Årsbudsjett Økonomiplan Sak til fylkestinget 16. desember 2013

Transkript

1 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan Sak til fylkestinget 16. desember 2013

2

3 INNHOLD 1. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING PRIORITERINGER, UTFORDRINGER OG MÅL... 6 Prioriteringer... 6 Regionale hovedutfordringer... 8 Visjon og mål SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER INNTEKTER INVESTERINGER Sammendrag Fellesområder og sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelsetjenesten Samferdsel og transport Akershus fylkeskommunale pensjonskasse FINANSIERING OG FOND Finansiering Finansutgifter og finansinntekter Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fond UTDANNING OG KOMPETANSE Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater...49 Driftsbudsjett...51 Prioriteringer A Videregående opplæring B Sentrale avsetninger til opplæring C Gjesteelever E Opplæring innenfor kriminalomsorgen F Folkehøgskoler G Opplæring for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner H Veiledningssentre I Opplæring i bedrift J Kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid K IKT i opplæringen L Andre formål i opplæringen M Fagskoler N Voksenopplæring O Eksamen og dokumentasjon PLAN, NÆRING OG MILJØ Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater...75 Driftsbudsjett...76 Prioriteringer

4 3B Næring og nyskaping E Regionalt og internasjonalt samarbeid G Klima og miljø U Østlandssamarbeidet KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Hovedutfordringer Mål, prioriterte tiltak og resultater...87 Driftsbudsjett...89 Prioriteringer A Kultur B Idrett og friluftsliv C Frivillighet D Kulturminner (u.kap 330, 335) E Folkehelse SAMFERDSEL OG TRANSPORT Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Driftsbudsjett Prioriteringer A TT-transport, transportløyver og bane B Planlegging og utvikling C Kollektivtransport E Fylkesveier TANNHELSETJENESTEN Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Prioriteringer Driftsbudsjett A Tannhelse FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Driftsbudsjett Prioriteringer A Politisk styring B Sentraladministrasjon og administrasjonslokaler C Fellesutgifter fylkeskommunen D Kontrollorganer E Lønn og regnskap SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER OG INNTEKTER Driftsbudsjett A Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter B Diverse pensjoner (reguleringspremie) C Premieavvik AKERSHUS ENERGI FYLKESKOMMUNALE FORETAK VEDLEGG 1 TALLBUDSJETT

5 A. HOVEDOVERSIKT DRIFT B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT VEDLEGG 2 - TILSKUDD TIL ORGANISASJONER VEDLEGG 3 - OPPFØLGING AV STYRINGSSIGNALER OG VERBALVEDTAK

6 1. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2014 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2014 på inntil 519 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Mål, tiltak og resultatindikatorer for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål, tiltak og resultatindikatorer og budsjettrammer som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansposter -710 Resultat 673 Bruk av tidligere avsetninger -673 Resultat etter bruk av avsetninger 0 4

7 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende investeringsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd AKT For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2014 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2014 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2014 Igangværende prosjekter / rebevilgninger 286,5 Nye prosjekter 147,4 Sum investeringer 433,9 Nye lån 351,5 Egenkapital fra mva-refusjon 82,4 Sum finansiering 433,9 5

8 2. PRIORITERINGER, UTFORDRINGER OG MÅL Prioriteringer I forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan prioriteres kollektivtrafikk, fylkesveier og videregående opplæring. I årsbudsjett for 2014 foreslås en total realvekst på 26,5 mill. kr til finansiering av nye tiltak. I tillegg er det lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst for programområdene med 175 mill. kr. Det legges også inn finansiering av allerede vedtatte tiltak men som det ikke tidligere er sikret finansiering fra og med budsjettåret Dette utgjør 19,5 mill. kr. Forventet utbyttenivå fra Akershus Energi i 2014 reduseres med 50 mill. kr fra 2013 til For å dekke inn dette i budsjettet er det lagt inn et generelt budsjettkutt på tjenesteområdene på 33,8 mill. kr. Resterende beløp dekkes inn gjennom vekst i de frie inntektene. Nye tiltak Det legges inn 25 mill. kr i 2014 til elevtallsvekst, økende til 54 mill. kr i Realveksten i 2014 er i hovedsak knyttet til finansiering av helårseffekten av vekst i elevtallet i inneværende skoleår 2013/2014. Det er behov for å etablere ytterligere 42 nye elevplasser til skoleåret 2014/15, og totalt 370 nye elevplasser i hele ØP-perioden. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Fram mot 2020 vil behovet for elevplasser øke med plasser sammenlignet med skoleåret 2013/2014. Skolene styrkes med 7 mill. kr til økt ledelsesressurs i 2014, til totalt 22 mill. kr. Fagskoler styrkes med 1,5 mill. kr. i 2014, og ytterligere 1 mill. kr fra og med Det foreslås 3 mill. kr til nødvendig styrking av eksamensavviklingen. Å hindre frafallet i videregående opplæring er et viktig satsingsområde. Prosjektet Ny Giv fases ut, men tiltakene videreføres og legges inn i skolenes ordinære drift. Den gode Akershusskolen skal bidra til å profesjonalisere skoleeier- og skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. Akershus fylkeskommune samarbeider med kommunene for å forbedre og sikre helheten i det 13- årige opplæringsløpet. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt midler fra den statlige Belønningsordningen gir Ruter en realvekst på totalt 45 mill. kr i Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Drift og vedlikehold av fylkesveger øker reelt med 24 mill. kr fra 2013 til Tiltak på fylkesvegenes drifts- og investeringsbudsjett reduserer vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i Det foreslås en realvekst til kultur, folkehelse og frivillighet på 2,3 mill. kr i 2014, og ytterligere 4 mill. kr i resten av ØP-perioden. Rammeøkningen foreslås disponert til prioriterte satsinger knyttet 6

9 til kunstpolitisk plan, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og styringsdokument for friluftsliv. I tillegg kommer tidligere vedtatt satsing på Grunnlovsjubiléet i Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det investeres totalt mill. kr i ØP-perioden. Av dette brukes 952 mill. kr til investering- og rehabilitering av skolebygg. Fylkeskommunens investerer mill. kr i fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bruk av mill. kr i bompengemidler fra Oslopakke 3, slik at samlet investering i samferdselssektoren er på mill. kr i fireårsperioden. Det foreslås å bruke 895 mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 32 prosent. Lånegjelden øker med 49 prosent fra 2013 til 2017, fra 2,5 milliarder kr til 3,7 milliarder kr. Bygging av nye Jessheim videregående skole skal gjennomføres som et Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-prosjekt). Det skal gjennomføres en OPS-konkurranse, og tilbyderne skal også gi pris på en drifts- og leieavtale. Skolen skal etter planen tas i bruk fra Det er i økonomiplanperioden innarbeidet en husleie på 100 mill. kr fra det tidspunktet skolen tas i bruk. Dette er gjort ved gradvis å avsette økende egenkapital til investeringer gjennom ØP-perioden. Midlene er finansiert ved bruk av fylkeskommunens driftsinntekter. Når skolen er ferdig bortfaller den årlige avsetningen av egenkapital, og midlene kan i stedet frigjøres til betaling av husleie. Med så store beløp som den årlige finansieringen av Jessheim vil utgjøre, er det vanskelig for Akershus å innarbeide hele finansieringsbeløpet fra ett budsjettår til et annet. Akershus fylkeskommune har et høyt investeringsnivå i fireårsperioden. Dette gir fylkeskommunen betydelig økte renter og avdrag. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med 94 mill. kr fra 2013 til Andelen av driftsinntektene som går til renter og avdrag øker fra 3,4 prosent i 2013 til 4,6 prosent i Dette reduserer handlefriheten i driftsbudsjettet utover i perioden. Det må i kommende budsjettbehandlinger prioriteres å bruke mer egenkapital for å finansiere framtidige investeringer. Bruk av statlige rentekompensasjonsordninger er en viktig faktor for å kunne gjennomføre et så høyt investeringsnivå. Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt vel 24 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonsordningen for samferdsel er foreslått avviklet fra Økonomisk handlingsrom Akershus fylkeskommune har hatt relativt god inntektsvekst de siste årene, og har et høyt aktivitetsnivå. Det er likevel slik at de frie inntektene ikke er tilstrekkelig til å finansiere nødvendig aktivitet. Midler til drift av kollektivtrafikken fra Oslopakke 3 på 325 mill. kr og utbytte fra Akershus Energi på 120 mill. kr er viktige bidrag til finansiere driftsbudsjettet i Fylkeskommunen kan ikke regne med å få økte inntekter til å dekke alle økte behov. Det vil være nødvendig å foreta strenge prioriteringer i årene framover. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,3 prosent i 2014 og øker noe de øvrige årene i perioden. Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. I de siste årene har fylkeskommunen tatt ut 100 prosent eller mer av Akershus Energis resultat i utbytte. Bedriften er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave 7

10 kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Fylkestinget har derfor vedtatt en ny utbyttemodell. For 2014 innebærer dette at det budsjetteres med et forventet utbytte som er 50 mill. kr lavere enn for inneværende år. En annen konsekvens av den nye utbyttemodellen er at utbyttenivået vil variere fra år til år fordi det avhenger av konsernresultatet. Så langt har fylkeskommunen brukt utbyttet fra Akershus Energi til finansiering av driftsbudsjettet. Det er imidlertid lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. Det er derfor et mål at bare det faste og forutsigbare utbyttet på 80 mill. kr brukes i driftsbudsjettet, og at den variable delen benyttes til finansiering av investeringer. I denne økonomiplanen er det imidlertid ikke funnet rom for ytterligere reduksjon i bruken av utbytte til finansiering av driftsbudsjettet. I økonomiplanperioden er det en fortsatt vekst i antallet åringer, slik at det vil være behov for utbygging av kapasiteten innenfor videregående opplæring. I årene fra og med 2018 vil imidlertid elevtallsveksten øke ytterligere. Dette gir behov for flere skoleplasser, samtidig som det vil være behov for å bygge ut infrastruktur og øke tilbudet innen kollektivtrafikken. Fylkeskommunen står framfor økonomisk krevende år for å løse disse oppgavene. I de siste årene har investeringene i utdanningssektoren vært rettet mot rehabiliteringsprosjekter som ikke nødvendigvis gir store arealøkinger, men som forbedrer kvaliteten på undervisningslokalene. I denne perioden som vi har bak oss har det meste av elevtallsveksten blitt håndtert ved å øke oppfyllingen av klassene. Dette har vært nødvendig for at fylkeskommunen kan utnytte ressursene på en best mulig måte. Elevtallsveksten framover vil i mye mindre grad kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil være behov for både påbygg og investeringer i nye skoler for å håndtere elevtallsveksten. Det er også behov for å se på tilbudsstrukturen i videregående opplæring i et lengre perspektiv, og et eget prosjekt er igangsatt for å se på dette. Det legges derfor inn 90 mill. kr i investeringsmidler til påbygning av eksisterende skoler i 2015 og 2016, i tillegg til at det planlegges byggestart av en helt ny skole i 2017/2018. Det er også satt av til sammen 50 mill. kr i 2015 og 16 til infrastrukturtiltak og tomtekjøp. Nye Jessheim videregående skole tas i bruk høsten 2017 og vil gi 250 nye elevplasser. Med store framtidige investeringsbehov, er et viktig fokus i denne ØP-perioden å ha høyest mulig egenkapitalfinansiering av investeringer. Det er ikke realistisk for Akershus fylkeskommune å kunne egenkapitalfinansiere alle investeringer, men det er viktig å holde låneandelen nede for å bevare en langsiktig bærekraftig økonomi. Fylkeskommunen må framover kritisk vurdere driftsbudsjettet for å øke egenkapitalfinansieringen av investeringer. Regionale hovedutfordringer Oslo og Akershus vokser raskt Befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for den regionale utviklingen. De seneste befolkningsprognosene viser at befolkningen i Oslo og Akershus vil øke med ca innbyggere fra 2011 til 2030, det vil si ca. 30 prosent. Før 2030 vil hver fjerde innbygger i Norge være bosatt i hovedstadsregionen. 8

11 En konkurransedyktig hovedstadsregion krever velfungerende infrastruktur Hovedstadsregionen har høy vekst, ung befolkning, høy sysselsetting og et høyt utdanningsnivå. Hvordan regionen evner å samarbeide om å utnytte disse fortrinnene er avgjørende for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Europeiske erfaringer tilsier at dersom man skal styrke konkurransekraften, innebærer det at man må legge til rette for å utnytte hele Osloregionens ressurser på en mest mulig rasjonell måte. En konkurransedyktig økonomisk region i Europa krever både gode bosteder, et miljøvennlig og effektivt transportsystem for personer og gods, god offentlig og privat service, samt attraktive lokaliseringsmuligheter og forutsigbare rammebetingelser for privat og offentlig virksomhet. Økt transportvekst og press på arealene Hovedutfordringen er å håndtere den sterke befolkningsveksten på en bærekraftig måte. Flere innbyggere fører til økt transportbehov og press på arealbruken. Det er viktig at arealutnyttelsen i alle kommunene effektiviseres. En styrket utvikling og fortetting av kollektivknutepunkter vil gi færre arealkonflikter. Verdifull dyrkbar jord, grønnstruktur og andre miljøverdier kan bevares for fremtidens innbyggere. Befolkningsveksten stiller store krav til transportsystemene, som allerede har store kapasitetsutfordringer. Et samarbeid om utbyggingsmønster og transportprioriteringer vil styrke mulighetene for en infrastruktur og et tjenestetilbud til beste for innbyggerne i Oslo og Akershus. Vi pendler stadig mer Oslo og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked der reiseaktiviteten over kommunegrensene stadig øker. Dermed har det lokale arbeids- og næringslivet fått bedre tilgang på arbeidskraft og økt markedsgrunnlag. I dag er det flere som arbeidspendler fra Akershus til Oslo enn omvendt. Det er en økende tendens til pendling fra bosteder i Oslo til arbeidsplasser i Akershus. Den langsiktige utviklingen i pendlingsmønsteret i Osloregionen skyldes delvis endringene i utdanningsnivået i befolkningen. Med økt utdanning og inntekt følger også økt mobilitet. Det felles plansamarbeidet om areal og transport mellom Akershus og Oslo er et viktig virkemiddel for å skape bærekraftige løsninger for arealbruk og for ulike transportbehov. Utslippsreduserende klimatiltak Av Norges fylker har Akershus de siste år hatt størst utslipp av klimagasser når det korrigeres for industri og olje- og gassvirksomheten. Å redusere klimautslipp fra transport er en hovedutfordring i denne sammenheng. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. For å nå målene om en halvering av klimagassutslippene innen 2020, må veksten i persontransporten tas med kollektiv, gange og sykkel. De siste fem årene har veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken, men i følge Statens vegvesen kan vi med en videreføring av dagens trend likevel få opp mot 40 prosent økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70 prosent økt reisetid i rushet. 9

12 Opplæringen tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov Innbyggere i Akershus har et høyt utdanningsnivå, men det er store regionale forskjeller i utdanningsnivå og unges valg av yrkesretning. Etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke. Samtidig vil det stadig være mange arbeidsmuligheter også for ufaglært arbeidskraft. Variasjoner i ungdommers yrkesvalg er en stadig utfordring, særlig for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i både offentlig og privat tjenesteproduksjon. Kunnskapsdrevet spesialisering i næringslivet Siden årtusenskiftet har det foregått en regional arbeidsdeling mellom Oslo og Akershus. De nye arbeidsplassene kommer i økende grad i de sentrale delene av Akershus, mens arealkrevende arbeidsplasser forsvinner ut av Oslo til de ytre delene av Akershus. Samtidig finner det sted en stadig omlegging til nye kunnskapsarbeidsplasser. I Akershus er det Follo som merker minst til denne utviklingen. I Asker og Bærum har den sterke, kunnskapsdrevne spesialiseringen av næringslivet blitt stadig tydeligere. På Romerike er det bred vekst i næringslivet i alle kommunene langs Gardermobanen. Gode lokalsamfunn Det er en viktig utfordring å ta vare på forskjellige steds- og livsmiljøer som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet. Et inkluderende og mangfoldig kulturliv, hvor ulike sosiale fellesskap stimuleres, er en målsetting for det lokale og regionale utviklingsarbeidet. Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Fylkeskommune har følgende overordnede mål: Fylkeskommunen arbeider gjennom et bredt samarbeid for at vår region skal: være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke ha økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av regionen levere gode og effektive tjenester Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 3. Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 10

13 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 7. Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse. 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått tiltak som skal iverksettes for å nå målene. I tillegg er det satt opp resultatindikatorer som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av tiltak og resultatindikatorer. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten. 11

14 3. SAMMENDRAG Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,2 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene. Investeringene i perioden er på 2,3 milliarder kr. Av dette brukes 952 mill. kr til investering- og rehabilitering av skolebygg og mill. kr til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bruk av mill. kr i bompengemidler fra Oslopakke 3 til investeringsprosjekt. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,3 prosent i 2014 og øker noe de øvrige årene i perioden. Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. Økonomiplanen er basert på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen følger opp i sitt budsjettforslag de prioriteringer fylkestinget vedtok for ØPperioden og de prioriteringssignaler som ble vedtatt i fylkestingssaken i juni 2013 i forbindelse med behandlingen av saken «Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett og økonomiplan ». Inntekter Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2014 utgjør omlag 5,4 milliarder kr. I tillegg utgjør øremerkede tilskudd, trygderefusjoner, mva kompensasjon og driftsmidler fra Oslopakke 3 på ca 1,2 milliarder kr. Fylkeskommunen har også internhusleie fra AFK Eiendom FKF på ca. 0,6 milliarder kr. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto driftsinntekter på om lag 7,2 milliarder kr. Det anslås følgende utvikling i fylkeskommunens frie inntekter i økonomiplanperioden: INNTEKTER REGNSKAP BUDSJETT ØKONOMIPLAN (mill. kr) U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 7 - Finansiering og fond Akershus fylkeskommune anslås å få en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent i Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst videre framover i økonomiplanperioden. I prognosen for inntekter fra skatt og rammetilskudd for perioden er det lagt til grunn en mer forsiktig linje når det gjelder forutsetninger om inntektsvekst, med en årlig realvekst på mellom 1,2 1,4 prosent. Utbytte fra Akershus Energi forutsettes å være på 120 mill. kr årlig i fireårsperioden i tråd med vedtatt utbyttemodell. 12

15 I samsvar med krav fra staten er all mva-kompensasjon fra investeringer ført i investeringsregnskapet fra Driftsutgifter Netto driftsutgifter (dvs. brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og andre sektorinntekter) for de seks programområdene utgjør nesten 5,7 milliarder kr i 2014 som tabellen nedenfor viser: PO Fordeling på programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport SUM PROGRAMOMRÅDER Utdanning og kompetanse Å gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Hovedmålene for økonomiplanperioden er at barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. Det foreslås fordelt mill. kr til videregående opplæring i Befolkningsvekst i aldersgruppen år betyr flere elever i videregående opplæring. I løpet av ØP-perioden vil være behov for om lag 370 nye elevplasser. Anslaget er basert på befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. For å kompensere for elevveksten, økes bevilgningen reelt med 24,9 mill. kr fra 2013 til 2014, økende til 53,9 mill. kr for hele planperioden. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet, som fordrer optimal utnyttelse av eksisterende skolebygg og mulig bygging av nye skoler. Pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) i Statens pensjonskasse er økt med 18 mill. kr for Det er usikkerhet om nivået på framtidig pensjonspremie. Økningen er foreløpig kun lagt inn for Skolenes budsjetter blir kompensert for økningen i Tiltak og utviklingsarbeid knyttet til tidlig innsats og tett oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater fortsetter. Det legges vekt på kompetanseutvikling av lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skoleledere. Realiseringen av Den gode Akershusskolen har en sentral plass i utviklingsarbeidet og omfatter profesjonalisering av skoleeierollen, skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. Fylkeskommunen gjennomfører tiltak for å forsterke yrkesretting og relevans av fellesfag og programfag. Det legges opp til en styrking av samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i Akershus. Modellen for identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) er fundamentet i arbeidet med å få elever til å gjennomføre opplæringen med høyest mulig kompetanse. 13

16 Som skoleeier vil fylkeskommunen ha tettere oppfølging av skoler med svake resultater på gjennomføring. Budsjettrammen til opplæring i bedrift videreføres uendret i ØP-perioden. Etter noen år med nedgang i lærekontrakter, har antallet steget de to seineste årene. Avlagte fag- og svenneprøver har også steget. Økningen skyldes i sin helhet voksne som har avlagt prøver som praksiskandidater. Revitalisering av samfunnskontrakten har som hovedmål å sikre en bedre rekruttering til yrkesfagene. Arbeidet med å øke antall læreplasser og å øke andelen lærlinger som fullfører og består intensiveres som følge av samfunnskontrakten. Satsingen på hospiteringsordning for lærere og instruktører, samt opprettelse av praksisrettet videregående trinn 3 i skole er også en del av fylkeskommunens arbeid med samfunnskontrakten. Samferdsel og transport Samferdselsområdet omfatter drift og vedlikehold av fylkesvegnettet og driftstilskudd til kollektivtrafikken. Det foreslås totalt mill. kr til samferdselsområdet i 2014, dvs. en realvekst på 16,9 mill. kr. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra Belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 45 mill. kr i Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Ruters realvekst på 45 mill. kr i 2014 inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og midler fra den statlige Belønningsordningen. Av realveksten utgjør 25 mill. kr i 2014 knyttet til driftsmidler i Oslopakke 3, slik at total tildeling fra Oslopakke 3 er på 325 mill. kr. I tillegg til dette har Akershus fått 27 mill. kr av midler fra belønningsordningen for 2014 til finansiering av driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Dette disponeres til et forsterket busstilbud og harmonisering av buss- og togtilbudet. Det foreslås 752 mill. kr i fylkeskommunalt driftstilskudd til Ruter for 2014, dvs. en realnedgang på 7 mill. kr fra I driftstilskuddet er det lagt inn kompensasjon på 14 mill. kr i 2014 for å finansiere den gjenstående oppfølgingen av forskriftskravet om setebelter i skoleskyss. Det foreslås 391 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014, dvs. en realvekst på 23,8 mill. kr fra Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, til tross for veksten i budsjettrammene. Årsaken til dette er bl.a. at drift- og vedlikeholdskontraktene for fylkesveiene har en prisøkning utover ordinær prisstigning. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet for fylkesveiene innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Det avsettes 50,5 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for vedlikehold. Fondet finansieres av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene, renteinntekter knyttet til et utlån til Oslo Vognselskap AS, samt besparelser knyttet til Vaterland Bussterminals driftstilskudd i 2013 og I tillegg avsettes 8 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for investeringer. Forslag til Samferdselsplan for Akershus legges fram samtidig med økonomiplanen. 14

17 Kultur, frivillighet og folkehelse Det er avsatt 131,9 mill. kr i 2014, økende til 136,0 mill. kr i 2017 til kultur, folkehelse og frivillighet. Dette gir en realøkning på 2,3 mill. kr i 2014, og ytterligere 4 mill. kr i resten av ØP-perioden. Økningen er i tråd med vedtatt løft for kultursektoren i ØP , og følger vedtatte prioriteringer. I samsvar med dette er det lagt inn en økning på 2 mill. kr i 2014 til særskilte satsinger. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Det foreslås en realvekst på 1,6 mill. kr for å rette opp dette. I tillegg er det innarbeidet reduksjon i budsjettrammen for programområdet på 1,3 mill. kr som en del av fylkeskommunens generelle budsjettinnsparing. Også i 2014 vil mye av satsingen knyttet til realisering av handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan kunne dekkes av tidligere avsatte fondsmidler og eksisterende budsjettrammer. Fra budsjettåret 2015 er det delvis tatt høyde for potensielt økte kostnader knyttet til drift av de kulturelle fyrtårnene og andre definerte satsingsområder som Akershus kunstsenter, Akershus teater og regionalt kompetansesenter for dans i Bærum. Økt bevilgning på kr 0,8 mill.kr til Grunnlovsjubileet i 2014 ligger inne i rammen i henhold til tidligere vedtak. Prioritering av et løft for kulturminnevernet videreføres også. Tannhelsetjenesten Hovedoppgaven er å yte tannhelsetjenester til definerte grupper av befolkningen. I tannhelseloven er disse omtalt som de prioriterte grupper. I 2013 disponerer tannhelsetjenesten en netto driftsutgiftsramme på 200 mill. kr. Det er en realøkning med 4,8 mill. kr fra 2013, eller 2,2 prosent. Nettorammen er blant annet økt med 2 mill. kr som kompensasjon for befolkningsvekst, og 2 mill. kr til et ekstra tannhelseteam. Behovet for tannhelsetjenester øker i takt med den generelle befolkningsveksten. Nye IKT-løsninger er tatt i bruk både administrativt og i pasientbehandlingen. Dagens pasientjournalsystem har likevel store mangler som krever utbedring. Arbeidet med dette er igangsatt på nasjonalt plan gjennom prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i tannhelsetjenesten (ELIN-T). Nytt pasientsystem er planlagt innført i løpet av 2014 og Plan, næring og miljø Det foreslås 31,2 mill. kr til tiltak knyttet til plan, næring og miljø. I 2014 foreslås en økning på 0,75 mill. kr til økt innsats overfor Ås-miljøet og kompetansemiljøene i Vestområdet. Det foreslås i tillegg 10 mill. kr årlig i årene til miljøfond. Plan, næring og miljø er viktige områder, der fylkeskommunen i samarbeid med andre utvikler regionen. Akershus vil som en del av hovedstadregionen også i årene framover ha sterk befolkningsvekst. Dette gir utfordringer med hensyn til det offentlige tjenestetilbudet, men også gode muligheter med hensyn til økte skatteinntekter og grunnlag for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping. Det foreslås avsatt 21 mill. kr til næring og nyskaping. Midlene brukes til prosjekter og tiltak hvor ulike aktører samarbeider om finansiering og gjennomføring. Satsingen på kunnskapsmiljøene på 15

18 Kjeller/Lillestrøm, Ås og Fornebu vil bli videreført. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi blir også videreført. Nytt område er næringsutvikling som del av by og tettstedsutvikling. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Det settes av 7,1 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Midlene disponeres til regionalt samarbeid, internasjonalt arbeid og overordnet planlegging. Miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. I henhold til politiske vedtak foreslås tildeling av 10 mill. kr til miljøfond årlig i perioden Fylkeskommunen skal bidra til å sikre hydrogeninfrastrukturen i hovedstadsregionen og påbegynne gjennomføringen av hydrogenstrategi utformet i samarbeid med Oslo. Deler av aktiviteten i 2014 og delvis 2015 på dette programområdet finansieres av bevilgninger i tidligere budsjetter. Dette gjelder plansekretariat for areal og transport (5,2 mill. kr), hydrogen og elektromobilitet (20 mill. kr), delvis også tiltak finansiert av fylkeskommunens miljøfond. Et satsingsområde er tidlig innfasing av elektromobilitet og fossilfrie drivstoff. Her vil utvikling av infrastruktur og sikker drift være grunnleggende. For 2012 avsatte fylkestinget 20 mill. kr til dette formålet. Dette er fulgt opp med utvikling av en regional hydrogenstrategi, hvor også Oslo er trukket med. Strategien vil bli iverksatt fra 2014 samtidig som strategiarbeidet videreføres for fossilfrie drivstoff og for energi. Det foreslås avsatt 3,1 mill. kr til klima og miljø i 2014, mens de tre siste årene av perioden avsettes årlig 2,4 mill. kr. Av dette går 1,7 mill. kr til klima- og miljøtiltak, 1,3 mill. kr til vannforvaltning og 0,1 mill. kr til forvaltning av vilt og innlandsfisk. I tillegg er det avsatt 10 mill. kr årlig til miljøfondet i årene 2014 til og med 2016 til energi- og utslippsreduserende tiltak. Dertil kommer tidligere bevilgede midler til miljøfondet, samt innsatsmidler avsatt til hydrogeninfrastruktur. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken framstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder, internasjonalt. En gjennomgang av miljøfondet og tildelingsprinsipper høsten 2013 vil danne grunnlag for en tydeliggjøring av den videre bruk av fondsmidlene. Fellesområder og sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen skal legge til rette for at tjenesteproduksjonen har tilfredsstillende kvalitet og omfang, og at grunnlaget for og oppfølgingen av politiske vedtak er god. Å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at fylkeskommunen kan rekruttere og beholde godt kvalifisert personale og utvikle gode ledere er en hovedutfordring i økonomiplanperioden. I kommende ØP-periode vil også arbeid med beredskap, samt effektivisering ved bruk av IKT være prioriterte oppgaver. Det foreslås en netto driftsramme på 307,8 mill. kr i Når det korrigeres for valgutgifter og brukerundersøkelse hvert annet år, er rammen omlag uendret resten av perioden. Det er en realnedgang på ca. 2,6 mill. kr fra Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter bl.a. til omstillingstiltak, organisasjonsutvikling og diverse utredninger. Det foreslås avsatt et engangsbeløp på 5 mill. kr til dette som finansieres fra disposisjonsfond. 16

19 Fond Tabellen viser Akershus fylkeskommunes midler på disposisjonsfond : DISPOSISJONSFOND (tall i 1000 kr) BEHOLDN. OG VEDTATT DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP Inngående beholdning (IB) Sum avsatt Sum bruk i driftsbudsjett Sum bruk i investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert i 2013 og foreslått disponert i Udisponerte midler på disposisjonsfond (UB) Det foreslås følgende bruk av disposisjonsfondet: 30 mill. kr til finansiering av miljøfond ,5 mill. kr til finansiering av driftsbudsjettet, blant annet 12 mill. kr til delfinansiering av reguleringspremie i 2014, 9,5 mill. kr i avsetning til framtidige erstatningsutbetalinger knyttet til oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, 9 mill. kr til prosjekter knyttet til IT og arkiv, 3 mill. kr til administrasjon av erstatningsordningen for barnevernsbarn, 2 mill. kr til finansiering av privatskoler, og 2,2 mill. kr til egenkapitalandel for søknad om tilgjengelighetsmidler. Den foreslåtte bruken holder disposisjonsfondet på et nivå mellom 105 og 154 mill. kr i ØPperioden. Akershus fylkeskommune har et årlig budsjett på om lag 7,2 milliarder kr. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i denne størrelsesorden i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4-årsperioden. Fylkeskommunale foretak AFK eiendom FKF ble etablert i Målet med foretaket var å få til et bedre verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygninger og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Foretaket finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold og kapitalutgifter over byggets levetid på 40 år. Mesteparten av husleien tilbakeføres fylkeskommunen til dekning av kapitalutgifter. Den delen av husleien som foretaket skal beholde til forvaltning, drift og vedlikehold er i 2014 på 170 mill. kr, en nominell økning på 4,3 mill. kr. Foretaket skal gjennomføre investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen. Investeringsrammene bestemmes i fylkeskommunens økonomiplan. Det er i ØP lagt til grunn at foretaket skal gjennomføre investeringer på 434 mill. kr i 2012, hvorav 352 mill. kr er lånefinansiert. For Akershus kollektivterminaler FKF foreslås driftsutgifter på 57,2 mill. kr. Rammen legger til grunn en reell videreføring av fylkeskommunens kjøp av tjenester i Det foreslås investeringer 17

20 på 3,9 mill. kr som gjelder reinvestering på diverse terminaler, samt midler til bruk som egenandel i tilfelle AKT får tildelt statlige midler til tilgjengelighetstiltak. Investeringer Det foreslås følgende investeringsrammer i perioden: PO HOVEDOVERSIKT REV. BUD. ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 10,0 9,0 4,0 4,0 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 40,0 199,7 258,6 170,9 322,3 951,5 4 TANNHELSE 4,0 30,4 17,0 11,0 9,0 67,4 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 216,6 171,6 522,0 339,8 231, ,8 - PLAN / KULTUR 1,3 0,0 - AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2-5,1 5,6 6,1 16,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 276,1 410,7 806,7 531,3 572, ,5 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 3,92 3, ,4 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 330,1 288,3 107, ,0 4 TANNHELSE 3,0 2, ,7 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 57,2 0,0 SUM REBEVILGNINGER 394,2 294,4 107,7 62,0 0,0 464,1 SUM INVESTERINGER 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 Det investeres mill. kr i fireårsperioden, herav 952 mill. kr til utdanning og kompetanse og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr. Det foreslås å bruke 895 mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel i økonomiplanperioden på 32 prosent. Lånegjelden øker med 1 milliard kr i perioden til 3,7 mrd. kr. Oppfølging av vedtatte styringssignaler og verbalvedtak I vedlegg 3 til økonomiplanen oppsummerer fylkesrådmannen oppfølgingen av vedtatte styringssignaler i fylkestingssak 66/13 «Inntektsrammer og strategier for ØP-perioden » og gjenstående oppfølgingspunkter av vedtak fra tidligere årsbudsjett og økonomiplaner (fra økonomiplan til og med økonomiplan ). 18

21 4. RAMMEBETINGELSER Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,7 og 1,9 prosent per år. Fra 2012 til 2013 økte befolkningen i Akershus med personer. Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv.) Stabil og langvarig innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker i Norge). Økt flytting fra utlandet, spesielt etter Figuren nedenfor viser befolkningsveksten i Norge, Akershus og Oslo i Innvandring fra utlandet betyr aller mest for befolkningsutviklingen i alle delregionene. Innenlands flytting til Akershus bidrar igjen noe mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet. Befolkningen i Akershus er yngre enn ellers i landet, 21,4 prosent av befolkningen er under 15 år. Tabell nedenfor viser fordelingen på aldersgrupper per 1. januar Akershus, andel Norge, andel Alder av befolkningen av befolkningen 0-15 år ,4 19, år ,1 3, år ,2 21, år ,0 42, år ,2 6,4 75 år eller eldre ,1 7,0 SUM ,0 100,0 19

22 Befolkningsframskriving I juni 2012 publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere framskrivingsalternativer med ulike forutsetninger. Disse forutsetninger gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. SSBs middelalternativ viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent fram mot år 2030, og med mot år 2040 (se tabell nedenfor). Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 27,3 og 37,3 prosent. Neste befolkningsframskriving fra SSB er ventet i juli SSB alternativer 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Middels nasjonal vekst , , ,3 Høy nasjonal vekst , , ,8 Lav nasjonal vekst , , ,0 SSBs middelalternativ antyder en årlig befolkningsvekst på 1,6-1,7 prosent for Akershus. Størst prosentvis økning ventes blant eldre over 67 år. Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser hvordan SSB har framskrevet antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus i middelalternativet år 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum , , ,7 Follo , , ,3 Nedre Romerike , , ,3 Øvre Romerike , , ,7 Akershus , , ,6 Fylkeskommunen beregner elevtallsutvikling på lang sikt Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. SSB beregner framtidig flytting på bakgrunn av tidligere flyttemønster. Antallet akershuselever som søker seg til private skoler skaper i tillegg utfordringer i forhold til dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på SSBs middelalternativ. Behovet for elevplasser kommer til å variere noe fra år til år, men kommer til å øke kraftig fra Elevtallet kan øke til i 2039 (se figur under), det vil si en økning på elevplasser på 25 år. Denne prognosen er utarbeidet for å få et bilde av hvordan antall elevplasser kan se ut i framtiden, og er ikke nødvendigvis treffsikker. Ny prognose for dette utarbeides til ny økonomiplan høsten Mer detaljert informasjon om beregningsmetoden og tall for årene finnes i kapittel 8 Utdanning og kompetanse. 20

23 Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens utgifter og inntekter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kap 8 Utdanning og kompetanse). En økning i antallet personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antallet eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kap. 12. Tannhelsetjeneste, underpunkt 4A Tannhelse). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport og samferdselstjenster- og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket, og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall per legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2014 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). SSBs middelalternativ (middel nasjonal vekst), legges videre til grunn for beregning av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2013 til 2014): LØNNSØKNING PRISØKNING VEKTET GJENNOMSNITT *) 3,5 % 1,9 % 3,0 % *) Lønnsveksten utgjør om lag 70% og prisøkningen 30% av vektet gjennomsnitt Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og - inntekter er ikke prisjustert. 21

24 I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. Det er dessuten budsjettert med reserveposter for bl.a. å ivareta uforutsett lønns- og prisøkning. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 22

25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN INNTEKTER Det budsjetteres med følgende inntekter fra skatt, rammetilskudd og renter/utbytte i ØP-perioden: INNTEKTER REGNSKAP BUDSJETT ØKONOMIPLAN (mill. kr) U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 7 - Finansiering og fond Fylkeskommunens frie inntekter har en årlig realvekst, mens finansinntektene går ned som følge av redusert utbytte fra Akershus Energi. Samlet sett er det likevel en realvekst i inntektene. Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg for 2014, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2013 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Som følge av regjeringsskiftet kan det bli endringer i inntektsrammene for fylkeskommunene i Inntektsprognose for 2013 I forslaget til statsbudsjett for 2014 anslås det at fylkeskommunenes skatteinntekter i 2013 vil kunne bli 350 mill. kr høyere enn lagt til grunn i Revidert Nasjonalbudsjett. God vekst i norsk økonomi gir økte skatteinntekter på landsbasis og for Akershus i Frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd totalt) anslås i henhold til revidert prognose å ligge om lag 50 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett. Økte frie inntekter i 2013 vil imidlertid ikke bli videreført i kommende ØP-periode. Det er skattenivået i Revidert Nasjonalbudsjett 2013 som er basis for skattevekst i perioden, og frie inntekter ut over dette nivået vil følgelig være en engangsinntekt i