SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 109/16 15/5593 REGULERINGSPLAN FOR ASPEMYRABRINKEN BOLIGOMRÅDE - SLUTTBEHANDLING 110/16 16/2482 DETALJREGULERING ARONNESKJOSEN INDUSTRIOMRÅDE SLUTTBEHANDLING 111/16 16/5063 PLANFORESPØRSEL - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ELVEBAKKEN-RISHAUGVEIEN 112/16 16/5149 REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL /16 16/5076 HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR ALTA KOMMUNE 114/16 16/5094 HØRING OM LOKAL POLITISTRUKTUR I FINNMARK Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /16 16/4654 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN 116/16 16/5291 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - SALG 117/16 16/5379 SALG AV BOLIG - KVALFJORD 118/16 16/2550 KILDESORTERING I KOMMUNALE BYGG 119/16 16/5188 VERTSKOMMUNE FOR UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER 120/16 15/5745 FØRSTEGANGSBEHANDLING DETALJREGULERING FOR VEG TIL BIA 121/16 16/5204 STORTINGSVALGET OG SAMETINGSVALGET 2017 FASTSETTING AV VALGDAG Fremskrittspartiet har kulturinnslag denne gangen. Alta, Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 109/16 REGULERINGSPLAN FOR ASPEMYRABRINKEN BOLIGOMRÅDE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5593 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Aspemyrabrinken bestående av plankart, bestemmelser og beskrivelse, alle datert I forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanens arealdel forutsettes det at resterende boligpotensiale på de to eiendommene like øst for planområdet utredes og avklares nærmere. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Aspemyrabrinken bestående av plankart, bestemmelser og beskrivelse, alle datert I forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanens arealdel forutsettes det at resterende boligpotensiale på de to eiendommene like øst for planområdet utredes og avklares nærmere. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Ole Steinar Østlyngen AP ba om habilitetsvurdering. Han ble enstemmig erklært inhabil og fratrådte møte. Følgende forslag fremmet: Fellesforslag fra SP, FRP, V og H: Saken utsettes og sees i sammenheng med rullering av kommunens arealdel. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Side 3 av 71

4 Sak 109/16 Planutvalgets vedtak den : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Aspemyrabrinken bestående av plankart, bestemmelser og beskrivelse, alle datert I forbindelse med kommende revisjon av kommuneplanens arealdel forutsettes det at resterende boligpotensiale på de to eiendommene like øst for planområdet utredes og avklares nærmere. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Vedlegg til planbeskrivelse (14 stk) 5. Merknadshefte datert Bakgrunn: SB2 Eiendom AS fremmet våren 2016 forslag til reguleringsplan (detaljplan) for Aspemyrabrinken boligområde til førstegangsbehandling. Planutvalget vedtok i møte den (sak 13/16) å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Saken fremmes nå til politisk sluttbehandling. Planområdets lokalisering og planstatus: Planområdet er lokalisert i den nordvendte skråninga like nord for Aspemyra boligområde, som for tiden er under utbygging i regi av Johansen eiendom AS, se kartutsnitt under. Side 4 av 71

5 Sak 109/16 Planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig boligområde med krav til utarbeidelse av reguleringsplan (detaljplan), se kartutsnitt under. Ifølge kommuneplanen åpnes det for oppføring av om lag 15 boenheter i form av rekkehusbebyggelse. Av bestemmelsene fremgår det at antallet boenheter er å regne som et foreløpig anslag, som kan endres som følge av innspill/vurderinger underveis i reguleringsprosessen. Kartutsnitt som viser planstatus for området (planområdet angitt m/rød strek). Planforslaget: Planforslaget som fremmes består av plankart (vedlegg 1), planbestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse (vedlegg3) med diverse tilhørende delutredninger og rapporter (vedlegg 4). Side 5 av 71

6 Sak 109/16 Høringsuttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn er oppsummert og kommentert i et eget merknadshefte (vedlegg 5). Kartutsnitt som viser planforslaget. Nedenfor gis en kort oppsummering av hovedgrepene som foreslås lagt til grunn i planen: Etablering av 19 nye boenheter innenfor planområdets vestre del, i form av 7 nye eneboliger og 4 rekkehus à 3 boenheter. Etablering av ny kommunal kjøreveg (blindveg) med tilhørende fortau på om lag 260 meter med avkjørsel mot eksisterende kommunal veg (Aspemyra) via nytt vegkryss. Omlegging av kommunal veg (Aspemyra) over strekning på om lag 250 meter. Etablering av en småbarns lekeplass samt snarveg mellom planområdet og boligområdet oppe på Aspemyra. Alle de nye tomtene ligger innenfor eiendommen 38/1, som forslagsstiller har opsjonsavtale med grunneier (FeFo) om å få kjøpe. Høring/merknader: Offentlig ettersyn: Det har i løpet av offentlig ettersyn kommet inn til sammen 12 høringsuttalelser. En oppsummering av disse etterfulgt av forslagsstillers og administrasjonens kommentarer er Side 6 av 71

7 Sak 109/16 gjengitt i vedlagt merknadshefte (vedlegg 5). Det foreligger ikke innsigelser til planforslaget fra statlige eller regionale myndigheter. Avinor har varslet innsigelse, dersom man ikke legger inn et nytt punkt bestemmelsene knyttet til restriksjoner på bruk av byggekraner innenfor området. Dette kravet er imøtekommet og tatt inn i planbestemmelsene. Flere av høringsinstansene (grendelaget, to beboere i området samt Johansen Eiendom AS) er ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn negative til at det skal etableres en ny avkjørsel i den bratte bakken langs eksisterende kommunal veg (Aspemyra). Hverken Statens vegvesen eller kommunal vegmyndighet har imidlertid kommet med vesentlige merknader til de trafikale løsningene som er foreslått. Eierne av de to østligste eiendommene innenfor planområdet (Johansen Eiendom AS og Geir Arne Nilsen) er begge svært misfornøyde med dialogen med forslagsstiller. De er begge svært kritiske til flere forhold ved planforslaget, men spesielt det at deres to eiendommer i det opprinnelige planforslaget var foreslått regulert til friluftsområde. Begrenset høring etter offentlig ettersyn: Med bakgrunn innspillene fra de to berørte grunneierne (Johansen Eiendom AS/ Geir Arne Nilsen) fikk planadministrasjonen utarbeidet et justert planutkast som inneholder følgende endringer i forhold til det opprinnelige forslaget: De private eiendommene til Johansen/Nilsen er tatt ut av planforslaget. Fortau F2 er breddeutvidet for å skape bedre trafikksikkerhet Antall avkjørsler fra byggeområdene B2 og B3 er redusert fra 12 til 6 for å bedre trafikksikkerheten. Hensynssone for gul støysone (Alta lufthavn) er justert i henhold til nylig revidert støysonekart. Det er regulert inn en sti/snarvei (SV2) helt øst i planområdet, som erstatning for eksisterende sti som blir bygd ned av det nye boligfeltet. Det reviderte planforslaget ble sendt på begrenset høring til følgende parter i brev datert : Johansen Eiendom AS, Geir Arne Nilsen, Statens vegvesen, Alta kommune v/avdeling for kommunalteknikk og barn- og unges representant. En oppsummering av innspillene til dette forslaget er gjengitt bakerst i vedlegg 5. Økonomiske konsekvenser: Boligfeltet planlegges finansiert og bygd ut i privat regi. I planforslaget foreslås den feltinterne kjørevegen og fortauet regulert til offentlig formål, noe som innebærer at kommunen skal overta denne for fremtidig drift og vedlikehold. Arbeidet med å inngå en utbyggingsavtale med Alta kommune er varslet og igangsatt, men enda ikke ferdigstilt. Vurderinger: Tomteberedskapen i området: Side 7 av 71

8 Sak 109/16 Administrasjonen vil innledningsvis påpeke at det for tiden er et betydelig antall eneboliger og leiligheter under planlegging og opparbeidelse i nærområdet (Saga og Kronstad), noe som gjør at tomteberedskapen innenfor det aktuelle området vil være god mange år frem i tid. Forholdet til kommuneplanens arealdel og øvrige grunneiere innenfor planområdet: Planforslaget inneholder 19 boenheter og overstiger med det antallet (15) som er anslått i bestemmelsene for kommuneplanens arealdel for hele området. En svakhet med planforslaget er at forslagsstiller ikke har klart å komme til enighet med de to øvrige grunneierne innenfor det avsatte boligområdet om et helhetlig og omforent planforslag. Dette har resultert i at planen bare inneholder nye tomter innenfor den vestre halvdelen av det avsatte boligområdet som forslagsstiller selv har opsjonsrett på. p Kartutsnitt som viser opprinnelig planforslag (lagt ut til offentlig ettersyn). Reguleringsplanprosessen har vist at områdets samlede utbyggingspotensial er høyere enn det kommuneplanen åpner for (15 enheter), noe som vurderes som positivt. Slik planforslaget er utformet vil kjørevegen kunne forlenges østover for å betjene fremtidige boligtomter på de to tilgrensende tomtene. Planforslaget vanskeliggjør etter administrasjonens syn ikke mulighetene for at disse to tomtene på sikt skal kunne bygges ut med flere boliger. Hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn for fremtidig utbygging vil kunne avklares gjennom den kommende revisjonen av kommuneplanens arealdel. Planlagt bebyggelse: I planforslaget legges det opp til tosidig bebyggelse langs den nye atkomstvegen gjennom feltet, med 12 rekkehus på oversiden av veien og 7 eneboligtomter på nedsiden. Dette vurderes samlet sett å gi en god arealutnyttelse av området. En av de store kvalitetene med Side 8 av 71

9 Sak 109/16 området er utsikten utover Altafjorden mot nord. For å unngå at eneboligbebyggelsen sperrer utsikten for bakenforliggende bebyggelse, er det svært viktig å sikre stram styring av plasseringen på denne bebyggelsen, noe man sikrer gjennom bruk av påbudt byggelinje i kombinasjon med byggegrenser på disse tomtene. Kjøreveger/fortau: Etablering av nytt vegkryss fra eksisterende kommunal veg (Aspemyra) til boligfeltet har vist seg å være en utfordring, da eksisterende veg er bratt og vegkrysset er lokalisert i en relativt krapp sving. Det foreslås derfor i planen å bygge om eksisterende veg over en strekning på om lag 250 meter som vist på kartutsnittet under. Det forutsettes fra kommunens side at utbygger påtar seg kostnadene tilknyttet denne vegomleggingen. Kartutsnitt som viser omlegging av eksisterende veg. Den feltinterne vegen har en lengde på om lag 250 meter og planlegges etablert som en offentlig (kommunal) blindveg (atkomstveg) med fortau. I tilknytning til vegkrysset mot eksisterende kommunal veg (Aspemyra) etableres det en fotgjengerovergang mot eksisterende gang- og sykkelveg. De trafikale løsningene for myke trafikanter vurderes å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Risiko- og sårbarhet (ROS): Byggegrunn: Det er i tilknytning til planforslaget utarbeidet en geoteknisk rapport hvor det konkluderes med at det er stabile grunnforhold i området og at alle tomter/veger tilfredsstiller lovverkets krav til sikkerhet. Side 9 av 71

10 Sak 109/16 Restriksjonsplan for Alta lufthavn: Med bakgrunn i at boligområdet ligger innenfor inn- og utflygingssonen for Alta lufthavn har Avinor stilt krav til utarbeidelse av en egen hinderanalyse hvor det konkluderes med at det planlagte boligfeltet ikke vil medføre noen risiko mht luftfarten tilknyttet Alta lufthavn. Det er lagt inn egen hensynssone, med bestemmelser som skal sikre at høyden på ny bebyggelse ikke overstiger grensene som definert i restriksjonsplanen. Støy: Etter at planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn har Avinor revidert støysonekartene for Alta lufthavn, noe som har resultert i at den vestligste eneboligtomta samt 4 av de 6 boenhetene innenfor B2 blir liggende i gul støysone. Det er lagt inn en hensynssone på plankartet med tilhørende bestemmelser som sikrer at hensynet til innvendig støy blir ivaretatt i byggesøknadene. Utomhus støy fra fly er tilnærmet umulig å gjøre noen skjermingstiltak mot og administrasjonen anbefaler derfor at denne støyen må kunne aksepteres. Store deler av eksisterende bebyggelse i områdene Saga/Kronstad/Elvebakken ligger for øvrig i gul flystøystøysone. Foreslåtte endringer av planforslaget etter offentlig ettersyn: Med bakgrunn i høringsuttalelser kommet inn i forbindelse med offentlig ettersyn og den påfølgende begrensede høringen, anbefaler administrasjonen at det gjøres følgende endringer av forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn: De to private eiendommene 38/339 (Geir Arne Nilsen) og 38/292 (Johansen eiendom) tas ut av planen. Det reguleres inn fortau F2 langs sørsiden av den atkomstvegen. Antallet avkjørsler fra byggeområdene B2 og B3 reduseres fra 12 til 6. Det reguleres inn en sti/snarvegforbindelse (SV2) helt øst i planområdet, som erstatning for eksisterende sti som blir bygd ned. Gul støysone justeres ihht nylig revidert støysonekart for Alta lufthavn. Det legges inn en ny bestemmelse som omhandler bruk av bygningskraner i anleggsperioden mht høyderestriksjoner for Alta lufthavn. Det stilles krav til oppføring av gjerde mellom følgende områder: o Lekeplass SLP1 og byggeområde B2. o Snarveg 1 og byggeområde B2. o Snarveg 2 og B3 og tomt 7. Oppsummering/konklusjon: Planforslaget vurderes etter en helhetlig vurdering å gi en god planmessig løsning for vestre del av planområdet, uten å ødelegge mulighetene for fremtidig boligutvikling innenfor de to østlige eiendommene. Planen med foreslåtte justeringer etter offentlig ettersyn anbefales derfor godkjent. Fremtidig rammeavklaring for utbygging av de to øvrige eiendommene forutsettes avklart i forbindelse med kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Side 10 av 71

11 Sak 110/16 DETALJREGULERING ARONNESKJOSEN INDUSTRIOMRÅDE SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tor Håvard Sund Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/2482 Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Aronneskjosen industriområde bestående av plankart dater , bestemmelser og planbeskrivelse m/vedlegg datert Byggelinje mot nordøst i området KIL 4 rettes ut, og settes til 4 meter mot grøntområde. 3. Aronneskjosen industriområde del 1 (PLNID ), Aronneskjosen industriområde del 2 (PLNID ) og Alta motorsenter (PLNID ) opphører og erstattes av Detaljregulering Aronneskjosen industriområde (PLNID ) Administrasjonens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Aronneskjosen industriområde bestående av plankart dater , bestemmelser og planbeskrivelse m/vedlegg datert Byggelinje mot nordøst i området KIL 4 rettes ut, og settes til 4 meter mot grøntområde. 3. Aronneskjosen industriområde del 1 (PLNID ), Aronneskjosen industriområde del 2 (PLNID ) og Alta motorsenter (PLNID ) opphører og erstattes av Detaljregulering Aronneskjosen industriområde (PLNID ) Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Ole Steinar Østlyngen AP ba om habilitetsvurdering Han ble enstemmig erklært inhabil og fratrådte møte. Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Side 11 av 71

12 Sak 110/16 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Aronneskjosen industriområde bestående av plankart dater , bestemmelser og planbeskrivelse m/vedlegg datert Byggelinje mot nordøst i området KIL 4 rettes ut, og settes til 4 meter mot grøntområde. 3. Aronneskjosen industriområde del 1 (PLNID ), Aronneskjosen industriområde del 2 (PLNID ) og Alta motorsenter (PLNID ) opphører og erstattes av Detaljregulering Aronneskjosen industriområde (PLNID ) SAKSUTREDNING: Saksutredning: Plankart, datert Bestemmelser med retningslinjer, datert Planbeskrivelsen med vedlegg datert Ved ny reguleringsplan for Aronnekjosen industriområde ivaretas målsetting og handlingsrom med tidligere planbestemmelser inn i de nye bestemmelsene. Ny plan har i tillegg fokus på sikrere forhold for myke trafikanter, bedre ivaretakelse og sikring av grøntområder samt et utvidet industriområde på nær m2 for salg til tilliggende bedrift/industri. I dette inngår en ny tomt for salg. Andre saksdok.: Saksmappe 13/834, 14/5210 og 16/2482 Bakgrunn: I kommuneplanens arealdel for Alta, vedtatt er området regulert til industri og grønnstruktur gjennom tre ulike planer: Reguleringsplan for Aronneskjosen industriområde del (PLNID ) Formål: Aronneskjosen industriområde del 1 skal tillate lett industri og håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. Der forholdene ligger til rette kan kommunen tillate forretningsvirksomhet som har tilknytning til den enkelte bedrift. Reguleringsplan for Aronneskjosen industriområde del (PLNID ). Formål: Aronneskjosen industriområde del 2 har hovedformål å legge til rette for industrivirksomhet, betongfabrikk samt sikre adkomst til området. Alta motorsenter Reguleringsplan for Alta motorsenter (PLNID ). Formål: Alta motorsenter har hovedformål forretning/industri og grønnstruktur/parkområde. Tidligere behandlinger: Av innspillene både fra begrenset høring og samordningsmøtet var administrasjonen av den oppfatning at det var viktig å utarbeide en ny samordnet detaljplan med nye bestemmelser og retningslinjer. Kommunestyrets vedtak 23.juni 2014 Side 12 av 71

13 Sak 110/16 Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-1 vedtar kommunestyret oppstart av Aronneskjosen industriområde samordnet reguleringsplan (enstemmig vedtak) Den la Alta kommune åpen anbudskonkurranse om detaljregulering av Aronneskjosen industriområde ut på Doffin. Norconsult AS fikk oppdraget. Norconsult har vært på befaring og fått all den nødvendige informasjon for å samordne ny reguleringsplan med nye bestemmelser. Planutvalgets vedtak 6.juni 2016 Med Hjemmel i plan-og bygningsloven vedtas forslag til detaljregulering for Aronneskjosen industriområde bestående av plankart datert og bestemmelser datert lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker (enstemmig vedtak). Planområdet Aronneskjosen industriområdet ligger ved enden av Sandfallet i kontakt med utløpet av Altaelva. Planprosess og høring/innspill Milepæler i planprosessen Begrenset høring med frist for innspill Varsel om oppstart Informasjonsmøte med berørte parter : Offentlig ettersyn med 9 ukers frist. Det er i forbindelse med varsling og offentlig ettersyn kommet inn 9 Innspill. Alle innspill er referert og gitt en individuell kommentar i planbeskrivelsen, se planbeskrivelsens vedlegg 3. Det foreligger ikke innsigelse til planforslaget. Side 13 av 71

14 Sak 110/16 Endringer gjort etter offentlig ettersyn Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker at det ikke er tatt hensyn til støy og flomberedskap i bestemmelsene. Dette er tatt til etterretning: Krav til støy kap.8,1 og hensyn til flom kap.8,2 er med dette innarbeidet i bestemmelsene Etter innspill fra NVE påpekes det at revegetering skal skje med stedegen vegetasjon og flomsoner med hensynsoner må framgå med bestemmelser og retningslinjer. Dette er tatt til etterretning: Kravene om stedegen vegetasjon er innarbeidet i bestemmelsene kap. 3,2. Økonomiske konsekvenser: Kostnader som kjøp av konsulentbistand og iverksetting av ulike tiltak i tilknytning til ny reguleringsplan på Aronneskjosen industriområde er forutsatt finansiert ved salg av kommunal eiendom som tilleggsarealer til tilliggende bedrifter samt salg av 1 ny tomt. Vurdering: Tidligere reguleringsplaner (PLNID ) Aronneskjosen industriområde del 1 er lett industri, håndverksbedrifter med tilhørende anlegg. Kommunen har i noen tilfeller tillatt forretning i form av handelsvirksomhet i tilknytning til bedriftens kjernevirksomhet i tråd med planen. Muligheten til å vurdere nye virksomheter etter denne intensjonen videreføres i ny reguleringsplan. (PLNID ) Aronneskjosen industriområde del 2 er industrivirksomhet, betongfabrikk samt å sikre adkomsten til denne. JARO AS er en betongfabrikk som er godt etablert i området i tråd med planens formål og intensjon. Dette videreføres i ny reguleringsplan. (PLNID ) Reguleringsplan for Alta Motorsenter har formål forretning/industri og grønnstruktur/parkområde. Dagens status er salg av båter og motoriserte kjøretøy og verkstedarbeid tilknyttet dette. I tillegg er det salg av rekvisita tilknyttet dette og videreføres i ny reguleringsplan. Alle tidligere planer opphører og erstattes av ny plan. Hovedformål og intensjon med tidligere planer blir ivaretatt i bestemmelsene til ny reguleringsplan tilpasset dagens bruk og formål. Generelle innspill Målsettingen med planprosessen er å slå sammen tre reguleringsplaner mer tilpasset dagens bruk, samt å vurdere salg av arealer til tilliggende bedrift og forsterke grensen mot grøntområder. Hovedintensjon, samt gang og sykkelveger med fysiske hindre, er i tråd med alle tilbakemeldingene fra offentlige instanser, samordningsmøter, møter med næringsliv og befaringer. Under prosessen har det vært nødvendig med presiseringer bl.a. knyttet til å hinder spredning av industriareal (utflyting), forbedre løsningen for myke trafikanter med gang og sykkelveg, sette av areal til bussholdeplass og sikre grønnstruktur. Side 14 av 71

15 Sak 110/16 Konsekvensutredning Etter tilbakemelding fra begrenset høring vurderte Fylkesmannen det dit hen at det ikke var nødvending med konsekvensvurdering knyttet til grøntområder, da disse ville bli hensyntatt ved utarbeidelse av ny plan. Tilbakemeldinger fra berørte parter Etter møtet med berørte parter og befaring ble forslaget om ny detaljregulering av Aronneskjosen industriområde mottatt med ros fra næringsaktørene som så nytten av å få et en bedre og penere innbydende industriområde. De aller fleste ga sterkt utrykk for at industritomtene var for små slik de er i dag og så fram til å kunne erverve nytt areal. Kjosen nord-vest Kjosen mot nord-vest på området har vært et gjennomgående tema. Det legges stor vekt på at kjosen skal fungere som en buffer i Altaelvas flomperioder samt at det og en viktig del av oppvekstområdets flora, fauna og livet i elv og vassdrag. Alta kommune har observert at det er behov for større tomter i dette området og avgrensingen som er satt er i tråd med Miljødirektoratet`s naturbase. Ervervelse av nytt areal Norconsult har utarbeidet ny reguleringsplan med bestemmelser og kart, samt kart over tilleggsareal som kan kjøpes av tilliggende bedrift. Samlet utgjør dette nærmere m2. Planen legger til en god del til rette for ervervelse kjøp av nytt areal som grenser opp mot tilliggende bedrift/næringsvirksomhet. Ved kontraktinngåelse av kjøp av nytt areal fra Alta kommune plikter kjøper seg å vedlikeholde/holde i orden de tiltak som for eksempel gjerde, gabionvoll osv som er satt opp for å unngå mer spredning av industriarealet. Prisfastsetting Ved salg av areal følges kommunalt direktiv. Dagens pris på industritomt er kr 750 pr m2. Dette indeksreguleres årlig. Snødeponi/P-plass Det legges til rette for å lage en barmarks P-plass for 3-5 biler i forbindelse med adkomst til Altaelva/framtidig elvepromenade. På vinterstid vil denne p-plass brukes til snødeponi for kommunal veg og infrastruktur for området. Snødeponiet skal ikke brukes til privat bruk. Dersom privat bedriftstomt ikke er tilstrekkelig for snølagring så er tomteeier selv ansvarlig for bortkjøring til godkjent snødeponi. Gang- og sykkelveg og belysning Det er kommet flere innspill på sikrere gang- og sykkelveg for myke trafikanter til Aronnes industriområde. Det reguleres inn busslommer ved inngangen til industriområdet med gang og sykkelveg med et fysisk hinder langs Humlevegen. På strategiske punkter settes det opp nye lysmaster langs denne strekningen. Side 15 av 71

16 Sak 110/16 Avgrensing For å tydeliggjøre hvor grensen til industriområdet går, vil det bli satt opp et gjerde der det er hensiktsmessig. Mot kjosen i nord-vest vil man prøve å sette opp en gabionvoll (jordvoll). Denne vollen har i sin hensikt å være et fysisk hinder for å unngå ytterligere utfyllinger i kjosen både i barmarkssesongen og på viniterstid. I tillegg vil denne jorddekte vollen ha et penere innsyn fra yttersiden av industriområdet der en eventuell framtidig avlastningsveg (E6) vil passere. Vurdering etter naturmangfoldsloven I henhold til naturmangfoldlovens (nml.) 7 skal prinsippene i nml legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Planadministrasjonen har søkt informasjon i Miljødirektoratet`s kartbase Artsdatabanken og naturbasen. Planadministrasjonens vurdering er at naturmangfold og økosystemer ikke vil bli særlig negativt berørt av endring i eksisterende reguleringsplan. En videre vurdering etter naturmangfoldslovens 8-12 anses derfor ikke relevant i denne saken. Konklusjon Planforslaget erstatter tidligere reguleringsplaner med en helhetlig plan i takt med dagens krav og bestemmelser samt at planforslaget er i tråd med overordnet plan for området; kommuneplanens arealdel. Etter en samlet vurdering anbefaler planadministrasjonen at kommunestyert godkjenner detaljregulering for Aronneskjosen Industriområde. Side 16 av 71

17 Sak 111/16 PLANFORESPØRSEL - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ELVEBAKKEN-RISHAUGVEIEN Saksbehandler: Lise Amundsen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 16/5063 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1 og 12-14, anbefaler kommunestyret igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan for Elvebakken- Rishaugveien. Planarbeidet tar utgangspunkt i søknad om mindre endring av reguleringsplan fremmet av Vegar og Evie Einvik-Heitmann den , samt komplementerende dokumenter til søknad datert Planprosess gjennomføres av Alta kommune. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1 og 12-14, anbefaler kommunestyret igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan for Elvebakken- Rishaugveien. Planarbeidet tar utgangspunkt i søknad om mindre endring av reguleringsplan fremmet av Vegar og Evie Einvik-Heitmann den , samt komplementerende dokumenter til søknad datert Planprosess gjennomføres av Alta kommune. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den : Side 17 av 71

18 Sak 111/16 Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1 og 12-14, anbefaler kommunestyret igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan for Elvebakken- Rishaugveien. Planarbeidet tar utgangspunkt i søknad om mindre endring av reguleringsplan fremmet av Vegar og Evie Einvik-Heitmann den , samt komplementerende dokumenter til søknad datert Planprosess gjennomføres av Alta kommune. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Fylkesmannens vedtak i klagesak, datert Søknad om mindre endring, datert Komplementerende dokumenter til søknad om mindre endring, datert Andre saksdok.: Tidligere saksdokumenter finnes på saksnr. 15/5583 og 15/2581. Bakgrunn: Sakens bakgrunn forutsettes kjent av planutvalget. Fylkesmannen har i sin klagebehandling vurdert at saken skulle vært behandlet som en reguleringsplan. På bakgrunn av dette opphever Fylkesmannen planutvalgets vedtak av 13.april 2016 og henviser saken til kommunen for ny behandling (se vedlegg 1). Planadministrasjonen har tidligere i saken gjort rede for behandlingsform og i utgangspunktet henvist saken til en vanlig reguleringsplan behandling. Planutvalget er, gjennom saksforløpet, orientert om risikoen knyttet til behandlingsform som mindre planendring. Fylkesmannens behandling og vedtak i saken vedr. klage fra nabo på planutvalgets vedtak om mindre endring, er en bekreftelse av denne risiko. Saken er sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Vurdering: Sett i lys av Fylkesmannens behandling må saken «startes» på nytt. Søknad fra utbygger må derfor vurderes som en planforespørsel om oppstart av privat regulering. I og med at tiltaket ikke er i tråd med overordnet plan for området, må planspørsmålet formelt forelegges kommunestyret. Side 18 av 71

19 Sak 111/16 Tidligere behandling av saken har i hovedsak omhandlet behandlingsform og avbøtende tiltak. Selve intensjonen bak søknaden har det vært både administrativ og politisk enighet om. Administrasjonen anbefaler derfor oppstart av reguleringsplanarbeid på bakgrunn av opprinnelig søknad om mindre endring, datert samt komplementerende dokumenter (prosjektering) til søknad om mindre endring, datert (vedlegg 2 og 3). Da kostnader knyttet til reguleringsplanarbeidet vil påløpe må kommunestyret ta stilling til hvem som påtar seg kostnadene. Alta kommune er normalt planmyndighet i slike private reguleringssaker, og vanlig praksis har vært at kostandene knyttet til tiltaket dekkes av forslagstiller. I denne saken har Planutvalget vært tydelig på at søknaden ønskes imøtekommet, og søker har også fått godkjent byggetillatelse. Selv om søker har vært kjent med risikoen i behandlingen, anbefaler Rådmannen på bakgrunn av sakens karakter at planavdelingen i denne saken gjennomfører nødvending reguleringsprosess. Side 19 av 71

20 Sak 112/16 REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL 2016 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/5149 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2016 til etterretning. Et positivt netto driftsresultat forutsetter at de tiltakene som ble iverksatt etter 1. kvartal videreføres ut året, og at det fortsatt er fokus på nøktern drift i hele organisasjonen. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2016 til etterretning. Et positivt netto driftsresultat forutsetter at de tiltakene som ble iverksatt etter 1. kvartal videreføres ut året, og at det fortsatt er fokus på nøktern drift i hele organisasjonen. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret tar regnskapsrapport 3/2016 til etterretning. Et positivt netto driftsresultat forutsetter at de tiltakene som ble iverksatt etter 1. kvartal videreføres ut året, og at det fortsatt er fokus på nøktern drift i hele organisasjonen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regnskapsrapport Side 20 av 71

21 Sak 112/16 Netto budsjett/regnskap pr. tjenesteområde Rammeområde Regnskap Beløp i 1000 kr. Forbr i % KorrBud 2016 OpprBud 2016 Regnskap Regnskap 2015 Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,1 % POLITISK VIRKSOMHET ,0 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,6 % RESERVER ,1 % Sum inntekter ,5 % Sum utgifter ,5 % FELLESTJENESTENE ,5 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,2 % SAMFUNNSUTVIKLING ,5 % Sum inntekter ,0 % Sum utgifter ,0 % OPPVEKST OG KULTUR ,0 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,2 % HELSE- OG SOSIAL ,7 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,7 % NÆRINGSFONDS ,0 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,9 % DRIFT- OG UTBYGGING ,7 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,9 % SELVKOSTOMRÅDET ,0 % Sum utgifter ,2 % REVISJONEN ,2 % Sum utgifter ,4 % HAVNEVESEN ,4 % Sum utgifter ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,1 % Sum utgifter ,4 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,2 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,2 % RENTER OG AVDRAG ,8 % Sum inntekter ,0 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK ,0 % Sum inntekter 0 0,0 % Sum utgifter 536 2,6 % FONDS 536 2,6 % Sum inntekter ,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % Sum utgifter 0 0,0 % ÅRETS DRIFTSRESULTAT 0 0,0 % Sum driftsinntekter ( ) 75,3 % ( ) ( ) ( ) ( ) Sum driftsutgifter ,7 % Side 21 av 71

22 Sak 112/16 Vurdering: Regnskapsrapport 3/2016 viser at driften av Alta kommune for 2016 vil gå i henhold til budsjett. Dette er en klar forbedring i forhold til halvårsrapporten for Hovedårsakene til forbedringen er økt skatteinngang, reduksjon i pensjonskostnadene fra KLP og SPK, samt effekter av de innsparingstiltakene som ble iverksatt etter regnskapsrapport 1/2016 og ytterligere forsterket etter halvårsrapporten. For nærmere analyser og kommentarer vises det til vedlagte regnskapsrapport. Side 22 av 71

23 Sak 113/16 HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR ALTA KOMMUNE Saksbehandler: May Harriet Ditlefsen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 16/5076 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: For å kunne ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Alta kommune i fremtiden, vedtar Kommunestyret følgende: 1. Prosjektrapport med analyse - helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune erstatter risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune fra 2007, fra og med vedtaksdato. Prosjektrapport med risiko- og sårbarhetsanalyse (heretter referert til som ROS-analyse) oversendes Fylkesmannen i Finnmark for godkjenning straks etter vedtak. 2. Tiltak for de 15 prioriterte hendelsene i rapportens sammendrag og kapittel 5.4.2, planlegges gjennomført senest innen utgangen av 2017, med unntak av hendelse 27 (forurensning av vannkilde). 3. Kr ,- bevilges ved budsjettregulering i 2017 til tiltak for forebygging og skadebegrensning av de 15 hendelsene på prioritert liste (unntatt hendelse 27). 4. For hendelse 27, forurensning av vannkilde, utarbeides en plan innen utgangen av 2017 for gjennomføring av tiltak, med tilhørende kostnader innarbeidet i kommunens økonomiplan, innenfor selvkostområdet, over en 10-års periode. 5. Tiltak for alle analyserte hendelser i ROS-analysen planlegges og gjennomføres. Kostnader ved gjennomføring av tiltak må innarbeides i kommunens økonomiplan i løpet av Kapittel 6 av rapporten, forslag til plan for oppfølging, gjennomgås av kriseledelsen og danner grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Alta kommune. 7. Kommunestyret vedtar at Alta kommune aktivt tar i bruk DSB-CIM (CIM = Crisis and Incident Manager) for å logge alle hendelser som har potensialet til å utvikle seg til en uønsket hendelse. DSB-CIM er et krisestøtteverktøy som DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap), gjennom Fylkesmannen, tilbyr alle norske kommuner kostnadsfritt. Systemet skal også brukes til oppbevaring av ROS-analyser, beredskapsplaner og tiltakskort, og andre dokumenter som kan være nyttig i beredskapsarbeid og kriseledelse, i tillegg til digital kommunikasjon med presse og Fylkesmannen under pågående hendelser. 8. Punkt 8. oversendes Administrasjonsutvalget for vurdering. Ny stilling vurderes i sammenheng med IT-Sikkerhetsstillingen. Side 23 av 71

24 Sak 113/16 9. Det skal gjennomføres ROS-analyser, også med tanke på tilsiktede hendelser, i alle barnehager og skoler i Alta kommune innen Tiltak i skoler og barnehager som forebygger og skadebegrenser uønskede hendelser som truer barns sikkerhet og trygghetsfølelse, skal prioriteres. Administrasjonens innstilling: For å kunne ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Alta kommune i fremtiden, vedtar Kommunestyret følgende: 1. Prosjektrapport med analyse - helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune erstatter risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune fra 2007, fra og med vedtaksdato. Prosjektrapport med risiko- og sårbarhetsanalyse (heretter referert til som ROS-analyse) oversendes Fylkesmannen i Finnmark for godkjenning straks etter vedtak. 2. Tiltak for de 15 prioriterte hendelsene i rapportens sammendrag og kapittel 5.4.2, planlegges gjennomført senest innen utgangen av 2017, med unntak av hendelse 27 (forurensning av vannkilde). 3. Kr ,- bevilges ved budsjettregulering i 2017 til tiltak for forebygging og skadebegrensning av de 15 hendelsene på prioritert liste (unntatt hendelse 27). 4. For hendelse 27, forurensning av vannkilde, utarbeides en plan innen utgangen av 2017 for gjennomføring av tiltak, med tilhørende kostnader innarbeidet i kommunens økonomiplan, innenfor selvkostområdet, over en 10-års periode. 5. Tiltak for alle analyserte hendelser i ROS-analysen planlegges og gjennomføres. Kostnader ved gjennomføring av tiltak må innarbeides i kommunens økonomiplan i løpet av Kapittel 6 av rapporten, forslag til plan for oppfølging, gjennomgås av kriseledelsen og danner grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Alta kommune. 7. Kommunestyret vedtar at Alta kommune aktivt tar i bruk DSB-CIM (CIM = Crisis and Incident Manager) for å logge alle hendelser som har potensialet til å utvikle seg til en uønsket hendelse. DSB-CIM er et krisestøtteverktøy som DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap), gjennom Fylkesmannen, tilbyr alle norske kommuner kostnadsfritt. Systemet skal også brukes til oppbevaring av ROS-analyser, beredskapsplaner og tiltakskort, og andre dokumenter som kan være nyttig i beredskapsarbeid og kriseledelse, i tillegg til digital kommunikasjon med presse og Fylkesmannen under pågående hendelser. 8. Det opprettes en 100 % stilling som beredskapskoordinator i Alta kommune i løpet av første kvartal Stillingen organiseres direkte under beredskapsansvarlig (rådmannen). Denne stillingen skal ha som hovedoppgave å jobbe med kommunens Side 24 av 71

25 Sak 113/16 helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner, planlegge fremover, samt ha fokus på beredskap og forebyggende arbeid i hele organisasjonen og mot eksterne aktører. Stillingen finansieres ved budsjettregulering i 2017 og innarbeides i økonomiplan I tillegg tilknyttes oppgaver som ansvar for oppfølging, overvåkning og koordinering av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Stillingen skal også tillegges administrator- og opplæringsansvaret for DSB-CIM. 9. Det skal gjennomføres ROS-analyser, også med tanke på tilsiktede hendelser, i alle barnehager og skoler i Alta kommune innen Tiltak i skoler og barnehager som forebygger og skadebegrenser uønskede hendelser som truer barns sikkerhet og trygghetsfølelse, skal prioriteres. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Felles forslag fra AP, SV og Krf: Punkt 8. oversendes Administrasjonsutvalget for vurdering. Ny stilling vurderes i sammenheng med IT-Sikkerhetsstillingen. Punktvis avstemming. Forslaget satt opp mot innstilligens punkt 8. Forslaget vedtatt med 8 mot 3 stemmer. Innstillingens punkt 8 falt. Innstillingens punkt 1 7 vedtatt enstemmig. Innstillingens punkt 9 vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : For å kunne ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Alta kommune i fremtiden, vedtar Kommunestyret følgende: 1. Prosjektrapport med analyse - helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune erstatter risiko- og sårbarhetsanalyse for Alta kommune fra 2007, fra og med vedtaksdato. Prosjektrapport med risiko- og sårbarhetsanalyse (heretter referert til som ROS-analyse) oversendes Fylkesmannen i Finnmark for godkjenning straks etter vedtak. 2. Tiltak for de 15 prioriterte hendelsene i rapportens sammendrag og kapittel 5.4.2, planlegges gjennomført senest innen utgangen av 2017, med unntak av hendelse 27 (forurensning av vannkilde). 3. Kr ,- bevilges ved budsjettregulering i 2017 til tiltak for forebygging og skadebegrensning av de 15 hendelsene på prioritert liste (unntatt hendelse 27). Side 25 av 71

26 Sak 113/16 4. For hendelse 27, forurensning av vannkilde, utarbeides en plan innen utgangen av 2017 for gjennomføring av tiltak, med tilhørende kostnader innarbeidet i kommunens økonomiplan, innenfor selvkostområdet, over en 10-års periode. 5. Tiltak for alle analyserte hendelser i ROS-analysen planlegges og gjennomføres. Kostnader ved gjennomføring av tiltak må innarbeides i kommunens økonomiplan i løpet av Kapittel 6 av rapporten, forslag til plan for oppfølging, gjennomgås av kriseledelsen og danner grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Alta kommune. 7. Kommunestyret vedtar at Alta kommune aktivt tar i bruk DSB-CIM (CIM = Crisis and Incident Manager) for å logge alle hendelser som har potensialet til å utvikle seg til en uønsket hendelse. DSB-CIM er et krisestøtteverktøy som DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap), gjennom Fylkesmannen, tilbyr alle norske kommuner kostnadsfritt. Systemet skal også brukes til oppbevaring av ROS-analyser, beredskapsplaner og tiltakskort, og andre dokumenter som kan være nyttig i beredskapsarbeid og kriseledelse, i tillegg til digital kommunikasjon med presse og Fylkesmannen under pågående hendelser. 8. Punkt 8. oversendes Administrasjonsutvalget for vurdering. Ny stilling vurderes i sammenheng med IT-Sikkerhetsstillingen. 9. Det skal gjennomføres ROS-analyser, også med tanke på tilsiktede hendelser, i alle barnehager og skoler i Alta kommune innen Tiltak i skoler og barnehager som forebygger og skadebegrenser uønskede hendelser som truer barns sikkerhet og trygghetsfølelse, skal prioriteres. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: RAPPORT - HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR ALTA KOMMUNE VEILEDER HELHETLIG ROS-ANALYSE Andre saksdok.: Bakgrunn: «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» forplikter kommunen til å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet. 2 i «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» fastslår at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» kom i 2011, og er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven (Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010). Side 26 av 71

27 Sak 113/16 Myndighet til å gi forskrifter etter sivilbeskyttelsesloven er delegert Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Etter at «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» ble gjeldende, gikk DSB i gang med å utarbeide en ny veileder for utarbeidelse av forskrift for helhetlig ROS-analyse i norske kommuner etter den nye forskriften. Denne veilederen ble gitt ut høsten Forrige helhetlige ROS-analyse for Alta kommune ble utarbeidet av Rambøll på bestilling fra Alta kommune. Dette arbeidet ble gjort i 2007, og det var på høy tid med en oppdatering. Det ble bestemt i rådmannens lederteam at man denne gang ønsket å gjennomføre jobben som et prosjekt, og at kommunens egne ansatte skulle gjennomføre jobben. Prosjektgruppen ble sammensatt av representanter fra alle tjenesteområdene for å sikre en bred tilnærming. Grunnen til at ledelsen i kommunen anså det som gunstig og klokt på sikt å bruke egne ansatte til jobben, var at akkumulert kompetanse gjennom prosjektet og arbeidet med ny helhetlig, kommunal ROS-analyse ble værende i kommunen, fremfor i et eksternt firma. Et annet viktig poeng med å gjennomføre jobben selv var å sikre at kommunen fikk eierskap til prosessen og ROS-analysen, og dermed sikre forankringen av det ferdige produktet. Rådmannens lederteam bestilte prosjektet gjennom prosjekteierne, rådmann Bjørn-Atle Hansen og kommunalleder Bengt Fjellheim. Den politiske forankringen av prosjektet kom gjennom enstemmig vedtak av gjennomføring av prosjekt og ROS-analyse i Kommunestyret den 22. juni Rådmannen er leder for kommunens kriseledelse, og kommunalleder Drift og utbygging er, i tillegg til å være del av kriseledelsen, kommunens beredskapskontakt/beredskapskoordinator. Det var derfor naturlig at de ble nært involvert i prosjektet. En ROS-analyse danner grunnlaget for kommunens beredskapsplaner, som er kriseledelsens viktigste arbeidsverktøy. Det er derfor viktig å sikre et godt arbeid i alle ledd. Høring/merknader: Prosjektrapporten har vært sendt til medlemmer av beredskapsrådet i Alta kommune, NVE, Fylkesmannens beredskapsstab, samt NUSB (Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap), med ønske om innspill, kommentarer og utdypning av tema. Prosjektgruppa har hatt et rimelig tett samspill med Fylkesmannens beredskapsstab gjennom hele prosessen. Økonomiske konsekvenser: I 2017 settes det av ,- til forebyggende og skadebegrensende tiltak for de 15 prioriterte hendelsene i rapportens sammendrag og kapittel 5.4.2, som skal planlegges gjennomført senest innen utgangen av 2017 (unntatt hendelse 27) jamfør punkt 2 i innstillingen, i tillegg til tiltak som finnes under ROS-analysene i kommunens skoler og barnehager jamfør punkt 10 i innstillingen. Alle disse tiltakene er per i dag ikke identifisert og er derfor vanskelig å kostnadsberegne, derfor ber man om at Kommunestyret avsetter minimum kr ,- til dette formålet slik at ressursene er avsatt klart til behovet oppstår. I rapporten finnes forslag til tiltak som er kostnadsberegnet, til eksempel kr ,- til innkjøp av CIM Offline som sikrer bruk av DSB-CIM også under strømbrudd, men også forslag til tiltak hvor nærmere kartlegging må gjøres før kostnadene blir avdekket, som for eksempel sikring av bygg og adgangskontroll. Side 27 av 71

28 Sak 113/16 Det bevilges kr. 10 millioner til sikring av vannforsyningskilden over en 10-års periode med start i Dette finansieres gjennom investeringsbudsjettet innenfor selvkostområdet. Det settes også av midler til ansettelse og avlønning av en fast, 100 % stilling som Beredskapskoordinator i Alta kommune fra 1. april Dette legges inn i lønnsbudsjettet for Alta kommune. Finansiering av tiltakene innarbeides i budsjett 2017 ved budsjettregulering, og innarbeides permanent i økonomiplanen ved rullering til økonomiplan Vurdering: Vi vet aldri når en uønsket hendelse rammer oss som samfunn, eller hva den uønskede hendelsen består av. Det vi kan med sikkerhet si, er at uønskede hendelser vil skje, og at Alta kommune/altasamfunnet vil bli utfordret. Kunnskap om risiko og sårbarhet er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom de allikevel inntreffer. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for et godt samfunnssikkerhetsarbeid. Side 28 av 71

29 Sak 114/16 HØRING OM LOKAL POLITISTRUKTUR I FINNMARK Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: X31 Arkivsaksnr.: 16/5094 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret støtter i all hovedsak politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark, inkludert inndelingen i tjenesteenheter og tjenestesteder. Kommunestyret forutsetter at det etter gjennomføring/iverksettelse av ny politistruktur i Finnmark etableres døgntjeneste i Alta. Kommunestyret forutsetter videre at det etableres tilstrekkelig med ledelsesressurser ved den geografiske driftsenheten i Alta, ved at det fortsatt skal være en egen leder for tjenesteenheten og en leder for den geografiske driftsenheten. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret støtter i all hovedsak politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark, inkludert inndelingen i tjenesteenheter og tjenestesteder. Kommunestyret forutsetter at det etter gjennomføring/iverksettelse av ny politistruktur i Finnmark etableres døgntjeneste i Alta. Kommunestyret forutsetter videre at det etableres tilstrekkelig med ledelsesressurser ved den geografiske driftsenheten i Alta, ved at det fortsatt skal være en egen leder for tjenesteenheten og en leder for den geografiske driftsenheten. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 29 av 71

30 Sak 114/16 Kommunestyret støtter i all hovedsak politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark, inkludert inndelingen i tjenesteenheter og tjenestesteder. Kommunestyret forutsetter at det etter gjennomføring/iverksettelse av ny politistruktur i Finnmark etableres døgntjeneste i Alta. Kommunestyret forutsetter videre at det etableres tilstrekkelig med ledelsesressurser ved den geografiske driftsenheten i Alta, ved at det fortsatt skal være en egen leder for tjenesteenheten og en leder for den geografiske driftsenheten. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: HØRING OM EFFEKTIVISERING AV POLITIETS LOKALE STRUKTUR I FINNMARK Bakgrunn: Som en del av nærpolitireformen har politimesteren i Finnmark fått i oppdrag å foreslå en effektivisering av politiets lokale struktur i Finnmark politidistrikt. På grunn av avstander, klima og spredt bosetting er potensialet for en vesentlig effektivisering av den lokale politistrukturen i Finnmark begrenset. Politiet må fortsatt være til stede der man er i dag for å sikre vakt- og beredskap og tjenestetilbudet til befolkningen. Derfor foreslås det at antall lensmannskontorer og politistasjoner (tjenestesteder) opprettholdes omtrent som i dag. For å effektivisere den lokale politistrukturen foreslås det samtidig å samle tjenestestedene i færre og større tjenesteenheter, som inngår i en geografisk driftsenhet. Større tjenesteenheter vil: Frigjøre ressurser, og gi færre ledere Gi mer helhetlig og fleksibel styring av personell- og materiellressursene Gi rom for å fordele oppgaver og opprettholde bemanning på mindre steder Gi rom for riktig og helhetlig prioritering på tvers av politidistrikt Finnmark politidistrikt er i dag inndelt i seks geografiske regioner, med 17 tjenesteenheter fordelt på 18 tjenestesteder. Politimesteren anbefaler en ny organisering med: En geografisk driftsenhet, plassert i Alta Fire tjenesteenheter (lensmannsdistrikt/politidistrikt) 15 tjenestesteder (lensmannskontor/politistasjoner) Vurdering: Side 30 av 71

31 Sak 114/16 Politimesterens tilrådning om lokal politistruktur i Finnmark vil etter rådmannens vurdering styrke politiets tilstedeværelse i Alta, samtidig som organiseringen i stor grad ivaretar behovet for tilstedeværelse i hele Finnmark. Den vesentligste tjenesteproduksjonen i politidistriktet skal skje i den geografiske driftsenheten. Denne enheten vil ha det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Etter en nærmere vurdering foreslår politimesteren at det etableres en geografisk driftsenhet, som omfatter alle de fire tjenesteenhetene som foreslås etablert i Finnmark. Ledelse og administrasjon i driftsenheten foreslås lagt til Alta. Ved å samle ansvaret i en geografisk driftsenhet i Finnmark, nedbygges den tidligere inndelingen i øst og vest. Det vil framtvinge samhandling og prioriteringer på tvers i hele politidistriktet. Alta er foreslått som administrasjonssted, etter en samlet vurdering av ulike hensyn. Det ses som en fordel at lederne i politimesterens ledergruppe representerer ulike deler av politidistriktet. Det vurderes heller ikke som hensiktsmessig at det dannes et for sterkt tyngdepunkt av ledelse i Kirkenes/Øst-Finnmark. Alta er den største byen i Finnmark med størst befolkning, flest operative hendelser og flest straffesaker/tyngst portefølje. Lokalisering av geografisk driftsenhetsleder til Alta vil gi et godt grunnlag for samhandling i det daglige med ledelsen av den funksjonelle enheten for etterretning, forebygging og etterforskning som allerede er besluttet lagt til Alta. Det fremgår ikke klart av høringsdokumentene om leder av den geografiske driftsenheten også skal inneha rollen som lensmann i tjenesteenheten, som er lagt til Alta. Dersom dette er tilfellet er rådmannens vurdering at det blir for lite ledelsesressurser ved kontoret i Alta. Dersom leder av den geografiske driftsenheten i tillegg til å koordinere hele politidistriktet i tillegg skal ha alle lensmannsoppgaver ved tjenesteenheten, vil denne lederen få et operasjons- og ansvarsområdet som blir altfor stort og omfattende. Lederen vil bli lite tilgjengelig, og dette kan derfor utgjøre en viss risiko i forhold til synlighet og tilstedeværelse. Det har lenge vært et krav fra Alta kommune, og noe som støttes av politiet, at det må etableres døgntjeneste i Alta. Begrunnelsen for dette er det redegjort for mange ganger. Det har i perioder vært forsøkt døgntjeneste, men dette har strandet på grunn av for få stillinger ved kontoret. Det har vært vanskelig/umulig å få en turnus til å gå opp. Det er derfor behov for å styrke bemanningen ved lensmannskontoret i Alta. Det forutsettes derfor at det gjennom den omleggingen som skal skje i politidistriktet, etableres døgntjeneste i Alta. For nærmere opplysninger og detaljer i saken, vises det til vedlagte høringsdokument og tilrådninger fra politimesteren. Side 31 av 71

32 Sak 115/16 ORGANISERING AV KOMMUNENS ANSVAR ETTER VILTLOVEN Saksbehandler: Bengt Fjellheim Arkiv: K40 &00 Arkivsaksnr.: 16/4654 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond Side 32 av 71

33 Sak 115/16 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda Side 33 av 71

34 Sak 115/16 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Side 34 av 71

35 Sak 115/16 Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Formannskapets vedtak den : 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Side 35 av 71

36 Sak 115/16 Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra SV, MDG og AP: Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Side 36 av 71

37 Sak 115/16 Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? Innstillingen med tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 3 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : 1. Alta kommune oppretter viltnemd som fast underutvalg for Hovedutvalget for næring, drift og miljø. 2. Kommunestyret vedtar følgende reglement og delegasjon til viltnemda: Reglement for viltnemda 1 VALG OG SAMMENSETNING Viltnemda er et underutvalg til hovedutvalget for næring, drift og miljø, og velges av kommunestyret. Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med varamedlemmer velges bland representanter for brukerinteresser. Det åpnes for at andre enn hovedutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan være leder og nestleder i viltnemda. Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 1 hovedutvalgets reglement så langt de passer. 2 UNDERUTVALGETS MØTER Møtene i viltnemda avholdes i samsvar med møteplan. I spesielle tilfeller kan leder innkalle til møter på kortere varsel. Som utfyllende regler gjelder bestemmelsene i 2, 3, 4 og 6 i hovedutvalgets reglement så langt de passer. 3 SEKRETARIATET OG ANDRE MED MØTERETT Rådmannen oppnevner sekretariat for nemda. Rådmannen eller den han bemyndiger har ansvaret for sekretariatsfunksjonen, herunder ansvaret for å forberede sakene og legge fram forslag til vedtak. Ordføreren, rådmannen eller den de bemyndiger har møterett og talerett i utvalget. Rådmannen eller den han bemyndiger kan i samråd med lederen i Viltnemda kalle inn andre som en finner det ønskelig å rådføre seg med i spesielle saker. - Delegasjon til viltnemda 1 ANSVARSOMRÅDE viltnemda skal behandle følgende saker i henhold til delegasjon fra hovedutvalget: - behandle søknader om midler fra kommunens viltfond, jamfør forskrift om kommunalt viltfond 2 SAKER HVOR UTVALGET HAR UTTALERETT - gi uttalelse til hovedutvalget vedrørende: mål for elgforvaltningen, godkjenning av driftsplan, oppretting av elgvald, minsteareal og fellingskvote. Side 37 av 71

38 Sak 115/16 3. valg Leder. Vara.. Nestleder Vara.. Medlem.. Vara.. Medlem.. Vara.. 4. Budsjett og økonomi. Kommunestyret bevilger kr ,- til ei nyopprettet viltnemd med eget budsjett fra Viltnemda budsjetteres i tjenesteområde/sektor 108 politisk. Hovedutvalget forelegges årlig forslag til fordeling av årets kvote på de enkelte jaktfelt. Delegasjoner fra Hovedutvalget til Viltnemda: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Håndtering av skadet eller sykt vilt. Uttak av vilt for å ivareta allmene helse- og sikkerhetshensyn eller annen offentlig interesse av vesentlig betydning. Ettersyn av skadet storvilt Administrasjonen sørger for kompetente/kvalifiserte mannskap til oppsøking /avskyting av vilt som er sykt, skadet, farlig eller av andre grunner uønsket. Et hvert uttak av vilt skal alltid gjøres i samråd med viltnemda/lederen Viltnemda forvalter kommunens viltfond Viltnemdas møter legges i møteplan etter hovedutvalgsmøtene pr. år. 1 Tillegg Valg og sammensetning Viltnemda består av 4 medlemmer med varamedlemmer. 2 medlemmer med vara velges blant representanter for brukerinteressene. De øvrige velges av og blant hovedutvalgets medlemmer. Siste avsnitt 1 Kommunestyret velger leder og nestleder for valgperioden? SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Bakgrunn: I forbindelse med behandling av sak 33/16, Tverrelvdalen grunneierlag søknad om godkjenning av elgvald, ber hovedutvalget for næring, drift og miljø om at det opprettes ei folkevalgt viltnemd bestående av 3 personer hvor representantene velges av hovedutvalget. Myndighet til oppretting av faste utvalg: Side 38 av 71

39 Sak 115/16 I henhold til delegasjonsreglement for Alta kommune skal kommunestyret oppnevne nemder, styrer, råd og utvalg. Kommunestyret skal da fastsette utvalgets virksomhet og myndighet. Rådmannen fremmer derfor hovedutvalgets oppfordring i sak 36/16 til behandling i kommunestyret. Dagens organisering: Kommunens oppgaver i viltforvaltningen er delegert fra kommunestyret til hovedutvalget for næring, drift og miljø. Saker hvor hovedutvalget gjør vedtak: Fastsette forskrift om åpning av elgjakt i kommunen og fastsette minsteareal for oppretting av elgvald (samme areal som kreves for hver fellingstillatelse på elg) Godkjenne vald for jakt på elg. Fastsette kommunens mål for elgforvaltningen. Godkjenne bestandsplan for elg. Tildele fellingskvote for elg. Delegasjoner fra hovedutvalget til administrasjonen innebærer følgende arbeidsoppgaver og vedtak: Behandle søknader om felling av vilt som gjør skade. Normalt gjelder dette 4-5 søknader om skadefelling av grågås hvert år. Håndtere skadet eller sykt vilt. Vanligste arter er måke, oter, rev og rovfugl, ca 10 tilfeller hvert år. Uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Normalt felles ca en elg i byen hver vinter. Ettersøk av skadet storvilt. o Kommunen har ansvar for at ettersøk av skadet storvilt gjennomføres. o Fra 1. april 2016 er Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, 23 endret slik at ekvipasjer som påtar seg oppdrag med ettersøk av storvilt på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve og være registrert i Ettersøkshundregisteret. Rapportere om skader, påkjørsel, ettersøk, sette elg og fellinger i «Hjorteviltportalen». Forvalte kommunes viltfond. o Inntekter til fondet er i hovedsak den årlige fellingsavgiften som grunneier innbetaler til fondet og salg av fallvilt. Fellingsavgiften fastsettes i det årlige statsbudsjettet og er kr 510,- pr. voksen elg og 300,- pr kalv. Årlig inntekt til fondet er ca kr ,-. Ved årsskiftet var det kr ,- på fondet. o Med hjemmel i Forskrift om kommunale viltfond kan fondet brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. o Fondet kan ikke brukes til Side 39 av 71

40 Sak 115/16 Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier Bestandsplanutvalget I samarbeid med FeFo har administrasjonen opprettet Bestandsplanutvalget. Dette utvalget ble opprettet for ca 15 år siden og består av 2 representanter fra FeFo, 1 fra Alta kommunes administrasjon, 1 felles representant for jeger og fiskerforeningene, 1 fra Alta elgjegerforening og 2 representanter for grunneiere i Kvænangen som omfattes av planen. Bestandsplanutvalget er et uformeldt samarbeidsorgan i elgforvaltningen i Alta. Utvalget utarbeider forslag til mål for forvaltningen og foreslår fellingskvote for planperioden. Hovedutvalget vedtar mål og fastsetter kvote for den 4-årige planperiode. Bestandsplanutvalget rådføres årlig om fordeling av årets kvote på det enkelte jaktfelt. Vurdering: Organisering, oppgaver og myndighet: Viltnemdene var opprinnelig statlige lokale nemder i kommunene. I 1993 ble flere viltoppgaver overført fra staten til kommunene, og de statlige viltnemdene ble nedlagt. Disse nemdene hadde blant annet ansvar for skadet og sykt vilt. I tillegg var nemdene et rådgivende organ for statens forvaltning. Kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet innafor viltforvaltningen slik kommunen selv bestemmer. Kommunestyret i Alta har lagt all virksomhet innafor viltforvaltning til Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Hovedutvalget har delegert kurante enkeltsaker til administrasjonen og beholdt prinsippsaker til avgjørelse i hovedutvalget, lik føringer gitt i Alta kommunes delegasjonsreglement. Hovedutvalget fastsetter mål for elgforvaltningen, vedtar forskrift om minsteareal, godkjenner vald og driftsplan for elg og tildeler fellingskvote. Dette er prinsippsaker og bør derfor tilhøre hovedutvalgets virksomhet. Ettersøk av skadet storvilt på oppdrag for kommunen skal, etter krav i forskrift, utføres av ekvipasje (fører og hund) som har bestått godkjenningsprøve og er registrert i ettersøkshundregisteret. Til dette arbeidet må kommunen gjøre skriftlig avtale med den enkelte hundeeier/ettersøksekvipasje. Denne oppgaven kan derfor ikke delegeres ei politisk nemd. Slik rådmannen ser det bør ei politisk valgt viltnemd være et rådgivende organ i saker der hovedutvalget gjør vedtak. Fram til i dag har hovedutvalget fått råd fra bestandsplanutvalget om mål med elgforvaltningen og fastsetting av kvote. Bestandsplanen fremmes formelt av grunneier. For å underbygge bestandsplanutvalgets funksjon og det gode samarbeidet mellom jegerinteresser, kommunen, FeFo og andre grunneiere, bør representanter for kommunens viltnemd inngå i Bestandsplanutvalget. For å sikre en rimelig representasjon av brukerinteresser bør nemda ha 4 medlemmer. Dersom det opprettes ei viltnemd, bør viltnemda også forvalte kommunens viltfond. Øvrige oppgavene som i dag utføres av administrasjonen bør fortsatt håndteres av administasjonen på grunn av oppgavenes karakter. Det vil være utfordrende å ha politiske vedtak i forbindelse med akutte situasjoner som innebærer håndtering av skadet eller sykt vilt og uttak av vilt av hensyn til sikkerhet samt behandling av søknader om felling av vilt som gjør skade. Side 40 av 71

41 Sak 115/16 Økonomiske konsekvenser Budsjettet tar utgangspunkt i kommunens reglement for godtgjørelse av folkevalgte i perioden Videre er det forutsatt 4 medlemmer og 4 møter pr år med inntil 3 timers varighet: Godtgjørelse til leder: kr. 4000,- Møtegodgjørelse 4x300x4 kr. 4800,- Tapt arbeidsinntekt 1500:2x4x4 kr ,- Sum kr ,- Kostnaden dekkes over nyopprettet budsjettpost Side 41 av 71

42 Sak 116/16 KOMMUNALE BOLIGTOMTER - SALG Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: L83 &00 Arkivsaksnr.: 16/5291 Saksnr.: Utvalg Møtedato 116/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: 1. Alta kommunes boligtomter skal som hovedregel selges. Dette gjelder nye boligtomter og ledige boligtomter pr. dato. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. 2. Alta kommunes gebyrregulativ pkt 3. Tomtekostnader, justeres i tråd med pkt Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement i Alta kommune. 4. Det er ønskelig at 4. ledige tomter i Talvik som har vært usolgt i år legges ut for salg til høystbydende over kr ,- Saken gjelder: Klokkarsvingen 8, Skrivarjordet 10, Skrivarskrenten 5 og Skrivarskrenten 8. Under gebyrregulativets pkt 3.2 foreslås følgende endring som gjøres gjeldende fra vedtaksdato: 3.2 Salg av boligtomt og forvaltning av festetomt for boligformål Salg av boligtomter. Boligtomter skal som hovedregel selges. Salget reguleres i avhendingsloven, kjøpekontrakt, gebyrregulativet, vedtak gjort av kommunen og kommunens egne retningslinjer. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjons-reglement i Alta kommune Tomtepris For nye boligfelt fastsettes tomteprisen for eneboliger og tomannsboliger av Rådmannen. Tomtepris for kommunale tomter til eneboliger og tomannsboliger fastsettes med utgangspunkt i et selvkostprinsipp. I beregningen skal planleggingskostnader, grunnervervskostnader, kapitalkostnader m.v. inngå. Utjevning/subsidiering mellom felt kan skje over tid. Minimumspris for tomter til enebolig eller tomannsbolig utenom felt fastsettes hvert år i kommunens budsjettbehandling. Side 42 av 71

43 Sak 116/16 Følgende satser gjelder pr. dato: - Tettstedet kr 193,40 pr. m² - Nærområdet kr 129,30pr. m² - Distriktet kr 65,30 pr. m² Klausul i kjøpekontrakt Kjøpekontrakten skal inneholde en gjenkjøpsrett for kommunen. Gjenkjøpsretten kan gjøres gjeldende dersom tomta er overdratt tilsagnshaver og ikke bebygd innen 1 år eller videreselges fra tilsagnshaver innenfor 5 års perioden Forvaltning av festetomter for boligformål Festeforhold reguleres av tomtefesteloven, festeavtalen og gebyrregulativet. Ved inngåelse av festekontrakt betales det i tillegg for opparbeidelse av tomta, dette iht. pkt. 3.1 og Festeavgift For tomter i nye boligfelt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² i feltet pr. år, jf. pkt For tomter utenfor boligfelt og nye tomter i etablerte felt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² pr. år, jf. pkt Festeavgift for festeavtaler inngått etter 1. januar 2002 reguleres hvert tiende år i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres ved første regulering etter 1. januar 2002 i henhold til det generelle påslag i forhold til forrige års satser på kommunale avgifter og gebyrer fastsatt i budsjettvedtaket. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres fra og med andre regulering etter 1. januar 2002 i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering Forlengelse av utløpt festekontrakt Ved utløp av festetiden for festekontrakter til boligformål gis festeren rett til forlengelse av avtalen på samme vilkår som tidligere Innløsing av festetomt Festetomter til boligformål kan innløses av festeren for et beløp fastsatt til 25 ganger årlig festeavgift på innløsningstidspunktet. Festeavgiften reguleres i henhold til pkt flg. før beregning av innløsningssum. Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes boligtomter skal som hovedregel selges. Dette gjelder nye boligtomter og ledige boligtomter pr. dato. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. Side 43 av 71

44 Sak 116/16 2. Alta kommunes gebyrregulativ pkt 3. Tomtekostnader, justeres i tråd med pkt Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement i Alta kommune. Under gebyrregulativets pkt 3.2 foreslås følgende endring som gjøres gjeldende fra vedtaksdato: 3.2 Salg av boligtomt og forvaltning av festetomt for boligformål Salg av boligtomter. Boligtomter skal som hovedregel selges. Salget reguleres i avhendingsloven, kjøpekontrakt, gebyrregulativet, vedtak gjort av kommunen og kommunens egne retningslinjer. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjons-reglement i Alta kommune Tomtepris For nye boligfelt fastsettes tomteprisen for eneboliger og tomannsboliger av Rådmannen. Tomtepris for kommunale tomter til eneboliger og tomannsboliger fastsettes med utgangspunkt i et selvkostprinsipp. I beregningen skal planleggingskostnader, grunnervervskostnader, kapitalkostnader m.v. inngå. Utjevning/subsidiering mellom felt kan skje over tid. Minimumspris for tomter til enebolig eller tomannsbolig utenom felt fastsettes hvert år i kommunens budsjettbehandling. Følgende satser gjelder pr. dato: - Tettstedet kr 193,40 pr. m² - Nærområdet kr 129,30pr. m² - Distriktet kr 65,30 pr. m² Klausul i kjøpekontrakt Kjøpekontrakten skal inneholde en gjenkjøpsrett for kommunen. Gjenkjøpsretten kan gjøres gjeldende dersom tomta er overdratt tilsagnshaver og ikke bebygd innen 1 år eller videreselges fra tilsagnshaver innenfor 5 års perioden Forvaltning av festetomter for boligformål Festeforhold reguleres av tomtefesteloven, festeavtalen og gebyrregulativet. Ved inngåelse av festekontrakt betales det i tillegg for opparbeidelse av tomta, dette iht. pkt. 3.1 og Festeavgift For tomter i nye boligfelt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² i feltet pr. år, jf. pkt For tomter utenfor boligfelt og nye tomter i etablerte felt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² pr. år, jf. pkt Side 44 av 71

45 Sak 116/16 Festeavgift for festeavtaler inngått etter 1. januar 2002 reguleres hvert tiende år i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres ved første regulering etter 1. januar 2002 i henhold til det generelle påslag i forhold til forrige års satser på kommunale avgifter og gebyrer fastsatt i budsjettvedtaket. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres fra og med andre regulering etter 1. januar 2002 i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering Forlengelse av utløpt festekontrakt Ved utløp av festetiden for festekontrakter til boligformål gis festeren rett til forlengelse av avtalen på samme vilkår som tidligere Innløsing av festetomt Festetomter til boligformål kan innløses av festeren for et beløp fastsatt til 25 ganger årlig festeavgift på innløsningstidspunktet. Festeavgiften reguleres i henhold til pkt flg. før beregning av innløsningssum. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra AP og SV: Nytt punkt 4. Det er ønskelig at 4. ledige tomter i Talvik som har vært usolgt i år legges ut for salg til høystbydende over kr ,- Saken gjelder: Klokkarsvingen 8, Skrivarjordet 10, Skrivarskrenten 5 og Skrivarskrenten 8. Forslaget vedtatt med 10 mot 1 stemme. Forslag fra V v/trine Noodt: Følgende setning tas ut i pkt 1: «Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen» Og erstattes med: «Tomter som ikke er solgt innen 10 år selges i det åpne markedet for en minstepris på kroner» Forslaget satt opp mot innstillingens punkt 1. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Innstillingens punkt 1 vedtatt med 10 mot 1 stemme. Innstillingens punkt 2 og 3 vedtatt enstemmig. Side 45 av 71

46 Sak 116/16 Formannskapets vedtak den : 1. Alta kommunes boligtomter skal som hovedregel selges. Dette gjelder nye boligtomter og ledige boligtomter pr. dato. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. 2. Alta kommunes gebyrregulativ pkt 3. Tomtekostnader, justeres i tråd med pkt Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement i Alta kommune. 4. Det er ønskelig at 4. ledige tomter i Talvik som har vært usolgt i år legges ut for salg til høystbydende over kr ,- Saken gjelder: Klokkarsvingen 8, Skrivarjordet 10, Skrivarskrenten 5 og Skrivarskrenten 8. Under gebyrregulativets pkt 3.2 foreslås følgende endring som gjøres gjeldende fra vedtaksdato: 3.2 Salg av boligtomt og forvaltning av festetomt for boligformål Salg av boligtomter. Boligtomter skal som hovedregel selges. Salget reguleres i avhendingsloven, kjøpekontrakt, gebyrregulativet, vedtak gjort av kommunen og kommunens egne retningslinjer. Av særlige årsaker kan boligtomter bortfestes etter at salg har blitt vurdert. Enkelttomter kan legges ut til salg i det frie markedet når særlige grunner tilsier denne løsningen. Kompetanse til å selge boligtomter følger av det til enhver tid gjeldende delegasjons-reglement i Alta kommune Tomtepris For nye boligfelt fastsettes tomteprisen for eneboliger og tomannsboliger av Rådmannen. Tomtepris for kommunale tomter til eneboliger og tomannsboliger fastsettes med utgangspunkt i et selvkostprinsipp. I beregningen skal planleggingskostnader, grunnervervskostnader, kapitalkostnader m.v. inngå. Utjevning/subsidiering mellom felt kan skje over tid. Minimumspris for tomter til enebolig eller tomannsbolig utenom felt fastsettes hvert år i kommunens budsjettbehandling. Følgende satser gjelder pr. dato: - Tettstedet kr 193,40 pr. m² - Nærområdet kr 129,30pr. m² - Distriktet kr 65,30 pr. m² Klausul i kjøpekontrakt Kjøpekontrakten skal inneholde en gjenkjøpsrett for kommunen. Gjenkjøpsretten kan gjøres gjeldende dersom tomta er overdratt tilsagnshaver og ikke bebygd innen 1 år eller videreselges fra tilsagnshaver innenfor 5 års perioden. Side 46 av 71

47 Sak 116/ Forvaltning av festetomter for boligformål Festeforhold reguleres av tomtefesteloven, festeavtalen og gebyrregulativet. Ved inngåelse av festekontrakt betales det i tillegg for opparbeidelse av tomta, dette iht. pkt. 3.1 og Festeavgift For tomter i nye boligfelt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² i feltet pr. år, jf. pkt For tomter utenfor boligfelt og nye tomter i etablerte felt fastsettes festeavgiften til 5 % av salgsprisen for tomtegrunn pr. m² pr. år, jf. pkt Festeavgift for festeavtaler inngått etter 1. januar 2002 reguleres hvert tiende år i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres ved første regulering etter 1. januar 2002 i henhold til det generelle påslag i forhold til forrige års satser på kommunale avgifter og gebyrer fastsatt i budsjettvedtaket. Festeavgift for festeavtaler inngått før 1. januar 2002 reguleres fra og med andre regulering etter 1. januar 2002 i henhold til endringen i pengeverdien (konsumprisindeksen) siden forrige regulering Forlengelse av utløpt festekontrakt Ved utløp av festetiden for festekontrakter til boligformål gis festeren rett til forlengelse av avtalen på samme vilkår som tidligere Innløsing av festetomt Festetomter til boligformål kan innløses av festeren for et beløp fastsatt til 25 ganger årlig festeavgift på innløsningstidspunktet. Festeavgiften reguleres i henhold til pkt flg. før beregning av innløsningssum. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Alta kommunes gebyrregulativ pkt. 3 Tomtekostnader Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta kommune ønsker i fremtiden å omsette kommunale boligtomter ved salg. Retningslinjene for kommunale boligtomter er under revidering og behovet for klargjøring angående omsetning av tomtene følger av dette. Endringer som er forslått er: Endring og tillegg under pkt og nytt punkt Ellers er det bare kosmetiske endringer. Pr. dato er salg eller feste muligheten som tilsagnshavere har når det gjelder nye boligfelt der annet ikke er vedtatt. Enkelttomter kan rådmannen bestemme om skal selges eller festes, med henvisning til kommunes privat autonomi. Side 47 av 71

48 Sak 116/16 Høring/merknader: Kjøp/feste har blitt diskutert med ASU v/leder og rådmannen. Økonomiske konsekvenser: Når all fremtidig overdragelse av boligtomter skal skje ved salg vil kommunen få inndekt kostnadene for opparbeidelse av boligområdene raskere. Vurdering: Forvaltningen av kommunale boligtomter vil bli enklere ved bare salg. Det må gis mulighet for feste i særlige tilfeller som kan være av sosiale årsaker. Å få inn gjenkjøpsrett for kommunen er en sikkerhet for at tomta benyttes som forutsatt, til bolig for søker. Alta kommune vil også få inndekt kostnadene pr. felt raskere. Side 48 av 71

49 Sak 117/16 SALG AV BOLIG - KVALFJORD Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 614 &55 Arkivsaksnr.: 16/5379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at Kvalfjordveien selges til høystbydende. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at Kvalfjordveien selges til høystbydende. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/trine Noodt: Alta kommune har et ønske om å ha leieboliger tilgjengelig i Kvalfjord. Det er derfor ikke ønskelig å selge Kvalfjordveien Forslaget satt opp mot innstilligen. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Innstillingen vedtatt med 10 mot 1 stemme. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar at Kvalfjordveien selges til høystbydende. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Kartutsnitt over området Andre saksdok.: Side 49 av 71

50 Sak 117/16 Bakgrunn: Vi har i dag 6 boenheter i Kvalfjord, hvorav 1 står ledig. Kvalfjordvn ; Kvalfjordvn Kvalfjordvn En bolig i Kvalfjord har vært utsatt for brann, denne er nå under gjenoppbygging. Når boligen etter brannen er ferdigstilt (30 34), vil vi ha 9 boenheter i Kvalfjord. Boligene driftes i regi av Stiftelsen Utleieboliger. Med de erfaringer som Stiftelsen Utleieboliger har i forhold til etterspørsel etter bolig i Kvalfjord, antar Stiftelsen at vi vil få en overkapasitet. Hoved leiligheten i nr. 52 leies i dag ut til et firma, mens sokkelleiligheten leies ut i kommunal regi. Stiftelsen ønsker å tilby beboer i nr. 52 å flytte til ei ny 2-roms i Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Salget av boligen vil frigi ressurser som kan benyttes til andre investeringer. Vurdering: Rådmannen er enig i Stiftelsen Utleieboliger sin vurdering, at boligen i Kvalfjordveien selges til høystbydende. Før eiendommen kan legges ut for salg, må det foretas oppmåling/ av tomten, samt innhentes takst og tilstandsrapport. Side 50 av 71

51 Sak 118/16 KILDESORTERING I KOMMUNALE BYGG Saksbehandler: Rigmor Endresen Arkiv: M60 Arkivsaksnr.: 16/2550 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar saken til orientering. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Det stilles krav til at leverandør for avfallshåndtering i kommunale bygg skal bruke søppelbiler som går på miljøvennlig biogass. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret tar saken til orientering. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Side 51 av 71

52 Sak 118/16 Saksutredning: Vedtak i K-møte «Kommunestyret ber om en sak som belyser status for kildesortering i kommunens bygg» Kildesortering er sortering av avfall hos avfallsprodusenten. Når man kildesorterer, sorterer man avfallet i forskjellige avfallstyper etter hva de er laget av. For eksempel kan man i de fleste norske kommuner levere glass og metall, papp, papir, kartong, plastemballasje og våtorganisk avfall hver for seg. God kildesortering muliggjør gjenvinning ved å bruke avfallet som råvare helt eller delvis i produksjon av nye varer. På denne måten holdes ressursene i et kretsløp, og behovet for stadig å hente ut nye naturressurser blir mindre. Det er også Alta kommunes intensjon å bidra til at de som bruker våre bygg er så bevisste i forhold til egen avfallsproduksjon, at alle går inn for å begrense avfallsmengden maksimalt, og å håndtere eget avfall på en forskriftsmessig og bærekraftig måte. Alta kommune ønsker å foreta miljøeffektive anskaffelser av følgende grunn; Redusere presset på miljøet Ivareta hensynet til fremtidige generasjoner Gjøre kommunens innkjøp mest mulig miljøeffektivt Oppnå høyst mulig verdiskaping med minst mulig miljøbelastning Redusere bruk av miljøskadelige stoffer Alta kommune satte derfor strenge miljøkrav da det ble annonsert etter leverandør for avfallshåndtering i kommunale bygg. Konkurransegrunnlaget ble utarbeidet i hht regjeringens handlingsplan for miljø-og samfunnsmessige forhold ved offentlige anskaffelser. Det stilles krav om dokumentasjon på at leverandøren skal ha et internt miljøledelsesystem. Eventuelt må de være miljøsertifisert tilsvarende Miljøfyrtårn, ISO eller EMAS. Hvis det ikke eksisterer må det legges ved en plan som viser hvordan man har tenkt å få dette på plass innen 12 mnd etter avtaleinngåelse. Alta kommune krever i tillegg at anbyder dokumenterer at de har et internt kvalitetssikringssystem og ISO 9001 sertifisering må dokumenteres med gyldig sertifikat. Mottaksanlegg skal være godkjent ihht gjeldende krav fra offentlige myndigheter, samt de til enhver tids gjeldende lover og forskrifter. Det forutsettes i tillegg at leverandøren har et godkjent anlegg for registrering av vekt for hver enkelt leveranse, og system for vektseddel med kopi til transportør. Videre forutsettes det at enkeltinnveiinger blir registrert i et samlesystem, med mulighet for utskrift og at leverandørens transportutrustning er tilrettelagt for tømming ved mottaksanlegget. Den valgte leverandør må altså dokumentere hvilket behandlingsanlegg som benyttes. Alta kommune mener det i stor grad er etablert en god kildesortering gjennom gjeldende rammeavtale med Masternes AS. (Vedlagt) Blant annet er det nå avfallsplaner til hvert bygg, som både synliggjør fraksjoner og inneholder kontaktinformasjon; Side 52 av 71

53 Sak 118/16 Avfallstyper Oppsamlingsutstyr Behandling Plast Gjenvinning Papp Gjenvinning Drikkekartong Gjenvinning Papir/Aviser Gjenvinning Restavfall Gjenvinning Energi Matavfall Gjenvinning Energi Trevirke Gjenvinning Metall Gjenvinning Glass/metall Gjenvinning Godkjent Frityrfett sluttbehandling Godkjent Elektrisk Samles egnet sted sluttbehandling Godkjent Lysrør/Pærer Samles egnet sted sluttbehandling Godkjent Småbatteri Samles egnet sted sluttbehandling Godkjent Farlig Avfall sluttbehandling Tømmefrekven s Bestilling Bestilling Bestilling Merknader Kontaktperson Masternes : Rune Henriksen telefon Bestilling Tømming : eller post@masternes.no Vedlegg: Signert kontrakt med Masternes AS (Rammeavtale med kravspesifikasjon) Bakgrunn: Alta kommune ønsker å gjøre miljøeffektive anskaffelser og tilfredsstille myndighetenes krav. Det overordnede målet til norske myndigheter har de siste årene vært at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og miljø. Et annet viktig mål er at avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Norge er ikke i mål med alt, men noen av målene, som f eks hvor mye av avfallet som går til gjenvinning og energiutnytting er nådd, og myndighetene konkluderer med at nordmenn er blitt ganske gode til å kildesortere. Alta Kommune har rammeavtale for «Næringsavfall fra kommunale bygg» med Masternes AS tom Avtalen ivaretar myndighetenes krav om kildesortering med bakgrunn i; «Forurensingsloven» og «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.» Side 53 av 71

54 Sak 118/16 Tidligere var det en begrenset kildesortering i de kommunale byggene. Brukerne sorterte papp og papir, mens alt annet avfall ble kastet i restavfall. I nåværende avtale er det mulig med 14 forskjellige fraksjoner. Den enkelte virksomhetsleder kan selv ta kontakt med avfallsselskapet å bestille så mange kontainere man ønsker innenfor denne avtalen. Side 54 av 71

55 Sak 119/16 VERTSKOMMUNE FOR UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 16/5188 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede /16 Eldrerådet Innstilling fra siste behandling: Alta kommune søker om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark for perioden Utviklingssenteret skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsningsområder og lokale behov i kommunene. Ordningen finansieres gjennom årlige tilskudd fra Helsedirektoratet. I kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil er et av målene at Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. Samarbeid, nettverk og markedsføring, og økt innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt er viktige strategier for å nå målet. Rollen som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er i tråd med dette, og vil bidra til å styrke Alta som et kompetanseknutepunkt innenfor helse og omsorg i Finnmark. Administrasjonens innstilling: Alta kommune søker om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark for perioden Utviklingssenteret skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsningsområder og lokale behov i kommunene. Ordningen finansieres gjennom årlige tilskudd fra Helsedirektoratet. I kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil er et av målene at Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. Samarbeid, nettverk og markedsføring, og økt innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt er viktige strategier for å nå målet. Rollen som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er i tråd med dette, og vil bidra til å styrke Alta som et kompetanseknutepunkt innenfor helse og omsorg i Finnmark. Side 55 av 71

56 Sak 119/16 Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommune søker om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark for perioden Utviklingssenteret skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsningsområder og lokale behov i kommunene. Ordningen finansieres gjennom årlige tilskudd fra Helsedirektoratet. I kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil er et av målene at Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. Samarbeid, nettverk og markedsføring, og økt innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt er viktige strategier for å nå målet. Rollen som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er i tråd med dette, og vil bidra til å styrke Alta som et kompetanseknutepunkt innenfor helse og omsorg i Finnmark. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Alta kommune søker om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark for perioden Utviklingssenteret skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsningsområder og lokale behov i kommunene. Ordningen finansieres gjennom årlige tilskudd fra Helsedirektoratet. I kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil er et av målene at Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. Samarbeid, nettverk og markedsføring, og økt innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt er viktige strategier for å nå målet. Rollen som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er i tråd med dette, og vil bidra til å styrke Alta som et kompetanseknutepunkt innenfor helse og omsorg i Finnmark. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Side 56 av 71

57 Sak 119/16 Andre saksdok.: Bakgrunn Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskuddsfinansiert av Helsedirektoratet. Hvert fylke har fram til nå hatt to utviklingssentre; ett utviklingssenter for sykehjem og ett utviklingssenter for hjemmetjenester. Ordningen ble først etablert i 2004 under navnet undervisningssykehjem. Satsingen var forankret i St.meld. nr.25 ( ) "Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgs - utfordringer", Omsorgsplan 2015 og delplanen "Kompetanseløftet". I 2008 ble det etablert undervisningssykehjem i alle landets fylker, og året etter ble også undervisningshjemmetjenester etablert. Fra 2011 endret satsingen navn og ble til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Alta kommune ble vertskommune for utviklingssenter for sykehjem i 2010, og Sør-Varanger kommune fikk vertsrollen for hjemmetjenester samme år. Samtidig ble utviklingssentret i Karasjok gjort om til et nasjonalt prosjekt for hele den samiske befolkningen i Norge. Utviklingssentrenes videre rolle og organisering har vært evaluert i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har vedtatt en ny ordning der det kun skal være et utviklingssenter per fylke. Dette innebærer at oppgaven vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten slås sammen til et senter. Høsten 2016 gjennomføres en søknadsprosess blant eksisterende vertskommuner, i Finnmark gjelder dette for Sør-Varanger og Alta. HOD avgjør hvilken kommune som skal få vertsrollen etter søknad. I vurderingen vil de vektlegge i hvilken grad vertskommunen oppfyller må-krav og kriterier, og hvordan en vil arbeide for å sikre at mål for ordningen blir oppfylt. Vertskommunen skal blant annet bidra til å oppfylle følgende kriterier: Bredt faglig perspektiv: somatikk, psykisk helse, rus, tjenester til personer med utviklingshemming, tjenester til personer med demens, forebygging og rehabilitering samt omsorg ved livets slutt Bidra til å utvikle effektive og brukerrettede tjenester gjennom fornying og innovasjon, og ved å stimulere til bruk av ny teknologi Økonomi Side 57 av 71

58 Sak 119/16 Vertskommunen søker årlig om tilskudd fra Helsedirektoratet til drift av utviklingssenteret. For å motta tilskudd må vertskommunen hvert år fylle kravene til ordningen. Tilskuddet utgjør kr. 1.9 mill. per år. Tilskuddet vil benyttes til lønn til prosjektleder, delfinansiering av prosjektmedarbeidere, kursvirksomhet, mm. I tildelingskriteriene er det krav om samarbeid med øvrige kommuner i fylket. Kommunen vil benytte deler av tilskuddsmidlene til å delfinansiere stillinger i to samarbeidskommuner. En slik delfinansiering kan gi kommunene et grunnlag for å søke medfinansiering til prosjektlederstillinger som aktivt bidrar inn i utviklingssentrets aktivitet. Dersom kommunen får tildelt vertskommunerollen må vi utarbeide en plan for samarbeid med øvrige kommuner, herunder avtale om organisering, ansvar for oppgaver og fordeling økonomi. Helsedirektoratet stiller krav om medfinansiering for vertskommunen. Alta kommune vil bidra med følgende ressurser: driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester inkludert lokaler, både kontorlokaler og lokaler til undervisning og seminarer overhead, eks støttefunksjoner i form av ledelse, personal, regnskap, inngåelse av samarbeidsavtaler, mm fagressurser gjennom lokalisering og samarbeid med helse og sosialtjenestens FOU miljø Vurdering Alta kommune har hatt stor nytte av å være vertskommune som utviklingssenter for sykehjem. Senteret har gjennomført flere lokale fagutviklingsprosjekter, som legemiddelgjennomgang i sykehjem, dokumentasjon i elektronisk pasientjournal (EPJ) og ernæringsscreening. Vi har bidratt til å opprette og rekruttere til utdanninger i Finnmark i form av fagskole i demens, psykisk helsearbeid og velferdsteknologi. Det er gjennomført opplæring i Demensomsorgens Abc og Miljøarbeid for opp mot 150 ansatte i helse - og omsorgstjenesten i Alta. Senteret har også bidratt til tjenesteutvikling innen demensomsorgen i vertskommunen gjennom opprettelse av demensteam, søkt midler til utvidelse av dagaktivitetsplasser for yngre personer med demens og årlig pårørendeskole. Vi deltar også i utviklingsprosjekt «oppfølging etter demensdiagnose» i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen som en av fire modellkommuner, de andre kommunene er Stavanger, Løten og Fredrikstad. Prosjektet pågår fra Utviklingssenteret vil bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsningsområder og lokale behov i kommunene. Tilskuddsordningen er forankret i Omsorg 2020 og Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens Side 58 av 71

59 Sak 119/16 primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Ordningen skal evalueres i forbindelse med avslutningen av planperioden for Omsorg I kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil er et av målene at Alta vil være en ledende kunnskapsby i nord og et knutepunkt for kompetanse i Finnmark. Samarbeid, nettverk og markedsføring, og økt innsats og arbeid for forskning og utvikling (FoU) lokalt er viktige strategier for å nå målet. Rollen som vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er i tråd med dette, og vil bidra til å styrke Alta som et kompetanseknutepunkt innenfor helse og omsorg i Finnmark. Alta kommune bør derfor søke om å bli vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark. Side 59 av 71

60 Sak 120/16 FØRSTEGANGSBEHANDLING DETALJREGULERING FOR VEG TIL BIA Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 15/5745 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/16 Kommunestyret /16 Planutvalget Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyre avslutter arbeidet med detaljregulering og fremføring av VEG TIL BIA. Planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre avslutter arbeidet med detaljregulering og fremføring av VEG TIL BIA. Planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Fellesforslag fra V, FRP og SP: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens og legges detaljreguleringsplanforslag for veg til Bia, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, alle datert , ut på offentlig ettersyn og sendes på høring med seks ukers merknadsfrist. Forslaget satt opp mot innstillingen: Forslaget falt med 4 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt med 6 mot 4 stemmer. Planutvalgets vedtak den : Alta kommunestyre avslutter arbeidet med detaljregulering og fremføring av VEG TIL BIA. Planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Plankart datert Side 60 av 71

61 Sak 120/16 2. Planbestemmelser datert Planbeskrivelse med vedlegg datert Utredning naturmiljø datert Beskrivelse av reindrift mars Kostnadsoverslag med skisser datert Bakgrunn: Befolkningen i Bia har lenge hatt et ønske om å etablere en veg fra Kvalfjord til Bia. Adkomst til Bia foregår i dag med båttransport, og bygda har flere daglige anløp av lokalbåten. Alternativt er det mulig å nå Bia til fots over fjellet fra Fjordbotn, men bratt og krevende terreng gjør det vanskelig for eldre og barn å ferdes. Kommunestyret stilte seg i vedtak i sak 21/13 positiv til initiativet fra Bia veilag om å få etablert en farbar veg. Det ble i vedtaket satt av inn til kr. 1 million til planlegging og prosjekteringskostnader. Kommunestyret satte som forutsetning for sitt positive vedtak at vegen blir privat (Bia veilag) og at kommunen ikke får ansvar for drift og vedlikehold. Det forutsettes også at vegen kan brukes som skoleveg og erstatte båttransport til skole. Sistnevnte innebærer at det må planlegges for helårsveg, og kommunen planlegger for nytt gatelysanlegg langs vegen. Veg til Bia vil bidra til å knytte bygdene sammen. Barn vil også ha mye større muligheter for å kunne delta i aktiviteter med andre barn i Kvalfjord på ettermiddag/kveld. Topografien og terrenget mellom Bia og Fjordbotn i Kvalfjord gjør vegbygging meget krevende. Terrenget består av til dels bratte fjellpartier som gir stor stigning både i lengde- og tverrprofil. Forslagstiller er Alta kommune ved avdeling for samfunnsutvikling. Planforslaget er utarbeidet av Rambøll Norge AS, avd. Alta. Kort om planforslaget: Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for bygging av veg fra Store Kvalfjord til Bia i Alta kommune. Planadministrasjonen har vurdert ulike mulige vegtraseer over til Bia. En trase som gikk langt nede mot sjøen ble i en tidlig fase etter dialog med Rambøll forkastet på grunn av for store inngrep/fyllinger ned i sjø samt store kostnader. Side 61 av 71

62 Sak 120/16 Figur 1:Kartutsnitt viser planområdets lokalisering I planprosessen er det utredet to forskjellige alternative veglinjer, der alternativ 1 er basert på veg klasse 3 og alternativ 2 er basert på klasse 8 i normal for landbruksveger. Vegen til Bia foreslås anlagt som landbruksveg klasse 8 (enkel traktor veg) fra dagens kommunale bru i Fjordbotn. Det antas at dominerende kjøretøy vil være firehjuling o.l., da Kvalfjord ikke anløpes av bilferje. Samlet lengde for ny veg vil bli ca. 900 meter og traseen vil ligge i 100- metersbeltet fra sjø. Nedenfor oppsummeres sentrale elementer i planforslaget: Vegen planlegges bygd som landbruksvei i klasse 8 (enkel traktorvei). Det antas at firhjuling/atv i hovedsak vil trafikkere vegen. Den regulerte vegbredden er 3,5 meter. Den kjørbare vegbredden vil bli 2,75 meter, med unntak av enkelte breddeutvidelser. Det legges opp til to møteplasser med oppstillingsareal på 2 x 10 meter. Fyllinger og skjæringer er vist som annen veggrunn, grøntanlegg. Vegen har eierform som en privat veg da eierskapet forutsettes lagt til Bia veilag. Det er laget bestemmelsområder #1-3. Dersom man skal ende opp med ett masseunder/overskudd tar planforslaget høyde for dette gjennom å regulere tre anleggsområder. Ett midlertidig masseuttak og to midlertidige deponiområder. Områdene kan bare benyttes til formålet og massetak skal avsluttes. Kort om prosessen varslet Alta kommune oppstart av planarbeid. Planadministrasjonen gjennomførte en befaring av planområdet En befaringsrapport ble utarbeidet der man beskrev området samt lagde to alternative trasser for en mulig veg. Konkurransegrunnlag ble Side 62 av 71

63 Sak 120/16 utarbeidet sommer/høst 2015 og oppdraget ble lyst ut jfr. regelverk om offentlige anskaffelser og tildelt Rambøll i desember Selve planprosessen har vært slik: Oppstartsmøte ble gjennomført den Varsel om oppstart ble gjennomført Møte med reindriftsnæringa den Befaring av Rambøll og slutten av juni samme år. Arbeidsmøte Planprosessen har tatt noe tid på grunn av behov for en egen utredning vedrørende naturmiljø. Denne måtte gjøres i felt sesongen Behov for en utredning ble påpekt av Fylkesmannen i Finnmark. Høring/merknader: I forbindelse med varsel om planoppstart/høring av planprogram i 2010 kom det inn til sammen 6 høringsuttalelser. En oppsummering av disse med forslagsstillers kommentarer er gjengitt i vedlegg 2 i planbeskrivelsen. Økonomiske konsekvenser: Skal vegen bygges er det beregnet at vegen vil koste 6.8 millioner kr. Det er knyttet noe usikkerhet rundt prisestimat på bakgrunn av lokalitet og grunnforhold. Det forventes at kostnadene kan bli høyere enn det kostnadsberegningene tilsier. Side 63 av 71

64 Sak 120/16 Vurdering: Generelt Planforslaget anses som godt. En veg i standardklasse 8 vil kunne ivareta behovet som Bia veglag har til en veg mellom Kvalfjord og Bia. Trafikale forhold Planforslaget legger opp til enkel traktorveg. Det forventes at veien primært blir brukt til ATV/traktor. Bru ved Fjordbotn har kapasitet til en aksellast på 2 tonn og maks totalvekt 3,5 tonn. Brua har også svakt rekkverk. Brua taler også for at man ikke kan legge til rette for at større kjøretøy skal bruke veg og bru. Det etableres to møteplasser langs veien slik at man kan passere andre kjøretøy på en trygg måte. Naturmangfold Det er utarbeidet en egen utredning i forhold til naturmiljø. Formålet med kartleggingen er å få en oversikt over naturressursene og å vurdere påvirkning på naturmiljøet i planområdet. Det er registrert strandeng og strandsump i utkanten av planområdet ved utløpet av Kvalfjordelva, ved Birangohppi. Foruten fragmentering av landskapet og potensiell påvirkning av to bekker, synes tiltaket å ha liten negativ konsekvens på naturmangfoldet. Alternativ 1 påvirker de landskapsøkologiske sammenhengene med skjæring og utfylling av landskapet og vil dermed medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet. Alternativ 2 vil innebære mindre skjæringer og utfyllinger på grunn av en lettere vegklasse og vil gi mindre negative konsekvenser for naturmangfoldet. Alternativ 2 (klasse 8) er derfor valgt. Landbruk Ca. 300 m2 overflatedyrket jord blir berørt og nedbygd av veien. Reindrift Det er gjennom planarbeidet utarbeidet en rapport om reindriften i området. Her ble det innhentet data om området fra Fylkesmannens nettsider som omhandler reindrift. Det er holdt et møte med reinbeitedistriktet, hvor reindrifta har beskrevet drift og arealbruk på Stjernøya og særlig i området Store Kvalfjord. Vegtiltaket planlegges i et område som har stor verdi for reindrifta. Vegen antas ikke å gi varige barrierevirkninger, men aktiviteten som følge av vegen vil virke forstyrrende på reindrifta i området. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for reindrifta, men vil ikke føre til vesentlig økning i samla belastning på Stjernøya. Av avbøtende tiltak pekes det på at det ikke bør drives anleggsarbeid om våren, når beitet er marginalt. Planadministrasjonen deler overnevnte vurdering. Tidspunkt for anleggsarbeid avklares nærmere med distriktet. Side 64 av 71

65 Sak 120/16 Landskap Vegtraseen vil innebære en del fjellsprengning, med dels høye skjæringer og fyllinger Skjæringene i området kan bli inntil sju meter på det høyeste. Tiltaket vil fra enkelte synsvinkler bli svært synlig og vil ha stor virkning på landskapet. Figur 2: Perspektiv på vegen fra Bia Risiko og sårbarhetsmessige forhold Det er utført en ROS analyse som en del av planarbeidet. Se vedlegg 2 i planbeskrivelsen. Starten av vegen ligger på løsmasser og under marin grense. Tidligere boringer ved eksisterende bru viser imidlertid ingen sensitive masser. Grunnforholdene anses tilfredsstillende. Steinras kan forekomme i området. Det er lagt inn krav i planbestemmelsene om at en ingeniørgeolog må godkjenne planen før tiltak kan iverksettes. Veglinja krysser en høgspentledning flere plasser. Men anses ihensyntatt. For øvrig er ikke andre forhold avdekket som taler mot etableringen. Oppsummering Ifølge data som hentes fra folkeregister bor det i dag 12 personer ute på Bia også barn. En veg mellom Kvalfjord og Bia vil være positivt for befolkningen på Bia og i Kvalfjord. I kommuneplanens samfunnsdel sier man blant annet følgende om distrikts-alta: «For Alta kommune vil det være viktig å arbeide for at distrikts-alta også i framtida skal ha livskraftige bygder med boliger, arbeidsplasser, servicetilbud samt gode kommunikasjoner og Side 65 av 71