Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Transkript

1 Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør

2 Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer 4. Forsvarsøkonomi 5. Avslutning

3 Forsvarets utfordring Forsvarets oppgaver avtar ikke Nordområdene og Russland internasjonale operasjoner terrorisme og cyberforsvar Forsvaret blir stadig mindre Forsvarets kjøpekraft minsker hvor liten kan Hæren bli? hvor få kampfly gir det noen mening å kjøpe? Framtiden er usikker økonomisk krise i USA og Europa Kinas og Asias framvekst er stabiliteten i Europa truet?

4 Russland og nordområdene Politisk og økonomisk utvikling Russland er ikke et stabilt demokrati sterk økonomisk vekst, råvarebasert framtidig utvikling usikker 2000 = Rosstat/MinFin SIPRI Det russiske forsvaret og forsvarsreformen sterk satsning på forsvaret ambisiøse reformer store utfordringer Nordområdene fremdeles viktige militærstrategisk naturressurser klimaendringer Konfliktpotensial i framtiden?

5 Internasjonale operasjoner Et bredt spekter av til dels helt andre oppgaver enn hjemme Krav om økt effektivitet og mer spesialiserte kapasiteter Prinsippet om strukturlikhet ute og hjemme under ytterligere press Utenlandsoperasjoner vil være en viktig oppgave for Forsvaret også etter Afghanistan SCENARIOKLASSER EKSEMPLER Counter Regime (CORE) Begrenset COIN Militær SSR Transnasjonal konflikt Megabyoperasjon Kystnær landoperasjon

6 Terrorisme Internett Robotisering Globalisering og nettverksorganisering Terrorisme vil forbli en betydelig utfordring for norske styrker i utlandet og for norske myndigheter Norge kan ikke etablere og opprettholde kostbare parallelle kapasiteter på militær og sivil side

7 Cyberforsvar Tett og økende integrasjon i cyberdomenet skaper dynamiske, komplekse og uforutsigbare avhengigheter Cyberdomenet er domenet hvor alle selv aktører med svært begrensede ressurser kan angripe norske interesser Datanettverksoperasjoner som er rettet mot andre, vil kunne få konsekvenser for norsk infrastruktur Uavklarte spørsmål Er cyberspace et militært domene? Hva er Forsvarets rolle? Hvordan ser konkrete scenarier ut?

8 Forsvarsstrukturens evner Fremdeles ubalanser i forsvarsstrukturen Utfordringer mht kvantitet eksempel: Hæren underdimensjonert Utfordringer mht kvalitet eksempel: store deler av HV mangelfullt utrustet og dårlig trent Utfordringer mht beredskap eksempel: helikoptre har kun beredskap for administrativ bistand til politiet, ikke håndhevelsesbistand Gjeldende forsvarsambisjon gir begrensede muligheter for å veksle kvantitet inn i kvalitet og beredskap

9 Ett eksempel: Hæren Hæren per 5. desember 2011 står overfor store utfordringer Begrenset kampkraft små manøverbataljoner ikke kampluftvern Begrenset kvalitet på deler av hærstrukturen 2. bn ikke egnet for manøverstrid Lav beredskap flere vernepliktsbaserte bataljoner Forsvarsjefens fagmilitære råd retter opp mange av svakhetene Får ikke rettet opp alt innenfor dagens rammer

10 USAs forsvarsutgifter USAs statsfinanser under press Underskudd på statsbudsjettene Høy og voksende statsgjeld USAs forsvarsutgifter (mill USD) Forsvarsbudsjettene må reduseres Vil måtte gjennomføre kutt i materiellprogrammene Totalt Drift Reduserte produksjonsserier gir høyere enhetskostnader Investeringer FoU estimate 2014 estimate 2016 estimate

11 Enhetskostnadsvekst Nye modeller og generasjoner av militært materiell har høyere ytelse enn materiellet de erstatter Pris per fly F-16 C/D F-35 Lavere produksjonsvolumer i militærindustrien reduserer skala- og læringsgevinster F-5 F-16 A/B Konsumprisindeksen Prisen 1) på nytt militært materiell vokser kraftigere enn konsumprisindeksen Kostnad per enhet Militært utstyr 2000-tallet Militært utstyr 1970-tallet Sivile varer 1970-tallet Sivile varer 2000-tallet 1) Antar at prisen gjenspeiler kostnaden ved utvikling og produksjon av materiellet Antall enheter

12 Militærteknologisk utvikling hva nå? En nasjon har ambisjoner om og ressurser til å være den absolutt ledende innen alle relevante områder USA Mange store nasjoner er ikke komfortable med dette av sikkerhetspolitiske eller prestisjemessige grunner Kina, Russland, India,.. Mange har egne ambisjoner og også ønsker å være en relevant partner for USA Storbritannia, Frankrike... Mange stoler ikke helt på andre enn seg selv Korea, Japan, Israel Alle leter etter måter å gjøre dagens systemer mindre relevante Terrororganisasjoner stater

13 Norsk forsvarsøkonomi Forsvarsbudsjettene 1 er styrket i inneværende planperiode ( ) Forsvarsbudsjettets kjøpekraft 2 har falt som følge av dyrere enheter, både med hensyn til materiell og personell Dagens lønns- og priskompensasjonsregime tar ikke høyde for enhetskostnadsvekst (utover kpi) på materiell 1) Justert for tekniske endringer 2) Målt i antall enheter som kan anskaffes

14 Norsk forsvarsøkonomi (2) 2 3 % årlig realvekst i budsjettene (utover kpi) nødvendig for å opprettholde dagens struktur på lengre sikt Tilsvarer veksten i enhetskostnader Anskaffelse av nye kampfly vil ikke kunne fullfinansieres innenfor dagens budsjettnivå Kontinuerlige fornyings- og forbedringsprosesser er nødvendig for å sikre effektiv bruk av tildelte midler På kortere sikt kan interneffektivisering erstatte deler av realveksten Milliarder 2012-kroner Nødvendige tilleggsbevilgninger til kampfly (kilde: FMR)

15 Effektivisering av Forsvarets støttestruktur Ulike deler av Forsvaret er ikke i balanse Operativ struktur omstilt etter den kalde krigen Vanskeligere å finne/utnytte kuttmuligheter i støttestrukturen Begrensede insentiver Kostnadskutt Redusert basestruktur Kostnadseffektivisering Flernasjonalt samarbeid Konkurranseutsetting og privatisering Interne organisasjonsendringer ÅRSVERK I FORSVARET, Operativ struktur Støttestruktur Ledelse

16 Strukturens robusthet FFIs analyser viser at Forsvarets oppgaver og struktur er i skjør balanse Ved selv moderate nedtrekk i sentrale kapasiteter må oppgaver og ambisjonsnivå for Forsvaret revurderes Strategisk overfall Aktør: statlig Mål: framtvinge politisk endring Metode: kontroll over deler av norsk territorium Middel: omfattende militær innsats Begrenset angrep statlig aktør, men sterkt begrenset bruk av makt geografisk begrenset, tidsbegrenset episode Tvangsdiplomati Terrorangrep Kriminalitet Militære fredstidsoperasjoner

17 Svaret er ikke mindre høyteknologi Den militærteknologiske utviklingen vil fortsette Tilgjengelig også for motparten Interoperabilitet Begrenset mulighet for å veksle materiellkvalitet i volum på forsvarsstrukturen Bare 20prosent av budsjettet går til investeringer Uforholdsmessig store tap med materiell som bare er nesten godt nok Vil bryte med prinsippet for resten av det norske samfunnet Høye investeringer bak hver arbeidsplass for å redusere ulempene med høye lønnskostnader

18 Er et regenereringsforsvar løsningen? Mobiliseringsforsvar gir tilstrekkelig personellvolum dårligere kompetansenivå mobavdelinger forvitrer mht materiell lav beredskap Materiell i møllpose materiell forvitrer svært lav beredskap kvalitet Gradert beredskap nyttes i dag kan tillate lavere beredskap på deler av strukturen Kaderavdelinger kan gi både beredskap, kvalitet og kvantitet US National Guard / Israls hær (IDF) en viss fare for at kaderavdelinger nedprioriteres og forvitrer beredskap

19 Oppsummering Svekket vestlig militærkapasitet Stort/større ansvar for det norske forsvaret framover Nasjonale oppgaver Internasjonal innsats Nye trusselområder (bl.a. cyber) Enhetskostnadsvekst på forsvarsmateriell reduserer Forsvarets kjøpekraft Stadig mindre forsvarsstruktur Mer effektiv ressursbruk er viktig Redusere basestruktur og støttevirksomhet Forsvarsbudsjettenes indekserte utvikling Kina Russland India USA Norge 190 Storbritannia 140 Tyskland

20 Konklusjon Framtidens utfordringer for Norge krever en forsvarsstruktur med et tilstrekkelig bredt spekter av kapabiliteter Dagens forsvar representerer et minimum av en slik struktur både i bredde og dybde Vi er ved veis ende i svekke Forsvarets kjøpekraft dersom vi skal opprettholde et nasjonalt balansert forsvar