Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark Sluttrapport Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2

3 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Fax: Senternavn Bioforsk Nord Holt Boks 6232, 9292 Tromsø Tel.: Fax: Tittel/Title: Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark Forfatter(e)/Autor(s): Gunnlaug Røthe Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: Åpen Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: 18/ Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Troms og Finnmark Stikkord/Keywords: Økologisk sauehold, økologiske råvarer Kontaktperson/Contact person: Fagområde/Field of work: Arktisk landbruk og utmarksforskning Arctic Agriculture and Land use Division Sammendrag Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. Ved prosjektstart ble det arrangert seks møter i Troms og Finnmark for å informere om prosjektet og skaffe prosjektdeltakere. Det har gått med mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er utført en del økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Idéforum Troms er det avviklet høstseminar kalt etegilde på økologisk vis hvert år. Disse arrangementene har vært fagseminar med avslutning med middag basert på økologiske råvarer i hovedsak produsert lokalt og regionalt. Det er også gjennomført kurs og det er sendt ut egne infoskriv. Fire bruk av målet på 30 har lagt om eller startet omlegging til økologisk drift i prosjektperioden. Summary: Land/fylke: Troms og Finnmark Kommune: Sted/Lokalitet: Ansvarlig leder/responsible leader Prosjektleder/Project leader Navn direktør Navn prosjektleder

4 Forord Prosjektet Produksjon og omsetning av økologisk lam- og sauekjøtt og andre økologiske produkter fra Troms og Finnmark er gjennomført i samarbeid med forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt i Prosjektet har vært støttet økonomisk hovedsaklig av BU-midler fra Troms og Finnmark og infomidler fra økologisk landbruk (Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk) og egne midler fra Bioforsk Nord Holt. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr Side 2

5 Innhold 1. Sammendrag Innledning Målsetting Organisering 5 3. Metoder Møter Kurs Andre arrangementer Informasjon om prosjektet Gårdsbesøk 8 4. Resultater og diskusjon Konklusjoner Referanser Vedlegg Side 3 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

6 1. Sammendrag Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. Prosjektperioden har vært fra 2004 til Det har gått mye tid til gårdbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det ble foretatt en del økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Idéforum Troms er det hvert år avviklet etegilde på økologisk vis i kombinasjon med fagseminar. Etegildene har vært arrangert i Nordreisa og Tromsø. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark. Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger som på Balsfjordmessa. Det ble også laget en infoplakat om økologisk sauehold til nevnte landbruksmesse. Bortfall av kravet om tett liggeunderlag kan synes å virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark. Endringer i jordbruksavtalen i 2006 kan også ha virket positivt på grunn av bedre økonomi. Men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må det trolig skje større endringer i de økonomiske virkemidlene. Fire bruk har lagt om eller har startet omlegging til økologisk drift i prosjektperioden. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 4

7 2. Innledning 2.1. Målsetting Formål med prosjektet har vært å bidra til vellykket økologisk produksjon og videreforedling og omsetning av egne produkter i Troms og Finnmark. I prosjektet har det vært som mål å få 30 bruk (20 i Troms og 10 i Finnmark) med sau til å begynne omlegging til økologisk drift Organisering av prosjektet Prosjektet er gjennomført i samarbeid med forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. Det er organisert i tråd med prosjektbeskrivelsen. Styringsgruppa har bestått av følgende personer: Forsøksringene: Ulrike Naumann, Landbruk Nord (tidl. Midt-Troms forsøksring) (Fredrik Thomassen vikar for Ulrike sept. 2005/aug. 2006) Åse Vøllestad, Øst-Finnmark forsøksring Bioforsk Nord Holt: Olaug Bergset Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. Ressursgruppa har følgende sammensetning: Økologisk Ideforum Troms: FMLA Finnmark: FMLA Troms: Troms og Finnmark sau- og geitavlslag: Nortura (NNS Gilde): Bjarne Arild, økobonde, leder Karianne Holm Varsi Hilde Halland Arvid Nordskott, Kvæfjord Lars Ivar Fause, Balsfjord Side 5 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

8 3. Metoder 3.1. Møter Ved prosjektstart (nov 2004) ble det avviklet i alt seks møter der alle gardbrukere i Troms og Finnmark med mer enn 15 vinterfôra sauer ble invitert til. Formålet med startmøtene var å informere om økologisk landbruk, hvorfor satse på økologisk drift, muligheter for videreforedling og omsetning, litt om resultater fra økologisk fôrproduksjon i nord, krav til bygninger og til slutt litt om driftsreglene. Denne informasjonen ble gitt med tanke på å rekruttere deltakere til prosjektet. Representanter fra FMLA Troms og Finnmark, den lokale forsøksring og prosjektleder deltok på alle møtene. Oppmøtet på møtene varierte fra 1 til 7 sauebønder. Det har vært gjennomført møter i styringsgruppa og ressursgruppa. 3.2 Kurs I mars 2005 ble det gjennomført et kurs i økologisk landbruk i Varangerbotn. Det var få, men aktive deltakere. Forelesere var både veiledere/forskere, forvaltere og prakitkere. At praktikere formidler sine erfaringer til andre praktikere er som regel vellykket, det syntes det også å være i dette tilfellet. I Troms ble det planlagt å gjennomføre kurs, men på grunn av få påmeldte ble dette kurset ikke gjennomført. Det er formidlet informasjon om studietur til Finland (aug. 2006) angående videreforedling og småskalamatproduksjon. Representanter fra to av brukene som har startet omlegging deltok på turen. Informasjonsstand på markdag i Svanvik august 2006 arrangert av Sør-Varanger Bonde- og Småbrukerlag i samarbeid med Øst- Finnmark forsøksring 3.3. Andre arrangementer I samarbeid med Økologisk Ideforum ble det i april 2005 arrangert vårsamling i Harstad med tema Småskala - produksjon og videreforedling av kjøttprodukter - et villsauseminar med 35 deltakere. I november 2004 ble det i samarbeid med Økologisk Ideforum arrangert Etegilde på økologisk vis. Før middagen ble det gjennomført et miniseminar der det innledningsvis ble sagt noe om hva er økologisk Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 6

9 landbruk, presentasjon av prosjektet, livet som økobonde og profilering av økologiske produkter. All mat inklusiv vinen var økologisk. Mesteparten av råvarene ble skaffet lokalt og regionalt fra Nordreisa til Harstad. Det ble servert ulike retter av økologisk lam av villsau og vanlig norsk sau. Arrangementet ble avholdt på Driv i Troms der kokkene hadde gjort en kjempeinnsats og laget en rekke lekre retter. Representanter fra forbrukerne, produsentene, rådgivingstjenesten og forvaltningen var tilstede under arrangementet. I november 2005 ble det også i samarbeid med Økologisk Ideforum arrangert Etegilde på økologisk vis. Maten inklusiv vinen var økologisk. Mesteparten av råvarene ble skaffet lokalt og regionalt fra Alta til Harstad. Det ble servert ulike retter av økologisk lam. Arrangementet ble avholdt på Reisafjord Hotell i Sørkjosen kombinert med et fagseminar. Fokus for fagsamlingen var lokal mat, videreforedling og hvordan økologisk landbruk kan gi grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Innledere her var Liv Solemdal fra Bioforsk Økologisk, Per Christian Rålm, OIKOS og Jane Johansen, Bios (serveringsbedrift i Nordreisa). Kokken ved Reisafjord Hotell hadde gjort en god jobb og produsert en rekke retter til nytelse både for øyne og gane. Han gav uttrykk for at råvarene hadde svært god kvalitet og at det hadde vært interessant å lage et måltid basert på økologiske ingredienser. Representanter fra forbrukerne, produsentene, rådgivingstjenesten og forvaltningen var tilstede under arrangementet. Etter etegildet i 2005 ble det laget eget referat i Bioforsk rapport systemet som ble utlagt på nettet. Det ble også arrangert etegilde på økologisk vis i 2006 i desember ved Scandic Hotell i Tromsø. Flere tema som presentasjon av flisprosjekt i Troms og ulike økoprosjekter ble tatt opp. Hovedinnleggene var på Økologisk mat, helse og miljø ved ernæringsfysiolog Vibeke Thorp, og rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk. Referat fra møtet ligger på nettsida til Økologisk ideforum ( Prosjektet har bidratt med en god del ressurser for å avvikle etegildene både i form av arbeidstimer og direkte kostnader. Klipp fra etegildet 2006 arrangert på Scandic Hotell i Tromsø Side 7 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

10 3.4. Informasjon om prosjektet Informasjonen om prosjektet er gitt på de årlige møtene for forsøksringene i Troms og Finnmark. Det ble laget egen infofolder og plakat om økosau. På Lanbruksmessa i Balsfjord 2005 ble det fokus på økologisk landbruk generelt og økologisk sauehold spesielt. Noen av forsøksringene har også informert om prosjektet i sine medlemsskriv. Ellers har det ved ulike anledninger f.eks. i møte med forvaltere og faglagsrepresentanter blitt orientert om prosjektet. 3.5 Gårdsbesøk Gårdbesøk har vært viktigste middelet for å prøve få gårdbrukere til å legge om til økologisk landbruk. I alt har det vært besøkt 17 gårdbrukere. Det er vurdert muligheter og begrensninger for omlegging til økologisk drift for alle nenvte bruk og utført økonomiske beregninger for de fleste. Det er skaffet 5 kg kvitkløverfrø av sorten Norstar til hvert bruk som har vært interessert. Selv om det ikke legges om til økologisk landbruk har det vært også et mål å stimulere til bruk av mer kløver. Det har vært gjennomført markdager og besøk av brukene i samarbeid med forsøksringene. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 8

11 4. Resultater og diskusjon I løpet av prosjektperioden har fire gårdsbruk lagt om eller startet omlegging til økologisk drift. Av disse er tre bruk i Troms og ett i Finnmark. Det er tanker om produksjon av grønnsaker og etter hvert urter og bær på to av brukene. På sikt kan også videreforedling av kjøttet bli aktuelt. Selv om få bruk har lagt om har prosjektet vært med å danne grunnlag for videre arbeid med økologisk sauehold og det er skapt et begynnende nettverk innen økolgoisk sauehold. Mange av de som har fått vurdert muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift er positive. M men det krever en viss modningstid for å starte omelgging til økologisk landbruk. Dessuten må det være økonomi i det. Det er behov for flere som lykkes med omlegging for å kunne dra andre med. I tillegg er det mange som detter av lasset når det er behov for større fjøsplass og mer areal for å opprettholde dyretallet. I de fleste tilfelle må dyretallet reduseres på grunn av at i økologisk drift skal hver sau ha 1,5 m 2 og hvert lam 0,35 m 2. Avlingsreduksjonene vil nok varierere. I konvensjonell drift vil også avlinger variere over tid. En bruker som har lagt om til økologisk mener at avlingene ved konvensjonell drift i løpet av en 10 års periode har variert 40 %. Ved omlegging til økologisk drift vil en måtte regne med at grovfôravlinga reduseres med % og kanskje mer på enkelte skifter. Det er registrert 25 % avlingsnedgang fra før omlegging og i omleggingsperioden på bruk i Troms (Vittersø og Strøm 1996). Det kan bli større avlingsnedgang på nyere dyrka jord. Dette var bl.a. tilfelle i Dividalen (Vittersø og Strøm 1996). Stor avlingsnedgang kan medføre at en ikke får produksjontilskudd for alt areal på grunn av ekstensiv drift. En kan ikke få tilskudd for areal utover 2,2 dekar per vinterfôra sau. Næringsforsyningen er en utfordring på økologiske sauebruk. I de fleste tilfelle vil gårdens egenproduserte gjødsel utgjøre 0,2 til 0,5 m 2 per dekar. Flere velger å fôre sauene med rundballer ute også i store deler av innfôringssesongen. Dette mener de gir bedre trivsel og helse på sauene, men et slikt opplegg gir lite gjødsel som kan spres på resterende areal. Et økologisk sauebruk som har en melkeeller griseprodusent som nabo vil være heldig. Noen tonn storfe- eller grisegjødsel vil i de fleste tilfelle være svært verdifullt, og er tillatt i henhold til regelverket. Det er også mulig å kjøpe gjødsel for eksempel pelletert hønsegjødsel som kan gi positive utslag på avling (Røthe 2006). Men innkjøp av hønsegjødsel eller annen gjødsel føles for mange som uforenlig med det økologiske idégrunnlaget. Side 9 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

12 Pelletert hønsegjødsel kan gi avlings- økning. Utfordringen er fraktkostnaden. I Finnmark er det flere med både villsau og vanlig norsk kvit sau som kunne tenke seg å legge om villsaubesetningen, men på grunn av regler om parallellproduksjon er ikke det mulig. En omlegging av villsaubestningen ville trolig ha gitt en positiv effekt på utviklingen av økologisk landbruk i dette fylket Det er ikke ønskelig med kopplam i økologisk drift fordi det finnes ikke melkeerstatning godkjent for økologisk drift Det er utført en del beregninger for å vise utslag i dekningsbidrag ved ulike alternativer etter omlegging til økologisk drift (se vedlegg). Det er utført beregninger for konvensjonell drift (alt. 1 og 2) i sammenligning med omlegging til økologisk drift (alt. 3-4). Det er beregnet dekningsbidrag for både 2005 og 2006 for å belyse utslaget som jordbruksavtalen i 2006 gav på økonomien i økologisk sauehold. Eksemplet er beregnet å gjelde for sone 7 for areal- og kulturlandskapstillegg og sone 5 for distriktstilksudd, kjøtt. Det er beregnet 25 % avlingsnedgang etter omlegging til økologisk drift.tallene viser at jordbruksavtalen i 2006 har gitt en liten positiv effekt på dekningsbidraget (alt. 2) sammenlignet med 2005 (alt. 1). Dersom det går an å få tak i mer areal slik at en beholder dyretallet, vil det virke positivt på øknomien (alt. 5 for 2005 og alt. 6 for 2006) På Vestlandet ble det funnet at økologiske sauebruk hadde bedre økonomi enn konvensjonelle (Lyng 2005). Konklusjonen ble gjort med bakgrunn i tall for brukene for Økonomien på brukene som la om til økologisk ble ikke kartlagt før omlegging. Det kan hende at disse brukene drev svært godt konvensjonelt. Det skal også sies at det var stor spredning i materialet som lå bak denne undersøkelsen. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 10

13 5. Konklusjoner Beregninger og vurderinger av muligheter og begrensninger for omlegging til økologisk drift på en del bruk i Tromsø og Finnmark, viser at flere har gode muligheter for å kunne legge om gårdsbruket til økologisk drift. De fleste som velger å holde fram med konvensjonell drift, syns på bakgrunn av beregningene at det blir for dårlig økonomi å legge om til økologisk drift eller det kreves for store investeringer. Arealkrav i driftsbygning og grovfôravling er noen av utfordringene de fleste bruk med sauehold som vil legge om til økologisk drift vil møte. De fleste må regne med en avlingsreduksjon på %, mens på skrinnere jord og enkelte skifter kan avlingsreduksjonen bli 50 % og høyere i enkelte tilfeller. I områder med god arealtilgang kan tilleggsareal erstatte avlingsreduksjonen og virke positivt på økonomien. Gode høstbeiter og arealtilgang er sentrale faktorer for omlegging til økologisk drift. Dessuten er omsetning av økologisk kjøtt avgjørende. Landbrukets Forsøksringer startet et Økosauprosjekt i slutten av Det ble enklere enn forventet å komme i gang med dette i Troms og Finnmark noe som kan tilskrives arbeidet i omtalte prosjekt. Dersom rammevilkårene for saueholdet generelt og de økologiske rammevilkårene bedres vil det sannsynligvis bli flere som legger om til økologisk drift. Først når flere legger om saueholdet til økologisk drift og lykkes med det, vil omfanget av økologisk sauehold i Troms og Finnmark øke. Side 11 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

14 6. Referanser Lyng, A. M Økosau liv laga på Vestlandet?. Notat Senter for matpolitikk og marked (SeMM)/Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). 21 s. Røthe, G Alternative gjødseltyper i økologisk drft. Bioforsk Rapport 1 (55). 12 s. Vittersø, H. og T. Strøm Omlegging til økologisk melkeproduksjon på gården Frihetsli i Troms. En gårdsbeskrivelse i Gårdsstudieprosjektet. Norsk senter for økologisk landbruk (nå Bioforsk Økologisk) s. Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 12

15 7. Vedlegg RESULTATER FRA ULIKE DRIFTSALTERNATIVER I SAUEHOLDET Eiendom: Grasbakken 25% avlingreduksjon i alt 3-6. Bruker: Ole Hansen Sone for areal- og kulturlandskapstillegg: 7 Sone for distriktstilskudd, kjøtt: 5 Alt.1 Alt. 2 Alt.3 Alt. 4 Alt 5 Alt. 6 Konv Konv Øko red.avl red. dyr Øko red avl red dyr Øko red avl økt areal Øko red avl økt areal Antall dekar Avling, FEm/daa Antall vinterfôra sauer Antall vfs. > 1 år pr 1.jan Kraftfôrprosent Kg sauekjøtt Kg lammekjøtt Inntekter Kjøtt Merpris økokjøtt Ull Tilskudd kjøtt Produksjonstilskudd dyr AK-tilskudd + beitetilskudd Tilskudd økodyr Tilskudd økoareal Sum inntekter Variable kostnader Kraftôr Såfrø Kunstgjødsel Kalk + ensilering Andre variable kostnader Sum variable kostnader Bunnfradrag Side 13 Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol.2 nr

16 Konv Konv Øko red.avl red. dyr Øko red avl red dyr Øko red avl økt areal Øko red avl økt areal DB buskap DB pr daa Differanse Refusjon avløserutgifter Avgift til Debio Behov for innkjøpt fôr, % Gunnlaug Røthe. Bioforsk rapport vol. 2 nr Side 14