Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 232/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan /13 Nes arena - vurdering av muligheter for saldering i Årsbudsjett 2014 og økonomiplan /13 Kontaktmøte mellom representanter fra Ruters eiere og Ruter desember 2013

4 Politiskesaker

5 Politiskesaker

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /452-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /13 Fylkesutvalg /13 Administrasjonsutvalget /13 Eldrerådet /13 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25/13 Yrkesopplæringsnemnda /13 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 76/13 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Innstilling Det vises til fylkesrådmannens innstilling på side 4 i det utsendte dokumentet «Årsbudsjett 2014 og økonomiplan »: 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2014 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2014 på inntil 519 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Mål, tiltak og resultatindikatorer for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i 2014.

7 7. Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål, tiltak og resultatindikatorer og budsjettrammer som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansposter -710 Resultat 673 Bruk av tidligere avsetninger -673 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende investeringsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd AKT For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2014 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2014 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2014 Igangværende prosjekter / rebevilgninger 286,5 Nye prosjekter 147,4 Sum investeringer 433,9 Nye lån 351,5 Egenkapital fra mva-refusjon 82,4 Sum finansiering 433,9

8 Saksutredning Det vises til tidligere utsendt dokument «Årsbudsjett 2014 og økonomiplan ». Hovedtrekk i forslag til årsbudsjett og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan har en budsjettramme på 7,2 mrd. kr i 2014, økende til 7,3 mrd. kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene. Det er vektlagt i budsjettforslaget å ha en sunn og bærekraftig økonomi. Nye elevplasser i videregående skole og økt kapasitet i kollektivtrafikken er prioritert. Det er også mulig å innhente noe av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Økt ramme til kultur, frivillighet og folkehelse følges opp i samsvar med økonomiplan Investeringsnivået er høyt både innen utdanning og samferdsel noe som øker låneopptaket og finansutgiftene betydelig. Det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat på 1,3 prosent i 2014, og øker noe i de øvrige årene i økonomiplanen, til 3,3 prosent i I tre av årene er imidlertid netto driftsresultat lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. Et positivt netto driftsresultat betyr at ikke alle midlene i økonomiplanen går til finansiering av drift og finansutgifter, men at det er noe handlingsrom for egenfinansiering av investeringer. Med store framtidige investeringsbehov er det viktig å ha et solid netto driftsresultat for å sikre egenkapitalfinansiering av investeringer. Dette for å redusere framtidig rente- og avdragsbelastning på fylkeskommunens budsjett, samt å opprettholde økonomisk handlefrihet. Det er ikke realistisk for Akershus fylkeskommune å kunne egenkapitalfinansiere alle investeringer, men det er viktig å holde låneandelen nede for å bevare en langsiktig bærekraftig økonomi. Fylkeskommunen må framover kritisk vurdere driftsbudsjettet for å øke egenkapitalfinansieringen av investeringer. Akershus fylkeskommune står foran en stor vekst i elevtallet. De årlige budsjettene innrettes nå på å finansiere 370 flere elevplasser i økonomiplanperioden. Befolkningsveksten i hovedstadsområdet gir også økt kapasitetsbehov for kollektivtransport i Akershus. Dette krever årlig økte driftsrammer for Ruter. Også på grunn av utfordringene på kollektivområdet, er det viktig for Akershus fylkeskommune å ha innrettet økonomien nå, slik at den er langsiktig økonomisk bærekraftig. Fylkesrådmannens budsjettforslag reflekterer at i den perioden fylkeskommunen nå går inn i, er det viktig å vektlegge fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og å sikre en sunn og bærekraftig økonomistyring. Driftsbudsjettrammer for AFK eiendom FKF er korrigert ned med 2 mill. kr i renteinntekter for 2014 sammenlignet med budsjettforslaget fra styret i eiendomsforetaket. Bakgrunnen for dette er at fylkesrådmannen ikke har lagt opp til at eiendomsforetaket skal ha renteinntekter av overførte midler fra fylkeskommunen. Ved etablering av eiendomsforetaket var det ikke forutsatt at driften skulle delfinansieres av renter fra foretakets overskuddslikviditet gjennom

9 budsjettåret. En utilsiktet effekt av dette vil også være et tap av renteinntekter for fylkeskommunen. Det vises for øvrig til vedlegg 3 til økonomiplanen, hvor det er en oppsummering av status mht. tidligere vedtatte styringssignaler og verbalvedtak i forbindelse med økonomiplanene. Saksbehandler: Grethe Hjelle Knut Thiblin Oslo, 23. oktober 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: (tidligere utsendt i egen forsendelse) 1 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Tillegg til sak: Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Tillegg til sak: Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Tillegg til sak: Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Tillegg til sak: Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for Tillegg til sak. 1 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan

10 INNHOLD 1.FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING PRIORITERINGER, UTFORDRINGER OG MÅL... 6 Prioriteringer... 6 Regionale hovedutfordringer... 8 Visjon og mål SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER INNTEKTER INVESTERINGER Sammendrag Fellesområder og sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelsetjenesten Samferdsel og transport Akershus fylkeskommunale pensjonskasse FINANSIERING OG FOND Finansiering Finansutgifter og finansinntekter Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fond UTDANNING OG KOMPETANSE Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater...49 Driftsbudsjett...51 Prioriteringer A Videregående opplæring B Sentrale avsetninger til opplæring C Gjesteelever E Opplæring innenfor kriminalomsorgen F Folkehøgskoler G Opplæring for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner H Veiledningssentre I Opplæring i bedrift J Kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid K IKT i opplæringen L Andre formål i opplæringen M Fagskoler N Voksenopplæring O Eksamen og dokumentasjon PLAN, NÆRING OG MILJØ Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater...75 Driftsbudsjett...76 Prioriteringer

11 3 B Næring og nyskaping E Regionalt og internasjonalt samarbeid G Klima og miljø U Østlandssamarbeidet KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Hovedutfordringer Mål, prioriterte tiltak og resultater...87 Driftsbudsjett...89 Prioriteringer A Kultur B Idrett og friluftsliv C Frivillighet D Kulturminner (u.kap 330, 335) E Folkehelse SAMFERDSEL OG TRANSPORT Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Driftsbudsjett Prioriteringer A TT-transport, transportløyver og bane B Planlegging og utvikling C Kollektivtransport E Fylkesveier TANNHELSETJENESTEN Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Prioriteringer Driftsbudsjett A Tannhelse FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER Hovedutfordringer Mål, tiltak og resultater Driftsbudsjett Prioriteringer A Politisk styring B Sentraladministrasjon og administrasjonslokaler C Fellesutgifter fylkeskommunen D Kontrollorganer E Lønn og regnskap SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER OG INNTEKTER Driftsbudsjett A Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter B Diverse pensjoner (reguleringspremie) C Premieavvik AKERSHUS ENERGI FYLKESKOMMUNALE FORETAK VEDLEGG 1 TALLBUDSJETT

12 A. OVEDOVERSIKT DRIFT B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT VEDLEGG 2 - TILSKUDD TIL ORGANISASJONER VEDLEGG 3 OPPFØLGING AV STYRINGSSIGNALER OG VERBALVEDTAK

13 1. FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2014 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2014 på inntil 519 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Mål, tiltak og resultatindikatorer for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål, tiltak og resultatindikatorer og budsjettrammer som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansposter -710 Resultat 673 Bruk av tidligere avsetninger -673 Resultat etter bruk av avsetninger 0 4

14 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende investeringsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd AKT For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2014 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2014 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2014 Igangværende prosjekter / rebevilgninger 286,5 Nye prosjekter 147,4 Sum investeringer 433,9 Nye lån 351,5 Egenkapital fra mva-refusjon 82,4 Sum finansiering 433,9 5

15 2. PRIORITERINGER, UTFORDRINGER OG MÅL Prioriteringer I forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan prioriteres kollektivtrafikk, fylkesveier og videregående opplæring. I årsbudsjett for 2014 foreslås en total realvekst på 26,5 mill. kr til finansiering av nye tiltak. I tillegg er det lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst for programområdene med 175 mill. kr. Det legges også inn finansiering av allerede vedtatte tiltak men som det ikke tidligere er sikret finansiering fra og med budsjettåret Dette utgjør 19,5 mill. kr. Forventet utbyttenivå fra Akershus Energi i 2014 reduseres med 50 mill. kr fra 2013 til For å dekke inn dette i budsjettet er det lagt inn et generelt budsjettkutt på tjenesteområdene på 33,8 mill. kr. Resterende beløp dekkes inn gjennom vekst i de frie inntektene. Nye tiltak Det legges inn 25 mill. kr i 2014 til elevtallsvekst, økende til 54 mill. kr i Realveksten i 2014 er i hovedsak knyttet til finansiering av helårseffekten av vekst i elevtallet i inneværende skoleår 2013/2014. Det er behov for å etablere ytterligere 42 nye elevplasser til skoleåret 2014/15, og totalt 370 nye elevplasser i hele ØP-perioden. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Fram mot 2020 vil behovet for elevplasser øke med plasser sammenlignet med skoleåret 2013/2014. Skolene styrkes med 7 mill. kr til økt ledelsesressurs i 2014, til totalt 22 mill. kr. Fagskoler styrkes med 1,5 mill. kr. i 2014, og ytterligere 1 mill. kr fra og med Det foreslås 3 mill. kr til nødvendig styrking av eksamensavviklingen. Å hindre frafallet i videregående opplæring er et viktig satsingsområde. Prosjektet Ny Giv fases ut, men tiltakene videreføres og legges inn i skolenes ordinære drift. Den gode Akershusskolen skal bidra til å profesjonalisere skoleeier- og skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. Akershus fylkeskommune samarbeider med kommunene for å forbedre og sikre helheten i det 13- årige opplæringsløpet. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt midler fra den statlige Belønningsordningen gir Ruter en realvekst på totalt 45 mill. kr i Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Drift og vedlikehold av fylkesveger øker reelt med 24 mill. kr fra 2013 til Tiltak på fylkesvegenes drifts- og investeringsbudsjett reduserer vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i Det foreslås en realvekst til kultur, folkehelse og frivillighet på 2,3 mill. kr i 2014, og ytterligere 4 mill. kr i resten av ØP-perioden. Rammeøkningen foreslås disponert til prioriterte satsinger knyttet 6

16 til kunstpolitisk plan, fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer og styringsdokument for friluftsliv. I tillegg kommer tidligere vedtatt satsing på Grunnlovsjubiléet i Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det investeres totalt mill. kr i ØP-perioden. Av dette brukes 952 mill. kr til investering- og rehabilitering av skolebygg. Fylkeskommunens investerer mill. kr i fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bruk av mill. kr i bompengemidler fra Oslopakke 3, slik at samlet investering i samferdselssektoren er på mill. kr i fireårsperioden. Det foreslås å bruke 895 mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 32 prosent. Lånegjelden øker med 49 prosent fra 2013 til 2017, fra 2,5 milliarder kr til 3,7 milliarder kr. Bygging av nye Jessheim videregående skole skal gjennomføres som et Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-prosjekt). Det skal gjennomføres en OPS-konkurranse, og tilbyderne skal også gi pris på en drifts- og leieavtale. Skolen skal etter planen tas i bruk fra Det er i økonomiplanperioden innarbeidet en husleie på 100 mill. kr fra det tidspunktet skolen tas i bruk. Dette er gjort ved gradvis å avsette økende egenkapital til investeringer gjennom ØP-perioden. Midlene er finansiert ved bruk av fylkeskommunens driftsinntekter. Når skolen er ferdig bortfaller den årlige avsetningen av egenkapital, og midlene kan i stedet frigjøres til betaling av husleie. Med så store beløp som den årlige finansieringen av Jessheim vil utgjøre, er det vanskelig for Akershus å innarbeide hele finansieringsbeløpet fra ett budsjettår til et annet. Akershus fylkeskommune har et høyt investeringsnivå i fireårsperioden. Dette gir fylkeskommunen betydelig økte renter og avdrag. Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med 94 mill. kr fra 2013 til Andelen av driftsinntektene som går til renter og avdrag øker fra 3,4 prosent i 2013 til 4,6 prosent i Dette reduserer handlefriheten i driftsbudsjettet utover i perioden. Det må i kommende budsjettbehandlinger prioriteres å bruke mer egenkapital for å finansiere framtidige investeringer. Bruk av statlige rentekompensasjonsordninger er en viktig faktor for å kunne gjennomføre et så høyt investeringsnivå. Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt vel 24 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Rentekompensasjonsordningen for samferdsel er foreslått avviklet fra Økonomisk handlingsrom Akershus fylkeskommune har hatt relativt god inntektsvekst de siste årene, og har et høyt aktivitetsnivå. Det er likevel slik at de frie inntektene ikke er tilstrekkelig til å finansiere nødvendig aktivitet. Midler til drift av kollektivtrafikken fra Oslopakke 3 på 325 mill. kr og utbytte fra Akershus Energi på 120 mill. kr er viktige bidrag til finansiere driftsbudsjettet i Fylkeskommunen kan ikke regne med å få økte inntekter til å dekke alle økte behov. Det vil være nødvendig å foreta strenge prioriteringer i årene framover. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,3 prosent i 2014 og øker noe de øvrige årene i perioden. Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. I de siste årene har fylkeskommunen tatt ut 100 prosent eller mer av Akershus Energis resultat i utbytte. Bedriften er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave 7

17 kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. Fylkestinget har derfor vedtatt en ny utbyttemodell. For 2014 innebærer dette at det budsjetteres med et forventet utbytte som er 50 mill. kr lavere enn for inneværende år. En annen konsekvens av den nye utbyttemodellen er at utbyttenivået vil variere fra år til år fordi det avhenger av konsernresultatet. Så langt har fylkeskommunen brukt utbyttet fra Akershus Energi til finansiering av driftsbudsjettet. Det er imidlertid lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. Det er derfor et mål at bare det faste og forutsigbare utbyttet på 80 mill. kr brukes i driftsbudsjettet, og at den variable delen benyttes til finansiering av investeringer. I denne økonomiplanen er det imidlertid ikke funnet rom for ytterligere reduksjon i bruken av utbytte til finansiering av driftsbudsjettet. I økonomiplanperioden er det en fortsatt vekst i antallet åringer, slik at det vil være behov for utbygging av kapasiteten innenfor videregående opplæring. I årene fra og med 2018 vil imidlertid elevtallsveksten øke ytterligere. Dette gir behov for flere skoleplasser, samtidig som det vil være behov for å bygge ut infrastruktur og øke tilbudet innen kollektivtrafikken. Fylkeskommunen står framfor økonomisk krevende år for å løse disse oppgavene. I de siste årene har investeringene i utdanningssektoren vært rettet mot rehabiliteringsprosjekter som ikke nødvendigvis gir store arealøkinger, men som forbedrer kvaliteten på undervisningslokalene. I denne perioden som vi har bak oss har det meste av elevtallsveksten blitt håndtert ved å øke oppfyllingen av klassene. Dette har vært nødvendig for at fylkeskommunen kan utnytte ressursene på en best mulig måte. Elevtallsveksten framover vil i mye mindre grad kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Det vil være behov for både påbygg og investeringer i nye skoler for å håndtere elevtallsveksten. Det er også behov for å se på tilbudsstrukturen i videregående opplæring i et lengre perspektiv, og et eget prosjekt er igangsatt for å se på dette. Det legges derfor inn 90 mill. kr i investeringsmidler til påbygning av eksisterende skoler i 2015 og 2016, i tillegg til at det planlegges byggestart av en helt ny skole i 2017/2018. Det er også satt av til sammen 50 mill. kr i 2015 og 16 til infrastrukturtiltak og tomtekjøp. Nye Jessheim videregående skole tas i bruk høsten 2017 og vil gi 250 nye elevplasser. Med store framtidige investeringsbehov, er et viktig fokus i denne ØP-perioden å ha høyest mulig egenkapitalfinansiering av investeringer. Det er ikke realistisk for Akershus fylkeskommune å kunne egenkapitalfinansiere alle investeringer, men det er viktig å holde låneandelen nede for å bevare en langsiktig bærekraftig økonomi. Fylkeskommunen må framover kritisk vurdere driftsbudsjettet for å øke egenkapitalfinansieringen av investeringer. Regionale hovedutfordringer Oslo og Akershus vokser raskt Befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen er underliggende drivkrefter for den regionale utviklingen. De seneste befolkningsprognosene viser at befolkningen i Oslo og Akershus vil øke med ca innbyggere fra 2011 til 2030, det vil si ca. 30 prosent. Før 2030 vil hver fjerde innbygger i Norge være bosatt i hovedstadsregionen. 8

18 En konkurransedyktig hovedstadsregion krever velfungerende infrastruktur Hovedstadsregionen har høy vekst, ung befolkning, høy sysselsetting og et høyt utdanningsnivå. Hvordan regionen evner å samarbeide om å utnytte disse fortrinnene er avgjørende for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Europeiske erfaringer tilsier at dersom man skal styrke konkurransekraften, innebærer det at man må legge til rette for å utnytte hele Osloregionens ressurser på en mest mulig rasjonell måte. En konkurransedyktig økonomisk region i Europa krever både gode bosteder, et miljøvennlig og effektivt transportsystem for personer og gods, god offentlig og privat service, samt attraktive lokaliseringsmuligheter og forutsigbare rammebetingelser for privat og offentlig virksomhet. Økt transportvekst og press på arealene Hovedutfordringen er å håndtere den sterke befolkningsveksten på en bærekraftig måte. Flere innbyggere fører til økt transportbehov og press på arealbruken. Det er viktig at arealutnyttelsen i alle kommunene effektiviseres. En styrket utvikling og fortetting av kollektivknutepunkter vil gi færre arealkonflikter. Verdifull dyrkbar jord, grønnstruktur og andre miljøverdier kan bevares for fremtidens innbyggere. Befolkningsveksten stiller store krav til transportsystemene, som allerede har store kapasitetsutfordringer. Et samarbeid om utbyggingsmønster og transportprioriteringer vil styrke mulighetene for en infrastruktur og et tjenestetilbud til beste for innbyggerne i Oslo og Akershus. Vi pendler stadig mer Oslo og Akershus er et felles bo- og arbeidsmarked der reiseaktiviteten over kommunegrensene stadig øker. Dermed har det lokale arbeids- og næringslivet fått bedre tilgang på arbeidskraft og økt markedsgrunnlag. I dag er det flere som arbeidspendler fra Akershus til Oslo enn omvendt. Det er en økende tendens til pendling fra bosteder i Oslo til arbeidsplasser i Akershus. Den langsiktige utviklingen i pendlingsmønsteret i Osloregionen skyldes delvis endringene i utdanningsnivået i befolkningen. Med økt utdanning og inntekt følger også økt mobilitet. Det felles plansamarbeidet om areal og transport mellom Akershus og Oslo er et viktig virkemiddel for å skape bærekraftige løsninger for arealbruk og for ulike transportbehov. Utslippsreduserende klimatiltak Av Norges fylker har Akershus de siste år hatt størst utslipp av klimagasser når det korrigeres for industri og olje- og gassvirksomheten. Å redusere klimautslipp fra transport er en hovedutfordring i denne sammenheng. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. For å nå målene om en halvering av klimagassutslippene innen 2020, må veksten i persontransporten tas med kollektiv, gange og sykkel. De siste fem årene har veksten i kollektivreiser vært sterkere enn veksten i biltrafikken, men i følge Statens vegvesen kan vi med en videreføring av dagens trend likevel få opp mot 40 prosent økning i biltrafikken i Oslo i 2030, som igjen kan føre til 70 prosent økt reisetid i rushet. 9

19 Opplæringen tilpasset den enkelte og arbeidslivets behov Innbyggere i Akershus har et høyt utdanningsnivå, men det er store regionale forskjeller i utdanningsnivå og unges valg av yrkesretning. Etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke. Samtidig vil det stadig være mange arbeidsmuligheter også for ufaglært arbeidskraft. Variasjoner i ungdommers yrkesvalg er en stadig utfordring, særlig for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft i både offentlig og privat tjenesteproduksjon. Kunnskapsdrevet spesialisering i næringslivet Siden årtusenskiftet har det foregått en regional arbeidsdeling mellom Oslo og Akershus. De nye arbeidsplassene kommer i økende grad i de sentrale delene av Akershus, mens arealkrevende arbeidsplasser forsvinner ut av Oslo til de ytre delene av Akershus. Samtidig finner det sted en stadig omlegging til nye kunnskapsarbeidsplasser. I Akershus er det Follo som merker minst til denne utviklingen. I Asker og Bærum har den sterke, kunnskapsdrevne spesialiseringen av næringslivet blitt stadig tydeligere. På Romerike er det bred vekst i næringslivet i alle kommunene langs Gardermobanen. Gode lokalsamfunn Det er en viktig utfordring å ta vare på forskjellige steds- og livsmiljøer som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet. Et inkluderende og mangfoldig kulturliv, hvor ulike sosiale fellesskap stimuleres, er en målsetting for det lokale og regionale utviklingsarbeidet. Visjon og mål Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Fylkeskommune har følgende overordnede mål: Fylkeskommunen arbeider gjennom et bredt samarbeid for at vår region skal: være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke ha økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av regionen levere gode og effektive tjenester Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 3. Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 10

20 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 7. Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse. 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan er det innenfor hvert av hovedmålene foreslått tiltak som skal iverksettes for å nå målene. I tillegg er det satt opp resultatindikatorer som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret blir det rapportert på avvik med hensyn til gjennomføring av tiltak og resultatindikatorer. Dette skjer i forbindelse med fylkesrådmannens tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten. 11

21 3. SAMMENDRAG Økonomiplanen har en budsjettramme på 7,2 milliarder kr i Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene. Investeringene i perioden er på 2,3 milliarder kr. Av dette brukes 952 mill. kr til investering- og rehabilitering av skolebygg og mill. kr til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bruk av mill. kr i bompengemidler fra Oslopakke 3 til investeringsprosjekt. Fylkeskommunens netto driftsresultat er budsjettert til 1,3 prosent i 2014 og øker noe de øvrige årene i perioden. Dette er lavere enn de 3 prosent som anbefales som en norm for god kommuneøkonomi. Økonomiplanen er basert på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen følger opp i sitt budsjettforslag de prioriteringer fylkestinget vedtok for ØPperioden og de prioriteringssignaler som ble vedtatt i fylkestingssaken i juni 2013 i forbindelse med behandlingen av saken «Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett og økonomiplan ». Inntekter Akershus fylkeskommunes frie inntekter i 2014 utgjør omlag 5,4 milliarder kr. I tillegg utgjør øremerkede tilskudd, trygderefusjoner, mva kompensasjon og driftsmidler fra Oslopakke 3 på ca 1,2 milliarder kr. Fylkeskommunen har også internhusleie fra AFK Eiendom FKF på ca. 0,6 milliarder kr. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto driftsinntekter på om lag 7,2 milliarder kr. Det anslås følgende utvikling i fylkeskommunens frie inntekter i økonomiplanperioden: INNTEKTER REGNSKAP BUDSJETT ØKONOMIPLAN (mill. kr) U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 7 - Finansiering og fond Akershus fylkeskommune anslås å få en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent i Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst videre framover i økonomiplanperioden. I prognosen for inntekter fra skatt og rammetilskudd for perioden er det lagt til grunn en mer forsiktig linje når det gjelder forutsetninger om inntektsvekst, med en årlig realvekst på mellom 1,2 1,4 prosent. Utbytte fra Akershus Energi forutsettes å være på 120 mill. kr årlig i fireårsperioden i tråd med vedtatt utbyttemodell. 12

22 I samsvar med krav fra staten er all mva-kompensasjon fra investeringer ført i investeringsregnskapet fra Driftsutgifter Netto driftsutgifter (dvs. brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og andre sektorinntekter) for de seks programområdene utgjør nesten 5,7 milliarder kr i 2014 som tabellen nedenfor viser: PO Fordeling på programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport SUM PROGRAMOMRÅDER Utdanning og kompetanse Å gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Hovedmålene for økonomiplanperioden er at barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. Det foreslås fordelt mill. kr til videregående opplæring i Befolkningsvekst i aldersgruppen år betyr flere elever i videregående opplæring. I løpet av ØP-perioden vil være behov for om lag 370 nye elevplasser. Anslaget er basert på befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. For å kompensere for elevveksten, økes bevilgningen reelt med 24,9 mill. kr fra 2013 til 2014, økende til 53,9 mill. kr for hele planperioden. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet, som fordrer optimal utnyttelse av eksisterende skolebygg og mulig bygging av nye skoler. Pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) i Statens pensjonskasse er økt med 18 mill. kr for Det er usikkerhet om nivået på framtidig pensjonspremie. Økningen er foreløpig kun lagt inn for Skolenes budsjetter blir kompensert for økningen i Tiltak og utviklingsarbeid knyttet til tidlig innsats og tett oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater fortsetter. Det legges vekt på kompetanseutvikling av lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skoleledere. Realiseringen av Den gode Akershusskolen har en sentral plass i utviklingsarbeidet og omfatter profesjonalisering av skoleeierollen, skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. Fylkeskommunen gjennomfører tiltak for å forsterke yrkesretting og relevans av fellesfag og programfag. Det legges opp til en styrking av samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i Akershus. Modellen for identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) er fundamentet i arbeidet med å få elever til å gjennomføre opplæringen med høyest mulig kompetanse. 13

23 Som skoleeier vil fylkeskommunen ha tettere oppfølging av skoler med svake resultater på gjennomføring. Budsjettrammen til opplæring i bedrift videreføres uendret i ØP-perioden. Etter noen år med nedgang i lærekontrakter, har antallet steget de to seineste årene. Avlagte fag- og svenneprøver har også steget. Økningen skyldes i sin helhet voksne som har avlagt prøver som praksiskandidater. Revitalisering av samfunnskontrakten har som hovedmål å sikre en bedre rekruttering til yrkesfagene. Arbeidet med å øke antall læreplasser og å øke andelen lærlinger som fullfører og består intensiveres som følge av samfunnskontrakten. Satsingen på hospiteringsordning for lærere og instruktører, samt opprettelse av praksisrettet videregående trinn 3 i skole er også en del av fylkeskommunens arbeid med samfunnskontrakten. Samferdsel og transport Samferdselsområdet omfatter drift og vedlikehold av fylkesvegnettet og driftstilskudd til kollektivtrafikken. Det foreslås totalt mill. kr til samferdselsområdet i 2014, dvs. en realvekst på 16,9 mill. kr. Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra Belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 45 mill. kr i Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. Ruters realvekst på 45 mill. kr i 2014 inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og midler fra den statlige Belønningsordningen. Av realveksten utgjør 25 mill. kr i 2014 knyttet til driftsmidler i Oslopakke 3, slik at total tildeling fra Oslopakke 3 er på 325 mill. kr. I tillegg til dette har Akershus fått 27 mill. kr av midler fra belønningsordningen for 2014 til finansiering av driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Dette disponeres til et forsterket busstilbud og harmonisering av buss- og togtilbudet. Det foreslås 752 mill. kr i fylkeskommunalt driftstilskudd til Ruter for 2014, dvs. en realnedgang på 7 mill. kr fra I driftstilskuddet er det lagt inn kompensasjon på 14 mill. kr i 2014 for å finansiere den gjenstående oppfølgingen av forskriftskravet om setebelter i skoleskyss. Det foreslås 391 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014, dvs. en realvekst på 23,8 mill. kr fra Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, til tross for veksten i budsjettrammene. Årsaken til dette er bl.a. at drift- og vedlikeholdskontraktene for fylkesveiene har en prisøkning utover ordinær prisstigning. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet for fylkesveiene innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Det avsettes 50,5 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for vedlikehold. Fondet finansieres av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene, renteinntekter knyttet til et utlån til Oslo Vognselskap AS, samt besparelser knyttet til Vaterland Bussterminals driftstilskudd i 2013 og I tillegg avsettes 8 mill. kr til videre oppbygging av infrastrukturfond for investeringer. Forslag til Samferdselsplan for Akershus legges fram samtidig med økonomiplanen. 14

24 Kultur, frivillighet og folkehelse Det er avsatt 131,9 mill. kr i 2014, økende til 136,0 mill. kr i 2017 til kultur, folkehelse og frivillighet. Dette gir en realøkning på 2,3 mill. kr i 2014, og ytterligere 4 mill. kr i resten av ØP-perioden. Økningen er i tråd med vedtatt løft for kultursektoren i ØP , og følger vedtatte prioriteringer. I samsvar med dette er det lagt inn en økning på 2 mill. kr i 2014 til særskilte satsinger. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Det foreslås en realvekst på 1,6 mill. kr for å rette opp dette. I tillegg er det innarbeidet reduksjon i budsjettrammen for programområdet på 1,3 mill. kr som en del av fylkeskommunens generelle budsjettinnsparing. Også i 2014 vil mye av satsingen knyttet til realisering av handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan kunne dekkes av tidligere avsatte fondsmidler og eksisterende budsjettrammer. Fra budsjettåret 2015 er det delvis tatt høyde for potensielt økte kostnader knyttet til drift av de kulturelle fyrtårnene og andre definerte satsingsområder som Akershus kunstsenter, Akershus teater og regionalt kompetansesenter for dans i Bærum. Økt bevilgning på kr 0,8 mill.kr til Grunnlovsjubileet i 2014 ligger inne i rammen i henhold til tidligere vedtak. Prioritering av et løft for kulturminnevernet videreføres også. Tannhelsetjenesten Hovedoppgaven er å yte tannhelsetjenester til definerte grupper av befolkningen. I tannhelseloven er disse omtalt som de prioriterte grupper. I 2013 disponerer tannhelsetjenesten en netto driftsutgiftsramme på 200 mill. kr. Det er en realøkning med 4,8 mill. kr fra 2013, eller 2,2 prosent. Nettorammen er blant annet økt med 2 mill. kr som kompensasjon for befolkningsvekst, og 2 mill. kr til et ekstra tannhelseteam. Behovet for tannhelsetjenester øker i takt med den generelle befolkningsveksten. Nye IKT-løsninger er tatt i bruk både administrativt og i pasientbehandlingen. Dagens pasientjournalsystem har likevel store mangler som krever utbedring. Arbeidet med dette er igangsatt på nasjonalt plan gjennom prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i tannhelsetjenesten (ELIN-T). Nytt pasientsystem er planlagt innført i løpet av 2014 og Plan, næring og miljø Det foreslås 31,2 mill. kr til tiltak knyttet til plan, næring og miljø. I 2014 foreslås en økning på 0,75 mill. kr til økt innsats overfor Ås-miljøet og kompetansemiljøene i Vestområdet. Det foreslås i tillegg 10 mill. kr årlig i årene til miljøfond. Plan, næring og miljø er viktige områder, der fylkeskommunen i samarbeid med andre utvikler regionen. Akershus vil som en del av hovedstadregionen også i årene framover ha sterk befolkningsvekst. Dette gir utfordringer med hensyn til det offentlige tjenestetilbudet, men også gode muligheter med hensyn til økte skatteinntekter og grunnlag for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping. Det foreslås avsatt 21 mill. kr til næring og nyskaping. Midlene brukes til prosjekter og tiltak hvor ulike aktører samarbeider om finansiering og gjennomføring. Satsingen på kunnskapsmiljøene på 15

25 Kjeller/Lillestrøm, Ås og Fornebu vil bli videreført. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi blir også videreført. Nytt område er næringsutvikling som del av by og tettstedsutvikling. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken bidra til at flere kontorarbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. Det settes av 7,1 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Midlene disponeres til regionalt samarbeid, internasjonalt arbeid og overordnet planlegging. Miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. I henhold til politiske vedtak foreslås tildeling av 10 mill. kr til miljøfond årlig i perioden Fylkeskommunen skal bidra til å sikre hydrogeninfrastrukturen i hovedstadsregionen og påbegynne gjennomføringen av hydrogenstrategi utformet i samarbeid med Oslo. Deler av aktiviteten i 2014 og delvis 2015 på dette programområdet finansieres av bevilgninger i tidligere budsjetter. Dette gjelder plansekretariat for areal og transport (5,2 mill. kr), hydrogen og elektromobilitet (20 mill. kr), delvis også tiltak finansiert av fylkeskommunens miljøfond. Et satsingsområde er tidlig innfasing av elektromobilitet og fossilfrie drivstoff. Her vil utvikling av infrastruktur og sikker drift være grunnleggende. For 2012 avsatte fylkestinget 20 mill. kr til dette formålet. Dette er fulgt opp med utvikling av en regional hydrogenstrategi, hvor også Oslo er trukket med. Strategien vil bli iverksatt fra 2014 samtidig som strategiarbeidet videreføres for fossilfrie drivstoff og for energi. Det foreslås avsatt 3,1 mill. kr til klima og miljø i 2014, mens de tre siste årene av perioden avsettes årlig 2,4 mill. kr. Av dette går 1,7 mill. kr til klima- og miljøtiltak, 1,3 mill. kr til vannforvaltning og 0,1 mill. kr til forvaltning av vilt og innlandsfisk. I tillegg er det avsatt 10 mill. kr årlig til miljøfondet i årene 2014 til og med 2016 til energi- og utslippsreduserende tiltak. Dertil kommer tidligere bevilgede midler til miljøfondet, samt innsatsmidler avsatt til hydrogeninfrastruktur. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken framstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder, internasjonalt. En gjennomgang av miljøfondet og tildelingsprinsipper høsten 2013 vil danne grunnlag for en tydeliggjøring av den videre bruk av fondsmidlene. Fellesområder og sentrale styringsorganer Sentraladministrasjonen skal legge til rette for at tjenesteproduksjonen har tilfredsstillende kvalitet og omfang, og at grunnlaget for og oppfølgingen av politiske vedtak er god. Å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at fylkeskommunen kan rekruttere og beholde godt kvalifisert personale og utvikle gode ledere er en hovedutfordring i økonomiplanperioden. I kommende ØP-periode vil også arbeid med beredskap, samt effektivisering ved bruk av IKT være prioriterte oppgaver. Det foreslås en netto driftsramme på 307,8 mill. kr i Når det korrigeres for valgutgifter og brukerundersøkelse hvert annet år, er rammen omlag uendret resten av perioden. Det er en realnedgang på ca. 2,6 mill. kr fra Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter bl.a. til omstillingstiltak, organisasjonsutvikling og diverse utredninger. Det foreslås avsatt et engangsbeløp på 5 mill. kr til dette som finansieres fra disposisjonsfond. 16

26 Fond Tabellen viser Akershus fylkeskommunes midler på disposisjonsfond : DISPOSISJONSFOND (tall i 1000 kr) BEHOLDN. OG VEDTATT DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP Inngående beholdning (IB) Sum avsatt Sum bruk i driftsbudsjett Sum bruk i investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert i 2013 og foreslått disponert i Udisponerte midler på disposisjonsfond (UB) Det foreslås følgende bruk av disposisjonsfondet: 30 mill. kr til finansiering av miljøfond ,5 mill. kr til finansiering av driftsbudsjettet, blant annet 12 mill. kr til delfinansiering av reguleringspremie i 2014, 9,5 mill. kr i avsetning til framtidige erstatningsutbetalinger knyttet til oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, 9 mill. kr til prosjekter knyttet til IT og arkiv, 3 mill. kr til administrasjon av erstatningsordningen for barnevernsbarn, 2 mill. kr til finansiering av privatskoler, og 2,2 mill. kr til egenkapitalandel for søknad om tilgjengelighetsmidler. Den foreslåtte bruken holder disposisjonsfondet på et nivå mellom 105 og 154 mill. kr i ØPperioden. Akershus fylkeskommune har et årlig budsjett på om lag 7,2 milliarder kr. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i denne størrelsesorden i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4-årsperioden. Fylkeskommunale foretak AFK eiendom FKF ble etablert i Målet med foretaket var å få til et bedre verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygninger og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. Foretaket finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold og kapitalutgifter over byggets levetid på 40 år. Mesteparten av husleien tilbakeføres fylkeskommunen til dekning av kapitalutgifter. Den delen av husleien som foretaket skal beholde til forvaltning, drift og vedlikehold er i 2014 på 170 mill. kr, en nominell økning på 4,3 mill. kr. Foretaket skal gjennomføre investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen. Investeringsrammene bestemmes i fylkeskommunens økonomiplan. Det er i ØP lagt til grunn at foretaket skal gjennomføre investeringer på 434 mill. kr i 2012, hvorav 352 mill. kr er lånefinansiert. For Akershus kollektivterminaler FKF foreslås driftsutgifter på 57,2 mill. kr. Rammen legger til grunn en reell videreføring av fylkeskommunens kjøp av tjenester i Det foreslås investeringer 17

27 på 3,9 mill. kr som gjelder reinvestering på diverse terminaler, samt midler til bruk som egenandel i tilfelle AKT får tildelt statlige midler til tilgjengelighetstiltak. Investeringer Det foreslås følgende investeringsrammer i perioden: PO HOVEDOVERSIKT REV. BUD. ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 10,0 9,0 4,0 4,0 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 40,0 199,7 258,6 170,9 322,3 951,5 4 TANNHELSE 4,0 30,4 17,0 11,0 9,0 67,4 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 216,6 171,6 522,0 339,8 231, ,8 - PLAN / KULTUR 1,3 0,0 - AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2-5,1 5,6 6,1 16,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 276,1 410,7 806,7 531,3 572, ,5 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 3,92 3, ,4 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 330,1 288,3 107, ,0 4 TANNHELSE 3,0 2, ,7 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 57,2 0,0 SUM REBEVILGNINGER 394,2 294,4 107,7 62,0 0,0 464,1 SUM INVESTERINGER 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 Det investeres mill. kr i fireårsperioden, herav 952 mill. kr til utdanning og kompetanse og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr. Det foreslås å bruke 895 mill. kr i egenkapital i fireårsperioden til finansiering av investeringer. Dette gir en gjennomsnittlig egenkapitalandel i økonomiplanperioden på 32 prosent. Lånegjelden øker med 1 milliard kr i perioden til 3,7 mrd. kr. Oppfølging av vedtatte styringssignaler og verbalvedtak I vedlegg 3 til økonomiplanen oppsummerer fylkesrådmannen oppfølgingen av vedtatte styringssignaler i fylkestingssak 66/13 «Inntektsrammer og strategier for ØP-perioden » og gjenstående oppfølgingspunkter av vedtak fra tidligere årsbudsjett og økonomiplaner (fra økonomiplan til og med økonomiplan ). 18

28 4. RAMMEBETINGELSER Folkemengde og folketilvekst i Akershus Befolkningen i Oslo og i Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet, og det forventes at denne utviklingen vil fortsette. De tre siste årene har befolkningsveksten i Akershus vært mellom 1,7 og 1,9 prosent per år. Fra 2012 til 2013 økte befolkningen i Akershus med personer. Det er tre sentrale forklaringer på befolkningsveksten i Akershus: Økte fødselstall og høyere levealder (i tillegg til endringer i dødelighetsrater knyttet til ulykker, sykdommer og lidelser mv.) Stabil og langvarig innenlands flytting (til Akershus fra andre fylker i Norge). Økt flytting fra utlandet, spesielt etter Figuren nedenfor viser befolkningsveksten i Norge, Akershus og Oslo i Innvandring fra utlandet betyr aller mest for befolkningsutviklingen i alle delregionene. Innenlands flytting til Akershus bidrar igjen noe mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet. Befolkningen i Akershus er yngre enn ellers i landet, 21,4 prosent av befolkningen er under 15 år. Tabell nedenfor viser fordelingen på aldersgrupper per 1. januar Akershus, andel Norge, andel Alder av befolkningen av befolkningen 0-15 år ,4 19, år ,1 3, år ,2 21, år ,0 42, år ,2 6,4 75 år eller eldre ,1 7,0 SUM ,0 100,0 19

29 Befolkningsframskriving I juni 2012 publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år Det lages flere framskrivingsalternativer med ulike forutsetninger. Disse forutsetninger gjelder innvandring, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. SSBs middelalternativ viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent fram mot år 2030, og med mot år 2040 (se tabell nedenfor). Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 27,3 og 37,3 prosent. Neste befolkningsframskriving fra SSB er ventet i juli SSB alternativer 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Middels nasjonal vekst , , ,3 Høy nasjonal vekst , , ,8 Lav nasjonal vekst , , ,0 SSBs middelalternativ antyder en årlig befolkningsvekst på 1,6-1,7 prosent for Akershus. Størst prosentvis økning ventes blant eldre over 67 år. Veksten i antallet åringer påvirker behovet for fylkeskommunens tilbud innen videregående opplæring. Tabellen under viser hvordan SSB har framskrevet antall åringer for ulike delregioner og totalt for Akershus i middelalternativet år 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst antall personer Vekst antall personer Vekst Asker og Bærum , , ,7 Follo , , ,3 Nedre Romerike , , ,3 Øvre Romerike , , ,7 Akershus , , ,6 Fylkeskommunen beregner elevtallsutvikling på lang sikt Befolkningsframskrivingene er naturlig nok usikre. Det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene, men også til innenlands flytting. SSB beregner framtidig flytting på bakgrunn av tidligere flyttemønster. Antallet akershuselever som søker seg til private skoler skaper i tillegg utfordringer i forhold til dimensjonering av elevplasser. Beregningen av behovet for framtidige elevplasser i Akershus er basert på SSBs middelalternativ. Behovet for elevplasser kommer til å variere noe fra år til år, men kommer til å øke kraftig fra Elevtallet kan øke til i 2039 (se figur under), det vil si en økning på elevplasser på 25 år. Denne prognosen er utarbeidet for å få et bilde av hvordan antall elevplasser kan se ut i framtiden, og er ikke nødvendigvis treffsikker. Ny prognose for dette utarbeides til ny økonomiplan høsten Mer detaljert informasjon om beregningsmetoden og tall for årene finnes i kapittel 8 Utdanning og kompetanse. 20

30 Befolkningsvekst påvirker fylkeskommunens utgifter og inntekter Behovet for flere elevplasser medfører økte utgifter til fylkeskommunens videregående opplæring (se kap 8 Utdanning og kompetanse). En økning i antallet personer i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antallet eldre i institusjoner, kommer i tillegg til å medføre økt etterspørsel etter fylkeskommunale tannhelsetjenester (se kap. 12. Tannhelsetjeneste, underpunkt 4A Tannhelse). Behovet for transport for funksjonshemmede påvirkes av vekst i eldrebefolkningen. Befolkningsøkning gir økt behov for transport og samferdselstjenster- og infrastruktur. Befolkningsveksten gir på den annen side også muligheter i form av økte skatteinntekter, verdiskaping og innovasjon. Fylkeskommunens inntekter er avhengig av bl.a. innbyggertall i fylket, og Akershus sin andel av innbyggerne i Norge. Faktiske befolkningstall per legges til grunn for beregning av fylkeskommunens frie inntekter i budsjettet for 2014 (dvs. folketallet i året før budsjettåret). SSBs middelalternativ (middel nasjonal vekst), legges videre til grunn for beregning av inntekter fra skatt og rammetilskudd i ØP-perioden Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt følgende forutsetninger til grunn for lønns- og prisstigningen i driftsbudsjettet (prosent økning fra 2013 til 2014): LØNNSØKNING PRISØKNING VEKTET GJENNOMSNITT *) 3,5 % 1,9 % 3,0 % *) Lønnsveksten utgjør om lag 70% og prisøkningen 30% av vektet gjennomsnitt Lønns- og prisøkningen er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. Finansutgifter og - inntekter er ikke prisjustert. 21

31 I investeringsbudsjettet er det lagt inn forventet lønns- og prisstigning for å gjennomføre de aktuelle prosjektene. Det er dessuten budsjettert med reserveposter for bl.a. å ivareta uforutsett lønns- og prisøkning. I økonomiplanen vises/omtales endringene i budsjettrammene enten som nominell endring eller som realendring: Nominell endring er endringen i budsjettrammene uten at beløpene er korrigert for lønns- og prisstigning. Realendring er endringen korrigert for lønns- og prisstigning og for eventuelle oppgaveendringer fra ett år til et annet. 22

32 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN INNTEKTER Det budsjetteres med følgende inntekter fra skatt, rammetilskudd og renter/utbytte i ØP-perioden: INNTEKTER REGNSKAP BUDSJETT ØKONOMIPLAN (mill. kr) U.kap Fylkesskatt U.kap Rammetilskudd Frie inntekter U.kap Renter mv. - inntekter U.kap Utbytte og eieruttak Finansinntekter * SUM INNTEKTER * Finansinntektene er nærmere omtalt i kap. 7 - Finansiering og fond Fylkeskommunens frie inntekter har en årlig realvekst, mens finansinntektene går ned som følge av redusert utbytte fra Akershus Energi. Samlet sett er det likevel en realvekst i inntektene. Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosen for frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd) for ØP-perioden er basert på forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg for 2014, Akershus fylkeskommunes skatteinngang pr. september 2013 og KS sin prognosemodell for frie inntekter. Som følge av regjeringsskiftet kan det bli endringer i inntektsrammene for fylkeskommunene i Inntektsprognose for 2013 I forslaget til statsbudsjett for 2014 anslås det at fylkeskommunenes skatteinntekter i 2013 vil kunne bli 350 mill. kr høyere enn lagt til grunn i Revidert Nasjonalbudsjett. God vekst i norsk økonomi gir økte skatteinntekter på landsbasis og for Akershus i Frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd totalt) anslås i henhold til revidert prognose å ligge om lag 50 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett. Økte frie inntekter i 2013 vil imidlertid ikke bli videreført i kommende ØP-periode. Det er skattenivået i Revidert Nasjonalbudsjett 2013 som er basis for skattevekst i perioden, og frie inntekter ut over dette nivået vil følgelig være en engangsinntekt i

33 Inntektsprognose for Følgende nivå på frie inntekter er lagt til grunn for ØP : FRIE INNTEKTER PROGNOSE VEDTATT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT Statsbud AFK 2013 * Skatteinntekter Rammetilskudd SUM FRIE INNTEKTER Årlig endring i nominelle priser 4,8 % Årlig realendring (ift. prognose statsbudsjett 2014) 1,8 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % * Frie inntekter etter oppjustering med 26 mill. kr i tertialrapport 1 i Tilsvarer nivået i Revidert Nasjonalbudsjett som er basis for inntektsveksten i Anslaget baseres på regjeringens Stoltenbergs forslag til statsbudsjettet for 2014, der det foreslås en realvekst i fylkeskommunens frie inntekter på 0,9 milliarder kr i 2014 av en samlet vekst for kommunesektoren på 5,2 milliarder kr. I kommuneproposisjonen for 2014 la regjeringen opp til reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på om lag 1 milliard kr. Veksten i statsbudsjettet er følgelig 100 mill.kr lavere enn tidligere forutsatt. Dette gir en inntektsreduksjon for Akershus fylkeskommune på ca.10 mill. kr. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 0,5 milliarder kr knyttet til satsing på fornyelse og opprusting av fylkesveger. Fordelingen av midlene er basert på anslaget for forfallsetterslep, og gir Akershus 10,7 mill. kr. Dette er en opptrapping som ble varslet i Nasjonal Transportplan Regjeringen omfordeler også 2,888 milliarder kr av midler som er tildelt fylkeskommunene i 2010 i forbindelse med forvaltningsreformen for fylkesveger, noe som isolert sett gir fylkeskommunen en økt ramme på ca. 18 mill. kr. Regjeringen fjerner imidlertid rentekompensasjonsordningen for samferdsel fra og med Realveksten i forhold til inntektsnivået i Revidert Nasjonalbudsjett 2013 utgjør for Akershus fylkeskommune ca. 90 mill. kr. mill. kr, dvs. 1,8 prosent. I forhold til prognose for regnskap 2013 tilsvarer dette en realvekst på ca. 0,9 prosent. (1) Økte frie inntekter (uten statlige føringer på bruken av midlene): 63,0 mill. kr (2) AFKs andel av 500 mill. kr til fylkesveger: 10,7 mill. kr (3) AFKs gevinst av omfordeling av 2,888 mrd. kr til fylkesveger: 18,0 mill. kr (4) Bortfall av rentekompensasjon for samferdsel (øker utover i 4-årsperioden): - 1,7 mill. kr Sum 90,0 mill. kr Regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene i 2014, men det er varslet at endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene vil bli behandlet i neste års kommuneproposisjon. Regjeringen har ikke gitt signaler om realvekst i de frie inntektene videre framover i ØP-perioden. For perioden har fylkesrådmannen lagt til grunn en årlig realvekst på 350 mill. kr (0,6 prosent) samlet for fylkeskommunene. 24

34 Skatteinntekter Anslaget for skatteinntekter i 2014 er på mill. kr, dvs. en realvekst på ca. 2,9 prosent i forhold til anslag i revidert nasjonalbudsjett Realveksten blir lavere i 2014 (ca. 1,9 prosent) i forhold til prognose for regnskap 2013, som følge av at frie inntekter ut over anslaget i revidert nasjonalbudsjett ikke videreføres. Skattøre for fylkeskommunene holdes uendret i 2014 på 2,65 prosent. Skatteanslaget er hovedsakelig i tråd med forutsetningene om skattevekst i statsbudsjettet. Realveksten i skatteinntektene for Akershus videre i perioden ligger i gjennomsnitt på ca. 1 prosent. Dette tilsvarer om lag veksten i SSB sin siste befolkningsframskriving for årene i aldersgruppen år på landsbasis. Rammetilskudd Det anslås mill. kr i rammetilskudd for Akershus fylkeskommune i 2014, som gir en realvekst på 0,9 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett Akershus hadde i henhold til befolkningstall pr , som er grunnlag for beregning av utgiftsbehov i rammetilskuddet for 2014, en lavere vekst i aldersgruppen år enn landsgjennomsnittet. Dette gir fylkeskommunen en forholdsvis lavere andel av rammetilskuddet. Akershus har et lavere antall elever i statlige og private skoler. Dette gir fylkeskommunen et lavere trekk i rammetilskudd i 2014 på 2,6 mill. kr. Fylkeskommunen får et trekk i rammetilskuddet på 5,2 mill. kr for å finansiere den såkalte INGARordningen (inntektsgarantiordningen). Ordningen skal sikre at ingen fylkeskommuner får et negativt avvik i rammetilskuddet som er større enn 100 kr pr. innbygger i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres ved trekk i rammetilskuddet for alle fylkeskommunene. Det er lagt inn en post i rammetilskuddet med hensyn til ny forskrift om rett til påbygging i videregående skole etter fagbrev hvor fylkeskommunes andel er ca. 9,5 mill. kr. Andre driftsinntekter Frie inntekter, finansinntekter og utbytte fra Akershus Energi utgjør vel 5,4 milliarder kr i I tillegg har Akershus inntekter fra øremerkede tilskudd, sykepengeinntekter, salgs- og leieinntekter, mva.-kompensasjon fra driftsbudsjettet, bompenger til drift av kollektivtrafikk samt andre mindre inntekter som budsjetteres på de enkelte programområdene. Disse utgjør ca. 1,2 milliarder kr, slik at totale brutto driftsinntekter utgjør i underkant av 6,6 milliarder kr. Fylkeskommunen har også inntekter på ca. 560 mill. kr som kapitalbidrag og finansinntekt fra fylkeskommunalt eiendomsforetak. Dette motsvares av tilsvarende husleieutgift. Totalt har Akershus fylkeskommune brutto driftsinntekter på om lag 7,2 milliarder kr. 25

35 6. INVESTERINGER Sammendrag Fylkesrådmannen foreslår investeringsrammer i perioden slik det fremgår av tabellen nedenfor. Det investeres mill. kr i fireårsperioden, herav 952 mill. kr til utdanning og kompetanse og mill. kr fra fylkeskommunens budsjett til fylkesveier og kollektivterminaler. I tillegg kommer bidrag fra bompengene til fylkesveier og kollektivtiltak som i sum for perioden utgjør mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår følgende investeringsrammer i økonomiplanperioden: PO HOVEDOVERSIKT REV. BUD. ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 10,0 9,0 4,0 4,0 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 40,0 199,7 258,6 170,9 322,3 951,5 4 TANNHELSE 4,0 30,4 17,0 11,0 9,0 67,4 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 216,6 171,6 522,0 339,8 231, ,8 - PLAN / KULTUR 1,3 0,0 - AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2-5,1 5,6 6,1 16,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 276,1 410,7 806,7 531,3 572, ,5 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 3,92 3, ,4 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 330,1 288,3 107, ,0 4 TANNHELSE 3,0 2, ,7 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 57,2 0,0 SUM REBEVILGNINGER 394,2 294,4 107,7 62,0 0,0 464,1 SUM INVESTERINGER 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 Rebudsjettering har sammenheng med avklaring av regelverket fra Kommunal- og Regionaldepartementet, som betyr at ubrukte bevilgninger til et investeringsprosjekt ikke kan disponeres i påfølgende år uten at de rebevilges av fylkestinget. Dette betyr at investerings-prosjekter som vil gå over flere budsjettår må tas inn i budsjettet kun med den delen av utgiftene som forventes i det aktuelle budsjettåret. Bevilgninger til resterende del av utgiftene må deretter tas inn i de påfølgende års budsjetter i takt med prosjektets framdrift. De budsjettmidlene som rebevilges fra tidligere år er imidlertid kun endret periodisering av utgiftene til allerede vedtatte og igangsatte investeringsprosjekter, og kan følgelig ikke uten videre omprioriteres til andre formål. 26

36 Fellesområder og sentrale styringsorganer P.NR PO1 FELLESOMR OG SENTRALE STYRINGSORGANER BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill kr) IT-utstyr / kopimaskiner 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet 2,1 2,0 2,0 2,0 2, IT infrastruktur i Akershus Fylkeskommune 4,1 5,0 0,0 - Oppgradering kantine 1,8 PO1 SUM INVESTERINGER 10,0 9,0 4,0 4,0 4, Rebudsjettering (AFK) * 0,8 3,4 PO1 SUM INVESTERINGER 10,8 12,4 4,0 4,0 4,0 * Ubrukt budsjett - 3,4 mill. kr. på prosjekt Galleriet / bygningsmessige tilpasninger IT-utstyr/kopimaskiner Bevilgningen på 2 mill. kr årlig vil bli benyttet til fortløpende utskiftning av IT-utstyr, telefon-utstyr og kopimaskiner. Ombygging/tilpasning lokaler i Galleriet Det er løpende behov for ombygging/tilpasning av lokalene i Galleriet i 2014, herunder forbedret sikkerhet, universell utforming og energieffektiviseringstiltak. IT-infrastruktur Lagringskapasitet, budsjettestimat 1,55 mill. kr. Det er behov for økt lagringskapasitet for fylkeskommunen grunnet økning i datamengde. Det er også identifisert et behov for utvidelse av lagringsløsning på skoleserverne. Etter innføringen av privateide PCer for elever på videregående trinn 1, er det behov for en ny utskriftsløsning som støtter og effektiviserer print for elever med private PCer. Innføre standardisering og enhetlig styring av lokale datanett, budsjettestimat 2,5 mill. kr. Dette er en følge av politisk beslutning om mulighet for bruk av privateide PCer i videregående opplæring. Dette krever sterkere kontrollmekanismer i nettverket siden vi ikke lenger har kontroll på den enkelte pc. Innføring av systemintegrasjonsplattform (Integrasjonsnav), budsjettestimat 0,6 mill. kr. Integrasjonsnav muliggjør utveksling av data mellom ulike fagsystemer, og er en forutsetning for å ta i bruk det nye skoleadministrative systemet. Innføring av samhandlingsplattform, budsjettestimat 0,35 mill. kr. Det er ønskelig å ta i bruk SharePoint for å effektivisere samhandling på tvers av virksomheter og avdelinger. Samhandlingsløsningen vil også være effektivt for samarbeid mot eksterne parter. 27

37 Utdanning og kompetanse Det foreslås avsatt 952 mill. kr i økonomiplanperioden til nye prosjekter og fullfinansiering av vedtatte prosjekter. P.NR PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE *) SAMLET REST- ØKONOMIPLAN (tall i mill kr) KOSTNAD BEHOV Utbygginger / ombygginger (vedtatte eller igangsatte prosjekter) Jessheim vgs - nytt skolebygg 70,0 60,0 60, Ny vgs - kapasitetsutvidelse (2018) 500,0 500,0 275, Roald Amundsen vgs - nybygg og ombygginger 76,2 32,6 24,0 8, Roald Amundsen vgs - vannbåren varme 17,3 17,3 17,3 Rehabilitering eksisterende skoler (investerings - og rehabiliteringsplan) Videregående skoler - Rehabilitering, nye og ombygging 287,6 287,6 107,0 107,0 49,3 24, Diverse skoler - Tiltak for pålagte utbedringer for brannsikkerhet 28,0 28,0 7,0 7,0 7,0 7, Diverse skoler - Tilstandskontroll av elektriske anlegg 16,0 16,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Investerings - og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Folkehøgskoler - Rehabilitering av skolebygg 6,0 6,0 3,0 3,0 Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK - tiltak og fornybar energi 8,0 8,0 2,0 2,0 2,0 2, Alle institusjoner - Ombygging for økt elevtallskapasitet 90,0 90,0 45,0 45, Erverv av tomter og infrastrukturtiltak 50,0 50,0 25,0 25, Programmering/prosjektering/utredning 20,0 20,0 9,3 9, Alle institusjoner - Investeringsreserve 40,0 40,0 10,0 10,0 10,0 10,0 A Videregående skoler - Tungt utstyr 25,0 15,0 5,0 5,0 5, Videregående skoler - Nytt skoleadminstrativt system 1,7 1,7 1, IT-infrastruktur i Akershus fylkeskommune (talevarsling) 9,2 5,7 5,7 PO2 SUM UTDANNING OG KOMPETANSE 1 245, ,9 199,7 258,6 170,9 322,3 *) Årstall i parentes viser opprinnelig planlagt ferdigstillelse Prosjektnr Jessheim videregående skole nytt skolebygg Revidert byggeprogram for nytt skolebygg Jessheim videregående skole ble godkjent i fylkestinget (FT-sak 33/12). Skolen vil få 1500 elevplasser innenfor utdanningsprogrammene helse/sosial, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, musikk, dans og drama, studiespesialisering og 3. påbyggingsår. Dette er ca. 250 nye elevplasser sett i forhold til dagens kapasitet. Skolen vil få et areal på kvm og kvm inklusive parkeringskjeller. Det er ikke utarbeidet noe kostnadsoverslag, fordi fylkestinget har vedtatt at byggeprosjektet skal gjennomføres som OPS-konkurranse og tilbyderne skal gi pris på en leieavtale. Gjennomføring av OPSkonkurransen pågår. Skolen skal etter planen tas i bruk fra Det er i økonomiplanperioden innarbeidet en husleie på 100 mill. kr fra det tidspunktet skolen tas i bruk. Beløpet er usikkert så lenge OPS-konkurransen pågår. Dette er gjort ved å avsette gradvis økende egenkapital til investeringer finansiert fra driften gjennom økonomiplanperioden, slik at husleiebeløpet kan frigjøres når skolen står ferdig. I fylkeskommunens investeringsbudsjett må det avsettes midler til løst utstyr og inventar. Ved behandling av byggeprogrammet ble det vedtatt å innarbeide 60 mill. kr til dette i

38 Prosjektnr videregående skole nytt skolebygg trinn 1 Omfanget av veksten i elevtallet tilsier at det må startes planlegging for bygging av nye elevplasser i ØP-perioden. I denne ØP-perioden avsettes midler til første trinn av kapasitetsutvidelsen. Planlegging av en ny skole med regulering, planlegging/programmering og bygging tar 4-5 år. Dette betyr at en ny skole kan realiseres tidligst i Gjennomsnittsstørrelsen på fylkeskommunens skolebygg er rundt kvm. En ny skole på denne størrelsen vil koste ca. 500 mill. kr. i 2013-kroner. Fylkesrådmannen foreslår å avsette 275 mill. kr i Resterende finansiering må på plass i 2018 for å kunne realisere et nybygg. Det vil være behov for mer enn en videregående skole i et lengre perspektiv. Prosjektnr Roald Amundsen videregående skole nybygg og ombygginger Dette prosjektet omfatter 1050 kvm nytt tilbygg, 375 kvm nytt påbygg med tekniske rom på eksisterende bygg og 840 kvm funksjonsmessig ombygging i eksisterende bygg. Parallelt med dette prosjektet pågår det et eget prosjekt (prosjektnr ) for inneklimatiltak i eksisterende skolebygg, på 6410 kvm. Alle arealer er bruttoareal. Konkurransegrunnlag for totalentreprise for begge prosjektene ble gjennomført våren Det ble mottatt kun ett tilbud, som var over godkjent kostnadsramme. Konkurransen ble derfor avlyst og det ble besluttet å bearbeide prosjektene og benytte generalentreprise som gjennomføringsmodell, for om mulig å treffe flere tilbydere i et presset entreprenørmarked. En detaljert gjennomgang av kalkylene har vist at hverken nybygget, ombyggingen eller inneklimaprosjektet kan dekkes innenfor godkjent kostnadsramme på 77,3 mill. kr. Dette har sammenheng med at berørt areal er økt, og at noen av kostnadene har vært undervurdert i skisse- /forprosjektet. Revidert kostnadsramme er samlet for prosjekt og beregnet til 124 mill. kr, som er en økning på tilsammen 46,7 mill. kr i forhold til opprinnelig kostnadsramme. Reviderte kostnadskalkyler er på samme nivå som fylkeskommunens sammenlignbare inneklima- og nybyggprosjekter. Energitiltak med etablering av vannbåren varme i eksisterende skolebygg, er i tillegg kalkulert til 17,3 mill. kr (se omtale av prosjekt nedenfor). Til tross for betydelig økte kostnader i forhold til opprinnelig anslag, anbefaler fylkesrådmannen at prosjektene Nybygg/ombygging og Inneklima gjennomføres med bakgrunn i vekst i elevtallet i årene framover. Av det økte kostnadsanslaget på 46,7 mill. kr foreslås at 32,6 mill. kr som gjelder nybygg og ombygging innarbeides i økonomiplanen i 2014 og De resterende 14,1 mill. kr som gjelder inneklima dekkes innenfor pnr Investerings og rehabiliteringsplan for videregående skoler. Prosjektnr Roald Amundsen videregående skole vannbåren varme Skiftende strømpriser, mangel på elektrisk kraft og utslipp av Co ved bruk av enkelte energikilder, har ført til en økt etterspørsel etter alternative løsninger som har fleksibilitet i forhold til valg av energikilde. Et vannbasert anlegg er fremtidsrettet fordi det lett kan tilpasses nye, miljøvennlige energikilder. Vannbåren gulvvarme gir en behagelig varmeløsning. Gulv og radiatorer som varmes opp med varmt vann har lav overflatetemperatur, noe som gjør at plagene i forbindelse med brent støv som virvles opp, som fra elektriske panelovner, nærmest bortfaller. På grunn av at det ikke kommer fjernvarme i området rundt skolen, er det planlagt å bygge en energipark basert på geovarme og varmepumpe i forbindelse med nybygget ved Roald Amundsen videregående skole. Nybygget er planlagt med vannbåren varme. 29

39 Fylkesrådmannen vurderer at det også er hensiktsmessig og kostnadsbesparende å bygge om eksisterende bygningsmasse for vannbåren varme og gjennomføre dette tiltaket samtidig med gjennomføring av inneklimatiltak og nybygg/ombygging av skolen. Dette tiltaket er kostnadsberegnet til 17,3 mill. kr. Dette beløpet foreslås avsatt i 2015 for å gjennomføre tiltak med vannbåren varme for eksisterende bygningsmasse. Prosjektnr Investering og rehabilitering av videregående skoler Det foreslås en samlet avsetning i perioden på 289 mill. kr til rehabilitering av videregående skoler (107 mill. kr i 2014, 107 mill. kr i 2015, 50 mill. kr i 2016 og 25 mill. kr i 2017). I 2016 og 2017 er bevilgningen foreslått redusert med bakgrunn i behovet for å finansiere Jessheim videregående skole, samt avsette midler til framtidige investeringer for etablering av flere elevplasser. Egen sak om prioritering av prosjekter i 2014 blir fremmet for fylkestinget i desember Prosjektnr Utbedring av branntekniske feil og mangler Det er behov for gjennomgang og utbedring av branntekniske feil og mangler ved de videregående skolene, jf FU-sak 114/07. Det er hittil bevilget samlet 41,4 mill. kr Det foreslås avsatt ytterligere 28 mill. kr til pålagte utbedringer av branntekniske feil og mangler i økonomiplanperioden. Prosjektnr Kontroll og utbedring av elektriske anlegg Med bakgrunn i krav om i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), er det behov for et organisert opplegg for kontroll og utbedring av elektriske installasjoner i skolene. Det er hittil bevilget 39 mill. kr. Det foreslås avsatt 4 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. Prosjektnr Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Investerings- og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene for perioden ble behandlet i fylkestinget i FT-sak 51/05. Det foreslås å videreføre rehabiliteringen med en årlig budsjettavsetning på 3 mill. kr pr år til og med Prosjektnr Enøk-tiltak og fornybar energi Fylkestinget har vedtatt mer bruk av fornybar energi (bioenergi og varmepumper) til oppvarming av skoleanleggene. Det er også vedtatt en videreføring av satsingen på å redusere energiforbruket i bygningsmassen. Det er hittil bevilget 15,1 mill. kr. I perioden avsettes det 2 mill. kr pr år. Energioppfølging, redusert energiforbruk og omlegging fra olje til fornybare energikilder i fylkeskommunale skoler vil være en prioritert oppgave i økonomiplanperioden. Prosjektnr Ombygging for økt elevtallskapasitet Som følge av elevtallsveksten og endringer i opplæringstilbudet, for eksempel endringer i søkermønsteret og alternativ organisering av undervisningen, er det behov for bygningsmessige justeringer. Mange prosjekter er gjennomført i de senere årene, og tiltakene har mange positive effekter. Prosjektene gir en bedre utnyttelse av eksisterende skoleanlegg, stimulerer til pedagogiske forsøk og reduserer behovet for inngåelse av nye leieforhold. For å møte elevtallsveksten foreslår fylkesrådmannen at det bevilges ekstra midler til ombygginger for økt kapasitet, da dette kan gjennom- 30

40 føres raskere enn nybygging. Fylkesrådmannen foreslår en avsetning på 45 mill. kr i 2014 og 45 mill. kr i 2015 i økonomiplanperioden. Prosjektnr Erverv av tomter og infrastrukturtiltak I forbindelse med kommende elevtallsvekst vil det være behov for å erverve tomter, tilrettelegge infrastruktur o.a.. Det foreslås en avsetning på 25 mill. kr i 2015 og 25 mill. kr i Prosjektnr Programmering/prosjektering Omfanget av veksten i elevtallet tilsier at det må planlegges for bygging av nye elevplasser i ØPperioden. For å igangsette større utredningsarbeider, også relatert til skolestrukturen i et 20 års perspektiv, vil det gjennomføres analyser av eksisterende skoler samt programmering og prosjekteringsarbeider knyttet til nye skoleanlegg. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 10 mill. kr i 2014 og 10 mill. kr i 2015 til programmering/prosjektering/utredning. Prosjektnr Investeringsreserven Det vil til enhver tid være nødvendig med en investeringsreserve, som følge av uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. I tillegg kommer at mange av de budsjetterte prosjektene er i en utredningsfase og derfor har usikre kostnadsanslag. Det foreslås en årlig avsetning på 10 mill. kr i økonomiplanperioden. Prosjektnr. A Utstyrsanskaffelser I FT-sak 49/12 ble utstyrssituasjonen ved de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglige løp i Akershus vurdert. Det er hittil bevilget 10 mill. kr. Det foreslås en årlig bevilgning på 5 mill. kr i perioden til og med 2016 for å dekke innkjøp av større maskiner. Prosjektnr Nytt skoleadministrativt system I FT-sak 60/13 ble det vedtatt at Akershus fylkeskommune deltar ved innkjøp og drift av et felles skoleadministrativt system (SAS), organisert gjennom Vigo IKS. Det foreslås en bevilgning på 1,7 mill. kr i 2014, som er Akershus fylkeskommunens andel av investeringen. Prosjektnr IT-infrastruktur i Akershus fylkeskommune (talevarsling) I juni 2013 ble det vedtatt å innføre talevarsling ved videregående skoler som mangler dette. Basert på en grov behovskalkulering ble det lagt til grunn at realisering kunne skje innenfor rammene av innsparte midler fra innføring av nytt trådløst nett. Prosjekt trådløst nett er ferdigstilt. På grunn av uforutsette tekniske utfordringer, er innsparingen på prosjektet trådløst nett mindre enn tidligere forutsatt. Konsekvensen er at det kan omdisponeres mindre midler til utbygging av talevarsling. Det er i økonomiplanen foreløpig lagt inn 5,7 mill. kr. i 2014 til dekning av talevarsling i tillegg til omdisponering fra innsparing på trådløst nett, samlet 9,2 mill. kr. Det understrekes at anslaget fortsatt er usikkert. I fjerde kvartal 2013 gjennomføres detaljprosjektering av talevarslingsanlegg ved de aktuelle videregående skolene. På bakgrunn av detaljprosjekteringen vil vi få oversikt over et mer nøyaktig utstyrsbehov og installasjonsarbeider som grunnlag for en kostnadsramme med større sikkerhet enn det som har vært mulig å anslå så langt. På denne bakgrunn kan det bli nødvendig å komme tilbake til behovet for eventuell økt bevilgning i forbindelse med rapport for 1. tertial

41 Tannhelsetjenesten Hovedutfordringen er å tilpasse klinikk-kapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav. Samlet er det foreslått avsatt 68,4 mill. kr i ØP-perioden fordelt på nybygg, ombygging og utstyr. Av dette er 1 mill. kr ført opp som rebevilget ramme fra Økningen fra 2013 til 2014 skyldes blant annet at det er budsjettert med nye prosjekter, kostnadsøkninger på vedtatte investeringsprosjekter, samt budsjettering av tilbakeførelse av gamle nedlagte klinikklokaler til opprinnelig stand i henhold til forpliktelser inngått i leieavtaler. P.NR PO4 TANNHELSE BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Investeringsreserve 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Div. tannklinikker - rehabilitering 3,0 3,0 3,0 3, Ås tannklinikk - nye lokaler 10, Elektronisk pasientsystem (EPJ) 1, Årnes tannklinikk - tilbygg 3, Vestby tannklinikk - nye lokaler 12, Bjørkelangen tannklinkk - nye lokaler 8,0 2, Vormsund tannklinikk - tilbakestillelse 0, Jessheim tannklinikk - ombygging 4, Skedsmokorset - ombygging 5, Nesbru tannklinikk - utvidelse 3, Dønski tannklinikk - nye lokaler 3, Levre tannklinikk - tilbakestillelse 0, Utstyr 5,0 4,0 4,0 4,0 4,0 PO4 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 25,0 30,4 17,0 11,0 9,0 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering (AFK) 1,0 PO4 SUM INVESTERINGER 25,0 31,4 17,0 11,0 9,0 Prosjektnr Tannhelse - investeringsreserve Det er ført opp 2,0 mill. kr årlig i investeringsreserve. Posten blir i første rekke brukt til å dekke eventuelle overskridelser på enkeltprosjekter, eller ved mindre investeringer på klinikker som ikke dekkes av rehabilitering (80110) eller utstyr (87300). Det vil kunne oppstå behov for omlokalisering av enkelte tannklinikker i årene etter 2014 som følge av leiekontrakter som utløper, eller av andre grunner. Slike behov er ikke dekket av investeringsreserven. Prosjektnr Div. klinikker - rehabilitering Det er behov for rehabilitering av eldre klinikker som har lange leiekontrakter. Det er avsatt 3,0 mill. kr i året fra og med 2014 til rehabiliteringstiltak. AFK Eiendom FKF prioriterer hvilke klinikker som har behov for rehabilitering. 32

42 Prosjektnr Ås tannklinikk Nye lokaler Det var satt av 3,5 mill. kr i Det er ønskelig å bygge ny tannklinikk. Rehabilitering av Ås tannklinikk vil derfor utgå. Dagens klinikk er uhensiktsmessig plassert og har for liten kapasitet. Tannhelsetjenesten ønsker derfor en ny klinikk på Ås. I august 2013 fant man nye egnede lokaler. Det vil bli lagt opp til en ny klinikk med 5 behandlingsrom. Det er ønskelig å benytte midler planlagt brukt til Vestby tannklinikk (p.nr 81140), omprioritert til ny tannklinikk på Ås (p.nr 80129). Alle kostnadene vil påløpe i Av den totale rammen, er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr. Prosjektnr Elektronisk pasientsystem (EPJ) Behov for anskaffelse av et nytt elektronisk pasientsystem er tidligere behandlet i økonomiplanen. Akershus, Østfold, Buskerud, Telemark, Vestfold og Vest Agder lyste ut anbudskonkurranse om anskaffelse av et nytt system som tilfredsstiller kravene til norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren og tannhelsetjenestens kravspesifikasjon for elektroniske pasientjournalsystemer. Konkurransen ble avgjort 2012 og det ble inngått kontrakt med Nextsys. Akershus fylkeskommune vil ta løsningen i bruk i februar Det er i 2013 satt av 1,5 mill. kr til EPJ. Oppstarten av prosjektet er delfinansiert med eksterne midler fra SITT (Samarbeid for IKT-utvikling i Tannhelsetjenesten). Ubrukte fylkeskommunale midler på 1 mill. kr fra 2013 overføres derfor til Prosjektnr Årnes tannklinikk tilbygg Budsjettert ramme er på 2,9 mill. kr. Det er i løpet av 2013 kommet frem at prosjektet var underbudsjettert med 0,35 mill. kr. Det foreslås å øke budsjettrammen med tilsvarende beløp. Prosjektet var først ble godkjent for gjennomføring i 2012, men på grunn av forsinkelser ble oppstart først i Planlagt gjenåpning av klinikken vil være i slutten av 2013/begynnelsen av 2014, mens sluttoppgjøret antas å komme i begynnelsen av Av den totale rammen utgjør løst inventar og utstyr 1,6 mill. kr. Prosjektet tilfører klinikken 2 nye behandlingsrom. Kapasitetsutvidelsen vil dekke befolkningsveksten i området, samt sikre tilbud til personer som i dag behandles på Vormsund tannklinikk. Se også omtale av Vormsund tannklinikk (p.nr 81425). Prosjektnr Vestby tannklinikk nye lokaler Vestby tannklinikk nye lokaler er budsjettert for 2013 med 12,0 mill. kr. Ut i fra en totalvurdering av lokaliseringen av tjenestetilbudet i området, foreslås det å utsette prosjektet inntil videre, og omdisponert midlene til nye Ås tannklinikk (p.nr 80129). Prosjektnr Bjørkelangen tannklinikk nye lokaler I juli 2013 ble fylkeskommunen kontaktet av Aurskog-Høland kommune med spørsmål om å inngå en intensjonsavtale i forbindelse med leie av nye lokaler i nytt lokalmedisinsk senter. Senteret er planlagt ferdig i En ser derfor for seg at kostnadene med ferdigstillelse av tannklinikken hovedsakelig vil være i Saken om ny tannklinikk ble behandlet i fylkesutvalget

43 Det er estimert at hoveddelen av kostnadene til å bygge klinikkene vil påløpe i 2015, mens sluttoppgjøret vil komme i 2016, henholdsvis fordelt med 8,0 mill. kr og 2,0 mill. kr på 2015 og Av den totale rammen er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 3,1 mill. kr. Prosjektnr Vormsund tannklinikk tilbakestillelse. I forbindelse med at klinikken er nedlagt, må fylkeskommunen tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Dette er estimert til 0,4 mill. kr. Prosjektnr Jessheim tannklinikk ombygging Det er en forventet befolkningsvekst i området rundt Jessheim. Jessheim tannklinikk ligger godt plassert geografisk med god tilgjengelighet for alle pasientgrupper. Klinikken har to ledige rom, slik at det ligger godt til rette for en utvidelse. Dette vil være aktuelt i perioden Av den totale rammen er det anslått at løst inventar og utstyr utgjør 1,6 mill. kr. Prosjektnr Nesbru tannklinikk - utvidelse I 2013 ønsket tannhelsetjenesten å samlokalisere to tannklinikker i Asker sentrum, og bygge ny klinikk. Dette har en nå gått bort fra. Etter dette er det dessuten avdekket at Bleiker tannklinikk vil ha store rehabiliteringsbehov. På bakgrunn av dette foreslås i stedet å legge ned Bleiker tannklinikk, og i stedet utvide Nesbru tannklinikk med to behandlingsrom dersom dette er mulig. Kostnaden knyttet til dette er anslått til 3 mill. kr inkludert budsjettering av inventar og utstyr på 1,6 mill. kr. Prosjektnr Levre tannklinikk tilbakestillelse. I forbindelse med at klinikken er nedlagt, må AFK tilbakestille lokalene til opprinnelig stand. Kostnadene er budsjettert til 0,7 mill. kr i Prosjekt Utstyr Det vil være et normalt utskiftningsbehov pr år på om lag 10 behandlingsenheter/stoler, av om lag ca. 150 totalt. I tillegg kommer datautstyr og annet teknisk utstyr ved klinikkene. Det er budsjettert 4 mill. kr. i året til utstyrsfornyelse. Rebudsjettering Det rebudsjetteres 1,0 mill. kr knyttet til elektronisk pasientsystem (p.nr 80140) i

44 Samferdsel og transport Investeringer til samferdsel og miljø omfatter investeringer i vei- og kollektivtiltak. Forslag til investeringsrammer i perioden er i samsvar med forslag til handlingsprogram for samferdsel i for Akershus , som legges fram i egen sak samtidig med økonomiplanen. Justering av merverdiavgift for offentlig veg og bane I statsbudsjettet for 2013 ble fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig vei og bane opphevet. I denne forbindelse ble investeringene i handlingsprogrammet for oppjustert med en beregnet mva.-andel. Regnskapstall for 2. tertial 2013 viste at de utgiftene som gir grunnlag for mva. har vært lavere enn budsjettert, da aktiviteter som fortsatt ikke belastes mva. har vært større enn forutsatt. Nivået på investeringsrammen må derfor nedjusteres i forhold til det som ble vedtatt i ØP Nye anslag for mva. antas å gi en samlet reduksjon i kostnadene til lokale vegtiltak på 13,8 mill. kr. i Den beregnede effekten gjelder både for fylkeskommunal andel og bompengeandel. Det kan bli nødvendig å komme tilbake til saken dersom forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av påslaget endres. Forslag til investeringsrammer I økonomiplanen skal fylkestinget ta stilling til rammen for investeringer i fylkesveiene som finansieres over fylkeskommunens budsjett (og dermed disponeringen av bompenger, fordi midlene må sees i sammenheng i samferdselsplanen). Den delen av finansieringsgrunnlaget som er bompenger knyttet til Oslopakke 3 blir vist som annen finansiering i tabellen nedenfor (kolonner merket BOM ). Bompengebidragene er i samsvar med vedtatt handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Forslaget ble godkjent av fylkestinget og bystyret i Oslo i juni 2013, og skal godkjennes av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for Tabellen nedenfor viser investeringer i henhold til samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus : 35

45 PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 425,0 425,0 0,0 48,0 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 34,0 34,0 0,0 11,0 11,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 459,0 459,0 0,0 59,0 59,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 Gang- og sykkelveier 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 Trafikksikkerhetstiltak 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 Miljø- og servicetiltak 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 Kollektivtiltak 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 Planlegging 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 Sum lokale vegtiltak 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 Effekt av endret mva-sats ** -14,0-14,0 Drift Oslopakke 3 0,0 325,0 325,0 0,0 328,0 328,0 0,0 367,0 367,0 0,0 294,0 294,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 325,0 325,0 0,0 348,0 348,0 0,0 367,0 367,0 0,0 314,0 314,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 170,2 949, ,2 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 1,4-1, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 171,6 949, ,6 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-325,0-325,0 0,0-328,0-328,0 0,0-367,0-367,0 0,0-294,0-294,0 SUM INVESTERINGER 171,6 624,0 795,6 522,0 244,0 766,0 339,8 272,0 611,8 231,4 282,0 513,4 * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i ** Merverdiavgiftsfritaket for vei og bane ble opphevet fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ). Skatter, avgifter og toll Investeringsnivået til lokale veitiltak ble oppjustert i ØP , men oppjusteringen var for høy. Reduksjonen i beregnet mva utgjør 14,0 mill. kr i 2014, både for statsandel og bompengeandel. Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på 170 mill. kr i 2014, 522 mill. kr i 2015, 340 mill. kr i 2016 og 231 mill. kr i 2017, dvs. en investeringsramme til fylkesveier på mill. kr i for fylkeskommunale midler. I tillegg kommer bompengemidler fra Oslopakke 3 til lokale vegtiltak og planlegging på 854 mill. kr i perioden Det foreslås i alt 528 mill. kr av Oslopakke 3-midler til Kolsåsbanen og bane og bussfremkommelighet Fornebu (store kollektivtiltak) i perioden, samt mill. kr til drift og småinvesteringer. Det presiseres at posten drift og småinvesteringer omfatter både midler til drift og investeringer, og at midlene som går til drift er fratrukket totalsummen til investeringer. Totalt foreslås en investeringsramme på mill. kr av Oslopakke 3 midler i perioden Det foreslås også 1,4 mill. kr til investeringer i Akershus KollektivTerminaler i Totale investeringer innen samferdsel utgjør med dette mill. kr i fireårsperioden. Gang- og sykkelveger tilknyttet skolene i Akershus vil fortsatt være et prioritert område. Statens vegvesen kartla behovet i alle kommunene i Akershus i Investeringsbehovet var langt større enn hva man kunne gjennomføre innenfor eksisterende økonomiske rammer, men rapporten ga et godt grunnlag for prioritering. Fylkestinget bevilget 370 mill. kr ekstra til gang- og sykkelveier i forbindelse med behandlingen av ØP Forslaget til investeringsprogram blir gjort nærmere rede for i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel i

46 Vesentlige endringer i forhold til samferdselsplanens handlingsprogram for : Rammen for bompengemidler i Oslopakke 3 for 2014 reduseres nominelt med 649 mill. kr. Det meste skyldes at Kolsåsbanen ferdigstilles i 2014, samt generelle rammekutt på lokale veitiltak. Statens vegvesen har hatt store mindreforbruk på investeringssiden som skyldes flere forhold, blant annet mangel på byggherrekompetanse. For å sikre en mest mulig realistisk budsjettering, er store deler av bevilgede investeringsmidler til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak flyttet fra 2014 til 2015 i forhold til FT-sak om inntektsrammer og strategier i juni Samlet ramme til gang- og sykkelveier og andre lokale veitiltak opprettholdes, men skyves noe ut i tid sammenlignet med handlingsprogrammet for Forskutterte midler samt bidrag fra eksterne i kostnadsdelingsprosjekter inngår ikke i investeringstabellene, og gjenspeiler derfor ikke ressursene som forbrukes i Statens vegvesen. Beløp for forskudd og bidrag fra eksterne presenteres i egen tabell i handlingsprogrammet. Det foreslås at 17 mill. kr i forskuttert beløp tilbakebetales i Dette er tidligere enn nødvendig, men utbetalingene vil redusere bindinger og gi større handlingsrom på sikt. Det vises for øvrig til omtale i samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus Akershus KollektivTerminaler FKF Det foreslås 1,4 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 16 - Fylkeskommunale foretak. 37

47 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJ.KASSE BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Egenkapitaltilskudd 4,2 5,1 5,6 6,1 SUM AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2 0,0 5,1 5,6 6,1 Pensjonskassens egenkapital (kjernekapital) var pr på 716,6 mill. kr. Ved delingen av kassen (se omtale i kapittel 14) vil ca. 69 prosent av kjernekapitalen pr overføres til pensjonskassen for helseforetakene. I 2014 har ikke pensjonskassen behov for å kreve innbetalt ny kjernekapital. Vanligvis krever pensjonskassen årlig innbetalt ny kjernekapital fra de største medlemsvirksomhetene med 0,3 prosent av virksomhetens andel av premiereserven (dvs. den framtidige pensjonsforpliktelsen). For fylkeskommunen anslås dette å beløpe seg til ca. 5,1 mill. kr i Beløpet anslås å øke med 10 prosent årlig i samsvar med at pensjonskassens forvaltningskapital øker. Fylkeskommunen har i tillegg gitt et rentebærende ansvarlig lån til pensjonskassen på 10 mill. kr med forfall i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse er omtalt i kapittel 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. 38

48 7. FINANSIERING OG FOND Finansiering Det foreslås følgende finansiering av Akershus fylkeskommes investeringer i perioden (inklusive investeringer som skal gjennomføres av AFK Eiendom FKF): PO HOVEDOVERSIKT BUDSJETT ØKONOMIPLAN TOTAL- (mill. kr) SUM SUM INVESTERINGER 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 9 LÅN 409,7 519,0 677,0 367,0 328, ,0 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET 37,0 56,0 77,0 122,0 142,0 397,0 MVA-KOMPENSASJON 88,0 130,1 160,4 104,3 102,8 497,6 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 84,3 0,0 BUNDET FOND SAMFERDSEL 51,3 0,0 9 SUM EGENKAPITAL 260,6 186,1 237,4 226,3 244,8 894,6 SUM FINANSIERING 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 Lånegjeld Ca. 68 prosent av fylkeskommunens investeringer i perioden finansieres av låneopptak. Tabellen viser utviklingen i fylkeskommunens lånegjeld i ØP-perioden ut i fra forslag i kapittel 5 Investeringer: SAMLET LÅNEGJELD ØKONOMIPLAN (mill. kr) Bokført gjeld pr , , , , ,1 Nye låneopptak ,0 519,0 677,0 367,0 328,0 Avdrag drift (investeringsbud. vedr foretaket) -132,7-142,0-164,0-176,0-187,0 - herav annen gjeld kommuner m.m. 25,6 25,6 25,6 25,6 25,6 GJELD TIL LÅNGIVERE PR , , , , ,1 Årlig økning lånegjeld - prosent 15,1 17,9 5,6 3,9 Herav lånegjeld hos AFK Eiendom FKF 1 919, , , , ,0 GJELDSBELASTNING I % AV DRIFTSINNTEKTER Ved utgangen av 2013 er fylkeskommunens lånegjeld beregnet til ca. 2,5 mrd. kr. Forslaget til finansiering av investeringer i økonomiplanen øker lånegjelden i 4-årsperioden med 49 prosent til ca. 3,7 mrd. kr. Forslaget til økonomiplan innebærer at størrelsen på lånegjelden i 2017 vil utgjøre ca. 55 prosent av driftsinntektene mot dagens ca. 39 prosent. Prognosen for fylkeskommunens lånegjeld pr innbygger øker med ca. 42 prosent fra kr i 2013 til kr i Dette viser at det er viktig å sikre egenfinansiering av investeringene for å hindre at lånegjelden blir for stor. 39

49 Egenkapital I økonomiplanen er det foreslått å benytte ca. 397 mill. kr i egenkapital overført fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringer. I tillegg utgjør mva.-kompensasjon fra investeringer om lag 497 mill. kr i fireårsperioden. Samlet gir dette en gjennomsnittlig egenkapitalandel i økonomiplanperioden på ca. 32 prosent. Det foreslås økte overføringer fra driftsbudsjettet år for år i perioden. Dette skaper handlingsrom for å finansiere husleieutgifter til nye Jessheim videregående skole og for å dekke opp renter og avdrag til å finansiere økt kapasitet i utdanningssektoren. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift (mva-kompensasjon) Mva.-kompensasjon knyttet til investeringer i skolebygg og samferdselsinvesteringer utgjør i fireårsperioden ca. 497 mill. kr. Kompensasjon reduseres i takt med reduserte investeringer i perioden. Følgende nivå på inntekter fra mva.-kompensasjon er lagt til grunn for ØP : MVA-KOMPENSASJON PROGNOSE VEDTATT ØKONOMIPLAN (mill. kr) REGNSKAP BUDSJETT 2013 AFK Mva-kompensasjon fra investeringer - ekskl. veier Mva-kompensasjon fra investeringer - veier SUM MVA-KOMPENSASJON INVESTERINGER Det anslås 130 mill. kr i mva.-kompensasjon for investeringer hos AFK og AFK Eiendom FKF samlet i Av dette gjelder 101 mill. kr investeringer som gjennomføres av eiendomsforetaket. Fra 2014 skal all mva.-kompensasjon fra investeringer i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres i investeringsregnskapet. Fylkeskommunene får kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsinvesteringer uavhengig av om prosjektene er egenfinansiert eller bompengefinansiert. Inntekter fra kompensasjon for merverdiavgift for samferdselsprosjekter i økonomiplan er budsjettert med 29 mill. kr i

50 Finansutgifter og finansinntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i renteutgifter og -inntekter, låneavdrag og utbytte fra Akershus Energi (dvs. fylkeskommunens netto finansinntekter/utgifter) i økonomiplanperioden: FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) BUDSJETT Renteutgifter samlet 86,0 83,0 96,0 109,0 126,5 Avdragsutgifter samlet 132,7 142,0 164,0 176,0 187,0 Sum rente- og avdragsutgifter 218,7 225,0 260,0 285,0 313,5 Sum renteinntekter -62,8-48,3-56,8-56,3-64,3 Netto finansutgifter AFK og AFK Eiendom FKF 155,9 176,7 203,2 228,7 249,2 ØKNING NETTO FINANSUTGIFTER (ekskl. utbytte fra AE) 20,8 26,5 25,5 20,5 Utbytte fra Akershus Energi AS (AE) -170,0-120,0-120,0-120,0-120,0 Netto finans inkl. utbytte fra AE -14,1 56,7 83,2 108,7 129,2 Finansinntekt fra AFK Eiendom FKF -142,0-145,0-160,0-165,0-169,0 Netto finans inkl. ref. finansutgifter AFK Eiendom FKF 13,9 31,7 43,2 63,7 80,2 Tabellen viser at: Rente- og avdragsutgiftene øker fra ca. 219 mill. kr i 2013 til ca. 313 mill. kr i 2017, dvs. med 94 mill. kr på fire år. Dette er forholdsvis mindre enn i gjeldende ØP, som skyldes prognoser for lavere rentenivå i kommende fireårs periode. I samme periode går renteinntektene ned, som skyldes prognose for noe lavere årlig gjennomsnittlig likviditets-beholdning i forhold til inneværende år. Dersom man tar med utbytte fra Akershus Energi, endrer netto finansinntekten seg fra ca. 14 mill. kr i 2013 til en netto utgift på ca. 129 mill. kr Økt lånegjeld, samt 50 mill. kr i lavere utbytte fra Akershus Energi, er årsaken til dette. I perioden er årlig utbytte fra Akershus Energi anslått til 120 mill. kr. Finansutgifter Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av finansutgiftene: Gjennomsnittlig (flytende) rentenivå: 2,5 prosent i 2014, 3 prosent i 2015/2016 og 3,5 prosent i Renter og avdrag på nye lån er beregnet for et halvt år det første året. Kommuneloven ( 50 nr. 7) fastsetter minste lovlige årlige avdragsstørrelse. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med, og gi uttrykk for kapitalslitet (avskrivningene). Det forutsettes at nye låneopptak nedbetales over gjennomsnittlig 30 år (skolebygg /veier 40 år, annet som f.eks. rehabilitering 20 år). Utstyr som avskrives over 5 år og 10 år, er forutsatt finansiert med egenkapital. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent i september 2013, men oppjusterte rentebanen framover med en sannsynlig første renteøkning i mars Grunnen er høyere inflasjon og svakere krone. Høyere utenlandske renter bidro også til å trekke opp rentebanen. Forventet svakere 41

51 vekst i norsk økonomi/fastlandsvekst trekker rentebanen i motsatt retning. Renteanslagene ligger likevel 0,5 1 prosent lavere i ØP-perioden enn anslaget for rentebanen i gjeldende ØP. Dette gir følgende beregnede utvikling i finansutgifter: FINANSUTGIFTER REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) BUDSJETT Renteutgifter på opptatte lån 86,0 79,5 78,5 80,0 84,5 Renteutgifter nye lån 3,5 17,5 29,0 42,0 Sum renteutgifter 86,0 83,0 96,0 109,0 126,5 Avdrag på opptatte lån 132,7 116,0 116,0 116,0 116,0 Avdrag på nye lån 26,0 48,0 60,0 71,0 Sum avdragsutgifter 132,7 142,0 164,0 176,0 187,0 SUM RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER 218,7 225,0 260,0 285,0 313,5 Økning finansutgifter fra foregående år 6,3 35,0 25,0 28,5 RENTE- OG AVDRAGSBELASTNING I % AV DRIFTSINNTEKTER 3,4 3,4 3,9 4,2 4,6 Fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter øker med vel 6 mill. kr fra 2013 til I løpet av ØP-perioden er økningen beregnet til ca. 94 mill. kr fra revidert budsjett for Andelen av fylkeskommunens driftsinntekter som går til å dekke renter og avdrag (rente- og avdragsbelastning) øker fra 3,4 prosent i 2013 til 4,6 prosent i I 2012 var gjennomsnittet for fylkeskommunene på 5 prosent. Finansinntekter Det er lagt til grunn følgende finansinntekter i økonomiplanperioden: FINANSINNTEKTER REVIDERT ØKONOMIPLAN (mill. kr) BUDSJETT Rentekompensasjon for skoleanlegg -12,0-10,0-12,0-11,5-13,0 Rentekompensasjon samferdsel -10,0-11,0-14,0-14,0-16,5 Renter løpende likviditet -33,5-20,0-24,0-24,0-28,0 Renteinntekter lån AFPK *) -0,5-0,5 Renteinntekter Galleriet AS -6,8-6,8-6,8-6,8-6,8 Utbytte Akershus Energi AS -170,0-120,0-120,0-120,0-120,0 SUM FINANSINNTEKTER -232,8-168,3-176,8-176,3-184,3 *) 0,5 mill. kr er renteinntekter av lån til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse på 10 mill. kr til egenkapital (forfaller i 2014) Rentekompensasjon skoleanlegg Akershus fylkeskommune har fått innvilget en låneramme på i alt 651 mill. kr som grunnlag for rentekompensasjon til skolebygg. Dette gir en anslått årlig rentekompensasjonsinntekt fra ca. 10 mill. kr i 2014, økende til ca. 13 mill. kr i 2017 i henhold til fylkeskommunens prognose for rentenivå. 42

52 Rentekompensasjon transporttiltak I Nasjonal transportplan ble det vedtatt å etablere en rentekompensasjonsordning også for transporttiltak i fylkeskommunene med en ramme på 2 milliarder kr årlig. I statsbudsjettet for 2013 er rammen fordelt med 139 mill. kr til Akershus fylkeskommune, dvs. samme ramme som i perioden I Nasjonal Transportplan har regjeringen foreslått å avvikle rentekompensasjonsordningen fra Rentekompensasjon for transporttiltak er samlet beregnet til ca. 11 mill. kr i 2014, og 14-16,5 mill. kr i i henhold til fylkeskommunens renteprognoser. Rentekompensasjon for skolebygg og samferdsel dekker i gjennomsnitt vel 24 prosent av fylkeskommunens renteutgifter i økonomiplanperioden. Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kontantbeholdning: På bakgrunn av de siste års likviditetsbeholdning og prognoser pr utgangen av 2013, er det regnet med en kontantbeholdning på gjennomsnittlig 800 mill. kr. Det er lagt til grunn en renteprognose på 2,5 prosent i 2014, 3 prosent i 2015/2016 og 3,5 prosent i Likviditetsutviklingen - og renteinntekter knyttet til den - er en svært usikker størrelse framover i ØP-perioden. Renteinntekter fra Akershus fylkeskommunale pensjonskasse: Renteinntekt på utlån på 10 mill. kr knyttet til gjeldsbrev for Bortfaller fra Utbytte fra Akershus Energi AS: Det er lagt til grunn utbytte på 120 mill. kr årlig i perioden - 50 mill. kr mindre enn i Det vises for øvrig til kommentarer i kapittel 15 Akershus Energi. Renteinntekter Galleriet AS: Det er regnet med renteinntekter på 6,8 mill. kr av lån til Galleriet AS på 112 mill. kr. Lånerenten er 6 prosent i perioden Lånet må reforhandles ved utgangen av Trekkrettigheter på 500 mill. kr Fylkeskommunen finansierer sine investeringsutgifter ved opptak av større samlelån. Dette forutsetter opptak eller refinansiering av lån i størrelsesorden 500 mill. kr. Låneporteføljen har økt vesentlig, og i vedtatt finansstrategi fra 2010 er rammen for størrelse på enkeltlån satt til 25 prosent av samlet lånevolum. For å ha mulighet til mellomfinansiering og unngå opplåning på ugunstige tidspunkter i forhold til rentebetingelser, foreslås videreføring av fylkeskommunens ramme for trekkrettighet på 500 mill. kr i tilknytning til konsernkontoavtale hos fylkeskommunens hovedbankforbindelse. 43

53 Fond Tabellen nedenfor viser Akershus fylkeskommunes udisponerte fondsmidler i henhold til prognose ved utgangen av 2013: FONDSOVERSIKT UDISPONERTE MIDLER PR Fond - driftsbudsjett: Disposisjonsfond 160,7 Klima- og miljøfond 28,3 Tilskudd til private skoler 3,5 Pensjonspremiefond 19,0 Pensjonsreguleringsfond 275,1 Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold 85,9 Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold (bundet) 33,0 SUM FOND - DRIFTSBUDSJETT 605,5 Fond - investeringsbudsjett: Infrastrukturfond samferdsel - investering 24,0 Investeringsfond 17,5 SUM FOND - INVESTERINGSBUDSJETT 41,5 Nedenfor kommenteres det enkelte fond. Disposisjonsfond Tabellen på neste side viser beholdning og forslag til bruk av disposisjonsfond i alle år i ØPperioden. 44

54 DISPOSISJONSFOND (tall i 1000 kr) BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG DISP BEHOLDN. OG FORSLAG Inngående beholdning (IB) Avsetning: Forslag ØP Overført fra miljøfondet (korreksjon av feil) Avsetning fra netto driftsresultat Vedtak 2. tertialrapport 2013 FT-sak 88/13 Avsetning økte finansinntekter Vedtak 1. tertialrapport 2013 FT-sak 68/13 Avsetning økte frie inntekter FT-sak 39 og 40/13 Overskudd f.revisjon og kontrollutvalg 425 Vedtak regnskap 2012 FT-sak 32/13 Avsetning rebevilgning finansiering investeringer Avsetning til disposisjonsfond Midlertidig finansiering merforbruk PO saldering skoler tilbakeført disp.fond Vedtatt ØP Avsetning overskudd løyver 700 Avsetning oppreisningsordning barnevernsbarn Sum avsatt driftsbudsjett Bruk i driftsbudsjett: Forslag ØP Delfinansiering av pensjonsreguleringspremie Finansiering av prosjekter PO Avsetning til miljøfond Vedtak 2. tertialrapport 2013 FT-sak 88/13 Bruk Den Kulturelle Skolesekken Vedtak 1. tertialrapport 2013 FT-sak 68/13 Eikeli vgs Tannhelsetjenesten -515 Prosjekt "Riktig restaurering" -400 Klimaarbeide generelt/avsetning til miljøfond -50 Inndekking miljøfond FU-sak 79/12 Vestby kommune - Son torg Vedtatt ØP Forsøks- og utviklingsprosjekt utdanning (92251) Kulturvern Tilskudd private skoler Kulturvern Eidsvoll 1814/ Agro utvikling -640 Arkivrydding sentraladministrasjonen Temaprofil Nes, Nannestad Oppreisningsordning barnevernsbarn Oppreisningsordning barnevernsbarn - administrasjon Fylkesveier Avsatte BRA-midler FT-sak 100/12 2. tertialrapport Klimakonferanse 2013 (avsetning 2012) -500 Massedelplan 2013 (avsetning 2012) -836 Sum bruk i driftsbudsjett Bruk i investeringsbudsjett: Vedtak 1. tertialrapport 2013 Bruk til finansiering reinvesteringer (avsatt 2012) Vedtatt ØP Årnes - innfartsparkering Egenkapitalfinansiering av investeringer Forslag 2. tertialrapport 2012 Egenkapitalfinansiering avsetning - bruk ØP Bruk til finansiering invest. - rebudsjett 2013 (del av OPS-fond) Sum bruk i investeringsbudsjett Sum vedtatt disponert i 2013 og UB udisponerte midler

55 I de to foregående ØP-behandlingene har fylkestinget vedtatt avsetning og bruk av disposisjonsfond, jf. tabellen ovenfor. Det foreslås i tillegg følgende disponering fra fondet i ØP : 5 mill. kr til bruk på ulike sentrale prosjekter/it-prosjekter avsettes i mill. kr til delfinansiering av reguleringspremie i mill. kr til miljøfond (10 mill. kr årlig) vedtatt i ØP mill. kr i tilskudd til private skoler 0,5 mill. kr til Grunnlovsjubileet Eidsvoll mill. kr til prosjekter innenfor arkiv 2014 til ,5 mill. kr for eventuelle framtidige erstatningsutbetalinger knyttet til oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, pluss 3 mill. kr til administrasjon. Det vises til omtale av dette i kap. 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. 3,5 mill. kr til egenandeler på tiltak for økt tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Brukes av avsatte midler fra en tidligere tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet (BRA-midler). I perioden beregnes disposisjonsfondet i henhold til de foreslåtte disponeringene å ligge på mellom 105 og 154 mill. kr (ca. 2 prosent av totalbudsjett). Akershus fylkeskommune har et årlig budsjett på ca.7 mrd. kroner. Med det usikkerhetsspennet som ligger innenfor en så stor budsjettramme, er det helt nødvendig at fylkeskommunen har reserver i tilfelle inntektssvikt eller andre uforutsette hendelser skulle inntreffe i 4-årsperioden. Klima- og miljøfond Det gjenstår 28,3 mill. kr ved utgangen av 2013 som er udisponert. Det vil bli framlagt egne saker for fylkestinget med forslag til disponering av miljøfondet. Det er foreslått ytterligere avsetninger på i alt 30 mill. kr i årene Pensjonspremiefond Gjenstående beløp på fondet pr er på ca. 19 mill. kr. I ØP 2014 er disse midlene foreslått benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i 2014 anslått til 79,5 mill. kr. Fondet er da oppbrukt. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 14 Diverse sektoruavhengige inntekter og utgifter. Pensjonsreguleringsfond Fylkestinget har vedtatt at premieavvik og amortisering av premieavvik skal holdes utenfor fylkeskommunens løpende driftsøkonomi og håndteres via et pensjonsreguleringsfond. Midlene i pensjonsreguleringsfondet reserveres til budsjett- og regnskapsmessige føringer for at pensjonskostnaden skal utjevnes mellom år. Ved inngangen til 2014 vil pensjonsreguleringsfondet være på ca. 275 mill. kr (avsetning til fondet i 2013 gjøres ved regnskapsavslutningen). For 2014 budsjetteres det positive premieavviket på 85,8 mill. kr avsatt til fondet. Premieavvik amortiseres med 39,6 mill. kr i Dette dekkes ved bruk av pensjonsreguleringsfondet. Det vises til omtale av pensjonsutgifter i kapittel 14 Sektoruavhengige utgifter og inntekter. 46

56 Investeringsfond Fylkeskommunen har et udisponert investeringsfond på 17,5 mill. kr pr. utgangen av De gjenstående midlene foreslås ikke disponert i økonomiplanen, men holdes i reserve for å ha beredskap til å finansiere uforutsette utgifter knyttet til investeringsbudsjettet. Infrastrukturfond samferdsel Fylkestinget har i FT-sak 78/12 vedtatt å opprette to infrastrukturfond, et for vedlikehold og ett for investering, med den hensikt å sikre økonomi til å drifte, vedlikeholde og utvikle kollektiv infrastruktur og rullende materiell slik at verdiene ivaretas. Av regnskapstekniske årsaker er vedlikeholdsfondet delt i et ubundet og et bundet fond. Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene. Pr var saldo på fondet 39,1 mill. kr. Billettpåslaget i 2013 er beregnet til 32,4 mill. kr. Det er i rapport for 2. tertial 2013 foreslått å avsette det budsjetterte driftstilskuddet til Vaterland bussterminal AS på 14,4 mill. kr til fondet. Ved utgangen av 2013 vil fondet dermed ha udisponerte midler på totalt 85,9 mill. kr. I 2014 budsjetteres 32 mill. kr i avsetning til fondet fra billettpåslag og 14,8 mill. kr ved at det foreslås at driftstilskuddet til Vaterland bussterminal også i 2014 avsettes til fondet. Saldo ved utgangen av 2014 vil dermed være 132,7 mill. kr. Vaterland bussterminal er nærmere omtalt i kapittel 11 Samferdsel og transport. Bundet infrastrukturfond for vedlikehold består av tidligere avsatte midler fra Oslopakke 2 (75- øringen), og bygges opp ved å avsette renteinntekter fra utlån på 240 mill. kr til Oslo Vognselskap AS. Utlånet er knyttet til finansiering av innkjøp av vogner til Kolsåsbanen. I og med at utlånet er finansiert av avsatte midler fra bompenger i Oslopakke 2, som av staten var bundet til samferdselsformål, betraktes også rentene av lånet som bundet. Saldo ved utgangen av 2013 er 33 mill. kr, og forventet avsetning fra renteinntekter i 2014 er 3,7 mill. kr. Infrastrukturfond for investering bygges opp av inntektene fra avdraget fra utlånet til Oslo Vognselskap AS. Ved utgangen av 2013 har fondet udisponerte midler på totalt 24 mill. kr. I 2014 budsjetteres 8 mill. kr i avsetning til fondet. Eventuell bruk av infrastrukturfondene vil bli forelagt fylkestinget som egne saker. 47

57 8. UTDANNING OG KOMPETANSE Programområde 2 - Utdanning og kompetanse Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler med ca elevplasser som dekker opplæring innenfor alle utdanningsprogram og tilbud om internasjonalt baccalaureate. Voksenopplæring. Fagopplæring i arbeidslivet. 3 regionale veiledningssentra i Follo, Romerike og Asker/Bærum. Opplæringsansvar ved sosiale og medisinske institusjoner. Fengselsundervisning ved Ila og Ullersmo landsfengsler. Opplæring ved to fylkeskommunale folkehøgskoler. Fagskoletilbud. Forsøks- og utviklingsarbeid organisert i egne prosjekter. Kompetanseutvikling av ulike grupper fagpersonale årsverk inkludert vikariater/engasjement, pr Som skoleeier har Akershus fylkeskommune følgende fem utvalgte innsatsområder: tidlig innsats rettet mot både kommuner og egne virksomheter, kompetanseutvikling for pedagogisk tilsatte, bedre praksis, yrkesretting av fellesfagene og alternative løp for grunnkompetanse. En av hovedutfordringene på nasjonalt nivå er å øke andelen ungdommer som fullfører og består opplæringen. Den nasjonale satsingen Ny GIV har hatt dette som et hovedmål i perioden Viktige tiltak, verktøy og strukturer som er utviklet gjennom Akershus satsinger i Ny GIV blir en del av den ordinære driften når prosjektet fases ut. Gjennom rammeverket Den Gode Akershusskolen skal Akershus videreutvikle kvalitet i skolen, definere krav til pedagogisk ledelse og standard for ledelse av «den gode økta». Et viktig grep for å lykkes med å øke andelen ungdommer som gjennomfører og består videregående opplæring er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. For Akershus er det et mål at seks prosent flere elever fullfører og består innen utgangen av Ny GIV-satsingen og utviklingen av Den Gode Akershusskolen inngår i det systematiske arbeidet som har vært gjort knyttet til frafallsproblematikken de siste årene, og i arbeidet med å utvikle kvalitet i hele det videregående opplæringsløpet. Fylkeskommunens forpliktelser i samfunnskontrakten innebærer en forsterket innsats ved overgangen skole-bedrift, slik at målsettingen om 20 prosent flere lære-/opplæringskontrakter kan nås innen utgangen av Gjennom en bred og målrettet innsats vil Akershus bidra til økt kvalitet og økt gjennomføring i opplæringen både i skole og bedrift. 48

58 Hovedutfordringer Elevtallsvekst: sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Øke antall elever/lærlinger som fullfører og består videregående opplæring. Øke antall lærekontrakter/opplæringskontrakter. Øke lærernes faglige, pedagogiske og digitale kompetanse. Best mulig 13-årig utdanningsløp: videreutvikle samarbeidet med kommunene. Mål, tiltak og resultater Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 1.1 Styrke Kvalitetsforaene som viktig struktur for formelt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Aktivitetene i kvalitetsforaene fører til økt gjennomstrømming i det 13-årige opplæringsløpet. 1.2 Revitalisere Samfunnskontrakten - Hospiteringsprosjektet - Vg3 i skole - Vekslingsmodellen Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Alle elever med fullført og bestått som søker læreplass i helsearbeiderfaget får dette. 1.3 Sikre at opplæringstilbudet gir næringslivet riktig kompetanse. Antall plasser på 4. påbyggingsår øker. 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 2.1 Kompetanseutvikle lærere i grunnleggende ferdigheter og klasseledelse, jf. standard for Ledelse av Den Gode Økta. I 2014 deltar 400 lærere på kurs i Ny GIV-metodikk og tar den i bruk i undervisningen. 2.2 Kompetanseutvikle virksomhetsledere og mellomledere i pedagogisk ledelse, jf. Den gode Akershusskolen. 210 mellomledere får fylkeskommunal etterutdanning. 2.3 Videreutvikle god elevoppfølging ved bruk av IKO-modellen som felles verktøy i Akershusskolen. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 80,8 prosent (resultatet i 2012) til 83 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 82,1 prosent (resultatet i 2012) til 84 prosent. 2.4 Yrkesrette og gjøre fellesfagene mer relevant for elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram, jf. FYR-prosjektet. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 78,4 prosent (resultatet i 2012) til 80 prosent. 49

59 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer 2.5 Kompetanseutvikle faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter er lavere enn 6,5 prosent av det totale antallet kontrakter (redusert fra 7,14 prosent i 2012). 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 5 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 4.1 Nye videregående skoler skal lokaliseres i nærhet av kollektivknutepunkter. 5.1 Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen. 5.2 Gjennomføring av inneklimatiltak på de videregående skolene. Antallet nye opplæringskontrakter er økt fra 65 (i 2012) til 80 i I løpet av våren 2015 er det fremmet politisk sak om skolestrukturen i et 20-årsperspektiv og forslag til utbygging av nye og eksisterende skoler. Spørsmål i elevundersøkelsen om trivsel, mobbing Det gjennomføres inneklimatiltak på 3 skoleanlegg i

60 Driftsbudsjett Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - PPT/OT Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto Prioriteringer Økning i ungdomsgruppen år betyr flere elever i videregående opplæring. Driftsbudsjettet for de videregående skolene kompenseres for elevtallsveksten med 24,9 mill. kr i Det legges inn ytterligere vekst med 16,4 mill. kr i 2015 og med 12,6 mill. kr i For 2017 videreføres samme nivå som i I ØP-perioden legges SSBs befolkningsframskrivinger til grunn for å beregne elevtallsvekst. Tallene viser at Akershus fylkeskommune har behov for å etablere om lag 42 nye 51

61 elevplasser til skoleåret Det er behov for etablering av samlet 372 nye elevplasser i hele ØP-perioden. I tillegg styrkes skolene med 7 mill. kr til økt ledelsesressurs i 2014, til totalt 22 mill.kr. Nasjonalt bevilges det 106 mill. kr over statsbudsjettet knyttet til en utvidelse av retten til videregående opplæring med ett år. På sikt kan det i Akershus bli behov for flere elevplasser for de fagarbeiderne som ønsker å benytte seg av et påbyggingsår for å oppnå studiekompetanse. Regjeringen bevilger også på nasjonalt nivå 25 mill. kr til nye tiltak som skal forhindre frafall mellom det andre og tredje året i videregående opplæring og 25 mill. kr til å utvide samarbeidet mellom skoler og bedrifter. Samarbeidet skal gi en mer yrkesrettet og motiverende opplæring, og i tillegg legge til rette for at flere elever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift. Tiltak og utviklingsarbeid i Akershus knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater fortsetter med statlige og fylkeskommunale midler, i likhet med kompetanseutvikling av lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skoleledere. Ny GIV-prosjektet fases ut i løpet av økonomiplanperioden. Departementet vil videreføre arbeidet fra Ny GIV med å bedre gjennomføringen i videregående opplæring og tar sikte på å avsette 68 mill. kr nasjonalt til dette i Tiltak, verktøy og strukturer utviklet i Ny GIV-prosjektet i Akershus implementeres i drift. IKO-modellen vil være et fundament i arbeidet med å få elever til å gjennomføre sin opplæring med høyest mulig kompetanseoppnåelse. Realiseringen av Den gode Akershusskolen omfatter profesjonalisering av skoleeier- og skolelederrollen og av lærernes undervisningspraksis. Samarbeidet med kommunene gjennom de fem regionale kvalitetsforumene skal bidra til å forbedre og sikre helheten i det 13-(14-) årige opplæringsløpet. Relevans og yrkesretting av fellesfagene styrkes i videreføringen av FYR-prosjektet, og gjennom utprøving av vekslingsmodellen i helse- og oppvekstfagene legges det ytterligere til rette for fleksible opplæringsløp. Tiltakene inngår i satsningene innen forsøks- og utviklingsarbeid og kompetanseheving i økonomiplanperioden. Veiledningssentrene er styrket gjennom å ha blitt tilført fire rådgivere fra sentraladministrasjonen i Sentrene har i en forsøksperiode på to år overtatt oppgaver knyttet til oppfølging av lærlinger og lærekandidater i bedrift. Det innebærer en desentralisering av fagopplæringsoppgaver, der arbeidet rettes mot de videregående skolene og bedrifter regionalt. Programkategori 2C «Gjesteelever» får en realnedgang på 2 mill. kr sammenlignet med 2013, som følge av noe lavere nettokostnader siste år. Det er knyttet noe usikkerhet til framtidig omfanget og ressursbruk for gjesteelever. Programkategori 2K «IKT i opplæringen» får en realnedgang på 5,4 mill. kroner i 2014, som en konsekvens av ny PC-ordning for elevene. Midler til Nasjonal digital læringsarena - NDLA - på 8,5 mill. kr er tilført rammen fra Dette finansieres delvis av midler som ble fordelt ut til skolene og øremerket til kjøp av digitale læremidler i Fagskoler er styrket med 1,5 mill. kr. i I tillegg er det lagt inn ytterligere 1 mill. kr i styrking fra og med Tre nye igangsatte tilbud høsten 2013 gir helårseffekt f.o.m I tillegg er fagskoletilbudet «Bynært landbruk» under utvikling i samarbeid med landbruksnæring og andre fylker på Østlandet. Logistikkbransjen og ØRU etterspør fagskoleutdanning for fagarbeidere på Romerike. Endringer i organiseringen av voksenopplæringen i Akershus vil fortsette i ØP-perioden med mål om innsparing på 2,5 mill. kr i perioden. Primært vil kostnadsbesparelsen komme grunnet avvikling/redusering av ikke lovpålagte oppgaver. Tilbudet om opplæring organisert for voksne er lagt til 52

62 færre skoler, noe som forventer å gi økt effektivisering og stordriftsfordeler innen voksenopplæringen. Programkategori 2O «Eksamen og dokumentasjon» får en realøkning på 3 mill. kr i ØP-perioden. Tiltak som iverksettes på eksamenskontoret vil blant annet være å øke kvaliteten på de lokalt gitte eksamensoppgavene, bedre rutinene ved digital eksamen, kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon, klagebehandling og minoritetsspråklige tester. Vedtatte styringssignaler i fylkestingssak «Inntektsrammer og strategier for ØP » er fulgt opp på følgende måte: Styrking av lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus og vurdering av kompetansen på disse feltene i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i fylket. Omtalt i underkapittel 2J Kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid. Offensiv mot næringslivet og kommunene for å skaffe flere læreplasser. Kontakt mellom elev og bedrift fra Vg1-nivå. Forsøk med vekslingsmodellen. Kontakt med offentlige aktører for å øke antall læreplasser. Omtalt i underkapittel 2I Opplæring i bedrift. Sak for fylkestinget der det vurderes hvordan man kan få dekket behovet for miljøarbeidere ved de videregående skolene i fylket. Omtalt i underkapittel 2J. Kontroll og oppfølging av lærlinger i læretiden tillegges faglærer i samarbeid med bedrift. Omtalt i underkapittel 2I. Prøveprosjekt med ekstratiltak for elever som har stryk eller svakt karaktergrunnlag i basisfagene med mål om å bli kvalifisert til læreplass. Ses i tilknytning til tidligere vedtak, blant annet alternativ pedagogikk og sommerskole. Søke statlig finansiering av prosjektet. Omtalt i underkapittel 2J. Skoler som har utfordringer med fullføring og bestått over flere år og/eller skårer lavt på brukerundersøkelser gis pedagogisk støtte gjennom NY GIV ordningen. Omtalt i underkapittel 2J. I forbindelse med framleggingen av økonomiplanen legges det årlig fram en plan som gir en grundig gjennomgang av videregående opplæring, inkludert fagopplæringen. Det legges fram en sak om hva en slik plan bør inneholde og hvilke andre rapporter og dokumenter som kan inngå i den. Det fremmes en sak for HU-UTD i november Det søkes om en forsøksordning om eksamen før 17. mai for avgangselevene. Omtalt i underkapittel 2O Eksamen og dokumentasjon. 2A Videregående opplæring Det foreslås fordelt en netto ramme på mill. kr til de videregående skolene i De videregående skolene får budsjettrammen beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell basert på antall grupper og elevtall, foruten skoleanleggets kvadratmetertall. I tillegg kommer budsjettmidler til husleie til eiendomsforetaket og for innleide lokaler, og særskilte aktiviteter som ikke fanges opp av budsjettmodellen. 53

63 Programkategorien er i 2014 styrket med 24,9 mill.kr for å dekke forventet elevtallsvekst i henhold til prognoser fra SSB. Ytterligere vekst med 16,4 mill. kr i 2015 og deretter ytterligere vekst med 12,6 mill. kr i For 2017 beholdes samme nivå som i I Økonomiplan ble det vedtatt en innsparing på totalt 8,8 mill. kr for de videregående skolene fra I tillegg til dette foreslås en innsparing på programkategorien på totalt 3,9 mill. kr i 2014, økende til 9,8 mill. kr i 2015 og 13,8 mill. kr fra Dette gjelder i hovedsak Hvam, Kjelle og Holmen skoler. Dette er et forventet resultat av en gjennomgang av aktiviteter, ressurser og organisering av disse skolene. Midler når det gjelder Østbytunet skole er overført fra programkategori 2G «Opplæring for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner» til Skedsmo og Lørenskog videregående skoler (2A). Det er vedtatt at Akershus fylkeskommune igjen skal melde seg inn i NDLA-samarbeidet og midlene på 6 mill. kr som ble fordelt ut til skolene og øremerket til kjøp av digitale læremidler i 2013 trekkes inn og overføres til programområde 2K «IKT i opplæringen» for betaling av kontingent til NDLA. Ledelsesressurs (prosjektet «Mer tid til det som gjelder») er lagt inn med en økning på 7 mill. kr fra 2014 til totalt 22 mill. kr. Pensjonspremien for pedagogisk personale (arbeidsgiverandelen) i Statens pensjonskasse er økt med 18 mill. kr for Det er usikkerhet om nivået på framtidig pensjonspremie. Økningen er foreløpig kun lagt inn for De videregående skolene kompenseres for økte utgifter i Elevtallsprognoser Befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra juni 2012 er benyttet for å prognostisere behovet for elevplasser framover (se kapittel 4 Rammebetingelser). Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen av elevplasser i fylkeskommunen: Elevgrunnlaget er antall åringer i befolkningsframskrivingen fra SSB det enkelte år. Dekningsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 92,5 prosent. Oppfyllingsgraden er differensiert på trinn, men er i snitt 95,2 prosent. Nye elevplasser i ØP-perioden (SSBs befolkningsframskriving) SKOLEÅR Elevplasser Økning år til år Akkumulert økning Økning år til år i prosent 0,2 1,1 0,3-0,6 0,0 1,6 2,2 Akkumulert økning i prosent 0,2 1,3 1,6 1,1 1,0 2,7 4,9 Elevgrunnlag (3 årskull SSB-tall) I ØP-perioden øker behovet for elevplasser med 372 til skoleåret , men går deretter noe ned i skoleåret Behovet for flere elevplasser er klart størst i skoleåret med ca. 260 nye plasser. Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet. Ser vi fram mot 2020, ser behovet for elevplasser ut til å øke med plasser sammenlignet med skoleåret

64 Spissing av utdanningstilbudet Det er vedtatt at opplæringstilbudet i Akershus skal spisses i forhold til nåværende struktur. Dette betyr at noen skoler skal få sitt opplæringstilbud konsentrert om færre utdanningsprogrammer, men med mulighet for større grad av fordypning/bredde i form av flere programfag/programområder. Vedtaket innebærer at skoler skal tilby færre eller bredere tilbudsstruktur. Hensikten med spissingen er å styrke opplæringstilbudet ved den enkelte skole gjennom større grad av samlokalisering av pedagogisk fagmiljø og kompetanse. En spissing av opplæringstilbudet skal også bidra til å tydeliggjøre skolenes temaprofil. Dette gjelder primært sentralt plasserte skoler. Mindre sentralt plasserte skoler kan om nødvendig ha en bredere tilbudsstruktur av hensyn til elevers reisevei. Disse spørsmålene vil bli ytterligere belyst i et større prosjekt om skolestrukturen i Akershus fylkeskommune, «Fremtidens Akershus Skolestruktur i et 20-års perspektiv», som gjennomføres i løpet av 2014/15. Mer moderate tilpasninger vil bli gjort i de årlige tilpasningene av opplæringstilbudet. Leie av skolebygg Akershus fylkeskommune har de senere år investert store beløp i nye og eksisterende skoleanlegg. Elevkapasiteten er vesentlig utbygget, og de nye skoleanleggene tilfredsstiller moderne pedagogiske og arbeidsmiljømessige krav. Det er foretatt en systematisk gjennomgang av alle skoleanlegg og utarbeidet investerings- og rehabiliteringsplaner (IRP). Gjennomgangen har gitt en god oversikt over behov, og gjør Akershus fylkeskommune i stand til å foreta helhetlige prioriteringer. Det vises for øvrig til omtale i investeringsbudsjettet. Fylkeskommunen leier to skoleanlegg på permanent basis, Drømtorp videregående skole og Holmen grunnskole og videregående skole. Ut over dette leies en del tilleggslokaler til skoleanlegg som fylkeskommunen eier. En stor del av dette er lokaler til kroppsøving, dels til idrettsfag. Andre typer tilleggslokaler er f.eks. lokaler til flytekniske fag. Det kan oppstå behov for midlertidige løsninger i form av brakker eller lokaler som må leies inn. Det kan komme elever med store tilretteleggingsbehov, som trenger spesialtilpassede lokaler. Det kan også komme pålegg som medfører behov for erstatningslokaler. I forbindelse med større byggeprosjekter kan det også være nødvendig å leie midlertidige lokaler for å holde skole i drift i byggeperioden. De senere år har store inneklimaprosjekter krevet utflytting av større deler av skolenes virksomhet i brakker. Dette vil fortsatt være aktuelt noen år framover, og kan medføre økte leiekostnader. Fylkeskommunen står foran en periode med forventet sterk økning i elevtall. Dette kan gi behov for rask utvidelse av undervisningsareal, som kan dekkes ved bruk av midlertidige brakker fram til kapasitet kan utvides i permanente bygg. Leiebudsjettet opprettholdes på samme nivå som i ØP , dvs. kr 63,9 mill. kr årlig, hvorav 2,8 mill. kr avsettes på programkategorien for sentrale avsetninger (2B) til dekning av nye leieavtaler. 55

65 2B Sentrale avsetninger til opplæring Programkategorien for sentrale avsetninger omfatter tiltak som skal iverksettes av de videregående skolene i løpet av budsjettåret. Budsjettbeløpene er ikke fordelt konkret på skoler siden det er knyttet usikkerhet til hvilke skoler som skal stå for iverksetting og i hvilket omfang aktiviteten skal ha på de ulike skolene. Budsjettmidlene blir regulert til skolene basert på vedtak og fullmakter til administrasjonen. Sentrale avsetninger til videregående skoler (netto utgifter i mill. kr) ÅR Nye leieavtaler og prisjustering gamle 2,7 2,8 2,8 2,8 2,8 Utstyr til videregående opplæring 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Spesialundervisning 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 Teoriopplæring for lærlinger 2,0 2,1 2,1 2,1 2,1 Sum 19,5 19,7 19,7 19,7 19,7 Midler til budsjettposten «Lærlinger i skole» på 3,3 mill. kr er overført til programkategori 2J. 2C Gjesteelever Programkategorien har en netto ramme 22,7 mill. kr. Det er en realnedgang på 2 mill. kr sammenlignet med 2013 som følge av noe lavere nettokostnader siste år. Det er knyttet noe usikkerhet til framtidig omfang og ressursbruk for gjesteelever. Gjesteelever er elever som gis tilbud i et annet fylke eller annen kommune enn der opplæringsansvaret ligger. Én gruppe gjesteelever er de videregående elevene som søker et opplæringsprogram som Akershus fylkeskommune ikke har. De kan da få tilbud i et annet fylke, mot at Akershus gir forhåndsgaranti for betaling til skolefylket og betaler etter fastsatte satser. Eventuelt behov for spesialundervisning avtales også på forhånd og betales pr. halvår. En annen gruppe gjesteelever er elever som er plassert av barnevernet i fosterhjem i annet fylke enn der de er hjemmehørende. En tredje gruppe kan være elever som av annen dokumentert grunn har et behov for å gå på skole i annet fylke. Dette kan være hørselshemmete elever, elever med sosiale vansker etc. Denne utvekslingen av elever går begge veier. Fylkeskommunen kan også ha gjesteelever i kommuner i Akershus. Dette vil være elever som bor på institusjon, og som fylkeskommunen dermed har opplæringsansvar for, og som det kjøpes grunnskoletilbud til i kommunal skole. Også elever i videregående skoles alder kan være gjesteelever i kommunal skole, hvis de etter sakkyndig vurdering fortsatt har behov for opplæring gitt ved en grunnskole. I fylkeskommunens egne grunnskoleavdelinger kan det være gjesteelever fra kommunene, som trenger det spesielle tilbudet som gis her. Akershus fylkeskommune betalte skoleåret for 225 gjesteelever, mens fylkeskommunen krevde refusjon for 159 elever. Dette vil si at fylkeskommunen for skoleåret hadde en netto kostnad på 66 gjesteelever. 56

66 2E Opplæring innenfor kriminalomsorgen Det budsjetteres med 19,2 mill. kr i 2014, dvs. samme reelle nivå som for Staten refunderer 100 prosent av driftsutgiftene innenfor godkjent ramme. Det er for 2014 søkt staten om større tilskudd, 24,0 mill. kr, da det er et stadig større behov for opplæring innen kriminalomsorgen, samt at det er økning i innsatte med høyere sikkerhetskrav. Programkategorien omfatter opplæring ved fengslene Ila og Ullersmo i regi av henholdsvis Rud og Jessheim videregående skoler. Fengslene stiller til rådighet lokaler som opplæringen foregår i. Det gis opplæring både på grunnskolenivå og videregående skoles nivå. Opplæringstilbudets justeres etter brukernes ønsker og behov, i kombinasjon med mulighetene som finnes innen det enkelte fengsel. Omfanget av opplæring innen kriminalomsorgen justeres etter tildeling gitt av staten ved Fylkesmannen i Hordaland. 2F Folkehøgskoler Akershus fylkeskommune eier og driver Follo folkehøgskole og Romerike folkehøgskole. Det foreslås avsatt 25,0 mill. kr i medregnet husleieutgifter til eiendomsforetaket. Husleien utgjør ca. 20 mill. kr. Folkehøgskolene får reelt samme budsjett som i Inntektene, som omfatter tilskudd fra staten og elevbetaling for kost- og losji, dekker 60 prosent av utgiftene. Follo folkehøgskole som ligger sentralt i Vestby kommune, har 105 elev-/internatplasser. Skolen har en allsidig kreativ profil og som mål å være en allmenndannende skole som skal bidra til personlig utvikling gjennom felles ansvar og skapende arbeid. Det tilbys seks linjer: dans, vokal, musikal, band og film. Romerike folkehøgskole som ligger i Ullensaker kommune har 105 elev-/internatplasser. Skolen fokuserer på personlig vekst gjennom samarbeid og gir opplæring innen fagområdet musikk og teater. 2G Opplæring for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner Programkategorien har en netto ramme på 28,2 mill. kr. Dette gjelder opplæringen på Bråten og Solberg skole. I tillegg til dette brukes det 53 mill. kr. til samme formålet som en del av rammen til «2A Videregående opplæring». Det gjelder opplæring som Holmen videregående skole, Vestby videregående skole, Nesodden videregående skole, Skedsmo videregående skole, Lørenskog videregående skole og Jessheim videregående skole har ansvaret for. Det er innført en ny budsjettmodell for tildeling av midler til opplæring for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner. Dette fører til en reduksjon i rammen på 3 mill. kr i 2014 og ytterligere 1 mill. kr i Fylkeskommunen har etter 13-2 og 13-3A i opplæringsloven opplæringsansvar for alle som bor i barneverns- og helseinstitusjoner i Akershus. Ivaretakelsen av dette ansvaret er i Akershus lagt til ulike fylkeskommunale skoler. Noen av elevene som er innskrevet i barneverns- eller helseinstitusjoner, går på ulike videregående skoler. Til andre kjøpes det skoleplasser i kommunale skoler, og til et fåtall gis det tilbud ved fylkeskommunens egne grunnskoler og grunnskoleavdelinger. 57

67 I Asker/Bærum har Holmen skole hovedansvaret for at alle elever på institusjon har et skoletilbud, og skolen har egen grunnskoleavdeling. Solberg skole gir skoletilbud til innskrevne pasienter på avdeling for kompleks epilepsi (SSE) Oslo Universitetssykehus, Bærum sykehus og Martina Hansens hospital. I Follo har Vestby videregående skole hovedansvar for at alle beboerne ved institusjonene har et opplæringstilbud, og skolen har egen grunnskoleavdeling. Det gis skjermet skoletilbud på Sole utredningssenter og på Cato-senteret. Opplæringstilbudet på Sunnaas sykehus er organisert som en avdeling under Nesodden videregående skole. I løpet av 2013 fikk Akershus fylkeskommune også opplæringsansvaret for elever som er på Frambu, Senter for sjeldne funksjonshemminger. På Romerike har Jessheim videregående skole ansvar for at alle beboerne ved barnevernsinstitusjoner har et opplæringstilbud. Skolen har egen grunnskoleavdeling. Jessheim videregående skole har også ansvar for opplæring ved to helseinstitusjoner. Tidligere Østbytunet skole er nå organisatorisk plassert ved henholdsvis Skedsmo videregående skole og Lørenskog videregående skole, jf. sak til hovedutvalg for utdanning nr. 19/13. Skedsmo videregående skole har ansvar for opplæring etter opplæringsloven for pasienter ved Østbytunet behandlingssenter. Lørenskog videregående skole har ansvaret for pasienter ved Ahus og Ungdomspsykiatrisk klinikk. Bråten skole har tilsvarende ansvar ved Bråten behandlingssenter og Ahus avd. Lurud. For beboere på institusjon som er fra annet fylke, er det en egen refusjonsordning. Denne skiller seg fra gjesteelevsordningen ved at det for elevene på institusjon ikke gis noen garanti på forhånd, og opplæringsansvaret ligger fullt og helt i det fylket der institusjonen ligger. Utgifter og inntekter knyttet til refusjonsordningen budsjetteres og regnskapsføres på programkategori 2C - Gjesteelever. 2H Veiledningssentre Programkategorien har en netto ramme på 71,8 mill. kr i 2014 dvs. en realøkning på 2,8 mill. kr. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes budsjettekniske forhold knyttet til at fire rådgiverstillinger med ansvar for oppfølging av lærlinger og lærekandidater i bedrift er overført fra videregående opplæring i sentraladministrasjonen til veiledningssentrene. Dette kommer i tillegg til de allerede opprettede fire rådgiverstillingene med fagopplæringsoppgaver, som er lagt til karrieretjenesten ved sentrene. Veiledningssentrene har ansvar for oppgaver som omfatter elever, lærlinger og ungdom utenfor skole. Lovpålagte oppgaver innenfor fagfeltene pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), oppfølgingstjenesten (OT), voksenopplæring, karriere og fagopplæring blir ivaretatt på veiledningssentrene. Veiledningssentrene samarbeider med de videregående skolene, kommuner, NAV, bedrifter og andre. Det var i årsverk ved veiledningssentrene. Arbeidet på fagopplæringsfeltet er rettet inn mot de videregående skolene og bedrifter regionalt. Med utgangspunkt i regionale utfordringer og behov, skal skolene bistås i oppgaven med å ta ansvar for det helhetlige løpet og for overgangen fra skole til lærebedrift. Veiledningssentrene skal utvikle et systematisk samarbeid med bedriftene lokalt, og det skal være et særlig fokus på å skaffe flere læreplasser. Erfaringene med forsøket skal evalueres etter forsøksperioden, før det tas stilling til eventuell videreføring. 58

68 Budsjett til veiledningssentrene bygger på historiske data, som i liten grad tar hensyn til kompleksiteten i oppgavene og ulikheter i demografi. Det skal derfor utarbeides en ny kriteriebasert modell. Ny modell bør være på plass for budsjettåret I Opplæring i bedrift Programområdet har en netto ramme på 171,6 mill. kr i Det er ingen realvekst i forhold til Budsjettområdet omfatter i hovedsak tilskudd til lærebedrifter, tilskudd til andre fylker for opplæring av lærlinger og lærekandidater fra Akershus, og utgifter til fag-, svenne- og kompetanseprøver. Det vil rettes et aktivt arbeid mot næringslivet i et samarbeid mellom veiledningssentrene, skolene og opplæringskontor/bedrifter lokalt. Det aktive arbeidet mot kommunene vil fortsette, blant annet gjennom utprøving av vekslingsmodellen. Strategier for å øke antall læreplasser er omhandlet i flere politiske saker, og er tett knyttet til fylkeskommunens forpliktelser i samfunnskontrakten. Regionalisering av fagopplæringsoppgaver i veiledningssentrene skal sikre tett kontakt med kommuner og lokale bedrifter. Prosjekt til fordypning (PTF) brukes aktivt som rekrutteringskanal til læreplasser, og kontakt mellom elev/lærling og bedrift opprettes gjennom PTF på videregående trinn 1 og 2. Formidlingsarbeidet er styrket, og det gis ulike typer kvalifiseringstilbud til søkere til læreplass med svake karakterer. Etter evalueringen av forsøket med regionalisering av fagopplæringsoppgaver i 2015, legges det fram en FT-sak der følgende omhandles: Lærernes oppfølging av elever på videregående trinn 1 og 2 i PTF og oppfølging av lærlinger og lærekandidater i bedrift fra veiledningssentrene. Saken utreder om ulike tiltak og oppfølging av elever i PTF og ved overgangen skole-bedrift bidrar til flere læreplasser og til at skolen tar et sterkere ansvar for hele opplæringsløpet, samt om regionalisering av fagopplæring bidrar til et tettere samarbeid mellom skolene og næringslivet/arbeidslivet lokalt. På bakgrunn av dette vurderes muligheten av å legge til rette for utviklingen av et system der ansvaret for kontroll og oppfølging av lærlinger i læretiden på sikt vil kunne utføres av faglærer i samarbeid med bedrift. De største kostnadene er tilskudd til lærebedrifter. Antallet bedrifter som har krav på tilskudd varierer og er avhengig av flere forhold, blant annet inntaket av søkere til opplæring i bedrift og antall avgangselever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Lærebedriftenes inntak av lærlinger er også i stor grad konjunkturavhengig, og bestemmes av etterspørselen etter arbeidskraft og bedriftenes rekrutteringsbehov. Tabellen nedenfor viser antallet elever som startet på videregående trinn 2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fra skoleårene til og hva de søkte på året etter (tall i prosent). Antallet elever i yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående trinn 2 har vært stabil de siste 5 årene, med et snitt på elever. Som tabellen viser har det vært en økning i søkning til læreplass fra 37,9 prosent i 2009 til 41 prosent i I samme periode har det vært en nedgang i antallet elever fra yrkesfaglige utdanningsprogram som søker til et tredje påbygningsår. I perioden 2012 til 2013 er det en økning i antallet elever som hverken søker skoleplass eller læreplass. Mange av disse skaffer seg likevel en læreplass utenom fylkeskommunens inntakssystem. 59

69 I tallene kan det være elever som har sluttet i løpet skoleåret, disse fremkommer som elever som ikke har søkt. YRKESFAGLIG UTDANNING - SØKNING AVGANGSELEVER FRA VG2 Skoleår Antall Vg2-elever Andel elever som har (i prosent): Søkt lære 37,9 40,4 41,6 42,6 41 Søkt påbygging, studiekompetanse 34,3 31,2 31, ,6 Søkt annet 17,9 16,6 18,4 16,3 14,7 Ikke søkt 9,9 11,8 8,5 9,1 12,8 Tabellen nedenfor viser inngåtte kontrakter pr. år i eget fylke, kontrakter med gjestelærlinger og våre lærlinger i andre fylker hvor Akershus fylkeskommune har det økonomiske ansvaret. Løpende kontrakter viser hvor mange aktive lærlinger det var registrert i Akershus fylkeskommune på ett gitt tidspunkt hvert år. År Nye lærlinger i Akershus Gjestelærlinger Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter Antallet nye lærlinger og gjestelærlinger i Akershus er stabilt med ett årlig snitt på nye i perioden Det indikerer at tilskuddsutbetalingene vil holde seg på det samme nivået i den kommende budsjettperioden. Det vil likevel være noe usikkerhet knyttet til dette, da antall nye lærlinger er avhengig av flere forhold, blant annet tilgangen på læreplasser, antall avgangselever i de yrkesfaglige programmene, sårbarheten for svingninger i konjunkturavhengige bransjer- og bedriftenes evne og vilje til å ta inn lærlinger. Dersom målsettingen i samfunnskontrakten, som er en avtale mellom partene i arbeidslivet og staten for flere læreplasser, blir innfridd, vil antall lærlinger øke med 20 prosent innen utgangen av 2015, noe som vil medføre behov for en økning i tilskuddsutbetalingene i slutten av ØP perioden på ca. 25 mill. kr. Dette er foreløpig ikke lagt inn i økonomiplanen. Tabellen nedenfor viser antall avlagte prøver for lærlinger, lærekandidater og praksiskandidater fra 2009 til 2012 i Akershus. Fag-, svenne- og kompetanseprøver Lærling/lærekandidat Praksiskandidat Totalt Totalt sett har det vært en økning av antall fag-/svenne-/kompetanseprøver. Mens tallet for avlagte prøver for lærlinger/lærekandidater har gått noe ned fra 2009 til 2012, viser tabellen en fortsatt betydelig økning av voksne som har avlagt fag-/svenneprøve som praksiskandidater. Flere krav til dokumentasjon av kompetanse og økt arbeidsinnvandring er faktorer som påvirker dette. Denne utviklingen forventes også i tiden fremover. Budsjettet til fag-/svenne-/kompetanseprøver styrkes derfor med 3 mill. kr, noe som finansieres innen programområdet opplæring i bedrift. 60

70 2J Kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid Programkategorien har en netto ramme på 49,8 mill. kr i 2014, dvs. en realnedgang på 1,1 mill. kr fra Det beregnes et statlig tilskudd på 17 mill. kr. I tillegg forventes det anslagsvis 10 mill. kr overført til 2014 av udisponerte midler fra Totalt sett vil det derfor ikke vær en realnedgang i disponible midler i I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen 25 mill. kr til nye tiltak som skal hindre frafall mellom det andre og tredje året i videregående opplæring. I tillegg kommer 25 mill. kr. som skal brukes til utvidet samarbeid mellom skoler og bedrifter (utprøving av forsøk med vekslingsmodeller). For å nå Akershus fylkeskommunes mål om økt gjennomføring i videregående opplæring, kreves det et målrettet arbeid med profesjonalisering innen tre områder for å skape gode læringsresultater og læringsmiljøer: profesjonalisering av skoleeierrollen, skolelederrollen og lærernes undervisningspraksis. Dette er nedfelt i satsingen Den gode Akershusskolen. For å lykkes i dette arbeidet, kreves det en aktiv satsing innenfor følgende delområder: Kompetanseutvikling for lærere, mellomledere (mellomlederutdanning) og rektorer. Styrking av Kvalitetsforaene som viktige strukturer for formelt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Bedre praksis gjennom implementering av modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever som vil kunne få problemer med å fullføre og bestå videregående opplæring (IKOmodellen) som et felles verktøy i hele Akershus. Yrkesretting av fellesfagene gjennom FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting, relevans). Styrking av grunnkompetanse, inkludert lærekandidatordningen. Oppfølging av samfunnskontrakten. Tiltak for å bedre overgangen fra videregående trinn 2 til lære (flere læreplasser) og for å bedre gjennomføringen på videregående trinn 3 (særlig påbygg) Tettere oppfølging av skoler med svake resultater på gjennomføring. Prosjekt Skole på byggeplass i samarbeid med Veidekke AS er finansiert med 3 mill. kr. Dette ble opprettet som et tiltak i 2012 fra fondsmidler, men er i det videre finansiert innenfor driftsrammen. Satsingsområdene innen Kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid i 2014 vil i stor grad prioriteres med utgangspunkt i Den gode Akershusskolen. 61

71 SATSINGSOMRÅDER 2014 FOU OG KOMPETANSEUTVIKLING FYLKESKOMMUNALE MIDLER I MILL KR STATLIGE MIDLER I MILL KR Tidlig innsats og tettere oppfølging av elever og lærlinger - Bedre gjennomføringsgrad - Ny GIV - IKO-modellen i grunnopplæringen i Akershus - Videreutvikling av samarbeid med kommunene - Realisering av den gode Akershusskolen - Miljøarbeider Kompetanseutvikling - Videreutdanning - Etterutdanning - Yrkesretting (FYR prosjekt) - Lederopplæring - Fagnettverk - Mentorordning - Faglige ledere og instruktører i bedrift - Internasjonalisering IKT - Pedagogisk bruk av IKT i opplæringen 21,5 5,3 21,5 11,7 SUM ,8 17,0 6,8 Deler av Ny GIV-prosjektet over i drift Ny GIV har vært et treårig nasjonalt prosjekt ( ), men deler av prosjektet videreføres utover prosjektperioden. Hovedmålene for samarbeidet har vært: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. I prosjektperioden har Akershus fylkeskommune utnyttet det handlingsrommet som de nasjonale prosjektføringene gir til en kraftinnsats rundt: Egne etterutdanningskurs i grunnleggende ferdigheter for lærere på ungdomstrinnet og i videregående. FYR-prosjektet på videregående («Fellesfag Yrkesretting Relevans»). Opprettelse av fem regionale kvalitetsfora som varige strukturer i samarbeidet mellom fylket og kommunene. Mer spissede tiltak rettet mot bestemte overganger og utdanningsprogrammer. I all hovedsak vil disse tiltakene og strukturene bli en del av den ordinære driften når prosjektperioden gradvis går over i drift (deler allerede ved utgangen av 2013). 62

72 Realisering av «Den gode Akershusskolen» I tillegg til driftsoverføring arbeides det nå med å etablere en felles forståelse av hva som er god kvalitet i Akersshusskolen, som i fortettet form kan beskrives som «Den gode Akershusskolen.» Dette rammeverket vil være et utgangspunkt for alle videregående skoler i Akershus. På sikt er det også et mål at alle kommunene i Akershus kan samarbeide om en felles kvalitetsforståelse. Bakgrunnen er at det i desember 2012 ble utarbeidet et rammeverk for kvalitet i skolen, og for pedagogisk ledelse. Rammeverket ble en oppfølging av studieturen med Hovedutvalget for utdanning og kompetanse til Ontario. I tillegg er det nedsatt en partssammensatt prosjektgruppe som skal arbeide med kvaliteten i det enkelte klasserom/verksted. Når det samlede dokumentet er ferdig høsten 2013, vil man i Akershus fylkeskommune ha et rammeverk som definerer: Kjennetegn på kvalitet innen områdene skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Krav til pedagogisk ledelse (holdninger, kunnskaper og ferdigheter). Standard for Ledelse av Den Gode Økta, en beskrivelse av hva som kjennetegner den gode undervisningsøkta, herunder observasjonsskjemaer (andres observasjon og egenvurderingsskjema). Når det gjelder pedagogisk ledelse, tar Den gode Akershusskolen utgangspunkt anbefalingene fra rapporten Mer tid til det som gjelder. På basis av disse er innholdet i begrepet pedagogisk ledelse konkretisert og angitt ved kjernekompetanser, kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Virksomhetsoppfølging med utgangspunkt i analyse av resultater Skoleeier må vite hvilke resultater man oppnår totalt, og hvordan den enkelte skole bidrar til helheten. Dette er viktig både når det gjelder mer kvalitative områder som kan måles av bl.a. Elevundersøkelsen, Undervisningsevalueringen m.m., men også resultater i form av andel elever som fullfører og består, slutter osv. For skoler som har utfordringer på resultatsiden blir det ekstra viktig med en målrettet innføring av prinsippene i Den gode Akershusskolen. Dette gir Akershus fylkeskommune to utfordringer i den kommende perioden: Samordning av resultatdata og utforming av analyse som utgangspunkt for styringsdialog og tilstandsrapportering. Tett dialog med den enkelte virksomhet med mål om å spre erfaringer fra skoler som lykkes, og synliggjøre behovet for lokalt forbedringsarbeid i skoler med resultater under forventet nivå. Tidlig innsats når det gjelder IKO-modellen har vært benyttet i alle videregående skoler siden I tillegg benyttes den i et flertall i kommunene i Akershus. Modellen går ut på å identifisere, kartlegge og følge opp elever som har: Høyt fravær, svake karakterer og/eller mangler vurderingsgrunnlag. Svake grunnleggende lese- skrive- og regneferdigheter. Urealistiske planer om yrkes- eller studievalg. Modellen anses som et viktig hjelpemiddel for å lykkes med å nå målet om å øke andelen elever som fullfører og består. Særlig er en systematisk og tett oppfølging av elever med svake grunnleg- 63

73 gende ferdigheter avgjørende. Styrking av elevenes kompetanse i grunnleggende ferdigheter vil dessuten bidra til å forebygge og redusere omfanget av spesialundervisning. Når prosjektperioden for Ny GIV går over i satsingen på Den gode Akershusskolen, vil IKO-modellen fortsatt være den strukturelle bærebjelken i arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående opplæring i Akershus. Samfunnskontrakten I 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og staten en samfunnskontrakt for flere læreplasser. For å oppnå at flere fullfører og består videregående opplæring, ønsket utdanningsmyndighetene gjennom en samfunnskontrakt for fag- og yrkesopplæringen å fornye samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og å framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Det er partenes forpliktelse å søke å nå følgende resultatmål innen utgangen av 2015: Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev. Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Ulike kvalifiseringstiltak Av de elevene som ikke fullfører og består er det ca. halvparten som har stryk i ett eller to fag. Det er viktig at elevene får mulighet til å tette disse hullene før de er ferdige med sin videregående opplæring. Det er satt i gang ulike tiltak (intensivkurs etc.) for å sikre dette. Vekslingsmodeller Mens hovedmodellen innen fag- og yrkesopplæringen er to års opplæring i skole og to år i lærebedrift, innebærer vekslingsmodeller en fastlagt veksling mellom opplæring i skole og bedrift gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Akershus fylkeskommune deltar i den nasjonale utprøvingen av vekslingsmodeller innenfor helse- og oppvekstfag Utprøvingen er både et ledd i satsingen på fleksible, tilpassede løp og i utvikling av alternativer til 2+2-modellen, samt en del av fylkeskommunens satsinger innen dette utdanningsprogrammet. Alternativt Vg3 fagopplæring i skole Elever som ikke får læreplass etter endt videregående trinn 2 er en stor utfordring innen fag- og yrkesopplæringen. I forbindelse med oppfølging av samfunnskontrakten har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å prøve ut et alternativt videregående trinn 3 i skole for elever som ikke får læreplass. Akershus fylkeskommune søkte, og fikk tilsagn om å være med i forsøket. Dette opplegget omtales som videregående trinn 3 i skole. For Akershus fylkeskommune innebærer dette at noen utvalgte skoler inneværende skoleår vil gi tilbud om utvidet alternativt videregående trinn 3 i skole til elever som ikke har fått læreplass pr. 1.oktober Tilbudet fordrer tett samarbeid med arbeidslivet, da elevene skal ha minimum 50 prosent av opplæringen ute i praksis. Alternativt videregående trinn 3 i skole går over 18 måneder, med mulighet til å utvide til 24 måneder. Fra staten får fylkeskommunen kr i støtte per elev 64

74 som deltar i prosjektet. For Akershus fylkeskommune medfører dette en egenfinansiering på 4,7 mill. kr over en periode på 18 måneder. Grunnkompetanseløp Det er et mål at fem prosent av elevene skal velge grunnkompetanse som mål for sin opplæring, og av disse bør mellom 200 og 250 ha et grunnkompetanseløp som lærekandidat. Høsten 2013 og våren 2014 gjennomføres en undersøkelse for å avklare hvor våre elever med grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. Etter revisjonen av kap. 6 i forskrift til opplæringsloven høsten 2013, vil fylkeskommunen våren 2014 legge fram en politisk sak om grunnkompetanse som søkbare løp. Videreutvikling av samarbeidet med kommunene Fylkeskommunene har fått et økt ansvar når det gjelder å samarbeide med og bistå kommunene (opplæringsloven 13-3c). Som en del av Ny GIV-prosjektet, har derfor Akershus fylkeskommune initiert etableringen av en struktur for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkets 22 kommuner. Strukturen består av fem regionale kvalitetsfora: Øvre Romerike, Nedre Romerike, Østre Romerike, Follo og Asker-Bærum. Hvert kvalitetsforum består av rektorene fra videregående skole samt skoleansvarlig leder i kommunen. Felles satsingsområder for kvalitetsforumene er: Arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter. Oppfølging av IKO-modellen. Målrettet arbeid med resultatanalyse som utgangspunkt for forbedring av det 13-årige opplæringsløpet i regionen. Et annet sentralt område i samarbeidet med kommunene er knyttet opp mot den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Alle skoler med ungdomstrinn skal i løpet av perioden gis tilbud om og spisse skolebasert kompetanseutvikling innenfor hovedkategorien «grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter og fagbasert klasseledelse.» Høyskole- og universitetsmiljøene vil gi hver enkelt skole ekstern bistand som er skreddersydd skolens utviklingsbehov. Hovedmålet er en mer variert, praktisk og relevant opplæring som øker elevenes motivasjon og læringsutbytte. I forbindelse med denne satsingen gis det fra sentralt hold ressurser til blant annet utviklingsveiledere innen hvert av fylkene. Deres hovedfunksjon er å koordinere satsingen, bistå skoleeierne på systemnivå og være bindeleddet til universitets- og høyskolesektoren. I Akershus har kommunene blitt enige om at: Utviklingsveilederne (3 hele stillinger) skal sitte i AFKs lokaler i Schweigaardsgate. Akershus fylkeskommune skal ha arbeidsgiveransvaret. AFK bidrar også med 50 prosent prosjektkoordinering. Det nedsettes en styringsgruppe som består av en skoleeierrepresentant på kommunenivå fra henholdsvis regionene Øvre Romerike, Nedre Romerike, Follo og Asker og Bærum. KS er sekretariat for styringsgruppa. Måten man har valgt å gjøre det på i Akershus vil derfor ikke bare være forankret i ungdomstrinnsatsingen, men ses i relasjon til det 13-årige løpet og bidra til å realisere kvalitetsbeskrivelsene som ligger under paraplyen Den gode Akershusskolen. 65

75 Arbeid med ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe Arbeid med ungdom som avbryter eller ikke bruker retten til videregående opplæring, er oppfølgingstjenestens (OT) ansvarsområde. Ca ungdommer er registrert i OT databasen. Ca av disse ungdommene arbeider OT aktivt med i løpet av skoleåret. Av disse er 52 prosent i aktivitet og 18 prosent under oppfølging i juli De resterende utgjør 23 prosent, som OT ikke arbeider aktivt med og 7 prosent, som man ikke har oversikt over. Andel som man ikke har oversikt over er fallende og andel i aktivitet er økende siden Miljøarbeidere Akershus fylkeskommune har i perioden frem til skoleåret hatt forsøk med miljøarbeider i den videregående skolen i Akershus. I november 2012 ble ordningen videreført, og det ble satt av 4 mill. kr. i året som skolene kunne søke på til miljøarbeider i 50 eller 100 prosent stilling. Det er i skoleåret til sammen 14 skoler som er tildelt midler til miljøarbeider, alle på mindre enn 100 prosent. Det kan se ut som om behovet for miljøarbeider er større enn hva det legges opp til sentralt, samtidig er det flere av skolene som over eget budsjett prioriterer miljøarbeider. Fylkesdirektøren kartlegger i en sak som legges frem i desember 2013 behovet for miljøarbeider i den videregående skolen i Akershus, samt hvilke kostnader dette vil medføre. Det er ikke lagt inn økte ressurser i ØP-perioden Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i fylket Økt tilgjengelighet til helsesøster i videregående skolene har resultert i økt bruk av tjenesten særlig i forhold til tema psykisk helse. Flere helsesøstre tar videreutdanning i kognitiv veiledning, og psykisk helse og rus står på dagorden for samlingene i Ungdomsforum I 2013 inngikk AFK et 3-årig samarbeid med Høgskolen i Buskerud, institutt for forskning innen psykisk helse og rus, om et forskningsprosjekt knyttet til «Relasjonskompetanse for lærere». Målet med prosjektet er å finne ut om hvordan lærer-elevrelasjonen bidrar til å fremme psykisk helse og påvirke frafall i videregående skole. Forskning viser at psykiske vansker kan knyttes opp mot frafallet. Lærer- elevrelasjonens betydning for frafall og psykisk helse har fått lite oppmerksomhet og det er derfor av stor interesse å utvikle forskningsbasert kunnskap om dette. Erfaringene fra samarbeidsprosjektet skal gi AFK kunnskap om hvordan lærer-elevrelasjonen har betydning for frafall og hvordan relasjonen mellom lærer og elev kan bidra til å fremme psykisk helse. Innsatsen vil resultere i en forskningsrapport i 2015, samt modellutvikling for tverrfaglig samarbeidet og kompetansebehov. Internasjonalisering Innsats innen internasjonalisering av videregående opplæring skal styrkes i henhold til Akershus fylkeskommunes internasjonale strategi for , der ungdom og opplæring er definert som et av hovedsatsingsområdene. Det jobbes systematisk med økt bruk av EU-finansierte programmer, samt nordiske samarbeidsprogrammer. Flere elever, lærlinger, lærere, instruktører, bedrifter og skoler deltar i internasjonale prosjekter. Engasjementet i internasjonale nettverk som Akershus fylkeskommune er medlem i vil bli opprettholdt og videreutviklet. Representanter fra det nye fylkeselevrådet vil representere Akershus på relevante møter i inn- og utland. 66

76 I 2013 ble midler omdisponert for etablering av mindre språkfag, kinesisk og russisk. Satsingen videreføres og videreutvikles i den nye perioden. Kompetanseutvikling Kompetanseheving av lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og skoleledere er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke elever og lærlingers læring og forbedre gjennomføringen i videregående opplæring. Både formell videreutdanning gjennom studier som gir studiepoeng og etterutdanning i form av kurs, samlinger - og ikke minst den mer uformelle hverdagslæringen som skjer mellom kollegaer - bidrar til slik kompetanseheving og profesjonalisering i skolen og bedrift. Læreres og skolelederes formelle kompetanse vil i planperioden bli styrket gjennom å: Opprettholde antallet lærere og mellomledere som får tilbud om videreutdanning under den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Rundt 90 lærere og 8 rektorer / mellomledere fra våre skoler deltar nå årlig på denne ordningen. Faglig påfyll og etterutdanning for lærere og skoleledere skal i planperioden styrkes ved å: Utarbeide og igangsette en egen fylkeskommunal etterutdanning for våre mellomledere ut fra de føringer som ligger i «Mer tid til det som gjelder» og de forventninger som ligger til mellomlederrollen i tilknytning til den nye fylkeskommunale satsningen «Den gode Akershusskolen». I første omgang vil dette dreie seg om kursing av rundt 210 mellomledere. Videreføre Ny GIV- skoleringen i grunnleggende ferdigheter for Akershuslærere som en del av den langsiktige satsningen i «Den gode Akershusskolen». Tilby skoleledere i videregående skole og på ungdomstrinnet kompetanseheving i pedagogisk ledelse utarbeidet av Gyldendal Kompetanse. Rammen er «Den gode Akershusskolen» Oppstarten er høsten 2013 og med påbyggingsmoduler i årene deretter. Produsere og spre gode yrkesrettede undervisningsopplegg i FYR-prosjektet, som har som formål å skape mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det nasjonale FYR-prosjektet vil bli videreført etter Ny GIV-prosjektperioden er over ved utgangen av Knytte den kunnskapsdelingen og erfaringsspredningen som skjer i fagnettverkene sterkere opp mot de forventinger til lærerrollen ut fra føringer som ligger i satsningen på «Den gode Akershusskolen». Prøve ut en hospiteringsordning for programfaglærere, faglig ledere og instruktører. Formålet med denne hospiteringen er økt kvalitet og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringen. Ordningen skal bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og bedrift, og skape større helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet. Videreføre ordningen med obligatorisk veiledning av nye lærere. Det blir fortsatt viktig å arbeide for en god sammenheng mellom praksisopplæringen som skjer under lærerutdanningen og den nye veiledningsordningen. Foruten at dette dokumentert bidrar til økt kompetanse for begge parter i veiledningsforholdet, er tiltaket i samsvar med fylkeskommunens rekrutteringsstrategi knyttet til mentordning. Opprettholde tilskudd til skolene for å gi nye lærere tid og kvalifisert veiledning. Det er i år etablert et enda tettere samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skoleeier og ytterligere ressurser vil bli satt inn på tettere oppfølging av skolene. Lærere som har søkt slik videreutdanning i veiledning gjennom «Kompetanse for kvalitet» har blitt prioritert av skoleeier. 67

77 Videreføre arbeidet med å få økt oppmerksomhet på vurderingspraksis og vurderingskultur i skole og lærebedrift. Skolene må sikre at vurderingsarbeidet settes i system, at vurdering er integrert i læringsarbeidet, samt at elevene involveres. Skoleåret ønsker fylkeskommunen å bruke nettverk for å kartlegge skolenes arbeid på området. Et slikt nettverkssamarbeid, med utveksling av erfaringer og drøfting av aktuelle utfordringer, vil kunne bidra til å klarlegge hva som fungerer, samt definere behov for tiltak og kompetanseheving. Styrke koblingen mellom teori og praksis for praksisstudentene i våre skoler. Universitetet i Oslo etablert en ordning med «Universitetsskoler». Fem videregående skoler i Akershus samarbeider på denne måten tett med rektorprogrammet på Universitetet i Oslo om praksisstudenter og øvrig forsknings- og utviklingsarbeid. Det er nå etablert et samarbeidsforum mellom skoleeier og universitetet og igangsatt flere mindre samarbeidsprosjekter, hvor våre Universitetsskoler deltar. Gjennomføre kompetanseheving av faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Det er et mål å holde andelen hevinger av kontrakter så lavt som mulig, og at flest mulig går opp til fag- /svenneprøve etter endt læretid. Det arrangeres kurs der både bedrifter og skoler deltar sammen. Dette er viktig for å styrke samarbeidet mellom skole og yrkesliv. Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører kompetanseheving av alle aktører på bestilling fra fylkeskommunen. For at skolene skal ha mulighet til kompetanseheving ut fra lokale behov, vil midler tildeles de fylkeskommunale skolene etter samme omfang og fordelingsnøkkel som tidligere år. 2K IKT i opplæringen PC-ordning for elevene Programkategorien har en netto ramme på 20,6 mill. kr. Det er en realnedgang på 5,4 mill. kroner fra Midler til Nasjonal digital læringsarena - NDLA - på 8,5 mill. kr er tilført rammen fra Akershus fylkeskommune innførte skoleåret en ny PC-ordning for elevene. Ordningen innebærer at elevene selv bestiller PC eller Mac gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler. Elevene kan også velge å benytte andre datamaskiner forutsatt at disse fyller visse minstekrav. Fylkeskommunen subsidierer de fire modellene i ordningen, slik at den rimeligste PC-en oppfyller gratisprinsippet i videregående skole. Det innebærer at elevene kun skal betale en årlig egenandel som ikke er høyere enn den laveste satsen i det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. Fylkeskommunen tilbyr en avbetalingsløsning over tre år for den rimeligste PC-en hvor avbetalingsbeløpene tilsvarer den laveste stipendsatsen. For 2013 utgjør det kr 930. Fylkeskommunen dekker resten av kostnaden ved den rimeligste PC-en, og alle modellene subsidieres med det samme beløpet. For skoleåret utgjør brutto subsidiebeløp ca. kr Elevene kan bestille en PC eller Mac gjennom fylkeskommunens innkjøpsavtaler helt fram til 30. april Ettersom dette er første skoleåret med ny PC-ordning, er det svært usikkert hvor mange som vil benytte seg av ordningen. Rogaland fylkeskommune har hatt en tilsvarende ordning i fire år, og andelen elever som har benyttet seg av den har gått fra 50 til 70 prosent. Pr august 2013 hadde ca. 40 prosent av elevene bestilt en PC eller Mac gjennom ordningen. Basert på erfaringene fra Rogaland er det ventet at de fleste vil bestille før og rundt skolestart og rett før bestillingsfristen utløper. Det er derfor sannsynlig at andelen elever som benytter seg av ordningen vil nå 50 prosent innen utgangen av 2013, og prosent innen 30. april

78 For elevene som skal begynne i Vg1 høsten 2014 vil ordningen sannsynligvis være bedre kjent. Neste års elever på videregående trinn 1 vil derfor trolig i mindre grad enn årets elever kjøpe ny PC tett opp mot oppstart i videregående skole. Det antas derfor at andelen som benytter seg av ordningen vil øke neste høst sammenlignet med høsten Dette er i tråd med erfaringene fra Rogaland. For å ivareta gratisprinsippet, må standard-pc-en kunne brukes på alle utdanningsprogram. Det innebærer at skolene må ha maskiner som elevene kan benytte i enkeltprosesser i fag hvor det brukes programvare som krever annet operativsystem eller kraftigere datamaskin. Ettersom reparasjonstiden for PC-er kjøpt av forbruker er vesentlig lenger enn for PC-er kjøpt gjennom bedriftsavtaler, antas det at behovet for utlånsmaskiner øker med den nye PC-ordningen. Dette medfører et behov for innkjøp av flere utlånsmaskiner til skolene. Kostnader ved PC-ordningen (eks. mva) 15 prosent av Vg1-elevene i bestiller standard-pc i tidsrommet prosent av Vg1-elevene bestiller standard-pc i tidsrommet mai Innkjøp elev-pc/mac våren 2014 Innkjøp elev-pc/mac høsten 2014 Utlånsutstyr til elever som ikke kan kjøre alle program på egen PC Utlåns-Pcer Reparasjonskostnader, Vg2 og Vg3 og øvrige driftsutgifter Egenandeler ved reparasjoner, Vg2 og Vg3 Avdrag standard-pc ny PC-ordning Egenandeler, vg3 Fylkeskommunens totale kostnad Kostnad 2,2 8,7 2,0 2,0 0,2-0,4-0,5-5,1 9, er siste år med inntekter fra gammel PC-ordning. Forventet totalkostnad for PC-ordningen i 2015 vil derfor være 14,5 millioner kroner. Digitale Innovatører Akershus - DinA Ordningen med Digitale Innovatører Akershus DinA videreføres, men er for 2014 redusert til frikjøp av tre personer, tilsvarende totalt 1,6 årsverk. Kostnadene tilknyttet dette er ca. 0,9 mill. kr. Siden ordningen startet i 2010, har fokus i gruppas aktivitet vært kompetanseheving gjennom lokal tilpasning og skreddersøm av kurs ut mot den enkelte skole. For skoleåret vil fokus rettes mer mot arbeid med skolenes ledergrupper og oppfølging av enkeltskoler over tid. Digitale læremidler og Nasjonal digital læringsarena NDLA Nasjonal digital læringsarena - NDLA- er et interkommunalt samarbeid som skal gi fri tilgang til digitale læremidler til bruk i videregående opplæring. Akershus fylkeskommune var med fra oppstarten, men har siden valgt å stå utenfor samarbeidet. Etter utmeldingen fra NDLA-samarbeidet, ble det i 2013 fordelt 6 mill. kr til skolene, øremerket kjøp av digitale læremidler. Tall fra 2013 viser at disse midlene i liten grad er utnyttet, samtidig som Akershusskolenes bruk av NDLA-ressursene har økt kraftig, spesielt i løpet av skoleåret 2012/13. 69

79 På bakgrunn av dette vedtok fylkestinget ny innmelding i NDLA fra Dette gir en totalkostnad på ca. 8,5 mill. kr for 2014 og dekkes gjennom å redusere skolenes ramme med totalt 6 mill. kr, det samme beløpet som ble tilført skolene for 2013 som følge av utmeldingen. Resterende beløp, anslagsvis 2,5 mill. kr, dekkes av mindreforbruk fra elev-pc-budsjettet for Fylkeskommunens deltakelse i NDLA tas opp til ny vurdering i løpet av høsten Skoleadministrative systemer I Akershus benyttes mange skoleadministrative systemer. Totalt beløper vedlikeholdsavtaler på disse systemene seg til ca. 7 mill. kr årlig. Læringsplattformen It s Learning og det skoleadministrative systemet SATS står for over 80 prosent av kostnadene. I tillegg har Akershus vedtatt i FT-sak 60/13 deltagelse i innkjøp og drift av et felles skoleadministrativt system (SAS), organisert gjennom Vigo IKS. Fylkeskommunens andel av investeringskostnadene for SAS er omtalt i investeringsbudsjettet. Årlige driftskostnader tilhørende dagens administrative systemer vil avstemmes i prosessen med nyanskaffelsen, og det er pr i dag knyttet usikkerhet til anskaffelsens endelige kostnadstall. Det nye skoleadministrative systemet er planlagt implementert i januar 2015 og i drift fra skoleåret 2015/16. 2L Andre formål i opplæringen Programkategorien har en netto ramme på 28,8 mill. kr i 2014, dvs. ingen realvekst. Det er lagt inn 2 mill. kr fra fond til finansiering av tilskudd til private skoler for Andre formål er fellesutgifter som omhandler alle områder innen videregående opplæring. Arbeidsgiverandelen til avtalefestet pensjon er budsjettert med 8,1 mill. kr for personale som er medlemmer av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse. Yrkesskadeforsikring for ansatte og ulykkesforsikring for elever er budsjettert med 5,1 mill. kr. Kopieringsavtaler er budsjettert med 4 mill. kr og lønnstilskudd til lærlinger i egne virksomheter med 10,1 mill. kr. I tillegg er det noe mindre fellesutgifter til juridisk kompetanse, tilskudd til elevorganisasjonen o.a. Tilskudd til private videregående skoler er budsjettert med 3 mill. kr i 2014 og 1 mill. kr for årene M Fagskoler Programkategorien har en netto ramme på 7,9 mill. kr i Det er en realvekst på 1,5 mill. kr som er i samsvar med ØP Netto rammen øker til 8,9 mill. kr for perioden knyttet til drift av felles Fagskole Oslo Akershus. Fagskole er korte, yrkesrettede videreutdanninger, dvs. utdanninger med varighet et halvt til to studieår. Tilbudene skal primært være styrt av arbeidslivets behov for kompetanse. Akershus fylke har historisk sett hatt liten tradisjon og lav fagskoleaktivitet, men etter ansvarsovertagelsen i 2010 er det utviklet tilbud regionalt i samarbeid med bransjer. Fra og med 2013 gjennomføres det i fylkeskommunal regi to tekniske fagskoleutdanninger, en utdanning innen landbruk og fem utdanninger innen helse- og oppvekst, samtlige på deltid. I tillegg gis det tilskudd til 5 private tilbydere innen helse- og oppvekst. Finansieringen av teknisk fagskole følger antall registrerte studenter i egne fagskoler, uten bruk av befolkningskriterier. I kommuneproposisjonen 2014 videreføres ordningen med finansiering noe som innebærer at Akershus fylkeskommune av historiske årsaker (lav aktivitet) er underfinansiert 70

80 fra statlig hold. Finansieringsordningen begrenser muligheten til å imøtekomme bransjers etterspørsel etter flere fagskoleutdanninger lokalt og regionalt, dersom fylkeskommunen kun baserer seg på statlig tilskudd for å finansiere fagskole. Helse- og oppvekstfag er finansiert gjennom øremerket tilskudd av Helsedepartementets budsjett. Akershus fylkeskommune tilføres 5,5 mill. kr i 2013 (4,5 mill. kr i 2012). Flere etablerte fagskoleutdanninger innen Helse- og oppvekst har, som følge av aktivitetsstyrt finansieringsmodell, gitt økt tildeling med 1 mill. kr. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå sentrale problemstillinger knyttet til fagskolesektoren herunder vurdere dagens finansieringsordning. En mulig omlegging av fagskolefinansieringen er aktuelt først i Økte ressurser til fagskole er i tråd med ØP Tre nye igangsatte tilbud høsten 2013 gir helårseffekt f.o.m I tillegg er fagskoletilbudet Bynært landbruk under utvikling i samarbeid med landbruksnæring og andre fylker på Østlandet. Logistikkbransjen og ØRU etterspør fagskoleutdanning for fagarbeidere på Romerike. Det settes av midler for å finansiere utvikling og oppstart av disse utdanningene i økonomiplanperioden. Høsten 2013 legges det legges fram en egen politisk sak om framtidig organisering av fagskole i Akershus fylkeskommune. Et alternativ i denne saken er å etablere en felles Fagskole Oslo Akershus i 2014 med mål om styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershus regionen. Ved eventuelt etablering vil det for Akershus fylkeskommune påløpe kostnader på i størrelsesorden 1,0 mill. kr i 2014 og 1,5 mill. kr i 2015 for å styrke den interne driften på fagskolen. Til gjennomføring av utdanningstilbudene i Akershus overføres midler til eventuelt ny skole f.o.m. skoleåret 2014/15. 2N Voksenopplæring Programkategorien har en netto ramme på 35,2 mill. kr. Det er en realnedgang på 2,5 mill. kr fra Voksenopplæring åpner for å kunne gi nye muligheter for de som rammes av omstillinger i arbeidslivet. Dette kombinert med at det er en andel voksne med behov for ekstra lese-, skrive- og regneopplæring, gjør at det i perioden legges opp til økt satsing innen området, blant annet styrke tilbudet til voksne minoritetsspråklige, samt øke ressurstilskuddene til generell studiekompetanse i fagene norsk og matematikk. Endringer i organiseringen av voksenopplæringen i Akershus vil fortsette i ØP-perioden med mål om innsparing på 2,5 millioner i perioden. Primært vil kostnadsbesparelsen komme grunnet avvikling/redusering av ikke lovpålagte oppgaver. Tilbudet om opplæring organisert for voksne er lagt til færre skoler, noe som forventer å gi økt effektivisering og stordriftsfordeler. Fylkeskommunen tilbyr videregående opplæring organisert for voksne til alle søkere som har fylt 25 år, har fullført grunnskole eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring. Akershus fylkeskommune gir også opplæringstilbud til voksne søkere med fagbrev som ønsker studiekompetanse (4. påbyggingsår). Antall voksne i opplæring utgjorde personer. 2O Eksamen og dokumentasjon Programkategorien har en netto ramme på 12,8 mill. kr. Det er en realøkning på 3 mill. kr fra Tiltak som iverksettes på eksamenskontoret vil blant annet være å øke kvaliteten på de lokalt gitte 71

81 eksamensoppgavene, bedre rutinene ved digital eksamen, kvalitetssikre rutiner ved dokumentasjon, klagebehandling og minoritetsspråklige tester. Eksamen for privatister og praksiskandidater avvikles som tidligere ved de åtte privatistskolene som er opprettet i fylkeskommunen. Eleveksamen gjennomføres på den skolen der eleven går. Det legges fram en sak om forsøksordning om eksamen før 17. mai for hovedutvalget for utdanning i november

82 9. PLAN, NÆRING OG MILJØ Plan, næring og miljø, internasjonalt samarbeid Regionalt og internasjonalt samarbeid Overordnet regional planlegging Kommuneplanlegging og arealpolitikk Samarbeidsarenaer og nettverksbygging Internasjonalisering Næring Næringsutvikling, innovasjon og nyskaping Miljø Reduksjon av klimautslipp og omlegging av energibruk, med vekt på transport Forvaltning av byggmasser for uttak og deponering Vannforvaltning i Akershus og Glomma vannregion Forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk Planlegging, tiltak og tilskudd relatert til klima, vannforvaltning og høstbare arter Hovedutfordringer Fylkeskommunen skal ha en sentral, politisk rolle for å etablere samarbeid med lokale og regionale aktører med sikte på å realisere regionale mål ved å: Utforme mål for den regionale utviklingen og politikkutforming. Sikre gjennomføringen av målene ved samarbeid i det regionale partnerskapet. Tilrettelegge for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv og gjøre regionen mer konkurransedyktig sammenlignet med andre nordiske storbyregioner. Bidra til tidlig innfasing av elektromobilitet i regionen. Videreutvikle det regionale miljøsamarbeidet relatert til klima/energi, vannforvaltning og forvaltning av høstbare arter. Fylkeskommunen bidrar til dette i et partnerskap sammen med kommunene, næringslivet, utdannings- og forskningsinstitusjoner, statlig forvaltning og organisasjonslivet. Partnerskapsarbeid kjennetegnes ved at samarbeidet skjer mellom selvstendige og likestilte aktører med et felles ansvar for finansiering og gjennomføring. Hovedutfordringer innen regionalt og internasjonalt samarbeid Målrette fylkeskommunens innsats som regional utviklingsaktør. Styrke kunnskapsgrunnlaget for utformingen av den regionale politikken på ulike politikkområder. Følge opp arbeidet nedfelt i regional planstrategi innenfor ulike politikkområder. 73

83 Bruke internasjonalt arbeid som verktøy for å nå fylkeskommunens mål på prioriterte politikkområder. Hovedutfordringer innen næring, innovasjon og nyskaping Øke innovasjonen i næringslivet opp mot nivået i andre storbyregioner i Nord-Europa. Utvikle bedre nettverk mellom forskningsmiljøer og bedrifter i regionen. Bedre tilgang på kapital for nye kunnskapsbedrifter i tidlig fase. Styrke innsatsen for etablering av nye bedrifter med vekstmuligheter i et internasjonalt marked. Klimautfordringen krever styrket innovasjon innenfor fornybar energi. Bedre tilpasning av kapasitet og ressursfordeling innenfor utdanningssystemet mot arbeidslivets kompetansebehov. Bidra til næringsutvikling i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkt. Hovedutfordring innen klima og miljø Samarbeid om nullutslippsalternativer, internasjonalt, nasjonalt og regionalt med vekt på transportinfrastruktur. Iverksetting av regional hydrogenstrategi i samarbeid med Oslo kommune. Samordning av regionale og kommunale mål/strategier/tiltak knyttet til klima og energi under arbeidet med regional plan. Bruk av klimafondet for å realisere politiske målsettinger. Lokal arealplanlegging og tilrettelegging for god vannforvaltning og for bedre fremkommelighet som alternativ til bilbruk. Effektiv tiltaksgjennomføring for å nå målene i gjeldende vannforvaltningsplan, samt faglig forsvarlige og inkluderende prosesser i arbeidet med ny forvaltningsplan. Prosesser som leder fram til en godt forankret regional plan for langsiktig masseforvaltning. 74

84 Mål, tiltak og resultater Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer PLAN: 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 4.1 Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsøkningen større i kommunesenteret enn i øvrige tettsteder i kommunene. I fylkets byer og tettsteder øker tettheten av antall arbeidsplasser mer i sentrumsområdene enn i øvrige deler. NÆRING: 5 Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv MILJØ: 6 Være et foregangsfylke innen klima og miljø 4.2 Lede rulleringen av regional plan for handel, service- og senterstruktur. Samordnes med regional plan for areal og transport. 4.3 Utarbeide grunnlag en regional parkeringspolitikk som oppfølging av regional plan for areal og transport. 5.1 Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping. 5.2 Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale. 5.3 Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket - samarbeid mellom FoU, bedrifter, utdanning og offentlig sektor - etablering og videreutvikling av nettverk - bidra til flere konkrete samarbeidsprosjekter 5.4 Videreutvikle veiledningstilbudet for etablerere i Akershus. 6.1 Ferdigstille regional plan for masseforvaltning i samarbeid med kommunene. Samlet bruks- og salgsareal i kjøpesentre lokalisert utenfor sentrumsområdene reduseres. Antall kommuner som har gjennomført by og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og som deltar i det nye by og tettstedsforaet «urban ide». Antall kommuner som har parkeringspolitikk i henhold til vedtatt regional plan for areal og transport. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i utvalgte nøkkeltall. Totale antall kommersialiseringer fra FOU miljøene har økt. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonaliseringsprosesser. AFK har bidratt til å igangsette 5 nye internasjonale samarbeidsprosjekter. Bidra til 8 nettverk, og 7 samarbeidsprosjekter. Delta i utvikling av et felles strategidokument utarbeidet sammen med aktørene i Ås-miljøet. Det er etablert et organisert samarbeid mellom aktørene for å styrke innovasjon, entreprenørskap og profilering av Ås-miljøet. 500 etablerere har gjennomført veiledning, kurs. 30 av prosjektene er etableringer med potensiale for vekst og internasjonalt marked. Akershus har landets høyeste etablererfrekvens. Gjennomført høring av planforslag med god involvering og forankring hos alle relevante aktører. 75

85 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Utarbeide regional plan for klima- og energi i samarbeid med kommunene. Vedtatt planprogram og igangsatt planprosess med bred deltagelse fra kommunene. 6.3 Stimulere til økt bruk av fossilfrie drivstoff. Akershus har beholdt sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektromobilitet og hydrogen. Utbygging av normal- og hurtigladepunkter ligger i forkant av behovet til fylkets elbil-brukere (antall kjøretøy i forhold til antall ladestasjoner). Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi er igangsatt og første året er evaluert. Hydrogenstasjonene er sikret langsiktig drift. Hydrogenbussprosjektet er evaluert etter første regulære driftsår, og arbeid igangsatt for videreføring til permanent bussdrift med hydrogen. 6.4 Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og AFKs samlede klimautslipp og el-bruk pr. areal er redusert. AFK har bidratt til kommunale vedtak som vil føre til minst 25 prosent reduksjon av energibruken for minst kvadratmeter av den kommunale bygningsmassen i fylket. AFK har bidratt til at det er etablert kommunalt enøktilbud for minst 1/4 av fylkets innbyggere. Driftsbudsjett Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Overordnet regionalpolitikk Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto

86 Prioriteringer Akershus er en region i sterk vekst. For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkurransen må det satses på internasjonal profilering og økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering samt reduserte klimautslipp særlig fra transportsektoren. Med utgangspunkt i hovedmålene forslås det en prioritert satsing på videreføring av arbeidet med næringsutvikling knyttet til Ås-miljøet og i kompetansemiljøene i Vestområdet. I forhold til tidligere vedtatt økonomiplan prioriteres 0,75 mill. kr til fortsatt økt innsats overfor disse miljøene. Regional plan for areal og transport skal følges opp med en økt satsing på by- og tettstedsutvikling. Det er satt av 1 mill. kr til arbeidet. I tillegg vil eksterne midler fra Kommunal- og regionaldepartementet benyttes til satsingen (2 mill. kr). Næringsutvikling er også en del av by- og tettstedsutviklingen. Miljøfondet disponeres i tråd med politiske føringer for å realisere fastsatte klimamål. I henhold til politiske vedtak foreslås tildeling av 10 mill. kr til miljøfond årlig i perioden Fylkeskommunen skal bidra til å sikre hydrogeninfrastrukturen i hovedstadsregionen og påbegynne gjennomføringen av hydrogenstrategi utformet i samarbeid med Oslo. Deler av aktiviteten i 2014 og delvis 2015 på dette programområdet finansieres av bevilgninger i tidligere budsjetter. Dette gjelder plansekretariat for areal og transport (5,2 mill. kr), hydrogen og elektromobilitet (20 mill. kr), delvis også tiltak finansiert av fylkeskommunens miljøfond. 3 B Næring og nyskaping Det foreslås avsatt 21 mill. kr til næring og nyskaping. Midlene er fordelt på følgende underkapitler: Entreprenørskap Innovasjon Reiseliv Internasjonal regional profilering Fylkeskommunens midler til næring og nyskaping brukes i sin helhet til prosjekter og tiltak hvor ulike aktører samarbeider om finansiering og gjennomføring. Satsingen på kunnskapsmiljøene på Kjeller/Lillestrøm, Ås og Fornebu vil bli videreført. Innretningen mot innovasjonsprosjekter innenfor fornybar energi vil bli videreført. Nytt område er næringsutvikling som del av by og tettstedsutvikling. Fylkeskommunen skal gjennom regional planlegging i samspill med næringspolitikken bidra til at flere kontor-arbeidsplasser etableres i tilknytning til kollektivknutepunkt. I tillegg mottar fylkeskommunen tilskudd fra Staten til næringsutvikling. Størrelsen på tilskuddet fastsettes gjennom statsbudsjettet, og var i 2013 på 9 mill.kr, det samme som de siste fire årene. Midlene vil bli fordelt i eget saksframlegg til fylkesutvalget. Hoveddelen av disse midlene er planlagt disponert til prosjekter og tiltak innenfor entreprenørskap og til finansiering av samarbeidet med kommunene om etablerertjenesten. 77

87 Statsbudsjettet for 2014 kan innebære endringer i det øremerkede tilskuddet til regional utvikling. Dette vil medføre at det må gjøres en ny vurdering om prioriteringen av bruken av midlene til næringsutvikling i ØP. Dette må eventuelt gjøres i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett. Det er i årets budsjett synliggjort hvilke prosjekter og tiltak som blir videreført fra foregående år. I noen prosjekter foreligger en forpliktelse i form av kontrakt eller tilsagn. Det er lagt vekt på at flest mulig av engasjementene blir tatt til ny vurdering, slik at mest mulig av midlene er til disposisjon for nye tiltak. Av den foreslåtte rammen er 7,8 mill. kr disponert til samarbeidsprosjekter og videreføring av tiltak fra Videre er det foreslått avsatt 9,7 mill. kr til nye prosjekter og eventuell videreføring av eksisterende prosjekter. Hoveddelen av disse midlene vil bli disponert etter politisk vedtak i Handlingsprogrammet for næringsutvikling i Akershus og i Regionalt utviklingsprogram for Oslo og Akershus (RIP). Programmene vil bli lagt frem til politisk behandling på fylkesutvalgets første møte i Her vil det bli gitt rammer og retning for det næringspolitiske arbeidet. I tillegg vil en mindre del av midlene bli disponert til prosjekter som blir fremmet som søknader i løpet av året. Midlene utlyses og vedtak om bevilgning blir lagt frem til politisk behandling i hovedutvalget for plan, næring og miljø. Forslag til disponering av midlene på de enkelte områdene: Det foreslås avsatt 4,7 mill. kr til entreprenørskap fra fylkeskommunens budsjett til samarbeidsprosjekter og tiltak, herunder entreprenørskapssatsing i Follo, Nedre- og Øvre Romerike samt Vestregionen. De største enkeltpostene er støtte til Ungt Entreprenørskap og støtte til inkubatorene på Kjeller og Ås. Det foreslås avsatt 2,5 mill. kr til innsatsmidler. Det foreslås avsatt 10,2 mill. kr til innovasjon. Av disse foreslås 3,7 mill. kr disponert til pågående prosjekter og tiltak. Det største prosjektet er det regionale programmet under Forskningsrådets program, Virkemidler for regional innovasjon (VRI). Videre har fylkeskommunen forpliktelser i forhold til tre interreg-prosjekter. Det største av disse er «Fornybar energi og miljø» (FEM). Det foreslås avsatt 6,5 mill. kr til samarbeidsprosjekter med bedriftsnettverk, forskningsparker og kompetanseinstitusjoner. Det foreslås avsatt 3,6 mill. kr til internasjonal regional profilering/omdømme. Beløpet har til nå vært fylkeskommunens andel av grunnfinansieringen til Oslo Teknopol IKS. Selskapet er besluttet avviklet og dette vil være gjennomført innen utgangen av Samarbeidsalliansen Osloregionen har igangsatt arbeid med en strategi og handlingsplan for internasjonal profilering og omdømmebygging. Fylkeskommunen deltar i denne prosessen. Strategi-dokumentet og handlingsplanen vil foreligge til behandling i løpet På grunnlag av vedtak i Samarbeidsalliansen vil det bli lagt fram en sak i fylkestinget om fylkeskommunens arbeid og med internasjonal profilering. I denne saken vil det også bli lagt fram forslag om disponeringen av fylkeskommunens midler til dette formålet. Det forventes imidlertid ikke at strategien vil bli igangsatt før i For 2014 foreslås det at midlene omdisponeres og anvendes på politisk prioriterte områder som satsing på økt innovasjon og nyskaping i kunnskapsmiljøene i fylket (3,3 mill. kr) samt næringsutvikling som by- og tettstedsutvikling (0,3 mill. kr). Det foreslås avsatt 2,4 mill. kr til reiseliv. Midlene foreslås disponert som fylkeskommunens bidrag til grunnfinansieringen av Akershus Reiselivsråd og midler til finansiering av samarbeidsprosjekter innenfor reiselivet. Det er foreslått en økning av midlene til reiselivet for å 78

88 dekke øket kontingent til Akershus reiselivsråd, som følge av at Asker og Bærum er blitt medlemmer. De øvrige midlene disponeres til enkeltprosjekter etter vedtak i hovedutvalget. Det fremmes en sak til politisk behandling innen utløpet av 2013 om reiselivssatsingen. Regionalt forskningsfond Oslo og Akershus utgjør en av syv landsdekkende fondsregioner. Regionale Forskningsfond Hovedstaden er etablert med sekretariat i Akershus fylkeskommune, og har vært i virksomhet siden Fondet tilføres omlag 30 mill. kr årlig fra Kunnskapsdepartementet. Fondet er dermed ikke en del av fylkeskommunens budsjett. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har utarbeidet en felles FoU-strategi for regionen som danner basis for innsatsområdene til fondet. I bestillingsbrevet i starten på hver valgperiode spesifiserer Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hva fondet skal fokusere på. Fondsstyret har fått delegert myndighet til å disponere midlene i henhold til gjeldende bestillingsbrev. Akershus fylkeskommune har ansvar for at fondet har et velfungerende sekretariat. Fondsstyret vektlegger et samarbeid mellom offentlig sektor, FoU-miljøer og bedrifter for å stimulere bedrifter og offentlig sektor til å benytte forskningsmetodikk og forskningsresultater i sine innovasjonsprosjekter. Fondet samarbeider med andre fondsregioner gjennom felles utlysninger som krever samarbeid på tvers av regionene. Disse fellesutlysingene får tilført ekstra midler fra Kunnskapsdepartementet av en nasjonal pott som utgjør 15 prosent av fondskapitalen. 3E Regionalt og internasjonalt samarbeid Det foreslås avsatt 7,1 mill. kr til regionalt og internasjonalt samarbeid i Regionalt samarbeid Det foreslås avsatt ca. 2,5 mill. kr til regionalt samarbeid. Utfordringene for hovedstadsområdet på tvers av forvaltningsgrensene er betydelige. Fylkeskommunen vektlegger utvikling av forpliktende samarbeidsorganer med kommuner og regionale samfunnsaktører i hovedstadsområdet. Regionrådene, Samarbeidsalliansen i Osloregionen og Østlandssamarbeidet er slike organer. Det avsatte beløpet dekker kontingenter til regionrådene (Vestregionen, Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og Øvre Romerike Utvikling (ØRU) på 1,1 mill. kr, kontingent til Østlandssamarbeidet med 0,6 mill. kr og kontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen med 0,8 mill. kr (basert på kr 1,50 pr innbygger i Akershus 2012). Overordnet planlegging I perioden er det foreslått avsatt 2,6 mill. kr til overordet planlegging. Dette er en realnedgang fra 2013 på 0,7 mill. kr. Reduksjonen skyldes i hovedsak at arbeidet med regional planstrategi for Akershus er ferdigstilt og plan for handel, service og senterstruktur er igangsatt. Akershus fylkeskommune er regional planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven. Det betyr at fylkeskommunen har ansvar for samordning av regionalpolitikken, gjennomføring av regionale planprosesser og ansvar for at de regionale styringsdokumentene blir fulgt opp. I plansaker der fylkeskommunen vurderer at nasjonale eller regionale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt, har fylkeskommunen anledning til å fremme innsigelse med sikte på å komme til en omforent løsning med kommunen. 79

89 Regional planstrategi for Akershus ble vedtatt i fylkestinget i november Den regionale planstrategien inneholder en oversikt over planoppgaver som skal følges opp innenfor planperioden Det er avsatt 0,6 mill. kr for å følge opp de vedtatte føringene i regional planstrategi i Planstrategi og planprogram for areal og transport for Oslo og Akershus ble vedtatt i mars Et felles plansekretariat som har ansvar for å utarbeide planen i samsvar med regional planstrategi og planprogram. Forslaget til regional plan sendes på høring våren 2014 og legges fram politisk i november I henhold til avtale skal Akershus fylkeskommune dekke ¼ av kostnadene, Oslo kommune ¼, og resterende halvpart dekkes av Miljøverndepartementet. Akershus fylkeskommune har tidligere bevilget totalt 5,2 mill. kr i 2011 og 2012, men midlene finansierer også plansekretariatet i 2013 og Det er derfor ikke behov for ytterligere bevilgninger i Kommuneplanleggingen er ett av de viktigste virkemidlene for oppfølging av viktige temaer i regionale planer. Fylkeskommunen har ansvar som regional planmyndighet i tillegg til å ha hovedansvaret som planveileder overfor kommunene. Det settes av 0,4 mill. kr til samhandling og nettverksbygging med kommuner og statlige myndigheter. Fylkeskommunen samarbeider med kommunene og behandler løpende plansaker ut fra nasjonale og regionale retningslinjer og målsettinger. Som del av veiledningsansvaret arrangerer fylkeskommunen årlige plantreff for fylkets planleggere. Fylkeskommunen arrangerer månedlige regionale planforum. Her kan kommunene i Akershus presentere utkast til kommuneplaner og større reguleringsplaner, og få tilbakemelding fra fylkeskommunen og fra statlige fagetater. Aktuelle regionale planer vil også settes på dagsorden. Hensikten er å komme i dialog tidlig i planprosesser for å hindre utsettelser og sikre omforente løsninger i planprosessene. Regionalt planforum blir avholdt en gang i måneden. Økt fokus på fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør betinger en sterkere koordinering og samordning av aktivitetene innenfor plan, næring og miljø og andre avdelinger og virksomheter. I arbeidet med å følge opp regional plan for areal og transport er by og tettstedsutvikling et viktig tiltak for å nå målene i planen. Samarbeidet med kommunene om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder bør derfor prioriteres. Arbeidet med by- og tettstedsutvikling har som hovedmål å inspirere og støtte kommunene i Akershus i deres arbeid med å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder. Det foreslås at det settes av årlige bevilgninger på 0,7 mill. kr. til by- og tettstedsutvikling. Satsingen på by og tettstedsutvikling vil også kobles til det statlige prosjektet «lokal samfunnsutvikling i kommunene» (LUK). Akershus fylkeskommune har for perioden søkt om 1 mill. kr årlig i prosjektmidler. Det må søkes hvert år. For 2014 søkes det om 2 mill.kr. Hovedfokus i Akershus fylkeskommunenes prosjekt er koblingen mellom regional og kommunal planlegging og styrking at data og analysegrunnlaget i Akershus. Næringsutvikling vil også være en del av by- og tettstedsarbeidet. Som følge av denne satsingen vil det i tillegg bli avsatt 0,3 mill. kr fra budsjett for næring og nyskaping. Utvikling av kunnskapsgrunnlag for regional planlegging I arbeidet med regionale planer og prosjekter kreves spesialiserte utredninger og kjøp av utredningstjenester. Det vil også være behov for utredninger knyttet til enkeltprosjekt og politiske bestillinger. Arbeidet med å utvikle et godt digitalt kartsystem (GIS-verktøy) som analyseverktøy og kunnskapsgrunnlag videreføres. Det er investert i ny kartinnsynsløsning som må følges opp og kvalitetssikres. Det er til sammen avsatt 0,96 mill. kr årlig til utredninger, analyse og digitalt kartsystem. 80

90 Internasjonalt arbeid Det foreslås avsatt 2 mill. kr årlig til internasjonalt arbeid i hele perioden. Av dette utgjør ca 1,4 mill. kr kontingenter for deltakelse i organisasjoner (Assembly of European Regions, Metrex, Osloregionens Europakontor og Gøteborg-Oslo samarbeidet), samt 0,2 mill. kr til øvrig internasjonalt arbeid. Fra 2014 er det også omdisponert 0,4 mill. kr fra andre fagavdelinger i sentraladministrasjonen. Omdisponeringen dekker felles sekretariatsutgifter til INTERREG da dette berører flere fagområder. I tillegg skal avdeling for Samferdsel og transport overføre 0,1 mill. kr årlig. Fylkestinget vedtok i november 2010 Strategi for internasjonalt samarbeid for perioden I 2013 skal det utarbeides ny strategi for perioden Det legges også til grunn at implementeringen av ny internasjonal strategi fra 2014 vil medføre en målrettet og spisset aktivitet for å nå strategiens mål. Næringsutvikling, samferdsel og ungdom har høy prioritet. Akershus fylkeskommune skal legge til rette for at fylkeskommunens folkevalgte og administrasjon, samt andre aktører i fylket, deltar i internasjonale prosjekter som bidrar til utvikling på alle politikkområder og til realisering av politiske målsettinger. Akershus fylkeskommune vil bidra til å legge til rette for at aktører i fylket benytter seg av muligheter som ligger i EU/EØS-finansieringsordninger, gjennom ulike mobiliserings- og veiledningstiltak. Internasjonalt forum, med fylkestingsrepresentanter samt representanter fra kommuner, regionråd og kunnskapsinstitusjoner skal videreutvikles til en regional arena for internasjonalisering som oppfattes som relevant for deltakerne. Norden og Østersjøområdet er fortsatt geografiske satsingsområder i det internasjonale arbeidet. Samarbeidet innen Det nordiske triangelet for å sikre utviklingen av infrastrukturkorridorene mot Europa og Stockholm fortsetter. Konkret skjer dette gjennom videreføringen av Gøteborg Oslosamarbeidet og Den Skandinaviske arena, og i prosjektet Corridor of Innovation and Cooperation North II. Fylkeskommunen er medlem i en rekke europeiske nettverk og allianser. Deltakelse i disse foraene gir gode muligheter for å bygge nettverk for å styrke det faglige arbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunens deltakelse i prosjekter er basert på at dette ligger innenfor prioriterte arbeidsoppgaver og er i samsvar med overordnede målsettinger. Forberedelsene til en ny INTERREG-periode ( ) er i sin sluttfase. Akershus fylkeskommune deltar i to A-programmene, så vel som i B- og C-programmene. Hedmark og Østfold fylkeskommuner ivaretar sekretariats- og forvaltningsoppgavene som følger av vår deltakelse i de to A- programmene; Sverige/Norge og Øresund/Kattegat/Skagerak. Avtalene gjelder for inneværende programperiode , men vil videreføres. Fylkeskommunen er medeier i Osloregionens Europakontor i Brussel. Kontoret bidrar til at kommuner, bedrifter og opplæringsinstitusjoner har god tilgang til informasjon om EU-midler og EØSfinansieringsordninger. Gjennom deltakelse i Østlandssamarbeidet fokuseres engasjementet mot Østersjøen. 81

91 3G Klima og miljø Det foreslås avsatt 3,1 mill. kr til klima og miljø i 2014, mens de tre siste årene av perioden avsettes årlig 2,4 mill. kr. I tillegg er det avsatt 10 mill. kr årlig til miljøfondet i årene 2014 til og med 2016 til energi- og utslippsreduserende tiltak. Dertil kommer tidligere bevilgede midler til miljøfondet, og innsatsmidlene avsatt til hydrogeninfrastruktur. Fylkeskommunen skal bidra til at Akershus i klima- og miljøpolitikken framstår som en foregangsregion nasjonalt og på enkelte områder, internasjonalt. Dagens mål om reduksjon av klimautslipp til halve 1990-nivået innen 2030 er ambisiøst, ikke minst på grunn av den ventete befolkningsveksten i Oslo og Akershus. De ambisiøse målene krever økt aktivitet knyttet til planlegging, strategiutvikling og tiltaksgjennomføring. Klimamålet kan bare nås med en konsekvent areal- og transportplanlegging i fylket. Også for øvrige deler av miljøområdet er regional planlegging og samordning avgjørende. For arbeidet med en regional plan for klima og energi vil 2014 være et viktig år. I arbeidet med planprogrammet vil det bli klart om man kan finne nye samarbeidsformer med kommunene, som kan målrette og effektivisere klima- og energipolitikken i Akershus. Teknologiutvikling er en forutsetning for å oppnå klimamålet, og Akershus har kompetansemiljøer som ligger i front nasjonalt og internasjonalt. Det vil gjennomgående være miljømessig gunstig å stimulere disse til videre arbeid med innovasjon og nyskaping. Teknologiutvikling innen fornybar energi og miljø er et prioritert område innenfor næringsutvikling. Regionalt forskningsfond prioriterer også utslippsreduksjon fra transportsektoren. Det er de siste år prioritert å fremme samspillet mellom ulike aktører som arbeider med miljø, innovasjon, nyskaping og formidling på fagområdet. Et satsingsområde er tidlig innfasing av elektromobilitet og fossilfrie drivstoff. Her vil utvikling av infrastruktur og sikker drift være grunnleggende. For 2012 avsatte fylkestinget 20 mill. kr til dette formålet. Dette er fulgt opp med utvikling av en regional hydrogenstrategi, hvor også Oslo er trukket med. Strategien vil bli iverksatt fra 2014 samtidig som strategiarbeidet videreføres for fossilfrie drivstoff og for energi. Fylkestinget vedtok i ØP at det skulle bevilges 10 mill. kr i årlige avsetninger til miljøfondet. I fylkesrådmannens forslag er dette innarbeidet med årlig avsetning til miljøfondet til og med 2016 for å stimulere til miljø- og klimatiltak med vekt på transport. En gjennomgang av miljøfondet og tildelingsprinsipper høsten 2013 vil danne grunnlag for en tydeliggjøring av den videre bruk av fondsmidlene. I ØP er det derfor ikke foreslått disponering av de avsatte midlene i påvente av fylkestingets behandling av denne saken. Det skal prioriteres samarbeid med kommuner og regionråd i Akershus for å oppnå politisk fastsatte klimamål. Gjennom sitt heleide selskap Akershus Energi har fylkeskommunen i flere år satset på biobasert fjernvarme. Selskapet har de siste år bygd opp Akershus EnergiPark, som en av Norges mest innovative FoU-/demonstrasjonsenheter, bl.a. med Norges største solfangeranlegg. Selskapet har hatt en viktig rolle ved utviklingen av FoU-virksomheten til HyNor Lillestrøm som er en del av energiparken. Det vil avklares hvilken rolle Akershus Energi skal ha i fylkeskommunens videre klimasatsing gjennom en egen avtale som vil gi rammer og retningslinjer for selskapets rolle. Til klima- og miljøtiltak foreslås det avsatt vel 1,7 mill. kr i 2014 og 1 mill. kr de tre siste årene i perioden med følgende disponering: 82

92 Miljøsamarbeid med kommunene: 0,3 mill. kr i hele perioden Midlene er avsatt til tiltak som kan stimulere samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene og øke deres miljøkompetanse, med sikte på å styrke miljøarbeidet i Akershus. Innsatsmidler relatert til Klima- og energiplan Akershus : 0,6 mill. kr hele perioden. I samsvar med regional planstrategi vil arbeidet med regional plan for klima og energi ha høy prioritet. I henhold til gjeldende sektorplan prioriteres tiltak innen innsatsområdene, men midler vil også bli avsatt til arbeidet med regional plan for klima og energi. Fylkeskommunen vil prioritere aktiviteter i samarbeid med kommuner og regionråd for å bidra til en effektiv gjennomføring av klima- og energitiltak. Avfallsrådet for Oslo og Akershus: ca. kr i hele perioden. Fylkeskommunen har i en årrekke drevet dette faglig-politiske utvalget, i samarbeid med regionrådene, Oslo kommune og de offentlige avfallsselskapene. Det er de siste årene skjedd store investeringer i avfallssektoren, og det vil være behov for å vurdere å gjenoppta møtevirksomheten i Klimasamarbeid: 0,1 mill. kr i hele perioden. I 2012 meldte fylkeskommunen seg inn i HyER (foreningen for hydrogen, brenselceller og elektromobilitet i europeiske regioner), og samarbeider om en internasjonal drivstoffkonferanse høsten HyER har mål om å bidra til næringsutvikling og økonomisk vekst ved innføring av elektromobilitet i Europas regioner, og representerer mer enn 30 europeiske regioner/byer. Regional plan for masseforvaltning og kapasitetsoppbygging: 0,7 mill. kr i Masseforvaltning har stått på dagsorden siden 2005, og fylkeskommunen har fått et entydig ønske fra kommunene om å prioritere arbeidet med en regional plan. Planprogrammet vedtas høsten 2013 og planlegges ferdigstilt våren Vannforvaltning I vannforvaltningen er regional myndighet delt mellom Fylkesmannen (faglig vannmyndighet) og fylkeskommunen som har prosessansvar for 5 av de 11 vannområdene med areal i Akershus. Fylkeskommunen har prioritert deltakelse i åtte vannområder. Det er et tett samarbeid mellom de to myndighetene i fylket. Videre omfatter prosessansvaret tiltaksgjennomføring i to pilotområder, og koordineringsansvar overfor vannregionmyndigheten i Glomma vannregion. Det foreslås 1,3 mill. kr avsatt til vannforvaltning med følgende disponering: Midler til arbeid i vannområdene og Indre Oslofjord: 0,8 mill. kr i hele perioden. Fylkeskommunen følger opp gjeldende forvaltningsplan (planperiode 1) overfor vannområdene Leira-Nitelva og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Planen krever god miljøtilstand for til sammen 25 vannforekomster. Samtidig rulleres vannregionens forvaltningsplan i vannforskriftens 2. planperiode. Etter at vannområdene i 2013 har gjennomført tiltaksanalyser, utformes egne tiltaksplaner som skal innarbeides i den regionale forvaltningsplanen. Vannområdene har behov for tett oppfølging i arbeidet med å utarbeide og forankre ambisiøse tiltaksplaner for perioden Fylkeskommunen fortsetter sitt samarbeid for å bedre forholdene i Indre Oslofjord gjennom Fagrådet for Indre Oslofjord. 83

93 Kalking: 0,5 mill. kr i hele perioden. Kalking av vann og vassdrag vil fortsatt i mange år være aktuelt i utsatte områder i Akershus. Fylkeskommunen samarbeider med Fylkesmannen om kalkingstiltakene. Posten holdes uendret. Forvaltning av vilt og innlandsfisk Det foreslås avsatt 0,1 mill. kr i hele perioden til forvaltning av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har de siste tre år hatt ansvar for forvaltningen av fylkets høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Ansvaret innebærer å tilrettelegge for kultiveringstiltak, samordne kommunale høstingsstrategier, innhente og formidle viltstatistikk, tildele statlige og fylkeskommunale midler, og drive veiledning og informasjonsvirksomhet. Fylkeskommunen skal videre forvalte statlige midler, tolke og anvende relevant lovverk, veilede kommuner, viltnemder og befolkningen, og bistå grunneiere for å gi allmennheten tilgang til jakt og fiske. Fylkeskommunen deltar dessuten på møter i viltfaglige regionråd. Innhenting og formidling av viltstatistikk er prioritert. 3U Østlandssamarbeidet Det foreslås avsatt 0,69 mill. kr årlig i perioden til Østlandssamarbeidet, inkludert kr til Østlandsutstillingen. Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Hovedmålet med samarbeidet er å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Innsatsen er for tiden konsentrert om tre tema: samferdsel, opplæring, kompetanse og verdiskaping og europapolitisk samarbeid. I tillegg er Østlandsutstillingen inkludert som et felles kulturpolitisk tiltak. En ny europapolitisk strategi ble vedtatt i juni 2013, og vil følges opp gjennom handlingsprogram Innen samferdsel er felles påtrykk for tempo i gjennomføringen av InterCityutbyggingen viktigste enkeltsak. 84

94 10. KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur: Regionalt kulturutviklingsarbeid/kunstpolitisk plan Kulturelt mangfold Den kulturelle skolesekken Fylkesbiblioteket Mediefabrikken Idrett og friluftsliv: Regionalt utviklingsarbeid innen idrett og friluftsliv Naturbasert reiseliv Spillemidler Frivillighet: Regionalt utviklingsarbeid overfor frivillig sektor og barn og unge Tilskuddsordninger og driftstilskudd til regionale paraplyorganisasjoner Kulturminner: Regionalt utviklingsarbeid innen kulturminnevern Arkeologisk feltarbeid Pilegrimsleden Driftstilskudd til Akershusmuseet og Tunet IS Folkehelse: Utviklingsarbeid og oppfølging av folkehelselov Tilskuddsordninger Skolehelsetjenesten Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutfordringer Kultur å bedre vilkårene for det profesjonelle kulturlivet i Akershus ved å følge opp de føringer og utviklingsprosjekter som er initiert gjennom Kunstpolitisk plan, og som er vedtatt i handlingsprogrammet for å legge til rette for og bidra til at den stadig økende andel minoritetskulturelle innbyggere i Akershus blir deltakere på de kulturelle arenaene i Akershus. å møte økt etterspørsel fra kommunene om verkstedtilbud innenfor Den kulturelle skolesekken. 85

95 å sikre utvikling av fylkesbiblioteket i forhold til digitalisering knyttet til e-bøker og digitale medier. Idrett og friluftsliv Frivillighet å bidra til utvikling av anlegg, områder og arenaer, og annen tilrettelegging i Akershus for utøvelse av idretts- og friluftslivaktivteter. Dette gjelder både for dem som ønsker å utvikle et høyt ferdighetsnivå, for barn og unges hverdagsaktivitet, og for alle som ønsker å være i aktivitet for opplevelse, helse og trivsel. å følge opp føringer og tiltak vedtatt i nytt styringsdokument for friluftsliv, og implementere dette i arbeidet med ny regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. å sette et eventuelt vinter-ol i Oslo i 2022 inn i et regionalt utviklingsperspektiv for Akershus. å utvikle Akershus som et sykkelfylke, både for å bidra til å løse utfordringer knyttet til befolkningsvekst og samferdsel, og for å stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Kulturminner å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige samfunnsoppgaver. å legge bedre til rette for at frivillige organisasjoner får mulighet for å være aktive medspillere i samfunnsutviklingen. Formålet er å opprettholde levende og aktive lokalsamfunn gjennom frivillig arbeid både i og utenfor det etablerte organisasjonslivet. å bidra til å øke kunnskapsnivået om demokrati og medvirkning for å motvirke marginalisering av enkelte grupper i samfunnet. å utvikle og opprettholde gode møteplasser og god samhandling med frivillig sektor. å bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. å forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. å innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet. å ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Folkehelse å oppfylle forventninger i folkehelseloven om at fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap med kommunene, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. å integrere folkehelse fylkeskommunens eget arbeid på alle sektorer og i alle virksomheter for å oppfylle visjonen i den vedtatte folkehelsestrategien for Akershus fylkeskommune «helse i alt vi gjør». å fremme folkehelse gjennom å stimulere til økt deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter og økt deltakelse i frivillig arbeid. 86

96 Mål, prioriterte tiltak og resultater Mål Tiltak 2014 Resultatindikatorer/ aktivitetsindikatorer 5A Kultur Hovedmål 7: Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse Arbeide med videreutvikling av kulturelle fyrtårn på Eidsvoll og Oscarsborg. Hovedmål 1: Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier Hovedmål 4: Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Gjennom fylkesbiblioteket arbeide for å videreutvikle moderne og gode bibliotekstjenester i fylket. Øke verkstedtilbudet i DKS for å møte økt etterspørsel. Arbeide målrettet innenfor fylkeskommunens flerkulturelle ansvar. Arbeide med videreutvikling av kulturkvartalet i Lillestrøm, inkludert nytt bygg for Akershus kunstsenter. Fyrtårnene er godt forankret lokalt og nødvendige avtaler er inngått mellom samarbeidende aktører. Gjennomført prosjektbaserte felles utviklingstiltak med folkebibliotekene og skolebibliotekene i Akershus. 100 prosent av etterspørselen dekket i Flere kulturelle tiltak og arrangementer skal ha som intensjon å bidra til etniske minoriteters tilknytning til kulturlivet som deltakende og publikum. Nødvendige avtaler er inngått med Skedsmo kommune og aktørene i kulturkvartalet. Hovedmål 7: Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse 5B Idrett og friluftsliv Arbeide aktivt med veiledning og opplæring av kommunalt ansatte for å bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en vesentlig andel av den forventede økningen i spillemidler til anlegg. 7% økning i spillemidler i forhold til tildeling i Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Invitere kommunene til samarbeid om kartlegging/verdivurdering av friluftsområde. Bedret kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i Akershus. 50% av kommunene har startet arbeidet med verdivurdering. Tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for ny regional plan. Arbeide med videreutvikling av utviklingsprosjektet Nordre Øyeren i samarbeid med Akershusmuseet og kommunene i regionen. Sikret statlige og kommunale økonomiske bidrag til prosjektet. Hovedmål 1: Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier Hovedmål 7: Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse 5C Frivillighet Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for organisasjoners drift og aktiviteter. Utvikle gode møteplasser som sikrer god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. Arbeide for å sikre organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet tilgang på offentlige eide bygg. Gjennomgått og fornyet partnerskapsavtaler med regionale, frivillige organisasjoner. Revitalisert «Møteplassen for frivillige organisasjoner» Offentlige eide bygninger i Akershus er gjort mer tilgjengelige for frivillig sektors aktiviteter. 87

97 Mål Tiltak 2014 Resultatindikatorer/ aktivitetsindikatorer 5D Kulturminner Hovedmål 1: Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Videreføre og videreutvikle Labo-prosjektet på Follo Museum Gjennomført DKS-opplegget «Arkeolog for én dag» for 800 skolebarn, utarbeidet modell for viderutvikling av tilbudet. Hovedmål 4: Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Gjennomføre prosjektet «kommunal kulturminnekompetanse» for å utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminnefeltet og styrke samarbeidet med kommunene Gjennomført befaringer/møter med halvparten av fylkets kommuner, på bakgrunn av utarbeidet plan/kompetansepakke Igangsatt kommunalt kulturminneregistering/ planarbeid i henhold til tilskuddsmidler fra Riksantikvaren Hovedmål 6: Være et foregangsfylke innen klima og miljø Styrke det igangsatte bygningsvernløftet Lagt til rette for 12 kurs i regi av Riktig Restaurering Akershus Samkjørt AFKs tilskuddsordninger til fredete og verneverdige anlegg Hovedmål 7: Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse Samarbeide med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Utarbeidet forprosjekt til pilotprosjektet «Akershusdigelen» Arbeide for økt tilgjengelighet til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling Gjennomført tilretteleggingsog skiltingsprosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Videreføre arbeidet med Pilegrimsleden Etablert nye herberger og andre tilbud langs leden, skiltet og tilrettelagt gjenværende strekninger Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk 5E Folkehelse Arbeide med kompetanseheving og informasjon om de fem prinsippene innen folkehelsearbeidet; - utjevning av sosiale helseforskjeller - implementere helseperspektivet i alt vi gjør - bærekraftig utvikling - føre-var prinsippet - inkluderende medvirkningsprosesser Arbeide aktivt med videreutvikling av partnerskapet med kommunene og frivillige organisasjoner Alle kommuner som reviderer kommuneplaner har fått innspill om å ivareta fokehelseperspektivet. Spisset AFKs tilskuddsordninger for å imøtekomme de fem prinsippene innenfor folkehelsearbeidet Formidlet lokale innsatser og tiltak på AFK nettsider, i presentasjoner og «nyhetsbrev» 88

98 Driftsbudsjett Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto *I tillegg er det foretatt en teknisk budsjettjustering ved å flytte lønnsmidler (1,8 mill. kr) fra folkehelse (1 stilling) og kulturminnevern (2 stillinger) til PO 1 for å finansiere etter hvert faste stillinger som budsjettmessig har ligget på PO 5. Nedenfor er gjengitt hvilke eksterne midler, i det alt vesentlige fra staten, Akershus fylkeskommune forvalter innenfor kulturområdet: EKSTERNE MIDLER (STATLIG/PRIVAT) * (1 000 kr) * Spillemidler til idrettsanlegg (tildeling) Spillemidler til Kulturbygg Tilskudd Livssynsnøytrale Seremonirom Friluftsliv IMDI Kulturminnevern / Riksantikvaren Fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken (Dks) Fylkebiblioteket Mediefabrikken Arkeologi (betaling fra tiltakshavere) (ca.) Sum * Anslag Prioriteringer Det er avsatt 131,9 mill. kr i 2014, økende til 136,0 mill. kr i 2017 til kultur, folkehelse og frivillighet. Dette gir en realøkning på 2,3 mill. kr i 2014, og ytterligere 4 mill. kr i resten av ØP-perioden. Økningen er i tråd med vedtatt løft for kultursektoren i ØP , og følger vedtatte prioriteringer. I samsvar med dette er det lagt inn en økning på 2 mill. kr i 2014 til særskilte satsinger. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært under-budsjettert. 89

99 Det foreslås en realvekst på 1,6 mill. kr for å rette opp dette. I tillegg til at det er innarbeidet en prosent generell reduksjon i budsjettrammen (1,3 mill. kr) som en del av fylkeskommunens generelle budsjettinnsparing. Besparelsen er tatt forholdsvis jevnt på alle programkategorier. Arbeidet med kulturproduksjon og formidling i regi av Kultur Akershus videreføres. Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Det foreslås en realvekst på 1,6 mill. kr for å rette opp dette, i tillegg til at økt statstilskudd på 3,65 mill. kr for 2014 inngår i finansieringen av dagens aktivitetsnivå. Det er i tillegg innarbeidet en generell budsjettreduksjon på reserven til kulturproduksjon og formidling med 0,3 mill. kr. Også i 2014 vil mye av satsingen knyttet til realisering av handlingsprogrammet til Kunstpolitisk plan kunne dekkes av tidligere avsatte fondsmidler og eksisterende budsjettrammer. Fra budsjettåret 2015 er det delvis tatt høyde for potensielt økte kostnader knyttet til drift av de kulturelle fyrtårnene og andre definerte satsingsområder som Akershus kunstsenter, Akershus teater og regionalt kompetansesenter for dans i Bærum. Ved politisk behandling av disse utviklingsprosjektene vil eventuelle kostnadsbehov utover rammene i ØP måtte synliggjøres som en del av beslutningsgrunnlaget. Akershus fylkeskommune har ingen etablert tilskuddsordning for kunst og kultur hvor profesjonelle kunstnere, frie grupper og institusjoner kan søke om tilskudd til sine aktiviteter. Søknader på dette området har blitt lite enhetlig behandlet fra disponible regionale utviklingsmidler og tilskuddsordningen «utviklingsmidler til kulturformål/folkehelse» under programkategori 5C Frivillighet. Det foreslås å samle disse midlene i en budsjettpost på kr 1 mill. kr, etablere en ny tilskuddsordning og utarbeide nye retningslinjer som fremmes for politisk behandling i januar Økt bevilgning på kr 0,8 mill.kr til Grunnlovsjubileet i 2014 ligger inne i rammen som vedtatt i ØP Akershus teater og Akershusmuseet har fremmet konkrete behov for en betydelig styrking av ressursene. I tråd med vedtatte styringssignaler fra fylkestinget, er det ikke prioritert noen økning utover indeksregulering til disse i denne omgang. Målrettet og vellykket arbeid med mangfold og inkludering er et viktig tiltak i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Derfor er 0,3 mill.kr overført fra programkategori 5E Folkehelse til programkategori 5A Kultur øremerket strategisk arbeid på dette fagfeltet. Revidert forslag til handlingsprogram for fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus ble vedtatt i fylkestinget i Prioritering av et konkret og nødvendig løft for kulturminnevernet videreføres også i perioden Nytt styringsdokument for friluftsliv ble vedtatt av fylkestinget i februar 2013, og prioriteringen av tiltak og føringer vedtatt i dette dokumentet videreføres i perioden Dette følges opp med planprosessarbeid i 2014, med føringer og tiltak vedtatt i styringsdokumentet. I denne ØP-perioden skal ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv utarbeides og vedtas. Friluftslivstrategi og sykkelstrategi innarbeides som egne kapitler i denne planen. Det foreslås ingen økning til frivilligheten utover indeksregulering av tilskuddsbeløpene. 90

100 5A Kultur Overordnet mål: Etablere og videreutvikle infrastruktur og relevante støtteordninger til utvikling og formidling av kunst og kultur, både for det profesjonelle kulturlivet og for amatørene. Det foreslås avsatt 58,5 mill. kr til kulturformål i 2014, en realøkning på 3,2 mill.kr fra Økningen relateres til Grunnlovsjubileet i 2014 og realisering av handlingsprogrammet for Kunstpolitisk plan vedtatt i forrige ØP. I tillegg kommer omprioritering fra andre programkategorier til ny tilskuddsordning og arbeid med mangfold og inkludering. Den fylkeskommunale budsjettrammen for Den kulturelle skolesekken er dessuten økt med 1,6 mill.kr. Midlene på 5A Kultur finansierer disse delområdene: Regional kulturutvikling 21,6 mill.kr Kulturproduksjon og formidling (kultur.akershus) 36,9 mill.kr. Regional kulturutvikling Det foreslås 16,2 mill.kr i 2014 til prosjekter, tiltak og driftstilskudd forankret i Kunstpolitisk plan (KPP) og handlingsplanen for vedtatt av fylkestinget i Midlene fordeler seg på musikk 0,7 mill. kr, visuell kunst 9,6 mill.kr og scenekunst 5,9 mill.kr (se tabell nedenfor). De resterende midler til regional kulturutvikling (ca. 5 mill.kr) fordeles på følgende: Ungdommens kulturmønstring, særskilte grupper, kulturtiltak i institusjoner, grunnlovsjubileet, ny tilskuddsordning, Akershus kulturforum og noe utviklingsmidler. Noen av de etablerte tiltakene som har startet som prosjekter i KPP har nå gått over i permanent drift. Dette gjelder Regionalt kompetansesenter for dans i Bærum, Oscarsborgoperaen og nye aktiviteter i regi av Akershus kunstsenter samt driftstilskudd til galleri Trafo i Asker. Det er gjennomført ekstern evaluering av de opprinnelige pilotprosjektene som ble initiert i KPP. Evalueringsrapporten ble fremmet for politisk behandling i september Fylkestinget vedtok videreføring av tilskuddene til Nesoddparken og Kunst på vandring ut Skrivekunstprosjektet videreføres i regi av utdanningssektoren. Det etableres en ny formalisert tilskuddsordning for kunst og kultur hvor profesjonelle kunstnere, frie grupper og institusjoner kan søke om tilskudd til sine aktiviteter. Retningslinjer for denne tilskuddsordningen fremmes for politisk behandling primo Nettverksarbeidet i Akershus kulturforum har vist seg å være svært viktig for kommunikasjonen og samhandlingen på kulturfeltet i fylket og foreslås videreført i perioden. Den videre utviklingen av de kulturelle fyrtårnene på Oscarsborg og Eidsvoll vil fortsatt være prioriterte oppgaver i ØP-perioden. Det vil fremmes egne politiske saker på dette. Akershus fylkeskommune er i dialog med Skedsmo kommune om videre utvikling av kulturkvartalet i Lillestrøm. Det vurderes nytt bygg for Akershus kunstsenter og ny lokalisering for Fylkesbiblioteket. Det vil fremmes egne politiske saker på dette. Øremerkede tilskudd til Akershus musikkråd til gjennomføring av Ungdommens Kulturmønstring og konserter i sosiale institusjoner foreslås videreført med den styrking som fylkestinget vedtok i forrige ØP. I tillegg er det inngått avtale om samarbeid med Akershus musikkråd om prosjektet 91

101 «Bygda dansar». Dette innebærer et tilskudd på 0,45 mill. kr i ØP-perioden Dette tilskuddet utløser 2,85 mill. kr i statstilskudd til prosjektet som har en totalramme på kr 3,3 mill. kr og går over 3 skoleår med oppstart høsten Akershus fylkeskommune forvalter et statstilskudd fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) på ca. 1,9 mill. kr årlig. Det har gjennom mange år etablert et partnerskap med IMDI og andre fylkeskommuner vedrørende integreringsmidler og generelt arbeidet med spørsmål om mangfold og integrering. Dette partnerskapet skal videreutvikles i kommende ØP-periode. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2014 til videreutvikling av eksisterende samarbeid, og et målrettet arbeid mot det multikulturelle kulturlivet i Akershus for å fremme integrering og samhandling. Dette er en realøkning på 0,3 mill. kr. Disse midlene er omprioritert fra programkategori 5E Folkehelse med begrunnelse i at målrettet og vellykket arbeid med mangfold og inkludering er et viktig tiltak i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Det skal utarbeides forslag til en helhetlig strategi for fylkeskommunens engasjement på dette området som vil bli fremmet som egen sak til politisk behandling i Budsjett regional kulturutvikling / Kunstpolitisk plan (1000 kr) Musikk: Rytmisk musikk Sommerkonserter i Drøbak Oscarsborg akustiske Folkemusikkprosjekt - Bygda dansar Sum tilskudd musikk Visuell kunst: Nesoddparken Kunst på vandring Trafo, Asker KunstSkansen Akershus kunstsenter Kunstvisitten Pilotgalleriet Henie Onstad kunstsenter Romeriksutstillingen Østlandsutstillingen Kunst rett vest Avistegnernes Hus Sum driftstilskudd visuell kunst Scenekunst: Oscarsborg i kamp (Akershus teater) Akershus teater Regionalt kompetansesenter for dans, Bærum Oscarsborgoperaen Sum driftstilskudd scenekunst Totalsum:

102 Kulturproduksjon og formidling Det foreslås 36,9 mill. kr i 2014 til kulturproduksjon og formidling. Dette er en realvekst på 1,3 mill. kr fra Realveksten er knyttet til en økning på 1,6 mill. kr for Den kulturelle skolesekken, samt et generelt budsjettkutt på 0,3 mill. kr på reserven. Midlene knyttet til kulturproduksjon og formidling finansierer blant annet Den kulturelle skolesekken, Fylkesbiblioteket, Mediefabrikken, ulike prosjekter og administrasjonskostnader. Den kulturelle skolesekken i Akershus: Det foreslås 12,2 mill. kr av fylkeskommunale midler til finansiering av Den kulturelle skolesekken (Dks), dvs. en realvekst på 1,6 mill. kr fra Aktivitetene knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) i Akershus har vært underbudsjettert. Realveksten på 1,6 mill. kr går til å rette opp dette, i tillegg til at økt statstilskudd på 3,65 mill. kr for 2014 inngår i finansieringen av dagens aktivitetsnivå. For 2014 budsjetteres det med øremerkede midler fra staten på 18,4 mill. kr. I tillegg mottar Dks 5,5 mill. kr fra Rikskonsertene, 3,1 mill. kr i egenandel fra kommunene og 0,7 mill. kr fra kommunene for verkstedsleveranser. Den samlede brutto driftsrammen for Dks er på 39,9 mill. kr. Den kulturelle skolesekken gir om lag elever i Akershus kulturelt mangfold og kvalitet gjennom en abonnementsordning hvor 20 av 22 kommuner i Akershus deltar. Abonnementsordningen utgjør 3-4 tiltak pr. elev pr. skoleår. Innenfor dagens budsjettramme dekkes ca. 90 prosent av etterspørselen etter verksteder og aktiviteter skoleåret 2013/14. Ambisjonen er å dekke hele etterspørselen etter verkstedstilbud fra og med skoleåret 2014/2015. I tillegg arbeides det med å tilrettelegge tilbud for elever med spesielle behov. Begge disse satsingene vil måtte skje ved interne omprioriteringer utenfor abonnementsordningen. Fylkesbiblioteket i Akershus: Det foreslås 14,2 mill. kr i nettoramme, dvs. samme reelle nivå som i Dette omfatter også midler til drift av de to fylkeskommunale bokbussene. I tillegg mottar fylkesbiblioteket 0,8 mill. kr fra staten til bibliotekdrift ved Ullersmo fengsel. Fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør, og vil for den kommende perioden videreføre og videreutvikle regionale utviklingstiltak. Fylkesbiblioteket har et overordnet ansvar for kompetanseutvikling hos bibliotekansatte i Akershus og arrangerer hvert år kurs, seminarer og konferanser. Fylkesbiblioteket har også et utstrakt samarbeid med kommunene og folkebibliotekene, blant annet gjennom koordinering av den felles transportordningen og drift av felles bibliotekløsning for fjorten kommuner og en rekke grunnskoler. Fylkesbiblioteket har ansvaret for drift og videreutvikling av felles e-bokplattform for folkebibliotekene i fylket. Fylkesbiblioteket er også koordinator for en rekke prosjekter i samarbeid med flere folkebibliotek, blant annet gjennom prosjektet Kulturkurven som videreføres i Fylkesbiblioteket drifter to bibliotekbusser i faste ruter i Akershus, og driver i samarbeid med Akershus musikkråd Dokumentasjonssenter for musikk i Akershus. Mediefabrikken: Det foreslås 3,9 mill. kr i 2014, inkludert Akershus fylkeskommunes andel av driftstilskuddet til Viken filmsenter AS på 1,5 mill. kr. Midlene benyttes i hovedsak til veiledning av unge filmskapere, samt til utvikling og gjennomføring av filmfaglige kurs og verksteder. I tillegg låner Mediefabrikken ut utstyr til filmproduksjon. Mediefabrikken er i gang med en større satsing overfor den yngste målgruppen i fylket, i hovedsak gjennom å være en ressurs for de videregående skolene og Den kulturelle skolesekken 93

103 I tillegg til å jobbe spesifikt mot unge filmskapere i Akershus, har Kunnskapsdepartmentet satt som en forutsetning at Viken filmsenter AS benytter Mediefabrikkens kompetanse til talentutvikling. Samarbeidet videreutvikles i de kommende årene. Prosjekter og administrasjonsutgifter: Det foreslås 6,6 mill. kr i 2014, dvs. 1,1 mill. kr i realnedgang fra Av disse midlene går 4,7 mill. kr til å dekke administrasjon og fellesutgifter i kultur.- akershus (lønns- og driftskostnader), 0,9 mill. kr. i tilskudd til Tunet IS, 0,7 mill. kr. til finansiering av kulturnett.akershus, samt 0,3 mill. kr. til finansiering av mindre prosjekter på kulturområdet. 5B Idrett og friluftsliv Overordnet mål: Tilrettelegge for utøvelse av idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle målgrupper gjennom utvikling av anlegg og områder og aktivitetsstøtte. Nærhet til skoler og boområder er et sentralt mål. Det foreslås totalt 5,6 mill. kr i fylkeskommunale midler til idrett- og friluftslivsformål i 2014, en besparelse på 0,2 mill. kr fra Nedgangen forklares med den generelle budsjettreduksjonen på 1 prosent og at budsjettmidler til friluftskart fases ut som følge av at dette prosjektet ferdigstilles tidlig i I tillegg forvalter fylkeskommunen vesentlige statlige tilskuddsordninger på dette området. Spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv utgjorde i 2013 ca. 66,3 mill. kr. Dette representerer en vesentlig økning i forhold til tidligere år, og ambisjonen for 2014 er at dette skal øke med ytterligere 7 prosent. Det er også en uttalt ambisjon å øke statlig tilskudd til varig sikrede friluftsområder i Akershus med 20 prosent fra 1,4 mill. kr i 2013 til 1,6 mill. kr i Det foreslås 0,4 mill. kr også i 2014 til arbeidet med sykkelstrategi og konkrete aktivitetsrettede tiltak knyttet til dette. I tillegg foreslås det 0,3 mill. kr til utviklingsoppgaver og prosjekter innen idretten, og 0,3 mill. kr til anleggskonsulent hos Akershus Idrettskrets. Tilskudd til Akershus idrettskrets og idrettsmidler til særkretser (5,4 mill. kr) synliggjøres budsjettmessig under programområde 5C (se vedlegg 2). Akershus fylkeskommunes eventuelle bidrag i forbindelse med søknad om vinter-ol i 2022 er ikke tatt med i budsjettet. Dette vil komme som egen sak til politisk behandling når forventningene fra Oslo kommune er tydeliggjort. Fylkestinget har tidligere vedtatt at dette skal finansieres av fylkeskommunens fondsmidler, begrenset oppad til 10 mill. kr. Det foreslås 1,4 mill. kr i kontingenter til friluftsrådene og driftstilskudd til Skjærgårdstjenesten og Kanaltjenesten (Haldenvassdraget). Det foreslås også videreføring av driftstilskudd til Nordre Øyeren naturinfosenter på 0,8 mill. kr, og tilskudd på 0,7 mill. kr i 2014 til utviklingsprosjektet som ble igangsatt i Det foreslås prioritert 1,6 mill. kr i 2014 til prosjekter, tiltak og tilskuddsordninger innen friluftsliv og fysisk aktivitet, forankret i nytt styringsdokument for friluftsliv som ble vedtatt våren I tillegg foreslås 0,1 mill. kr til ferdigstillelse og vedlikehold av friluftskart. 94

104 5 C Frivillighet Overordnet mål: Stimulere frivilligheten,både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige funksjoner. Det foreslås avsatt 22,1 mill. kr på programkategori 5C Frivillighet. Midlene anvendes i all hovedsak til tilskuddsordninger og driftstilskudd til frivillige organisasjoner (se tilskudd til frivillige organisasjoner i vedlegg 2), samt til regionalt utviklingsarbeid overfor frivillig sektor og barn- og unge. Rammen for programkategori 5C er noe lavere enn i 2013, bl.a. fordi midler er overført til ny tilskuddsordning under programkategori 5A Kultur. I tillegg er det også på denne programkategorien innarbeidet innsparing relatert til den generelle budsjettinnsparingen på 1 prosent. Tilskuddene til organisasjonene er skjermet fra den generelle innsparingen. Det er viktig å stimulere frivilligheten, både som et mål i seg selv, og som et virkemiddel for å ivareta viktige funksjoner i samfunnet. Det er godt dokumentert at offentlig tilskudd til frivillige organisasjoner utløser stor merverdi og gir svært mye igjen til samfunnet og til de som deltar i frivillig arbeid. Fylkeskommunens utviklingsarbeid overfor barn og unge foreslås videreført, men med noe redusert ramme sammenliknet med tidligere år grunnet det generelle rammekuttet på 1 prosent. Ikke alle barn og unge er med i frivillige organisasjoner, og det er derfor spesielt viktig også å styrke utviklingsarbeidet for ungdom som faller utenfor dette ordinære organisasjonslivet. Dette gjøres bl.a. gjennom økt fokus og informasjon omkring rus, vold og mobbing for å motvirke marginalisering av enkelte. Samhandling med ulike lavterskeltilbud for ungdom og organisasjoner som har dette som et fokusområde blir viktig. Det gode samarbeidet med de frivillige paraply-organisasjonene og ulike tiltak som Ungdommen Kulturmønstring, Kulturleir for ungdom med mer videreføres. 5D Kulturminner (u.kap 330, 335) Overordnet mål: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Det foreslås avsatt 27,8 mill. kr til kulturminner i 2014, en reell økning på ca. 0,7 mill.kr. (lønnsmidler på 1,22 mill.kr er budsjetteknisk flyttet til po1). Det er foretatt mindre besparelser på noen poster, men lagt inn ca.1 mill. kr for å legge tidligere års ekstratilskudd til Tunet/Sør-Gardermoen innenfor rammen og for å videreføre inneværende års ekstratilskudd til Riktig Restaurering Akershus. Det legges inn ytterligere 1,1 mill. kr. i realvekst fram til 2016/17. I tillegg forvalter fylkeskommunen statlige øremerkede tilskudd til fredete bygg og bygningsmiljøer på omkring 2 mill. kr pr år, samt utfører eksternt finansiert arkeologisk feltarbeid for anslagsvis 15 mill. kr pr år. Bevilgningsøkningen vil bli rettet inn mot realisering av satsingene i nytt handlingsprogram for kulturminner i Akershus (vedtatt i mars 2013 som rullering av regional plan for kulturminner; tidligere fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007 til 2018). Ambisjonen med handlingsprogrammet er å møte utfordringene og bruke mulighetene som veksten i Akershus gir, og fange opp det «moderne kulturminnevernet». Dette innebærer bedre samspill mellom materielle kulturminner og immateriell kulturarv, og større vekt på tilgjengelighet, formidling og verdiskaping knyttet til kulturminnene. Midlene skal også brukes til å styrke samarbeidet med kommunene, eierne, frivilligheten og museene. 95

105 Parallelt med disse satsingene er det viktig å arbeide for en god integrering av kulturminnevernet i den overordnede arealplanleggingen og i by- og tettstedsutviklingen. Forvaltningsoppgavene som kulturminneforvaltningen utfører i samarbeid med kommunene og andre utgjør et viktig grunnlag for å styrke kulturarven som ressurs i samfunnsutviklingen. Forvaltningsrollen vil fortsatt utgjøre kjernen i fylkeskommunens arbeid med kulturminner. Driftstilskudd til kulturhistorisk formidling/museer (ukap 335) Det foreslås 22,7 mill. kr i 2014, samme reelle ramme som i Tabellen nedenfor viser forslag til driftstilskudd til museene i Akershus, der alle tilskuddsbeløpene reelt er uendret i 2014 i forhold til tilskuddsnivåene i Tilskuddet til Oslofjordmuseet er innlemmet i tilskuddet til Akershusmuseet, ettersom museet har gått fra prosjekt til drift i Akershusmuseets regi i Akershusmuseet har gjennom sin budsjettsøknad tilkjennegitt et sterkt behov for økte rammer. Det vises bl.a. til at museumsutredningen våren 2012 peker på sterk befolkningsvekst og lave fylkeskommunale rammer i forhold til andre fylkeskommuner. Det mangfoldige Akershus, det digitale Akershusmuseet, fellesmagasin og immaterielt kulturvern er eksempler på prioriterte områder som krever tilførsel av midler. Foreløpig er det ikke funnet plass for rammeøkning, men det tas sikte på å overføre leieavtalen for Tunet IS til Akershusmuseet og innlemme fylkeskommunens tilskudd i museets driftstilskudd. Det legges også opp til å avsette ressurser til samarbeidsprosjekter i oppfølgingen av fylkeskommunens museumspolitikk. Behov og muligheter for økt fylkeskommunal innsats vil synliggjøres bl.a. gjennom dette. Tunet IS Det er i utgangspunktet budsjettert med et tilskudd fra fylkeskommunen på ca. 1,5 mill. kr. Akershus fylkeskommune bidrar fortsatt med et høyere grunnbeløp enn Ullensaker kommune, hvilket ikke er i samsvar med vedtektene for Tunet IS. Det er også andre forhold som må avklares. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en totalvurdering og avklaring i løpet av kort tid. Foreløpig holdes rammen på samme nivå som i Tilskudd til museer 2014 (1 000 kr) MUSEUM STATS- TILSKUDD TILSKUDD (1 000 kr) TILSKUDD FRA AFK FRA AFK Akershusmuseet * Mjøssamlingene Prosjektmidler / disponible midler Oslofjorden trebåtsamling Sum driftstilskudd Andre prosjekter: Tunet (Sør-Gardermoen) Sum prosjekter Totalsum * Inkludert Fellesmagasin, Gamle Hvam museum, Fetsund Lenser, Follo museum, Flysamlingen og Kulturringen. All fylkekommunal museumsstøtte går nå direkte til Akershusmuseet. Statstilskuddet inneholder også Follo museum med Roald Amundsens hjem. 96

106 Kulturminnevern Det foreslås 4,6 mill. kr til kulturminnevern i 2014, inkludert en realøkning på 0,4 mill. kr til prosjektet Riktig Restaurering Akershus. Det er i tillegg foretatt en budsjetteknisk justering som følge av at lønnsmidler er flyttet til en budsjettpost på PO1. Dette har imidlertid ingen realøkonomisk virkning og innebærer ingen aktivitetsreduksjon. Føringene for arbeidet innenfor kulturminnevernet er skissert i nytt handlingsprogram for kulturminner. Med utgangspunkt i de fire kjerneområdene bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping er det definert ni temaområder med tilhørende tiltak, (jf. ovenfor, oversikt over mål, tiltak og resultater 5D Kulturminner). Den økte bevilgningen for 2014 foreslås prioritert til en årlig økning til et løft for bygningsarven, med sikte på ytterligere økning i Viktige elementer vil være videreutvikling av kompetansebyggende tiltak som «Riktig restaurering Akershus», «Ressurssenter for eldre bygninger i landbruket» og kurs i regi av frivilligheten, gjennomføring av prosjektet økt kommunal kulturminnekompetanse, styrket kontakt med eierne av fredete bygg, og utvikling av en tiltaksplan/verktøykasse for å følge opp målet om at fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 (St.meld. nr. 16 «Leve med kulturminner»), bl.a. med utgangspunkt i tilstandsvurderingen fra Å oppfylle dette vil kreve ressurser godt ut over de vedtatte budsjettrammene, men er en prioritert oppgave i ØP-perioden. Ressurser til de prioriterte tiltakene innenfor de øvrige temaområdene (jf. tabellen under mål, tiltak og resultater) vil hentes innenfor rammen, og ytterligere satsning vil realiseres i takt med økningen av rammen utover i ØP-perioden. Blant prioriterte tiltak i 2014 nevnes styrket formidling av kulturminner og utarbeidelse av en formidlingsstrategi for kulturminnevernet, videreføring og utvikling av formidlingsprosjekter rettet mot barn og unge, utvikling av forvaltningsrollen og samarbeidet med kommunene, følge opp Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 og utvikling av samarbeid med museene knyttet til oppfølging av museumspolitikken (vedtatt mars 2013). 5E Folkehelse Overordnet mål: Gjennom fokus på effekten på helse i alt vi gjør, bidra med konkrete tiltak til å utjevne de geografiske og sosiale forskjellene i Akershus med hensyn til helse og trivsel, og holde jevnlig oversikt over relevante data om helsetilstanden. Det foreslås totalt 17,8 mill. kr til Akershus fylkeskommunes folkehelsearbeid i Rammen for programkategori 5E er noe lavere enn i Dette skyldes flytting av midler til arbeidet med mangfold og inkludering og bidrag til det generelle rammekuttet på 1 prosent. I tillegg er det foretatt en budsjetteknisk justering som følge av at lønnsmidler er flyttet til en budsjettpost på PO1. Dette har imidlertid ingen realøkonomisk virkning og innebærer ingen aktivitetsreduksjon. Utover dette drives det folkehelserelaterte prosjekter og tiltak i alle fagavdelinger i sentraladministrasjonen og i flere virksomheter som dekkes innenfor egne budsjettrammer på andre programområder. Målrettet og vellykket arbeid med mangfold og inkludering er et viktig tiltak i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller i Akershus. Derfor er 0,3 mill. kr overført fra programkategori 5E Folkehelse til programkategori 5A Kultur, øremerket strategisk arbeid på dette fagfeltet. 97

107 Det foreslås 2,3 mill. kr til videreføring av partnerskapssamarbeidet med alle kommunene i Akershus, og fylkeskommunens bidrag til skolehelsetjeneste i videregående skoler foreslås videreført med 11,8 mill. kr i 2014, samme reelle nivå som i Dette beløpet inkluderer utgifter til et samarbeid med Høgskolen i Buskerud om et forskningsprosjekt på sammenhengen mellom psykiske plager og frafallsproblematikk. Tilskuddsordningen for skolemiljøtiltak på videregående skoler i Akershus videreføres med 0,7 mill.kr, samme reelle nivå som i Det foreslås 2,7 mill.kr til utviklingsmidler/tilskuddsordning til gode tverrsektorielle folkehelseprosjekter i Akershus, og koordinerings- og utviklingsarbeid på området, og medlemskontingenter til «Sunne kommuner» og «Regions for health». Driftsutgifter til sekretariat for Akershus eldreråd og Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 0,3 mill. kr i 2014, samme reelle nivå som i

108 11. SAMFERDSEL OG TRANSPORT Samferdsel og transport Samferdsel Driftstilskudd til kollektivtrafikk og skoleskyss, gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for funksjonshemmede Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtrafikken på Østlandet Akershus forventer sterk befolkningsvekst de kommende tiår. Dette fører til økt press på tilrettelegging innen samferdselssektoren, både for drift av- og investeringer i veier og kollektiv-tilbud. Fylkeskommunen har et overordnet mål om bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken for alle trafikantgrupper. Det skal oppleves som enkelt og trygt å reise langs fylkesvegnettet. Kollektivtilbudet etterstrebes å være så godt at dette er et naturlig alternativ til bil på motoriserte reiser. Ruter har de siste årene hatt god utvikling i antall passasjerer, og fylkeskommunen ønsker å opprettholde denne utviklingen i årene som kommer. Kollektivtransporten skal ta økningen i motorisert transport, men den bør ikke være en erstatning for sykkel og gange på kortere reiser. Regjeringen har i Nasjonal transportplan et mål om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og en ser at de statlige målene er i samsvar med fylkeskommunens mål. Dagens standard på fylkesveinettet skal opprettholdes og utbedres, og systematisk arbeid med gradvis reduksjon av vedlikeholdsetterslepet er startet. Tilrettelegging for at befolkningen trygt kan sykle eller gå i sine daglige reiser vil være et bidrag til folkehelsen. Det vil være kontinuerlige behov for å gjøre investeringer i nye gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak. Akershus fylkeskommune skal ha en helsefremmende politikk og være et foregangsfylke innen miljø og klima. Et hovedgrep for å oppnå begge disse målene knytter seg til redusert behov for bilbruk. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene i Akershus (SSB), og det er fortsatt økning i veitrafikken. Utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå kan også bidra til reduserte klimagassutslipp og luftforurensing. Miljø tas også hensyn til i driften av veiene på vinterstid fylkeskommunen innfører tiltak i driftskontraktene som vil bidra til redusert saltbruk på fylkesveinettet. Ruter er godt i gang med bruk av lavt forurensende drivstoff i regionbusser. 99

109 Hovedutfordringer Prognosen for befolkningsutvikling tilsier en meget sterk trafikkvekst for person- og godstrafikk. Kollektivtrafikk Få den forventede framtidige trafikkveksten for persontrafikk over på kollektivtrafikk - Satse på økt frekvens, kapasitet, fremkommelighet og kvalitet i kollektivtrafikken - Skaffe langsiktig finansiering av nye baneprosjekter som Fornebubanen og bane til Ahus - Ivareta skoleskyss Fylkesveger Et fylkesveinett som sikrer god fremkommelighet - Opprettholde kvaliteten på fylkesvegnettet - Ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet - Satse på gang- og sykkelvegprosjekter - Tiltak som kan styrke trafikksikkerheten 100

110 Mål, tiltak og resultater Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Bedre framkommelighet Tilby et godt og effektivt 5 prosent vekst i antall påstigninger i kollektivtrafikken og sikkerhet i trafikken kollektivtilbud for alle innbyggere Kollektivreisenes andel av all motorisert trafikk skal ikke reduseres i 2014 Punktlighet for buss skal være 80 prosent eller bedre Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 210 plasser for bil og 200 plasser for sykkel Være et foregangsfylke innen klima og miljø Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Tilrettelegge infrastruktur for kollektivtransport Gjøre holdeplasser og terminaler tilgjengelig for alle Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak Tilby miljøvennlig kollektivtransport og overvåke luftkvalitet Gjennomføre tiltak for å redusere saltforbruket Bygge gang- og sykkelveger Kolsåsbanen er ferdigstilt innen utgangen av oktober 2014 Ferdig konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring (KVU/KS1) for A-husbanen Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig 30 oppgraderte holdeplasser og stasjoner Standarden på veielementer forbedres ved forsterkningsprogrammet 180 km fylkesvei skal reasfalteres (dekkefornyelse) Om lag 12 km fylkesvei skal utbedres i forsterkningsprogrammet Færre antall drepte og hardt skadde i trafikken i 2014 enn i 2013 Det utføres strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på minimum 25 km av fylkesveinettet i 2014 Starte et prøveprosjekt for LED- og intelligent belysning langs fylkesveier Utslipp av CO 2, NO x og partikler pr. personkilometer for regionbuss skal ikke øke fra 2013 til 2014 Det skal gjennomføres målinger av luftkvalitet langs fylkesvei Luftforurensning langs fylkesvegnettet skal ikke overskride nasjonale mål Redusert saltforbruk med 5 prosent Det skal bygges 5,9 km ny gang- og sykkelveg innenfor 4 km fra skoler Det skal bygges 6,9 km ny gang- og sykkelveg totalt langs fylkesveg Økt andel gange Økt andel sykkel 101

111 Målstruktur i Oslopakke 3 Handlingsprogram Overordnet 2 hovedmål og 3 Indikator (med fakta 1 for 2012) mål andre mål Et effektivt, miljøvennlig, God framkommelighet Personbil og næringstrafikk: sikkert og tilgjengelig for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, - Hastighet i rush på hovedvegnettet (O og A) transportsystem nærings-, gang- - Rushtidsvariget og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk - reisehastighet i rush Gang og sykkel: - Antall km nye sykkelanlegg Ta veksten i persontransport Kollektivtrafikk (antall kollektivreitivtransport, med kollekser) gåing og Vegtrafikk (Akershus) sykling Bompasseringer/døgn (Oslo og Bærum) Reisemiddelfordeling (hverdager), samlet for bosatte i Oslo og Akershus, over 15 år, prosent Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Kilde: Oslopakke 3 Handlingsprogram Trafikksikkerhet alle transportformer (O og A) Universell utforming: - Antall holdeplasser og stasjoner oppgradert pr. år (O og A) Frekvens (antall minutter mellom hver avgang) Tilbudt kapasitet (mill. plasskm, mill. setekm) (O og A) Punktlighet Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet (O og A) Brukertilfredshet med kollektivtilbudet (O og A) Klimagassutslipp fra veitrafikk Antall overskridelser nasjonale mål NO2 (O og A) Antall overskridelser nasjonale mål PM10 (O og A) Antall personer utsatt for støy > 38 db fra riksvei (O og A) Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser (O og A) Elbiler over bomringen (ÅDT en retning) 40,9 km/t n/a Regionbuss 17,8 km/t 3,2 km på fylkesvei 73 millioner i Akershus millioner kjøretøykilometer Kollektivt 23 prosent Gange 24 prosent Sykkel 4 prosent Bil 47 prosent Antall hardt skadde 126 Antall drepte n/a Buss, t-bane og trikk: 7336, Tog: 3053 (T-bane 83 prosent,trikk 32 prosent, utvalgte bybusser 50 prosent, tog 91 prosent) 70 prosent 91 prosent n/a 154 timer 39 døgn prosent 2224 pr døgn 1 Omfatter nøkkeltall som angår Akershus, spesielt for regionbussen og fylkesveier. I noen tilfeller har Oslopakke 3 bare felles indikatorer for Oslo og Akershus. Disse er benevnt (O og A) i tabellen ovenfor. 102

112 Driftsbudsjett Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Prioriteringer Akershus fylkeskommunes rammeforslag til samferdsel og transport utgjør 1323,7 mill. kr. Dette er en realvekst på 16,9 mill. kr fra I budsjettforslaget er det prioritert å opprettholde satsingen om at den vesentlige delen av veksten i personreiser skal tas med kollektivtransport. Ruters fylkeskommunale driftstilskudd alene dekker ikke behovet for økt trafikkvekst i kollektivtransporten. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fikk tildelt midler fra belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder for Samlet gir tilskuddet fra Akershus fylkeskommune, belønningsordningen, samt bevilgede midler fra Oslopakke 3 Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Fylkeskommunens rammer er styrket som følge av økte frie inntekter fra staten. Deler av de frie midlene er begrunnet i behovet for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, som er et mål i Nasjonal Transportplan. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere etterslepet. Dette er en utfordring, selv når rammen for drift og vedlikehold av fylkesveier har en realvekst sammenlignet med Dette har først og fremst sammenheng med nytt anslag for hva det koster å opprettholde standarden på veinettet. I tillegg har drift- og vedlikeholdskontraktene en prisøkning utover ordinær prisstigning. Det fremlagte driftsbudsjettet innebærer en anslått marginal underdekning for å kunne opprettholde dagens standard på veiene i Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen, da investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Samlet sett, ved den foreslåtte bevilgningen til drift og vedlikehold, og ved bevilgninger gjennom forsterkningsprogrammet, ligger det an til at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet kan reduseres i

113 7A TT-transport, transportløyver og bane 701 Transportløyver og beredskap I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Det budsjetteres med 1,8 mill. kr i inntekt fra løyvegebyr og 0,4 mill. kr i utgifter knyttet til returgebyr når løyvet opphører, samt 0,6 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av internettløsning, utarbeidelse av analyser, oppfølging av sivil transportberedskap mm). Det budsjetteres med ca. 0,8 mill. kr i netto merinntekt (overskudd) knyttet til transportløyver og beredskap i årene , dvs. på samme reelle nivå som for Netto merinntekt overføres til administrasjon. 702 Samferdselsprosjekter infrastrukturfond samferdsel Oslopakke 3 har fram til omfattet et påslag i billettprisen i Akershus, omtalt som «75- øringen» i Oslopakke 3. Fylkestinget vedtok i FT-sak 78/12 at dette skulle videreføres og avsettes til et fond som skal bidra til at verdiene av infrastruktur og rullende materiell i kollektivtrafikken ivaretas. Infrastrukturfondet for vedlikehold bygges opp av inntektene fra prispåslaget på kollektivtrafikkbillettene, samt renteinntektene fra et utlån til Oslo Vognselskap AS. Utlånet på 240 mill. kr ble gitt til innkjøp av vogner som skal benyttes på T-banen i Akershus, Røa- og Kolsåsbanen. Billettpåslaget er budsjettert til 32,0 mill. kr i 2014, mens renteinntektene er budsjettert til 3,7 mill. kr, dvs. totalt 35,7 mill. kr.. Driftstilskudd til Vaterland Bussterminal AS foreslås ikke overført til selskapet for 2014 fordi selskapet skal finansiere sine kostnader med egenkapital (se avsnitt 721 Vaterland Bussterminal). Midlene for 2014 overføres i stedet til infrastrukturfondet for vedlikehold. Dette utgjør 14,8 mill. kr. Infrastrukturfondet for investeringer bygges opp av mottatte avdrag fra utlånet til Oslo Vognselskap. Mottatte avdrag på 8 mill. kr årlig inntektsføres på programområde 9 og avsettes til infrastrukturfond for investeringer. Disponering av fondsmidlene legges frem i sak for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen, eller ved ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for finansiering fra fondene. Det vises for øvrig til kapittel 7 Finansiering og fond, omtale av infrastrukturfond samferdsel. 703 Transport for funksjonshemmede Det foreslås 47,5 mill. kr til TT-transport (transport for funksjonshemmede) i 2014, dvs. på samme reelle nivå som i Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten for funksjonshemmede. TT-ordningen er et tilbud om fritidsreiser for innbyggere i fylket med nedsatt funksjonsevne, og som på grunn av dette ikke kan benytte offentlig kollektivtransport. Per juli 2013 var det registrert godkjente brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt det siste året. 104

114 7B Planlegging og utvikling Det foreslås 2,2 mill. kr til programområde 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til utviklingsprosjekter og innsatsmidler: COINCO Diverse jernbanefora Transportkonferanse Prosam Airport regions conference Diverse forskningsprosjekter Sektorreserve - samferdsel Til sammen Det gis en nærmere omtale av planleggings- og utviklingsmidlene i samferdselsplanens handlingsprogram for Tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til økt tilgjengelighet til kollektivtransport. Akershus fylkeskommune har på egne og Akershus KollektivTerminaler FKF sine vegne søkt om statlige tilskudd for Søknaden inneholder investeringstiltak med nettokostnader på totalt 11,1 mill. kr, hvor tilskuddsandelen er på 8,3 mill. kr. Det kreves en egenandel på minimum 25 prosent. Ved tilsagn på alle tilskuddsmidlene det er søkt om, forutsettes avsatt egenkapital på 2,8 mill. kr i 2014, hvorav Akershus fylkeskommune dekker 0,8 mill. kr. I tillegg skal fylkeskommunen utbetale 0,5 mill. kr i egenandel til oppgradering av Ås bussterminal, som gjenstår utbetalt fra Midlene finansieres ved bruk av tidligere ubrukte BRA-midler på 3,5 mill. kr som er avsatt på disposisjonsfondet. BRA-midler er tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet som skal gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell og aktiv logistikkforbedring». Resterende ubrukte BRA-midler på 2,2 mill. kr foreslås brukt til egenandeler i For 2014 søker Akershus fylkeskommune om midler til følgende terminaler: Bekkestua Bussterminal, Blakstad Bussterminal, Nesoddtangen kollektivterminal, Olavsgaard bussterminal, Vevelstad bussterminal og Aker Brygge. 7C Kollektivtransport Det foreslås 883,4 mill. kr til kollektivtransport i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter AS Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal AS 105

115 720 Driftstilskudd til Ruter As Fylkeskommunens driftstilskudd til Ruter, midler fra Oslopakke 3, samt statlige midler fra belønningsordningen gir Ruter en realvekst på 45 mill. kr i Dette gir Ruter mulighet til å øke tilbudet i henhold til økt etterspørsel etter transport. Kollektivtrafikken vil med dette være i stand til å øke kapasiteten med om lag 5 prosent i Ruters handlingsrom for drift 2014 Det foreslås 751,9 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for 2014, dvs. en realnedgang på 7,0 mill. kr fra Driftstilskuddet omfatter en kompensasjon på 14 mill. kr i 2014 for å finansiere den gjenstående oppfølgingen av forskriftskravet om setebelter i skoleskyss. Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har i henhold til gjeldende aksjonæravtale et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale pris- og lønnsdeflatoren i statsbudsjettet for 2014 som er på 3,0 prosent. Oslopakke 3-midlene for drift og småinvesteringer til Akershus går kun til driftstiltak i 2014, og utgjør 325 mill. kr. Dette er en realøkning på 25 mill. kr fra Midlene disponeres gjennom samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus , som legges fram samtidig med økonomiplanen. Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for I 2014 er 27 mill. kr knyttet til driftstiltak i Akershus gjennom forsterket busstilbud i Nedre Romerike og harmonisering av buss- og togtilbudet. Driftstilskuddet, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruter AS ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av baner grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortprisen) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Det legges til grunn en årlig effektivisering av T-bane og trikk på om lag 2 prosent. For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder også om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus. Samlet gir dette en reell økning i tilskuddet til Ruter på 45 mill. kr, eksklusiv kompensasjon for dimensjoneringsplikten. Ruter har beregnet et behov for økt tilskudd på mill. kr for å kunne gi en tilbudsøkning, som vil gi trafikkvekst for 2014 på ca. 5 prosent i Akershus. Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. 106

116 Skoleskyss Akershus fylkeskommune har ansvaret for å tilby skoleskyss for ca elever med rett til skyss etter Opplæringslova. Om lag av disse er grunnskoleelever og går på videregående skoler. Skoleskyss finansieres gjennom det generelle tilskuddet til Ruter. Ruters beregning viser at ca. 300 mill. kr går til skoleskyss. Det legges til grunn at dette vil være kostnadsbildet for 2014 for skoleskyss. Fylkeskommunen kjøper også skolekort for elever i videregående skole med rett til skyss, etter persontakst. Det budsjetteres med kjøp av skoleskysskort på 89,5 mill. kr i Det forventes ikke en økning i antall skyssberettigede elever i 2014, og budsjettet holdes på 2013-nivå. Dimensjoneringsplikten Ruter fikk økt tilskuddet med 7 mill. kr i 2013 for innføring av dimensjoneringsplikten, som pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og setebelter i buss. Samferdselsdepartementet har innvilget fylkeskommunen dispensasjon fra forskriften fram til 1. juli 2014 for 10 av Ruters 14 anbudspakker, bl.a. som følge av vansker med å fremskaffe busser. Dette reduserer kostnadene for 2014 knyttet til innføring av dimensjoneringsplikten. Det foreslås at Ruters tilskudd økes med ytterligere 14 mill. kr fra og med 2014 som følge av dimensjoneringsplikten, slik at kompensasjonen utgjør 21 mill. kr for Kostnaden er basert på Ruters beregninger, og det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnaden. Det forutsettes at dersom kostnadene for innføring av dimensjoneringsplikten blir lavere enn budsjettert, benyttes midlene til å styrke drift og vedlikehold av fylkesveiene. Belønningsordningen/KID-midler Ruter ved Oslo kommune fikk tildelt 1,02 milliarder kr i 2013 fra belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder for perioden Belønningsordningen ble etablert med bakgrunn i St. meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport og St. prp. nr.1 ( ). Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storby-områdene. Det skal gjøres ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Akershus fylkeskommune vil også søke om KID-midler (kollektivtransport i distriktene), dersom det utlyses. 721 Vaterland Bussterminal AS Det foreslås at tilskuddet til Vaterland Bussterminal AS ikke videreføres i Vaterland Bussterminals kostnader finansieres av oppspart egenkapital. Reell videreføring av tilskuddet ville tilsvart 14,8 mill. kr for I påvente av oppretting av nytt infrastrukturselskap opprettholdes bevilgningen teknisk sett, og midlene avsettes til Infrastrukturfond for vedlikehold, jf omtale i kapittel 7 Finansiering og fond, i avsnittet «Fond». Vaterland Bussterminal AS har gjennom flere år akkumulert positive årsresultater, slik at opptjent egenkapital var på 69,8 mill. kr ved utgangen av I tillegg kom innskutt egenkapital på 6,5 mill. kr. Egenkapitalen vurderes å være høyere enn selskapets behov. Tilskudd til Vaterland Bussterminal AS tas til ny vurdering ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. 107

117 Vaterland bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med henholdsvis 78,5 og 21,5 prosent eierandel. Oslo kommune bidrar ikke økonomisk til selskapets drift. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Vaterland bussterminals inntekter er hovedsakelig driftstilskuddet fra Akershus fylkeskommune, som gis i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruterbussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. Det er ingen ansatte i selskapet. Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo Bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til AKT, skilles ut fra regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene, i tillegg til andre driftsinntekter. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til Oslo bussterminal er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. 722 Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Akershus KollektivTerminaler FKF er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus KollektivTerminaler på 27,0 mill. kr for 2014, dvs. på samme reelle nivå som i Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst (SVRØ), Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene og samtlige holdeplasser langs fylkes-veiene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: Romerike: Terminalene: Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgård Asker og Bærum: Terminalene: Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker brygge Follo: Terminalene: Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen brygge Oslo: Oslo Bussterminal etter avtale med Vaterland Bussterminal AS Aker brygge AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnitt 721 Vaterland Bussterminal AS. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak, Akershus KollektivTerminaler FKF. 108

118 7E Fylkesveier Det foreslås 390,6 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014, dvs. en realvekst på 23,8 mill. kr fra Fylkesveinettet utgjør 1816 km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f. eks. brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f. eks. dekkelegging. Det foreslås en ramme på 235 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 186 mill. kr til drift av faste kontrakter, 28 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 21 mill. kr til veioppmerking. Rammen for vedlikehold er på 156 mill. kr, og omfatter 122 mill. kr til dekkelegging, 14 mill. kr til bruvedlikehold og 19 mill. kr til øvrig vedlikehold. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, til tross for veksten i budsjett-rammene. Dette har først og fremst sammenheng med at anslaget for hva det koster å opprettholde kvaliteten på veinettet var for lavt i budsjettet for I tillegg har drift- og vedlikeholds-kontraktene en prisøkning utover ordinær prisstigning. Dette er en bundet utgift som må dekkes innenfor totalrammen. Det fremlagte driftsbudsjettet innebærer en anslått marginal underdekning for å kunne opprettholde dagens standard på veiene. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bringer veistrekninger opp til normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet for fylkesveiene innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Statens vegvesen vil komme tilbake med nærmere status på vedlikeholdsetterslepet i løpet av Det gis en nærmere omtale av drift og vedlikehold av fylkesveier i samferdselsplanens handlingsprogram for Handlingsprogrammet viser også forventet kostnadsutvikling for driftskontrakter framover. 109

119 12. TANNHELSETJENESTEN Tannhelse Tannhelsetjenesten har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten omfatter 4 tannhelsedistrikter med 36 klinikker, av disse er 9 små enheter ved fengslene, sykehus og sykehjem. Det er 233 årsverk. Det er registrert personer under tilsyn i 2012 i de prioriterte grupper. I tillegg kommer fengselstannhelsetjeneste og noe behandling av voksne. I henhold til tannhelseloven er hovedoppgaven til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten å yte tannhelsetjenester til definerte grupper av befolkningen. Stortingsmelding nr. 35 ( ) legger vekt på at tannhelsetjenesten skal utjevne sosial ulikhet i tannhelse og gi et bedret tilbud til dem som trenger det mest. De aller fleste som har rettigheter etter loven, benytter seg av tilbudet om et vederlagsfritt tannhelsetilbud. Antallet som benytter seg av rettighetene i Akershus er på nivå med de øvrige fylkene i området rundt Oslofjorden. Antall personer i de prioriterte grupper øker i takt med den generelle befolkningsutviklingen. Befolkningsframskrivingen for Akershus viser sterk vekst i eldrebefolkningen, spesielt i aldersgruppen 67 år og over. Det gir økt antall personer i prioritert gruppe C - eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie, som også er en ressurskrevende gruppe. Hovedutfordringer Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet og gi et faglig forsvarlig tilbud til de prioriterte grupper etter tannhelseloven. Sikre god kapasitetsutnytting av klinikker og utstyr. Sikre god rekruttering og stabil bemanning i alle yrkesgrupper. Fordele ressursene mellom tannhelsedistriktene på en optimal måte i forhold til pasientmengde og behandlingsbehov. Arbeide for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid med en målsetting om å sette befolkningen i stand til å bevare tenner livet ut. Pris- og kostnadsutviklingen for kjøp av varer og tjenester framstår som en av hovedutfordringene. Det meste av tannhelsetjenestens innkjøp har en klart høyere prisvekst enn hva som er lagt til grunn i økonomiplanen. For å kompensere for kostnadsutviklingen er budsjettrammen økt med 2,0 mill. kr for hvert år i planperioden. Utvikle bedre IKT-løsninger. 110

120 Mål, tiltak og resultater Resultatkravene tar utgangspunkt i resultatene for tannhelsetjenesten i 2012 samt KOSTRA tall for sammenlignbare fylker på Østlandet (Akershus, Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold) og landsresultater. Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk 8.1 Ivareta god tannhelseutvikling. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn året før; dvs. over 81,2 prosent. Andelen av 12 åringer som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 3 prosent. Andelen av 18 åringer som har hatt 10 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 7,6 prosent. 8.2 Gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest gjennom bruk av individuelle innkallingsintervaller. Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) er høyere enn året før. For barn og unge, psykisk funksjonshemmede og beboere i sykehjem (gr. A, B, C1) > 95 prosent, for personer med rettigheter i hjemmesykepleien (gr. C2) > 25prosent, for unge mellom 19 og 20 år (gr. D) > 70 prosent. Andelen av 12- og 18-åringer som er undersøkt/behandlet de tre siste år er større enn året før, dvs. henholdsvis > 97 prosent og 93 prosent. Tilsvarende andel for gr. B > 92 prosent. 8.3 Gi et godt tjenestetilbud. Antall barn og unge på venteliste skal reduseres med 10 prosent i forhold til året før (7753 personer 2012). Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling skal være under Levere kostnadseffektive tjenester. Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er lavere enn gjennomsnittet for landet (1654 kr. 2012). 111

121 Tannhelse resultater 2012 KOSTRA Akershus Østfold Oslo Buskerud Vestfold Norge Aldersgrupper 5-åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring 81,2 82,2 70,9 82,1 81,8 81,3 Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 12-åring Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring pr. 18-åring Personer under tilsyn ( prosentandel) Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel under offentlig tilsyn Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon, andel under offentlig tilsyn Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, andel under offentlig tilsyn 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1 1,1 3,7 3,9 3,6 3,8 4,6 4,4 94,8 94,9 93,2 95,5 97,5 96,5 94,8 87,9 80,7 96,2 97,8 93,2 72,9 82,7 88,2 83,7 86,6 77,1 25,1 20,8 17,9 40,1 31,0 30,9 Ungdom år, andel under offentlig tilsyn 65,2 86,3 62,1 67,9 93,4 74,0 Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene 12 åringer - andel undersøkte/behandlet i løpet av de tre siste årene 18-åringer, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner 90,1 82,8 73,4 95,1 93,0 89,4 95,6 95,8 87,5 96,4 96,4 93,6 92,3 87,8 81,2 90,7 93,2 90, Prioriteringer Tannhelsetjenestens prioriterte oppgaver er definert gjennom lov om tannhelsetjenester. Akershus yter ikke tilbud til egendefinerte grupper ut over de lovpålagte oppgaver, med unntak av noe ordinær voksenbehandling. Voksenbehandling er viktig for at tannlegene og tannpleierne skal få utnyttet sin faglige kompetanse, og det gir erfaring med behandling av alle pasienttyper, noe som er av stor betydning for rekruttering av tannhelsepersonell. Gruppe A, barn og ungdom under 19 år, er den høyest prioriterte gruppen når det gjelder krav til oppfølging og behandling. Tiden mellom tannhelsekontroller er individuelt tilpasset ut fra en vurdering av den enkeltes tannhelsesituasjon. Det er gjennomgående god tannhelse hos barn og ungdom, og det er et mål at alle skal være inne til kontroll minst hvert annet år. Siden tjenesten hovedsakelig gir tilbud til lovpålagte grupper, vil omprioritering av ressurser måtte skje mellom de prioriterte grupper. 112

122 Driftsbudsjett Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto A Tannhelse Det er foreslått ca. 200 mill. kr til tannhelsetjenesten i Det er en nominell økning på ca. 9,9 mill. kr fra 2013, eller 5,2 prosent i forhold til Rammeøkningen er knyttet til følgende poster: Årlig økning på 2,0 mill. kr som kompensasjon for befolkningsvekst. Økning på 2,0 mill. kr for et ekstra tannhelseteam i Asker og Bærum. Økning på 0,2 mill. kr for leie av tannhelsetjenestens lokaler i Galleri Oslo. Reduksjon av fødsels- og sykepengerefusjon, utleie av klinikker og mindre pasientinntekter, tilsvarer 4,9 mill. kr. Resterende er generell deflatorjustering, tilsvarende 5,1 mill. kr. Inntektene er budsjettert med i alt 22,2 mill. kr i De største postene er pasientinntekter på 7,3 mill. kr.og syke- og fødselspenger med 5,1 mill. kr, som er en markant nedgang siden Dette skyldes bl.a. lavere sykefravær, samt overbudsjetterte sykepenger i Dette er også korrigert opp mot bl.a. lavere vikarutgifter i KOSTRA KOSTRA skiller tannhelsetjenestens utgifter etter funksjon i direkte pasientrettet arbeid og fellestjenester som er en nødvendig forutsetning for slikt arbeid. Fellesfunksjonene omfatter blant annet ledelse og administrasjon, leie/drift og vedlikehold av klinikker, kjøp og vedlikehold av utstyr, IKTtjenester og annen infrastruktur rundt den direkte pasientrettede virksomheten. Budsjettet er fordelt med om lag ¾ av rammen til pasientrettet arbeid og resten til fellesfunksjoner. Prosjekter på u.kap. 402 (ELIN-T/eTann m.fl.) er ikke medregnet, da disse prosjektene er finansiert med eksterne midler, slik at netto driftsutgifter er lik 0. AFP-ordningen Utgifter til AFP-ordningen er ført opp med årlig 3,45 mill. kr., som er samme reell nivå som for 2013t. Kostnadene til AFP-ordningen har stabilisert seg de siste årene etter å ha nådd sitt foreløpige toppunkt i Klinikker og utstyr Det er avsatt ca. 0,8 mill. kr. i året til innvendige vedlikeholdsarbeider. Til fornyelse av utstyr, bl.a. datautstyr, inventar m.m. er det avsatt ca. 1,9 mill. kr i driftsbudsjettet. Kjøp av større utstyrsenheter er ført opp under investering med 4,0 mill. kr i året. 113

123 Elin-T IKT-prosjektet Elin-T skal forbedre den elektroniske informasjonsutvekslingen i tannhelsetjenesten. Prosjektet finansieres av tilskudd fra Helsedirektoratet. Det budsjetteres ikke med nye statlige midler for Aktiviteten i 2014 finansieres av ubrukte midler fra 2013 på 1,5-2,5 mill. kr, avhengig av prosjektets fremdrift høsten Akershus har et lederansvar for prosjektet. Prosjektet forventes sluttført i april Elektronisk pasientsystem (EPJ/eTann) Anskaffelse av et nytt elektronisk pasientsystem er tidligere behandlet i økonomiplanen. Akershus, Østfold, Buskerud, Telemark, Vestfold og Vest-Agder har etter anbudskonkurranse, anskaffet nytt system som tilfredsstiller kravene til Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren og tannhelsetjenestens kravspesifikasjon for elektroniske pasientjournalsystemer. Systemet planlegges implementert i to trinn, det første våren 2014 og det andre våren De seks fylkene har inngått avtale om felles implementering og drift. Kostnadene ved anskaffelsen er estimert til 6,0 mill. kr. Akershus fylkeskommunes andel er estimert til 1,5 mill. kr. Fylkeskommunens andel er videreført med 1,0 mill. kr til 2014 fra 2013, og er avsatt under investeringer (p.nr 80140). Tannhelsetjenesten fører regnskap for driften av etann-prosjektet for alle fylkeskommunene, under kap 402. Som nevnt tidligere er inntektene lik utgiftene, slik at netto resultat blir 0. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet (TKØ) TKØ legger opp til å utvide virksomheten til å innbefatte klinisk drift i form av spesialistbehandling, pasientutredning og spesialistutdanning. Omfang og kostnader til den ønskede utvidelsen er ikke avklart, men vil være større enn det som fremgår av forprosjektplanen. Tilskuddet i ØP fra Akershus til TKØ er lagt inn i driftsrammen med 0,3 mill. kr for hvert år i perioden. De økonomiske anslag som lå til grunn da forprosjektplanen og fylkestingssaken ble utarbeidet, bygget på at staten ved Kunnskapsdepartementet ville fullfinansiere lokalene for TKØ, fordi det var forutsatt en samlokalisering med Det odontologiske fakultet. Samlokalisering med odontologisk fakultet ligger langt frem i tid, og det er behov for klinisk drift i midlertidige lokaler. Det tas sikte på inngåelse av en 10 års leiekontrakt med en privat utleier. Arbeidet med utredning av saken har så vidt kommet i gang, og det foreligger et forslag med kostnadsberegning som innebærer en betydelig økning for alle fylkeskommunene som inngår i TKØ. I perioden vil kostnadsøkningen for Akershus sin del være ca.1 mill. kr i 2014 og ca.1,4 mill. kr i Forslaget er høyere enn det nivået fylkestinget vedtok i FT sak 50/2010, og det vil bli fremmet egen sak om etablering i midlertidige lokaler etter at TKØs representantskap har behandlet saken høsten

124 13. FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER Fellesområder og sentrale styringsorganer Omfatter følgende: Fylkesting, fylkesutvalg, hovedutvalgene og andre politiske utvalg samt partistøtte. Hvert annet år påløper også utgifter til valg. Sentraladministrasjonen med tjenester innenfor HR, kommunikasjon, jus, IKT, økonomi, innkjøp, analyse, utvalgssekretariat, dokumentasjonssenter og servicesenter Fagadministrasjoner for videregående opplæring, samferdsel og transport, plan, næring og miljø og kultur, folkehelse og frivillighet Drift av administrasjonsbygget i Galleriet Fellesutgifter som omfatter formål som gjelder hele fylkeskommunen Kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretariat og fylkesrevisjon Virksomheten Lønn og regnskap Hovedutfordringer Yte gode støttetjenester og gi folkevalgte organer og virksomhetene god service. Arbeide for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Bidra til å utvikle gode ledere. Arbeide for et inkluderende arbeidsliv og en aktiv livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Arbeide for et godt omdømme. Dra nytte av IKT-verktøy for å forbedre kontakten med publikum og effektivisere arbeidsprosesser. Legge til rette for god økonomistyring og handlingsrom. God risikostyring og internkontroll. Bidra til å utvikle og ivareta rollen som virksomhetseier. Legge til rette for et godt regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sentrale aktører. Utvikle god dokumentasjon og statistikk. 115

125 Mål, tiltak og resultater Hovedmål Tiltak 2014 Resultatindikatorer/ Aktivitetsindikatorer ARBEIDSGIVERPOLITIKK Overordnet mål: Levere gode og effektive tjenester BRUK AV IKT VERKTØY Styrke AFKs omdømme som arbeidsgiver Oppfylle IA-avtalens mål med hensyn til avgangsalder, sykefravær og arbeidstreningsplasser Gjennomføre lederopplæring og lederutviklingsprogram Utarbeide IKT-strategi for perioden Bidra til å innføre IT-systemer som effektiviserer tjenester og drift INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Revidere kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune for perioden Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell Godt søkergrunnlag til ledige stillinger Økt avgangsalder med 6 måneder Sykefravær reduseres 10 prosent i alle virksomheter Det er etablert minst 5 arbeidstreningsplasser God evaluering av lederutviklingsprogrammet Politisk behandling 2014 Forberede overgang til nytt skoleadministrativt system Ta i bruk nytt elektronisk pasientjournalsystem for tannhelse Ta i bruk forbedret samhandlingsverktøy Politisk behandling første kvartal 2014 Fylkeskommunens intranett (Portalen) oppgraderes i 2014 Fornyelse av de videregående skolenes nettsider STYRING, KONTROLL OG BEREDSKAP Videreutvikle og samordne eier- og virksomhetsstyringen Styrke intern kontrollen i fylkeskommunen som en del av styringen Forsvarlig IT-sikkerhet i henhold til personopplysningsloven og andre relevante krav er på plass Bedre funksjonalitet og økt brukertilfredshet Tilpasning til designprofil. Bedre funksjonalitet og økt brukertilpasning. Tildelingsbrev videreutvikles og innføres for alle virksomheter Det utarbeides felles systemer og retningslinjer for oppfølging av eierstyringen vår Økt tilfredshet med sentraladministrasjonen blant virksomhetslederne (Brukerundersøkelsen) Intern kontroll skal inngå i tildelingsbrev og styringsdialog Risikovurderinger gjennomføres i alle virksomheter Innføring av talevarsling ved videregående skoler samt krav til IT-sikkerhet gjennomføres i virksomhetene 116

126 Hovedmål Tiltak 2014 Resultatindikatorer/ Aktivitetsindikatorer Styrke AFKs beredskap gjennom planverk, kompetanseheving og øvelser Kurs i beredskapsarbeid gjennomføres Alle virksomheter skal ha beredskapsplaner Øvelser skal være gjennomført Arbeidsgiverpolitikk Rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere En overordnet rekrutteringsstrategi er utarbeidet. Strategien tar for seg fem innsatsområder som sammen med øvrige arbeidsgiverpolitiske strategier skal bidra til at fylkeskommunen klarer å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Strategien tar særlig for seg omdømmebygging i rekrutteringsøyemed og profilering av fylkeskommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Utvikle gode ledere Fylkeskommunens visjon og verdier vil, sammen med våre lederprinsipper og mål, utgjøre et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige. Et lederutviklingsprogram basert på visjon, verdier og lederprinsipper, og med fokus på utviklingsorientert ledelse, skal bidra til en felles ledelseskultur i fylkeskommunen. I tillegg til lederutviklingsprogrammet vil det gis lederopplæring på fagområdene HR, økonomi/ budsjett/ regnskap og prosjektstyring. Lederutviklingsprogrammet og deler av lederopplæringen vil være obligatorisk og skal omfatte alle ledere med personal- og økonomiansvar i fylkeskommunen. Inkluderende arbeidsliv og aktiv livsfasepolitikk Målet med IA avtalen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Inkluderende arbeidsliv (IA) er en integrert del av fylkeskommunens systematiske HMS arbeid, det er innarbeidet i våre rekrutteringsstrategier og IA- delmålene er prioritert i oppfølging av virksomhetene gjennom et eget tildelingsbrev. Det er planlagt en evaluering av virksomhetenes IA arbeid gjennom den årlige HMSrapporteringen i Livsfasepolitikken har som mål, med ulike virkemidler, og legge til rette for at arbeidstakere i ulike livsfaser og livssituasjoner kan delta i arbeidslivet. Bruk av IKT-verktøy Ny IKT-strategi for fylkeskommunen er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i Strategien vil ha fokus på offensiv bruk av IKT-løsninger for å effektivisere oppgavebehandlingen, herunder på bruk av fellesløsninger og felleskomponenter som utvikles for kommunal sektor. Dette vil kunne baseres på KommIT-samarbeidet, som er et 3-årig program for samordning av IKT i kommunal sektor dersom fylkeskommunen vedtar å slutte seg til dette samarbeidet. Fylkesutvalget har foreløpig vedtatt å slutte seg til KommIT i 2013, og ønsket mer konkret informasjon før deteventuelt fattes beslutning om videre deltagelse. 117

127 Arbeidet med å forenkle både systemadministrasjon og arbeidsprosesser av fylkeskommunens fellessystemer fortsetter. Målet er å utnytte mulighetene ved stordrift, fellesløsninger og standardisering, slik at eget IT-personell får mer tid å fokusere brukere og dataklienter. For å sikre stabil tjenestetilgang skiftes sentrale deler av den tekniske IT-infrastrukturen i Akershus fylkeskommunene. Det etableres fra skoleåret 2013/14 et moderne nytt trådløst nett hvor elever kan benytte eget utstyr i tråd med politisk vedtak. Det kommer videre en ny bredbåndsløsning som er dimensjonert for økt IKT-bruk og høyere krav til internettkapasitet. Både innen tannhelse og utdanning pågår store prosjekter på tvers av fylkeskommunene for å erstatte dagens tannhelse-system og skoleadministrative system med nye løsninger. I 2014 vil forberedende aktiviteter som konvertering av data fra gammelt til nytt system og uttesting av pilotversjoner finne sted. For Tannhelse sin del vil nytt pasientjournalsystem være i drift mot slutten av Fylkeskommunens intranett (Portalen) vil bli oppgradert i Digital tilgang til møtedokumenter for folkevalgte har blitt godt mottatt. Ordningen blir videreført i 2014 og teknisk løsning blir videreutviklet. Omfattende bruk av IKT og informasjonstilgang via ulike teknologier som smarttelefoner, nettbrett og bærbare PCer gjør det nødvendig med økt fokus informasjonssikkerhet. Fylkeskommunen reviderer gjeldende rutiner og retningslinjer og legger internkontrollprinsipper til grunn som oppfølgingen av informasjonssikkerhetsarbeidet. Informasjon og kommunikasjon Det er viktig for fylkeskommunen å ha et godt omdømme, synliggjøre sin rolle og sine aktiviteter og gi innbyggerne mulighet til å kunne påvirke behandlingen av saker som angår dem. En aktiv mediekontakt er prioritert i økonomiplanperioden. Medienes dekning av fylkeskommunens arbeid har betydning for omdømme, tillit og troverdighet. Fylkeskommunens mediehåndtering skal være preget av åpenhet, service og saklig informasjon. Inter- og intranett blir stadig viktigere både som verktøy og som kanaler for kommunikasjon med samarbeidspartnere, brukere, ansatte og media. Kravene til velfungerende websider øker, og vedlikehold og videreutvikling av internett- og intranettsidene er derfor et satsingsområde også i Akershus fylkeskommune videreutvikler bruk av sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler. Sosiale medier gir god mulighet for samhandling og dialog med prioriterte målgrupper. Styring, kontroll og beredskap Arbeidet med utviklingen av et helhetlig styringssystem vil fortsette. Et felles årshjul og tydelige styringsdokumenter vil både gi forutsigbarhet, koordinering og tydeligere krav til virksomhetene. Et godt elektronisk system for oppfølging av mål- og resultatkrav kan bidra til en effektivisering av arbeidet og hensiktsmessigheten vurderes. Fylkestinget vedtok i juni 2013 overordnede prinsipper for eierstyring i selskaper hvor fylkeskommunen har eierandeler. Eierskapsmeldingen viste at fylkeskommunen har eierandeler i selskaper hvor eierskap utøves på ulike måter. Fylkestingets vedtak setter sterkere krav til hvordan eierskap skal utøves, og krever at det utarbeides felles systemer og retningslinjer for oppfølging av 118

128 eierskap. Dette vil bli en prioritert oppgave i 2014, og det vil bli satt av økt personalressurser til dette innenfor gjeldende budsjettramme. Arbeidet med intern kontroll er intensivert i 2013 og dette vil fortsette i Forebygging av risikofaktorer forutsetter etablering av gode rutiner og en systematisk oppfølging av kritiske faktorer over tid. Gjennom forprosjektet Forbedret intern kontroll legges et viktig grunnlag for å utvikle et helhetlig system for risikostyring Gjennom forprosjektet gjennomføres risikovurderinger på ulike nivå i organisasjonen. Erfaringene legges til grunn for gjennomføring av risikovurderinger på virksomhetsnivå.. Det tas sikte på å integrere risikostyring i fylkeskommunens årshjul gjennom tildelingsbrevet til hver virksomhet og at dette følges opp i styringsdialogen. Kurs i intern kontroll økonomi for ledere startet opp høsten 2013, og vil bli fulgt opp med ytterligere kursdager. Beredskap vil fortsatt være et prioritert område i Virksomhetene skal ha oppdaterte beredskapsplaner, det skal gjennomføres øvelser og kurs i beredskapsarbeid. Anskaffelsesstrategien er vedtatt og tatt til orientering av fylkesutvalget i Det er lagt opp til at alle tiltakene som medfølger strategien er implementert i løpet av Enkelte tiltak er allerede implementert, og andre tiltak er avhengig av oppfølging de neste årene. Som en del av det regionale utviklingsarbeidet rettet mot kommunene vil vi fortsette arbeidet med å utvikle god dokumentasjon og statistikk gjennom en videreutvikling av våre statistikkhefter og vår tabellbank. Kurs og opplæring i bruk av statistikk, statistikkverktøy og kart vil fortsatt vær en satsing. Driftsbudsjett Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Sentraladm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto G - Lønn og regnskap Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Tekniske korreksjoner i budsjettrammen: Overført 2,8 mill. kr. fra 1B til PO2 - overføring av stillinger Overført 1,8 mill. kr. til 1B fra PO5 - overføring av stillinger Overført 0,7 mill. kr. til 1B fra investering PO2 - overføring av stilling Overført hhv. 0,3 mill. kr. og 0,2 mill. kr. fra 1B til PO 5 og PO 4. Gjelder utgifter til husleie. 119

129 Prioriteringer Det er foreslått at programområdet gis en netto driftsramme på 307,8 mill. kr i Når det korrigeres for valgutgifter og brukerundersøkelse hvert annet år, er rammen omlag uendret resten av perioden. Dette er en realnedgang på ca. 2,6 mill. kr i forhold til fjoråret. I tillegg til den løpende driftsrammen foreslås avsatt 5 mill. kr til prosjekter, utredninger, omstillingstiltak etc., som foreslås finansiert ved bruk av disposisjonsfond. 1A Politisk styring Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 22,4 mill. kr til løpende aktivitet i perioden. Det er ingen realendring. Politisk styring omfatter utgifter til alle politiske utvalg, styrer og råd og utgifter til partistøtte og aktiviteter politikerne deltar på samt utgifter til fylkestings- og stortingsvalg. I 2015 gjennomføres det fylkestingsvalg og i 2017 gjennomføres det stortingsvalg. Utgiftene pr. valg er ca. 2,3 mill. kr. 1B Sentraladministrasjon og administrasjonslokaler Sentraladministrasjonen Det foreslås en netto budsjettramme på 213,0 mill. kr i ØP-perioden. Når det korrigeres for tekniske justeringer av budsjettmidler mellom programområder er det en reell økning på 0,31 prosent (ca. 0,7 mill. kr.). Sentraladministrasjonen består av fem avdelinger: Avdeling for videregående opplæring Avdeling for samferdsel og transport Avdeling for plan, næring og miljø Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Administrasjonsavdelingen. Hver avdeling ledes av en fylkesdirektør. Kommunikasjonsstab og juridisk stab er direkte tilknyttet fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen, fylkesdirektørene og kommunikasjonsdirektøren utgjør fylkeskommunens toppledelse. Hovedoppgavene for sentraladministrasjonen er saksbehandling for folkevalgte organer, forvaltnings- og utviklingsoppgaver, oppfølging av fylkeskommunens virksomheter og tilrettelegging av administrative styringssystemer og verktøy. Sentraladministrasjonen vil i 2014 ha en bemanning på 249,5 årsverk, en økning på 2,5 årsverk i forhold til Dette skyldes at engasjements- og prosjektstillinger, som har vært budsjettert på de enkelte programområdene, er omgjort til faste stillinger fordi oppgavene har fått en permanent karakter. Innkjøpsstaben har vært finansiert ved bonuser fra leverandørene på innkjøpsavtalene på 2,7 mill. kr. Det foreslås at denne ordningen opphører fra Ordningen gir ikke incentiver til billige innkjøp. Budsjettmessig opphører ordningen fra 2014, og finansieres ved tilsvarende reduksjon av bud- 120

130 sjettene til de videregående skolene som står for den klart største andelen av innkjøpene. Regnskapsmessig vil dette fases inn etter hvert som avtaler utløper. Avdelingene i sentraladministrasjonen har i tillegg til faste stillinger til en hver tid noen midlertidige ansatte knyttet til prosjekter og utviklingsarbeid. I noen grad brukes også konsulenthjelp til oppgaver som krever spesiell og tidsbegrenset kompetanse. Nylig behandlet fylkestingssak (76/13) viser at konsulentbruken i fylkeskommunen er moderat i forhold til totalt budsjett. Fullelektronisk arkiv og saksbehandling ble innført i Det er avsatt 1 mill. kr pr. år i økonomiplanperioden for å rydde opp i eldre arkiv. Dette dekker personalkostnader og leie av ekstern arkivplass. Administrasjonslokaler Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 19,3 mill. kr. til drifts- og vedlikeholdsutgifter og husleie i Galleriet. Dette er en realnedgang på 3,7 mill. kroner og skyldes i hovedsak at det i 2013 har vært gjennomført arkitektoppmåling av fremleide lokaler etter intern flytting, i tillegg til økte fellesutgifter til Galleriet Akershus med 0,8 mill. kr grunnet lokalenes vedlikeholdsbehov. 1C Fellesutgifter fylkeskommunen Det foreslås en netto budsjettramme på ca. 32,7 mill. kr, en realøkning 0,73 prosent (ca. 0,2 mill. kr) i forhold til Det er satt av 0,3 mill. kr til sentrale tiltak, bl.a. pensjonistkurs. Fellesutgiftene består av utgifter knyttet til fellestiltak som angår hele fylkeskommunen, omstillingstiltak for overtallige, utgifter til tillitsvalgtordning, beredskap, kontingenter, forsikringer, opplæringstiltak, informasjonstiltak, IT og bevilgning til prosjekter. KS-kontingenten utgjør ca. 7,9 mill. kr. Kontingenten er i henhold til opptrappingsplan vedtatt av KS-styret økt med ca.0,2 mill. kr ut over normal lønns- og prisstigning. Behov for midler til omstillingstiltak for overtallige kan variere mellom år, og er særlig avhengig av antall overtallige lærere. Det er budsjettert med ca. 2,0 mill. kr, dvs. nominelt det samme som i I henhold til inngåtte avtaler med de tillitsvalgte utgjør tillitsvalgtordningen i 2014 en kostnad på ca. 6,0 mill. kr. Dette er en nedgang i budsjettposten på ca. 0,6 mill. kr. og skyldes noe lavere lønnskostnader. Til kompetansetiltak er det foreslått en bevilgning på ca. 2,1 mill. kr. En vesentlig del av dette vil trolig bli brukt til lederopplæring i h.h.t plan vedtatt av administrasjonsutvalget. Fellesutgifter omfatter også sentrale, felles informasjons- og profileringstiltak som f.eks. websider, brosjyremateriell og presentasjoner på i alt ca. 1,3 mill. kr, utgifter til beredskap på ca. 0,1 mill. kr. og til forsikringer på ca. 0,65 mill. kr. Utgifter til felles programvare, kommunikasjon, serverdrift og telefoni utgjør ca. 12,3 mill. kr. Dette er en økning på 0,62 mill. kr. i forhold til nivået i 2013, og skyldes hovedsakelig serviceavtaler og økt lisensbehov. 121

131 Det har vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter, bl.a. til omstillingstiltak, organisasjonsutvikling og diverse utredninger. Det foreslås avsatt et engangsbeløp på 5 mill. kr til dette som finansieres fra disposisjonsfond. Dette er hovedforklaringen på at bruttorammen for programkategorien øker, mens finansieringen fra fond øker inntektene tilsvarende, slik at dette ikke gir noe netto utslag på programområdet. Disponibelt beløp på fond reduseres imidlertid med 5 mill. kr. 1D Kontrollorganer I samsvar med forslag fra kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen foreslås en budsjettramme på kr som videreføres uendret i økonomiplanperioden og som er fordelt på følgende måte: Kontrollutvalg: kr Kontrollutvalgssekretariat: kr Fylkesrevisjonen: kr Kontrollorganer omfatter kontrollutvalget, sekretariats tjenester for kontrollutvalget (Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat) og revisjonstjenester (Akershus og Østfold fylkesrevisjon). Sekretariatstjenestene og revisjonstjenestene er begge organisert som interfylkeskommunalt samarbeid mellom Akershus og Østfold fylkeskommuner. Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat har 1,5 stillinger og Akershus og Østfold fylkesrevisjon har 10,3 stillinger. Akershus fylkeskommune bidrar med halvparten av utgiftene til lønn og drift. Budsjettforslagene er behandlet i styrene for kontrollutvalgssekretariatet og fylkesrevisjonen. I henhold til Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har Kontrollutvalget behandlet forslag til samlet budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylkeskommunen. Det samlede budsjettforslaget til kontrollorganene er innarbeidet i fylkesrådmannens budsjettforslag og fremmes som et særskilt punkt i innstillingen til fylkestinget. 1E Lønn og regnskap Årlig budsjettramme for virksomheten Lønn og regnskap er i ØP-perioden ca. 32,8 mill. kr. Det er 46,6 årsverk tilknyttet virksomheten. Dette er en realnedgang på ca. 2,8 mill. kr. og skyldes noe naturlig avgang, samt at fylkesrådmannen mener det er grunnlag for mer effektiv drift og har redusert virksomhetens budsjettramme. Lønn og regnskap er fylkeskommunens kompetansesenter på lønn og regnskapsfunksjonen, og har ansvar for føring av regnskapet og utbetaling av lønn. Virksomheten har en viktig rolle i utviklingen og bruken av lønns, personal- og økonomisystemet Agresso. Målet med systemene er å legge til rette for mer effektiv daglig drift gjennom bl.a. bedre rapporteringsfunksjonalitet, elektronisk fakturabehandling, selvbetjeningsløsninger og god integrasjon med andre systemer. 122

132 14. SEKTORUAVHENGIGE UTGIFTER OG INNTEKTER Programområde 8 Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter, omfatter pensjonsutgifter til reguleringspremie og premieavvik. Ordinær pensjonspremie og premie for avtalefestet pensjon (AFP) til Statens pensjonskasse og Akershus fylkeskommunale pensjonskasse budsjetteres på det enkelte programområde. Disse omtales imidlertid også i dette kapitlet. I tillegg budsjetteres husleieinntektene fra eiendomsforetaket her, samt utgifter til fylkeskommunens oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Driftsbudsjett Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Diverse pensjoner Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto A Diverse sektoruavhengige utgifter og inntekter Programkategori 8A omfatter kapitalinntekter fra AFK eiendom FKF og utgifter til administrasjon av fylkeskommunens oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Kapitalinntekter fra AFK eiendom FKF AFK eiendom finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie, som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og kapitalutgifter over byggets økonomiske levetid på 40 år. Kapitaldelen av husleien omfatter bl.a. renter og avdrag på lån fra fylkeskommunen og tilbakebetales fylkeskommunen fra eiendomsforetaket. Kapitalutgiftene utgjør den vesentligste delen av husleien, ca. 78 prosent, og er beregnet til 560,3 mill. kr i 2014, der kapitalbidraget utgjør 415,3 mill. kr og finansutgiftene utgjør 145 mill. kr. Totalbeløpet budsjetteres som en inntekt for fylkeskommunen. Det vises for øvrig til omtale av AFK eiendom FKF i kapittel 16 «Fylkeskommunale foretak». Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Det er opprettet en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 1. januar Fylkeskommunen skal dekke innvilget økonomisk oppreisning 123

133 samt kostnader ved drift av ordningen, herunder kostnader til oppreisningssekretariat, oppreisningsutvalg og eventuelle støttetiltak overfor søkerne. Ordningen lukkes for søkere 1. november Pr. oktober 2013 var 30 av i alt 50 søknader ferdigbehandlet. Søknadsmengden har tatt seg opp etter sommerferien. I høst iverksettes det dessuten en ny kampanje for å informere om ordningen. Erfaringer fra fylkeskommuner som har hatt tilsvarende ordninger er at søkertallet øker mot slutten av søkeperioden. I ØP ble det avsatt 17 mill. kr til oppreisningsordningen. Ved utgangen av 2013 vil om lag halvparten være brukt. De foreløpige søknadstallene indikerer at det gjenstående beløpet ikke er tilstrekkelig. Det settes derfor av ytterligere 9,5 mill. kr i 2014, finansiert fra fond. Utgiftene til administrasjon av ordningen kommer i tillegg, og beløper seg til 3 mill. kr i Dette er også fondsfinansiert. 8B Diverse pensjoner (reguleringspremie) I tillegg til ordinær pensjonspremie til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse kommer reguleringspremien, som skal dekke opp veksten i lønns- og trygdeytelser i budsjettåret. I henhold til anslag fra pensjonskassen budsjetteres det med 79,5 mill. kr i reguleringspremie (inkludert arbeidsgiveravgift) i 2014, hvorav 48,5 mill. kr finansieres av ordinære løpende inntekter og 12 mill. kr ved bruk av disposisjonsfond. De resterende 19 mill. kr finansieres ved bruk av fylkeskommunens pensjonspremiefond.. Etter dette er det ikke penger igjen på dette fondet. Fondsmidlene har blitt bygget opp i år der reguleringspremien har vært lavere enn budsjettert som en buffer mot uforutsette svingninger i pensjonspremien budsjetteres reguleringspremie med 62 mill. kr, fra 2016 med 50 mill. kr årlig. Beløpene for alle årene i ØP-perioden er meget usikre og avhengig av resultatet av det enkelte års lønns- og trygdeoppgjør. Belastningen på fylkeskommunens budsjett er i tillegg avhengig av om Akershus fylkeskommunale pensjonskasse får et årsresultat som gir mulighet for å avsette midler til et premiefond i pensjonskassen. Dette fondet kan brukes til å betale hele eller deler av reguleringspremien. Pr. i dag er det ikke midler på dette premiefondet. 8C Premieavvik Reglene for regnskapsføring av pensjonspremie fastslår at det i regnskapet skal føres en langsiktig premie som avspeiler framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke den årlige likviditetsmessige premieinnbetalingen. Hensikten med dette er å få en jevn belastning av pensjonsutgifter i regnskapene, uavhengig av bl.a. svingninger i finansmarkedene. Dette betyr at det vil bli et avvik mellom innbetalt premie og den pensjonskostnaden som skal regnskapsføres. Premieavvik (positive og negative) blir fra 2013 fordelt (amortisert) over 10 år (før: 15 år). Ifølge foreløpige beregninger fra Statens pensjonskasse anslås premieavviket for 2014 til å bli positivt med 15,8 mill. kr. Premieavviket knyttet til Akershus fylkeskommunale pensjonskasse for 2014 anslås til å bli positivt med 59,4 mill. kr. Til sammen utgjør premieavvikene (inkludert arbeidsgiveravgift) et positivt beløp på 85,8 mill. kr. 124

134 Det positive premieavviket i 2014 føres som en inntekt i fylkeskommunens budsjett og regnskap i budsjettåret, men i de påfølgende 10 årene skal 1/10 av beløpet føres som en utgift/amortiseres hvert år. I henhold til tidligere fylkestingsvedtak avsettes det positive premieavviket for 2014 til fylkeskommunens pensjonsreguleringsfond, og de påfølgende årlige amortiseringsutgiftene finansieres ved bruk av dette fondet. Fondet er ved utgangen av 2013 på 275,1 mill. kr. Samlet amortisering som skal dekkes av fondet i 2014 utgjør 39,6 mill. kr. Pensjonsreguleringsfondet er omtalt i kapittel 6.2 Fondsavsetninger og bruk av fond. Statens Pensjonskasse Fylkeskommunens pedagogiske personale er medlemmer i Statens Pensjonskasse. Arbeidsgivers premie for pedagogisk personale i videregående opplæring er i 2014 på 14,15 prosent av pensjonsgivende lønn, en økning fra 13,09 prosent i Premien dekker også AFP-pensjoner. Akershus fylkeskommunale pensjonskasse (AFPK) I 2014 er arbeidsgivers andel av pensjonspremien til AFPK på 10,75 prosent av pensjonsgrunnlaget, som er en økning fra 10,35 prosent i Fylkeskommunens egenkapitalinnskudd i pensjonskassen er omtalt i kapittel 5 - Investeringer. Avtalefestet pensjon (AFP) Premien for AFP inngår i pensjonspremien Statens Pensjonskasse. AFPK fakturerer fylkeskommunen ut fra faktisk forbruk av AFP. I 2014 utgjør dette 12,4 mill. kr. Det er forutsatt at AFPutgiftene dekkes innenfor programområdenes budsjettrammer. Det er et mål at fylkeskommunens seniorpolitikk kan bidra til å redusere bruken av AFP. Deling av AFPK Helse Sør-Øst RHF etablerer fra 2014 en egen pensjonskasse for helseforetakene i hovedstadsområdet, bl.a. de som i dag er medlemmer i AFPK. For AFPK berører endringene 79 prosent av premiereserven, og samlet forvaltningskapital blir redusert til 2,3 milliarder kr. De fleste kommunale pensjonskasser er av denne størrelsen eller mindre, så grunnlaget for driften er fremdeles solid. Driftssituasjonen i en mindre pensjonskasse vil likevel bli forandret. Risikofellesskapet blir vesentlig mindre og faste kostnader som andel av forvaltningskapital vil øke. For at nåværende kompetanse, systemer og servicenivå skal kunne videreutvikles vil er det ønskelig med økt forretningsvolum for pensjonskassen etter helseforetakenes uttreden. Et større fellesskap vil også kunne bidra til mer stabile risiko- og forvaltningsresultater, og til reduserte administrasjonskostnader. Styret i AFPK ønsker å kunne tilby kommuner og kommunale foretak å delta i pensjonskassen. Det er derfor innledet en prosess med sikte på å omdanne pensjonskassen til en interkommunal pensjonskasse fra

135 15. AKERSHUS ENERGI Akershus Energi AS Morselskap i Akershus Energi konsern, heleid av fylkeskommunen Akershus Energi konsern: Kjernevirksomheten er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme Regional utviklingsaktør innen energi og miljø Normalproduksjon ca GWh Resultatutvikling Akershus Energis resultater vil kunne variere mye fra år til år, først og fremst avhengig av strømpris, valutakurs og hydrologi. Fra 2007 føres regnskapet etter internasjonale regnskapsregler (IFRS). Dette gir ytterligere svingninger i regnskapsmessige årsresultater, bl.a. fordi differansen mellom pris oppnådd ved forhåndssalg av kraft (også kraft for levering flere år fram i tid) og markedsprisen for tilsvarende ved utløpet av regnskapsåret føres som gevinst/tap. I 2011 hadde konsernet et resultat etter skatt på 376 mill. kr. Resultatet i 2012 ble 177 mill. kr. Endringen fra 2011 skyldes i hovedsak urealisert verdiendring på finansielle kraftkontrakter. Konsernets årsresultat etter skatt i 2012 justert for verdiendringer er 170 mill. kr (143 mill. kr i 2011). Konsernresultatet etter skatt for første halvår 2013 var på 108 mill. kr. Første halvår 2012 var resultatet 126 mill. kr. Endringen forklares i hovedsak av verdiendringer på finansielle valutaterminkontrakter. Korrigert for urealiserte verdiendringer er resultatet 90 mill. kr, mot 99 mill. kr i 1. halvår Selskapets egenkapitalandel var ved utløpet av 2012 på 51 prosent, mot 53 prosent året før. Utbyttenivå Tabellen nedenfor viser selskapets årsresultater og utbyttenivå i perioden UTBYTTENIVÅ (mill. kr) Resultat konsern *) 146,4 117,5 179,9 335,2 325,0 278,0 267,0 203,0 143,0 170,0 Egenkapitalandel (%) 48,0 48,0 50,0 53,0 55,0 47,0 51,0 48,0 53,0 51,0 Utbytte 127,0 103,0 115,0 250,0 276,0 285,0 290,0 200,0 170,0 170,0 Utbytteandel (%) 86,7 87,7 63,9 74,6 84,9 102,5 108,6 98,5 118,9 100,0 Utbetalingsår utbytte *) Resutat etter skatt. Fra 2007 føres regnskapet etter internasjonal regnskapsstandard (IFRS). IFRS-effektene er her tatt ut for å få sammenlignbare tall. 126

136 Utbetalt utbytte utgjør 91,7 prosent av resultatet i perioden For de siste fem årene ligger gjennomsnittlig utbytteandel på 105,1 prosent. Selskapet er inne i en krevende periode med omfattende investeringer, samtidig som lave kraftpriser fører til redusert lønnsomhet. I denne situasjonen er det klart at utbyttenivået er for høyt. Fylkestinget vedtok derfor, i sitt møte 23. september 2013 (sak 69/139), en ny utbyttemodell, der utbyttet i større grad enn tidligere er relatert til selskapets konsernresultat: Ved årsresultat inntil 80 mill. kr skal 80 mill. kr betales som utbytte. Ved årsresultat mellom 80 mill. kr og 150 mill. kr skal i tillegg 60 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Ved årsresultat over 150 mill. kr skal i tillegg 80 prosent av det overskytende utbetales som utbytte. Med årsresultat menes konsernets årsresultat etter norsk regnskapsregler. Modellen sikrer fylkeskommunen et forutsigbart minimumsutbytte, samtidig som deler av overskuddene beholdes i selskapet. I forslaget til økonomiplan for er det forutsatt følgende utbyttenivå: UTBYTTE (mill. kr) SUM Utbytte 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Fylkeskommunen har hittil brukt hele utbyttet til å finansiere løpende drift. En konsekvens av den nye modellen er at utbyttenivået vil variere fra år til år. Det er lettere å tilpasse investeringsnivået til endringer i inntektene. Det bør derfor være en målsetting at bare det faste og forutsigbare utbyttet på 80 mill. kr brukes i driftsbudsjettet, og at den variable delen benyttes til finansiering av investeringer. Årlig utbytte på 120 mill. kr er 50 mill. kr lavere enn det som var forutsatt i økonomiplan I denne økonomiplanen er det ikke funnet rom for ytterligere reduksjon i bruken av utbytte til finansiering av driftsbudsjettet. Det bemerkes at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt utbytte faktisk vil bli i henhold til forutsetningene i økonomiplanen. Gjennom følgende vedtak i forbindelse med behandling av eierstrategien understreker fylkestinget at eierskapet i Akershus Energi ikke bare er en finansiell plassering, men også skal være et redskap for regional utvikling: Eierskapet er ikke en ren finansiell plassering. Selskapet skal også kunne brukes som redskap for å nå fylkeskommunale mål om regional utvikling, f.eks. gjennom satsing på fornybare energikilder i samarbeid med bl.a. kunnskaps- og kompetansemiljøer i fylket. Det inngås en samarbeidsavtale med selskapet for å avklare oppgaver og roller i det regionale utviklingsarbeidet. I den sammenheng skal samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunen innen elektromobilitet og hydrogen avklares. Arbeid innenfor miljø, næringsutvikling og samarbeid skole arbeidsliv skal sees i sammenheng og inkluderes i avtalen. 127

137 16. FYLKESKOMMUNALE FORETAK Ifølge forskrift om særbudsjett for fylkeskommunale foretak skal fylkestinget vedta årsbudsjett for fylkeskommunale foretak, dvs. overordnede budsjettrammer. Styret for foretaket skal deretter fastsette særbudsjettet i henhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjett, dvs. et mer detaljert budsjett. Dette kapitlet omtaler drifts- og investeringsrammer for de to fylkeskommunale foretakene Akershus KollektivTerminaler FKF og AFK eiendom FKF. Akershus KollektivTerminaler FKF Driftsbudsjett Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) ble etablert som FKF i mars 2004 og er heleid av Akershus fylkeskommune. Før dette var selskapet et AS. Hovedoppgavene er forvaltning og drift av bussterminalene i Akershus. I 2009 fikk AKT utvidet sitt ansvarsområde til også å gjelde drift og vedlikehold av fergekaiene Nesoddtangen, Lysaker og Aker brygge. Fylkesrådmannen foreslår kjøp av tjenester fra foretaket på 27 mill. kr for 2014, jf. omtale av «722 Akershus KollektivTerminaler FKF» i kapittel 11 Samferdsel og transport. Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2013-tilskudd. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett for AKT bygger blant annet på budsjettinnspill fra AKT. Årsbudsjett 2014 for AKT foreslås med følgende hovedtall (brutto i 1000 kroner): AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK ( ) Driftskostnader Netto finansposter -710 Resultat 673 Bruk av tidligere avsetninger -673 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Det foreslås at AKT budsjetterer med driftskostnader på 57,2 mill. kr i En stor del av AKTs utgifter er knyttet til lønns- og personalkostnader. Totalt er det budsjettert med en bemanning på 41,65 årsverk i Andre driftskostnader omfatter bl.a. leie av parkeringsplasser for busser, strøm, fyring, renhold, reparasjoner og vedlikehold, snøbrøyting og bortkjøring, sikkerhetstjenester og vakthold, frakt, administrasjon og avgifter/forsikring. Driftsinntektene budsjetteres med 55,8 mill. kr. i Det alt vesentlige av AKTs inntekter er betaling for tjenester fra fylkeskommunen og anløpsinntekter fra busselskapene. Anløpsinntektene gjelder i sin helhet Oslo bussterminal AS som føres i AKTs regnskap i henhold til driftsavtale med Vaterland Bussterminal AS. I tillegg kommer provisjonsinntekter for salg av billetter, toalettinntekter og inntekter for utleie av oppbevaringsbokser. 128

138 Investeringsbudsjett Investeringsbudsjett 2014 for AKT foreslås med følgende hovedtall (brutto i 1000 kroner): AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Pr hadde AKT 11,9 mill. kr i disposisjonsfond. I tillegg hadde AKT et bundet investeringsfond på 7,1 mill. kr ved utgangen av mars Av dette er det vedtatt å bruke 6 mill. kr til finansiering av investeringer i universell utforming på Lillestrøm Bussterminal i Det er søkt om statlige midler til tilgjengelighetstiltak (tidligere omtalt som «BRA-midler) for Bekkestua og Olavsgaard bussterminaler, samt Nesoddtangen kollektivterminal og Aker brygge. Ved positivt utfall vil midlene dekke opp mot 75 prosent av investeringskostnadene, som har en total kostnadsramme på 9,7 mill. kr brutto. AKT budsjetterer med en egenandel på 2,4 mill. kr, finansiert av selskapets egenkapital. Den statlige tildelingen av midlene er ikke foretatt ennå. Det anbefales ikke at AKT finansierer universell utforming av terminalene av egne midler dersom de ikke skulle få tildeling av statlige midler. Prosjektene må i tilfelle settes på vent eller utgå. Øvrige investeringer på 1,4 mill. kr er knyttet til bl.a. ny og bedre fendring på Lysaker brygge, nye bommer på Lillestrøm Bussterminal, Nesoddtangen og Aker brygge. I tillegg må brannvarslingsanlegget på Lillestrøm skiftes ut. Det er også budsjettert med utskifting/nytt hydraulikkanlegg ved Nesoddtangen og Aker brygger. AFK Eiendom FKF Målet med etableringen av foretaket i 2011 var å få til et bedre verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygninger og profesjonalisere eiendomsforvaltningen. På sikt vil dette kunne redusere behovet for investeringer i rehabilitering av bygningene. Foretaket har eierskapet til de fylkeskommunale bygningene og har ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske anlegg og større indre vedlikehold. Oppgavefordelingen i forhold til virksomhetene er regulert i brukeravtaler med den enkelte virksomhet. Fylkestinget har vedtatt at foretaket skal finansieres ved at virksomhetene betaler en kostnadsdekkende husleie som omfatter utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold og kapitalutgifter over byggets levetid på 40 år. Husleien for de videregående skolene og tannklinikkene er i 2014 beregnet til 719,6 mill. kr. Av dette utgjør kapitaldelen som skal tilbakeføres til fylkeskommunen 560,3 mill. kr, mens den delen av husleien som foretaket skal beholde til forvaltning, drift og vedlikehold utgjør 159,3 mill. kr. I tillegg har foretaket 8 mill. kr i budsjetterte finansinntekter. Midler til forvaltning, drift og vedlikehold prisjusteres fra 2013 til 2014, men det legges ikke inn realøkning. Forbruket av elektrisk kraft utgjør ca. 2/3 av det totale energiforbruket i eiendomsporteføljen. For å sikre fylkeskommunen økonomisk mot svingninger i strømutgiftene, er det fra 2012 satt av midler til et energiutjevningsfond. Fondet er på 15 mill. kr. 129

139 Netto endring i forvaltet areal i løpet av 2013 forventes å bli i størrelsesorden på m 2, dvs. en arealøkning på 0,5 prosent. Det legges inn kompensasjon for økte FDV-kostnader knyttet til arealtilgangen. For driften av foretaket legges til grunn følgende hovedtall i 2014 (1000-kr): AFK EIENDOM FKF *) BUDSJETT 2013 BUDSJETT 2014 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Driftsinntekter fra husleie- egne brukere Driftsinntekter fra husleie - eksterne brukere Kapitalinntekter fra husleie - egne brukere Finansinntekter Sum inntekter Resultat 0 0 *) Avskrivninger er ikke tatt med i oppstillingen. Disse utgjør samme beløp på utgifts- og inntektssiden og påvirker ikke resultatet. Styrets handlingsrom vil være knyttet til fordeling av bevilgningen til forvaltning, drift og vedlikehold. Finansutgifter og kapitalbidrag er bundet opp til å betale renter og avdrag til fylkeskommunen, samt kapitalbidrag for å finansiere virksomhetenes husleie. Renter og avdrag til fylkeskommunen er i 2014 anslått til 145 mill. kr og kapitalbidraget til 415,3 mill. kr. AFK eiendom gjennomfører investeringer etter bestilling fra fylkeskommunen i henhold til fylkestingets vedtak. I 2014 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering (mill. kr): INVESTERINGER 2014 Igangværende prosjekter / rebevilgninger 286,5 Nye prosjekter 147,4 Sum investeringer 433,9 Nye lån 351,5 Egenkapital fra mva-refusjon 82,4 Sum finansiering 433,9 De enkelte investeringsprosjektene fylkeskommunen skal gjennomføre i ØP-perioden er nærmere omtalt i kapittel 6 Investeringer. Det er anslått at foretaket vil ha en gjeld til fylkeskommunen på mill. kr ved utgangen av Gjelden vil øke til mill. kr ved utgangen av 2014, og er beregnet å øke til mill. kr i Foretakets gjeld utgjør 77 prosent av fylkeskommunens samlede gjeld i 2013 og går ned til 62 prosent i Foretaket har en relativt høy egenkapitalandel, 65 prosent pr

140 VEDLEGG 1 TALLBUDSJETT A. HOVEDOVERSIKT DRIFT PO/PK Hovedoversikt Regnskap Budsjett Økonomiplan UKAP (tall i 1000 kr) Fylkesskatt Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Mva.refusjon PK 9A Sum frie inntekter PO 8 Pensjoner og premieavvik PO 1-7 Netto driftsutgifter på programområdene BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Utbytte og eieruttak PK 9B Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag PK 9B Sum finansutgifter SUM NETTO FINANS NETTO DRIFTSRESULTAT PK 9C Avsetning dekning underskudd PK 9D Sentrale driftsreserver PK 9D Bruk av avsetninger PK 9F Overføringer til investeringsregnskapet PK 9H Likviditetsreserve Sum avsetninger MERFORBRUK / MINDREFORBRUK PO Fordeling på programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport SUM PROGRAMOMRÅDER

141 Hovedoversikt programområder Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto

142 B. HOVEDOVERSIKT INVESTERING PO HOVEDOVERSIKT REV. BUD. ØKONOMIPLAN TOTAL- (tall i mill kr) SUM Nye bevilgninger i ØP-perioden 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 10,0 9,0 4,0 4,0 4,0 21,0 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 40,0 199,7 258,6 170,9 322,3 951,5 4 TANNHELSE 4,0 30,4 17,0 11,0 9,0 67,4 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 216,6 171,6 522,0 339,8 231, ,8 - PLAN / KULTUR 1,3 0,0 - AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2-5,1 5,6 6,1 16,8 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 276,1 410,7 806,7 531,3 572, ,5 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering 1 FELLESOMRÅDER OG SENTRALE STYRINGSORGANER 3,92 3, ,4 2 UTDANNING OG KOMPETANSE 330,1 288,3 107, ,0 4 TANNHELSE 3,0 2, ,7 7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT 57,2 0,0 SUM REBEVILGNINGER 394,2 294,4 107,7 62,0 0,0 464,1 SUM INVESTERINGER 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 9 LÅN 409,7 519,0 677,0 367,0 328, ,0 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET 37,0 56,0 77,0 122,0 142,0 397,0 MVA-KOMPENSASJON 88,0 130,1 160,4 104,3 102,8 497,6 BRUK AV INVESTERINGSFOND 0,0 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 84,3 0,0 BUNDET FOND SAMFERDSEL 51,3 0,0 DISP. OVERSKUDD TIDLIGERE ÅR SALG AV EIENDOM 9 SUM EGENKAPITAL 260,6 186,1 237,4 226,3 244,8 894,6 SUM FINANSIERING 670,3 705,1 914,4 593,3 572, ,6 C. DRIFTSBUDSJETT PR. PROGRAMKATEGORI Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Politisk styring Utg Innt Netto B - Sentraladm. og adm.lokaler Utg Innt Netto C - Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto D - Kontrollorganer Utg Innt Netto G - Lønn og regnskap Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto

143 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Videregående skoler Utg Innt Netto B - Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto C - Gjesteelever Utg Innt Netto E - Opplæring i fengsler Utg Innt Netto F - Folkehøgskoler Utg Innt Netto G - Opplæring i sos.med.institusjoner Utg Innt Netto H - PPT/OT Utg Innt Netto I - Fagopplæring Utg Innt Netto J - Forsøks-og utviklingsarbeid Utg Innt Netto K - IKT i opplæringen Utg Innt Netto L - Andre formål i opplæringen Utg Innt Netto M - Fagskoler Utg Innt Netto N - Voksenopplæring Utg Innt Netto O - Eksamen og dokumentasjon Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto

144 Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) B - Næring og nyskapning Utg Innt Netto E - Overordnet regionalpolitikk Utg Innt Netto G - Klima og miljø Utg Innt Netto U - Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Kultur Utg Innt Netto B - Idrett og friluftsliv Utg Innt Netto C - Frivillighet Utg Innt Netto D - Kulturminnevern Utg Innt Netto E - Folkehelse Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto

145 Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Div. sektoruavhengige utg/innt. Utg Innt Netto B - Diverse pensjoner Utg Innt Netto C - Premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Fylkesskatt, rammetilskudd og mva.refusjon Innt Netto B - Renter og avdrag Utg Innt Netto C - Tidligere års mer/mindreforbruk Innt Netto D - Sentrale driftsreserver Utg Innt Netto E - Avskrivninger Utg Innt Netto F - Overføringer til/fra investeringsregnskapet Utg Netto G - Årets regnskapsmessige mer-/mindreforbruk Utg Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto

146 D. DRIFTSBUDSJETT PR. UNDERKAPITTEL Sentrale styringsorganer Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Politisk styring Utg Innt Netto Administrasjon Utg Innt Netto Administrasjonslokaler Utg Innt Netto Fellesutgifter fylkeskommunen Utg Innt Netto Kontrollorganer Utg Innt Netto Lønn og regnskap Utg Innt Netto Sum Programområde 1 Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Videregående skoler Utg Innt Netto Sentrale avsetninger opplæring Utg Innt Netto Gjesteelever Utg Innt Netto Fagskoler Utg Innt Netto Voksenopplæring Utg Innt Netto Eksamenskontor Utg Innt Netto Rud vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto Jessheim vgs - fengselsunderv Utg Innt Netto

147 Utdanning og kompetanse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Follo folkehøgskole Utg Innt Netto Romerike folkehøgskole Utg Innt Netto Bråten/Lurud Utg Innt Netto Østbytunet/AHUS Utg Innt Netto Veiledningssenteret Asker og Bærum Utg Innt Netto Veiledningssenteret Follo Utg Innt Netto Veiledningssenteret Romerike Utg Innt Netto Administrasjon fagopplæring Utg Innt Netto Forsøks- og utviklingsprosj Utg Innt Netto Kompetanseutvikling Utg Innt Netto Ikt opplæring Utg Innt Netto Andre formål Utg Innt Netto Solberg Utg Innt Netto Sum Programområde 2 Utg Innt Netto

148 Plan, næring og miljø Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Entreprenørskap Utg Innt Netto Innovasjon Utg Innt Netto Næringsselskap O/A Utg Innt Netto Reiseliv Utg Innt Netto Innsatsmidler næring og nyskaping Utg Innt Netto Statlige midler til næringsutvikling Utg Innt Netto Regionalt forskningsfond Utg Innt Netto Regionalt samarbeid Utg Innt Netto Internasjonalt samarbeid Utg Innt Netto Overordnet fylkesplanlegging Utg Innt Netto Østlandssamarbeidet Utg Innt Netto Miljø Utg Innt Netto Sum Programområde 3 Utg Innt Netto Tannhelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Tannhelsetjenesten Utg Innt Netto Reserver tannhelse Utg Innt Netto Sum Programområde 4 Utg Innt Netto

149 Kultur, frivillighet og folkehelse Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Regional kulturutvikling Utg Innt Netto Kulturformidling og produksjon Utg Innt Netto Idrett Utg Innt Netto Utviklingsprosj. Barn/Unge/Idrett Utg Innt Netto Friluftsliv Utg Innt Netto Spillemidler - bygg og anlegg m.m. Utg Innt Netto Tilskudd frivillige organisasjoner Utg Innt Netto Samordningsoppgaver Utg Innt Netto Barn og ungdom Utg Innt Netto Kulturminnevern Utg Innt Netto Kulturvern Utg Innt Netto Folkehelseprosjekter Utg Innt Netto Innsatsmidler folkehelse Utg Innt Netto Akershusfondet Utg Innt Netto Sum Programområde 5 Utg Innt Netto

150 Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Transportløyver og beredskap Utg Innt Netto Samferdselsprosjekter Utg Innt Netto Transport for funksjonshemmede Utg Innt Netto Utvikling av transportsystemet Utg Innt Netto Sektorreserve - samferdsel Utg Innt Netto Tilskudd Ruter Utg Innt Netto Vaterland bussterminal Utg Innt Netto Akershus Kollektivterminaler Utg Innt Netto OP3 Drift kollektivtrafikk Utg Innt Netto Fylkesveier vedlikehold Utg Innt Netto Fylkesveier drift Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Div. sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Reguleringspremie Utg Innt Netto Premieavvik Utg Innt Netto Amortisering av premieavvik Utg Innt Netto Sum Programområde 8 Utg Innt Netto

151 Frie inntekter/finans/avsetninger Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) Fylkesskatt Utg Innt Netto Rammetilskudd Utg Innt Netto Mva.refusjon Utg Innt Netto Renter mv. Utg Innt Netto Avdrag Utg Innt Netto Utbytte og eieruttak Utg Innt Netto Tidligere års mer/mindreforbruk Utg Innt Netto Ubundne avsetninger Utg Innt Netto Avskrivninger Utg Innt Netto Overføringer til investeringsregnskapet Utg Innt Netto Årets regnskapsmessige mer/mindre-forbruk Utg Innt Netto Sum Programområde 9 Utg Innt Netto

152 E. INVESTERINGER PR. PROSJEKT P.NR PO1 FELLESOMR OG SENTRALE STYRINGSORGANER BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill kr) IT-utstyr / kopimaskiner 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Ombygging - tilpasning lokaler Galleriet 2,1 2,0 2,0 2,0 2, IT infrastruktur i Akershus Fylkeskommune 4,1 5,0 0,0 - Oppgradering kantine 1,8 PO1 SUM INVESTERINGER 10,0 9,0 4,0 4,0 4, Rebudsjettering (AFK) * 0,8 3,4 PO1 SUM INVESTERINGER 10,8 12,4 4,0 4,0 4,0 * Ubrukt budsjett - 3,4 mill. kr. på prosjekt Galleriet / bygningsmessige tilpasninger P.NR PO2 UTDANNING OG KOMPETANSE *) SAMLET REST- ØKONOMIPLAN (tall i mill kr) KOSTNAD BEHOV Utbygginger / ombygginger (vedtatte eller igangsatte prosjekter) Jessheim vgs - nytt skolebygg 70,0 60,0 60, Ny vgs - kapasitetsutvidelse (2018) 500,0 500,0 275, Roald Amundsen vgs - nybygg og ombygginger 76,2 32,6 24,0 8, Roald Amundsen vgs - vannbåren varme 17,3 17,3 17,3 Rehabilitering eksisterende skoler (investerings - og rehabiliteringsplan) Videregående skoler - Rehabilitering, nye og ombygging 287,6 287,6 107,0 107,0 49,3 24, Diverse skoler - Tiltak for pålagte utbedringer for brannsikkerhet 28,0 28,0 7,0 7,0 7,0 7, Diverse skoler - Tilstandskontroll av elektriske anlegg 16,0 16,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Investerings - og rehabiliteringsplan for folkehøgskolene Folkehøgskoler - Rehabilitering av skolebygg 6,0 6,0 3,0 3,0 Andre tiltak Alle institusjoner - ENØK - tiltak og fornybar energi 8,0 8,0 2,0 2,0 2,0 2, Alle institusjoner - Ombygging for økt elevtallskapasitet 90,0 90,0 45,0 45, Erverv av tomter og infrastrukturtiltak 50,0 50,0 25,0 25, Programmering/prosjektering/utredning 20,0 20,0 9,3 9, Alle institusjoner - Investeringsreserve 40,0 40,0 10,0 10,0 10,0 10,0 A Videregående skoler - Tungt utstyr 25,0 15,0 5,0 5,0 5, Videregående skoler - Nytt skoleadminstrativt system 1,7 1,7 1, IT-infrastruktur i Akershus fylkeskommune (talevarsling) 9,2 5,7 5,7 PO2 SUM UTDANNING OG KOMPETANSE 1 245, ,9 199,7 258,6 170,9 322,3 *) Årstall i parentes viser opprinnelig planlagt ferdigstillelse 143

153 P.NR PO4 TANNHELSE BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Investeringsreserve 2,0 2,0 2,0 2,0 2, Div. tannklinikker - rehabilitering 3,0 3,0 3,0 3, Ås tannklinikk - nye lokaler 10, Elektronisk pasientsystem (EPJ) 1, Årnes tannklinikk - tilbygg 3, Vestby tannklinikk - nye lokaler 12, Bjørkelangen tannklinkk - nye lokaler 8,0 2, Vormsund tannklinikk - tilbakestillelse 0, Jessheim tannklinikk - ombygging 4, Skedsmokorset - ombygging 5, Nesbru tannklinikk - utvidelse 3, Dønski tannklinikk - nye lokaler 3, Levre tannklinikk - tilbakestillelse 0, Utstyr 5,0 4,0 4,0 4,0 4,0 PO4 SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING 25,0 30,4 17,0 11,0 9,0 AV VEDTATTE PROSJEKTER Rebudsjettering (AFK) 1,0 PO4 SUM INVESTERINGER 25,0 31,4 17,0 11,0 9,0 PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 425,0 425,0 0,0 48,0 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 34,0 34,0 0,0 11,0 11,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 459,0 459,0 0,0 59,0 59,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 Gang- og sykkelveier 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 Trafikksikkerhetstiltak 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 Miljø- og servicetiltak 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 Kollektivtiltak 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 Planlegging 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 Sum lokale vegtiltak 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 Effekt av endret mva-sats ** -14,0-14,0 Drift Oslopakke 3 0,0 325,0 325,0 0,0 328,0 328,0 0,0 367,0 367,0 0,0 294,0 294,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 325,0 325,0 0,0 348,0 348,0 0,0 367,0 367,0 0,0 314,0 314,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 170,2 949, ,2 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 1,4-1, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 171,6 949, ,6 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-325,0-325,0 0,0-328,0-328,0 0,0-367,0-367,0 0,0-294,0-294,0 SUM INVESTERINGER 171,6 624,0 795,6 522,0 244,0 766,0 339,8 272,0 611,8 231,4 282,0 513,4 * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i ** Merverdiavgiftsfritaket for vei og bane ble opphevet fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ). Skatter, avgifter og toll Investeringsnivået til lokale veitiltak ble oppjustert i ØP , men oppjusteringen var for høy. Reduksjonen i beregnet mva utgjør 14,0 mill. kr i 2014, både for statsandel og bompengeandel. 144

154 AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJ.KASSE BUDSJETT ØKONOMIPLAN (tall i mill. kr) Egenkapitaltilskudd 4,2 5,1 5,6 6,1 SUM AKERSHUS FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE 4,2 0,0 5,1 5,6 6,1 145

155 VEDLEGG 2 - TILSKUDD TIL ORGANISASJONER TILSKUDD TIL ORGANISASJONER (1 000 kr) BUDSJETT 2013 BUDSJETT Akershus idrettskrets (AIK) Idrettsmidler - særkretser Friluftsorganisasjoner Idrett / friluftsliv Funksjonshemmedes interesseorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes organisasjoner Barne- og ungdomsråd (abur) Voksenopplærings org / studiearbeid Ungdom og fritid - Akershus fylkeskommune Fellesorganisasjon for voksenopplæring (vofo) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus Barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Reg komp.senter (Skedsmokorset kulturforum) LLH avd. Oslo / Akershus Tilskudd diverse organisasjoner Trygg Trafikk Historielagene Tilskudd øvrige organisasjoner Politiske partier (partistøtte) Politiske partier (partistøtte) SUM

156 VEDLEGG 3 - OPPFØLGING AV STYRINGSSIGNALER OG VERBALVEDTAK Vedtak i fylkestingssak 66/13 «Inntektsrammer og strategier for ØP-perioden » og gjenstående oppfølgingspunkter av vedtak fra tidligere årsbudsjett og økonomiplaner (fra økonomiplan til og med økonomiplan ). I tabellen nedenfor redegjøres det for hvordan styringssignalene og verbalvedtakene fulgt opp. Kolonnen «Politisk behandling»: organ som skal behandle eller har sluttbehandlet saken, dato og eventuelt saksnr. Forkortelser: FT Fylkesting, FU Fylkesutvalg, HU-UTD Hovedutvalg for utdanning og kompetanse, HU-SAM Hovedutvalg for samferdsel og miljø, HU KFF - Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet, ADM Administrasjonsutvalget Statuskolonne: Gjennomført Delvis gjennomført/under gjennomføring Ikke gjennomført INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS 1. Vedtak fattet i gjeldende økonomiplan og tidligere styringssignaler i forrige fylkestingsperiode legges til grunn og skal følges opp. FT Innenfor gjeldende budsjettrammer, har fylkesrådmannen lagt til grunn fylkestingets styringssignaler og verbalvedtak utformingen av forslag til årsbudsjett 2014 og ØP Fylkeskommunens største utfordringer i årene framover vil være å møte befolkningsveksten. Dette vil kreve investeringer i skole og økte rammer til kollektivtrafikken. Gjennom Oslopakkene og fylkets egen satsing har vi så langt lyktes med å redusere veksten i biltrafikken. Flere kjører kollektivt. Statens bidrag på jernbane har vært, og blir helt avgjørende. Skal vi fortsatt lykkes, er vi avhengige av at statens bidrag til den øvrige kollektivsatsinga økes. Fylkestinget ønsker derfor en offensiv politikk i forhandlingene med regjeringa om belønningsmidler og bymiljøavtaler. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte prosessen med å etablere et utbyggingsselskap bestående av Bærum kommune, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å raskest mulig realisere Fornebubanen med minst 50 % statlig finansiering. Akershus har fått tildelt belønningsmidler for Midlene disponeres i tråd med søknaden som ble godkjent. Denne ble behandlet i FU 4 feb Det har vært avholdt et første møte med Samferdselsdepartementet om bymiljøpakkene. Det er gitt muntlig signaler om at staten vil bidra med midler til kollektiv. Forberedelsene vil starte høst 2013, med ny politisk behandling trolig vinter Det er nå endelig avklart at Oslo kommune har vedtatt videre planlegging av Fornebubanen. Det er startet opp en dialog med Oslo og Bærum hvordan organisering av det videre arbeidet skal foregå. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ta initiativ overfor Lørenskog og Oslo kommune for å få fortgang på planleggingen av Ahus-banen. FU september 2013 Det er vedtatt et opplegg for den videre planleggingen av Ahus banen. 5. Fylkestinget ber om en utredning av bruk av OPS på driftskontrakter for fylkesveiene. En slik driftskontrakt skal omfatte drift, vedlikehold og investering, og tidsrammen for driftskontrakten bør være lenger enn dagens tidsramme som er fire år. I utgangspunktet utredes muligheten for å gjennomføre denne modellen som et prøveprosjekt når de løpende driftskontraktene skal fornyes. Vår 2014 Det arbeides med å utrede hvordan en slik utredning skal organiseres. 6. Fylkestinget ber om en sak hvor det vurderes om fylkeskommunen kan ta et større ansvar for utarbeidelse og gjennomføring av planprosesser knyttet til gang- og sykkelveier. Det arbeides med hvordan en slik utredning skal organiseres. 7. Det bes om en sak om hvorvidt Akershus skal etablere en egen veinormal for fylkesveier og gang- Våren 2014 Tas inn som en bestilling til Statens vegvesen i leveranseavtalen med SvRø 147

157 INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS og sykkelveier, som er bedre tilpasset fylkesveiene enn dagens veinormal som er utarbeidet for riksveiene. for Fylkesrådmannen bes om å ta initiativ overfor samferdselsdepartementet for å avklare hvordan bestilleransvaret for lokaltogtrafikken i Oslo og Akershus kan overtas av Ruter. Våren 2014 Det arbeides med å beskrive ulike løsninger for en å overta dette ansvaret og de ulike konsekvensene av en slik overtagelse. 9. Fylkesordføreren bes ta kontakt med statlige myndigheter for å få på plass en forpliktende, langsiktig avtale for finansieringen av kollektivtrafikken i Akershus. Dette arbeidet blir tatt opp som en del av arbeidet med bymiljøavtalene. 10. Det bes om at man utrede mulighetene for el-ferge i Ruters båtsamband. Saken er sendt til Ruter for oppfølging. Ruter følger dette opp i sitt videre arbeid med trafikkplan for båttrafikken i Oslo og Akershus. Ruter vil her foreta en analyse av mulighetene for benytte el-båt på Oslofjorden. I anbud for et hurtigbåtsamband mellom Aker Brygge og Fornebu, vil miljø vektlegges mer en pris. Anbudet utarbeides slik at el-båt vil ha et klart fortrinn fremfor ferger på diesel, gass eller andre drivstoff. 11. Fylkestinget er bekymra for den alt for sakte framdrifta i bygging av gang- og sykkelveger. Fylkesrådmannen må ta et større ansvar for ferdigstillelse av reguleringsplaner slik at bevilgede midler faktisk kan bli brukt. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gå i dialog med Statens vegvesen for å avklare hvordan fylkestingets ambisjoner på gang- og sykkelveger kan bli realisert. HU (egen sak om fremdrift) FT I samferdselsplanen for vil det foreslås flere prosjekter enn tidligere. Det anbefales å redusere omfanget av planlegging på bl.a. mindre utbedringer for å frigjøre ressurser til planlegging av gang og sykkelveger i 2014, samt at det utarbeides skisseprosjekter og blir gjort en vurdering av topp tre alternativene i gang og sykkelvegrapporten fra Det bes om en statusrapport for hydrogenbussprosjektet. Rapporten bør inneholde en vurdering av hva som skal skje etter at prosjektperioden er over, hvordan prosjektet løser oppgaven med formidling av mulighetene med hydrogen som drivstoff og hvilke muligheter som finnes for å utvide satsningen. HU PNM og HU SAM Statusrapport legges fram i hovedutvalg, der deler av spørsmålene i verbalvedtaket blir besvart. De øvrige spørsmål vil bli besvart i forbindelse med hydrogenstrategien som skal utarbeides høsten Det legges frem en sak som utreder mulighetene for å erstatte oppvarming ved hjelp av fossilt brensel med miljøvennlige alternativer på Kjelle videregående skole. 14. Fylkestinget ber fylkesrådmannen fremskynde oppstarten av Akershus fylkeskommunes næringsselskap. FU Politisk sak legges frem. FT Politisk sak legges frem. 15. Fylkestinget ber administrasjonen prioritere utvikling og drift ved de kulturelle fyrtårnene i Akershus; Eidsvoll Verk, Oscarsborg, Fetsund lenser og Henie Onstad, innenfor de vedtatte rammer i økonomiplanperioden. HU KFF høst 2013 og FT (ØP ) Følges opp i forbindelse med ØP , og egne politiske saker 16. Fylkestinget ber om å få en sak om hvordan lavterskeltilbudene for ungdom vedrørende psykisk helse og rus kan styrkes i Akershus, og ber om at man i denne sammenhengen vurderer kompetansen på disse feltene i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i fylket. HU KFF og FT januar 2014 Politisk sak som redegjør for dette i januar Akershus fylke skal ha en positiv holdning til å styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet. HU KFF Politisk sak som redegjør for at dette er et prioritert tema i ny felles regional plan 148

158 INNTEKTSRAMMER OG STRATEGIER ØP VERBALVEDTAK POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus. 18. Videregående skoler med yrkesfag bør sette inn en offensiv mot næringslivet og kommunene for å skaffe flere lærlingplasser. Det bør etterstrebes kontakt mellom lærling og bedrift allerede fra eleven starter på Vg1 nivå. For eksempel forsøk med vekslingsmodellen. Det tas kontakt med relevante offentlige aktører for å øke antallet lærlingplasser. HU UTD FT Fylkestinget ber en sak hvor det vurderes hvordan man kan få dekket behovet for miljøarbeidere ved de videregående skolene i fylket. HU UTD FT Kontrollen og oppfølging av lærlinger i læretiden tillegges faglærer i samarbeid med bedrift. 21. I tilknytning til tidligere fattede vedtak, blant annet alternativ pedagogikk og sommerskole, settes det i gang et prøveprosjekt med ekstra tiltak for elever som har stryk eller har et svakt karaktergrunnlag i basisfagene, der målet er å bli kvalifisert til læreplass. Det søkes om statlig finansiering til prosjektet. HU UTD FT HU UTD FT Skoler som har utfordringer med fullføring og bestått over flere år og/eller skårer lavt på brukerundersøkelser gis pedagogisk støtte gjennom NY GIV ordningen. HU UTD FT På samme måte som det hvert år legges frem en samferdselsplan i forbindelse med fremleggingen av økonomiplanen, legges det også frem en plan for videregående opplæring. Denne planen skal gi en grundig gjennomgang av videregående opplæring, inkludert fagopplæringen. Den skal gi et helhetlig bilde, både av skolenes resultater, hvordan videregående opplæring er organisert i fylkeskommunen og tilstanden i opplæringen, basert på resultatene fra elevundersøkelser, undervisningsevaluering, skolenes resultater og informasjon fra egne registre. Det legges frem en sak om hva en slik plan bør innehold og hvilke andre rapporter og dokumenter som kan inngå i den. HU UTD FT Det søkes om en forsøksordning om eksamen før 17. mai for avgangselevene. 25. Organisasjonsendringene som ble gjennomført i sentraladministrasjonen i 2010/2011 resulterte i en økning i antallet lederstillinger. Fylkestinget ber fylkesrådmannen evaluere endringene og komme tilbake med en redegjørelse. HU UTD FT FT ADM

159 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Utdanning og kompetanse Det bes om en utredning av muligheten til å starte forsøk med bruk av alternative pedagogiske metoder i videregående opplæring. HU-UTD Sak behandlet i HU Følges opp med kartlegging høsten Det bes om en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus fylkeskommunes videregående skoler og private videregående skoler. Fylkestinget tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet slik at Yrkes-EM 2018 kan avholdes i Akershus. Dette vil skape positiv oppmerksomhet på yrkesfag og karrieremuligheter, samtidig som det vil være god markedsføring av fylket. FT Fu HU-UTD FT UTD YON Utredning er igangsatt v/bdo. Det kan bli nødvendig å utsette FT-saken til første møte i Brev er sendt til departementet. Avventer svar. Voksenopplæring fanger opp elever som av en rekke ulike grunner faller ut av ordinære opplæringsløp. Som en del av et bredt skoletilbud i Akershus skal voksenopplæringen videreutvikles. Det legges fram sak om som belyser status, strategier og satsninger framover. HU-UTD Fylkesrådmannen bes se på hvordan vi i større grad kan få synliggjort mulighetene naturbruksutdanningen gir. Det er blant annet viktig å se på næringas behov og sammenhengen til videre høyere utdanning på Universitetet for miljø- og biovitenskap. Med landbruksmeldingas mål om økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten, vil vi i framtiden trenge flere i grønne næringer med praktisk kompetanse og forståelse. UTD PNM Samarbeidet er etablert og blir videreutviklet. Det bes om en voksenopplæringsmelding for de frivillige organisasjonene som beskriver status og utfordringer. HU KFF og FT januar 2014 HU KFF 23/13 skisserer fremdrift og omfang. Prosess igangsatt, men muligvis ikke fullført før i januar Tannhelse Det bes om at i løpet av perioden behandles en tannhelsemelding som redegjør for status og utfordringer. FT HU KFF Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har varslet at den reviderte tannhelseloven kommer på høring i løpet av våren og fra tannhelsetjenestens ståsted vil det være avgjørende for beskrivelse av utfordringene hva lovforslaget innebærer. Det vil være mulig å legge frem en ny tannhelsemelding for perioden høsten 2013 under forutsetning av at HOD sender ut høringen som varslet i løpet av våren. Samferdsel I forbindelse med behandlingen av styringssignalene i 2013, redegjøres det for hvilke muligheter man har for å øke fremkommeligheten for buss. FT Ny behandling FT juni 2014 Ruter og Statens vegvesen har fått i oppdrag til å utrede et forslag for å øke fremkommelighet for kollektiv. Rapporten skal være ferdig våren For å få raskere framdrift med utbygging av gang- og sykkelveier er det viktig at arbeidet med samordning og framdrift med kommunene sikres HU SAM HU FU FT Det ble tatt opp med kommunene i møtene januar/februar Det legges frem en status gjennomgang i HU Samferdsel. Det danner grunnlag for rullering av samferdselsplanenes handlingsprogram Plan, næring og miljø Det bes om en sak som belyser hvordan fylkeskommunen kan innføre enøk-tiltak i eksisterende bygningsmasse samt benytte passivhus- og plusshus-standard eller tilsvarende i nye bygg. FT

160 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Det bes om en sak som belyser hvordan fylkeskommunen ivaretar lov om offentlige anskaffelser 6 om at fylkeskommunale myndigheter i planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostander, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. FT FU HU PNM Hensynet til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser blir ivaretatt i de anskaffelser hvor det er naturlig at det stilles slike krav. Nyetableringen av Grønt fagsenter Hvam er en videreutvikling av etableringen av avdelingen Hvam Agro utvikling. Det er derfor viktig med god kontakt mellom Grønt fagsenter Hvam og Hvam vgs, blant annet gjennom kontorfellesskap med næringsaktørene i fagsentre. Kultur, frivillighet og folkehelse Akershus fylkeskommune tar kontakt med Kulturdepartementet for å få se om det er mulig å anerkjenne Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum Kulturhus som et av de fremtidige sentre for dans med landsdelsfunksjon i Norge. FT HU PNM HU UTD Hvam Agroutvikling er nå samlokalisert med Grønt fagsenter AS i lokalene til Grønt fagsenter AS. Hvam vgs/hvam Agro utvikling og Grønt fagsenter har et godt samarbeid gjennom flere prosjekter bla. med Akershus Bondelag. Hvam vgs leier lærekrefter både i ordinær fagplan og til voksenopplæring. Følges opp administrativt. AFK deltok på et høringsmøte i anledning arbeidet med ny nasjonal dansestrategi i Kulturdepartementet i august sammen med Bærum kulturhus. AFK har sendt brev til Kulturdepartementet vedr ønsket utvikling av Regionalt kompetansesenter for dans i Bærum, med anmodning om en dialog om saken. Kirkens SOS driver et viktig arbeid for å forhindre selvmord. En eventuell etablering av Kirkens SOS i fylket, vil være et godt bidrag i folkehelsearbeidet. Ved en eventuell søknad om økonomisk støtte til et slikt prosjekt, legges saken frem for politisk behandling. Avhengig av når søknaden kommer Avventer søknad og legger så saken frem for politisk behandling. Realiseringen av Nes arena er en positiv tilvekst til folkehelsearbeidet. Fylkesordfører bes om å jobbe videre med saken sammen med de berørte parter (kommuner/hvam IL) med det formål at det fremmes en sak overfor FT i løpet av 1. halvår FT FU FT fattet følgende vedtak : Eventuelt tilskudd til etablering av Nes Arena fra Akershus fylkeskommune vurderes i forbindelse med økonomiplanbehandlingen inneværende år. Fylkesrådmannen legger frem et forslag til saldering av tilskudd til Nes Arena til politisk behandling, med sikte på eventuell innarbeidelse i vedtatt økonomiplan. Saken må inneholde vurderinger av både investeringstilskudd og driftstilskudd. Det fremmes sak om dette parallelt med ØP VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Utdanning og kompetanse I løpet av 2012 fremmes det en sak til politisk behandling som vurderer muligheten av å innføre henholdsvis en lektor 2 ordning for yrkesfag og en ordning med hospitering for yrkesfaglærere. FT Gjennomført. Det fremmes en sak til politisk behandling som synliggjør hvilke rapporter, rundskriv eller lignende, som skolene må gi tilbakemeldinger i forhold til, og eventuelle forslag til mulige forenklinger. Det er gjennomført forenklinger i rapporteringen og samordning av tidspunkter for rapportering. 151

161 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Samferdsel og miljø Veivedlikeholdet skal videreføres på høyt nivå også utover 2012-budsjettet Belønningsordningen for kollektivtrafikk: Med bakgrunn i belønningsordningen for kollektivtrafikk går fylkestinget i dialog med Samferdselsdepartementet. Fylkestinget ønsker at Akershus på selvstendig grunnlag skal kunne søke midler fra ordningen. Det legges til grunn at premissene for tildeling av midler også kan drøftes. FT Fylkesrådmannens forslag til ØP reduserer dagens vedlikeholdsetterslep på fylkesveger noe. Budsjettrammer vurderes i forbindelse med forslag til økonomiplan og fylkesplanens handlingsprogram som rulleres hvert år. Oslo og Akershus har fått tildelt belønningsmidler for en 4 årsperiode for Søknaden ble godkjent i FU I møte med departementet ble det tatt opp at Akershus fylkeskommune hadde et politisk vedtak om å vurdere å søke på egenhånd. Dette ble fra administrativ hold ikke sett på som ønskelig fra departementet sin side. Etter at fylkeskommunen har fått tildelt midler, legges det ikke opp til videre dialog med departementet. Arbeidsgiverpolitikk Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber derfor om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. ADM FT Fylkeskommunens strategi for rekruttering ble vedtatt i Denne definerer blant annet mennesker med nedsatt funksjonsevne som målgruppe for rekrutteringsarbeidet og konkrete rekrutteringstiltak er startet opp. I tillegg jobber fylkeskommunens aktivt med oppretting av arbeidstreningsplasser gjennom IAavtalen. VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Utdanning og kompetanse Kompetanseheving i vdg skoler Fylkestinget ber om en sak om hvordan skolelederutviklingen kan forsterkes og hvordan kompetanseheving for pedagogisk personell med vekt på faglig etterutdanning kan gjennomføres, herunder en vurdering av mulighetene for å innføre et årlig eller halvårlig kompetanseår. HU UTD Årlige behandlinger i HU UTD og FT Egen fylkeskommunal strategi for kompetanseheving for lærere og skoleledere utarbeidet og vedtatt i HU-UTD Samme år - og hvert år etter dette har det blitt utarbeidet en helhetlig plan for kompetanseutvikling for den samme målgruppen. I kompetanseprogrammet «Kompetanse for kvalitet» ligger det frikjøp for inntil ½ års varighet. Alle skoler leverer kompetanseplan hvert år og som det gis tilbakemelding på i styringsdialogen. Eget lederutviklingsprogram iverksettes i desember Evaluering av egen lærebedrift Lærlingene skal selv få evaluere sin lærebedrift i sitt siste læreår, etter modell fra Vest Agder fylke. Undersøkelsen skal gi informasjon til opplæringskontorene, lærebedriftene og fylkeskommunene. Den skal gi bidrag til samarbeid mellom fylkeskommunene, opplæringskontorene og bedriftene, til valg av utviklings- og forbedringsområder, og kvalitetsutviklingsarbeid i fagopplæringen. Lærlingene skal vurdere forhold som påvirker deres lærings- og arbeidsmiljø. Skolekonferanse om mobbing Det arrangeres en skolekonferanse mot mobbing. Hensikten er erfaringsutveksling av gode tiltak. FT desember 2012 Gjennomført både i 2012 og Administrasjonen har fulgt opp resultatene i samarbeid med opplæringskontorene. Gjennomført våren

162 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Videreutvikling av voksenopplæringen: Voksenopplæring fanger opp de elever som av en rekke ulike grunner faller ut av ordinære opplæringsløp. Som en del av et bredt skoletilbud i Akershus skal voksenopplæringen videreutvikles. Det legges fram sak om som belyser status, strategier og satsninger framover. To saker lagt frem og vedtatt. Ny organisering iverksatt fra skoleåret Disse sakene angir status for tilbudet, avklarer ansvarsområder mellom inntak, veiledningssentrene og skolene. Dette vil bli fulgt opp med egen evaluering. / Samferdsel og miljø Ruter bes legge fram nøkkeltall/måltall for gjennomførte og planlagte effektiviseringstiltak som følge av sammenslåingen til Ruter. HU FU FT Arbeidet med måltall er startet opp og vil bli ferdig i Dette legges til grunn for ØP Dette vil kun gi nøkkeltall for planlagte og ikke gjennomførte effektiviseringstiltak. Da Ruter ble etablert ble det forespeilet vesentlige effektiviseringsgevinster av at SL og Oslo Sporveiers administrasjonsselskaper slås sammen. Akershus Fylkesting har ennå ikke fått seg forelagt dokumentasjon på slike gevinster, og en egen sak om dette fremmes våren Ruter har utarbeidet en rapport «Indikatorer for effektivisering ved sammenslåing av AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo lokaltrafikk A.S». Den viser effektivisering og hvordan denne er brukt for å bedre kollektivtilbudet. Ruter har etablert et system for rapportering av måltall for effektivisering av Ruter og kollektivtransporten i Akershus. Dette vil inkluderes i arbeidet med eierstyring av Ruter As og i de årlige leveranseavtalene for fylkeskommunens tilskudd til kollektivtransport. Den seinere tids omlegginger av Ruters rutetilbud har synliggjort og forsterket behovet for selskapets dialog med befolkningen i Akershus. Det må komme fortgang i dette og fylkestinget må få seg forelagt en egen sak om hvordan dette arbeidet legges opp. Det er ikke fremlagt en egen sak om dette, men det er tatt opp i eiermøtene med Ruter. Ved endring av ruteplaner 9 des har Ruter hatt en stor medvirkning fra spesielt kommunene, men også andre interessegrupper. Ruter har etablert faste dialogrutiner og møter med kommunene i Akershus i forbindelse med ruteomlegginger. Det gjennomføres minimum to årlige møter mellom Ruter og kommunene. Det er etablert dialog med interessegrupper og det gjennomføres uavhengige fokusgrupper for å måle brukergruppenes interesser. Folkehelse, kultur og næring Ubrukte investeringsbevilgninger til innkjøp av Arne Ekelands kunst: Det har etter lang tids arbeid ikke lykkes å få til en avtale om innkjøp av Arne Ekelands kunst, så arbeidet med dette blir derfor avsluttet. Avsetning til innkjøp av Arne Ekelands kunst, 14,088 mill kr, brukes til å finansiere følgende tiltak (engangsmidler): 1,0 mill kr til Oscarsborg 2,0 mill kr til Hennie Onstad (fasadeutbedring) 1,0 mill kr til Eidsvoll ,0 mill kr til Lysthuset i Feiring 1,0 mill kr til Akershus Museum - Fetsund Lenser 2,0 mill kr til Folkehelse (Gå til skolen / Sykkelstrategi / Stier / Kulturminner) 0,5 mill kr til Akershus Teater 0,5 mill kr til Pilegrimsleden 0,2 mill kr til Nordre Øyeren naturinformasjonssenter SUM omdisponerte midler er 9,2 mill kr av i alt 14,088 mill kr. HU-KFF (saker: 50/12 51/12 57/12) FT 19/11.12 (sak 107/12) Midlene til Henie Onstad, Lysthuset i Feiring, Akershus museum (Fetsund Lenser), Akershus Teater, Pilegrimsleden og Nordre Øyeren er utbetalt. Midlene til folkehelse er delvis utbetalt og delvis i prosess knyttet til det pågående arbeidet med en sykkelstrategi for Akershus (ref. sak 50/12). Midlene til Oscarsborg og Eidsvoll 1814 inngår som en del av satsingen på kulturelle fyrtårn som er under utvikling. Det legges også opp til at restmidlene på ca 4 mill.kr i all hovedsak skal gå til dette formålet i tråd med vedtatt ØP Dette er for øvrig omtalt også i ØP Saker legges frem for politisk behandling etter hvert som utviklingen pågår. / 153

163 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Det legges fram en sak for hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring der det tas stilling til hva som skal være innholdet i tildelingen til Oscarsborg, Eidsvoll 1814, Akershus Museum Fetsund Lenser og Folkehelse (Gå til skolen / Sykkelstrategi / Stier / Kulturminner). Sykkelstrategi: Det vurderes som en del av reiselivsplanen å gjennomføre en sykkelstrategi der Akershus skal være et sykkelfylke. Midler avsettes til formålet, ref. pkt. 5 Folkehelse (Sykkelstrategi). Det er behov for å utarbeide digitale kart; Opplevelseog turkart for turister i Akershus på nett med oversikt over gang og sykkelveier. Som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar vurderes det å gjennomføre et eget sykkeldag-ritt for folk flest i tråd med anbefalinger fra Syklistenes landsforbund. HU-KFF sak 50/12 og HU KFF Utviklingsarbeid pågår. Noen konkrete mindre tiltak er gjennomført. Nye saker kommer. Fylkesbiblioteket som utviklingsaktør i regionen: Fylkesbiblioteket spiller en viktig rolle som kompetansesenter for folkebibliotekene i Akershus. I framtiden skal fylkesbiblioteket i nært samarbeid med kommunene utvikle folkebibliotekene som møteplasser i lokalsamfunnet, og bidra til effektiv ressursutnyttelse av både tradisjonelt og digitalt innhold. Det legges fram sak til fylkestinget om fylkesbiblioteket som strategisk utviklingsaktør i regionen. Sak HU KFF 25/12 Planlegger ny politisk sak med presentasjon av ny strategisk plan for fylkesbiblioteket desember Akershus Teater I forbindelse med sak om styringssignaler i 2011, fremmes det en sak om Akershus Teater for fylkestinget. Saken skal inneholde en vurdering av fylkeskommunens ambisjonsnivå for Akershus Teater, hvordan teateret kan innfri forventningene som regionteater og hvilket bevilgningsnivå teateret trenger for å innfri fylkeskommunens forventninger. Det arbeides med dette i dialog med Akershus Teater, planlegger ny sak i 2013 eller våren Har utsatt dette i påvente av ny teatersjef. VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Utdanning og kompetanse Akershus fylkesting ser at OPS kan være et effektivt og hensiktsmessig virkemiddel for rask gjennomføring av investeringsprosjekter, som i tillegg vil ivareta et kontinuerlig vedlikehold på det gjennomførte prosjektet i perioden før fylkeskommunen kan overta det. Fylkestinget ber på denne bakgrunn rådmannen om å utrede ny Jessheim VGS som et OPS prosjekt, med byggestart i løpet av Saken forelegges til politisk behandling i løpet av første halvår FT 33/12 (Byggeprogram) Prosjekt vedtatt som OPS. Byggeprogram vedtatt. Prosjektet er anslått ferdigstilt i Fylkeskommunen må sette i gang tiltak for økt bruk av lærlinger innen det offentlige, kommuner og fylkeskommuner. Fylkestinget ønsker fortsatt økt trykk og på etableringen av flere lærlingplasser, spesielt med fokus på kommunene og behovene innenfor helse og omsorgsektoren. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å gjennomgå prosedyrene for å bli lærlingbedrift med sikte på forenkling, og fremme forslag om tiltak som kan gjøre det mer attraktivt for bedriftene å tilby lærlinger plasser hvor man ser økonomiske modeller for ulike insentiver. Gjennom revitaliseringen av Samfunnskontrakten er det flere kommuner som har meldt om økt inntak av lærlinger. Sykehusene (A-hus) har også åpnet for flere lærlinger. Det også inngått forpliktende avtaler med tre kommuner for elever som går inn i et løp i vekslingsmodellen. Administrasjonen har gjennom fagopplæringen både sentralt og ved veiledningssentrene fulgt opp kommunene med hensikt å øke antall læreplasser. 154

164 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Fylkestinget ønsker i løpet av økonomiplanperioden å forsterke den innsatsen som allerede gjøres for å styrke kompetansen blant lærere og skoleledere i den videregående skolen i Akershus, og viser til fondsmidler også avsatt til dette formålet. Før midler disponeres til konkrete tiltak ber fylkestinget om å få en sak innen oktober 2010 om hvordan skolelederutviklingen kan forsterkes og hvordan kompetanseheving for pedagogisk personell med vekt på faglig etterutdanning kan gjennomføres, herunder en vurdering av mulighetene for å innføre et årlig eller halvårlig kompetanseår. HU UTD Årlig behandling i HU UTD og FT Egen fylkeskommunal strategi for kompetanseheving for lærere og skoleledere utarbeidet og vedtatt i HU-UTD Samme år - og hvert år etter dette har det blitt utarbeidet en helhetlig plan for kompetanseutvikling for den samme målgruppen. Fra desember 2013 iverksettes et eget lederutviklingsprogram samt at det gjennom arbeidet med den gode Akershusskolen gjennomføres en egen mellomlederopplæring (avdelingsledere) fra I tillegg har noen skoleledere tilbud om deltakelse i den statlige «rektorskolen», mens andre deltar i fylkeskommunens kvote på masterprogrammet i skoleledelse på Bi. Gjennom kompetanseprogrammet «Kompetanse for Kvalitet» har lærere et tilbud på ½ års varighet. I tillegg til den vellykkede styrkingen av innsatsen mot frafall som fylkestinget allerede har igangsatt, ønsker fylkestinget en ytterligere opptrapping av denne innsatsen, bl.a. gjennom aktivt å kartlegge og følge opp elever som må forventes å ha behov for å kompetanse på et lavere nivå. Flere skoler har allerede gjennomført forsøk som har redusert frafallet betydelig, fylkestinget ønsker derfor at man skal kunne nyttiggjøre seg disse erfaringene ved flere skoler i fylket og avsetter derfor midler til dette arbeidet. I løpet av 2010 fremmes det en sak for fylkestinget om et tettere samarbeid om rådgivningstjenesten i ungdomsskolen mellom næringslivet, kommunene og fylkeskommunen. Våren 2012 Politisk sak fremmet våren 2012 Dette arbeidet følges opp fra Veiledningssentrene gjennom etablerte rådgivningsnettverk for grunn- og videregående skole. Det er også gjennom utvidet kontakt mellom grunn- og videregående skoler på ledernivå lagt til rette for god erfaringsspredning. (Kvalitetsforum). Fagskolene blir fylkes ansvar. I Akershus er fagskoletilbudet relativt beskjedent. Fylkestinget setter ned en gruppe bestående av representanter fra NHO, LO, de videregående skolene og høyskolene for å utrede hvor og innen hvilke fag det kan være aktuelt å etablere fagskoletilbud. Gruppen skal også vurdere hvordan Akershus kan samarbeide med andre fylker om et bredt og kvalitativt godt tilbud. HU UTD FT Det etableres en felles fagskole Oslo Akershus, betinget vedtak i Oslo bystyre. Samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune skal være gode eiere av fylkesveiene. Derfor ber fylkestinget om en oversikt over hvordan de midler satt av til vedlikehold av fylkesveiene i ØP er tenkt brukt, sett i sammenheng med fylkesveimidlene i OP3. FT 2014 Det er utarbeidet en rapport som gir status på etterslepet og en plan for hvordan dette kan tas igjen på 15 år. Det er planlagt å legge frem en sak i 2014 ang egen standard/klassifisering av fylkesvegnettet. Fylkestinget ber videre om en oversikt som viser standard/klassifisering på fylkesveiene, inklusiv en oversikt over vedlikeholdsbehovet og en plan for dette arbeidet. Det arbeides med en plan for løpende kontroll og tilbakerapportering på drift og vedlikehold fra Statens vegvesen. Fylkestinget ber om gode prosesser og rutiner for kontroll og tilbakerapportering fra Statens Vegvesen. I forbindelse med ØP arbeides det med resultatindikatorer for drift og vedlikehold knyttet til arbeidet for å ta igjen etterslepet. Fylkesrådmannen mottar også rapportering på vinterdriften saltforbruket i de ulike driftskontraktene. Fylkestinget ber regjeringen på nytt om å gi skattefritak for de pendlerne som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver Det er sendt brev til Finansdepartementet, men det er pr dags dato ikke mottatt noe svar fra departementet på denne henvendelsen. 155

165 VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Akershus fylkeskommune påtar seg en foregangsrolle for å utvikle regional klimastatistikk i samarbeid med SSB, KS og miljømyndighetene. Administrasjonen kommer tilbake med et forslag på hvordan dette kan gjøres våren Pr dato er SSB i dialog med Miljøverndepartementet, KLIF og NVE om videre utvikling og finansiering av regionale energi- og utslippstall. Fylkeskommunen vil følge dette arbeidet og komme tilbake med relevante tall når de er tilgjengelige. VERBALVEDTAK ØP POLITISK BEHANDLING KOMMENTAR OPPFØLGING STATUS Innhenting av kunnskap om årsakene til frafall videreføres, og tiltak som medvirker til å redusere frafall i den videregående skolen skal prioriteres. Et nært samarbeid med kommuner og grunnskole er nødvendig for å få dette til. Gjennom implementeringen av «Den gode Akershusskole» ivaretas de gode erfaringene fra «Ny Giv» prosjektet og tiltakene som iverksettes bygger på godt dokumentert forskning. Dette omhandler bruk av IKO, målrettede tiltak både for å styrke kapasiteten hos ledere og lærere (fagdidaktiskkompetanse, pedagogisk ledelse + klasseledelse) Kommunene og AFK har etablerte samarbeidsarenaer både på ledernivå og gjennom en sterk satsing på felles kompetanseheving for lærere. Alle kommunene i Akershus er deltakere i denne felles innsatsen. Akershus fylkeskommune intensiverer sitt arbeid med klima og miljøspørsmål, og er i ferd med realisere målet om å bli et foregangsfylke innenfor disse utfordrende områdene. Økonomiplanen for 2009 setter av 32,4 mill kroner til et miljøfond som kan brukes i fylkeskommunens arbeid med konkrete klimatiltak. Relevante prosjekter kan være hurtigere utfasing av oljekjeler ved de videregående skolene og å bidra til pilotprosjekter i forhold til karbonnøytralt drivstoff herunder anskaffelse av hydrogenbusser eller biler som går på fornybar energi. FU Gjennomgang av status for miljøfondet. Det legges fram forslag til nye kriterier og retningslinjer for forvaltningen av miljøfondet. Fylkeskommunen skal erstatte all bruk av fyringsolje ved de videregående skolene med fornybar energi og oljeforbruket ved skolene skal være halvert i løpet av totre år. I 2007 brukte de i alt liter olje. Det innebærer energieffektivisering og reduksjon av det årlige energiforbruket på minimum 8 millioner kwh, det vil si ca. 12 prosent av forbruket i Dessuten skal minimum 5 millioner kwh gjøres om til nær- eller fjernvarme eller varmepumper. Midler er satt av i miljøfondet og samarbeid med Afk Eiendom gjennomført. Temaet tas med i videre arbeid med et eventuelt regionalt energikontor i Akershus og fortsatt satsing på energisparing via tiltak i miljøfondet. Akershus fylkeskommune skal ta i bruk moderne miljøteknologi ved innkjøp. Fylkeskommunen skal stille miljøkrav til nye investeringer slik som busser, biler og eiendommer. I tillegg til Ruters lavutslipps-strategi går AFK til anskaffelse av 2 elbiler til sentraladministrasjonen i 2013, men flere tilsvarende tiltak kan gjennomføres. Akershus fylkeskommune skal gå aktivt inn for å gjøre Gardermoen til den ledende miljøflyplassen i Europa. Flyplassen må bidra til å redusere energiforbruket og utslippet av klimagasser, praktisere strengere forskrifter når det gjelder støy og beskytte grunnvannet. Som et ledd i folkehelsearbeidet legges det fram en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene. FT Mulighetsstudie for bruk av hydrogen for applikasjoner og kjøretøy på Gardermoen er gjennomført i Må videreføres gjennom oppfølging med forprosjekt og realisering av prosjekter. Politisk sak legges frem. 156

166 Dato: Arkivref: /452-1 Fylkesting Fylkesutvalg Tillegg til sak: Årsbudsjett 2014 og økonomiplan : endringer i statsbudsjettet for 2014 Innstilling Det vedtas følgende endringer i årsbudsjett 2014 og økonomiplan : REVIDERT STATSBUDSJETT (Mill.kr) PO/pk Inntekter Rammetilskudd pris/lønn* 5,5 5,5 5,5 5,5 Rammetilskudd økt lærlingtilskudd 7,9 7,9 7,9 7,9 Rammetilskudd fylkesvei (feilregning) 11,3 11,3 11,3 11,3 Rammetilskudd fylkesvei etterslep 6,0 6,0 6,0 6,0 Rentekompensasjon vei/skole 7,0 11,0 15,5 22,0 Sum økt inntekt 37,7 41,7 46,2 52,7 Utgifter 2 Utdanning: økt lærlingtilskudd -7,9-7,9-7,9-7,9 741 Brutto driftsutg -21,6-21,6-21,6-21,6 741 Inntekter (mva komp) 4,3 4,3 4,3 4,3 741 Fylkesveier vedlikehold Netto driftsutgift -17,3-17,3-17,3-17,3 720 Brutto driftsutg -4,1-4,1-4,1-4,1 720 Inntekter (mva komp) 0,3 0,3 0,3 0,3 720 Ruter: kjøp av skoleskysskort Netto driftsutgift -3,8-3,8-3,8-3,8 Økt egenkapitalfinansiering av investeringer -8,7-12,7-17,2-23,7 Sum økt nettoutgift -37,7-41,7-46,2-52,7 Bakgrunn Regjeringen Solberg la 8. november fram endringsforslag til statsbudsjettet for 2014 i Prop 1 S Tillegg 1 ( ). Nedenfor oppsummeres de økonomiske virkningene for Akershus fylkeskommune for perioden , samt de konsekvensene dette har for fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2014 og økonomiplan