Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 16/17 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan PS 17/17 NOT 5/17 Høringsuttalelse - Forslag om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget /17 Yrkesopplæringsnemnda /17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Forslag til vedtak 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto

4 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. 4

5 Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering

6 Om saken Det vises til tidligere utsendt «Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag». I kapittel 1 «Hovedprioriteringer», side 8 og 9 presenteres et kort sammendrag av fylkesrådmannens forslag. Rettinger Tabell 30 på side 99 i økonomiplanen skal erstattes med følgende tabell: Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Saksbehandler: Grethe Hjelle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 6

7 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

8 Om dokumentet: Tittel: Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Type dokument: Økonomiplan Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Fylkesadministrasjonen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: 2017/1244 ISBN nr: Design illustrasjoner: Melkeveien designkontor Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 8

9 Innhold 1 Hovedprioriteringer Akershus i vekst Det grønne fylket Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket Fylkesrådmannens innstilling Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall Folkemengde og folketilvekst i Akershus Lønns- og prisforutsetninger Finansielle nøkkeltall Fylkeskommunens mål Visjon og mål Hovedmål, utviklingsområder og status Klimabudsjett Hva er et klimabudsjett? Klimamål i økonomiplanen Status Klimabudsjett Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Inntekter Skatteinntekter og rammetilskudd Andre driftsinntekter Investeringer, finansiering og fond Investeringer Finansiering Finansutgifter og finansinntekter Fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 9

10 8 Utdanning og kompetanse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Plan, næring og miljø Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Mål i økonomiplanen Status Driftsbudsjett Samferdsel og transport Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Tannhelse Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Fellesområder og sentrale styringsorganer Mål i økonomiplanen KOSTRA-analyse Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Sektoruavhengige utgifter og inntekter Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Akershus Energi Resultater Utbytte Fylkeskommunale foretak Akershus KollektivTerminaler FKF AFK eiendom FKF AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 10

11 Vedlegg 1 - Tallbudsjett A. Hovedoversikt drift B. Hovedoversikt investering C. Driftsbudsjett pr. programkategori D. Investeringer pr. prosjekt E. Oversikt over fond AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11

12 Tabeller og figurer Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ Tabell 2 Befolkningsprognose vekst Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Tabell 5 Klimabudsjett Tabell 6 Frie inntekter Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Tabell 9 Samlet lånegjeld Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Tabell 12 Fondsoversikt Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Tabell 20 Sentrale avsetninger Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Tabell 22 Lærlinger pr. år Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Tabell 27 Driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 28 Endringer i driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Tabell 29 Eksterne tilskudd Tabell 30 Driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 31 Endringer i driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Tabell 32 Budsjett kultur (kulturplan) Tabell 33 Budsjett idrett og friluftsliv (fylkeskommunale midler) Tabell 34 Budsjett frivillighet (tilskudd organisasjoner) Tabell 35 Budsjett kulturminnevern (tilskudd til museer) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 12

13 Tabell 36 Budsjett folkehelse Tabell 37 Brutto driftsutgifter pr. km fylkesvei Tabell 38 Årlige reiser pr innbyggere, bilruter Tabell 39 Driftsutgifter til kollektivtrafikk Tabell 40 Driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 41 Endringer i driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 42 Planlegging og utvikling Tabell 43 Regioner, terminaler og brygger Tabell 44 Investeringsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Tabell 45 Tannhelse resultater KOSTRA Tabell 46 Driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 47 Endringer i driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 48 Investeringsbudsjett PO4 Tannhelse Tabell 49 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Tabell 50 Driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 51 Endringer i driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 52 Investeringsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Tabell 53 Driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 54 Endringer i driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 55 Investeringsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt Tabell 56 Utbyttenivå Akershus energi Tabell 57 Forventet utbyttenivå i planperioden Tabell 58 Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 59 Investeringsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Tabell 60 Driftsbudsjett AFK eiendom FKF Tabell 61 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF Figurer Figur 1 Behov for elevplasser Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

14 1 Hovedprioriteringer I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2018 og økonomiplan prioriteres investeringer i videregående skoler, tannklinikker og fylkesveier. Investeringene er høye og det legges vekt på at fylkeskommunen skal finansiere en andel ved bruk av egenkapital for å unngå høye finansutgifter. Driftsbudsjettet reduseres noe, men gir rom for bl.a. å kompensere for elevtallsvekst, øke lærlingtilskuddet og øke tilbudet i kollektivtransporten. Økonomiplanen har en budsjettramme på 8,6 milliarder kr i Investeringene i perioden er på 6,9 milliarder kr, hvorav 2,3 milliarder kr er investeringer finansiert av bompenger. Akershus fylkeskommunes utgifter øker i årene framover på grunn av en sterk befolkningsvekst. Dette gir behov for driftsmidler til og investeringer i videregående skoler, kollektivtrafikk og tannklinikker. Befolkningsprognoser viser at det er behov for flere elevplasser i Akershus fram mot 2030, og allerede i 2021 vil det være behov for nye elevplasser. Det legges inn kompensasjon i de videregående skolenes budsjetter for elevtallsveksten. Utbyggingene av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr. I perioden foreslås investeringer på 2,1 milliarder kr til nye skolebygg og eksisterende skoler rehabiliteres for 250 mill. kr. Tannklinikker samlokaliseres og utvides for 163 mill. kr i de neste fire årene for å øke behandlingskapasiteten i takt med befolknings-veksten. Det investeres på samferdselsområdet for 3,7 milliarder kr i 4 års-perioden. Av dette utgjør investeringer i gang- og sykkelveier 813 mill. kr, store kollektivtiltak 832 mill. kr og strekningsvise tiltak på fylkesvei over 1 milliard kr. Driftsbudsjettet for samferdsel er på 2,2 milliarder kr årlig i ØP-perioden, inkludert bompenger og statlige belønningsmidler. Budsjettforslaget følger opp satsingen på å videreutvikle kollektivtilbudet for å nå målsettingen om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransporttilbudet ble utvidet i hele Akershus i oktober 2017 som en følge av økt økonomisk handlingsrom for Ruter, og denne satsingen videreføres i Det foreslås å redusere tilskudd til kollektivtransport i 2018 med 35 mill. kr. Ruter har imidlertid fått frigjort midler på grunn av endrede forutsetninger knyttet til takstavtalen med NSB. Ruter vil derfor ha rom for å videreutvikle og øke kollektivtilbudet i Akershus i 2018 med det foreslåtte tilskudds-nivået. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar til økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og tiltak for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det foreslås en ramme til drift og vedlikehold av fylkesveier på 448 mill. kr i Dette innebærer en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier på 50 mill. kr fra 2017 til Realnedgangen er knyttet til at en engangsbevilgning i 2017 til dekkelegging og drift av fylkesveier på 40 mill. kr ikke videreføres, i tillegg til foreslått rammereduksjon og omprioriteringer på 10 mill. kr i Økte utgifter til driftskontrakter for fylkesveiene må dekkes innenfor budsjettrammen. Fylkeskommunen har over flere år prioritert å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, og ligger fremst på landsbasis i dette arbeidet. For 2018 vil vedlikeholdsetterslepet være om lag uendret. Etterslepet er hovedsakelig knyttet til dekkelegging, som er det området fylkeskommunen har satset mest på de senere år. Asfaltering av gang- og sykkelveier vil fortsatt prioriteres innenfor rammen til dekkelegging for å bidra til bedre fremkommelighet for myke trafikanter og økt andel gåing og sykling totalt. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 14

15 Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 25 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Det legges inn 6 mill. kr for å kompensere økte pensjonspremier i Statens pensjonskasse. Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet til videregående opplæring reduseres med 12 mill. kr i 2018, der skolenes budsjetter reduseres med om lag 7 mill. kr. Kuttene fordeles på alle de videregående skolene, men relativt mest på de skolene som har de høyeste utgiftene pr. elev i KOSTRA. Fylkesrådmannen mener reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 10 mill. kr, da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen. For å sikre en bærekraftig økonomi utover den kommende 4 års perioden, er det fortsatt nødvendig å arbeide med effektiviseringer og omprioriteringer på tjenesteområdene ut over det som foreslås i ØP Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett, der det bl.a. presenteres beregninger av reduksjoner i klimautslipp som kan oppnås i løpet av fire år. Klimabudsjettet skal utvikles videre i årene framover på grunnlag av Regional plan for klima og energi som legges fram våren Totalt sett foreslås det å redusere fylkeskommunes driftsbudsjett med 68,7 mill. kr i 2018, økende med 10 mill. kr i Budsjettreduksjonen utgjør 12 mill. kr for tjenesteområdene Utdanning og kompetanse og 50 mill. kr for Samferdsel og transport. For de øvrige tjenesteområdene utgjør budsjettkuttet om lag 1 prosent av budsjettrammen. Budsjettreduksjonene gjennomføres som følge av lavere statlig rammetilskudd enn tidligere anslått, og for at fylkeskommunen skal være i stand til å sikre en egenkapitalfinansiering av investeringer i skoler og fylkesveier. Økonomiske framskrivinger 10 år fram i tid viser at fylkeskommunen får store budsjettunderskudd dersom de store, planlagte investeringene i videregående skoler og fylkesveier lånefinansieres fullt ut. Budsjettforslaget prioriterer å avsette midler til egenkapital for å sikre en bærekraftig økonomi. Gjennomsnittlig egenkapitalandel er 22 prosent for perioden Fylkeskommunens lånegjeld øker med 1,7 milliarder kr i perioden, og finansutgiftene øker med 141 mill. kr. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

16 1.1 Akershus i vekst Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen. Akershus er det fylket i landet som, bortsett fra Oslo, har raskest voksende befolkning. Etter 1. halvår 2017 hadde fylket innbyggere. Prognosene viser at Akershus i 2030 vil kunne ha om lag innbyggere. Den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2015 til 2016 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med Akershus har hatt større relativ arbeidsplassvekst enn det nasjonale gjennomsnittet hvert eneste år i de siste 10 årene. De regionale planene peker ut strategisk retning for utviklingen, gir grunnlag for forutsigbarhet og samarbeid med relevante aktører og er viktige redskaper for koordinering og samordning mellom forvaltningsnivåene. Disse tre elementene er avgjørende for å utnytte mulighetene som veksten gir og samtidig sikre at utviklingen skjer innenfor bærekraftige rammer. Regional plan for areal og transport danner grunnlag for kanalisering av veksten til kommunesentrene og styrker muligheten for utviklingen av attraktive tettsteder samtidig som vernet sikres sterkere utenfor de prioriterte vekstområdene. Forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene er avgjørende for å realisere planens mål og ambisjoner. Fortetting og kraftig konsentrert vekst i byer og tettsteder reiser utfordringer knyttet til kvalitetskrav. Fylkeskommunens by- og tettstedssatsing fokuseres derfor sterkere mot dette aspektet og vil bistå kommunene offensivt for å trygge at kvalitative gode løsninger sikres gjennom kompetansebygging og erfaringsoverføring. Den forventede befolkningsveksten i fylket gir behov for økt transport. Økt transport krever infrastruktur som gir press på arealer i fylkets vekstområder. I tråd med regional plan for areal og transport stimuleres det til å redusere bilbruk, som er det mest arealkrevende fremkomstmiddelet. Dette vil gi bedre plass for kollektivtrafikken, gående og syklende. Akershus fylkeskommune legger stor innsats i at kollektivtrafikken vil ta veksten i transportbehovet, sammen med sykling og gange. Siden 2007 har antall passasjerer i kollektivtrafikken økt med 68 prosent. For 2018 budsjetteres det med 1,5 milliarder kr til drift av kollektivtrafikken. I tillegg investeres det i grønne tiltak som bygger opp under fylkeskommunens klimamål, som 813 mill. kr til gang- og sykkelveier, samt ny og utbedret kollektivinfrastruktur. Fylkeskommunen spiller en sentral rolle i arbeidet med å drive fram samarbeidet i bybåndet, bistå kommunene i konkretisering av grønn grense rundt tettstedene samt medvirke i konkretisering av forpliktelser i form av avtalestrukturer knyttet til byvekst. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 16

17 Som følge av en forventet sterk vekst i innbyggertallet mot 2030, vil det være behov for ca nye elevplasser i denne perioden. Fylkestinget har vedtatt planen «Framtidens skolestruktur mot 2030». Utbyggingen av de videregående skolene skal skje nær trafikale knutepunkter i områder med sterk vekst, i tråd med Regional plan for areal og transport. Ved planlegging av utbygginger legges det vekt på et godt samarbeid med kommunene med tanke på sambruk, slik at skolebyggene kan være et ressurssenter for nærmiljøet utover skoletiden. Ved behov for bygging av nye idrettsanlegg tilstrebes et spleiselag med kommunen. Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse enn landsgjennomsnittet. Innbyggernes utdannings- og inntektsnivå er forskjellig i de 22 kommunene. Dette reflekteres også i helseforskjeller på kommunenivå. For å sikre videre utvikling av gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen settes kvalitet på dagsorden i by- og tettstedsutviklingen. Fylkeskommunens tverrfaglige by- og tettstedsarbeid fokuserer gjennom tema- og dialogseminarer med kommuner og kompetanse-miljøer offensivt på å bidra i dette. Metodikk knyttet til kartlegging og dokumentasjon av friluftsverdier, grøntområder, kulturminnner etc. danner grunnlag for viktige avveininger og bidrar til å styrke mulighetene for å sikre gode nærområder og møteplasser. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og unge en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Tiltak: Oppfølging av planer: Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. Planprogram for Regional plan for kompetanse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kulturplan for Akershus Befolkningsutvikling i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 17

18 1.2 Det grønne fylket Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Ambisjonene er høye. I Akershus går klimautslippene ned og flere reiser kollektivt. Fylket er internasjonalt i front med utslippsfrie kjøretøy. Utviklingen skal forsterkes i årene som kommer. En ny regional plan for klima og energi legges fram våren Akershus befolkning er i vekst. I årene som kommer må det planlegges slik at klimautslipp og forurensning av luft, jord og vann reduseres. Samtidig skal grøntarealer og naturressurser bevares, og nye muligheter skal utforskes. Ved å konsentrere veksten i kommunesentre med kollektivknutepunkt, øker mulighetene for å redusere utslippene fra persontransporten. Det kan samtidig utvikles attraktive byer og tettsteder med grønne strukturer. Regional plan for areal og transport gir et godt grunnlag for å oppnå dette. Den gir føringer for utviklingen av fylkets byer og tettsteder, for samordning av transportløsningene, og den tydeliggjør avveiningen mellom vekst og vern. Planen danner grunnlag for samarbeid mellom forvaltningsnivåene, gir forutsigbarhet for utviklingsaktører og forplikter både kommune, fylke og stat. Veitransport står for ca. 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Potensialet for reduksjon av utslipp fra lette og tunge kjøretøy samt arbeidsmaskiner er stort. Fylkestinget ønsker å fremme utslippsfrie alternativ til fossildrevet bilbruk, i form av en betydelig vekst i antall elbiler og hydrogenbiler. Dette gjenspeiler fylkeskommunens prioriteringer. Akershus er i dag verdensledende både når det gjelder salg og bruk av elbil. Hovedstadsregionen har flest hurtigladestasjoner for elbil i Norge, og den høyeste elbil-tettheten i Europa. Akershus er fylket med flest elbiler på veien, og behovet for ladepunkter er økende, selv om dekningen er relativt god. Det er de siste tre årene bevilget 12 mill. kr i hovedsak til utbygging av ladepunkter i Akershus, en satsing som foreslås videreført for Samtidig er antallet elbiler nå blitt så stort at markedet selv etter hvert bør kunne håndtere den videre utvikling av ladeinfrastruktur uten støtte fra fylkeskommunen. Akershus er tidlig ute også når det gjelder hydrogenbasert transport. Oslo og Akershus har felles mål om at hovedstadsregionen skal være internasjonalt ledende og kun benytte fossilfri hydrogen. Rundt 2025 skal markedet for hydrogenbiler ikke lenger ha behov for fylkeskommunal innsats og regionen skal ha et tilpasset stasjonsnett for hydrogenbiler, et betydelig antall drosjer og en flåte hydrogenbusser. Målet ved utgangen av 2018 er syv hydrogenstasjoner som samlet har kapasitet til et betydelig antall biler. Fylkeskommunens klima- og miljøfond støtter tiltak som reduserer klimagassutslippene i Akershus, med hovedvekt på transport. Innretningen på fondet vil være et instrument for regional plan for klima og energi. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 18

19 Det er gjort viktige grep for å øke kollektivbruken og fremme overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport og kollektivtrafikk. Fornybarandelen for kollektivtransport i Akershus i 2016 var på 35 prosent, mens andelen for buss var på 39 prosent. Fylkets sykkelstrategi for har mål om å øke dagens sykkelandel fra 3 til 8 prosent. På lengre sikt er målet å redusere transportbehovet og få hele transportsektoren over på elektrisitet, hydrogen og biogass. For å oppnå dette vil det være viktig å finansiere og tilrettelegge for gange og sykkelbruk, styrke kollektivtilbudet og benytte regulatoriske virkemidler. Veksten i Akershus, og ikke minst utviklingen av byer og tettsteder, vil skape et stort behov for å skaffe og lagre bygg- og anleggsmasser. For å unngå at fylket tappes for byggeråstoff de neste år, og for å trygge bruken av deponier, gjennomfører fylkeskommunen nå regional plan for masseforvaltning i tett dialog med kommunene, med Fylkesmannen, sektormyndigheter og viktige næringsinteresser. Fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle som regional utvikler og samarbeide med kommunene for å styrke Akershussamfunnets evne til å møte kommende klimaendringer. Vegetasjon og vann i byene fremmer trivsel og stedsutvikling og bidrar til økt biologisk mangfold. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Utarbeiding av Regional plan for klima og energi Tilrettelegge for, og stimulere til, lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershussamfunnet Styrke infrastruktur for el og hydrogen Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Fra budsjettforslaget Utbygging av gang- og sykkelveier : 813 mill. kr Avsetning til klima- og miljøfond : 41 mill. kr Klimautfordringen krever et grønt skifte. Styrket innovasjon innen fagfeltet fornybar energi og klimatilpasning er nødvendig. Derfor prioriterer fylkeskommunen støtte til forskning- og utviklingsprosjekter innenfor dette området. Dette vil samtidig bidra til at Akershus fortsetter å utvikle seg som et klimapolitisk foregangsfylke. Sentralt står miljøene på Ås og Kjeller med satsing på henholdsvis bioøkonomi, energi, klima og miljø 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19

20 1.3 Kunnskapsfylket Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent i Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over elever og nær ansatte. Vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en framtidsrettet kompetanse. Videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Det er foreslått å bruke 4 milliarder kr til videregående opplæring i Det er foreslått reduksjoner i driftsbudsjettet på 12 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes reelt fra og med 2018 med 25 mill. kr. Det er foreslått 2,4 milliarder kr til investeringer i skolebygg i perioden. Den systematiske satsingen på elevenes læring og profesjonalisering av lærere og ledere i våre videregående skoler fortsetter. Det har vært en jevn vekst i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring de siste seks årene. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring i Gjennom systematisk oppfølging av skolene og kontinuerlig arbeid med kvaliteten, både når det gjelder strukturer og prosesser, bedres resultatene og læringsutbyttet for hver enkelt elev. Et sentralt satsingsområde er å øke antall fagarbeidere tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse, få flere til å søke seg til og gjennomføre yrkesfaglige utdanningsprogram, samt å øke andelen som søker læreplass etter vg2. Det er også et mål å stimulere offentlig sektor og næringslivet til å opprette flere læreplasser i bransjer der det er behov for flere fagarbeidere. Skoleeier vil legge til rette for et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv for å oppnå enda bedre kvalitet og resultater innen fag- og yrkesopplæringen. Det foreslås en bevilgning på 223 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i 2018, som er en realøkning på over 12 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt andre fase i «Framtidens skolestruktur mot 2030». Vedtaket innebærer en solid skolestruktur med brede og robuste fagmiljøer. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser fram mot Prognosene for skoleåret viser om lag uendret endring i elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår, men fram mot skoleåret er det en akkumulert økning på elevplasser. I perioden vil det ferdigstilles større utbygginger av Eikeli, Bleiker, Ås og Sørumsand videregående skoler, med ca nye elevplasser. Utbyggingen av Rud prosjekteres og bygges ut med ferdigstillelse til 2022, og nødvendige tomteavklaringer og prosjektering for ny videregående skole på Fornebu gjennomføres med sikte på ferdigstillelse til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 20

21 Planlegging av ny skole i Ski sentrum er startet, med sikte på ferdigstillelse til 2023, og eksisterende elevplasser på Drømtorp integreres i skolen. Ny skole sentralt i Lillestrøm vil bli utredet, og dette blir sett i sammenheng med utbygging av Skedsmo og Lørenskog videregående skole. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 5 milliarder kr fram til Elev- og lærlingeundersøkelsen for viser en positiv utvikling av læringsmiljøet. Alle skolene jobber aktivt med økt relasjonskompetanse for å hindre mobbing og krenkelser. Skolene har egne miljøarbeidere som skal bidra til å forhindre utenforskap og ekskludering. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Bruken av tjenesten har økt, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Mål: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av undervisningen, slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Tiltak: Den systematiske satsingen på elevenes og lærlingenes læring fortsetter Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etterog videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Bygge ut flere elevplasser fram mot 2030 Oppfølging av plan for videregående opplæring og utarbeidelse av planprogram for Regional plan for kompetanse Fra budsjettforslaget Videregående opplæring i skole mill. kr Fag og yrkesopplæring i mill. kr Investeringer i videregående skole mill. kr 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21

22 1.4 Transportfylket Samferdsel er en viktig brikke i utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Hvordan og hvor en stadig større befolkning skal reise er en utfordring vi må planlegge for, slik at flest mulig av daglige reiser kan foretas ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. Dette er nødvendig for å nå målet om reduserte klimagassutslipp. Akershus fylkeskommunes samferdselsløsninger skal støtte opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster og knutepunktutvikling. Dette er en oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus, som er viktige grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer innen samferdsel. Fylkesveinettet i Akershus har en gjennomgående god standard sammenlignet med resten av landet. Akershus har lenge vært fylket som har innhentet mest av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det foreslås 448 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i 2018, en realnedgang på 50 mill. kr fra Totalt sett blir vedlikeholdsetterslepet om lag uendret. Midler til dekkelegging på fylkesveier reduseres fra 2017, mens innhenting av etterslep på gang- og sykkelveier er fortsatt prioritert innenfor rammen. Det foreslås et samlet tilskudd til Ruter på mill. kr i 2018, hvorav 851 mill. kr er ordinært tilskudd fra fylkeskommunen, 405 mill. kr er fra Oslopakke 3 og 64 mill. kr forutsettes finansiert gjennom belønningsordningen. Fylkeskommunens ordinære tilskudd reduseres med 35 mill. kr fra Grunnet lavere overføringer til NSB gjennom takstsamarbeidsavtalen enn tidligere forutsatt, har Ruter et økonomisk handlingsrom.. Dette muliggjør at Ruter kan øke produksjonen og videreutvikle rutetilbudet for å sikre fortsatt vekst i kollektivreiser i Akershus. Det vil også være rom for elektrifisering av Nesoddbåten og videre satsing på hydrogendrevne busser innenfor foreslått tilskuddsnivå Fylkeskommunen prioriterer investeringer med sikte på å etablere best mulige løsninger for innbyggerne innenfor de økonomiske rammene. Det foreslås samlede investeringer på mill. kr i Av dette går 588 mill. kr til fylkesveier, hvorav 206 mill. kr går til gang- og sykkelveier, for det meste i tilknytning til skoler. Det arbeides videre med å realisere ny metrolinje til Fornebu og baneløsninger på Nedre Romerike. Oslo kommune har opprettet en etat som skal ha byggherreansvaret for Fornebubanen, og fylkeskommunen har inngått en samarbeidsavtale med Oslo kommune om planlegging og bygging av banen. Konseptvalgutredning (KVU) for kollektivløsning for Nedre Romerike ble ferdigstilt i juni Det legges opp til en politisk beslutning om videre planlegging tidlig i Fylkeskommunen styrker busstilbudet mot byene i Akershus basert på at toget løser en stor andel av reisene videre inn mot Oslo og til andre steder. Det investeres i effektive bussterminaler i bysentra og tiltak for å redusere forsinkelser. I tillegg legges det til rette for at flere skal kunne gå og sykle, særlig på korte reiser. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 22

23 Innfartsparkering ved kollektivknutepunkter og holdeplasser er viktig for å øke kollektivandelen, særlig for de ytre deler av Akershus. Det planlegges utbygging av 670 innfartsparkeringsplasser for sykkel og 75 for bil i I tillegg utplasseres sykkelstativer langs flere bussholdeplasser. I tillegg må det jobbes med informasjons- og motiveringstiltak for å få flere til å velge sykkel til knutepunkt, holdeplass eller hele veien til reisemålet. Prøveprosjektet for økt standard på vintervedlikehold av gang- og sykkelveier vil videreføres i Transport står for 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Fylkeskommunen har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av utslippene. Å få flest mulig til å gå, sykle og bruke kollektivtransport er en sentral del av strategien. Samtidig arbeides det for å gjøre kollektivtrafikken fossilfri og gi gode rammebetingelser for klimanøytrale kjøretøy generelt. Nesoddbåten skal over på elektrisk drift tidlig i økonomiplanperioden. Fylkeskommunen vurderer også å utrede mulighetene for omlegging til utslippsfrie drivstoff for drosjer. Mål: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Tiltak: Sørge for et godt kollektivtilbud, satse på miljøvennlige transportløsninger og legge til rette for gåing og sykling Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, i samarbeid med kommune og stat Fra budsjettforslaget Samferdselsinvesteringer mill. kr Bruk av Oslopakke 3-midler mill. kr Drift og vedlikehold av fylkesveier i mill. kr Tilskudd til kollektivtransport i mill. kr 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23

24 1.5 Kulturfylket Fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller for kultursatsinger i fylket og bidrar med økonomiske tilskudd, kompetanse, nettverk og møteplasser. Målet er at frivillige og profesjonelle aktører har gode vilkår for å videreutvikle kulturlivet, slik at innbyggere i Akershus kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kultur er et lovfestet ansvar for fylkeskommunen, og kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, spesielt i byog tettstedsutviklingen. Folkehelse og et helsefremmende perspektiv skal være en integrert del i tilretteleggingen av kultur-, idretts- og friluftstilbudet. Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Fylkeskommunen skal stimulere til og utvikle samarbeidet mellom aktører på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Det foreslås avsatt 68 mill. kr til kunst- og kulturformål i Midlene er i hovedsak disponert med 13,2 mill. kr til drift av Den kulturelle skolesekken, 16,4 mill. kr til drift av fylkesbiblioteket og 3,5 mill. kr til drift av Mediefabrikken, 3 mill. kr til Den kulturelle spaserstokken og 21 mill. kr i drifts- og aktivitetstilskudd til regionale kunst- og kulturaktører. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Den kulturelle skolesekken og Ung kultur møtes (UKM) er fylkeskommunens fremste virkemidler innenfor dette satsingsområdet. Gjennom dette skal barn og unge ha mulighet både til å oppleve en bredde av kunst- og kulturtilbud og til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 24

25 Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Å integrere og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen er en av de sentrale målsetningene for fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Det foreslås 34,4 mill. kr til kulturminnevernfeltet i Akershus, som omfatter fylkeskommunens kulturminneforvaltning og tilskuddene til museene i fylket. Dette er en videreføring av nivået fra Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus har fire kjerneområder: Bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Satsingen på bygningsvernet og samarbeidet med kommunene fortsetter, samt oppfølging av tiltakene i formidlingsstrategien for kulturminnevernet. Mål: Bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i fylket Stimulere til et mangfoldig kulturliv med bred deltakelse Tiltak: Styrke Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutvikle tilbudet i bibliotekbussen. Skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Publikumsutvikling og satsing på unge Innarbeide Akershus Bygningsvernsenter som et ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Oppfølging av Kulturplan for Akershus fylkeskommune. Fra budsjettforslaget Midler til kunst og kulturformål i 2018: 68 mill. kr Talentutvikling i 2018: 8,5 mill. kr Kulturminnevern i 2018: 34,4 mill. kr 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25

26 1.6 Aktivt liv i fylket Folkehelse skal være en integrert del av fylkeskommunens arbeid i alle virksomheter, med visjonen «helse i alt vi gjør». I 2018 skal folkehelsearbeidet i fylket utvikles og styrkes, gjennom alliansebygging, prosjekter og partnerskap med de 22 kommunene i Akershus. Fylkeskommunale midler til idretts- og friluftslivsformål i 2018 foreslås til totalt 9,2 mill. kr. Fylkeskommunen forvalter også betydelige statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv var i 2017 på 127 mill. kr, og ambisjonen for 2018 er at dette skal økes til 133 mill. kr. Det er også en ambisjon å øke statlig tilskudd til tilrettelegging i friluftsområder i Akershus ytterligere i takt med befolkningsutviklingen. Frivilligheten står sterkt i Akershus og er en viktig ressurs for regional utvikling. Det foreslås å avsette 28,7 mill. kr til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Alle kommunene deltar i samarbeidsprosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus ». Fylkeskommunen ønsker å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en større del av hverdagen til innbyggerne i fylket. Det skal skje gjennom tilrettelegging for aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det skal tilrettelegges for idretts- og friluftsaktiviteter både for de som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, og for barn og unges hverdagsaktivitet som stimulerer alle til å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. Et viktig verktøy i å lykkes med dette arbeidet er «Aktivitetsløftet» regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus Planen har som visjon «Aktiv i Akershus hele livet». Planen gir tydelige mål og strategier for å gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer. Fylkeskommunen vil i oppfølgingen av planen ta initiativ til iverksetting av ulike tiltak og etablering av forpliktende samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter, frivilligheten og interesseorganisasjoner. I oppfølgingen av planarbeidet er det utarbeidet et handlings-program og etablert et anleggsråd for regionale anlegg og aktiviteter i Akershus for å løfte fram en rekke gode tiltak i hele Akershus. Til dette arbeidet er det innenfor rammen avsatt 4 mill. kr i Aktivitetsløftmidler for Sykkelstrategiarbeidet er implementert inn i Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv I dette arbeidet skal vi jobbe med både fysisk tilrettelegging og informasjon og motivasjon. Hovedmålet er å øke dagens sykkelandel i Akershus fra 3,5 til 8 prosent innen 2023, som er det nasjonale målet. De ulike tilskuddsordningene er viktige virkemidler for å nå de overordnede målene innen kultur, frivillighet, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse er i hovedsak rettet inn mot barn og unge. Funksjonshemmede og andre utsatte grupper er også tilgodesett. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 26

27 Frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir mye igjen til samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen for å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Fritidsklubbene er også viktige aktører i «den kulturelle grunnmuren» for å gi barn og unge en arena for å teste ut egenskaper, ferdigheter og talent på et sted drevet på egne premisser. Midlene til slike barne- og ungdomstiltak er fortrinnsvis rettet mot de regionale paraplyorganisasjonene i tillegg til ulike nettverk på regionsnivå. «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er et viktig verktøy i frivillighetsarbeidet for å møte de utfordringer samfunnet og frivilligheten står overfor. Mål: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima- og miljø Tiltak: Bygge 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesveier og bidra til økt gang- og sykkelandel i tråd med nasjonale mål. Stimulere til en innovativ anleggsutvikling innen idrett og fysisk aktivitet, og sikre gode rammebetingelser for frivilligheten. Oppfølging av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Fra budsjettforslaget Spillemidler til anlegg for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv: 133 mill. kr Frivillige organisasjoner i Akershus: 28,7 mill. kr Folkehelsearbeid i kommunene: 16,5 mill. kr Aktivitetsløftet: 4 mill. kr 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27

28 1.7 Næringsutvikling i fylket Oslo og Akershusregionen er en av de raskest voksende og mest innovative regionene i Europa. Samtidig ligger regionen betydelig etter både Stockholm- og Københavnregionen. Det er i Akershus også store ulikheter i fylkets delregioner. Innovasjonspotensialet som ligger i et tettere samspill mellom bedrifter, forskningsog kunnskapsmiljøer, entreprenører, finansielle bidragsytere og offentlig sektor skal i større grad utløses. Det foreslås 21 mill. kr til næringsutvikling i Midlene fordeles til entreprenørskap, innovasjon, internasjonal profilering og reiseliv. I tillegg fordeles totalt 42 mill. kr gjennom Regionalt Forskningsfond Hovedstaden og statlige regionale utviklingsmidler. Drøyt 10 mill. kr blir årlig bevilget til samarbeidsprosjekter i Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP). RIP består av prosjekter innenfor innsatsområdene til Regional plan for innovasjon og nyskaping. Oslo og Akershus sitt største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Nesten 50 prosent av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her. Regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Å opprettholde og styrke en slik posisjon er en viktig oppgave for å sikre verdiskaping og velferd i årene framover. Akershus fylkeskommune skal bidra til å fremme smart vekst gjennom næringsutvikling basert på entreprenørskap og innovasjon og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune og i samarbeid med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Her gis føringer for hvordan fylkene kan styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet. I 2018 vil det i Oslo og Akershus være særlig fokus på å styrke bedriftsnettverk og næringsklynger, kommersialisering av FoU og leverandørutvikling i offentlig sektor. Fylkeskommunene har fått ansvaret for å utvikle regionale kompetansepolitiske strategier. Akershus fylkeskommune har, i samarbeid med arbeidslivets parter, NAV og høyere utdanningsinstitusjoner, startet arbeidet med å utvikle en regional plan for kompetanse. Dette vil være et viktig arbeid i Akershus har sterke internasjonale kunnskapsmiljøer på Kjeller/Ahus, Campus Ås og på Fornebu/Vestregionen. I tillegg er landets hovedflyplass på Gardermoen viktig for et stadig mer globalisert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 28

29 Fylkeskommunen vil arbeide for ytterligere styrking av kunnskapsmiljøene i delregionene, bl.a. ved å støtte opp om etablering av Sivainkubator i alle delregioner i fylket. De regionale bykommunene (Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum) skal ha det operative ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. Akershus fylkeskommune vil fortsette satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Akershus. Ambisjonen er å fremme kompetanse, samarbeid og skaperglede gjennom hele utdanningsløpet. Prosjekter som ungdoms-/studentbedriftsetableringer og skolekonkurranser står sentralt. Særlig ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er det satt i gang ulike entreprenørskapstiltak. Fylkeskommunen vil videreføre satsingen på entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning. Akershusregionen har sterke kompetansemiljøer innenfor bioøkonomi, subsea og primærnæringer. Akershus fylkeskommune skal styrke innsatsen innenfor innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer for å øke bærekraftig verdiskaping og sysselsetting. En av de største utfordringene for Oslo og Akershus i internasjonal sammenheng er at regionen er lite kjent og synlig internasjonalt. Det har derfor blitt utviklet en egen internasjonal profileringsstrategi ( ) for Osloregionen. Formålet er å gjøre regionens attraktivitet bedre kjent og derved tiltrekke talenter, investeringer, bedriftsetableringer, besøkende og turister. Mål: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Tiltak: Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus Styrket samarbeid med kommunene om næringsutvikling Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer Fra budsjettforslaget: Tilskudd til næringsutvikling: 21 mill. kr Regionalt forskningsfond: 35 mill. kr Internasjonalt og regionalt samarbeid: 12 mill. kr 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 29

30 1.8 Tannhelse i fylket Tannhelsetjenesten i Akershus gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper og driver helsefremmende og forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket, og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i underkant av innbyggere mottar tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. Den skal forebygge og behandle alle typer tannsykdommer og yte kostnadseffektive tjenester. Det foreslås 227 mill. kr til drift av tannhelsetjenesten i 2018, og 155,5 mill. kr til investeringer i fireårsperioden. Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste, og tilbudet er preget av høy kvalitet, gode fagmiljøer og høy kompetanse. Det er 22 ordinære tannklinikker i fylket. I tillegg er det tannklinikk i fengslene og på Akershus universitetssykehus. Tannklinikken på Akershus universitetssykehus gir tannbehandling i narkose til personer som har behov for generell anestesi for å få utført nødvendig tannbehandling. Veksten i Akershus innebærer vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det er behov for nye tannklinikker i Eidsvollområdet, Strømmen og Asker, samt en oppgradering av Nesodden tannklinikk i perioden. Tannhelsetjenesten i Akershus er kostnadseffektiv og har lavere kostnader pr. person enn landsgjennomsnittet. Tannhelsefaglig IKT-satsing innenfor journalsystemer, radiologi og bildelagring er et viktig satsingsområde i perioden. Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som regelmessig følger opp barn og unge gjennom oppveksten. Det setter offentlig ansatt tannhelsepersonell i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt, og de har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke. Tannhelsetjenesten i Akershus bygger på kunnskap om utviklingstrekk, risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Mål: Bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helseatferd Bidra til å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet Sørge for et godt tjenestetilbud til befolkningen Tiltak: Gi god tannhelsehjelp til riktig tid til de som har rettigheter til tannbehandling Videreføre helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid Sikre at behandlingskapasiteten er tilpasset befolkningsveksten Fra budsjettforslaget Tannhelsetjenesten mill. kr Investeringer i tannklinikker : 147 mill. kr 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 30

31 2 Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2018 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 31

32 Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2018 på inntil 488 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 32

33 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 33

34 Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 34

35 3 Rammebetingelser og finansielle nøkkeltall 3.1 Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,6 og 1,7 prosent pr. år. Fra 2016 til 2017 økte befolkningen i Akershus med personer (1,7 prosent). Dette er litt høyere enn året før, (9 634 personer/1,6 prosent), men lavere enn toppåret 2011 ( personer/1,9 prosent). Befolkningsveksten i Akershus skyldes både fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Innvandring var viktigste vekstfaktor i perioden 2005 til 2014, men siden 2015 har innenlands flytting vært den viktigste årsaken til befolkningsveksten i fylket Befolkningsprognoser Tabell 1 Befolkningsprognose hovedalternativ AFKs alternativer 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Hovedalternativ ,5 % ,4 % Tabell 2 Befolkningsprognose vekst AFK-prognose år 2017 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum ,8 % ,8 % Follo ,1 % ,8 % Nedre Romerike ,3 % ,7 % Øvre Romerike ,8 % ,9 % Akershus ,5 % ,9 % I september 2016 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser fram mot år 2031 og det er ikke laget nye prognoser i Nye prognoser er planlagt i Prognosene fra 2016 bygger i stor grad på kunnskap om boligbyggingen i fylket. I hovedalternativet vil folketallet i Akershus øke med om lag personer fram mot år 2030, noe som gir en vekst på 27,4 prosent. I prognosene er det ikke tatt høyde for kommunesammenslåinger fra Befolkningsutviklingen i Akershus fra 2016 til første halvår i 2017 er i tråd med AFKs hovedalternativ fra Mer om årsaker til befolkningsvekst i Akershus finnes i heftet Akershusstatistikk 3/2016 (befolkningsprognoser for Akershus ) og 2/2017 (Tall og fakta om befolkningen i Akershus) Heftene er tilgjengelig på Heftet tar også for seg befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå, publisert i juni Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser fylkeskommunens prognoser (hovedalternativet) for antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus. 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 35

36 3.1.2 Prognoser for elevtallsutvikling Figur 1 Behov for elevplasser Behov for elevplasser beregnet med grunnlag i Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. Når det gjelder prognosene for ulike aldersgrupper, er det i tillegg usikkerhet knyttet til alderen på personer som flytter til og fra fylket i prognoseperioden. Antallet Akershus-elever som søker seg til private skoler skaper også utfordringer når det gjelder dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på Akershus fylkeskommunes hovedalternativ. I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med Nesten hele økningen er fordelt på skoleårene og Fram til skoleåret vil elevplasstallet øke med ca Fra skoleåret er veksten prognostisert til å bli mer moderat. Mer detaljert informasjon om elevtallsprognosen og beregningsmetoden finnes i kapittel 8 Utdanning og kompetanse Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens inntekter og utgifter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kapittel 8 Utdanning og kompetanse). En økning i antall personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kapittel 12 Tannhelse). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport- og samferdselstjenester og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 36

37 Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall pr legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2018 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). Akershus fylkeskommunes egne befolkningsprognoser for fylket og SSBs middelalternativ (middels nasjonal vekst) for landet, legges videre til grunn for beregningen av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2017 til 2018): 3,0 prosent lønnsøkning 1,8 prosent prisøkning 2,6 prosent vektet gjennomsnitt (lønnsøkning 70 prosent, prisøkning 30 prosent) Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og finansinntekter er ikke prisjustert. I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 3.3 Finansielle nøkkeltall Akershus fylkeskommune vil ha økte drifts- og investeringsutgifter i årene framover knyttet til sterk befolkningsvekst, noe som øker behovet for god økonomistyring. I NOU 2016:4 Ny Kommunelov foreslås en lovbestemmelse som løfter fram fylkestingets ansvar for å sikre kommunens handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Det anbefales bl.a. å lovfeste at det skal fastsettes måltall for sentrale økonomiske størrelser som driftsresultat og gjeldsnivå mv Vedtatte normer for Akershus fylkeskommune for å sikre økonomisk handlefrihet I årsbudsjett 2017 og økonomiplan vedtok fylkestinget følgende normer for å sikre økonomisk handlefrihet: Netto driftsresultat skal være minimum 2,5 prosent av driftsinntekter for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Reservefond skal være minimum 4 prosent av driftsinntekter. Egenkapitalfinansieringen skal være minimum 25 prosent av fylkeskommunens brutto investeringer (ikke medtatt investeringer finansiert av Oslopakke 3 og mva.-kompensasjon). 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 37

38 Fylkeskommunens driftsinntekter er i denne sammenhengen eksklusiv bompenger og andre eksterne finansieringsmidler på samferdselsområdet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Tabell 3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 5,0 2,6 3,8 3,6 Buskerud 5,9 2,4 1,5 4,1 Vestfold 6,5 4,1 4,4 4,7 Østfold 4,9 4,1 5,8 6,3 Landet uten Oslo 5,9 2,9 4,5 4,9 Kilde: Nordland fylkeskommune: styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser netto driftsresultat i perioden for Akershus fylkeskommune sammenlignet med Østfold, Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, samt landsgjennomsnittet uten Oslo. Akershus fylkeskommune har hatt svakere driftsresultater (3,8 prosent) enn gjennomsnittet på 4,4 prosent for de fire fylkeskommunene i perioden Landsgjennomsnittet utenom Oslo har ligget på 4,6 prosent i perioden. Dersom netto driftsresultatet korrigeres for bundne fondsmidler og premieavvik, gir dette et uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten. For Akershus er dette på gjennomsnittlig 2,7 prosent i perioden , mens gjennomsnittet for fylkeskommunene er på 2,8 prosent. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefalte et nivå på 3 prosent før 2014 og oppjusterte sin anbefaling til 4 prosent fra og med Dette nivået gjelder for fylkeskommunene totalt sett og kan ikke uten videre brukes i den enkelte fylkeskommune. Netto driftsresultat i ØP I FT-sak 59/17 Inntektsrammer og strategier for ØP , vedtok fylkestinget blant annet at fylkeskommunens prioriteringer i økonomiplanperioden bør rettes inn mot å skape rom for å kunne finansiere det store investeringsløftet som er nødvendig innen videregående skole i perioden I forslag til økonomiplan for ligger fylkeskommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt for de fire årene på 2,5 prosent, dvs. ca. 213 mill. kr. I henhold til normen på 25 prosent egenkapitalfinansiering av investeringer kan dette nivået på driftsresultatet finansiere et investeringsnivå på gjennomsnittlig ca.850 mill. kr. I årene framover ligger det gjennomsnittlige investeringsnivået på ca. 1,1 milliarder kr årlig. Netto driftsresultat bør være på et nivå i årene framover som sikrer en bærekraftig finansiering av framtidige investeringer. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 38

39 3.3.3 Økonomisk buffer - fond Fratrukket midler reservert til å dekke formål knyttet til pensjon, klima- og miljø samt infrastrukturfond til samferdsel, har Akershus fylkeskommunes frie reservefondsmidler ligget på rundt 5 prosent i perioden I forslag til økonomiplan ligger det gjennomsnittlige nivået på udisponerte frie midler på reservefondet på 3,5 prosent. Akershus fylkeskommunes midler samlet på disposisjonsfond omfatter midler på reservefond, klima- og miljøfond, infrastrukturfond og fond knyttet til pensjonsformål. KS har laget en oversikt over fylkeskommuners måltall/handlingsregler for økonomiske nøkkeltall basert på budsjett- og økonomiplandokumenter Anbefalt nivå på frie fondsmidler varierer fra 3 til 10 prosent av driftsinntektene. Fylkeskommunens samlede disposisjonsfondsmidler har i perioden ligget på gjennomsnittlig 11 prosent av driftsinntekter. Vurderingen av nivået på disposisjonsfond er avhengig av om det oppnås tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat, som kan ivareta behovet for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette utgifter eller inntektssvikt. I tillegg er det planlagt en årlig oppbygging av infrastrukturfond som skal finansiere framtidige store samferdselsinvesteringer i Akershus Egenkapitalfinansiering av investeringer I forslag til økonomiplan er egenkapitalfinansieringen i perioden på gjennomsnittlig 26 prosent (fratrukket mva.-kompensasjon). Dette omfatter 850 mill. kr i midler overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet som egenfinansiering av investeringene, i tillegg til tidligere vedtatt bruk av 120 mill. kr fra infrastrukturfond for å finansiere fylkesveiinvesteringer. Fylkeskommunen står framfor store investeringer i videregående opplæring i årene framover. Det er derfor krevende for fylkeskommunen å klare å oppfylle normen på 25 prosent i årene med de høyeste investeringene. I disse årene er det derfor behov for å begrense utgiftsveksten på driftsbudsjettet, og fylkeskommunen må ha fokus på effektiv drift for å sikre en bærekraftig økonomi i årene framover. Dette betyr også at investeringene må gjennomføres kostnadseffektivt Gjeldsgrad Tabell 4 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Akershus 37,5 39,2 41,7 40,7 Buskerud 70,3 82,0 87,1 96,9 Vestfold 83,9 88,2 82,9 79,7 Østfold 57,0 54,2 50,9 50,5 Landet uten Oslo 66,6 72,5 74,1 76,3 Kilde: Nordland fylkeskommune - Styringsdata for fylkeskommunene Tabellen viser at Akershus fylkeskommunes gjennomsnittlige gjeldsgrad på 39,8 prosent i perioden , ligger betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 72 prosent. Egenfinansieringen av investeringer har vært høyere enn landsgjennomsnittet, og i tillegg nedbetaler Akershus 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 39

40 fylkeskommune også noe større avdrag på lån enn forskriftsmessige minsteavdrag. Fylkeskommunen har som konsekvens et større handlingsrom til å finansiere øvrige driftstiltak. Hva som er bærekraftig nivå på langsiktig gjeld er avhengig av rentenivå og egen evne til å betjene gjeld. Økt gjeldsnivå for Akershus fylkeskommune som følge av planlagte investeringer i videregående skoler vil uansett redusere dagens handlingsrom på driftsbudsjettet. Akershus fylkeskommunes handlefrihet kan karakteriseres å ligge på en moderat økonomisk handlefrihet. Dette er særlig på grunn av den lave gjeldsbelastningen sammenlignet med andre fylker. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 40

41 4 Fylkeskommunens mål 4.1 Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : Akershus fylkeskommune skal 1) bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2) gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3) bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4) sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5) bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6) bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7) stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8) levere gode og effektive tjenester I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått utviklingsområder som det skal arbeides med for å nå hovedmålene. I tillegg er det angitt forventet status pr som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås i løpet av det første budsjettåret i økonomiplanen. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. Det vises til omtale i kapittel I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av utviklingsområder og status. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten Ny struktur for framstilling av måltabeller I tidligere økonomiplaner har mål og tiltak vært strukturert med utgangspunkt i programområdene. I utformingen av måltabeller i økonomiplanen for sorteres målene etter fylkeskommunens åtte hovedmål. For hvert hovedmål blir programområdenes utviklingsområder og status presentert samlet. Hensikten er å vise bidrag fra de ulike områdene som samlet skal støtte opp under hovedmålene. 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 41

42 4.2 Hovedmål, utviklingsområder og status Hovedmål 1: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområde 1.1: Utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner Status pr Følgende regionale planer foreligger: Regional plan for klima og energi Regional plan for handel, service og senterstruktur Utkast til høringsforslag til regional plan for kompetanse Handlingsplan vurderes rullert for vedtatte regionale planer: Regional plan for innovasjon og nyskaping (Oslo og Akershus) Regional plan for areal- og transport (Oslo og Akershus) Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for vannforvaltning (Akershus, Østfold, Buskerud) Regional plan for masseforvaltning Regional plan for kulturminnevern og kulturmiljøer er revidert Folkehelsestatistikk er utarbeidet og tilgjengeliggjort. Igangsatt arbeidet med nytt strategisk dokument for folkehelse. Utviklingsområde 1.2: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Status pr Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Utviklingsområde 1.3: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus Status pr Flere innbyggere i Akershus får bedre tannhelse. Statistikk viser at tannhelsen til utvalgte grupper i befolkningen (5, 12 og 18 år) bedres kontinuerlig Legge til rette for fysisk aktivitet i tilknytning til skoleanleggene. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 42

43 Utviklingsområde 1.4: Gi et individrettet og godt tannhelse-tjenestetilbud til de som har størst behov Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn 80 prosent SIC-indeks 1 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 12 åring skal være < Gjennomsnittlig antall tenner med hull pr. 18 åring skal være < 3, Psykisk funksjonshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn skal være > 95 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn skal være > 80 prosent Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn skal være > 24 prosent. 1 SIC-indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer), som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 43

44 Hovedmål 2: Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet Utviklingsområde 2.1: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Status pr I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKOmodellen 2 eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,5 prosent i 2017 til 87,0 prosent Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,4 prosent i 2017 til 88,0 prosent Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 83,6 prosent i 2017 til 84,0 prosent Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 66,7 prosent i 2017 til 71,0 prosent Andel søkere med ungdomsrett til læreplass som formidles har økt fra 79,0 prosent pr til 80,0 prosent i Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve har økt fra 94,0 prosent i 2016 til 95,0 prosent. Utviklingsområde 2.2: Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Status pr Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig veiledning er økt fra 2,8 (snitt ) til 4, Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden er økt fra 3,6 (snitt ) til 3, Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring er økt fra 3,4 (snitt ) til 4, Organisering av tilrettelagt opplæring er utredet. 2 IKO-modellen = Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å komme seg videre i utdanningsløpet 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 44

45 2.2.8 I Akershus skal både elever og lærlinger oppleve opplæringen som motiverende og relevant for sine utdannings- og yrkesplaner og bidra til at de aktivt deltar i samfunnslivet Akershus fylkeskommune skal bruke forskningsresultater som utgangspunkt for å styrke lærernes kompetanse på hvordan de kan fremme et lærende tenkesett hos elevene Akershus fylkeskommune skal sørge for at skolene jobber godt med endringene som følger av læreplanfornyingen slik at skolene utnytter handlingsrommet som nye læreplaner gir til det beste for elevenes læring. Utviklingsområde 2.3: Samspill mellom utdanning og arbeidsliv Status pr Utarbeide planprogram for regional plan for kompetanse. Arbeidet med regional plan sees i sammenheng med næringslivets behov Det er etablert samarbeid mellom videregående skoler og forskningsmiljøer/kunnskapsmiljøer i alle delregioner Alle elever skal årlig ha tilgang på kunst og kultur gjennom Den kulturelle skolesekken som en del av den videregående opplæringen. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 45

46 Hovedmål 3: Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Utviklingsområde 3.1: Lavere klimautslipp, mer effektiv energibruk og bedre samordning av tiltak i Akershus-samfunnet Status pr Regional plan for klima og energi er vedtatt og under gjennomføring, som grunnlag for koordinert innsats i kommunal sektor. Utviklingsområde 3:.2 Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gange og sykkel Status pr prosent vekst i antall påstigende kollektivpassasjerer. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2017 er gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for 2018 er vedtatt Gange- og sykkeltiltak i handlingsprogram for regional plan er gjennomført. Utviklingsområde 3.3: Utvikling av godstransport med mindre frakt på vei og redusert trafikk i tettbygde strøk Status pr Arbeide for å utbedre grensekryssende jernbanestrekninger gjennom samarbeid i ScanMed-korridoren 3 med særlig fokus på strekningen Gøteborg - Oslo. Utviklingsområde 3.4: Økt bruk av kjøretøy som har lave eller ingen klimautslipp, er energieffektive, og gir lite støy og lokal luftforurensning Status pr Akershus sin drivstoffstrategi er vedtatt som del av regional plan. Andelen kjøretøy på biogass, elektrisitet og hydrogen er økt, og Akershus har høyest andel utslippsfri transport i Norge Utslipp fra regionbussene er ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp er økt i Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål Utvikling av hydrogenbussprosjektet er politisk behandlet. Antall hydrogenstasjoner i Akershus er økt til 7. Antall hydrogenbiler i Oslo og Akershus er minst Dekningen av hurtigladestasjoner er bedret i fylket. 3 ScanMed-korridoren = Scandinavian Mediterrane korridoren, en av de prioriterte korridorene i EUs transportsystem 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 46

47 Utviklingsområde 3.5: Internasjonalt ledende rolle innen bruk av fossilfrie drivstoff Status pr Akershus beholder en ledende posisjon for fossilfri transport, og bidrar til utvikling i infrastruktur. En internasjonal konferanse (roadshow) er gjennomført. Utviklingsområde 3.6: Energibruk pr m 2 i fylkeskommunale skolebygg skal være blant de laveste i kommunal sektor Status pr Årlig temperaturkorrigert energibruk pr. m 2 i fylkeskommunale skolebygg er i 2018 redusert med 9 prosent i forhold til energibruk pr. m 2 i EPC-prosjektet 4 ved Hvam og Nes videregående skoler er inne i sparegarantifasen. Foreløpige resultater er evaluert som grunnlag for nye energieffektiviseringsprosjekter i eksisterende bygg. Utviklingsområde 3.7: Redusert samfunnsbelastning av massehåndtering Status pr Regionalt samarbeidsforum er etablert.veileder og kartgrunnlag er utarbeidet. Utviklingsområde 3.8: Helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Status pr Et funksjonelt datasystem for vannforvaltningen er iverksatt Saltforbruket på fylkesveier er redusert sammenlignet med Utviklingsområde 3.9: Bærekraftig forvaltning av høstbare arter Status pr Det er oppnådd statlig aksept for en regional fiskebestemmelse. 4 EPC-prosjektet = Energy Performance Contract (energisparekontrakter) 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 47

48 Hovedmål 4: Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Utviklingsområde 4.1: Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle Status pr Etablere framdriftsplan og minimumsmål for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 75 plasser for bil og 670 plasser for sykkel holdeplasser er oppgradert til universell utforming i Etablere et fast samarbeid mellom fylkeskommunens transportaktører for universell utforming av hele reisekjeden. Utviklingsområde 4.2: Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet Status pr km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. Bygget 4,6 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Standarden på veielementer er forbedret ved forsterkningsprogrammet Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2018 er lavere enn i Øke antall «Trafikksikker kommune» fra 6 til 9 kommuner i km fylkesvei er reasfaltert (dekkefornyelse). Utviklingsområde 4.3: Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser Status pr Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som framkom under ROS analysen 5. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. 5 ROS-analysen = Risiko- og sårbarhetsanalysen 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 48

49 Hovedmål 5: Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Utviklingsområde 5.1: Sammen med Oslo følge opp handlingsplan i Regional plan for areal og transport innenfor fire prioriterte utviklingsområder: - Felles areal- og transportstruktur i bybåndet - Felles system for å følge måloppnåelse - Grønn grense rundt prioriterte vekstområder - Regionale næringsområder for gods og logistikk Status pr Bybåndsavgrensningen er fastsatt. Forslag til indikatorstyringssystem foreligger. Metode for fastsetting av grønn grense foreligger og er forankret i kommunen. Kartlegging av regionale næringsområder er gjennomført og arbeidet med regionale næringsområder for gods og logistikk er konkretisert i samarbeid med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Utviklingsområde 5.2: Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Status pr Finansiering og gjennomføring av forprosjekt av Fornebubanen er ferdig Prosjekter som skal inngå i kollektivløsning for Nedre Romerike skal være definert og planarbeid etter plan- og bygningsloven igangsatt Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av regional ATP 6. Oppfølging av regional plan for ATP i samarbeid med kommune og stat. Handlingsprogrammet til RP-ATP7 er under oppfølging sammen med Oslo, kommunene og relevante aktører. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Det skal være et differensiert næringsliv i de regionale byene Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by- og tettstedsforumet «Urban ide». 6 ATP = Areal- og transportplan 7 RP-ATP = Regional plan for areal og transport 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 49

50 Utviklingsområde 5.3: Utvikle aktivitetsarenaer i tilknytning til byer og tettsteder Status pr Bidratt til økt kunnskap og sikring av nærfriluftslivsområder, økt kunnskap om helsefremmende tettstedsutvikling. Støtte aktivitets- og mobilitetsfremmende tiltak i byer og tettsteder Etablerertjenesten er etablert med kontorfellesskap i alle de regionale byene. Utviklingsområde 5.4: Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling Status pr Det er etablert en festivalordning som bidrar til økt deltakelse og en positiv by- og tettstedsutvikling. Etablert god oversikt over kulturminneverdiene i vekstområdene, i samarbeid med kommunene. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 50

51 Hovedmål 6: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 6.1 Utnytte regionens vekst og kompetanse og være på nivå med de andre hovedstadsregionene i Norden innen innovasjon og nyskaping Status pr Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Den inngåtte samarbeidsavtalen om næringsutvikling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er iverksatt Ny modell for etablerertjenesten er etablert og operativ i samarbeid med byregionkommunene i Akershus Det er etablert et tidligfasefond i samarbeid med European Investment Fund og Kjeller Innovasjon Det er etablert Siva-inkubator 8 i samtlige delregioner i Akershus Næringslivet tilknyttet klyngene Framtidsmat, Solenergi, Oslo Edtech og Norway Health Tech er mobilisert til økt bruk av regionale og nasjonale midler til forskningsdrevet innovasjon. 30 skattefunnsøknader, 40 søknader til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Regionale Forskningsfond og 12 søknader til EUs Horizon Styrket innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer gjennom å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer, med særlig fokus på kompetanseutveksling mellom regionens teknologimiljø innen subsea 9, det biovitenskapelige forskningsmiljøet og primærnæringene Det er etablert et innovasjonspartnerskap med mål om gjennomføring av flere innovative anskaffelser. 8 Siva-inkubator = I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Siva er et statlig foretak som gjennom eierskap i inkubatorer kan bidra med kompetanse og kapital. 9 Subsea = Subseaklyngen er Norges største industriklynge med bedrifter innen undervannsløsninger i oljeindustrien. Klyngen står foran omstilling til fornybar energi og miljøvennlige bærekraftige løsninger. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 51

52 Hovedmål 7: Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Utviklingsområde 7.1: Akershusinnbyggeren er aktiv hver dag, hele livet Status pr Bidratt til at gang- og sykkelandelen har økt i tråd med nasjonale mål Bygget 3,7 km gang- og sykkelvei langs fylkesvei Bidratt til realisering av tiltak som fremmer egenorganisert aktivitet i byer, tettsteder, skoler og friluftsliv. Utviklingsområde 7.2: Fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet Status pr Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. Utviklingsområde 7.3: Øke tilgjengeligheten til kultur og kulturminner Status pr Gjennomført prosjekter knyttet til skilting og tilrettelegging i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Styrket Den kulturelle skolesekkens arbeid med tilrettelagt formidling og elevmedvirkning. Videreutviklet tilbudet i bibliotekbussen. Utviklingsområde 7.4: Styrke kompetansen og utvikle strategier hos de regionale kunst- og kulturaktørene for å skape økt deltagelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv Status pr Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak innenfor publikumsutvikling. Relasjon, relevans og resonans er førende begreper for fylkeskommunens satsing på unge. Utviklingsområde 7.5: Styrke museer og kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen Status pr Innarbeidet Akershus Bygningsvernsenter som ressurssenter og kompetansemiljø for bygningsarv i Akershus. Samarbeidet med kommunene om å bruke kulturarven i by- og tettstedsutviklingen. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 52

53 Utviklingsområde 7.6: Aktivitets og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert Status pr Det er etablert nye arenaer for dialog og samarbeid mellom forskning, næring, offentlige og frivillige aktører for mer regional utvikling av anlegg og aktivitet. Utviklingsområde 7.7: Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir bedre bruk og mer aktivitet Status pr prosent økning i spillemidler fra Nye kriterier for fordeling, fylkeskommunal støtte til regionale anlegg og aktiviteter samt nytt anleggsutvalg for Akershus sørger for bedre regional anleggsutvikling. Utviklingsområde 7.8: Sikre rammebetingelser for, og bruke frivillig sektor i den regionale utviklingen Status pr Utfordringsbildene i dokumentet «Frivillighet i Akershus - perspektiver og utfordringer» er fulgt opp. Støttet tilretteleggingstiltak for kart, skilting og aktivitetsanlegg som motiverer til fysisk aktivitet. 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 53

54 Hovedmål 8: Levere gode og effektive tjenester Utviklingsområde 8.1: Videreutvikle et helhetlig styringssystem Status pr Gjennomført tiltak for å utvikle fylkeskommunens mål- og risikostyring Det er etablert en tydelig arkivorganisering God prosjektmetodikk sikrer at riktige konsept velges og gevinster realiseres Prosjekt «God dokumentasjonspraksis» har gitt økt kompetanse i organisasjonen knyttet til å ta vare på nødvendig dokumentasjon og sikre åpenhet Anskaffelsesstrategi har bidratt til å fremme klimavennlige løsninger, samt forebygge brudd på menneskerettigheter, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Utviklingsområde 8.2: Digitale muligheter skal forenkle og effektivisere arbeidsprosessene og gi gode brukeropplevelser Status pr Etablert elektroniske kanaler for innsending av søknader og andre skjema og utsending av post til sikre elektroniske postkasser VISMA Flyt skole 10 er implementert ved våre skoler. Arbeidet med administrative prosesser er redusert Fylkeskommunen har implementert digitaliserings- og teknologistrategi Elektronisk bestillingsløsning for kjøp av varer og tjenester (e-handel) er brukervennlig og tatt i bruk av alle virksomheter. Det kan dokumenteres gevinster Sikre gjennomføring av riktige digitaliseringsprosjekter som gir størst effekt, dvs. at digitale løsninger skal gi støtte til effektive arbeidsprosesser som gir gode brukeropplevelser Fylkeskommunens organisering skal fremme omstillings- og endringsevne og innovasjon. Utviklingsområde 8.3: Skape attraktive arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø Status pr Gjennomført oppfølging av deltakerne i lederutviklings-programmet, i tillegg til opplegg for nye ledere Ved oppføring av fylkeskommunale bygg skal det ikke forekomme uønskede hendelser eller sosial dumping. 10 VISMA Flyt skole = nytt skoleadministrativt system 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 54

55 8.3.3 Revidert seniorpolitikk er implementert. Avgangsalderen er økt med 6 måneder i IAavtaleperioden Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført. Resultater fra undersøkelsen indikerer lavere belastning generelt og bedre produktivitet. Utviklingsområde 8.4: Forberede etablering av Region Viken / ny fylkeskommune Status pr Sikre godt beslutningsgrunnlag og bidra til gode prosesser i arbeidet med regionreformen Det har vært en god involvering av interessenter. Utviklingsområde 8.5: Produktivitets- og kostnadseffektive tjenester Status pr Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr. offentlig tannlege- og tannpleierårsverk skal være 650 eller mer Utgifter til administrasjon pr. innbygger er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. elev er redusert sammenlignet med Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn av tannhelsetjenesten er på samme nivå som året før (ca kr). Utviklingsområde 8.6: Mer fokuserte bibliotektjenester Status pr Gjennomført digitaliseringstiltak. 11 IA-avtale = avtale om inkluderende arbeidsliv 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 55

56 5 Klimabudsjett Akershus fylkeskommune legger for første gang fram et kunnskapsgrunnlag for et eget klimabudsjett. Det gjenstår en del arbeid før fylkeskommunen har et fullverdig klimabudsjett. Dette vil det arbeides videre med i årene framover. Regional plan for klima og energi forventes vedtatt i juni Den regionale planen vil inneholde fylkeskommunens klimamål og klimatiltak. Fordi fylkeskommunens mål og tiltak knyttet til Regional plan for klima og energi ikke foreligger, har ikke fylkesrådmannen grunnlagsdokumentene for å kunne legge fram et fullverdig klimabudsjett for Akershus fylkeskommune. I tillegg mangler datagrunnlag på flere områder. Det som legges fram er derfor kun et kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett. Dette for å understreke at tiltakene i klimabudsjettet må bygge på de vedtatte målene i regional plan for klima og energi, og samsvare med de vedtatte klimatiltakene i handlingsprogrammet for den regionale planen. De tiltakene som presenteres i årets klimabudsjett er eksempler på tiltak som Akershus fylkeskommune kan innføre som klimatiltak. Dette er tiltak som CEMAsys.com har omtalt i sin rapport til fylkeskommunen «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett», jf. omtale nedenfor. Tiltakene som skisseres her er derfor mulige tiltak som fylkeskommunen selv kan gjennomføre, enten alene eller i samarbeid med andre aktører. Oversikten inkluderer også effektberegning av generell teknologisk utvikling i samfunnet. Foreliggende kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområde. Akershus fylkeskommune ønsker å få mer kunnskap om hvor store klimagassutslipp som er knyttet til henholdsvis driften av fylkeskommunen og fylkeskommunens investeringer. Som grunnlag for dette legges det fram i forbindelse med årsbudsjett 2018 og økonomiplan tre dokumenter som skal forbedre fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag: Klimaregnskap Akershus fylkeskommune 2016, rapport fra CEMAsys.com Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune, rapport fra CEMAsys.com Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune, årsrapport 2016 klima Fylkeskommunens nettsider presenterer i tillegg klimastatistikk for Akershus Hva er et klimabudsjett? For å forstå hva et klimabudsjett er, må først begrepet klimaregnskap avklares Klimaregnskap Klimaregnskapet er et uttrykk for hva som er status når det gjelder omfanget av klimautslipp knyttet til fylkeskommunal virksomhet. På oppdrag fra fylkeskommunen har det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com utarbeidet Akershus fylkeskommunes klimaregnskap for året Klimaregnskapet er beregnet på grunnlag av fylkeskommunens avlagte konsernregnskap for 2016 og på Ruters rapportering om sin virksomhet i Akershus i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 56

57 Klimaregnskapet baseres på en internasjonalt anerkjent og mye brukt metode for å beregne utslippet som er forårsaket av en virksomhets (dvs. fylkeskommunens) aktivitet. Metoden heter GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). I arbeidet med klimaregnskap summeres ulike typer klimagassutslipp knyttet til fylkeskommunens aktivitet i løpet av et regnskapsår. Dette omfatter både direkte utslipp fra selve virksomheten og indirekte utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester, tjenestereiser etc. Utarbeidelsen av klimaregnskapet skjer ved at fylkeskommunens KOSTRAregnskapstall omregnes ved bruk av en fastlagt metode til CO2-ekvivalenter, som er en felles måleenhet for ulike typer klimagassutslipp. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til beregningen av klimautslipp i et klimaregnskap. Det vil arbeides videre med å stadig forbedre regnskapsgrunnlaget for framtidige klimaregnskap. Et klimaregnskap er likevel et viktig verktøy i arbeidet med å avdekke fylkeskommunens klimapåvirkning. Klimaregnskapet er også et kunnskapsgrunnlag for å identifisere konkrete tiltak for å redusere klimagassutslippene knyttet til fylkeskommunal aktivitet Klimabudsjett I internasjonal faglitteratur er det vanlig å bruke benevnelsen «carbon budget» (karbonbudsjett) i stedet for klimabudsjett. Et karbonbudsjett er et budsjett som forteller hvor mye CO2-ekvivalenter vi kan slippe ut, og hvor store utslippsreduksjoner som skal til for å oppnå de fastsatte klimamålene. På norsk omsettes begrepet «carbon budget» med «klimabudsjett». Klimabudsjett 2018 omfatter både direkte og indirekte utslipp av klimagasser fra fylkeskommunens virksomhet og ansvarsområder. Klimabudsjettet skal vise hvordan man gjennom tiltak skal nå et bestemt klimamål og hvor både effekten på klimagassutslipp, kostnader og ansvar for gjennomføring av tiltaket er synliggjort. Et klimabudsjett er et verktøy for realisering av tiltak som skal føre til reduserte klimagassutslipp, samtidig som det er et viktig kontroll- og oppfølgingsverktøy i virksomhetens økonomistyring. Et mer fullverdig klimabudsjett som bygger på klimamålene og -tiltak knyttet til regional plan, vil legges fram i neste års økonomiplan, som legges fram høsten Klimamål i økonomiplanen Siden den regionale planen ikke foreligger, er Akershus fylkeskommunes klimabudsjett for 2018 beregnet med utgangspunktpunkt i nasjonalt klimamål i den norske klimaloven (loven trer i kraft fra 1. januar 2018) og klimamål i Paris-avtalen fra Mål i Paris-avtalen Paris-avtalen ble vedtatt høsten Der ble man enige om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 til 2 grader sammenlignet med førindustriell tid. For å ha mulighet til å oppnå dette, må verdens klimagassutslipp reduseres med 72 prosent innen 2050, sammenlignet med 2010 (dvs. i løpet av 40 år). Dette utgjør en årlig gjennomsnittlig utslippsreduksjon på 3,1 prosent for Norge for å oppnå dette. Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune tar utgangspunkt i 2016 som startår (dvs. 6 år senere enn Paris-avtalen), da utgjør den årlige gjennomsnittlige reduksjonen i klimautslipp 3,7 prosent for å oppnå 72 prosent reduksjon i utslipp innen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 57

58 5.2.2 Mål i Norges klimalov Norge har vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret Norges klimautslipp har økt med 3 prosent fra 1990 til Målet for utslippsreduksjon i henhold til klimaloven er derfor oppjustert til en reduksjon i størrelsesorden 83 til 98 prosent fra I klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune brukes 91 prosent som mål på reduksjon i fylkeskommunens klimautslipp fra 2016 til prosent er gjennomsnittet av 83 og 98 prosent, dvs. de oppjusterte nedre og øvre grensene for utslippsnivå som klimaloven viser til. 5.3 Status I november 2017 legger fylkesrådmannen fram Bærekraftsrapport for Akershus fylkeskommune for Årets rapport har fokus på klima. Målet med rapporten er å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Rapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for Det vises til omtalen i bærekraftsrapporten for en nærmere statusbeskrivelse av klimaområdet. 5.4 Klimabudsjett Klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune presenterer beregninger av utslippsreduksjoner som kan oppnås i 2021 ved å innføre tiltak i Beregningene tar utgangspunkt i fylkeskommunens klimaregnskap for 2016, der det framgår at de totale utslippene knyttet til fylkeskommunens aktivitet (driftsbudsjett og investeringsbudsjett, samt driften av Ruters kollektivtransport i Akershus) i 2016 er på om lag tonn CO2-ekvialenter. I klimabudsjettet presenteres estimerte forventede utslippsreduksjoner i 2021 knyttet til innføring av noen klimatiltak i Utslippsreduksjonen er angitt i antall tonn CO2-ekvivalenter. Det er det eksterne konsulentselskapet CEMAsys.com som har estimert de forventede utslippsreduksjonene, jfr. rapporten «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett Akershus fylkeskommune», CEMAsys.com (2017) Tiltakene i klimabudsjettet I forbindelse med fylkestingets behandling av den regionale planen for klima og energi, vil det samtidig legges fram handlingsprogram for fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen. I den regionale planen presenteres en tiltaksanalyse som vil gi et bredere og mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens valg av klimatiltak. Det vil da foreligge mer fullstendig informasjon om kostnadene knyttet til gjennomføringen av klimatiltak i fylkeskommunen. Det forventes at dette vil gi fylkestinget et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringer mellom ulike klimatiltak enn den relativt kortfattede omtalen av klimatiltak som legges fram i dette klimabudsjettet. Fylkesrådmannens forslag til klimatiltak for Akershus fylkeskommune vil presenteres i handlingsprogrammet til Regional plan for klima og energi, som legges fram våren Tabellen nedenfor angir et utvalg av mulige tiltak, estimert forventet effekt av tiltaket og hvilken virksomhet som eventuelt vil være ansvarlig for en gjennomføring av tiltakene i fylkeskommunen. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 58

59 Tabell 5 Klimabudsjett Område Tiltaksområde Mulige tiltak Ansvarlig Drift Eneregieffektivisering i fylkeskommunale bygg Reduksjon i fjernvarmefaktor Fossile firmabiler i Fylkeskommunens drift 1) Serviceavtaler og reparasjoner 2) Vedlikehold 2) Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle vgs. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike fhs og Bjertnes vgs, fra fyringsolje til fossilfritt. 15% energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr. m 2 Redusert fossil spisslast hos Akershus Energi Redusere antall flyreiser med 10% årlig fram til 2020 Private biler byttes etter hvert ut til fossilfrie biler - redusert utslipp fra km.godtgjørelse Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser, spesielt innenlands - fører til noe økt utslipp fra tog Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til el/nullutslippsbiler Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen År for Reduksjon implementering 2021 (tco2e) AFK Eiendom 2017/ AFK Eiendom Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Akershus Energi Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Fylkesadm./ Virksomheter/ Foretak Drift: reduksjon i utslipp (2021) Kollektivtrafikk Fossilfrie busser Ruter Fossilfrie ferger Ruter Kollektivtransport: reduksjon i utslipp (2021) Investeringer Utfasing av gjenstående oljefyrer i fylkeskommunale bygg Redusere utslipp fra tjenestereiser Fossilfri kollektivtransport innen 2020 Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm./ Bygg Virksomheter/ Foretak Infrastruktur/vei Fossilfrie byggeplasser Fylkesadm Andre investeringer Ingen kjente tiltak Fylkesadm. - Investeringer: reduksjon i utslipp (2021) Sammenlagt reduksjon i utslipp (2021) ) Disse kategoriene er ikke inkludert i klimaregnskapet for 2016, men vil være relevante å inkludere ved neste rapport, og beregne effekt av tiltak. 2) Disse utslippsreduksjonene avhenger av at tiltak iverksettes for at bransjen tar i bruk ny teknologi og fossilfrie løsninger. For nærmere beskrivelse av forutsetningene for disse utslippsreduksjonene, se kapittel i klimaregnskapet for I det følgende kommenteres kort de skisserte tiltakene. Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle videregående skoler Dette tiltaket er under gjennomføring. All fossil oljefyring blir faset ut ved foretakets eide skoler i løpet av Unntaket er Bjertnes videregående skole og Romerike folkehøgskole, som i hovedsak varmes opp med bioenergi. Ekstern varmeleverandør benytter fossil oljefyring som «spisslast» på de kaldeste dagene i året. Klimagassutslippet fra fossil oljefyring ved disse skolene må sees på som relativt lite. Avtalen med varmeleverandøren utløper i Det er lite 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 59

60 hensiktsmessig å reforhandle avtalen. Det vil utredes alternative varmekilder innen dagens avtale opphører. Reforhandle avtale om levering av varme til Romerike folkehøgskole og Bjertnes videregående skole, fra fyringsolje til fossilfritt Se omtale ovenfor. 15 prosent energibesparelse i fylkeskommunens bygningsmasse pr m 2 Fylkesrådmannen arbeider for tiden med energieffektiviseringstiltak og en vurdering av hvilke energikrav som skal settes i nybyggprosjekter, jf. omtale i kapittel Større framtidige energieffektiviseringsprosjekter vil kreve økonomiske bevilgninger. Mindre tiltak vil kunne gjennomføres innenfor ordinære budsjetter. For nybyggprosjekter med høye klima- og miljøkrav, vil tiltakene og kostnadene vurderes i det enkelte investeringsprosjekt. Private biler byttes ut etter hvert til fossilfrie biler redusert utslipp fra kmgodtgjørelse Dette er et tiltak som følger av en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging i samfunnet medfører reduserte klimautslipp knyttet til fylkeskommunens tjenestereiser. Øke andel togreiser som substitutt for flyreiser Dette er et tiltak som er knyttet til forutsetninger om endret adferd for fylkeskommunale tjenestereiser, som gir reduserte klimautslipp. Firmabilparken går over fra fossile kjøretøy til elektriske- eller nullutslippsbiler Dette er et tiltak det pr. i dag ikke arbeides konkret med i fylkeskommunen. Redusere utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Dette er et tiltak som bygger på en generell antagelse om at teknisk utvikling og bransjeomlegging medfører reduserte klimautslipp. Fossilfrie busser og ferger Dette er et tiltak som er under arbeid i Ruter. Prosjekt Fossilfri 2020 sørger for at all kollektivtransport i Oslo og Akershus kun benytter fornybar energi innen utgangen av Ruter vurderer i tillegg muligheter og kostnader ved en raskere innfasing av utslippsfri kollektivtransport. Foreløpig anslag viser at en bussflåte med kun fornybar energi og 10 prosent utslippsfrie busser i 2020 kan gi om lag 7 prosent høyere årlige driftskostnader enn i 2015, dvs. om lag 175 mill. kr for Oslo og Akershus. Elektrifisering av Nesoddbåtene anslås å medføre en årlig merkostnad til drift på ca. 18,5 mill. kr og en investeringskostnad for landbasert ladeinfrastruktur på ca. 21 mill. kr. ved gjennomføring av tiltaket i Overgang til fornybar diesel på hurtigbåtene vil medføre en årlig merkostnad på 6 mill. kr. For spesialskyss anslås merkostnadene til mellom 5 og 15 mill. kr pr. år. Estimatene er beheftet med svært stor usikkerhet. Det er forventet at utslippsfrie busser på litt lenger sikt vil utgjøre et økonomisk konkurransedyktig alternativ. Utslippsfrie båter og spesialskyss kan også bli konkurransedyktig på sikt. Ruter jobber videre med å gjøre kostnadsestimatene for utslippsfrie løsninger mer sikre. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 60

61 Fossilfrie byggeplasser bygg Akershus fylkeskommune har innført tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Følgende tiltak innføres: Stille tydelige miljøkrav i anbudsgrunnlaget, nærmere bestemt krav om at anleggsmaskiner, utstyr og transport til og fra byggeplassen så langt det lar seg gjøre skal være elektriske eller gå på sertifisert biodiesel. Benytte miljøoppfølgingsplan (MOP) i byggeprosjektene i kombinasjon med føring av klimagassregnskap. Ha fossilfri byggeplass som et fast agendapunkt i byggherremøtene. AFK eiendom FKF er med på et felles leverandørutviklingsprogram for å redusere utslippene i bygge- og anleggsbransjen. Se sak på Fossilfrie byggeplasser infrastruktur/vei Pr. i dag er pågår det utredningsarbeid knyttet til denne saken. Fylkesrådmannen vil ha dialog med Statens vegvesen Akershus i 2018 om dette og komme tilbake til fylkestinget med en redegjørelse om aktuelle tiltak innenfor samferdselssektoren. Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. For å kartlegge størrelsen på utslippene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av veiprosjekter, har Statens vegvesen igangsatt utvikling av verktøy for tidlig planlegging og byggefase som skal synliggjøre klimapåvirkningene. Fylkeskommunen vil følge opp Statens vegvesens arbeid med utviklingen av modellene, for å kunne dokumentere klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter, drift og vedlikehold. 5.5 Kostnader knyttet til innføring av klimatiltak I forbindelse med fylkesrådmannens pågående arbeid med den regionale planen for klima og energi, arbeides det med å beregne kostnadene knyttet til ulike klimatiltak. Dette arbeidet er ennå ikke ferdigstilt. Informasjon om kostnadene knyttet til en eventuell innføring av de tiltakene som presenteres i klimabudsjettet er derfor svært mangelfull. Den regionale planen for klima og energi vil presentere en tiltaksanalyse der kostnadene knyttet til en eventuell innføring av klimatiltakene vil være mer fullstendig. Det understrekes at dette arbeidet heller ikke vil være endelig ferdigstilt med framleggelsen av den regionale planen, da dette er et omfattende arbeid som vil måtte fortsette i årene framover. 5.6 Klimatiltak i drifts- og investeringsbudsjettet Planarbeid og klima- og miljøfond I økonomiplanen foreslås 2,2 mill. kr til klima- og miljøtiltak, i hovedsak knyttet til arbeid med å ferdigstille regional plan for klima og energi og gjennomføring av plan for vannforvaltning og plan for masseforvaltning. I tilknytning til klima- og energiplanen prioriteres en drivstoffstrategi for fylket. Videre foreslås i alt 40,5 mill. kr i 4-årsperioden for å styrke klima- og miljøfondet. Det prioriteres å disponere fondsmidlene til tiltak knyttet til transportsektoren. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 61

62 5.6.2 Arbeid med utslippsfri transport Fylkestinget har gjennom sine vedtak valgt bruk av hydrogen som et av flere drivstoff for overgang til fossilfri og/eller utslippsfri bussdrift i Akershus. Det arbeides derfor med videreutvikling av Ruters hydrogenbussflåte med busser i gjennom et sjuårig prosjekt. Det søkes medfinansiering fra Enova og EU for å få realisert prosjektet, med anslått kostnadsramme på 8 mill. euro i investeringer og 15,8 mill. euro til drift. Oppfølging av Ruter i henhold til politiske vedtak vil bli ivaretatt gjennom leveranseavtalen. Fylkeskommunens arbeid for utslippsfri og fossilfri transport kan bare lykkes i samarbeid med regioner utenom Akershus. Derfor videreføres samarbeidsprosjekter med nasjonal og internasjonal deltakelse. Størst innsats legges i Interreg-prosjektet Scandria2Act for utvikling av infrastruktur for el, hydrogen og gass i Norden og Nord-Tyskland, hvor fylkeskommunen leder en arbeidspakke, og vil arrangere tre drivstoffkonferanser i 2018, hvorav én i Oslo. I tillegg deltar fylkeskommunen i fire overnasjonale regionsamarbeid for fossilfrie drivstoff, hydrogen og biogass. HyER-medlemskapet videreføres. Dette er et europeisk-regionalt samarbeid for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet for å styrke innfasing av utslippsfri transport og grønn næringsutvikling i Europa Videre satsing på kollektivtransport Fylkeskommunen prioriterer å ta veksten i transportbehovet med grønne virkemidler, for eksempel gjennom økt kapasitet i kollektivtrafikken, framfor å redusere egne utslipp fra busser. Dette er forventet å gi mer klimareduksjon pr. budsjettkrone. Det foreslås 1,5 milliarder kr knyttet til finansiering av drift av kollektivtrafikken i Akershus i Dette innebærer bl.a. at det ordinære tilskuddet til kollektivtransport til Ruter reduseres med 35 mill. kr i Siden Ruter har lavere kostnader knyttet til takstavtalen med NSB, vil tilskuddsnivået likevel gi rom for å videreutvikle kollektivtilbudet for å møte økt transportbehov, slik at det kan bygge opp under målsettingen om å ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykling og gange. Ruter vil ha økonomisk handlingsrom i 2018 for å utrede og utføre tiltak som medfører lavere klimautslipp i kollektivtransporten. Ruter vil arbeide videre for fossilfri kollektivtrafikk. Fornybarandelen i fylkeskommunens totale energibruk til kollektivtransport er på 35 prosent ved inngangen til 2017, mens andelen er på 39 prosent for energibruk på buss. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til satsingen på å nå vekstmålet, bl.a. gjennom at det etableres flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, samt bedret framkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Det satses også på bygging av gang- og sykkelveier, dette utgjør investeringer på 813 mill. kr i den kommende fireårsperioden. I tillegg investeres det i store kollektivtrafikktiltak som Fornebubanen. 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 62

63 5.6.4 Tiltak for mer klimavennlig bygg Våren 2018 legger fylkesrådmannen fram Regional plan for klima og energi, med tilhørende handlingsprogram for Akershus fylkeskommune. Den regionale planen og handlingsprogrammet ventes vedtatt i juni I forbindelse med arbeidet med oppfølging av den regionale planen i 2018, vil fylkesrådmannen legge fram for fylkestinget sin vurdering av ulike klimatiltak knyttet til byggeprosjekter, samt drift og vedlikehold av fylkeskommunens bygg. I det følgende kommenteres kort et utvalg av tiltak som det pågår arbeid med: Energikrav i byggeprogrammer: Vurdering av om det skal stilles strengere energikrav i byggeprogrammer. Omfang på bruk av energisparekontrakter: Vurdering av om energisparekontrakter (EPC) skal brukes for en større del av eksisterende bygningsmasse. Utførelsesfasen i EPC-prosjektet ved Hvam og Nes videregående skoler ferdigstilles høsten Erfaringer fra dette prosjektet vil legges til grunn. Sortering av avfall på byggeplasser: Vurdering av om det skal innføres strengere krav til sorteringsgrad av avfall i byggeprosjekter. Reduksjon i energibruk: Vurdering av om det skal fastsettes mål om 15 prosent reduksjon i temperaturkorrigert energibruk [kwh/m2] i løpet av 2020 og 30 prosent i løpet av 2030, sammenlignet med energiregnskapet for Innføring av klimagassregnskap: Det utarbeides klimagassregnskap for alle nybyggprosjekter og i alle større tilbygg- og ombyggingsprosjekter. Det vurderes hvilke krav det skal stilles til resultatet av klimaregnskapet sammenlignet med et referansebygg. Klimagassutslipp knyttet til energibruk: Vurdering av om det skal innføres mål om at direkte klimagassutslipp fra energibruk ved eksisterende eide skoler skal reduseres til null-utslipp (utslipp knyttet til bioenergi regnes da som «CO2-nøytralt»), herunder hvor mye totalutslipp, inkl. indirekte utslipp fra elektrisitet, skal reduseres med innen Fylkestinget har vedtatt å innføre tiltak for at byggeplasser i investeringsprosjekter knyttet til skolebygg og tannklinikker skal være fossilfrie, jf. FT-sak 13/17 Fossilfrie byggeplasser. Fylkesrådmannen arbeider med å følge opp dette vedtaket. Bruk av tre i bygningskonstruksjoner og bruk av «grønne tak» vurderes også i tidligfase i alle byggeprosjekter. Fylkesrådmannen arbeider også med en mulighetsstudie knyttet til bruk av solceller i eksisterende bygg. Fylkesadministrasjonen vil også legge til rette for en dialog for å bevisstgjøre og motivere brukerne av fylkeskommunale bygg for å bidra til en mer miljøbevisst bruk. Videre vurderes det å legges til rette for mer formålsdelt energimåling i eksisterende fylkeskommunale bygg. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 63

64 6 Inntekter Tabell 6 Frie inntekter Frie inntekter Budsjett Økonomiplan Skatteinntekter Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Sum frie inntekter Sum frie inntekter (RNB 2017) oppgavekorrigert og prisomregnet 1) Renterinntekter 2) Utbytte og eieruttak Sum finansinntekter 3) Endring i nominelle priser (prosent) 2,6 % Årlig realendring (oppgavekorrigert) i mill. kr Årlig realendring (oppgavekorrigert) i prosent 0,3 % 0,9 % 1,4 % 1,5 % 1) Oppgavekorreksjon er gjort for å få reelt sammenlignbare tall fra 2017 til Det korrigeres for innlemming og uttrekk av øremerkede tilskudd i rammetilskudde oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene og ren kompensasjon for utgiftsøkninger. Dette utgjør 16,8 mill. kr i økt rammetilskudd for AFK knyttet til eget tilskudd til fagskoler, antall elever i private skoler, lærlingtilskudd, utvidet rett til videregående opplæring og kompensasjon for økt mva for transporttjenester. Dette er prisomregnet fra 2017-kr til 2018-kr ved å bruke deflator på 2,6 prosent. 2) Renteinntekter av løpende likviditet og rentekompensasjonsordninger. 3) Finansinntekter er nærmere omtalt i kap. 7 Investeringer, finansiering og fond. 6.1 Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslag til statsbudsjett fra regjeringen for 2018, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2017 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Inntektsanslaget er dessuten basert på fylkeskommunens egen befolkningsprognose, samt SSB sitt middelalternativ for befolkningen i landet i perioden Inntektsprognose 2017 I Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 ble anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter i 2017 nedjustert som følge av endringer i skatteopplegget og nedjustering av lønnsvekst. Dette inntektsnivået videreføres i beregningsgrunnlaget for Årsveksten for skatteinntekter hittil i år både for Akershus fylkeskommune, og på landsbasis, ligger godt over årsanslaget i RNB 2017, dvs. 4,6 prosent for Akershus og 3 prosent for landet. Veksten i årets skatteinntekter har likevel avtatt vesentlig fra mars til september. Regjeringen anslår at kommunesektorens skatteinntekter for 2017 blir ca. 4 milliarder kr høyere enn det som ble lagt til grunn i RNB Dette utgjør om lag 60 mill. kr høyere skatteinntekter for Akershus fylkeskommune enn det som er vedtatt i fylkeskommunes budsjett. Merinntekter i 2017 påvirker ikke nivået på kommunesektorens inntekter i Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunesektorens skatteinntekter framover. 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 64

65 6.1.2 Inntektsprognose 2018 Fylkeskommunens inntektsanslag er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 200 mill. kr. Dette tilsvarer en oppgavekorrigert realvekst på 0,3 prosent. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 100 mill. kr begrunnet i behovet for særskilt fordeling av midler til ferjefylkene. Akershus fylkeskommune mottar kun ca. 1 mill. kr til dette formålet og må bidra til finansieringen med 39 mill. kr., dvs. en netto inntektsreduksjon på 38 mill. kr. Anslått vekst i frie inntekter for kommunesektoren fra 2017 til 2018 blir regnet i forhold til inntektsnivået i RNB Akershus fylkeskommunes realveksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 er på ca. 0,3 prosent (oppgavekorrigert realvekst). Regjeringen har ikke gitt signaler om hvor stor realveksten blir i de frie inntektene etter For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn at fylkeskommunene totalt sett får en årlig realvekst på 100 mill. kr (0,2 prosent). Dette er 100 mill. kr lavere vekst enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan Skatteinntekter Det anslås skatteinntekter i 2018 på mill. kr for Akershus fylkeskommune. Dette innebærer en realvekst på ca. 2,5 prosent i forhold til RNB Gjennomsnittlig realvekst for fylkeskommunene er ca. 2 prosent. Hovedårsaken til at realveksten for Akershus fylkeskommune ligger noe høyere enn veksten for landet, er at prognosen for befolkningsvekst er høyere for Akershus. Realveksten i skatteinntektene for Akershus er ca. 0,9 prosent i 2019 og 1 prosent årlig i 2020 og Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i Dette innebærer en realnedgang på 3,6 prosent i forhold til RNB Dette skyldes at Akershus sin andel av landets åringer reduseres fra 2017 til Gjennomsnittlig realnedgangen i rammetilskudd i 2018 for fylkeskommunene samlet er 1,2 prosent. Realveksten i Akershus fylkeskommunes rammetilskudd er 0,7 prosent i 2019 og henholdsvis 2,6 prosent og 2,7 prosent i 2020 og Høyere realvekst i de tre siste årene i perioden skyldes i hovedsak at veksten i åringer i befolkningsprognose for Akershus fylkeskommune er vesentlig høyere enn i Dette gir fylkeskommunen en høyere andel av rammetilskuddet. 6.2 Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør ca. 6,3 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1,85 milliarder kr, slik at drifts- og finansinntekter utgjør ca. 8,15 milliarder kr. Fylkeskommunen har også driftsinntekter på ca. 0,5 milliarder kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto drifts- og finansinntekter på om lag 8,65 milliarder kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 65

66 7 Investeringer, finansiering og fond 7.1 Investeringer Det foreslås en investeringsramme i på ca. 6,9 milliarder kr, inklusiv ca. 2,4 milliarder kr finansiert av bompenger og belønningsmidler fra staten. Nærmere beskrivelse av investeringsprosjektene finnes i omtalen i økonomiplanen av de respektive programområdene, samt i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Tabell 7 Hovedoversikt investeringer Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger PO1 Sentrale styringsorganer PO2 Utdanning og kompetanse PO4 Tannhelse PO7 Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler 2) Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler ) Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. 2) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 66

67 Investeringsrammen i ØP er om lag 1,3 milliarder kr høyere enn i gjeldende økonomiplan Hovedårsaken til dette er at det foreslås 863 mill. kr i økte investeringsrammer på programområde 2 Videregående opplæring og 383 mill. kr på programområde 7 Samferdsel og transport. 7.2 Finansiering Tabell 8 Finansiering av investeringer - prosentvis fordeling Finansiering - prosentvis fordeling Budsjett Økonomiplan ØP-perioden Lån 23,0 46,7 60,7 55,8 57,9 55,3 Overført fra driftsbudsjettet 43,0 18,6 18,1 20,1 18,3 18,8 Bruk av fond 0,0 11,5 0,0 0,0 0,0 2,9 Mva-kompensasjon 34,0 23,2 21,1 24,1 23,8 23,1 Egenkapital 77,0 53,3 39,3 44,2 42,1 44,7 Tabellen viser utviklingen i den prosentvise fordelingen mellom lån og egenkapital i perioden. Gjennomsnittlig finansieres ca. 55 prosent av fylkeskommunens investeringer (ekskl. Oslopakke 3) i perioden med lån. Til sammenligning var låneandelen ca. 47 prosent i vedtatt ØP Andelen lånefinansiering er lavere i 2018 som følge av at 120 mill. kr fra infrastrukturfond finansierer deler av investeringene på samferdselsområdet. Egenkapitalandelen er gjennomsnittlig 22 prosent i perioden av investeringer (eksklusive midler Oslopakke 3) Lånegjeld Tabellen under viser utviklingen i fylkeskommunens (dvs. AFK og AFK eiendom FKF) lånegjeld i ØP-perioden ut i fra fylkesrådmannens forslag til investeringsrammer som omtales i kapitlene for de respektive programområdene. Ved utgangen av 2017 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 3,1 milliarder kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med ca. 54 prosent til vel 4,8 milliarder kr. AFK eiendom FKF sin andel av lånegjelden utgjør i ØP-perioden i gjennomsnitt ca. 67 prosent. Tabell 9 Samlet lånegjeld Samlet lånegjeld Økonomiplan Bokført gjeld pr Nye låneopptak Avdrag 1) Sum ordinær gjeld Annen gjeld kommuner m.m. 2) Gjeld til långivere pr Årlig økning lånegjeld 10,0 % 14,3 % 8,5 % 13,1 % Herav lånegjeld hos AFK eiendom FKF Annen gjeld kommuner mm Gjeldbelastning i prosent av driftsinntekter 42,1 39,0 44,0 47,6 52,9 1) Avdrag vedrørende AFK eiendom FKF føres i AFK sitt investeringsbudsjett og finansieres her med overføring fra AFK eiendom FKF 2) Gjeldsbelastningen regnet i forhold til brutto driftsinntekter - konsernet AFK + FKF 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 67

68 Forslaget til økonomiplan innebærer at lånegjelden i 2021 utgjør ca. 53 prosent av driftsinntektene i AFK og AFK eiendom FKF, mot dagens ca. 42 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr. innbygger øker for øvrig med 43,5 prosent fra kr i 2017 til kr i Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering, og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse Egenkapital I økonomiplanen foreslås det å bruke 850 mill. kr i egenkapital fra driftsbudsjettet. I tillegg brukes mill. kr i bompenger, 65 mill. kr av belønningsmidler og 120 mill. kr av infrastrukturfond. Egenkapitalfinansiering av netto investeringer (investeringer ekskl. Oslopakke 3) er 22 prosent for perioden Egenkapitalandelen av brutto investeringer (inkl. investeringer finansiert av Oslopakke 3) utgjør 26 prosent. Akershus fylkeskommune har i ØP vedtatt en norm på minimum 25 prosent egenkapitalfinansiering av brutto investeringer. I er det overført en egenkapitalandel på AFK eiendoms FKFs budsjett basert på fylkeskommunens egenkapitalandel. Dette utgjør i perioden samlet ca. 452 mill. kr. Kompensasjon for merverdiavgift Samlet mva-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdsels-investeringer utgjør i fireårsperioden ca mill. kr. Herav utgjør 230 mill. kr mva-kompensasjon mottatt på OP3- investeringer. AFK eiendom sin andel av mva-kompensasjon er 490 mill. kr i perioden. I 2018 anslås ca. 242 mill. kr i mva-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK eiendom FKF samlet. Ca. 71 mill. kr av samlet kompensasjon i 2018 gjelder investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 68

69 7.3 Finansutgifter og finansinntekter Tabell 10 Finansutgifter og finansinntekter Finansutgifter og finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Sum renteutgifter Sum avdragsutgifter Sum rente- og avdragsutgifter Sum renteinntekter Netto finansutgifter AFK og AFK eiendom FKF Utbytte fra Akershus Energi (AE) Utbytte fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. utbytte fra AE Finansinntekter fra AFK eiendom FKF Netto finansutgifter inkl. ref. finansutg AFK eiendom FKF Tabellen over viser utviklingen i renteutgifter og renteinntekter, låneavdrag samt utbytte fra Akershus Energi. Dette utgjør fylkeskommunens netto finansinntekter/-utgifter i økonomiplanperioden. Tabellen viser: Rente- og avdragsutgiftene øker fra vel 232 mill. kr i 2017 (prognose regnskap) til ca. 373 mill. kr i 2021, dvs. med 141 mill. kr i fireårsperioden. Dette utgjør en økning på 60 prosent. Veksten i rente- og avdragsutgifter i forslag til ØP er høyere enn i ØP Dette skyldes noe lavere egenkapitalandel, høyere låneandel og noe høyere rentenivå. Fra øker renteinntektene med ca. 37,5 prosent som følge av noe økt renteprognose og bortfall av rentekompensasjonsordningen knyttet til transporttiltak fra og med Totalt sett øker netto finansutgifter med ca.125 mill. kr, dvs. 67 prosent fra 2017 til I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 100 mill. kr, med unntak for 2020 der utbytteprognosen er på 90 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn et årlig utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. kr, som følge av effektiviseringstiltak som foretaket pålegges i perioden. Netto finansutgifter øker fra 303 mill. kr i 2017 til ca. 414 mill. kr 2021, dvs. ca. 36,5 prosent. Økt lånegjeld og bortfall av rentekompensasjon er hovedårsaken til dette Finansutgifter Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med ca. 141 mill. kr i løpet av ØP-perioden fra Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3 prosent i 2017 til 4,3 prosent i I 2016 var landsgjennomsnittet for fylkeskommunene på 4,8 prosent. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av Akershus fylkeskommunes finansutgifter i : Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå: 1,5 prosent i 2018, 1,7 prosent i 2019, 1,95 prosent i 2019, 2,1 prosent i 2020 og 2,8 prosent i Når det gjelder rentenivået i perioden, er Norges Bank sin styringsrente/rentebane fra siste rentemøte i september 2017 lagt til grunn. På toppen av styringsrenten, som pt. er 0,5 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 69

70 prosent, er det anslått et gjennomsnittlig risikopåslag i pengemarkedet (0,45 prosentpoeng) samt kredittpåslag på bankenes utlånsmarginer (0,5 prosentpoeng). Dette er usikre faktorer som har variert mye siste årene. Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år. Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Dette innebærer at betalte avdrag har ligget høyere enn minimumsgrensen. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for, kapitalslitet (avskrivningene). Fylkeskommunens renteinntekter pr i dag er om lag like høye som fylkeskommunens renteutgifter. Dette skyldes at fylkeskommunen har renteinntekter på sin likviditet og mottar rentekompensasjon fra staten. Fylkeskommunen har derfor ikke i de nærmeste årene så stor økonomisk risiko knyttet til økt rentenivå. Risikoen vil imidlertid øke etter hvert som lånevolumet øker og rentekompensasjonen faller bort Finansinntekter Tabell 11 Finansinntekter Finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Rentekompensasjon for skoleanlegg Rentekompensasjon samferdsel Renter løpende likviditet Renteinntekter Galleriet AS Utbytte Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Sum finansinntekter Rentekompensasjon for skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 603 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 6,1 mill. kr i 2018 til ca. 7,2 mill. kr i Anslaget er beregnet i henhold til omtalte prognose for rentenivå, samt årlig avdragsnedtrappet grunnlag. Rentekompensasjon samferdsel I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjons- ordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier ikke videreføres med ny bevilgning/investeringsramme f.o.m Rentesatsen er også redusert fra 2 prosent til 1 prosent for den investeringsrammen som er gitt i årene Dette gir fylkeskommunen ca. 8 til 16 mill. kr i lavere inntekter enn forutsatt i økonomiplan Rentekompensasjon for transporttiltak er beregnet til ca. 13,4 mill. kr i 2018, økende til 22,9 mill. kr i Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker gjennomsnittlig ca. 28 prosent av fylkeskommunens samlede renteutgifter i økonomiplanperioden AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 70

71 Renter løpende likviditet Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning, og prognoser er gjennomsnittlig kontantbeholdning vurdert til 1 milliard kr fra 2018 til Særlig skatteinngangen de siste årene har vært høyere enn ventet, slik at deler av regnskapsmessig mindreforbruk har blitt avsatt til disposisjonsfondet, og har hatt en positiv effekt på likviditetsbeholdningen. I tillegg er investeringer blitt forskjøvet ut i tid. Det er lagt til grunn en renteprognose for likviditet på 1,23 prosent i 2018, som inkluderer fylkeskommunens marginpåslag i henhold til ny bankavtale. I dagens marked er rentevilkår/marginpåslaget vesentlig lavere enn tidligere. Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en usikker størrelse framover i økonomiplanperioden. Renteinntekter Galleriet AS Det er regnet med renteinntekter på 3,2 mill. kr i 2017 av lån til Galleriet AS på 132 mill. kr. Låneavtalen løper til Renteinntekter for årene reflekterer rentebetingelsen til Galleriet AS samt forventet rentebane. Betingelsene er 3 måneders NIBOR pluss marginpåslag på 1,5 prosent. Utbytte fra Akershus Energi AS og AFK eiendom FKF Det er i økonomiplanperioden lagt til grunn utbytte på 100 mill. kr i 2018, 2019 og 2021, dvs. 15 mill. kr mindre enn i I 2020 er prognosen på 90 mill. kr. Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 15 Akershus Energi. I tillegg budsjetteres det med et utbytte fra AFK eiendom FKF på 1,8 mill. 7.4 Fond Fylkeskommunens disposisjonsfond består av reservefond (tidligere kalt disposisjonsfond), klimaog miljøfond, pensjonspremiefond, premieavviksfond og infrastrukturfond for samferdsel. Dette er fond som fylkeskommunen kan disponere fritt, med unntak av reservefondet har fylkestinget fattet vedtak om hvilke formål de øvrige fondene skal brukes til, slik at de i realiteten ikke er fritt disponible. Disse fondene vil imidlertid kunne benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. De bundne fondene til samferdsel må brukes til samferdselsformål, og er også unndratt fra å måtte benyttes hvis fylkeskommunen får økonomiske problemer. 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 71

72 Tabell 12 Fondsoversikt Fondsoversikt Reservefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Klima og miljøfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Pensjonspremiefond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Premieavviksfond Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Disposisjonsfond (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Infrastrukturfond samferdsel - investering Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Bundne fond (UB) Investeringsfond - ubundet Inngående beholdning (IB) Avsetning Bruk Utgående beholdning (UB) Investeringsfond - ubundet (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 72

73 Reservefond Dette er fylkeskommunens reelle reserve som kan brukes ved inntektssvikt eller til å finansiere uforutsette utgifter. Etter vedtatt avsetning og bruk av fond i 2017 og tidligere (inklusive forslag til avsetninger i tertialrapport 2 i 2017), er saldo på fondet beregnet til 310,7 mill. kr ved utgangen av Fondets størrelse utgjør ca. 4,2 prosent av driftsinntektene i I ØP-perioden ligger nivået på gjennomsnittlig ca. 3,5 prosent. Fylkesrådmannen mener at reservefondet ideelt sett bør utgjøre minimum 4 prosent av inntektene. Det er foreslått bruk av reservefondet til følgende formål i ØP-perioden : 1,5 mill. kr til elev- og mobbeombud samlet i 2018 og 2019 (videreført fra 2017). 10 mill. kr i 2018 i prosjektmidler til utredninger etc. i forbindelse med regionreformen og øvrige prosjekter på programområde 1. 5,95 mill. kr i 2018 til oppreisningsordningen for barnevern. 10,5 mill. kr til miljøfond i Fra 2019 er dette forutsatt finansiert fra driftsbudsjettet. 4 mill. kr til finansiering av prosjekter innenfor arkiv i perioden 2018 til Klima- og miljøfond Ved utgangen av 2017 er ca. 20,2 mill. kr disponibelt på fondet. Det foreslås dessuten avsatt ytterligere 40,5 mill. kr i ØP-perioden, 10,5 mill. kr i 2018 og 10 mill. kr årlig i 2019, 2020 og Pensjonspremiefond Ved utgangen av 2017 er det 39,5 mill. kr på pensjonspremiefondet. Fondet er bygget opp ved at innbetalte pensjonspremier er blitt lavere enn budsjettert, og er en buffer mot uforutsette svingninger i pensjonspremien. Det foreslås å bruke hele fondet til å finansiere pensjonsutgifter i Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige inntekter og utgifter. Premieavviksfond Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via premieavviksfondet. Midlene i fondet reserveres til budsjett- og regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Over tid skal fondet gå i balanse. Ved inngangen til 2018 vil premieavviksfondet være på ca. 392,9 mill. kr. Så langt dette er kjent er avsetninger og bruk av fondet vist i tabellen. Tallene for premieavvik og amortisering av dette er imidlertid svært usikre, og endelige tall vil ikke være kjent før regnskap for 2017 avlegges. Det vises til omtale i kapittel 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold Vedlikeholdsfondet for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til å drifte og vedlikeholde kollektivinfrastruktur og rullende materiell, slik at verdiene ivaretas. Av regnskapsmessige årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et bundet og et ubundet fond. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2, «75- øringen», som var et prispåslag på kollektivbillettene som varte fram til 1. november Fondet bygges videre opp ved å avsette renteinntekter fra et utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene fra fondet som bundet. Forventet avsetning fra 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 73

74 renteinntekter i 2018 er ca. 1,8 mill. kr. Fremtidige avsetninger er begrunnet i renteestimater fra Norges Bank. Saldo på fondet ved utgangen av 2017 vil være ca. 43,4 mill. kr. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp ved at prispåslaget fra Oslopakke 2 ble videreført i forbindelse med FT-vedtak 78/12, og prispåslaget skulle avsettes til dette fondet. Det budsjetteres med en årlig avsetning på 35,5 mill. kr. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på ca. 153 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt å bruke anslagsvis 16 mill. kr av fondet til å dekke skattekostnader i forbindelse med at Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien Bussanlegg AS er vedtatt oppløst og eierskapet overført til fylkeskommunen. Fylkestinget har også vedtatt å bruke 120 mill. kr midler fra fondet til finansiering av fylkesveier i Infrastrukturfond samferdsel investering Bundet investeringsfond for samferdselsinfrastruktur har til hensikt å sikre økonomi til utvikle kollektivinfrastruktur. Fondet bygges opp av avdragsinntekter på utlånet til Oslo Vognelskap AS. Utlånet ble finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2. Avdragene er på 8 mill. kr pr. år som avsettes til fondet. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på 56 mill. kr. Ubundet investeringsfond Til ubundet investeringsfond ble det i 2017 avsatt 15 mill. kr i 2. tertialrapport på grunn av høyere utbytte enn budsjettert fra Akershus Energi. Tidligere midler på ubundet investeringsfond var ved inngangen til 2017 brukt opp. Midlene kan kun brukes til finansiering av investeringer. Det vises for øvrig til detaljert oversikt over fond i vedlegg 1E. 68 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 74

75 8 Utdanning og kompetanse 8.1 Mål i økonomiplanen Akershus fylkeskommune vil i ØP-perioden fortsette innsatsen for å nå målet om 87 prosent fullført og bestått i Dette gjøres bl.a. gjennom tre strategiske hovedmål. Flest mulige elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles «Økonomisk belasting ved å drive videregående opplæring». Dette er et nøkkeltall som viser nettoutgiften pr. elev pr. skolefylke, uavhengig av hvor eleven har sin bostedsadresse. Tabell 13 Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Økonomisk belastning studieforberedende utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Akershus ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder enhetskostnaden for studieforberedende utdanningsprogram, med en kostnad på kr i Landsgjennomsnittet er på kr Østfold har lavere enhetskostnader enn Akershus. Tabell 14 Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogrammer pr. elev Økonomisk belastning yrkesfaglige utdanningsprogram pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). For yrkesfaglige utdanningsprogram ligger Akershus over landsgjennomsnittet med en kostnad på kr Akershus har hatt en nedgang nå det gjelder kostnader til yrkesfag fra 2015, men det har de fylkene vi sammenligner oss med også. Vi ser at Akershus ligger noe høyt på enkelte 69 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 75

76 utdanningsprogram innen yrkesfag, og at det er stor variasjon i kostnadene pr. elev mellom forskjellige skoler som tilbyr samme utdanningsprogram. Tabell 15 Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Elever pr. lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Akershus 9,1 9,0 9,0 8,9 Buskerud 8,8 8,6 8,3 8,7 Østfold 9,1 8,9 8,6 8,8 Landet uten Oslo 8,7 8,6 8,5 8,5 Kilde: KOSTRA Antall elever pr. lærerårsverk kan gi en indikasjon på forskjeller i organisering av studietilbudene. Tabellen viser at Akershus har litt flere elever pr. lærerårsverk enn Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet. Akershus har også en større andel studieforberedende utdanningsprogram med flere elever pr. lærerårsverk enn øvrige fylkeskommuner. Når det gjelder utgifter til skolelokaler og internater pr. elev, ligger Akershus lavere enn landsgjennomsnittet, og utgiftene har gått ned fra KOSTRA-tallene viser at Østfold har gjennomsnittlig flere elever pr. skole enn det Akershus har. Dette kan være en mulig årsak til forskjellene mellom fylkene. Tabell 16 Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Økonomisk belastning skolelokaler og internater pr. elev Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 70 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 76

77 8.3 Driftsbudsjett Tabell 17 Driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 77

78 Tabell 18 Endringer i driftsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Omstillings- og effektiviseringstiltak 2A Videregående skoler B Utstyr og inventar videregående skoler og teoriopplæring lærlinger I Yrkesfagløftet - prosjektmidler J Skoleutvikling F, 2H, 2G Øvrige virksomheter Sum omstilling og effektivisering Tekniske endringer og funksjonsendringer 2A Endring pensjonspremie - Statens pensjonskasse I Tilskudd lærebedrifter A Økt reserve Sum tekniske endringer og funksjonsendringer Nye tiltak 2A Prognose for endret elevtall B Leieutg. paviljonger, strøm/komm. avg. Jessheim videregående skole C Økte kostnader gjesteelever barnevernsinstitusjoner K Elev-PC - flere elever I Lærlingtilskudd og flere lærlinger Sum nye tiltak Netto budsjettramme - Utdanning og kompetanse Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Det foreslås en driftsramme på 4 181,7 mill. kr for utdanningssektoren i 2018, dvs. en realøkning på 31,4 mill. kr fra Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Allerede i 2020 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2021 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er på 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås 2,1 milliarder kr til investeringer i nye skolebygg som følge av elevtallsveksten og utbygging av eksisterende skolebygg. De videregående skolene kompenseres for elevtallsveksten i 4-årsperioden. Som følge av ny prognose for elevtall for perioden økes budsjettet med 5,4 mill. kr i 2019, 5,9 mill. kr i 2020 og 42,5 mill. kr i Fag- og yrkesopplæringen styrkes med 24,8 mill. kr. som følge av høyere tilskuddssatser til lærebedrifter og flere lærlinger. Statens pensjonskasse har økt pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) med 6 mill. kr i 2018, og budsjettet er oppjustert som følge av dette. 72 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 78

79 Budsjettet for leieutgifter er økt med 19 mill. kr som følge av økt behov for leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekter ved skolene. Driftsbudsjettet reduseres med 12,2 mill. kr i Fylkesrådmannen mener denne reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Driftsbudsjettet til de videregående skolene reduseres med 7,4 mill. inklusiv midler til utstyr, Forsøks- og utviklingsarbeid reduseres med 4,2 mill. kr og folkehøgskoler, veiledningssentra og opplæring i sosialmedisinske institusjoner reduseres totalt med kr Fra og med 2019 er det lagt inn en ytterligere innsparing på 9,8 mill. kr da det er lagt inn helårsvirkning av innsparingen ved de videregående skolene. Akershus fylkeskommune har økte kostnader til gjesteelever i barnevernsinstitusjoner og styrker budsjettet med 1 mill. kr i Det er behov for økt budsjettramme på 1,1 mil. kr når det gjelder PC-ordningen for elever fordi flere elever velger å bruke ordningen med kjøp av subsidiert datamaskin Videregående skoler (2A) Det foreslås en netto budsjettramme på mill. kr til de videregående skolene for Dette er en realnedgang på 6,7 mill. kr fra De videregående skolene tildeles budsjettramme beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og særskilte aktiviteter ved enkelte skoler som ikke fanges opp av budsjettmodellen. Budsjettet er i 2019 økt med 5,4 mill. kr. når det gjelder elevplasser, da prognosen viser at det er behov for flere elevplasser enn budsjettert i ØP Budsjettet er økt med 5,9 mill. kr i Fra og med 2021 viser prognosen at elevtallet øker betydelig, og det er lagt inn en økning i rammen på 42,5 mill. kr. Budsjettene til skolene reduseres med 0,2 prosent av netto budsjettramme i 2018, som utgjør 6,7 mill. kr for de videregående skolene. For 2019 utgjør reduksjonen 16,5 mill. kr tilsvarende 0,5 prosent. Reduksjonen gjøres dels gjennom en lik prosentvis fordeling på alle skoler. I tillegg må de skolene som i FT-sak 58/17 Kostra-analyser av videregående opplæring viste at de hadde høye kostnader på utdanningsprogrammene, ta en større del av reduksjonen. Pensjonspremien (arbeidsgiverandelen) for pedagogisk personale i Statens pensjonskasse er økt med 6 mill. kr fra 2017 til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 79

80 Elevtallsprognoser Tabell 19 Elevplasser og tallgrunnlag Elevplasser og elevgrunnlag Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,1 1,8 2,4 1,1 1,7 1,2 2,5 Akkumulert økning i prosent 0,1 2,0 4,4 5,6 7,5 8,8 11,5 Elevgrunnlag (3 årskull) Akershus fylkeskommune utarbeidet i 2016 en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å anslå behovet for elevplasser framover. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år Dekningsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 95,0 prosent Oppfyllingsgraden er differensiert på region og trinn, men er i snitt 93,4 prosent Dekningsgrad er forholdet mellom antall inntatte elever ved skolestart og elevgrunnlaget i prosent. Oppfylling er forholdet mellom inntatte elever ved skolestart og antall elevplasser ved skolestart i prosent. I økonomiplanperioden er det behov for flere elevplasser. Etter skoleåret øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig. Fram til skoleåret er veksten plasser, og med ytterligere sterk økning fram mot Det er stor usikkerhet rundt prognosene for framtidens behov for elevplasser, både knyttet til befolkningsframskrivinger og fordi dekningsgrad og oppfyllingsgrad varierer fra år til år. Opplæringstilbudet for det enkelte skoleår legges fram som egen politisk sak hvert år. I saken redegjøres det for at det blir tilstrekkelig antall elevplasser på det enkelte utdanningsprogram og trinn ut fra hvordan elevene antas å søke om skoleplass. I følge stortingsvedtaket i juni skal kommunene Asker, Røyken og Hurum slå seg sammen. Det samme skal kommunene Aurskog-Høland og Rømskog. Dette er det ikke tatt hensyn til i elevtallsprognosen. Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjektene på programområde 2 Utdanning og kompetanse senere i kapitlet Sentrale avsetninger opplæring (2B) Programkategorien har en netto ramme på 179,1 mill. kr. i Det er en realøkning på 58 mill. kr som i hovedsak skyldes leie av brakker i forbindelse med rehabiliterings-prosjekter ved skolene og leieutgifter ved nye Jessheim videregående skole. 74 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 80

81 Tabell 20 Sentrale avsetninger Sentrale avsetninger Leieavtaler eksterne Nye leieavtaler og prisjustering gamle Utstyr til videregående opplæring Spesialundervisning Teoriopplæring for lærlinger Sum Leie av skolebygg Leie av skolebygg omfatter i hovedsak leie av idrettsanlegg, leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekt ved skolene, leie av Jessheim videregående skole, Drømtorp videregående skole og Holmen skole. OPS-avtale med Veidekke Entrepenør AS om å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde ny Jessheim videregående skole innebærer leiekostnad inkl. FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) strøm og kommunale avgifter på 83,8 mill. kr. Det avsettes 3,2 mill. kr årlig til dekning av nye leieavtaler og prisjustering av gamle. Midler til utstyr til de videregående skolene budsjetteres med 7,9 mill. kr i Dette øker til 11,5 mill. kr fra Sentrale avsetninger omfatter tiltak slik som vist i tabell, som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler, siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen Gjesteelever (2C) Det foreslås en netto budsjettramme på 19,7 mill. kr, som er en realøkning på 1 mill. kr sammenlignet med Gjesteelever er elever hjemmehørende i Akershus som går på skole i andre fylker. Elever med rett til opplæring i et tegnspråklig miljø på en knutepunktskole dekkes også av gjesteelevordningen. Knutepunktskoler er ordinære fylkeskommunale videregående skoler som har tilrettelagte opplæringstilbud for døve og sterkt tunghørte elever. Akershuselever på landsdekkende tilbud regnes som gjesteelever i fylkeskommunens budsjett. Kostnader til spesialundervisning for elever ved private skoler inngår også i denne budsjettposten. Kostnadene til gjesteelever begrenses i noen grad av at det er satt svært strenge krav til å få innvilget søknad om å bli prioritert gjesteelev på pedagogisk og/eller sosialt grunnlag i et annet fylke Opplæring i fengsel (2E) Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. Det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. 75 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 81

82 Fylkeskommunen har ingen netto driftsutgifter i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen, da dette finansieres i sin helhet ved et statlig øremerket tilskudd på 20,9 mill. kr. Opplæring innen kriminalomsorgen i fylkeskommunen omfatter 50 opplæringsplasser ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt i regi av Rud videregående skole, og til sammen 93 opplæringsplasser ved Ullersmo fengsel med underavdelingene Kroksrud og ungdomsenheten øst i regi av Jessheim videregående skole. Opplæringsplassene er fordelt på deltid/heltid og det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå, samt kurs, og tilrettelegging for høyere utdanning. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland. Ved Norgerhaven fengsel i Nederland, hvor Norge leier soningsplasser, er Akershus fylkeskommune ansvarlig for formell dokumentasjon av kurs og arbeidsdrift. For kommende ØPperiode vil det også bli gitt opplæring i noen fag etter norsk læreplan til innsatte i Norgerhaven. Det er etablert et formelt samarbeid med Oslo kommune om opplæring for tidligere innsatte i et tilbakeføringssenter. Dette sikrer at beboere fra Akershus som har behov for opplæring utenfor murene får dette i tilpassede omgivelser Folkehøgskoler (2F) Det foreslås en netto budsjettramme på 27,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Skolene har allsidige kreative profiler innenfor teater og musikk med mål om å være allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Follo folkehøgskole har 105 elev-/internatplasser. Skolen tilbyr syv linjer; Personlig trener, Hiphop, Dans, Film, Musikal, Vokal og Band. Romerike folkehøgskole har 108 elev-/internatplasser. Skolen gir opplæring innen fagområdene musikk, teater og praktisk-estetiske fag (kostyme, teatersminke, scenografi, lysdesign, lydteknikk). Det er en stor oversøkning til de to folkehøgskolene, som begge rekrutterer elever fra hele landet. Det fylkeskommunale tilskuddet for 2018 på 13,6 mill. kr er medberegnet husleieutgifter til eiendomsforetaket, som utgjør ca. 22,9 mill. kr. Skolenes inntekter, som omfatter 60 prosent av budsjettet, er hovedsakelig tilskudd fra staten og elevbetaling for kost og losji Opplæring i sosialmedisinske institusjoner (2G) Det foreslås en netto budsjettramme på 18,2 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Dette gjelder opplæringen ved Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 89,6 mill. kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen, Vestby, Nesodden, Skedsmo, Lørenskog, Lillestrøm og Jessheim videregående skoler har ansvaret for. Fylkeskommunen har opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. 76 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 82

83 Elevene som er innenfor aktuell alder og innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på videregående skoler i fylket. Til elever i grunnskolealder kjøpes det for de fleste av disse elevene skoleplasser i kommunale skoler etter nærskoleprinsippet. Til et fåtall elever i grunnskolealder gis det, etter nærmere vurdering, tilbud ved fylkeskommunens grunnskoleavdelinger Veiledningssentre (2H) Det foreslås en netto budsjettramme på 78,6 mill. kr som er en realnedgang på 0,5 prosent sammenlignet med Veiledningssentrene er kompetansesenter med en bred oppgaveportefølje der hovedtyngden av oppgaver er lovpålagt. Pedagogisk psykologisk tjenestes hovedoppgave er etter opplæringsloven utredninger og sakkyndige vurderinger. I tillegg skal tjenesten yte hjelp til skolene i kompetanseutvikling. Tjenesten er med på å legge til rette og ivareta rettighetene for elever med særskilte behov og å sikre kvalitet i opplæringen. Der det er aktuelt, oppretter tjenesten tverrfaglig samarbeid med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingstjenesten er en lovpålagt tjeneste etter opplæringsloven. Tjenesten har ca ungdommer i sin målgruppe. Omfang av ungdom i målgruppen er relativt stabilt og arbeidet med disse omfatter bl.a. veiledning og oppfølging etter tiltak er iverksatt. Oppfølgingstjenesten samarbeider bl.a. med kommuner, NAV og de videregående skolene for å få ungdom i aktivitet. I Akershus er det veiledningssentrene som ivaretar oppgavene med å veilede søkere til videregående opplæring for voksne. De siste årene har antall søkere til videregående opplæring for voksne økt markant, fra søkere i 2013 til søkere i 2016, og det er ingenting som tyder på antallet blir lavere i nær fremtid. Fra og med har de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, også rett til videregående opplæring for voksne. Med et redusert driftsbudsjett er det rimelig å anta at dette vil medføre utfordringer for veiledningssentrene, med tanke på kvalitetsmessig veiledning av søkere til videregående opplæring for voksne. Karrieretjenesten er en ikke-lovpålagt tjeneste som tilbys ved fylkets tre veiledningssentre. AFK har 16 ansatte i tjenesten. I 2016 har karrieretjenesten hatt individuelle karriereveiledningssamtaler, 106 gruppeveiledningssamtaler med til sammen omtrent deltakere. I praksis betyr det at omtrent personer har hatt kontakt med karrieretjenesten i Prognosene for 2017 viser en økning på 30 prosent Fagopplæring (2I) Det foreslås en netto ramme på 263,9 mill. kr i 2018, som er en realøkning på 24,8 mill.kr. Det budsjetteres med 222,8 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i Budsjett til lærlingtilskudd er avhengig av en rekke forhold; inntaket av søkere til opplæring i bedrift, antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og konjunkturer i ulike bransjer er viktige faktorer. Økt budsjett for 2017 skyldes betydelig økning i tilskuddssatsene til lærebedrifter i løpet av perioden I tillegg kommer økt antall lærlinger. Det budsjetteres med at denne økningen vil vedvare også i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 83

84 Tabell 21 Yrkesfaglig utdanning Yrkesfaglig utdanning Søkning avgangselever fra Vg Antall Vg2-elever Andel elever som har (%): Søkt lære 41,0 43,5 45,9 46,9 45,9 Søkt påbygging, studiekompetanse 31,6 31,6 30,6 26,4 30,3 Søkt annet 14,7 14,2 14,4 17,7 16,2 Ikke søkt 12,8 10,7 8,9 8,8 7,6 Tabellen over viser avgangselever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Antallet elever holder seg stabilt. Søkning til lære har vist en økende tendens de siste årene, men fra har veksten flatet ut. Søkning til påbygging har vært stabilt synkende, med unntak av , hvor søkningen gikk ned med over 4 prosent, samtidig som søkning til yrkesfag gikk 1 prosent opp. Tabellen nedenfor viser antallet nye lærlinger pr. år. Tallene omfatter lærlinger i eget fylke, gjestelærlinger og lærlinger fra Akershus i andre fylker. Antallet lærlinger i alle kategorier har vist en økende tendens de siste årene. Flere lærlinger fra Akershus får seg læreplass i andre fylker, samtidig som antallet gjestelærlinger og lærlinger fra eget fylke øker. Denne veksten gjenspeiles i antallet løpende kontrakter ved årets slutt. I 2016 var det drøye 11 prosent flere løpende kontrakter i Akershus enn i Tabell 22 Lærlinger pr. år Lærlinger pr. år Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater i Akershus. Fra 2012 til 2016 har antallet fagprøver økt med 8,6 prosent. Størst økning er det for praksiskandidater, som fra 2012 til 2016 økte med 22,4 prosent. Denne utviklingen vil sannsynligvis vedvare, og det budsjetteres med økte kostnader knyttet til prøveavvikling. Tabell 23 Fag-/svenne-/kompetanseprøve Fag-/svenne-/kompetanseprøve Lærling / lærekandidat Praksiskandidat Totalt Yrkesfagløftet En av hovedutfordringene innen fag- og yrkesopplæringen er å øke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning, og øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse. 78 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 84

85 Strategiplan for yrkesfagløftet for Akershus fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget Den ivaretar målsetningen i den nye samfunnskontrakten, og danner grunnlag for prioriteringer i arbeidet om å nå nasjonale mål og føringer for yrkesfag. I 2016 signerte partene i arbeidslivet og staten en ny samfunnskontrakt, med mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Styrking av tiltak som skal ivareta god oppfølging av lærlingene i Akershus fylkeskommune videreføres. Prosjektet Samarbeid skole-arbeidsliv har lærlingkoordinatorer som følger opp elever ved overgang til læreplass og første delen av læretiden. Opplæringskontorene som er en del av dette prosjektet stiller med læreplassgaranti. Forsterket opplæring Siden 2014 har Akershus fylkeskommune prøvd ut ulike modeller under paraplyen forsterket formidling. Det som videreføres er «Læreplasskurs» og tverrfaglig alternativ Vg3 i skole for kandidater som ikke får læreplass. Det er fire skoler i fylket som har ansvar for gjennomføringen av tiltakene som tilbys alle søkere i fylket som ikke har fått læreplass. De samme fire skolene har også et såkalt kullansvar som innebærer å jobbe med ungdom som har falt ut av opplæring eller arbeidsliv og få disse tilbake i arbeid eller opplæring i samarbeid med NAV og oppfølgingstjenesten. Veiledningssentrene og avgiverskolene i fylket har fått et større ansvar for å følge opp elevene inn mot avslutningen av yrkesfaglig Vg2 med mål om å bistå flere i å få læreplass. Dette er en satsing som vil fortsette. Kompetanseheving Kompetanseheving tilbys faglige leder og instruktører. Målet er at alle som har lærlinger skal gjennomføre kurs og slik heve kvaliteten i opplæringen i bedriftene. Grunnleggende kurs har bl.a. fokus på lærlingenes læringsmiljø der mobbing er tema. Påbyggingskurset omhandler veiledningskompetanse og vurdering av lærlingen. Det forventes en økning av faglige ledere som deltar på kurs. Fylkeskommunen har ansvar for oppnevning, godkjenning og kvalitetssikring av prøvenemndene. Akershus har ca. 550 nemndsmedlemmer fordelt på 100 ulike lærefag. Rekruttering, økt kompetanse og gode kvalitetssikringssystemer i prøvenemndsarbeidet er en prioritert oppgave. Prøvenemndsmedlemmer må delta på obligatorisk kurs Forsøks- og utviklingsarbeid (2J) Det foreslås en netto budsjettramme på 37,6 mill. kr. Dette utgjør en realnedgang på 2,4 mill. kr sammenlignet med 2017, som skyldes at enkelte utviklingsaktiviteter går over i drift, i tillegg til at fylkeskommunen har mål om å få styrket ekstern finansiering. Reduksjonene vedrører hovedsakelig lokal kompetanseutvikling (1,5 mill. kr), grunnskolenettverk (0,27 mill. kr) og reservepost (1,1 mill. kr). Utover netto budsjettramme beregnes statlig tilskudd på 25,1 mill. kr. 79 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 85

86 Tabell 24 FOU og kompetanseutvikling 2018 FoU og kompetanseutvikling 2018 (tall i 1000 kr) Fylkeskommunale midler Statlige midler Forsøks- og utviklingsarbeid Elevoppfølging. Tidlig og forsterket innsats Vurdering Karrieretjeneste Ungt entrepenørskap Internasjonalisering Videreutvikling av Akershusskolen Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning Fagnettverk Lederopplæring Veiledning av nye lærere Elevrådsarbeid Tidlig innsats gjennom systematisk arbeid med identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) og nye innfallsvinkler til læring (tidligere Ny GIV) videreutvikles i satsingen Den gode akershusopplæringen. Spesielt er det vektlagt å ha gode systemer for elevoppfølging både i overgangene i videregående skole og mellom grunnskole og videregående skole. Det samme gjelder forsterket innsats overfor ungdom som står uten skole eller arbeid. Dette gjøres særlig gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV i prosjekt Kullansvar. Utprøving av alternative modeller vg3 påbygg Akershus fylkeskommune deltar i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. I tillegg har skolene siden skoleåret gjennomført målrettede tiltak for å øke andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygging. Skoleeier har delfinansiert denne satsingen gjennom midler fra FoU-budsjettet. Fra skoleåret må skolene selv dekke samlede kostnader ved tiltakene innenfor egen budsjettramme. Vurderingspraksis Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring. Skoleledelsen er avgjørende for utviklingen av god vurderingspraksis. Akershus fylkeskommune etablerte derfor i 2015 en ordning med rektornettverk om vurdering for læring. Formålet er å styrke god vurderingspraksis, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble evaluert våren 2016, og bestemt videreført. Behov for videreutvikling og videreføring av ordningen vil vurderes på nytt i Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus ved de videregående skolene Lavterskeltilbud tilbys i alle regioner, på henholdsvis Lillestrøm, Nesbru og Ski videregående skoler. Opplæringen skjer 1:1 eller i små grupper. Tilbudet utvikles i tett samarbeid med de resterende skolene i regionene. Årlig kostnadsramme for alle tre tilbudene er totalt 5 mill. kr. 80 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 86

87 Internasjonalisering Det jobbes systematisk med at flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter. Bruk av ekstern finansiering for å gjennomføre prosjekter skal styrkes, spesielt gjennom EUs utdanningsprogram Erasmus +. Det er identifisert fire satsingsområder: Sikre at alle elever og lærlinger har tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning Styrke tilgang til relevante samarbeidspartnere Styrke muligheter for ansattmobilitet og faglig samarbeid Styrke kompetansebygging og samarbeid Kompetanseutvikling Skoleeiers kompetansetiltak omfatter lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og virksomhetsledere. Slike tiltak er viktige i arbeidet med å styrke elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesfaglærere vil bli prioritert i tråd med øvrig satsing på å styrke yrkesfagene og redusere frafallet i videregående opplæring. Volum, innhold og form i kompetansetiltak avstemmes mot statlige tildelinger og fylkeskommunale føringer og behov IKT i opplæringen (2K) Det foreslås en netto budsjettramme på 25 mill. kr, som er en realøkning på 1,1 mill. kr fra PC-ordning for elevene Tabell 25 Kostnader ved PC-ordningen Kostnader ved PC-ordningen (eks. mva) (tall i kr) Innkjøp elev-pc / Mac Utlånsutstyr til de som ikke kan kjøre alle program på egen PC / Mac Utlåns-PCer Øvrige driftsutgifter Egenandeler avbetaling Vg2 og Vg Fylkeskommunens totale kostnad Elevene må selv kjøpe seg en bærbar datamaskin. Fylkeskommunen subsidierer fire modeller, inkludert en PC som er priset slik at den oppfyller «gratisprinsippet» i videregående skole. Fylkeskommunens kostnader avhenger av prisene vi får på datamaskiner samt hvor mange elever som velger å kjøpe subsidiert datamaskin. Det siste året har det vært en økning i både i prisene og antallet som benytter seg av tilbudet. Det er også budsjettert med midler til utlånsutstyr på skolene. Dette utstyret brukes til å tilrettelegge for at elevene får den opplæringen de skal ha uavhengig av hvilken datamaskin de har. Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interkommunalt samarbeid, som gir fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Den enkelte fylkeskommunes bidrag til samarbeidet er utledet på bakgrunn av elevtall i videregående skoler. For Akershus fylkeskommune gir dette en totalkostnad på 10,1 mill. kr for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 87

88 Skoleadministrative systemer (SAS) Innføringen av nytt SAS har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsene i leveranseprosjektet medfører det at AFK ikke vil betale lisenskostnader for nytt SAS i Ved innføringen av nytt SAS i 2019 vil det påløpe årlige utgifter til drift og vedlikehold, samt utviklingskostnader til systemet. Dette vil utgjøre 6,2 mill. kr fra Ved å ta i bruk nytt SAS i 2019, vil man trolig få en dobbel lisenskostnad i Det er satt av midler til dette i tidligere budsjetter Andre formål i opplæringen (2L) Det foreslås en netto budsjettramme på 29,7 mill. kr. Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 6,1 mill. kr for personale som er medlemmer av Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Yrkesskade-forsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 5 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4,8 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 10,3 mill. kr. I tillegg er det noe fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 1 mill. kr for årene Fagskoler (2M) Det foreslås en netto budsjettramme på 8,2 mill. kr. Det er ingen realendring fra Etableringen av Fagskolen Oslo Akershus (2014) innebærer at fagarbeidere i Oslo og Akershusregionen har tilgang til en rekke utdanninger både sentralt i Oslo og regionalt i Akershus. Akershus fylkeskommune overfører ressurser til Fagskolen Oslo Akershus for å finansiere studieplasser samt tilskudd til den interne driften av skolen. Fylkeskommunale fagskoletilbud lokalisert i Akershus er innenfor tekniske fag, landbruk, helse- og oppvekst samt fagskoleutdanning i veiledning. Skoleåret gjennomføres 20 klasser, mens det for dimensjoneres for ytterligere to nye tilbud. I tillegg gis det tilskudd til fem private tilbydere innen helsefag. Fagskoleutdanningene i Akershus gjennomføres på deltid. Tilskuddet over statsbudsjettet vil derfor sannsynligvis bli høyere enn 2017-nivå fordi Akershus fylkeskommune skal ha et større ansvar. I statsbudsjettet er det foreslått en endring når det gjelder tilskuddsordningen til fagskoler. Tilskuddet vil bli gitt som et grunntilskudd pr studieplass og et resultatbasert tilskudd ut fra avlagte fagskolepoeng. Tilskuddet går til den fylkeskommunen som har det faglige ansvaret for utdanningen uavhengig hvor fagskolestudenten bor. Tilskuddsordningen vil trolig slå positivt ut for Akershus, men dette er usikkert og fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake til dette Voksenopplæring (2N) Det foreslås en netto budsjettramme på 1,6 mill. kr. Det er i tillegg midler til samme formålet under programkategori 2A videregående skoler på 45 mill. kr Eksamen og dokumentasjon (2O) Det foreslås en netto budsjettramme 8,9 mill. kr, som er tilsvarende budsjettrammen for AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 88

89 Eksamenskontoret forsetter arbeidet med kvalitetsheving av lokalt gitt eksamen og vurdering i form av fagmøter og sensorskolering. Dette vil bl.a. være med på å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene og kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon og klagebehandling. Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles ved seks videregående skoler som i tillegg er utpekt som privatistskoler av fylkeskommunen. Fylkeskommunen forventer at endring i forskrift til opplæringsloven knyttet til kravene til tverrfaglig eksamen på yrkesfag kan medføre noe økning i antall privatistoppmeldinger i programfagene og tverrfaglig eksamen på yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er fortsatt en høy andel oppmeldinger til privatisteksamen, hvor privatisten ikke møter til eksamen (22 prosent). Andelen digitale innleveringer av eksamensbesvarelser utgjør i Akershus fylkeskommune 84,3 prosent. Akershus fylkeskommune vil arbeide for å øke andelen digitale innleveringer av privatisteksamen, ved at det gis midler til privatistskolene for å håndtere «skanning» av eksamensbesvarelser, som vil medføre noe økte kostnader for administreringen av eksamensgjennomføringen, samtidig som kostnader til utsending reduseres. 8.4 Investeringsbudsjett Tabell 26 Investeringsbudsjett PO2 Utdanning og kompetanse Prosjekt- PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan nr Utbygginger / ombygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO2 Utdanning og kompetanse AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 89

90 8.4.1 Utbygginger / ombygginger Som følge av fortsatt høy vekst i innbyggertallet, er det beregnet et behov for ca nye elevplasser mot Sak om framtidens skolestruktur ble behandlet i fylkestinget , «FTsak 1/2016 Framtidens skolestruktur fase 2». Det er vedtatt utbygging av ny skole i Ski og på Fornebu, i tillegg til større utbygginger av flere skoler i alle regioner. Rullering av planen legges fram for fylkestinget i møte Akershus er landets største skoleeier på videregående nivå, med elevplasser i skoleåret Forventet antall elevplasser i 2030 er på Skolene i Follo og Nedre Romerike har svært høy oppfylling, og for å løse arealbehovet var det allerede skoleåret nødvendig å etablere brakker ved Ås videregående skole, og fra 2017 er det også etablert midlertidige paviljonger på Drømtorp videregående skole. Allerede i 2021 vil det være behov for ca nye elevplasser, og fra 2022 øker behovet for elevplasser årlig i stadig sterkere grad. Det er tidkrevende å planlegge og gjennomføre skoleutbygginger. Arbeidet med hensyn til tomteproblematikk, regulering og programmering er igangsatt, og de første utbyggingssakene med byggeprogram ble lagt frem til politisk behandling i Utbyggingene som følge av elevtallsveksten medfører store investeringer. Foreløpige kostnadsanslag er anslått til drøyt 5 milliarder kr. I ØP-perioden foreslås avsatt 2,1 milliarder kr til elevtallsvekst. De største investeringene vil komme de første årene etter kommende ØP-periode. Det foreslås avsatt 2 433,3 mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. Prosjektnr Ås videregående skole kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Prosjektet omfatter bygging av en 3. etasje på bygg F ved Ås videregående skole (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram ble lagt fram og godkjent i FT-sak 65/17 innenfor en total kostnadsramme på 70,9 mill. kr. Midler til å fullfinansiere prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnr Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 65,2 mill. kr periodisert på henholdsvis 24,3 mill. kr i 2018 og 40,9 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Eikeli videregående skole kapasitetsutvidelse, nybygg Prosjektet omfatter tilbygg med idrettshall og ombygging ved Eikeli videregående skole for økt elevtallskapasitet (Skolestrukturprosjektet FT-sak 1/16). Byggeprogram blir lagt fram høsten 2017 innenfor en total kostnadsramme på 274,7 mill. kr. Under forutsetning av politisk godkjenning av byggeprogrammet, er midler til å fullfinansiere prosjektet planlagt dekket innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 272,7 mill. kr periodisert på henholdsvis 45 mill. kr i 2018 og 175 mill. kr i 2019 (inkludert løst utstyr og inventar) og 52,7 mill. kr i 2020 for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Sørumsand videregående skole 250 nye elevplasser Byggeprogram ble lagt frem og godkjent i FT-sak 128/16 innenfor en total kostnadsramme på 40,5 mill. kr inkludert 3,6 mill. kr til løst utstyr og inventar. Totalt 21,6 mill. kr til prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra prosjektnummer Ombygginger og utbygginger. Det foreslås avsatt 18,9 mill. kr i 2018 for å fullfinansiere prosjektet. 84 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 90

91 8.4.2 Investering og rehabilitering av videregående skoler Det gjenstår i hovedsak fire store inneklimaprosjekter. Det er lagt fram saker om byggeprogram for inneklimatiltak for alle prosjektene i desember 2015 og februar Fylkesrådmannen foreslår å fullfinansiere prosjektene i løpet av økonomiplanperioden. Inneklimaprosjektet ved Bjertnes vgs er fullfinansiert. Det foreslås en samlet avsetning i perioden på ca. 194 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler. Prosjektnr , 27231, 29165, Inneklimatiltak Det foreslås å prioritere midlene for 2018 til følgende prosjekter: Prosjektnr Ås vgs - 31 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Nesbru vgs - 10 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Asker vgs - 59,5 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Bjørkelangen vgs - 27 mill. kr til inneklimatiltak Prosjektnr Tilstandskontroll og oppgradering av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 55 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Branntekniske mangler og utbedringer Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler, jf. FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 83 mill. kr. Det foreslås avsatt 10 mill. kr årlig til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden Andre tiltak Prosjektnr Investeringsreserve Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg er de budsjetterte prosjektene i en utredningsfase og har derfor usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. Prosjektnr Ombygginger og utbygginger Det kan være behov for ombygginger/utbygginger både som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet (jf. FT-sak 1/16 Framtidens skolestruktur). Dette kan være konkrete tiltak på grunn av endringer i elevtall, endringer i søkermønsteret, bedre arealutnyttelse eller lov- og forskriftskrav. Mindre ombyggingsprosjekter kan gi en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulere til pedagogiske forsøk og kan redusere behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten i økonomiplanperioden foreslår fylkesrådmannen at det bevilges midler til ombygginger og utbygginger for økt elevtallskapasitet. Det vises for øvrig til FT- sak 1/16 Framtidens skolestruktur. Avsetningene som er foreslått i årene vil i all hovedsak benyttes til byggeprosjektene som det er lagt fram byggeprogram for i 2017, som Sørumsand, Ås og Eikeli videregående skoler. Fra 2020 vil bevilgningen øke betydelig som følge av behov for å 85 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 91

92 etablere flere elevplasser. Avsetningene vil bli benyttet til bl.a. ytterligere utvidelser på Ås videregående skole, utbygging av Bleiker videregående skole, ny skole i Ski sentrum, og på Fornebu og større utbygging av Rud videregående skole. Både kostnadsanslag og periodisering av utgiftene mellom år er usikre. Dette vil konkretiseres nærmere når det legges fram byggeprogram for prosjektene. Utover bevilgningene til Ås, Eikeli og Sørumsand videregående skoler foreslår fylkesrådmannen en avsetning for 2018 på 62,9 mill. kr, og deretter en avsetning på 71 mill. kr for 2019, 541 mill. kr for 2020 og mill. kr for Prosjektnr ENØK-tiltak og fornybar energi Fylkestinget ønsker mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Videre ønskes en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 23 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Fylkestinget har vedtatt at såkalte EPC-kontrakter (Energy Performance Contract) kan tas i bruk for å oppnå energibesparelser, dvs. at reduserte energiutgifter skal finansiere nødvendige investeringer. I første omgang prioriteres Nes og Hvam videregående skoler. Også Ås, Asker og Bjertnes videregående skoler kan være aktuelle for bruk av slike kontrakter. Her avventes imidlertid gjennomføring av inneklimaprosjekter. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser når det foreligger mer konkrete planer. Prosjektnr Programmering / prosjektering For å igangsette arealgjennomganger av eksisterende skoleanlegg med tanke på økt kapasitetsutnyttelse og planlegging av nye skoleanlegg er det behov for midler til programmering/prosjektering. Fylkesrådmannen foreslår en årlig avsetning på 7 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system Det nye skoleadministrative systemet er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes. Innføringen av Visma Flyt Skole (VFS) har blitt ytterligere forsinket, og som følge av forsinkelsen i leveranseprosjektet har Hordaland fylkeskommune trukket seg som pilotfylkeskommune. Akershus og Telemark fylkeskommune har sagt seg villig til å overta ansvaret som pilotfylkeskommuner for det nasjonale VFS-prosjektet. Tidligste tidspunkt for utrulling av VFS til resten av skolene i Akershus fylkeskommune er januar Med bakgrunn i ytterligere forsinkelse og at Akershus fylkeskommune har blitt pilotfylkeskommune, er budsjettet blitt revidert. Investeringsutgiftene er estimert til 15,8 mill.kr i 2018 og 3,4 mill. kr i Forsinkelsen i leveransen medfører at udisponerte midler på 2,1 mill. kr i 2017 må rebudsjetteres til Totalt behov for nye midler for perioden 2018 til 2020 utgjør 17,1 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr. pilotkostnader, hvor 5 mill. kr søkes dekket av felleskapet, da Akershus gjennomfører piloten på vegne av alle fylkeskommuner i dette nasjonale prosjektet. 4,5 mill. er kostnader som følger av forsinkelse ved å måtte holde prosjektet i drift i ytterligere 2 år. Det foreslås en avsetning på 13,7 mill. kr i 2018 og 3,4 mill. kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 92

93 9 Plan, næring og miljø 9.1 Mål i økonomiplanen De viktigste målene er: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom å øke innovasjon og nyskaping Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Samordning og oppfølging av regionale planer Bidra til utvikling av levende og attraktive byer og tettsteder I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden Status I Akershus er det en målsetting at en økende del av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje sentralt, i kommunesentrene. Fra 2014 til 2017 har den relative befolkningsveksten vært større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Ved årsskiftet 2016/17 bodde 2,3 prosent av innbyggerne i fylket i de mest sentrale sentrumsområdene i tettstedene. Dette er en økning fra 1,9 prosent ved årsskiftet 2013/14. Også arbeidsplassene konsentreres mot disse sentrumsområdene. I 2014 lå arbeidsplasser i tettstedenes sentrumsområder. Tre år senere er dette tallet økt med mer enn 30 prosent, til (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). Halvparten av denne veksten er knyttet til utviklingen på Fornebu. Oslo og Akershus er i dag blant de 10 prosent av europeiske regioner med høyest innovasjonsevne (Kilde: EU Regional Innovation Scoreboard 2017). Oslo og Akershus ligger fortsatt bak Stockholm og København. Oslo og Akershus er, sammen med Trøndelag, den eneste landsdelen i Norge som er blant de innovasjonsledende regionene i Europa (markert med blått/mørkeblått på kartet). 87 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 93

94 Figur 2 Innovasjonsevne i europeiske regioner Kart: EU Regional Innovation Scoreboard 2017 I løpet av 2000-tallet har Akershus-samfunnet lykkes i å redusere sine direkte klimagassutslipp. Det er siden 2011 skjedd en betydelig nedgang i utslippene knyttet til avfallshåndtering og oppvarming av bygg, mens utslippene fra landbruket har endret seg lite. Den store utfordringen er transportutslippene som fortsatt øker selv om veksten avtar. Figur 3 Klimagassutslipp kildefordelt i Akershus fylke Figuren viser utvikling i klimagassutslipp i Akershus i perioden fra 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. 88 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 94

95 9.3 Driftsbudsjett Tabell 27 Driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Regionalt og internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tabell 28 Endringer i driftsbudsjett PO3 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Omstillings- og effektiviseringstiltak Rammereduksjon Netto budsjettramme - Plan, næring og miljø *) *) Årlige avsetninger til miljøfondet på 10,5 mill. kr er finansiert med bruk av reservefond (disposisjonsfond) t.o.m Fra 2019 er årlige avsetninger på 10 mill. kr finansiert over driftsbudsjettet, jf. økning i budsjettrammen fra 2018 til Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Tabell 29 Eksterne tilskudd Eksterne tilskudd (1 000 kr) Regionale utviklingsmidler - Kommunal- og moderniseringdep FORREGION - Forskningsrådet Regionalt forskningsfond - Kunnskapsdepartementet Midler til vann- og vilttiltak - Miljødirektoratet Totalt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 95

96 9.3.1 Prioriteringer Det foreslås 35,1 mill. kr til programområdet Plan, næring og miljø i Programområdet tar sin forholdsmessige andel av det generelle kuttet, tilsvarende 0,3 mill. kr. Budsjettreduksjonen på 0,3 mill. kr tas innenfor Regional planlegging. Pr oktober 2017 er det disponibelt 20,2 mill. kr på klimaog miljøfondet og det foreslås å avsette ytterligere 40,5 mill. kr i økonomiplanperioden. Næringsutvikling Det foreslås 20,8 mill. kr til næringsutvikling i Tiltak innenfor innsatsområder i «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus» prioriteres. Innsatsområdene er: Nettverks- og klyngeutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Tidligfasefinansiering Kommersialisering av forskningsresultater Regional planlegging Det foreslås 9,3 mill. kr til arbeid med regional planlegging. I regional planstrategi vedtas planbehov for fylkestingsperioden fram til Ferdigstillelse og oppfølging av regionale planer prioriteres. Regionale planer følges opp gjennom tilhørende handlingsprogrammer for Arbeidet med oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus vil i årene framover være en viktig oppgave. Arbeidet med by- og tettstedsutviklingen kobles til denne planen. Internasjonalt arbeid Det foreslås 2,8 mill. kr årlig til internasjonalt arbeid og til oppfølging av fylkeskommunens internasjonale strategi. Næringsutvikling, samferdsel og ungdom har høy prioritet. Arbeidet med å mobilisere økt deltakelse i EU-programmer videreføres. Klima og miljø Det foreslås 2,2 mill. kr til klima- og miljøtiltak, i hovedsak knyttet til arbeid med å ferdigstille regional plan for klima og energi og gjennomføring av plan for vannforvaltning og plan for masseforvaltning. I tilknytning til klima- og energiplanen prioriteres en drivstoffstrategi for fylket. Videre foreslås i alt 40,5 mill. kr i 4-årsperioden for å styrke Klima- og miljøfondet. Det prioriteres å disponere fondsmidlene til tiltak knyttet til transportsektoren Næring og nyskaping (3B) Hovedutfordringer innen næring, innovasjon og nyskaping: Entreprenørskap og vekstbedrifter. Styrket innsats for etablering av nye bedrifter med vekstmuligheter i et internasjonalt marked. Tidligfasefinansiering. Bedre tilgang på risikovillig kapital for nye kunnskapsbedrifter i tidligfase. Klynge- og nettverksutvikling. Styrke kompetanseoverføring og innovasjon innad og på tvers av klynger og næringsnettverk, samt at internasjonalisering er sentralt i alle klynge- og nettverksinitiativ. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Utvikle flere og bedre metoder og møteplasser mellom offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet, fra behovsidentifisering, via utvikling og til kommersialisering av produkter og tjenester. 90 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 96

97 Kommersialisering av forskningsresultater. Utvikle bedre nettverk mellom forskningsmiljøene og bedrifter og at kommersialisering av forskningsresultater resulterer i nye bedrifter. Klimautfordringene. Styrket innovasjon innenfor fornybar energi. Næringsutvikling i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkt. Styrket innsats for næringsutvikling som del av byutviklingen i Akershus. Driftsbudsjett Det foreslås 20,8 mill. kr til næring og nyskaping, dvs. reelt uendret nivå fra Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, og i tett dialog med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen gir føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer, næringslivet og det offentlige. Ambisjonen er å løfte Oslo og Akershus til å bli en innovasjonsledende region i Europa, på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene. Den regionale planen er bransjenøytral. Det er likevel slik at noen kunnskapsbaserte næringer og mulighetsområder i regionen har større potensial for innovasjon, næringsutvikling og økt internasjonalisering enn andre. Et godt utgangspunkt for å vurdere potensialet og tilrettelegging av tiltakene i handlingsprogrammet for 2018 er Innovasjon Norges 6 mulighetsområder: havrommet, ren energi, bioøkonomi, kreative næringer og reiseliv, smarte samfunn og helse og velferd. Satsingen på næringsutvikling som del av by- og tettstedsutvikling videreføres. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken og i samarbeid med kommunene, bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Forslag til disponering av midlene på de enkelte områdene: Entreprenørskap Det foreslås avsatt 5,1 mill. kr til entreprenørskap. Gjennomføring av tiltak innenfor innsatsområdene i handlingsplanen for den regionale planen prioriteres. Til sammen 1,2 mill. kr foreslås disponert til samarbeid og gjennomføring av utviklingstiltak innenfor entreprenørskap i skolen. Entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning prioriteres. I tillegg er det et mål å knytte videregående opplæring i større grad opp mot kunnskapsmiljøene for å fremme samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. De regionale bykommunene (Ullensaker, Skedsmo, Ski, Ås, Asker og Bærum) har tatt på seg ansvaret for etablerertjenesten i sine delregioner fra Fylkestinget har sluttet seg til en ny modell. Målsettingen er at etablerertjenesten skal bidra til større samhandling og bli et sterkere redskap for næringsutvikling tilpasset mulighetene og utfordringene i de enkelte delregionene. Det skal være økt fokus på potensielle vekstbedrifter og involvering av etablert næringsliv. Kommunene har varslet at de til sammen vil legge inn ca. 1,4 mill. kr i Sammen med drøyt 4,5 mill. kr av de statlige utviklingsmidlene som disponeres til etablerertjenesten årlig, vil dette innebære en ressursmessig styrking av aktivitetene. 91 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 97

98 Innovasjon Det foreslås avsatt 11,8 mill. kr til innovasjon. Gjennomføring av tiltak innenfor innsatsområdene i handlingsplanen for den regionale planen prioriteres. 0,5 mill. kr foreslås avsatt til Forskningsrådets program FORREGION (se omtale nedenfor). Særlig innenfor den regionale planens innsatsområder Kommersialisering av forskningsresultater og Nettverks- og klyngeutvikling ligger det til rette for en koordinert og styrket innsats fra det regionale partnerskapet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune). Samarbeidet i partnerskapet innebærer samordning og koordinering av virkemidler og innsats. Flere nye tiltak vil settes i gang innenfor disse områdene i Næringslivet tilknyttet klyngene Framtidsmat, Solenergi, Oslo Edtech og Norwegian Health Tech skal mobiliseres til økt bruk av regionale og nasjonale midler til forskningsdrevet innovasjon. Fylkeskommunen vil styrke innovasjon og næringsutvikling i grønne næringer ved å tilrettelegge for samarbeid på tvers av bransjer, med særlig fokus på kompetanseutveksling mellom regionens teknologimiljø innen subsea, det biovitenskapelige forskningsmiljøet og primærnæringene. Fylkeskommunen vil fortsette sin satsing på næringsutvikling knyttet til kunnskapsmiljøene på Kjeller/Ahus, Ås og i Akershus vest/fornebu. Det skal stimuleres til økt samarbeid innen og mellom disse miljøene. I dag er det SIVA-inkubatorer på Kjeller og Ås. Arbeid med etablering av inkubator på Øvre Romerike og på Fornebu (Simula) er igangsatt. Fylkeskommunen vil støtte opp om tiltak for at det etableres SIVA-inkubator også i disse to regionene. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune deltar sammen i Forskningsrådets regionaliserte innovasjonsprogram FORREGION (videreføring av VRI-programmet) fra Hovedmålet med programmet er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet. FORREGION i Oslo og Akershus har fire satsingsområder: Helse, ivaretatt gjennom Norway Health Tech (tidligere Oslo Medtech) Læringsteknologi, ivaretatt gjennom Oslo Edtech Fornybar energi, ivaretatt gjennom Solklyngen ved OREEC Bioøkonomi, ivaretatt gjennom klyngen Fremtidsmat Akershus fylkeskommune har overordnet prosjektlederansvar. Programmet finansieres i et samarbeid mellom Forskningsrådet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Som prosjektleder forvalter fylkeskommunen de eksterne midlene til programmet fra Forskningsrådet og Oslo kommune; til sammen 5 mill. kr (se tabell over eksterne tilskudd innledningsvis i dette kapitlet. Internasjonal profilering Det foreslås avsatt 1,2 mill. kr til internasjonal profilering. Samarbeidsalliansen Osloregionen har vedtatt en strategi ( ) og handlingsplan for internasjonal profilering og omdømmebygging. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet. Reiseliv Det foreslås avsatt 2,7 mill. kr til reiseliv. Midlene planlegges disponert som fylkeskommunens bidrag til Akershus Reiselivsråd og til finansiering av utviklingsprosjekter innenfor reiseliv. 92 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 98

99 Fylkeskommunen viderefører samarbeidet med Akershus Reiselivsråd som en operativ aktør for fylkeskommunens reiselivssatsing gjennom revidert reiselivsstrategi ( ). Fylkeskommunen støtter opp om etableringen av det nye landsdelselskapet for reiselivet på Østlandet; VisitOsloregion. VisitOsloregion skal gjennomføre det internasjonale profileringsarbeidet for ferie- og fritidsmarkedet, internasjonale markedskampanjer m.m. for å øke Østlandets attraktivitet som reiselivsattraksjon internasjonalt. Det vil i 2018 bli økt fokus på opplevelsesbasert reiseliv i samarbeid med resten av Østlandsregionen. Regionalt forskningsfond Regionalt Forskningsfond Oslo og Akershus utgjør en av syv landsdekkende fondsregioner. Akershus fylkeskommune har en vertskommunerolle for fondet med sekretariatet. Fondet tilføres 35 mill. kr i 2018 fra Kunnskapsdepartementet (se tabell over eksterne tilskudd innledningsvis i dette kapitlet). Regionalt forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling i bedrifter og offentlig sektor. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en felles FoU-strategi for regionen som danner grunnlag for innsatsområdene til fondet. I bestillingsbrevet, som behandles politisk tidlig i hver valgperiode, spesifiserer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hva fondet skal fokusere på. Fondet lyser ut midler innenfor følgende innsatsområder i 2018: Læringsteknologi (edtech), livsvitenskap (bioøkonomi, medtech, bioteknologi), IKT, velferdsteknologi. Videre skal fondet støtte prosjekter som stimulerer til nye innovative anskaffelser innenfor følgende områder: Læringsteknologi, velferdsteknologi, vann- og avløpssektoren, samferdsel og transport, samt digitalisering av kommunale tjenester Regionalt og internasjonalt samarbeid (3E) Hovedutfordringer innen regionalt og internasjonalt samarbeid: Målrette fylkeskommunens innsats som samfunnsutvikler Styrke kunnskapsgrunnlaget for utformingen av den regionale politikken på ulike politikkområder Ferdigstille regionale planer med utgangspunkt i gjeldende regional planstrategi Bruke internasjonalt arbeid som verktøy for å nå fylkeskommunens mål på prioriterte politikkområder Det foreslås 12,2 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Det foreslås at budsjettkuttet på 0,3 mill. kr tas innenfor Regional planlegging. Dette innebærer en realnedgang på 2,4 prosent på programkategori 3E. Regionalt samarbeid Det foreslås 3,1 mill. kr til regionalt samarbeid. Det er behov å tilrettelegge for en koordinert satsing på bærekraftig by og tettstedsutvikling i hovedstadsområdet på tvers av grenser og forvaltningsnivå. Fylkeskommunene spiller, som samfunnsutvikler, en viktig rolle. Fylkeskommunen vektlegger utvikling av forpliktende samarbeidsorganer med kommuner og regionale samfunnsaktører i hovedstadsområdet. Regionrådene, Samarbeidsalliansen Osloregionen og Østlandssamarbeidet er slike organer. 93 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 99

100 Det avsatte beløpet dekker kontingenter til regionrådene (Vestregionen, Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og Øvre Romerike Utvikling (ØRU), kontingent til Østlandssamarbeidet og kontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen. Overordnet planlegging Det foreslås 3,1 mill. kr til overordnet planlegging. I tillegg foreslås det 3,1 mill. kr til «Skolestruktur i et 20-års perspektiv». Planstrategien for Akershus for som ble vedtatt i desember 2016, inneholder en oversikt over ti planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden Seks regionale planer er vedtatt, fire er i prosess. Fokus er på å ferdigstille og følge opp vedtatte regionale planer. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus konkretiserer føringer som er sentrale i fylkets veiledning og saksbehandling av kommunale planer. I tillegg genererer den gjennom handlingsprogrammet en rekke samarbeidsaktiviteter mellom forvaltningsnivåene og mellom kommunene i Akershus og Oslo kommune. De fire viktigste aktivitetene fremover er: samarbeid om felles areal- og transportstruktur i bybåndet støtte kommunenes arbeid med utvikling av «grønngrense» rundt tettstedene utvikle et felles system for å måle om utviklingen skjer som forutsatt i planen utvikle en regional struktur for gods og logistikk Oslo har sammen med fylkeskommunen fått midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til oppfølging av disse aktivitetene. Midlene forvaltes av Oslo, men bidrar til å trygge det felles ansvaret for å følge opp planen. Sammen med disse ressursene forventes oppfølgingen å kunne ivaretas innenfor rammen av disponible midler til regionalt samarbeid, selv om det er foretatt et kutt på 0,3 mill. kr. Regional plan for handel, service og senterstruktur er en konkretisering og oppfølging av regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Planen legges ut på høring fjerde kvartal 2017 og forventes vedtatt våren Kommuneplanleggingen er et av de viktigste virkemidlene for oppfølging av viktige temaer i regionale planer. Som del av veiledningsansvaret arrangerer fylkeskommunen årlige plantreff for fylkets planleggere. Det foreslås avsatt 0,3 mill. kr til samhandling og nettverksbygging med kommuner og statlige myndigheter. I arbeidet med å følge opp regional plan for areal og transport er by- og tettstedsutvikling et viktig tiltak for å nå målene i planen. Samarbeidet med kommunene om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder er derfor prioritert. Arbeidet har som hovedmål å inspirere og støtte kommunene i Akershus i deres arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Hovedfokus i fylkeskommunens by- og tettstedsarbeid er koblingen mellom regional og kommunal planlegging og styrking av data- og analysegrunnlaget i Akershus. Næringsutvikling er også et element i by- og tettstedsarbeidet. Det foreslås avsatt 1,9 mill. kr til arbeidet med by- og tettstedsutvikling, reelt samme nivå som i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 100

101 Arbeidet med å utvikle et godt digitalt kartsystem (GIS-verktøy) som analyseverktøy og kunnskapsgrunnlag videreføres. Det er investert i ny kartinnsynsløsning som må følges opp og kvalitetssikres. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr årlig til utredninger, analyse og digitalt kartsystem. Skolestruktur i et 20-årsperspektiv Det foreslås 3,1 mill. kr til prosjektet for Arbeidet knyttet til «Framtidens skolestruktur mot 2030» er organisert i et tverrfaglig prosjekt. Kostnader knyttet til store utbyggingsprosjekter dekkes av investeringsbudsjettet. Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjektene på programområde 2 i kapittel 8. Internasjonalt arbeid Det foreslås avsatt 2,8 mill. kr årlig til internasjonalt arbeid og til oppfølging av fylkeskommunens internasjonale strategi. Av dette utgjør ca. 2,1 mill. kr kontingenter for deltakelse i ulike organisasjoner, bl.a. Osloregionens Europakontor, Gøteborg-Oslosamarbeidet og STRINGnettverket (grensekryssende regionalt politisk partnerskap). I økonomiplanen for er kontingenter samlet under internasjonalt arbeid bortsett fra 0,4 mill. kr av kontingenten til STRING (av en samlet kontingent på 0,7 mill. kr), som dekkes over driftsbudsjettet til programområde 7 Samferdsel og transport. Fylkeskommunens internasjonale strategi skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens mål og oppgaveløsning. Næringsutvikling, samferdsel, miljø og ungdom har høy prioritet. Akershus fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for at aktører i regionen benytter seg av muligheter som ligger i EU/EØS-finansieringsordninger gjennom ulike mobiliserings- og veiledningstiltak. Samarbeid med, og mobilisering av kommuner i Akershus har prioritet i det internasjonale arbeidet. I tillegg legges det opp til at Akershus fylkeskommune selv skal delta aktivt og i 2018 anvende programmer i EU som Horizon 2020, Interreg og Erasmus for å forsterke arbeidet med måloppnåelse på politisk prioriterte områder. Fylkeskommunen er medlem i Osloregionens Europakontor. Det er et mål for 2018 å forsterke samspillet mellom Osloregionens Europakontor og kunnskapsmiljøene i fylket Klima og miljø (3G) Hovedutfordringer innen klima og miljø: Øke omfanget av utslippsfri og fossilfri transport Ferdigstilling og gjennomføring av regional plan for klima og energi Vann- og artsforvaltning. God koordinering av tiltaksgjennomføringen og oppstart av arbeid med regional plan for vannforvaltning ; oppstart av arbeid med kystsoneplan Gjennomføring av regional plan for masseforvaltning. Styrket samarbeid for å redusere miljøbelastning og sikre tilstrekkelige byggmasser av rett kvalitet Driftsbudsjett Det foreslås 2,2 mill. kr til klima og miljø, dvs. en reell videreføring fra Av dette foreslås avsatt ca. 0,9 mill. kr til tiltak for kommunalt samarbeid, planprosesser og oppfølging av regionale planer for masseforvaltning og klima og energi. Også i 2018 prioriteres midler til prosess- og utredningsarbeid. Videre foreslås avsatt ca. 1,2 mill. kr til vannforvaltning, 95 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 101

102 hvorav 0,3 mill. kr øremerkes kalking av vassdrag påvirket av sur nedbør. Forvaltning av vilt og innlandsfisk foreslås videreført på 2017-nivå, med 0,1 mill. kr. Det er igangsatt arbeid med utvikling av bærekraftrapportering og klimaregnskap for Akershus fylkeskommune, og for første gang har Akershus fylkeskommunes økonomiplan også et klimabudsjett. Dette er et utviklingsarbeid som for 2018 er avgrenset til fylkeskommunal virksomhet og tematisk til klima/energi. Det er et mål at bærekraftrapporteringen på sikt skal utvides og etter hvert bli en rapportering som omfatter hele Akershussamfunnet. Klima- og miljøfondet Klima- og miljøfondet vil ved utgangen av 2017 ha disponibelt 20,2 mill. kr. I tillegg foreslås det å avsette til fondet 10,5 mill. kr i 2018 og årlig 10 mill. kr i , dvs. i alt 40,5 mill. kr. Klima- og miljøfondet har gitt viktig stimulans til reduserte klimagassutslipp i Akershus, innen transport, oppvarming og avfallshåndtering. Dagens føringer for fondet innebærer at utvikling av utslippsfri og fossilfri transport prioriteres. Dette omfatter bruk til el-infrastruktur, driftstøtte til hydrogenstasjoner, støtte til kjøp av drosje og kommunale kjøretøy samt til hydrogenbusser. Klimaog miljøfondet vil være et av flere virkemidler til oppfølging av klima og energiplanen når denne vedtas i Det legges fram egen sak om disponering av klima- og miljøfondet innen høsten Det vises for øvrig til omtale av klima- og miljøfondet i kapittel 7. Øvrig klimaarbeid Ifølge fylkestingsvedtak skal Akershus i klima- og miljøpolitikken være en foregangsregion nasjonalt, og på enkelte områder også internasjonalt. Fylket har en ledende posisjon i bruk av utslippsfri transport, nasjonalt også for bruk av energisparekontrakter. Akershus har kompetansemiljøer som ligger i front internasjonalt med klimarelatert teknologi, og fylkeskommunen støtter disse miljøene på ulike måter. Resultater på miljøområdet er likevel avhengige av fylkeskommunens øvrige planer og virksomhet. Dagens klimamål om utslippsreduksjon til halve 1990-nivået innen 2030 er ambisiøst, bl.a. på grunn av ventet befolkningsvekst i Akershus. En nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning, er konsentrasjon av folk og aktivitet ved kollektivknutepunkt og langs transportkorridorer. Her er regional plan for areal og transport et sentralt virkemiddel. Også for øvrige deler av miljøområdet er regional planlegging og samordning avgjørende. Regional plan for klima og energi ferdigstilles våren I planprosessen er det avklart grunnlag for nye samarbeidsformer med kommunene. Målet er sterkere kommunalt samarbeid og styrket klimainnsats i fylket. Akershus er det første fylket i Norden med en helhetlig forvaltningsplan for byggmasser. I 2018 vil kartlegging og veiledning ha høy prioritet. En interkommunal arbeidsgruppe vil bidra til koordinert plangjennomføring. Klima og transport Fylkestinget har gjennom sine vedtak valgt bruk av hydrogen som et av flere drivstoff for overgang til utslippsfri bussdrift i Akershus. Det arbeides derfor med videreutvikling av Ruters hydrogenbussflåte med busser i gjennom et sjuårig prosjekt. Det søkes medfinansiering fra Enova og EU for å få realisert prosjektet, med anslått kostnadsramme på 8 mill. euro i investeringer 96 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 102

103 og 15,8 mill. euro til drift. Oppfølging av Ruter i henhold til politiske vedtak vil bli ivaretatt gjennom leveranseavtalen. Fylkeskommunens arbeid for utslippsfri og fossilfri transport kan bare lykkes i samarbeid med regioner utenom Akershus. Derfor videreføres samarbeidsprosjekter med nasjonal og internasjonal deltakelse. Størst innsats legges i Interreg-prosjektet Scandria2Act for utvikling av infrastruktur for el, hydrogen og gass i Norden og Nord-Tyskland, hvor fylkeskommunen leder en arbeidspakke, og vil arrangere tre drivstoffkonferanser i 2018, hvorav én i Oslo. I tillegg deltar fylkeskommunen i fire overnasjonale regionsamarbeid for fossilfrie drivstoff, hydrogen og biogass. HyER-medlemskapet videreføres. Dette er et europeisk-regionalt samarbeid for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet for å styrke innfasing av utslippsfri transport og grønn næringsutvikling i Europa. I 2018 skal det utarbeides en helhetlig drivstoffstrategi med vekt på el, bio og hydrogen. Vannforvaltning, vilt- og fiskeforvaltning Det foreslås 1,2 mill. kr til vannforvaltning, hvorav 0,3 mill. kr øremerkes kalking av vassdrag påvirket av sur nedbør. Dette er en reell videreføring fra I tillegg foreslås 0,1 mill. kr til forvaltning av vilt og innlandsfisk i 2018, dvs. uendret nominell endring fra Av 11 vannområder med areal i Akershus er fylkeskommunen prosessmyndighet for fem vannområder med hovedareal i fylket. Regional plan er under gjennomføring og krever betydelige ressurser. God forankring har vist seg avgjørende, både for kommuner og sektormyndigheter. Dette stiller store krav til fylkeskommunens arbeid som prosessmyndighet. Hovedutfordringene i tiltaksperioden er å redusere utslipp fra urbane områder, veitrafikk, jordbruk og vann/avløp. Samarbeid for å bedre forholdene i Indre Oslofjord har gitt gode resultater og videreføres. For å opprettholde biologisk mangfold i vassdragene, er kalking fortsatt et nødvendig tiltak på grunn av sur nedbør. Fylkesmannen støttes med midler til dette tiltaket. I perioden leder fylkeskommunen en av arbeidspakkene i Interreg-prosjektet Ren Kystlinje, for å bidra til redusert forurensning av marint søppel og mikroplast. Et mål er å utarbeide tiltaksforslag som innarbeides i vannforvaltningen og i aktuelle fylkesplaner. Det tas sikte på å starte arbeidet med regional plan for kystsonen fra høsten 2018, med mål om å utarbeide utkast til planprogram innen utgangen av året. Fylkeskommunens ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk omfatter oppgaver knyttet til kultivering, samordning, viltstatistikk, tildeling av midler og veiledning/ informasjon. For 2018 prioriteres å opprette en tilskuddsordning for å bedre naturlig rekruttering av innlandsfisk Østlandssamarbeidet (3U) Det foreslås avsatt 0,9 mill. kr årlig i perioden til Østlandssamarbeidet, inkludert bidrag til Østlandsutstillingen og oppfølging av prosjektet BSSSC. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Hovedmålet med samarbeidet er å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Innsatsen er for tiden konsentrert om følgende temaer: samferdsel, opplæring/kompetanse og verdiskaping/næringsutvikling og europapolitisk samarbeid. 97 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 103

104 10 Kultur, frivillighet og folkehelse 10.1 Mål i økonomiplanen De viktigste målene er: Økt verdiskapning, bærekraftig utvikling og god folkehelse i Akershus Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden Status Kulturplan for Akershus og Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er vedtatt i løpet av de to siste årene med et 8-14 års perspektiv og skal, sammen med rullering av Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i 2018, ivareta og tydeliggjøre egenverdien for kultur, kulturminner, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samtidig som det er viktig å fange opp ambisjonen om «helse i alt vi gjør». Planene skal legge til rette for at om lag elever i fylket får profesjonelle kulturopplevelser med kvalitet i sin skolehverdag og at folkebibliotekene kan fortsette den positive utviklingen (2,6 millioner utlån i 2016) gjennom regionale samarbeids- og utviklingstiltak. «Aktivitetsløftet» skal bidra til en aktiv befolkning gjennom økte gang- og sykkelmuligheter og utvikling av aktivitetsarenaer i tilknytning til byer og tettsteder. Spillemiddelandelen til slike anlegg i Akershus er 128 mill. kr i Ved årsskiftet 2016/17 bodde 2,3 prosent av fylkets innbyggere i de mest sentrale sentrumsområdene i fylket, og andelen er økende. Fokus på å bruke kulturarven aktivt i by- og tettstedsutviklingen vil derfor være viktig. 98 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 104

105 10.3 Driftsbudsjett Tabell 30 Driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Tabell 31 Endringer i driftsbudsjett PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur, frivillighet og folkehelse (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Omstillings- og effektiviseringstiltak Rammereduksjon Netto budsjettramme - Kultur, frivillighet og folkehelse Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Akershus er et fylke i transformasjon. Sterk befolkningsvekst i mange kommuner, og sentralisering mot trafikale knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer, men også muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både for infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, for kulturminner og med hensyn til støtte til et styrket aktivitetstilbud. Et tydelig regionalt utviklingsperspektiv, og godt samarbeid og samhandling på tvers av kommuner er viktig for å sikre en god utvikling av tilbud, tilgjengelighet for alle fylkets innbyggere og god stedsutvikling. Dette er en vesentlig premiss i planarbeidene som har pågått siste år. Både kommuner og fylker er nå i gang med en prosess mot mulig endret oppgavefordeling og geografisk inndeling. Behovet for å tenke regionalt og helhetlig forsterkes av disse prosessene. 99 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 105

106 Det foreslås 158 mill. kr i 2018 til kultur, frivillighet og folkehelse. Det generelle innsparingskravet på avdelingen er fordelt med 0,8 mill. kr på kultur, 0,4 mill. kr på kulturminnevern og 0,4 mill. kr på idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse. Kuttene er nærmer omtalt under det enkelte politikkområde. Også 2018 vil være et år med gradvis omstilling av ressurser på kulturfeltet for å frigi ressurser som kan være med å løfte og spisse satsinger for implementering av visjoner og mål i ny kulturplan, og i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Budsjettet er fra og med 2018 bygget opp i samsvar med strukturen i de nye plandokumentene. Dette vil gjøre at man ikke helt kan sammenligne direkte tall for tall fra 2017 til Interne omprioriteringer gjøres for å sikre satsing på nye prioriterte mål og tiltak, og noen tilskuddsordninger foreslås gradvis styrket og endret. Dette vil framgå under beskrivelsen av de fem politikkområdene. Frivillighet, mangfold/inkludering og folkehelse vil være sentrale perspektiver og innsatsområder på tvers av alle politikkområder. Frivilligheten står sterkt i Akershus, og er en viktig ressurs for utvikling av gode og livskraftige lokalsamfunn. Det er gjennomført et arbeid for å se på utfordringsbilder for frivilligheten, og hvordan både organisasjonene selv og vi som regional offentlig aktør kan møte disse utfordringene. Nasjonale føringer og trender vil også kunne påvirke hvordan man løser dette i framtiden. Regional planstrategis formuleringer om «helse i alt vi gjør» skal være retningsgivende for alle sektorer. Realisering av fylkeskommunens mål om et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse er avgjørende for å skape gode bomiljø, levekår og god folkehelse. Dette må gjenspeiles på alle politikkområder. Sammenhengen mellom fullført videregående opplæring og god folkehelse i et livsløpsperspektiv er sterk. Samarbeid på tvers av politikkområder og avdelinger er derfor viktig. Med den befolkningsutviklingen man ser i Akershus med tilflytting fra inn og utland, og en stadig mer sammensatt befolkning med hensyn til opprinnelse, alder, bakgrunn, interesser med mer, blir inkludering og mangfold bare viktigere og viktigere på alle politikkområder. På kulturfeltet lever Akershus i et spenningsfelt mellom på den ene siden å skape egen identitet og egne tilbud, og på den andre siden tiltrekningen mot det som skjer i hovedstaden, der mange store nasjonale institusjoner og aktører knyttet til de ulike kulturuttrykkene er lokalisert. Hvordan man best kan finne sin plass i dette er et sentralt tema i kulturplanen. Tilgjengelig dokumentasjon knyttet til kulturbruk og tilrettelegging viser at det er betydelige avvik mellom dagens tilbud og det som etterspørres. Nye formidlingsarenaer og metoder er en del av den nye kulturhverdagen. Barn og unge, talentutvikling og publikumsutvikling er sentrale satsingsområder. Fylkeskommunen fordeler spillemidler til kulturarenaer. De fire siste årene har rammetildelingene fra staten gått betydelig ned. Samtidig har søknadstilfanget økt. Det gir større press på ordningen. Det er derfor laget mer spissete retningslinjer fra Det er nå strammere krav til hvem som kan søke og hva en kan få tilskudd til. Disse midlene er et viktig virkemiddel for å bygge opp om målene i Kulturplan for Akershus. Vi ønsker å rette de begrensede midlene mer presist inn mot de tiltakene som gir bedre kvalitet i de lokalene som skal brukes til produksjon/øving og formidling av kunst og kultur. 100 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 106

107 «Kulturplan for Akershus» og «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv» er utarbeidet med et 8-14 års perspektiv. Planene skal på en tydelig måte ivareta egenverdien for kultur, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samtidig som det er viktig å fange opp ambisjonen om «helse i alt vi gjør». Tilgjengelig dokumentasjon og forskning viser at selv om vi aldri har trent så mye som nå, er vekten økende og den samlede aktiviteten synkende fordi vi har et så stillesittende hverdagsliv. I regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er det tatt til orde for et tydelig skifte knyttet til hverdagsaktiviteten, og det settes særlig fokus på dette med aktiv forflytning. For å understøtte dette er det utarbeidet en egen tverrfaglig sykkelstrategi for Akershus som nå er en del av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I det pågående prosjektet skolestruktur fram mot 2030 er det god dialog mellom avdelingene for å se utvikling av skolestrukturen i Akershus og bygging av nye skoler i sammenheng med behov for områder og arenaer for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kultur. Dette på en slik måte at man får en best mulig helhetlig ressursutnyttelse og tilgjengelighet i hver region. Opp mot dette må man også tenke tilrettelegging for aktiv forflytning i form av gang- og sykkelveier og grøntstruktur. Den sterke veksten og transformasjonsprosessene i Akershus er både en utfordring og en mulighet for arbeidet med å ivareta, formidle og bruke kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Kulturminneoppgaven må løses i samarbeid mellom mange aktører, både Riksantikvaren, kommunene, eiere og frivilligheten. Det er nødvendig å rette mer av innsatsen mot transformasjonsområdene, slik at viktige kulturminner blir tatt vare på og brukt som ressurs i utviklingen av tettstedene og byområdene våre. Samtidig må vi utvikle gode strategier for å bevare kulturminner og kulturlandskap i de store områdene som ikke skal ha den samme veksten. For begge formål er det en viktig satsing å bygge opp Akershus bygningsvernsenter som et kompetansesenter for ivaretakelse og bruk av kulturminner. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, med tilhørende handlingsprogram, er gjeldende til og med Rullering av planen vil bli igangsatt i Sammen med nylig vedtatt Kulturplan og Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vil den gjeldende planen være styrende for prioriteringene som ligger i budsjett for En viktig forutsetning for å kunne realisere vedtatte planer og mål er å ha tilstrekkelig og riktig kompetanse i organisasjonen. Dette er avgjørende både for å løse de fylkeskommunale oppgavene, og for å være den bidragsyter og støttespiller vi skal være for kommuner, organisasjoner og andre relevante aktører i vår region. I tillegg til de fylkeskommunale midlene, forvalter fylkeskommunen om lag 180 mill. kr i statlige og andre midler. For å få tilgang til, og å kunne forvalte disse midlene på en slik måte at de understøtter de regionale målene er det nødvendig med tilstrekkelig og riktig kompetanse, og det er viktig å etablere gode arenaer og møteplasser for kunnskapsbygging og -deling. Dette prioriteres høyt i avdelingen på alle fagområder. 101 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 107

108 Kultur (5A) Tabell 32 Budsjett kultur (kulturplan) Budsjett Kultur (Kulturplan) Budsjett Et inkluderende kulturliv: Fylkesbiblioteket Publikumsutvikling Festivaltilskudd Tabanka TrAP Sum et inkluderende kulturliv Barn og unge: Ungdommens kulturmønstring Den kulturelle skolesekken Sum barn og unge Talentutvikling: Regionale talentutviklingsprogrammer Nasjonalt talentutviklingsprogram dans Mediefabrikken Sum talentutvikling Film: Viken Filmsenter Sum tilskudd film Tilskudd musikk: Folkemusikksatsing - dok.senter musikk MØST Sum tilskudd musikk Scenekunst: Akershus teater Regionalt kompetansesenter for dans, Bærum Oscarsborgoperaen Sum scenekunst Visuell kunst: Trafo Kunsthall Akershus kunstsenter Kunstvisitten Pilotgalleriet Henie Onstad kunstsenter Romeriksutstillingen Østlandsutstillingen Kunst rett vest Sum visuell kunst Diverse: Regional utvikling - Kultur Akershus kulturforum Den kulturelle Spaserstokken Sum diverse Sum programkategori 5A Kultur Det foreslås avsatt 68 mill. kr til kunst- og kulturformål i 2018, noe som i all hovedsak innebærer en videreføring av budsjettrammen for Det er lagt til 0,6 mill. kr som en opptrapping med tanke på økt driftstilskudd og andre utgifter knyttet til et nytt Akershus Kunstsenter, samtidig som det er 102 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 108

109 foreslått 0,8 mill. kr i innsparing. Midlene til Akershus Kunstsenter trappes opp i løpet av perioden i forbindelse med nybygg, slik at økningen i driftstilskuddet blir 3,5 mill. kr fra 2020 i forhold til Midler til kulturtiltak i institusjoner (0,5 mill. kr) og driftsmidler til Tunet IS (1 mill. kr) er flyttet fra programkategori 5A til henholdsvis 5C og 5D. I tillegg til de fylkeskommunale midlene disponerer og forvalter også fylkeskommunen eksterne midler på om lag mill. kr knyttet til finansiering av Den kulturelle skolesekken, fylkesbiblioteket og Mediefabrikken. Disponeringen av midlene følger opp den vedtatte Kulturplan for Akershus Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Kulturplanen omfatter både profesjonell, kunstnerisk virksomhet, amatørvirksomhet, frivillighet og kulturarv. Det er i løpet av 2017 gjennomført en utvidelse av Akershus kulturforum, som er definert som en sentral arena for iverksetting av mål og strategier i kulturplanen. Kulturforumet omfatter de kulturansvarlige i kommunene, kulturhusledere, folkebiblioteksjefer og representanter for de regionale kunst- og kulturinstitusjonene, i tillegg til enkelte frie profesjonelle miljøer, mangfoldsaktører og representanter for frivilligheten. Kulturforumet er en arena for nettverksbygging, kompetanseutvikling, kunnskapsutveksling og forpliktende samarbeid. Det foreslås 0,5 mill. kr til arbeidet med Akershus kulturforum i Innenfor denne rammen tas det sikte på å arrangere en større kulturkonferanse våren Omtalen av budsjettforslaget nedenfor følger satsingsområdene i kulturplanen: Et inkluderende kulturliv, barn og unge, talentutvikling og kulturnæringer. Det er verdt å merke seg at arbeidet med måloppnåelse knyttet til et inkluderende kulturliv forventes å være gjennomgående i hele programkategori 5A. Tabellen innledningsvis avspeiler også funksjonsendringer relatert til kulturplanens satsingsområder slik at tallene på noen områder ikke umiddelbart kan sammenlignes med budsjettet for Et inkluderende kulturliv Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Som et ledd i oppfylling av satsingsområdet foreslås det at disponeringen av midlene innrettes mot fire tiltaksområder: Publikumsutvikling (0,7 mill. kr), festivaltilskudd (1 mill. kr), Transnational Arts Production (TrAP) (0,3 mill. kr) og Tabanka Dance Ensemble (0,2 mill. kr). Det er i 2017 etablert et undernettverk i Akershus kulturforum med fokus på publikumsutvikling. Nettverket har gjennom dialogmøter og workshops vært delaktig i innrettingen av den nye tilskuddsordningen for publikumstiltak, hvor målgruppen for prosjekter og tiltak skal være unge mellom 16 og 30 år. Parallelt med dette arbeidet er det i ferd med å opprettes et online ungdomspanel, hvor tanken er at tilskuddsmottakerne skal kunne teste ut tiltakene sine og få direkte tilbakemeldinger fra målgruppen underveis. Det skal rekrutteres bredt fra hele fylket, og Akershus fylkeskommune vil benytte panelet til også å få tilbakemelding på egne satsinger, som Den kulturelle skolesekken og UKM (Ung kultur møtes). Etableringen av et ungdomspanel bygger videre på publikumsundersøkelsen som ble gjennomført i 2016, og ses i sammenheng med kulturplanens målsetting om å jobbe mer kunnskapsbasert og ha en mer helhetlig tilnærming til kulturtilbudet overfor barn og unge. Tiltaket er unikt i norsk sammenheng. 103 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 109

110 Tilskuddsordningen for festivaler ble også etablert i 2017, og det første året viste et bredt tilfang av søknader fra festivaler med svært ulike innretninger og kvaliteter. Det foreslås å videreføre ordningen på samme nivå i 2018, for så å evaluere ordningen etter at tildelingene for 2018 er gjort. Høsten 2017 vil det etableres et festivalnettverk som et undernettverk til Akershus kulturforum. Nettverket er tenkt å være en arena for erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og samarbeid, og vil inkludere festivaler både innenfor og utenfor tilskuddsordningen. Fylkesbiblioteket Bibliotek er en av våre viktigste arenaer for inkludering og integrering, i tillegg til å ha en sentral rolle som kultur- og kunnskapsformidler. Det foreslås 16,4 mill. kr i fylkeskommunale midler til drift av fylkesbiblioteket, en reell videreføring av nivået fra Fylkesbiblioteket drifter fengselsbiblioteket på Ullersmo og mottar ca. 1 mill. kr i øremerket tilskudd for å finansiere virksomheten. I tillegg mottar fylkesbiblioteket årlig prosjektmidler fra aktører som Nasjonalbiblioteket og Fritt ord. Akershus fylkeskommune skal gi retning til bibliotekutviklingen og stimulere til samarbeid og nettverk mellom bibliotekene og andre relevante aktører innenfor kulturområdet. Fylkesbiblioteket i Akershus er en regional utviklingsaktør for folkebibliotek og skolebibliotek i den videregående skolen. I tråd med Biblioteklovens 6 og kulturplanen skal fylkesbiblioteket samordne og utvikle bibliotektjenester som sikrer best mulig ressursutnyttelse i sektoren. Særskilt skal fylkesbiblioteket ta ansvar for utvikling, formidling og tilrettelegging av digitalt innhold i bibliotekene. I størst mulig grad vil fylkesbiblioteket søke eksterne prosjektmidler som kan bidra til nyskaping og tjenesteutvikling i sektoren. Fylkesbiblioteket skal sammen med folkebibliotekene utvikle en strategi for hvordan barn og unge i Akershus skal bli bedre lesere. Her kan bibliotekbussen være ett av flere verktøy som en nyskapende formidlingsarena med særskilt fokus på barn og unge. Det må imidlertid tas høyde for at bibliotekbussen på sikt må erstattes, og det vil i 2018 igangsettes en utredning knyttet til en ny mobil enhet. Innenfor dagens økonomiske rammer vil anskaffelse av en ny enhet ikke kunne realiseres. Arbeidet med å videreutvikle Litteraturfestivalen i Akershus fortsetter i Det skal settes særlig fokus på hvordan Litteraturfestivalen bedre kan speile det kulturelle mangfoldet i fylket, i tillegg til å jobbe for en mer forutsigbar finansiering. Barn og unge Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. De viktigste virkemidlene fylkeskommunen selv har på dette området er Den kulturelle skolesekken, bibliotekbussen og Ung kultur møtes (UKM). I tillegg forventes regionale kunst- og kulturaktører som mottar fylkeskommunal støtte å drive nyansert formidling for barn. Den kulturelle skolesekken Det foreslås 13,2 mill. kr av fylkeskommunale midler til finansiering av Den kulturelle skolesekken i Akershus, med en innsparing på 0,5 mill. kr. Innsparing knytter seg til en redusert portefølje som følge av flere såkalte direktekommuner i Akershus. I tillegg mottar fylkeskommunen øremerkede midler fra staten på ca. 20 mill. kr til ordningen i grunnskolen og videregående skole. En tredjedel av midlene avsatt til grunnskolen viderefordeles til kommunene. 104 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 110

111 Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle de om lag elevene i Akershus profesjonelle og mangfoldige opplevelser av høy kvalitet innen film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst som en del av skolehverdagen. 17 av 22 kommuner deltar i en abonnementsordning som gir elevene i grunnskolen 2-4 tilbud pr. år. Deltakelse i ordningen er gratis for kommunene. Asker, Bærum, Eidsvoll, Lørenskog og Ås har status som såkalte direktekommuner og mottar 100 prosent av sin andel statlige midler knyttet til DKS. Dette innebærer at kommunene selv har ansvar for innholdet i sin DKS-ordning, med unntak av musikktilbudet. Midlene til Den kulturelle skolesekken i Akershus går til utvikling, produksjon, planlegging og gjennomføring av tilbudet til de 17 abonnementskommunene og musikktilbudet som gis til alle 22 kommuner. Den nasjonale skolekonsertordningen er vedtatt nedlagt fra høsten 2018, og det vil da være opp til fylkeskommunene og direktekommunene hvordan DKS-tilbudet innen musikk skal se ut. Tilbudet til de videregående skolene i Akershus påvirkes ikke av denne endringen. Alle kommuner med elever med spesielle behov tilbys tilrettelagte produksjoner uten kostnad, inkludert direktekommunene. Ordningen bidrar til å oppfylle kravet om lik rett til utdanning for denne elevgruppen, og til kulturplanens visjon om et inkluderende og demokratisk kulturliv. Det vil høsten 2017 igangsettes en utredning av ulike løsninger for drift av en teknisk utstyrspool, herunder også hvorvidt Akershus fylkeskommune vil kunne tilby utleie av utstyr til direktekommunene. Det skal også utarbeides et konsept for en regional ungdomsfestival. En eventuell etablering av festivalen skal finansieres innenfor eksisterende rammer. Ung kultur møtes (UKM) UKM er en viktig arena hvor unge selv kan uttrykke seg og få erfaring fra og økt kunnskap om det å være både på, foran og bak scenen. Det foreslås avsatt 0,9 mill. kr til ordningen for Det skal legges til rette for en videreutvikling av ordningen med vekt på ungdomsmedvirkning og tiltak som kan bidra til en større fellesskapsfølelse rundt fylkesmønstringen. Talentutvikling Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Dette gjelder særlig innen uttrykkene film, dans og musikk. Samtidig må det opprettholdes en breddesatsing for å ha en talentpool å rekruttere fra. Her spiller UKM og barne- og ungdomsorganisasjonene en sentral rolle. Mediefabrikken Det foreslås 3,5 mill. kr av fylkeskommunale midler til finansiering av Mediefabrikken, en reell videreføring av budsjettrammen for Mediefabrikkens omsetning er imidlertid betydelig høyere som følge av eksterne aktivitetsmidler på rundt 4 mill. kr. Mediefabrikken jobber med å utvikle filmskapere på vei inn i den profesjonelle bransjen, helt fra de er i videregående skolealder til unge voksne. Virkemidlene er veiledning, produksjons- og utstyrsstøtte, filmfaglige aktiviteter som talentutviklingsprogrammer, kurs og visninger, samt nettverksbygging og arenautvikling. Mediefabrikken har siden etableringen av Viken filmsenter AS vært senterets viktigste ressurs og samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle talenter regionalt. I løpet av 2017 har innrettingen av filmsenterets satsing på talentutvikling endret seg, og selv om Mediefabrikken fortsatt skal ha et tett 105 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 111

112 og godt samarbeid med Viken filmsenter AS skal det i 2018 også jobbes med andre strategier for måloppnåelse. Gjennom etableringen av FilmLab Norge har Mediefabrikken styrket sin posisjon nasjonalt. Prosjektet er støttet av Talent Norge og dermed basert på både offentlig og privat finansiering. FilmLab Norge skal bidra til å styrke nyutdannede filmskaperes utviklingsmuligheter, men også til å utvikle metoder og verktøy for talentutvikling. Mediefabrikken skal være i førersetet for videreutviklingen og gjennomføringen av dette programmet de kommende årene. I 2018 vil det også jobbes med et følgeforskningsprosjekt. Som utviklingsaktør i filmfeltet må Mediefabrikken bidra til å styrke kompetansen om transmedia og formater som webisode og nettdrama både hos bransje og talenter. Samtidig vil Mediefabrikken styrke sitt internasjonale samarbeid gjennom deltakelsen i nettverket Screen Talent Europe, og bygge videre på gode erfaringer med Pitching Forum under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Prosjektet har i 2016 og 2017 blitt støttet av Nordisk kulturfond med DKK pr. år, og mottatt svært gode tilbakemeldinger. Regionale talentutviklingsprogram innen dans, musikk og teater Akershus fylkeskommune har i 2017 bidratt til regionalisering av to eksisterende talentutviklingsprogrammer, nemlig DanseFOT og Follopiloten. DanseFOT er et talentutviklingsprogram for dans utviklet av Bærum kulturskole, hvor det ved hjelp av fylkeskommunale midler er etablert en fylkesdekkende klasse med deltakere fra åtte kommuner. Det undervises i et bredt spekter av stilarter innenfor klassisk ballett, jazz/samtidsdans samt i pilates, yoga, treningslære, ernæring og kosthold. Follopiloten er et prosjekt i regi av kulturskolene i Folloregionen og Norges musikkhøgskole, og retter seg inn mot talenter innen musikk. Den fylkeskommunale bevilgningen skal bidra til et tettere samarbeid med de videregående skolene og andre regionale aktører i musikkfeltet, samt muligheten for erfaringsoverføring til andre deler av fylket. I tillegg jobbes det med å etablere et tilsvarende program innen teater, hvor sentrale stikkord er utvikling av ny, norsk dramatikk og teater som en drivkraft for identitet og stedsutvikling. Felles for programmene er at de skal basere seg på samarbeid mellom amatører og profesjonelle og bidra til bedre rekruttering til og faglig utvikling av de videregående skolene med musikk, dans og drama. Det foreslås å opprettholde satsingen i 2018 ved å bevilge 4,5 mill. kr fordelt med 1,5 mill. kr på hver av de tre programmene. Regionale talentutviklingsprogram innen samtidsdans Det foreslås å videreføre bevilgningen på 0,5 mill. kr til et nasjonalt talentutviklingsprogram innen samtidsdans ved Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus. Bærum kommune har bevilget et tilsvarende beløp og Regionalt kompetansesenter for dans er i dialog med Talent Norge om satsingen. Programmet bygger videre på erfaringene med prosjektet «Ut i scenekunsten» og innretter seg mot talenter som nettopp har avsluttet en høyere utdanning innen samtidsdans, men som fortsatt ikke er etablert i feltet. Bevilgningen fra Akershus fylkeskommune forutsetter samarbeid med andre regionale aktører. Kulturnæringer Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av virkemiddelapparatet. I denne satsingen ligger det en kobling mellom kulturplanen og Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 106 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 112

113 2025, og et særlig fokus på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. Størst kommersielt potensial synes det å være innen film og musikk. Satsingen skal intensiveres i 2018, og relevante tiltak vil finansieres over posten avsatt til regionale utviklingsmidler kultur. Sektorspesifikke strategier Film Det foreslås 1,85 mill. kr i driftstilskudd til Viken filmsenter AS i 2018, i tråd med fordelingsmodellen som er vedtatt i aksjonæravtalen. Musikk Akershus fylkeskommune har i 2017 bidratt til en styrket satsing på folkemusikk, og finansierer i samarbeid med Akershus musikkråd en stilling som folkemusikkonsulent ved Dokumentasjonssenteret for musikk. Det foreslås videreført 0,3 mill. kr til dette tiltaket i Scenekunst Satsingen på Regionalt kompetansesenter for dans, Akershus Teater og Oscarsborgoperaen foreslås videreført på tilsvarende nivå som i 2017, jf. tabellen innledningsvis. Visuell kunst Driftstilskuddene innenfor visuell kunst foreslås videreført på tilsvarende nivå som i 2017 for institusjonene som er prioritert i kulturplanen, nemlig Henie Onstad kunstsenter og Akershus Kunstsenter. Det foreslås å bevilge 0,5 mill. kr ekstra til Akershus Kunstsenter som del av opptrappingen av driftstilskuddet knyttet til nybygget. Skedsmo kommune øker sitt tilskudd for 2018 tilsvarende, og både kommunen og fylkeskommunen har en forventning om at Akershus Kunstsenter bruker økningen til å styrke bemanningen ved senteret i tråd med den vedtatte driftsplanen. I tillegg foreslås det avsatt 0,1 mill. kr for 2018 knyttet til utviklingsarbeid og prosessen rundt bygging av et nytt kunstsenter. Med tanke på videre opptrapping ligger det an til en økning av driftstilskuddet til Akershus Kunstsenter på ytterligere 1 mill. kr for 2019 og deretter en økning knyttet til økt husleie fra 2020, på ytterligere 2 mill. kr. Totalt vil da økningen være på 3,5 mill. kr årlig mot 2017-nivå. Det foreslås å redusere bevilgningen til Trafo kunsthall med 0,3 mill. kr, med begrunnelse i at visningsstedet ikke er prioritert i kulturplanen. 107 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 113

114 Idrett og friluftsliv (5B) Tabell 33 Budsjett idrett og friluftsliv (fylkeskommunale midler) Budsjett Idrett og friluftsliv (Fylkeskommunale midler) Budsjett Oppfølging av Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv : Aktivitetsløftmidler/regionale anlegg og aktiviteter Turskiltprosjektet Regional utvikling fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional utvikling sykkel Sum oppfølging regional plan Kontigenter og driftstilskudd: Kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd til Skjærgårdstjenesten og Haldenvassdragets kanaltjeneste Driftstilskudd Nordre Øyeren Våtmarksenter Sum kontigenter og driftstilskudd Annet: Utviklingsmidler til Nordre Øyeren Mulighetenes Arena Diverse Sum annet Sum programkategori 5B Idrett og friluftsliv Det foreslås 9,2 mill. kr i fylkeskommunale midler til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i 2018, dvs. en realnedgang på 0,6 mill. kr fra Realnedgangen skyldes at midler overføres til finansiering av Akershus kunstsenter (AKS). Det omprioriteres ytterligere midler til AKS øvrige år i perioden, slik at realnedgangen i ØP-perioden blir 2,6 mill. kr. I tillegg til fylkeskommunale midler, forvalter fylkeskommunen statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er budsjettert med 133 mill. kr for 2018, en nominell økning på 5 prosent fra Det budsjetteres også med 1,5 mill. kr i statlig tilskudd til friluftslivstiltak til tilrettelegging av varig sikrede friluftsområder og tilskudd til friluftsaktivitet i Akershus. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på de statlige midlene, da departementene tildeler midlene i løpet av budsjettåret. Fylkeskommunens budsjettering er basert på nivået for tidligere tildelinger. Forslag til disponering av de statlige og fylkeskommunale midlene er basert på føringene i «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus ». Planen, også kalt «Aktivitetsløftet», har som visjon «Aktiv i Akershus hele livet». Planens handlingsprogram er inndelt i 4 delprogrammer. Handlingsprogram (delprogram 1) Alle tiltak i delprogram 1 er prioritert og organisert under fem utviklingsområder: A: Innovative og aktive i møte med framtiden Erfaringsoverføring og utvikling av relevant kunnskap og kompetanse er sentralt i oppfølging av planen i tidlig fase. Satsing på kompetansehevende nettverk innen utvalgte anleggs- og områdekategorier og fagsamlinger videreføres. Regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet, den nye samarbeidsarenaen mellom det offentlige og frivilligheten, videreutvikles. Kunnskapsavklaring i 108 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 114

115 problemstillinger knyttet til bruk av kunstgress og gummigranulat gis høy prioritet i videreføringen av samarbeidet som er etablert mellom kommunene i Akershus, landets fylkeskommuner og forskningsmiljøer, og i det pågående interregsamarbeidet, med sikte på bærekraftige løsninger. B: Fysisk aktive og inkluderende Hele livet Langsiktig stimulering og tilrettelegging for at fysisk aktivitet blir et naturlig valg i hverdagen er et engasjement og samfunnsansvar som deles av mange aktører, og som kan koordineres bedre. Det blir fokus på å redusere barrierer og fremme deltagelse i alle grupper for å nå anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Frivillighetens særstilling for å bidra til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vil bli bedre integrert i oppfølgingen av planen. Aktuelle tiltak vil være barn og unges medvirkning, bidrag og deltagelse, og styrking av utlånssentraler. C: Aktive forflytninger På sykkel og til fots Det vil bli et styrket fokus på informasjon- og motivasjonsrettede tiltak som fremmer bruk av sykkel til jobb, skole og fritid, bl.a. gjennom samarbeid med Bedriftsidrettsforbundet og Naturvernforbundet. Det vil fortsatt satses sterkt på utbygging av gang- og sykkelveier, finansiering av sykkelhoteller og innfartsparkeringer for sykkel. Arbeidet med gange og sykkel vil følges opp av en koordinator og en tverrfaglig arbeidsgruppe i fylkeskommunen som sikrer en samlet og koordinert innsats. D: Regionale anlegg I og på tvers av kommuner Det nyetablerte regionale rådet for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus vil spille en sentral rolle for å løfte fram anlegg og områder som dekker behov i og på tvers av kommunegrenser. I årets handlingsprogram vil det fortrinnsvis være friluftslivsanlegg og områder det vil være mest fokus på. Det tilrettelegges for dialog mellom kommunene for å stimulere til flere konkrete forslag til regionale idrettsanlegg i Akershus. Tilsvarende mellom kommunene og frivillige regionale organisasjoner i større turområder. Tiltak knyttet til helhetlig regional satsing på Bunnefjorden, Øyeren og skogsområder er aktuelle. E: Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Sterkere fokus på samarbeid og på å bistå kommunene og frivillige organisasjoner til å utvikle områder og nærmiljøanlegg for egenorganisert aktivitet i og i nærheten av byer og tettsteder. Dette for å gi befolkningen kort vei til tilrettelagte friluftsområder, merkede stier og anlegg som inviterer til sosiale felleskap og fysisk aktivitet. Viktige virkemidler her vil være å fortsatt fokusere på statlig sikring og tilrettelegging i og i nærheten av byer og tettsteder, samt universell tilrettelegging. Videre må det rettes fokus på regjeringens nye ordning for innovative anlegg for egenorganisert aktivitet, samt spillemidler til nærmiljøanlegg. Et konkret tiltak er å utarbeide en eksempelsamling som visualiserer de «10 veiviserne for arealbruk og lokalisering av anlegg og områder.» Handlingsprogram (delprogram 2-4) En mer detaljert oversikt over disponering av midlene er å finne i «Handlingsprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ». I utarbeidelse av handlingsprogrammet er det avholdt et handlingsprogram-seminar («Aktivitetsløft-seminaret») som arrangeres og følges opp i samarbeid med regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet i Akershus, etablert i Delprogram 2 er et program som viser investeringsbehov i statlig sikrede områder for friluftsliv. Delprogram 3 viser investeringsbehov i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging. Delprogram 4 er program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning. 109 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 115

116 Alle kommuner, samt frivillige organisasjoner inviteres til å bidra med innspill til handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet følges opp med fylkeskommunale aktivitetsløftmidler på 4 mill. kr med søknadsfrist den 1. februar Kontingenter og driftstilskudd Kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd på 2,5 mill. kr, er knyttet til drift av Skjærgårdstjenesten, Haldenvassdragets kanaltjeneste og Nordre Øyeren våtmarksenter. Driftstilskudd til Akershus idrettskrets, særkretser og friluftslivsorganisasjoner er beskrevet under programkategori 5C Frivillighet (7,5 mill. kr). Annet Utviklingsmidler til «Nordre Øyeren Mulighetenes Arena» på 0,9 mill. kr videreføres inntil det foreligger en tilstrekkelig politisk avklaring fra samarbeidskommunene Frivillighet (5C) Tabell 34 Budsjett frivillighet (tilskudd organisasjoner) Budsjett Frivillighet (Tilskudd organisasjoner) Budsjett Idrett og friluftsliv: Akershus idrettskrets (AIK) Idrettsmidler - særkretser Friluftsorganisasjoner Sum idrett og friluftsliv Funksjonshemmedes organisasjoner: Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjoner FFO/SAFO Sum funksjonshemmedes organisasjoner Barn og ungdom: Barne- og ungdomsråd (ABUR) Voksenopplæringsorganisasjoner / studiearbeid Ungdom og fritid - Akershus fylkeskommune Fellesorganisasjon for voksenopplæring (VOFO) Utviklingsmidler frivillighet Regional utvikling barn og unge Sum barn og ungdom Tilskudd diverse organisasjoner: Akershus Musikkråd (AMR) Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus Barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Husflidslag i Akershus LLH avd. Oslo / Akershus Dissimilis Frivillig kulturvern Kulturtiltak i institusjoner Sum tilskudd diverse organisasjoner Sum programkategori 5C Frivillighet Det foreslås 28,7 mill. kr på programkategori 5C Frivillighet, dvs. reell uendret budsjettramme fra Midler til kultur i sosiale institusjoner og tilskudd til regionale historielag er flyttet til 5C for å 110 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 116

117 samle tilskudd som omhandler frivillighet på ett sted (0,5 mill. kr fra Kultur og 0,4 mill. kr fra Kulturminner). Midlene til frivillighet anvendes i all hovedsak til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige paraplyorganisasjoner i Akershus, jf. foranstående tabell. Det er ikke foreslått noen større endringer i disponeringen for I dokumentet "Frivillighet i Akershus Perspektiver og utfordringer" er det skissert flere utfordringsbilder som frivilligheten skal følge. Noen av utfordringsbildene er; økt kostnadspress og profesjonalisering, frivillighet og tydeliggjøring av samfunnsutviklerrollen, mindre rekruttering i langsiktige verv mot mer interesse for kortsiktige verv som ad hoc-frivillighet eller festivalfrivillighet. Det er et mål at satsingen på frivilligheten i større grad innarbeides i eksisterende og kommende planverk; Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Kulturplan for Akershus og Handlingsprogram til regional plan for kulturminner. For å nå flere av målene i planverkene, vil det være avgjørende å ha god dialog med frivillig sektor på flere fagområder i forhold til informasjon, kompetanseutvikling og gjennomføring av tiltak. Idrett og friluftsliv De frivillige organisasjonene er bidragsytere inn i flere av satsingsområdene i Regional plan for fysisk aktivitet og friluftsliv De har en sentral rolle i oppfølging av handlingsprogrammet (nærmere omtalt under 5B). Organisasjonene er noe ulikt organisert, men mottar tilskudd for å styrke egne organisasjoner på regionnivå. Totalt avsettes 4,8 mill. kr til Akershus Idrettskrets, 1,8 mill. kr til særkretser/idrett og 0,8 mill. kr til friluftslivsorganisasjoner i Akershus. Funksjonshemmedes organisasjoner Innsatsen videreføres for disse. Det ytes et driftstilskudd til drift og leie av lokaler for paraplyorganisasjonene FFO og SAFO i Akershus med 0,7 mill. kr, i tillegg til tilskudd til de ulike regionale interesseorganisasjonene på 3,3 mill. kr. Til sammen utgjør dette 4 mill. kr. Barn og ungdom Akershus fylkeskommune ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid, både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møtet med frivillig arbeid, hvor medlemskap og deltagelse kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer. Derfor er det viktig å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta disse organisasjonene. I tillegg er det avsatt midler for å styrke nettverkene til fritidsklubbene i Akershus. Disse er omtalt som det tredje fundamentet i «Den kulturelle grunnmuren» for å styrke ungdoms fritidsarena. Det er vesentlig å nevne studieforbundene selv om de også har mange voksne deltagere. Deres innsatsen spenner fra skolering av ledere i idrettsorganisasjonene til ulike kurs i husflidslag. Utviklingsarbeid i form av nettverksbygging, veiledning og konferanser er en del av det regionale partnerskapet. I tillegg vektlegges prosjekter og nettverk som ivaretar barn og unge i forhold til rus, vold, mobbing mv. Totalt er det avsatt 8,1 mill. kr. Tilskudd diverse organisasjoner De ulike organisasjonene samarbeider på en rekke samfunnsområder og bidrar på ulike arenaer. Ny type frivillighet springer ofte ut av den etablerte som igjen er et argument for å opprettholde og videreføre et mangfold av tilskuddsordninger. Foreningene som favner under diverse organisasjoner er de regionale paraply- og kulturorganisasjonene innen musikk, teater og kunst. Foreningene understøtter aktiviteter i en rekke lokallag og gjennomfører prosjekter som UKM, 111 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 117

118 Ungdommens kulturleir og ulike kulturtilbud i en rekke institusjoner i Akershus. I tillegg gis det støtte til noen enkeltorganisasjoner som har en regional rolle i Akershus. Totalt er avsatt 9,1 mill. kr Kulturminner (5D) Tabell 35 Budsjett kulturminnevern (tilskudd til museer) Budsjett Kulturminnevern (Tilskudd til museer) Tilskudd museer: Budsjett MiA - Museene i Akershus Mjøssamlingene Skibladner Tilskudd frivillig kulturvern 448 Sum tilskudd museer Kulturminnevern, fylkeskommunalt: Tunet - Sør Gardermoen Handlingsprogrammet for kulturminner Sum diverse Sum programkategori 5D Kulturminnevern Det foreslås 34,4 mill. kr til kulturminner i 2018, fordelt på 27,5 mill. kr i driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer og 6,9 mill. kr til det fylkeskommunale kulturminnevernet. 1,0 mill. kr (Tunet IS) er flyttet internt fra programkategori 5A Kultur til 5D Kulturminnevern, og 0,44 mill. kr (frivillig kulturvern) er flyttet fra 5D Kulturminnevern til 5C Frivillighet. I alt gir dette reelt 0,4 mill. kr lavere budsjettramme enn i 2017, som følge av at innsparingskravet for avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse på 1,6 mill. kr er innarbeidet med 0,4 mill. kr. Hovedutfordringene vil være å ivareta og bruke viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke som vokser sterkt, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Bevaring og bruk må bygge på kulturminnenes verdi for opplevelse, identitet og forståelse, og at kulturminnene er en viktig ressurs for verdiskaping og utvikling av gode steder. Kulturminnevern Det foreslås 6,9 mill. kr til det fylkeskommunale kulturminnevernet i I tillegg forvalter fylkeskommunen statlige tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Beløpet har over tid variert fra 1 til 11 mill. kr pr år. Rammen er reelt 0,1 mill. kr lavere enn i 2017, som følge av det generelle innsparingskravet. Innsparingen vil medføre redusert aktivitet på enkeltområder der det ikke foreligger forpliktelser overfor eiere eller andre eksterne samarbeidspartnere. Handlingsprogrammet til den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus styrer prioriteringene. Planperioden går ut I henhold til regional planstrategi skal planen rulleres. Arbeidet med dette vil pågå gjennom Det er ikke lagt inn midler til planarbeidet, som må løses innenfor eksisterende rammer. Ut fra de fire kjerneområdene bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping i det gjeldende handlingsprogrammet er det definert ni temaområder med tilhørende tiltak. Den foreslåtte bevilgningen for 2018 gir ikke rom for å gjennomføre alle tiltakene, og i det kommende arbeidet med rullering av den regionale planen vil det bli lagt vekt på å spisse satsingene ytterligere. Det er 112 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 118

119 ikke lagt inn økte midler til oppfølging av handlingsprogrammet til den nye planen, og de økonomiske rammene som fastsettes i ØP fra og med 2019 vil være bestemmende for ambisjonsnivået. I 2018 vil midlene bli prioritert til å videreføre igangsatte satsinger: Styrke samarbeidet med eierne, frivilligheten og museene, fortsette satsingen på samarbeid med kommunene, videreføre løftet for bygningsvernet og vektlegge verdiskapning, tilgjengelighet og formidling av kulturminner. Midlene i 2018 er hovedsakelig planlagt disponert til følgende prosjekter/tiltak: Satsningen «Kulturminnekommunen» skal bidra til økt kompetanse i kommunene og bedre samhandling mellom dem og fylkeskommunen. I 2018 vil hovedvekten bli lagt på nettverksarbeid og kompetansehevende tiltak, samt videreføring av det igangsatte informasjonsopplegget for kommunale politikere. Samarbeid med kommunene om kartlegging og verdivurdering av kulturminner vil være viktig, med utgangspunkt i vekstområder som er definert gjennom Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Dette er i utgangspunktet kommunale oppgaver, og det er ikke lagt inn ekstra midler til fylkeskommunens oppfølging. Bygningsvernløftet videreføres. Det nasjonale målet om ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 for fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer krever ressurser ut over tildelte rammer fra staten. De fylkeskommunale tilskuddene til private eiere til restaurering/istandsetting av kulturminner vil bli opprettholdt på nivå med foregående år, ca. 0,7 mill. kr. En vesentlig del av innsatsen overfor håndverkere og private eiere kanaliseres nå gjennom Akershus bygningsvernsenter. Bygningsvernsenteret får et tilskudd på om lag 1,9 mill. kr, som del av tilskuddet til MiA. I tillegg vil vi bidra med egne faglige ressurser inn i dette arbeidet. Legge frem forslag for Riksantikvaren om kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, ut fra Klima- og miljødepartementets bestilling. Arbeidet delfinansieres av staten med 0,1 mill. kr. Følge opp Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020, ved å igangsette og gjennomføre de fredningssakene som blir aktuelle i Akershus. I tillegg til statlige og fylkeskommunale midler til kulturminnevernet, kommer administrative ressurser til de fylkeskommunale forvaltningsoppgavene på kulturminnevernområdet. Dette er lønns- og driftsutgifter som er budsjettert på programområde 1 Fellesområder og sentrale styringsorganer. God kvalitet i utførelsen av fylkeskommunens forvaltningsoppgaver er et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen, i samvirke med kommunene og andre. Dette vil fortsatt være kjernen i fylkeskommunens kulturminnearbeid. God integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen vil stå sentralt. Arkeologisk feltenhet Feltenheten utfører lovpålagte arkeologiske registreringer i forbindelse med plansaker og større byggetiltak. Høy planleggings- og byggeaktivitet i kommunene krever effektiv oppfølging. Registreringsarbeidet er eksternt finansiert. For 2018 anslås det at den eksterne finansieringen vil utgjøre ca. 9 mill. kr, og fylkeskommunen finansierer i tillegg ca. 1,7 mill. kr. 113 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 119

120 Driftstilskudd til kulturhistorisk formidling / museer Det foreslås 27,5 mill. kr til kulturhistorisk formidling/museer i Dette er reelt 0,3 mill. kr lavere budsjettramme enn i 2017, som følge av det generelle innsparingskravet. Ettersom en stor del av museenes midler er bundet opp i lønn til faste stillinger vil innsparingen på kort sikt trolig få størst konsekvenser for frie midler til formidlingsvirksomhet, utviklingsarbeid og lignende. I 2018 omfatter fylkeskommunens tilskudd ca. 1,9 mill. kr til Akershus bygningsvernsenter. I dette ligger en videreføring av økningen på 0,5 mill. kr som ble lagt inn fra 2017, i henhold til fylkestingets ØP-vedtak for perioden De øvrige midlene er omdisponert fra prosjektmidler innenfor det fylkeskommunale kulturminnevernet. Ventelisten for private eiere er redusert, men som beskrevet i statusrapport for bygningsvernsenteret i september, er etterspørselen fremdeles større enn man klarer å dekke innenfor de nåværende økonomiske rammene. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom til å innarbeide ytterligere styrking. I henhold til fylkestingets ØP-vedtak for perioden er 1,0 mill. kr til drift av Grinimuseet videreført Folkehelse (5E) Tabell 36 Budsjett folkehelse Budsjett Folkehelse Budsjett Regional utvikling folkehelse Folkehelsearbeid i kommuner Sum folkehelse Sum programkategori 5C Folkehelse Det foreslås totalt 17,7 mill. kr til folkehelsearbeid i Dette er en realnedgang på kr 0,4 mill. kr som skyldes avvikling av skolemiljømidler til videregående skoler for å imøtekomme seksjonens innsparingskrav for For 2018 foreslås det en samordning av tilskuddene til kommunene, for å forenkle og avbyråkratisere folkehelsearbeidet mot mer utviklingsrettet arbeid. Det foreslås derfor å prioritere midlene for 2018 på følgende måte: Regional utvikling folkehelse 1,2 mill. kr foreslås avsatt til regional utvikling folkehelse. Dette arbeidet vil i hovedsak bestå av kompetanse- og nettverksbyggende aktiviteter samt iverksetting av "Program folkehelse Akershus", herunder helsefremmende stedsutvikling og satsinger rundt mental/psykisk helse. Programmets målsetting er å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet gjennom å skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse, og vektlegger forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Helsefremmende stedsutvikling, økt hverdagsaktivitet og utjevning av helseforskjeller gis derfor fortsatt stort fokus i kommende ØP-periode. Det kreves samarbeid og samhandling på tvers av både fagområder og forvaltningsnivå for måloppnåelse. 114 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 120

121 Folkehelsearbeid i kommuner Det foreslås å avsette 16,5 mill.kr til folkehelsearbeid i kommunene. For å redusere forvaltning i både fylkeskommunen og i kommunene ønskes det å samordne de tidligere tilskuddene; utviklingsmidler til folkehelse, partnerskapsmidler til folkehelse, og helsesøsterordningen på videregående skoler til ett kommunalt tilskudd. Dette vil gi kommunene mer fleksibilitet til å styrke områdene med størst behov i hver enkelt kommune. Kommunene driver et godt oversiktsarbeid som vil gi velfundamenterte grunnlag for egne prioriteringer. Det må allikevel forventes at helsesøsterordningen på videregående skoler opprettholdes på samme nivå som i dag. En sentral utfordring for 2018 vil fortsatt være å oppfylle forventninger i folkehelseloven om at fylkeskommunen skal være en pådriver i folkehelsearbeidet i Akershus, og gjennom de oppgaver og virkemidler vi har, bidra til å fremme utjevning av sosiale helseforskjeller i fylket. Vi skal også integrere det helsefremmende folkehelseperspektiv i fylkeskommunens eget arbeid på alle sektorer og i alle virksomheter. Her er det igangsatt et eget arbeid med arbeidstittel; «Integrering av folkehelse på system- og organisasjonsnivå i Akershus fylkeskommune». Folkehelse er et viktig satsingsområde for fylkeskommunen ikke minst for å bidra til å utvikle gode og bærekraftige lokalsamfunn. Befolkningsveksten i Akershus gir oss mye positivt, men setter også press på våre arealer og infrastruktur. I samarbeid med utvalgte kommuner arbeider vi også med målrettede tiltak og prosjekter innen tannhelse. Vi bistår kommunene med tannhelseresultater for prioriterte grupper. Forskjeller i tannhelse følger forskjeller i allmenn helse, og fungerer dermed som en indikator for folkehelsen generelt. Dette er et viktig bidrag til fylkeskommunens oversiktsarbeid innen folkehelse. 115 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 121

122 11 Samferdsel og transport 11.1 Mål i økonomiplanen Akershus fylkeskommune vil i ØP-perioden fortsette innsatsen for å nå klimamålet om at all vekst i persontrafikk skal tas med sykling, gange og kollektivtransport. Dette gjøres bl.a. gjennom tre strategiske utviklingsområder, som viser en tydelig retning for arbeidet innen programområdet samferdsel og transport : Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur Møte veksten i transportbehovet med kapasitetssterk kollektivtrafikk I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse Kollektivtransport KOSTRA-analysene viser at Akershus fylkeskommune har prioritert samferdsel de siste årene. I forhold til fylkene det ligger an til at Akershus skal slå seg sammen med som følge av regionreformen (Østfold og Buskerud), bruker Akershus store ressurser på både fylkesveier og kollektivtrafikk. Dette kommer til syne gjennom relativt bra standard på fylkesveier og et kollektivtilbud med stadig flere reisende. Ressursene som Akershus bruker til drift på samferdselsområdet har økt i perioden Fylkesveier Akershus har hatt den klart største kostnaden til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei av alle fylkeskommuner. Rogaland og Hordaland kommer på de neste plassene, men disse fylkeskommunene bruker bare ca. halvparten så mye pr. kilometer som Akershus. Store kostnader til drift og vedlikehold pr. km fylkesvei kan ses i sammenheng med at Akershus er et geografisk lite fylke, med stor trafikkbelastning og tilhørende slitasje på veiene, noe som medfører behov for mer vedlikehold. Det kan også relateres til økt prioritering av fylkesveier i Akershus siden fylkeskommunen overtok ansvaret for tidligere riksveier i Buskerud og Østfold ligger omtrent som for landet uten Oslo. Akershus har det laveste vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier av alle fylkene. Andel fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke er redusert i både Østfold, Buskerud og Akershus, samt for landet uten Oslo fra 2013 til Akershus har lavest andel dårlig fylkesvei av alle fylker. 116 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 122

123 Tabell 37 Brutto driftsutgifter pr. km fylkesvei Brutto driftsutgifter i kroner pr. km fylkesvei Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA. Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU) Kollektivtrafikk Vi reiser mer enn før og akershusbeboerne reiser mer med buss enn i andre fylker. KOSTRAtallene for Akershus sammenfaller med økende markedsandeler som vist bl.a. i årlig framlegging av trafikktall og Ruters årsrapport. Tabell 38 Årlige reiser pr innbyggere, bilruter Årlige reiser pr innbyggere, bilruter Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA Akershus fylkeskommunes utgifter til drift av kollektivtransport finansieres også med eksterne midler fra belønningsordningen og Oslopakke 3. Det er derfor ikke alltid sammenlignbare KOSTRA-tall på kollektivtransportområdet når Akershus netto driftsutgifter til kollektivtransport sammenlignes med øvrige fylker (eksterne midler inngår ikke i netto driftsutgifter, kun i brutto driftsutgifter). Noen trekk kan likevel påpekes, men det presiseres at sammenligningsgrunnlaget ikke er helt fullstendig. Dette vil det arbeides videre med i Sammenligner man KOSTRA-tall for bruken av egne fylkeskommunale midler som går til finansiering av kollektivtransport (dvs. netto driftsutgifter pr innbygger, eksklusiv bompenger og belønningsmidler), har Akershus i årene hatt den høyeste pengebruken i forhold til Buskerud og Østfold. I tillegg til egne fylkeskommunale midler, budsjetterte Akershus i 2016 over 450 mill. kr til finansiering av drift av kollektivtransporten fra Oslopakke 3 og belønningsordningen, slik at den totale ressursbruken i Akershus er høyere som følge av dette enn det som framgår av KOSTRA-tall for netto driftsutgifter. Tabell 39 Driftsutgifter til kollektivtrafikk Driftsutgifter til kollektivtrafikktiltak, kr i 2016-kroner Netto driftsutgifter til kollektivtiltak fra fylkeskommunens regnskap Driftsutgifter finansiert av Oslopakke Driftsutgifter finansiert av belønningsmidler Sum driftsutgifter til kollektivtiltak AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 123

124 11.3 Driftsbudsjett Tabell 40 Driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Tabell 41 Endringer i driftsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Samferdsel og transport (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Tekniske endringer og funksjonsendringer 7C 720 Kompensasjon for økt mva på transporttjenester C 722 Overføring av midler for bussholdeplasser og terminaler til AKT C 722 Overføring av midler til oppfølgning av regnskap Po E 742 Overføring av midler for bussholdeplasser og terminaler fra SVV Omstillings- og effektiviseringstiltak 7B Omprioritering - planlegging og utvikling C Omprioritering - skoleskysskort C Omprioritering - oppfølgning av samferdselsprosjekter C Rammereduksjon E Rammereduksjon E Omprioritering - oppfølgning av samferdselsprosjekte E Omprioritering - fylkesveier Netto budsjettramme - Samferdsel og transport Prioriteringer Forslag til brutto driftsbudsjett for samferdsel og transport utgjør totalt ca. 2,2 milliarder kr i 2018, inkludert fylkeskommunale midler, Oslopakke 3-midler og belønningsmidler. Dette innebærer en realnedgang på 85 mill. kr fra Realendringen skyldes flere forhold, men hovedsakelig at engangsbevilgning til innhenting av vedlikeholdsetterslep på 40 mill. kr i 2017 ikke er videreført, samt et generelt innsparingskrav på 48 mill. kr. Innsparingskravet er fordelt med 34 mill. kr på kollektivdrift og 14 mill. kr på drift og vedlikehold av fylkesveier. For å styrke oppfølging, gjennomføring og kostnadskontroll i forbindelse med store infrastrukturprosjekter og by- og 118 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 124

125 tettstedsutvikling, omprioriteres 2,4 mill. kr fra vei- og kollektivdrift til programområde 1. Det foreslås nye samferdselsinvesteringer på 3,7 milliarder kr for perioden Fylkeskommunen har over flere år prioritert å redusere etterslepet, og ligger fremst på landsbasis i dette arbeidet. For 2018 vil forslaget til drifts- og investeringsbudsjett for fylkesveier samlet sett gi et om lag uendret vedlikeholdsetterslep. I tråd med strategien for etterslepsinnhenting er etterslep knyttet til dekke på vei og gang-/sykkelvei og forsterkning/drenering prioritert de siste årene, mens utbygging av bruer, tunneler, rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m. er elementer som prioriteres framover. Rammen til innhenting av etterslep på veiutstyr økes derfor i Det foreslås en ramme til drift og vedlikehold av fylkesveier på 448 mill. kr i Dette innebærer en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier på 50 mill. kr fra Det legges opp til at økte utgifter til driftskontrakter for fylkesveiene dekkes innenfor budsjettrammen Fylkeskommunen prioriterer å ta veksten i transportbehovet med grønne virkemidler. Økt kapasitet i kollektivtrafikken prioriteres for å gi samfunnet mest klimareduksjon pr. budsjettkrone. Rutetilbudet ble utvidet i hele Akershus i oktober 2017 som en følge av økt handlingsrom, og denne satsingen videreføres i Det foreslås midler til kollektivdrift på totalt mill. kr i Dette innebærer en realnedgang på 53 mill. kr inkludert eksterne midler. Samtidig reduseres handlingsrommet noe ved at økt mva. på transporttjenester ikke blir fullt ut dekket av staten, slik at Ruter vil få en underdekning på om lag 6 mill. kr. Ruter har imidlertid fått frigjort midler fordi premissene i takstavtalene med NSB er endret. Tilskuddsnivået vil derfor likevel gi rom for videreutvikling av kollektivtilbudet for å møte økt transportbehov, bl.a. som følge av forventet endring i reisemiddelvalg etter økningen av prisene i bomringen. Videre vil Ruter arbeide for fossilfri kollektivtrafikk. Investeringsbudsjettet bidrar også til satsingen på å nå vekstmålet. Foruten investeringer i de store baneprosjektene gjennom Oslopakke 3 og større satsinger på gang- og sykkelveier, prioriteres flere innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, samt å utbedre framkommeligheten for kollektivtrafikk på veinettet TT-transport, transportløyver og bane (7A) Transportløyver og beredskap (701) Yrkestransportlova gir fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til persontransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programkategori 7A omfatter midler til administrasjon av disse områdene. Det budsjetteres med løyveinntekter på ca. 0,2 mill. kr i Kjøp av diverse administrative tjenester estimeres også til ca. 0,2 mill. kr. I vårt felles løyvedistrikt med Oslo, har Oslo kommune planer om krav til utslippsfrie drosjer innen For å kunne stille tilsvarende krav i Akershus må fossilfri infrastruktur for lading og tanking utredes. Samferdselsprosjekter infrastrukturfond samferdsel (702) Pr. oktober 2017 er det tre infrastrukturfond for samferdsel: Bundet infrastrukturfond for vedlikehold Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold Bundet infrastrukturfond for investeringer 119 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 125

126 Fondene har til hensikt å sikre økonomi til å drifte, vedlikeholde og utvikle kollektivinfrastruktur og rullende materiell, slik at verdiene ivaretas. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2, «75- øringen». Fondet bygges videre opp ved å avsette renteinntekter fra et utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. Forventet avsetning fra renteinntekter i 2018 er ca. 1,8 mill. kr. Saldo på fondet ved utgangen av 2017 vil være ca. 43,4 mill. kr. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp ved at prispåslaget fra Oslopakke 2 ble videreført i forbindelse med FT-vedtak 78/12, og prispåslaget skulle avsettes til fond. Det budsjetteres med en årlig avsetning på 35,5 mill. kr. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på ca. 153 mill. kr. Fylkestinget har vedtatt å bruke anslagsvis 16 mill. kr av fondet til å dekke skattekostnader i forbindelse med at Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien Bussanlegg AS er vedtatt oppløst og eierskapet overført til fylkeskommunen. Fylkestinget har også vedtatt å bruke 120 mill. kr av fondet til delvis finansiering av fylkesveier i Bundet infrastrukturfond for investeringer bygges opp av avdragsinntekter på utlånet til Oslo Vognselskap AS. Avdragene er på 8 mill. kr pr. år. Ved utgangen av 2017 vil fondet ha udisponerte midler på 56 mill. kr. Det vises til omtale av fondene i kapittel 7 Investeringer, finansiering og fond. Ekstra prispåslag på kollektivbilletter: I tråd med reforhandlet Oslopakke 3-avtale blir det trolig innført et ekstra prispåslag på kollektivbilletter fra og med I forbindelse med ØP for ble det lagt til grunn at inntektene fra prispåslaget skulle avsettes til et fond i påvente av oppstart av investeringstiltakene som skal delfinansieres av prispåslaget. Prisøkningen ble utsatt til 2018 på grunn av forsinket innføring av økte priser i bomringen. Økte billettpriser skal utgjøre til sammen 158 mill. kr pr. år for Oslo og Akershus. Dette skal delfinansiere store kollektivinvesteringer, herunder Fornebubanen, nytt signal- og sikringsanlegg, ny metrotunnel gjennom Oslo og kollektivløsninger på Nedre Romerike. Det legges ikke opp til at inntektene fra prispåslaget avsettes i fond, men at inntektene fases inn i takt med budsjettert forbruk i likhet med øvrige midler fra Oslopakke 3. Transport for personer med nedsatt funksjonsevne (703) Det foreslås 52,8 mill. kr til TT-ordningen i Det ordinære bevilgningsnivået videreføres. Det er imidlertid en nedgang på 5 mill. kr i forhold til 2017, fordi det i forbindelse med endret forskrift for TT-kjøring ble vedtatt at noen brukere skulle få beholde sitt tilbud til og med Dette ble finansiert med en ekstrabevilgning på 5 mill. kr. TT-ordningen er en del av fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Ordningen er et tilskudd til transport for innbyggere som på grunn av varig nedsatt funksjonsevne ikke kan reise kollektivt. Tilskuddet benyttes til dør-til-dør transport med drosje. Pr. juli 2017 var det registrert brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt de siste årene. 120 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 126

127 Planlegging og utvikling (7B) Tabell 42 Planlegging og utvikling Planlegging og utvikling Prosam String Medlemskap og kontingenter FoU - samferdsel Sektorreserve - samferdsel Totalt Det foreslås 5 mill. kr til programkategori 7B Planlegging og utvikling. Dette er en realøkning på 0,8 mill. kr. Midlene går til utviklingsprosjekter og sektorreserve. Det gis en nærmere omtale av planleggings- og utviklingsmidlene i handlingsprogrammet for samferdsel for Kollektivtransport (7C) Hovedutfordringer: Den forventede fremtidige veksten i persontrafikk skal tas av gange, sykkel og kollektiv Satse på økt frekvens, kapasitet, fremkommelighet og kvalitet i kollektivtrafikken (utnytte eksisterende infrastruktur) Langsiktig finansiering av nye prosjekter som Fornebubanen og baneløsning på Nedre Romerike Ivareta skoleskyss Det foreslås en ramme for netto driftsbudsjett på 984 mill. kr til kollektivtransport i Midlene omfatter: Ordinært driftstilskudd til Ruter As Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester fra Akershus KollektivTerminaler FKF Inkludert bompenger og belønningsmidler er driftsbudsjettet til kollektivtransport mill. kr. Driftstilskudd til Ruter As (720) Det foreslås en ramme for brutto driftstilskudd til Ruter på mill. kr knyttet til finansiering av drift av kollektivtrafikken i Akershus i Dette inkluderer 851 mill. kr i ordinært driftstilskudd fra fylkeskommunen, 405 mill. kr i tilskudd fra Oslopakke 3 og belønningsmidler fra staten på 64 mill. kr. Fylkeskommunens ordinære driftstilskudd på 851 mill. kr har en realnedgang på 35 mill. kr fra Inkludert i tilskuddet ligger fylkeskommunens kompensasjon fra staten på 11,3 mill. kr for økt mva på transporttjenester fra 10 til 12 prosent. I følge beregninger fra Ruter er dette en underdekning på om lag 6 mill. kr som Ruter ikke får kompensert. Det budsjetteres med totalt 405 mill. kr til drift og småinvesteringer i regi av Ruter As. Dette utgjør en realnedgang på ca. 7 mill. kr. 121 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 127

128 Basert på bymiljøavtalen som Oslo og Akershus inngikk med staten i juni 2017, forutsettes det en videreføring av statlige midler fra belønningsordningen til bl.a. tilbudsstyrking og infrastrukturtiltak. Det forutsettes også enighet med Oslo kommune om fordeling av felles tildeling. I budsjettet legges det til grunn at Ruter disponerer 64 mill. kr av belønningsmidlene i 2018, noe som er en realnedgang på ca. 4 mill. kr fra Til sammen budsjetteres det med en realnedgang på 46 mill. kr til Ruter når man medregner ordinært tilskudd, Oslopakke 3 og belønningsmidler. Samtidig har Ruter fått frigjort midler fordi premissene i takstavtalene med NSB er endret. Ruters handlingsrom for drift i 2018 Det totale tilskuddsnivået til Ruter gir mulighet til å videreutvikle kollektivtilbudet i Akershus, slik at det kan bygge opp under målsettingen om å ta økningen i persontransport med kollektivtransport, sykling og gange. Ruter vil samtidig ha rom for å utrede og utføre tiltak som medfører lavere klimautslipp i kollektivtransporten. Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har gjennom gjeldende vedtekter et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale pris- og lønnsdeflatoren. I statsbudsjettet for 2018 er denne deflatoren satt til 2,6 prosent. I tillegg legges det til grunn at billettprisene økes i henhold til revidert avtale om Oslopakke 3. Ruter har rom for å effektivisere driften på trikk og T-bane i For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus. Brutto driftstilskudd (inkludert midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen) på mill. kr skal sammen med Ruters ordinære billettinntekter finansiere utgifter knyttet til: busstilbud båttilbud drift av t-banetilbud grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortpris) spesialskyss for elever i grunnskole og videregående skole Kapittel 5 om klimabudsjett gir et kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens framtidige klimabudsjett. Ruter vil ha noe økonomisk handlingsrom i 2018 for å utrede og utføre tiltak som medfører lavere klimautslipp i kollektivtransporten. Ruter vil arbeide videre for fossilfri kollektivtrafikk. Fornybarandelen i fylkeskommunens totale energibruk til kollektivtransport var på 35 prosent ved inngangen til 2017, mens andelen var på 39 prosent for energibruk på buss. Økt kollektivtransporttilbud fører til at fylkeskommunen som virksomhet får økte utslipp som følge av sin aktivitet. Et virkemiddel for å unngå dette er overgang til lav- eller nullutslippsteknologi i kollektivtransporten, som omtalt i klimabudsjettet. Ruter anslår at en bussflåte med kun fornybar energi og 10 prosent utslippsfrie busser i 2020 kan gi om lag 7 prosent høyere årlige driftskostnader enn i 2015, dvs. om lag 175 mill. kr for Oslo og Akershus. For Nesoddsambandet og hurtigbåtene anslås årlige merkostnader mellom 25 og 33 mill. kr. For spesialskyss anslås 122 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 128

129 merkostnadene til mellom 5 og 15 mill. kr pr. år. De ulike klimatiltakene vil kreve særskilt finansiering for at det ikke skal gå på bekostning av vekstmålet. Estimatene er beheftet med svært stor usikkerhet. Det er forventet at utslippsfrie busser på litt lenger sikt vil utgjøre et økonomisk konkurransedyktig alternativ. Utslippsfrie båter og spesialskyss kan også bli konkurransedyktig på sikt. Ruter jobber videre med å gjøre kostnadsestimatene for utslippsfrie løsninger mer sikre. Selv om fylkeskommunen som virksomhet genererer store utslipp ved økt kollektivtilbud, vil dette føre til store reduksjoner i utslipp i fylket som geografisk enhet. Det er større klimaeffekt for samfunnet pr. budsjettkrone ved å stimulere til at flere velger kollektive løsninger, framfor å gjøre selve kollektivtrafikken utslippsfri. Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvaret for å tilby skoleskyss for om lag elever med rett til skyss etter opplæringsloven. Om lag av disse er grunnskoleelever og går på videregående skoler. Skoleskyss finansieres hovedsakelig gjennom det ordinære tilskuddet til Ruter, samt at fylkeskommunen kjøper skoleskysskort for elever i videregående skole. Skoleskysskort Fylkeskommunen kjøper skoleskysskort etter persontakst for elever i videregående skole med rett til skyss. Det budsjetteres med kjøp av skoleskysskort på 102,2 mill. kr i Dette er en realnedgang på 7,5 mill. kr fra 2017-budsjettet. Nedgangen skyldes først og fremst at det i 2017 var tatt høyde for en større økning i kollektivbillettene i forbindelse med revidert avtale om Oslopakke 3. Budsjettanslaget for 2018 er fortsatt beheftet med stor usikkerhet, bl.a. på grunn av innfasingstiden for billettprisøkningen. AFKs befolkningsprognoser for åringer tilsier at elevtallet neste skoleår blir om lag uendret, mens det er forventet å øke noe de kommende årene. Samtidig er det usikkert hvor mange flere av elevene som reiser over flere soner som følge av fritt skolevalg. Skolebuss/rutebuss Hovedvekten av skyssberettigede elever fraktes med rutebusser og skolebusser. I følge beregninger fra Ruter, vil kostnadene fordele seg med anslagsvis 25 mill. kr på rutebuss og 38 mill. kr på skolebuss i Kostnadene omfatter de skyssberettigede elevene i både grunnskole og videregående skole. Antall skoleruter reduseres stadig og overtas av ordinære ruter. Dette flytter skolereiser fra relativt kostbare skoleruter til rimeligere ordinære ruter. I tillegg vil kostnader til prisdifferanse mot NSB bli redusert, noe som gjør skoleskyssen rimeligere. Spesialskyss Midler til spesialskyss for elever med nedsatt funksjonsevne og for elever som bor i områder uten kollektivdekning dekkes av fylkeskommunens ordinære driftstilskudd til Ruter, som benytter datterselskapet Konsentra til å organisere spesialskyssen. Konsentra vil utføre ca reiser for elever i grunnskoler og videregående skoler til en estimert kostnad på 198 mill. kr i I tillegg kommer Konsentras administrative kostnader på om lag 35 mill. kr. 123 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 129

130 Vaterland Bussterminal AS (721) Det foreslås ikke tilskudd til Vaterland Bussterminal AS for Midlene som skal dekke Vaterland Bussterminals kostnader vil komme i form av husleie fra Akershus KollektivTerminaler FKF, som får sine inntekter fra anløpsavgifter, bl.a. fra Ruter. Akershus KollektivTerminaler FKF (722) Tabell 43 Regioner, terminaler og brygger Region Terminaler Brygger Romerike Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgaard Asker og Bærum Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker og Fornebu Follo Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen Oslo Oslo Bussterminal (se omtale i teksten) *) Aker Brygge *) AKT har forvaltnings- og driftsavtale med Vaterland Bussterminal AS for drift av Oslo Bussterminal Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler og brygger) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det foreslås kjøp av tjenester fra AKT på 30,9 mill. kr i 2018, dvs. på samme reelle nivå som i Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst (SVRØ), Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene og samtlige holdeplasser langs fylkesveiene i Akershus skal ligge hos SVRØ, men med bistand fra AKT. Fra 2016 har AKT fått ansvar for samordning og drift av kunderettet virksomhet av fylkeskommunens kollektivterminaler og stoppesteder. AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak. Kollektivtrafikk ekstern finansiering (723) Det budsjetteres med totalt 491 mill. kr knyttet til ekstern finansiering av drift av kollektivtrafikken. Midlene kommer fra Oslopakke 3 og belønningsmidler fra staten. Oslopakke 3 I forbindelse med handlingsprogrammet for Oslopakke 3 er det vedtatt å bevilge 409 mill. kr til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikken i Av dette omdisponeres midlertidig 4 mill. kr til Oslo. Siden 2008 er det foretatt midlertidige omdisponeringer av driftsmidler fra Oslopakke 3 mellom Akershus og Oslo. Hensikten bak omdisponeringene har vært at kollektivtilbudene i Akershus og Oslo skulle ha en jevn stigning i perioden. Behovet for driftsmidler var størst i Oslo i starten av perioden og blir større for Akershus mot slutten, når bl.a. Fornebubanen og baneløsning for Nedre Romerike skal settes i drift. Samlet omdisponert beløp pr vil være 400 mill. kr fra Akershus til Oslo. Langtidsprogrammet for Oslopakke 3 forutsetter at omdisponeringen av midler vil nulles ut ved utgangen av AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 130

131 Bymiljøavtaler og belønningsordningen Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har hatt en felles avtale om belønningsmidler for perioden Avtalen om belønningsmidler inngår fra og med 2017 som en del av bymiljøavtalen for Oslo og Akershus. Det legges til grunn at tilskuddsbeløpet fra , dvs. 280 mill. kr pr. år, videreføres fram til I økonomiplanen er det budsjettert med utgangspunkt i at Akershus skal disponere 112 mill. kr pr. år. Disponering av beløpene omtales i handlingsprogrammet for samferdsel. I 2018 legges det til grunn at 86 mill. kr finansierer driftsutgifter, hvorav 64 mill. kr disponeres av Ruter. En større del av belønningsmidlene går til å styrke driftsbudsjettet i forhold til Dette medfører en total realøkning av belønningsmidler til drift på 18 mill. kr. 26 mill. kr av belønningsmidlene budsjetteres til finansiering av investeringer Fylkesveier (7E) Hovedutfordringer: Følge opp regional plan for areal og transport Utvikle gode byer og tettsteder Sikre god fremkommelighet og opprettholde standarden på fylkesveinettet Ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet Bygge ut gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene og inn mot byer og tettsteder Styrke trafikksikkerheten ytterligere Fylkesveinettet utgjør km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare og trygge, for eksempel brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, for eksempel dekkelegging. Nivået på midlene til drift og vedlikehold reduseres i 2018 samtidig som kostnadene til faste driftskontrakter øker noe. Dette fører til at det ikke er nok midler til å øke standarden på veielementer som drenering, rekkverk m.m. Dette anses som lite problematisk, da Akershus i flere år har vært fremst i landet på innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Det foreslås til sammen 448 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i Dette er en realnedgang på 50 mill. kr fra Det foreslås en ramme på 309 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 242 mill. kr til drift av faste kontrakter, 55 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift), inkludert 22 mill. kr til Aksjon skolevei, og 12 mill. kr til veioppmerking. Rammen for vedlikehold er på 139 mill. kr og omfatter 116 mill. kr til dekkelegging, 11 mill. kr til bruvedlikehold og 12 mill. kr til øvrig vedlikehold. Fylkeskommunen har også framover ambisjoner om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, men det framlagte driftsbudsjettet for 2018 innebærer en reell nedgang i budsjettrammen til drifts- og vedlikeholdstiltak. Ut fra et beregnet normalbehov vil nivået på driftsbudsjettet isolert sett ikke kunne opprettholde dagens standard på veiene. Midler bevilget på investeringsbudsjettet til forsterkningsprogrammet, bru og tunnel vil imidlertid bidra til innhenting av etterslep når prosjekt ferdigstilles, slik at nivået på etterslepet samlet sett blir om lag uendret. En prisøkning på driftskontraktene på om lag 2,5 mill. kr utover ordinær prisstigning i 2018 må også dekkes innenfor driftsbudsjettets rammer. Dette er en bundet utgift. Det er vanskelig å forutse 125 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 131

132 utviklingen i kostnadene til driftskontraktene, men det forventes at kostnadsnivået ikke vil øke vesentlig i årene framover. Teoretiske beregninger fra Statens vegvesen viser at bevilgningsnivået i 2018 ikke er høyt nok til å øke dagens standard og vil gi dermed gi et om lag uendret etterslep ved utgangen av Dersom etterslepet skal innhentes innen 2035, er det estimert et årlig behov på om lag 50 mill. kr utover rammene som legges til grunn i denne ØP-perioden. Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. For å kartlegge størrelsen på utslippene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av vegprosjekter, har Statens vegvesen igangsatt utvikling av verktøy for tidlig planlegging og byggefase som skal synliggjøre klimapåvirkningene. Innfartsparkeringsprosjekter på til sammen 12,4 mill. kr (av totalt 23 mill. kr) er budsjettert som driftsutgifter til fylkesveier i form av tilskudd til andres investeringer i I henhold til økonomiregelverket kan ikke fylkeskommunen føre disse midlene i sitt investeringsregnskap. Disse prosjektene er finansiert av midler fra Oslopakke 3. Framtidige budsjettmidler til innfartsparkering ligger på investeringsbudsjettet. Det gis en nærmere omtale av drift og vedlikehold av fylkesveier i handlingsprogrammet for samferdsel for Handlingsprogrammet omtaler også forventet kostnadsutvikling for driftskontrakter framover. 126 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 132

133 11.4 Investeringsbudsjett Tabell 44 Investeringsbudsjett PO7 Samferdsel og transport Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Bussanlegg Kjul Planlegging Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Udisponert ramme Sum lokale veitiltak mm Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger AFK Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - utgifter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitiltak - utgifter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - utgifter *) Sum øvrige midler Sum nye bevilgninger AFK + Oslopakke 3 + øvrige midler Tabell forts. neste side 127 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 133

134 Tabell forts. fra forrige side Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - inntekter Signal- og sikringsanlegg T-bane Fornebubanen Sum finansiering fra kollektivbilletter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitilak - inntekter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Strekningsvise tiltak Sum infrastrukturfond Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - inntekter *) Sum øvrige midler - inntekter Sum rebudsjetteringer Sum PO7 Samferdsel og transport *) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Det foreslås nye investeringsmidler til samferdselstiltak for 3,7 milliarder kr i økonomiplanperioden. Størstedelen av investeringsbudsjettet går til «grønne tiltak» som kollektivtiltak og gang- og sykkelveier. Dette er virkemidler som bygger opp under fylkeskommunens klimamål. Forslag til investeringsrammer i ØP-perioden er i samsvar med Handlingsprogram for samferdsel i Akershus for , som legges fram i egen sak samtidig med økonomiplanen Forslag til investeringsrammer I økonomiplanen skal fylkestinget vedta investeringsrammen for fylkesveier som finansieres over fylkeskommunens budsjett, samt disponeringen av bompenger. Den delen av finansieringsgrunnlaget som er bompenger knyttet til Oslopakke 3 og belønningsmidler fra staten, blir vist i tabellen. Bompengebidragene er i samsvar med revidert avtale og vedtatt handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Forslaget ble godkjent av fylkestinget og bystyret i Oslo i juni 2017, og skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med behandlingen av 128 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 134

135 statsbudsjettet for Belønningsmidlene som budsjetteres er basert på at nivået fra avtalen for for Oslo og Akershus er videreført i bymiljøavtalen som ble inngått med staten i juni 2017, samt en forventning om at 40 prosent av disse midlene skal benyttes til tiltak i Akershus. Det foreslås nye investeringsmidler til lokale veitiltak på mill. kr i Dette er fordelt med mill. kr fra fylkeskommunale midler og mill. kr fra øvrig finansiering (bompenger fra Oslopakke 3 og belønningsmidler). Fylkesveiinvesteringene går i størst grad til nye veiprosjekt, men også til gang- og sykkelveier og til kollektivtiltak langs fylkesvei, som begge bidrar til å jobbe mot klimamålet. Beløpene inkluderer planlegging, som i noen grad også går til andre formål enn fylkesveier. Det budsjetteres med 329 mill. kr av Oslopakke 3-midler til Fornebubanen (store kollektivtiltak) i perioden. Det er lagt til grunn at Akershus fylkeskommune disponerer 40 prosent av beløpet. Det er også budsjettert med 433 mill. kr til signal- og sikringsanlegg på T-banen og 70 mill. kr til ny sentrumstunnel for T-banen. I tillegg rebudsjetteres 127 mill. kr og 258 mill. kr av ubrukte midler fra 2017 for henholdsvis fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Rebudsjetteringene skyldes i stor grad mindreforbruk på Fornebubanen som fikk store bevilgninger i 2016 som foreløpig er ubrukt, samt forsinkelser på fylkesveiprosjekter. I 2017 kjøpte fylkeskommunen bussanlegg på Leira og Kjul. Det kan bli aktuelt å investere i flere bussanlegg. Dette kan finansieres gjennom eventuelle mindreforbruk av belønningsmidler og/eller bruk av fond. Investeringen skal eventuelt dekkes inn gjennom framtidige leieinntekter fra bussoperatørene. Det er ikke budsjettert med kjøp av flere anlegg, men det vil reguleres i løpet av året dersom det blir aktuelt. Totale nye bevilgninger til investeringer innen samferdsel utgjør med dette mill. kr i fireårsperioden. Inkludert rebudsjetterte midler utgjør samferdselsinvesteringene mill. kr. Vesentlige endringer i forhold til handlingsprogrammet for samferdsel for : Rammen for bompengemidler i Oslopakke 3 for 2018 er økt nominelt med 363 mill. kr fra Dette skyldes hovedsakelig innfasing av investeringer til store kollektivtiltak. Økte billettpriser i kollektivtrafikken inngår som finansieringskilde til store kollektivtiltak i investeringsbudsjettet. Billettinntekter fases inn i økonomiplanen i takt med budsjettert forbruk. Dette er i tråd med handlingsprogrammet for Oslopakke 3, hvor billettinntektene inngår som finansieringskilde sammen med bompenger og midler fra staten. Forskutterte midler, samt bidrag fra eksternt finansierte kostnadsdelingsprosjekter, inngår ikke i investeringstabellene, og gjenspeiler derfor ikke alle ressursene som forbrukes i Statens vegvesen. Handlingsprogrammet inndeles i regionvise omtaler framfor tidligere inndeling etter ansvar/programområde. Vedleggstabellene presenteres likevel på totalnivå og delt inn etter ansvar, som er vedtaksnivået i økonomiplanen. Prosjektomtalene utgår fra handlingsprogrammet, men presenteres i en digital kartløsning. 129 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 135

136 Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Det foreslås ikke investeringsmidler fra fylkeskommunen til kollektivterminaler i Det legges opp til at AKT i 2018 finansierer investeringene fra eget fond. I ØP-perioden foreslås det til sammen investeringer for 26,4 mill. kr. Midlene finansieres av investeringsmidler fra fylkeskommunen, belønningsmidler og eget fond i foretaket. Det vises til omtale av AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak. 130 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 136

137 12 Tannhelse 12.1 Mål i økonomiplanen Tannhelsetjenesten vil i perioden bidra til å nå hovedmålet om god folkehelse gjennom å gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Slik vil vi bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen samtidig som at flere av innbyggerne i Akershus får bedre tannhelse. Samtidig vil vi bidra til hovedmålet om å levere gode og effektive tjenester gjennom bl.a. produktivitetskrav til behandlerne. I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse Under finner vi en oversikt over et utvalg av resultatene for Tannhelsetjenesten i perioden , hvorav resultatene for det siste året er sammenlignet med de andre fylkene i den nye regionen i tillegg til landsgjennomsnittet. Tabell 45 Tannhelse resultater KOSTRA Tannhelse resultater KOSTRA Akershus Østfold Buskerud Landet Resultater, undersøkt/behandlet uten Oslo Andel 5-åringer uten behandlingsbehov 83,8 % 82,1 % 80,9 % 79,7 % 81,7 % 80,9 % 81,4 % SIC-indeks for 12-åringer *) 2,5 2,5 2,3 2,3 2,6 2,4 2,6 Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov, pr. 12-åring Gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov, pr. 18-åring Dekningsgrad, andel under offentlig tilsyn 0,9 0,8 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 3,6 3,3 3,3 3,1 3,4 3,5 3,7 Psykisk utviklingshemmede over 18 år 95,1 % 94,2 % 95,7 % 97,0 % 93,6 % 98,4 % 95,1 % Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon 70,0 % 74,5 % 77,6 % 80,0 % 81,2 % 88,9 % 80,3 % Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 23,8 % 24,6 % 24,6 % 24,2 % 18,7 % 41,1 % 33,8 % Ressursinnsats, produktivitet Prioriterte personer undersøkt/behandlet pr. off. tannlegeog tannpleierårsverk Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn kr kr kr kr kr kr kr *) SIC-indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer), som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull Tannhelseresultater Det første nøkkeltallet angir prosentandelen 5-åringer helt uten behandlingsbehov. Jo høyere andel, jo bedre tannhelse. For Akershus sin del har nivået ligget rundt 80 prosent de siste årene. Merk at siden innkallingsintervallene for friske personer er måneder, kommer ikke disse nødvendigvis med i statistikkgrunnlaget for gruppen, da de kan ha innkalling i det året de fyller 6. Dette påvirker resultatene, siden andelen undersøkte varierer fra fylke til fylke. Når det gjelder resultatene for 12-åringene har vi valgt å inkludere SIC-indeksen i tillegg til en indikator som viser gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov. Jo lavere begge disse indikatorene er, jo bedre er tannhelsen. Nivået er generelt lavt og svakt avtagende. Siden SIC- 131 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 137

138 indeks fanger tilstanden til den tredjedelen med dårligst tannhelse i en gruppe, er den et nyttig verktøy i arbeidet med å gi målrettet tjenestetilbud til de som har størst behov. Vi ser også av tabellen at det er en bedring i antall tenner med behandlingsbehov pr. 18-åring i 2016 i forhold til årene før. Tannhelsen i denne gruppen er god, og bedre enn i Østfold, Buskerud og for landsgjennomsnittet. Dekningsgrad For gruppen psykisk utviklingshemmede over 18 år viser resultatene en høy og stabil dekningsgrad både for Akershus og de øvrige fylkene det sammenlignes med. Andelen eldre, langtiddsyke og uføre i institusjon under offentlig tilsyn har vært stigende de siste årene. Akershus lå 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet i 2013, men har økt til samme nivå som gjennomsnittet i Dette skyldes aktiv satsing på tjenestetilbudet til denne gruppen. Buskerud har den høyeste andelen. For gruppen eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie under offentlig tilsyn, er andelen stabil gjennom de siste årene med en liten økning. Også her peker Buskerud seg ut med den høyeste andelen. For begge disse gruppene er grunnlagstallene hentet fra kommunene, og omfatter alle inn- og utskrivinger i institusjon, så vel som alle som mottar tjenester i hjemmet, uten at alle disse nødvendigvis har rettigheter etter tannhelseloven. Videre er det ikke alle pasienter på institusjon som lar seg undersøke og mange av de som mottar tjenester i hjemmet ønsker å videreføre sin private tannlegeordning, slik at både landsgjennomsnittet og de tre fylkene får en lav dekningsgrad. Produktivitet Nøkkeltallet netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, brukes som en indikator på hvorvidt vi når det overordnede målet om å levere kostnadseffektive tjenester. Akershus har det laveste nøkkeltallet i forhold til landet, Østfold og Buskerud. Gjennom nøkkeltallet prioriterte personer undersøkt/behandlet pr. offentlig tannlege- og tannpleierårsverk, ses produktiviteten ut fra hvor mange pasienter som har status undersøkt/behandlet i forhold til et behandlerårsverk. Et høyt forholdstall indikerer høy produktivitet. Her ser vi at Akershus har det høyeste forholdstallet og ligger 47 prosent over landsgjennomsnittet. 132 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 138

139 12.3 Driftsbudsjett Tabell 46 Driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Tabell 47 Endringer i driftsbudsjett PO4 Tannhelse Tannhelse (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Tekniske endringer og funksjonsendringer Kompensasjon for endringer i befolkningssammensetningen *) Endringer utgifter tilbakestillelse tannklinikker ved opphør av leieperioden Omstillings- og effektiviseringstiltak Rammereduksjon Netto budsjettramme - Tannhelse *) Tilsvarende årlig kompensasjon i perioden ligger inne i tallene fra vedtatt ØP Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Det foreslås en netto driftsramme på 227,1 mill. kr. i Tannhelsetjenesten har tatt sin forholdsmessige andel av det generelle kuttet i driftsbudsjettet, tilsvarende 2,2 mill. kr. Eksempler på effektiviseringstiltak vil være bedre arealutnyttelse i administrasjonen, endret forhold mellom innkjøps- og serviceutgifter til klinikkutstyr samt bedre utnyttelse av klinikkbemanningen, i form av mindre bruk av vikarer og kjøp av tjenester. For øvrig flyttes 0,8 mill. kr til tilbakestillelse av Nannestad og Eidsvoll tannklinikker fra 2018 til 2019 pga. forsinkelse i forbindelse med kommunereformen. I 2021 økes rammen med 0,8 mill. kr pga. forventet tilbakestillelse av Fornebu tannklinikk. Til slutt legges det til 2,2 mill. kr i rammen for 2021 for å kompensere for befolkningsveksten. Tjenestetilbud Befolkningen i Akershus har gjennomgående god tannhelse, men det er forskjeller mellom kommunene i Akershus, noe tannhelsetjenesten arbeider målrettet med å utjevne. Videre skal maksimal ventetid mellom tannhelseundersøkelsene være 24 måneder for barn og unge, samtidig som vi skal unngå etterslep i behandlingen av de prioriterte gruppene. Et viktig satsningsområde for tannhelsetjenesten i planperioden er pasienter på institusjoner og personer med kommunale pleie- og omsorgstjenester. Denne gruppen har utfordringer både med 133 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 139

140 allmenn helse og tannhelse. Det legges vekt på å sikre en høy dekningsgrad for disse to pasientgruppene. Tannklinikker Det er behov for å etablere flere nye klinikker i perioden som følge av at leieavtaler utløper og for å tilpasse klinikkstrukturen til tjenestebehovet i befolkningen. Både forebygging og behandling av alle typer tannsykdommer er prioritert. Det innebærer etablering av store og velutstyrte klinikker med et bredt faglig miljø slik at de fleste typer av behandlinger kan utføres på samme sted. Folkehelse Tannhelse og allmenn helse henger nært sammen, og nasjonale tall viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert sosioøkonomisk har best helse generelt. Tannhelsetjenesten yter målrettede helsefremmende og forebyggende tjenester for å sette befolkningen i stand til selv å bevare god tannhelse livet ut. Helsefremmende og forebyggende arbeid utføres både individuelt på tannklinikkene og overfor grupper i befolkningen. Tannhelsetjenesten satser på spesifikke forebyggende prosjekter rettet mot grupper i kommuner med særskilte behov, og tannhelsepersonellet er en viktig aktør i tobakks- og snusforebyggende arbeid Investeringsbudsjett I ØP er det lagt til følgende nye prosjekter: ny elektronisk pasientjournal (EPJ) tilpasset region Viken og Fornebu tannklinikk. Det er økt investeringskostnader for Diverse klinikker utbedringer/forarbeid, Eidsvoll og Askerholmen tannklinikk. Alle investeringsprosjektene er kommentert under tabellen. Hovedutfordringen er å tilpasse klinikk-kapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav. Samlet er det foreslått avsatt 163,0 mill. kr i ØP-perioden fordelt på nybygg, ombygging og utstyr. Av dette er 11,0 mill. kr ført opp som rebevilget ramme fra Rebevilgninger er tidligere vedtatte investeringsmidler for 2017, som har blitt forsinket i forbindelse med avklaring av kommunereformen, slik at midlene overføres (rebevilges) til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 140

141 Tabell 48 Investeringsbudsjett PO4 Tannhelse Prosjekt- PO4 Tannhelse Budsjett Økonomiplan nr Investeringsreserve Nannestad tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Strømmen tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for region Viken Diverse klinikker - utredning / forarbeid Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Fornebu tannklinikk - nye lokaler Askerholmen tannklinikk - nye lokaler Investering utstyr Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO4 Tannhelse Prosjekter Prosjektnr Investeringsreserve Det er ført opp 2,0 mill. kr årlig i investeringsreserve. Prosjektnr Nannestad tannklinikk- nye lokaler Sak om nye lokaler til Nannestad tannklinikk er framlagt for politisk behandling i oktober 2017 og det blir etablert ny klinikk i Nannestad med 3 behandlingsrom. Av den totale rammen er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,0 mill. kr. Prosjektnr Nesodden tannklinikk utvidelse Prosjektet blir todelt, fordi tilveksten av befolkning er lavere enn først antatt. Klinikken pusses opp i 2018 med en kostnad på 4 mill. kr. En eventuell utvidelse blir først aktuell i 2020 med en kostnad på 2,9 mill. kr. Inventar og utstyr utgjør 2,5 mill. kr totalt i perioden. Prosjektnr Strømmen tannklinikk nye lokaler Bygget skal ifølge gårdeier rives/rehabiliteres i 2019, slik at tannklinikken må flytte ut pr Leiekontrakten gikk ut i 2017 og ble forlenget til Befolkningsveksten i Strømmen-området er større enn det dagens klinikk har kapasitet til, og det er behov for ytterligere to behandlingsrom utover dagens klinikk, totalt 10 behandlingsrom. Det er ingen mulighet for å utvide dagens klinikk. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er ut fra tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 25,6 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 6 mill. kr. Prosjektet er planlagt oppstart 2. halvår AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 141

142 Prosjektnr Elektronisk bildebehandlingssystem Prosjektet avsluttes i 2018, og det blir ikke behov for ytterligere bevilgninger. Prosjektnr Ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for region Viken Det er behov for å igangsette arbeidet med nytt pasientjournalsystem tilpasset regionens framtidige struktur. Ingen av pasientjournalsystemene som fylkeskommunene i en ny region har i dag er tilpasset kravene til deling av pasientopplysninger, og det er behov for å anskaffe nytt journalsystem. Av hensyn til krav til IKT informasjonsdeling og sikkerhet, er dette en kompleks anskaffelse hvor både anskaffelsesarbeidet og påfølgende utvikling/tilpasning av journalsystem tar tid. Anskaffelsesprosessen er tidskrevende og det anslås at det tar om lag 2-3 år fra prosjektstart til implementering av nytt system. Arbeid med utarbeidelse av konkurransegrunnlag bør starte 2. halvår Akershus fylkeskommunes andel av ny EPJ er estimert til 4 mill. kr. Prosjektnr Diverse klinikker utredning / forarbeid Prosjektet ble nedjustert til 1 mill. kr årlig i Dette viste seg å være for lavt. Prosjektet må derfor økes, med 1 mill. kr pr år, til 2 mill. kr. Det er behov for mindre rehabilitering av klinikker som har lange leiekontrakter og som ikke omfattes av en større rehabilitering eller ombygging. De fleste klinikkene er i god stand, men det er fortsatt behov for mindre tilpasninger og rehabiliteringer. Prosjektnr Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler Bygging av det nye helsehuset i Aurskog Høland har vært forsinket. Det er planlagt at tannhelsetjenesten kan begynne arbeidet med innredning og montering av dentalt utstyr første halvår Totalkostnader for prosjektet er estimert til 11 mill. kr, inkl. 1 mill. kr bevilget i Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr. Prosjektnr Eidsvoll tannklinikk nye lokaler Prosjektet ble utsatt ett år på grunn av usikkerhet rundt tannhelsetjenestens forvaltningsnivå. Ny tannklinikk i Eidsvoll sentrum med 9 behandlingsrom ble vedtatt av fylkestinget i september Arbeidet med ny klinikk som sikrer tjenestetilbudet i øvre deler av Romerike igangsettes høsten 2017 og videreføres i 2018 og Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 6 mill. kr. Prosjektet er planlagt oppstart i 2. halvår Det er dessuten budsjettert med 1,0 mill. kr. til utkjøp av leiekontrakten som ble forlenget i forbindelse med problematikken rundt kommunereformen. Prosjektnr Fornebu tannklinikk nye lokaler Bygget skal ifølge gårdeier rives/rehabiliteres i Leiekontrakten går ut i Prosjektet er anslått til å ha oppstart i 2020, og ny klinikk vil stå ferdig i Det er estimert en total kostnad på 27,5 mill. kr. Det er behov for å utvide antall behandlingsrom fra dagens klinikk, med 2 behandlingsrom, slik at klinikken vil ha 10 behandlingsrom. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er ut fra tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 27,5 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 6 mill. kr. 136 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 142

143 Prosjektnr Askerholmen tannklinikk nye lokaler Prosjektet er økt med 4,0 mill. kr, til 24 mill. kr, fordi tidligere estimat var satt for lavt. Prosjektet er forsinket som følge av usikkerheten som var rundt tannhelsetjenestens forvaltningsnivå. Leiekontrakten går ut i Befolkningsveksten i Askerområdet er større enn det dagens klinikk har kapasitet til, og det er behov for ytterligere to behandlingsrom utover dagens klinikk, totalt 8 behandlingsrom. I tillegg tilfredsstiller ikke dagens klinikk kravene til ventilasjon og rømningsmuligheter ved brann. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er ut fra tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 24 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 6 mill. kr. Prosjektet er planlagt oppstart 2. halvår Prosjektnr Investering utstyr Det er budsjettert 4,5 mill. kr. i året til fornyelse av utstyr som behandlingsstoler, datautstyr og annet teknisk utstyr på klinikkene. 137 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 143

144 13 Fellesområder og sentrale styringsorganer 13.1 Mål i økonomiplanen Fylkesadministrasjonen skal legge til rette for at tjenesteproduksjonen har tilfredsstillende kvalitet og omfang, og at grunnlaget for og oppfølgingen av politiske vedtak er god. Stortinget har vedtatt sammenslåing med Buskerud og Østfold fylkeskommuner til region Viken. Fylkesadministrasjonen i AFK vil tilrettelegge for gode prosesser med de øvrige partene i sammenslåingen og overfor de ansatte i egen fylkeskommune. For å kunne oppfylle hovedmålet om å levere gode effektive tjenester, er det nødvendig å se de ulike tjenesteområdene i sammenheng og samarbeide om felles mål. God virksomhetsstyring, kompetente ledere og medarbeidere, ansvarlig økonomistyring, god internkontroll og pålitelig dokumentasjonspraksis er forutsetninger for å lykkes. Det er også viktig at fylkeskommunen er synlig og har et godt omdømme. Dette må støttes av IKT-verktøy som bidrar til å forbedre kontakten med brukere og innbyggere, og som også effektiviserer interne og eksterne arbeidsprosesser. I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden KOSTRA-analyse KOSTRA-tall for administrasjon og styring viser at Akershus ligger lavest målt i kroner pr innbygger sammenlignet med Buskerud, Østfold og landsgjennomsnittet uten Oslo. Det er forventet at Akershus som et folkerikt fylke har stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon. Tabell 49 Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr. innbygger i kroner Akershus Buskerud Østfold Landet uten Oslo Kilde: KOSTRA 138 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 144

145 13.3 Driftsbudsjett Tabell 50 Driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Fylkesadm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto F - Reserver po 1 Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Tabell 51 Endringer i driftsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Tekniske endringer og funksjonsendringer Korrigering av ramme for valg Lønnsutgifter i forbindelse med overføring av oppgaver fra AKT Omstillings- og effektiviseringstiltak Rammereduksjon Nye tiltak Økt ramme - nye stillinger dokumentasjon Økt ramme - dekning av lønn, oppfølging av prosjekter på PO Netto budsjettramme - Sentrale styringsorganer Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Prioriteringer Det foreslås en netto driftsramme på 347,3 mill. kr i Programområdet har tatt sin forholdsmessige andel av det generelle kuttet på driftsbudsjettet, tilsvarende 3,4 mill. kr Samtidig økes rammen med 2,4 mill. kr til dekning av lønnskostnader til oppfølging av prosjekter på programområdet for samferdsel og transport. Videre økes rammen med 1 mill. kr til dekning av flere stillinger i dokumentasjonsstaben. Når det korrigeres for tekniske endringer og valgutgifter, er det altså ingen realendring av rammen i 2018 i forhold til AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 145

146 Fra 2019 økes rammen med 0,8 mill. kr til å dekke lønnsutgifter i forbindelse med overføring av oppgaver fra Akershus kollektivterminaler knyttet til regnskap og lønn. Rammeøkningen finansieres ved å redusere tilskuddet til Akershus kollektivterminaler tilsvarende. I forbindelse med arbeidet med regionreformen og øvrige prosjekter er det avsatt 10 mill. kr som tas fra reservefondet Politisk styring (1A) Politisk styring omfatter utgifter til alle politiske utvalg, styrer og råd, utgifter til partistøtte, godtgjøring og aktiviteter politikerne deltar på samt utgifter til fylkestings- og stortingsvalg. Det foreslås en netto budsjettramme på 27,5 mill. kr i I 2019 gjennomføres det fylkestingsvalg og i 2021 gjennomføres stortingsvalg. Utgiftene pr. valg er ca. 2,8 mill. kr Fylkesadministrasjon og administrasjonslokaler (1B) Det foreslås en netto budsjettramme i 2018 på 275,3 mill. kr, fordelt med 249,2 mill. kr på fylkesadministrasjonen og 26,1 mill. kr på administrasjonslokaler. Fylkesadministrasjonens ramme øker med 2,4 mill. kr i forbindelse med økte lønnsutgifter til samferdsel, mens 1 mill. kr er en rammeøkning for flere stillinger til dokumentasjonsstaben. Samtidig gjennomføres det et generelt kutt på 3,4 mill. kr. For fylkesadministrasjonen er det altså ingen netto realendring i rammen for Hovedoppgavene for fylkesadministrasjonen er å: Yte støttetjenester for å gi virksomheter og folkevalgte organer god service Rekruttere, utvikle og beholde kompetente ledere og medarbeidere Sikre et inkluderende arbeidsliv gjennom aktivt HMS-arbeid og arbeide for et godt omdømme Forbedre fylkeskommunens tjenester, arbeidsprosesser og kommunikasjons-kanaler ved å ta i bruk digitale muligheter Legge til rette for ansvarlig økonomistyring Sørge for god risikostyring og internkontroll Sørge for arkiveringsstøtte for flere fagområder for å sikre fylkeskommunens dokumentasjonsbehov Utvikle et helhetlig styringssystem, der virksomhetsstyring, eierstyring, risikostyring, prosjektstyring, målstyring og internkontroll sees i sammenheng Legge til rette for et godt regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører Utarbeide relevant dokumentasjon og statistikk Sikre en god oppfølging av vedtaket om en større region Helhetlig styring Utvikling av styringssystemet må fra 2018 ses i sammenheng med etablering av region Viken fra Det gjelder særlig det målstyringssystemet som henger sammen med regionale planer. Helhetlig styring skal sikre at mål oppnås, politiske vedtak gjennomføres, lover, regler og retningslinjer overholdes, muligheter og risiko håndteres systematisk, ressursene utnyttes effektivt og at organisasjonen driver en kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser. Helhetlig styring utøves både overfor virksomhetene gjennom linjen i fylkesadministrasjonen, ved styring av selskaper som fylkeskommunen helt eller delvis eier og gjennom styring av prosjekter. Til grunn for helhetlig styring må det ligge en effektiv organisasjon og en felles ledelsesfilosofi. 140 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 146

147 Fylkeskommunen har et system for styringsdialog med virksomhetene basert på fakta og analyser. Det har også kommet på plass rammer, retningslinjer og verktøy slik at eierstyringen kan utøves mer enhetlig og profesjonelt. Det er innført nytt system for prosjektstyring basert på «Prosjektveiviseren» fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som skal sikre bedre styring av prosjekter og at prioriteringen av prosjekter ses bedre i sammenheng. Risikostyring er i økende grad tatt i bruk som et ledd i god ledelse og styring. Fylkestinget vedtok i 2014 å foreta en gjennomgang av alle sektorene (politikkområdene) i fylkeskommunen, og da med en sektor i året, for å få en mer effektiv oppgaveløsning og få synliggjort eventuelt unødvendig byråkrati. Gjennomgangen startet med avdelingen for kultur, frivillighet og folkehelse. Det ble lagt fram en sak for fylkestinget med forslag til forbedringsområder i juni Det ble vedtatt å arbeide videre med forbedringsområder samt å engasjere en ekstern konsulent for å utvikle rammeverk for ressursstyring i avdelingen. Denne gjennomgangen er nå avsluttet og resultatene vil bli presentert i sak til fylkestinget. Det videre arbeidet vurderes i lys av regionreformen. Regionreform Stortinget fattet våren 2017 et vedtak om den regionale strukturen i Norge basert på en forutsetning om reduksjon av dagens 19 fylkeskommuner til ca. 10 regioner. Iverksettingen av reformen skjer pr I perioden fram til iverksetting vil det måtte gjennomføres et grundig forarbeid i de respektive fylkeskommuner for å oppnå en best mulig gjennomføring. Dette vil kreve både god samhandling med de øvrige samarbeidspartnere, tilrettelegging for de ansatte i de respektive fylkeskommuner, forberedelse av politisk og administrativ struktur og arbeid med lokalisering av administrative og politiske enheter. Regionreformen vil kreve stor innsats fra både ledelse og ansatte på de respektive fagområder. Østfold, Buskerud og Akershus fylkeskommune har mottatt til sammen 45 mill. kr fra Staten til dette arbeidet. Midlene er utbetalt til Akershus, men bruken må vedtas av fellesnemnda som behandler saker i forbindelse med sammenslåingen, og er derfor ikke en del av Akershus fylkeskommunes budsjett. Dokumentasjonspraksis Prosjektet «God dokumentasjonspraksis» er viktig for fylkeskommunens interne kontroll. Prosjektet gjennomgår utvalgte saksbehandlingsprosesser i alle avdelinger i fylkesadministrasjonen med tilhørende dokumentasjonsforpliktelser. Dette danner grunnlaget for senere aktiviteter knyttet til elektronisk og automatisert innsyn i fylkeskommunens dokumenter. Arkivverket har hatt tilsyn med fylkeskommunens arkiver og har funnet at fylkeskommunens praksis ikke fullt ut er i samsvar med arkivlovverket. Aktiviteter knyttet til å lukke avvikene er igangsatt og vil foregå videre ut i Arbeidet med å sikre arkivlokalene i hele fylkeskommunen, herunder fylkeskommunens virksomheter, fortsetter i hele ØP-perioden. Det er nødvendig å styrke bemanningen på dette området som er lav sammenliknet med andre fylkeskommuner, enten på permanent basis eller midlertidig, og det foreslås 1 mill. kr til dette. Videreutvikling av organisasjonen gjennom digitalisering og nye arbeidsmetoder Å tilrettelegge for å ta i bruk elektroniske kommunikasjonskanaler og å tilby flere elektroniske tjenester vil stå sentralt i dette arbeidet i årene framover. Utgangspunktet for arbeidet er å gi positive brukeropplevelser for de tjenester fylkeskommunen tilbyr samt å effektivisere arbeidsprosesser. 141 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 147

148 Digitaliseringsstrategi Ny digitaliseringsstrategi er vedtatt og det overordnede målet er å øke organisasjonens digitale modenhet. Dette er en forutsetning for å realisere andre viktige målsetninger som digitalt førstevalg for våre brukere. Organisasjonen må settes i stand til å fornye, forenkle og forbedre arbeidsprosesser og oppgaveløsning i lys av dagens teknologimuligheter. Digital dialog med innbyggere og næringsliv Fylkeskommunen følger opp regjeringens mål om digitalt førstevalg. Effektivisering og kvalitetsforbedring av arbeidsprosesser er utgangspunktet for arbeidet. Fylkeskommunen gjør i dette arbeidet nytte av felles IKT-løsninger og metodikk som er utviklet gjennom KommITsamarbeidet hvor Akershus har deltatt sammen med øvrige fylkeskommuner og de fleste kommunene. Arbeidet med å forenkle systemadministrasjon og arbeidsprosesser knyttet til fylkeskommunens fellessystemer fortsetter. Elektronisk handel Ved inngangen til ØP-perioden er det tatt i bruk en elektronisk bestillingsløsning integrert mot fylkeskommunens økonomisystem. Bestillingsløsningen som innføres har medført noe økte driftsog vedlikeholdskostnader til nødvendige verktøy og systemer og også noe økte personalkostnader sentralt. Det kan imidlertid oppnås betydelige gevinster ved utbredt bruk av bestillingsløsningen og målrettet innkjøpsanalyse, i tillegg til ressursbesparelser knyttet til mer effektiv fakturahåndtering. Det er etablert en forvaltningsorganisasjon sentralt som skal jobbe strukturert med implementering og gevinstrealisering. E-handel innføres i alle virksomheter i Innføring av nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt Skole) Det nye skoleadministrative systemet omfatter alle fylkeskommunene, og er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes. Prosjektet er imidlertid forsinket. Oppstart i Akershus fylkeskommune er forventet tidligst januar AFK har nå overtatt rollen som pilotfylke i prosjektet. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8 Utdanning og kompetanse. Arbeidsgiverpolitikk Fylkeskommunens lederprinsipper, visjon og verdier ligger til grunn for lederutviklingen i Akershus fylkeskommune. Alle ledere med personalansvar har deltatt på første fire dagers del av programmet. Det gjennomføres nå en dag med oppfølging av alle deltakerne i tillegg til opplegg for nye ledere. Det er avsatt 1 mill. kr til videreføring av lederutviklingsprogrammet i Profesjonalisering av rekrutteringsprosessen er kontinuerlig under utvikling og skal styrke fylkeskommunens omdømme og tilgang på arbeidskraft. Rekrutteringsstrategien skal bidra til at fylkeskommunen klarer å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Omdømmebygging og profilering av fylkeskommunen er sentralt i arbeidet for å framstå som en attraktiv arbeidsgiver. Inkluderende arbeidsliv (IA) er en integrert del av fylkeskommunens systematiske HMS-arbeid og rekrutteringsstrategi. Det utarbeides årlig en felles overordnet HMS/IA-plan for våre virksomheter. Planen skal ta hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Revidert seniorpolitikk og nytt HMS-verktøy med et avvikshåndteringssystem er implementert. Målet med IA er å forebygge og redusere sykefraværet, øke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra 142 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 148

149 arbeidslivet. Status for virksomhetenes IA-arbeid framkommer i fylkeskommunens årlige HMSrapportering. Informasjon og kommunikasjon Fylkeskommunens mål, visjon og verdier skal ligge til grunn for vår kommunikasjon internt og med omverdenen. Kommunikasjonsarbeidet er basert på kommunikasjonsstrategien for perioden , som ble vedtatt av fylkestinget høsten Strategien skal sikre en effektiv og samordnet kommunikasjon for å nå de fastsatte målene. Kommunikasjons-arbeidet skal synliggjøre fylkeskommunens tjenester og gi innbyggerne mulighet til å kunne påvirke behandlingen av saker som angår dem. Arbeidet med effektivisering og digitalisering videreføres i Fylkeskommunen legger til rette for å ta i bruk elektroniske kommunikasjonskanaler og å tilby elektroniske tjenester. Vi ønsker å gi brukerne positive opplevelser. Fylkeskommunens nettside skal være den viktigste elektroniske kanalen for tilgang til informasjon om fylkeskommunens tjenestetilbud, ansvarsområder og politiske saker. Nettsiden skal videreutvikles til å bli mer interaktiv med selvbetjeningsløsninger. Skolenes nettsider skal gi viktig og riktig informasjon til elever og deres foresatte. Fylkeskommunen videreutvikler bruk av sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Sosiale medier gir god mulighet for samhandling og dialog med prioriterte målgrupper. Fylkeskommunens ansattportal skal være en moderne, brukervennlig kanal for informasjon og et effektivt oppslagsverktøy for ansatte i deres daglige arbeid. Portalen skal effektivisere arbeidsprosessene og forenkle tilgangen til relevant elektronisk arbeidsverktøy og systemer Fellesutgifter fylkeskommunen (1C) Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 36,9 mill. kr. Det er en økning på 1,6 mill. kr (dvs. en realøkning på 4,6 prosent) som skyldes 1,4 mill. kr i økte lisenskostnader innen IT og 0,2 mill. kr til arbeid med sikkerhet og beredskap. Fellesutgiftene består av utgifter knyttet til tiltak som angår hele fylkeskommunen, omstillingstiltak for overtallige, utgifter til tillitsvalgtordning, beredskap, kontingenter, forsikringer, opplæringstiltak, informasjonstiltak, IT og bevilgning til prosjekter. KS-kontingenten inkludert utgifter til IKT-samarbeid utgjør ca. 9,5 mill. kr. Behov for midler til omstillingstiltak for overtallige kan variere mellom år, og er særlig avhengig av antall overtallige lærere. Det er budsjettert med ca. 1,6 mill. kr hvert år i perioden. I henhold til inngåtte avtaler med de tillitsvalgte utgjør tillitsvalgtordningen i 2018 en kostnad på ca. 7,2 mill. kr. Det er ingen endring fra fjoråret. I forbindelse med regionreformen vil ytterligere frikjøp av tillitsvalgte bli vurdert nærmere. Til arbeidsgiverpolitikk er det foreslått en bevilgning på ca. 0,8 mill. kr, inkludert seniorpolitikken. Midler til lederopplæring på 1 mill. kr er avsatt gjennom bruk av prosjektmidler i henhold til plan vedtatt av administrasjonsutvalget. Fellesutgifter omfatter også sentrale, felles informasjons- og profileringstiltak som f.eks. websider, brosjyremateriell og presentasjoner på i alt ca. 1,4 mill. kr, utgifter til beredskap på ca. 0,3 mill. kr. og til forsikringer på ca. 0,6 mill. kr. 143 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 149

150 Utgifter til felles programvare, kommunikasjon, serverdrift og telefoni utgjør 15,3 mill. kr. Økte driftsutgifter som følge av investeringsprosjekter og økte kostnader innenfor eksisterende drift, som nevnt over, medfører en økning på 1,4 mill. kr i forhold til Kontrollorganer (1D) I samsvar med forslag fra kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen foreslås en budsjettramme på kr , som videreføres uendret i økonomiplanperioden, og som er fordelt på følgende måte: Kontrollutvalg: kr Kontrollutvalgssekretariat: kr Fylkesrevisjonen: kr Kontrollorganer omfatter kontrollutvalget, sekretariattjenester for kontrollutvalget (Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat) og revisjonstjenester (Akershus og Østfold fylkesrevisjon). Sekretariattjenestene og revisjonstjenestene er begge organisert som fylkeskommunalt samarbeid mellom Akershus og Østfold fylkeskommuner. Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat har 1,5 stillinger og Akershus og Østfold fylkesrevisjon har 10,3 stillinger. Akershus fylkeskommune bidrar med halvparten av utgiftene til lønn og drift. Budsjettforslagene er behandlet i styrene for kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen. I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har Kontrollutvalget behandlet forslag til samlet budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Det samlede budsjettforslaget til kontrollorganene er innarbeidet i fylkesrådmannens budsjettforslag og fremmes som et særskilt punkt i innstillingen til fylkestinget Investeringsbudsjett Tabell 52 Investeringsbudsjett PO1 Sentrale styringsorganer Prosjekt- PO1 Sentrale styringsorganer Budsjett Økonomiplan nr Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT-utstyr / kopimaskiner IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT integrasjonsplattform To nye el-biler Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO1 Sentrale styringsorganer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 150

151 Prosjekter Prosjektnr Ombygging/tilpasning lokaler i Galleriet Fylkeskommunen har ansvar for indre vedlikehold/oppgradering av arealene i Galleriet. Det er et økende behov for ombygging/tilpasning av lokalene da disse er noen år gamle. Det er utarbeidet tiltak for å utnytte arealene bedre, bl.a. for å gi rom for flere møterom. Videre vil det elektriske anlegget måtte oppgraderes i perioden for å øke energieffektiviteten. Det avsettes i alt 23,6 mill. kr til dette i ØP-perioden. I forbindelse med opprettelse av region Viken fra 2020 vil fylkeskommunen flytte ut av Galleriet. Det anses likevel som fornuftig å holde eiendommen i god stand med tanke på salg/utleie. Når det gjelder bevilgning i 2020 og 2021 kan det bli behov for midler i forbindelse med etablering av nye lokaler. Dette vil fylkesrådmannen komme tilbake til når det foreligger konkrete planer. Prosjektnr IT-utstyr/kopimaskiner Bevilgningen på 1,5 mill. kr årlig vil bli benyttet til fortløpende utskiftning av IT-utstyr, telefoniutstyr og kopimaskiner i samsvar med rulleringsplan. Prosjektnr IT-infrastruktur - kapasitetsutvidelse Det behov for å gjøre en større utskifting av dagens lagringsløsning samt oppgradere datakabling i Galleriet. Undersøkelser viser at datakabling på Galleriet er av varierende kvalitet. Det er behov for å gjøre større investeringer for å få god nok kvalitet på nettet. Disse tiltakene er estimert til 5 mill. kr fordelt over to år (3 mill. kr i 2017 og 2 mill. kr i 2018). Alternative løsninger med hensyn til lagring bør gjøres i denne forbindelse. To nye el-biler Det bør vurderes om bilene nå skal skiftes ut. Nye el-biler har en større rekkevidde enn de to bilene Akershus fylkeskommune har. Kjøp av to nye el-biler er estimert til 0,5 mill. kr. Et eventuelt salg av de el-biler fylket har, vil komme til fradrag. 145 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 151

152 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter Sektoruavhengige utgifter og inntekter omfatter kapitalinntekter fra AFK eiendom FKF, fylkeskommunens oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og pensjonsutgifter Driftsbudsjett Tabell 53 Driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt. Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Reguleringspremie Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Tabell 54 Endringer i driftsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt. Sektoruavhengige utgifter og inntekter (tall i kr) Vedtatt økonomiplan (og 2021 lik 2020) Pris- og lønnsvekst Tekniske endringer og funksjonsendringer 8A Leieinntekter busselskaper A Endring kapitalinntekter fra AFK eiendom FKF B Endret anslag reguleringspremie og rentegarantipremie B Endret bruk av premiefond AIPK B Endret bruk av pensjonspremiefond AFK C Endret avsetning til premieavviksfond Netto budsjettramme - Sektoruavhengige utgifter og inntekter Tabellen over viser endring i rammene fra gjeldende vedtatt økonomiplan Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter (8A) Kapitalinntekter AFK Eiendom FKF AFK eiendom FKF finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og kapitalutgifter over byggenes økonomiske levetid på 40 år. Kapitaldelen av husleien omfatter bl.a. renter og avdrag på lån fra fylkeskommunen. Kapitalutgiftene utgjør den vesentligste delen av husleien og er beregnet til 596,4 mill. kr i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 152

153 Kapitalutgiftene budsjetteres som inntekt for fylkeskommunen. Kapitalbidrag og renteinntekter (463,4 mill. kr) føres i driftsbudsjettet, avdrag på utlån (133 mill. kr) føres i investeringsbudsjettet. Det vises for øvrig til omtale av AFK eiendom FKF i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak. Leieinntekter busselskaper Fylkeskommunen har kjøpt Kjul Bussanlegg AS og Leiraveien bussanlegg AS. Aksjeselskapene er vedtatt oppløst og eierskapet overført til fylkeskommunen. Det er forutsatt at busselskapene skal betale leie for bruken av anleggene når ny busskontrakter skal inngås fra Hvor stor leien blir er foreløpig usikkert før det er inngått kontrakter. Det er foreløpig budsjettert med leieinntekter knyttet til bygging av nytt bussanlegg på Kjul hvor fylkestinget har satt en øvre ramme på 100 mill. kr. Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Det er opprettet en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus fylke i perioden 1. januar 1980 til 1. januar Fylkeskommunen skal dekke innvilget økonomisk oppreisning samt kostnader ved drift av ordningen, herunder kostnader til oppreisningsdirektoratet, oppreisningsutvalg og eventuelle støttetiltak ovenfor søkerne. Ordningen var opprinnelig planlagt lukket for søkere 1. november 2014, men fylkestinget vedtok i mai 2014 å forlenge fristen for å søke til 1. november De fire samarbeidskommunene (Asker, Bærum, Ski og Oppegård) har fattet tilsvarende vedtak om forlengelse av søknadsfristen. Pr 1. oktober 2017 var 181 av i alt 228 søknader ferdigbehandlet. Det kom inn svært mange søknader helt på slutten av søknadsperioden 1. november Bare de to siste ukene kom det 60 inn søknader. Oppreisningsutvalget ble innvilget 26,6 mill. kr til oppreisningsfondet ved oppstart. Fondet blir tilført ytterligere 5,2 mill. kr i 2018 pluss kr til lønn da det gjenstår for lite på fondet til å dekke resten av utbetalingene. Det tas sikte på å få avviklet ordningen i løpet av våren Pensjon Arbeidsgivers andel av ordinær pensjonspremie og utgifter til avtalefestet pensjon dekkes innenfor programområdenes budsjettrammer. Reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på programområde 8 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Statens Pensjonskasse (SPK) Fylkeskommunens pedagogiske personale er medlemmer i SPK. Arbeidsgivers premie for pedagogisk personale i videregående opplæring er i 2018 på 12,05 prosent av pensjonsgivende lønn, en reduksjon fra 12,5 prosent i Premien inkluderer reguleringspremie og dekker også AFP-pensjoner. Samlet premieprognose for 2018 er 254,6 mill. kr. AFK vil i få tilbakebetalt ca. 12,7 mill. kr i 2017 som følge av for mye innbetalt premie tidligere år. Dette er i rapport pr. 2. tertial 2017 foreslått avsatt til pensjonspremiefond. Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) I 2017 er arbeidsgivers andel av pensjonspremien til AIPK på 9,41 prosent av pensjonsgrunnlaget, en reduksjon fra 9,7 prosent i I tillegg kommer reguleringspremie og utgifter til AFPpensjoner. AIPK krever også inn årlige egenkapitalinnskudd. 147 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 153

154 Avtalefestet pensjon (AFP) Premien for AFP inngår i pensjonspremien for SPK. Fra 2018 inngår også AFP i premien fra AIPK. AIPK fakturerer imidlertid fylkeskommunen ut fra faktisk forbruk for de mellom år. I 2018 estimeres dette til ca. 8 mill. kr. AFP-utgiftene dekkes innenfor programområdenes budsjettrammer. I tillegg skal vi i 2018 betale 8,4 mill. kr for de som har AFP år. Det er et mål at fylkeskommunens seniorpolitikk kan bidra til å redusere bruken av AFP Reguleringspremie (8B) I tillegg til ordinær pensjonspremie kommer reguleringspremien, som skal dekke opp økte pensjonskostnader knyttet til lønnsoppgjøret i I SPK er reguleringspremien innbakt i ordinær pensjonspremie. AIPK fakturerer reguleringspremie særskilt. I henhold til anslag fra pensjonskassen blir reguleringspremien og rentegarantipremie på 70,3 mill. kr inkl. arbeidsgiveravgift i Reguleringspremien budsjetteres med mellom 48 og 67 mill. kr i øvrige år i økonomiplanperioden. Dette er imidlertid usikre anslag som avhenger av resultatet av lønnsoppgjøret det enkelte år. For å finansiere reguleringspremien er det mulig å bruke fond, både fylkeskommunens pensjonspremiefond og premiefond i Akershus Interkommunale pensjonskasse. Dermed reduseres belastningen på fylkeskommunens budsjett. Fylkeskommunens pensjonspremiefond er på 39,5 mill. kr. Det foreslås å bruke fondet til å finansiere reguleringspremien i Premiefond hos Akershus interkommunale pensjonskasse er på 50,1 mill. kr. Det foreslås å bruke 47,9 mill. kr av fondet til finansiering av reguleringspremie i Premieavvik (8C) Reglene for regnskapsføring av pensjonspremie fastslår at det i regnskapet skal føres en langsiktig premie som avspeiler framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke den årlige likviditetsmessige premieinnbetalingen. Hensikten bak denne regelen er å få en jevn belastning av pensjonsutgifter i regnskapene uavhengig av bl.a. svingninger i finansmarkedene. Dette betyr at det vil bli et avvik mellom innbetalt premie og regnskapsført pensjonskostnad. Estimert positivt premieavvik i 2018 utgiftsføres (amortiseres) over 7 år fra Positive premieavvik avsettes til premieavviksfond som skal finansiere framtidig amortisering. I ØP ble det avsatt 10 mill. kr hvert år for å finansiere underdekning på premieavviksfondet. I rapport pr. 2. tertial 2017 har fylkesrådmannen foreslått å finansiere underdekningen ved bruk av fond i 2017, slik at budsjetterte midler i perioden frigjøres til andre formål. 148 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 154

155 14.2 Investeringsbudsjett AIPK krever årlig innbetalt ny kjernekapital med 0,3 prosent av virksomhetens andel av premiereserven (dvs. den framtidige pensjonsforpliktelsen). For fylkeskommunen er dette beregnet til kr 5,71 mill. kr i Beløpet anslås å øke med 3,5 prosent årlig i samsvar med at pensjonskassens forvaltningskapital øker. Tabell 55 Investeringsbudsjett PO8 Sektoruavh. utg. og innt. Prosjekt- PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Budsjett Økonomiplan nr Pensjonskassen - egenkapitaltilskudd Sum PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 155

156 15 Akershus Energi 15.1 Resultater Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen og morselskap i Akershus Energi konsern. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er GWh. Akershus Energis resultater vil kunne variere mye fra år til år, først og fremst avhengig av strømpris, valutakurs og hydrologi. Regnskapet føres etter internasjonale regnskapsregler (IFRS). Dette gir ytterligere svingninger i regnskapsmessige årsresultater, bl.a. fordi differansen mellom pris oppnådd ved forhåndssalg av kraft (også kraft for levering flere år fram i tid) og markedsprisen for tilsvarende ved utløpet av regnskapsåret føres som gevinst/tap. Konsernets resultatet etter skatt i 2016 ble 85 mill. kr (129 mill. kr i 2015). Konsernets resultat etter skatt i 2016 korrigert for urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter ble 138 mill. kr (128 mill. kr i 2015). Konsernresultatet etter skatt for første halvår 2017 var på 45 mill. kr. Første halvår 2016 var resultatet 28 mill. kr. Korrigert for urealiserte verdiendringer er resultatet 72 mill. kr for første halvår 2017, mot 73 mill. kr i 1. halvår Selskapets egenkapitalandel var ved utløpet av 2016 på 43 prosent, mot 45 prosent året før Utbytte Tabell 56 Utbyttenivå Akershus energi Utbyttenivå Resultat konsern Egenkapitalandel (%) 55,0 47,0 51,0 48,0 53,0 51,0 48,0 45,0 46,0 43,0 Utbytte Utbytteandel (%) 84,9 102,5 108,6 98,5 118,9 100,0 81,0 81,8 85,2 83,3 Utbetalingsår utbytte Tabellen viser selskapets årsresultater og utbyttenivå i perioden Utbetalt utbytte utgjør 94,5 prosent av resultatet i denne perioden. For de siste fem årene ligger gjennomsnittlig utbytteandel på 86,2 prosent. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Gjeldende utbyttemodell (FT-sak 69/13) legger til grunn at utbyttet er relatert til selskapets konsernresultat: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. 150 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 156

157 Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norske regnskapsregler. Modellen sikrer fylkeskommunen et forutsigbart minimumsutbytte, samtidig som deler av overskuddene beholdes i selskapet. I forslaget til økonomiplan for er det forutsatt følgende utbytte: Tabell 57 Forventet utbyttenivå i planperioden År Sum Utbytte Budsjettert utbytte fra Akershus Energi er i 4 års perioden oppjustert med totalt 60 mill. kr sammenlignet med utbyttenivået i økonomiplanen for Økningen er en følge av at Akershus Energi har oppjustert sin prognose for framtidige inntekter for perioden En konsekvens av utbyttemodellen er at utbyttenivået vil variere fra år til år. Det er lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. I ØP er utbyttet derfor forutsatt benyttet til finansiering av investeringer. 151 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 157

158 16 Fylkeskommunale foretak Fylkeskommunale foretak omfatter drifts- og investeringsrammer for de to fylkeskommunale foretakene Akershus KollektivTerminaler FKF og AFK eiendom FKF. Fylkestinget vedtar overordnede budsjettrammer for foretakene Akershus KollektivTerminaler FKF Mål i økonomiplanen Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur I kapittel 4 presenteres fylkeskommunens mål for perioden Status Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak eid av Akershus fylkeskommune. Foretaket ble opprettet i 1999, og er fylkeskommunens kompetanseorgan i spørsmål om planlegging, bygging og drift av kollektivterminaler. Foretaket skal medvirke til å ivareta fylkeskommunens behov for infrastruktur for kollektivtransport. Foretaket forvalter og drifter fylkeskommunens faste eiendommer knyttet til kollektivformål (bussterminaler, stoppesteder, brygger og bussanlegg), samt innfartsparkeringsplasser, 20 bussterminaler, 4 fergeterminaler og 2 bussanlegg i Oslo og Akershus Driftsbudsjett Tabell 58 Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Belønningsmidler Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Tabellen viser hovedtall i driftsbudsjettet for AKT (tall i kroner). Fylkesrådmannen foreslår kjøp av tjenester fra foretaket på til sammen 35,4 mill. kr hvorav 30,9 mill. kr er ordinært tilskudd og 4,5 mill. kr er belønningsmidler for 2018, jf. omtale av «Akershus KollektivTerminaler FKF» i kapittel 11 Samferdsel og transport. Til grunn for rammen ligger en 152 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 158

159 prisjustert videreføring av tilskuddet fra 2017, samt en økning på 0,5 mill. kr for overtagelse av drift for enkelte bussholdeplasser og terminaler langs fylkesveier i Akershus. AKT skal overta driftsansvaret for bussholdeplasser og terminaler langs fylkesveier i Akershus forløpende fra Statens Vegvesen (SVV) når driftskontraktene til SVV utløper. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett bygger bl.a. på budsjettinnspill fra AKT. Det foreslås at AKT budsjetterer med driftskostnader på 73,8 mill. kr i En stor del av utgiftene er knyttet til lønns- og personalkostnader. Totalt er det budsjettert med en bemanning på 37,2 årsverk i Dette er en reduksjon på tre årsverk i forhold til Andre driftskostnader omfatter bl.a. leie av lokaler, strøm, fyring, renhold, reparasjoner og vedlikehold, snøbrøyting, sikkerhetstjenester og vakthold, frakt, administrasjon og avgifter/forsikring. Planlagte vedlikeholdsprosjekter i 2018 er skifte til nytt overvåkningssystem på bryggene på Fornebu og Lysaker, utskiftning av drensrør på Sandvika bussterminal og utskiftning av vanntilførselsanlegg på Aker brygge. Disse prosjektene utgjør om lag 4,7 mill. kr, hvorav AKT skal dekke 0,2 mill. kr over eget driftsbudsjett og mottar 4,5 mill. kr i belønningsmidler. Det budsjetteres med 74,8 mill. kr. i driftsinntekter i Det alt vesentlige av AKTs inntekter er betaling for tjenester fra fylkeskommunen og anløpsinntekter fra busselskapene. Anløpsinntektene gjelder i sin helhet Oslo Bussterminal, som føres i AKTs regnskap i henhold til driftsavtale med Vaterland Bussterminal AS. Fra 2016 er det inngått ny avtale om anløpsavgifter med Nettbuss AS etter rettslig forlik. Nye og lavere anløpsavgifter for Nettbuss AS er begrunnet i kapitalkostnader, ståtid, anløpsfrekvens m.m. Som følge av den rettslige avtalen, har Ruter betalt anløpsavgifter til AKT fra og med Tidligere var AFKs tilskudd til Vaterland Bussterminal AS ansett som Ruter sin andel av anløpsavgiften, men dette tilskuddet vil nå bortfalle. I tillegg kommer provisjonsinntekter for salg av billetter, toalettinntekter og inntekter for utleie av oppbevaringsbokser. Til sammen budsjetteres det med et overskudd på 1,3 mill. kr i AKT har igangsatt et kartleggingsarbeid for å lage en langsiktig plan for oppgraderingsbehov og vedlikehold, slik at bygningsmassen ikke forfaller. Det forutsettes at AKT i stor grad finansierer reparasjoner og vedlikehold fra eget disposisjonsfond. Det kan videre bevilges belønningsmidler/midler fra bymiljøavtale til utvalgte prosjekter som egner seg som tiltak for måloppnåelse i denne sammenhengen Investeringsbudsjett Tabell 59 Investeringsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) *) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinær investeringsramme Belønningsmidler Sum finansiering *) Det er ikke utarbeidet investeringsportefølje for 2021 Tabellen viser hovedtall i investeringsbudsjettet for AKT (tall i 1000 kroner). 153 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 159

160 Ved utgangen av 2016 hadde AKT 20,1 mill. kr på disposisjonsfond, hvorav ca. 0,5 mill. kr var tilknyttet Oslo Bussterminal. Det er ikke vedtatt bruk av fondet i Det foreslås investeringer i AKT på totalt ca. 8,3 mill. kr i Dette finansieres gjennom AKTs disposisjonsfond. For ØP-perioden foreslås det investeringer på til sammen 26,4 mill. kr. I 2018 er det budsjettert midler til nytt informasjonsanlegg på Sandvika og Ski bussterminaler, samt etablere nytt overvåkningsanlegg på Sandvika bussterminal på til sammen 3,7 mill. kr. Videre er det planlagt et nytt leskur på Årnes bussterminal til 0,4 mill. kr og oppgradering av vanntilførselsanlegg på Aker brygge til 0,3 mill. kr. Det er behov utredning av universell utforming på bussterminalene i Sørumsand, Kløfta og Vestby. Det settes også av midler til utredning av oppgraderingsbehov for bussterminaler som AKT skal overta fra SVV i økonomiplanperioden. Det settes av tilsammen 3,9 mill. kr i 2018 og utredningene forutsettes finansiert av AKTs disposisjonsfond AFK eiendom FKF Mål i økonomiplanen Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Energibruk pr. m 2 i fylkeskommunale skolebygg skal være blant de laveste i kommunal sektor Status AFK eiendom FKF er fylkeskommunens eiendomsforetak og ble etablert i Foretaket har som hovedformål å stille hensiktsmessige lokaler til disposisjon for fylkeskommunens videregående skoler og for andre virksomheter i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Foretaket har den utøvende eierrollen for fylkeskommunens skoleeiendommer og andre formålsbygg, herunder ansvaret for å bygge, forvalte, vedlikeholde og drive bygg og tilhørende grunnarealer samt kjøp og salg av eiendommer. Oppgavefordelingen mellom foretaket og de enkelte virksomheter/brukere er regulert i avtaler. Foretakets virksomhet skal innrettes på en måte som gir effektiv og rasjonell drift, og det skal sikre god ivaretakelse av eiendommenes realverdi samtidig som det skal bidra til å opprettholde en god arealutnyttelse. Foretaket rapporterer på vedtatte målindikatorer som fast del av tertialapporteringen til fylkestinget, og endelig i årsrapport. Arbeidet med å sammenligne måltall er fortsatt et arbeid under utvikling. Sentralt i utviklingsarbeidet er samarbeid og dialog med eksterne aktører for å definere sammenlignbarhet (benchmark) for eiendomsforvaltning (FDV) og byggeprosjekter. 154 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 160

161 Driftsbudsjett Tabellen viser hovedtall i driftsbudsjettet (tall i 1000 kr). Tabell 60 Driftsbudsjett AFK eiendom FKF Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Korreksjonspost (nedjustering FDV) Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Driftsinntekter fra husleie- egne brukere Driftsinntekter fra husleie - eksterne brukere Kapitalinntekter fra husleie - egne brukere Finansinntekter/kalkulatoriske inntekter Sum inntekter Korreksjonspost (EPC Hvam og Nes vgs) Sum totale inntekter Resultat *) Avskrivninger er ikke tatt med i oppstillingen. Disse utgjør samme beløp på utgifts- og inntektssiden og påvirker ikke resultate Videregående skoler og tannhelseklinikker betaler en husleie til AFK eiendom FKF som dekker foretakets utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold (FDV) og kapitalkostnader for lokalene til de videregående skolene og tannklinikkene. Husleien er beregnet etter en fastsatt modell som bl.a. legger til grunn en levetid på lokalene på 40 år. I 2018 er husleien beregnet til 767,3 mill. kr. Husleien er sammensatt av en kapitalandel som tilbakeføres fylkeskommunen på 596,4 mill. kr, og en FDV-andel som foretaket forvalter på 171 mill. kr. I tillegg har foretaket i 2018 andre inntekter på til sammen 8,4 mill. kr. Av dette utgjør husleie fra eksterne leietakere 2,4 mill. kr og finansinntekter/kalkulatoriske inntekter 6,0 mill. kr. Budsjettert nedgang i husleien fra 2017 til 2018 skyldes arealnedgang i andel eide bygg, hovedsakelig pga. avvikling/riving av gamle Jessheim videregående skole og overgang til nye Jessheim videregående skole. Den nye skolen omfattes ikke av husleiemodellen fordi denne skolen finansieres gjennom en OPS-avtale. Energy Performance Contract (EPC) avtale og tiltak på Hvam og Nes videregående skoler ferdigstilles innen utgangen av Avtalen/tiltaket vil i 2018 komme over i en spare-garantifase og resultere i en estimert besparelse i energiutgifter på 1,5 mill. kr. Denne besparelsen reduserer skolenes FDV-andel av husleien. Som en del av fylkeskommunens innsparingstiltak på driftsbudsjettet foreslås det å redusere FDV kostnader med 1,8 mill. kr fra og med Av budsjettekniske årsaker framkommer dette i tabellen «Driftsbudsjett» som et resultat/overskudd. Overskuddet fra foretaket tilbakeføres til fylkeskommunen som en utbytteinntekt. 155 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 161

162 Investeringsbudsjett AFK eiendom gjennomfører investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen. Investeringsvolum og finansiering i ØP-perioden framgår av tabellen under (tall i 1000 kr). Tabell 61 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom i løpet av året Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering De enkelte investeringsprosjektene fylkeskommunen skal gjennomføre i ØP-perioden er nærmere omtalt i kapittel 7 Investeringer, finansiering og fond, i kapittel 8 Utdanning og kompetanse og i kapittel 12 Tannhelse. Foretaket hadde en gjeld til fylkeskommunen på 2 254,8 mill. kr ved utgangen av Gjelden vil øke til 2 342,3 mill. kr ved utgangen av 2018, og er beregnet å øke til 3 193,3 mill.kr. i Foretakets gjeld vil utgjøre ca. 75 prosent av fylkeskommunens samlede gjeld i 2017, men reduseres til ca. 68 prosent i AFK Eiendom tilføres egenkapital til investeringene på 452 mill. kr i ØP-perioden. Dette utgjør ca. 18 prosent av samlede investeringer på mill. kr. 156 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 162

163 Vedlegg 1 - Tallbudsjett A. Hovedoversikt drift Økonomisk oversikt - Drift Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Salg, refusjoner og overføringer Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Sum finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Eksklusive interne overføringer. Internsalg inngår i sum driftsutgifter 157 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 163

164 Hovedoversikt programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 164

165 B. Hovedoversikt investering PO Hovedoversikt investeringer Budsjett Økonomiplan Total sum 1 Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Sum belønningsmidler 2) Sum øvrige midler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler ) Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. 2) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. 159 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 165

166 C. Driftsbudsjett pr. programkategori Tabeller over driftsbudsjett pr. programkategori finnes i de respektive kapitler for programområdene 1-8. Nedenfor følger driftsbudsjett pr. programkategori for programområde 9. Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Fylkesskatt, rammetilskudd og mva.refusjon Innt Netto B - Renter og avdrag Utg Innt Netto C - Tidligere års mer/mindreforbruk Innt Netto D - Sentrale driftsreserver Utg Innt Netto E - Avskrivninger Utg Innt Netto F - Overføringer til/fra investeringsregnskapet Utg Netto G - Årets regnskapsmessige mer-/mindreforbruk Utg Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto D. Investeringer pr. prosjekt Prosjekt- PO1 Sentrale styringsorganer Budsjett Økonomiplan nr Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT-utstyr / kopimaskiner IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT integrasjonsplattform To nye el-biler Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO1 Sentrale styringsorganer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 166

167 Prosjekt- PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan nr Utbygginger / ombygginger Ås vgs - kapasitetsutvidelse, påbygg bygg F Eikeli vgs - kapasitetsutvidelse, nybygg Sørumsand vgs - ombygging for 250 nye elevplasser Jessheim vgs - løst utstyr og inventar Investering og rehabilitering av videregående skoler Vestby vgs - utbedring av glasstak Ås vgs - inneklimatiltak Nesbru vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Bjertnes vgs - inneklimatiltak Diverse vgs - Tilstandskontroll og oppgradering av el. anlegg Diverse vgs - Branntekniske mangler og utbedringer Andre tiltak Alle institusjoner - investeringsreserve Alle institusjoner - ombygginger og utbygginger Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Videregående skoler - nytt skoleadministrativt system Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO2 Utdanning og kompetanse Prosjekt- PO4 Tannhelse Budsjett Økonomiplan nr Investeringsreserve Nannestad tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Strømmen tannklinikk - nye lokaler Elektronisk bildebehandlingssystem Ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for region Viken Diverse klinikker - utredning / forarbeid Bjørkelangen tannklinikk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Fornebu tannklinikk - nye lokaler Askerholmen tannklinikk - nye lokaler Investering utstyr Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer Sum PO4 Tannhelse AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 167

168 Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Bussanlegg Kjul Planlegging Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Udisponert ramme Sum lokale veitiltak mm Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger AFK Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - utgifter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitiltak - utgifter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - utgifter *) Sum øvrige midler Sum nye bevilgninger AFK + Oslopakke 3 + øvrige midler Tabell forts. neste side 162 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 168

169 Tabell forts. fra forrige side Prosjekt- PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan nr Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Fornebubanen Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak - inntekter Signal- og sikringsanlegg T-bane Fornebubanen Sum finansiering fra kollektivbilletter Planlegging Strekningsvise tiltak Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak Gang- og sykkelveier Miljø- og servicetiltak Sum Oslopakke 3 lokale veitilak - inntekter Akershus KollektivTerminaler (AKT) Sum Oslopakke 3 Akerhus KollektivTerminaler (AKT) Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Strekningsvise tiltak Sum infrastrukturfond Belønningsmidler - AKT Belønningsmidler - Ski stasjon m.m Sum belønningsmidler - inntekter *) Sum øvrige midler - inntekter Sum rebudsjetteringer Sum PO7 Samferdsel og transport *) Noen av prosjektene forutsetter finansiering gjennom statlige belønningsmidler som inngår i framtidig bymiljøavtale mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Prosjekt- PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Budsjett Økonomiplan nr Pensjonskassen - egenkapitaltilskudd Sum PO8 Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 169

170 E. Oversikt over fond Ubundne fond (disposisjonsfond) Reservefond (IB) Avsetning Samferdsel og transport (FT-sak 60/17) Forsøks- og utviklingsprosjekter PO Reduserte netto finansutgifter (FT-sak 95/17) Utredning bruk av solceller i fylkeskommunale bygg (FT-sak 92/17) Bruk Prosjekter dokumentasjonsstab (FT-sak 111/14) Prosjekter PO1 (FT-sak 92/15) Overføring til miljøfond (FT-sak 111/14, FT-sak 92/15) Skolehelsetjenesten (FT-sak 111/14) Kulturvern - MIA (museene i Akershus, FT-sak 14/11) Lønn- og regnskap (budsjett 2016) TT-transport (korrigering budsjett 2017) Vannforvaltning (opprinnelig budsjett 2017) Kunstreg.prosjekt (FT-sak 60/17) Prosjekter innkjøp (budsjett 2016) Arbeidsgiverpolitikk (budsjett 2016) Forsøks- og utviklingsprosjekter PO2 (opprinnelig budsjett 2017) Elev- og mobbeombud (opprinnelig budsjett 2017) Oppreisningsordningen barnevern (opprinnelig budsjett 2017) Administrasjon oppreisningsordningen (opprinnelig budsjett 2017) Vedlikehold samferdsel (opprinnelig budsjett t2017) Renter (opprinnelig budsjett 2017) Prosjektmidler regionreform og øvrige prosjekter på PO Reservefond (UB) Klima- og miljøfond (IB) Tilført fra disposisjonsfond (FT-sak 111/13, FT-sak 92/15) Avsetning fra driftsbudsjettet (FT-sak 92/15) Tilsagn hydrogenprosjekter (FT-sak 26/15) Tilsagn andre miljøprosjekter (FT-sak 26/15) Klima- og miljøfond (UB) Pensjonspremiefond (IB) Avsetning Bruk Pensjonspremiefond (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 170

171 Premieavviksfond (IB) Avsetning Bruk Premieavviksfond (UB) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (IB) Prispåslag kollektivbillett (FT-sak 92/15) Bekkestua bussterminal, AKT (FT-sak 92/15) Fylkesvei 269 og 169 (FT-sak 92/15) (endret til 2018) Vestmarkveien (FT-sak 92/15) Skattekostnad bussanlegg, avvikling av AS (FT-sak 93/17) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (UB) Bundne fond Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (IB) Renter Oslo vognselskap (FT-sak 92/15) Bruk ØP og ØP Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (UB) Infrastrukturfond samferdsel - investering (IB) Avdrag Oslo vognselskap (FT-sak 92/15) Bruk ØP og ØP Infrastrukturfond samferdsel - investering (UB) Ubundet investeringsfond Ubundet investeringsfond (IB) Avsetning Bruk Ubundet investeringsfond (UB) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 171

172 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Høringsuttalelse - Forslag om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune støtter anbefalingene gitt i Sunnaas sykehus sitt høringssvar til definisjonen av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering. Om saken Den sendte Helse- og omsorgsdepartementet «forslag til endring av forskrift om habilitering og rehabilitering individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering» på høring. Høringsfrist er satt til Det er innvilget utsatt høringsfrist til Departementet viser til «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering » hvor regjeringen varslet at det ville bli igangsatt et arbeid for å revidere definisjonen for habilitering og rehabilitering i forskriften. Det heter i opptrappingsplanen at: "I denne opptrappingsplanen legger regjeringen til grunn en bred forståelse av habilitering og rehabilitering som inkluderer alle brukere av helse- og omsorgstjenesten som har behov for en målrettet innsats for å opprette, gjenopprette, vedlikeholde og bedre funksjon, forebygge funksjonsfall og lære å mestre livet med sykdom og funksjonsnedsettelse." Gjeldende definisjon er hentet fra «Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk», hvor Stortinget gav sin tilslutning til følgende definisjon: "Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." 172

173 Formålet med å endre definisjonen er først og fremst å forsterke brukerperspektivet i tråd med målet om «pasientens helsetjeneste» - lansert av Bent Høie i ved å tydeliggjøre i definisjonen at det er pasienten og brukerens mål for eget liv som skal legges til grunn ved utforming av habiliteringsog rehabiliteringstilbudet. I tillegg skal definisjonen fange opp at habilitering og rehabilitering er prosesser som både kan være tidsavgrenset og av livslang varighet og at behovet for tverrfaglig samarbeid og koordinering kan variere over tid i et forløp. Departementet opplyser om at det er kommet innspill fra brukere med kroniske sykdommer om at de opplever det problematisk at habilitering og rehabilitering defineres som tidsavgrensede prosesser. Formuleringen i gjeldende definisjon, "tidsavgrensede, planlagte prosesser", samsvarer dårlig med de utfordringer mange brukere med kroniske sykdommer står overfor. En annen utfordring det pekes på, er at flere tiltak som har habilitering og rehabilitering som mål kan falle utenfor dagens definisjon. En innskrenket tolkning av ordlyden "hvor flere aktører samarbeider", kan ekskludere tiltak i et pasientforløp. Ulik forståelse av begrepet kan ha medført at tjenester som enkelte brukere mottar ikke defineres og heller ikke registreres som habilitering og rehabilitering. I prosessen med utarbeidelsen av ny definisjon har helsedirektoratet hatt en lengre prosess hvor det blant annet ble innkalt til innspillsmøte 5.januar Fagprofesjoner, forskningsmiljøene og et utvalg bruker- og profesjonsorganisasjoner var representert. For fylkeskommunen er innspillet om tverrfaglighet fra dette innspillsmøtet særlig relevant da det trekker frem hvordan rehabilitering skjer på ulike livsområder i løpet av livsløpet og rollen skole, kultur og fritid har i denne prosessen: «Habilitering og rehabilitering retter seg mot en stor gruppe mennesker. Det er behov for å se hele mennesket i et livsløpsperspektiv, hver dag, hele året og hele livet. Brukerne er opptatt å leve aktive liv hvor det å mestre hverdagen er viktig. Det ble påpekt at rehabilitering kan sammenliknes med et prosjektarbeid som kan skje på ulike livsområder og derfor kan mange aktører være involvert ikke bare innenfor helse, men nærpersoner, transport, skole, kultur og fritidsarenaer.» Sunnaas Sykehus har kommet med et høringssvar. Her tydeliggjøres viktigheten av fagkunnskap, brukermedvirkning og individuelle tilpasnings- og informasjonsbehov for deltakelse i beslutninger om egen behandling. Videre blir «gis mulighet til å» endres til «motta tjenester for å» oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Dette plasserer ett tydeligere ansvar hos det offentlige. 173

174 Sunnas legger frem sitt høringssvar slik: Helse- og omsorgsdepartementets forslag: Sunnaas sykehus forslag: Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering bygger på spesialisert kunnskap og må ha brukerens livssituasjon og mål som utgangspunkt. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Habilitering og rehabilitering er målrettede prosesser der tjenesteytere på ulike arena og nivå samarbeider med brukere og deres pårørende. Tiltakene må være kunnskapsbaserte, koordinerte og sammenhengende, og formidles til brukere på en slik måte at de kan ta begrunnede valg hvis de har helsemessige forutsetninger for å gjøre det. Habilitering og rehabilitering har som formål at brukere Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, mottar tjenester for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. 174

175 Vurderinger Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny definisjon er god. Sunnaas sykehus sitt høringssvar går lenger i å tydeliggjøre viktigheten av tilrettelegging for å sikre en proaktiv og reell brukermedvirkning. Videre utrykker den tydeligere betydningen av kunnskapsbaserte og koordinerte tiltak på tvers av fagfelt og aktører. Sunnaas sin formulering legger i så måte opp til bedre samhandling mellom aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, samt en mer inkluderende definisjon av begrepene. Dette for å fremme en helhetlig habilitering- og rehabiliteringsprosess - noe som vil være formålstjenlig både for brukerne og for fylkeskommunens ansatte, ved f.eks. videregående skoler, som er i kontakt med innbyggere i et slikt behandlingsforløp. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Benedikte Vivaas Kise Vedlegg 1 Høringsnotat - Forslag om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Vedlegg som ikke følger saken 1 Resterende høringsdokumenter: 175

176 Helse- og omsorgsdepartementet Dato 7. september 2017 Høringsnotat Forslag om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering Side 1 av

177 Innhold 1 Innledning Bakgrunn hvorfor endre gjeldende definisjon? Begrepsbruk og kjennetegn Helsedirektoratets forslag til ny definisjon Innspill fra brukerne Gjeldende rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til forskriftsendring Side 2 av

178 1 Innledning Helse og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om endring av forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (forskrift om habilitering og rehabilitering) 3. Denne bestemmelsen inneholder definisjonen av habilitering og rehabilitering. Det vises til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering hvor regjeringen varslet at det vil bli igangsatt et arbeid for å revidere definisjonen for habilitering og rehabilitering i forskriften. Det heter i opptrappingsplanen at: "I denne opptrappingsplanen legger regjeringen til grunn en bred forståelse av habilitering og rehabilitering som inkluderer alle brukere av helse- og omsorgstjenesten som har behov for en målrettet innsats for å opprette, gjenopprette, vedlikeholde og bedre funksjon, forebygge funksjonsfall og lære å mestre livet med sykdom og funksjonsnedsettelse". Dagens definisjon er innarbeidet og godt kjent i fag- og brukermiljø, men møter kritikk på noen sentrale punkter. Formålet med å endre definisjonen er først og fremst å forsterke brukerperspektivet i tråd med målet om pasientens helsetjeneste, ved å tydeliggjøre i definisjonen at det er pasienten og brukerens mål for eget liv som skal legges til grunn ved utforming av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet. I tillegg skal definisjonen fange opp at habilitering og rehabilitering er prosesser som både kan være tidsavgrenset og av livslang varighet og at behovet for tverrfaglig samarbeid og koordinering kan variere over tid i et forløp. 1.1 Bakgrunn hvorfor endre gjeldende definisjon? I Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk, ga Stortinget sin tilslutning til følgende definisjon som senere ble tatt inn i gjeldende forskrift: "Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." En mangel ved dagens definisjon er at brukerperspektivet ikke fremgår. Pasientens og brukerens rett til å medvirke fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3, jf. særlig 3-1. Kommunen og det regionale helseforetaket skal i henhold til gjeldende forskrift om habilitering og rehabilitering i 4 "sørge for at den enkelte pasient og bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud" (vår understreking). Det er blant annet derfor varslet i Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering at definisjonen skal revideres og at dette arbeidet skal skje i tett dialog med brukerne. Det er kommet innspill fra brukere med kroniske sykdommer om at de opplever det problematisk at habilitering og rehabilitering defineres som tidsavgrensede prosesser. Formuleringen i gjeldende definisjon, "tidsavgrensede, planlagte prosesser", samsvarer dårlig med de utfordringer mange brukere med kroniske sykdommer står overfor med Side 3 av

179 gradvis og kontinuerlig eller gjentatte fall i funksjon, som medfører behov for kontinuerlig innsats for å motvirke dette og/eller gjentatt behov for intensiv innsats i perioder. En annen utfordring som blir påpekt, er at flere tiltak som har habilitering og rehabilitering som mål kan falle utenfor dagens definisjon. En innskrenket tolkning av ordlyden "hvor flere aktører samarbeider", kan ekskludere tiltak i et pasientforløp. Ordlyden har i flere tilfeller vært tolket som at flere aktører må samarbeide om samme tiltak, dvs. at tiltak som ytes av en enkelt fagperson eller faggruppe ikke er å forstå som rehabilitering fordi det enkelte tiltak ytes "monofaglig" eller ikke er en del av en formalisert tverrfaglig plan. For eksempel vil det i oppfølging etter en kneoperasjon være flere faggrupper som hver for seg gir oppfølging som til sammen bidrar til at pasienten gjenvinner funksjonsnivå og arbeidsevne. Mens trening foregår hos fysioterapeuten, følger fastlegen opp det medisinske og arbeidsgiver legger til rette arbeidsoppgaver for å utnytte restarbeidsevne i opptreningsperioden. Et tverrfaglig samarbeid kan også være indirekte, f.eks. gjennom at fysioterapeuten gir råd om arbeidsstilling eller arbeidsgiver legger til rette for trening i arbeidstiden. Flere aktører er sentrale i prosessen, ikke minst pasienten selv, selv om tiltakene ikke er ledd i en formalisert individuell plan, og selv om tiltakene ytes hver for seg. I andre tilfeller er det tverrfaglige samarbeidet mer åpenbart og formalisert i form av samarbeid gjennom ansvarsgrupper eller andre møtefora og individuelle planer. Behovet for tverrfaglig samarbeid og koordinering kan variere over tid i et forløp, hvor det ved oppstart eller ved forverringer av funksjon kan være større behov for tverrfaglighet. Ulik forståelse av begrepet kan ha medført at tjenester som enkelte brukere mottar ikke defineres og heller ikke registreres som habilitering og rehabilitering. 1.2 Begrepsbruk og kjennetegn Habilitering kan forstås som tiltak som har som mål å utvikle funksjons- og mestringsevne for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Habilitering omfatter tiltak spesielt rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- og/ eller funksjonsproblemer. Med tidlig ervervet menes at tilstanden er ervervet før 18 år jf. prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjeneste. Pasienter med medfødt eller tidlig ervervet kognitiv funksjonsnedsettelse og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelse utgjør den dominerende andelen av pasienter som i dag henvises til habiliteringstjenestene for barn og voksne i spesialisthelsetjenesten. Målgruppen innen habilitering trenger bistand for å etablere og oppøve funksjoner og ferdigheter som de i utgangspunktet ikke har hatt. For mange innebærer dette at de ikke følger et forventet utviklingsløp. Behovet for habilitering varer som oftest livet ut. Tidlig innsats og forebyggende tiltak er viktig for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap. Habiliteringstilbudet inneholder planlagte og ofte sammensatte og samordnede tjenester for å hjelpe brukeren å nå sine egne mål. Rehabilitering kan forstås som tiltak som har som formål å bidra til at en person gjenvinner eller bevarer fysisk, mental eller sosial funksjonsevne som er tapt, eller står i fare for å tapes, på grunn av sykdom, skade eller inaktivitet. Målet er å bidra til at den enkelte bruker blir i stand til å fungere så godt som mulig i dagliglivet ut fra sine mål, ønsker og Side 4 av

180 forutsetninger, mestrer eget liv, og får mulighet til å delta i samfunnet. Rehabilitering er tjenester og støtte til bruker/pasient i form av strukturerte tiltak. Brukeren er hovedaktør i prosessen og gjør oftest selv mye av innsatsen som inngår i tiltakene. Rehabilitering omfatter både medisinsk, sosial og psykososial rehabilitering. Tradisjonelt har begrepet rehabilitering i stor grad vært knyttet til somatisk sykdom. En slik forståelse innebærer en kunstig avgrensning av brukerens totale situasjon og hjelpebehov. 1.3 Helsedirektoratets forslag til ny definisjon For å skape pasientens helsetjeneste er det nødvendig å revidere definisjonen av habilitering og rehabilitering, og presisere at brukerens egne mål og behov skal være det viktigste i habiliterings- og rehabiliteringsprosessene. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet utarbeidet et forslag til endret definisjon. Definisjonen skal bidra til å klargjøre forståelsen av habilitering og rehabilitering slik dette er ment å skulle utøves i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Samtidig skal definisjonen være tydelig på hvilke forventninger brukerne kan ha til tjenestene. Helsedirektoratet har forsøkt å ta hensyn til tidligere innspill som har kommet fra fagfeltet og brukerorganisasjoner. Det er hentet elementer fra blant annet den danske definisjonen. Forståelsen av rehabilitering har utviklet seg nokså likt i de to landene ved at tidligere vekt på fysisk trening nå er utvidet til å omfatte tiltak relatert til brukerens hele livssituasjon, og inkluderer både den fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevnen. Vektlegging av at tiltakene både skal bidra til å løfte funksjonsnivået og samtidig øve opp evnen til mestring er også felles. Forslag fra Helsedirektoratet: "Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." Internasjonale definisjoner: Verdens helseorganisasjon definerer rehabilitering på denne måten: "Rehabilitation of people with disabilities is a process aimed at enabling them to reach and maintain their optimal physical, sensory, intellectual, psychological and social functional levels. Rehabilitation provides disabled people with the tools they need to attain independence and self-determination." (WHO, 2014). FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at de alminnelige menneskerettigheter skal gjelde også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge ratifiserte konvensjonen i I Artikkel 26; Habilitering og rehabilitering, står det i nummer 1: Side 5 av

181 "Partene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom likemannsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. For det formål skal partene opprette, styrke og videreutvikle tverrfaglige habiliterings- og rehabiliteringstjenester og programmer, særlig på områdene helse, sysselsetting, utdanning og sosiale tjenester, på en slik måte at disse tjenester og programmer a) begynner på et så tidlig stadium som mulig, og er basert på en tverrfaglig vurdering av den enkeltes behov og ressurser, b) støtter deltakelse og inkludering i lokalsamfunnet og på alle samfunnsområder, er frivillige, og tilbys mennesker med nedsatt funksjonsevne så nær lokalmiljøet som mulig, også i distriktene." I Danmark brukes følgende definisjon (2004): "Rehabilitering er en målrettet og tidsbestemt samarbejdsproces mellom en borger, pårørende og fagfolk. Formålet er, at borgeren, som har eller er i risiko for at få betydelige begrænsninger i sin fysiske, psykiske og/eller sociale funksjonsevne, opnår et selvstændigt og meningsfuldt liv. Rehabilitering baseres på borgerens hele livssituasjon og beslutninger består af en koordineret, sammenhængende og videnbasert indsats." 1.4 Innspill fra brukerne For å få synspunkter fra brukere og fagmiljøene inviterte Helse- og omsorgsdepartementet til et innspillsmøte 5. januar Brukerorganisasjoner fra et bredt felt var tilstede. I tillegg var representanter fra fagprofesjoner og forskningsmiljøene representert. Et utvalg bruker- og profesjonsorganisasjoner var invitert til å presentere viktige elementer for dem ved en endring av forskriftens definisjon. Innspillet fra Helsedirektoratet, brukerorganisasjoner og profesjonsorganisasjoner ble så diskutert i plenum. Følgende er innspill til utfordringsbildet fra innspillsmøtet: Brukermedvirkning: Flere uttrykte at brukermedvirkning må være tydelig i definisjonen. Begrepet må skilles fra brukerstyring. Brukerstyring er å gi brukeren en rolle ikke alle brukere kan ha. Ikke alle brukere kan medvirke like godt i en prosess da de av ulike årsaker ikke er i stand til dette. Enkelte vil være avhengig av en nærperson som kan representere deres interesser. Rehabilitering må spisses mot brukernes egen innsats. Unge funksjonshemmede uttalte at mestring, deltagelse og selvstendighet står sentralt for medlemmene i deres organisasjon: "En ny definisjon av rehabiliteringsbegrepet må likevel fortsatt ha selvstendighet, mestring og deltagelse sentralt. For unge pasienter betyr det tilpasning til deres livssituasjon." Det kom frem at habiliteringsområdet og rehabiliteringsområdet har mange likheter, men samtidig oppfattes som ulike områder. Brukerne av habiliteringstjenester har oftest et livsvarig behov for tjenester. Mange har komplekse utfordringer med påvirkning av psykiske og kognitive funksjoner, motorisk funksjon, kommunikasjon og adferd. Brukere i et habiliteringsforløp har ofte initialt ingen diagnose. Derfor innebærer habilitering en så presis utredning av grunntilstanden som mulig for så å bistå til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i utgangspunktet ikke har hatt. Side 6 av

182 Tidsavgrensede prosesser Flere av brukerorganisasjonene var opptatt av at mange av deres medlemmer har kroniske sykdommer som gjør at behovet for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten varer livet ut. Mens et habiliterings- eller rehabiliteringstiltak kan være tidsbegrenset for fagfolk, vil det ikke alltid være tilfelle for brukeren. Tverrfaglighet Habilitering og rehabilitering retter seg mot en stor gruppe mennesker. Det er behov for å se hele mennesket i et livsløpsperspektiv, hver dag, hele året og hele livet. Brukerne er opptatt å leve aktive liv hvor det å mestre hverdagen er viktig. Det ble påpekt at rehabilitering kan sammenliknes med et prosjektarbeid som kan skje på ulike livsområder og derfor kan mange aktører være involvert ikke bare innenfor helse, men nærpersoner, transport, skole, kultur og fritidsarenaer. Begrepene habilitering og rehabilitering Mange begreper som habilitering, rehabilitering, behandling, helsehjelp og omsorg er nå i endring og utfordrer tjenestene, brukerne og organiseringen av tilbud. Internasjonalt har habiliteringsbegrepet vært lite benyttet, men brukes i dag i økende grad. For å sikre brukerne av habiliteringstjenester et godt faglig tilbud, mener både fag- og brukermiljø at det er behov for at dette er et selvstendig fagområde. Noen mener det vil være hensiktsmessig med to definisjoner: en for habilitering og en for rehabilitering. Fagmiljøet er redd habiliteringsfeltets særtrekk gjøres mindre tydelig og derved svekkes hvis habiliteringsbegrepet utgår. 2. Gjeldende rett Pasienten og brukernes rettigheter Pasientenes og brukernes rett til helse- og omsorgstjenester er regulert i lov 2. juli 199 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Pasient og bruker har etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen. "Nødvendige helse- og omsorgstjenester" gir krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering av behov. Omfang og nivå på hjelpen må derfor vurderes konkret. Det avgjørende må være brukerens behov ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Det er en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi, se Rt s Rettighetsbestemmelsen vil i utgangspunktet omfatte alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med behov for tjenester på grunn av somatisk sykdom eller skade, psykiske problemer eller lidelser, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Rettigheten vil vedkommende ha overfor den kommunen vedkommende oppholder seg i, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første og andre ledd. Pasienten har etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 b andre ledd rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Helsehjelp er i 1-3 bokstav c definert som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- Side 7 av

183 og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell. Begrepet "nødvendig helsehjelp" tilsier at pasienter har krav på nødvendig helsehjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. Det er vanskelig å angi presist hva som er nødvendig helsehjelp. Omfang og nivå må derfor vurderes konkret. Det avgjørende må være pasientens behov ut fra en helsefaglig vurdering. Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er nærmere presisert i forskrift 1. desember 2000 nr om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften). Kommunens ansvar Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har etter loven 3-1 ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter som nevnt alle pasient- og brukergrupper, jf. bestemmelsens andre ledd. Kommunen skal etter bestemmelsens tredje ledd planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. For å oppfylle ansvaret i 3-1 skal kommunen etter 3-2 første ledd nr. 5 blant annet tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Spesialisthelsetjenestens ansvar Spesialisthelsetjenestens ansvar er regulert i spesialisthelsetjenesteloven. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd skal det regionale helseforetaket "sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon". Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 og 10, sammenholdt med forskriften 1 og 3, utdyper spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Oppgavene er mer konkret beskrevet for spesialisthelsetjenesten enn for kommunene. Det innebærer at det som ikke er definert som spesialisthelsetjeneste, er et kommunalt ansvar. De spesialiserte rehabiliteringstjenestene ytes i sykehusenes sengeavdelinger, poliklinikker og som ambulant virksomhet, eller ved private rehabiliteringsinstitusjoner. De regionale helseforetakene har inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra rundt 50 private rehabiliteringsinstitusjoner. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven. I forskriftens 3 er habilitering og rehabilitering definert som: "( ) tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet." Side 8 av

184 Formål med gjeldende forskrift om habilitering og rehabilitering er etter 1 å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteytere, brukere, pårørende og eventuelle nærpersoner og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Forskriften skal sikre at tjenestene tilbys og ytes ut fra et pasient- og brukerperspektiv i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø samordnet, tverrfaglig og planmessig i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng Kommunen og det regionale helseforetaket skal etter forskriftens 4 sørge for at den enkelte pasient og bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering. Kommunen og det regionale helseforetaket bør legge til rette for at pasient- og brukerrepresentanter deltar i planlegging, utvikling og evaluering av re-/habiliteringsinnsatsen. 3. Departementets vurderinger og forslag Departementet legger Helsedirektoratets forslag til ny definisjon til grunn. Denne har fått tilslutning fra brukere og fagmiljøer: "Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål". Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste og i denne har brukeren den sentrale rollen. Det er brukerens behov og mål for eget liv som skal være styrende for om personen får habilitering eller rehabilitering og i hvilken form. Dette bør etter departementets vurdering gå klart frem også av definisjonen i forskriften. Enkelte brukere kan i noen situasjoner ha vansker med selv å sette klare mål for en habiliterings/rehabiliteringsprosess. Alder, kognitiv funksjon og mental kapasitet vil for noen kunne være begrensende. Det kan være relevant også å vektlegge innspill fra likepersoner, pårørende eller andre nærpersoner som kjenner personen godt og som kan medvirke til å definere mål. Det vises til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 om medvirkning og informasjon og kapittel 4 om samtykke til helsehjelp. I forslag til definisjon åpnes det for at de målrettede samarbeidsprosessene er mellom bruker og en eller flere aktører: "Habilitering og rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene." I mange sammenhenger kan det være tilstrekkelig at en aktør arbeider sammen med brukeren, for at denne oppnår funksjonsbedring eller opprettholder sin livskvalitet eller mestrer livet med sykdom. Eksempelvis er det nær 3500 avtalefysioterapeuter som gjennom sin praksis bidrar til å opprettholde og forbedre pasientenes funksjonsevne. I gjeldende definisjon defineres rehabilitering som en prosess hvor flere aktører Side 9 av

185 samarbeider. I en snever fortolkning av denne vil tiltak utført hos fysioterapeut ikke omfattes, fordi det i mange tilfeller ikke er flere faglige aktører som samarbeider. Det kan også være et vidt spekter av fag, nivåer og sektorer som inngår i brukerens habiliterings- og rehabiliteringsprosess. Behovet til den enkelte bruker er avgjørende. Fra fagprofesjonene er det viktig at tiltakene som ytes er kunnskapsbaserte. Det er nødvendig at fagpersoner har kunnskap om den aktuelle målgruppen sine behov. Dette kreves for å kunne se personens behov i et langtidsperspektiv og ikke bare her og nå. I innspillsmøtet med brukerorganisasjoner var det flere som mente at et tidsperspektiv er en naturlig del av en prosessforståelse av habilitering/rehabilitering. Når mål settes vil det være naturlig å samtidig definere når tiltak og samlet innsats skal evalueres for å se om man når målet eller er på riktig vei. I mange situasjoner vil imidlertid dette etter departementets vurdering ikke fremstå som hensiktsmessig. Mange brukere lever i dag med kroniske sykdommer og må selv gjøre en innsats daglig for å mestre egen sykdom og forebygge funksjonsfall og eventuelt i tillegg ha hjelp fra helse- og omsorgstjenesten og andre instanser for å opprettholde funksjon. For disse vil det etter departementets vurdering ikke være riktig å definere habilitering og rehabilitering som en tidsavgrenset prosess, man må snarere se på habilitering og rehabilitering i et livsløpsperspektiv. For andre vil en funksjonsnedsettelse på bakgrunn av en skade eller hendelse føre til en forbigående reduksjon av funksjon hvor brukeren etter intensiv innsats med bistand fra helseog omsorgspersonell og andre aktører vil kunne bli helt restituert og gjenoppta sin normale funksjon. Det er brukerens mål og behov som må være styrende for den innsatsen kommuner og spesialisthelsetjenesten bistår brukeren med. I forslaget til definisjon er begrepene fysiske, psykiske, kognitive eller sosial funksjonsevne og deltagelse i utdanning og arbeidsliv tatt inn: "Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." Departementet mener det er viktig å tydeliggjøre at habilitering og rehabilitering ikke er begrenset til brukerens fysiske funksjonsevne, men også inkluderer andre funksjonsnedsettelser forårsaket av psykisk helseplager, rusproblemer eller kognitiv svikt. Helse- og omsorgsdepartementet finner at Helsedirektoratets forslag til definisjon på en god måte imøtekommer de elementer som er nødvendig og dekkende for å gi en god forståelse av hva habilitering og rehabilitering er. Det presiseres at definisjonen ikke innebærer en utvidelse at det totale ansvaret for hhv kommunen og spesialisthelsetjenesten. Jf nærmere om dette i kap 4 om økonomiske administrative konsekvenser. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Side 10 av

186 Målet med habilitering/rehabilitering er å styrke brukernes muligheter for å opprettholde eller få tilbake tapt funksjonsevne, bidra til egenmestring og å opprettholde et best mulig funksjonsnivå. Kommunene yter i dag en rekke ulike helse- og omsorgstjenester med samme formål som habilitering og rehabilitering som ytes i henhold til gjeldende forskrift. Dette er tjenester som kommunen er pålagt å yte etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tilsvarende vil den enkelte pasient og brukers rettigheter følge av pasient- og brukerrettighetsloven, hvor det blant annet fremgår at hjelpen skal være tilpasset pasientens/brukerens behov og ønske, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 om medvirkning og informasjon og kapittel 4 om samtykke til helsehjelp. Definisjonen av habilitering og rehabilitering i gjeldende forskrift vil etter sin ordlyd ikke omfatte alle typer tjenester som naturlig er å anse som en del av et behandlingsforløp. Endringsforslaget har til hensikt å fastsette en definisjon av habilitering/rehabilitering som på en bedre måte beskriver og avgrenser hva som er å anse for en naturlig del av et behandlingsforløp knyttet til habilitering/rehabilitering, samtidig som det gis en bedre beskrivelse av formål med behandlingen og pasientens/brukerens ønsker og medvirkning. Som nevnt fremgår kommunens totale plikt til å tilby helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere, herunder habilitering og rehabilitering, av helse- og omsorgstjenesteloven. Det presiseres at en revisjon av forskriftsdefinisjonen ikke vil endre kommunens plikter. Revisjon av definisjonen vil heller ikke endre pasienten eller brukerens rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. På denne bakgrunn har revisjonen ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen. Tilsvarende vil gjelde for spesialisthelsetjenestens samlende plikt til å sørge for habilitering og rehabilitering og endret definisjon vil derfor heller ikke her ha noen økonomiske administrative konsekvenser for spes helsetjenesten. 5. Forslag til forskriftsendring Forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 skal lyde: Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Side 11 av

187 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 5/17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder Notatet gjelder Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene gjennomført kartlegging av tilgjengeligheten i utvalgte friluftsområder i kommunene i Akershus. Prosjektet er gjennomført i forbindelse med Kartverkets nasjonale prosjekt «Tilskudd til kartlegging av uteområder- Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2016». Prosjektet bidrar til økt kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utvikling av friluftsområder for alle. Redegjørelse I samsvar med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ( ) er et av fremtidsbildene at i Akershus skal alle ha mulighet for friluftsliv i sitt nærmiljø. En strategi for å nå dette fremtidsbildet er at alle kommuner skal ha godt vedlikeholdte områder for friluftsliv, som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende standard for uteområder. Det skal også arbeides for at det i hver delregion skal tilrettelegges for minimum ett regionalt område og ferdselsårer for friluftsliv med universell utforming. Andel statlige sikrede friluftsområder med universell utforming er også innarbeidet som styringsindikator i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Som et tiltak i dette arbeidet har Akershus fylkeskommune gjennomført et prosjekt med å kartlegge universell utforming i friluftsområder i Akershus. 187

188 Gjennomføring av prosjektet Akershus fylkeskommune har inngått en avtale med Oslofjorden Friluftsråd om gjennomføring av prosjektet. Kartleggingen er gjennomført etter egen veileder og metodikk utviklet av Kartverket. Prosjektet er finansiert med et tilskudd fra Kartverket på ,- kroner i tillegg har Akershus fylkeskommune hatt en egeninnsats i prosjektet på ,- kroner. Utvelgelse av friluftsområder/turstier På bakgrunn av Oslofjorden Friluftsråd og Akershus fylkeskommune sin erfaring og kunnskap om de statlige sikrede friluftsområder i fylket, ble det utarbeidet en liste over aktuelle områder som burde inngå i prosjektet. I samarbeid med kommunene ble det utfra dette grunnlaget valgt ut 2-3 områder i hver kommune. Dette er både turstier, kommunale friområder og statlige sikrede friluftsområder. I alt er 64 av 112 innmeldte områder kartlagt. Områdene er kartlagt med hensyn på tilgjengeligheten i forhold til manuell rullestol, elektrisk rullestol og synshemmede. Objektene som er kartlagt er turveier, toaletter, grill-/bålplasser, parkeringsområder, HCparkeringsplasser, sittegrupper, gapahuker, informasjon, fiskeplasser og baderamper. Resultatene av kartleggingen er tilgjengelig for alle på Nedenfor er et eksempel på kartleggingen ved Norbytjernet i Ullensaker. Grønt: tilgjengelig Gult: vanskelig tilgjengelig Rødt: ikke tilgjengelig Kartleggingen viser at det er svært få friluftsområder i Akershus som er fullstendig tilgjengelige for synshemmede og rullestolbrukere. Akershus fylkeskommune bør derfor være en pådriver for å løfte frem en større satsning på dette området i samsvar med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 188