalitet og vitalitet slik at disse forhold ikke er til hinder for omsetning av settepoteter fra disse områdene. I påvente av større etterspørsel er det fare for at de nå etablerte produsentene av økologisk settepotet i nord ytterligere reduserer produksjonen eller slutter. Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 4

7 2. Bakgrunn Fra 2004 har det vært påbudt å bruke økologiske settepoteter i økologisk potetproduksjon dersom det kan skaffes. Behovet ble estimert til å ligge rundt 100 tonn årlig med en omsetningsverdi på ca. 1 mill. kr. En forventet at bedre tilgang på økologiske og tørråtefrie settepoteter ville gi ytterligere fart i etterspørselen. Erfaringer, blant annet fra tidligere og pågående prosjektarbeid, har vist at plantehelse (spesielt med hensyn til spredning av virus og potettørråte), vitalitet og avlingspotensial for nordlige settepoteter er fullt på høyden med annet materiale. På bakgrunn av dette utpekte Gartnerhallen (GH) Nord-Troms og Alta-området som hovedområde for produksjon av økologiske Flassing og sårkork skjemmer utseendet. settepoteter til sine kunder. Dette ga en unik mulighet for å bygge opp denne produksjonen i nord. Kåre Bjørnstad og Benjamin Hykkerud i Alta og Morten Fredriksen i Nordreisa ble rekruttert og gikk i gang med omlegging og produksjon. Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til potetproduksjon generelt i nordlige områder. Under opptaking er poteter dyrket i kjølig klima normalt mer umodne og har dårligere skallkvalitet enn potet sørfra. Det er også en utbredt oppfatning at umoden vare om høsten gir treg spiring om våren. For å lykkes med leveransene i Sør-Norge ville det derfor kreves god kvalitetskontroll, dokumentasjon av vitalitet og avlingspotensial og god markedsføring. Dette ble søkt løst gjennom et prosjektsamarbeid. Side 5 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

8 3. Mål og aktiviteter 3.1 Hovedmål Produksjon av 100 t økologisk settepotet innen 2006 i Troms og Finnmark 3.2 Milepeler og aktiviteter Arealer, lager og utstyr på plass Kompetanseheving Oppdatering på forskrifter og retningslinjer for økologisk produksjon Markedsføring og leveranser Kontroll av vitalitet og avlingspotensial Årlig felles fagsamling Det ble bestemt at fokus skulle ligge på kvalitetssikring i forhold til markedskrav. Dette omfattet etablering av gode rutiner for gjennomføring av produksjonen i henhold til forskriftene, driftsopplegg og utstyr for optimalisering av ytre og indre kvalitet, samt grundig varekontroll før omsetning. Det ble lagt vekt på direkte faglig støtte og langsiktig kompetanseoppbygging i dyrkermiljøet. Prosjektet satset også på å gi dyrkerne mulighet til å hente inspirasjon og kunnskaper i et breiere regionalt fagmiljø. Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 6

9 4. Resultater og diskusjon 4.1 Generelt Hovedmålet for prosjektet er formulert som et konkret kvantumsmål. Generelt kan bemerkes at hovedutfordringen likevel ikke har gått på produksjonskvantum som sådan, men heller på å oppnå godkjent varekvalitet og å få omsatt varene. De tre dyrkerne (to i Alta og en i Nord-Troms) var alle relativt uerfarne potetdyrkere i startfasen av prosjektet. Men gjennom noe prøving og feiling, samt muligheten til å drøfte felles problemer (og også suksess) med de øvrige i miljøet har alle på kort tid kommet svært langt på kunnskaps- og erfaringsstigen. Prosjektet har også gitt anledning til å koble ulike fagmiljøer opp mot dyrkerne slik at de alltid har noen å spørre. Det varierende klimaet i Norge kan vi ikke gjøre noe med, og innen økologisk produksjon kan det oppstå spesielle utfordringer. Konstant nedbør store deler av forsommeren i 2006 vasket bort mye av næringsstoffene på de letteste jordartene. Regnet førte også til en svært vanskelig ugraskamp, ettersom en bare hadde mekaniske metoder (radrensing) tilgjengelig utover i sesongen. Andre år har noen slitt med tørke og skurvproblemer. Det har også forekommet svært ujevne vekstforhold og vekstsprekk. Så skal det også nevnes at alle har opplevd sesonger med svært bra avlinger og kvalitet. Den første sesongen med godkjent kvantum av betydning (2005) var det overraskende lite bestillinger av økologisk settepotet. Dette la en demper på produksjonsiveren. Det samme gjentok seg i Dette er skuffende ettersom det er satset mye på å bygge opp denne produksjonen. Alle år hittil har likevel dyrkerne fått tømt lagrene sine ved bl.a. å selge det meste som konvensjonell vare, men da delvis uten pristillegg for økologisk vare. For sesongen 2007 skal visstnok dette pristillegget være på plass igjen, men det skal ikke legges skjul på at noen av dyrkerne teller på knappene når det gjelder fortsatt produksjon. Nord-Norge dominerer fortsatt denne produksjonen på landsbasis. Gartnerhallen har i tillegg et lite kvantum hos en dyrker i Ottadalen (Vågå) og Strand Brenneri har en dyrker på Østlandet. 4.2 Hovedmål Produksjon av 100 t økologisk settepotet innen 2006 i Troms og Finnmark Våren 2006 ble det omsatt 42,5 t settepotet fra de tre brukene i Troms og Finnmark. Av dette var 7,5 t Gulløye hvorav alt ble omsatt som konvensjonell vare nordpå. Det resterende var Troll hvorav bare 7,3 tonn ble omsatt som økologisk vare (Sør-Norge). Gartnerhallens dyrker i sør solgte ca. 2,5 tonn Mandel hvorav knapt et tonn som økologisk vare. Produksjonskapasiteten hos de tre dyrkerne er nok ikke langt unna 100 t som var målet for prosjektet. Dermed er det den lave etterspørselen som har begrenset de tildelte kvoter og oppbygging av Side 7 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

10 produksjonen. Det ligger også en begrensing i at Troll ikke lenger er den enerådende sorten i nordnorsk potetproduksjon, slik at markedet for konvensjonell Troll er blitt mindre. Redningen siste året var mangel på konvensjonell Troll sørpå. Beholdning for salg våren 2007 ligger på knapt et tonn Aksel, 34 t Troll og 13 t Gulløye fra våre tre dyrkere. Kvotene for ny produksjon i sesongen 2007 er av Gartnerhallen v/arnfinn Gartland antatt å ligge på 20 t Gulløye og 50 t Troll. Problemene med etterspørsel og omsetning av økologisk vare er tatt opp nasjonalt i regi av Økofrøprosjektet v/grim J. Aasgård som vi har et samarbeid med. En spørreundersøkelse hos alle dyrkere av økologisk potet (>3 da) bekrefter at det potensielle markedet er godt og vel 100 t. Imidlertid er utskiftingstakten noe lav, noen etterspør andre sorter og noen som sier de vil kjøpe økologisk settepotet gjør det ikke likevel når det kommer til stykket. En regner med at etterspørselen vil øke når markedet og omsetningsmulighetene for økologisk potet kommer i sikre og faste former. 4.3 Milepæler og aktiviteter Arealer, lager og utstyr på plass Hykkerud har fortsatt noe areal i karantene (2 års karantene før økologisk godkjenning). Bjørnstad og Fredriksen har tilstrekkelig godkjente arealer og godkjente leieavtaler. God lagerkapasitet er etablert hos Bjørnstad (2003) og Hykkerud (2004) og driftingen av disse blir stadig bedre. Fredriksen bruker foreløpig et nedlagt hønsehus med godt resultat. Utstyr ellers er stort sett anskaffet Kompetanseheving Kompetansehevingen har vært og er en kontinuerlig prosess gjennom at deltagerne foretar egenstudier, vinner erfaring gjennom egen produksjon samt mottar råd og veiledning fra flere hold. I prosjektet har det vært regelmessig kontakt via telefon og e-post med prosjektleder. Prosjektleder har også vært på regelmessige gårdsbesøk med hovedvekten på feltvandring og sjukdomskontroll. Det er også foretatt kvalitetssjekk høst og vår på lagerbeholdningen. Hos de enkelte dyrkerne er det gjennomført enkle studier/utprøvinger av ulike setteavstander, risfjerningstider og settepotetvitalitet. Disse har ikke vært av vitenskapelig standard men har gitt et godt grunnlag for diskusjon og som illustrasjon av effekter. I Alta spesielt har dyrkerne fått ekstra faglig støtte i regi av det nasjonale Økofrøprosjektet. Sesongen 2006 ble det avholdt markdag i Alta i regi av dette prosjektet. Det har vært avholdt fagsamlinger i Alta høsten 2004, i Nordreisa høsten 2005 og på Finnsnes i november 2006 (referater er vedlagt). Ved de to siste anledninger har disse samlingene vært felles for alle settepotetdyrkerne (også konvensjonelle) i Troms og Finnmark. Dette har vært mulig gjennom ekstra finansiering fra FMLA Troms. Vi har også hatt med GH s ene økoprodusent sørfra (Vågå) ved en anledning, og det nasjonale Økofrøprosjektet har bidratt økonomisk til arrangementene samt ytt noe reisestøtte til deltakerne Oppdatering på forskrifter og retningslinjer for økologisk produksjon Gjennomgått på fagsamlinger samt egenstudier. Disse forskriftene forvaltes av DEBIO som har årlige kontrollrunder hos dyrkerne. Alle arealer og driftsmåter er godkjent. Noen arealer ligger i midlertidig karantene (to år), og settepotet som dyrkes økologisk på disse arealene må omsettes som konvensjonell vare. Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 8

11 4.3.4 Markedsføring og leveranser GH har annonsert tilbud på økologisk Troll gjennom medlemsskriv og i økologiske tidsskrift. I tillegg har det nasjonale Økofrøprosjektet v/aasgård direkte kontaktet de største økologiske potetdyrkerne pr. telefon. Det har også ligget oversikter over tilgang på økologisk vare på Landbrukstilsynets hjemmesider på internett. Omtale av den økologiske settepotetproduksjonen i nord er også gitt på Bioforsks sentrale plantemøte (våren 2005, G.Aasgård) samt av undertegnede i både nasjonale og internasjonale presentasjoner og publikasjoner. Ca. 10 t økologisk Troll fra Bjørnstad ble solgt til ulike kunder i Sør-Norge allerede våren I regi av prosjektet sendte vi et spørreskjema til samtlige åtte kjøpere. Fra fem besvarelser fikk vi det inntrykk at varekvalitet, spiring og vekst ble oppfattet positivt. Av negative forhold var noe ukurant størrelse samt noe stengelråte. For sesongen 2005 ble 11,7 t solgt som økologisk vare, hvorav 10 t ble omsatt i Midt- og Sør-Norge. Tilbakemeldinger etter dette årets eksport sørover var også positiv. Våren 2006 ble 7,3 t Troll solgt som økologisk vare i Sør-Norge. I tillegg ble ca. 20 t økologisk produsert vare omsatt i Midt- og Sør-Norge som konvensjonell settepotet. GH har ikke mottatt negative tilbakemeldinger på noe av dette. Derimot var det noen partier av konvensjonelt produsert Troll fra Nord-Norge som ble dårlig mottatt sørpå. Selv om dette skyldtes frostskade under transport fikk mottakerne et dårlig inntrykk av nordnorsk vare (reklamasjon er sendt transportør og saken er under behandling). Dette illustrerer noen av utfordringene med langtransport på denne årstiden Kontroll av vitalitet og avlingspotensial Våren 2005 ble det tatt prøver fra samtlige produsenter for undersøkelse av spiring og avlingspotensial. Det ble etablert et observasjonsfelt hos forsøksringen Økogudbrand (Ottadalen) med observasjon av spiring og vekst. Identisk materiale ble etablert i observasjonsfelt på Holt. Resultatene fra disse undersøkelsene var noe sprikende, men generelt var det god vitalitet i alt materiale. Interessant var det likevel at det var en del forskjeller i vitalitet og vekst mellom partiene fra de to produsentene i Alta. Dette indikerer at det er andre forhold enn geografisk produksjonssted som har mest innvirkning på vitaliteten om våren. Her kan nevnes settetider, modenhet om høsten og mest av alt lagringsregime. Gjennom andre settepotetprosjekt har undertegnede studert vitalitet og avlingspotensial i settepoteter dyrket under svært forskjellige forhold fra nord til sør. Konklusjonen er at det er ubetydelige forskjeller for disse egenskapene mellom settepoteter dyrket nord og sør i landet. Nordlig dyrket potet ligger noe etter i modenhet om høsten, men ser ut til å ta igjen det tapte gjennom en kortere dvaleperiode utover høsten. Disse undersøkelsene pågår fortsatt og vil publiseres fortløpende. Konklusjonen av disse erfaringene, samt tilbakemeldinger fra dyrkerne, er at det ikke trengs noen spesifikk behandling av nordnorsk vare. Side 9 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

12 5. Økonomi Total kostnadsramme for prosjektet ble beregnet til kr pr år fordelt påbudsjettpostene timeinnsats Bioforsk, reisekostnader, innleid ekspertise, fagarrangement, forsøksplass/utstyr samt egeninnsats i form av arbeid/utstyr hos dyrkere og arbeid/reiser hos GH. Ekstern finansiering besto i 62,4 % av kostnadsrammen ( kr) likt fordelt på Innovasjon Troms og Finnmark. Gartnerhallen har videre årlig skutt inn friske kr og Bioforsk tilsvarende. Forlengelsen av arbeidsperioden i prosjektet (utsatt rapporteringsfrist) har medført noen avvik i forhold til prosjektets budsjett for noen av postene. Forbruk utover den tildelte rammen er imidlertid ført som egneinnsats hos Bioforsk Nord Holt. Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 10

13 6. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Referat fra fagsamling i Alta, 14 desember Referat fra fagsamling, Nordreisa november Referat fra fagsamling, Finnsnes november 2006 Side 11 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

14 6.1 Referat fra fagsamling for økologiske settepotetdyrkere, Alta 14 desember 2004 Tilstede: Eva og Kåre Bjørnstad (dyrkere, Alta), Morten Fredriksen (dyrker, Storslett), Vegard Hykkerud (dyrker, Alta), Kai Valbjør (dyrker, Vågå), Oddgeir Kroken (Nord-Norges representant i GH settepotetutvalg og konvensjonell dyrker), Arnfinn Gartland (GH), Rolf Krok (GH), Rune Olsen (Landbrukskontoret i Alta), Roar Haug (Vest-Finnmark Forsøksring), Gunnlaug Røthe (Bioforsk Nord Holt), Tor Johansen (Bioforsk Nord Holt) og Grim Jardar Aasgård (Øko-Gudbrand Forsøksring og delprosjekt settepotet under Økofrø-prosjektet ). Fagdagen var et samarbeid mellom prosjektet "Økologisk settepotetproduksjon i Troms og Finnmark" i regi av Bioforsk Nord Holt, Nasjonalt pilotprosjekt for økologisk formeringsmateriale ( Økofrø ) og Gartnerhallen. Kl møttes vi i lageret til Eva og Kåre Bjørnstad. Kåre ga ei rask orientering om produksjonen på garden, og lageret. Rolf Krok fortalte videre om prinsippene for lagring av potet, før han gikk mer spesifikt inn på lageret til Bjørnstad. Vi diskuterte høsting, innlagringsperioden, vinterlagringsperioden og sortering. Det er mange utfordringer i settepotetproduksjonen som må takles for å kunne levere en vare av god kvalitet. Det ble og en del fokus på flatskurv og tiltak som kan settes inn mot denne sjukdommen. Ca kl forflyttet vi oss til Heimdal Gård og lageret til Benjamin og Vegard Hykkerud. Lageret er nytt av året og brukerne var spent på hvordan det kom til å fungere. Rolf Krok gikk spesifikt inn på prinsippene ved Hykkerud sitt lager. I begge lagrene ble det god dialog mellom dyrkerne og Krok, der mange spørsmål og problemstillinger ble brakt på bane. Kl var det formiddagsmat i koselige omgivelser på stabburet på Heimdal Gård. Ca kl forsatte den faglige delen av programmet på stabburet. Tor Johansen, Planteforsk Holt innledet med å fortelle om noen resultater fra ett praktisk eksperiment, og prøvetaking hos Morten Fredriksen i sommer. Problemstillingen var hvilke konsekvenser hadde tidlig risfjerning for avlingsstørrelse (settepotet), tørrstoffprosent og skallstyrke. Johansens konkluderte med at for skallkvaliteten virket tidlig risknusing og tvangsmodning i bortimot fire uker positivt. Med hensyn til avlingsutvikling var det ikke spesielt gunstig å ta riset tidlig i dette tilfellet. Det skyldes tapt settepotetavling, tapt storpotetavling og redusert tørrstoffprosent. Forholdene i år var riktignok litt spesielle med kjølig vær og dårlig vekstforhold etter risknusing slik at knollene ikke vokste altfor mye i størrelse. Tallene ga grunnlag for en god diskusjon rundt potetens skalltykkelse og evne til å motstå flassing ved håndtering. Rolf Krok fortsatte med faktorer som skal til for å produsere settepoteter av god kvalitet. Han ba dyrkerne nevne 2 punkter som gjorde produksjonen problematisk for dem, og tok utgangspunkt i disse for videre diskusjon. Her ble det diskutert ugrasregulering, rett bruk av maskiner, lagring, system for lysgroing, vekstskifte, gjødsling med mer. Flatskurv, vanning og ph i jorda ble nok en gang tema da flatskurv hadde vært, eller er et problem for noen av dyrkerne. Krok avsluttet med å understreke hvor viktig god jordkultur og god agronomi er i økologisk dyrking(og konvensjonell) for å lykkes. Arnfinn Gartland fortsatte med kvantum, priser og markedsføring. Med bakgrunn i en spørreundersøkelse fra i fjor kunne Gartland fortelle at 4 av 5 kjøpere var fornøyd med den økologiske settepoteten. Det Gartland mente vi måtte ha fokus på var å få mindre flassing på potetene. Det første visuelle inntrykket kunden får av poteten er viktig. Det er her momenter som risfjerning, modning i jorda og mekanisk håndtering kommer inn. Det hadde og vært noen klager på stengelråte på den økologiske settepoteten. Her sa Gartland at rengjøring av sorterer (spesielt ristene) og kasser er viktig. Dyrkeren skal også bestandig ta det beste partiet (oppformeringspartiet) først når en har rengjort utstyr. Dette gjelder både ved setting, høsting og sortering. Vi diskuterte i denne sammenheng kravene til vekstskifte i settepotetdyrkinga for Troms og Finnmark. Dyrkerne i Nord-Norge kan ha settepotet på samme arealet to år på rad (i henhold til Forskrift om settepoteter). Selv om dyrkerne kan ha settepotet på samme arealet to år på rad(deretter fire uten, på grunn av generelt lavere smittepress) anbefales likevel et aktivt vekstskifte der poteten blir flyttet rund hvert år. Ett slikt aktivt vekstskifte er den beste forsikring en Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 12

15 økologisk settepotetdyrker har, og sjansen for å oppformere sjukdommer, som for eksempel stengelråte, vil være mindre. Gartland sa at fordelen med økologisk settepotetproduksjon i Nord-Troms og Finnmark var fraværet av tørråtesmitte. Ulempen er lang og dyr frakt, men at produksjonen nå er så stor at det kan hentes hele trailerlass. På spørsmål om GH ville ha flere dyrkere så var svaret et klart nei. Gartland understrekte at de vil jobbe med å lykkes med de dyrkerne som er i gang. Skulle det bli et behov for større mengder så vil GH helst øke produksjonen hos de dyrkerne som er i gang. Gartland påpekte at det er mye å gå her bare ved å øke andelen salgbar vare hos den enkelte. Kompetansheving hos dyrkere og veileder for å kunne bedre kvaliteten i hele produksjonen vil være viktig. Prisen ut til dyrker i 2005 blir på kr 6,50 per kg. Sorteringa blir mm. Sorteringstidspunktet for økologisk settepotet ser ut til å være litt tidligere i år en i fjor. Gartland mente at dette var fordi de økologiske matpotetdyrkerne konsekvent lysgror settepotetene og derfor trenger varen noe før. Dette er et moment som krever litt ekstra koordinering fra Gartnerhallen og som betyr at sorteringstidspunktet blir litt tidligere. Gartland og dyrkerne gikk gjennom hva hver enkelt har på lager og hvor stor mengde av avlinga som er anslått til salgbar. Dette er ikke lett, så det er viktig at dyrkeren gir tilbakemelding til GH hvis de ser at salgbar avling er mindre eller større en først oppgitt. Foreløpige anslag er på ca 90 tonn totalt fra de fire dyrkerne. Gartnerhallen har sendt ut skriftlig tilbud til alle som dyrket økologisk potet på 4 daa eller mer i Videre vil Gartland vurdere å få pakket om noe av den økologiske settepoteten i mindre pakninger (10 kg) som omsettes via Felleskjøpet. Dette vil nok være gunstig for det totale salget. Videre vil markedsføringa fra GHs side være annonser spesielt for økologisk settepotet i Økologisk Landbruk, samt at den økologiske poteten får plass i annonseringen for settepotet generelt. Dette anses som å være en vel så viktig måte å markedsføre varen på. Gunnlaug Røthe forsatte fagdelen med næringsforsyning i økologisk potetdyrking. Først ble det lagt fram generelle tall for innhold (lager) av næringsstoffer (N, P og K) i jord og hva som påvirker disse. Dernest ble det vist resultater oppnådd i et økoprosjekt i regi av forsøksringene i Troms og Finnmark. Forsøkene så langt viser at ei kløverrik eng som forkultur sammen med 2 tonn husdyrgjødsel (storfe) i potetåret har gitt gode avlinger. Det viser seg også at høstpløying gir høyere avling enn vårpløying, sannsynligvis fordi næringsstoffene blir frigjort til riktigere tidspunkt etter høstpløying. Det er også gjort forsøk med kløver og gras som dekkematerialer for kontroll av ugras, tilførsel av næring midt i vekstsesongen og mulig kontroll av tørråte. Dekkematerialer har gitt noe avlingsøkning på arealer med liten næringstilførsel. Det ser imidlertid ut til at dekke-materiale kan være ugunstig under våre forhold med kort vekstsesong. Dette fordi næringa blir frigjort for seint i vekstsesongen, som igjen fører til seinere vekstavslutning. Undertegnede avsluttet fagdelen med å informere om Økofrø-prosjektet. Ett punkt som ble diskutert en del er hvor stort behovet for økologisk settepotet er og kommer til å bli framover. Salget av årets avlinger vil gi oss en pekepinn her. Øker arealet av økologisk potet, så vil også behovet for settepotet øke. En annen faktor utskiftingsgraden hos matpotetprodusenten. En økologisk potetdyrker skifter nok ut settepoteten oftere en konvensjonelle, og i enkelte områder med stort tørråtepress må det kjøpes nytt hvert år. Flere sorter er også etterspurt av markedet, det er først og fremst en tidligpotetsort, men både Peik og Pimpernell kan være aktuelle. Klarer vi å tilby flere sorter en Troll så vil det forhåpentligvis føre til økt etterspørsel av økologisk settepotet. Faren for tørråte i Nord-Troms og Finnmark er liten, men det er ingen grunn til å tro at landsdelen vil være immun for all fremtid. Situasjonen i Midt-Troms i 2003 og 2004 forteller en god del. Tørråten har de siste årene blitt mer aggressiv og populasjoner av type A2 er påvist på Østlandet og i Trøndelag. Denne tørråtetypen kan gi kjønnet formering av tørråtesoppen og muligheten for at den genetisk kan forbedre seg i forhold til klima, sprøytemidler og sortsresistens er sannsynlig. A2-typen av tørråte kan overleve i jord i 5 år. Det er spesielt rådgiverne sin oppgave og sette fokus på tørråten og konsekvensen av den. Budskapet ut til alle som dyrker potet i landsdelen bør være anbefalinger om å skifte ut settepotet og ha ett vekstskifte slik at det ikke blir dyrket potet på samme areal år etter år. Alle (ikke minst økologiske settepotetdyrker) er tjent med en føre var - holdning til tørråte. Referent: Grim Jardar Aasgård, ringleder Øko-Gudbrand Side 13 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr

16 6.2 Referat fra samling for settepotetdyrkere i Troms og Finnmark i Sappen, Nordreisa, 9-10 november 2005 Deltagere: Kåre og Eva Bjørnstad (Alta), Benjamin og Vegard Hykkerud (Alta), Morten Fredriksen (Nordreisa), Oddgeir Kroken (Sørreisa), Stein I. Prestbakk (Salangen), Jens Fr. Wold (Kvæfjord), Arnfinn Gartland (Overhalla Klonavlssenter), Oddny Nilsen (GH/Rå Fagsenter), Morten Furunes ( FMLA Troms), Tor J. Johansen (Planteforsk Holt Tromsø). Arrangører: Prosjekt Økosettepotet for Troms og Finnmark, NNKS Holt v/tor J. Johansen i samarbeid med Oddgeir Kroken og GH Overhalla v/arnfinn Gartland. Befaring i lageret (gammelt hønsehus) hos Morten Fredriksen. Har Troll og noe Gulløye. Troll noe mer utsatt for flassing enn forrige år pga vanskelige opptaksforhold. Ellers god kvalitet. Vil avvente økonomi/avsetning for økologiske settepoteter før videre investeringer. Orientering fra Arnfinn G.artland. Årets salg i norsk og nordnorsk settepotetproduksjon. Knapt 80 t av nordnorsk vare solgt i 2005, et noe skuffende resultat. 20 tonn solgt som økologisk vare. Det har vært svak etterspørsel etter økologisk vare, mangel på enkelte sorter og lite salgbart kvantum på grunn av kvalitetsproblemer hos enkelte. Total lagerbeholdning i N.N. for salg neste år ca. 150 t, hvilket neppe vil dekke etterspørselen for alle sorter. Diskusjon om justering av kvoter og dyrking av ny sort. Utgangspunkt bør være utviklingen av matpotetdyrking i regionene. Tidligpotetsorten Aksel blir ny sort til oppformering (økologisk), Gulløye økes kraftig, van Gogh oppformeres i Midt-Troms- regionen i forbindelse med fortsatt prøvedyrking til Tromspotet. Totalkvote over 200 t for sesongen Kvalitetsbedømmelse av lagerbeholdning om høsten er aktuelt for allerede da å gi beskjed om salgspotensial. Orientering om viktige tiltak i jord- og plantekulturen v/arnfinn G. Spesiell vekt på slodding, harving, og settedybde (2-4 cm under flatt land, 5 cm overmolding for rask spiring). Orientering om diverse forsøk med settepotetavstander, settepotetopprinnelse m.v. ved Tor J. Johansen. Kortere setteavstand (20 cm) gir normalt størst andel knoller i aktuell salgbar fraksjon (35-50 mm). Det ble registrert variasjon i vitalitet og avlingspotensial hos fjorårets settepoteter i forsøk både i Tromsø og Skjåk. Trolig ulik fysiologisk alder. Orientering fra Morten Furunes om Handlingsplan for potetsatsing i Troms. Settepotetprosjektene passer godt inn i dette. Gjennomgang av medbrakte potetprøver. Vasking, skjæring og bedømmelse av kvalitet. Fin kvalitet i de fleste prøver, men tydelig mer flassing i Troll en forrige år. Dette som en følge av en svært vanskelig høstsesong. Viktigste punkt: God tid til intens diskusjon og utveksling av erfaringer mellom dyrkerne. God stemning og enighet om at slike samlinger er av stor betydning for få og spredte produsenter. Ref. Tor J. Johansen Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr Side 14

17 6.3 Referat fra samling for settepotetprodusenter i Troms og Finnmark, Finnsnes Hotell 7-8 november Deltagere: Kåre og Eva Bjørnstad (Alta), Benjamin Hykkerud (Alta), Morten Fredriksen (Nordreisa), Oddgeir Kroken (Sørreisa), Stein I. Prestbakk (Salangen), Jens Fr. Wold (Kvæfjord), Arnfinn Gartland (Overhalla Klonavlssenter), Oddny Nilsen (GH/Rå Fagsenter), Øystein Nilsen (Namdalen Produsentlag), Roar Haug (repr. nasjonalt Økofrøprosjekt), Morten Furunes ( FMLA Troms), Tor J. Johansen (Bioforsk Nord Holt Tromsø). Arrangør: Bioforsk Nord Holt Omvisning på Artnor/Tromspotet på Silsand. Orientering om siste års produksjon og salg ved Oddny Nilsen og Arnfinn Gartland (GH). Fortsatt liten etterspørsel etter økologisk vare. Større satsing på å tilby småpakninger av aktuelle sorter nordpå. Orientering om markedsundersøkelse for økologisk settepotet v/roar Haug (repr. for nasjonalt økofrøprosjekt). Potensielt behov for godt over 100 t årlig. Etterspørsel likevel lavere pga liten utskiftingstakt og bruk av andre sorter enn Troll. Sorter og markedskrav v/tormod Johansen, Tromspotet. Stadig jakt på den ideelle potetsort. Van Gogh ser ut til å innfri mange krav og er en sort i sterk framgang. Troll fortsatt viktig og allsidig sort. Glimt fra forskning og forsøk v/tor J. Johansen. Orientering om fysiologisk alder og innvirkning av klima og lagring på egenskapene til settepoteten. Nordnorsk vare minst like vital og produktiv som sørlig. Framtida for settepotetproduksjon i Nord v/oddgeir Kroken. Diskusjon. Behov for rekruttering? GH ønsker primært økt produksjonen hos eksisterende dyrkere dersom etterspørselen øker eller at noen slutter. Vil opprettholde produksjonen nærmest mulig de områdene matpotetproduksjonen foregår. Orientering om jordboende virus og smitteveier v/tor J. Johansen. Begge typene kontrolleres ved vekstskifte, men de har svært lang levetid i feltene. Best å unngå innsmitting. Behov for sikrere identifikasjon av de to typene. Orientering om nykommeren Potetskolen v/morten Furunes. Høyskolestudium i potet for alle med studiekompetanse eller realkompetanse (praktisk landbruk). Ref. Tor J. Johansen Side 15 Tor J. Johansen. Bioforsk rapport vol. 1 nr