Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet

Transkript

1 Vår dato Vår referanse 1 av JH Tidligere dato Tidligere referanse Vår saksbehandler [Sett inn dato] [Tidligere referanse] JH Utenriks- og forsvarskomiteen Kampkraft og bærekraft, høringsinnspill fra Personellforbundet Personellforbundet (Pefo) viser til Prop. 151 S (Kampkraft og bærekraft) som er regjeringens fremlagte forslag til ny langtidsplan (LTP) for forsvarssektoren. Utenriks- og forsvarskomiteen har invitert til en åpen høring knyttet til LTP. Personellforbundet er opptatt av å være konstruktive, samt å tenke landets og Forsvarets beste. Vårt innspill til komiteen er i hovedsak bygd opp rundt forsvarets fremtidige struktur. Om Personellforbundet Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidertakerorganisasjon som er tilknyttet YS. Vi organiserer alle kategorier ansatte i forsvarssektoren, hovedtyngde av våre medlemmer er sivilt tilsatte, men vi har også militært ansatte arbeidstakere hovedsakelig innenfor OR 2-4. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk Pefo registrerer med optimisme at regjeringen gjennom denne LTP synlig ønsker å styrke vår egen nasjonal forsvarsevne, men samtidig bidra til å styrke vår posisjon som en viktig NATO alliert, samt en synlig utvikling av totalforsvarsbegrepet. Regjeringens mål om at forsvarsbudsjettet skal være 2 % av BNP, støttes fullt ut av Personellforbundet. Slik vi leser regjerings forslag til å styrke Forsvaret spesielt og sektoren generelt, legger regjering til grunn et stort innslag av at mye av virksomheten skal settes bort til sivile kontraktører. Dette gjelder spesielt innen totalforvarsbegrepet. Det at totalforsvaret skal utformes i samsvar med folkeretten tar vi som en selvfølge, men hva regjeringen legger i begrepet er noe uklart. Vi vil kommentere dette nærmere i senere punkter. Regjeringen legger fire prinsipper til grunn for den videre utviklingen av forsvarsstrukturen. 1. Det er viktig at det legges opp til å skape en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Pefo stiller seg likevel kritisk til at dette prinsippet bygger på en kraftig effektivisering spesielt innenfor stab, støtte og administrasjon. Vi er positive til å styrke det operative i Forsvaret, men vi er skeptisk til de kutt som er foreslått innenfor stab, støtte og administrasjon. Tilbakemeldinger vi får fra personell er at personell som tidligere har hatt operative oppgaver, nå har fått tilført administrative oppgaver. Personellforbundet er skeptiske til om dette bidrar til et mer operativt Forsvar. Rett kompetanse på rett plass vil bidra til en effektiv og forsvarlig forvaltning, og derigjennom mer operativ evne.

2 2 av 7 2. At det legges opp til at endringer i Forsvaret skal foregå innenfor en helhetlig ramme synes i førsteomgang som positivt. Denne helhetlige rammen synes å forutsette en sterk sentralisering av kapasiteter og strukturer for å kunne oppnå de beste effekter. Innenfor noen fagområder kan dette være med på å gi effekt. Innenfor områder av ikke operativ art har Pefo liten forståelse for hvorfor man skal samlokalisere, og ser ikke at det nødvendigvis gir noen positiv effekt for Forsvaret. Vi er bekymret for tap av kompetanse og mener at ved bruk av dataverktøy og systemer er det fullt mulig å samhandle uavhengig av geografisk plassering. I de tilfeller der det er stort behov for møtevirksomhet, kan det være fornuftig å være lokalisert i geografisk nærhet av de som det er mest møtevirksomhet med. Samlokalisering av ikke operative enheter vil ikke gi økt operativ evne. 3. Regjeringen legger opp til en målsetning om at det skal bli bedre sammenheng mellom hva Forsvaret forutsetter å kunne gjøre vs. hva de i realiteten skal gjøre. Her nevnes spesielt de utfordringer knyttet til manglende bemanning, vedlikehold og logistikkbedreskap mm. Det at kostnader knyttet til disse områdene har bygd seg opp over lengere tid, og at regjeringen nå ønsker å tilføre mer midler knyttet til dette er vi positive til. Fremtidens forsvarsbudsjetter må ta inn over seg at de forsvarsspesifikke kostnader. Dette beskrives blant annet i FFI rapport 2015/00322 «makroøkonomiske trender 2015 utvikling i norsk og internasjonal forsvarsøkonomi». 4. Det fjerde prinsippet knyttet til innretningen av forsvarsstrukturen, der de langsiktige kostnadene til materiell og bemanning tas med i en plan og kostnadshorisont. For Pefo er det viktig at disse hensyn tas med i den videre planleggingen av Forsvaret. Materiellinvesteringer må ta hensyn til levetidskostnadene for materiellet, opplæring og bemanningen. Dette vil være med på å skape forutsigbarhet både i forhold til beredskap og bemanning. Rammebetingelser og utviklingstrekk Personellforbundet registrer at det har vært en stor endring i det sikkerhetspolitiske bilde de senere år. Det er viktig at Forsvaret har kapasiteter som gjør at de har teknologi og annet utstyr som ligger langt fremme for å avdekke eventuelle trusler, samt at vi er rustet for å motstå disse. Forsvaret har gjennom fireårsplanen laget en opptrappingsplan for å ta igjen etterslep på vedlikehold og beredskapslager. Personellforbundet støtter Forsvarssjefens plan for dette, som det er redegjort for i FMR. Familieperspektivet trekkes frem som et viktig anliggende for Forsvaret. Personellforbundet er opptatt av at Forsvaret også i fremtiden skal ha stort fokus på familiepolitikk, og vi må ta innover oss at det i de aller fleste hjem er to-karrierefamilier. Dette betyr at det ikke er nødvendigvis er den Forsvarsansatte som er hovedinntekten i hjemmet. Forsvarets personell både sivile og militært ansatte har en høy grad av lojalitet mot arbeidsgiver, dette tror vi i stor grad skyldes at Forsvaret har vært dyktig på personellbehandling og at man er opptatt av den ansatte og deres familie. Vi ser en tendens til at Forsvaret ikke er like gode på ivaretakelse som tidligere, noe vi er bekymret for kan bidra til høyere turnover i Forsvaret. Forsvarsøkonomien i et langtidsperspektiv Forsvaret spesielt, men sektoren generelt har over lengere tid mer eller mindre fått tilført flate budsjetter, det vil si ikke kompensert for forsvarsspesifikke kostnadsøkninger. Dette beskrives blant annet i FFI rapport 2015/00322 «makroøkonomiske trender 2015 utvikling i norsk og internasjonal forsvarsøkonomi»

3 3 av 7 Gjennom to tiår har Forsvaret tatt nødvendige effektiviseringsgrep, kutt i basestruktur, kutt i antall soldater, kutt i antall stillinger samt en hel del andre krevende effektiviseringsgrep. Forslagene som LTP legger opp til er enda flere kutt i strukturer og stillinger, for å frigjøre økonomiske midler til den spisse enden i Forsvaret. Personellforbundet er meget bekymret for denne utviklingen. Vi opplever nå en meget anstrengt situasjon både på bemanning og økonomi. En viktig forutsetning for at å styrke den operative evnen er at det drives forsvarlig forvaltning av personell, økonomi og materiell i Forsvaret. Forsvaret er avhengig av dedikert fagpersonell knyttet til forvaltning av personell, økonomi og materiell. Dette vil også bidra til økt operativ evne. Forsvaret spesielt blir i forslaget til LTP pålagt en rekke tiltak innenfor effektivisering og store kutt i baseog støttestrukturen. Vi opplever nå at den basestrukturen Norge har, er på ett minimum og ser ikke helt de økonomiske gevinstene med å legge ned baser for å flytte disse fagmiljøene til sentraliserte «storbaser». Personellforbundet etterlyser ytterlige konsekvensutredninger knyttet til nedleggelse av baser. Samtidig som det legges opp til forslag for effektivisering ser vi en veldig stor forventing til strenge krav til forvaltning av ressursene. Dette er vi selvfølgelig ikke uenig i, men er meget bekymret for det personellet som skal utføre disse oppgavene. Forsvaret er nettopp ferdig med en omfattende HR omstilling og vi har ikke høstet erfaringer fra denne enda. Når Forsvaret i tillegg skal slanke stab- og støtte strukturen kan dette få konsekvenser for forsvarlig forvaltning. Pefo er helt enig at Forsvaret har behov for å styrke den operative evne, både med personell og materiell, men logikken henger ikke sammen med at det pålegges kutt i forvaltningen. Forsvaret i ett samfunnsperspektiv I Norge har Forsvaret hatt og har fortsatt en god forankring i folket. Dette er og blir helt essensielt i forhold til legitimiteten til det norske Forsvaret. Forsvaret har lang tradisjon med kjøp av varer og tjenester fra det sivile næringsliv. LTP-en legger opp til er mer utstrakt bruk av kommersielle aktører knyttet til logistikkunderstøttelse. Pefo opplever allerede en sterk bekymring knyttet til at sivilt ansatte som ikke kan utføre jobber i krise og krig, grunnet folkerettslige utfordringer. Vi erfarer i dag at sivile stillinger blir omgjort til militære nettopp av den grunn. Da synes det noe underlig at LTP legger opp til et regime med økt bruk av sivile aktører innenfor logistikktjenester til Forsvaret. Vil sivile leverandører kunne levere i krise og krig? Riktignok peker LTP-en på at bruk av sivile aktører kan ha folkerettslige implikasjoner. Pefos etterlyser utredninger knyttet til folkerettslige utfordringer ved å benytte sivile aktører (firma) kontra det å benytte sivilt ansatte i Forsvaret. LTP-en er noe uklar når det gjelder økonomiske analyser av kostnader knyttet til outsourcing av logistikk kontra det å eie store deler av verdikjeden selv. Videreutvikling av Forsvarets struktur I de underliggende punkter vil vi kort kommentere de forskjellige forsvarsgrenene. Hæren Det har lenge vært kjent at Hæren har slitt med store etterslep på vedlikehold og mangler i beredskapslager, det er svært gledelig at LTP-en tar økonomisk høyde for å rette opp dette. Pefo stiller seg kritisk til en samordning av Hærstaben og brigadestaben. Dersom dette blir en realitet må det også tas hensyn til det svært strenge regime knyttet til forsvarlig forvaltning av både materiell, økonomi og personell. Brigadestaben har i dag en svært viktig funksjon ift dette, og ved en samordning

4 4 av 7 av disse to stabene er vår frykt at kvaliteten på trening, utdanning og forvaltning av Hærens materiell vil kunne svinne. Det er positivt at LTP-en legger opp til en styrking av deler av Hæren for å sikre et solid fotavtrykk i nord. Hæren vil ha behov for nye materiellkapasiteter. At disse er satt på vent inntil landmaktutredningen er gjennomført mener vi er for sent. Det er investert milliarder på å oppgradere kampvogner i Hæren, men uten manglende oppgradering av hovedkampsystemet (Leopard) vil kampvognene miste sin relevans. Det er derfor viktig at Hæren tilføres midler nå til investeringer både innenfor kavaleri og artilleri slik at samvirke dimensjon i Brigaden gjenoppstår og at den norske hæren er tidsrelevant til et hvert scenario både i krise og krig, hjemme som ute. Personellforbundet registrerer at det foreslås at Hærens logistikkbaser skal avvikles mot at sivile leverandører kan dekke oppgaven kosteffektivt. Pefo har tidligere beskrevet vår bekymring ift dette. Her må det gode og nøyaktige analyser til før en slik beslutning kan tas. Foreslåtte flytting av 334-skvadron fra Bardufoss til Haakonsvern stiller Personellforbundet seg kritisk til, sett i lys av Hærens behov for lufttransport. Dette må også sees i sammenheng med den foreslåtte flytting av 339-skvadron fra Bardufoss til Rygge. Personellforbundet støtter regjeringens forslag til Landmaktutredning og ser viktigheten av at Hæren tilføres økonomiske midler for å bedre driftssituasjonen, økt aktivitetsnivå og utbedre mangler ved beredskapslogistikken. Samtidig er det viktig å se denne utredning i sammenheng med utvikling og fornyelse av Heimevernet, derigjennom bør heller ikke Heimevernet omstilles før utredningen er ferdigstilt. Sjøforsvaret Personellforbundet registrerer regjeringens satsing på økt vedlikehold og anskaffelse av tilstrekkelig med reservedeler og beredskapsbeholdninger for å sikre økt operativ evne. Foreslåtte flytting av 334-skvadron fra Bardufoss til Haakonsvern stiller Personellforbundet seg kritisk til, sett i lys av Hærens behov for lufttransport. Dette må også sees i sammenheng med den foreslåtte flytting av 339-skvadron fra Bardufoss til Rygge. Luftforsvaret Luftforsvaret skal konsentrere sin operative virksomhet til noen få utvalgte baser, som har stor operativ stridsverdi. Det er derfor viktig at disse basene styrkes i forhold relevante luftvernskapasiteter. Personellforbundet har erfart at innføring av OMT (ordning for militært ansatte) medfører en ren militarisering av Luftforsvarets personellstruktur. Dette mener vi ikke er tråd med tidligere St. 14 ( ) Kompetanse for en ny tid. Flytting av NATO ACCS til Rygge er fornuftig for å sikre at kompetanse ikke går tapt. Heimevernet HVs organisasjon består av soldater, fordelt på 11 distrikter, 227 områder og 15 innsatsstyrker som dekker hele Norge. Vi har i dag et HV som er lokalt forankret, har svært kort reaksjonstid og meget høy beredskap samt sterkt fokus på sivilt/militært samarbeid med beredskapsfamilien (politiet, kommuner og fylkesmenn). I dag er 7 av 10 soldater i forsvarets operative struktur fra Heimevernet,

5 5 av 7 samtidig som andelen av forsvarsbudsjettet kun utgjør 3 %. Dette gjør Heimevernet til en svært kosteffektiv beredskapsorganisasjon. Personellforbundet mener at Landmaktutredningen må gjennomføres før det eventuelt gjøres endringer i Heimevernet sin struktur og størrelse. Etterretningstjenesten Personellforbundet støtter regjeringens satsing på Etterretning og de kapasiteter som er beskrevet. Forsvarets logistikkorganisasjon Personellforbundet har tidligere tatt opp problemstillingen knyttet til bruk av sivile aktører i krise og krig. LTP-en er klar på at samarbeidet med sivilt næringsliv skal videreutvikles. Det er viktig at personellet og fagforeningene involveres tidlig i prosesser som går på at sivile aktører skal utføre oppgaver innen logistikk, slik at det kan konsekvens-utredes før beslutninger fattes. Ved kjøp av tjenester eksternt vil ikke Forsvaret utvikle kompetanse og erfaring innenfor de områder der det benyttes eksterne aktører. Personellforbundet er positive til at personell skal utdannes og trenes for å kunne bidra til styrkeoppbygging av operative avdelinger som kan benyttes både nasjonalt og internasjonalt. Cyberforsvaret Personellforbundet er kjent med den uoversiktlige og fragmenterte organiseringen av Cyber/IKTorganiseringen i Forsvarssektoren. Det er registrert at regjeringen ser behov for å arbeide videre med en detaljert plan innen nevnte område. Å omstille Cyberforsvaret/IKT-organisasjonen uten at nevnte utredning er gjennomført kan medføre unødig kostnader og belastninger for berørt personell. Base- og støttestrukturen Vi har tidligere kommentert at det skal foretas store kutt i Forsvarets Baser. Det fastslås flere ganger i LTP-en at tilstedeværelse er viktig, men med de foreslåtte kutt i baser vil store deler av Norge ikke ha militære baser i sin nærhet. Det er redegjort for årlig innsparing, noe vi regner med er knyttet til hva årlige driftskostnader er. Hva kostnaden blir ift. personell som må flytte, tap av kompetanse og eventuell pendling er vi usikre på om inngår i de kalkyler som foreligger i LTP-en. FPVS sin aktivitet i Oslo er på sikt planlagt flyttet. En del av personellet ved FPVS har utstrakt møtevirksomhet med Forsvarsstaben (FST) og fagforeningene, som begge er lokalisert i Oslo. Det virker lite hensiktsmessig å flytte denne delen av FPVS som har mye møtevirksomhet med både FST og fagforeningene ut av Oslo. Modernisering og utvikling av støttestrukturen er et viktig incitament for å frigjøre midler til den operative evnen. Pefo stiller seg kritisk til de løsninger som regjeringer legger opp til gjennom mer utstrakt bruk av sivile leverandører, PBL og 4 PL løsninger. At forsvarssektoren skal drive kostnadseffektiv er selvsagt både viktig og rett, men vi ser nå en tendens allerede i dag at spesielt sivilt ansatte i sektoren presses ut av stillinger pga. nevnte forhold. LTP beskriver at sivile leverandører innen logistikk skal primært benyttes der hvor dette er kosteffektivt. Pefo mener at dette er teoretiske tilnærminger som det er lite praksis på i Norge. De økonomiske tall som er beskrevet i LTP-en virker optimistiske og krevende, og vi er skeptiske til om outsourcing av oppgaver vil medføre reduserte totalkostnader og gi mer operativ evne.

6 6 av 7 Utvikling av forsvarssektorens øvrige etater Personellforbundet registrer at de øvrige etatene også blir pålagt effektiviseringskrav på lik linje med Forsvaret. Pefo er selvfølgelig ikke uenig at statens midler skal forvaltes på en mest mulig effektiv måte, men opplever at de kravene som blir satt er mer eller mindre satt ut fra teoretiske perspektiver og ikke etter relevant praksis for forvaltning av særs komplekse oppgaver. For de fire øvrige etatene underlagt Forsvarsdepartementet vil LTP få konsekvenser, spesielt for FMA og Forsvarsbygg som er direkte konsekvensorganisasjoner til Forsvaret. Personell og kompetanse Kompetansereformen skal bidra til at Forsvaret er en kompetansebedrift med riktig kompetanse til rett tid på rett plass. Personellforbundet mener at det i for stor grad brukes militært personell i stillinger som burde være besatt av sivilt personell. Kompetansereformen er klar på at der det ikke kreves militær kompetanse, skal det nyttes sivilt personell. Personellforbundet ser i liten grad at sivilt personell blir omtalt i denne LTP-en. Sivilt personell sikrer kontinuitet og videreføring av kompetanse i avdelinger. Ved å benytte sivilt personell er tilgangen på kompetanse «gratis» for Forsvaret, da disse har relevant utdanning ved tilsetting. Det er fortsatt viktig at det tilrettelegges for etter og videreutdanning for denne gruppen. Innføring av allmenn verneplikt har økt antall kvinner inne til førstegangstjeneste. Vi skulle gjerne sett at det var en økning antall personer som avtjener verneplikt, da Forsvaret vil få ett større antall personer å rekruttere fra ved flere inne til førstegangstjeneste. Å øke antallet og korte ned vernepliktstiden kan være en mulighet for å sikre rekruttering til Forsvaret. FOKUS retter sin virksomhet inn mot de gruppene i Forsvaret som har dårligst vilkår; grenaderer, matroser og de som er inne til førstegangstjeneste. Grenaderer og matroser har i hovedsak tidsbegrensede kontrakter, og må finne seg en ny karriere når de er i midten av tredveårene. Forsvaret har et ansvar for at personellet står best mulig rustet for dette. FOKUS har de senere årene omstilt sin virksomhet fra å drive kursformidling og opplæring, til å være en viktig ressurs for karriereveiledning av dette personellet. Alle nyansatte grenaderer og matroser gis karriereveiledning av en godkjent karriereveileder ved de lokale FOKUS-kontorene, slik at det tidlig avdekkes hva personellet må gjøre for å være best rustet til en karriere nummer to. Det skrives gjensidig forpliktende utdanningskontrakter, og FOKUS-kontorene følger så opp personellet i hele tjenestetiden. Langtidsplanens foreslåtte "konsentrering" av FOKUS på ett sted, virker å være basert på et syn om at FOKUS fortsatt kun driver med fritidsutdanning av soldater. Vi kan ikke se hvordan FOKUS skal klare å ivareta en forsvarlig karriereveiledning av personellet med den foreslåtte nedskjæringen. Vi kan heller ikke se at det er beregnet hvilke kostnader det vil medføre hvis denne tjenesten i stedet skal kjøpes inn. En videreføring av de lokale FOKUS-kontorene er etter vår mening en god og effektiv måte å ivareta Forsvarets ansvar for personellet som stiller seg til rådighet for tjeneste i sine beste studieår. Valg og prioriteringer i gjennomføringen Personellforbundet er skeptisk til at stab, støtte og administrasjon skal kuttes med ytterligere 1400 årsverk. Et så stort kutt kan få konsekvenser for forsvarlig forvaltning. Vi er positive til at den operative siden styrkes, men vi tror ikke at Forsvaret klarer å få mer operativ evne hvis ikke stab, støtte og forvaltning klarer å støtte godt nok oppunder den jobben de operative skal utføre.

7 7 av 7 Sivilt ansatte i Forsvaret er en viktig ressurs for Forsvaret, allikevel er de sivile ikke omtalt i personell- og kompetansemål. Personellforbundet mener at Forsvaret i større grad må ha fokus på alle personellkategorier, og det er ingen tvil om at de sivile i Forsvaret også er med på å bidra til den operative evnen. Oppsummering Den LTP som nå foreligger fra regjeringen støtter Personellforbundet i stort. Det foreligger et potensiale i utvikling av Forsvaret i foreslåtte LTP. Samtidig må vi påpeke at det ligger svært krevende forslag til effektivisering i de foreslåtte tiltak. Vi er kritisk til om dette er oppnåelig samtidig som den operative evne skal styrkes. Det er viktig at Forsvaret spesielt og sektoren for øvrig sikres forutsigbarhet i forhold til kommende budsjetter og at disse budsjettene inneholder mekanismer som ivaretar den forsvarsspesifikke kostnadsøkningen slik at bærekraftig forsvarsøkonomi ivaretas inn i fremtiden. Bærekraftig forsvarsøkonomi sikres også gjennom forutsigbar i forhold til de oppgaver som forsvaret forutsettes å løse i henhold til det Stortinget vedtar. Personellforbundet er svært opptatt av at regjeringen jobber mot et mål om at forsvarsbudsjettene skal opp på 2 % av BNP. Dette vil være med på å sikre utvikling av nasjonalt forsvar, samt styrke Norges posisjon som en viktig NATO partner. På kortsikt er det viktig at Forsvaret tilføres økonomi den første fireårsperioden slik at etterslep på vedlikehold styrkning av beredskapslager blir ivaretatt. Det er svært viktig at den varslete landmaktutredningen blir iverksatt og at omorganisering/omstrukturering av Heimevernet utsettes inntil utredningens konklusjoner og foreslåtte tiltak er vedtatt. De foreslåtte utredninger og analyser av Cyberforsvaret og IKT virksomheten må iverksettes raskt, omstilling og omstrukturering av nevnte områder må utsettes inntil konklusjoner og foreslått tiltak er vedtatt. De foreslåtte effektiviseringstiltak som er foreslått innenfor en rekke områder virker svært ambisiøse. Som vi har beskrevet over har Forsvaret svært strenge krav i forhold til forsvarlig forvaltning av materiell, økonomi og personell. Implementering av OMT blir en viktig faktor for å oppnå stabilitet i operativt teknisk krevende stillinger, derfor er det ekstra viktig at sivile blir prioritert til stillinger som ikke krever militærspesifikk kompetanse. Gjennom god og forsvarlig forvaltning av personell, økonomi og materiell vil forsvarets operative evne bli ivaretatt. Johan Hovde Forbundsleder Personellforbundet