Norsk Militært Tidsskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Militært Tidsskrift"

Transkript

1 Harald Sunde Status og utfordringer i Forsvaret side 4 JOHN INGE HAMMERSMARK Hva er spesielt med spesialstyrker? side 14 Iver Johansen Hva betyr samfunnet for militær effektivitet? side 22 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 181 nr Kr. 42,- RETURUKE 19 INTERPRESS NORGE

2 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeidere: Kommandør Hans Christian Helseth INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Tollbugt. 10, 0152 Oslo Fax: Tlf: Redaksjon, når betjent: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Bankgiro: Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 42,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Forskningssjef Vidar S. Andersen Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Harald Høiback Oberstløytnant Håvard Klevberg Kommandørkaptein Ingeborg Mongstad-Kvammen Oberstløytnant Ingvar Seland Forskningssjef John-Mikal Størdal Oberstløytnant Vidar Vik Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte s. 3 Harald Sunde Forsvarssjefens årlige foredrag i OMS Status og utfordringer i Forsvaret s. 4 John Inge Hammersmark Hva er spesielt med spesialstyrker? s. 14 Iver Johansen Hva betyr samfunnet for militær effektivitet? s. 22 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 Jan Tore Nilsen og Nina Græger Europa Strategisk sikkerhetsaktør uten militær relevans? s. 34 NMT bøker s. 44 NMT debatt s. 48 NMT notiser s. 33, 43, 49 Paal Sigurd Hilde NATOs nye strategiske konsept s. 50 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/ jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2

3 REDAKTØRENS SPALTE Forsidebildet viser norske spesialstyrker i Afghanistan. I dette nummeret av NMT får vi et sjeldent innblikk i en for mange lukket verden, nemlig norske spesialstyrker. Som det fremkommer av artikkelen utmerker ikke styrkene seg primært gjennom deres egenskaper i høyintensiv strid, men gjennom deres unike fleksibilitet, pålitelighet og gjennomføringsevne. Foto: FSK/HJK Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: : Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler : Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi NORART: Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: / E-post: Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr

4 Forsvarssjefens årlige foredrag i OMS Status og utfordringer i Forsvaret Forsvarssjef general Harald Sunde Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer døgnet rundt avsluttet jeg foredraget med i fjor. Dette nye Forsvaret innsatsforsvaret, ble vedtatt i 2008 etter en grundig forsvarsstudie og videre politisk behandling også med innspill fra forsvarspolitisk utvalg. Foto: Stig Morten Karlsen, OMS Av Forsvarssjef general Harald Sunde Jeg registrerer at det fortsatt er mange som bedømmer dagens forsvar ut fra hva vi hadde og ikke ut fra hvilket forsvar vi faktisk har, og hva vi er i ferd med å bygge opp. Jeg har derfor som Forsvarssjef brukt mye tid til nettopp å beskrive det nye Forsvaret som vi bygger opp i perioden 2009 til 2012, og har blant annet holdt et stort antall foredrag om innsatsforsvaret for forsvarsvenner og andre foreninger rundt om i det ganske land. Derfor viet jeg også mitt foredrag her i fjor nettopp til dette målbildet, som beskrives i stortingsproposisjon nr 48. Hovedbudskapet er at vi har et nytt forsvar som skiller seg vesentlig fra det forsvar som var viktig og høyst relevant under den kalde krigen. Ja, fra det Forsvaret vi hadde og som var med på å vinne den kalde krigen. Det nye Forsvaret er blitt til gjennom en omstilling som forsvarssektoren har brukt nesten 20 år på. Etter murens fall var det ikke bare bortfallet av trusselen som krevde endringer, men Forsvaret befant seg også i en dyp strukturell krise mellom mål og midler. Dette har vært en omstilling fra et invasjonsforsvar basert på mobilisering som del av et totalforsvarskonsept. Et forsvar som i sin helhet var innrettet som et nødvergeinstrument som skulle virke ved et overfall av landet. Denne omstillingen har ført oss til dagens innsatsforsvar som skal operere nå mens landets befolkning opplever en tilstand av dyp fred og nødvergebegrepet ligger i det fjerne. Det er fra mitt ståsted viktig å beskrive denne omstillingen som en endring fra en type forsvar til et annet forsvar fordi det er dét det er! Et nytt forsvar. Det er viktig og helt avgjørende at vi alle vet og forstår hvilket forsvar vi nå har. Dette Forsvaret er nemlig omstillingens mål. Innsatsforsvaret skal selvfølgelig kontinuerlig videre- 4

5 Foto: Forsvarets mediasenter utvikles, forbedres og tilpasses den sikkerhetspolitiske situasjon, men det er verdt å stoppe opp litt og se på den 20-årige omstillingsprosessen. Forsvaret vi har nå er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Det har blitt til gjennom 5 forsvarsstudier, fra FS 91 til FS 07. Disse studiene har hver i sær blitt fremmet til politisk behandling og beslutning gjennom først to stortingsmeldinger og deretter tre påfølgende stortingsproposisjoner, 45, 42 og 48. Man kan få inntrykk av at flere både i og utenfor Forsvaret har den oppfatning at dette er den måten Forsvaret skal utvikles etter, ved å vurdere et nytt forsvar hvert 4. år. Det er det ikke. Dette har vært nødvendig i forhold til den fundamentale endring og nyorientering av Forsvaret som har foregått, men forsvarsevne utvikles i et langsiktig perspektiv. Derfor kreves det en stabil struktur som kontinuerlig kan utvikles og fornyes. Det er her vi er nå! Derfor er det også innført en ny prosess for kontinuerlig langtidsplanlegging. Vårt nye forsvar er på et kvalitativt meget høyt nivå hvor mange av våre nye kapasiteter er av de beste som kan frembringes og tilpasset dagens utfordringer både ute og her hjemme. Som et innsatsforsvar har dette selvfølgelig også endret karakter til et mye mindre volum slik utviklingen også har vært i verden rundt oss. Det har også vært presisert at dette er et forsvar i balanse mellom land, sjø og luftkapasiteter. Derfor er det viktig å påpeke at en eventuell ytterligere innstramning eller reduksjon av driftsnivået vil føre til strukturelle kutt med opphør av hele kapasiteter og igjen føre til konsekvenser for helheten. Det nye Forsvaret ble også vedtatt med en økonomisk balansert struktur. Min forgjenger fikk i forbindelse med behandlingen av prop 48 tilslutning til prinsippet om kompensasjon for den særlige kostnadsveksten utover konsumprisindeksen i forsvarssektoren. Dette er fortsatt en helt nødvendig forutsetning for å videreføre den vedtatte struktur, hvis ikke, vil dette på sikt føre til en gradvis utarming og nedbygging av Forsvaret. Det stilles også betydelige krav til etatens egen drift ved å kosteffektivisere og rasjonalisere all vår virksomhet slik at alle gevinster er tatt ut. Kun en slik troverdig og rasjonell drift kan gi et reelt grunnlag for bevilgende myndigheter. Det er derfor helt nødvendig å identifisere og erkjenne det reelle kostnadsnivået i Forsvaret. Dette betyr også at vi må være tydelige og avklare et nødvendig ambisjonsnivå for styrkeproduksjonen. Med denne forutsetning vil jeg på det sterkeste advare mot å styre Forsvaret ved å finne inndekning av manglende midler gjennom videre interneffektivisering. Dette vil i praksis også bety nedleggelse av strukturelementer og varig tap av kapasiteter. En eksisterende kapasitet kan alltid forsterkes og bygges opp hvis det kreves, men et total bortfall av kapasiteter er et varig tap med konsekvenser for helheten. Når jeg nå bruker så mye tid på å understreke viktigheten av å bygge opp og drifte den vedtatte strukturen, Norsk Militært Tidsskrift - nr

6 F-35 kampfly (Foto: US Air Force) er det fordi det denne gangen IKKE er starten på nok et steg i omstillingen, men dette Forsvaret er MÅLET med omstillingen. Finanskrisen har i året som har gått rammet Europa i stor grad. Flere land nær oss har blitt tvunget til betydelige kutt i offentlig sektor og vi ser at flere av våre nærmeste allierte gjennomfører store reduksjoner både av forsvarsbevilgningene og dermed også av forsvarsstrukturen. Jeg vil på det sterkeste advare mot en tenkning: gjør de - så kan vi. Tvert imot. For det første ligger disse landene etter oss i omstillingen av sine styrker. De har enda ikke nådd sine mål i omstillingen. Det har vi. For det andre. Det er jo nettopp når våre allierte reduserer sine kapasiteter rundt oss, at vi virkelig må sikre våre egne. Det blir simpelthen færre styrker også til det kollektive forsvar. La meg nå si noen ord om hvor vi står i realiseringen av dette nye Forsvaret og hvilke hovedutfordringer vi står overfor. Status Statusen er at vi har omstilt mye av styrkene, men vil måtte drive tilpasning og endringer for å ferdigstille strukturen. Det er gjennomført en rekke større materiellanskaffelser og i 2011 leveres ytterligere materiell. Dette stiller store krav til kompetanse og trening for å kunne anvende systemene på en fullgod måte. La meg si noe om de kapasitetene som innføres og utfordringene jeg ser innenfor forsvarsgrenene: De gamle plattformene i Sjøforsvaret var modne for utskiftning og med innføringen av de nye fartøyene får Norge en moderne marine. Leveransen av nye fregatter startet i 2006 og vi mottok det femte og siste fartøyet i forrige uke. Mottak, innfasing, garantitesting, dokumentering, utrustning og oppøving før disse fartøyene er operative, er ressurskrevende og tar tid. Til tross for at alle systemene ikke var fullt integrert i KNM Fridtjof Nansen, løste den høsten 2009 oppdrag i Adenbukten. Fregattene har hatt forsinkelser på flere delleveranser, herunder NH 90 og NSM. Nansen-klassen vil ha evne til oppdragsløsning i alle tre doméner som langt overstiger det vi tidligere har hatt. Innføring og oppøving har nå den høyeste prioritet. Nye Skjold-klassen kystkorvetter gir Norge en økt operativ evne, først og fremst i kystområdene. Vi har mottatt 2 av fartøyene og de fire siste vil bli overlevert i løpet av dette året. Radar, kommunikasjon, våpen og hastighet på disse fartøyene, kombinert med stealth-egenskapene, gjør at vi bygger opp en kapasitet som utvider spekteret av oppgaver som kan løses. Det har vært forsinkelser i leveransen av fartøyene og den utrustning de skal settes opp med. Marinen vil bemanne og drifte 5 kystkorvetter. Til sammen gir dette oss meget gode kapasiteter til oppgavene både hjemme og ute. Den moderniserte kystvaktsflåten er spesielt tilpasset oppgavene som de skal løse. Innfasing av de nye NH 90 helikoptrene vil forsterke evnen til ressursovervåkning og myndighetsutøvelse innen vårt område. Med tilføring av helikoptrene er Kystvakten omstilt. Fokus nå er å opprettholde en kosteffektiv og rasjonell drift. Ganske enkelt å ha Kystvakten på rett sted til rett tid. Forsinkelser i leveransene har medført at nye fartøyer og materiell kommer innenfor et kortere tidsrom enn planlagt. Dette betyr at mye materiell må tas i bruk samtidig og strekker kapasiteten i fagmiljøene til det ytterste mulig. På grunn av forsinkelser i leveransene vil ikke Sjøforsvaret være fullt operativt før etter Sjøforsvaret har gjennomført en krevende rasjonalisering av sin basestruktur. Her er de i mål med konsentrasjon til Haakonsvern i sør og basene Ramsund og Sortland i nord. Dette har frigjort betydelige midler som nå settes inn i operativ virksomhet. Luftforsvaret har fått et stort løft siden i fjor ved leveransen av fire C-130 J Hercules transportfly. Disse er under oppøving og vil oppnå full operativitet i løpet av året. Tilsvarende er vi i gang med oppgradering av våre Orion-fly. Gjennom operasjonene i Afghanistan har vårt transporthelikoptermiljø fått uvurderlige operative erfaringer. Denne kompetansen og materiellutviklingen kunne ikke vært oppnådd gjennom trening og 6

7 Dingo 2 pansret kjøretøy (Foto: Forsvaret) Foto: Forsvarets Mediasenter, Torbjørn Kjosvold øving hjemme. Jeg vil også fremheve Forsvarets Sea-King miljø, som leverer trygghet og sikkerhet for landets befolkning. Selv om disse helikoptrene er helt på slutten av sin levetid, klarer Luftforsvaret sammen med FLO å holde tilgjengeligheten på over 98 %. Innfasing av NH 90 helikopter vil fornye helikopterkapasiteten. I løpet av mars får vi det første serieleverte helikopteret, og ytterligere 5 helikopter er forventet i løpet av Skal innføringen av disse lykkes, må driftsnivået være tilstrekkelig høyt. Luftforsvaret har en for stor bredde i sin basestruktur og den er uforholdsmessig dyr å drifte. Antall steder Luftforsvaret skal operere ut fra vil bli utredet i sammenheng med anskaffelsen av F-35. Det er helt nødvendig at vi kommer frem til en nøktern og kosteffektiv basestruktur slik at midlene går til operativ drift. For eksempel er forskjellen mellom en og to kampflybaser 3 milliarder i investering og millioner i årlig drift. Heimevernet har gjennom kvalitetsreformen befestet sin plass i det nye innsatsforsvaret. Nye våpen, nytt utstyr til døgnkontinuerlige operasjoner, nytt kommunikasjonsutstyr, nytt kommandomateriell, nye fartøyer og nye logistikksystemer er noe av det Heimevernet har mottatt. Dette har gitt et kapasitetsløft og evnen til å løse oppgavene er sterkt forbedret. Heimevernets områdestruktur er ryggraden i det territorielle forsvaret i Norge. Soldatene i områdestrukturen har god lokalkjennskap og kan på kort varsel sikre, bevokte og støtte befolkningen rundt om i landet, i byer, tettsteder, kommuner og fylker. Gjennom områdestrukturen er Heimevernet til stede der folk bor. I tillegg er Heimevernets innsatsstyrke en fleksibel enhet som forsterker og settes inn på tvers av områdene. For at hele Heimevernet skal kunne løse sine oppgaver må styrkene trenes i sine roller. Jeg prioriterer derfor øving og trening av områdestrukturen og innsatsstyrkene slik at soldatene i tropper og områder og distrikter skal bli best mulig i stand til å løse sine oppgaver. Hæren står for hoveddelen av innsatsen i våre operasjoner utenfor landets grenser. Det vil Hæren måtte gjøre dette året også. Hæren driver styrkeproduksjon og opererer daglig i Norge med grensevakt og kongevakthold. Det er flere avdelinger hjemme som også direkte bidrar med analyser og annen understøttelse til operasjonene ute. Utfordringen består i at leveransene ute i hovedsak krever andre avdelingsoppsett enn Hærens vedtatte operative struktur. Vi har ingen PRT eller OMLT i vår hjemlige organisasjon. Dette gjør at vi må ta mange små deler av helheten for å sette disse sammen til misjonsspesifikke avdelinger i utlandet. Oppbyggingen og samtreningen av avdelingene hjemme blir dermed svært ressurskrevende. Operasjonsspesifikk trening av styrkebidrag før avreise til Afghanistan tar i dag ca et halvt år for hver kontingent. Våre ansatte gjør en fantastisk innsats både i utlandet og her hjemme. Det blir også hurtiganskaffet materiell for å sikre og understøtte soldatene ute i operasjoner. IVECO, DINGO II, Remote Weapon Station, jammere, sambandsutstyr, og en rekke annet materiell krever ny kompetanse og understøttelse. Dette er i stor grad materiell som avdelingene i nasjonal struktur ikke er satt opp med. Det krever ytterligere fagkompetanse hos personellet som skal ivareta dette utstyret i alle ledd. På grunn av den store og langvarige innsatsen i Afghanistan har det ikke vært mulig å bygge opp Hæren hjemme så raskt som ønskelig. For store deler av personellet er bundet til operasjonene. Operasjoner har selvfølgelig prioritet og vi skal derfor være stolte av det. Hæren vil derfor bruke lengre tid enn 2012 for å nå langtidsplanens ambisjon. Dette kan vi ikke kjøpe oss ut av. Samtidig vinner vi gjennom operasjonene nye erfaringer og vi har en ny generasjon befal og soldater med kamperfaring. Fra min side er det nå viktig at vi trekker nytte av denne erfaringen og viser tilstrekkelig fleksibilitet i den videre planleggingen slik at Hæren på raskeste måte kan videreutvikles. I løpet av de siste årene har også Hærens bygg og anlegg blitt renovert og nybygd i et omfang som ikke har skjedd siden midten av 1950 årene. Hæren er nå konsentrert til to hovedområder. Indre Troms og Østerdalen, samtidig har nedleggelse av leirer Norsk Militært Tidsskrift - nr

8 2011 er det året vi må vise rasjonell og effektiv drift. med en betydelig reduksjon av bygningsmasser frigjort midler til operativ virksomhet. De store skyte- og øvingsfeltene er nå utbygd, moderniserte og tilpasset Hærens operative behov. Forsvarets logistikkorganisasjon leverer kontinuerlig understøttelse til operasjoner, samtidig som de har ansvaret for store materiellanskaffelser. Det stilles høye krav til operativitet på det teknologisk avanserte materiellet. Det er utfordrende å ivareta kompetanse på en stor og økende systembredde. Dette er en kompetanse vi fortsatt må bruke tid på å bygge opp og beholde. Som siste del av omstillingen i FLO pågår det en svært krevende organisasjonsendring - FRIFLO. FRIFLO innebærer at store deler av støttefunksjonene endres organisatorisk fra å tilhøre FLO, til at de nå organiseres i avdelingene de understøtter. Kombinasjonen av operative leveranser, økt systembredde og omstilling krever mye av hele FLO. Jeg vil ha et særlig fokus på FLO for å kvalitetssikre og støtte denne utviklingen. Etableringen av Informasjonsinfrastrukturen (INI) i 2010 var et viktig punkt i omstillingen for å nå ambisjonen om et nettverksbasert forsvar. INI er en nyskapning gjennom sammenslåing av tidligere avdelinger og står derfor ovenfor en krevende endringsprosess både materiell-, infrastruktur-, kompetanse- og personellmessig. INI må evne å opprettholde driften av gamle og til dels utdaterte systemer og samtidig etablere nye kapasiteter. Etableringen er siste ledd i omstillingen og nødvendig for å tilpasse våre kapasiteter i nettverk og beherske det moderne fellesoperative domenet. Først da kan vi utnytte synergien fra våre moderne sensorog våpensystemer. FOH på Reitan har nå tatt i bruk det nye fellesoperative ledelsessenteret og vil være fullt operativt i henhold til planen. Forsvaret har innført felles integrert forvaltningsløsning, FIF. Vi har gått fra en arbeidskrevende og personellintensiv økonomi- og materiell forvaltning til standardiserte og databaserte løsninger. Kompetanse, forståelse og fortrolighet hos brukerne er viktig for å få full effekt av systemene. Gjennom full implementering og utnyttelse av FIF vil vi sikre forsvarlig forvaltning av de ressurser som stilles til rådighet. Jeg vil understreke viktigheten av det formidable arbeidet som nå gjøres i Forsvaret for å drive samfunnsøkonomisk best mulig er det året der vi må vise rasjonell og effektiv drift. Vi kan ikke forvente å få tilstrekkelig med ressurser uten at jeg klart kan redegjøre for at tildelte midler blir benyttet på beste måte. Her har Forsvaret kommet langt, men vi er enda ikke i mål. Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) er nå en integrert del av de operative kapasiteter som innsats- Forsvaret består av. I og med at vi ikke lenger har mobiliseringsavdelinger trenger vi heller ikke mobiliseringsleirer. I 2010 satte jeg ned en arbeidsgruppe som skulle gi meg full oversikt over EBA vi leier av Forsvarsbygg og holde det opp mot hva vi faktisk trenger. Det gjøres en helhetlig vurdering for å kunne avklare leiebehovet, tilpasse bruken og sikre at Forsvaret kun leier den EBA som er operativt nødvendig. Ikke mer. Her må også politikere vise mot. I vekslingsfeltet fra det gamle til det nye Forsvaret, er det mange funksjoner som må endres. Riksrevisors rapport om tilstanden i Forsvaret har påpekt flere områder. Vi er blitt mye bedre på forvaltningen. Innen styrkeproduksjon, internkontrollsystemet og anskaffelsesvirksomheten har vi fortsatt utfordringer. Enkelte økonomifunksjoner må også styrkes. Jeg setter stor pris på de konstruktive forslag som bidrar til å bringe Forsvaret fremover. En god krone til Forsvaret skal etterfølge den allerede godt anvendte kronen. Dette er avgjørende for å opprettholde et balansert og veldrevet forsvar og for å bevare vår troverdighet i samfunnet. Min vurdering er at hovedmålene i langtidsplanen nås. Hæren vil på grunn av operasjoner i Afghanistan over så lang tid bli forsinket på enkelte områder og Sjøforsvaret vil grunnet forsinket materiell ikke nå full operativ kapasitet før etter Personell Troverdigheten i samfunnet ivaretas også av våre operative leveranser. Disse skjer ikke uten motivert personell. Fra starten av har jeg prioritert ivaretakelsen av de ansatte. Grunnstammen i Forsvaret har vært og er verneplikten. God tilgang på årskullene er viktig for å opprett- 8

9 NH 90 helikopter (Foto: Eurocopter) holde innsatsforsvaret i fremtiden. Noen kritiserer at det er urettferdig at noen må avtjene, mens noen ikke gjør det. Ja, det kan virke urettferdig og derfor er det viktig å videreutvikle førstegangstjeneste og tilpasse den til innsatsforsvarets behov. Det man ikke endrer - mister man. Vernepliktsrådet og tillitsmannsordningen gir også gode tilbakemeldinger og konstruktive forslag til utviklingen av førstegangstjenesten. Derfor må vi ikke være redde for å se på hvordan vi bedre kan utnytte verneplikten. Vårt nye forsvar er en høyteknologisk organisasjon og trenger derfor bred og ny kompetanse. Dette gjelder ikke kun spesialistene, men gjelder hele besetninger og avdelinger. Jeg er opptatt av å tilby utdanning i hele spekteret slik at de ansatte opplever å kunne mestre jobben. Den enkle infanterist eksisterer ikke lenger. Vi har et innsatsforsvar og investering i kompetanse nå er derfor viktig. For å bygge kompetanse og forutsigbarhet er Forsvaret tjent med at personellet står lengre i stillingene og at totrinnsbeordringer anvendes i større grad. Disponeringspraksisen for yrkesbefal tilfredsstiller langt på vei behovet til det nye Forsvaret. Likevel medfører midlertidige strukturer i operasjoner ute, vakanser hjemme. For eksempel er over halvparten av befalet i 2 Bn på midlertidig beordring. Dette er krevende for hele organisasjonen. C-130 Hercules transportfly (Foto: Defence Industry) Innen personellområdet har jeg som ett av flere avbøtende tiltak igangsatt en gjennomgang av avdelingsbefalsordningen. Avdelingsbefalet er de lederne som står nærmest soldatene de utgjør ryggraden i innsatsforsvaret. Disse er vi kritisk avhengige av. Tilbakemeldinger fra dette befalet og fra deres foresatte og tjenestemannsorganisasjoner forteller oss imidlertid at dagens ordning ikke fungerer godt nok. Vi må få etablert et system som sikrer god rekruttering, og tilbyr vilkår som gjør at personellet velger å stå tiden ut i kontraktene. Et ledd i dette vil være å se på utdannings- og karrieremuligheter. Målet er å sikre en langsiktig og helhetlig rekruttering og kompetanseoppbygging for å beholde personellet. Arbeidstakerorganisasjonene er viktige bidragsytere i utformingen, kvalitetssikring og gjennomføringen av dette arbeidet. Mye av den kompetansen som Forsvaret trenger kan hentes utenfra, men på noen områder trenger vi å utdanne personellet selv. Krigsskoler, Norsk Militært Tidsskrift - nr

10 Foto: Forsvarets Mediasenter, Torbjørn Kjosvold Stabsskolen og andre utdanningsinstitusjoner er derfor viktige for å sikre den riktige kompetansen som Forsvaret trenger. Kampen om det beste personellet med den riktige kompetansen blir stadig tøffere i samfunnet, derfor må vi se på alle virkemidler for å vinne denne kampen. Kvinneandelen ute er nå den samme som vi har hjemme. Det er riktig og viktig. Innføring av kjønnsnøytral sesjon og muligheten for å rekruttere fra hele bredden av årskullene har styrket Forsvaret. Dette har medført at interessen for å avtjene førstegangstjeneste blant kvinner øker. Basert på våre erfaringer fra operasjoner er kjønnsperspektivet viktig for å operasjonalisere ambisjonen i FN resolusjon I fjor mistet vi flere av våre beste soldater i nasjonens tjeneste. Vi gjør vårt ytterste for å sikre oss, men er samtidig klar over at det yrket vi har valgt alltid vil innebære ekstra risiko. Jeg setter full kraft inn på å bedre ivaretakelsen av alle veteraner. Jeg er også svært glad for det arbeidet regjeringen gjør på dette området. Det må ikke være tvil veteranene tilhører Forsvaret. De var og er våre soldater. Veteraner er en stor gruppe som innehar unik kunnskap og erfaring som må komme til nytte både i og utenfor Forsvaret. Dessverre er det også noen soldater som faller og etterlater seg pårørende, mens andre sliter med fysiske og psykiske skader. Det er ett samfunnsansvar å ivareta disse. Jeg arbeider nå intensivt med de andre etatssjefene i NAV, Statens pensjonskasse og Helsedirektoratet, for snarest å komme frem til støtteordninger som virker. Det ligger i enhver soldats hjerte aldri å etterlate de skadde og det handler igjen om vår og samfunnets troverdighet. Forsvaret har vært i Afghanistan i snart 10 år, det er dobbelt så lenge som varigheten av andre verdenskrig. Dette fører til en sterk slitasje på personellet. Jeg har mange ganger hørt at morgendagens scenarioer var raskt ut raskt hjem. Flere hevder at konflikten i Georgia nettopp var beviset for denne tesen. Livet har heller lært meg at tesen er: raskt ut og bli der. Denne erfaringen må vi trekke med oss videre både i måten vi stiller styrker til disposisjon på, hvordan vi engasjerer oss i flernasjonalt samarbeid og videreutviklingen av egen struktur. Utholdenhet er i dag vår største begrensning. Vakansene i utlandsoperasjoner er på mindre enn 1 %. Det er svært bra. Det er gjort mange analyser på forholdet tjeneste ute tjeneste hjemme. Det er ikke enkelt å fastslå en enhetlig regel for dette. Hva den enkelte mener er akseptabelt tror jeg endrer seg i forhold til karriere, tjeneste, alder, familiesituasjon og ikke minst operasjonens karakter. Jeg vil her benytte anledningen til å gi den største honør til alle våre soldater i Afghanistan. Deres innsats er høyt respektert hos afghanerne og våre allierte. Ved siden av den daglige kjernevirksomhet krever innføring av nye systemer et betydelig arbeid som går til prosess- og organisasjonsendringer. Den enkelte opplever dette ofte som merarbeid som både skaper uro og usikkerhet. Jeg vil her berømme de ansatte for den innsats og tålmodighet som er utvist og utvises i forbindelse med omstillingen. Mange har mistet sine stillinger, har måtte bytte tjenestested og finne seg ny jobb. Dette har medført stor belastning for familiene med flytting, bytte av skoler, pendling og endret arbeid for partner. Omstillingen hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten den innsats og offervilje som de ansatte og deres familier har utvist. Jeg konstaterer gjennom en unison tilbakemelding fra de ansatte, sivile som militære, at det viktigste tiltaket for personellet er at det skapes forutsigbarhet i tjenesten og at budsjettet gir rom for forsvarlig drift slik at tjenesten oppleves som meningsfull. Veien videre Jeg presiserte i min innledning at omstillingen er fra mobiliserings- Forsvaret til innsatsforsvaret. Dette nye Forsvaret er varig og skal videreutvikles og fornyes gjennom kontinuerlig langtidsplanlegging. Sikkerhetspolitisk utvikling og teknologi vil være faktorer som påvirker denne utviklingen. Vi vil bygge videre på de løsningene som har vist seg vellykkede og rette fokuset mot områder der man ikke fullt ut har oppnådd ønsket effekt. Vi kan med dette prioritere fornyelse av materiell og tilpasse ut fra de erfaringer som gjøres 10

11 Folket må ha tillit til at vi anvender hver skattekrone på beste måte og at unødvendig drift og strukturer er fjernet. i operasjoner. Regjeringen tar sikte på å fremme en ny plan for den videre utvikling av Forsvaret for Stortinget våren Dette blir den første politiske beslutning i den kontinuerlige langtidsplanleggingen. Jeg skal derfor allerede til høsten fremme mine første fagmilitære råd i denne prosessen. Jeg har allerede gitt retningslinjer for Forsvarets fremtidige utvikling, for å beskrive noen av hovedfaktorene i dette arbeidet. Forsvarssjefens fagmilitære råd vil sikre at utviklingen av kapasiteter sees i sammenheng med hele strukturen. Styrken med dagens forsvar er at det dekker en kapasitetsbredde som er tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjon i vårt nærområde. Fornyelse av kapabiliteter som for eksempel F-35 og undervannsvåpen, vil ha implikasjoner for innsatsforsvaret. En forutsetning for å bevare Forsvaret er at den planlagte tilleggsfinansiering for kampflykjøpet kommer til riktig tid og selvfølgelig med nødvendige midler. Hovedelementene som jeg ser på er utviklingen av fremtidens landmakt og fornyelse av kampflyvåpenet. F-35 er ikke bare en erstatning for F-16. Det er mye mer. Kapasitetsspekteret vil utvides fra de tradisjonelle luftkamp og bakkestøtte oppgavene til også å kunne dekke informasjonsinnsamling og formidling i langt større grad, herunder utvidet kapasitet til overvåkning og etterretning. Gjennom sin utvidede funksjonalitet vil F35 være en premissleverandør for den videre tilnærming og dimensjonering av det nettverksbaserte Forsvaret. Fremtidens landmakt må ha evnen til å levere fleksible og skalerbare enheter til operasjoner hjemme og ute. Balansen mellom kapasitet til å løse nasjonale oppgaver og evnen til å levere operative enheter til utlandet er vanskelig. Særlig over lengre tid. Ambisjonsnivået for landmakten videre fremover må derfor avklares i større detalj slik at dette kan samstemmes med kapabilitetene landmakten skal inneha. Det nye innsatsforsvaret må i likhet med det tidligere mobiliserings- Forsvaret representere en troverdig avskrekking. Norge vil aldri kunne utvikle og holde seg med et militært forsvar som alene kan møte hele spekteret av utfordringer. Derfor må vi legge stor vekt på samarbeidet i NATO. Norske styrker må være interoperable og ha evne til å operere som del av multinasjonale avdelinger, hjemme og ute. Vi må ha fleksible strukturer som hurtig kan knyttes til og samvirke med allierte. Det er derfor gledelig at NATOs nye strategiske konsept i sterkere grad enn før orienterer seg om alliansens kjerneverdier. Folkets tillit er avgjørende for Forsvaret. Dette krever informasjonsdeling på en helt annen måte en tidligere. Det er færre som har et nært forhold til Forsvaret, siden antall baser og garnisoner er vesentlig redusert. Førstegangstjenesten må tilpasses innsatsforsvarets behov og gjennomføringen av en god og meningsfylt tjeneste skaper gode ambassadører for Forsvaret. Jeg vil derfor fortsatt vektlegge åpenhet og ønsker en god diskusjon om Forsvarets utvikling velkommen. Avslutning Mine damer og herrer, jeg har i løpet av dette foredraget redegjort for status for Forsvaret midtveis i langtidsperioden og sagt noe om veien videre. Forsvaret er fornyet med mye nytt materiell, bygg og anlegg, og nye kapasiteter er i ferd med å bygges opp. Dette vil gi oss et høyteknologisk og balansert forsvar i tråd med beslutningen i Stortingsproposisjon nr 48. Vi får nå et godt Forsvar, som må vedlikeholdes gjennom kontinuerlig langtidsplanlegging. Jeg ser optimistisk på den videre utviklingen av Forsvaret. Omstillingen gjennom 20 år er ved sin slutt, men enda gjenstår noen grep. Jeg har spesielt nevnt etableringen av INI og FRIFLO prosessen. Skal vi lykkes i å beholde dette Forsvaret og unngå igjen å gå inn i en negativ spiral med styrt avvikling av kapasiteter, er det to helt avgjørende forhold: For det første må vi, jeg som forsvarssjef og de ansatte, ta et krafttak og vise at Forsvaret driftes nøkternt og troverdig. Folket må ha tillit til at vi anvender hver skattekrone på beste måte og at unødvendig drift og strukturer er fjernet. For det andre må Forsvaret gis økonomisk forutsigbarhet for at forsvarsevnen skal bevares og videreutvikles. Kun gjennom tilfredsstillende utdanning, trening og øving kan vi sikre at vi lykkes i operasjoner. Forsvaret må gis et driftsnivå som gir en meningsfull tjeneste for de ansatte. Først da sikrer vi Forsvarets fremtid. Norsk Militært Tidsskrift - nr

12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm Norsk leverandør * av Tele-Data-Fiber teknisk bekledning til Forsvaret. * Elektro Aclima AS 3535 * Krøderen Internkontroll elsjekk-termografering Storbyens Tlf: elektriker 00 Fax: * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks

13 LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR LEVERANDØRER TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: Rapid development Data-loggers Inert test shells Machinegun carriage Ammunition Feeders Weapon Security Locks Automatic bore cleaners Weapon Mounted Coaxial Light Vehicle adaptation of weapon mountings All kinds of brackets and mountings Tel BYG ENT Mangeårig ww Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden NORSK FLYTTEFORBUND Vinghøg AS, P.O 3106 Tønsberg CCD Cameras Mounts Rang Se mer om oss på... vinjes.no Norsk Militært Tidsskrift - nr

14 Hva er spesielt med spesialstyrker? Oberstløytnant John Inge Hammersmark er senior stabsoffiser spesialstyrker i Hærstaben. Han har tjenesteerfaring fra infanteriet og FSK/HJK, og har en mastergrad i militære studier fra Forsvarets høgskole Militære spesialstyrker har alltid vært omgitt av spenning og mystikk. Det er delvis en uunngåelig konsekvens av hvordan disse styrkene opererer og fungerer, men deler av dette skyldes også unødvendig uvitenhet og sensasjonsmakeri. I denne artikkelen redegjør John Inge Hammersmark for hva som kjennetegner slike styrker og hva som gjør at de er spesielt viktige for et land som Norge. Av JOHN INGE HAMMERSMARK 14

15 Hvorfor prioritere spesialstyrker? Siden operasjonene i Afghanistan tok til høsten 2001 har spesialstyrker fått økt betydning og høyere prioritet. Norske spesialstyrker, Forsvarets spesialkommando / Hærens jegerkommando(fsk/hjk) 1 og Marinejegerkommandoen (MJK), har på lik linje med tilsvarende styrker ellers i NATO blitt gjenstand for økt fokus. Siden 2001 har spesialstyrkene løst oppdrag utenlands med jevnt høy frekvens selv om spesialstyrkemiljøet er lite. Økt anvendelse i operasjoner utenlands, med tilhørende utenrikspolitisk gevinst, har gitt økte ressurstildelinger til spesialstyrkene for kapasitets- og kompetanseutvikling. Hva er det ved spesialstyrkene som har resultert i økt benyttelse og tilhørende satsning? Artikkelen vil belyse spørsmålet basert på forfatterens masteroppgave og akkumulert kunnskap om temaet. Konkrete eksempler hentes fra FSK/HJK der forfatteren har sin tjenestemessige bakgrunn. Først beskriver artikkelen utvalgte egenskaper og komparative fortrinn ved spesialstyrker som anses relevante for spørsmålet i denne artikkelen. Deretter kombineres disse momentene med beskrivelsen av oppdrag i Kosovo og Afghanistan. Spesialstyrkenes egenskaper Spesialstyrker defineres i NATO som specially designated, organized, Norsk Militært Tidsskrift - nr Foto: FSK/HJK 15

16 Foto: FSK/HJK trained and equipped forces using operational techniques and modes of employment not standard to conventional forces (AJP 3-5). Styrker som tilhører denne definisjonen skal oppfylle konkrete krav og inneha generiske egenskaper for å kunne løse de oppdragene spesialstyrker vil kunne settes til å løse. Statusen som spesialstyrker bunner altså ikke i entusiasme og innsatsvilje alene, ei heller i et sterkt ønske om å bli oppfattet som en spesialstyrke, men i reelle kapasiteter. Reaksjonsevne Begrepet reaksjonsevne knyttes i utgangspunktet til både fysiske og mentale forutsetninger. Kompetanse og erfaring er vesentlige faktorer. Spesialstyrker har profesjonelle, nøye selekterte og grundig trente mannskaper. På bakgrunn av svært gode basisferdigheter, i kombinasjon med spesialistfunksjoner og operativ erfaring, har spesialstyrker gode forutsetninger for å kunne agere innenfor et vidt spekter av scenarier, miljøer og trusselbilder med minimal tid til opptrening og forberedelser. Spesialstyrker er i så måte generalister som hurtig kan benyttes til oppgaver andre ikke kan løse eller i utenkelige scenarier man naturlig nok ikke er spesifikt forberedt på. Det er derfor vanlig å henvise til spesialstyrkene som jacks of all trades masters of none. Den fysiske delen av begrepet henspeiler i større grad på gode forberedelser innenfor forsyning og forvaltning, operativt planverk for deployering og innsats, medisinske rutiner, etterretningsmessig status og kommando- og kontrollsystemer mv. I tillegg er det i denne sammenhengen en stor fordel å være lett utrustet slik at avdelingen kan transporteres til operasjonsområdet på kort varsel ved bruk av få ressurser. Presisjon Med presisjon fremheves to momenter. For det første innebærer presisjon evnen til å hurtig skreddersy styrkebidrag og velge løsninger som i minst mulig grad gir uønskede effekter. Som forutsetning for å oppnå dette må en spesialstyrke ha inngående kunnskap om den politiske sensitiviteten ved oppdraget. En slik forståelse kan oppnås med tett tilknytning til oppdragsgiveren på strategisk nivå for å sikre at intensjonene er forstått. Færrest mulig kommandoledd til dette nivået gir styrken tilgang til informasjon og prosesser med tilstrekkelig høy oppløsning uten filtrerende lag imellom. Et nært forhold mellom utøvende avdeling og det strategiske nivået må etableres i fredstid for å oppnå ønsket tillitsnivå til utnyttelse under krise og komplekse situasjoner, der hurtighet kan være avgjørende for heldig utfall. Det samme tillitsforholdet vil bidra til at styrken kan gis den nødvendige graden av handlefrihet under operasjoner utenlands, slik at effekten av bidraget kan maksimeres. Den andre delen av egenskapen presisjon er fysisk presisjon i forhold til virkemidlene som velges for å løse oppdrag. Militære løsninger innebærer alltid maktbruk i en eller annen form. Militære styrker skal ikke ha som mål å bruke våpen, men å løse oppdrag. I moderne konflikter og komplekse situasjoner kreves derfor taktisk og mental modenhet. Det har spesialstyrkene. Dersom styrken velger å benytte våpenmakt for å løse et aktuelt problem gjøres det med kirurgisk presisjon. Svært gode våpenferdigheter, moderne våpensystemer og avansert optikk bidrar til å minimere uønskede effekter av våpenbruk. Fleksibilitet Spesialstyrker er av natur fleksible styrker. De skal med alle sine egenskaper kunne operere i hele konfliktspekteret, i alle klimasoner, og løse en lang rekke oppdrag som representerer nye situasjoner og utfordringer. Der det ikke finnes tradisjonelle, konvensjonelle militære løsninger skal spesialstyrkene med kreativitet, innovasjon og risikovillighet finne løsningen. Fleksibiliteten bygger på personellets kvaliteter og høye treningsnivå, moderne og avansert utstyr og ikke minst styrkens grunnleggende mentale innstilling til problemløsning. Kulturen i en spesialstyrke preges av fokus på intensjon, oppdragets kjerne og målsetting fremfor hvordan man løser oppgavene. Intensjonsbasert frihet og kreativitet bidrar til valg av verktøy og uventede løsninger. I tillegg er norske spesialstyrker gode på å utnytte alle muligheter rundt seg, representert av f. eks andre allierte styrker, lokale styrker eller andre aktører i området som kan bidra. Det er selvsagt begrensninger for hvor fleksible spesialstyrker kan være. Spesialstyrker vil på grunn av sine egenskaper i utgangspunktet ikke 16

17 I henhold til doktrinen skal derfor ikke spesialstyrker benyttes til oppgaver som andre kan løse. kunne slå en stor fiendtlig styrke, ta eller holde et stort område eller føre avgjørende strid. Egenskapen fleksibilitet må derfor ikke forveksles med en vidunderkur mot alt, der resultatet blir et ønske om å bruke spesialstyrkene til det meste. Det ville være misbruk av en begrenset og kritisk ressurs, og vil over tid resultere i konvensjonalisering av styrker som skal være uortodokse og irregulære av natur. I henhold til doktrinen skal derfor ikke spesialstyrker benyttes til oppgaver som andre kan løse. Størrelse I de fleste nasjoner er spesialstyrkene få i antall og små i volum. En iboende fordel med dette er at spesialstyrkene i større grad enn i regulære enheter begrenser egenproduksjon av friksjon internt i styrken. En liten enhet, som utelukkende består av kvalitativt overlegne soldater, kan raskt endre handlemåte og taktiske løsninger som resultat av endrede betingelser i operasjonsmiljøet. Dess færre bevegelige deler dess mindre egenprodusert friksjon. Små, autonome enheter har videre den egenskapen at de kan operere skjult over lengre tid. Dette muliggjør operasjoner i sensitive områder med minimalt fotavtrykk. Det er videre slik at små enheter med talentfulle, godt forberedte og motiverte soldater gjerne utvikler en kultur, normer og krav som gir positive effekter utover det en finner i større avdelinger. Når små grupper med en slik sammensetning får anledning og prioritet til å trene, øve og operere med gode rammevilkår og utenfor normale begrensninger, øker også kompetansen og evnen drastisk. The smaller the unit, the better its performance. 2 Holdninger Spesialstyrker følger gjerne mantraet mennesker er viktigere enn materiell. Med dette menes ikke at avansert og moderne utstyr ikke er viktig, men at mennesker er viktigst. Et poeng er derfor at en enhet ikke kan bli bedre enn potensialet til personellet som inngår. Spesialstyrker, som skal prestere utover det regulære enheter kan, må derfor selektere personell med kvaliteter som tilfredsstiller slike krav. Med personlige kvaliteter som fundament, kombinert med noe som på mange måter minner om en form for toppidrettskultur, er holdningen at man aldri gir seg. Hver soldat bruker tiden til å utvikle sine prestasjoner for å utnytte sitt potensial. Det gir et godt utgangspunkt for å lykkes med de krevende oppgavene spesialstyrkene settes til. Å løse oppdraget er derfor alltid målsettingen uavhengig av endrede ytre forutsetninger. For at beslutningstakere skal betro spesialstyrkene viktige og sensitive oppdrag, er det avgjørende at spesialstyrkene utviser seriøsitet, lojalitet og holdninger som forventes. Det krever at spesialstyrkene gjennom seleksjons- og treningsprosessen må fokusere sterkt på personlig integritet, lojalitet, verdier og holdninger. Umoralske handlinger, regelbrudd og uheldige uttalelser til media vil kunne bidra til å svekke troverdighe- Foto: FSK/HJK Norsk Militært Tidsskrift - nr

18 For spesialstyrkene er det derfor viktig å sikre at ønskede normer og verdier hele tiden etterfølges i styrken. etterspurt, og må etterspørres for å benyttes, er det åpenbart at FSK/HJKs deltakelse i internasjonale operasjoner har vært sentral for økt satsning på slike styrker i Norge. Foto: FSK/HJK ten og tilliten. For spesialstyrkene er det derfor viktig å sikre at ønskede normer og verdier hele tiden etterfølges i styrken. Viktigheten av dette forsterkes fordi oppdragene ofte løses desentralisert av få individer, langt unna hovedkvarter og trygge omgivelser, hvor den enkelte må ta kloke avgjørelser under tidspress. Det stiller spesielle krav til personellet. Oppsummert kan en si at spesialstyrkenes handlinger må korrespondere med de forventningene politiske og militære ledere har. Det er ikke tvil om at spesialstyrkene utelukkende arbeider på vegne av de folkevalgte og at tillitskontrakten med oppdragsgiver og befolkningen skal følges. Uten tilliten mister spesialstyrkene eksistensgrunnlaget. I tillegg vil omdømmet til spesialstyrkene kunne svekkes i samfunnet generelt. Komparative fortrinn Med bakgrunn i utvalgte egenskaper kan noen av spesialstyrkenes komparative fortrinn utledes: - evne til å gjennomføre autonome operasjoner i små enheter, uten støtte og over tid - evne til å skjerme og gjennomføre sensitive operasjoner - kan hurtig engasjeres hvor som helst i verden for å løse et betydelig spekter av oppgaver - har taktisk og mental modenhet til å unngå uønskede sekundæreffekter av maktbruk Operasjoner i Kosovo og Afghanistan Hva har disse fortrinnene hatt å si for satsningen på spesialstyrkene de siste årene? Med utgangspunkt i tesen om at en kapasitet må benyttes for å være Fra midten av 90-tallet ble FSK/ HJK benyttet til meget begrensede oppdrag på Balkan, blant annet som feltsikkerhetslag for det norske bidraget til SFOR. I tillegg løste de små bidragene enkelte rekognoseringsoppdrag og liaisoneringsoppdrag. Erfaringen fra skarpe operasjoner var begrenset. På dette tidspunktet var FSK/HJK primært innrettet mot nasjonal krisehåndtering til støtte for politiet, samt utdanning av fallskjermjegere til mobiliseringshæren. Kjennskapen til spesialstyrker og potensialet til slike styrker var lite kjent, selv hos sentrale beslutningstakere i Norge. En av årsakene til dette var skjerming og strengt hemmelighold. Miljøet hadde frem til da til en viss grad blitt ansett som adrenalinsøkende cowboyer på hemmelige treningsoppdrag som Forsvaret fikk lite igjen for. Dette skulle snu. I 1998 ble det besluttet at FSK/HJK skulle etablere beredskap for gisselredning av norske observatører i regi av OSSE i Kosovo. En rekke forberedelser og administrative tiltak ble iverksatt for å minske reaksjonstiden ved eventuell utløsing av oppdraget. Det oppstod imidlertid aldri noe behov for gisselredning, men situasjonen i Kosovo forverret seg dramatisk utover våren NATO hadde behov for bidrag til de kommende landoperasjonene i Kosovo og spurte Norge om bidrag. Når lederskapet så seg rundt ble det tidlig klart at ytterst få mili- 18

19 det var første gang en norsk styrke ble sendt på et oppdrag med denne formen for potensiell og forventet fysisk risiko. tære kapasiteter kunne stille på kort varsel. FSK/HJK hadde allerede forberedt seg på operasjoner i dette teateret, både operative og administrative forberedelser. Forsvarsdepartementet var meget interessert i et tidlig bidrag, og besluttet å sende FSK/HJK for å delta under innmarsjen med de allierte i Kosovo. FSK/HJK fikk ordre om å iverksette fra Rena 5. juni, reiste til Makedonia 7. juni og startet innmarsjen til Kosovo 12. juni. FSK/HJKs erfaring fra internasjonale operasjoner var som nevnt begrenset, men oppdraget med å klargjøre, deployere, ta seg fra Makedonia til Pristina gjennom svært uavklarte områder, etablere forbindelse med partene og gjennomføre rekognoseringsoppdrag ble løst. Norge fikk meget gode tilbakemeldinger. Kort oppsummert var FSK/HJK eneste gripbare norske ressurs som tidsnok kunne løse oppdrag i et så krevende og uavklart miljø. For å oppnå den ønskede politiske effekten var det en forutsetning at styrken bidro i første rekke. I forbindelse med krisen i Kosovo gjorde militære og politiske ledere en rekke lærdommer. Det var med ett liten tvil om at store deler av Forsvaret måtte utvikles for å tilfredsstille moderne krav til aktiv utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette må sees i lys av NATOs strategiske konsept som nå fikk fokus out-ofarea. Spesialstyrkene hadde på sin side bevist at de hadde flere av de etterspurte egenskapene. En liten avdeling, med lite fotavtrykk, kunne bemerkelsesverdig raskt bidra i fremste rekke på vegne av en småstat. Norge demonstrerte således politisk vilje til byrdedeling som ble lagt merke til i alliansen og hos amerikanerne spesielt. Norge ble sågar benyttet som eksempel på en småstat som lyktes med transformasjonen i NATO, i tråd med Defence Capabilities Initiative (DCI). Imidlertid bør det minnes om at bidraget trolig ville virket mot sin hensikt dersom styrken hadde ankommet sent eller med store begrensninger i bruk. Dersom treningsstandarden hadde vært for dårlig, materiellet ukurant og ikke interoperabelt eller risikovilligheten for lav, ville Norge fått stempel som annenrangs bidragsyter. Videre var det en forutsetning at minimalt med støtteressurser var nødvendig for å gjennomføre operasjonene. Forberedelsene til gisselredning var en faktor som bidro til dette. FSK/HJK hadde minimale behov, var i stor grad autonom og således ikke avhengig av et stort apparat for å gjennomføre operasjonene. Prinsippet styrkeøkonomi ble eksemplifisert. Det var i tillegg et poeng å skjerme aktivitetene av flere årsaker. Hensyn til operasjonssikkerhet var en av faktorene. Andre momenter som spilte inn var samarbeid med allierte, samt det faktum at det var første gang en norsk styrke ble sendt på et oppdrag med denne formen for potensiell og forventet fysisk risiko. I tillegg var det første gangen FSK/HJK ble deployert i dette omfanget, noe som i seg selv bidro til et krav om hemmelighold. VG avslørte styrken på grensen til Kosovo før innmarsjen, men dette skapte lite uro for oppdragsløsningen. Lærdommen var at spesialstyrkene med lav profil kunne løse oppdrag utenlands som ga stor politisk gevinst i alliansen og samtidig militær effekt. Det ble skapt forståelse for at spesialstyrkene var en kapasitet som kunne benyttes internasjonalt, og som med lite input ga stor output. Denne forståelsen resulterte i økt satsning og tildeling av midler for å utvikle FSK/HJK. Etter 11. september 2001 oppstod igjen behovet for å bidra med norske styrker i koalisjonen under Operasjon Enduring Freedom. Regjeringen ønsket å sende norske bidrag raskest mulig, helst før jul. Opptreden i tet ville gi økt synlighet blant få nasjoner, med maksimum politisk gevinst som resultat. Som sagt var det ytterst få norske kapasiteter som raskt kunne forberede et slikt oppdrag. I rettferdighetens navn kan det nevnes at det før terroraksjonene i 2001 ikke var mange som kunne forutse innsats fra norske styrker i fjerne områder som Afghanistan. Terrorangrepene i New York var en utenkelig hendelse, på uventet sted som sterkt bidro til å endre tidligere begrensninger i bruk av norske styrker. Nå var det ikke lenger bare Balkan som var aktuelt for norske militære bidrag, men alle klimasoner der Al Qaida og terrorister oppholdt seg. I slutten av oktober begynte norske spesialstyrker, FSK/HJK og MJK (NORSOF) 3, i fellesskap å klargjøre en avdeling som raskt ble klar til innsats. Allerede før jul avmarsjerte enkelte nøkkelpersoner. Hovedstyrken ankom Kandahar rett over nyttår. NORSOF løste deretter oppdrag fra basen på Kandahar flyplass i seks Norsk Militært Tidsskrift - nr

20 At en kampstyrke i tillegg kunne sendes så raskt ble godt mottatt av våre allierte. måneder. Det ble gjort mange erfaringer hva angår kompetanse, utstyr og konsepter. Til tross for at mye var nytt og utfordringene mange, tilpasset NORSOF seg situasjonen og fikk gode tilbakemeldinger på oppdragsløsingen. Imidlertid var det aller mest verdifullt at styrken igjen var blant de første allierte i koalisjonen. Dette ga publisitet og politisk gevinst, og Norge fikk forbedret tilgang til informasjon og beslutningsprosesser. Reaksjonsevnen demonstrerte nok en gang politisk vilje til å bidra, selv i et scenario hvor de fleste allierte var mangelfullt forberedt. Uten den iboende fleksibiliteten til NORSOF ville Norge innledningsvis kun sendt mineryddere. Disse dro nemlig tidlig, gjorde en svært god innsats rundt Kandahar og fikk velfortjent positiv omtale. At en kampstyrke i tillegg kunne sendes så raskt ble godt mottatt av våre allierte. Selve oppdragsløsingen innebar for NORSOF stort sett rekognoseringsog overvåkningsoppdrag. Disse ble løst av små enheter som autonomt opererte i de afghanske fjellområdene over noe tid. Modenheten og den taktiske forståelsen i styrken, kombinert med gode holdninger, resulterte i at NORSOF ikke påtok seg oppgaver utover det man mente å kunne beherske. En stor grad av ydmykhet for oppgaven bidro derfor til kloke avgjørelser. Det kan spekuleres i om denne nøkternheten i realiteten bidro til en fortsettelse av norsk militært engasjement i Afghanistan. Dersom operasjonene hadde fått større negative konsekvenser, f.eks større egne tap eller skader, er det mulig at negative innenrikspolitiske effekter kunne resultert i et mindre handlingsrom for regjeringen. Etter denne første deployeringen til Afghanistan har spesialstyrkene blitt sendt tilbake på oppdrag med jevne mellomrom. I samme periode har spesialstyrkene utviklet seg betydelig. Erfaring fra operasjoner, samarbeid med viktige allierte, en gradvis oppbygging og satsning har resultert i at spesialstyrkene i dag har kapasitet til å gjennomføre hele spekteret av spesialoperasjoner. Hva er det derfor ved spesialstyrkene som har resultert i økt benyttelse og tilhørende satsning? Kort og konkret oppsummert kunne f. eks FSK/HJK i 1999 levere og kan fortsatt tilby: - reaksjonsevne og fleksibilitet til å deployere innenfor korte tidsfrister, med relevante operative kapasiteter og evne til å hurtig etablere kommando- og kontrollsystemer til allierte. - gode holdninger og grundighet, som har bidratt til minimale egne tap og skader under oppdragsløsning - evnen til å operere og opptre slik at tilliten hos militære og politiske ledere ivaretas på en helhetlig og troverdig måte, herunder militære prestasjoner som legges merke til av allierte - fornuftige måter å løse oppdrag på, hvor uønskede effekter som f. eks skade på tredjepart og strid med irrelevante aktører på landsbygda blir unngått - bevissthet til egne begrensninger og ydmykhet for oppdragene Spesialstyrkenes egenskaper korresponderer med dagens behov for moderne og kosteffektive styrker. Relativt små enheter som kan aktiveres raskt, som løser oppdrag uten uønskede effekter og maksimerer hensikten og intensjonen med bidraget er naturlig nok forlokkende for politisk og militært lederskap. Spesialstyrker er derfor både nåtidens og fremtidens styrker. Imidlertid er det vesentlig å minne om viktigheten av fortsatt å opprettholde konvensjonelle, regulære kapasiteter som har andre egenskaper og dermed andre fortrinn enn spesialstyrker. Spesialstyrker er ikke egnet til alt, men kan hurtig tilpasse seg et bredt spekter av utfordringer for å agere der andre ikke kan. It makes no difference what men think of war, said the judge. War endures. As well ask men what they think of stone. War was always here. Before man was, war waited for him. The ultimate trade awaiting the ultimate practitioner. 4 1 Avdelingen heter i dag FSK/HJK og artikkelen benytter dette avdelingsnavnet gjennomgående. Innledningsvis het imidlertid avdelingen HFJS ( ), deretter HJS ( ), så HJK ( ) og nå altså FSK/HJK. Begrepet FSK ble tidligere benyttet om den operative delen av HJS og HJK innrettet for støtte til politiet iht. Bistandsinstruksen ved kontraterroroperasjoner nasjonalt. 2 Lawrence, T.E. (1940). Seven pillars of wisdom: a triumph. 3 NORSOF: Norwegian Special Operations Forces 4 McCarthy, C. (1985). Blood Meridian. 20

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER

FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARET STATUS OG UTFORDRINGER FORSVARSSJEF HARALD SUNDE Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 24. januar 2011 2 Innledning Mine damer og herrer Forsvaret av i dag og i morgen er et forsvar som opererer

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Hvilket forsvar vil vi ha?

Hvilket forsvar vil vi ha? Norges Offisersforbund Fotograf Adrian Lombardo, Forsvarets bildearkiv Hvilket forsvar vil vi ha? Søkelys på forsvarets økonomiske situasjon November 2010 Hvilket forsvar vil vi ha? Forsvaret skal være

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

Strategier og kompetanseplan i FLO

Strategier og kompetanseplan i FLO Strategier og kompetanseplan i FLO Presentert for Marineingeniørenes forening 2006-11-04 Kommandør Tom-Egil Lilletvedt Sjef FLO/Stab/Strategiavdeling Tjenesteområder i FLO Flight line tjenester Vedlikehold

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråd Møtested: Sortland hotell, Møterom 01 Dato: 27.11.2015 Tidspunkt: 10:00-13:30 Saker til behandling: 019/15-024/15 Tilstede faste medlemmer:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse

LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse LOGMAKT 2011 - Logistikk og ledelse Foredrag ved politisk rådgiver Kathrine Raadim torsdag 5. mai 2011. Innledning Først og fremst vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit i dag, og med det muligheten

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 11. juni 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Én kampflybase vil kunne fungere tilfredsstillende med gjeldende ambisjonsnivå og antall fly.

Én kampflybase vil kunne fungere tilfredsstillende med gjeldende ambisjonsnivå og antall fly. Hovedpunkter i utredningsrapport Vurdering av lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly. Én kampflybase vil kunne fungere tilfredsstillende med gjeldende ambisjonsnivå og antall fly. Basevurderingene

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf The Minister Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf Erfaring fra eier og ekstern kvalitetssikrer Jonny M Otterlei Temadag: Kvalitetssikring av komplekse prosjekter, 15. oktober 2003 Norsk senter for

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

IFS og Skolesenterets akademisering

IFS og Skolesenterets akademisering IFS og Skolesenterets akademisering Status og veien videre Rolf Tamnes Direktør r IFS OMS 25. februar 2008 Disposisjon Akademisering IFS Samspillet IFS - FSS Forsvarets skolesenter Sjef FSS Stab Forsvarets

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005

Vilje til å endre evne til å forsvare 1905 2005 Side 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund Mandag 10. januar 2005-01-11 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold Foto: stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Vilje til å endre evne til å forsvare 1905

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Effektiviseringen så langt: hva har fungert og hva har ikke fungert? FFI 4. september 2012

Effektiviseringen så langt: hva har fungert og hva har ikke fungert? FFI 4. september 2012 Effektiviseringen så langt: hva har fungert og hva har ikke fungert? FFI 4. september 2012 Stener Olstad Brigader Sjef FST/Org 05.09.2012 1 Agenda Bakgrunn for effektivisering Regime for gevinstrealisering

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden

Med. Base Kjevik. inn i fremtiden Med inn i fremtiden En helhetlig vurdering av økonomi, kompetanse og fremtidsmuligheter fremhever som det beste alternativet for et samlet skolesenter i Luftforsvaret. Dokumentet Med inn i fremtiden er

Detaljer

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015

Norges Offisersforbund Høringsnotat FMR 2015 Vår saksbehandler: Torbjørn Bongo Kopi til: [Navn Navnesen] Vår referanse: [xxx] Tidligere referanse: [xxx] Sted, dato Oslo, 14.09.2015 Tidligere dato Til Forsvarssjefen Kopi til Internt Intern kopi til

Detaljer

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795

Prop. 1 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012. Utgiftskapitler: 1700 1795 Prop. 1 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapitler: 1700 1795 Inntektskapitler: 4700 4799 Innhold Del I Innledende del... 7 1 Hovedmål

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Salgssymposiet 29. november 2011

Salgssymposiet 29. november 2011 Salgssymposiet 29. november 2011 1 Agenda Kort om FINN og historien til Konsernkunde Salg Hva har jeg hatt fokus på i oppbyggingen av en sterk salgskultur? Medaljen har en bakside det er viktig å være

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 153 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 153 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Forsvarsdepartementet (ekstraordinære utgifter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret) Tilråding

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 8. januar 2007 Ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen VERDIER VERD Å VERNE Foto: Stig Morten Karlsen, Oslo Militære Samfund Mine damer og herrer, kjære

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved

Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 6. januar 2003 Ved Forsvarsminister Kristin Krohn Devold HVA VI VIL OG HVOR VI SKAL: MÅL OG PRIORITERINGER FOR FORSVARSPOLITIKKEN I 2003 Innledning Deres Majestet, generaler

Detaljer

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden»

Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Vedlegg 2: Prosjekt «Effektiv samhandling og forvaltning i hjelpemiddelverdikjeden» Ansvarlig: NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag, Trondheim NAV Hjelpemiddelsentral

Detaljer