Vedlegg 03. Omstilling og utvikling. Sykehuset Innlandet divisjon Gjøvik

Transkript

1 Vedlegg 03 Omstilling og utvikling Sykehuset Innlandet divisjon Gjøvik

2 Innhold OPPDRAG... 3 GENERELT... 4 Beskrivelse av oppdragene... 6 Reduksjon av senger... 6 Dagkirurgi... 9 Poliklinikker Jobbgliding Reduksjon av variabel lønn Ledelsesmodell Kløverhotellet... 15

3 OPPDRAG Divisjonen har ikke kommet i mål i forhold til budsjettkravet for Det settes derfor i gang et omstilling- og utviklingsarbeid som skal møte restutfordringen samt bidra inn i budsjettarbeidet for Dette dokumentet beskriver omstillingsarbeidet ved Sykehuset Innlandet divisjon Gjøvik våren 2015 og som vil pågå utover sommer og høsten. Hovedmålet med omstilling- og utviklingsarbeidet vil være: God pasientbehandling innen de rammene divisjonen har Videreutvikle en robust og bærekraftig spesialisthelsehelsetjeneste i Gjøvik regionen, Skape økonomisk handlingsrom til investeringer Etter en kort innledning beskrives det 7 oppdrag knyttet til: 1. reduksjon av antall senger 2. dagkirurgi 3. poliklinikker 4. jobbgliding 5. reduksjon av variabel lønn 6. Ledelsesmodell 7. Kløverhotellet Det vil være behov for lederstøtte i denne prosessen. faste driftsmøter i hver avdeling medarbeidersamtale/ledersamtale støttefunksjoner i divisjonen ledersamling 3

4 GENERELT I forbindelse med budsjett 2015 er rammebetingelsene for divisjonen skissert i tabellen under. Kvalitetssikring av tiltak ifbm budsjett 2015 Divisjon: Gjøvik Kr Beskivelse Beløp Endelig resultat Korrigering for engangsinntekter- / kostnader Korr prognosepenger 2014 Engangshendelse Etterregning OUS Engangshendelse 700 Ekstraordinær lav aktivitet tann/kjeve Engangshendelse Sum korringert inngangsfart Nye forpliktelser/kostnader i 2015 Akuttmedisin/Kirurgi Økning kostnader AIO -500 Medisin Økt kostnad overlege onklologi (halvårsvirkning) -650 Sum nye forpliktelser/kostnader Basisendringer Basisendringer Utfordring ØLP Basisendringer Styrking av budsjett knyttet til kompetanse, AIO Sum endring basis Sum utfordringsilde: Gjennom arbeid med budsjettet for 2015 har divisjonen kommet med tiltak på ca 12 mill. Det mangler tiltak for ca 5,6 mill. I tiltakene som er skissert ligger eventuell avtale med NKS Kløverhotellet. Dersom Sykehuset Innlandet Gjøvik viderefører avtalen vil det være behov for ytterligere tiltak avhengig av størrelsen på avtalen. Utvikling av antall årsverk i divisjonen Divisjonen har hatt en utvikling på antall årsverk de siste årene som vist i tabellen under: jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov snitt årsverkforbruk totalt En del av økningen som har vært i divisjonen skyldes tildelte ressurser i forbindelse med områdefunksjoner (fedmekirurgi og hematologi) og må holdes utenom. Fra nedtaket som var i 2012 fram til 2014 er det en økning i antall årsverk på 3, 5 % for divisjonen sett under ett. 4

5 Utredninger og tiltak som beskrives i dette notatet er resultat av ideer som har kommet fram i budsjettarbeidet samt i gjennomgang av controller hvor det er pekt på noen områder hvor Gjøvik skiller seg ut i forhold til andre sammenliknbare sykehus. I løpet av 2015 er det planlagt at bemanningen reduseres med til sammen fem årsverk i budsjettsaken. Dette er ikke tilstrekkelig for å imøtekomme de økonomiske utfordringene i perioden Det må derfor iverksettes en grundig gjennomgang av divisjonen. Utredninger og gjennomføring av omstilling og bemanningstilpasning er krevende. Krav og forventninger knyttet til involvering og drøfting skal ivaretas. Veiledning og retningslinjer for omstilling og bemanningstilpasninger i Sykehuset Innlandet HF (revidert 26. mai 2014) ligger til grunn. Utredningene skal beskrive: reduksjon i årsverk bemanningsplaner basert på pasientenes og organisasjonens behov for kompetanse økt effektivitet/aktivitet økonomisk effekt tidspunkt for virkning eventuelle behov for investeringer for å kunne gjennomføre endring. I så fall skal kostnad veies opp mot driftsmessig gevinst ( business-case ) andre relevante forhold ROS-analyse skal gjennomføres; særlig med henblikk på å opprettholde god kvalitet i tjenesten Oppdragsgiver Divisjonsdirektør SI Gjøvik Koordinerende nivå Ledergruppa SI Gjøvik. Avdelingssjefer deltar i utredningsarbeidet og skal holde ledergruppa fortløpende orientert. Arbeidsgrupper Avdelingssjefene kan oppnevne arbeidsgrupper for hver enkelt utredning. Arbeidsgruppene er selv ansvarlig for å knytte til seg nødvendig kompetanse. Svar på mandatet gjøres kortfattet skriftlig og muntlig. Støttefunksjoner til utredningene Stabsressursene knyttet til økonomi/controller/analyse, HR, divisjonsrådgiver vil være tilgjengelig for arbeidsgruppene. Kommunikasjon/informasjon Divisjonsdirektør er ansvarlig for kommunikasjon utad. Linjeledelsen ved avdelingssjefene har hovedansvaret for intern kommunikasjon. 5

6 Behov for lokalt omstillingsutvalg Det vises til pkt 9 i Veiledning og retningslinjer for omstilling og bemanningstilpasninger i Sykehuset Innlandet HF : Medlemmer av omstillingsutvalgene skal sammen arbeide for best mulige omstillingsprosesser, men utvalget har ikke besluttende myndighet. Utvalgene skal arbeide for best mulig samhandling og identifisering av kritiske faktorer ved gjennomføring av bemanningstilpasning og omstilling. Omstillingsutvalgene gjennomgår foreliggende risikoanalyser. Det vurderes underveis av HR behovet for omstillingsutvalg. Tidsplan Dato Milepæl Møter Avd.sjef medisin- kirurgi ØNH Møter med utvidet ledergruppe Info møte med TV+HVO Informasjon i somatisk ledergruppe SI Behandles i ledermøtet- utvidet ledergruppe- TV-HVO Drøftingsmøte med tillitsvalgte Beslutning i ledermøtet Rapportering på tiltak i tertialrapporten 1.tertial Beskrivelse av oppdragene Reduksjon av senger Samhandlingsreformen ble innført fra Det er ikke gjennomført nedtak av senger som en konsekvens av oppgaveoverførsel fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen hadde som mål 10 % reduksjon av innleggelser i sykehus. Dette estimatet er sannsynligvis for høyt når en legger alderssammensetningen i Oppland til grunn. Det er likevel grunn til å vurdere et kutt i antall senger som følge av samhandlingsreformen. Tabellen nedenfor viser antall senger som utskrivningsklare pasienter legger beslag på pr døgn. Dette er pasienter som kommunehelsetjenesten har ansvar for, men som blir liggende på sykehuset i påvente av tilbud i kommunen. Det må være en tett dialog med de kommunene som har utfordringer med å ta i mot utskrivningsklare pasienter. 6

7 Antall utskrivningsklare pasienter , ,4 Tilsvarer antall senger i bruk til utskrivningsklare pasienter /døgn ,8 Selv om antall utskrivningsklare pasienter også gir en inntekt på 4400 kr pr. døgn dekker ikke kostnaden de utgifter som sykehuset har til pasienten. Tall fra Samdata 2013 viser at driftsopphold pr. pasient koster kr. KAD plasser i kommunene Fra er kommunene lovpliktet til å etablere kommunale øyeblikkelig hjelp senger. De ulike kommunene har opprettet flere KAD plasser. Valdres Lokalmedisinske senter (VMLS) åpner sine KAD plasser fra 1.juni De kommunale akuttplassene er tenkt å avlaste sykehuset, men undersøkelser gjennomført i regionen viser en utnyttelsesgrad på %. Det arrangeres temadag/fagdag i GSU juni 2015 med dette som tema. Erfaringene herfra må brukes til å utnytte kapasiteten bedre. Valdres lokalmedisinske senter har kommet med innspill til å opprette spesialistsenger på Fagernes. Dette bør utredes videre med tanke på aktuelle pasientgrupper og omfang. Det er tilgjengelige midler til finansiering av tilbudet som er øremerket utvikling av spesialisthelsetjenesten ved VMLS. Sykehuset Innlandet vil igangsette arbeid med den hensikt å øke utnyttelsen av KAD plassene. Det er utarbeidet plan for dette som skal behandles i overordnet samarbeidsutvalg. Reinnleggelser Nasjonal kvalitetsindikator for reinnleggelser for Sykehuset Innlandet Gjøvik viser at sykehuset har signifikant lavere andel av antall reinnleggelser enn landet for øvrig. Det kan tyde på at pasientene ikke skrives ut for tidlig. Organisering av kreft I forbindelse med virksomhetsoverdragelse for stråleenheten fra Oslo Universitetssykehus til SIG har det kommet innspill fra de kliniske miljøene til å vurdere en egen kreftavdeling ved sykehuset hvor stråleenheten, kreftenheten og palliativ team, og evt. sengepost inngår i avdelingen. Det er utarbeidet eget mandat og nedsatt egen arbeidsgruppe med berørte avdelinger til dette arbeidet. Dette arbeidet fortsetter, og tas inn i omstilling og utviklingsplanen. Vurdering Det er gjort en vurdering ifht sengetallet som divisjonen har på de ulike avdelingene For kirurgi er sengeantallet fordelt på følgende avdeling. 22 senger på gastrokirurgisk avdeling 32 senger på ortopedisk avdeling inkl. 10 senger på proteseenheten (bemannes fra 3E) 18 senger på Pasienthotellet (tilbud for hele huset). For indremedisin er sengeantallet fordelt på følgende avdelinger: 18 senger på 1E, i tillegg 3 ØNH senger og 1 gyn seng. 38 senger på 2AB 7

8 26 senger på 2E For gyn. avd. er det 3 senger, 2 senger tilknyttet fødeavdelingen, og en seng tilknyttet 1E på medisinsk avdeling. ØNH har også 3 senger tilknyttet 1 E på med.avd. Det er ikke mulig å redusere antall senger for gyn. og ØNH ytterligere. Det er også høyst usikkert om det er mulig å redusere antall kirurgiske senger uten å måtte ta ned aktiviteten da det er kort liggetid og høyt pasientbelegg ved enheten. Bemanningen på 3E bemanner også proteseenheten, her bidrar intensiv 3 netter i uka. Belegg og liggetider Det er gjort en gjennom gang av liggetider for fagområdene kirurgi og indremedisin fordelt på diagnoser. Når det gjelder kirurgi er det må få unntak liggetider som er av de laveste liggetidene i Sykehuset Innlandet, mens det for indremedisin er liggetider som er høyere enn øvrige sykehus i innlandet også når en holder kreft utenfor. (vedlegg 1). Det har vært en utvikling gjennom 2014 med reduksjon i liggetid for en rekke diagnoser, men det er fremdeles et potensiale å redusere liggetiden for en rekke diagnoser innen indremedisin. Når det gjelder beleggsprosent er det for % for kirurgi og 89,8 % for indremedisin. Pasienter på intensiv og overvåkning er ikke tatt med i beleggsoversikten. For kirurgi er det vanskelig å gi et eksakt belegg da pasienter fra proteseenheten inngår som overbelegg da de ikke har egen bemanning, men det kan se ut til å være en betydelig større utfordring med overbelegg og korridorpasienter på kirurgisk avdeling enn på indremedisin. Reduksjon av antall senger i divisjonen er ikke ønsket, men kan tvinge seg fram i forhold til budsjettkrav. For å redusere antall senger i divisjonen må følgende vurderes: Endring av omsorgsnivå fra innleggelse til dag/poliklinikk Økt aktivitet ved poliklinikkene Ivaretakelse av faglig kompetanse og videre faglig utvikling Bemanning Lederstruktur Samhandling rundt utskriving av pasienter o Dialog med kommunene for raskere avklaring om kommunalt tilbud o Dialog med kommunene rundt større grad av utnyttelse av kapasiteten ved KAD plassene Konklusjon: ut fra de økonomiske rammene som divisjonen er tildelt er det ikke mulig å finne tiltak uten at divisjonen må redusere antall senger. Dette vil på grunn av vurderingene som er gjort ifht. liggetid, antall utskrivningsklare pasienter og oppretting av kommunale akutt senger berøre de indremedisinske sengene. Når det gjelder de kirurgiske sengene, er det vurdert å dreie ytterligere aktivitet fra innleggelse til dagkirurgi. Dette er per i dag ikke mulig da lokaliteter og logistikk på sykehuset ikke er godt nok tilpasset dagkirurgi. Vurdering av antall senger gjøres når en har fått fullstendig oversikt over øvrige tiltak og effekten av disse. Det utarbeides en ROS analyse med handlingsplan før tiltaket iverksettes. 8

9 Belegg og aktivitet på Pasienthotellet. Som er følge av at spesielt gyn. avd og ØNH avd. har fått redusert antall senger i divisjonen er det flyttet både inneliggende pasienter og dagkirurgiske pasienter til Pasienthotellet. Ny avtale med Kløverhotellet vil også gi økt press på Pasienthotellet for de kirurgiske pasientene som har brukt Kløverhotellet tidligere. Tabellen under viser aktivitet for de ulike avd. på Pasienthotellet. Ant kontakter DRG poeng Pasienthotell Gjøvik B0201 Kirurgi Gjøvik B0202 Gyn/føde Gjøvik B0203 Indremedisin Gjøvik B0204 Akuttmedisin Gjøvik 8 2 B0205 ØNH Gjøvik Totalsum Dette fordeler seg på følgende opphold: Ant kontakter DRG poeng Pasienthotell Gjøvik Døgnopphold ,3 Dagbehandling ,3 Pol.klin. kontakt 13 1,2 Totalsum ,8 Hovedtyngden er på døgnopphold. Det er en utnyttelses grad på x % på Pasienthotellet. Det er vanskelig å øke dette vesentlig dersom man ikke klarer å finne annen løsning for dagkirurgi og dagbehandling. Dagkirurgi Avdelingen har allerede flyttet en stor del av dagkirurgien til poliklinikk, det er utstrakt bruk av sammedagkirurgi for alle kirurgiske fagene inkl. gyn og ØNH. Den dagkirurgiske enheten har god utnyttelse av kapasiteten, og Pasienthotellet brukes i stor grad til dagkirurgi. Det er likevel behov for å gå igjennom følgende: Dagkirurgisk virksomhet gjennomgås. Vurdere hvorvidt det er mulig å tilpasse pasientlogistikken ytterligere. Vurdere om en del av dagkirurgien kan flyttes til andre steder på huset evt. SI Lillehammer for å frigjøre plass til inneliggende pasienter på Pasienthotellet. Vurdere organisering av Pasienthotellet slik at tilbudet kan utvides til flere inneliggende pasienter. 9

10 Organiseringen av arbeidet skal gjennomgås med tanke på å øke effektivitet og utnyttelse av personell og operasjonsstuer. Endret logistikk beskrives med effekt for ressursbruk/bemanning og effektivitet Bemanning og effektivitet knyttet til dagenheten skal gjennomgås med tanke på øke aktivitet Sommerferiesamarbeid med SI Lillehammer, evt. SI Elverum- Hamar for sommeren Konklusjon: 1. Operasjonsstuene på Gjøvik har en god kostnadseffektiv drift. Det er et tett samarbeid mellom kirurgi og anestesi. Man har likevel funnet tiltak for å øke effektiviteten ytterligere ved å øke kapasitet hver 3. fredag med ekstra ortopedi. (artroskopier). 2. Det er gjort en vurdering av kirurgisk avdeling vedrørende pasientbelegget på Pasienthotellet. Dersom man kan flytte dagkirurgi ved Pasienthotellet til dagenheten, evt annet sted på huset er det mulig å få til 10 senger for pasienter til strålebehandling. Det må gjennomføres noen bygningsmessige tilpasninger på Pasienthotellet som vil kreve en liten investering. Dette må kostnadsberegnes. Tiltaket vil innebære at divisjonen ikke inngår avtale med NKS Kløverhotellet. 3. Dagenheten ved anestesiavdelingen har vurdert muligheten til å øke kapasiteten ved dagenheten utover dagens 21 plasser. Det er mulig å ta i bruk tilstøtende rom slik at det er mulig å få en kapasitet på 25 plasser. Dette tiltaket vil berøre gyn.avd. Dette vil kreve investering som må kostnadsberegnes. I tillegg er det behov for å styrke bemanningen på dagtid på dagenheten. Det er et potensiale i å utnytte antall plasser på dagenheten. Dette må utredes ytterligere. 4. Alle tiltakene må gjennomgå ROS analyse. Poliklinikker Kartlegge dagens drift ved poliklinikkene gjennom tilgjengelighetsprosjektet HSØ for å øke eller utnytte tilgjengelig kapasitet. Vurdere aktiviteten gjennom dagen og gjennom uka. Avdelingene skal komme med forslag til hvordan poliklinikkene hver for seg og/eller sammen kan organiseres og driftes på en optimal faglig og kostnadsmessig måte. Ledelsesstruktur for den enkelte poliklinikk skal vurderes. Følgende skal utredes: Mulighet for flere konsultasjoner/behandlinger for å utnytte dagens ressurser bedre Endret arbeidstid for ansatte og utvidet åpningstid (utnytte kjernearbeidstiden) Vurdere om samordning av poliklinikkene i de forskjellige fag kan gi bedre effektivitet Utnyttelse av lokaler og utstyr Utvikling av sykepleiebaserte poliklinikker beskrives, herunder takstregime Hvilke behandlingstilbud kan flyttes fra innleggelse/dagbehandling til poliklinikk Organisatoriske/ledelsesmessige endringer skal vurderes o Sammenslåing av poliklinikker 10

11 o Bemanning o Ledelse av poliklinikker Det gjøres en vurdering av poliklinikkens praksis når det gjelder kontroller. Overføre kontroller til andre yrkesgrupper i større grad eller overføre kontroller til primærhelsetjenesten. Utviklingstrekk for poliklinikkene Analyse over poliklinikk aktivitet for alle avdelingene legges inn her. Tabellene og oppdrag sendes til avdelingene etter 1.tertial. Konklusjon: Det gjøres en gjennomgang av poliklinikker på alle avdelingene for å vurdere om det er mulig å øke kapasiteten gjennom uka. Tann- kjeve seksjonen vil delta i tilgjengelighetsprosjektet til HSØ- det vil ligge betydelig overføringsverdi fra dette arbeidet til andre poliklinikker. Det arbeides videre med dette tiltaket. Avvikle ØNH poliklinikk Lillehammer Poliklinikken ble i sin tid etablert for å ha tilsyn på inneliggende pasienter. Behovet har endret seg de siste årene, slik at poliklinikken har stort sett pasienter som ikke er innlagt på Sykehuset Innlandet Lillehammer. Avdelingen gjør en økonomisk beregning av innsparingspotensialet. Konklusjon: det er gjort en økonomisk beregning på tiltaket som viser at kostnadsreduksjonen er på ca så lenge poliklinikken driftes etter dagens modell. Det er så lite i forhold til tilbudet til pasientene at ØNH poliklinikk på Lillehammer opprettholder dagens drift. DRG pr legeårsverk Legeressursene er sentrale i kjernevirksomheten. Nedenfor viser oversikt DRG poeng per lege for 2014 for de ulike avdelingene. Det anbefales at det arbeides med å se nærmere på tjenesteplaner og rutiner. 11

12 250 Antall DRG poeng per lege Kirurgisk avdeling B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik B03 Lillehammer B10 Kongsvinger Antall DRG per legeårsverk Indremedisinsk avdeling B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik B03 Lillehammer B10 Kongsvinger DRG poeng per lege 2014 Akuttmedisin B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik B03 Lillehammer 12

13 250 Antall DRG per lege 2014 Gyn/føde B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik B03 Lillehammer 135 Antall DRG per lege ØNH B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik Jobbgliding Divisjonen har flere sykepleierdrevne poliklinikker, samt at fysioterapeutene har tatt over en del av kontrollene for ortopedene. På gyn./fødeavdelingen er det utdannet egne ultralydjordmødre som avlaster gynekologene. Bildediagnostisk avdeling har utdannet beskrivende radiografer. Disse gjør så langt ikke selvstendige vurderinger. Avdelingen gjør en økonomisk beregning i forhold til økt aktivitet som følge av at beskrivende radiografer gjør selvstendige vurderinger av skjelett røntgen. 13

14 Avdelingene skal vurdere om det skal tas i bruk andre tiltak i fht jobbgliding. Eks. på det kan være skopi undersøkelser. Erfaringer fra andre sykehus i HSØ. Konklusjon: Bildediagnostisk avdeling reduserer kostnader ved kveldspoliklinikken på radiolog når beskrivende radiograf gjør selvstendige vurderinger. Tiltaket iverksettes fra april/mai. Fysioterapeuter overtar en større andel av kontroller hos protesepasienter fra ortopedene. Reduksjon av variabel lønn Fødeavdelingen har en bemanning som vist under i tabell. Bemanningen er satt opp for å sikre vaktberedskap, og tabellen under viser at avdelingen har kapasitet innenfor dagens ressurser til å øke antall normalfødsler. Dette må skje i samarbeid med Kvinneklinikken med større grad av seleksjon av normalfødsler. Avdelingen har gitt tilbakemelding på at det vil se på ny bemanningsplan. Avdelingen bes følge opp dette arbeidet med den hensikt å redusere variabel lønn, og komme med en økonomisk beregning som følge av ny bemanningsplan. Akuttmedisin ved intensivavdelingen skal i gang med ressursstyring (BRASSE) for sykepleietjenesten ved avdelingen. Avdelingen følger opp dette arbeidet videre og gjør en økonomisk beregning på reduksjon i antall årsverk/variabel lønn som følge av bedre ressursstyring. 14

15 Konklusjon: Fødeavdelingen gjennomfører tilpasninger og kostnadsreduksjon på bemanningsplanen. De ønsker at dette følges opp i BRASSE prosjekt. Intensivavdelingen er i oppstart på BRASSE prosjekt, og vil vurdere tilpasninger og kostnadsreduksjon på bemanningsplanen i det videre arbeidet. Erfaringer med BRASSE prosjekt kan videreføres til øvrige avdelinger, og berører ikke kun kostnadskutt, men kan gi jevnere bemanning og belastning og dermed være en viktig faktor for å redusere arbeidspresset. Ledelsesmodell Endring i drift og organisering på seksjonsnivå kan føre til behov for endringer på ledernivåene og stab. Ledelses- og støttefunksjoner skal vurderes som konsekvens av omstilling. Det er et overordnet mål og frigjøre kapasitet til klinisk virksomhet. Det innebærer at man vil vurdere lederstrukturen i divisjonen, og da spesielt i poliklinikkene. I denne vurderingen inngår også kapasitetsvurderinger innenfor mindre fagområder som fysioterapi, ergoterapi, ernæringsfysiologi, prest, sosionom, og krav til tilbud for turnuslege og medisinerstudenter, kapasitet for sykepleierstudenter med mer. Det er viktig å opprettholde spesialkompetansen for ergoterapi, fysioterapi og Sosionom og ernæringsfysiolog. Dette er støttefunksjoner som er viktig for å gi gode tverrfaglig behandlingstilbud i sengepostene/poliklinikkene. Faggruppene er sårbare, og mulighet for rekruttering av fagpersoner med rett kompetanse kan være avgjørende for opprettholdelse av enkelte behandlingstilbud ved SI Gjøvik, det må likevel vurderes hvorvidt det er riktig nivå på tjenestene i forhold til de oppgavene som spesialisthelsetjenesten har ansvar for. Også dagens struktur for møte- og undervisningstidspunkt skal vurderes. Konklusjon: det arbeides videre med dette tiltaket. Kløverhotellet Sykehuset Innlandet har hatt avtale med NKS Kløverhotellet siden Nåværende avtale utgår og det har akkurat vært lyst ut anbud hvor NKS Kløverhotellet er eneste tilbyder. Avtalen ble tegnet i sin tid for å kunne gi et overnattingstilbud til pasienter som skulle til strålebehandling ved SI Gjøvik, men man har innenfor avtalerammen kunne tilby overnatting til andre pasientgrupper/pårørende og ansatte. Utnyttelsesgraden har vært lav ifht antall senger, det har derfor vært en reduksjon av antall senger fra 26 til det som ligger inne i dagens avtale 16 senger i 40 uker og noe lavere gjennom sommerukene. Det er stengt på helg. Det er avsatt 5,9 mill til kostnader på Kløverhotellet. I tilbudet som er mottatt fra Kløverhotellet betaler Sykehuset Innlandet Gjøvik for de rom som faktisk brukes, men dersom man tar utgangspunkt i det som er meldt inn som behov på 16 senger pr. døgn utgjør dette på årsbasis en kostnad på 4,8 mill forutsatt at divisjonen ikke bruker flere rom enn 16. Det innebærer et årlig innsparingspotensiale på 0,9 mill, men det er knyttet høy usikkerhet til dette beløpet. Dersom 15

16 man inngår avtalen må det utarbeidedes klare retningslinjer for rekvirering av plass på Kløverhotellet. Når det gjelder regelverk for dekning av reise og opphold for pasienter til strålebehandling er det følgende som gjelder: 6. Dekning av kost- og overnattingsutgifter Pasient som har rett til å få dekket utgifter ved reise, har også rett til a) kostgodtgjørelse dersom den effektive fraværstiden fra hjemmet overstiger 12 timer b) overnattingsgodtgjørelse dersom overnatting er nødvendig under reisen eller i tilfeller som nevnt i 12. Ved fravær som varer over 12 timer, er kostgodtgjørelsen kr 205 pr. døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn skal overskytende fraværstid utover seks timer regnes som et helt døgn. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 pr. døgn. 12. Overnatting som alternativ til reise ved seriebehandling Dersom pasienten og eventuell nødvendig ledsager velger å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom hver behandling, har pasient og ledsager rett til dekning av utgifter utover reglene i 6 dersom dette samlet sett gir lavest utgifter til transport, kost og overnatting for regionalt helseforetak For 6. er det mulighet til å ta egenandel, men det må tegnes avtale med Pasientreiserdisse pasientene er ikke omhandlet av avtalen med NKS Kløverhotellet. For pasienter som har krav på dekning av reise- opphold etter 12 er det ikke mulig å ta egenandel. Her har prehospitale tjenster ved Pasientreiser gjort en vurdering basert på aktivitetstall for Dersom man legger til grunn aktivitetstall for 2014 vil et bortfall av avtale med Kløverhotellet uten at pasienten tilbys overnatting belaste pasientreiser med ca 3 mill i årlige økte kostnader. Det Pasientreiser imidlertid påpeker er at kun 15-20% av alle pasientene som er på strålen overnatter på Kløverhotellet- dvs at hovedtyngden av pasienter som overnatter på Kløverhotellet er andre pasienter. Det bør derfor vurderes hvorvidt det er mulig å erstatte tilbudet ved NKS Kløverhotellet i egen divisjon. Konklusjon: Kirurgisk avdeling angir at de kan fristille 10 senger på Pasienthotellet. For å ikke belaste kir. avd. for mye vil det være behov for å styrke bemanningen på dagtid mandag til fredag. Det skisserte behovet som er lagt inn i tilbud fra NKS Kløverhotellet er på 15 senger, men gjennomgang av aktivitetsdata viser at det kun er % av strålepasientene som benytter seg av overnattingstilbudet på Kløverhotellet. I tillegg investerer SI i nye strålemaskiner med nye teknologi og programvare som vil redusere antall oppmøter for den enkelte pasient. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til behovet 16

17 så divisjonen må vurdere om det er behov for overnattingstilbud utover Pasienthotellet. Divisjonen vil etablere tilbud til pasientgruppen på eget Pasienthotell. Det forutsettes at det kan frigjøres investeringsmidler til dette, og at det blir gitt klarsignal før pga. vurdering av tilbud fra NKS Kløverhotellet. 17