Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Tid 13:00 Side1 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 12/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Referatsaker 1/15 Orienteringssak: Vedtatt politisk møteplan for /15 Orienteringssak: Årsmelding 2015 og perioderapport for Innledningsvis i møtet vil det bli gitt en orientering om årsbudsjett 2016 og økonomiplan Det vil videre få en orientering om hvilke saker Rådet har behandlet i perioden Side3 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /972-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Administrasjonsutvalget /15 Eldrerådet /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16/15 Yrkesopplæringsnemnda Hovedarbeidsmiljøutvalget Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2016 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2016 på inntil 535 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i del 2, kapitlene 4-9) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i For Akershus KollektivTerminaler FKF legges følgende budsjett til grunn for driften i 2016: Side6 3

4 Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) 2016 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter -887 Resultat 624 Bruk av tidligere avsetninger -624 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2016: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) 2016 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold Ordinær investeringsramme Tidligfere avsatte "BRA-midler" Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften i 2016: Drift AFK eiendom FKF 2016 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2016 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: Investeringer 2016 Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Sum finansiering For å sikre fylkeskommunen en bærekraftig økonomi også ut over ØP-perioden , fremlegges det i forbindelse med ØP budsjettforslag hvor det beskrives konsekvenser av at driftsutgiftene reduseres med 3 prosent. Side7 4

5 Hovedoversikt drift Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Hovedoversikt investeringer Budsjett Økonomiplan Total sum 1 - Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer OP3 - prosjekter samferdsel Sum investeringer ekskl. OP3-prosjekter Sum investeringer inkl. OP3-prosjekter Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk disposisjonsfond/investeringsfond Sum egenkapital Bompengefinansiering (OP3-prosjekter) Sum finansiering ekskl. OP3-Prosjekter Sum finansiering inkl. OP3-prosjekter Side8 5

6 Saksutredning Det vises til tidligere utsendt dokument «Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ». Hovedtrekk i forslag til årsbudsjett og økonomiplan I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2016 og økonomiplan prioriteres investeringer i videregående skoler og fylkesveier. Det legges vekt på at fylkeskommunen skal finansiere en andel av investeringene ved bruk av egenkapital for å unngå høye finansutgifter. Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,7 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene i den 4-årige økonomiplanperioden. Investeringene i perioden er på 4,4 milliarder kr. Akershus fylkeskommunes utgiftsbehov øker i årene framover. Dette er i stor grad knyttet til en sterk befolkningsvekst i fylket som gir behov for driftsmidler til og investeringer i tannklinikker, videregående skoler og kollektivtrafikk. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser i Akershus fram mot 2027, og allerede for skoleåret er det beregnet over 400 flere elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår. Det er lagt inn ca. 15 mill. kr i kompensasjon for elevtallsveksten til de videregående skolene i Utbyggingene av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 4,3 milliarder kr fram til Tannhelsetjenesten har også fått 2 mill. kr i kompensasjon for økt pasientmengde. Det gjennomføres også utvidelser og flyttinger av tannklinikker for å øke behandlingskapasiteten i takt med befolkningsveksten. Yrkesfagløftet følges opp med en realvekst på 1,5 mill. kr, i tillegg til realvekst på over 13 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter. Driftsbudsjettet for samferdsel er på over 2 milliarder kr årlig i ØP-perioden inkludert bompenger og statlige belønningsmidler. Budsjettforslaget følger opp satsingen på at økt persontransport skal skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det foreslås en realvekst til Ruter på 19 mill. kr i I tillegg disponerer Ruter statlige midler fra belønningsordningen til å videreutvikle kollektivtilbudet. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til denne satsingen, gjennom økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken på veinettet. Fylkeskommunen taper imidlertid på ny kostnadsnøkkel for buss og bane i overføringene fra staten. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Budsjettforslaget innebærer en reell nedgang i budsjettrammen til drift og vedlikehold av fylkesveier. I 2016 har fylkesveienes driftskontrakter en prisøkning på 12 mill. kr utover ordinær prisstigning. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentingen av vedlikeholdsetterslepet vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. investeringstiltak som bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet innebærer samlet sett at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Siden 2010 har vedlikeholdsetterslepet blitt redusert med 21 prosent. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det foreslås fylkeskommunale investeringer på i overkant av 4,4 milliarder kr i fireårsperioden, inklusive ca. 1,8 milliarder kr finansiert av bompenger. Side9 6

7 Fylkeskommunens investeringer som er finansiert med egne midler, er høye i perioden. Investeringene øker etter 2018 som følge av investeringer i videregående skoler helt fram til Det blir en utfordring for fylkeskommunen å finansiere disse investeringene. Det er viktig å sikre tilstrekkelig egenkapital, slik at lånebelastningen ikke blir for høy. Det er lagt til grunn at utbytte fra Akershus Energi, som er anslått til 100 mill. kr årlig, disponeres til finansiering av investeringer. Sammenlignet med gjeldende økonomiplan, øker gjennomsnittlig egenkapitalandel fra 42 prosent til 46 prosent. Regjeringen påpeker at det er stor usikkerhet om skatteinngangen i Budsjettforslaget reflekterer usikkerheten knyttet til inntektene. Det foreslås å redusere i driftsbudsjettet på fylkeskommunens tjenesteområder på 63,5 mill. kr i forhold til gjeldende vedtatte rammer for Budsjettkuttet er basert på tjenesteområdenes andel av fylkeskommunens totalbudsjett, med unntak for samferdselsområdet, som har fått et mindre kutt. Tiltaket gjennomføres for å sikre egenkapitalfinansiering av nye investeringer. Budsjettkuttet går ikke i vesentlig grad ut over tjenesteproduksjonen, viktige områder som elevplasser, yrkesfagløftet og kollektivtrafikk berøres ikke. Budsjettkuttet er fordelt mellom tjenesteområdene med: - 5,5 mill. kr på Po 1 Fellesområder og sentrale styringsorganer Inndekning ved besparelser knyttet til fellesutgifter til forsikringer, AFP og omstillingstiltak for overtallige, i tillegg til generell innsparing mill. kr på Po 2 Utdanning og kompetanse Inndekning ved generell effektivisering på 0,5 prosent for alle virksomhetene, i tillegg til at tilbudsstrukturen for videregående opplæring er noe tilpasset, samt at det er foretatt besparelser på utstyr, forsikringer og pc-ordningen for elever. - 2 mill. kr på Po 3 Plan, næring og miljø inndekning ved reduksjon i tilskudd til innovasjon og by- og tettstedsutvikling. - 3,5 mill. kr på Po 4 Tannhelse Inndekning ved besparelser knyttet til innkjøp, vedlikehold og en vakanse i en administrativ stilling. - 3 mill. kr på Po 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Inndekning på flere mindre budsjettposter knyttet til kultur, idrett og friluftsliv, frivillighet, folkehelse og kulturminnevern mill. kr på Po 7 Samferdsel og transport Inndekning på fylkesveienes driftsbudsjett. Fylkeskommunen har et høyt investeringsnivå med økende lånegjeld og finansutgifter i ØPperioden Lånegjelden øker med 1,3 milliarder kr i perioden, og finansutgiftene med 79 mill. kr, til tross for at egenkapitalandelen av investeringene øker og rentenivået forventes å være lavere. Usikkerheten med hensyn til fylkeskommunens fremtidige inntekter er dessuten økt som følge av landets økonomiske situasjon, og at fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi går ned. I årene fra 2019 vil det være store og økende investeringsbehov i videregående skoler som følge av befolkningsvekst anslått til 4,3 milliarder kr. En stor del av disse utgiftene er beregnet å påløpe i årene , dvs. umiddelbart etter denne ØP-perioden. Det er i tillegg forventninger om økte investeringer innen samferdsel, og høyt ambisjonsnivå om å ha nordens beste videregående skole, finansiere økt kollektivtrafikk og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene vi ser for oss framover går ikke dette regnestykket opp på Side10 7

8 lengre sikt. For å sikre en bærekraftig økonomi ut over ØP-perioden, bør det i ØP foretas ytterligere omprioriteringer ut over det som foreslås i ØP Fylkesrådmannen foreslår på denne bakgrunn at det i forbindelse med ØP vurderes et budsjettalternativ hvor driftsutgiftene reduseres med 3 prosent. Kommentar til strukturen i budsjettdokumentet Fylkesrådmannens budsjettforslag er inndelt som et dokument i to deler. Del 1 presenterer tjenesteområdet og gir en overordnet omtale av profilen i budsjettforslaget. Del 2 inneholder en mer detaljert budsjettomtale for det enkelte programområde på budsjettet. Innledningsvis i hvert kapittel i Del 2 presenteres programområdets budsjettandel, samt antall årsverk som er finansiert av budsjettmidlene på dette programområdet. Kultur, frivillighet og folkehelse driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/muséer: Riktig tilskuddsbeløp skal være 25,2 mill. kr som det fremgår av tabellen på side 79 og ikke 24,2 mill. kr. slik det står i siste setning på side 78. Oslo, 22. oktober 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle Knut Thiblin Vedlegg: Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag Vedlegg 1 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag Side11 8

9 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag Side12 9

10 DEL 1 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag Side14 10

11 Innhold DEL 1 Hovedprioriteringer 4 5 Akershus i vekst 6 7 Det grønne fylket 8 9 Kunnskapsfylket Transportfylket Kulturfylket Aktivt liv i fylket Næringsutvikling i fylket Tannhelse i fylket 20 Side16 11

12 Hovedprioriteringer I fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2016 og økonomiplan prioriteres investeringer i videregående skoler og fylkesveier. Det legges vekt på at fylkeskommunen skal finansiere en andel av investeringene ved bruk av egenkapital for å unngå høye finansutgifter. Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,7 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene i den 4-årige økonomiplanperioden. Investeringene i perioden er på 4,4 milliarder kr. Akershus fylkeskommunes utgiftsbehov øker i årene framover, dette er i stor grad er knyttet til en sterk befolkningsvekst i fylket som gir behov for driftsmidler til og investeringer i tannklinikker,videregående skoler og kollektivtrafikk. Framskrivinger av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser i Akershus fram mot 2027, og allerede for skoleåret er det beregnet over 400 flere elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår. Det er lagt inn ca. 15 mill. kr i kompensasjon for elevtallsveksten til de videregående skolene i Utbyggingene av de videregående skolene for å møte elevtallsveksten er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 4,3 milliarder kr fram til 2026.Tannhelsetjenesten har også fått 2 mill. kr i kompensasjon for økt pasientmengde. Det gjennomføres også utvidelser og flyttinger av tannklinikker for å øke behandlingskapasiteten i takt med befolkningsveksten. Yrkesfagløftet følges opp med en realvekst på 1,5 mill. kr, i tillegg til realvekst på over 13 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter. Driftsbudsjettet for samferdsel er på over 2 milliarder kr årlig i ØP-perioden inkludert bompenger og statlige belønningsmidler. Budsjettforslaget følger opp satsingen på at økt persontransport skal skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det foreslås en realvekst til Ruter på 19 mill. kr i I tillegg disponerer Ruter statlige midler fra belønningsordningen til å videreutvikle kollektivtilbudet.tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til denne satsingen, gjennom økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil, og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken på veinettet. Fylkeskommunen taper imidlertid på ny kostnadsnøkkel for buss og bane i overføringene fra staten. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Budsjettforslaget innebærer en reell nedgang i budsjettrammen til drift og vedlikehold av fylkesveier. I 2016 har fylkesveienes driftskontrakter en prisøkning på 12 mill. kr utover ordinær prisstigning. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentingen av vedlikeholdsetterslepet vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. investeringstiltak som bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet innebærer samlet sett at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Siden 2010 har vedlikeholdsetterslepet blitt redusert med 21 prosent. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det foreslås fylkeskommunale investeringer på i overkant av 4,4 milliarder kr i fireårsperioden, inklusive ca. 1,8 milliarder kr finansiert av bompenger. Fylkeskommunens investeringer som er finansiert med egne midler, er høye i perioden. Investeringene øker etter 2018 som følge av investeringer i videregående skoler helt fram til Det blir en utfordring for fylkeskommunen å finansiere disse investeringene. Det er viktig å sikre tilstrekkelig egenkapital, slik at lånebelastningen ikke blir for høy. Det er lagt til grunn at utbytte fra Akershus Energi, som er anslått til 100 mill. kr årlig, disponeres til finansiering av investeringer. Sammenlignet med gjeldende Side17 12

13 4 5 økonomiplan, øker gjennomsnittlig egenkapitalandel fra 42 prosent til 46 prosent. Regjeringen påpeker at det er stor usikkerhet om skatteinngangen i Budsjettforslaget reflekterer usikkerheten knyttet til inntektene. Det foreslås å redusere i driftsbudsjettet på fylkeskommunens tjenesteområder på 63,5 mill. kr i forhold til gjeldende vedtatte rammer for Budsjettkuttet er basert på tjenesteområdenes andel av fylkeskommunens totalbudsjett, med unntak for samferdselsområdet, som har fått et mindre kutt.tiltaket gjennomføres for å sikre egenkapitalfinansiering av nye investeringer. Budsjettkuttet går ikke i vesentlig grad ut over tjenesteproduksjonen,viktige områder som elevplasser,yrkesfagløftet og kollektivtrafikk berøres ikke. Budsjettkuttet er fordelt mellom tjenesteområdene med: 5,5 mill. kr på Po 1 Fellesområder og sentrale styringsorganer Inndekning ved besparelser knyttet til fellesutgifter til forsikringer,afp og omstillingstiltak for overtallige, i tillegg til generell innsparing. 40 mill. kr på Po 2 Utdanning og kompetanse Inndekning ved generell effektivisering på 0,5 prosent for alle virksomhetene, i tillegg til at tilbudsstrukturen for videregående opplæring er noe tilpasset, samt at det er foretatt besparelser på utstyr, forsikringer og pc-ordningen for elever. 2 mill. kr på Po 3 Plan, næring og miljø inndekning ved reduksjon i tilskudd til innovasjon og by- og tettstedsutvikling. 3,5 mill. kr på Po 4 Tannhelse Inndekning ved besparelser knyttet til innkjøp, vedlikehold og en vakanse i en administrativ stilling. 3 mill. kr på Po 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Inndekning på flere mindre budsjettposter knyttet til kultur, idrett og friluftsliv, frivillighet, folkehelse og kulturminnevern. 10 mill. kr på Po 7 Samferdsel og transport Inndekning på fylkesveienes driftsbudsjett. Fylkeskommunen har et høyt investeringsnivå med økende lånegjeld og finansutgifter i ØP-perioden Lånegjelden øker med 1,3 milliarder kr i perioden, og finansutgiftene med 79 mill. kr, til tross for at egenkapitalandelen av investeringene øker og rentenivået forventes å være lavere. Usikkerheten med hensyn til fylkeskommunens fremtidige inntekter er dessuten økt som følge av landets økonomiske situasjon, og at fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi går ned. I årene fra 2019 vil det være store og økende investeringsbehov i videregående skoler som følge av befolkningsvekst anslått til 4,3 milliarder kr. En stor del av disse utgiftene er beregnet å påløpe i årene , dvs. umiddelbart etter denne ØP-perioden. Det er i tillegg forventninger om økte investeringer innen samferdsel, og høyt ambisjonsnivå om å ha nordens beste videregående skole, finansiere økt kollektivtrafikk og ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene vi ser for oss framover går ikke dette regnestykket opp på lengre sikt. For å sikre en bærekraftig økonomi etter denne ØP-perioden, bør det i ØP foretas ytterligere omprioriteringer ut over det som foreslås i ØP Fylkesrådmannen foreslår på denne bakgrunn at det i forbindelse med ØP vurderes et budsjettalternativ hvor driftsutgiftene reduseres med 3 prosent. Side18 13

14 Akershus i vekst Akershus fylke, med sine 22 kommuner, gir store muligheter til å utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med identitet og tilhørighet, og med lett tilgang til fritidsaktiviteter, friluftsliv og kulturopplevelser. Akershus fylkeskommune skal være en pådriver for å sikre bærekraftig vekst i hele Akershusregionen. Akershus er det fylket i landet som har raskest voksende befolkning. Innbyggertallet per august 2015 er Prognosene viser at Akershus i 2030 vil kunne ha innbyggere.vekst er positivt, og det vitner om en region som er i utvikling. Men den store veksten er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Fra 2008 til 2014 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 8,7 prosent.veksten har vært størst i privat sektor.veksten i Akershus har vært høyere enn i Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Fylkestinget i Akershus og bystyret i Oslo skal i løpet av høsten 2015 vedta Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen vil legge rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planen gir retning for en vekst der innbyggerne gis muligheter og livskvalitet, og gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Det skal skapes gode byer og tettsteder, med identitet og tilhørighet. Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater.å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og fornøyde kunder. Fylkestinget vedtok 23.mars 2015 Samferdselsplan for Akershus Planen er basert på Regional plan for areal og transport og fastlegger fylkeskommunens politikk og prioriteringer innen samferdsel. Planen omhandler fylkesveier, kollektivtransport,tt-tjenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminaler i Akershus. Fylkeskommunen hadde skoleåret ca elevplasser i videregående opplæring. Det er ca elevplasser på Romerike, ca 7000 elevplasser i Asker og Bærum og ca 5100 elevplasser i Follo. Det er behov for ca nye elevplasser i videregående opplæring i løpet av de neste 15 årene. Det er forventet elevtallsvekst i alle fylkets regioner. Behovet skal dekkes både ved å bygge ut eksisterende skoleanlegg og ved å bygge nye skoler. Fylkeskommunen har utarbeidet planen Framtidens skolestruktur mot 2030 som legger vekt på å bygge videregående skoler nær trafikale knutepunkter i områder med sterk vekst. Utbyggingen skal bidra til by- og tettstedsutvikling i Akershus og en helhetlig samfunnsutvikling. Det er også et ønske om et sterkere samarbeid mellom de videregående skolene, kommunene og kompetanse- og næringsmiljøer i delregionene. Endelig forslag til ny skolestruktur legges fram for fylkestinget høsten Befolkningen i Akershus har gode levekår og generelt bedre helse enn landsgjennomsnittet. Innbyggernes utdannings- og inntektsnivå er forskjellig i de Side19 14

15 6 7 MÅL: Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse. Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. TILTAK: Stimulere til innovasjon innen fornybar energi og andre næringer, legge til rette for lavere klimautslipp og stimulere til bedre folkehelse. Legge til rette for kollektivknutepunkter i byer og tettsteder. Legge til rette for utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 22 kommunene. Dette reflekteres også i helseforskjeller på kommunenivå. For å skape gode lokalsamfunn og bomiljøer og styrke folkehelsen er det viktig å utvikle gode nærområder og møteplasser som er tilrettelagt for aktivitet.akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse, blant annet gjennom tiltak innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen har et overordnet folkehelseperspektiv, blant annet arbeidet med tilrettelegging for sykling og gange, trafikksikkerhet, tannhelsetilbudet, skolehelsetjenesten og tiltak som miljøarbeidere ved fylkets 34 videregående skoler. Side20 15

16 Det grønne fylket Akershus har en ambisjon om å være et klimapolitisk foregangsfylke. Det innebærer at vi må ligge i front i innfasingen av nullutslippskjøretøy i trafikken, utbyggingen av kollektivtilbudet og utviklingen av kollektivknutepunkter. For å nå målene holder det imidlertid ikke at trafikken blir mer klimanøytral flere reiser må også foretas på sykkel og til fots. Veksten i Akershus må håndteres på en måte som reduserer klima-avtrykket og forurensningen av luft, jord og vann. I Regional plan for areal og transport, som forventes vedtatt i desember 2015, gis det føringer for hvordan byer og tettsteder i fylket skal utvikles, transportløsninger skal samordnes, samtidig som grøntarealer og naturressurser bevares. Akershus fylkeskommune har siden 1990-tallet utmerket seg som en klimapådriver i nasjonal og internasjonal sammenheng. Målet er ambisiøst: Klimautslippene skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået innen Et betydelig arbeid er nedlagt for at befolkningsveksten ikke skal føre til økt veitrafikk, dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. En sykkelstrategi for ble også vedtatt i fylkestinget i vår, med mål om å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I tillegg er det gjort viktige grep for å sikre en raskest mulig overgang til utslippsfri og klimanøytral biltransport i regionen. Dette vil kunne begrense klimagassutslippene betydelig, ettersom transportsektoren i dag står for rundt 70 prosent av utslippene. Akershus har utmerket seg som et foregangsfylke for tidlig innfasing av hydrogen. Oslo og Akershus har vedtatt en felles hydrogenstrategi for , hvor det presiseres at hovedstadsregionen skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. I 2015 har den kommersielle innføringen av drivstoffet startet, og næringslivet er i ferd med å engasjere seg. Satsingen er i ferd med å gi resultater: I juli 2015 ble fylkets tredje fyllestasjon for hydrogen åpnet på Oslo Lufthavn Gardermoen, og med det er første skritt mot en infrastruktur for hydrogen på Østlandet på plass. Prisene for de tidligere svært kostbare hydrogenbilene er senket betraktelig, slik at hydrogenbilen nå kan ses som en kommersiell utfordrer til biler med fossilt drivstoff. Det ventes et økende bilsalg etter hvert som flere bilprodusenter vil lansere nye hydrogenbiler de kommende år. I et felles Handlingsprogram for hydrogen (2014) for Osloregionen presiseres det videre at Oslo og Akershus skal ha et selvdrevet marked for hydrogenbiler i løpet av de neste ti årene, med hydrogenbiler, 100 hydrogenbusser, og et tilpasset stasjonsnett. Som første skritt i dette handlingsprogrammet støtter fylkeskommunen bygging og drift av Norges to første kommersielle hydrogenstasjoner høsten 2016, blant annet på Høvik i Bærum.Til stasjonene vil fylkes- HYDROGEN Side21 16

17 8 9 kommunen bidra til at det kan etableres drosjeprosjekter. I 2016 vil det også bli klart hvordan stasjonsnettet må bygges opp for å kunne betjene et større antall hydrogenbusser. Målet er at alle fylkets innbyggere innen 2025 skal ha et utslippsfritt alternativ til fossildrevet transport, bestående av hydrogen- eller elbil.akershus er ledende i verden både når det gjelder salg og bruk av elbil. Fylket har flest hurtigladestasjoner for elbil i Norge og takket være insentiver som reduserte skatter og avgifter, ingen bomavgift og adgang til kollektivfeltet den høyeste elbiltettheten i Europa. Det foreslås bevilget 1 million kroner til ladepunkter ved Akershus 34 videregående skoler for å øke bevisstheten rundt el-mobilitet også blant lærere og elever. Fylkestinget i Akershus har opprettet et klima- og miljøfond med midler for gjennomføring av konkrete utslippsreduserende tiltak. Det er ca. 14 mill. kr disponibelt på fondet i 2015, og det tilføres 10,5 mill. kr årlig og ytterligere 10 mill. kr i Midlene i fondet skal stimulere til miljø- og klimatiltak med vekt på transport. Den store befolkningsveksten Akershus står overfor medfører flere klimautfordringer enn fossildrevet transport.veksten, og ikke minst utviklingen av byer og tettsteder i fylket,vil skape et stort behov for å skaffe og lagre bygg- og anleggsmasser. For å unngå at fylket tappes for byggeråstoffer de neste år, og trygg styring med deponier, har fylkeskommunen tatt initiativ til en regional forvaltningsplan for masse deponering i tett dialog med kommunene, Fylkesmannen, sektormyndigheter og næringsinteressene. De globale klima- og miljøutfordringene vi står overfor, krever overgang til produkter og tjenester som gir betraktelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Klimautfordringen krever framfor alt styrket innovasjon innen fagfeltet fornybar energi, for å kunne gjennomføre et grønt skifte og for å sørge for at Akershus fortsetter å utvikle og utmerke seg som et klimapolitisk foregangsfylke. Med dette som bakgrunn har fylkeskommunen i en årrekke støttet opp om prosjekter på dette området, der Kjeller-miljøet med klyngenettverket Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) har vært sentralt. MÅL Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse. Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø. TILTAK Bidra til utbygging av en infrastruktur som gjør Akershus internasjonalt ledende innen bruk av fossilfrie drivstoff. Tilrettelegge for, og stimulere til reduksjon av klimagassutslipp og mer effektiv energibruk. Sikre arealer for massemottak og deponering, og sikre framtidige behov for byggeråstoff og uttaksområder. Sikre god forvaltning av vann, vilt og fiskeressurser. Akershus EnergiPark Side22 17

18 Kunnskapsfylket Elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus skal få en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal økes til 87 prosent innen Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier innen videregående opplæring med over ca elever og nær ansatte.vår posisjon forplikter oss til å være nasjonalt ledende innenfor videregående opplæring. Gjennom utvikling og innovasjon skal Akershus fylkeskommune være en pådriver i arbeidet med å gi elever, lærlinger og lærekandidater en fremtidsrettet kompetanse.videregående opplæring skal gi faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Det er foreslått å bruke nesten 3,9 mrd.kr til videregående opplæring i Det er en realnedgang i budsjettet på 0,5 prosent i forhold til Den systematiske satsingen på elevenes læring i våre videregående skoler fortsetter. Det har vært en jevn vekst i andelen elever som fullfører og består videregående opplæring de siste seks årene. Framgangen var størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent fullfører og består videregående opplæring innen Fylkeskommunens Plan for videregående opplæring ble vedtatt i fylkestinget i desember 2014, og tar for seg hovedutfordringer, prioriteringer og innsatsområder i den fylkeskommunale opplæringen i skole og bedrift. Akershus fylkeskommune er godt i gang med Yrkesfagløftet, som er en av akershusskolens hovedsatsinger. Målet er å øke antall fagarbeidere tilpasset arbeidslivets behov for kompetanse, få flere til å søke seg til og gjennomføre yrkesfaglige utdanningsprogram, samt å øke andelen som søker læreplass etter vg2. Det er også et mål å stimulere offentlig sektor og næringslivet til å opprette flere læreplasser i bransjer der det er behov for flere fagarbeidere. Skoleeier vil legge til rette for et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv for å oppnå enda bedre kvalitet og resultater innen fag- og yrkesopplær-ingen. Det foreslås å bevilge 16 mill. kr i 2016 til ulike tiltak for å øke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæringen.akershus fylkeskommune skal videre i samarbeid med kommunene etablere minimum 100 nye kommunale læreplasser innen utgangen av 2016, samt 70 læreplasser i egne virksomheter innen utgangen av Det foreslås en bevilgning på 176 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i 2016, som er en realøkning på over 13 mill. kr. Fylkeskommunen har utarbeidet planen framtidens skolestruktur mot 2030, som legger vekt på å bygge skoleplasser nær trafikale knutepunkt i områder hvor det er forventet sterk befolkningsvekst. Framskrivinger Side23 18

19 10 11 av befolkningstall tilsier et behov for ca flere elevplasser i løpet av de neste 15 år, og allerede for skoleåret er det beregnet 402 flere elevplasser sammenlignet med inneværende skoleår. Utbyggingen av de videregående skolene i Akershus skal bidra til byog tettstedsutvikling og en helhetlig samfunnsutvikling. Den skal sørge for en solid skolestruktur med sterke og brede fagmiljøer, og mulig etablering av noen større skoler. Det er også et ønske om et sterkere samarbeid mellom de videregående skolene, kommunene og kompetanseog næringsmiljøer i delregionene. Fylkestinget har vedtatt utbygginger av Rud, Eikeli, Jessheim, Sørumsand, Skedsmo og Lillestrøm videregående skoler. Det skal også etableres nye skoler på Fornebu og i Ski sentrum. Utbyggingene er vedtatt gjennomført i perioden og er kostnadsberegnet til 4,3 mrd.kr fram til Sak om framtidens skolestruktur mot 2030, inkludert oppfølging av skoleutbygginger, legges fram til politisk behandling i desember Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal styrke og følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev. Et av fylkeskommunenes overordnede mål er å sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. Elever i grunn- og videregående skole skal ha en trygg skolevei. Det er i tråd med fylkeskommunens sykkelstrategi at flest mulig skal gå eller sykle til skolen. Gang- og sykkelveier knyttet til skolene vil fortsatt være et prioritert område. De aller fleste skolebygninger benytter nå fjernvarme fremfor fossilt brennstoff. MÅL Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av undervisningen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing og krenkelser. TILTAK Øke kvaliteten i opplæringen og gjennomføre satsingen i yrkesfagløftet. Den systematiske satsingen på elevenes og lærlingenes læring fortsetter. Videreføre og styrke det forebyggende arbeidet for et godt lærings- og arbeidsmiljø. LÆRLING BEDRIFT INN UT Side24 19

20 Transportfylket Samferdsel er en viktig brikke i utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Hvordan og hvor en stadig større akershusbefolkning skal reise er en utfordring vi må planlegge for, slik at flest mulig av daglige reiser kan foretas ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. På denne måten reduseres antall personbiler og det sikres bedre fremkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk. Akershus fylkeskommunes samferdselsløsninger skal støtte opp om kommunenes arbeid med et mer konsentrert utbyggingsmønster og knutepunktutvikling. Dette er en oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og Samferdselsplan for Akershus, som er viktige grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer innen samferdsel. Det vil bli lagt fram en egen sak tidlig i 2016 om å endre takstsonene fra 2017, slik at Ski og Ås kommer i samme takstsone. Dette støtter opp om ønsket tettstedsutvikling i regional areal og transportplan. En slik endring vil også gjøre reisen billigere for mange og kan bidra til at flere setter fra seg bilen nærmere hjemmet. Siden etableringen av Ruter i 2008, har vi hatt en jevn vekst i kollektivtrafikken. Dette viser at satsingen på kollektiv gir resultater. Kapasiteten på gjeldende infrastruktur på kollektivtrafikken nærmer seg toppen. Ny infrastruktur er en nødvendig og langsiktig løsning. Samtidig må vi styrke kollektivtransport gjennom å øke matingen til buss, tog og bane med innfartsparkering og bedret fremkommelighet for bussen. I tillegg må flere gå og sykle, særlig på de korte reisene. Dette vil avlaste kollektivtrafikken, er klimavennlig og bra for folkehelsen. Transport står for 70 prosent av klimautslippene i vår region.akershus fylkeskommune har ambisiøse mål om en kraftig reduksjon av klimautslippene.å få flest mulig til å gå, sykle og bruke kollektivtransport er en sentral del av strategien for å oppnå målene. Samtidig arbeides det for å gjøre kollektivtrafikken fossilfri og gi gode rammebetingelser for klimanøytrale kjøretøy generelt. Bussene er og vil være det viktigste kollektive transportmiddelet i Akershus. Investeringer knyttet til bussfremkommelighet er både kort- og langsiktige, og flere tiltak skjer i tilknytning til riksveiene. Behov for midler til investering og planlegging ble i en egen fremkommelighetsstrategi for buss anslått til 46 mill. kr for perioden Investeringer og et godt veivedlikehold er derfor viktig for å kunne opprettholde og bedre bussfremkommeligheten. Innfartsparkering ved kollektivknutepunkt og holdeplasser er viktig, særlig for de ytre deler av Akershus, og er et ledd i målet om å øke kollektivandelen i Akershus. Det planlegges utbygging av 111 innfartsparkeringsplasser for bil og 580 innfartsparkeringsplasser for sykkel i Det følger opp innsatsen i 2015 hvor det etableres omlag 900 nye innfartsparkeringsplasser for sykkel og omlag 220 plasser for bil. Skal fylkeskommunen lykkes i å nå klimamålene, Banen Side25 20

21 12 13 er det viktig å tilrettelegge for at flest mulig kan sette fra seg bilen tidligere i reisen.ved å opprette sykkelparkeringsplasser vil også flere ha mulighet til å erstatte bilreisen med sykkel. Fylkeskommunen gir tilskudd til, og kjøper tjenester av Ruter for skoleskyss til elever i grunnskole og videregående opplæring som har krav på skoleskyss. Skoleskysstilbudet er mange steder bærebjelken i kollektivtilbudet i kommunen. En best mulig drift av skoleskyssen henger derfor tett sammen med kvaliteten i rutetilbudet og kollektivtransporten for øvrig. Vedlikeholdsetterslepet for fylkesveier i Akershus reduseres noe i 2016 når man ser på den samlede effekten av investeringstiltak og midler til drift og vedlikehold av fylkesveier. Midler til dekkelegging på fylkesveier i 2016 vil særlig prioriteres for å innhente etterslep på gang- og sykkelveier. Det foreslås 445 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Realiseringen av ny metrolinje til Fornebu og baneløsning for nedre Romerike er to store prosjekter det arbeides med. Metro til Fornebu vil realiseres, og kollektivløsningen for nedre Romerike og Ahus utredes videre med sikte på å etablere best mulige løsninger for innbyggerne. Det er over statsbudsjettet bevilget 100 mill. kr til planlegging av Fornebubanen. I 2016 fortsetter utbyggingen av gang- og sykkelveier innenfor fire kilometers avstand til skolene i Akershus. Det foreslås investeringer i gang- og sykkelveier i de kommende fire årene på 785,2 mill. kr. Det vil gjennomføres et prøveprosjekt i 2016 for økt standard på vintervedlikeholdet. På sikt er det viktig at andelen som sykler i vinterhalvåret øker, slik at belastningen på kollektivtransporten fordeles jevnere gjennom året. Satsingene i 2016 gir et totalt tilskudd til Ruter på 1274 mill. kr, hvorav 811 mill. kr fra Akershus fylkeskommune, 388 mill. kr fra Oslopakke 3 og 75 mill. kr i belønningsmidler fra Samferdselsdepartementet. Investeringene på fylkesveinettet i 2016 er totalt på 710 mill. kr, hvorav 433 mill. kr fra Akershus fylkeskommune, 277 mill. kr fra Oslopakke 3 og 20 mill. kr i belønningsmidler. MÅL Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø. Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. TILTAK Sørge for god kapasitet i kollektivtransporten og satsing på miljøvennlige transportløsninger og legge til rette for gåing og sykling. Bedre framkommelighet for bussene og et godt vedlikeholdt veinett. Legge til rette for økt knutepunktutvikling med et mer konsentrert utbyggingsmønster. Side26 21

22 Kulturfylket Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggere i Akershus kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kultur skal være et viktig element i den helhetlige regionale utviklingen. Fylkeskommunen skal stimulere til samarbeid mellom aktører på tvers av kommuner, næringsliv og aktører innen kunst- og kulturfeltet. Fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller for kultursatsinger i fylket og bidra med økonomiske tilskudd, kompetanse, nettverk og møteplasser, slik at frivillige og profesjonelle aktører i regionen har gode vilkår for å skape et fritt kulturliv med gode utviklingsmuligheter. Folkehelse og et helsefremmende perspektiv skal være en integrert del i tilretteleggingen av kultur-, idretts- og friluftstilbudet. En ny kulturplan skal legges fram til politisk behandling i første kvartal av Den nye kulturplanen erstatter Kunstpolitisk plan og legger an et bredere perspektiv for kulturutviklingen i Akershus. Planen blir utarbeidet i tett dialog med aktørene innen kunst- og kultur i fylket. Akershus Teater har en potensiell nøkkelrolle på scenekunstfeltet regionalt. I den nye kulturplanen må det tas stilling til det videre arbeidet knyttet til de kulturelle fyrtårnene Oscarsborg og Eidsvoll. Det skal arbeides videre med realiseringen av et nytt bygg for Akershus kunstsenter i samarbeid med Skedsmo kommune. Fylkesbiblioteket skal stimulere til, utvikle og koordinere utviklingstiltak for bibliotekene i fylket gjennom rådgiving, kompetanseheving, støtte til prosjektutvikling og nettverksbygging. Fylkesbiblioteket vil videreføre og videreutvikle regionale utviklingstiltak som sikrer gode og effektive bibliotekstjenester på tvers av kommunegrensene. Akershus fylkeskommune skal bidra til at barn og unge har mulighet både til å oppleve en bredde av kunst- og kulturtilbud og til selv å uttrykke seg kreativt. Gjennom Den kulturelle skolesekken får elever i grunnskolen og den videregående skolen mangfoldige kulturopplevelser av høy kvalitet. 20 av 22 kommuner deltar i en abonnementsordning som gir elevene i grunnskolen 2 4 tilbud per år, og som leveres kostnadsfritt til kommunene. For 2016 budsjetteres det med 13,1 mill. kr fra fylkeskommunen og øremerkede midler fra staten på 18,4 mill. kr, hvorav 13,7 mill. kr til elever i grunnskolen og 4,7 mill. kr til elever i den videregående skolen. Mediefabrikken jobber med talentutvikling for unge filmskapere, blant annet som Viken filmsenters viktigste ressurs og samarbeidspartner. Mediefabrikken gjør seg i stadig større grad nasjonalt bemerket. I Akershus vil den fortsette satsingen inn mot videregående skoler, spesielt medielinjene, gjennom verksteder og mentordninger for Side27 22

23 14 15 elevene og kompetansehevende tiltak for lærerne.videre vil Mediefabrikken sette i gang samarbeidsprosjekter med aktører i Akershus som jobber med talentutvikling innenfor andre kunst- og kulturuttrykk, deriblant musikkmiljøet tilknyttet Tanken i Sandvika. Viken filmsenter mottar en tilsvarende andel i statlige utviklingsmidler som det Akershus fylkeskommune bevilger til driften av senteret. Det foreslås å heve fylkeskommunens bidrag med 0,2 mill. kr, til 1,7 mill. kr i samråd med de andre eierfylkene; Buskerud,Vestfold og Østfold. Det foreslås 18,2 mill. kr i 2016 til prosjekter, tiltak og drift av regionale kulturinstitusjoner og kulturorganisasjoner innen musikk,visuell kunst, scenekunst og film. 9,1 mill kr til regional kulturutvikling fordeles til Ungdommens kulturmønstring, kulturtiltak i institusjoner, tilskuddsordning for kunst- og kulturprosjekter og Akershus kulturforum. Dette er i praksis en videreføring av fordelingen i Kunstpolitisk plan. Statstilskuddet til Den kulturelle spaserstokken på 2,9 mill. kr er også inkludert i budsjettet. Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling og verdiskaping. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal ivaretas i et fylke i sterk vekst, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Integrering av kulturminner i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen står sentralt.å bruke kulturminner og kulturmiljøer som del av samfunnsutviklingen er kjernen i fylkeskommunens oppgave som regional kulturminnemyndighet. Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus har fire kjerneområder: Bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping. Ut fra disse er det definert ni temaområder med tilhørende tiltak. Prosjektene kulturminnekommunen og bygningsvernsløftet videreføres, og vi skal følge opp tiltakene i formidlingsstrategien for kulturminnevernet som nå er utarbeidet. En total bevilgning på 32 mill. kr foreslås til kulturminnevernfeltet i Akershus. Dette er en realøkning på 0,8 mill.kr fra Dette inkluderer 1 mill. kr til Grinimuseet. Sammen med 2 mill. kr fra staten sikrer dette driften av museet. MÅL Bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utvikling i fylket. Stimulere til et mangfoldig kulturliv med bred deltakelse. TILTAK Bedre vilkårene for det profesjonelle, det frie og det frivillige kulturlivet i Akershus med tanke på både kunstnerisk virksomhet, amatørvirksomhet, frivillighet og kulturarv. Forsterke den regionale kulturutviklingen i Akershus med fokus på publikumsutvikling og FoU. Sikre attraktive bibliotektilbud for alle innbyggerne og bidra til kulturopplevelser av høy kvalitet for barn og unge. Sikre god bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping innen kulturminnevern. Side28 23

24 Aktivt liv i fylket Folkehelse skal være en integrert del av fylkeskommunens arbeid i alle virksomheter, med visjonen «helse i alt vi gjør». Vi skal være en pådriver i folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap med de 22 kommunene i Akershus. Fylkeskommunen ønsker å bidra til et trendskifte, hvor økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv blir en større del av hverdagen til innbyggerne i fylket. Det skal skje gjennom tilrettelegging for aktivitet og naturopplevelser og utvikling av gode og riktige anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det skal tilrettelegges for idretts- og friluftsaktiviteter både for de som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, og for barn og unges hverdagsaktivitet som stimulerer alle til å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. Folkehelseperspektivet skal inngå i alle områder som fylkeskommunen har ansvar for. En god dialog med frivillig sektor er også avgjørende for å få levende og inkluderende lokalsamfunn med et mangfoldig kulturliv. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv skal vedtas i Planen skal gi tydelige mål og strategier, gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer, og den skal legge vekt på større mangfold. Når planen er vedtatt, starter iverksetting av tiltak og etablering av forpliktende samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter, frivilligheten og interesseorganisasjoner. Fylkeskommunen forvalter betydelige statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv var i 2015 på 101 mill. kr, og ambisjonen for 2016 er at dette skal økes til 108 mill. kr. Det er også en ambisjon å øke statlig tilskudd til tilrettelegging i friluftsområder i Akershus ytterligere, i takt med befolkningsutviklingen. Fylkeskommunens egne midler til idretts- og friluftslivsformål i 2016 foreslås til totalt 8,4 mill. kr. Det er inngått samarbeid med seks kommuner om prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus ». Dette arbeidet vil utvides med ni nye kommuner i Gjennom en vedtatt sykkelstrategi for Akershus ønsker vi å øke dagens sykkelandel i Akershus fra 3,5 til 8 prosent, som er det nasjonale målet. Sykkelstrategien består av fem hovedstrategier, som involverer flere av fylkeskommunens ansvarsområder; løfte fram sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører; lokalisering av skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle; utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt; legge til rette for sykling fra dør til dør hele året; og bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. Side29 24

25 16 17 De ulike tilskuddsordningene er viktige virkemidler for å nå de overordnede målene innen kultur, frivillighet, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Disse er i hovedsak rettet inn mot barn og unge. Funksjonshemmede og andre utsatte grupper er også tilgodesett. Frivilligheten står sterkt i Akershus og er en viktig ressurs for regional utvikling. Frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir mye igjen til samfunnet.vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen med for å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. Et nøkkelbegrep i organisasjonslivet er samfunnsengasjement og deltagelse, som igjen er viktig for demokratiet. Hovedtanken med fylkeskommunens tilskuddsordninger er derfor at alle deler av befolkningen skal ha mulighet til å søke om midler til ulike utviklingstiltak. Det foreslås å avsette 24,9 mill. kr til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner. Det er også et prioritert mål å gjøre disse ordningene enklere og mindre byråkratiske, ved å yte konkret bistand inn mot frivillighetsmiljøene, fortrinnsvis mot paraplyorganisasjonene og regionalt nivå. MÅL Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse. Stimulere til et mangfoldig idretts- og friluftsliv med bred deltakelse. Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø. TILTAK Stimulere til økt sykling og gåing Legge til rette for idretts- og friluftsaktiviteter for befolkningen. Stimulere til aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid. Side30 25

26 Næringsutvikling i fylket Akershusregionen er en av de raskest voksende regionene i Europa. Veksten skal utnyttes ved i sterkere grad å utløse innovasjonspotensialet som ligger i et tettere samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, entreprenører, finansielle bidragsytere og offentlig sektor. Målet er økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. I en nylig vedtatt regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus er målet å bli en av verdens mest smarte, bærekraftige og innovative regioner. Akershus fylkeskommune skal bidra til å fremme smart vekst gjennom næringsutvikling basert på entreprenørskap og innovasjon og en bærekraftig vekst som fremmer et ressurseffektivt, grønnere og et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Hovedstadsområdet er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 prosent av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land.akershus har sterke kunnskapsmiljøer på Kjeller/Ahus, Campus Ås, og i vestregionen. I tillegg er hovedflyplassen på Gardermoen viktig for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Regionens innovasjonspotensial er betydelig.til tross for dette scorer den relativt lavt på innovasjonsundersøkelser sammenlignet med regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa. Målet er at hovedstadsregionen skal bli like nyskapende som Stockholm og København. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune og i dialog med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Planen ble vedtatt i fylkestinget i juni Den skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige. Hensikten med planen er å styrke næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor regionens sterke næringsmiljøer og fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter. Fylkeskommunen vil fortsette sin sterke satsing på næringsutvikling ved kunnskapsmiljøene på Kjeller/ Ahus,Ås og i vestregionen. Det skal stimuleres til økt samarbeid innen og mellom miljøene. Fylkeskommunen vil, i lys av omstillingsutfordringene knyttet til nedgangen i olje- og gassektoren, følge utviklingen i Akershus og vurdere aktuelle tiltak. Akershus fylkeskommune vil fortsette satsingen innenfor ungt entreprenørskap i Akershus.Ambisjonen er å fremme kompetanse, samarbeid og skaperglede gjennom hele utdanningsløpet. Prosjekter som ungdoms-/studentbedriftsetableringer og skolekonkurranser står sentralt. Særlig ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Side31 26

27 18 19 er det satt i gang ulike entreprenørskapstiltak. Fylkeskommunen vil forsterke satsingen på entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning. Fylkeskommunen skal videreutvikle arbeidet som gjøres innenfor etablererveiledning. Som en del av dette skal det gjennomføres en evaluering av etablerertjenesten, og modell for framtidig organisering av tjenesten skal avklares. Akershusregionen har særegne kompetansemiljøer innenfor bioøkonomi, hvor særlig Campus Ås peker seg ut, men hvor også andre miljøer i fylket har kompetanse. Akershus fylkeskommune ønsker å styrke innsatsen for å øke bærekraftig verdiskaping og sysselsetting innen bioøkonomi. Dette innebærer blant annet å koble eksisterende kompetanse (FoU-miljøer, industriell produksjon og marked) med andre fagområder for å finne nye muligheter for økt verdiskaping og sysselsetting. Fylkeskommunen arbeider blant annet for å etablere et eget innovasjonsbygg på Campus Ås. Det vil bidra til en forsterket satsing på bioøkonomi på tvers av næringer og forskningsmiljøer. MÅL Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem kvalifisert for videre studier og arbeidslivet. Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø. TILTAK Stimulere til økt samarbeid innen og mellom kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ahus, Ås og Akershus vest. Fortsette satsingen innenfor entreprenørskap i Akershus. Styrke innsatsen for bærekraftig verdiskaping og sysselsetting innen bioøkonomi. Side32 27

28 20 Tannhelse i fylket Tannhelsetjenesten i Akershus gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper og driver helsefremmende og forebyggende arbeid. Fylkeskommunen har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket, og skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Akershus er en av de tjenestene i fylkeskommunen som har størst kontakt med befolkningen, og i underkant av innbyggere mottar deres tjenester.tannhelsetjenesten skal gi rett hjelp til rett tid og sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom hele livet. Den skal forebygge og behandle alle typer tannsykdommer samt yte kostnadseffektive tjenester. Tannhelsetjenesten er en velfungerende helsetjeneste, og tilbudet er preget av høy kvalitet, gode fagmiljøer og høy kompetanse. Det er 26 ordinære tannklinikker i fylket. I tillegg er det ni mindre tannklinikker på sykehjem, sykehus og i fengslene.akershus universitetssykehus har en egen tannklinikk som gir prioriterte personer med tannlegeskrekk tannbehandling i narkose. Befolkningsveksten i Akershus gir behov for å utvide klinikkapasiteten, og budsjettforslaget legger opp til økte rammer for å møte behovene befolkningsveksten skaper. Det er imidlertid foreslått en effektivisering av driften som innebærer et kutt på 3,5 mill. kr.akershus hadde i 2014 et etterslep i behandlingen på 5600 personer. Det er høyt prioritert å hente inn dette etterslepet, som i 2014 ble redusert med 28 prosent. Veksten i Akershus innebærer også vekst i antall personer som tannhelsetjenesten skal ha under tilsyn. Det er behov for større klinikker med flere arbeidsplasser for å ivareta økt pasientmengde. Det foreslås 114 mill. kr i økonomiplan-perioden til nybygg, ombygging av tannklinikker og behandlingsutstyr. Det planlegges nye tannklinikker på Kløfta,Ås, Strømmen, Bjørkelangen og Eidsvoll i fireårs perioden.tannklinikkene på Nesbru, Jessheim og Nesodden utvides eller ombygges i samme periode. Tannhelsefaglig IKT-satsing innenfor radiologi og bildelagring er et viktig satsingsområde i perioden, og det legges opp til en felles IKT-satsing med flere fylkeskommuner for å finne fram til en hensiktsmessig deling av informasjon. Tannhelsetjenesten er praksissted for grunnutdanningen av tannleger og tannpleiere, og har samarbeidsavtaler om klinisk praksis med universitetene i Oslo og Bergen samt høgskolen i Hedmark. Samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren er av betydning for faglig utvikling av tjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helseinstansen som regelmessig følger opp barn og unge gjennom oppveksten. Det setter offentlig ansatt tannhelsepersonell i en unik posisjon til å oppdage barnemishandling og andre former for omsorgssvikt, og de har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke. Det er et tett samarbeid mellom tannhelsetjenesten og barnevernet i kommunene. Tannhelsetjenesten i Akershus bygger på kunnskap om utviklingstrekk i fylket, risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. I et folkehelseperspektiv skal tannhelsetjenesten bidra til en reduksjon av sosiale forskjeller i helseatferd. Side33 28

29 DEL 2 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag Side34 29

30 Side35 30

31 23 Innhold 1. Fylkesrådmannens innstilling Rammebetingelser Inntekter Investeringer, finansiering og fond Investeringer Finansiering...31 Fond Utdanning og kompetanse Mål...39 Driftsbudsjett...41 Prioriteringer VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SKOLE...43 Videregående skoler (2A)...43 Voksenopplæring (2N)...44 Sentrale avsetninger til opplæring (2B)...45 FAG- OG YRKESOPPLÆRING...45 OPPLÆRING ANDRE ARENAER Fagskoler (2M)...47 Opplæring i barneverns- og helseinstitusjoner (2G)...48 Folkehøgskoler (2F)...48 Opplæring i fengsler (2E)...48 SKOLEUTVIKLING...49 Forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving (2J)49 IKT i opplæringen (2K)...51 DRIFT OG ANDRE FORMÅL...51 Eksamen og dokumentasjon (2O) Veiledningssentre (2H)...52 Gjesteelever (2C)...52 Andre formål i opplæringen (2L)...53 Investeringsbudsjett Plan, næring og miljø Mål...57 Driftsbudsjett...58 Prioriteringer Næring og nyskaping (3B)...60 Regionalt og internasjonalt samarbeid (3E)...62 Klima og miljø (3G)...64 Østlandssamarbeidet (3U) Kultur, frivillighet og folkehelse Driftsbudsjett...67 Prioriteringer Kultur (5A)...69 Idrett og friluftsliv (5B)...74 Frivillighet (5C)...76 Kulturminner (5D)...77 Folkehelse (5E) Samferdsel og transport...81 Mål...81 Driftsbudsjett...83 Prioriteringer TT-transport, transportløyver og bane (7A)...83 Planlegging og utvikling (7B)...84 Kollektivtransport (7C)...84 Fylkesveier (7E)...87 Investeringsbudsjett Tannhelse...90 Mål...90 Driftsbudsjett...92 Investeringsbudsjett Fellesområder og sentrale styringsorganer...95 Mål...95 Driftsbudsjett...96 Prioriteringer Politisk styring (1A)...96 Fylkesadministrasjon og administrasjonslokaler (1B)...96 Fellesutgifter fylkeskommunen (1C)...99 Kontrollorganer (1D)...99 Investeringsbudsjett Sektoruavhengige utgifter og inntekter Driftsbudsjett Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter (8A) Pensjon Reguleringspremie (8B) Premieavvik (8C) Egenkapitaltilskudd AIPK Akershus Energi Fylkeskommunale foretak Akershus KollektivTerminaler FKF AFK eiendom FKF Vedlegg 1 tallbudsjett A. HOVEDOVERSIKT DRIFT B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT Vedlegg 2 - oppfølging av styringssignaler og verbalvedtak Side36

32 1. Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2016 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2016 på inntil 535 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i del 2, kapitlene 4-9) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i For Akershus KollektivTerminaler FKF legges følgende budsjett til grunn for driften i 2016: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) 2016 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter Resultat 624 Bruk av tidligere avsetninger -624 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2016: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) 2016 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK - Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold - Ordinær investeringsramme - Tidligfere avsatte "BRA-midler" Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften i 2016: Drift AFK eiendom FKF 2016 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2016 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: Investeringer 2016 Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Sum finansiering For å sikre fylkeskommunen en bærekraftig økonomi også ut over ØP-perioden , fremlegges det i forbindelse med ØP budsjettforslag hvor det beskrives konsekvenser av at driftsutgiftene reduseres med 3 prosent. Side37 32

33 24 25 Hovedoversikt drift Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Hovedoversikt investeringer Budsjett Økonomiplan Total sum 1 - Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer OP3 - prosjekter samferdsel Sum investeringer ekskl. OP3-prosjekter Sum investeringer inkl. OP3-prosjekter Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk disposisjonsfond/investeringsfond Sum egenkapital Bompengefinansiering (OP3-prosjekter) Sum finansiering ekskl. OP3-Prosjekter Sum finansiering inkl. OP3-prosjekter Side38

34 2. Rammebetingelser Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,6 og 1,8 prosent pr. år. Fra 2014 til 2015 økte befolkningen i Akershus med personer. Dette er litt lavere enn året før (9 358). Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv.) Stabil og langvarig innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker i Norge). Økt flytting fra utlandet, spesielt etter Figuren viser befolkningsveksten i Norge, Akershus og Oslo i Innvandring fra utlandet betydde aller mest for befolkningsutviklingen i alle delregionene unntatt Øvre Romerike. Fødselsoverskuddet bidrar mer til befolkningsutvikling i Follo og Nedre Romerike enn innenlands nettoflytting. Befolkningen i Akershus er yngre enn ellers i landet, 21,4 prosent av befolkningen er under 15 år. Tabellen viser fordelingen på aldersgrupper pr 1. januar Alder pr. Akershus Antall Andel Norge, andel 0-15 år ,4 % 19,5 % år ,1 % 3,8 % år ,7 % 21,7 % år ,1 % 41,9 % år ,9 % 7,1 % 75 år og eldre ,3 % 7,0 % Sum ,0 % 100,0 % Befolkningsfremskriving 2014 antall 2020 antall Vekst 2030 antall Vekst 2040 antall Vekst SSBs alternativer personer personer personer personer Middels nasjonal vekst , , ,7 Lav nasjonal vekst , , ,1 Høy nasjonal vekst , , , antall 2020 antall Vekst 2030 antall Vekst AFKs alternativer personer personer personer Hovedalternativ , ,2 Lavalternativ , ,3 Høyalternativ , ,2 I juni 2014 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere framskrivingsalternativer med ulike forutsetninger. Disse forutsetninger gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. SSBs middelalternativ viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent fram mot år 2030, og med mot år 2040 (se tabell ovenfor). Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 21,0 og 30,7 prosent. Neste befolkningsframskriving fra SSB er ventet i juli I oktober 2014 publiserte Akershus fylkeskommune alternative befolkningsprognoser fram mot år Disse prognosene forutsetter høyere innvandring/innflytting enn SSBs framskrivinger. I sitt middelalternativ forutsetter SSB at innvandringen reduseres allerede i 2014, mens AFKs hovedalternativ opprettholder høy innvandring i hele perioden. Dette gir en høyere befolkningsvekst. Ifølge AFKs hovedalternativ vil folketallet i Akershus øke med om lag personer fram mot år 2030, noe som gir en vekst på 30,2 prosent. Side39 34

35 26 27 Akershus fylkeskommunes beregninger for framtidig innvandring og innenlands innflytting er basert på historisk utvikling over tid, samt at sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet er analysert. Flere detaljer om AFKs prognosearbeid finnes i heftet Akershusstatistikk 3/2014, som ble publisert i oktober Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellene under viser henholdsvis SSBs framskrivninger (middelalternativet) og fylkeskommunens prognoser for antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus. SSB middelalternativ 2014 antall 2020 antall Vekst 2030 antall Vekst 2040 antall Vekst år personer personer personer personer Asker og Bærum ,7 % ,3 % ,9 % Follo ,8 % ,8 % ,0 % Nedre Romerike ,5 % ,9 % ,7 % Øvre Romerike ,3 % ,7 % ,0 % Akershus ,6 % ,4 % ,3 % AFK-prognose 2014 antall 2020 antall Vekst 2030 antall Vekst år personer personer personer Asker og Bærum ,3 % ,3 % Follo ,3 % ,7 % Nedre Romerike ,2 % ,7 % Øvre Romerike ,7 % ,5 % Akershus ,9 % ,9 % Prognoser for elevtallsutvikling Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. Antallet akershuselever som søker seg til private skoler skaper i tillegg utfordringer i forhold til dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på AFKs hovedalternativ. I ØPperioden øker behovet for elevplasser med 453. Mesteparten av økningen kommer i skoleåret 2016/17, deretter ligger elevplasstallet relativt stabilt. Fra skoleåret 2020/21 til og med skoleåret 2027/28 øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig - med ca Denne prognosen er utarbeidet for å få et bilde av hvordan antall elevplasser kan se ut i framtiden, og er ikke nødvendigvis treffsikker. Mer detaljert informasjon om beregningsmetoden og tall for årene finnes i kapittel 4 Utdanning og kompetanse. Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens utgifter og inntekter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kap 4 Utdanning og kompetanse). En økning i antallet personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antallet eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kapittel 8 Tannhelsetjenesten). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport og samferdselstjenester- og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket, og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall per legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2016 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). Akershus fylkeskommunes egne befolkningsprognoser for fylket og SSBs høyalternativ (høy nasjonal vekst) for landet, legges videre til grunn for beregning av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Side40 35

36 Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2015 til 2016): 2,7 % lønnsøkning 2,7 % prisøkning 2,7 % vektet gjennomsnitt (lønnsøkning 70%, prisøkning 30 %) Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og finansinntekter er ikke prisjustert. Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått utviklingsområder som det skal arbeides med for å nå hovedmålene. I tillegg er det angitt forventet status pr som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås i løpet av det første budsjettåret i økonomiplanen. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av utviklingsområder og status. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten. Side41 36

37 Inntekter Frie inntekter Budsjett Økonomiplan U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * Sum inntekter *) Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 4 - Investeringer, finansiering og fond Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslag til statsbudsjett fra regjeringen for 2016, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2015 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Inntektsprognose for 2015 I Revidert Nasjonalbudsjett for 2015 ble anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter i 2015 nedjustert. Kommunesektoren ble kompensert ved økt rammetilskudd for å veie opp for anslaget på reduserte skatteinntekter. Akershus fylkeskommunes rammetilskudd ble økt med 21,7 mill. kr. Dette inntektsnivået videreføres i beregningsgrunnlaget for Endringer i rammetilskuddet som ble vedtatt i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015, er lagt inn i det generelle innbyggertilskuddet fra Dette gjelder økt lærlingtilskudd og tilskudd til «Den kulturelle spaserstokken». I statsbudsjettet for 2016 er skatteanslaget for 2015 som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett opprettholdt. Det samme er den samlede pris- og kostnadsveksten på 2,9 prosent. I august og september ble skatteinngangen til Akershus fylkeskommune god, og ligger nå ca. 45 mill. kr over periodisert budsjett. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de siste månedene. Skattemånedene påvirkes i tillegg av likning/avregning for 2014 og av korrigert fordelingsoppgjør mellom skattekreditorene. Eventuelle merinntekter i 2015 vil ikke bli videreført i Skatteinntektene til fylkeskommunen påvirkes av konjunkturer, lønnsøkning o.a., og svakere vekstutsikter innebærer at det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunesektorens skatteinntekter fremover. Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene Regjeringen forslo endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene med virkning fra Det er ikke foreslått ytterligere endringer i Endringene består av to komponenter: Inntektsutjevning: skatteutjevningen blir svakere, noe som gir en positiv effekt for fylkeskommuner med høye skatteinntekter. Denne omleggingen slo inn med full effekt fra 2015, og har en positiv virkning for Akershus fylkeskommune, som har skatteinntekter pr. innbygger over landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevning: Det ble innført nye kostnadsnøkler som skal fange opp utgiftsbehov og gi kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Denne omleggingen innføres gradvis med en overgangsordning på 5 år. Akershus fylkeskommune taper på denne omleggingen, noe som først og fremst skyldes negativt utslag på kostnadsnøkkelen for buss og bane. Akershus fylkeskommune har pekt på overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet at nøkkelen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp kostnadsbehovet i Akershus. Det tas bl.a. ikke tilstrekkelig hensyn til at utgiftsbehovet i Akershus i stor grad bestemmes av arbeidsreiser i rushtidene morgen og ettermiddag, og heller ikke at alderssammensetningen for kollektivbrukerne er annerledes i Oslo og Akershus enn resten av landet. Side42 37

38 Inntektsprognose for Frie inntekter Budsjett Økonomiplan Skatteinntekter Rammetilskudd Sum frie inntekter Sum frie inntekter oppgavekorrigert og prisomregnet Endring i nominelle priser (prosent) Årlig realendring i mill. kr Årlig realendring i prosent ,9 67,1 1, ,5 19,5 0,5 0, ,9 0,6 *Oppgavekorreksjon er gjort for å få reelt sammenliknbare tall fra 2015 til Det korrigeres for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet, oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene og ren kompensasjon for utgiftsøkninger. Dette utgjør ca. 25 mill. kr for AFK knyttet til økt antall elever i private skoler, lærlingtilskudd, økt mva. i transportsektoren og vegbruksavgift på gass. Det er prisomregnet fra 2015-kr til 2016-kr ved å bruke en prisdeflator på 2,7 prosent. Fylkeskommunens inntektsanslag er basert på regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2016, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 500 mill. kr. Dette anslaget er ikke endret i forhold til kommuneproposisjonen som Stortinget behandlet i juni. Dette tilsvarer en oppgavekorrigert realvekst på 0,8 prosent. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kr begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Av disse er 15 mill. kr tildelt Buskerud fylkeskommune (trafikksikkerhetstiltak/ minnestedet ved Utøya). Realveksten for fylkeskommunene samlet i frie inntekter for 2016 er etter dette på 485 mill. kr. Anslått vekst i frie inntekter for kommunesektoren fra 2015 til 2016 blir regnet i forhold til inntektsnivået i Revidert nasjonalbudsjett For Akershus fylkeskommune er det en oppgavekorrigert realvekst på 1,2 prosent. Dette er i tråd med våre tidligere prognoser. Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst i de frie inntektene framover i ØP-perioden. For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn en årlig realvekst på 350 mill. kr (0,6 prosent) samlet for fylkeskommunene. Skatteinntekter Anslaget for skatteinntekter i 2016 på mill. kr for Akershus innebærer en realvekst på ca. 3,5 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2015, og i forhold til regnskapsprognose for Realveksten ligger på 3,1 prosent for fylkeskommunene samlet. Anslaget for skatteinntektene er vesentlig økt på grunn av at den fylkeskommunale skattøren er økt (med 0,05 prosent til 2,65 prosent) som følge av Regjeringens skatteopplegg. Realveksten i skatteinntektene for Akershus videre i perioden ligger på ca. 0,7 prosent årlig. Realveksten for Akershus fylkeskommune ligger noe over vekstanslaget for landet fordi prognosen for befolkningsvekst er høyere for Akershus. Skatteanslaget i 2016 er hovedsakelig i tråd med forutsetningene om skattevekst i statsbudsjettet. Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i 2016, som gir en oppgavekorrigert realnedgang på 2,3 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett og regnskapsprognose for Realnedgangen ligger på 2,3 prosent også for fylkeskommunene samlet. Som grunnlag for anslaget for framtidige rammetilskudd, er det lagt til grunn fylkeskommunens egen befolkningsprognose, samt SSB sitt høy-alternativ for befolkningsprognose for landet i perioden I 2016 er fylkeskommunene tilført midler til økt lærlingtilskudd. Som følge av dette er utdanningssektorens budsjett styrket med 3,2 mill. kr. Mva. satsen for bl.a. kollektivbilletter er fra 2016 foreslått økt fra 8 til 10 prosent. Fylkeskommunene er gitt kompensasjon gjennom rammetilskuddet for å motvirke prisøkning. Som følge av dette er tilskuddet til Ruter AS styrket med 16 mill. kr. Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør vel 5,9 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva.-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1,26 milliard kr, slik at drifts- og finansinntekter utgjør ca. 7,2 milliarder kr. Fylkeskommunen har også driftsinntekter på ca. 0,47 milliarder kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto drifts- og finansinntekter på om lag 7,7 milliarder kr i Side43 38

39 Investeringer, finansiering og fond Investeringer PO Hovedoversikt Budsjett Rev. budsjett Økonomiplan Total sum 1 Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer OP3 - prosjekter samferdsel Sum investeringer ekskl. OP3-prosjekter Sum investeringer inkl. OP3-prosjekter Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk disposisjonsfond/investeringsfond Sum egenkapital Bompengefinansiering (OP3-prosjekter) Sum finansiering ekskl. OP3-Prosjekter Sum finansiering inkl. OP3-prosjekter Rebudsjettering: Investeringsbudsjettet er ettårig. Det betyr at ubrukte bevilgninger til investeringsprosjekter ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebudsjetteres av fylkestinget. Dette betyr at investeringsprosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. skrivelse av investeringsprosjektene er tatt inn i omtalen av de respektive programområdene, og i handlingspro- grammet til samferdselsplanen. Fylkesrådmannen foreslår investeringsrammer i perioden slik det fremgår av tabellen over. Det investeres i overkant av 4,4 milliarder kr i fireårsperioden, inklusive ca. 1,8 milliarder kr finansiert av bompenger. Nærmere be- Finansiering Finansiering - prosentvis fordeling Lån 62,0 59,5 51,8 45,9 56,1 54,5 Overført fra driftsbudsjettet 11,7 16,6 23,5 27,5 20,9 21,2 Mva-kompensasjon 22,2 23,6 24,7 26,6 23,0 24,2 Disposisjonsfond 3,9 0,4 0,0 0,0 0,0 0,1 Egenkapital 37,7 40,5 48,2 54,1 43,9 45,5 Side44 39

40 Lånegjeld Samlet lånegjeld Økonomiplan Bokført gjeld pr Nye låneopptak Avdrag drift (investeringsbudsjett vedr foretaket) Sum ordinær gjeld Annen gjeld k ommuner m.m Gjeld til långivere pr Årlig økning lånegjeld 16,4 % 7,3 % 4,3 % 8,7 % Herav lånegjeld hos AFK eiendom FKF Annen gjeld k ommuner mm Gjeldbelastning i prosent av driftsinntekter 42,1 47,3 51,0 53,0 57,3 Tabellen viser utviklingen i fylkeskommunens lånegjeld i ØP-perioden ut i fra fylkesrådmannens forslag til investeringsrammer som omtales i kapitlene for de respektive programområdene. Gjennomsnittlig finansieres 54,5 prosent av fylkeskommunens investeringer i perioden med lån. Andelen lånefinansiering er avtagende i 2017/2018, men øker igjen i Årsaken til dette er reduserte investeringsrammer utover i ØP-perioden, mens egenkapitalfinansieringen ikke reduseres. Fra 2019 er foreslåtte investeringer økt som følge av behov for å etablere flere elevplasser, jfr. egen sak om Skolestruktur i et 20- årsperspektiv fase 1 (FT-sak 113/14). Ved utgangen av 2015 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 3,1 mrd. kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med ca. 41 prosent til vel 4,3 mrd. kr. Forslaget til økonomiplan innebærer at størrelsen på lånegjelden i 2019 vil utgjøre ca. 57 prosent av driftsinntektene mot dagens ca. 42 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr innbygger øker med ca. 34,5 prosent fra kr i 2015 til kr i Egenkapital I økonomiplanen er det foreslått å benytte 569,5 mill. kr i egenkapital overført fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer, som utgjør en andel på ca. 21 prosent av samlede investeringer i perioden. Andelen utgjorde 18 prosent i vedtatt ØP Det er viktig å sikre egenfinansiering av investeringene for å hindre at lånegjelden blir for stor, ikke minst fordi fylkeskommunen står overfor store investeringer i nye skoleanlegg fra 2019 og i årene etter. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift Mva-kompensasjon investeringer Prognose Vedtatt Økonomiplan regnskap budsjett Mva-kompensasjon fra investeringer - ekskl. veier herav mva AFK Eriendom FKF Mva-kompensasjon fra investeringer - veier Sum mva-kompensasjon investeringer Mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdselsinvesteringer utgjør i fireårsperioden ca. 650 mill. kr. Det anslås ca. 212 mill. kr i mva.-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK Eiendom FKF samlet i Av dette gjelder ca. 58 mill. kr investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. Fylkeskommunene får kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsinvesteringer uavhengig av om prosjektene er egenfinansiert eller bompengefinansiert. Dette disponeres til finansiering av samlede investeringer ekskl. bompengeprosjektene. Fylkeskommunen mottar som fylkesveieier også mva.-kompensasjon for gjennomførte investeringsprosjekter på fylkesvei som kommuner i Akershus forskotterer. Disse prosjektene finansieres ikke over fylkeskommunens budsjett før fylkeskommunen skal tilba- Side45 40

41 32 33 kebetale forskotteringen. Kommunene er ikke berettiget mva.-kompensasjon knyttet til investering i fylkeskommunal vei fordi kommunen ikke er eier av veien. På tidspunktet for fylkeskommunens refusjon av forskotteringsbeløpet til kommunene, utbetaler fylkeskommunen nettobeløpet av medgåtte utgifter (ekskl. mva.) til kommunen. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsprosjekter i økonomiplan er budsjettert med 138 mill. kr i Beløpet er høyere enn i resten av perioden på grunn av høyere investeringer samt 207 mill. kr i rebudsjetterte bompengefinansierte investeringer fra 2015 til Finansutgifter og finansinntekter Finansutgifter og finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Sum renteutgifter Sum avdragsutgifter Sum rente- og avdragsutgifter Sum renteinntekter Netto finansutgifter AFK og AFK eiendom FKF Økning netto finansutgifter (ekskl. utbytte fra AE) Utbytte fra Akershus Energi (AE) Netto finansutgifter inkl. utbytte fra AE Finansinntekter fra AFK eiendom FKF Netto finansutgiter inkl. ref. finansutg AFK eiendom FKF Tabellen viser utviklingen i renteutgifter og -inntekter, låneavdrag og utbytte fra Akershus Energi (dvs. fylkeskommunens netto finansinntekter/utgifter) i økonomiplanperioden. Tabellen viser at: Rente- og avdragsutgiftene øker fra vel 211 mill. kr i 2015 (prognose regnskap) til ca. 290 mill. kr i 2019, dvs. med 79 mill. kr i fireårsperioden. Dette er en litt høyere økning enn i gjeldende ØP. Låneandelen ligger likevel noe lavere og egenkapitalandelen tilsvarende høyere enn i forrige økonomiplanperioden. Som følge av lavere rentenivå enn prognosen i forrige økonomiplanperiode, øker renteutgifter mindre enn de ellers ville gjort. I samme periode går renteinntektene også noe ned i 2016/2017 som følge av lavere rentenivå, for deretter å øke igjen på grunn av noe økt renteprognose, og på grunn av inntekter fra rentekompensasjonsordningen knyttet til samferdselsprosjekter. I tillegg er rentemarginen på fylkeskommunens løpende likviditet redusert fra 2016 på grunn av nye betingelser hos fylkeskommunens nye hovedbankforbindelse. I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 100 mill. kr, dvs. 30 mill. kr lavere enn budsjettert utbytte for Dersom man tar med utbytte fra Akershus Energi, øker netto finansutgifter vesentlig, fra ca. 25 mill. kr i 2015 til vel 132 mill. kr Økt lånegjeld, samt 30 mill. kr i lavere utbytte fra Akershus Energi, er årsaken til dette. Finansutgifter Finansutgifter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Renteutgifter på opptatte lån Renteutgifter på nye lån Sum renteutgifter Avdrag på opptatte lån Avdrag på nye lån Sum avdragsutgifter Sum rente- og avdragsutgifter Økning finansutgifter fra foregående år Rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter 3,1 3,1 3,3 3,5 3,9 Side46 41

42 Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med ca. 79 mill. kr i løpet av ØP-perioden i forhold til nivået i Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3,1 prosent i 2015 til 3,9 prosent i I 2014 var gjennomsnittet for fylkeskommunene på 5 prosent. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av finansutgiftene: Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå (inklusive påslag på lån i markedet): 1,5 prosent i 2016, 1,8 prosent i 2017, 2,3 prosent i 2018 og 2,6 prosent i Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for, kapitalslitet (avskrivningene). Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år (skolebygg /veier 40 år, annet, som f.eks. rehabilitering, 20 år). Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Dette innebærer at betalte avdrag har ligget noe høyere enn minimumsgrensen. Når det gjelder rentenivået i perioden, er Norges Bank sin styringsrente, som i september ble satt ned med 0,25 prosent til 0,75 prosent, lagt til grunn i 2015 og Fra 2017 ligger prognosen for rentenivået ca. 0,5 prosentpoeng høyere enn Norges Bank sin rentebane. Anslag for rentebanen fra Norges Bank i pengepolitisk rapport 3/15 er at styringsrenten senkes ytterligere til i overkant av 0,5 prosent i 2016 for deretter å økes igjen til nær 1 prosent i Det er ikke lagt til grunn ytterligere rentenedgang som følge av Norges Bank sin siste prognose for rentebane. På den andre siden er dette heller ikke gjort når det gjelder renteinntekter, slik at rentenivået er konsistent på utgifts- og inntektssiden. Volumet knyttet til inntekt fra rentekompensasjonsordningene er økt vesentlig de siste par årene, og utgjør sammen med likviditetsbeholdningen om lag like mye som lån med flytende rente. Renterisikoen i finansporteføljen, dvs. risikoen for vesentlig negative utslag av renteendringer, er derfor vesentlig redusert. På toppen av styringsrenten er det anslått et gjennomsnittlig risikopåslag i pengemarkedet (0,3 prosentpoeng) samt påslag fra bankenes utlånsmarginer (0,4 prosentpoeng). Dette er usikre faktorer. Utlånsmarginene til kommunesektoren har ligget lavere enn 0,4 prosentpoeng de siste årene, men har i 2015 økt til minst dette nivået igjen. På den andre siden har styringsrenten (i Norge og internasjonalt) ligget svært lavt de siste årene. Dette innebærer risiko for renteheving i forhold til et «normalrentenivå» i Norge og rentenivået som er lagt til grunn i økonomiplanperioden. Norges Bank har nedjustert sine vekstanslag for fastlandsøkonomien i perioden Veksten i verdensøkonomien er fortsatt moderat. Nedjusteringene er i hovedsak en følge av svakere utsikter for oljeprisen og oljeinvesteringene, samt lavere inflasjon og lønnsvekst. Fremover er det utsikter til at veksten hos Norges handelspartnere tar seg noe opp, men mindre enn tidligere antatt. Usikkerheten knyttet til utviklingen i Kina og andre fremvoksende økonomier har også økt. Finansinntekter Finansinntekter Prognose Revidert Økonomiplan regnskap budsjett Rentekompensasjon for skoleanlegg Rentekompensasjon samferdsel Renter løpende likviditet Renteinntekter lån AFPK Renteinntekter Galleriet AS Utbytte Akershus Energi AS Sum finansinntekter Rentekompensasjon skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 603 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 9,1 mill. kr i 2016, økende til ca. 11 mill. kr i Anslaget er beregnet i henhold til omtalte prognose for rentenivå, samt årlig avdragsnedtrappet grunnlag. Rentekompensasjon transporttiltak I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjonsordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen at rentekompensasjonsordningen for fylkesveier videreføres i 2016 med en ny investeringsramme på 3 mrd. kr. Fra 2016 er det forutsatt at rammen for Akershus fylkeskommune er 234,7 mill. kr årlig. Side47 42

43 34 35 Rentesatsen er 1,5 prosent for den investeringsrammen som er gitt i årene For lånetilsagn gitt fra 2015 er det lagt til grunn en rente på 1,0 prosent, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn tidligere forutsatt. Rentekompensasjon for transporttiltak er samlet beregnet til ca. 13,9 mill. kr i 2016, økende til 21 mill. kr i Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt ca. 34 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning og prognoser pr utgangen av 2015, er det regnet med en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 900 mill. kr. Renteinntekter Galleriet AS: Det er regnet med renteinntekter på 6,5 mill. kr av lån til Galleriet AS på 112 mill. kr. Lånet er reforhandlet og økt til 132 mill. kr pr Låneavtalen løper til Rentebetingelsene er endret til 3 måneders NIBOR pluss et marginpåslag på 1,5 prosent, med første rentereguleringsdato Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden 500 mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi fra 2010 er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering, og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse. Det er lagt til grunn en renteprognose for likviditet på 1,3 prosent i 2016, som inkluderer fylkeskommunens marginpåslag i henhold til ny bankavtale. I dagens marked er rentevilkår / marginpåslaget vesentlig lavere enn tidligere. Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en usikker størrelse framover i ØP-perioden. Utbytte fra Akershus Energi AS: Det er lagt til grunn utbytte på 100 mill. kr årlig i perioden, dvs. 30 mill. kr mindre enn i Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 11 Akershus Energi. Fond Fondsoversikt Disposisjonsfond Klima- og miljøfond Pensjonspremiefond Premieavvikssfond Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (ubundet) Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (bundet) Udisponerte midler pr Udisponerte midler pr Sum fond - driftsbudsjett Infrastrukturfond samferdsel - investering Investeringsfond Sum fond - investeringsbudsjett Side48 43

44 Disposisjonsfond Disposisjonsfond Beholdning og vedtatt disp Beholdning og forslag disp Beholdning og forslag disp Beholdning og forslag disp Beholdning og forslag disp Inngående beholdning (IB) Avsetning: Vedtatt ØP FT-sak 36/15 Regnskapsavslutning 2014 Inndekking mer/mindreforbruk skoler 2014 dekkes 2016(1) Mer/mindreforbruk skoler 2013 (1) Sum avsatt driftsbudsjett Bruk i driftsbudsjett: Vedtatt ØP Oppreisningsordning barnevernsbarn (inl rest 2014) Administrasjon oppreisningsordningen Vedtak 1. tertialrapport 2015 FT-sak 52/15 - Tilskudd private skoler Skolestruktur i et 20-års perspektiv Løyver Tilgjengelighetsmidler egenandel Registrering av kunst 2014/ Mediefabrikken overgangsmidler 250 FT-sak 97/14 Oslo teknopol Vedtatt ØP Dokumentasjonsstab (prosjekter) Finansiering av prosjekter PO Vedtatt 10 mill kr årlig tilføring til miljøfond Skolehelsetjenesten Sum bruk av driftsbudsjett Tilgjengelig hetsmidler Sum bruk av investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert 2014 og Udisponerte midler på disposisjonsfond (UB) *) Merforbruk på rammen til utdanning som skal dekkes inn senere år, fører til tilsvarende lavere avsetning til disposisjonsfond av evt. overskudd på samlet regnskap det året merforbruket oppstår. Når merforbruket dekkes inn året eller to etter, blir dette som forutsatt avsatt til disposisjonsfondet. I de to foregående ØP-behandlingene har fylkestinget vedtatt avsetning og bruk av disposisjonsfond, jf. tabellen ovenfor. Det foreslås i tillegg følgende disponering fra fondet i ØP : 3,3 mill. kr til administrasjon av oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, jfr. omtale i kapittel 10 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. 4 mill. kr til finansiering av prosjekter innenfor arkiv i perioden 2016 til mill. kr til bruk på ulike sentrale prosjekter/iktprosjekter i ,5 mill. kr til miljøfond (10,5 mill. kr årlig) vedtatt i ØP ,5 mill. kr brukes til finansiering av investeringsprosjekter knyttet til forbedret tilgjengelighet på samferdselsområdet. Av dette er 1,8 mill. kr avsatt til egenandeler som AFK skal betale for prosjekter som gir økt tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Resterende 1,7 mill. kr brukes til delfinansiering i forbindelse med universell utforming på Nesoddtangen brygge og Aker Brygge. Midlene er tidligere avsatt fra en tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet (BRA-midler). 2 mill. kr (1 mill. kr i 2016 og 2017) til styrking av skolehelsetjenesten vedtatt i ØP Det avsettes 0,2 mill. kr fra løyveinntekter i 2016 til disposisjonsfondet. Det avsettes 0,25 mill. kr i 2017, 2018 og I perioden beregnes disposisjonsfondet i henhold til de foreslåtte disponeringene å ligge på mellom 200 og ca. 176 mill. kr (2 til 3 prosent av totalbudsjett). Akershus fylkeskommune har et årlig budsjett på vel 7,7 Side49 44

45 36 37 mrd. kroner. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4- årsperioden. Det vil også være nødvendig å ha midler til egenkapital i forbindelse med store investeringer i skoleanlegg etter ØP-perioden Klima- og miljøfond Klima og miljøfond Beholdning og vedtatt disponert Inngående beholdning (IB) Vedtatt tilført fra disposisjonsfond Avsetning Tilbakeført fra AFK Eiendom FKF Tilsagn hydrogenprosjekter* Tilsagn andre prosjekter Udisponerte midler på fondet *Dersom Enova innvilger søknad om finansiering av NEL Hydrogen AS øker disponibelt beløp med 8,5 mill. k Fylkesutvalget har vedtatt klimapolitiske føringer for miljøfondet hvor det fastslås at «fondet skal brukes til tiltak som fører til reduksjon av direkte utslipp av klimagasser, reduserer forbruk av energi og muliggjør en raskere overgang fra fossile til fornybare energikilder.» Det er videre forutsatt at fondet hovedsakelig skal gå til utviklingstiltak innenfor transportsektoren. Handlingsprogrammet for hydrogen, som fylkestinget vedtok i oktober 2014, legger føringer for bruk av fondet. I mars 2015 vedtok fylkestinget at fondet i det alt vesentlige skulle brukes til tiltak og prosjekter innenfor handlingsprogrammet for hydrogenstrategien. Fylkestinget vedtok i tillegg at inntil 3 mill. kr årlig kunne brukes til partnerskapsprosjekter innenfor ladepunkter for el-bil, reduksjon av klimagassutslipp fra deponier, energisparing og energiomlegging i offentlige bygninger og anlegg og medfinansiering av EU-prosjekter innenfor fylkeskommunens miljøpolitiske satsingsområder. Fylkestinget har vedtatt å tilføre fondet 10,5 mill. kr årlig i perioden Dette beløpet finansieres fra disposisjonsfondet. Det foreslås i tillegg at fondet tilføres 10 mill. kr i 2019 finansiert av driftsbudsjettet. Ved utgangen av 2015 er ca. 14,3 mill. kr disponibelt på fondet til nye tiltak, og beløpet er økende i perioden som følge av tilførsel av nye midler. Det er søkt om støtte fra Enova til hydrogentiltak, men dette er så langt ikke innvilget. Disponeringen av fondet til nye tiltak fremlegges som egne saker for fylkestinget. Pensjonspremiefond Pensjonspremiefond er et fond som er bygget opp av besparelser knyttet til at innbetalte pensjonspremier er lavere enn det som ble budsjettert. Ved inngangen til 2016 vil pensjonspremiefondet være på ca. 27 mill. kr (som ble tilført i tertialrapport 1/2015). Det vises til omtale i kapittel 10 Sektoruavhengige inntekter og utgifter. Premieavviksfond Premieavviksfond er et fond som er opprettet for å håndtere budsjett- og regnskapstekniske regler knyttet til fylkeskommunens pensjonsutgifter. Over tid skal fondet gå i balanse. Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et premieavviksfond. Midlene i fondet reserveres til budsjettog regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Ved inngangen til 2016 vil premieavviksfondet være på ca. 360,8 mill. kr (inkludert 27 mill. kr som er foreslått tilført i tertialrapport 2/2015). Det vises til omtale i kapittel 10 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Infrastrukturfond samferdsel Fylkestinget har i FT-sak 78/12 vedtatt å opprette to infrastrukturfond, ett for vedlikehold og ett for investering, med den hensikt å sikre økonomi til å drifte, vedlikeholde og utvikle kollektiv infrastruktur og rullende materiell, slik at verdiene ivaretas. Av regnskapstekniske årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et ubundet og et bundet fond. Infrastrukturfond vedlikehold (ubundet) Inngående beholdning (IB) Avsetning ØP prispåslag kollektivbillett Sum avsatt driftsbudsjett Lysaker brygge (AKT) 638 Bekkestua bussterminal (AKT) Sum bruk i investringsbudsjett Utgående beholdning (UB) Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene. Ved utgangen av 2015 vil fondet ha udisponerte midler på ca. 136 mill. kr. I 2016 budsjetteres 33,0 mill. kr i avsetning til fondet fra billettprispåslag. Det budsjetteres med bruk av fondet til utredning av oppgradering eller eventuell nyinvestering i Bekkestua bussterminal med 1,3 mill. kr. Det er forespeilet store investeringsutgifter på bussterminalen senere i ØP-perioden. Det foreligger imidlertid ikke kostnadsanslag av god kvalitet. I påvente av dette, budsjetteres foreløpig ikke investeringsbeløp i økonomiplanperioden. Det tas likevel sikte på at investeringsutgiftene finansieres gjennom bruk av ubundet infrastrukturfond for vedlikehold. Saldo ved utgangen av 2016 vil være ca. 168 mill. kr. Infrastrukturfond vedlikehold (bundet) Inngående beholdning (IB) Avsetning ØP renter Oslo vognselskap Sum avsatt driftsbudsjett Bruk ØP og ØP Sum bruk i driftsbudsjett Utgående beholdning (UB) Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2 (75-øringen), og bygges opp ved å avsette renteinntekter fra utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i 45 Side50

46 Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene fra lånet som bundet. Forventet avsetning fra renteinntekter i 2016 er 2,2 mill. kr. Saldo ved utgangen av 2016 vil være ca. 39,9 mill. kr. Infrastrukturfond for investering bygges opp av inntektene fra avdraget fra utlånet til Oslo Vognselskap AS. Ved utgangen av 2015 har fondet udisponerte midler på totalt 40 mill. kr. I 2016 budsjetteres 8 mill. kr i avsetning til fondet. Saldo ved utgangen av 2016 vil være 48 mill. kr. Eventuell øvrig bruk av infrastrukturfondene vil bli forelagt fylkestinget som egne saker. Infrastrukturfond investering (bundet) Inngående beholdning (IB) Avsetning ØP / ØP Oslo vognselskap avdrag Sum avsatt driftsbudsjett Bruk ØP og ØP Sum bruk i investeringssbudsjett Utgående beholdning (UB) Side51

47 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse omfatter opplæring av omlag elever i videregående skoler, fag- og voksenopplæring, fagskole, folkehøgskole, opplæring i helseinstitusjoner og fengsler samt drift av veiledningssentre. Området omfatter årsverk og utgjør 55 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Mål Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, 1.1 Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elevbærekraftig utvikling og god fritt for mobbing og krenkelser. og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. folkehelse Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever. Skolene legger til rette for sykkelparkering og tilgang til garderobeanlegg for elever og ansatte. 2 Gi barn og ungdom en 2.1 Flere elever og lærlinger skal fullføre og I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kompetanse som gjør dem godt bestå videregående opplæring i skole og kommunene i Akershus IKO-modellen eller tilsvarende kvalifisert for videre studier og bedrift. systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i arbeidslivet utdanningsløpet. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 84,4 prosent i 2015 til 85,5 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 85,2 prosent i 2015 til 88,5 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent i 2015 til 83,5 prosent. Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 64,0 prosent i 2015 til 69 prosent. Akershus fylkeskomme skal ha minimum 100 læreplasser i egne virksomheter (51 læreplasser i 2015). Det er etablert 50 nye kommunale læreplasser. Søkningen til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram øker fra 41 prosent skoleåret til 45 prosent. Andel søkere til læreplass som formidles har økt fra 77,9 prosent i 2014 til 80 prosent. Andel lærlinger som består fag-/svenneprøve har økt fra 92,3 prosent i 2014 til 95 prosent. Det er etablert en samarbeidsplattform med kompetansemiljøer i alle regioner. Side52 47

48 Hovedmål Utviklingsområder Status pr Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Minst 250 akershuslærere fra både ungdomstrinnet og i videregående har deltatt på kursrekker hvor hovedtemaet er økt kompetanse i læringsfremmende bruk av IKT i undervisningen. Alle faglige ledere og instruktører har fått tilbud om kurs og andre kompetansegivende tiltak. Forebygging av mobbing er tatt inn som tema på kursene. Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgningen de får fra Akershus fylkeskommune. Alle lærlinger og lærekandidater rapporterer gjennom lærlingundersøkelsen at de opplever å få god faglig oppfølging. Flere lærlinger og lærekandidater rapporterer i lærlingundersøkelsen at de er godt forberedt til læretiden. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Oppstart og planlegging av ny videregående skole i Ski sentrum og på Fornebu er igangsatt. Regulering av tomter for utvidelse av skoletomer ved Eikeli, Rud, Lørenskog og Skedsmo videregående skoler er gjennomført. Det er gjennomført utredning av sammenslåing av eksisterende skoler. Side53 48

49 40 41 Driftsbudsjett Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Side54 49

50 Prioriteringer I ØP-perioden vil vi fortsette våre satsinger for å nå målet om 87 prosent fullført og bestått innen Dette gjøres bl.a. gjennom tre strategiske hovedmål, som viser en tydelig retning for arbeidet innen programområdet Utdanning og kompetanse : Flest mulige elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Det foreslås en netto driftsramme på 3 868,8 mill. kr for utdanningssektoren i 2016, en realnedgang på 0,5 prosent. Fylkeskommunen må i økonomiplanperioden prioritere ressurser for å møte elevtallsveksten i de nærmeste 20 årene. Økte investeringer i elevplasser utløser behov for økt egenkapital. Dette, i kombinasjon med noe strammere økonomiske rammebetingelser, innebærer realøkonomisk reduksjon for programområde 2 med 38,2 mill. kr i Fylkesrådmannen mener denne reduksjonen kan foretas uten at det i vesentlig grad går ut over viktige satsingsområder eller kvaliteten i opplæringen. Det er foretatt et generelt budsjettkutt på alle utdanningsvirksomhetene på samlet 19,2 mill. kr, tilsvarende 0,5 prosent. Dette er en generell effektivisering som ikke vil senke kvaliteten på tjenesteområdet. Dette kommer i tillegg til en innsparing på 0,6 prosent i Det er tatt grep når det gjelder tilbudsstrukturen ved de videregående skolene, som gir en innsparing på totalt 17,4 mill. kr. Avsetninger til sentrale budsjettposter som utstyr til de videregående skolene, PC-ordning for elevene, forsikringer, forsøks- og utviklingsarbeid og privatisteksamen reduseres med totalt 7,5 mill. kr. Rammen er økende i perioden, fordi det kompenseres for økte elevplasser og for drift av ny videregående skole på Jessheim fra I perioden legges det opp til en realvekst på 13,4 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter sammenlignet med 2015 og en realøkning når det gjelder yrkesfagløftet på 1,5 mill. kr. Nytt skoleadministrativt system gir 4 mill. kr i økte driftsutgifter i 2016 og 1,4 mill. kr årlig fremover. Elever og lærlinger skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. For å nå våre mål prioriteres treffsikre, komplekse tiltak innen opplæringen i skole og bedrift. Dette får en bred omtale i Plan for videregående opplæring, som fremmes som egen sak. Samtidig omtaler satsingen «Den gode akershusskolen» at profesjonalisering i alle ledd er viktig. Det vil i tillegg utarbeides en strategiplan for å sikre bedre rekruttering til yrkesfagene- «Yrkesfagløftet». Her er det viktig for oss å synliggjøre behovet for faglært arbeidskraft i regionen, samtidig som vi skal sikre god rekruttering. Tiltak for å øke søkningen til yrkesfaglige utdanningsprogram, øke antall godkjente lærekontrakter og øke andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svennebrev prioriteres høyt i inneværende budsjettperiode. Det avsettes 16 mill. kr til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæringen, samt vg3 i skole. Dette er en realøkning på 1,5 mill. kr fra Akershus fylkeskommune deltar i flere nasjonale prosjekter, der tiltakene inngår i satsingene innen forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving i økonomiplanperioden. De omfatter i stor grad ulike prosjekter både for at flere elever skal velge læretid, og at flere søkere skal bli kvalifisert for læreplass. Arbeidet med Den gode akershusskolen fortsetter også i denne perioden. I perioden skal skoleeier tettere på skolene, være tydelig på mål og forventninger til kvalitet i opplæring og resultat, samt bidra aktivt med støtte til skolens utviklings- og endringsarbeid. Den nasjonale Ny GIV-satsingen har blitt videreført under tittelen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. IKO-modellen (identifisering kartlegging oppfølging) skal fortsatt være et fundament i akershusskolen for å få elever og lærlinger til å gjennomføre sin opplæring med høyest mulig kompetanse. Akershus fylkeskommune vil også i kommende ØP-periode satse på dette. Elevtallsveksten fortsetter å øke utover ØP-perioden. Frem mot 2027 vil det være behov for å etablere ca nye elevplasser sett i forhold til skoleåret 2014/15.. Basert på elevtallsveksten vedtok fylkestinget i 2013 at skolestrukturen skal vurderes på nytt. «Skolestruktur i et 20-års perspektiv- fase 1» ble fremmet i FT-sak 113/14. Det ble vedtatt utbygginger av nye og utvidelse av eksisterende skoler. Reguleringsarbeid av tomt og planlegging av ny videregående skole på Fornebu videreføres i Tomt for ny skole i Ski sentrum forventes avklart i 2016, og oppstart programmering starter høsten Regulering av tomt for utvidelser av Skedsmo, Lørenskog og Eikeli forventes ferdig medio Mot slutten av ØP-perioden vil byggearbeider for flere prosjekter starte med planlagt ferdigstillelse til skoleåret 2019/20. Innen utgangen av 2016 skal det etter planen tas i bruk nytt skoleadministrativt system Visma Flyt Skole (VFS). I 2016 skal det utføres nødvendig forarbeid knyttet til integrasjoner, konvertering, arkivering, testing og kvalitetssikring. Det skal utarbeides en strategi for opplæring og brukerstøtte med ekstra beredskap i en periode etter Side55 50

51 42 43 Folkehelseperspektivet er viktig. I 2016 vil arbeidet med å videreutvikle miljøarbeiderrollen, bidra til god skolehelse- tjeneste og implementering av sykkelstrategien stå sen- tralt. innføringen, slik at alle virksomhetene og berørte avdelinger utnytter ny funksjonalitet og jobber etter endrede arbeidsprosesser for å realisere potensielle gevinster ved innføringen av VFS. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SKOLE Videregående opplæring i skole Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Sum videregående opplæring i skole Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 3 375,1 mill. kr til videregående opplæring i skole i Midlene er fordelt på programkategoriene Videregående skoler, Voksenopplæring og Sentrale avsetninger opplæring Hovedutfordringer Flere elever skal fullføre og bestå opplæringen Alle elever skal lære mer Alle elever skal ha et godt læringsmiljø Kvalitetssikre at elevene får opplæring tilpasset den enkeltes behov Øke lærernes, mellomledernes og rektorenes pedagogiske kompetanse Identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i videregående skole som står i fare for å stryke i enkeltfag eller slutter Sikre tilstrekkelig antall elevplasser Videregående skoler (2A) Det foreslås en netto budsjettramme på mill. kr til de videregående skolene for Dette er en realnedgang på 1 prosent fra De videregående skolene får budsjettrammen beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og for innleide lokaler, og særskilte aktiviteter som ikke fanges opp av budsjettmodellen. Det er i 2016 lagt inn 14,6 mill. kr for å dekke behov for flere elevplasser i henhold til vekst i antall åringer. Elevtallsveksten er ytterligere kompensert med 17,1 mill. kr i 2017 og 1,7 mill. kr i er beholdt på samme nivå som 2018, da det ikke foreligger nye befolkningstall. Budsjettene til skolene og øvrige virksomheter reduseres med 0,5 prosent av netto budsjettramme i 2016, som utgjør i alt 17,8 mill. kr for de videregående skolene. I hen- hold til den nye budsjettkriteriemodellen for Kjelle og Hvam videregående skoler, reduseres budsjettet i 2016 med 2,2 mill. kr. Fylkesrådmannen har dessuten gjennomgått driften av stallen ved Hvam videregående skole og funnet grunnlag for å redusere budsjettet med 0,6 mill. kr. OPS-avtale med Veidekke Entreprenør AS/Skulebygg AS om å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde Ny Jessheim videregående skole innebærer leiekostnad på 65,7 mill. kr og FDV kostnad (FVD - forvaltning, drift og vedlikehold) på 17 mill. kr eks. mva. Kostnadene er innarbeidet i driftsbudsjettet med halv effekt i 2017 og full effekt fra Pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) i Statens pensjonskasse er redusert med 10,2 mill. kr i forhold til nivået for Side56 51

52 Elevtallsprognoser Elevplasser og elevgrunnlag Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 1,8 0,4-0,3 0,1 1,7 2,3 1,4 Akkumulert økning i prosent 1,8 2,1 1,9 2,0 3,8 6,1 7,6 Elevgrunnlag (3 årskull) Akershus fylkeskommune utarbeidet i 2014 en egen befolkningsframskriving for Akershus. Denne er benyttet for å anslå behovet for elevplasser fremover (se kapittel 1 Rammebetingelser). Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen det enkelte år Dekningsgraden 1 er differensiert på trinn, men er i snitt 94,1 prosent Oppfyllingsgraden 2 er differensiert på trinn, men er i snitt 95,8 prosent 1. Dekningsgrad er forholdet mellom antall inntatte elever ved skolestart og elevgrunnlaget i prosent 2. Oppfylling er forholdet mellom inntatte elever ved skolestart og antall elevplasser ved skolestart i prosent I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med 453. Mesteparten av økningen kommer i skoleåret 2016/17, deretter ligger elevplasstallet relativt stabilt. Fra skoleåret 2020/21 til og med skoleåret 2027/28 øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig - med ca Opplæringstilbudet for det enkelte skoleår legges frem som egen politisk sak hvert år. Denne saken påser at det blir tilstrekkelig antall elevplasser på det enkelte utdanningsprogram og trinn ut fra hvordan elevene antas å søke om skoleplass. Basert på elevtallsveksten vedtok fylkestinget i 2013 at skolestrukturen skal vurderes på nytt. «Skolestruktur i et 20-års perspektiv- fase 1» ble fremmet i FT sak 113/14. Det ble vedtatt utbygginger av nye skoler og utvidelse av eksisterende skoler. Planlegging for utbygginger er igangsatt. Parallelt med dette er det utarbeidet et forslag til ny skolestruktur ved de nye skolene, med forslag om plassering av utdanningsprogram. Som grunnlag for forslaget er det vektlagt en fremtidig solid skolestruktur, sterke og brede fagmiljøer, og mulig etablering av noen større skoler. Det er parallelt igangsatt utredninger for å etablere et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og kompetansemiljøene i delregionen. Fremtidens skolestruktur mot 2030, inkludert oppfølging av skoleutbygginger, vil bli fremmet som egen sak til politisk behandling i desember Det vises for øvrig til omtale av investeringsprosjektene på programområde 2 Utdanning og kompetanse til slutt i dette kapitlet, der utbygging av nye videregående skoler, samt utvidelse av eksisterende skoler i den kommende 4- årsperioden omtales. Leie av skolebygg Leie av skolebygg omfatter i hovedsak leie av idrettsanlegg, leie av brakker i forbindelse med rehabiliteringsprosjekt ved skolene og Drømtorp videregående skole. Leiebudsjettet (inklusiv leieavtalen for avdeling for flyfag ved Skedsmo videregående skole) foreslås med en avsetning på 57,6 mill. kr, samt at det avsettes 3 mill. kr årlig innen programkategorien for sentrale avsetninger til dekning av nye leieavtaler og prisjustering av gamle. Voksenopplæring (2N) Programkategorien har en netto ramme på 0,788 mill. kr. I tillegg brukes det 38 mill. kr til dette formålet innenfor rammen til de videregående skolene. Det er en realnedgang på 0,5 prosent fra Voksenopplæring åpner for å kunne gi nye muligheter for de som av ulike grunner ikke har fullført videregående skole eller som rammes av omstillinger i arbeidslivet. Dette kombinert med at det er en betydelig andel voksne med behov for ekstra lese-, skrive- og regneopplæring, gjør at det i perioden legges opp til fortsatt høyt aktivi- tetsnivå innen området. Opplæringen organiseres gjennom tilbud om generell studiekompetanse i alle tre regionene, samt tilnærmet ordinære løp innen yrkesfagene med Vg1 og Vg2. Fylkeskommunen tilbyr videregående opplæring organisert for voksne til alle søkere som har fylt 25 år, har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring. Akershus fylkeskommune gir også opplæringstilbud til voksne søkere med fagbrev som ønsker studiekompetanse (4. påbyggingsår). Side57 52

53 44 45 Sentrale avsetninger til opplæring (2B) Sentrale avsetninger Nye leieavtaler og prisjustering gamle Utstyr til videregående opplæring Spesialundervisning Teoriopplæring for lærlinger Sum Programkategorien har en netto ramme på 20,3 mill. kr. Det er en realnedgang på 4,7 prosent. Sentrale avsetninger omfatter tiltak, som vist i tabell, som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler, siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen. FAG- OG YRKESOPPLÆRING Fag- og yrkesopplæring Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) I - Fagopplæring Utg Innt Netto Sum fag- og yrkesopplæring Utg Innt Netto Hovedutfordringer Øke interessen for yrkesfag hos elevene i Akershus Øke rekrutteringen til yrkesfagene i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse Flere elever på vg2 yrkesfag søker læreplass Kvalifisere søkere i overgangen til læreplass eller vg3 påbygg Opprette flere læreplasser i egne virksomheter Driftsbudsjett Det foreslås en netto ramme på 213,2 mill. kr i 2016, som er en realøkning på 7,5 prosent. Lærlingtilskuddet økes reelt med 13,4 mill. kr. i I tillegg styrkes Forsøksog utviklingsarbeid i fag- og yrkesopplæringen reelt med 1,5 mill. kr i 2016 sammenlignet med Det budsjetteres med 175,8 mill. kr i tilskudd til lærebedrifter i 2016 som er en realøkning på 13,4 mill. kr sammenlignet med Budsjett til lærlingtilskudd er avhengig av en rekke forhold; inntaket av søkere til opplæring i bedrift, antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og konjunkturer i ulike bransjer er viktige faktorer. Økt budsjett for 2016 skyldes hovedsakelig betydelig økning i tilskuddssatsene til lærebedrifter i løpet av 2015 og I tillegg legges det inn forventning om økt omfang av lærekontrakter i løpet av perioden jfr. yrkesfagløftet og forventede resultater av strategien. seg til læreplass. I søkte 45,9 prosent av elevene læreplass. Året før var det 43,5 prosent av elevene som ønsket læreplass. Antallet elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram som søker til et tredje påbygningsår er relativt stabilt over tid, men har gått litt ned i Skoleår Antall vg2-elever Andel elever som har (%): Søkt lære Søkt påbygging, studiekompetanse Søkt annet Ikke søkt 41,7 31,4 18,4 8,5 42,6 32,0 16,3 9,1 41,0 31,6 14,7 12,8 43,5 31,6 14,2 10,7 45,9 30,6 14,4 8,9 Tabellen nedenfor viser antallet nye lærlinger pr. år. Tallene omfatter lærlinger i eget fylke, gjestelærlinger og lærlinger fra Akershus i andre fylker. Løpende kontrakter viser hvor mange aktive lærlinger som var registrert i Akershus fylkeskommune på ett gitt tidspunkt hvert år. Disse tallene innbefatter også gjestelærlinger fra andre fylker. Lærlinger per år Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Antallet elever i yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 2 har gått litt opp, og det er flere som søker Side58 53

54 Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater fra 2010 til 2014 i Akershus. Prøver Lærling / lærekandidat Praksiskandidat Totalt Yrkesfagløftet En av hovedutfordringene innen fag- og yrkesopplæringen er å øke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning, og øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov for kompetanse. I 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og staten samfunnskontrakten, med mål om å øke antall lærekontrakter med 20 prosent innen 2015 sammenlignet med Økningen i antallet nye kontrakter i Akershus har steget med 2,3 prosent fra utgangen av 2011 til utgangen av Målet i samfunnskontrakten om en 20 prosent vekst innen utgangen av 2015 vil ikke kunne nås. Det er bakgrunnen for at det utarbeides en strategiplan for et yrkesfagløft (behandles i fylkestinget ) med treffsikre tiltak for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Strategiplanen har fem hovedmål: 1. Vi vil øke interessen for yrkesfag hos elevene i Akershus 2. Vi vil øke andelen elever som søker yrkesfaglige utdanningsprogram som leder til yrker som arbeidslivet har behov for 3. Vi vil øke andelen elever på yrkesfaglig Vg2 som har overgang til læreplass 4. Vi vil sikre en helhet i det 13-årige opplæringsløpet 5. Vi vil bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen for å nå målene i yrkesfagløftet. Gjennom samfunnskontrakten har fylkeskommunen forpliktet seg til å bidra til økt antall læreplasser i privat og offentlig sektor og bidra til at arbeidslivets behov dekkes. Opprettelse av tilstrekkelig antall læreplasser i kommunene skal vektlegges. Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med kommunene i Akershus etablere minimum 100 nye kommunale læreplasser innen utgangen av 2016, dvs. 50 nye læreplasser. Akershus fylkeskommune har som mål å ha minimum 70 lærlingeplasser i egne virksomheter innen utgangen av 2015, og minimum 100 læreplasser innen utgangen av Akershus fylkeskommune deltar i statlige satsinger knyttet til arbeidet med samfunnskontrakten. Det er hospiteringsordning, utprøving av fleksible opplæringsløp, alternativ Vg3 i skole, forsterket samarbeid mellom skoleeier, skole og arbeidsliv samt modeller for å kvalifisere ungdommer til å få læreplass. For å realisere yrkesfagløftet styrkes budsjettet til utviklingsarbeid innen fag- og yrkesfagløftet med 1,5 mill. kr i 2016 og de påfølgende årene i økonomiplanperioden. Det er viktig med god oppfølging av lærlingene. I 2016 vil vi fortsette arbeidet med hospiteringsordningen (utveksling av lærekrefter mellom skole og bedrift), vekslingsmodellen (elevene veksler mellom å ha opplæringen i skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet) og fortsatt styrking av lærekandidatordningen. Fylkesrådmannen vil videreføre prosjektet Samarbeid skole arbeidsliv bygg og anleggsteknikk med lærlingkoordinatorene som følger opp lærlinger. Det vil bli etablert et fagråd som en pilot i tre til fire programområder. I tillegg koples det på følgeforskning med følgende to hovedoppgaver: A. Kartlegge sterke og svake sider ved oppfølgingen av lærlingene i Akershus, samt vurdere i hvilken grad satsingen på lærling-samlinger og fagråd gir ønsket effekt. B. Gi innspill til forbedringer der forskerne ser at oppfølgingen av lærlingene ikke er god nok. Akershus fylkeskommune vil bruke innspillene fra fagrådene og lærlingsamlingene som viktige data i fylkeskommunens kvalitetsvurderingssystem og dermed et viktig utgangspunkt for et kontinuerlig forbedringsarbeid av fag- og yrkesopplæringen i Akershus. Kompetanseheving Kompetanseheving er avgjørende for å få til en god opplæring i bedrift, derfor tilbys dette til alle faglige ledere og instruktører. I løpet av det grunnleggende kurset er det fokus på den generelle del av læreplan, hvor mobbing er et viktig punkt som diskuteres. Det forventes at 500 faglige ledere vil kurses i løpet av Fylkeskommunen har ansvar for oppnevning, godkjenning og kvalitetssikring av prøvenemndene, og for perioden opprettes det nye prøvenemnder. Pr dags dato har Akershus ca. 500 nemndsmedlemmer fordelt på 100 ulike fag. Rekruttering, økt kompetanse og gode kvalitetssikringssystemer i prøvenemndarbeidet er en prioritert oppgave. Det budsjetteres med en realvekst på 0,4 mill. kr til prøvenemndsarbeid og opprettelsen av nye prøvenemnder i Side59

55 46 47 OPPLÆRING ANDRE ARENAER Opplæring andre arenaer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) M - Fagskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto Sum opplæring andre arenaer Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 63,9 mill. kr til opplæring andre arenaer i 2016, hvorav 8,5 mill. kr. fordeles fagskole, 29,3 mill. kr opplæring i barnevern- og helseinstitusjoner og 26,1 mill. kr folkehøgskoler. Staten refunderer 100 prosent av driftsutgiftene til opplæring i fengsler innenfor godkjent ramme. Hovedutfordringer Videreutvikle fagskoleutdanninger i samsvar med bransjenes og regionenes behov for kompetanse for fagarbeidere Å gi en forsvarlig og likeverdig opplæring til elever som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus Tilpasse Den gode Akershusskolen til folkehøgskolene, med hovedvekt på godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elever og lærere Prioritere tildelte ressurser i kriminalomsorgen slik at flest mulig innsatte kan oppnå høyest mulig kompetanse med mål om å forebygge tilbakefall Fagskoler (2M) Det foreslås en netto budsjettramme på 8,5 mill. kr, som er en realnedgang på 6 prosent fra 2015 gjennom mer effektiv drift av fagskoletilbudene. Fagskole er korte, yrkesrettede videreutdanninger med varighet fra et halvt til to studieår. De fylkeskommunale fagskoletilbudene vil for 2016 være innenfor tekniske fag, landbruk, helse- og oppvekst, samt fagskoleutdanning i veiledning. Totalt dimensjoneres det for 16 klasser, samtlige på deltid. I tillegg gis det tilskudd til fem private tilbydere innen helse- og oppvekst. Finansiering av tekniske fagskoler beregnes ut fra studenttallet to år tilbake. På bakgrunn av NOU 2014:14 «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» har regjeringen forespeilet at det legges fram en stortingsmelding om fagskole i 2016, som blant annet vil foreslå ny finansieringsordningen for hele fagskolesektoren. Etableringen av Fagskolen Oslo Akershus (2014) innebærer at fagarbeidere i Oslo og Akershusregionen har tilgang til en rekke fagskoletilbud innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag både sentralt i Oslo og regionalt i Akershus. Akershus fylkeskommune vil i 2016 overføre ressurser til Fagskolen Oslo Akershus for å dekke studieplasser lokalisert i Akershus samt tilskudd til den interne driften av skolen. Akershus fylkeskommune viderefører samarbeidet med Fagskolen Innlandet med gjennomføring av landbruksutdanninger samt logistikk og transport. Side60 55

56 Opplæring i barneverns- og helseinstitusjoner (2G) Det foreslås en netto budsjettramme på 29,3 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Dette gjelder opplæringen på Bråten skole og Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 55 mill. kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen videregående skole, Vestby videregående skole, Nesodden videregående skole, Skedsmo videregående skole, Lørenskog videregående skole og Jessheim videregående skole har ansvaret for. Fylkeskommunen har etter opplæringsloven 13-2 og 13-3a opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. Elevene som er innenfor aktuell alder og innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på videregående skoler i fylket. Til elever i grunnskolealder kjøpes det for de fleste av disse elevene skoleplasser i kommunale skoler etter nærskoleprinsippet, jfr. opplæringsloven 8-1. Til et fåtall elever i grunnskolealder gis det, etter nærmere vurdering, tilbud ved fylkeskommunens grunnskoleavdelinger. Utgifter og inntekter knyttet til refusjonsordningen budsjetteres og regnskapsføres på programkategori «Gjesteelever (2C)». Folkehøgskoler (2F) Det foreslås en netto budsjettramme på 26,1 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent fra Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Skolene har allsidige kreative profiler innenfor teater og musikk med mål om å være en allmenndannende og bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Det fylkeskommunale tilskuddet for 2016 på 26,1 mill. kr er medberegnet husleieutgifter til eiendomsforetaket, som utgjør ca. 20 mill. kr. Skolenes inntekter, som omfatter 60 Opplæring i fengsler (2E) Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. Det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Kriminalomsorgen stiller til rådighet lokaler som opplæringen foregår i. Fylkeskommunen har ingen driftsutgifter i forbindelse med opplæring innenfor kriminalomsorgen, da dette finansieres i sin helhet ved statlig øremerket tilskudd. Opplæring innen kriminalomsorgen i fylkeskommunen omfatter opplæring ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt i regi av Rud videregående skole og ved Ullersmo fengsel i regi av Jessheim videregående skole. Skoleavdelingen på prosent av budsjettet, er hovedsakelig tilskudd fra staten og elevbetaling for kost og losji. Follo folkehøgskole, som ligger sentralt i Vestby kommune, har 105 elev-/internatplasser. Skolen tilbyr seks linjer dans, hiphop, vokal, musikal, band, film og personlig trener. Romerike folkehøgskole, som ligger i Ullensaker kommune, har 108 elev-/internatplasser. Skolen gir opplæring innen fagområdet musikk, teater og praktisk-estetiske fag (kostyme, teatersminke, scenografi, lysdesign, lydteknikk). Ila har i overkant av 50 opplæringsplasser fordelt på deltid/heltid. Skoleavdelingen ved Ullersmo har 65 opplæringsplasser fordelt på deltid/heltid. Skoleavdelingen ved Kroksrud, en avdeling av Ullersmo fengsel, har 24 opplæringsplasser fordelt på deltid/heltid. Det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå, samt kurs, og tilrettelegging for høyere utdanning. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland. Fylkeskommunen har fått ansvaret for opplæring ved den nye ungdomsenheten som er vedtatt etablert på Eidsvoll med fire soningsplasser. Fylkeskommunen vil også se på mulighetene til kompetansegivende opplæring ved avdelingen som leies i Nederland. Begge disse enhetene blir underlagt Ullersmo fengsel. Side61 56

57 48 49 SKOLEUTVIKLING Skoleutvikling Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto Sum skoleutvikling Utg Innt Netto Det foreslås en netto ramme på 84,8 mill. kr. til skoleutvikling i 2016, hvorav 62 mill. kr. fordeles forsøks- og utviklingsarbeid og 22,8 mill. kr IKT i opplæring. Hovedutfordringer Videreutvikle satsingen på pedagogisk ledelse i skolenes ledergrupper Videreutvikle satsingen på profesjonalisering av undervisningen i klasserom og verksted Sikre sammenheng og overgang fra grunnskole til videregående skole gjennom videreutvikling av samarbeidet med kommunene Sikre kvaliteten på systematisk bruk av IKOmodellen for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatte elever ved skolene Sikre relevans i opplæringen gjennom videreutvikling av hospiteringsordninger for lærere, instruktører og faglige ledere og yrkesretting av fellesfagene. Sikre tett oppfølging av skoler med svake resultater på gjennomføring og læringsutbytte Styrke lærernes relasjonskompetanse for å sikre at elever med psykiske vansker får et godt opplæringstilbud Økt, flerfaglig samarbeid mellom skole, OT (Oppfølgingstjenesten) og NAV, slik at flest mulig ungdommer får dokumentert kompetanse fra videregående opplæring og/eller stabil tilknytning til arbeidslivet. Forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving (2J) Det foreslås en netto budsjettramme på 62 mill. kr. Dette utgjør en realøkning på 13,9 prosent sammenlignet med 2015, som skyldes midler til nytt skoleadministrativ system og inndekning av tidligere års usalderte budsjettposter. Det beregnes i tillegg et statlig tilskudd på 11 mill. kr. Det forventes også at anslagsvis 6,8 mill. kr blir overført til 2016 av udisponerte midler fra Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og realisering av «Den gode akershusskolen» Tidlig innsats gjennom systematisk arbeid med identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) og nye innfallsvinkler til læring (tidligere Ny GIV) videreutvikles i satsingen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt er det vektlagt å ha gode systemer for elevoppfølging både i overgangene i videregående skole og mellom grunnskole og videregående skole jfr. IKOmodellen. Det samme gjelder forsterket innsats overfor ungdom som står uten skole eller arbeid. Under Ny GIV ble det utviklet et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og NAV, i tillegg til at oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen ble styrket. Programmet forutsetter at samarbeidet forsterkes og videreutvikles, og de regionale kvalitetsforaene er sentrale i denne sammenheng. Utprøving av alternative modeller vg3 påbygg Som en del av IKO arbeidet deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller for elever i yrkesfaglige studieprogram. Dels er dette kurs som beskrives nærmere i kapitlet om yrkesfagløftet i delen om fag- og yrkesopplæring, dels er det styrkingstiltak for å gjøre elever på Vg3 påbygging med svakt karaktergrunnlag og/eller lav motivasjon bedre rustet til å fullføre og bestå. I tillegg til den nasjonale utprøvingen som er på utvalgte skoler er det flere skoler som har lokale styrkingstiltak. Over tid har denne innsatsen samlet ført til signifikant økning i fullført og bestått for påbyggingselevene i Akershus. Fra å ha ligget stabilt på prosent ligger andelen nå på 65 prosent. Vurderingspraksis Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til løpende og systematisk underveisvurdering. Forskning viser at gode Side62 57

58 tilbakemeldinger og egenvurdering øker læringsutbyttet. Det er en viss positiv utvikling på området, men blant annet elevundersøkelsen viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder å gi gode læringsfremmende tilbakemeldinger, og arbeidet med elevenes egenvurdering. Vi ønsker derfor å fortsette satsingen med vurdering for læring. Skoleledelsen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av god vurderingspraksis. Akershus fylkeskommune har etablert en ordning med rektornettverk om vurdering for læring. Formålet er å styrke god vurderingspraksis, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble utvidet i januar 2015 fra to til seks rektornettverk, og alle rektorene har tilbud om å delta. Ordningen vil evalueres våren På bakgrunn av blant annet endringer i regelverket om vurdering skal fylkeskommunens vurderingshefte «Vurdering teori og praksis» revideres. Erfaringer fra det felles nasjonale tilsynet Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen vil også trekkes inn i dette arbeidet. Digitale Innovatører Akershus DinA Ordningen med Digitale Innovatører Akershus DinA videreføres, og tilsvarer totalt ett årsverk. Kostnadene tilknyttet dette er ca. 0,9 mill. kr. Midlene vil i hovedsak brukes til kompetanseheving i hvordan bruk av IKT kan understøtte praksisprinsippene for «ledelse av den gode økta» og IKT-strategisk arbeid. Lavterskeltilbud vedrørende psykisk helse og rus ved de videregående skolene Lavterskeltilbud gis i dag til elever i videregående skoler på Romerike i våre lokaler på Lurud og i Bærum ved Nesbru videregående skole. Opplæringen skjer 1:1 eller i små grupper. I henhold til vedtak vil tilsvarende tilbud bli etablert i Follo høsten Det er de videregående skolene som har vurderings- og dokumentasjonsansvar for den enkelte elev. Fylkesrådmannen har beregnet aktiviteten til å utgjøre 3,5 årsverk, med en årlig kostnadsramme på 2,5 mill. kr når tilbudene er i full drift. Lærer elevrelasjonen er av betydning for frafall og psykisk helse blant barn og unge. Fylkestinget har vedtatt å styrke relasjoner og kommunikasjonskompetansen for pedagogisk personale i den videregående skolen. Dette blir ivaretatt gjennom årlige ledersamlinger i regi av «Den gode Akershusskolen». Temaene for slike samlinger er skolenes holdningsskapende arbeid og arbeidet med å forebygge utenforskap. Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling. Internasjonalisering Det jobbes systematisk med at flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter som er koblet opp mot de strategiske hovedmålene innen videregående opplæring, Den gode akershusskolen og Yrkesfagløftet. Bruk av ekstern finansiering for å gjennomføre prosjekter skal styrkes, spesielt gjennom EUs utdanningsprogram Erasmus +. Det er identifisert fire satsingsområder: - sikre at alle elever og lærlinger har tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning - styrke tilgang til relevante samarbeidspartnere - styrke muligheter for ansattmobilitet og faglig samarbeid - styrke kompetansebygging og samarbeid Kompetanseutvikling Skoleeiers kompetansetiltak omfatter lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og øvrige virksomhetsledere. Slike tiltak er viktige i arbeidet med å styrke elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesfaglærere vil bli prioritert i tråd med øvrig satsing på å styrke yrkesfagene og redusere frafallet i videregående opplæring. Volum, innhold og form i kompetansetiltak avstemmes mot statlige tildelinger og fylkeskommunale føringer og behov. Igangsatte kompetansetiltak rettet inn mot Den gode akershusskolen og fagopplæring videreføres. Fylkeskommunen har tilrettelagt for et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomledere som utøver pedagogisk ledelse. Ett av hovedmålene er å øke deres kompetanse til å veilede lærerne de har oppfølgingsansvar for til å gjennomføre sin undervisning i tråd med prinsippene for Den gode økta. Første del av denne opplæringen ble avsluttet våren 2015, og omfattet i alt 250 mellomledere. Det er behovet for videre kompetanseheving innen dette feltet, og rammer for og innholdet i et oppfølgingsløp blir lagt høsten Dessuten tilbys i 2016 en komprimerte mellomlederopplæring for anslagsvis 50 nye mellomledere i akershusskolen, som ikke tidligere har hatt tilsvarende skolering. Høsten 2015 og våren 2016 tilbyr fylkeskommunen et etterutdanningskurs, hvor hovedtemaet er hvordan digitale verktøy kan understøtte god og læringsfremmende undervisning. I alt vil 180 fellesfaglærere fra både ungdomstrinnet og i videregående få dette tilbudet. Høsten 2016 vil dessuten denne kompetansehevingen også omfatte yrkesfaglærere. Side63 58

59 50 51 IKT i opplæringen (2K) Det foreslås en netto budsjettramme på 22,8 mill. kr, som er en realnedgang på 5 prosent fra Realnedgangen er knyttet til noe lavere kostnader til PC-ordningen for elevene enn forventet. PC-ordning for elevene Kostnader ved PC-ordningen (eks. mva) Innkjøp elev-pc / Mac Utlånsutstyr til de som ikke kan kjøre alle program på egen PC/Mac Utlåns-PCer Øvrige driftsutgifter Egenandeler avbetaling vg2 og vg Fylkeskommunens totale kostnad Elevene må selv kjøpe seg en bærbar datamaskin. Fylkeskommunen tilbyr en PC som finansieres slik at den oppfyller «gratisprinsippet» i videregående opplæring. Det innebærer at elevene ikke må betale mer enn tre ganger laveste sats i utstyrsstipendet fra Lånekassen (kr 967 skoleåret ). Fylkeskommunen dekker resten av kostnaden. Fylkeskommunen tilbyr også tre andre modeller som subsidieres med det samme beløpet. Fylkeskommunens kostnader avhenger av hvor mange elever som benytter seg av tilbudet om subsidiert datamaskin. På bakgrunn av erfaringene fra de to forrige skoleårene, er det budsjettert med at 45 prosent av elevene vil benytte seg av tilbudet kommende skoleår. Det er også budsjettert med midler til utlånsutstyr på skolene. Dette utstyret brukes til å tilrettelegge for at elevene får den opplæringen de skal ha, uavhengig av hvilken datamaskin de har. Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena NDLA Nasjonal digital læringsarena - NDLA- er et interkommunalt samarbeid, som skal gi fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Den enkelte fylkeskommunes bidrag til samarbeidet er utledet på bakgrunn av elevtall i videregående skoler. For Akershus fylkeskommune gir dette en totalkostnad på ca. 9,4 mill. kr for Skoleadministrative systemer Akershus har vedtatt i FT-sak 60/13 deltagelse i innkjøp og drift av et nytt felles skoleadministrativt system (SAS), organisert gjennom Vigo IKS. Fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for SAS er omtalt i investeringsbudsjettet. Årlige driftskostnader tilhørende dagens administrative systemer vil avstemmes i prosessen med nyanskaffelsen. For 2016 er det budsjettert med 4 mill. kr ekstra til skoleadministrative systemer for å dekke driftskostnader ved utfasing av gammelt system og implementering av nytt system. Noe usikkerhet knyttet til implementeringstidspunkt (planlagt 4.kvartal 2016) innebærer at budsjettposten alternativt knyttes til en to-års periode. DRIFT OG ANDRE FORMÅL Drift og andre formål Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto Sum drift og andre formål Utg Innt Netto Side64 59

60 Det foreslås en netto ramme på 131,9 mill. kr. til drift og andre formål i 2016, hvorav 11,4 mill. kr fordeles eksamen og dokumentasjon, 75,4 mill. kr til veiledningssentra, 16,8 mill. kr gjesteelever, 28,3 mill. kr andre formål i opplæringen. Eksamen og dokumentasjon (2O) Det foreslås en netto budsjettramme på 11,4 mill. kr, som er en realnedgang på 2,3 mill. kr sammenlignet med Reduserte netto kostnader skyldes noe færre oppmeldinger til privatisteksamen og økte gebyrsatser. Eksamenskontoret forsetter arbeidet med kvalitetsheving av lokalt gitt eksamen og vurdering i form av fagmøter i programområdene for yrkesfagene og sensorskolering. Dette vil blant annet være med på å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene og kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon og klagebehandling. Hovedutfordringer Mange privatister melder seg opp til eksamen uten å møte Sensorskolering 4 utdanningsprogram hvert år Evaluere og styrke utviklingen av veiledningssentre Ressursbruk gjesteelever Som det fremgår av figuren nedenfor er det en liten nedgang i antall privatisteksamener. Oversikt over omfang i antallet oppmeldinger til privatisteksamen og antall ikke møtt til eksamen: Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles ved seks videregående skoler som i tillegg er utpekt som privatistskoler av fylkeskommunen. I statsbudsjett 2015 ble gebyrsatsene pr. prøve økt slik at satsene i større grad enn tidligere bidrar til å dekke utgiftene privatistskolene har til organisering og gjennomføring av eksamen. De økte oppmeldingsgebyrene har resultert i en nedgang på ca. 900 oppmeldinger for våren Veiledningssentre (2H) Det foreslås en netto budsjettramme på 75,4 mill. kr, som er en realnedgang på 0,5 prosent sammenlignet med Midler tildeles veiledningssentrene etter faste objektive kriterier. Veiledningssentrene er kompetansesenter med en bred oppgaveportefølje. Sentrene har ansvar for oppgaver som omfatter elever, lærlinger og ungdom utenfor skole. Lovpålagte oppgaver innenfor fagfeltene pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten(ot), voksenopplæring, karriere og fagopplæring blir ivaretatt på veiledningssentrene. Gjesteelever (2C) Det foreslås en netto budsjettramme på 16,8 mill. kr som reelt viderefører budsjettet for Det er knyttet noe usikkerhet til fremtidig omfang og ressursbruk for gjesteelever. Gjesteelever er elever hjemmehørende i Akershus, som av ulike årsaker, går på skole i andre fylker. I tilfeller hvor Akershus selv ikke tilbyr opplæring innen et gitt programområde er fylkeskommunen, etter behov, i dialog med andre fylker om kjøp av elevplasser. Utover dette kan det være medisinske eller psykososiale forhold som gjør at Akershuselever må gå på skole i andre fylker. Veiledningssentrene ble etablert i Samlokaliseringen har som hensikt å styrke kommunikasjon og koordinering mellom de ulike enhetene, noe som skal resultere i positive synergier for skolen og brukerne. Veiledningssentrene skal gi flest mulig ungdommer og voksne høyest mulig kompetanseoppnåelse, sikre høy faglig kvalitet ved å samle tjenestene, samt stordriftsfordeler. I 2015 ble det gjennomført en evaluering av veiledningssentrene. Dette skal brukes i videreutvikling av sentrene. Akershus fylkeskommune kjøper også plasser innen spesielle idrettstilbud i andre fylker til søkere på høyt nasjonalt nivå i sin idrett. I tillegg regnes Akershuselever som får landsdekkende tilbud som gjesteelever i fylkeskommunes budsjett. Fylkeskommunen har opplæringsansvar for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, og betaler for elever som gis opplæring i andre fylkeskommuner, samt i tilfeller der fylkeskommunen kjøper skoleplasser i kommunale skoler. For elever som er fra andre fylker og som gis opplæring i Akershus er det en egen refusjonsordning. Side65 60

61 52 53 Andre formål i opplæringen (2L) Det foreslås en netto budsjettramme på 28,3 mill. kr, som er en realnedgang på 3,4 prosent fra Dette skyldes bl.a. innsparing på forsikringer, da budsjettrammen ligger for høyt i forhold til reelle utgifter. Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 8,6 mill. kr for personale som er medlemmer av Akershus fylkeskommu- nale pensjonskasse. Yrkesskadeforsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 4,4 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4,1 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 9,8 mill. kr. I tillegg er det noe mindre fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 1 mill. kr for årene Investeringsbudsjett P.nr PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan Utbygginger / ombygginger - vedtatte eller igangsatte prosjekter Jessheim vgs - nytt skolebygg Roald Amundsen vgs - vannbåren varme Roald Amundsen vgs - nybygg og ombygginger Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Ski vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Rehabilitering eksisterende skoler Videregående skoler - rehabilitering, nye og ombygging Sandvika vgs - branntiltak Bjertnes vgs inneklimatiltak Ås vgs inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Diverse skoler - tiltak for pålagte utbedringer for brannsikkerhet Diverse skoler - tilstandskontroll av elektriske anlegg Folkehøgskoler - rehabilitering av skolebygg Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Alle institusjoner - ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Alle institusjoner - investeringsreserve A Videregående skoler - tungt utstyr Videregående skoler - nytt skoleadminstrativt system Varslings- og beredskapsløsning (Voks) for alle skolevirksomheter Laderpunkter for el-biler ved alle videregående skoler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer AFK Rebudsjetteringer AFK Eiendom FKF Sum rebudsjetteringer Sum utdanning og kompetanse Side66 61

62 Det foreslås avsatt mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. Prosjektnr Jessheim videregående skole nytt skolebygg Total bevilgning: 60 mill. kr Bevilget i økonomiplanperioden : 60 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Bygging, drift og vedlikehold av skolen gjennomføres som OPS-prosjekt. Det vises til omtale under avsnittet «Videregående skoler». I fylkeskommunens investeringsbudsjett skal det avsettes midler til løst utstyr og inventar. Ved behandling av byggeprogrammet (FT-sak 33/12) ble det vedtatt å avsette 60 mill. kr til løst inventar og utstyr i I henhold til framdriftsplanen for prosjektet vil det nye skolebygget bli ferdigstilt til skolestart Det foreslås avsatt 60 mill. kr i Prosjektnr Roald Amundsen videregående skole nybygg/ombygginger Total bevilgning: 76,2 mill. kr Bevilget i økonomiplanperioden : 8,6 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nybygg og ombygginger ved skolen, og revidert forprosjekt ble godkjent i FU-sak 212/13 med en revidert kostnadsramme på 76,2 mill. kr. Det foreslås avsatt 8,6 mill. kr i 2016 for å fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Lørenskog videregående skole nybygg og kapasitetsutvidelse Total bevilgning: 127,2 mill. kr inkludert 3 mill. kr til løst utstyr og inventar. Bevilget i økonomiplanperioden : 36,3 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nytt tilbygg for auditorium og kantine, samt en utvidelse av nybygget med 2. etasje med teorirom for økt elevtallskapasitet. Forprosjekt for nybygg og utvidelse ble godkjent i FU-sak 125/14 innenfor en total kostnadsramme på 127,2 mill. kr. Midler til å fullfinansiere dette prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra pnr investerings- og rehabiliteringsplan, ombygging for økt elevtallskapasitet i 2015 (FU-sak 125/14) samt avsetning i økonomiplanen Det foreslås avsatt 36,3 mill. kr. i 2016 for i fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Ski videregående skole nybygg og kapasitetsutvidelse Total bevilgning: 100,9 mill. kr inkludert 3,5 mill. kr til løst utstyr og inventar. Bevilget i økonomiplanperioden : 42,7 mill. kr Restbehov utover aktuell økonomiplanperiode: 0 mill. kr Pnr omfatter nytt tilbygg for auditorium og kantine, samt en utvidelse av nybygget med 2. etasje med teorirom for økt elevtallskapasitet. Forprosjekt for nybygg og utvidelse ble godkjent i FU-sak 86/14 innenfor en kostnadsramme på 85,8 mill. kr. Midler til å fullfinansiere dette prosjektet er vedtatt innenfor budsjetterte avsetninger fra pnr investerings- og rehabiliteringsplan, ombygging for økt elevtallskapasitet i 2015 (FUsak 86/14) samt avsetning i økonomiplanen I FT-sak 52/15 ble det vedtatt en omdisponering av midler fra pnr Ski vgs inneklima på 15,1 mill. kroner, slik at kostnadsrammen for prosjektet er totalt 100,9 mill. kr. Det foreslås avsatt 42,7 mill. kr i 2016 for i fullfinansiere prosjektet. Prosjektnr Investering og rehabilitering av videregående skoler I 2015 ble det bevilget 42,7 mill. kr til rehabilitering av skolebygg i økonomiplanen. Fordelingen av bevilgningen på prosjekter ble vedtatt i FT-sak 116/14 Investeringsog rehabiliteringsplan samlet prioritering Det ble i forbindelse med denne saken vedtatt at prioriterte tiltak fra og med 2016 blir ivaretatt i forbindelse med behandling av rullerende økonomiplan. Det gjenstår i hovedsak fire store inneklimatiltak ved Asker vgs, Bjertnes vgs, Bjørkelangen vgs og Ås vgs. Parallelt med økonomiplanen legges det frem byggeprogram for inneklimatiltak ved Bjertnes vgs, Bjørkelangen vgs og Ås vgs. Byggeprogram for inneklimatiltak ved Asker vgs vil bli lagt frem i februar Det foreslås en samlet avsetning i perioden på 260 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler (80 mill. kr i 2016, 120 mill. kr i 2017, 50 mill. kr i 2018 og 10 mill. kr i 2019). Det foreslås å prioritere midlene for 2016 til følgende prosjekter: 7,5 mill. kr til branntiltak ved Sandvika vgs for å ivareta en forskriftsmessig brannsikring av bygningen. For inneklimatiltakene foreslås det avsetning til prosjektering med 10 mill. kr pr prosjekt. Inneklimaprosjektet ved Bjertnes vgs er det prosjektet som anbefales gjennomført først på grunn av tilstanden på det tekniske anlegget, og det foreslås derfor at dette prosjektet til sammen får en avsetning på 42,5 mill. kr til prosjektering og igangsetting av tiltak i Prosjektnr Utbedring av branntekniske feil og mangler Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler, jfr. FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 55,4 mill. kr. Det foreslås avsatt 10 mill. kr årlig til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden. Side67 62

63 54 55 Prosjektnr Kontroll og utbedring av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 47 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene for perioden ble behandlet i fylkestinget i FTsak 51/05. Fylkesrådmannen har igangsatt et arbeid med å vurdere hvordan folkehøgskolene skal ivaretas med hensyn til rehabiliteringsmidler etter Det foreslås å videreføre rehabiliteringen med en årlig budsjettavsetning på 3 mill. kr pr. år til og med 2016 i påvente av en utredning på videre ivaretakelse av folkehøgskolene. Prosjektnr Enøk-tiltak og fornybar energi Fylkestinget ønsker mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Videre ønskes en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 19,1 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Energioppfølging, redusert energiforbruk og omlegging fra olje til fornybare energikilder i fylkeskommunale skoler vil være en prioritert oppgave i økonomiplanperioden. Fylkestinget har vedtatt at såkalte EPC-kontrakter kan tas i bruk for å oppnå energibesparelser, dvs. at reduserte energiutgifter skal finansiere nødvendige investeringer. I første omgang prioriteres Nes og Hvam videregående skoler. Også Ås, Asker og Bjertnes videregående skoler kan være aktuelle for bruk av slike kontrakter. Her avventes imidlertid gjennomføring av inneklimaprosjekter. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige konsekvenser når det foreligger mer konkrete planer for Hvam og Nes videregående skoler. Prosjektnr Ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet Som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet, for eksempel endringer i søkermønsteret og alternativ organisering av undervisningen, er det behov for bygningsmessige tiltak. Slike prosjekter gir en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulerer til pedagogiske forsøk og kan redusere behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten i økonomiplanperioden foreslår fylkesrådmannen at det bevilges ekstra midler til ombygginger og utbygginger for økt elevtallskapasitet, da dette er tiltak som kan gjennomføres raskere enn et nybyggingsprosjekt. Det vises til egen sak om Skolestruktur i et 20- årsperspektiv fase 1 (FT-sak 113/14). Avsetningene som er foreslått i årets økonomiplan vil de to første årene bli brukt til mindre utbyggings- og ombyggingstiltak. Fra 2018 vil bevilgningen øke som følge av behov for å etablere flere elevplasser. Avsetningene vil bli benyttes til blant annet utvidelser ved Skedsmo, Eikeli og Bleiker vgs, ny skole i Ski sentrum, ny vgs på Fornebu, ny Yrkesarena ved Rud vgs i henhold til FT-sak 113/14. Både kostnadsanslag og periodisering av utgiftene mellom år er usikre. Dette vil konkretiseres nærmere nå det legges fram byggeprogram for prosjektene. Fylkesrådmannen viser til nærmere omtale av disse prosjektene i forbindelse med sak om Skolestruktur i et 20-årsperspektiv fase 2 som legges fram i desember Fylkesrådmannen foreslår en avsetning for 2016 på 30 mill. kr, og deretter en avsetning på 62 mill. kr for 2017, 124 mill. kr for 2018 og 445 mill. kr for Prosjektnr Erverv av tomter og infrastrukturtiltak I forbindelse med kommende elevtallsvekst vil det være behov for å erverve tomter, tilrettelegge infrastruktur m.m. Det foreslås en avsetning på 50 mill. kr i Prosjektnr Programmering/prosjektering For å igangsette arealgjennomganger av eksisterende skoleanlegg med tanke på økt kapasitetsutnyttelse og planlegging av nye skoleanlegg er det behov for midler til programmering/prosjektering. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 10 mill. kr i 2016, 25 mill. kr i 2017 og 10 mill. kr i 2018 og Prosjektnr Investeringsreserven Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg er de budsjetterte prosjektene i en utredningsfase og har derfor usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. Prosjektnr. A Utstyrsanskaffelser I FT-sak 49/12 ble utstyrssituasjonen ved de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige løp i Akershus vurdert. Det er hittil bevilget 20 mill. kr. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kr i 2016 til å dekke innkjøp av større maskiner. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system Det nye skoleadministrative systemet som er anskaffet til bruk i alle fylkeskommunene Visma flyt skole (VFS) er under utvikling og skal tas i bruk av alle landets fylkeskommuner innen utgangen av Akershus fylkeskommune (Afk) er blant de første som skal ta i bruk systemet etter oppsatt tidsplan høsten Det er imidlertid en risiko for at dette tidspunktet blir forsinket, da det er omfattende funksjonalitet som skal på plass for å dekke alle administrative prosesser ved skolene. Det er vesentlig at integrasjonen med et stort antall systemer fungerer godt, bl.a. økonomi, lønn, arkiv etc. Det skal også gjen- Side68 63

64 nomføres opplæring av et stort antall brukere. Det er etablert et innføringsprosjekt i Afk. Investeringsutgiftene er anslått til 14,6 mill. kr i 2016 og 2 mill. kr i Denne periodiseringen forskyves hvis prosjektet ikke følger oppsatt tidsplan. Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget, og det er derfor lagt inn en risikoavsetningspost på 20 prosent. Utgiftene består dels av etableringskostnader som skal innbetales til VIGO IKS og dels av fylkeskommunens egne utgifter ved innføringen. VIGO IKS har bedt Afk budsjettere med ca. 4,5 mill. kr i Fylkeskommunens utgifter består i å tilpasse egne systemer til VFS, overføring av data fra dagens systemer, tilpasning av integrasjoner og opplæring av brukere. Videre vil det være utgifter til nødvendig konsulentbistand til prosjektledelse, tilpasning av egne systemer til VFS, integrasjoner og prosessgjennomgang. I sum utgjør dette ca. 10 mill. kr i I tillegg til investeringen vil det påløpe årlige utgifter til drift og vedlikehold av systemet. Dette vil brutto utgjøre ca. 5 mill. kr. Fratrukket utgifter ved dagens system og forutsatt innsparing av utgifter til porto, kopiering etc. vil netto økte driftskostnader kunne komme ned i under 1 mill. kr. Systemet er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes Prosjektnr Varslings- og beredskapsløsning (VoKS) for alle skolevirksomheter Det er behov for å supplere antall trådløse punkter ved en del skoler for å sikre dekning i utkanten av der hvor elever og lærere normalt oppholder seg. Beløp estimeres til ca. kr Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til om omfanget av behov for tilleggsdekning for at VoKS skal være et funksjonelt system innenfor hele skolens område. Testing og øvelser ved skolene mot slutten av 2015 og i 2016 vil gi nærmere grunnlag for å vurdere behovet. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kr i Prosjektnr. (- - ) Ladepunkter for el-biler Det vises til fylkeskommunes mål om å være et klimapolitisk foregangsfylke. Et klimapolitisk tiltak er å etablere flere ladepunkter for el-biler ved fylkeskommunens videregående skoler. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kr i 2016 for å etablere flere ladepunkter ved alle de videregående skolene. Prosjektnr Hvam vgs nytt grisefjøs Det vises til FT-sak 10/15 vedrørende vedtak om å utarbeide byggeprogram og kostnadsoverslag for nytt grisefjøs ved Hvam vgs. Behov for elevplasser skolestruktur i et 20 års perspektiv Kostnader ved økt elevplassbehov Totalkostnad inkl. mva Kostnader ved økt elevplassbehov (skolestruktur i et 20-års perspektiv) Akershus står foran en stor befolkningsvekst mot 2030, prognoser anslår en vekst på ca innbyggere i forhold til Det vil også være en vekst i behov for nye elevplasser. I ØP-perioden er veksten på 453 elevplasser, og fra 2019 vil veksten være høy og jevnt stigende. Fra skoleåret 2020/21 til og med skoleåret 2027/28 øker det beregnede behovet for elevplasser betydelig - med ca Det er foretatt en omfattende analyse for å kartlegge eksisterende skoler med hensyn til god utnyttelse av skoleanleggene, muligheter for utvidelser og ombygginger for økt elevtallskapasitet, samt behov for nye tomter. For å kunne realisere nødvendige utbygginger, vil det være nødvendig med store investeringer. Utover forslag til investeringsbudsjett i ØP-perioden , anslås et behov for ca. 3,4 milliarder kr (inkl. mva.) frem mot Når programmering og prosjektering av utbygginger er gjennomført, vil kostnadsnivå være detaljert og kvalitetssikret. Det vises for øvrig til fylkestingssak «Skolestruktur i et 20-år perspektiv fase 2» som fylkesrådmannen legger fram til politisk behandling i fylkestinget i desember Side69 64

65 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø omfatter regional planlegging, regionalt og internasjo nalt samarbeid, næringsutvikling og miljø- og klimatiltak. En prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Mål Hovedmål 1 Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Utviklingsområder Konkretisere og prioritere regionalt planarbeid for å utforme regional politikk på tvers av forvaltningsnivåer og private og offentlige organisasjoner. Status pr Regional planstrategi for Akershus der planbehovet for de neste fire årene er avklart, og vedtatt. 2 Gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 2.1 Samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Bidra i arbeidet med regional plan for utdanning og kompetanse sett opp mot næringslivets behov. Kunnskapsgrunnlaget er på plass for drøfting med relevante aktører. Økt aktivitet innen samarbeid skole - næringsliv. 3 Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø Internasjonalt ledende innen bruk av fossilfrie drivstoff. Klimastatistikk, lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Sikre arealer for massemottak og lovlig deponering. Sikre framtidige behov for byggeråstoff og uttaksområder. Sikre god forvaltning av vann-, vilt- og fiskeressursene. Akershus har økt antallet hydrogenstasjoner fra 3 til 5, og beholdt sin posisjon som internasjonalt ledende innen elektro-mobilitet. Regional plan for klima og energi er på høring. Akershus har regional klimastatistikk som viser utslippsnedgang. Regional plan for masseforvaltning vedtatt, og under gjennomføring. Akershus-kommuner har innarbeidet regional vannforvaltningsplan i sin økonomiplan. Bestemmelsene i fiskeforvaltningen er revidert. 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5.1 Samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen i Oslo og Akershus. Regional plan for areal og transport er vedtatt. Rullere handlingsprogram for ATP. Sykkelstrategien er konkretisert og igangsatt. 5.2 Samordne bolig-, areal- og Regional plan for handel, service og senterstruktur er vedtatt. transportplanleggingen med fokus på by- og Samlet bruks- og salgsareal i kjøpesentre utenfor tettstedsutvikling. sentrumsområdene er redusert Utarbeide grunnlag for en regional parkeringspolitikk. Stimulere by- og tettstedsutviklingen i fylket. Grunnlag for regional parkeringspolitikk er vedtatt. Økt deltakelse fra kommuner i by- og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og i by og tettstedsforumet «urban ide». I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsveksten og tettheten i antall arbeidsplasser større i kommunesentrene enn i øvrige tettsteder. Side70 65

66 Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til et internasjonalt 6.1 Økt innovasjon og nyskaping i Akershus og Oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping. konkurransedyktig næringsliv Oslo med det mål å bli blant de Handlingsplan er utarbeidet og tiltak igangsatt i samarbeid internasjonalt ledende regionene i verden. med ulike partnere innenfor områdene: 1) Nettverks- og klyngeutvikling 2) Entreprenørskap og vekstbedrifter 3) Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon 4) Tidligfasefinansiering 5) Kommersialisering av forskningsresultater Det er etablert en partnerskapsarena (rådgivende næringspolitisk samarbeidsforum). 6.2 Utnytte regionens sterke vekst og Det er etablert et forpliktende organisert samarbeid mellom innovasjonspotensialet som ligger i aktørene i Ås-miljøet for å styrke innovasjon, forsterket samspill mellom bedrifter, entreprenørskap og profilering av Ås-miljøet. Tilsvarende forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, prosesser er igangsatt i Vestregionen og på Romerike. kapital og offentlig sektor på områder hvor fylket har særskilte fortrinn. 6.3 Fremme entreprenørskap og utvikling av Evaluering av etablererveiledningstjenesten er gjennomført kunnskapsbaserte vekstbedrifter med og modell for fremtidig organisering er avklart. internasjonalt potensial. 7 Stimulere til et mangfoldig 7.1 Folkehelse skal være en integrert del av all Fulgt opp i pågående regionale planprosesser. kultur-, idretts- og friluftsliv regional planlegging. med bred deltakelse Driftsbudsjett Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Regionalt og internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Regionale utviklingsmidler fra Kommunal- og mo- derniseringsdepartementet (KMD): Disponeres av fylkeskommunen i henhold til vedtak i hovedutvalg for plan, næring og miljø. I tillegg bevilger KMD 8,4 mill. kr til interreg. Disse midlene utbetales direkte fra KMD til sekretariatsfylkene Østfold og Hedmark fylkeskommune. Nedenfor er gjengitt hvilke eksterne midler Akershus fylkeskommune forvalter: Eksterne tilskudd Regionale utviklingsmidler - Kommunal- og moderniseringdep. Virkemidler for regional innovasjon (VRI) - NFR og Oslo komm. Regionalt forskningsfond - Kunnskapsdepartementet Midler til vilttiltak - Miljødirektoratet 1000 kr Totalt (NFR = Norges Forskningsråd) Side71 66

67 58 59 VRI-programmet (Virkemidler for regional innovasjon): Midlene blir utlyst. Programmet styres gjennom en styringsgruppe med representanter fra næringsliv, FoU, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Finansieres av Siva, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. munerolle på vegne av Oslo og Akershus. Det er et fondsstyre med delegert myndighet til å disponere midlene i henhold til gjeldende bestillingsbrev. Bestillingsbrevet behandles politisk i desember Midler til vilttiltak fra Miljødirektoratet: Disponeres av fylkeskommunen. Regionalt forskningsfond hovedstaden: Midlene blir utlyst. Akershus fylkeskommune har en vertskom- Prioriteringer Det foreslås 30,7 mill. kr til programområdet Plan, næring og miljø i Dette fremstår som en realnedgang på 2,8 mill. kr (8,4 prosent) fra mill. kr av dette må imidlertid forstås på bakgrunn av at vannforvaltning ved budsjettbehandlingen i fjor ble tilført 1 mill. kr mer enn for De resterende ca. 1,8 mill. kr skyldes redusert bevilgning til næring og nyskaping. I forhold til vedtatt ramme i ØP foreslås budsjettrammen kuttet med 2 mill. kr fra Det foreslås at 1,75 mill. kr av dette kuttet tas på underkapitlet innovasjon og 0,25 mill. kr innenfor by- og tettstedsutvikling. I Statsbudsjettet for 2016 foreslås det dessuten en reduksjon i de statlige midlene til næringsutvikling i Akershus fra 7 mill. kr i 2015 til 5,6 mill. kr. Det betyr at nivået på midlene til næringsutvikling er redusert med til sammen 3,15 mill. kr fra Aktiviteten kan opprettholdes i 2016 ved bruk av oppsparte midler fra Fra 2017 må det foretas strengere prioriteringer for å få gjennomført tiltak i handlingsplanen til Regional plan for innovasjon og nyskaping. Statsbudsjettet legger opp til en betydning satsing på innovasjon og næringsutvikling gjennom de næringspolitiske virkemidlene i Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva for å møte omstillingsutfordringene i norsk økonomi i årene fremover. Samspillet mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd blir viktig for å nå politiske mål fastsatt i den regionale planen for innovasjon og nyskaping. Klima- og miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. Ved utgangen av 2015 vil 14,3 mill. kr være disponible i fondet til nye tiltak. I henhold til politiske vedtak legges til grunn tildeling av 10,5 mill. kr til miljøfond årlig i perioden og 10 mill. kr i I regional planstrategi vurderes regionens planbehov ut fra regionens utfordringer. Her vurderes pågående prosesser, eventuelle justeringer og nye planbehov for fylkestingsperioden frem til Regional planstrategi skal legges frem til politisk behandling senest ett år etter valget. Regionale planer er sentrale styringsdokumenter i Akershus fylkeskommune. Regional planlegging er av stor betydning dersom Akershus skal være en konkurransedyktig region internasjonalt. Akershus fylkeskommune skal sammen med Oslo kommune være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. Regionens vekst skal utnyttes og innovasjonspotensialet utløses for å oppnå økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. Dette fremgår av Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 som ble vedtatt i Planen er utarbeidet sammen med Oslo kommune, i tett dialog med Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd og NHO Oslo og Akershus, og etter innspill fra ulike deler av næringslivet, kommuner og forsknings- og kunnskapsmiljøer i Oslo og Akershus. For å nå målene prioriteres satsing på næringsutvikling knyttet til forsknings- og kunnskapsmiljøene på Kjeller/Ahus, Ås og i Vestregionen. Det skal stimuleres til samarbeid innen og mellom disse miljøene. Det legges også opp til et samarbeid mellom kunnskapsmiljøene i fylket og videregående opplæring for å styrke samhandlingen mellom skole - arbeidsliv som en del av arbeidet med næringsutvikling. I tillegg til det som her er nevnt, spiller hovedflyplassen på Gardermoen en viktig rolle for næringsutviklingen i regionen. Tiltak innenfor den regionale planens innsatsområder prioriteres. Akershus fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet. Et sentralt punkt er satsingen på bioøkonomi. En kritisk faktor er behovet for møteplasser hvor forskjellige bransjer og interessenter kan møtes. Samarbeidsavtalen har som mål å bidra til å skape en slik møteplass gjennom å arbeide for etableringen av et innovasjonsbygg på Campus Ås. Det arbeides videre med næringsutvikling knyttet til Ås-miljøet i samsvar med politiske vedtak. Regional plan for areal og transport skal samordne bolig, areal og transportplanleggingen i Akershus og Oslo. Planen forventes vedtatt i desember 2015, og følges opp gjennom handlingsprogrammet. Planen legger opp til fortetting langs kollektivknutepunkt og økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Planen skal også bidra til reduksjon av klimagassutslipp, i tillegg til å fremme folkehelse. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Side72 67

68 Arbeidet med by- og tettstedsutviklingen videreføres og koples tydelig til prioriteringene i regional plan for areal og transport. Akershus fylkeskommune skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Dette skal oppnås gjennom areal og transport, og gjennom å tilrettelegge for økt bruk av fossilfrie drivstoff. Akershus fylkeskommune skal være internasjonalt ledende ved å tilrettelegge for hydrogenbiler og elektromobilitet. Det arbeides videre med utrulling av hydrogeninfrastruktur i samsvar med hydrogenstrategien og tiltaksplan utformet i samarbeid med Oslo kommune. For 2016 er målet åpning av to nye hydrogenstasjoner, drosjeprosjekter knyttet til stasjonene og en økning i antall hydrogenbiler. Det skal også arbeides med tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering i regional klima og energiplan. Det finnes ikke en tilfredsstillende klimastatistikk på fylkesnivå. Behovet tas tak fra fylkeskommunens side, eventuelt som prosjekt i Østlandssamarbeidet. I løpet av 2016 skal det legges frem klimastatistikk for Akershus fylkeskommune. Den internasjonale strategien skal bidra til å forsterke arbeidet med å realisere fylkeskommunens mål og oppgaveløsning. Arbeidet med å mobilisere samfunnsaktører på bred basis for å utnytte de mulighetene EU-programmer representerer, videreføres. Samtidig er det et mål at fylkeskommunen selv i større grad skal delta i prosjekter på prioriterte områder for å forsterke arbeidet med å nå målene. Samspillet mellom kunnskapsmiljøene i fylket og Osloregionens Europakontor bør forsterkes. Næring og nyskaping (3B) Hovedutfordringer innen næring, innovasjon og nyskaping: Entreprenørskap og vekstbedrifter. Styrket innsats for etablering av nye bedrifter med vekstmuligheter i et internasjonalt marked. Tidligfasefinansiering. Bedre tilgang på risikovillig kapital for nye kunnskapsbedrifter i tidligfase. Klynge- og nettverksutvikling. Styrke kompetanseoverføring og innovasjon innad og på tvers av klynger og næringsnettverk, samt at internasjonalisering er sentralt i alle klynge- og nettverksinitiativ. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Utvikle flere og bedre metoder og møteplasser mellom offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet, fra behovsidentifisering, via utvikling og til kommersialisering av produkter og tjenester. Kommersialisering av forskningsresultater. Utvikle bedre nettverk mellom forskningsmiljøene og bedrifter og at kommersialisering av forskningsresultater resulterer i nye bedrifter. Klimautfordringen krever styrket innovasjon innenfor fornybar energi. Bidra til næringsutvikling i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkt. Driftsbudsjett Det foreslås avsatt 19,9 mill. kr til næring og nyskaping. Dette innebærer en realnedgang på 8,1 prosent (1,75 mill. kr) sammenlignet med Dette skyldes redusert ramme som følge av innsparingstiltak. Aktiviteten kan imidlertid opprettholdes i 2016 ved bruk av oppsparte midler som overføres fra Fra 2017 må det imidlertid foretas strengere prioriteringer for å få gjennomført tiltak i handlingsplanen til Regional plan for innovasjon og nyskaping. Kuttet foreslås gjennomført på underkapittelet Innovasjon. Midlene er fordelt på følgende underkapitler: Entreprenørskap Innovasjon Internasjonal profilering Reiseliv Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune og i tett dialog med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige. Planen ble vedtatt av fylkestinget i juni 2015 og vil være førende for fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling. Visjon, mål og delmål i «Regional plan for innovasjon og nyskaping»: Visjon: Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. Hovedmål: Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Delmål: 1. Det skal være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle regionens sterke næringsmiljøer. 2. Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. 3. Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. 4. Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase. 5. Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Side73 68

69 60 61 Det skal utarbeides handlingsplan for den regionale planen. Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2016 (RIP) skal være en del av handlingsplanen og bidra til å nå målene som fremkommer i planen. RIP legges fram til politisk behandling i januar/februar. Det bør settes av tilstrekkelige midler til gjennomføring av tiltakene innenfor innsatsområdene i planen. Fylkeskommunens satsing skal gjennomføres i samarbeid med: Regionens kunnskapsmiljøer Regionale og lokale næringslivsorganisasjoner Statlige virkemiddelaktører (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva) Kommuner og delregioner Utdannings- og forskningsinstitusjoner (videregående skoler, høgskole, universitet, forskningsinstitutter) Fylkeskommunen vil fortsette sin sterke satsing på næringsutvikling knyttet til kunnskapsmiljøene på Kjeller/Ahus, Ås og i Akershus vest/fornebu. Det skal stimuleres til økt samarbeid innen og mellom disse miljøene. I tillegg er det et mål å bidra til å knytte videregående opplæring opp mot kunnskapsmiljøene for å fremme samarbeidet skole arbeidsliv, også som en del av arbeidet med næringsutvikling. Entreprenørskap i høgre utdanning skal også styrkes. Akershus fylkeskommune har inngått en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet. Et sentralt punkt i samarbeidsavtalen er satsingen på bioøkonomi og etablering av et innovasjonsbygg på Campus Ås. Arbeidet vil bli fulgt opp i samsvar med politiske vedtak. Fylkeskommunen vil videreføre og forsterke samarbeidet innen næringsutvikling med regionråd, kommuner og andre regionale/lokale aktører i alle delregioner. Dette gjelder særlig i forbindelse med næringsutvikling knyttet til kunnskapsmiljøene. Den regionale planen er bransjenøytral, men vil i handlingsprogrammet ha som ambisjon næringsutvikling på områder hvor regionens kunnskapsmiljøer er sterke og hvor det er et potensial i et internasjonalt perspektiv. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi vil bli videreført. Bioøkonomi vil være et område hvor det ligger godt til rette for en regional satsing og som vil kunne omfatte flere av kunnskapsmiljøene i regionen. Kultur som næring vil også bli vurdert i denne sammenheng. Det skal også åpnes for nye tematiske områder som kvalifiserer ut fra føringen i den regionale planen for innovasjon og nyskaping om å bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Etablerertjenesten skal evalueres. Det vil bli lagt frem en sak i 2016 om fremtidig organisering og drift av tjenesten. Satsingen på næringsutvikling som del av by og tettstedsutvikling videreføres. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken og i samarbeid med kommunene, bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Fylkeskommunen mottar tilskudd fra Staten til næringsutvikling. Størrelsen på tilskuddet fastsettes gjennom statsbudsjettet. For 2016 er det foreslått et tilskudd på 5,6 millioner mot 7 millioner i Disponering av midlene vil legges fram i sak til hovedutvalget. Hoveddelen av disse midlene er planlagt disponert til tiltak innenfor innovasjon og entreprenørskap og til finansiering av etablererveiledningstjenesten. Hoveddelen av midlene innenfor næringsområdet vil bli disponert gjennom den politiske behandlingen av Regionalt innovasjonsprogram I tillegg vil en mindre del av midlene bli disponert til prosjekter som blir fremmet som søknader i løpet av året. Midlene utlyses og vedtak om bevilgning blir lagt fram til politisk behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø. Forslag til disponering av midlene på de enkelte områdene: Det foreslås avsatt 4,8 mill. kr til entreprenørskap fra fylkeskommunens budsjett til samarbeidsprosjekter og tiltak. Gjennomføring av tiltak innenfor innsatsområdene i handlingsplanen for den regionale planen prioriteres. Til sammen 1,2 mill. kr disponeres til samarbeid og gjennomføring av utviklingstiltak innenfor ungt entreprenørskap. Entreprenørskapstiltak innenfor høyere utdanning prioriteres. Det foreslås avsatt 11,2 mill. kr til innovasjon. Gjennomføring av tiltak innenfor innsatsområdene i handlingsplanen for den regionale planen prioriteres. Det settes av 1,8 mill. kr til Forskningsrådets program Virkemidler for regional innovasjon (VRI). 0,8 mill. kr øremerkes en fortsatt satsing på utvikling av Åsmiljøet. Det foreslås avsatt 1,2 mill. kr til internasjonal profilering. Samarbeidsalliansen Osloregionen har igangsatt arbeid med en strategi og handlingsplan for internasjonal profilering og omdømmebygging. Fylkeskommunen deltar i denne prosessen. Strategidokumentet og handlingsplanen skal foreligge til behandling i løpet av høsten På grunnlag av vedtak i Samarbeidsalliansen vil det bli lagt fram en sak i fylkestinget om fylkeskommunens arbeid med internasjonal profilering. I denne saken vil det også bli lagt fram forslag om disponeringen av fylkeskommunens midler til dette formålet. Det foreslås avsatt 2,6 mill. kr til reiseliv. Midlene foreslås disponert som fylkeskommunens bidrag til grunnfinansieringen av Akershus Reiselivsråd (1,85 mill. kr) og midler til finansiering av utviklingsprosjekter innenfor reiseliv. Revidert reiselivsstrategi ble vedtatt våren Side74 69

70 Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) Det settes av 1,8 millioner til VRI-programmet innenfor underkapittelet Innovasjon. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune deltar sammen i Forskningsrådets regionaliserte innovasjonsprogram Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI). Hovedmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet. VRI Oslo Akershus har tre satsingsområder: Helse, ivaretatt gjennom Oslo Medtech IKT, ivaretatt gjennom Simula, og Fornybar energi, ivaretatt gjennom OREEC Programmet styres gjennom en styringsgruppe med representanter fra næringsliv, FoU, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Akershus fylkeskommune har overordnet prosjektlederansvar. Programmet finansieres i et samarbeid mellom Forskningsrådet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Som prosjektleder forvalter fylkeskommunen de eksterne midlene til programmet fra Forskningsrådet og Oslo kommune; til sammen 4,55 mill. kr (se tabell over eksterne tilskudd innledningsvis i dette kapitlet). Regionalt forskningsfond Oslo og Akershus utgjør en av syv landsdekkende fondsregioner. Regionalt Forskningsfond Hovedstaden er knyttet til Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, og har vært i virksomhet siden Akershus fylkeskommune har en vertskommunerolle for fondet og huser sekretariatet. Fondet tilføres omlag 30 mill. kr årlig fra Kunnskapsdepartementet (se tabell over eksterne tilskudd innledningsvis i dette kapitlet). Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en felles FoU-strategi for regionen som danner basis for innsatsområdene til fondet. I bestillingsbrevet, som behandles politisk tidlig i hver valgperiode, spesifiserer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hva fondet skal fokusere på. Fondsstyret som velges av Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Norges forskningsråd, har fått delegert myndighet til å disponere midlene i henhold til bestillingsbrev. Akershus fylkeskommune har ansvar for at fondet har et velfungerende sekretariat. Fondsstyret vektlegger et samarbeid mellom offentlig sektor, FoU-miljøer og bedrifter for å stimulere bedrifter og offentlig sektor til å benytte forskningsmetodikk og forskningsresultater i sine innovasjonsprosjekter. Fondet samarbeider med andre fondsregioner gjennom felles utlysninger som krever samarbeid på tvers av regionene. Disse fellesutlysingene får tilført ekstra midler fra Kunnskapsdepartementet av en nasjonal pott som utgjør 15 prosent av fondskapitalen. Regionalt og internasjonalt samarbeid (3E) Hovedutfordringer innen regionalt og internasjonalt samarbeid Målrette fylkeskommunens innsats som regional utviklingsaktør. Styrke kunnskapsgrunnlaget for utformingen av den regionale politikken på ulike politikkområder. Videreføre planarbeid som er vedtatt i gjeldende regional planstrategi. Gjennomføre prosess og rullere regional planstrategi med vedtak høsten Bruke internasjonalt arbeid som verktøy for å nå fylkeskommunens mål på prioriterte politikkområder. Det foreslås avsatt 8,5 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Dette innebærer en realnedgang på 0,6 prosent i forhold til Realnedgangen er knyttet til kutt innenfor by- og tettstedsutvikling. Det er kompensert for økning i medlemskontingent i regionale og internasjonale organisasjoner hvor dette er knyttet til utviklingen i folketall med 0,15 mill. kr. Regionalt samarbeid Det foreslås avsatt ca. 2,9 mill. kr til regionalt samarbeid. Utfordringene for hovedstadsområdet på tvers av forvaltningsgrensene er betydelige. Fylkeskommunen vektlegger utvikling av forpliktende samarbeidsorganer med kommuner og regionale samfunnsaktører i hovedstadsområdet. Regionrådene, Samarbeidsalliansen i Osloregionen og Østlandssamarbeidet er slike organer. Det avsatte beløpet dekker kontingenter til regionrådene (Vestregionen, Follorådet, Samarbeids-rådet for Nedre Romerike (SNR) og Øvre Romerike Utvikling (ØRU), kontingent til Østlandssamarbeidet og kontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen. Overordnet planlegging I perioden er det foreslått avsatt 3,6 mill. kr til overordnet planlegging. Akershus fylkeskommune er regional planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven. Det betyr at fylkeskommunen har ansvar for samordning av regionalpolitikken, gjennomføring av regionale planprosesser og ansvar for at de regionale styringsdokumentene blir fulgt opp. I plansaker der fylkeskommunen vurderer at nasjonale eller regionale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt, har fylkeskommunen anledning til å fremme innsigelse med sikte på å komme til en omforent løsning med kommunen. Side75 70

71 62 63 Gjeldende regional planstrategi for Akershus ble vedtatt i fylkestinget i november Den regionale planstrategien inneholder en oversikt over planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden I løpet av 2016 skal det vedtas ny regional planstrategi for fylkestingsperioden fram mot Forslaget til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble sendt på høring i november 2014 og legges frem for endelig politisk behandling i oktober/november «Plansamarbeidet» mellom Oslo og Akershus med eget sekretariat ble ved oppsummeringen av høringsfasen avviklet i juni 2015, men samarbeidsavtalen løper fram til vedtak om plan fattes i desember Oppfølging av vedtatt plan vil bli forankret i en ny samarbeidsavtale. Planen konkretiserer føringer som blir sentrale i fylkets veiledning og saksbehandling av kommunale planer. I tillegg genererer den gjennom handlingsplanen en rekke aktiviteter som krever samhandling og dialog både mellom forvaltningsnivåene og mellom kommunene i Akershus og Oslo kommune. Oslo har sammen med AFK søkt midler fra KMD knyttet til oppfølging av planen. Midlene vil bli forvaltet av Oslo, men bidrar til å trygge det felles ansvaret for å følge opp planen. Sammen med disse ressursene forventes oppfølgingen å kunne ivaretas innenfor rammen av disponible midler til regional planlegging, samhandling om plansaker og by- og tettestedsarbeidet, ca. 3 mill. kr. årlig. Kommuneplanleggingen er et av de viktigste virkemidlene for oppfølging av viktige temaer i regionale planer. Fylkeskommunen har ansvar som regional planmyndighet i tillegg til å ha hovedansvaret som planveileder overfor kommunene. Det settes av 0,3 mill. kr til samhandling og nettverksbygging med kommuner og statlige myndigheter. Fylkeskommunen samarbeider med kommunene og behandler løpende plansaker ut fra nasjonale og regionale retningslinjer og målsettinger. Som del av veiledningsansvaret arrangerer fylkeskommunen årlige plantreff for fylkets planleggere. Fylkeskommunen leder og arrangerer månedlige regionale planforum. Her kan kommunene i Akershus presentere utkast til kommuneplaner og større reguleringsplaner, og få tilbakemelding fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen og andre statlige fagetater. Aktuelle regionale planer vil også settes på dagsorden. Hensikten er å komme i dialog tidlig i planprosesser for å hindre utsettelser, sikre omforente løsninger i planprosessene og redusere antall innsigelser. Regionalt planforum blir avholdt en gang i måneden. Økt fokus på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør betinger en sterk koordinering og samordning av aktivitetene innenfor plan, næring og miljø og andre avdelinger og virksomheter. I arbeidet med å følge opp regional plan for areal og transport er by og tettstedsutvikling et viktig tiltak for å nå målene i planen. Samarbeidet med kommunene om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder bør derfor prioriteres. Arbeidet med by- og tettstedsutvikling har som hovedmål å inspirere og støtte kommunene i Akershus i deres arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Det foreslås at det settes av 1,8 mill. kr til arbeidet med by- og tettstedsutvikling. Reduksjonen på 0,25 mill. kr i forhold til 2015 er en del av kuttet i budsjettrammen for programområdet Plan, næring og miljø. Hovedfokus i Akershus fylkeskommunes by- og tettstedsarbeid er koblingen mellom regional og kommunal planlegging og styrking av data og analysegrunnlaget i Akershus. Næringsutvikling er også et element i by- og tettstedsarbeidet. Som følge av denne satsingen videreføres 0,3 mill. kr fra budsjett for næring og nyskaping til formålet. Sykkelstrategien som ble vedtatt i 2015 medfører at temaet i sterkere grad enn tidligere vil bli vektlagt i fylkeskommunens planforvaltning, veiledning og dialog med kommunene. Økt bruk av sykkel som transportmiddel er et sentralt element for å realisere ambisjonen om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Utvikling av kunnskapsgrunnlag for regional planlegging I arbeidet med regionale planer og prosjekter kreves spesialiserte utredninger og kjøp av utredningstjenester. Det vil også være behov for utredninger knyttet til enkeltprosjekter og politiske bestillinger. Arbeidet med å utvikle et godt digitalt kartsystem (GIS-verktøy) som analyseverktøy og kunnskapsgrunnlag videreføres. Det er investert i ny kartinnsynsløsning som må følges opp og kvalitetssikres. Det er avsatt 0,4 mill. kr. årlig til utredninger, analyse og digitalt kartsystem. Internasjonalt arbeid Det foreslås avsatt 2,2 mill. kr årlig til internasjonalt arbeid i hele perioden. Av dette utgjør ca. 1,4 mill. kr kontingenter for deltakelse i organisasjoner (Osloregionens Europakontor og Gøteborg-Oslosamarbeidet), samt 0,2 mill. kr til øvrig internasjonalt arbeid. Kontingent til Metrex budsjetteres innenfor regional planlegging og HyER innenfor klima og miljø. Medlemskap i ARC (Airport Regions Conference) dekkes over driftsbudsjettet til programområde 7 Samferdsel og transport. Fylkestinget har vedtatt ny strategi for internasjonalt arbeid for perioden Det legges til grunn at implementeringen vil medføre en målrettet og spisset aktivitet for å nå strategiens mål. Næringsutvikling, samferdsel og ungdom har høy prioritet. Akershus fylkeskommune skal legge til rette for at fylkeskommunens folkevalgte og administrasjon, samt andre aktører i fylket, deltar i internasjonale prosjekter som bidrar til utvikling på alle politikkområder og til realisering av politiske målsettinger. Side76 71

72 Akershus fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for at aktører i regionen benytter seg av muligheter som ligger i EU/EØS-finansieringsordninger, gjennom ulike mobiliserings- og veilednings-tiltak. Internasjonalt forum, med fylkestingsrepresentanter samt representanter fra kommuner, regionråd og kunnskapsinstitusjoner skal videreutvikles til en regional arena for internasjonalisering som oppfattes relevant for deltakerne. I tillegg legges det opp til at Akershus fylkeskommune selv skal delta aktivt og i 2016 anvende programmer i EU som Horizon 2020 og Erasmus + for å forsterke arbeidet med å nå mål på politisk prioriterte områder. Norden og Østersjøområdet er fortsatt geografiske satsingsområder i det internasjonale arbeidet. Samarbeidet innen Det nordiske triangelet for å sikre utviklingen av infrastrukturkorridorene mot Europa og Stockholm fortsetter. Konkret skjer dette gjennom videreføringen av Gøteborg Oslo-samarbeidet og Den Skandinaviske arena. Fylkeskommunen er medlem i en rekke europeiske nettverk og allianser. Deltakelse i disse foraene gir gode muligheter for å bygge nettverk for å styrke det faglige arbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunens deltakelse i prosjekter er basert på at dette ligger innenfor prioriterte arbeidsoppgaver og er i samsvar med overordnede målsettinger. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt Klima og miljø (3G) Hovedutfordring innen klima og miljø Samarbeid om utslippsfrie alternativer, internasjonalt, nasjonalt og regionalt med vekt på transportinfrastruktur. Gjennomføring av regional hydrogenstrategi i tråd med vedtatt tiltaksplan, i tett dialog med staten, Oslo kommune og privat sektor. Bruk av klima- og miljøfondet for å realisere klimapolitiske mål for Akershus. Samordning av regionale og kommunale mål/strategier/tiltak knyttet til klima og energi i arbeidet med regional plan. Etablering av klimastatistikk på fylkesnivå. Effektiv tiltaksgjennomføring for å nå målene i interregional vannforvaltningsplan Tilpassing av statlig regelverk for fiskekultivering og utsetting. Iverksetting av regional plan for langsiktig masseforvaltning. Driftsbudsjett Det foreslås avsatt 2,1 mill. kr til klima og miljø i Dette er en realnedgang på 1 mill. kr fra 2015, og har sin samarbeid. Programmet ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden Den nye programperioden Interreg V strekker seg fram til og med Akershus fylkeskommune deltar i de to A-programmene, så vel som i B- og C-programmene. Hedmark og Østfold fylkeskommuner ivaretar sekretariats- og forvaltningsoppgavene som følger av deltakelsen i de to A-programmene; Sverige/Norge og Øresund/Kattegat/Skagerak. Avtalene gjelder for inneværende programperiode , men vil videreføres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilger 8,4 mill. kr til Akershus fylkeskommune øremerket Interreg. Midlene utbetales direkte til Hedmark og Østfold fylkeskommune som sekretariatsfylker. Midlene disponeres til medfinansiering av prosjekter innenfor programmene. I hvert av programmene er det etablert en felles overvåkningskomite og en styringskomite for hvert delområde. Fra Akershus fylkeskommune er det valgt inn politiske representanter og vararepresentanter i disse organene. Fylkeskommunen er medeier i Osloregionens Europakontor i Brussel. Kontoret bidrar til at kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har god tilgang til informasjon om EU-midler og EØS-finansieringsordninger. Gjennom deltakelse i Østlandssamarbeidet fokuseres engasjementet mot Østersjøen. Det er et mål for 2016 å forsterke samspillet mellom Osloregionens europakontor og kunnskapsmiljøene i fylket. årsak i reduserte behov i planarbeidet innen vannforvaltning, hvor det ble satt av 1 mill. kr ekstra på budsjettet for 2015 som ikke var forutsatt videreført fra Ved utgangen av 2015 vil det være disponibelt 14,3 mill. kr til nye energi- og utslippsreduserende tiltak på klima- og miljøfondet. I tillegg avsettes det årlig 10,5 mill. kr til fondet frem til og med 2018 og ytterligere 10 mill. kr i Det vises til omtale og oversikt over klima- og miljøfondet i kapittel 3 Investeringer, fond og finansiering. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken fremstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder internasjonalt. Dagens mål om reduksjon av klimagassutslipp til halve 1990-nivået innen 2030 er ambisiøst, ikke minst på grunn av den ventete befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Målene legger føringer for en stor del av fylkeskommunens virksomhet og krever økt aktivitet knyttet til planlegging, strategiutvikling og tiltaksgjennomføring. Klimamålet kan bare nås med en konsekvent areal- og transportplanlegging i fylket. Også for øvrige deler av miljøområdet er regional planlegging og samordning Side77 72

73 64 65 avgjørende. For arbeidet med en regional plan for klima og energi vil 2016 være et viktig år. Planprogrammet har vært på høring og til behandling. Planprosessen vil avklare om man kan finne nye samarbeidsformer med kommunene, som kan målrette og effektivisere klima- og energipolitikken i Akershus. I 2016 vil Akershus bli den første fylkeskommunen med en integrert forvaltningsplan for uttak og lagring av byggmasser. For å være et klimapolitisk foregangsfylke er klimastatistikk viktig. Fra statlig hold har det over lengre tid vært planer om utvikling av klimastatistikk på fylkesnivå. Akershus fylkeskommune har som ambisjon å være en pådriver for å få på plass klimastatistikk på fylkesnivå. Akershus fylkeskommune vil ta initiativ på egenhånd og gjennom Østlandssamarbeidet for å få utviklet klimastatistikk som et redskap på fylkesnivå. Det legges frem klimastatistikk for fylkeskommunen i løpet av Teknologiutvikling er en forutsetning for å oppnå klimamålet. Akershus har kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt. Det vil gi god miljømessig effekt å stimulere disse miljøene til videre arbeid med innovasjon og nyskaping. Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område innenfor næringsutvikling. Videre prioriterer Regionalt forskningsfond utslippsreduksjon fra transportsektoren. Fylkeskommunen har de siste årene arbeidet for å fremme samspillet mellom ulike aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling på fagområdet. Klima og transport Et satsingsområde er tidlig innfasing av elektromobilitet og fossilfrie drivstoff. Her vil utvikling av infrastruktur og sikker drift være grunnleggende. Det er vedtatt en regional hydrogenstrategi, hvor også Oslo er trukket med. Fylkestinget vedtok høsten 2014 handlingsprogram ( ) for strategien. Den regionale hydrogenstrategien er basert på at finansiering av infrastruktur i tidlig fase skal skje i samarbeid mellom staten og regionale aktører. Etter at ansvaret for statlige transportvirkemidler fra 2015 ble overført til Enova, har det vært et opphold i statlig virkemiddelbruk for hydrogen. Enovas programområde for transport ble lansert i september 2015 og innebærer nedtoning av statlige insentiver for hydrogenbasert transport. Forutsetningen om betydelig medfinansiering fra staten i tidlig fase ligger til grunn for fylkeskommunens bruk av ressurser til dette formålet. Dette vil bli kommunisert i fylkeskommunens dialog med staten. Strategiarbeidet videreføres i handlingsprogrammet for Handlingsprogrammet rulleres for perioden Fylkestinget vedtok i ØP at det skulle bevilges 10,5 mill. kr i årlige avsetninger til klima- og miljøfondet. I fylkesrådmannens forslag er dette innarbeidet med årlig avsetning til miljøfondet i perioden fram til og med 2018, for å stimulere til miljø- og klimatiltak med vekt på transport. Fylkestinget vedtok våren 2015 disponering av miljøfondet for 2015 og 2016 med hovedvekt på innfasing av hydrogen og til ladeinfrastruktur og andre miljøpolitiske innsatsområder. I 2018 skal hydrogenstrategien med tiltaksprogram igjen rulleres. I forkant vil det tas stilling til videreføring av finansiering gjennom klima- og miljøfondet. Gjennom sitt heleide selskap Akershus Energi har fylkeskommunen etablert biobasert fjernvarme som en betydelig energikilde i fylket. Selskapet har bidratt til etablering av et testanlegg (Hynor Lillestrøm) for hydrogenbasert teknologi knyttet til Akershus EnergiPark, som er en Norges mest innovative FoU-demonstrasjonsenheter, bl.a. med Norges største solfangeranlegg. Det er gjennom en egen avtale avklart hvilken rolle Akershus Energi skal ha i fylkeskommunens videre klimasatsing. Samarbeidsavtalen vil bli fulgt opp i Miljø og reduserte klimagassutslipp Til klima- og miljøtiltak foreslås det avsatt ca. 0,9 mill. kr årlig i hele perioden, med følgende disponering: Miljøsamarbeid med kommunene: 0,2 mill. kr Midlene er avsatt til tiltak som kan stimulere samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene og øke deres miljøkompetanse med sikte på å styrke miljøarbeidet i Akershus. I tillegg kommer 0,5 mill. kr i øremerkede midler fra klima- og miljøfondet. Innsatsmidler relatert til klima- og energiplan Akershus: 0,6 mill. kr.. I samsvar med regional planstrategi utarbeides regional plan for klima og energi. I tillegg til tiltaksgjennomføring prioriteres midler til arbeidet med planen. Fylkeskommunen vil prioritere aktiviteter i samarbeid med kommuner og regionråd for å bidra til en effektiv gjennomføring av klima- og energipolitikken i fylket. Klimasamarbeid: kr.- Siden 2012 har fylkeskommunen vært medlem i HyER (europeisk/regionalt samarbeid for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet) og samarbeider her om innfasing av utslippsfri transport og grønn næringsutvikling i Europa. Også gjennom samarbeid i flere interregprosjekter fremmes utslippsfrie transportløsninger. Regional plan for masseforvaltning finansieres fra disposisjonsfond hvor det er avsatt 0,7 mill. kr. Planprogrammet ble vedtatt høsten 2013 og et høringsforslag forventes fremlagt straks på nyåret Vannforvaltning Fylkeskommunen har prosessansvar for fem av 11 vannområder med areal i Akershus. De fem vannområdene har sitt hovedareal i fylket. I tillegg prioriteres deltakelse i tre vannområder med areal i Akershus. Det er et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, som er faglig vannmyndighet. Fylkeskommunens prosessledelse Side78 73

74 omfatter kommunikasjon med styringsgruppe og prosjektleder, bistand med planarbeid, tiltaksgjennomføring og rapportering, samt koordinering overfor vannregionmyndigheten i Glomma vannregion. Det er avsatt 1,1 mill. kr årlig til vannforvaltning med følgende disponering: Kalking: 0,3 mill. kr. Kalking av vann og vassdrag vil fortsatt være aktuelt i områder påvirket av langtransportert forurensning. Kalking bidrar til å opprettholde biologisk mangfold i vann og vassdrag. Fylkesmannen har hovedansvaret for dette med et budsjett på 1,8 mill. kr, en reduksjon på ca. 0,5 mill. kr fra Midler til arbeid i vannområdene og Indre Oslofjord: 0,8 mill. kr. Vannregionens forvaltningsplan i vannforskriftens 2. planperiode ble vedtatt høsten 2015 og gjennomføres fra Tiltaksgjennomføringen vil kreve betydelige ressurser lokalt og god forankring vil være avgjørende. Fylkeskommunen fortsetter sitt samarbeid for å bedre forholdene i Indre Oslofjord gjennom Fagrådet for Indre Oslofjord. Forvaltning av vilt og innlandsfisk Det foreslås avsatt 0,1 mill. kr. årlig til forvaltning av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har fra 2010 ansvar for forvaltningen av fylkets høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Ansvaret omfatter en rekke oppgaver knyttet til kultivering, samordning, viltstatistikk, tildeling av statlige og fylkeskommunale midler og veiledning og informasjon. For 2016 prioriteres tilpasning av statlig regelverk for fiskekultivering og utsetting, i tillegg til innhenting og formidling av viltstatistikk. Østlandssamarbeidet (3U) Det foreslås avsatt 0,75 mill. kr årlig i perioden til Østlandssamarbeidet, inkludert kr til Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Hovedmålet med samarbeidet er å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Inn- satsen er for tiden konsentrert om følgende tema: samferdsel, opplæring/kompetanse og verdiskaping/næringsutvikling og europapolitisk samarbeid. Østlandssamarbeidet koordinerer også fylkeskommunenes felles arbeid med regionreformen et arbeid som forventes å bli videreført i I tillegg er Østlandsutstillingen inkludert som et felles kulturpolitisk tiltak. Innenfor samferdselsområdet er felles påtrykk for tempo i gjennomføringen av Inter-City-utbyggingen og arbeid med nasjonal transportplan (NTP) viktigste enkeltsaker. Side79 74

75 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur, frivillighet og folkehelse omfatter regional kulturutvikling, folkehelse, friluftsliv, idrett, kulturminner, fylkesbiblioteket, Den kulturelle skolesekken og oppfølging av frivillige organisasjoner. Fagfeltene har ansvar for både utvikling, forvaltning, kulturproduksjon, kompetanseutvikling og tilskuddshåndtering. 56 årsverk og 4 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Eksterne midler (statlig / privat) * * Spillemidler til idrettsanlegg (tildeling) Spillemidler til Kulturbygg Tilskudd Livssynsnøytrale Seremonirom Friluftsliv IMDI Kulturminnevern / Riksantikvaren Fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken (DKS) Fylkebiblioteket Mediefabrikken Arkeologi (betaling fra tiltakshavere) (ca.) Den kulturelle spaserstokken Sum *) Posten "Arkeologi - tilbakebetaling fra tiltakshavere" har tidligere vært for høyt budsjettert, og ble derfor redusert fra 2014 til Side80 75

76 Prioriteringer Akershus er et fylke i transformasjon. Sterk befolkningsvekst i mange kommuner, og sentralisering mot trafikale knutepunkt i fylket bidrar til utfordringer, men også muligheter for hele kulturfeltet. Dette gjelder både for infrastruktur og fysisk tilrettelegging for aktivitet og opplevelser, og med hensyn til støtte til et styrket aktivitetstilbud. Et tydelig regionalt utviklingsperspektiv, og godt samarbeid og samhandling på tvers av kommuner er viktig for å sikre en god utvikling av tilbud og tilgjengelighet for alle fylkets innbyggere. Det er avsatt 144,9 mill. kr i 2016 og 143,9 mill. kr pr år i perioden til kultur, frivillighet og folkehelse, inkludert en opptrapping som ble vedtatt i ØP , og fratrukket 3 mill. kr som utgjør avdelingens andel av de generelle budsjettinnsparingene. I tillegg er arkeologibudsjettet justert opp noe, samt at det er lagt inn 1,0 mill. kr til Grinimuseet. Dette gir en realnedgang på 0,6 mill. kr fra 2015 til Som følge av reduserte inntekter for fylkeskommunen er det foretatt en reduksjon av budsjettrammen fra 2015 til 2016 med 3 mill. kr. Reduksjonen er fordelt på følgende områder: - 1,0 mill. kr 5A - Kultur - 1,0 mill. kr 5B Idrett og friluftsliv, 5 C Frivillighet og 5 E Folkehelse - 1,0 mill. kr 5D Kulturminnevern Ca. 0,3 mill. kr er flyttet til Po1 for å administrere eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dessuten er 2,9 mill. kr i midler fra staten lagt inn i driftsbudsjettet for Den kulturelle spaserstokken. Disse ble tidligere regulert inn i ettertid, så det er ingen reell budsjettøkning vil være et år med gradvis omstilling av ressurser på kulturfeltet for å frigi ressurser som kan være med å løfte feltet gjennom en ny kulturplan. Arbeidet med kulturproduksjon og formidling videreføres. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) blir reelt videreført i ØP-perioden. Friluftslivstrategi og sykkelstrategi innarbeides som egne kapitler i ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er ønskelig å styrke ressursene til tiltak på disse områdene. Løft for kulturminnevernet videreføres også i perioden Frivilligheten står sterkt i Akershus, og er en viktig ressurs for utvikling av gode og livskraftige lokalsamfunn. Frivilligheten skjermes derfor delvis for kutt, men det er ikke funnet rom for økning av tilskuddsbeløpene. Folkehelseperspektivet er sentralt for å oppfylle fylkeskommunens hovedmål. Fylkeskommunens folkehelsestrategi har visjonen «helse i alt vi gjør». Det skal være retningsgivende for alle sektorer. Realisering av fylkeskommunens mål om et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse er avgjørende for å skape gode bomiljø, levekår og god folkehelse. Dette er også sentrale elementer i de styringsdokumenter som er vedtatt, og som er under utvikling for politikkområdene kultur, idrett og friluftsliv, frivillighet, kulturminner og folkehelse. Handlingsprogram for kulturminnevern er gjeldende til og med Kunstpolitisk plan med handlingsprogram er gjeldende til og med Styringsdokument for folkehelse var gjeldende ut 2014, og styringsdokumentene for idrett og friluftsliv er gjeldende ut Det er disse dokumentene som i all vesentlig grad styrer prioriteringene som ligger i budsjett for I 2016 vil arbeidet med ny kulturplan for Akershus sluttføres og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal vedtas politisk høsten Planene vil utarbeides med et 8-15 års perspektiv. Planene skal på en tydelig måte ivareta egenverdien for kultur, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samtidig som det er viktig å fange opp ambisjonen om «helse i alt vi gjør». Et godt samspill med kommunen i planprosessene er viktig for at disse planene skal få regional verdi, utover kommunenes egne planer. Tilgjengelig dokumentasjon og forskning viser at vi aldri har trent så mye som nå, samtidig er den samlede aktiviteten synkende fordi vi har et så stillesittende hverdagsliv. I arbeidet med den regionale planen tar vi til orde for et tydelig skifte knyttet til hverdagsaktiviteten, og setter særlig fokus på dette med aktiv forflytning. For å understøtte dette er det utarbeidet et egen tverrfaglig sykkelstrategi for Akershus. Iverksetting av tiltak er allerede i gang, og sykkelstrategien vil bli en del av regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet når denne vedtas høsten Tre perspektiver er fremtredende; transport og aktiv forflytning, trafikksikkerhet og folkehelse. Parallelt med dette jobbes det også med et prosjekt om skolestruktur frem mot Det er god dialog mellom avdelingene for å se utvikling av skolestrukturen i Akershus og bygging av nye skoler i sammenheng med behov for områder og arenaer for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kultur på en slik måte at man får en best mulig helhetlig ressursutnyttelse og tilgjengelighet i hver region. Opp mot dette må man også tenke tilrettelegging for aktiv forflytning i form av gang- og sykkelveger og grøntstruktur. Side81 76

77 68 69 På kulturfeltet lever Akershus i et spenningsfelt mellom å skape egen identitet og egne tilbud, og tiltrekningen mot det som skjer i hovedstaden, der mange store nasjonale institusjoner og aktører knyttet til de ulike kulturuttrykkene er lokalisert. Hvordan man best kan finne sin plass i dette er et sentralt tema i den pågående kulturplanprosessen. Tilgjengelig dokumentasjon knyttet til kulturbruk og tilrettelegging viser at det er betydelige avvik mellom dagens tilbud og det som etterspørres. Nye formidlingsarenaer og metoder er en del av den nye kulturhverdagen. For alle politikkområdene er inkludering en sentral utfordring. Kultur (5A) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Bedre vilkårene for det profesjonelle og det frivillige kulturlivet i Akershus, med tanke på både kunstnerisk virksomhet, amatørvirksomhet, frivillighet og kulturarv. Mer fokuserte virkemidler innenfor kunst- og kulturfeltet, deriblant tilskudd, kompetanseutvikling og møteplasser. 1.2 Forsterke den regionale kulturutviklingen i Akershus, med fokus på publikumsutvikling og FoU-virksomhet. Mer samarbeid mellom aktørene på kunst- og kulturfeltet. Ny kulturplan er politisk vedtatt, og implementering av tiltak og satsingsområder igangsatt. Hensiktsmessige kompetansenettverk og samarbeidsarenaer for de ulike kunst- og kulturuttrykkene er etablert. Minoritetskulturelle innbyggeres tilknytning til kulturlivet er utredet, barrierer for deltakelse definert og konkrete tiltak foreslått. Styringsdokument for mangfold inngår som kunnskapsgrunnlag i alle relevante planprosesser og videre tiltak på feltet er forankret i handlingsprogram. 1.3 Forsterke Mediefabrikken som ledende talentutviklingsressurs på filmområdet, regionalt og nasjonalt. Konkrete prosjekter i Akershus er gjennomført, blant annet gjennom utvidet samarbeid med Viken filmsenter. 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5.1 Bidra til å utnytte potensialet i kulturarenaene og formidlingsarenaene i fylket. Talentutviklingsprogram av nasjonal karakter er igangsatt. Nye retningslinjer for spillemidler til kulturarenaer vedtatt innen Styrket kompetanse på utvikling og drift av kulturarenaer, blant annet gjennom å arrangere fagsamlinger. 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8 Levere gode og effektive tjenester 7.1 Utviklingsområder som for hovedmål 1. Status pr som for hovedmål Sikre likhet i DKS-tilbudet for alle elever. Ny abonnementsordning er implementert og tilrettelagttilbudet videreført. 8.2 Sikre attraktive bibliotektilbud for alle innbyggere. Flere litteraturformidlingstiltak er gjennomført i folkebibliotekene. Side82 77

78 Det foreslås avsatt 61,5 mill. kr til kulturformål i Kulturfeltets andel av de generelle innsparingene er 1,0 mill. kr. En økning på samme nivå lå inne som ledd i tidligere nevnte opptrapping. Dette gir reelt sett samme ramme som i Midlene innenfor kultur (5A) finansierer disse delområdene: - Regional kulturutvikling 27,3 mill. kr - Kulturproduksjon og formidling 34,2 mill. kr Hovedutfordringene for programkategori 5A vil være knyttet til ferdigstillelse og implementering av en ny kulturplan. Planarbeidet har vært et hovedfokus i 2015, og høringsutkastet skal legges fram til politisk behandling i første kvartal 2016, slik at endelig plan kan vedtas før sommeren. Den nye kulturplanen erstatter Kunstpolitisk plan, og legger an til et bredere perspektiv med tanke på kulturutviklingen i Akershus. Dette er i tråd med kulturlovens 4, som slår fast at fylkeskommunene skal sørge for virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. I kulturlovens 5 fremholdes det at fylkeskommunene, i samarbeid med de andre forvaltningsnivåene, skal sørge for forutsigbare utviklingsvilkår for kulturlivet, blant annet gjennom å fremme profesjonalitet, kvalitet og deltakelse. Ytringskultur ligger til grunn for kulturplanarbeidet, som et substansielt kulturbegrep som definerer og tar utgangspunkt i kultur som et eget praksisfelt i samfunnet. Begrepet rommer både profesjonell kunstnerisk virksomhet, amatørvirksomhet, frivillighet og kulturarv, i tillegg til publikum og hvordan publikum, kunst- og kulturaktører og samfunnet for øvrig kommuniserer om denne virksomheten. Kulturplanen skal også bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag, blant annet bestående av statistikk, undersøkelser av innbyggernes kulturvaner, samt oppsummeringen av en rekke dialogmøter med aktører på feltet. Målet er en mest mulig kunnskapsbasert kulturpolitikk for planperioden. Sentrale temaer her er den høye andelen av kunstnere som er bosatt i Akershus, samt at Akershus er et utpreget barne- og familiefylke, hvor det for eksempel finnes om lag flere grunnskolebarn enn i Oslo. Regional kulturutvikling Det foreslås 18,2 mill. kroner i 2016 til prosjekter, tiltak og drift av regionale institusjoner og organisasjoner. Midlene fordeler seg med 0,6 mill. kroner til musikk, 9,8 mill. kroner til visuell kunst, 6,1 mill. kroner til scenekunst og 1,7 mill. kr til film. De resterende midlene avsatt til regional kulturutvikling, ca. 9,1 mill. kr fordeles på følgende: Ungdommens kulturmønstring, tiltak for særskilte grupper, kulturtiltak i institusjoner, tilskuddsordning for kunst- og kulturprosjekter, Akershus kulturforum og ufordelte utviklingsmidler. Dette er i praksis en videreføring av fordelingen i Kunstpolitisk plan, samt at statstilskuddet til Den kulturelle spaserstokken, 2,9 mill. kr, er tilført budsjettrammen. Gitt at vi befinner oss midt i en planprosess, foreslås det kun mindre endringer innenfor dette området. Selv om noen mulige satsinger allerede peker seg ut, ville det være å foregripe resten av planprosessen å synliggjøre disse i økonomiplanen for Som sentrale stikkord kan det allikevel nevnes barn og unge, talentutvikling, publikumsutvikling og nettverksarbeid. Flere prosjekter initiert i Kunstpolitisk plan har gått over i en driftsfase, blant annet Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus. I lys av solide resultater og en økt satsing på samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt, foreslås det en økning på 0,15 mill. kr for 2016 (se tabell på neste side). Det er et sterkt behov for tilgang på produksjons- og visningslokaler i hele Osloregionen, som landets største arena for dansekunstnere. Det er et mål å styrke infrastrukturen og satsingen på de profesjonelle dansemiljøene, samt på formidling og publikumsbygging. Akershus Teater har en potensiell nøkkelrolle på scenekunstfeltet regionalt og viser vilje til en tydeligere satsing som prosjektteater. Hvordan denne utviklingen kan styrkes vil behandles i kulturplanen. Som en del av de generelle innsparingene foreslås det å kutte støtten til Oscarsborg i kamp på kroner, da tiltaket vurderes å være på siden av teaterets kjerneoppgaver og heller ikke inngår i satsingen på Oscarsborg som et regionalt fyrtårn. Utviklingen av de kulturelle fyrtårnene på Oscarsborg og Eidsvoll, henholdsvis Kapo (Kulturaktørene på Oscarsborg) og MAGO, videreføres. Satsingene finansieres i prosjektperioden fram til 2017 av tidligere avsatte midler og er derfor ikke synliggjort i budsjettet for I kulturplanen må det tas stilling til det videre arbeidet knyttet til de kulturelle fyrtårnene. Det foreslås å kutte støtten til sommerkonserter i Drøbak på 0,2 mill. kroner. Tiltaket oppleves som lokalt i en slik grad at det burde falle utenfor fylkeskommunens ansvarsområde. Det arbeides videre med realiseringen av et nytt bygg for Akershus kunstsenter i samarbeid med Skedsmo kommune. Et eventuelt nybygg er planlagt som en del av kulturkvartalet i Lillestrøm, og vil kreve økte rammer både til husleie og generell drift. Det er av avgjørende betydning at også Skedsmo kommune bidrar til dette løftet. Pilotgalleriet, som er en avdeling ved Akershus Kunstsenter med et eget tilskudd basert på leveranse til Den kulturelle skolesekken, vil oppleve en betydelig reduksjon av sin oppdragsmengde som følge av at Den kulturelle skolesekken reduserer tilbudet innenfor visuell kunst fra skoleåret 2016/17 i henhold til vedtak i fylkestinget. Det fore- Side83 78

79 70 71 slås derfor å redusere støtten til Pilotgalleriet med 0,4 mill. kr fra 2016, hvorav 0,2 mill. kr tas inn i de generelle innsparingene, mens 0,2 mill. kr omdisponeres for å styrke Akershus Kunstsenters generelle driftsbudsjett. På bakgrunn av sin kontinuerlige utvikling, gode resultater og unike rolle som regional kunstinstitusjon på et internasjonalt nivå, foreslås det en økning på 0,15 mill. kr til Henie Onstad kunstsenter. Viken filmsenter er et sentralt virkemiddel på filmfeltet, og en evaluering av senterets virksomhet viser at filmskaperne i Akershus henter ut en tilsvarende andel i statlige utviklingsmidler som det Akershus fylkeskommune bevilger til driften av senteret (ca. 40 prosent av det totale budsjettet). Som et naturlig ledd i utviklingen av filmsenteret, og i tråd med det som ved opprettelsen ble definert som et driftstilskudd på «lang sikt», foreslås det å heve Akershus fylkeskommune sitt bidrag med 0,2 mill. kr, til 1,7 mill. kr. Dette skjer i samråd med de andre eierfylkene; Buskerud, Vestfold og Østfold. Disse har i sine budsjett foreslått en noe lavere økning pga. lavere folketall. Etter at statstilskuddet fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) på ca. 2 mill. kr årlig ble avviklet i 2015 befinner vi oss i en omstillingsfase i arbeidet med integrering og mangfold på kulturområdet. Denne dimensjonen skal imidlertid ivaretas i ny kulturplan, blant annet ved å utrede den minoritetskulturelle befolkningens tilknytning til kulturlivet, definere barrierer for deltakelse og foreslå tiltak. Videre skal publikumsutvikling defineres som et hovedutviklingsområde i kulturplanen. Inntil det foreligger konkrete tiltak på dette området foreslås det å opprettholde bevilgningen på 0,8 mill. kr i 2016 til videreutvikling av eksisterende samarbeid på feltet. Herunder inngår to partnerskapsavtaler, med henholdsvis TrAP (Transnational Arts Production) og Film fra Sør, et prosjekt i samarbeid med Tabanka Crew, og tilskudd til den største multikulturelle festivalen i Norge, Bollywood Festivalen på Lørenskog. Den økte interessen for ordningen Tilskudd til utvikling og gjennomføring av kunst- og kulturprosjekter vi har sett i 2015, viser at det er et stort behov for virkemidler som bidrar til utvikling og visning av nyskapende kunst og kultur. Ordningen retter seg mot profesjonelle kunstnere, frie grupper og institusjoner, og gir mulighet for støtte i inntil tre år. Ordningen har gitt fylkeskommunen god kontakt med feltet og nyttig oversikt over de ulike miljøene i fylket. Ordningen foreslås derfor videreført i 2016, i påvente av gjennomgangen av virkemidler som vil bli en del av kulturplanarbeidet. Det fordeles ca. 1,1 mill. kr gjennom ordningen. Den resterende delen av de generelle innsparingene, 0,275 mill. kr, tas fra de regionale utviklingsmidlene. I praksis innebærer dette at mindre enkelttiltak avsluttes eller videreføres med redusert ambisjonsnivå. Budsjett regional kulturutvikling / kunstpolitisk plan Musikk: Rytmisk musikk Sommerkonserter i Drøbak Oscarsborg akustiske Folkemusikkprosjekt - Bygda dansar Sum tilskudd musikk Visuell kunst: Nesoddparken Kunst på vandring Trafo, Asker KunstSkansen Akershus kunstsenter (prosjektmidler overført fra KPP) Kunstvisitten Pilotgalleriet Henie Onstad kunstsenter Romeriksutstillingen Østlandsutstillingen Kunst rett vest Avistegnernes Hus Sum driftstilskudd visuell kunst Scenekunst: Oscarsborg i kamp (Akershus teater) Akershus teater Regionalt kompetansesenter for dans, Bærum Oscarsborgoperaen Sum driftstilskudd scenekunst Film: Viken Filmsenter Totalsum Side84 79

80 Kulturproduksjon og formidling Det foreslås 34,2 mill. kr til kulturproduksjon og formidling i Dette er en realvekst på 0,4 mill. kr fra ,3 mill. kr er tilført DKS og rammen til Mediefabrikken er økt med 0,1 mill. kr. Midlene finansierer Den kulturelle skolesekken, fylkesbiblioteket og Mediefabrikken. Også disse enhetene deltar aktivt i kulturplanprosessen og vil kunne komme til å justere deler av virksomheten når kulturplanen er endelig vedtatt. De er også sentrale aktører i utviklingen av kulturfeltet i Akershus, og skillet mellom regional kulturutvikling og kulturproduksjon og formidling kan derfor virke noe kunstig. Den kulturelle skolesekken Det foreslås avsatt 13,1 mill. kr av fylkeskommunale midler til finansiering av Den kulturelle skolesekken i Akershus, en videreføring av nivået fra Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle elevene i Akershus profesjonelle og mangfoldige opplevelser av høy kvalitet innen film, scenekunst, musikk, litteratur, visuell kunst og kulturarv som en del av sin skolehverdag. Ordningen omfatter totalt ca elever i grunnskolen og i de videregående skoler. 20 av 22 kommuner deltar i en abonnementsordning som gir elevene i grunnskolen 2-4 tilbud per år, og som leveres kostnadsfritt til kommunene. Den kulturelle skolesekken i Akershus står for utvikling, produksjon og logistikk. I de kommende avtaleforhandlingene om abonnementsordningen vil det legges vekt på å styrke og utvikle samarbeidet med kommunene, både innenfor og utenfor ordningen. De videregående skolene bestiller selv fra en katalog av tilbud, tilpasset denne alders- og målgruppen. Deler av tilbudet til videregående skoler leveres i et samarbeid med fylkesbiblioteket og Mediefabrikken. Her samarbeider også Den kulturelle skolesekken med Avdeling for videregående opplæring. Tilrettelagte tilbud til elever med spesielle behov ble etablert i 2014 og har vist seg så vellykket at det er utfordrende å se for seg en ytterligere satsing innenfor dagens ressursramme for å kunne gi nettopp denne elevgruppen, både i grunnskolen og i de videregående skoler, et likeverdig tilbud om kulturopplevelser. Derfor foreslås det å tilføre Den kulturelle skolesekken 0,3 mill. kr til dette formålet. For 2016 budsjetteres det med øremerkede midler fra staten på 18,4 mill. kr, hvorav 13,7 mill. kr til elever i grunnskolen og 4,7 mill. kr til elever i den videregående skolen. 4,6 mill. kr av beløpet til grunnskolen viderefordeles til kommunene (1/3). Eidsvoll og Lørenskog er direktekommuner og mottar 100 prosent av sin andel og har selv ansvaret for sin kulturelle skolesekk. I tillegg mottar Akershus fylkeskommune 6,8 mill. kr fra Rikskonsertene til gjennomføring av musikktilbudet i DKS. Fylkesbiblioteket Det foreslås 15,7 mill. kr i ramme til fylkesbiblioteket for 2016, ingen realendring fra Fylkesbiblioteket i Akershus er et utviklings- og kompetansesenter for bibliotek og skoler i Akershus. Fylkesbibliotekets mål er å bidra til at innbyggerne i fylket skal få attraktive bibliotektjenester gjennom regional bibliotekutvikling og regionale bibliotekoppgaver, i tråd med Biblioteklovens 6. Fylkesbiblioteket skal stimulere til, utvikle og koordinere utviklingstiltak for bibliotekene i fylket gjennom rådgiving, kompetanseheving, støtte til prosjektutvikling og nettverksbygging. Eksisterende samarbeidsløsninger skal videreføres der det er hensiktsmessig. Arbeidet vil skje i tråd med de føringer som fremgår av Nasjonal bibliotekstrategi ( ). Fylkesbiblioteket har ansvaret for kompetansehevende tiltak rettet mot bibliotekansatte i den videregående skolen. Slike kompetansetiltak utvikles i samarbeid med Avdeling for videregående opplæring. Fylkesbiblioteket vil i perioden jobbe særskilt med litteraturformidlingstiltak i bibliotekene, og bidra til å styrke bibliotekenes funksjon som kultur- og læringsarena. Arbeidet med Litteraturfestivalen i Akershus skal styrkes. Fylkesbiblioteket vil i tillegg overta ansvaret for litteraturproduksjoner i Den kulturelle skolesekken rettet mot de videregående skolene i Akershus. Fylkesbiblioteket bidrar til en rekke felles tjenester, blant annet felles transportordning mellom bibliotekene i fylket, drift av felles biblioteksystem og felles utlånssystem for e-medier. I perioden skal elever i den videregående skolen få tilgang til e-bøker gjennom biblioteket på den enkelte skole. Gjennom prosjektet Webløft skal folkebibliotekene gis tilbud om et verktøy for utvikling av egne nettsider. Den mobile bibliotektjenesten driftes med én bibliotekbuss fra høsten 2015, med fortsatt fokus på et høyt servicenivå. Litteraturformidling rettet mot målgruppen barn og ungdom skal prioriteres. Fylkesbiblioteket og Akershus musikkråd driver Dokumentasjonssenter for musikk i Akershus. I perioden skal videre samarbeid om senteret konkretiseres ytterligere. Fylkesbiblioteket drifter fengselsbiblioteket på Ullersmo fengsel, og mottar 0,8 mill. kr i statlige midler til denne virksomheten. 80 Side85

81 72 73 Mediefabrikken Det foreslås 3,3 mill. kr i ramme til Mediefabrikken for Dette er en realøkning på 0,1 mill. kr fra Mediefabrikken jobber med å utvikle filmskapere mellom år. Virkemidlene for dette er veiledning, produksjons- og utstyrsstøtte, filmfaglige aktiviteter som verksteder og visninger, samt nettverksbygging og arenautvikling. I Meld. St. 30 ( ) En fremtidsrettet filmpolitikk er Mediefabrikken trukket frem som en av to virksomheter nasjonalt som er til inspirasjon for andre regioner. For den kommende perioden vil Mediefabrikken jobbe videre med å forsterke virksomheten som en ledende talentutviklingsressurs på filmområdet, regional og nasjonalt. Filmmeldingen legger vekt på at regionene skal styrkes, og at de regionale filmsentrene skal få et større ansvar for arbeidet med unge filmskapere og talentutvikling. Mediefabrikken har siden etableringen av Viken filmsenter vært senterets viktigste ressurs og samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle talenter. Helt konkret gjennom talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet, som ble gjennomført for andre gang i 2015, og Viken Vox med oppstart høsten Mediefabrikken administrerer også støtteordningen Viken UNG-fondet, hvor det deles ut produksjonsstøtte og veiledning til filmprosjekter i aldersgruppen år. I Akershus vil Mediefabrikken fortsette satsingen inn mot videregående skole, medielinjene spesielt, gjennom verksteder og mentordninger for elevene, samt kompetansehevende tiltak for lærerne. Videre vil Mediefabrikken igangsette samarbeidsprosjekter med aktører i Akershus som jobber med talentutvikling innenfor andre kunst- og kulturuttrykk, deriblant musikkmiljøet tilknyttet Tanken i Sandvika. Mediefabrikken har siden 2014 vært en del av det nordeuropeiske talentutviklingsnettverket Screen Talent Europe. I den kommende perioden vil vi videreutvikle dette samarbeidet, et samarbeid som både resulterer i nyttig erfaringsutveksling mellom de involverte aktørene, men også gjennom konkrete prosjekter og aktiviteter som kommer unge filmtalenter i Nord-Europa til gode. Ut over driftsbudsjettet henter Mediefabrikken finansiering gjennom aktivitetsmidler fra Viken filmsenter, Akershus videregående opplæring, og prosjektmidler fra nasjonale støtteordninger for unge filmskapere. Side86 81

82 Idrett og friluftsliv (5B) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Aktiv bidragsyter til den regionale utviklingen innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , med handlingsprogram for 2017, er vedtatt. Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan. Kartleggingen og verdsettingen i prosjektet "Kartlegging og verdsetting av friluftsområder " er gjennomført i 6 kommuner og 9 kommuner har startet arbeidet. 1.2 Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom kan være fysisk aktive i skolehverdagen gjennom samarbeid med kommunene, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene i fylket. 1.3 Bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en større andel av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 1.4 Bidra til kompetanseutvikling og kompetanseformidling til saksbehandlere for spillemiddelsøknader i kommunene. Gjennomført kurs om friluftsliv i skolen i alle regioner. Utviklingsmidler er fordelt til lokale og regionale tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i skolene. 7 prosent økning i spillemidler sammenliknet med Gjennomført 8 fagdager med tema relatert til spillemidler og anleggsutvikling. Gjennomført 12 besøk til kommuner. Besøkene tilpasses aktuelle tema og behov i hver kommune. 1.5 Økt sykkelandel i Akershus. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2016 er gjennomført. En oppdatert og utvidet tiltaksplan for 2017 er vedtatt. 1.6 Bidra til å utnytte potensialet i kulturarenaene i fylket. Ha vedtatt nye retningslinjer for spillemidler til kulturarenaer i Akershus innen Bygge, og formidle kompetanse på utvikling og drift av kulturbygg gjennom å arrangere en fagsamling. 3 Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 3.1 Økt sykkelandel i Akershus. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2016 er gjennomført. En oppdatert og utvidet tiltaksplan for 2017 er vedtatt. 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 5.1 Aktiv bidragsyter til den regionale arealplanleggingen og anleggsutviklingen innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , med handlingsprogram for 2017, er vedtatt. Alle statlig sikrede friluftsområder som skal tilrettelegges har godkjent forvaltningsplan. Kartleggingen og verdsettingen i prosjektet "Kartlegging og verdsetting av friluftsområder " er gjennomført i 6 kommuner og 9 kommuner har startet arbeidet. 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 7.1 Utviklingsområder som for hovedmål 1. Status pr som for hovedmål 1. Side87 82

83 74 75 Det foreslås totalt 8,4 mill. kr i fylkeskommunale midler til idrett- og friluftslivsformål i 2016 (idrett 3,4 mill. kr og friluftsliv 5,0 mill. kr). Budsjettet til idrett forslås videreført på 2015-nivå med følgende hovedposter: 0,4 mill. kr- Sykkelstrategi og aktivitetsrettede tiltak 0,5 mill. kr- Utviklingsoppgaver og prosjekter innen idretten. 2,5 mill. kr- Nes arena. Fylkestinget vedtok i ØP å sette av 2,5 mill. kr årlig til anleggsinvesteringer. Disse midlene skal benyttes som bidrag til å realisere Nes Arena. Akershus idrettskrets mottar i tillegg 6 mill. kr som synliggjøres budsjettmessig under programområde 5C (Frivillighet). Budsjettet til friluftsliv forslås videreført for 2016 med følgende hovedposter: 1,6 mill. kr - Kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd til Skjærgårdstjenesten og Haldenvassdragets kanaltjeneste. 0,8 mill. kr - Driftstilskudd til Nordre Øyeren Våtmarkssenter 0,9 mill. kr - Utviklingsmidler til Nordre Øyeren - «Mulighetenes Arena» 1,4 mill. kr - Utviklingsprosjekter og tilskudd som følger opp styringsdokument for friluftsliv 0,3 mill. kr - Turskiltprosjekt En hovedsatsing knyttet til programkategori 5B er sluttføring og implementering av «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv i Akershus ». Planen vil vektlegge hverdagsaktivitet og gi styringskraft og merverdi utover kommunenes planer for idrett og friluftsliv. Hensikten med planen er å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet i den økende befolkningen. Planen vil ha fokus på aktiv forflytning til fots og med sykkel. Denne satsingen på hverdagsaktivitet er ny. I tillegg fokuseres det på utvikling og satsing på større mangfold og nye løsninger for utøvelse av idretts- og friluftslivsaktiviteter. Straks planen er vedtatt starter iverksetting av enkle tiltak og etablering av forpliktende samarbeid mellom kommunene, regionale myndigheter, frivilligheten og interesseorganisasjoner. En spennende utfordring blir prosjektledelse og iverksettelse av tiltakene i «Sykkelstrategi for Akershus ». For å sikre en effektiv gjennomføring og organisering av dette arbeidet, er det etablert en tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seksjonsledere i alle fagavdelinger i fylkeskommunen. Flere av sykkeltiltakene er derfor belyst i flere deler av fylkeskommunens budsjett, blant annet samferdsel og videregående opplæring. Det er utarbeidet en felles tiltaksliste som vil revideres årlig i forbindelse med behandling av ØP. Totalt er det planlagt 30 ulike sykkeltiltak på til sammen 390 mill. kr i Fylkeskommunen forvalter vesentlige statlige tilskuddsordninger innen idrett og friluftsliv. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv nådde 2015 en historisk milepel på 101 mill. kr. Dette representerer en betydelig økning i forhold til tidligere år (77.9 mill. kr i 2014). Ambisjonen er at dette skal øke med ytterligere 7 prosent i Det er også en ambisjon å øke statlig tilskudd til tilrettelegging av varig sikrede friluftsområder i Akershus ytterligere. Satsingen på prosjekter, tiltak og tilskuddsordninger innen friluftsliv og fysisk aktivitet, forankret i styringsdokument for friluftsliv videreføres og implementeres i «Regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv». Det er inngått samarbeid med seks kommuner om prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Akershus ». Dette arbeidet vil utvides med ni nye kommuner i Prosjektet vil bli et viktig styringsverktøy i kommunal planlegning, samt løfte frem friluftslivets verdier og status i kommunene. Vi vil i 2016 ha et økt fokus på dialog gjennom besøk og fagsamlinger. Målgruppene er både kommunene og frivillige organisasjoner. Dette skal bidra til å fremme fylkeskommunens rolle som regional utvikler og kompetansebygger innen idrett friluftsliv og fysisk aktivitet. Side88 83

84 Frivillighet (5C) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 7 Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 1.1 Løfte fram frivillig sektor som et satsningsområde i forhold til folkehelse. 1.2 Bedre rammevilkårene for drift og aktiviteter innen frivillig sektor. 1.3 Utvikle gode møteplasser og sikre god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. 7.1 Utviklingsområder som for hovedmål 1. Frivillighetsmeldingen er vedtatt og nivået på virkemiddelbruken vurdert. Økt fokus på frivilligheten som læringsarena. Styrket tilgjengeligheten i offentlige bygg. Partnerskapsavtaler som modell for større aktører innenfor frivilligheten er vurdert og gjennomført. Videreutviklet kurs og konferanser med kunnskapsbasert formidling og gjensidig informasjon. Status pr som for hovedmål 1. Det foreslås avsatt 24,9 mill. kr på programkategori 5C Frivillighet, en realøkning på 0,2 mill. kr fra Midlene til frivillighet anvendes i all hovedsak til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner (se tilskudd til frivillige organisasjoner i tabellen på neste side). Frivilligheten skjermes derfor delvis for kutt, men det er ikke funnet rom for økning av tilskuddsbeløpene. Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5C vil være å sikre frivilligheten gode og forutsigbare rammevilkår for sine aktiviteter. Vi ønsker å legge til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet til å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen, med formål om å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid, både i og utenfor det etablerte organisasjons-livet. Det er viktig å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige funksjoner i samfunnet. Det er godt dokumentert at offentlig tilskudd til frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir svært mye igjen til samfunnet. Frivillig sektor er derfor en viktig arena for regional utvikling. For å ivareta dette perspektivet, er fylkeskommunens støtteordninger i all hovedsak rettet inn mot de regionale paraplyorganisasjonene. Ambisjonen er at alle typer organisasjoner, prosjekter og tiltak finner sin plass i den totale porteføljen av tilskuddsordninger. Det er også et prioritert mål å gjøre disse ordningene enklere og mindre byråkratiske, ved å yte konkret bistand inn mot frivillighetsmiljøene. Partnerskapsmodellen og implementering av nye retningslinjer for tilskuddordninger kan være aktuelle virkemidler for å bidra til dette. «Prøv selv-prosjektet» vedtatt for perioden er også et godt eksempel på nytenkning. Prosjektet er rettet mot uorganisert ungdom. For å kunne prioritere utviklingsarbeid og prosjektstøtte til frivilligheten, er det foretatt noen mindre omprioriteringer mellom tilskuddsmottakerne fra 2015 til Dette innebærer reduksjon til Husflidslagene i Akershus mot en økning til Akershus kunstforening og Akershus barne- og ungdomsråd. (Se tabell under) Utover dette foreslås utviklingsarbeid overfor barn og unge videreført. Ikke alle barn og unge deltar innenfor organiserte aktiviteter, og økt fokus og informasjon må videreføres i forhold til marginalisering. Stikkord her er diskriminering, rus, vold mm. Det er her aktuelt med kunnskapsformidling i form av konferanser og utarbeidelse av statistikk for å kunne målrette denne innsatsen. Det blir viktig å synliggjøre det fylkeskommunale handlingsrommet for å sikre at stat og kommune beholder ansvarsområder innenfor disse områdene. Samhandling med fritidsklubber og andre lavterskeltilbud for ungdom og ulike tiltak i samarbeid med paraplyorganisasjonene videreføres og utvikles, som f.eks. «Ungdommens Kulturmønstring.» Side89 84

85 76 77 BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT Tilskudd til organisasjoner Akershus idrettskrets (AIK) Idrettsmidler - særkretser Friluftsorganisasjoner Idrett / friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Funksjonshemmedes organisasjoner Barne- og ungdomsråd (abur) Voksenopplæringsorganisasjoner / studiearbeid Ungdom og fritid - Akershus fylkeskommune Fellesorganisasjon for voksenopplæring (vofo) Barn og ungdom Akershus Musikkråd (AMR) Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus Barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Husflidslag i Akershus Reg kompetansesenter (Skedsmokorset kulturforum) LLH avd. Oslo / Akershus Dissimilis Tilskudd diverse organisasjoner Sum Kulturminner (5D) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse Levere gode og effektive tjenester 1.1 Utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminneområdet og styrke samarbeidet med kommunene. 1.2 Videreføre det igangsatte bygningsvernløftet. 5.1 Ivareta kulturminner som ressurs i tettstedsutviklingen. 7.1 Øke tilgjengeligheten til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling. 7.2 Vektlegge formidling og tilrettelegging av kulturminner i friluftsområder. 7.3 Styrke mangfolds- og vekstperspektivet i fylkets museer i henhold til vedtatt museumspolitikk. 8.1 Følge opp fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet. Gjennomført informasjonsopplegg for folkevalgte i kommunene gjennom prosjektet «Kulturminnekommunen». Arrangert seminarer/kurs og fulgt opp nettverkene mellom kommunene. Etablert varig driftsmodell for Riktig Restaurering Akershus. Utviklet samarbeidsmodell for tidlig avklaring av kulturminneverdier i vekstområdene i henhold til handlingsprogram for regional plan for areal og transport. Gjennomført tilretteleggings-, skiltings- og DKS-prosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre. Gjennomført tiltak ut fra formidlingsstrategi. Fulgt opp skiltings- og tilretteleggingsprosjekter i samarbeid med eksterne aktører. Samarbeidet med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken. Levert innspill og uttalelser til kommunale planer og byggesaker, dispensasjonsvedtak for fredete bygg/anlegg og arkeologiske registreringer med høy kvalitet og innenfor tidsfristene. Det foreslås avsatt 32,0 mill. kr til kulturminner i 2016, museer og det fylkeskommunale kulturminnevernet. Dette fordelt på driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/ er en realøkning på 0,8 mill. kr fra Side90 85

86 Hovedutfordringene knyttet til programkategori 5D vil være å ivareta viktige kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i et fylke som vokser sterkt, i samarbeid med kommune, stat, museer, frivillighet, næringsliv og eiere. Bevaring og bruk må ta utgangspunkt i kulturminnenes verdi for opplevelse, kunnskap, identitet og forståelse, og i deres verdi som ressurs for verdiskaping og utvikling av gode steder. Kulturminnevern Det foreslås 7,1 mill. kr til det fylkeskommunale kulturminnevernet i Dette representerer en realøkning på 0,4 mill. kr. Dette omfatter det økte tilskuddet til arkeologisk feltenhet som følger av Riksantikvarens nye fakturerings- og budsjetteringsregler som innføres fra 1. januar 2016, samt kulturminnevernets del av budsjettøkningen som ble vedtatt i ØP (0,4 mill. kr). Kulturminnevernets andel av det generelle kuttet er også innarbeidet med 0,3 mill. kr. I tillegg forvalter fylkeskommunen statlige tilskudd til fredete bygg og bygningsmiljøer på +/- 4 mill. kr pr år. Handlingsprogrammet for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus styrer prioriteringene i det fylkeskommunale kulturminnevernet. Ut fra de fire kjerneområdene bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping er det definert ni temaområder med tilhørende tiltak. Den foreslåtte rammeøkningen for 2016 gir ikke rom for å gjennomføre alle tiltakene, og midlene foreslås prioritert til å videreføre/styrke igangsatte satsinger: Styrke samarbeidet med eierne, frivilligheten og museene, fortsette satsingen på samarbeid med kommunene og videreføre løftet for bygningsvernet. Det vil bli lagt vekt på samspillet mellom materiell og immateriell kulturarv, og på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping. Kulturminnevernets andel av de generelle innsparingene i budsjettet vil hovedsakelig dekkes ved enkelttiltak som kan avsluttes eller eventuelt videreføres med redusert ambisjonsnivå. Prosjektet «Kulturminnekommunen» videreføres, og skal bidra til økt kompetanse i kommunene og bedre samhandling mellom dem og fylkeskommunen. Ved utgangen av 2015 er det gjennomført kommunebesøk til samtlige kommuner, og hovedvekten vil i 2016 bli lagt på plan- og registreringsarbeid, nettverksarbeid og kompetansehevende tiltak, samt informasjonsopplegg for kommunale politikere. I tråd med fylkestingsvedtak skal det utredes en modell for kartlegging og verdivurdering av kulturminner. Målet er økt forutsigbarhet og hurtigere avklaringer, med utgangspunkt i vekstområder som er definert gjennom Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Oppfølgingen blir en del av handlingsprogrammet til den regionale planen, og må ses i sammenheng med de midlene som blir avsatt til dette. Forsterket innsats for oppdatering av kulturminnedatabasen Askeladden vil være et viktig element. Det igangsatte bygningsvernløftet videreføres. Det statlige målet om ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 for fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer vil kreve ressurser godt ut over vedtatte rammer, men vil være en prioritert oppgave. Tilskuddene til private eiere til restaurering/istandsetting av kulturminner vil bli søkt opprettholdt på nivå med foregående år. I henhold til vedtak i 2012 skal det vurderes å overføre prosjektet «Riktig Restaurering Akershus» fra prosjekt til drift etter Dette vil bli sett i sammenheng med fylkeskommunens støtte til prosjektet «Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket». Fylkeskommunens midler til disse satsningene vil bli videreført i 2016, og det må deretter tas stilling til organisering av, og økonomi i en eventuell videreføring. Blant øvrige prioriterte tiltak nevnes oppfølging av Riksantikvarens satsning på krigens kulturminner, og Riksantikvarens fredningsstrategi mot God kvalitet i utførelsen av fylkeskommunens forvaltningsoppgaver er et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen, i samvirke med kommunene og andre. Dette vil fortsatt være kjernen i kulturminnearbeidet. God integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen vil stå sentralt. Arkeologisk feltenhet: Høy byggeaktivitet i kommunene krever effektiv oppfølging fra fylkeskommunens arkeologiske feltenhet, som utfører lovpålagt avklaring av automatisk fredete kulturminner. Arkeologisk registrering i forbindelse med plansaker og større byggetiltak er eksternt finansiert. For 2016 anslås det at dette vil utgjøre ca. 8,65 mill. kr. Nye statlige retningslinjer fra setter imidlertid en fast timespris knyttet til arkeologisk registrering på 750 kr. Fylkeskommunen har i dag en timespris på 880 kr, noe som er i nedre sjikt blant sammenlignbare fylkeskommuner., De nye retningslinjene medfører at fylkeskommunene må ta den delen av personalkostnadene som ikke kan knyttes direkte til de enkelte registreringsprosjektene. Det må derfor legges til grunn at om lag 20 prosent av kostnaden for faste feltarkeologer og enhetsleder må dekkes av fylkeskommunen. Med åtte faste feltarkeologer utgjør det ca. 1,35 mill. kr pr år. Driftstilskudd til kulturhistorisk formidling / museer Museene har foregående år vært skjermet for de generelle innsparingene som har vært lagt til grunn i budsjettene. Ettersom tilskuddene til museene utgjør hoveddelen av fylkeskommunens midler til kulturminner, er det nå lagt opp til at museene tar sin del. Ut fra dette foreslås 24,2 mill. kr i 2016 til kulturhistorisk formidling/museer. Side91 86

87 78 79 Fylkestinget la i 2012 til grunn at det ikke skal legges opp til realøkninger for museene i perioden. Eventuell økt innsats må avklares gjennom samarbeidsprosjekter knyttet til museumspolitikken. En evaluering av museumsreformen i Akershus er gjennomført i Denne vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for den videre dialogen og samhandlingen mellom fylkeskommunen og museet. I budsjettsøknaden for 2016 understreker Akershusmuseet at dagens totale tilskuddsnivå er et minimum ut fra museets forpliktelser, samfunnsoppdrag og aktivitetsnivå. Mange avdelinger drives godt på tross av stramme budsjettrammer, men driften er sårbar pga. lite økonomiske og personellmessige ressurser. For 2016 vektlegger Akershusmuseet bevaring/bygningsvern, formidling og videre utvikling av avdelingene, etter at mye er gjort med mer effektiv administrasjon, gode elektroniske verktøy og nettsider, samt tydelig visuell profil for hver enkelt avdeling og Akershusmuseet som helhet. Dette gir potensial for større synlighet i kulturtilbudet i regionen, samt bedre arbeidsverktøy for ansatte for formidling, markedsføring og kontakt med publikum. Det vil i 2016 jobbes videre med å sikre driften ved alle avdelingene, spesielt for de minste museene som har den mest sårbare driften, samt med å øke tilskuddene for å nærme seg sammenlignbare museer med hensyn til besøkstall, årsverk, størrelse på samlinger og potensiale for publikumsøkning. Arbeidet med å styrke fellestjenestene og samarbeidet på tvers av avdelinger skal fortsatt prioriteres. Akershusmuseet søker om varige tilskudd til arkivarstilling på 0,67 mill. kr og økning av konservatorstilling i fellesmagasin på 0,27 mill. kr. Videre søkes det om 2.5 mill. kr i prosjektmidler til prosjektet Bevaring og bygningsvern 2016, 0,66 mill. kr forskningsprosjektet «Urbane prosesser i akershus gjennom 500 år» og 1,39 mill. kr til prosjektet «Skilt: historier om brudd». I alt søkes det om 0,94 mill. kr i varig økte driftstilskudd og 4,55 mill. kr til prosjekter. Etter dette har museet søkt om ytterligere 1,5 mill. kr med sikte på å overta ansvaret for Grinimuseet. Tabellen nedenfor viser forslag til driftstilskudd til museene i Akershus. Det er lagt inn 1,0 mill. kr til Grinimuseet. Sammen med 2 mill. kr som er lagt inn i statsbudsjettet for 2016 vil dette sikre midler til drift i regi av Akershusmuseet. Ut fra fylkestingets føring er det ikke lagt inn økninger ut over dette. Tilskudd til museer 2016 Stats- Tilskudd Tilskudd tilskudd fra AFK fra AFK Akershusmuseet Mjøssamlingene Skibladner Tilskudd frivillig kulturvern Totalsum Oslofjordmuseet og Tunet lagt inn i Akerhusmuseet fra 2015 Side92 87

88 Folkehelse (5E) Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Støtte og underbygge kommunalt folkehelsearbeid. Etablerte partnerskapsavtaler er videreført og fire nettverksmøter avholdt med kommunale folkehelsekoordinatorer i Akershus. Utarbeidet statistikk er tilgjengeliggjort for kommunene m.fl. via vår statistikk og tabellbank samt i Akershus-statistikken. 1.2 Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. 1.3 Forsterke folkehelseperspektivet i egen virksomhet og planarbeid. 1.4 Økt sykkelandel i Akershus. 1.5 Folkehelsestrategi. Innspill og veiledning i forhold til kommuneplaner er gitt. Kommunalt prosjektsamarbeid med fokus på helsefremmende stedsutvikling er igangsatt. Gitt utviklingsmidler til, og fulgt opp gode folkehelseprosjekter som bidrar positivt til utjevning. Kommunalt samarbeidsprosjekt med fokus på sosial ulikhet og tannhelse er igangsatt. 3-årig forskningsprosjekt om sammenhengen mellom psykiske plager, frafallsproblematikk og relasjonskompetanse hos lærerne er avsluttet og funn formidlet. Internt forankret folkehelseforum er reetablert og to møter avholdt. Tverrsektoriell samhandling og kompetansedeling er styrket. Tiltaksplanen i sykkelstrategien for 2016 er gjennomført. En oppdatert og utvidet tiltaksplan for 2017 er vedtatt. Avklart behovet for nytt styringsdokument for folkehelse. Det foreslås totalt 18,2 mill. kr til folkehelsearbeid i 2016, en realnedgang på 0,5 mill. kr fra Midlene er fordelt på følgende områder: Støtte til skolemiljøarbeid 0,8 mill. kr Helsesøstertjenester i våre videregående skoler 12,2 mill. kr Regionalt utviklingsarbeid 2,4 mill. kr Tilskuddsordninger 2,8 mill. kr Hovedutfordringene for programkategori 5E vil være å oppfylle forventninger i folkehelseloven om at fylkeskommunen skal være en pådriver i folkehelsearbeidet i Akershus, og gjennom de oppgaver og virkemidler vi har bidra til å fremme utjevning av sosiale helseforskjeller i fylket. Vi skal også integrere folkehelsetenkning og helsefremmende perspektiv i fylkeskommunens eget arbeid på alle sektorer og i alle virksomheter. Folkehelse er et satsingsområde for fylkeskommunen, og viktig med tanke på utvikling av gode og bærekraftige lokalsamfunn. Befolkningsveksten Akershus for tiden opplever gir oss mye positivt, men setter også press på våre arealer og infrastruktur. Sosiale helseforskjeller mellom fylkets ulike kommuner og regioner er til dels store, noe som gjenspeiler seg i levekår og levevaner. I kommende ØP-periode vil derfor helsefremmende stedsutvikling, økt hverdagsaktivitet og utjevning av helseforskjeller bli gitt ekstra fokus. Veiledning og samarbeid med kommunene i fylket vil her være sentralt for måloppnåelse. Det samme vil internt tverrfaglig samarbeid i fylkeskommunen, videregående opplæring og tannhelsetjenesten. Det er også ønskelig å rette utviklingsmidlene på folkehelse mot flere langsiktige samarbeidsavtaler, for å sikre gode prosjekter over tid, samt redusere saksbehandlingstid. Utviklingsmidlene inkluderer også koordineringsarbeid på området, og medlemskontingent til «Sunne kommuner» og «Regions for health». I tillegg til ulike støtteordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke på innen folkehelse, har vi også en egen tilskuddsordning rettet direkte mot utvikling av gode skolemiljø på de videregående skolene i fylket. Vi gjennomfører også et 3-årig forskningsprosjekt med fokus på relasjonskompetanse hos lærere. Dette kommer i tillegg til avsatte midler knyttet til miljøarbeiderstillinger og skolehelsetjenestetilbudet i våre videregående skoler. I samarbeid med utvalgte kommuner arbeider vi også med målrettede tiltak og prosjekter innen tannhelse. Vi bistår også kommunene med tannhelseresultater for prioriterte grupper. Forskjeller i tannhelse følger forskjeller i almen helse og fungerer dermed som en indikator for folkehelsen generelt. Dette er et viktig bidrag til fylkeskommunens oversiktsarbeid innen folkehelse. Side93 88

89 Samferdsel og transport Samferdsel og transport omfatter driftstilskudd til kollektivtrafikk og skole skyss, drift og vedlikehold av fylkesveier og transport for personer med ned satt funksjonsevne. Området utgjør 27 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Mål Hovedmål Utviklingsområder Status pr Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse Utviklingsområder og status nedenfor er relatert til flere av hovedmålene, og kan derfor ikke knyttes til ett enkelt. 3 Bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4 Sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5 Bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6 Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 8 Levere gode og effektive tjenester 1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig. 2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. Ferdig KVU/KS1 for kollektivløsning til Ahus. Utredning for utvikling av kollektivknutepunktet Lillestrøm og kobling til kollektivbetjening Ahus er ferdig. Bidra i kommunenes by- og tettstedsarbeider som en oppfølging av plansamarbeidet. Det er bygget 7,2 km gang- og sykkelvei innenfor 4 km fra skoler. Det er bygget 7,2 km gang- og sykkelvei totalt langs fylkesvei. Saltforbruket er redusert med 5 prosent fra Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 111 plasser for bil og 574 plasser for sykkel. Punktligheten for buss er 80 prosent eller bedre. 4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Økning i antall påstigninger i kollektiv fra Side94 89

90 Hovedmål Utviklingsområder Status pr Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig Gøteborg-Oslo samarbeidet for å styrke jernbaneforbindelsen mot Sverige er videreført. For videre arbeid avventes fremleggelsen av NTP. 6 Videreutvikle et differensiert transporttilbud som gir mobilitet for alle. Utarbeidet måltall for oppnåelse av minimumstilbudet av kollektivtransport i Akershus. Etablert framdriftsplan for bestillingstransport i alle områder med lavt trafikkgrunnlag. 20 holdeplasser oppgradert til universell utforming i Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. 10 km fylkesvei er utbedret i forsterkningsprogrammet. 8 Legge til rette for et drosjetilbud som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Drosjetilbudet må ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Standarden på veielementer forbedret ved forsterkningsprogrammet. Det er utført strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på 10 km av fylkesveinettet i Antall omkomne og hardt skadde i trafikken i 2016 er lavere enn i km fylkesvei er reasfalteret (dekkefornyelse). Ansvaret for kjøreseddelordningen er definert, og samarbeidet mellom politiet og drosjenæringen er etablert. Løyveantallet i regionene er vurdert. 9 Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensning. Utslipp fra regionbussene har ikke økt fra Andelen busser med lavutslipp har økt i Målinger av luftkvaliteten langs fylkesveiene er gjennomført. Luftforurensning langs fylkesveiene har ikke overskredet nasjonale mål. 10 Sikre at transportsystemet er robust i Alle transportetater og aktører er kjent med eksisterende avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for beredskapsplaner for de ulike kritiske punkter som fremkom kritiske hendelser. under ROS analysen. Sikre at kommunene i Akershus kjenner til Statens vegvesen og Ruters beredskapsplaner. Opprette kontaktpersoner og kommunikasjonslinjer. Side95 90

91 82 83 Driftsbudsjett Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Det foreslås en netto driftsbudsjettramme til samferdsel og transport på mill. kr i Dette er en realnedgang på 31 mill. kr fra 2015, hvorav 20 mill. kr er knyttet til en engangsbevilgning i 2015 i ØP og 11 mill. kr er realnedgang i fylkesrådmannen forslag til ØP I 2016 budsjetteres det også med midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen på driftsbudsjettet, med 398 mill. kr fra Oslopakke 3 og 75 mill. kr fra belønningsordningen. Samlet ramme for brutto driftsbudsjett i 2016 vil derfor bli på 2,1 milliarder kr. Prioriteringer Forslaget til driftsbudsjett for samferdsel og transport prioriterer å opprettholde bevilgningene til kollektivtrafikk, mens det foreslås en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier. Dette innebærer at budsjettet gir mulighet for å følge opp satsingen på at økt motorisert persontransport skal tas med kollektivtrafikk. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til denne satsingen, blant annet gjennom økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil og økt fremkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Denne prioriteringen fører til at det blir mindre ressurser til fylkesveier i 2016 enn i En lavere ramme til vedlikehold av fylkesveier i 2016 er knyttet til at engangsmidler til fylkesveiene i 2015 ikke er vedtatt videreført, at det foreslås en reduksjon i budsjettrammen i fylkesrådmannens forslag til ØP , og at økte utgifter til skoleskyss og driftskontrakter for veiene må dekkes inn. En hovedprioritet har vært å ta igjen etterslepet på fylkesveiene. Også for 2016 vil forslaget til drifts- og investeringsbudsjett for fylkesveier samlet sett gi mulighet til å opprettholde, og gi noe forbedring av standarden på fylkesveiene. Videre vil asfaltering av gang- og sykkelveier bli prioritert for å bidra til økt gåing og sykling. Forslag til driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør 7,5 milliarder kr i den 4-årige økonomiplanperioden. Det foreslås nye samferdselsinvesteringer på 2,9 milliarder kr for samme periode. TT-transport, transportløyver og bane (7A) Transportløyver og beredskap (701) Yrkestransportlova gir fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til persontransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Fra 1. januar 2015 ble ansvaret for løyveordningen for gods- og turvogner overført til Statens vegvesen. Dette medførte reduserte løyveinntekter for fylkeskommunen fra og med 2015, mens ordningen for utbetaling av returgebyr oppheves ved utgangen av Det forventes imidlertid ikke store kostnader i forbindelse med dette. Det budsjetteres med løyveinntekter på ca. 0,8 mill. kr. Returgebyr og kjøp av diverse administrative tjenester estimeres til ca. 0,6 mill. kr. Merinntekt på 0,2 mill. kr overføres til disposisjonsfond. Side96 91

92 Samferdselsprosjekter infrastrukturfond samferdsel (702) Oslopakke 3 har fram til 1. november 2011 omfattet et påslag i billettprisen i Akershus, omtalt som «75-øringen» i Oslopakke 3. Fylkestinget vedtok i FT-sak 78/12 at dette skulle videreføres og avsettes til et fond som skal bidra til at verdiene av infrastruktur og rullende materiell i kollektivtrafikken ivaretas. Infrastrukturfond for vedlikehold (dvs. fondene «Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold» og «Bundet infrastrukturfond for vedlikehold») bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene, samt renteinntektene fra et utlån til Oslo Vognselskap AS. Utlånet på 240 mill. kr ble gitt til innkjøp av vogner som skal benyttes på T-banen i Akershus (Røa- og Kolsåsbanen). Billettpris-påslaget er budsjettert til 33,0 mill. kr i 2016, mens renteinntektene er budsjettert til 2,2 mill. kr, dvs. totalt 35,2 mill. kr. Saldo ved utgangen av 2016 for Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold vil være ca. 168 mill. kr og for Bundet infrastrukturfond vedlikehold vil saldoen være ca. 39,9 mill. kr. Planlegging og utvikling (7B) Planlegging og utvikling 2016 Prosam 215 Coinco North interreg prosj 545 Medlemskap og kontingenter 487 FoU - samferdsel Sektorreserve - samferdsel 925 Infrastrukturfondet for investeringer bygges opp av mottatte avdrag fra utlånet til Oslo Vognselskap. Mottatte avdrag på 8 mill. kr årlig inntektsføres på programområde 9 og avsettes til infrastrukturfond for investeringer. Saldo ved utgangen av 2016 vil være 48 mill. kr. Forslag om en eventuell disponering av midlene på infrastrukturfondene legges fram for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen, eller som egen fylkestingssak. Det vises for øvrig til omtale av infrastrukturfondene i kapittel 3 Investeringer, finansiering og fond. Transport for personer med nedsatt funksjonsevne (703) Det foreslås 50,2 mill. kr til TT-ordningen i 2016, dvs. på samme reelle nivå som i TT-ordningen er en del av fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Ordningen er et tilskudd til transport for innbyggere som på grunn av varige funksjonshemminger ikke kan reise kollektivt. Tilskuddet benyttes til dør-til-dør transport med drosje. Per juli 2015 var det registrert brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt de siste årene. Det foreslås 4,2 mill. kr til programkategori 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til utviklingsprosjekter og sektorreserve. Det gis en nærmere omtale av planleggings- og utviklingsmidlene i samferdselsplanens handlingsprogram for Totalt Kollektivtransport (7C) Hovedutfordringer: - Den forventede fremtidige trafikkveksten for persontrafikk skal tas av gange, sykkel og kollektiv - Satse på økt frekvens, kapasitet, fremkommelighet og kvalitet i kollektivtrafikken (utnytte eksisterende infrastruktur) - Skaffe langsiktig finansiering av nye prosjekter som Fornebubanen og kollektivløsning til Ahus - Ivareta skoleskyss Det foreslås en ramme for netto driftsbudsjett på 960 mill. kr til kollektivtransport i Midlene omfatter: Ordinært driftstilskudd til Ruter As Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester fra Akershus KollektivTerminaler FKF Kjøp av tjenester fra Vaterland Bussterminal AS Inkludert bompenger og belønningsmidler er brutto driftsbudsjett til kollektivtransport mill. kr. Driftstilskudd til Ruter As (720) Det foreslås en ramme for brutto driftstilskudd til Ruter på mill. kr knyttet til finansiering av drift av kollektivtrafikken i Akershus i Dette inkluderer 811 mill. kr i ordinært driftstilskudd fra fylkeskommunen, 388 mill. kr i tilskudd fra Oslopakke 3 og 75 mill. kr i belønningsmidler fra staten. Fylkeskommunens driftstilskudd på 811 mill. kr er en reell videreføring fra I tillegg kompenseres Ruter med 16 mill. kr for regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2016 om en økning på 2 prosentpoeng på mva-satsen for kollektivpriser. Dersom kollektivprisene ikke skal øke som følge av økt mva-sats i 2016, anslår Ruter at det er et økt finansieringsbehov på om lag 17 mill. kr. Med dette vil det ikke vil bli nødvendig med billettprisøkning utover Side97 92

93 84 85 ordinær prisjustering i Ruter kompenseres også med 1 mill. kr som følge av nye kostnadsanslag i forbindelse med dimensjoneringsplikten for setebelter i skolebuss. Det foreslås å tilføre Ruter 388 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3 i Dette er en realvekst fra 2015 til 2016 på 19 mill. kr. Ruter disponerer også i mill. kr i statlige midler fra belønningsordningen til blant annet tilbudsstyrkning og infrastrukturtiltak. Totalt sett utgjør dette et tilskuddsnivå som gir Ruter muligheten til å videreføre dagens tilbud i Akershus, og videreutvikle kollektivtilbudet slik at det kan bygge opp under målsetningen om å møte økningen i motorisert persontransport med gange, sykkel og kollektiv. Ruters handlingsrom for drift 2016 Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har gjennom gjeldende aksjonæravtale et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale pris- og lønnsdeflatoren i statsbudsjettet for 2016, som er på 2,7 prosent. Det foreslås 811 mill. kr i ordinært driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune til Ruter As for Oslopakke 3-midlene til drift og småinvesteringer i Akershus utgjør årlig 388 mill. kr. I 2016 disponeres midlene i sin helhet av Ruter til å finansiere driftstiltak på kollektivtrafikkområdet i Akershus i Dette er en realøkning på 19 mill. kr fra 2015, når drifts- og småinvesteringsmidlene ses samlet. Midlene disponeres i handlingsprogram for samferdsel i Akershus , som legges frem samtidig som økonomiplanen. Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for årene I 2016 er 75 mill. kr knyttet til tiltak i Akershus gjennom blant annet forsterket busstilbud på Nedre Romerike, harmonisering av buss- og togtilbudet, forsterket båttilbud og infrastrukturtiltak. Til sammen utgjør ordinært driftstilskudd, tilskuddet fra Oslopakke 3 og belønningsmidlene mill. kr. Sammen med Ruters ordinære billettinntekter skal dette finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av baner grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortpris) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Ruter estimerer en effektivisering av T-bane og trikk på om lag 40 mill. kr i For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus. Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvaret for å tilby skoleskyss for ca elever med rett til skyss etter opplæringslova. Om lag av disse er grunnskoleelever og går på videregående skoler. Skoleskyss finansieres hovedsakelig gjennom det ordinære tilskuddet til Ruter. Skolebuss/rutebuss Hovedvekten av skyssberettigede elever fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader vil fordele seg med anslagsvis 16 mill. kr på rutebuss og 41 mill. kr på skolebuss i Kostnadene omfatter de skyssberettigede elevene i både grunnskole og videregående skole. Dette er i følge nye beregninger fra Ruter, som avviker noe fra tidligere års beregninger. Spesialskyss Kostnadene til spesialskyss for elever med nedsatt funksjonsevne dekkes av fylkeskommunens ordinære driftstilskudd til Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever som bor i områder uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Konsentra vil utføre ca reiser for elever i grunnskoler og videregående skoler til en verdi av ca. 175 mill. kr i Skolekort Fylkeskommunen kjøper skoleskysskort etter persontakst for elever i videregående skole med rett til skyss. Det budsjetteres med kjøp av skoleskysskort på 104,4 mill. kr i Dette er en realøkning på 3,1 mill. kr fra Budsjettanslaget er beheftet med usikkerhet. Det er blant annet basert på en økning i antall skyssberettigede elever på i underkant av 2 prosent det påfølgende skoleåret. Samtidig er det usikkert hvor mange flere av elevene som reiser over flere soner som følge av fritt skolevalg. Vaterland Bussterminal AS (721) Det foreslås et tilskudd på 15,6 mill. kr til Vaterland Bussterminal AS for Dette er en reell videreføring av tilskuddet for Bussterminaler er en nødvendig del av den kollektive infrastrukturen for å drive kollektivtransport i fylket. Vaterland Bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med henholdsvis 78,5 og 21,5 prosent eierandel. Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo Bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Det er ingen ansatte i Vaterland Bussterminal AS. Side98 93

94 Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til AKT, skilles ut i regnskapet til AKT og rapporteres til styret for Vaterland Bussterminaler AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene, i tillegg til andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tilskudd til driften gis i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. Akershus KollektivTerminaler FKF (722) Region Terminaler Brygger Romerike Asker og Bærum Follo Oslo Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgård Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Oslo Bussterminal (se omtale i teksten) Lysaker og Fornebu Nesoddtangen Aker Brygge Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler og brygger) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det foreslås kjøp av tjenester fra AKT på 28,6 mill. kr for 2016, dvs. på samme reelle nivå som i Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst (SVRØ), Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene og samtlige holdeplasser langs fylkesveiene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnitt 721 Vaterland Bussterminal AS. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i kapittel 12 Fylkeskommunale foretak. Kollektivtrafikk ekstern finansiering (723) Det budsjetteres med totalt 463 mill. kr knyttet til ekstern finansiering av drift til kollektivtrafikk, hvorav 388 mill. kr er Oslopakke 3-midler og 75 mill. kr er belønningsmidler. Det vises til øvrig omtale av driftstilskudd til Ruter. Belønningsordningen Belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder ble etablert med bakgrunn i St.meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport og St.prp. nr. 1 ( ). Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene. Dette skal gjøres ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune fikk i 2013 tildelt mill. kr fra belønningsordningen for perioden I 2014 fikk Akershus og Oslo enn ekstra tildeling av belønningsmidler på 25 mill. kr, hvorav 10 mill. kr gikk til tiltak i Akershus (brygge på Fornebu). I 2015 ble Akershus og Oslo tildelt ytterligere 130 mill. kr i belønningsmidler. Den ekstra tildelingen av belønningsmidler i 2015 medfører en betydelig realnedgang til budsjettåret 2016, dersom staten ikke følger opp med tilsvarende forhøyet nivå i ØP-perioden. Ekstratildelinger av belønningsmidler er uforutsigbart og har de to siste årene kommet midt i året, slik at det er vanskelig å følge opp med relevante tiltak innenfor det aktuelle tildelingsåret. Det er også utfordrende å følge opp med varige tiltak, da dette vil binde opp ordinære budsjettmidler dersom neste års nivå på belønningsmidlene ikke skulle holde samme nivå. Fordelingen av ekstratildelingen for 2015 på 130 mill. kr mellom Oslo og Akershus er per medio oktober under avklaring. Fordelingen gjøres på administrativt nivå. Det tas sikte på at den ekstra tildelingen av belønningsmidler finansierer implementering og halvårseffekt av endret sonestruktur i Follo, som er et steg i oppfølgingen av regional areal- og transportplan. Årlige kostnadsanslag for ny sonestruktur er usikre. Fylkesrådmannen tar sikte på å legge frem sak om endret sonestruktur i Follo i begynnelsen av Akershus fylkeskommune er tildelt totalt 95 mill. kr fra belønningsordningen i 2016, hvorav 20 mill. kr inngår i investeringsbudsjettet. Det gjøres nærmere rede for bruken av belønningsmidlene i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel i Side99

95 86 87 Fylkesveier (7E) Hovedutfordringer: Et fylkesveinett som sikrer god fremkommelighet Opprettholde kvaliteten på fylkesveinettet Ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet Satse på gang- og sykkelveiprosjekter Tiltak som kan styrke trafikksikkerheten Det foreslås til sammen 445,4 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i Dette er en realnedgang på 35 mill. kr. 20 mill. kr er knyttet til vedtak om engangsbevilgning i 2015 i forbindelse med forrige økonomiplanperiode, mens 15 mill. kr er realnedgang knyttet til ØPperioden I 2016 er tilskuddsmidler til Aksjon skoleveg, samt to innfartsparkeringsprosjekter, flyttet fra investerings- til driftsbudsjettet av regnskapstekniske årsaker. Aksjon skolevei øker rammen til fylkesveger med 22 mill. kr, men er ikke å anse som realøkning. Fylkesveinettet utgjør km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, for eksempel brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, for eksempel dekkelegging. Det foreslås en ramme på 285 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 221,6 mill. kr til drift av faste kontrakter, 52,4 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) inkludert 22,0 mill. kr til Aksjon skolevei og 11,2 mill. kr til veioppmerking. Rammen for vedlikehold er på 160 mill. kr, og omfatter 119,2 mill. kr til dekkelegging, 16,8 mill. kr til bruvedlikehold og 24,2 mill. kr til øvrig vedlikehold. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det fremlagte driftsbudsjettet innebærer en reell nedgang i budsjettrammen til drift og vedlikeholdstiltak. Ut fra et beregnet normalbehov vil nivået på driftsbudsjettet isolert sett ikke kunne bidra til å opprettholde dagens standard på veiene. En prisøkning utover ordinær prisstigning på driftskontraktene i 2016 på om lag 12 mill. kr må også dekkes innenfor driftsbudsjettets rammer. Dette er en bundet utgift. Veksten i kostnadene til driftskontraktene forventes å flate ut mot slutten av denne ØP-perioden. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentet etterslep vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe veistrekninger opp mot normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet innebærer samlet sett at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Teoretiske beregninger fra Statens vegvesen viser et antatt redusert etterslep på fylkesveier i perioden på 21 prosent. Dersom etterslepet skal innhentes innen 2035, er det estimert et årlig behov på 45 mill. kr utover rammene som legges til grunn i denne ØP-perioden. Aksjon skoleveg er finansiert av fylkeskommunale midler. Disse er nå varig flyttet fra investerings- til driftsbudsjettet fordi tiltakene gjennomføres av kommunene på kommunal vei. Fylkeskommunen kan ikke føre disse midlene i sitt investeringsregnskap i henhold til økonomiregelverket. Innfartsparkeringsprosjekter på til sammen 10 mill. kr er budsjettert på driftsbudsjettet som tilskudd til andres investeringer i Disse prosjektene er finansiert av midler fra Oslopakke 3. Fremtidige budsjettmidler til innfartsparkering ligger på investeringsbudsjettet. Det gis en nærmere omtale av drift og vedlikehold av fylkesveier, samt fylkesveienes vedlikeholdsetterslep i kapittel 2 i handlingsprogrammet for samferdsel for Handlingsprogrammet omtaler også forventet kostnadsutvikling for driftskontrakter framover. Side100 95

96 Investeringsbudsjett PO7 Samferdsel og transport 2016 AFK Bom Øvrig 2017 Sum AFK Bom Øvrig Økonomiplan 2018 Sum AFK Bom Øvrig 2019 Sum AFK Bom Øvrig Sum Fornebubanen Kollektivløsning Ahus * Store kollektivtiltak Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak ** Planlegging Udisponert ramme Sum lokale vegtiltak Investeringer belønningsmidler AKT - Kollektivterminaler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer Sum samferdsel og transport * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus ** 10 mill. kr av investeringsrammen er flyttet til driftsbudsjettet i Disse midlene er knyttet til innfartsparkering. Investeringer til samferdsel og transport omfatter investeringer i vei- og kollektivtiltak. Forslag til investeringsrammer i ØP for perioden er i samsvar med forslag til handlingsprogram for samferdsel i Akershus for , som legges fram i egen sak samtidig med økonomiplanen. Forslag til investeringsrammer I økonomiplanen skal fylkestinget vedta investeringsrammen for fylkesveier som finansieres over fylkeskommunens budsjett, samt disponeringen av bompenger. Den delen av finansieringsgrunnlaget som er bompenger knyttet til Oslopakke 3 blir vist som annen finansiering i tabellen (kolonner merket Bom ). Bompengebidragene er i samsvar med vedtatt handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Forslaget ble godkjent av fylkestinget og bystyret i Oslo i juni 2015, og skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for Det foreslås nye investeringsmidler til lokale veitiltak på 710 mill. kr i 2016 og 510 mill. kr i 2017, 2018 og 2019, dvs. en investeringsramme til fylkesveier på mill. kr i Dette er fordelt med mill. kr fra fylkeskommunale midler og mill. kr fra bompengemidler fra Oslopakke 3. Beløpene inkluderer planlegging, som i noen grad også går til andre formål enn fylkesveier. Det foreslås i alt 425 mill. kr av Oslopakke 3-midler til Fornebubanen (store kollektivtiltak) i perioden. Totalt er det vedtatt 1062 mill. kr til Fornebubanen i handlingsprogrammet for Oslopakke 3 for , hvor det er lagt til grunn at Akershus fylkeskommune disponerer 40 prosent av beløpet. Totale nye bevilgninger til investeringer innen samferdsel utgjør med dette mill. kr i fireårsperioden. Inkludert prognostiserte rebudsjetterte midler utgjør investeringene til samferdsel mill. kr. Forslaget til investeringsprogram blir gjort nærmere rede for i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel i Vesentlige endringer i forhold til samferdselsplanens handlingsprogram for : I 2013 fikk Oslo kommune og Akershus fylkeskommune tildelt statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden Til sammen 59 mill. kr ble disponert til investeringstiltak i Akershus i handlingsprogrammet for Budsjett- og regnskapsregelverk tilsier imidlertid at disse midlene skal budsjetteres som tilskudd under driftsbudsjettet, og er derfor tatt ut av investeringstabellen. Ny gateterminal i Ski som finansieres av belønningsmidler inngår imidlertid i investeringsbudsjettet, da regnskapsreglene åpner for dette. Disponible rammer, forbruk og prognoser vil følges opp i forbindelse med tertialrapportene. Posten drift og småinvesteringer fra Oslopakke 3 utgjør årlig 388 mill. kr. Investeringsdelen av denne posten utgjør 20 mill. kr annethvert år, dvs. i 2017 og Både drifts- og investeringsdelen av denne posten inngår nå i driftsbudsjettet på grunn av regnskapsregelverket. Disponible rammer, forbruk og prognoser vil følges opp i forbindelse med tertialrapportene. Det foreslås nye bevilgninger på mill. kr av Oslopakke 3-midler i perioden I tillegg prognostiseres det å rebudsjettere 208 mill. kr av ubrukte midler fra 2015, slik at det til sammen bevilges 1770 mill. kr fra Oslopakke 3 i ØP-perioden. Prosjektet «Aksjon skoleveg» under investeringsbudsjettet for fylkesveier flyttes til driftsbudsjettet. Prosjektet er knyttet til trafikksikkerhetstiltak som utføres av kommunene på kommunal vei og kan i hen- 96 Side101

97 88 89 hold til økonomiregelverket ikke føres i investeringsregnskapet. Dette utgjør årlig 22 mill. kr. Diverse prosjekter for innfartsparkering under investeringsbudsjettet for fylkesveier (kollektivtrafikktiltak) flyttes til driftsbudsjettet. Prosjektene er knyttet til Jernbaneverket og Sporveien sine eiendommer og er en budsjetteknisk endring. Dette utgjør til sammen 10 mill. kr i Budsjettmidler avsatt til innfartsparkering inngår i investeringsbudsjettet i resten av økonomiplanperioden. Rammen for bompengemidler i Oslopakke 3 for 2016 er økt nominelt med 360 mill. kr fra Det meste skyldes økt bevilgning til Fornebubanen, men det er også en betydelig økning til lokale veitiltak. I motsatt retning trekker at Kolsåsbanen ble ferdigstilt i 2014 med tilhørende sluttfinansiering i Statens vegvesen hadde i 2014 et relativt stort mindreforbruk på investeringssiden som skyldes flere forhold, blant annet knapphet på byggherrekompetanse og at det tok lengre tid enn antatt å få frem plangrunnlag før bygging. For å sikre en mest mulig realistisk budsjettering, ble store deler av bevilgede investeringsmidler til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak flyttet fra 2015 til Samlet ramme til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak er opprettholdt, slik at 100 mill. kr av rammen for 2015 er overført til Dette er i tråd med handlingsprogrammet for Forskutterte midler samt bidrag fra eksterne i kostnadsdelingsprosjekter inngår i likhet med forrige handlingsprogram ikke i investeringstabellene, og gjenspeiler derfor ikke alle ressursene som forbrukes i Statens vegvesen. I ØP-perioden vil det trolig komme betydelige tilskudd fra staten i form av bymiljøavtale, fortrinnsvis til investeringer i Fornebubanen. Avtalen er under forhandling, og kan derfor ikke budsjetteres med beløp på det nåværende tidspunkt. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Det foreslås 7,5 mill. kr til finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 12 - Fylkeskommunale foretak. Side102 97

98 9. Tannhelse Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 35 klinikker. 240 årsverk og tre prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. I de prioriterte grupper er det registrert i underkant av personer under tilsyn. Mål Hovedmål Utviklingsområder Status pr ) 1 Bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 1.1 Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. 1.2 Gi et individrettet og godt tannhelsetjenestetilbud til de som har størst behov. Til sammen 4 forebyggende folkehelseprosjekter for barn og ungdom er under gjennomføring i Nes, Asker, Nittedal og Ås kommuner. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være 85 prosent eller høyere. SIC-indeks 12 åringer med gjennomsnittlig antall tenner med behandlingsbehov er 2,3 eller mindre. Andelen av 12- åringer som er undersøkt/behandlet de tre siste år er større enn året før dvs. > 97%. Andelen av 18-åringer som er undersøkt/behandlet de tre siste år er større enn året før dvs. > 93 %. 1.3 Gi et godt tjenestetilbud til pasienter i institusjon (gruppe C1) 2) og til personer med kommunale pleie- og omsorgstjenester (gruppe C2) 3). Andelen av gruppe B (psykisk funksjonshemmede) undersøkt/ behandlet siste tre år er større enn året før dvs. > 90 %. Andel under tilsyn gruppe C1 > 95 %. 8 Levere gode og effektive tjenester 8.1 Levere kostnadseffektive tjenester. Andel under tilsyn gruppe C2 > 85 %. Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er < ) SIC indeks = Signifikant karies indeks. Indikatoren angir alvorligheten av behandlingskrevende hull i gruppen av barn/ungdom (f.eks. 12-åringer) som har høyest forekomst av behandlingskrevende hull. 2) C1 = Eldre og uføre i institusjon 3) C2 = Personer i hjemmesykepleie Side103 98

99 90 91 Resultater tannhelsetjenesten Tannhelse resultater KOSTRA Akershus Øst-Norge Norge Resultater for alderskull som er undersøkt/behandlet 5-åringer, andel som ikke har hatt hull (dmft = 0) (prosent) 12-åringer SIC - indeks 80,8 2,9 79,8 2,7 81,2 2,6 83,8 2,5 82,1 2,5 82,8-82 2,7 Andre prioriterte personer undersøkt/behandlet, prosentandel 12 åringer - andel undersøkte/behandlet i løpet av de tre siste årene 97, ,6 96,7 96,7 96,5 96,2 18 åringer - andel undersøkte/behandlet i løpet av de tre siste årene 90, ,3 93,8 92,9 91,9 92,3 Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre år 88,9 83,6 90,1 94,5 88,7 88,8 90,7 Ressursinnsats, kvalitet Antall innbyggere ( 3-18 år) per tannlegeårsverk Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner Tannhelse resultater AKERSHUS Resultater for personer i institusjon (C 1) og med kommunale pleie- og omsorgstjenester (C 2) som mottar tannhelsetjenester Akershus C 1 pasienter i institusjon - andel under tilsyn 85,3 85,4 84,1 87,5 91,3 C 2 pasienter med kommunale pleie- og omsorgstjenester 80,1 79,9 84,7 82,1 84,1 Tannhelsen for 5 og 12-åringer har de siste årene blitt bedre, og ligger på nivå eller bedre enn gjennomsnittet i Norge. Når en ser at kostnadsnivået har gått opp, samtidig som antall innbyggere pr tannlegestilling har gått ned, er det viktig også å ta med at etterslepet er kraftig redusert, samtidig som priser på varer og tjenester har gått betydelig opp. I forhold til personer som er undersøkt og be- Prioriteringer Tannhelsetjenestens oppgaver er definert gjennom lov om tannhelsetjenester. I tillegg til de prioriterte gruppene utgjør behandling av voksne betalende pasienter om lag 2,5 prosent av det totale antall personer som mottar tannhelsetjenester i Akershus. Behandling av voksne betalende pasienter er viktig for å kunne gi tannhelsepersonellet økte muligheter til faglige bredde, og dette har stor betydning for å rekruttere og beholde tannhelsepersonell. Forebyggelse og behandling av alle typer tannsykdommer er prioritert. Dette krever gode fagmiljøer og store, velutstyrte klinikker. Tannhelsetjenesten legger vekt på å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse og gi god tannhelsehjelp til dem som trenger det mest. Oppslutningen om tjenestetilbudet er god og på nivå med de øvrige fylkene i området rundt Oslofjorden. Det er en utfordring å unngå etterslep i behandlingen av de prioriterte gruppene, og det har høy prioritet i tjenesten. Etterslepet i 2014 utgjorde personer, som var en reduksjon på 28 prosent i forhold til året før. Etterslep er i utgangspunktet en konstruert definisjon av tidspunktet for neste tannhelseundersøkelse og angis med en dato i pasientsystemet. Dersom denne dahandlet ligger fylkeskommunen på nivå med gjennomsnittet i Norge. Et viktig satsningsområde i ØP-perioden for tannhelsetjenesten er pasienter i gruppe C (personer på institusjon og med kommunale pleie- og omsorgstjenester). Denne gruppen har også hatt fokus de siste årene for å gi et godt tjenestetilbud til personer med særskilte behov. toen passeres oppstår dermed etterslep. Ut fra faglige vurderinger tillegges passering av en slik dato innenfor en tidsperiode på inntil 3-4 måneder liten vekt. Det er imidlertid et klart definert mål at ingen skal vente lengre enn 24 måneder mellom tannhelseundersøkelser. I 2014 var det av et samlet pasientgrunnlag på om lag bare 524 som ventet mer enn 24 måneder. Etterslep i behandlingstilbudet er i tillegg knyttet til bemanningssituasjonen og rehabilitering av klinikklokaler. Det legges opp til at etterslep og eventuelle ventelister kan håndteres innenfor budsjettrammen. Det er også en utfordring er å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet til å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud til de prioriterte gruppene etter tannhelseloven. Antall personer i de prioriterte grupper øker i takt med den generelle befolkningsutviklingen, og befolkningsframskrivingen for Akershus viser vekst i både den yngre og den eldre delen av befolkningen. Kapasitetsproblemene henger sammen med økt behov for kliniske arbeidsplasser som følge av vekst i befolkningen. Det arbeides derfor med å øke antall kliniske arbeidsplasser i form av nye klinikker og utvidel- 99 Side104

100 se av eksisterende klinikker. Tannhelsetjenesten har behov for å tilpasse bemanningen i tråd med veksten i befolkningen, og det er behov for en årlig kompensasjon for å imøtekomme befolkningsveksten. Stortinget vedtok med et knapt flertall oppgavemeldingen «Kommunereform - nye oppgaver til større kommuner» i juni I vedtaket står det at «ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene». Utfallet av ved- taket er usikkert, og det forventes ingen avklaring før etter stortingsvalget i Det som i dag er en velfungerende helsetjeneste vil kunne svekkes dersom ansvaret for tannhelsetjenesten skal overføres til et ukjent antall kommuner av ulik størrelse. Konsekvensene blir små fagmiljøer, økte kostnader og utstrakt bruk av interkommunalt samarbeid noe som er i strid med intensjonene i oppgavemeldingen. Folkehelse Munnhelse og allmenn helse henger nært sammen og nasjonale tall viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert sosioøkonomisk, har best helse og forskjeller i tannhelse følger forskjeller i allmenn helse. Tallene viser også at det er store helsemessige forskjeller og ulike levevaner blant grupper av innvandrere. Folkehelsearbeidet som utføres i tannhelsetjenesten tar høyde for ulikhetene både i levevaner og plager slik at tiltakene blir mest mulig målrettet. Arbeidet legger vekt på å bidra til en reduksjon av sosiale forskjeller i helseatferd og bygger på tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i fylket, risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Tannhelsetjenesten har et godt samarbeid med kommunene i Akershus, herunder helsestasjonstjenesten, barnehager, skoler, kommunale pleie- og omsorgstjenester, barnevernet og primærhelsetjenesten. På denne måten kan tannhelsetjenesten tilrettelegge for helhetlige og tilpassede tjenestetil- bud for grupper i befolkningen med særskilte behov for endringer i helseatferd. Det forebyggende arbeidets hovedmål er å sette befolkningen i stand til å bevare god munnhelse livet ut. Forebyggende arbeid i regi av tannhelsetjenesten drives både som individrettede tiltak på tannklinikkene og rettet mot større grupper i felten. Tannhelseresultatene for Akershus som helhet, er gode. Resultater fra tannhelsedistriktene viser at det er forskjeller mellom kommunene i Akershus, og disse forskjellene gjenspeiles i folkehelseprofilene i de respektive kommunene. Det er i stor grad de samme faktorene som påvirker generell helse og tannhelse. Eksempelvis vil tannhelsetjenestens vannprosjekter som i utgangspunktet er rettet mot forebygging av hull, også kunne ha effekt på overvekt og diabetes. Tannhelsepersonellet er også en naturlig aktør i tobakks- og snusforebyggende arbeid som følge av at skader som følger av snus og tobakk kan påvises i munnhulen. Driftsbudsjett Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Budsjettrammen er prisjustert og det er lagt inn 2,0 mill. kr årlig for å kompenseres for befolkningsveksten og for ekstra prisvekst på dentalt utstyr og tjenester. Driftsbudsjettet er redusert med 3,5 mill. kr fra og med Dette planlegges gjennomført slik at pasientrettet virksomhet skjermes. Flere nye rammeavtaler innen renhold, lisenser og datalinjer gir en besparelse på 1,0 mill. kr. FDVkostnadene har de siste årene gått ned på grunn av god standard på tannklinikkene, og fører til at vedlikeholdskostnadene kan reduseres med rundt 1,0 mill. kr. Generelle besparelser utgjør 0,75 mill. kr, og det legges opp til å holde en stilling i administrasjonen vakant, som gir ytterligere 0,75 mill. kr. I ØP-perioden er det finansiert tilbakestillelse av tannklinikker som tannhelsetjenesten flytter ut av. Dette gjelder følgende beløp: 2016: 0,4 mill. kr på Vestby tannklinikk 2017: 1,2 mill. kr for Kløfta, Nannestad og Fetsund tannklinikk 2018: 1,2 mill. kr for Strømmen og Bjørkelangen tannklinikk Driftsbudsjettet er fordelt med om lag ¾ av rammen til pasientrettet arbeid og resten til fellesfunksjoner. Fellesfunksjonene omfatter blant annet ledelse og administrasjon, leie/drift og vedlikehold av klinikker, kjøp og vedli- Side

101 92 93 kehold av utstyr, IKT-tjenester og annen infrastruktur rundt den direkte pasientrettede virksomheten. Det er avsatt ca. 0,8 mill. kr. i året til innvendige vedlikeholdsarbeider, som gjennomføres av AFK eiendom FKF. Til fornyelse av utstyr, bl.a. datautstyr, inventar m.m., er det avsatt ca. 1,9 mill. kr i driftsbudsjettet. Kjøp av større utstyrsenheter er budsjettert i investeringsbudsjettet med 4,5 mill. kr i året, med unntak av i 2016 der det er satt opp 6,0 mill. kr. Investeringsbudsjett P.nr PO4 Tannhelse Budsjett Økonomiplan Investeringsreserve Kløfta tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Ås tannklinikk - nye lokaler Strømmen tannklinikk - nye lokaler Div. tannklinikker - rehabilitering Bjørkelangen tannklinkk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Utstyr Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer AFK Rebudsjetteringer AFK Eiendom FKF Sum rebudsjetteringer Sum tannhelse Hovedutfordringen er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav. Samlet er det foreslått avsatt 126,5 mill. kr i ØP-perioden fordelt på nybygg, ombygging og utstyr. Av dette er 9,0 mill. kr ført opp som rebudsjettert ramme fra Rebudsjetteringer er tidligere vedtatte investeringsmidler for 2015 som er noe forsinket i gjennomføringen, slik at midlene overføres til Flere av leiekontraktene på klinikkene går ut i perioden, og det er behov for å vurdere om lokalene er videre egnet, samt vurdere utvidelse eller bygge nye klinikker på grunn av økende befolkning i Akershus. Nannestad tannklinikk tilfredsstiller ikke dagens krav til tannklinikker, og samlokaliseres med ny klinikk på Kløfta. Videre går leiekontrakten på Fetsund tannklinikk ut i Klinikken vil kreve omfattende rehabilitering, og det vil derfor ikke være aktuelt å erstatte denne, som er i tråd med tannhelsetjenesten satsningsplan for store og driftseffektive tannklinikker Tannhelse investeringsreserve Det er ført opp 2,0 mill. kr årlig i investeringsreserve. Posten blir i første rekke brukt til å dekke eventuelle overskridelser på enkeltprosjekter, eller ved mindre investeringer på klinikker som ikke dekkes av rehabilitering (80210) eller Utstyr (87300). Det vil kunne oppstå behov for omlokalisering av enkelte tannklinikker i årene etter 2016 som følge av leiekontrakter som utløper, eller av andre grunner. Slike behov er ikke dekket av tannhelsetjenestens investeringsreserve Kløfta tannklinikk - nye lokaler Leiekontrakten for Kløfta tannklinikk utløper i 2015, og videreføres med seks måneders oppsigelse. Lokalene tilfredsstiller ikke dagens krav til tannklinikker, og det vil derfor være behov for å finne nye egnede lokaler. Det planlegges klinikk med fem behandlingsrom. Totalkostnader estimeres til 10,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr Nesodden tannklinikk utvidelse Det er behov for en utvidelse med to behandlingsrom, til totalt seks behandlingsrom på klinikken som følge av befolkningsvekst. Det er anslått at en utvidelse av to behandlingsrom, vil koste 6,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 1,6 mill. kr Ås tannklinikk Nye lokaler Ås tannklinikk samlokaliseres med Vestby tannklinikk til en klinikk med ti behandlingsrom som skal dekke tjenestetilbudet i Ås og Vestby kommuner. Prosjektet startet i 2015, og den nye klinikken er planlagt åpnet i løpet av Prosjektet har en totalkostnad på 22 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 4,0 mill. kr Strømmen tannklinikk Nye lokaler Leiekontrakten går ut i Befolkningsveksten i Strømmenområdet er større enn det dagens klinikk har Side

102 kapasitet til, og det er behov for ytterligere to behandlingsrom utover dagens klinikk, totalt ti behandlingsrom. Det er ingen mulighet til å utvide dagens klinikk. En ny tannklinikk i denne størrelsesorden er ut fra tidligere erfaringstall anslått med kostnad rundt 22,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 4,0 mill. kr Elektronisk pasientsystem (EPJ) I 2015 ble det klart at leverandøren ikke klarte å levere nytt EPJ-system i henhold til avtalt kontrakt når det gjaldt sikkerhet og ivaretagelse av pasientdata. De seks fylkeskommunene som har samarbeidet om prosjektet viderefører etannhelse samarbeidet for å finne løsning på de eksisterende IKT utfordringene innen tannhelsesektoren. Prosjektet vil ikke ha behov for økte rammer, og benytter tildelte rammer fra EPJ-prosjektet i perioden. Det er et stort behov for å videreføre samarbeidet om tannhelsefaglige IKT utfordringer. Dette gjelder særskilt innen fagområdet radiologi og bildelagring, og det legges opp til en felles IKT satsning med flere fylkeskommuner for å finne fram til en hensiktsmessig IKT arkitektur og deling av informasjon Div. klinikker - rehabilitering Det er behov for rehabilitering av klinikker som har lange leiekontrakter, som ikke omfattes av en større rehabilitering eller ombygging. Det er avsatt 3,0 mill. kr i året i planperioden. AFK Eiendom FKF, håndterer hvilke klinikker som har behov for rehabilitering under det enkelte budsjettår Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler Prosjektet er i gang i forhold til det nye helsehuset, men det estimeres at selve klinikken ikke vil være mulig å påbegynne før slutten av 2016, når bygget står klart. Tidligere estimater på byggekostnader antas å være 1 mill. kr. for lavt, slik at prosjektet tilføres dette. Sammenlignet med dagens klinikk, økes behandlingskapasiteten på den nye tannklinikken med to behandlingsrom, til fem behandlingsrom. Totalkostnader for prosjektet estimeres til 11,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr Eidsvoll tannklinikk nye lokaler Leiekontrakt går ut i 2017, og det er behov for en økt behandlingskapasitet i Eidsvoll. Dette er ikke mulig å få til i nåværende lokaler, på grunn av at dagens ventilasjonsanlegg ikke har kapasitet til å håndtere flere behandlingsrom. Det vil være behov for å finne en alternativ løsning sentralt i Eidsvoll hvor det kan etableres en tannklinikk med syv behandlingsrom. Tidligere erfaringstall gir et finansieringsbehov anslått til 15,0 mill. kr. Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,5 mill. kr Utstyr Det vil være et normalt utskiftningsbehov pr år på om lag ti behandlingsenheter/stoler, av om lag ca. 150 totalt. I tillegg kommer datautstyr og annet teknisk utstyr ved klinikkene. Det er budsjettert 4,5 mill. kr. i året til utstyrsfornyelse, med unntak av 2016 da det budsjetteres med 6,0 mill. kr. Bakgrunn for at det er behov for høyere budsjett i 2016, er at tannhelsetjenesten må bytte ut røntgenskannere, og i den forbindelse vil det også være behov for å oppgradere serverpark, eventuelt kjøpe ny. Prosjektet med røntgenskannere/serverpark er anslått til å koste 1,5-2,0 mill. kr. Rebudsjettering Det rebudsjetteres 9 mill. kr knyttet til følgende prosjekter: Prosjektnr Ås tannklinikk, i alt 8,5 mill. kr (AFK 3,1 mil. kr og AFK eiendom 5,4 mill. kr) flyttes fra 2015 til Prosjektnr Elektronisk pasientsystem, 0,5 mill. kr flyttes fra 2015 til Side

103 Fellesområder og sentrale styringsorganer Fellesområder og sentrale styringsorganer omfatter folkevalgte og fylkesad ministrasjonen, samt utgifter til formål som gjelder hele fylkeskommunen. Området omfatter 307 årsverk fordelt på ulike fagavdelinger og utgjør 5 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter. Mål Hovedmål Utviklingsområder Status pr Levere gode og effektive tjenester 8.1 Videreutvikle en helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. Risikovurdering er videreutviklet både i fylkesadministrasjonen og virksomhetene. Eierstrategier er utarbeidet for selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Dokumentasjon og arkiv: forbedret praksis gjennom bedre arbeidsprosesser. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for de videregående skolene er innført. 8.2 Videreutvikling av organisasjonen gjennom digitalisering og nye arbeidsmetoder. Bedre samhandling på tvers av avdelingene i fylkesadministrasjonen. Rutiner og organisering av tilskuddsforvaltningen er implementert, videreført og evaluert. Elektronisk handel er innført. Evaluert prosesser og tjenester med sikte på forbedringer og effektivisering. Det er lagt til rette for innføring av nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt Skole). Tjenester er tilrettelagt for digital dialog med innbyggere og næringsliv. 8.3 Styrke AFKs rolle som arbeidsgiver. Lederutviklingsprogrammet er gjennomført for alle ledere. Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell. Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp. IA-avtalens mål om redusert sykefravær og økt avgangsalder er nådd. Side

104 Driftsbudsjett Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Sentraladm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Prioriteringer Fylkesadministrasjonen skal legge til rette for at tjenesteproduksjonen har tilfredsstillende kvalitet og omfang, og at grunnlaget for og oppfølgingen av politiske vedtak er god. For å kunne oppfylle hovedmålet om å levere gode effektive tjenester, er det nødvendig å se de ulike tjenesteområdene i sammenheng og samarbeide om felles mål. God virksomhetsstyring, kompetente ledere og medarbeidere, ansvarlig økonomistyring og pålitelig dokumentasjonspraksis er forutsetninger for å lykkes. At fylkeskommunen er synlig og har et godt omdømme er også viktig. Dette må støttes av IKT-verktøy som bidrar til å forbedre kontakten med publikum og effektivisere arbeidsprosesser. Politisk styring (1A) Det foreslås en netto budsjettramme på 26,0 mill. kr i Det er en realøkning på 2,1 mill. kr. for programkategorien på bakgrunn av økt partistøtte og godtgjøring grunnet valgresultatet. Det foreslås en netto driftsramme på 329,3 mill. kr i Når det korrigeres for tekniske endringer, valgutgifter og brukerundersøkelse hvert annet år, er rammen redusert netto med ca. 2,8 mill. kr, dvs. en realnedgang på 0,9 prosent fra Dette skyldes i hovedsak reduserte fellesutgifter til forsikringer, AFP og omstillingstiltak for overtallige, samt noen innsparinger på fylkesadministrasjonen. Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter bl.a. til lederutviklingsprogram, e-handel, utvikling av systemverktøy samt diverse utredninger. Det foreslås avsatt 6 mill. kr til dette i 2016 som finansieres fra disposisjonsfond. Politisk styring omfatter utgifter til alle politiske utvalg, styrer og råd, utgifter til partistøtte, godtgjøring og aktiviteter politikerne deltar på samt utgifter til fylkestings- og stortingsvalg. I 2017 gjennomføres det stortingsvalg og i 2019 gjennomføres fylkestingsvalg. Utgiftene pr. valg er ca. 2,4 mill. kr. Fylkesadministrasjon og administrasjonslokaler (1B) Fylkesadministrasjonen Det foreslås en netto budsjettramme i 2016 på 262,6 mill. kr, fordelt med 238,7 mill. kr på fylkesadministrasjonen og 23,9 mill. kr på administrasjonslokaler. Justert for tekniske korreksjoner i budsjettrammen er det en realnedgang på 2,4 mill. kroner som er knyttet til fylkesadministrasjonen. Hovedutfordringene for fylkesadministrasjonen vil være: Yte støttetjenester for å gi folkevalgte organer og virksomheter god service. Rekruttere, utvikle og beholde kompetente ledere og medarbeidere. Sikre et inkluderende arbeidsliv gjennom aktivt HMS-arbeid. Arbeide for et godt omdømme. Side

105 96 97 Dra nytte av IKT-verktøy for å forbedre kontakten med publikum og effektivisere arbeidsprosesser. Legge til rette for ansvarlig økonomistyring. God risikostyring og internkontroll. Pålitelig dokumenthåndtering. Utvikle god virksomhets- og eierstyring Legge til rette for et godt regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører. Utarbeide relevant dokumentasjon og statistikk. Helhetlig styringsmodell og god intern kontroll. God styring og kontroll krever et helhetlig styringssystem med et felles årshjul og tydelige styringsdokumenter som gir forutsigbarhet og stiller tydelige krav. Helhetlig styring skal sikre at mål og resultater oppnås, at politiske vedtak gjennomføres, at lover, regler og retningslinjer overholdes, at en har et bevisst forhold til risikoen i virksomheten, at ressursene utnyttes effektivt og at organisasjonen driver en kontinuerlig forbedring. Helhetlig styring skal sikre tydelig sammenheng mellom fagstyring, økonomistyring og strategisk styring. Helhetlig styring utøves både gjennom linjen, ved styring av selskaper som fylkeskommunen helt eller delvis eier og gjennom prosjekter. Til grunn for helhetlig styring må det ligge en effektiv organisasjon og en felles ledelsesfilosofi. Risikovurdering i fylkesadministrasjonen og virksomhetene. Fylkeskommunen vil tilrettelegge for at risikovurdering gjennomføres på alle nivåer i organisasjonen som et ledd i god ledelse og styring og som en naturlig del av oppgaveløsningen. Å tilrettelegge for felles tidspunkt for gjennomføring av de ulike risikoområdene basert på felles metodeverk og arbeidsstøtte er en ønsket utvikling, der både informasjonssikkerhet, dokumentasjonssikkerhet, beredskap, helse, miljø og sikkerhet og intern kontroll fremstår godt koordinert med samordnet metodikk. Eierstrategier for selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Fylkeskommunen har eierinteresser i mer enn 20 selskaper. På bakgrunn av de overordnede prinsippene for eierstyring som fylkestinget vedtok i 2013, er det i 2014 og 2015 arbeidet systematisk med å få på plass rammer, retningslinjer og verktøy slik at eierstyringen kan utøves mer enhetlig og profesjonelt. De overordnede prinsippene vil bli vurdert av nyvalgt fylkesting i I 2016 skal det vedtas eierstrategier for de selskaper fylkeskommunen har eierinteresser i. Dokumentasjonspraksis God dokumentasjonspraksis er avgjørende for vår interne kontroll. Arbeidet på dette området er en oppfølging av Riksrevisjonens rapport 3:13 ( ) om sikring og tilgjengeliggjøring av arkivene i kommunal sektor. De foreløpige resultatene, samt signaler fra virksomheter og fylkesadministrasjonen rundt kartlegging av dokumentasjonspraksis, viser at det er behov for opplæring og veiledning på dokumentasjons- og arkivområdet. Det er også behov for en dokumentasjonsstrategi for å kunne gi overordnede retningslinjer rundt håndtering av dokumentasjon i fylkeskommunen som helhet. Det vil bli arbeidet med effektivisering og digitalisering av saksbehandlings- og arkiveringsprosessene. Sentralt i dette arbeidet står videreutvikling av sentrale saksbehandlingssystem samt integrasjoner og arkiveringsfunksjonalitet i fagsystemene. Løsningene skal bli sikrere og mer fleksible for å møte kravene om mer effektive arbeidsprosesser der vi skal jobbe smartere. Dette vil også være et risikoreduserende tiltak i forhold til lagring av dokumentasjon på papir. Arbeidet med å sikre alle arkivlokalene på virksomhetene som lagrer dokumenter på papir slik at de holder forskriftsmessige krav, vil fortsette i ØP-perioden. Nytt varslings- og krisehåndteringssystem for de videregående skolene. Systemet blir ferdigstilt i 2015 og innføringen skjer fra og med 2015 og første halvdel Innføringen vil skje gradvis skole for skole, og gjøres parallelt med oppdatering av skolenes beredskapsplaner. Videreutvikling av organisasjonen gjennom digitalisering og nye arbeidsmetoder Fylkeskommunen vil arbeide videre med å utvikle god intern kontroll i Arbeidet vil konsentrere seg om å identifisere felles arbeidsprosesser og verktøy for å sikre god ressursutnyttelse i oppgaveløsningen. Tilrettelegge for å ta i bruk elektroniske kommunikasjonskanaler og å tilby flere elektroniske tjenester står sentralt i dette arbeidet. Utgangspunktet for arbeidet er å gi brukere positive brukeropplevelser for de tjenester fylkeskommunen tilbyr. Samhandling på tvers av avdelingene i fylkesadministrasjonen. Fylkestinget vedtok i sak 48/14 å gjennomføre en gjennomgang av alle sektorene (politikkområdene) i fylkeskommunen, og da med en sektor i året, for å få en mer effektiv oppgaveløsning og få synliggjort eventuelt unødvendig byråkrati. Fylkesrådmannen har startet opp gjennomgangen av avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse (KFF) der planprosessene på tvers av politikkområdene er en av utfordringene som skal kartlegges. Formålet er å identifisere hvordan planprosessene kan organiseres for å utnytte samlede ressurser best mulig. Kartlegging av interne prosesser på tvers av alle politikkområdene i fylkesadministrasjonen gjennomføres. Dette omfatter også en gjennomgang av hvordan eksterne samarbeidsaktører involveres, og også hvilke eksterne rammebetingelser som må hensynstas. Side

106 På bakgrunn av denne gjennomgangen i KFF vil fylkeskommunen få et godt grunnlag for å vurdere hvordan en felles, helhetlig planprosess kan utvikles for hele fylkesadministrasjonens fagavdelinger. Rutiner og organisering av tilskuddsforvaltningen. Fylkeskommunen har i 2015 gjennomført prosesskartlegging av alle ordinære tilskuddsordninger fylkeskommunen forvalter og etablert felles rutine for tilskuddsforvaltning. I 2016 skal alle tilskuddsordninger, både de generelle tilskuddsordninger, midlertidige ordninger og driftstilskudd ta i bruk rutinen, og det skal vurderes om noen ordninger kan slås sammen, avvikles eller gjelde for flere år. Elektronisk handel. Prosjektet skal sørge for vellykket innføring av en elektronisk bestillingsløsning i fylkeskommunen. Bestillingsløsningen skal integreres mot fylkeskommunens økonomisystem og e-handelsplattformen (IBX). Prosjektet skal også sikre opplæring av brukere/bestillere i løsningen. Strukturert arbeid med gevinstrealisering er en forutsetning for suksess i prosjektet. Det kan oppnås betydelige gevinster ved bedre bruk av fylkeskommunens rammeavtaler i tillegg til ressursbesparelser knyttet til fakturahåndtering. Bestillingsløsningen som innføres vil medføre noe økte drifts og vedlikeholdskostnader til nødvendige verktøy og systemer og også noe økte personalkostnader sentralt. Innføring av nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt Skole). Det pågår et stort arbeid for å erstatte dagens skoleadministrative system. Det nye systemet skal samvirke med en rekke av fylkeskommunens øvrige fellessystemer. Dette krever betydelig ressursbruk på flere fagområder i fylkeskommunen. Systemet er forutsatt å kunne forenkle og effektivisere en rekke arbeidsprosesser ved skolene, som også vil berøre andre funksjoner i fylkeskommunen. Det er viktig å være bevisst de gevinster som skal realiseres gjennom systemet og hvordan disse anvendes. Nytt skoleadministrativt system skal etter planen tas i bruk i andre halvår Det vises til nærmere beskrivelse i kapittel 7 Utdanning og kompetanse. Digital dialog med innbyggere og næringsliv. Fylkeskommunen vil følge opp regjeringens mål om digitalt førstevalg og har jobbet frem et grunnlag for den videre prioritering av arbeidet. Effektivisering og kvalitetsforbedring av arbeidsprosesser er utgangspunktet for arbeidet. Fylkeskommunen gjør i dette arbeidet bruk av felles IKT-løsninger og metodikk som er utviklet gjennom KommIT-samarbeidet hvor Akershus deltar sammen med øvrige fylkeskommuner og de fleste kommunene. Arbeidet med å forenkle systemadministrasjon og arbeidsprosesser knyttet til fylkeskommunens fellessystemer fortsetter. Arbeidsgiverpolitikk Utvikle gode ledere Fylkeskommunens visjon og verdier vil, sammen med våre lederprinsipper og mål, utgjøre et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige. Et obligatorisk lederutviklingsprogram basert på visjon, verdier og lederprinsipper, og med fokus på utviklingsorientert ledelse, skal bidra til en felles ledelseskultur i fylkeskommunen. Det gjennomføres fortløpende lederopplæring innen ulike områder, i tillegg til lederutviklingsprogrammet. Rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere Profesjonalisering av rekrutteringsprosessene er kontinuerlig under utvikling og skal styrke fylkeskommunens omdømme og tilgang på arbeidskraft. Rekrutteringsstrategien skal bidra til at fylkeskommunen klarer å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Omdømmebygging og profilering av fylkeskommunen er sentralt i arbeidet for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Inkluderende arbeidsliv og aktiv livsfasepolitikk Inkluderende arbeidsliv (IA) er en integrert del av fylkeskommunens systematiske HMS arbeid og er også innarbeidet i rekrutteringsstrategien. IA avtalen skal ta hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Målet med inkluderende arbeidsliv er å forebygge og redusere sykefraværet, øke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Virksomhetenes IA arbeid blir årlig gjennom regelmessig HMSrapportering. Informasjon og kommunikasjon Fylkeskommunens mål, visjon og verdier skal ligge til grunn for vår kommunikasjon internt og med omverden. Kommunikasjonsarbeidet skal synliggjøre fylkeskommunens tjenester og gi innbyggerne mulighet til å kunne påvirke behandlingen av saker som angår dem. Revidert kommunikasjonsstrategi for perioden skal vedtas av fylkestinget høsten Strategien skal sikre en effektiv, samordnet og strategisk bruk av kommunikasjon for å nå de fastsatte målene. Fylkeskommunens ansattportal skal være en moderne, brukervennlig kanal for informasjon og et effektivt oppslagsverktøy for ansatte i deres daglige arbeid. Portalen skal effektivisere arbeidsprosessene og forenkle tilgangen til relevant elektronisk arbeidsverktøy og systemer. Fylkeskommunens nettside skal være den viktigste elektroniske kanalen for tilgang til informasjon om fylkeskommunens tjenestetilbud, ansvarsområder og politiske saker. Nettsiden skal videreutvikles til å bli mer interaktiv med selvbetjeningsløsninger. Skolenes nettsider Side

107 98 99 skal gi viktig og riktig informasjon til elever og deres foresatte. Akershus fylkeskommune videreutvikler bruk av sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Sosiale medier gir god mulighet for samhandling og dialog med prioriterte målgrupper. En aktiv mediekontakt er prioritert i økonomiplanperioden. Medienes dekning av fylkeskommunens arbeid har Fellesutgifter fylkeskommunen (1C) Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 33,4 mill. kr, en realnedgang på 2,7 mill. kroner (0,8 prosent) i forhold til Reduksjonen skyldes i hovedsak forsikringer og ulike omstillingstiltak. Fellesutgiftene består av utgifter knyttet til fellestiltak som angår hele fylkeskommunen, omstillingstiltak for overtallige, utgifter til tillitsvalgtordning, beredskap, kontingenter, forsikringer, opplæringstiltak, informasjonstiltak, IT og bevilgning til prosjekter. KS-kontingenten utgjør ca. 8,5 mill. kr. og kontingent for KommIT utgjør 0,6 mill. kr. Det er under vurdering hvordan KommIT skal videreføres fra Behov for midler til omstillingstiltak for overtallige kan variere mellom år, og er særlig avhengig av antall overtallige lærere. Det er budsjettert med ca. 2,2 mill. kr, en reduksjon på 1 mill. kr. sammenlignet med fjoråret. I henhold til inngåtte avtaler med de tillitsvalgte utgjør tillitsvalgtordningen i 2016 en kostnad på ca. 6,9 mill. kr. Ingen endring fra fjoråret. Til arbeidsgiverpolitikk er det foreslått en bevilgning på ca. 0,6 mill. kr. hvorav midler til lederopplæring er avsatt Kontrollorganer (1D) I samsvar med forslag fra kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen foreslås en budsjettramme på kr som videreføres uendret i økonomiplanperioden, og som er fordelt på følgende måte: Kontrollutvalg: kr Kontrollutvalgssekretariat: kr Fylkesrevisjonen: kr Kontrollorganer omfatter kontrollutvalget, sekretariatstjenester for kontrollutvalget (Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat) og revisjonstjenester (Akershus og Østfold fylkesrevisjon). Sekretariatstjenestene og revisjonstjenestene er begge organisert som interfylkeskommunalt samarbeid mellom betydning for omdømme, tillit og troverdighet. Fylkeskommunens mediehåndtering skal være preget av åpenhet, service og saklig informasjon. Administrasjonslokaler Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 23,9 mill. kr. til drifts- og vedlikeholdsutgifter og husleie i Galleriet. Det er ingen realendring fra fjoråret. gjennom bruk av prosjektmidler i henhold til plan vedtatt av administrasjonsutvalget. Fellesutgifter omfatter også sentrale, felles informasjonsog profileringstiltak som f.eks. websider, brosjyremateriell og presentasjoner på i alt ca. 1,3 mill. kr. utgifter til beredskap på ca. 0,1 mill. kr. og til forsikringer på ca. 0,6 mill. kr. Utgifter til felles programvare, kommunikasjon, serverdrift og telefoni utgjør ca. 12,1 mill. kr. Etter justering for tekniske forflytninger på ca. 1,3 mill. kr. er nivået tilsvarende som fjoråret. Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter, blant annet til lederutviklingsprogram, e-handel, utvikling av systemverktøy (Agresso og ephorte) samt diverse utredninger. Det foreslås avsatt et engangsbeløp på 6 mill. kr til dette som finansieres fra disposisjonsfond. Dette er hovedforklaringen på at bruttorammen for programkategorien øker, mens finansieringen fra fond øker inntektene tilsvarende, slik at dette ikke gir noe utslag på programområdets netto driftsutgifter. Disponibelt beløp på fond reduseres imidlertid med 6 mill. kr. Akershus og Østfold fylkeskommuner. Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat har 1,5 stillinger og Akershus og Østfold fylkesrevisjon har 10,3 stillinger. Akershus fylkeskommune bidrar med halvparten av utgiftene til lønn og drift. Budsjettforslagene er behandlet i styrene for kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen. I henhold til Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har Kontrollutvalget behandlet forslag til samlet budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Det samlede budsjettforslaget til kontrollorganene er innarbeidet i fylkesrådmannens budsjettforslag og fremmes som et særskilt punkt i innstillingen til fylkestinget. Side

108 Investeringsbudsjett P.nr PO1 Sentrale styringsorganer Budsjett Økonomiplan IT-utstyr / kopimaskiner Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT infrastruktur IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT systemintegrasjonsplattform Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer AFK Sum sentrale styringsorganer IT-utstyr/kopimaskiner Bevilgningen på 2 mill. kr årlig vil bli benyttet til fortløpende utskiftning av IT-utstyr, telefoniutstyr og kopimaskiner i samsvar med rulleringsplan Ombygging/tilpasning lokaler i Galleriet Fylkeskommunen har ansvar for indre vedlikehold/oppgradering av arealene i Galleriet. Det er et økende behov for ombygging/tilpasning av lokalene da disse er noen år gamle. Det avsettes 2 mill. kr årlig til dette. Det gjenstår i tillegg 2,4 mill. kr fra 2015 til dette formålet. Bruk av midlene er utsatt da det er nødvendig å utarbeide en arealstrategi med sikte på å kunne prioritere nødvendige tiltak. Det er bl.a. behov for utskifting av himlinger, oppgradering av det elektriske anlegget og toaletter samt tiltak for å kunne utnytte arealene bedre. IT-infrastruktur Det foreslås 3,6 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i IT-infrastruktur - kapasitetsutvidelse Midlene settes av for å dekke kapasitetsutvidelser og ekstraordinær utskifting i sentral IT infrastruktur. Som et beredskapstiltak jobbes det med å etablere et ekstra datarom på ekstern lokasjon. Det er i 2016 behov for kapasitetsutvidelse av hardware og lagring for plassering på denne lokasjonen IT Datanett Beslutning om bruk av privateide pc-er i videregående opplæring krever sterkere kontrollmekanismer i nettverket. Det er nødvendig å sikre en jevn kvalitet i alle trådbundne lokalnett, slik at disse ikke blir de svake ledd i den helhetlige kommunikasjonsløsningen. I 2016 er det behov for ny radiomåling i undervisningsareal, med tilhørende supplering av trådløse sendere og svitsjer. Arbeidet med å standardisere og øke kvaliteten på lokalnettene på skolen må også videreføres. Det overføres ubrukte midler på 0,85 mill. kr fra 2015 til dette prosjektet IT Systemintegrasjonsplattform Integrasjonsnav muliggjør utveksling av data mellom ulike fag- og fellessystemer og er en forutsetning for god og effektiv system- og brukerforvaltning i fylkeskommunen. Første fase i prosjektet ble ferdigstilt i juni Fra høsten 2015 vil det igangsettes arbeid med utvikling av integrasjoner. Det forventes stort trykk på dette arbeidet i forbindelse med innfasing av nytt skoleadministrativt system (VFS). Dette arbeidet vil hovedsakelig skje i 2016, og det er forutsatt overført 0,9 mill. kr på dette prosjektet fra Side

109 Sektoruavhengige utgifter og inntekter Sektoruavhengige utgifter og inntekter omfatter kapitalinntekter fra AFK eien dom FKF, fylkeskommunens oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og pensjonsutgifter. Driftsbudsjett Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Reguleringspremie Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter (8A) Kapitalinntekter fra AFK eiendom FKF AFK eiendom finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og kapitalutgifter over byggets økonomiske levetid på 40 år. Kapitaldelen av husleien omfatter bl.a. renter og avdrag på lån fra fylkeskommunen. Kapitalutgiftene utgjør den vesentligste delen av husleien, ca. 78 prosent, og er beregnet til 593,9 mill. kr i AFK eiendoms kapitalutgifter budsjetteres som inntekt for fylkeskommunen: Kapitalbidrag og renteinntekter (469,9 mill. kr) føres i driftsbudsjettet, avdrag på utlån (124 mill. kr) føres i investeringsbudsjettet. Det vises for øvrig til omtale av AFK eiendom FKF i kapittel 12 - Fylkeskommunale foretak. Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Det er opprettet en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 1. januar Fylkeskommunen skal dekke innvilget økonomisk oppreisning samt kostnader ved drift av ordningen, herunder kostnader til oppreisningssekretariat, oppreisningsutvalg og eventuelle støttetiltak overfor søkerne. Ordningen var opprinnelig planlagt lukket for søkere 1. november 2014, men fylkestinget vedtok i mai 2014 å forlenge fristen for å søke til 1. november De fire samarbeidskommunene (Asker, Bærum, Ski og Oppegård) har fattet tilsvarende vedtak om forlengelse av søknadsfristen. Pr. 15. oktober 2015 var 105 av i alt 123 søknader ferdigbehandlet. Oppreisningsutvalget har i alt innvilget 20,4 mill. kr til oppreisning. 7,6 mill. kr av dette refunderes fra samarbeidende kommuner. I alt er det avsatt 26,5 mill. kr til oppreisningsordningen. Ordningen er finansiert fra fond. Søknadstallene hittil indikerer at det gjenstående beløpet er tilstrekkelig. Utgiftene til administrasjon av ordningen kommer i tillegg, og beløper seg til 2,2 mill. kr i Dette er også fondsfinansiert. Det er i ØP forutsatt at alle søknader er behandlet og administrasjonen avviklet i løpet av første halvår Pensjon Arbeidsgivers andel av ordinær pensjonspremie og utgifter til avtalefestet pensjon dekkes innenfor programområdenes budsjettrammer. Reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på programområde 8 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. Side

110 Statens Pensjonskasse (SPK) Fylkeskommunens pedagogiske personale er medlemmer i SPK. Arbeidsgivers premie for pedagogisk personale i videregående opplæring er i 2016 på 13,0 prosent av pensjonsgivende lønn, en reduksjon fra 13,6 prosent i Premien inkluderer reguleringspremie og dekker også AFP-pensjoner. Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Akershus fylkeskommunale pensjonskasse ble i 2014 omdannet til interkommunal pensjonskasse med navnet Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK). Det arbeides med å få kommuner og kommunale foretak med som deltakere. Et større fellesskap vil bidra til mer stabile risiko- og forvaltningsresultater, og til reduserte administrasjonskostnader. I 2016 er arbeidsgivers andel av pensjonspremien til AIPK på 10,17 prosent av pensjonsgrunnlaget, en reduksjon fra 10,39 prosent i Fylkeskommunens egenkapitalinnskudd i pensjonskassen omtales nedenfor. Avtalefestet pensjon (AFP) Premien for AFP inngår i pensjonspremien for SPK. AIPK fakturerer fylkeskommunen ut fra faktisk forbruk av AFP. I 2016 utgjør dette 14,5 mill. kr. AFP-utgiftene dekkes innenfor programområdenes budsjettrammer. Det er et mål at fylkeskommunens seniorpolitikk kan bidra til å redusere bruken av AFP. Reguleringspremie (8B) I tillegg til ordinær pensjonspremie kommer reguleringspremien, som skal dekke opp økte pensjonskostnader knyttet til lønnsoppgjøret i I SPK er reguleringspremien innbakt i ordinær pensjonspremie. AIPK fakturerer reguleringspremien særskilt. I henhold til anslag fra pensjonskassen, budsjetteres det med 69 mill. kr i reguleringspremie (inkludert arbeidsgiveravgift) i Anslaget er usikkert. I 2015 var anslaget og budsjettet 71 mill. kr, mens resultatet ble 42 mill. kr. Besparelsen ble tilført fylkeskommunens pensjonspremiefond, som er opprettet som en buffer mot uforutsette svingninger i pensjonspremien. Fondet vil ved inngangen til 2016 være på ca. 27 mill. kr. Reguleringspremien budsjetteres med 57 mill. kr i 2017 og 50 mill. kr i 2018 og Premieavvik (8C) Reglene for regnskapsføring av pensjonspremie fastslår at det i regnskapet skal føres en langsiktig premie som avspeiler framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke den årlige likviditetsmessige premieinnbetalingen. Hensikten med dette er å få en jevn belastning av pensjonsutgifter i regnskapene, uavhengig av bl.a. svingninger i finansmarkedene. Dette betyr at det vil bli et avvik mellom innbetalt premie og regnskapsført pensjonskostnad. Premieavvik blir fra 2014 fordelt (amortisert) over 7 år (i 2013: 10 år, tidligere: 15 år). SPK anslår premieavviket for 2016 til å bli positivt med 64,9 mill. kr. AIPK anslår premieavviket til å bli positivt med 50,3 mill. kr. Til sammen utgjør premieavvikene (inkludert arbeidsgiveravgift) et positivt beløp på 131,5 mill. kr. Det positive premieavviket i 2016 føres som en inntekt i fylkeskommunens budsjett og regnskap i budsjettåret, men 1/7 av beløpet føres som en utgift/amortiseres hvert år i de påfølgende 7 årene. I henhold til tidligere fylkestingsvedtak avsettes det positive premieavviket for 2016 til Fond til dekning av premieavvik. Amortiseringsutgiftene finansieres ved bruk av dette fondet. Samlet amortisering som skal dekkes av fondet i 2016 utgjør 74,9 mill. kr. Ved inngangen til 2016 vil premieavviksfondet være på ca. 360,8 mill. kr (inkludert 27 mill. kr som er foreslått tilført i tertialrapport 2/2015). Akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) er ved inngangen til 2016 på 448,6 mill. kr. Underdekningen skyldes at akkumulert premieavvik for årene ikke ble avsatt til fondet da dette ble opprettet i Det foreslås å avsette 10 mill. kr årlig til det er full dekning på fondet. Fond til dekning av premieavvik er omtalt i kapittel 3 - Investeringer, finansiering og fond. Egenkapitaltilskudd AIPK Pensjonskassens kjernekapital (innskutt og opptjent egenkapital) var pr på 240,1 mill. kr. Vanligvis krever pensjonskassen årlig innbetalt ny kjernekapital med 0,3 prosent av virksomhetens andel av premiereserven (dvs. den framtidige pensjonsforpliktelsen). For fylkeskommunen er dette beregnet til 5,4 mill. kr i Beløpet anslås å øke med 9 prosent årlig i samsvar med at pensjonskassens forvaltningskapital øker. Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Budsjett Økonomiplan Egenkapitaltilskudd Sum Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Side

111 Akershus Energi Akershus Energi AS er heleid av fylkeskommunen og morselskap i Akershus Energi konsern. Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme, og normalproduksjonen er GWh. Resultatutvikling Akershus Energis resultater vil kunne variere mye fra år I 2013 hadde konsernet et resultat etter skatt på 197 mill. til år, først og fremst avhengig av strømpris, valutakurs og kr. Resultatet i 2014 ble 101 mill. kr. Konsernets årsresulhydrologi. Fra 2007 føres regnskapet etter internasjonale tat etter skatt i 2014 korrigert for urealiserte verdiendringregnskapsregler (IFRS). Dette gir ytterligere svingninger i er er 210 mill. kr (196 mill. kr i 2013). regnskapsmessige årsresultater, bl.a. fordi differansen Konsernresultatet etter skatt for første halvår 2015 var på mellom pris oppnådd ved forhåndssalg av kraft (også 147 mill. kr. Første halvår 2014 var resultatet 75 mill. kr. kraft for levering flere år fram i tid) og markedsprisen for Korrigert for urealiserte verdiendringer er resultatet 84 tilsvarende ved utløpet av regnskapsåret føres som gemill. kr, mot 92 mill. kr i 1. halvår vinst/tap. Selskapets egenkapitalandel var ved utløpet av 2014 på 45 prosent, mot 48 prosent året før. Utbyttenivå Utbyttenivå Resultat konsern * Egenkapitalandel (%) 50,0 53,0 55,0 47,0 51,0 48,0 53,0 51,0 48,0 45,0 Utbytte Utbytteandel (%) 63,9 74,6 84,9 102,5 108,6 98,5 118,9 100,0 81,0 61,9 Utbetalingsår utbytte *) Resutat etter skatt. Fra 2007 føres regnskapet etter internasjonal regnskapsstandard (IFRS). IFRS-effektene er her tatt ut for å få sammenlignbare tall. Tabellen viser selskapets årsresultater og utbyttenivå i perioden Utbetalt utbytte utgjør 88,6 prosent av resultatet i perioden For de siste fem årene ligger gjennomsnittlig utbytteandel på 89,7 prosent. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Fylkestinget vedtok derfor, i sitt møte 23. september 2013 (sak 69/139), en ny utbyttemodell, der utbyttet i større grad enn tidligere er relatert til selskapets konsernresultat: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. Modellen sikrer fylkeskommunen et forutsigbart minimumsutbytte, samtidig som deler av overskuddene beholdes i selskapet. I forslaget til økonomiplan for er det forutsatt årlig utbytte på 100 mill. kr. En konsekvens av den nye modellen er at utbyttenivået vil variere fra år til år. Det er lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. I ØP er utbyttet derfor forutsatt benyttet til finansiering av investeringer. I 2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Akershus Energi om oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. Avtalen omfatter arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv. I avtalen står det bl.a. at: Det tas sikte på at undervisningsopplegget for Vg1- elever i videregående skole, som nå er et tilbud begrenset til de skolene som geografisk ligger nærmest, fra og med skoleåret 2015/16 tilbys alle de videregående skolene i Akershus Det etableres en ordning der en fylkeskommunalt ansatt pedagog kan arbeide halv tid med undervisningstilbudet i energiparken i samarbeid med AEs informasjonsmedarbeidere. Finansiering av ordningen vurderes i AFKs økonomiplan for I økonomiplanen budsjetteres det på programområde 2 med Utdanning og kompetanse med 0,5 årsverk for ivaretakelse av undervisningstilbudet i energiparken. Side

112 13.Fylkeskommunale foretak Fylkeskommunale foretak omfatter drifts- og investeringsrammer for de to fylkeskommunale foretakene Akershus KollektivTerminaler FKF og AFK eiendom FKF. Fylkestinget vedtar overordnede budsjettrammer for foretakene. Akershus KollektivTerminaler FKF Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) ble etablert som FKF i mars 2004 og er heleid av Akershus fylkeskommune. Før dette var selskapet et AS. Hovedoppgavene er forvaltning og drift av bussterminalene i Akershus. Foretaket står også for driften av Oslo bussterminal etter avtale med Vaterland bussterminal AS. I 2009 fikk AKT utvidet sitt ansvarsområde til også å gjelde drift og vedlikehold av fergekaiene Nesoddtangen, Lysaker og Aker brygge. Fra 2015 har de også driftet Fornebu brygge. Fylkesrådmannen foreslår kjøp av tjenester fra foretaket på 28,6 mill. kr for 2016, jf. omtale av «Akershus KollektivTerminaler FKF (722)» i kapittel 7 Samferdsel og transport. Til grunn for rammen ligger en reell videreføring av tilskuddet fra Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett for AKT bygger blant annet på budsjettinnspill fra AKT. Årsbudsjett 2016 for AKT foreslås med følgende hovedtall (brutto i 1000 kroner): Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) 2016 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter Resultat 624 Bruk av tidligere avsetninger -624 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Det foreslås at AKT budsjetterer med driftskostnader på 58,9 mill. kr i En stor del av AKTs utgifter er knyttet til lønns- og personalkostnader. Totalt er det budsjettert med en bemanning på 41,65 årsverk i Andre driftskostnader omfatter bl. a. leie av lokaler, strøm, fyring, renhold, reparasjoner og vedlikehold, snøbrøyting og bortkjøring, sikkerhetstjenester og vakthold, frakt, administrasjon og avgifter/forsikring. Det budsjetteres med 58,9 mill. kr. i driftsinntekter i Det alt vesentlige av AKTs inntekter er betaling for tjenester fra fylkeskommunen og anløpsinntekter fra busselskapene. Anløpsinntektene gjelder i sin helhet Oslo Bussterminal som føres i AKTs regnskap i henhold til driftsavtale med Vaterland Bussterminal AS. I tillegg kommer provisjonsinntekter for salg av billetter, toalettinntekter og inntekter for utleie av oppbevaringsbokser. Fra 2015 har det vært svikt i anløpsinntektene fra busselskapene. Dette innebærer at driften av Oslo Bussterminal vil gå med et underskudd på ca. 2,6 mill. kr i 2016, forutsatt at man opprettholder dagens kvalitets- og servicenivå ut til kundene. Dersom AKT øker avgiftene på anløpene, kan det føre til at busselskapene reduserer sine anløp ytterligere på grunn av for høye kostnader. Til sammen budsjetteres det med et underskudd på 0,6 mill. kr for Akershus KollektivTerminaler FKF i Underskuddet finansieres av AKT, enten ved bruk av midler fra fond tilknyttet Oslo Bussterminal som er opparbeidet ved avsetning av tidligere års driftsoverskudd, eller ved å søke dekning fra Vaterland Bussterminal AS. AKT har igangsatt et kartleggingsarbeid for å lage en langsiktig plan for oppgraderingsbehov og vedlikehold, slik at bygningsmassen ikke forfaller. Det forutsettes at AKT i første omgang finansierer reparasjoner og vedlikehold fra eget disposisjonsfond. Investeringsbudsjett Investeringsbudsjett 2016 for AKT foreslås med følgende hovedtall (brutto i 1000 kroner): Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Budsjett 2016 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK - Ubundet infrastruk turfond for vedlik ehold - Ordinær investeringsramme - Tidligere avsatte "BRA-midler" Sum finansiering Ved utgangen av 2014 hadde AKT 18,4 mill. kr på disposisjonsfond, hvorav ca. 3 mill. kr var tilknyttet Oslo Bussterminal. I tillegg hadde AKT et bundet investeringsfond på 1,2 mill. kr. Det foreslås investeringer i AKT på totalt ca. 9,8 mill. kr. Dette finansieres gjennom investeringstilskudd fra Akershus fylkeskommune med 7,5 mill. kr. Ca. 2,3 mill. kr finansieres ved bruk av oppspart egenkapital i AKT. Det er behov for oppgradering i henhold til standard for universell utforming på Nesoddtangen brygge og Aker Brygge. Dette er budsjettert til ca. 6,3 mill. kr i 2016, og Side

113 finansieres av AFK gjennom å benytte tidligere avsatte «BRA-midler» på 1,7 mill. kr og ca. 4,5 mill. kr fra ordinær investeringsramme. Videre finansierer AFK utredning av totalrehabilitering eller eventuell ny terminal på Bekkestua med ca. 1,3 mill. kr. Disse utredningsmidlene dekkes av ubundet fond for vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Det er forespeilet store kostnader i forbindelse med eventuell oppgradering eller nyinvestering på Bekkestua bussterminal. Det foreligger imidlertid ikke kostnadsanslag av god kvalitet. I påvente av dette budsjetteres det ikke med konkrete beløp for resten av økonomiplanperioden. Det tas likevel sikte på at kostnadene finansieres gjennom bruk av ubundet fond for vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. AKT finansierer fra eget investeringsfond/ disposisjonsfond midler til vannanlegg på Aker Brygge, universell utforming ved Olavsgaard bussterminal og utredning av universell utforming på Lysaker Brygge og Lørenskog Bussterminal. Dette utgjør til sammen 2,3 mill. kr. AFK eiendom FKF AFK eiendom FKF ble etablert i Hensikten var å få til et bedre verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygninger, og å profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Foretaket forvalter eierrollen for fylkeskommunale bygninger, og har ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske anlegg og større indre vedlikehold. Oppgavefordelingen mellom foretaket og de enkelte virksomhetene er regulert i brukeravtaler. De videregående skolene og tannklinikkene betaler en husleie som skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og kapitalutgifter over bygningenes levetid på 40 år. Husleien for virksomhetene er i 2016 beregnet til 762,7 mill. kr. Av dette utgjør kapitaldelen som skal tilbakeføres til fylkeskommunen 593,9 mill. kr, mens FDV-delen, som foretaket skal beholde, utgjør 168,9 mill. kr. I tillegg har foretaket andre inntekter på tilsammen 9,8 mill. kr. Dette er 2,3 mill. kr. i husleie fra eksterne brukere og 7,5 mill. kr. i finansinntekter/ kalkulatoriske inntekter. Midler til FDV prisjusteres fra 2015 til 2016, men det legges ikke inn realøkning. Forvaltet areal ventes å øke med m 2 (0,9 prosent) i Foretaket kompenseres for økte FDV-kostnader som følge av dette. Forbruket av elektrisk kraft utgjør ca. 2/3 av det totale energiforbruket i eiendoms-porteføljen. For å sikre fylkeskommunen økonomisk mot svingninger i strømutgiftene, er det fra 2011 satt av midler til et energiutjevningsfond. Fondet er på 15,0 mill. kr. For driften av foretaket legges til grunn følgende hovedtall i 2016 (1000 kr): Driftsbudsjett * Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter AFK eiendom gjennomfører investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen. I 2016 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering (1000 kr): Investeringer 2016 Igangværende prosjekter / rebevilgninger Nye prosjekter Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Sum finansiering De enkelte investeringsprosjektene fylkeskommunen skal gjennomføre i ØP-perioden er nærmere omtalt i kapittel 3 Investeringer, finansiering og fond. Foretaket vil ha en gjeld til fylkeskommunen på mill. kr ved utgangen av Gjelden vil øke til mill. kr ved utgangen av 2016, og er beregnet å øke til mill. kr i Foretakets gjeld utgjør 71 prosent av fylkeskommunens samlede gjeld i 2015, men reduseres til 60 prosent i Foretaket har en relativt høy egenkapitalandel: 62 prosent pr Akershus og Østfold fylkesrevisjon foretok i 2014 et forvaltningsrevisjonsprosjekt «Effekten av opprettelsen av AFK Eiendom FKF». Hovedkonklusjonen er at etableringen av foretaket har bidratt til god ressursutnyttelse og god kvalitet på tjenesteutøvelsen. Fylkestinget vedtok ved behandling av rapporten syv forbedringstiltak. Det ble fremlagt en egen sak om oppfølgingen av forslagene som fylkestinget sluttet seg til i møte Et av de tiltakene fylkesrevisjonen anbefalte var at foretaket burde utvikle måleindikatorer som kan benyttes for å vurdere i hvilken grad foretaket når fastsatte mål. Dette arbeidet er i gang i foretaket, og vil være et viktig bidrag til den eierstrategien som skal vedtas for foretaket etter planen i februar Driftsinntekter fra husleie- egne brukere Driftsinntekter fra husleie - eksterne brukere Kapitalinntekter fra husleie - egne brukere Finansinntekter/kalkulatoriske inntekter Sum inntekter Resultat 0 *) Avskrivninger er ikke tatt med i oppstillingen. Disse utgjør samme beløp på utgifts- og inntektssiden og påvirker ikke resultatet Side118

114 Vedlegg 1 tallbudsjett A. HOVEDOVERSIKT DRIFT Økonomisk oversikt - drift Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Skatt Rammetilskudd Salg, refusjoner og overføringer Sum driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Sum finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum finansutgifter Resultat finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Eksklusive interne overføringer. Internsalg inngår i sum driftsutgifter. Side

115 Hovedoversikt programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto Side

116 B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING PO Hovedoversikt Budsjett 2015 Rev. budsjett 2015 Økonomiplan Totalsum 1 Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer OP3 - prosjekter samferdsel Sum investeringer ekskl. OP3-prosjekter Sum investeringer inkl. OP3-prosjekter Lån Overført fra driftsbudsjettet Mva-kompensasjon Bruk disposisjonsfond/investeringsfond Sum egenkapital Bompengefinansiering (OP3-prosjekter) Sum finansiering ekskl. OP3-Prosjekter Sum finansiering inkl. OP3-prosjekter C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Sentraladm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Side121

117 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - Veiledningssentra Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Side

118 Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Regionalt og internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Side

119 Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Reguleringspremie Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Side

120 Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Fylkesskatt, rammetilskudd og mva.refusjon Utg Innt Netto B - Renter og avdrag Utg Innt Netto C - Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto D - Sentrale driftsreserver Utg Innt Netto E - Avskrivninger Utg Innt Netto F - Overføringer til/fra investeringsregnskapet Utg Innt Netto G - Årets regnskapsmessige mer-/mindreforbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Side

121 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Videregående skoler Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto Østbytunet/AHUS Utg Innt Netto Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Side

122 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt Netto Solberg Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Internasjonal profilering Utg Innt Netto Reiseliv Utg Innt Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Side

123 Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Kulturminnevern Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto Side

124 Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Tilskudd Ruter Utg Innt Netto Vaterland bussterminal Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto Kollektivtrafikk - eksternt finansiert Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Justeringsrett Utg Innt Netto Tilskudd til andres investeringer Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Side

125 Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Premieavvik Utg Innt Netto Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto Avskrivninger Utg Innt Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto Side

126 E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT P.nr PO1 Sentrale styringsorganer Budsjett Økonomiplan IT-utstyr / kopimaskiner Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet IT infrastruktur IT kapasitetsutvidelse infrastruktur IT datanett IT systemintegrasjonsplattform Sum nye bevilgninger Sum rebudsjetteringer AFK Sum sentrale styringsorganer P.nr PO2 Utdanning og kompetanse Budsjett Økonomiplan Utbygginger / ombygginger - vedtatte eller igangsatte prosjekter Jessheim vgs - nytt skolebygg Roald Amundsen vgs - vannbåren varme Roald Amundsen vgs - nybygg og ombygginger Lørenskog vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Ski vgs - nybygg og kapasitetsutvidelse Rehabilitering eksisterende skoler Videregående skoler - rehabilitering, nye og ombygging Sandvika vgs - branntiltak Bjertnes vgs inneklimatiltak Ås vgs inneklimatiltak Bjørkelangen vgs - inneklimatiltak Asker vgs - inneklimatiltak Diverse skoler - tiltak for pålagte utbedringer for brannsikkerhet Diverse skoler - tilstandskontroll av elektriske anlegg Folkehøgskoler - rehabilitering av skolebygg Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK-tiltak og fornybar energi Alle institusjoner - ombygging og utbygging for økt elevtallskapasitet Erverv av tomter og infrastrukturtiltak Programmering / prosjektering Alle institusjoner - investeringsreserve A Videregående skoler - tungt utstyr Videregående skoler - nytt skoleadminstrativt system Varslings- og beredskapsløsning (Voks) for alle skolevirksomheter Laderpunkter for el-biler ved alle videregående skoler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer AFK Rebudsjetteringer AFK Eiendom FKF Sum rebudsjetteringer Sum utdanning og kompetanse Side

127 P.nr PO4 Tannhelse Budsjett 2015 Økonomiplan Investeringsreserve Kløfta tannklinikk - nye lokaler Nesodden tannklinikk - utvidelse Ås tannklinikk - nye lokaler Strømmen tannklinikk - nye lokaler Div. tannklinikker - rehabilitering Bjørkelangen tannklinkk - nye lokaler Eidsvoll tannklinikk - nye lokaler Utstyr Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer AFK Rebudsjetteringer AFK Eiendom FKF Sum rebudsjetteringer Sum tannhelse PO7 Samferdsel og transport 2016 AFK Bom Øvrig 2017 Sum AFK Bom Øvrig Økonomiplan 2018 Sum AFK Bom Øvrig 2019 Sum AFK Bom Øvrig Sum Fornebubanen Kollektivløsning Ahus * Store kollektivtiltak Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak ** Planlegging Udisponert ramme Sum lokale vegtiltak Investeringer belønningsmidler AKT - Kollektivterminaler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer Sum samferdsel og transport * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus ** 10 mill. kr av investeringsrammen er flyttet til driftsbudsjettet i Disse midlene er knyttet til innfartsparkering. P.nr Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Budsjett Økonomiplan Egenkapitaltilskudd Sum Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Side

128 Vedlegg 2 - oppfølging av styringssignaler og verbalvedtak Vedtak i fylkestingssak 51/15 «Inntektsrammer og strategier for ØP » og gjenstående oppfølgingspunkter fra tidligere økonomiplanvedtak (fra ØP til og med ØP ). Kolonnen «Politisk behandling»: organ som skal behandle eller har sluttbehandlet saken, dato og eventuelt saksnr. Forkortelser: FT Fylkesting, FU Fylkesutvalg, HU-UTD Hovedutvalg for utdanning og kompetanse, HU-SAM Hovedutvalg for samferdsel og miljø, HU KFF - Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet, ADM Administrasjonsutvalget Statuskolonne: Gjennomført Delvis gjennomført/under gjennomføring Ikke gjennomført INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Utdanning og kompetanse 1 Som en del av satsningen på Yrkesfagløftet synliggjøres det hvordan man kan gå frem for å sikre at rådgiverne i Akershus innen utgangen av 2017 kan få styrket kompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram. 2 Det konkretiseres hvordan man kan videreutvikle samarbeidet med grunnskoleeiere for bedre å utnytte skolekapasiteten i fylket, mellom videregående skolebygg og ungdomsskolebygg. FT FT Implementeres i sak om «Yrkesfagløftet» som legges fram til behandling i november 2015 Oppfølging av vedtak ses i sammenheng og implementeres i sak om skolestruktur. Fase 2 fremmes til politisk behandling i desember Ved utbygginger av nye og eksisterende skoler tilstrebes at det bygges idrettshaller i samarbeid med respektive kommuner. En ofte brukt modell er at kommunen bygger og eier anleggene og fylkeskommunen er hovedbruker på dagtid. Det er allerede kontakt mellom afk og kommunene om konkrete prosjekter. Dette ses også i sammenheng med regional plan for idrett og friluftsliv. 3 Det gjøres en gjennomgang av rapporteringsrutinene i de videregående skolene for å begrense tiden lærerne bruker på andre ting enn undervisning. FT febr Ved større utbygginger, blant annet ny skole i Ski sentrum og utvikling av Rud videregående skoler, er det kontakt med kommunen om eventuell planlegging for felles areal/sambruk av areal. Resultat av dette arbeidet, og ved flere andre prosjekter, fremmes som egne saker til politisk behandling. Legges fram sak til politisk behandling februar I forbindelse med fremleggingen av ØP legges det frem en konkret plan for hvordan fylkeskommunen bør jobbe ovenfor kommuner og helseinstitusjoner for å skaffe nok læreplasser innen helsefag. FT Implementeres i sak om «Yrkesfagløftet» som legges fram til behandling i november I små fag hvor også fagmiljøene er små og det er vanskelig å besette prøvenemndene med personer som ikke kjenner kandidatene godt, bør det vurderes felles prøvenemnd med andre fylker FT jan Legges fram sak til politisk behandling januar Kultur, frivillighet og folkehelse 6 Hovedutvalget får en orienteringssak der alle vesentlige endrede eller nye bevilgninger som administrasjonen foreslår i årsbudsjettet innenfor kultur-, frivillighetog folkehelsesektoren fremkommer. HU-KFF 1.des 2015 Det utarbeides en orienteringssak som følger budsjettprosessen, og legges frem for hovedutvalget i forkant av budsjettbehandlingen Side

129 INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS 7 Det gjøres en gjennomgang av kriteriene og rutinene for å avbyråkratisere tilskuddsordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene. FT FU HU-KFF Feb Grinimuseet vurderes innlemmet i Akershusmuseet. FT FU HU-KFF des Rusforbruket blant ungdommene i Akershus større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan. Det vises til fylkestingsvedtak 48/14 og vedtak i koordineringsutvalget sak 9/15 om gjennomgang av alle sektorer i fylkeskommunen for å få en mer effektiv oppgaveløsning og få synliggjort eventuelt unødvendig byråkrati. Gjennomgangen starter med kultur, frivillighet og folkehelse i Kriterier og rutiner for avbyråkratisering av tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjonene vil være en del av denne gjennomgangen, og kvitteres ut i denne saken. Det planlegges politisk sak i februar eller mars Søknad om støtte til eventuell innlemmelse av Grinimuseet i Akershusmuseet er nylig mottatt fra Akershusmuseet. Administrasjonen er i dialog med Akershusmuseet om dette, og det legges frem sak for hovedutvalget og fylkesutvalget i desember. Det er mange aktører både nasjonalt og regionalt som jobber med rusforebygging blant ungdom. Fylkesrådmannen er nå i dialog med disse organisasjonene for å avklare hvordan man best kan kvittere ut dette vedtaket. Samferdsel årsplanen for bygging av gang - og sykkelveier i Innarbeides i HP Rammer for tilknytning til skoler som ble vedtatt i 2015, gjennomføres. Finansiering for 2019 legges inn i ØP. finansiering avklares gjennom ØP hvert år. 11 Fremdriften på bygging av innfartsparkering økes. Det bes om et forslag til prosjekt der Ruter sammen med fylkeskommunen legger en strategi for hvor og hvordan en fremtidig plan for innfartsparkeringer bør etableres og bygges, bl.a. hva det vil koste å bygge i høyden. FT Ruter AS er gjort kjent med vedtaket i Budsjettbrev 2, juni Det vil bli effektuert en konkret bestilling av en prosjektplan høsten Prosjektplanen legges fram for politisk behandling. 12 Det synliggjøres i ØP hvordan matebusstilbudet til kollektivknutepunktene kan utbedres og samtidig korrespondere bedre med tog og det øvrige busstilbudet. 13 I dialog med de respektive kommunene utarbeidet det et forslag for hvordan fremkommeligheten for buss i Lillestrøm, Jessheim, Ski, Sandvika og Asker kan bidra til at disse kollektivknutepunktene forbedres. Det er naturlig med en rask avklaring i Lillestrøm. Følges opp og vurderes i Handlingsprogram for Samferdsel og ØP. Følges opp i Ses i sammenheng med oppfølging av ATP og Fremkommelighetsstrategien. 14 Det vises til mulighetsstudien for fv 156 Nordre Frogn og Nesodden og det bes om at det i samarbeid med kommunene utarbeides planer for valg av trasé for fv 156 og hvordan denne kan finansieres. Egen sak vinter Dårlige veibaner med hull og sprekker, utgjør en betydelig risiko for trafikantene, særlig syklistene. Fylkeskommunen må fortsette å styrke vedlikeholdet langs fylkesveiene. Det avsettes et engangsbeløp på 30 millioner kroner til dette formålet i FT Behandles i Handlingsprogram for Samferdsel og ØP. Det vil ikke bevilges ekstra midler til formålet i 2016 men området vil prioriteres innenfor rammen i forslag til budsjett. 16 Det var altfor mange tragiske ulykker på veiene i Akershus. Det bes derfor om at fylkeskommunen og Statens vegvesen i dialog med kommunene drøfter trafikksikkerhet herunder bruk av fartsgrenser, skilting og andre tiltak i påvente av utbygging av gang- og sykkelveier, veier og tiltak forøvrig. Flere midtdeler på utsatte veistrekninger bør være en målsetning. De færreste fylkesveier kvalifiserer for tradisjonell midtdeler. Enkle refleks -påler bør kunne vurderes som mid Fylkets trafikksikkerhetsutvalg skal følge opp Handlingsplan for trafikksikkerhet Et av tiltakene er konseptet «Trafikksikker kommune» som vil sikre at arbeidet er sektorovergripende, og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. Etablering av midtdelere er svært kost Side

130 INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS lertidige midtdeler på særlig utsatte veistrekninger eller eventuelt andre varianter som bedre ivaretar sikkerheten. bart, det må derfor etableres alternative tiltak, for eksempel blir det høsten 2015 etablert automatisk strekningsmåling av fart på deler FV 170, Kompvegen, en av fylkets mest ulykkesbelastede strekninger. Tiltaket skal evalueres etter ett år. Det planlegges midtdeler på to strekninger i Akershus. Tiltakene er ikke prioritert innenfor gjeldende ramme. 17 Allerede mens planleggingen av Ahus-banen nå foregår, er det viktig å legge til rette for neste skritt i å knytte bybåndet mellom Oslo-Lørenskog-Skedsmo tettere sammen. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen ta kontakt med Skedsmo og Lørenskog kommuner for å starte opp et reguleringsarbeid av en framtidig banetrasè fra Kjeller, via Lillestrøm til Ahus. I påvente av at en endelig baneløsning for en slik Romeriksbane kommer på plass, bør man se på om det kan være mulig å bruke banetrasèen til en bussløsning som en rask, midlertidig løsning. 18 Det bes om at arbeidet med Fornebubanen og Ahusbanen prioriteres og gjennomføres så raskt som mulig. Fylkeskommunen skal være en pådriver i prosjektene. FT nov Andre trafikksikkerhetstiltak gjennomføres fortløpende i dialog med aktuell veimyndighet, for eksempel tildeler fylkeskommunen årlig midler til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Prosjektet tas opp i arbeidet med eller som oppfølging av samferdselsplan for Skedsmo og veg og gatebruksplanen for Lillestrøm. Vurderes en sak for politisk behandling i Det er enighet om Fornebubanens eierskap, hvor Oslo kommune skal eie den del som er lokalisert i Oslo, og Akershus fylkeskommune eie den del som er lokalisert i Bærum. Oslo kommune skal stå som byggherre for gjennomføringen. Akershus fylkeskommune har god kontakt med Oslo kommune og Bærum kommune om fremdrift i planlegging og tilrettelegging for gjennomføringen. Reguleringsplan for Fornebubanen fra Fornebu senter frem til Lysaker stasjon er godkjent regulert, mens reguleringen av stasjonen forventes ferdig regulert i løpet av Reguleringsplan for den del av Fornebubanen som er lokalisert i Oslo forventes endelig vedtatt sommeren Deretter ferdigstilles et forprosjekt og en KS2 og en ny sak legges frem til politisk behandling for å ta stilling til det endelige prosjekt. 19 Befolkningsveksten krever at fylkeskommunen må ha fortsatt vekst i kollektivtrafikken. Dette innarbeides i Økonomiplanen. FT vår 2016 Det arbeides med å ferdigstille KVU med KS1 for Ahusbanen. Ikke avklart når den kan legges frem for politisk behandling. Behandles i Handlingsprogram for Samferdsel og ØP. 20 For å ta trafikkveksten i kollektivtrafikk er det viktig FT Behandles i Handlingsprogram for Sam å styrke den tverr-gående kollektivtrafikken. Fylkes- FU ferdsel og ØP. tinget ber om at dette blir prioritert når kollektivtrafikken styrkes. HU Bestillingstransport i utkantstrøk skal videreutvikles. FU HU Fylkeskommunen vedtok føringer for Ruters utvikling av bestillingstransport, og ambisjonen er at det skal være et minimumstilbud av transport. Innbyggere i Akershus som kan reise kollektivt bør få et tilbud om bestillingstransport minimum èn gang per uke. Vedtaket følges opp i leveranseavtalen med Ruter. Side

131 INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS 22 Det følges opp ovenfor Regjeringen hvordan kapasiteten på Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanen og Hovedbanen kan bedres, samt kortere reisetid på Spikkestadbanen. FT HU Fulgt opp i «Revidert Østlandspakke - Innspill til Nasjonal Transportplan » 23 Ved neste utlysing av anbud på båttrafikken på indre Oslofjord stilles det krav om nullutslippsteknologi. Legges inn i leveranseavtalen med Ruter for Hydrogenbussprosjektet videreføres. Det settes av Det er vedtatt å delta i et EU -samarbeid egne midler til dette utover de ordinære bevilgningene til Ruter. under Horizon Første del omfatter utvikling av infrastruktur for et større antall hydrogenbusser. 25 TT -ordningen bør utvides for å bli satt i stand til å Innføring av bestillingstransport vil gi de håndtere befolkningsveksten i Akershus. Satsene bør utvides slik at de som ikke kan benytte det generelle kollektivtilbudet også kan få et godt tilbud. Plan, næring og miljø 26 Miljøfondet styrkes med 30 millioner kroner i engangsmidler i mest mobile TT-brukerne et tilpasset transporttilbud, og vil avlaste dagens TTordning. Forskriften skal revideres, og vil komme som egen sak høst Følges opp som del av utarbeidelsen av økonomiplan Det utredes hvordan man kan øke kompetansen hos Akershus fylkeskommune som offentlig innkjøper på innovative og miljøvennlige innkjøp. 28 Akershus fylkeskommune bør bistå kommunene i planarbeidsprosessen slik at man får på plass ferdig regulerte planer til gang - og sykkelveier. Fulgt opp av seksjon for næring. Møter med innkjøpsavdelingen er gjennomført. Videre oppfølging under vurdering. Følges opp gjennom den løpende plansaksbehandlingen. VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ SAMFERDSEL 1 A. Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens ØP-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. 1 B. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt, og melde tilbake til fylkestinget. FT des 2015 FU UTD PNM KFF HU FT juni 2015 FU HU SAM Planleggingsrammen benyttes til å planlegge innenfor de prioriteringene som er gjort i vedtatt HP En stor del av dette er planlegging av gang- og sykkelveger som ligger i tiårs planen for utbygging av gangog sykkelveger tilknyttet skolene i Akershus. Følges opp i handlingsprogrammet for sykkelstrategi for Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan. 3 Det bevilges 1,9 mill. til AKT for realisering av universelle utformingstiltak for Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge. UTD PNM SAMF KFF FU FT Ingen Det er utarbeidet og vedtatt en sykkelstrategi for Akershus Det er avholdt oppstart- og medvirkningsmøter og sykkelstrategien innarbeides inn i «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv » AKT har planlagt å gjennomføre utredning av tiltak for å heve standarden på Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge til kravene for universell utforming i AKT tar sikte på å gjennomføre tiltakene sent i 2015 eller i løpet av Planen for gang - og sykkelveier skal fullfinansieres. FT Innarbeides i ØP og handlingsplan Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i FU for samferdsel på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang - og sykkel HU Side

132 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ veier. 5 Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5mill. I tillegg økes drift og vedlikehold med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer. FT des 2014 HU Innarbeidet i vedtatt HP FT 112/2014. Ikke fastsatt tidspunkt for behandling av egen sak. Nytt styringsignal vedtatt i forbindelse med inntektsrammer og strategier. Dette følges opp i prioriteringene i HP Bygging av innfartsparkering økes i Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig. FT HU Det har vært dialog med JVV og SVV og en status rapport ble gitt FU Det bes om en evaluering av spesialtransporten for skoleelever. Siden kostnadene til denne transporten de senere årene har økt betydelig, ønskes en vurdering om transportens organisering og effektivitet. Videre ønskes en vurdering av hvordan brukerne opplever transporten. 8 Fylkestinget ber om at det lages en plan for hvordan de mest sentrale stoppestedene for buss i Akershus kan sikres universell utforming. FT juni 2016 FT HU Det tas sikte på å legge frem en sak for HU og FU våren Vedtaket følges opp i leveranseavtalen med Statens vegvesen. UTDANNING OG KOMPETANSE 9 Miljøarbeidere ved alle skoler er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. UTD FT Sak behandlet i FT Oversendelsesforslag: «Alle miljøarbeidere tilsettes i 100% stilling fremtiden. De som er tilsatt i 89% stilling får tilbud om full stilling». Behandlet i FU Yrkesfagløftet styrkes med ytterligere 2 mill. per år for å bedre oppfølgingen av lærlingene. Hvilke tiltak som skal settes inn utredes som del av yrkesfagløftet. 11 Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyrere utdanning. 12 Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bl.a. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn som leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. UTD FT Det nedsettes en arbeidsgruppe for Yrkesfagløftet. Verbalvedtaket tas inn i sak om strategiplan for Yrkesfagløftet. Tiltak for å nå målene i Yrkesfagløftet implementeres i ØP UTD Sak behandlet i HU UTD UTD Saken behandlet i HU UTD Følges opp med evaluering som legges fram for politisk behandling Fylkesrådmannen tar initiativ overfor alle videregående skoler til en gjennomgang av rundskriv og retningslinjer med mål om å forenkle og redusere antallet. 14 Det legges til rette for at midler satt av til etter- og videreutdanning for lærere kan brukes til korte kurs for etterutdanning og påfyll for erfarne lærere. Lærernes veiledningskompetanse mot elevene må styrkes. 15 Akershus Fylkeskommune tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å endre læreplanen for yrkesfagene slik at fellesfagene i større grad er tilpasset det yrkesfaglige løpet. 16 I et fritt samfunn basert på de kristne og humanistiske verdier med frihet for enkeltmennesket, og fri og fordomsfri livsutfoldelse, må ekstreme holdninger og UTD UTD Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skolene og fylkesadministrasjonen for å kartlegge hva som finnes av rundskriv og retningslinjer. Denne gruppen skal ha som mål å forenkle og redusere antallet. Sak legges fram til politisk behandling november Ses i sammenheng med sak om skolebasert kompetanseutvikling, veiledningsspesialister og profilerte praksisskoler. Sak legges fram til politisk behandling november HU Sak behandlet i HU UTD Henvendelse sendt til KD. UTD FT Fylkesrådmannen nedsetter en arbeidsgruppe som utarbeider plan mot ekstremisme. Denne sendes på høring før politisk Side

133 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ handlinger motarbeides. Det bes om at det utarbeides en plan mot ekstremisme i Akershus. 17 Det er et mål å styrke realfags -kompetansen i de UTD videregående skolene og å ha en større utveksling av FT lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv. behandling. Sak legges fram til behandling november Sak lagt fram som en del av FT sak 59/15 «Plan for styrket samarbeid skolenæringsliv-universitet og høyskolesektoren». Behandlet i FT Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. UTD FT Sak behandlet i FT Følges opp med heldagsseminar. 19 Skolehelsetjenesten styrkes med en ytterligere en stilling. Det gjennomføres et forsøksprosjekt i tre år med å utvide tilbudet med skolepsykolog og vedkommende skal jobbe i en tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. UTD Sak legges fram til behandling i november Det forutsettes at rehabiliteringsprosjektet på Strømmen videregående skole inkluderer nytt kjøkken. 21 Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan en kan sikre at kantinene på de videregående skolene tilbyr sunn og rimelig mat til elevene. 22 Bruk av pc er naturlig del av elevers og læreres arbeidshverdag. Dilemmaet er at datamaskinen lett blir en tidstyv for elevene. Mange elever etterlyser en mer variert og engasjerende bruk av IKT i undervisningen. Noen lærere håndterer dette veldig bra, men for mange lærere sverger til lite aktivitetsorienterte presentasjoner. Fylkestinget ber derfor om at lærerne tilbys en mer systematisk etterutdanning/kunnskapsdeling i bruk av IKT i undervisningen. Mottoet kan være: Fra powerpoint til innovativ, aktiv og forpliktende IKT-bruk. UTD UTD UTD Full rehabilitering av kjøkkenet inngår som del av prosjekt inneklima. Sak behandlet i HU UTD Sak legges fram til behandling i november Kompetansebehov og plan for kompetanseheving legges frem med utgangspunkt i praksisprinsipper for læring, beskrevet i Den gode akershusskolen. Sak legges fram til behandling i november Fylkestinget støtter arbeidet om å etablere en egen yrkeshøgskole på Østlandet med muligheter for yrkesbachelor. KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE 24 Fylkeskommunen bes komme med en sak om kystkulturen i fylket, herunder tilskudd til organisasjoner og vår strategi med disse, samt andre tiltak som kystkultursti. 25 Fylkeskommunen vil tilrettelegge for lokale tiltak for egenorganisert ungdom gjennom en «PRØV SELV» pott på 1 mill. AFK ser at mange ungdommer ikke finner idrett og andre tilrettelagte tilbud tilstrekkelig. Det gis derfor et tilskudd for oppfølging av ungdom med liten grad av deltakelse i organisasjonene. Kommunene kan nå søke om bidrag til egne tiltak for denne gruppen, som f.eks. musikk- band arrangementer, fritidsklubber eller type skateboard- rallycross tilbud. Rådmannen bes legge frem en sak for hovedutvalget om håndtering og tildelingskriterier 26 Akershus Teater får ikke et kutt i statlige bevilgninger i den størrelse som ble varslet i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fylkestinget opprettholder allikevel sin engangsbevilgning til teateret på kr for å gi teateret handlingsrom. Samtidig bes rådmannen om å legge frem en samlet vurdering om teaterets UTD FU FT KFF PNM Planprogram i 2016 KFF PNM KFF KFF FT Mai/ juni 2016 Sak behandlet i FT Besluttet politisk representasjon i aksjeselskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning AS» Avdeling kultur frivillighet og folkehelse har lagt frem orienteringssak som planlagt, og vil bidra i planarbeidet på relevante områder når avdeling plan, næring og miljø igangsetter arbeidet med en regional kystsoneplan Politisk sak er lagt frem, kriterier er utarbeidet, og ordningen utlyst. Saksbehandling og tildeling skjer i løpet av høsten Under arbeid. Vil inngå i kulturplan som legges frem for politisk behandling til HU og FT våren 2016 Side

134 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ fremtidige rolle. 27 Akershus Amatørteaterråd har ansvaret for tildeling av midler til produksjoner i hele fylket rettet mot alle amatørteatergrupper, da særlig barn og ungdom. Interessen og søknadsmengden overgår alle forventninger, derfor styrkes overføringene med 0,5 mill. fra KFF FT Mai/ juni 2016 Følges opp i arbeidet med kulturplanen som legges frem for politisk behandling til HU og FT våren PLAN, NÆRING OG MILJØ 29 Vannforvaltningen styrkes med ytterligere 1 mill. i For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år. PNM Avklart i egen sak til FU PNM Avklart i egen sak til FU 31 Akershus fylkeskommune er og skal være en aktiv aktør for omlegging til grønn teknologi og miljøvennlige løsninger. Vi har et særskilt ansvar for fylkeskommunens egen virksomhet og egen tjenesteproduksjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommune bidra til grønn innovasjon generelt og i Akershus spesielt. Dette er et krevende arbeid som også krever teknologisk kompetanse. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes hvordan fylkeskommunen kan og bør organisere dette viktige arbeidet. PNM FT Det fremmes en sak i desember 2015 med oversikt over hva fylkeskommunen gjør og kan gjøre på dette området og hvordan arbeidet bør organiseres. 32 Kulturbasert næringsutvikling og entreprenørskap er en viktig næringsmulighet i Akershus. Området må kartlegges og systematiseres slik at fylket, kommuner, næringsaktører og høgskole/universitet sammen kan styrke eksisterende kompetansemiljøer, og bidra til å utvikle nye. Det legges fram en sak som grunnlag for strategi for kulturbasert næringsutvikling i Akershus. PNM KFF FU Høst 2015 Det legges frem sak om kulturbasert næringsutvikling i løpet av høsten Det må skapes et tettere samarbeid mellom kunn- PNM Høst Fylkeskommunen har lagt til rette for tettere skapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu om forsterket 2015 samarbeid mellom miljøene. Etablererveiinnsats overfor unge gründere, nyetablerere og kvinne ledningstjenesten har etablert tettere konnettverk. Hensikten er å veilede gründere og bidra med takt med inkubatorene i regionen. Etablekompetanse til lovende vekstbedrifter. Akershus fylkes rerveiledningstjenesten i Follo har f.eks en kommune vil gi økonomisk støtte til slikt samarbeid. kontordag i uken i Inkubator Ås. Følges opp videre. 34 Befolkningsveksten i Akershus vil stille store krav til plan, styring og kvalitet i bymessige områder. Den bymessige utvikling må bygge på de ulike regioners egenart, kultur og miljø og ikke være en ren vekst av Oslo inn i Akershus. Akershus Fylkeskommune vil invitere kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu til å bidra med mulighetsstudier av ulike bybånd i Akershus. PNM KFF FU Høst 2015 Oppfølgingen av dette skjer som en konsekvens av regional plan for areal og transport, by og tettstedsarbeidet og regional plan for innovasjon og nyskaping. Sees i sammenheng med handlingsplan for areal og transport og presenteres i løpet av Mulighetsstudiene sees i sammenheng med ringvirkningsanalyser av store arbeidsplasser/kunnskaps-miljøer i fylket. Analysene utføres i samarbeid med lokale kunnskapsmiljøer. I forbindelse med utredningen av en modell for kartlegging og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer i fylkets definerte vekstområder (i høringsforslaget til regional plan for areal og transport) er hensynet til de ulike regioners egenart, kultur og miljø vurdert og innarbeidet. ARBEIDSGIVERPOLITIKK OG ARBEIDSMILJØ PNM KFF I tillegg inviteres kommunene i perioden 2015 til 2018 til kartlegging og verdivurdering av områder for friluftsliv. Side

135 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ 28 Det bes om en statusrapport i arbeidet med realise- ADM Det er ikke utarbeidet noen statusrapport ringen av strategi for rekruttering, herunder tiltak for å få foreløpig. Årsaken er at fylkeskommunen flere funksjonshemmede til å jobbe i fylkeskommunen. har vært i en prosess med KS (initiert av oss) i forhold til å kunne omgå kvalifikasjonsprinsippet i spesielle tilfeller hvor vi ønsker å ansette funksjonshemmede som har vært på arbeidstrening hos oss i faste stillinger. Muligheten finnes ikke i kommunal sektor i dag, men vi vet at flere av våre virksomheter kan tenke seg å ansette praksiskandidater fast etter at de har fungert i arbeidstreningsstillinger og vi mener at dette vil være et godt tiltak bedre og langt mer konkret enn intervjuordningen som vi har innført for ikke-vestlige innvandrere. Responsen fra KS har vært positiv og det er sendt en forespørsel fra KS til Kommunal- og moderniseringsdep Svar fra KMD foreligger foreløpig ikke. 35 Selskapers sosiale ansvar Hel- og deleide fylkeskommunale selskaper, deres leverandører og kontraktpartnere, har ansvar for å investere i, og kjøpe tjenester som bidrar til, gode og rettferdige arbeidsforhold, motvirker barnearbeid og korrupsjon. Fylkestinget ber om en sak om hvordan dette best kan ivaretas. FU Oppfølgingen av vedtaket ble behandlet i FT-sak 64/15, hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Selskapenes sosiale ansvar drøftes og forankres i eiermøter. 2. Selskapenes sosiale ansvar og eiers krav til rapportering om hvordan dette ansvaret ivaretas konkretiseres i eierstrategier for de enkelte selskap, foretak, etc. 3. Kontrollutvalget anmodes om at oppfølging av selskapers sosiale ansvar får spesiell fokus i neste plan for selskapskontroll ( ). 4. Hovedtema for Eierforum høsten 2015 blir etikk og antikorrupsjon. Målgruppe er det nye fylkesutvalget, styreledere og daglige ledere i selskaper, foretak, etc. hvor Akershus fylkeskommune har eierinteresser. Eierstrategier for det enkelte selskap vil bli lagt fram for FT i februar Eierforum kan bli utsatt til VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ UTDANNING OG KOMPETANSE Fylkestinget presiserer at fylkeskommunens lærere holder et høyt nivå på undervisningen, men for å ivareta den positive utviklingen i Akershusskolen, ber fylkestinget om en sak som belyser hvordan etter- og videreutdanningen av lærere i den videregående skolen kan inngå som en del av en skoleutvikling hvor veiledere holder kurs på den respektive skole, i stedet for at lærere skal tas ut av skolen for å delta i etter- og videreutdanning. UTD Sak behandlet i HU UTD Mulighetene for et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene utredes. Det forutsettes at elever hjemmeboende i Akershus skal ha rett til skoleplass i egen region. Søkere til tilbud som ikke finnes i Akershus fylkeskommune gis gjesteelevsgaranti for å søke i andre fylker. Gjensidig avtale med Oslo kommune om kjøp og salg skoleplasser som averteres i eget fylke. Gode rutiner for samarbeid med landets øvrige fylker om kjøp/salg/garantier av skoleplasser. Side

136 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Gjennom FYR-prosjektet får elever i yrkesfaglige utdanningsprogram som tar påbyggingsår, mulighet til en praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen. Samtidig utredes også mulighetene for å øke antall plasser innenfor tekniske allmennfag (YSK). Tiltaket «Ung i jobb» ved Mølla kompetansesenter videreføres i 2014 med inndekning med av økte statlige midler i forbindelse ved statsbudsjettet. I løpet av 2014 fremmes det en sak som belyser tilbudet og muligheten for tilsvarende tilbud i andre regioner. UTD FT UTD FT Fylkesdirektøren fremmer et notat for leder av HU UTD som tydeliggjør problemstillinger knyttet til å yrkesrette fagene matematikk, engelsk og norsk på vg3 påbygg. Det er ikke vedtatt opprettet flere plasser innenfor YSK-løp for , da eksisterende tilbud er tilstrekkelig for å ivareta søkernes ønsker Sak om evaluering av OT legges fram for hovedutvalg og fylkesting januar/februar Narkohunder i skolen Akershus fylkeskommune skal følge norsk lov og vedtak gjort i Stortinget. UTD Sak behandlet i HU UTD Inngått samarbeidsavtaler med politiet vår SAMFERDSEL Fylkestinget ønsker en sikrere og raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter samt fylkesveier i tråd med fattede vedtak i fylkestinget. Fylkestinget ber videre om at det inngås et tettere samarbeid mellom Akershus Fylkeskommune (AFK) og Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) hvor dialog og modeller for raskere gjennomføring prioriteres. Det opprettes et dialogforum hvor ledelsen i SVRØ møter ledelsen i AFK jevnlig (minimum hvert kvartal) og gjennomgår de enkelte prosjektenes status og fremdrift. Samtidig utredes muligheten for å søke om å bli forsøksfylke for en ordning uten sams veiadministrasjon FT FU Det er etablert en rutine hvor Statens vegvesen informerer HU 1 gang i halvåret. Gjennomføres etter plan 1. gang pr. halv år «Forsøksfylke uten sams vegadministrasjon». Var sak til politisk behandling i i FT sak 20/15. Følges opp i et treårig oppfølgingsprosjekt for investeringsprosjekter innen samferdsel som skal rapporteres politisk våren SVRØ melder om at de har utfordringer relatert til egen byggherrekompetanse. Fylkestinget ber også om at det utredes økt bruk av rammeavtaler med private aktører for å få raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter. Fylkestinget ber om en utredning av muligheten, samt et kostnadsoverslag, for Led- og intelligent belysning langs fylkesveiene. For å styrke kollektivtilbudet ytterligere tas det kontakt med Oslo kommune for å utrede mulighetene for at Ruters styre får adgang til selv å vurdere en to prosents høyere prisstigning enn nivået for den kommunale prisog lønnsdeflatoren. Samtidig utredes kostnaden ved en åtte prosents vekst i kollektivtrafikken. Ruter bes å utrede kostnaden ved en ordning hvor ungdom som har rett på skoleskyss mot et mellomlegg kan bytte skoleskysskortet mot ungdomskort, samt utrede kostnaden ved å flytte øvre aldersgrense på barnebillett til 18 år. Fylkestinget ber om en sak om strategier for utvikling av Gardermoen som kollektivknutepunkt for lokal, regional og nasjonal transport. Det tas et initiativ overfor regjeringen for å forsere arbeidet med krysningsspor på Kongsvingerbanen. PLAN, NÆRING OG MILJØ Det utarbeides en plan for hvordan fylkeskommunens tjenestebiler kun skal bestå av nullutslippsbiler innen FU vår 2016 FT 16. des FT Nov FT des 2014 FU HU SAM FT Høst 2014 FU HU SAM HU Rammeavtale private aktører. FU sak august 2015: «Byggherrekapasiteten, oppfølging av FT sak 89/14». Saken utsettes. Den kommer tilbake til politisk handling med en klarere ansvarsavklaring. Pilotprosjektet for intelligent vegbelysning på Fv. 152, parsell Fugleveien- Klommesten er forsinket og vil stå ferdig i Prosjektet vil evalueres og sak bli fremlagt i etterkant av det, trolig i 2017/2018. Brev ble sendt Oslo kommune som svarte at de på daværende tidspunkt ikke var interessert i et slikt tiltak. Fylkeskommunen deltar via Ruter i arbeidet med nasjonal billettering, i regi av Vegdirektoratet, hvor samordning av aldersgrenser er en forutsetning. Det er foreløpig ikke blitt beregnet kostnader. Er lagt inn i regional plan for ATP i Oslo og Akershus, som legges frem til politisk behandling i november Saken er oversendt Samf dep og de vil vurdere dette i arbeidet med NTP HU PNM 2016 Sak fremmes våren 2016 Side

137 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Arbeidet med å etablere hurtigladere til elbiler i hele fylket trappes opp i samarbeid med kommunene. KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Rådmannen bes å forsere arbeidet med avklaringer rundt økonomiske bidrag til Tunet IS, fylkeskommunens andel av kostnadene og fremtidig organisering av Tunet IS. Fylkestinget ber om en sak som avklarer prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner i fylket, herunder skal Barne- og ungdomsorganisasjoner prioriteres. På bakgrunn av denne utredningen vurderes tilskuddet til organisasjonene økt fra Det legges frem en sak som avklarer premissene for en eventuell ungdomsmelding. NOVAs nasjonale rapporter fra de kommunale Ungdata-undersøkelsene med særlig henblikk på ungdoms psykiske helse, vurderes i denne sammenheng. STYRING Fylkestinget vil at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er et viktig bidrag til å nå målet om å halvere klimagassutslippene innen 2020 og til å bedre framkommeligheten for alle trafikantgrupper. Da må vi tilby et godt kollektivtilbud i hele Akershus. Jernbanen har en naturlig sterk rolle for de lange reisene. I enkelte tilfeller slår det imidlertid uheldig ut å kutte ut ekspressbusser til/fra spredtbygde strøk til Oslo hvis alternativet er lengre reisetid og overfylte tog. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge til rette for en diskusjon om de samferdselspolitiske målene fylkestinget som eier mener Ruter bør ivareta, jf. generalavtalen. Viktige tema kan være prinsipper for ekspressbusstilbud og minimumstilbud for kollektivtransport utenfor bynære områder. HU PNM HU SAM FU HU KFF FU HU KFF FT Saken blir fulgt opp gjennom prioritering av miljøfondet i ØP Under arbeid. Fylkeskommunens videre fremdrift er avhengig av fremdrift i Ullensaker kommune Politisk sak fremlagt i henhold til plan. HU -KFF I løpet av høsten 2015/våren 2016 skal FT vår 2015 fylkeskommunens i samarbeid med frivillig sektor oppgradere Akershus fylkeskommunes frivillighetsmelding. Ungdom og psykisk helse vil bli vektlagt i denne meldingen. Ny rapport fra NOVA 2015 omhandler også dette tema.. HU SAM FU FT Høsten 2014 Seminar avholdt. Evt, ytterligere seminarer vurderes, Ferdig VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Det bes om en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus fylkeskommunes videregående skoler og private videregående skoler. Det bes om at i løpet av perioden behandles en tannhelsemelding som redegjør for status og utfordringer. I forbindelse med behandlingen av styringssignalene i 2013, redegjøres det for hvilke muligheter man har for å øke fremkommeligheten for buss. Akershus fylkeskommune tar kontakt med Kulturdepartementet for å få se om det er mulig å anerkjenne Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum Kulturhus som et av de fremtidige sentre for dans med landsdelsfunksjon i Norge. HU -UTD Sak behandlet i FT FU FT Ny tannhelsetjenestelov blir ikke framlagt før i Denne vil samordnes med øvrig helselovgivning slik at den er tilpasset et evt. kommunalt forvaltningsnivå. Status for tannhelsetjenesten pr i dag er beskrevet i ØP og i AFK s årsmeldinger. HU -SAM Legges til grunn for utarbeidelse og prioriteringer i Handlingsprogram. HU-SAM vår 2015 OK VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Ubrukte investeringsbevilgninger til innkjøp av Arne Ekelands kunst: Det har etter lang tids arbeid ikke lykkes å få til en avtale om innkjøp av Arne Ekelands kunst, så arbeidet HU -KFF Midlene er disponert gjennom politisk vedtak i (saker: 50/12 Side

138 130 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ med dette blir derfor avsluttet. Avsetning til innkjøp av 51/12 Arne Ekelands kunst, 14,088 mill kr, brukes til å finansiere følgende tiltak (engangsmidler): 57/12) 1,0 mill kr til Oscarsborg FT 19/ ,0 mill kr til Hennie Onstad (fasadeutbedring) (sak 107/12) 1,0 mill kr til Eidsvoll ,0 mill kr til Lysthuset i Feiring 1,0 mill kr til Akershus Museum - Fetsund Lenser 2,0 mill kr til Folkehelse (Gå til skolen / Sykkelstrategi / Stier / Kulturminner) 0,5 mill kr til Akershus Teater 0,5 mill kr til Pilegrimsleden 0,2 mill kr til Nordre Øyeren naturinformasjonssenter SUM omdisponerte midler er 9,2 mill kr av i alt 14,088 mill kr. Det legges fram en sak for hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring der det tas stilling til hva som skal være innholdet i tildelingen til Oscarsborg, Eidsvoll 1814, Akershus Museum Fetsund Lenser og Folkehelse (Gå til skolen / Sykkelstrategi / Stier / Kulturminner). Sykkelstrategi: Det vurderes som en del av reiselivsplanen å gjennomføre en sykkelstrategi der Akershus skal være et sykkelfylke. Midler avsettes til formålet, ref. pkt. 5 Folkehelse (Sykkelstrategi). Det er behov for å utarbeide digitale kart; Opplevelseog turkart for turister i Akershus på nett med oversikt over gang og sykkelveier. Som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar vurderes det å gjennomføre et eget sykkeldag-ritt for folk flest i tråd med anbefalinger fra Syklistenes landsforbund. Fylkesbiblioteket som utviklingsaktør i regionen: HU-KFF Fylkesbiblioteket spiller en viktig rolle som kompetansesenter for folkebibliotekene i Akershus. I framtiden skal FT FU fylkesbiblioteket i nært samarbeid med kommunene utvikle folkebibliotekene som møteplasser i lokalsamfunnet, og bidra til effektiv ressursutnyttelse av både tradisjonelt og digitalt innhold. Det legges fram sak til fylkestinget om fylkesbiblioteket som strategisk utviklingsaktør i regionen. Akershus Teater I forbindelse med sak om styringssignaler i 2011, fremmes det en sak om Akershus Teater for fylkestinget. Saken skal inneholde en vurdering av fylkeskommunens ambisjonsnivå for Akershus Teater, hvordan teateret kan innfri forventningene som regionteater og hvilket bevilgningsnivå teateret trenger for å innfri fylkeskommunens forventninger. HU-KFF FU FT Utkvittert gjennom pågående arbeid med sykkelstrategien. Følges opp i arbeidet med kulturplanen. Følges opp i arbeidet med kulturplanen VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Fylkestinget ber regjeringen på nytt om å gi skattefritak for de pendlerne som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver Fremdeles ikke fått svar fra dep. Saken anses som ferdig. VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTARER OPPFØLGING (tekst til ØP 16-19) STATUS NÅ Akershus fylkeskommune skal gå aktivt inn for å gjøre Gardermoen til den ledende miljøflyplassen i Europa. Flyplassen må bidra til å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser, praktisere strengere forskrifter når det gjelder støy og beskytte grunnvannet. FT Hydrogenstasjon på Gardermoen ble åpnet høsten Side

139 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf E-post: BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleri Oslo Design: Melkeveien designkontor Side

140 Referatsaker Side

141 Notat til behandling Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget /15 Eldrerådet /15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /15 Hovedutvalg for samferdsel /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Klagenemnda /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1/15 Yrkesopplæringsnemnda Orientering om vedtatt politisk møteplan for 2016 Vedlagte politiske møteplan ble vedtatt av fylkestinget i det konstituerende møtet 19. oktober Møteplanen oversendes utvalgene til orientering. Oslo, 20. oktober 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme Vedlegg 1 Politisk møteplan for 2016 Side

142 Politisk møteplan 2016 Møteplan 2016 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget Fylkesting Fylkesutvalg * * og 28 kun ØP 12 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget (20) (28)* Eldrerådet 1, Råd for mennesker med 1, nedsatt funksjonsevne Yrkesopplæringsnemnda 1, Klagenemnda ,(23) Fylkesvalgstyret 12 Trafikksikkerhetsutvalget ( )= reservemøte. Arrangeres dersom det er saker. 28. november legges evt. koordineringsutvalget i forkant/etterkant av fylkesutvalgets behandling av ØP *Eiermøter i fylkesutvalget *28. november er det kun økonomiplanbehandling 1 Side

143 Orienteringssak Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Orienteringssak: Årsmelding 2015 og sluttrapport Vedlagte årsmelding for 2015 og sluttrapport for perioden gir en oppsummering av aktivitetene som Akershus fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært involvert i. Saksbehandler: Trude Remme Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsmelding for 2015 for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Side

144 I Årsmelding 2015 Akershus fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hurdal SE SIDE Side 151 AK

145 Side

146 ÅRSMELDING 2015 Akershus fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådet Foran: Elisabeth Wang, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, (t.v.), Kjersti, Hovden, rådets fagsekretær, Katrine Behsert, leder, Fremskrittspartiet, Tove-Britt Henriksen, nestleder, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner, Inge Solli, Venstre, Bak: Ole Kjendlie, Akershus fylkeskommune, Arild Engen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Ruth Solveig Birkeland, Sosialistisk Venstreparti, Jørn Pettersen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Fraværende: Berit Paulsrud, NAV Akershus Alle foto: Åsmund Kilde Retningslinjer / Mandat Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede er oppnevnt av fylkestinget - første gang i Fylkeskommunalt råd for funksjonshemmede var fram til 10. september 2007 ikke lovpålagt, og grunnlaget for rådets oppnevning og arbeid var lagt i Sosialdepartementets veiledende retningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede fra På grunnlag av disse vedtok fylkestinget høsten 2003 egne retningslinjer for Akershus fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. 10. september 2007 trådte Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne i kraft. Med utgangspunkt i denne loven endret fylkestinget 1. november 2007 navn på rådet og vedtok samtidig et eget mandat for Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side

147 I henhold til dette mandatet skal Akershus fylkeskommune gjennom det fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet skal: medvirke til at samfunnsskapte barrierer fjernes bl.a. gjennom informasjon og påvirkning for størst mulig grad av universell utforming medvirke til at direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidet medvirke til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til de tjenester som er nødvendige for å kunne delta i samfunnet bidra til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sammensetning Det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er sammensatt av: 3 fylkestingspolitikere 3 brukerrepresentanter (2 fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Akershus - 1 fra Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Akershus) 1 representant for NAV Akershus 1 representant for Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 observatør fra fylkeskommunens administrasjon (uten stemmerett, men med talerett) Valgperioden Høsten 2011 var det kommunestyre- og fylkestingsvalg, og det ble valgt nye representanter til Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne for perioden Det nye Rådet hadde sitt første møte og konstituerte seg I 2015 har rådet hatt følgende medlemmer og varamedlemmer: Katrine Behsert har ledet fylkesrådet Medlemmer: Katrine Behsert (leder) Fremskrittspartiet Side

148 Inge Solli Venstre Ruth Solveig Birkeland Sosialistisk Venstreparti Jørn Pettersen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Arild Engen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Tove-Britt Henriksen (nestleder) Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Berit Paulsrud NAV Akershus Elisabeth Wang Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ole Kjendlie Akershus fylkeskommune Varamedlemmer: Vibeke Limi Camilla Hille Kjell Maartmann-Moe Gunnar Johansen Geir Eriksen Ann-Karin Pettersen Tanja Koritzinsky Søren Rysstad Fremskrittspartiet Venstre Arbeiderpartiet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner NAV Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rådets sekretariat har vært lagt til avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Spesialrådgiver Kjersti Hovden har vært rådets fagsekretær. Virksomhetsplan Rådet har vedtatt en egen virksomhetsplan for sitt arbeid i perioden , og på grunnlag av denne utarbeides årlige handlingsplaner. Hovedtemaer i virksomhetsplanen er: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Samferdsel Utdanning Kultur Arbeid Folkehelse Areal/regionplanlegging Møtevirksomhet 2015 Rådet har i 2015 avholdt 6 møter (fram til september), og behandlet 33 saker i tillegg til orienteringer og drøfting av en rekke temaer og referatsaker. Bestillingstransport her fra Eidsvoll og TT-ordningen har stått på sakslisten Side

149 Rådet har hatt fokus på og behandlet saker om bl.a.: Bestillingstransport og TT-ordninger Innfartsparkering i Akershus Felles billettsystem for kollektivtrafikken Uttalelse til Revidert Østlandspakke Bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Årsbudsjett 2016 og Økonomiplan Statistikk Folketall og demografi i Akershus Tilgjengelig friluftsliv Rådet har i tillegg hatt et hovedfokus på fylkeskommunens oppfølging av lov om Universell utforming. Rådet er et rådgivende organ, ikke et beslutnings- og vedtaksorgan, og har derfor som hovedfokus å sjekke og være pådriver for at fylkeskommunens ledelse og fagavdelinger følger opp lov om universell utforming. Rådet deltok aktivt i å sikre universelt utformet resepsjon for Akershus fylkeskommune. Her to brukerrepresentanter, Geir Eriksen, (t.v.) og Gunnar Johansen og leder Katrine Behsert Befaringer/Annen representasjon/deltakelse i 2015: Landskonferansen for fylkeskommunale råd ble avholdt august 2015 i Bodø. Hovedfokus på ungdoms deltakelse og medvirkning. Akershus fylkesråd deltok med 4 rådsrepresentanter og 2 sekretærer. Fylkesrådets egen dagskonferanse for de kommunale rådene i Akershus ble avholdt 22. april 2015 på Thon Hotel Opera i Oslo med hovedfokus på utdannings- og arbeidsmuligheter for unge funksjonshemmede. Rådets vararepresentant Gunnar Johansen har deltatt i Akershus Kollektivterminalers ekspertgruppe i forbindelse med utbedring av båtterminalene til Nesoddbåtene. Gunnar Johansen under befaring på Nesoddtangen Side

150 Dagskonferansen for de kommunale rådene for funksjonshemmede i Akershus 22. april 2015 arrangerte Rådet en dagskonferanse for de kommunale rådene på Thon Hotel Opera i Oslo. Hovedfokus var på Unge funksjonshemmede og utdannings- og arbeidsmuligheter. Hovedforedragsholdere var Elin Kjeldstadli Hatlestad som presenterte forskningsresultater og ny kunnskap om barrierer for unge funksjonshemmede. Tidligere stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik fra ULOBA orienterte om FN-konvensjonen og arbeids- og utdanningsmuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Stig Morten Skjæran fra ULOBA og Lars Rottem Krangnes fra Unge funksjonshemmede hadde også innledninger. Fra dagskonferansen: Stig Morten Skjæran fra ULOBA foredrar Oppslutningen fra kommunene var god med ca. 60 deltakere. Tilbakemeldinger fra de kommunale rådene var positive, og konferansen blir ansett som en viktig anledning til faglig påfyll og kontakt. «Akershus for alle» Nettavisen «Akershus for alle» som erstattet papirutgaven «Akershusbulletinen», er blitt en suksess. «Akershus for alle» ligger på nettet og vil bli oppdatert med nyhetsbrev og informasjon mer jevnlig. Man kan finne den på hjemmesidene til Akershus fylkeskommune eller søke på Akershus for alle erstatter Akershusbulletinen Side

151 Oppsummering av perioden Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har i perioden avholdt gjennomsnittlig 7-8 møter årlig. Rådet har behandlet politiske saker årlig. Hovedsaker I 2012 var det hovedfokus på saker som regional planstrategi og planstrategi for areal og transport, samferdselsplan, tilgjengelig friluftsliv, rehabilitering av videregående skoler og høringsuttalelser om likestilling og kulturminner. Tilgjengelig friluftsliv I 2013 avga Rådet uttalelse bl.a. byggeprogram/rehabilitering av videregående skoler, regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, regional plan om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samferdselsplan, del II Handlingsprogram Samferdselsplan I 2014 var hovedfokus på handlingsplan for trafikksikkerhet, organisering av institusjonsundervisning, Samferdselsplan for Akershus , Regional plan for areal og transport, samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus.. I tillegg har rådet årlig behandlet og avgitt uttalelser om årsbudsjett og økonomiplan, samt avgitt uttalelser til saker fra de forskjellige fagområdene til fylkeskommunen som har berørt funksjonshemmedes interesser. Dagskonferanser Rådet har avholdt dagskonferanser for de kommunale rådene hvert år. I 2012 var hovedtemaet universell utforming med innledere fra Oslo Hovedflyplass og Direktoratet for byggkvalitet samt Oslofjordens friluftsråd. I 2013 var hovedtemaet Side

152 Folkehelse med Birgit Skarstein, leder av Unge funksjonshemmede og folkehelsekoordinator i Akershus fylkeskommune, Monica Fleisje som hovedinnledere. Fra Akershusbulletinens omtale av Gardermoutbyggingen I 2014 var hovedtemaet Universell utforming i et etisk perspektiv med Inger Marie Lid fra Høgskolen i Oslo og Akershus som hovedinnleder. Studieturer/befaringer I 2012 var Rådet på studietur til Barcelona. Tema for studieturen var universell utforming. Programmet var lagt opp i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og Design for All Foundation Barcelona. Barcelona er en av verdens ledende storbyer når det gjelder universell utforming, og Rådet hadde et meget lærerikt opphold med både norske og lokale foredragsholdere. I 2012 var Rådet på besøk på TV8/TEMPO i Ski, en arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Videre var Rådet på omvisning i AHUS, et besøk på Hurdal syn- og mestringssenter og på Aurora Verksted i Bærum, arbeidsplass for kunstnere med og uten nedsatt funksjonsevne. I 2013 var Rådet på befaring på Mailand vg skole, befaring på Nesoddbåtene og bussterminalen Lillestrøm. I 2014 var Rådet på befaring på Oscarsborg. Fra rådsbefaringen på Oscarsborg Side