Storørreten i Tyrifjorden Utfordringer, status og tiltak

Transkript

1 Storørreten i Tyrifjorden Utfordringer, status og tiltak Morten Eken

2 Tyrifjorden Norges 5. største innsjø Nedbørfelt: km 2 Vannareal: 138 km 2 Største dyp: 295 m Vannvolum: 13 milliarder m 3 Q-middel: 170 m 3 /sek Oppholdstid: 2,7 år HRV: 63,00 mo.h. LRV: 62,00 mo.h. 200-årsflomnivå: 65,60 mo.h. 2 storørretpopulasjoner: Innløpsgytende Randselva-stamme Utløpsgytende Vikersund-stamme +++ Begrensede reproduksjonsområder Kraftverk Reguleringsdam

3 Fiskesamfunnet i Tyrifjorden Ørret Røye Sik Krøkle (Regnbueørret) (Bekkerøye) Gjedde Abbor Mort (2000) Karuss Ørekyte Brasme Suter (1990) 3-p stingsild 9-p stingsild Elevniøye (Ål)

4 Utfordringer for storørreten Vassdragsregulering Andre fysiske tiltak Predasjon Fremmede arter Sjukdommer Beskatning Forurensning/miljøgifter Forsuring

5 Effekter av vassdragsregulering Tørrlegging av gyteplasser Stranding av yngel Redusert næringsdyrproduksjon Strømnings- og substratendringer

6 Eksempel Vikersund: Normalvannstand, ca. kote 62,90 - typisk høstsituasjon Fiskestuholmen Pengeberget Hovdetjern Dammen

7 Lav vannstand, ca. kote 62,25 - typisk vårsituasjon Fiskestuholmen Pengeberget Hovdetjern Tørrlagt område Dammen

8 Effekter av andre fysiske inngrep Tap av oppvekstarealer ved Utfyllinger Bekkelukkinger Kanalisering Endring av strømforhold - massetransport Vandringshindre i kulverter i sidebekker Fjerning av skjul/vegetasjon langs land Snøtipping

9 Andre fysiske tiltak eksempel fra Vikersund Strandlinje 2008 Gyte- og oppvekstarealer betydelig redusert

10 Eksempel: Vikersundet, inngrep i gyteområdene over lang tid Utfylling av Hovdetjern, og Strandpromenaden 1970-tallet Utfylling for gangvei ca Vikersund Ny bru og midlertidig bru Steinterskel for å høyne vannspeil i kanalen ca Kanalen Delvis igjenfylling av utløpet av Hovdetjern, avløp fra Øya RA ca Øya friluftsområde Sprenging av renner for økt avleding av vann ? Dammen Gytegrus vasket vekk Uttrauing av løsmasser for økt vannavleding i sundet ca Ny dam + midlertidig kjørevei Tangen

11 Predasjon Foto: NOF-Møre og Romsdal Sterke bestander av gjedde og storvokst abbor beskatter både naturlig rekruttert og utsatt ørret hardt. Mink yngler flere steder langs elva og fjorden. Tar mye fisk på oppvekstområdene, samt i tilløpsbekkene som fortsatt har en fiskebestand. Mye laksender, særlig i utløpsoset. Ut i fra stedene de jager antar vi at de tar store mengder ørretunger. Kvinanda, hva med den??? Stor tilstrømning av fossekall til Vikerfossen når bekkene inne på åsene fryser til. Sammenfall med gyteperioden for storørret. Rogn og 0+ utgjør trolig en del av fossekallens diett utover høsten og vinteren. «Invasjon» av skarv etter ca Observeres stadig på næringssøk i sundet. Fiskeørn fisker i området, men trolig marginal beskatning på ørret.

12 Fremmede arter Suter spredd seg ned i Tyrifjorden fra Solbergtjern på Tyristrand. Sporadisk fanget etter Utgjør trolig ingen risiko for ørret. Mort påvist i Steinsfjorden omkring 2000 (uvisst opphav?), spredde seg rundt hele Tyrifjorden i løpet av ti år. Hovedsakelig forekommende lands land, ennå Men: Hvordan vil økende bestand av mort påvirke økologien i Tyrifjorden?

13 Sjukdommer Hudsjukdommen Ulcerativ Dermal Nekrose (UDN) hadde store utbrudd i 1986 og Mye stamfisk døde. Sporadisk observert et par ganger på stamfisk siden den gang. Uvisst om det har vært utbrudd til andre tider på året??? Furunkulose ble påvist i Randselva i 1992, og en del stamfisk var syk og døde. Få observasjoner siden. Ingen kunnskap om virkningene på populasjonene av storørret. Miljøgifter Vannkjemien i Tyrifjorden er bra mht. de parametre som overvåkes. Lite trolig at det er andre elementer som skal kunne gi en negativ innvirkning på populasjonene av ørret. Tidligere høyt innhold av kvikksølv, betydelig redusert nå Høyt innhold av PFOS påvist i abbor i Tyrifjorden 2016, årsak ukjent!

14 Beskatning Trollingfiske tar noe storørret, men catch and release praktiseres i økende grad Garnfiske med bunnsatte garn i noe omfang, ingen dokumentasjon på hvor mye ørret som tas på denne måten Næringsfiske med storruse er et forholdsvis nytt innslag i fjorden, uvisst hva den fanger av ørret. Stangfiske fra land, noen overtramp mht. minstemål observeres. «Mataukfiske» etter sik, gjedde og abbor har opphørt

15 Antall Og slik går det med ørretstammen Utvikling i antall fisk fanget stamfiske ved Vikersund etter År Men hva veit vi egentlig om størrelse og dynamikk i storørretpopulasjonene?

16 Kultivering hvorfor og hvordan Hønefoss Ringerike Sportsfiskere Tyrifjord Fisk Vikersund Vikersund Fiske Oslo DOFA Klekkeri/settefiskanlegg, ørret Kun settefiskproduksjon, ørret Klekkeri/settefiskanlegg, laks Kongsberg HÅK Hokksund Drammen Eikeren Fiskevernforening Kultiveringsstrategier: Fiskeutsettinger Biotopforbedring Predatorkontroll Tynningsfiske

17 . har prøvd å hjelpe ørreten i 78 år men nytter det? Første tiårene: Salg av rogn og yngel over «hele østlandet». Stamfisken ble slått i hjel og omsatt ca. 1985: 0+ oppavlet i jorddammer uten foring, settes ut på høsten, > fisk/år : Noe 1+ fisk fra dammene (utsettingspålegg 1990) Fortsatt store antall 0+ rett ut i fjorden 1992: Furunkulose påvist i Randselva 1994: STOPP STRYKEFORBUD! 1998: Nytt klekkeri- og settefiskanlegg på ny vannkilde. Overvintring og foring av større settefisk 2006: Utsetting av mer «stor» fisk, >25 cm

18 Dette gjøres av fiskekultivering i dag Pålagt utsetting som kompensasjonstiltak for negative effekter av reguleringen: tosomrig settefisk ved Vikersund og 2000 i Randselva stedegne stammer Øvrige utsettinger: - 2+ /eldre settefisk (25-40 cm), mest settes innover i fjorden (merkeforsøk) - 0+/1+ i noen utvalgte tilløpsbekker med tapte eller svake bestander - Noen store fisk (1 kg +) utsatt i regi av trollingforbundet Utsatt fisk fra Vikersund Fiske Fangst av mink Fangst av gjedde År 0+ 1+/toårig 2+/treårig 3+ og eldre SUM

19 Biotopforbedring Re-etablering av gyte- og oppvekstområder Vikersund, sideløp «kanalen» Nærstadbekken Sideløp av Randselva ved Lundstadfoss Utbedring av kulverter i sidebekker..stort potensial for ytterligere tiltak

20 Andre virkemidler Ny forskrift for fiske fom 2017 Redskapsbegrensning Strengere regler for garnbruk/storruse Økt minstemål i fjorden Redusert fiskesesong i elv Informasjon og holdningsskapende arbeid Økt praktisering av c/r for storørret Økt forståelse og respekt for fiskeregler Oppsyn Påvirkningsarbeid JA til bærekraftig stamme Høyne storørretens status! Etablere et bedre forvaltningsregime for storørret

21 Strategier videre: Kunnskapsoppbygging Bestandssituasjon Trusselfaktorer Næringsforhold Bonitering av gyte- og oppvekstområdene Bevaring av stammene Biotopforbedring Genbank/stamfiskanlegg? Regulering av beskatning Predatorkontroll Støtteutsettinger Skape et bærekraftig, attraktivt fiske

22 Oppsummering: Storørreten trenger hjelp raskt! For å sikre storørretens framtid trengs fagkunnskap, lokalkunnskap, pågangsmot og ressurser For å lykkes må alle aktører dra i samme retning Er tiden inne for «å blåse støvet av» nasjonal handlingsplan for storørret?