Hvilket forsvar vil vi ha?

Transkript

1 Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010

2 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være et moderne og fleksibelt sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre og fremme norske interesser. Stortinget har lagt omfattende ambisjoner til grunn for Forsvarets virksomhet ambisjoner som gir klare utfordringer i forhold til driftsnivå, materiell og kompetanse. Regjeringen og Stortinget er tydelige på at Langtidsplanen for Forsvaret skal skape balanse mellom oppgaver, struktur og tilgjengelige midler. Økt satsing i nordområdene og fortsatt stor intensitet i internasjonale operasjoner har gitt forsvaret økte arbeidsoppgaver i fireårsperioden. Forsvarets medarbeidere bidrar sterkt til at dette har vært mulig å gjennomføre. Med dagens budsjettramme, og den foreslåtte videreføringen av budsjettnivået i 2011, kan ikke Forsvaret løse alle oppgavene det er pålagt av Stortinget. Stramheten i rammene og et fortsatt fokus på omstilling gjør det naturlig å spørre om Forsvaret er i stand til å løse de sikkerhetsmessige oppgavene Stortinget har bedt om. Ti år med omstilling: Forsvaret har levert Forsvaret har innfridd på alle kravene som ble satt for omstillings prosessen fra begynnelsen av 2000-tallet. Det er gjennomført omfattende nedbemanninger, nedleggelser og flytting av baser over hele landet. Forsvaret er i dag et moderne innsatsforsvar med ny materiellstruktur. Fra mobiliseringsforsvar til et moderne innsatsforsvar Hovedmålsetningen frem til i dag har vært å forbedre forsvarets operative evne 1 og gå fra et mobiliseringsforsvar til fleksible enheter 2. Konsekvens Utviklingen mot mer komplekse militære operasjoner både nasjonalt og internasjonalt stiller krav til forsvarsenhetene. Styrker og enheter skal operere på tvers av forsvarsgrener i Norge, og i utlandet. Det betyr krav til modernisering i takt med norske sam arbeidspartnere, og tilstrekkelig samtrening og oppdragspesifikk trening. Sammen med ny teknologi og avanserte systemer som er kostbare i anskaffelse og drift, gir dette et høyere kostnadsnivå og behov for endret kompetanse i Forsvaret. Ny materiellstruktur krever kapasitet En endret forsvarsstruktur krever også en omfattende fornyelse av materiellet. I en periode var det mulig å tære på en materiellarv for å finansiere moderniseringen, men denne muligheten var borte ved inngangen til gjeldende langtidsplan i Konsekvens Omstillingen har derfor medført et stort reinvesteringsbehov. De omfattende materiellinvesteringene som gjennomføres og den utvidete strukturen, krever økt kapasitet og kompetanse for å bli utnyttet effektivt. Det gir et økende driftsbehov. 2

3 Struktur og styring Støtte- og ledelsesfunksjoner er blitt omorganisert og samlet i en integrert strategisk ledelse, og gjennom etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i Konsekvens En omstillingsprosess i denne størrelsesorden er svært krevende for ledelse og organisasjon. I kombinasjon med budsjetter som ikke fulgte forpliktelsene fra Stortinget, ble hovedfokuset de økonomiske målene 3. Det har medført at utgangspunkt og fokus for Forsvarets virksomhet, er sentrert rundt økonomien. Flytting en kostbar omstillingsstrategi Omfattende nedleggelser og flytting av militære anlegg og baser har vært et sentralt virkemiddel i omstillingsprosessen for å tilpasse Forsvaret til nye oppgaver, og for å ta ut effektiviseringsgevinster. Forsvaret er i dag langt mer geografisk konsentrert enn tidligere. Forsvarspolitisk utvalg var i 2007 tydelig på at beslutninger om lokalisering av baser må baseres på grundige analyser av sikker hetspolitiske forhold, operativ evne, kompetanse og økonomi: «Konsentrasjon av virksomhet kan bety større, samlede kostnader enn et alternativ uten omstilling.» 4 Forsvarskomiteen var også tydelig på dette i sin behandling av langtidsplanen. Konsekvens Etter de store flytteprosjektene de siste årene er det i dag ikke mulig å si hva disse totalt har kostet Forsvaret, og hvordan driftsbudsjettene er påvirket. Det foreligger ingen omstillingsregnskap som dokumenterer slike effekter. I stor grad har kostnadene vært hentet over driftsbudsjettet. Organisasjonene etterspør et omstillingsregnskap, konsekvensvurderinger og synlighet av kostnader for nye flyttinger slik at liknende situasjoner kan unngås. Personell og kompetanse Et tiår med omfattende omveltninger, nedbemanninger og omstilling har satt spor i Forsvarets organisasjon 5 og har skapt utfordringer i forhold til teamfølelse og virksomhetslojalitet. 6 Forsvarets ansatte har tatt sin del av byrden ved omstillingen, gjennom store reduksjoner i årsverk, flytting og endringer i strukturer og ansvarsområder. Manglende kartlegging av eksisterende kompetanse og behov for fremtidig kompetanse, kombinert med generelle avgangsstimulerende tiltak har gitt et stort tap av kompetansekapital, og en skjevfordeling i forhold til organisasjonens behov. 7 Konsekvens Det er helt sentralt å bygge opp igjen tap og forvitring av kompetanse, og redusere usikkerhet i organisasjonen. Det vil kreve tid og ressurser å løse denne utfordringen. Det er en marginal personellstruktur i Forsvaret, den er for liten til å håndtere de oppgavene Forsvaret er pålagt. Forsvaret innfrir forventninger Forsvaret fikk følgende om stillingsmål av Stortinget for perioden 2000 til 2005: 8 > Redusere årlige driftsutgifter med om lag 2 mrd sammenliknet med et alternativ uten omlegging > Nedbemanne med 5000 årsverk 9 > Redusere Eiendom, Bygg og Anlegg (baser) med 2 mill m 2. I følge Statskonsults gjennomgang av omstillingsarbeidet har Forsvaret med god margin innfridd de målene Stortinget fastsatte. 10 3

4 Omfattende ambisjoner stiller krav til rammer og kapasitet i forsvaret Bestillingen fra Stortinget er at Forsvaret primært skal være i stand til å ivareta sikkerheten til norske landområder, med nordområdene som den høyest prioriterte satsingen. Samtidig er det en klar ambisjon at Norge skal bidra aktivt i internasjonale operasjoner innenfor rammen av NATO, FN og EU. Summen av disse utfordringene har de siste årene økt, og bidrar til at det blir umulig å nå ambisjonene innenfor eksisterende økonomiske rammer, noe også Riksrevisjonen understreker. Tilstedeværelse i nord avgjørende for nasjonal oppgaveløsning «Komiteen mener at den primære sikkerhetsinteresse og målsetting for Norge er ivaretakelsen av de omfattende sjøog luftområder som omslutter vårt land, og sikkerheten for og i landområdet.» 11 Stortingets ambisjoner for forsvaret er angitt i Langtidsplanen for perioden 2009 til 2012 (St.prp. nr 48 ( ). De grunnleggende elementene i planen er økt operativ evne og balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang ved utgangen av Stortinget har understreket at nordområdene skal prioriteres som det viktigste strategiske satsingsområdet frem til Det er avgjørende å sikre norske økonomiske, miljømessige, energipolitiske og sikkerhetspolitiske interesser i nord. Langtidsplanen vektlegger at Forsvaret må ha en sterk evne til suverenitetshevdelse, tilstedeværelse og myndighetsutøvelse i aktuelle områder. I tillegg skal Forsvaret håndtere nasjonale oppgaver og situasjoner som kan oppstå på kort tid. >> Oppgavene som Forsvaret skal utføre har en krevende kravspesifikasjon. Langtidsplanen legger opp til en omfattende struktur hvor eksisterende elementer blir videreført, samtidig som nytt materiell skal innfases. >> Nordområdene er fremhevet av regjeringen som Norges viktigste satsingsområde, med bl.a. et mål om å øke tilstedeværelsen til alle de tre forsvarsgrenene i området. >> Langtidsplanen legger til grunn at Forsvaret skal utføre disse satsingene samt styrke bemanning og trening innenfor en videreføring av nivået i 2008-budsjettet. Bevilgningen på 800 mill. kroner over fire år skal være stor nok til å dekke innfasing og drift av strukturelementer som ble lagt inn i strukturen utover anbefalingen i Forsvarsstudie

5 Internasjonale forpliktelser krever operativ kapasitet «Komiteen understreker derfor viktigheten av Norges aktive deltagelse i NATOs arbeid og operasjoner.» 12 Norges geopolitiske plassering og et endret trusselbilde innebærer at det flernasjonale forsvarssamarbeidet blir stadig viktigere. Stortinget legger vekt på at samarbeidet med NATO er avgjørende for norsk forsvarsevne. Norge skal ta medansvar gjennom aktiv deltakelse i NATO-operasjoner og bidra med styrker til FN-ledede oppdrag. Dette er gjentatt i Stortingets senere behandlinger av budsjettforslag til Forsvaret. >> Ambisjonene betyr at Forsvaret må ha kapasiteter som kan settes inn i operasjoner internasjonalt samtidig som nasjonale oppgaver skal gjennomføres. For å bidra til byrdefordelingen mellom våre allierte og partnere, må styrkene kunne håndtere hele konfliktspekteret, inklusive høyintensive stridshandlinger, og delta i hele bredden av NATOs operasjoner. >> Mulighet til øvelse og trening er en nødvendig forutsetning for at Forsvaret skal kunne løse disse oppgavene på en profesjonell måte, noe langtidsplanen også klart slår fast. 13 Langtidsplanen la også opp til en styrking av spesialstyrkene. >> Forsvarets bidrag i Afghanistan og andre internasjonale operasjoner stiller svært store krav til Forsvarets operative evne og innebærer et høyt forbruk av ressurser, både i form av personell og materiell. Hva ligger i langtidsplanen for at Forsvaret skal kunne oppfylle målene ? Hæren > Styrkes gjennom økt bemanning > Økt bemanning i brigadestrukturen i Nord-Norge > Lengre trenings- og utdanningstid > Støttefunksjoner styrkes med personell Sjøforsvaret > Drift av fem fregatter > Innfase og drifte seks missiltorpedobåter > Drift av seks mineryddingsfartøyer > Drift av øvrig eksisterende struktur Kystvakten > Drift av 15 fartøy > Midler til tobesetningskonsept Luftforsvaret > Innfase og drifte nye transportfly > Innfase og drifte nye helikoptre > Oppdatere og drifte eksisterende kampfly > Drift av øvrig flyflåte og struktur Heimevernet > Personell på >> I 2009 og 2010 måtte det gis store engangsbevilgninger til deltakelse i utenlandsoperasjoner utover den summen som er fastsatt til denne type deltakelse i langtidsplanen. 5

6 Realiteten er langt fra ambisjonene De samlede oppgavene og ambisjonene for Forsvaret er omfattende. Det er store utfordringer knyttet til bruk av nytt materiell, samtidig som Forsvaret har opplevd en flyttestrategi som har krevd store kostnader. Det er helt avgjørende at budsjettrammene er realistiske i forhold til de oppgaver Forsvaret skal gjennomføre for å nå målene Stortinget har satt. Budsjettforslaget for 2011 viser at det er stor avstand mellom ambisjoner og realiteter for Forsvaret. Det betyr at det innenfor den rammen som er foreslått i regjeringens budsjettforslag for 2011 ikke vil være mulig å gjennomføre alle de oppgavene Stortinget har pålagt Forsvaret. Riksrevisjonen bemerker i sin revisjon av 2009, presentert i oktober 2010, at den operative statusen for styrkestrukturen ikke har blitt bedret siden I 2008 påpekte Riksrevisjonen at Forsvarets operative evne ikke hadde blitt styrket siden Riksrevisjonen understreket for lav øvingsaktivitet i Forsvaret i årene 2005, 2007, 2008 og gjør det igjen for Øvings- og treningsaktiviteten i Hæren, Heimevernet og Luftforsvaret ligger under det Forsvaret selv mener er nødvendig for å opprettholde den operative evnen over tid. Luftforsvarets ressurssituasjon (operativt og teknisk) gjør det ikke mulig å nå måltallene for styrkebidrag i internasjonale operasjoner. Riksrevisjonen er derfor kritisk til at Forsvarets operative status er på samme nivå som i Regjeringens budsjettforslag for 2011 Organisasjonene vil trekke frem noen sider ved budsjettforslaget som understreker avstanden mellom ambisjoner og realitet: Opprettholder de samme stramme rammer Forslaget til budsjett legger opp til at Forsvaret skal utføre eksisterende oppgaver også i 2011, med fokus på økt tilstedeværelse i nordområdene og fortsatt intensiv innsats i Afghanistan. Budsjettet videreføres på 2010-nivå, samtidig som forsvaret skal drifte en større struktur enn i I tillegg skal Forsvaret håndtere økte investeringer i materiell. Effekten vil være at aktivitet og oppgaver må bli skjøvet på eller blir kuttet. Eksempel på konsekvens: >> Investeringsprosjekter i Hæren blir skjøvet på til 2012 for å dekke merutgifter til operasjoner i Afghanistan i Internasjonale operasjoner er krevende, og bidrar til å forsterke en påpekt svekkelse av forsvarets operative evne. Stadfester indirekte at innfasing av ny struktur påvirker Forsvarets evne til å løse sine pålagte oppgaver I 2011 skal det innfases nye fregatter, missiltorpedobåter, kystvaktfartøy, transportfly og helikoptre. I omtalen av forslaget for bl.a. Sjøforsvaret er det sagt at innfasingen av den nye strukturen vil gi noe lavere aktivitet innenfor enkeltvåpen, uten at dette er spesifisert. 15 Dette står i motsetning til Stortingets målsettinger. Eksempler på konsekvenser: >> Et fartøy i indre kystvakt legges til kai for å frigjøre midler slik at seilingsaktiviteten, i en flåte som er større enn i 2010, skal bli på 2010-nivå. >> Halvparten av budsjettøkningen til Luftforsvaret er interneffektiviseringer. Innenfor foreslått ramme skal Luftforsvaret innfase nytt materiell og opprettholde samme aktivitetsnivå. Riksrevisjonen er kritisk til den operative statusen i kampfly våpenet, og stiller spørsmål ved om produksjonsmålene er tilstrekkelige til at kampflyvåpenets evne til å løse sine oppgaver kan opprettholdes. Foreslår nye flyttevedtak uten kostnadsvurdering Det blir foreslått nye flytteprosjekter som skal være gjennomført senest innen utgangen av Det er ikke avsatt midler til å gjennomføre flyttingene. I budsjettet er det ikke synliggjort resultat av noen konsekvensvurdering, ei heller er kostnadene omtalt. Erfaringene fra tidligere omfattende flytteprosjekter viser at dette direkte belaster driftsbudsjettet. Effekten av forslagene vil være at dette må tas over driftsbudsjettet, noe som vil innebære en ytterligere forverring av forsvarets driftssituasjon. Flytteprosjektene er: >> Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) flyttes til Jørstadmoen >> Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) flyttes til Terningmoen på Elverum. Prosjektet er alene estimert til 63 mill. kr. >> Sjefen for Kystvakten (KV) med staber, skal samlokaliseres på Sortland 6

7 Holder fast på interneffektiviseringer i en presset organisasjon Størstedelen av det som fremstilles som økninger i budsjettforslaget, er interneffektiviseringer. Daværende forsvarssjef i Forsvarsstudie 2007 foreslo at Forsvaret skulle forplikte seg til innsparinger på 0,5 prosent av budsjettet hvert år. Dette ble tatt inn i langtidsplanen. Denne samfunnskontrakten har Forsvaret fulgt opp ved å levere innsparinger på 450 mill. kroner av totalt 600 mill. kroner for hele perioden. Akkumulert over fire år vil dette kunne ha virkninger på driftsbudsjettet tilsvarende 1,5 mrd. kroner. Da må ansatte i Forsvaret kunne forvente at regjeringen innfrir sin del av de økonomiske løftene. >> Det er en stor utfordring at det ikke eksisterer en oversikt over effekten av interneffektiviseringen, slik at det er mulig å se om effektiviseringen ikke faktisk er reelle kutt. Forutsetningen om interneffektivisering må vurderes mot hva som er mulig å gjennomføre. Forslaget for 2011 betyr et pålegg om omfattende effektivisering innenfor allerede stramme driftsrammer og i en presset organisasjon. Hindrer ikke kompetansetap Forsvaret er i en konkurransesituasjon om kompetent arbeidskraft. Å beholde eksisterende og rekruttere ny kompetanse er avgjørende for innfasingen av nytt materiell og fortsatt faglig sterke bidrag til internasjonale oppdrag. Det som i utgangspunktet kan sees som en midlertidig tilpasning av aktivitetsnivået, gir konsekvenser som er svært kostbare for Forsvaret på lengre sikt. Eksempler på konsekvenser: >> Det er foreslått at Sjøforsvaret skal ha særlig målrettede tiltak for å beholde personell og bygge opp ressursene som de nye fartøyene krever. Samtidig er det sagt at det blir lavere aktivitet i øvrig struktur i Sjøforsvaret. Hvis minefartøy og ubåter i 2011 blir liggende til kai over lengre tid, vil verdifull kompetanse være borte i løpet av ett år. Omtaler ikke effekter av foreslåtte tiltak Det er i budsjettet ingen vurderinger av konsekvensene av de ulike forslagene. Når det gjelder effektene på driftssiden, utgjør bundne driftsmidler og langsiktige investeringer totalt 85 prosent av Forsvarets totale driftsbudsjett. Resterende 15 prosent er variable kostnader som omfatter antall øvelser, øvingsdøgn, seilingsdøgn og flytimer. Når et allerede stramt driftsbudsjett blir utsatt for belastninger fra flyttinger, større struktur og krav om effektiviseringer, blir øvelser og treningsdøgn også med dette budsjettforslaget utsatte områder for kutt. Det står i motsetning til Stortingets og regjeringens mål om at trenings- og øvelsesvirksomheten skal øke. Økonomiske forutsetninger for å sikre balanse i forsvarsbudsjettet I Forsvarsstudie 2007 la daværende forsvarssjef til grunn at Forsvaret måtte få en lønns- og priskompensasjon på 1,5 prosent årlig hvis budsjettnivået fra 2008 skulle videreføres. For at Forsvaret skal kunne videreføre operativ evne og struktur over tid, er det avgjørende at kjøpekraften opprettholdes, noe Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) også påpeker i sin rapport over den forsvarsøkonomiske utviklingen frem til nå. 16 Med kjøpekraft menes Forsvarets evne til å anskaffe og drifte en gitt forsvarsstruktur over tid. 17 Samtidig skal ikke dette innebære at Forsvaret skal ha lavere krav til kostnadseffektivitet og omstilling enn andre deler av samfunnet. >> I budsjettforslaget for 2011 er det ikke omtalt hva som ligger av lønns- og priskompensasjon for Forsvaret. Det er uklart om denne forutsetningen blir oppfylt. Den økonomiske forutsetningen om interneffektivisering er, som vist over, derimot et klart krav i forslaget. >> Det skal etableres et kompetansestyringssystem i Forsvaret. Målet om interneffektiviseringer og endringer av personell struktur, synes lite fundert da dette systemet ikke er gjennomført og ikke kan danne grunnlag for disse endringene. >> Når treningsnivået i Hæren reduseres, går det ut over evnen til å regenerere styrker over tid. Det betyr at det ikke er nok personell til å sette inn i utenlandsoperasjoner uten at kravet om nok tid hjemme blir brutt. Omfanget av interneffektivisering i 2011: > 233 mill. kroner av oppgitt økning av budsjettrammen på 308 mill. kroner. 7

8 Manglende samsvar mellom retorikk og praksis «En viktig årsak til at omstillingsmålene endres fra en planperiode til den neste er ubalansen mellom de politiske ambisjoner, økonomiske forutsetninger og faktiske økonomiske tildelinger.» 18 «Komiteen deler oppfatningen av at et av de viktigste målene med arbeidet med Langtidsplanen for 2009 til 2012 er å skape størst mulig grad av balanse mellom oppgaver, struktur og tilgjengelige midler.» 19 Da Stortinget på begynnelsen av 2000-tallet vedtok den omfattende omstillingen av Forsvaret, var målet å rette opp to grunnleggende ubalanser: >> Ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og hvordan forsvaret er pålagt å gjennomføre oppgavene og >> ubalansen mellom Forsvarets ressursbehov og de ressursene som tilføres. I sin rapport fra 2007 understreket Forsvarspolitisk utvalg at det systematiske avviket mellom hva som var de økonomiske planene og de faktiske bevilgningene til Forsvaret fortsatte gjennom årene Forsvarsstudie 2007 var tydelig på at neste langtidsplan for forsvaret også var et valg mellom et budsjett med reell pris- og lønnskompensasjon eller et flatt budsjett uten denne kompensasjonen. Sistnevnte budsjett ville innebære en forholdsvis rask nedbygging av forsvaret. Videreføring av budsjettnivå i langtidsplanen til 2012 Dette var bakteppet for utviklingen av langtidsplanen for perioden Langtidsplanen viderefører nivået på 2008-budsjettet, og innebærer i tillegg en forpliktelse på 800 mill. kroner bevilget i løpet av perioden. Disse midlene skal dekke innfasing og drift av materiell og strukturelementer som regjeringen tok inn i langtidsplanen (missiltorpedobåter og økt personell i Heimevernet), etter at de var foreslått kuttet ut i Forsvarsstudie Med den foreslåtte oppgitte økningen på 75 mill. kroner for 2011, gjenstår nær 300 mill. kroner før forpliktelsene i langtidsplanen er oppfylt. Utviklingen i de økonomiske forutsetningene Størrelsen på forsvarsbudsjettene, kostnadsnivået og utviklingen i kjøpekraft er avgjørende for om det er mulig å få balanse i budsjettet. Trenden har vært en kraftig redusert kjøpekraft fra 1990 (se tabell), noe som forklarer påfølgende kutt i Forsvarets struktur. 20 For at langtidsplanen skal oppfylle Stortingets klare målsetting om å skape balanse mellom oppgaver, struktur og tilgjengelige midler, må også denne utfordringen adresseres i budsjettene. Utviklingen i Forsvarets kjøpekraft fra 1961 til 2010 FFI-rapport 2010/00391 Mrd 2009 kroner Det viktigste målet for å sikre balanse og kjøpekraft, er imidlertid de faktiske forsvarsbevilgningene. FFI påpeker at ved å videreføre flate budsjetter til Forsvaret, noe som har vært tradisjonen siden 1990, vil forsvarets kjøpekraft bli dramatisk redusert. Fremtidige budsjetter må derfor inneholde en årlig vekst over et visst nivå. FFI anslår nødvendig vekst til to prosent hvert år for at Forsvaret skal kunne drifte eksisterende struktur og nå Stortingets pålagte mål. Selv med en budsjettutvikling hvor økningen er på cirka 1,5 prosent, må forsvarsstrukturen på mellomlang sikt reduseres for å få et forsvar i balanse. På neste side er illustrert en slik utvikling. Dette får konsekvenser

9 Årsverk Indikasjon på fremtidens strukturomfang ved middelalternativet FFI-rapport 2010/00391 Oppsummering av konsekvenser Langtidsplanens bevilgning på 800 mill. kroner fordelt på fire år er nødvendig og positiv, men den er ikke tilstrekkelig til at Forsvaret innfrir Stortingets målsettinger og pålagte oppgaver. Budsjettforslaget adresserer ikke de utfordringene som Riksrevisjonen påpeker. Allerede innenfor dagens budsjettrammer, og innenfor rammen som blir videreført i 2011: > Øves det for lite i Hæren, Heimevernet og Luftforsvaret til å opprettholde operativ evne over tid > Forsvinner verdifull kompetanse Brigader 1 0,9 0,85 Eskortefartøy MTB UVB Kampfly MPA og transport > Må våpengrenene prioritere ned øvrig ønsket aktivitet for å omprioritere ressurser til nordområdene > Blir det ikke fløyet nok flytimer > Må fartøy i Sjøforsvaret og kystvakten legges til kai i 2011 for at seilingsaktiviteten skal, med en flåte som er større enn i 2010, videreføres på 2010-nivå. > Må flytteprosjekter finansieres over allerede stramme driftsbudsjetter > Må investeringer skyves på for å gjennomføre internasjonale operasjoner 9

10 Framtidens forsvar: 2012 og videre Det er ubalanse mellom ambisjonene og oppgavene som Forsvaret er pålagt og de økonomiske rammene for virksomheten. Ansatte i Forsvaret har gjennom mange år bidratt til å gjennomføre en storstilt omstilling. Endringene var på mange områder nødvendige og de har skapt et moderne forsvar. Det er nå klare forventninger om at målet om å redusere ubalansene i Forsvaret blir innfridd. På lengre sikt har Befalets Fellesorganisasjon, Norges Offisers forbund og Forsvarets ansatte forventninger til at det blir etablert et troverdig grunnlag for Forsvarets budsjettrammer. Grunnlaget må ta høyde for de reelle kostnadene de politisk besluttede strukturer og oppgaver innebærer. Forsvaret skal løse de oppgaver som de politiske myndighetene til en hver tid pålegger det. Det må være samsvar mellom de forventninger og krav som stilles og hva Forsvaret faktisk kan levere. De forsvarspolitiske ambisjonene stiller tydelige krav til Forsvarets ressurssituasjon, kompetanse og organisering. FFI understreker at det økende fokuset på nordområdene og fortsatt deltakelse i internasjonale operasjoner er ressurskrevende for Forsvaret og krever høyere budsjettbevilgninger. 21 Det er avgjørende hvilket kostnadsgrunnlag som ligger til grunn for den strukturen som Forsvaret til en hver tid skal drifte. Hva er de økonomiske utfordringer og muligheter på kort sikt? Forventningene til budsjettene for 2011 og 2012, som er det siste året i langtidsplanen, er at Stortingets mål for perioden blir innfridd. Det innebærer nødvendigheten av å: >> Oppfylle de resterende nær 300 mill. kroner ved større økninger i og 2012-budsjettene. >> Målrette økt økonomisk støtte utover budsjettforslaget til spesifikke aktiviteter, som økt trening, som det ut fra regjeringens forslag ikke er rom for å gjennomføre. >> Redusere kravet til interneffektivisering i virksomheten ned fra 0,5 prosent. Dette vil kunne bidra til at Forsvaret blir mer bærekraftig, og det vil være et skritt videre og et første svar på spørsmålet om hvilket forsvar vi vil at Norge skal ha. 10

11 1 Rapport Statskonsult 2006 «Omstilling i Forsvaret », side 7 2 Rapport Statskonsult 2006 «Omstilling i Forsvaret », side 51 3 Statskonsult FPU 2007, side 76 5 Statskonsult side 50 6 Statskonsult side 53 7 Statskonsult side 50 8 St.prp. nr 45 ( ) 9 Statskonsult rapport, side 5 (4461 som Forsvarets Militære Organisasjons andel) 10 Statskonsult side Forsvarskomiteens Innst nr. 318 ( ) pkt Forsvarskomiteens Innst nr. 318 ( ) pkt St. prp. nr 48 ( ) pkt Riksrevisjonens Dokument:1 ( ), pkt Prop.1 S Forsvarsdepartementet ( ), side FFI 2010/391, side FFI 2010/391, side FPU 2007, side Forsvarskomiteens Innst. nr. 318 ( ) 20 FFI 2010/391, side 3 21 FFI 2010/391, side 37 11

12 Norges Offisersforbund Befalets Fellesorganisasjon Karl Johans gate 12 J, inngang fra Kirkegaten 36 Boks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Norges Offisersforbund Møllergata 10, 0179 Oslo Telefon