FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

Transkript

1 FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011

2 2

3 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer døgnet rundt avsluttet jeg foredraget med i fjor. Dette nye forsvaret innsatsforsvaret-, ble vedtatt i 2008 etter en grundig forsvarsstudie og videre politisk behandling også med innspill fra forsvarspolitisk utvalg. Jeg registrerer at det fortsatt er mange som bedømmer dagens forsvar ut fra hva vi hadde og ikke ut fra hvilket forsvar vi faktisk har, og hva vi er i ferd med å bygge opp. Jeg har derfor som Forsvarssjef brukt mye tid til nettopp på å beskrive det nye forsvaret som vi bygger opp i perioden 2009 til 2012 og har blant annet holdt et stort antall foredrag om innsatsforsvaret for forsvarsvenner og andre foreninger rundt om i det ganske land. Derfor viet jeg også mitt foredrag her i fjor nettopp til dette målbildet, som beskrives i stortingsproposisjon nr 48. Hovedbudskapet er at vi har et nytt forsvar som skiller seg vesentlig fra det forsvar som var viktig og høyst relevant under den kalde krigen. Ja, fra det forsvaret vi hadde og som var med på å vinne den kalde krigen. Det nye forsvaret er blitt til gjennom en omstilling som forsvarssektoren har brukt nesten 20 år på. Etter murens fall var det ikke bare bortfallet av trusselen som krevde endringer, men forsvaret befant seg også i en dyp strukturell krise mellom mål og midler. Dette har vært en omstilling fra et invasjonsforsvar basert på mobilisering som del av et totalforsvarskonsept. Et forsvar som i sin helhet var innrettet som et nødvergeinstrument som skulle virke ved et overfall av landet. Denne omstillingen har ført oss til dagens innsatsforsvar som skal operere nå mens 3

4 landets befolkning opplever en tilstand av dyp fred og nødvergebegrepet ligger i det fjerne. Det er fra mitt ståsted viktig å beskrive denne omstillingen som en endring fra en type forsvar til et annet forsvar fordi det er dét det er! Et nytt forsvar. Det er viktig og helt avgjørende at vi alle vet og forstår hvilket forsvar vi nå har. Dette forsvaret er nemmelig omstillingens mål. Innsatsforsvaret skal selvfølgelig kontinuerlig videreutvikles, forbedres og tilpasses den sikkerhetspolitiske situasjon, men det er verdt å stoppe opp litt og se på den 20-årige omstillingsprosessen. Forsvaret vi har nå er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Det har blitt til gjennom 5 forsvarsstudier, fra FS 91 til FS 07. Disse studiene har hver i sær blitt fremmet til politisk behandling og beslutning gjennom først to stortingsmeldinger og deretter tre påfølgende stortingsproposisjoner, 45, 42 og 48. Man kan få inntrykk av at flere både i og utenfor forsvaret lever i den oppfatning at dette er den måten forsvaret skal utvikles etter, ved å vurdere et nytt forsvar hvert 4. år. Det er det ikke. Dette har vært nødvendig i forhold til den fundamentale endring og nyorientering av forsvaret som har foregått, men forsvarsevne utvikles i et langsiktig perspektiv. Derfor kreves det en stabil struktur som kontinuerlig kan utvikles og fornyes. Det er her vi er nå! Derfor er det også innført en ny prosess for kontinuerlig langtidsplanlegging. Vårt nye forsvar er på et kvalitativt meget høyt nivå hvor mange av våre nye kapasiteter er av de beste som kan frembringes og tilpasset dagens utfordringer både ute og her hjemme. Som et innsatsforsvar har dette selvfølgelig også endret karakter til et mye mindre volum slik utviklingen 4

5 også har vært i verden rundt oss. Det har også vært presisert at dette er et forsvar i balanse mellom land, sjø og luftkapasiteter. Derfor er det viktig å påpeke at en eventuell ytterligere innstramning eller reduksjon av driftsnivået vil føre til strukturelle kutt med opphør av hele kapasiteter og igjen føre til konsekvenser for helheten. Det nye forsvaret ble også vedtatt med en økonomisk balansert struktur. Min forgjenger fikk i forbindelse med behandlingen av prop 48 tilslutning til prinsippet om kompensasjon for den særlige kostnadsveksten utover KPI i forsvarssektoren. Dette er fortsatt en helt nødvendig forutsetning for å videreføre den vedtatte struktur, hvis ikke, vil dette på sikt føre til en gradvis utarming og nedbygging av Forsvaret. Det stilles også betydelige krav til etatens egen drift ved å kosteffektivisere og rasjonalisere all vår virksomhet slik at alle gevinster er tatt ut. Kun en slik troverdig og rasjonell drift kan gi et reelt grunnlag for bevilgende myndigheter. Det er derfor helt nødvendig å identifisere og erkjenne det reelle kostnadsnivået i forsvaret. Dette betyr også at vi må være tydelige og avklare et nødvendig ambisjonsnivå for styrkeproduksjonen. Med denne forutsetning vil jeg på det sterkeste advare mot å styre forsvaret ved å finne inndekning av manglende midler gjennom videre interneffektivisering. Dette vil i praksis også bety nedleggelse av strukturelementer og varig tap av kapasiteter. En eksisterende kapasitet kan alltid forsterkes og bygges opp hvis det kreves, men et total bortfall av kapasiteter er et varig tap med konsekvenser for helheten. Når jeg nå bruker så mye tid på å understreke viktigheten av å bygge opp og drifte den vedtatte strukturen, er det fordi det denne gangen IKKE er starten på nok et steg i omstillingen, men dette forsvaret er MÅLET med omstillingen. Finanskrisen har i året som har gått rammet Europa i stor grad. Flere land nær 5

6 oss har blitt tvunget til betydelige kutt i offentlig sektor og vi ser at flere av våre nærmeste allierte gjennomfører store reduksjoner både av forsvarsbevilgningene og dermed også av forsvarsstrukturen. Jeg vil på det sterkeste advare mot en tenkning: gjør de - så kan vi. Tvert imot. For det første ligger disse landene etter oss i omstillingen av sine styrker. De har enda ikke nådd sine mål i omstillingen. Det har vi. For det andre. Det er jo nettopp når våre allierte reduserer sine kapasiteter rundt oss, at vi virkelig må sikre våre egne. Det blir simpelthen færre styrker også til det kollektive forsvar. La meg nå si noen ord om hvor vi står i realiseringen av dette nye forsvaret og hvilke hovedutfordringer vi står overfor. Status Statusen er at vi har omstilt mye av styrkene, men vil måtte drive tilpasning og endringer for å ferdigstille strukturen. Det er gjennomført en rekke større materiellanskaffelser og i 2011 leveres ytterligere materiell. Dette stiller store krav til kompetanse og trening for å kunne anvende systemene på en fullgod måte. La meg si noe om de kapasitetene som innføres og utfordringene jeg ser innenfor forsvarsgrenene: De gamle plattformene i Sjøforsvaret var modne for utskiftning og med innføringen av de nye fartøyene får Norge en moderne marine. Leveransen av nye fregatter startet i 2006 og vi mottok det femte og siste fartøyet i forrige uke. Mottak, innfasing, garantitesting, dokumentering, utrustning og oppøving før disse fartøyene er operative, er ressurskrevende og tar tid. Til tross for at alle systemene ikke var fullt integrert i KNM Fridtjof Nansen, løste den høsten 2009 oppdrag i Adenbukten. Fregattene har hatt forsinkelser på flere delleveranser, herunder NH 90 og NSM. Nansen-klassen vil ha evne til oppdragsløsning i alle tre doméner som langt overstiger det vi tidligere har hatt. 6

7 Innføring og oppøving har nå den høyeste prioritet. Nye Skjold-klassen kystkorvetter gir Norge en økt operativ evne, først og fremst i kystområdene. Vi har mottatt 2 av fartøyene og de fire siste vil bli overlevert i løpet av dette året. Radar, kommunikasjon, våpen og hastighet på disse fartøyene, kombinert med stealth-egenskapene, gjør at vi bygger opp en kapasitet som utvider spekteret av oppgaver som kan løses. Det har vært forsinkelser i leveransen av fartøyene og den utrustning de skal settes opp med. Marinen vil bemanne og drifte 5 kystkorvetter. Til sammen gir dette oss meget gode kapasiteter til oppgavene både hjemme og ute. Den moderniserte kystvaktsflåten er spesielt tilpasset oppgavene som de skal løse. Innfasing av de nye NH 90 helikoptrene vil forsterke evnen til ressursovervåkning og myndighetsutøvelse innen vårt område. Med tilføring av helikoptrene er Kystvakten omstilt. Fokus nå er å opprettholde en kosteffektiv og rasjonell drift. Ganske enkelt å ha kystvakten på rett sted til rett tid. Forsinkelser i leveransene har medført at nye fartøyer og materiell kommer innenfor et kortere tidsrom en planlagt. Dette betyr at mye materiell må tas i bruk samtidig og strekker kapasiteten i fagmiljøene til det ytterste mulig. På grunn av forsinkelser i leveransene vil ikke Sjøforsvaret være fullt operativt før etter Sjøforsvaret har gjennomført en krevende rasjonalisering av sin basestruktur. Her er de i mål med konsentrasjon til Haakonsvern i sør og basene Ramsund og Sortland i Nord. Dette har frigjort betydelige midler som nå settes inn i operativ virksomhet. Luftforsvaret har fått et stort løft siden i fjor ved leveransen av fire C-130 J Hercules transportfly. Disse er under oppøving og vil oppnå full operativitet i løpet 7

8 av året. Tilsvarende er vi i gang med oppgradering av våre Orion-fly. Gjennom operasjonene i Afghanistan har vårt transporthelikoptermiljø fått uvurderlige operative erfaringer. Denne kompetansen og materiellutviklingen kunne ikke vært oppnådd gjennom trening og øving hjemme. Jeg vil også fremheve Forsvarets Sea-King miljø, som leverer trygghet og sikkerhet for landets befolkning. Selv om disse helikoptrene er helt på slutten av sin levetid, klarer Luftforsvaret sammen med FLO å holde tilgjengeligheten på over 98%. Innfasing av NH 90 helikopter vil fornye helikopterkapasiteten. I løpet av mars får vi det første serieleverte helikopteret, og ytterligere 5 helikopter er forventet i løpet av Skal innføringen av disse lykkes, må driftsnivået være tilstrekkelig høyt. Luftforsvarets har en for stor bredde i sin basestruktur og den er uforholdsmessig dyr å drifte. Antall steder Luftforsvaret skal operere ut fra vil bli utredet i sammenheng med anskaffelsen av F-35. Det er helt nødvendig at vi kommer frem til en nøktern og kosteffektiv basestruktur slik at midlene går til operativ drift. For eksempel er forskjellen mellom en og to kampflybaser 3 milliarder i investering og millioner i årlig drift. Heimevernet har gjennom kvalitetsreformen befestet sin plass i det nye innsatsforsvaret. Nye våpen, nytt utstyr til døgnkontinuerlige operasjoner, nytt kommunikasjonsutstyr, nytt kommandomateriell, nye fartøyer og nye logistikksystemer er noe av det Heimevernet har mottatt. Dette har gitt et kapasitetsløft og evnen til å løse oppgavene er sterkt forbedret. Heimevernets områdestruktur er ryggraden i det territorielle ansvaret i Norge. Soldatene i områdestrukturen har god lokalkjennskap og kan på kort varsel 8

9 sikre, bevokte og støtte befolkningen rundt om i landet, i byer, tettsteder, kommuner og fylker. Gjennom områdestrukturen er Heimevernet til stede der folk bor. I tillegg er heimevernets innsatsstyrke en fleksibel enhet som forsterker og settes inn på tvers av områdene. For at hele heimevernet skal kunne løse sine oppgaver må styrkene trenes i sine roller. Jeg prioriterer derfor øving og trening av områdestrukturen og innsatsstyrkene slik at soldatene i tropper og områder og distrikter skal bli best mulig i stand til å løse sine oppgaver. Hæren står for hoveddelen av innsatsen i våre operasjoner utenfor landets grenser. Det vil Hæren måtte gjøre dette året også. Hæren driver styrkeproduksjon og opererer daglig i Norge med grensevakt og kongevakthold. Det er flere avdelinger hjemme som også direkte bidrar med analyser og annen understøttelse til operasjonene ute. Utfordringen består i at leveransene ute i hovedsak krever andre avdelingsoppsett enn Hærens vedtatte operative struktur. Vi har ingen PRT eller OMLT i vår hjemlige organisasjon. Dette gjør at vi må ta mange små deler av helheten for å sette disse sammen til misjonsspesifikke avdelinger i utlandet. Oppbyggingen og samtreningen av avdelingene hjemme blir dermed svært ressurskrevende. Operasjonsspesifikk trening av styrkebidrag før avreise til Afghanistan tar i dag ca et halvt år for hver kontingent. Våre ansatte gjør en fantastisk innsats både i utlandet og her hjemme. Det blir også hurtiganskaffet materiell for å sikre og understøtte soldatene ute i operasjoner. IVECO, DINGO II, Remote Weapon Station, jammere, sambandsutstyr, og en rekke annet materiell krever ny kompetanse og understøttelse. Dette er i stor grad materiell som avdelingene i nasjonal struktur ikke er satt opp med. Det krever ytterligere fagkompetanse hos personellet som skal ivareta dette utstyret i alle ledd. 9

10 På grunn av den store og langvarige innsatsen i Afghanistan har det ikke vært mulig å bygge opp Hæren hjemme så raskt som ønskelig. For store deler av personellet er bundet til operasjonene. Operasjoner har selvfølgelig prioritet og vi skal derfor være stolte av det. Hæren vil derfor bruke lengre tid enn 2012 for å nå langtidsplanens ambisjon. Dette kan vi ikke kjøpe oss ut av. Samtidig vinner vi gjennom operasjonene nye erfaringer og vi har en ny generasjon befal og soldater med kamperfaring. Fra min side er det nå viktig at vi trekker nytte av denne erfaringen og viser tilstrekkelig fleksibilitet i den videre planleggingen slik at Hæren på raskeste måte kan videreutvikles. I løpet av de siste årene har også Hærens bygg og anlegg blitt renovert og nybygd i et omfang som ikke har skjedd siden midten av 1950 årene. Hæren er nå konsentrert til to hovedområder. Indre Troms og Østerdalen, samtidig har nedleggelse av leirer med en betydelig reduksjon av bygningsmasser frigjort midler til operativ virksomhet. De store skyte- og øvingsfeltene er nå utbygd, moderniserte og tilpasset Hærens operative behov. Forsvarets logistikkorganisasjon leverer kontinuerlig understøttelse til operasjoner, samtidig som de har ansvaret for store materiellanskaffelser. Det stilles høye krav til operativitet på det teknologisk avanserte materiellet. Det er utfordrende å ivareta kompetanse på en stor og økende systembredde. Dette er en kompetanse vi fortsatt må bruke tid på å bygge opp og beholde. Som siste del av omstillingen i FLO pågår det en svært krevende organisasjonsendring - FRIFLO. FRIFLO innebærer at store deler av støttefunksjonene endres organisatorisk fra å tilhøre FLO, til at de nå organiseres i avdelingene de understøtter. Kombinasjonen av operative leveranser, økt systembredde og omstilling krever mye av hele FLO. Jeg vil ha et særlig fokus på FLO for å 10

11 kvalitetssikre og støtte denne utviklingen. Etableringen av Informasjonsinfrastrukturen (INI) i 2010 var et viktig punkt i omstillingen for å nå ambisjonen om et nettverksbasert forsvar. INI er en nyskapning gjennom sammenslåing av tidligere avdelinger og står derfor ovenfor en krevende endringsprosess både materiell-, infrastruktur-, kompetanse- og personellmessig. INI må evne å opprettholde driften av gamle og til dels utdaterte systemer og samtidig etablere nye kapasiteter. Etableringen er siste ledd i omstillingen og nødvendig for å tilpasse våre kapasiteter i nettverk og beherske det moderne fellesoperative domenet. Først da kan vi utnytte synergien fra våre moderne sensor- og våpensystemer. FOH på Reitan har nå tatt i bruk det nye fellesoperative ledelsessenteret og vil være fullt operativt i henhold til planen. Forsvaret har innført felles integrert forvaltningsløsning, FIF. Vi har gått fra en arbeidskrevende og personellintensiv økonomi- og materiell forvaltning til standardiserte og databaserte løsninger. Kompetanse, forståelse og fortrolighet hos brukerne er viktig for å få full effekt av systemene. Gjennom full implementering og utnyttelse av FIF vil vi sikre forsvarlig forvaltning av de ressurser som stilles til rådighet. Jeg vil understreke viktigheten av det formidable arbeidet som nå gjøres i Forsvaret for å drive samfunnsøkonomisk best mulig er det året der vi må vise rasjonell og effektiv drift. Vi kan ikke forvente å få tilstrekkelig med ressurser uten at jeg klart kan redegjøre for at tildelte midler blir benyttet på beste måte. Her har Forsvaret kommet langt, men vi er enda ikke i mål. Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) er nå en integrert del av de operative kapasiteter som innsatsforsvaret består av. I og med at vi ikke lenger har mobiliseringsavdelinger trenger vi heller ikke mobiliseringsleirer. I

12 satte jeg ned en arbeidsgruppe som skulle gi meg full oversikt over EBA vi leier av Forsvarsbygg og holde det opp mot hva vi faktisk trenger. Det gjøres en helhetlig vurdering for å kunne avklare leiebehovet, tilpasse bruken og sikre at Forsvaret kun leier den EBA som er operativt nødvendig. Ikke mer. Her må også politikere vise mot. I vekslingsfeltet fra det gamle til det nye Forsvaret, er det mange funksjoner som må endres. Riksrevisors rapport om tilstanden i Forsvaret har påpekt flere områder. Vi er blitt mye bedre på forvaltningen. Innen styrkeproduksjon, internkontrollsystemet og anskaffelsesvirksomheten har vi fortsatt utfordringer. Enkelte økonomifunksjoner må også styrkes. Jeg setter stor pris på de konstruktive forslag som bidrar til å bringe Forsvaret fremover. En god krone til Forsvaret skal etterfølge den allerede godt anvendte kronen. Dette er avgjørende for å opprettholde et balansert og veldrevet forsvar og for å bevare vår troverdighet i samfunnet. Min vurdering er at hovedmålene i langtidsplanen nås. Hæren vil på grunn av operasjoner i Afghanistan over så lang tid bli forsinket på enkelte områder og Sjøforsvaret vil grunnet forsinket materiell ikke nå full operativ kapasitet før etter Personell Troverdigheten i samfunnet ivaretas også av våre operative leveranser. Disse skjer ikke uten motivert personell. Fra starten av har jeg prioritert ivaretakelsen av de ansatte. Grunnstammen i Forsvaret har vært og er verneplikten. God tilgang på årskullene er viktig for å opprettholde innsatsforsvaret i fremtiden. Noen kritiserer at det er urettferdig at noen må avtjene, mens noen ikke gjør det. Ja, det kan 12

13 virke urettferdig og derfor er det viktig å videreutvikle førstegangstjeneste og tilpasse den til innsatsforsvarets behov. Det man ikke endrer - mister man. Vernepliktsrådet og tillitsmannsordningen gir også gode tilbakemeldinger og konstruktive forslag til utviklingen av førstegangstjenesten. Derfor må vi ikke være redde for å se på hvordan vi bedre kan utnytte verneplikten. Vårt nye forsvar er en høyteknologisk organisasjon og trenger derfor bred og ny kompetanse. Dette gjelder ikke kun spesialistene, men gjelder hele besetninger og avdelinger. Jeg er opptatt av å tilby utdanning i hele spekteret slik at de ansatte opplever å kunne mestre jobben. Den enkle infanterist eksisterer ikke lenger. Vi har et innsatsforsvar og investering i kompetanse nå er derfor viktig. For å bygge kompetanse og forutsigbarhet er Forsvaret tjent med at personellet står lengre i stillingene og at totrinnsbeordringer anvendes i større grad. Disponeringspraksisen for yrkesbefal tilfredsstiller langt på vei behovet til det nye Forsvaret. Likevel medfører midlertidige strukturer i operasjoner ute, vakanser hjemme. For eksempel er over halvparten av befalet i 2 Bn på midlertidig beordring. Dette er krevende for hele organisasjonen. Innen personellområdet har jeg som ett av flere avbøtende tiltak igangsatt en gjennomgang av avdelingsbefalsordningen. Avdelingsbefalet er de lederne som står nærmest soldatene de utgjør ryggraden i innsatsforsvaret. Disse er vi kritisk avhengige av. Tilbakemeldinger fra dette befalet og fra deres foresatte og tjenestemanns- organisasjoner forteller oss imidlertid at dagens ordning ikke fungerer godt nok. Vi må få etablert et system som sikrer god rekruttering, og tilbyr vilkår som gjør at personellet velger å stå tiden ut i kontraktene. Et ledd i dette vil være å se på utdannings- og karrieremuligheter. Målet er å sikre en langsiktig og 13

14 helhetlig rekruttering og kompetanseoppbygging for å beholde personellet. Arbeidstakerorganisasjonene er viktige bidragsytere i utformingen, kvalitetssikring og gjennomføringen av dette arbeidet. Mye av den kompetansen som Forsvaret trenger kan hentes utenfra, men på noen områder trenger vi å utdanne personellet selv. Krigsskoler, stabsskolen og andre utdanningsinstitusjoner er derfor viktige for å sikre den riktige kompetansen som Forsvaret trenger. Kampen om det beste personellet med den riktige kompetansen blir stadig tøffere i samfunnet, derfor må vi se på alle virkemidler for å vinne denne kampen. Kvinneandelen ute er nå den samme som vi har hjemme. Det er riktig og viktig. Innføring av kjønnsnøytral sesjon og muligheten for å rekruttere fra hele bredden av årskullene har styrket Forsvaret. Dette har medført at interessen for å avtjene førstegangstjeneste blant kvinner øker. Basert på våre erfaringer fra operasjoner er kjønnsperspektivet viktig for å operasjonalisere ambisjonen i FN resolusjon I fjor mistet vi flere av våre beste soldater i nasjonens tjeneste. Vi gjør vårt ytterste for å sikre oss, men er samtidig klar over at det yrket vi har valgt alltid vil innebære ekstra risiko. Jeg setter full kraft inn på å bedre ivaretakelsen av alle veteraner. Jeg er også svært glad for det arbeidet regjeringen gjør på dette området. Det må ikke være tvil veteranene tilhører Forsvaret. De var og er våre soldater. Veteraner er en stor gruppe som innehar unik kunnskap og erfaring som må komme til nytte både i og utenfor Forsvaret. Dessverre er det også noen soldater som faller og etterlater seg pårørende, mens andre sliter med fysiske og psykiske skader. Det er ett samfunnsansvar å ivareta disse. Jeg arbeider nå intensivt 14

15 med de andre etatssjefene i, NAV, Statens pensjonskasse og Helsedirektoratet, for snarest å komme frem til støtteordninger som virker. Det ligger i enhver soldats hjerte aldri å etterlate de skadde og det handler igjen om vår og samfunnets troverdighet. Forsvaret har vært i Afghanistan i snart 10 år, det er dobbelt så lenge som varigheten av andre verdenskrig. Dette fører til en sterk slitasje på personellet. Jeg har mange ganger hørt at morgendagens scenarioer var raskt ut raskt hjem, Flere hevder at konflikten i Georgia nettopp var beviset for denne tesen. Livet har heller lært meg at tesen er: raskt ut og bli der. Denne erfaringen må vi trekke med oss videre både i måten vi stiller styrker til disposisjon på, hvordan vi engasjerer oss i flernasjonalt samarbeid og videreutviklingen av egen struktur. Utholdenhet er i dag vår største begrensning. Vakansene i utlandsoperasjoner er på mindre enn 1 %. Det er svært bra. Det er gjort mange analyser på forholdet tjeneste ute tjeneste hjemme. Det er ikke enkelt å fastslå en enhetlig regel for dette. Hva den enkelte mener er akseptabelt tror jeg endrer seg i forhold til karriere, tjeneste, alder, familiesituasjon og ikke minst operasjonens karakter. Jeg vil her benytte anledningen til å gi den største honør til alle våre soldater i Afghanistan. Deres innsats er høyt respektert hos afghanerne og våre allierte. Ved siden av den daglige kjernevirksomhet krever innføring av nye systemer et betydelig arbeid som går til prosess- og organisasjonsendringer. Den enkelte opplever dette ofte som merarbeid som både skaper uro og usikkerhet. Jeg vil her berømme de ansatte for den innsats og tålmodighet som er utvist og utvises i forbindelse med omstillingen. Mange har mistet sine stillinger, har måtte bytte tjenestested og finne seg ny jobb. Dette har medført stor belastning for familiene med flytting, bytte av skoler, pendling og endret ar- 15

16 beid for partner. Omstillingen hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten den innsats og offervilje som de ansatte og deres familier har utvist. Jeg konstaterer gjennom en unison tilbakemelding fra de ansatte, sivile som militære, at det viktigste tiltaket for personellet er at det skapes forutsigbarhet i tjenesten og at budsjettet gir rom for forsvarlig drift slik at tjenesten oppleves som meningsfull. Veien videre Jeg presiserte i min innledning at omstillingen er fra mobiliseringsforsvaret til innsatsforsvaret. Dette nye forsvaret er varig og skal videreutvikles og fornyes gjennom kontinuerlig langtidsplanlegging. Sikkerhetspolitisk utvikling og teknologi vil være faktorer som påvirker denne utviklingen. Vi vil bygge videre på de løsningene som har vist seg vellykkede og rette fokuset mot områder der man ikke fullt ut har oppnådd ønsket effekt. Vi kan med dette prioritere fornyelse av materiell og tilpasse ut fra de erfaringer som gjøres i operasjoner. Regjeringen tar sikte på å fremme en ny plan for den videre utvikling av Forsvaret for Stortinget våren Dette blir den første politiske beslutning i den kontinuerlige langtidsplanleggingen. Jeg skal derfor allerede til høsten fremme mine første fagmilitære råd i denne prosessen. Jeg har allerede gitt retningslinjer for Forsvarets fremtidige utvikling, for å beskrive noen av hovedfaktorene i dette arbeidet. Forsvarssjefens fagmilitære råd vil sikre at utviklingen av kapasiteter sees i sammenheng med hele strukturen. Styrken med dagens forsvar er at det dekker en kapasitetsbredde som er tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjon i vårt nærområde. Fornyelse av kapabiliteter som for eksempel F-35 og undervannsvåpen, vil ha implikasjoner for innsatsforsvaret. En forutsetning for å bevare Forsvaret er at den planlagte tilleggsfinansiering for kampflykjøpet kommer 16

17 til riktig tid og selvfølgelig med nødvendige midler. Hovedelementene som jeg ser på er utviklingen av fremtidens landmakt og fornyelse av kampflyvåpenet. F-35 er ikke bare en erstatning for F-16. Det er mye mer. Kapasitetsspekteret vil utvides fra de tradisjonelle luftkamp og bakkestøtte oppgavene til også å kunne dekke informasjonsinnsamling og formidling i langt større grad, herunder utvidet kapasitet til overvåkning og etterretning. Gjennom sin utvidede funksjonalitet vil F35 være en premissleverandør for den videre tilnærming og dimensjonering av det nettverksbaserte forsvaret. Fremtidens landmakt må ha evnen til å levere fleksible og skalerbare enheter til operasjoner hjemme og ute. Balansen mellom kapasitet til å løse nasjonale oppgaver og evnen til å levere operative enheter til utlandet er vanskelig. Særlig over lengre tid. Ambisjonsnivået for landmakten videre fremover må derfor avklares i større detalj slik at dette kan samstemmes med kapabilitetene landmakten skal inneha. Det nye innsatsforsvaret må i likhet med det tidligere mobiliseringsforsvaret representere en troverdig avskrekking. Norge vil aldri kunne utvikle og holde seg med et militært forsvar som alene kan møte hele spekteret av utfordringer. Derfor må vi legge stor vekt på samarbeidet i NATO. Norske styrker må være interoperable og ha evne til å operere som del av multinasjonale avdelinger, hjemme og ute. Vi må ha fleksible strukturer som hurtig kan knyttes til og samvirke med allierte. Det er derfor gledelig at NATOs nye strategiske konsept i sterkere grad enn før orienterer seg om alliansens kjerneverdier. Folkets tillit er avgjørende for Forsvaret. Dette krever informasjonsdeling på en helt annen måte en tidligere. Det er færre som har et nært forhold til Forsvaret, siden antall baser og garnisoner er vesentlig redusert. Førstegangstjenesten må tilpasses innsatsforsvarets behov og gjennomføringen av en 17

18 god og meningsfylt tjeneste skaper gode ambassadører for Forsvaret. Jeg vil derfor fortsatt vektlegge åpenhet og ønsker en god diskusjon om Forsvarets utvikling velkommen. Avslutning Mine damer og herrer, jeg har i løpet av dette foredraget redegjort for status for Forsvaret midtveis i langtidsperioden og sagt noe om veien videre. Forsvaret er fornyet med mye nytt materiell, bygg og anlegg, og nye kapasiteter er i ferd med å bygges opp. Dette vil gi oss et høyteknologisk og balansert forsvar i tråd med beslutningen i Stortingsproposisjon nr 48. Vi får nå et godt Forsvar, som må vedlikeholdes gjennom kontinuerlig langtidsplanlegging. Jeg ser optimistisk på den videre utviklingen av forsvaret. Omstillingen gjennom 20 år er ved sin slutt, men enda gjenstår noen grep. Jeg har spesielt nevnt etableringen av INI og FRIFLO prosessen. Skal vi lykkes i å beholde dette Forsvaret og unngå igjen å gå inn i en negativ spiral med styrt avvikling av kapasiteter, er det to helt avgjørende forhold: For det første må vi, jeg som forsvarssjef og de ansatte, ta et krafttak og vise at Forsvaret driftes nøkternt og troverdig. Folket må ha tillit til at vi anvender hver skattekrone på beste måte og at unødvendig drift og strukturer er fjernet. For det andre må Forsvaret gis økonomisk forutsigbarhet for at forsvarsevnen skal bevares og videreutvikles. Kun gjennom tilfredsstillende utdanning, trening og øving kan vi sikre at vi lykkes i operasjoner. Forsvaret må gis et driftsnivå som gir en meningsfull tjeneste for de ansatte. Først da sikrer vi Forsvarets fremtid. Takk for oppmerksomheten. 18