Fastsettelse av forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2015/7040 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: Fastsettelse av forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike Tettheten av storørret i Tyrifjorden har blitt redusert dokumentert bl.a. ved registrering av lite gytefisk i Randselva. Fylkesmannen har derfor hatt på høring revisjon av fiskeforskriften. Basert på innkomne uttalelser og en samlet vurdering, fastsetter Fylkesmannen ny forskrift for Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det tillates fire snører per båt, inkludert utrigger og djuprigger. Det innføres garnforbud fra 1. april til 20. mai. Fiske i inn- og utløpselver fredes fra 20. september. Minstemål for ørret settes til 50 cm i fjorden og 30 cm i elv. Fiske med storruse må omsøkes. Forskriften trer i kraft fra 1. januar Bakgrunn Fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden er regulert ved forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Forskriften ble fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud fra 14. mars Basert blant annet på bekymringsmeldinger fra fiskeinteressene i Randselva og i Tyrifjorden rundt storørreten, sendte Fylkesmannen forslag til nye fiskeregler i Tyrifjorden og Steinsfjorden på høring den 11. november 2015 (se vedlegg). Bakgrunnen var i hovedsak knytta til bekymring rundt nedgang i storørretbestanden. I Tyrifjorden er det to storørretstammer. Randselvstammen gyter i Randselva, mens Vikersundstammen har Drammenselva ved Vikersund som gytelokalitet. På oppdrag for Foreningen til Randsfjords Regulering (FFR) gjennomførte Sweco en undersøkelse over miljøforholdene i elva i Bakgrunnen var foreliggende revisjon av vannføringsreglementet i Randselva. Undersøkelsen viste bl.a. til dels tynn gytebestand av storørret. Fra flere hold er det også fremmet bekymring i forhold til fangst av ørret på garn og storruse i Tyrifjorden, og hvilke effekt dette har på bestanden av ørret. Revisjon av forskriften for fiske i Tyrifjorden er også et av tiltakene for vannområdet Tyrifjorden i forvaltningsplanen for Vest-Viken Vannregion. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 13 Høring av forslag til forskrift Sett i lys av oppdatert kunnskap, som viser at bestandene av storørret i Tyrifjorden har gått tilbake, gjenspeila forslaget til ny forskrift ønske om å styrke ørretpopulasjonene. Hensikten med reglene må derfor ha som mål å redusere fangst av storørret både i Tyrifjorden og i gyteog oppvekstelvene. I og med at storørreten også har nasjonal verdi, ble det lagt vekt på at forskriften mest mulig må harmoniseres med regler som gjelder i andre sjøer med storørretstammer slik som i Mjøsa. I høringsforslaget ble det foreslått flere endringer for å redusere fangsten av storørret (ref. vedlegg). I forhold til redskap ble det foreslått å forby planer board og djuprigg. Antall stenger ble foreslått redusert fra fem til fire stykk per båt. Storruse ble foreslått forbudt. For garn ble det foreslått fredning i april og mai, og fra september til desember. Største maskevidde på garn ble foreslått til 39 m m. Randselva er et av to hovedområder for rekruttering av storørret. Her ble det foreslått å frede for fiske fra 1. september. Tilsvarende ble det foreslått fredning fra 1. september for fiske i området ved Vikersund, sør for linja Hervikskjæret-Engelstadbekken. Minstemålet for ørret ble foreslått hevet fra 40 cm til 50 cm, på linje med det som bl.a. er i Mjøsa. Begrunnelsen for de ulike forslagene er gitt i brev fra Fylkesmannen av 11. november 2015 (se vedlegg 1). Innkomne uttalelser til forslag til ny forskrift Ved fristens utgang 1. mars 2016 var det kommet inn 11 høringsuttalelser. Ringerike kommune ba om utsettelse til 7. april. Norges Trollingforbund sendte inn merknader til forslaget 23. mars. Høringsuttalelsene ligger vedlagt (vedlegg 2). Modum kommune mener at gjeldende tillatte redskaper/fiskemetoder i all hovedsak bør være tillatt også i framtida. Kommunen ser imidlertid at det kan være behov for visse innstramninger. Selv om storruse er et effektivt tiltak for å beskatte høstbare fiskebestander, mener kommunen at storørreten i Tyrifjorden ikke tåler stor beskatning. Kommunen støtter derfor et forbud mot alle typer ruser med ledegarn, herunder storruse i Tyrifjorden. I Steinsfjorden mener kommunen at storruse kan tillates. Forskriften bør ha et forbud mot fiske med agnliner med flere kroker (reiv). Modum støtter reduksjon fra fem til fire stenger per båt. Imidlertid mener kommunen at det er lite hensiktsmessig å innføre forbud mot utrigger og djuprigger. Modum kommune støtter øvre tillatte garnmaskevidde på 39 m m, for å skjerme stor ørreten. Garn under 39 m m fanger stort sett bare abbor, mort og sik, og sjelden storørret. Kommunen foreslår videre å begrense lengden på en garnlenke til maks. 50 m, dvs. to vanlige garn sammenbundet. Videre støttes forslaget om å forby alt garnfiske i april og mai måned, da storørreten da er sårbar når den følger krøklas gytevandring. Også freding for garn i perioden støttes. Dette er en periode da ørreten er mye i bevegelse i forbindelse med vandring mot gyteplassene. Når det gjelder fredningssonene støtter Modum kommune seg i hovedsak til de foreslåtte endringene, med unntak av innskrenking av fisketida for området «Tyrifjorden Drammenselva». I områdene rundt Vikersund sentrum har kommunen og fiskeforeningen gjennom flere år tilrettelagt for friluftsliv og fiskeopplevelser. Kommunen mener uttaket av

3 Side 3 av 13 fisk allerede i stor grad blir ivaretatt gjennom de lokale bestemmelser om redskapsbruk og fangstbegrensning som fiskeforeningen har innført i dette området. I tillegg settes det årlig ut en del flerårig ørret her, noe som trolig bidrar til å redusere beskatningstrykket på naturlig reproduserte ørretunger. Siden storørret ikke kommer ned på gyteplassene i Vikersundet før i månedsskiftet oktober/november, synes det unødvendig å forby alt fiske allerede i september måned. De sentrumsnære områdene er viktige friluftsområder der kommunen ønsker å kunne aktivisere mange brukergrupper i befolkningen. September er fortsatt en fin tid for uteaktivitet. Ut i fra et innbygger- og folkehelseperspektiv vil det være uheldig å utelukke sportsfiske som aktivitet denne måneden. Modum kommune foreslår derfor at fisketida i fredningssonen «Tyrifjorden Drammenselva» opprettholdes fra 1. oktober til 1. april. Modum kommune støtter forslaget om å øke minstemålet for ørret i Tyrifjorden fra 40 til 50 cm. I utløpselva bør dagens mål på 30 cm videreføres. Dette begrunnes med at ørret på elva over 30 cm anses å være stasjonær elvefisk. Øking av minstemålet i Drammenselva til 50 cm betyr i praksis at det omtrent ikke vil kunne tas opp fisk her. Dette vil bl.a. medføre at den frivillige interessen for å utføre tilrettelegging- og kultiverings-tiltak vil avta. Kommunen har videre en del betraktninger om biotoptiltak, predatorkontroll, oppsyn osv. i høringssvaret. Ringerike kommune mener storruse bør forbys som en prøveordning på 5 år med påfølgende evaluering. Videre støtter kommunen forsalget om å heve minstemålet til 50 cm. Kommunen støtter ikke forslaget om at største maskevidde bør være 39 m m, men mener djuprigger og utrigger bør forbys. Steinsfjorden fiskeforening uttaler at utrigger og djuprigger fortsatt bør tillates i Tyrifjorden. I Steinsfjorden der det er stor båttrafikk bør ikke utrigger tillates. Foreningen støtter reduksjon fra fem til fire stenger. Av hensyn til fangst av brasme som åte i krepsefiske, anser foreningen det vanskelig med fredning av fisk om våren i Tyrifjorden, samt maskeviddebegrensning. Fredning av garnfiske i Tyrifjorden vil gi stort trykk på fiske etter brasme i Steinsfjorden. Til fangst av brasme er 80 mm garn det som benyttes. Steinsfjorden Fiskeforening mener fiske av brasme bør tillates i Tyrifjorden i mai i Sælabotn, Rytterakervika og Fekjærvika. Fra utløpet av Storelva til Bønsnes bør fisket begrenses til mai. Av hensyn til fiske etter røye foreslår foreningen at fiske tillates om høsten i Holsfjorden innenfor en linje fra Øverby til Gulsrudtangen. Steinsfjorden Fiskeforening støtter forslaget om forbud av storruse, foreslåtte fisketider i Storelva/Randselva og minstemål for ørret. Foreningen foreslår også at et minstemål for gjedde på 50 cm vurderes fordi dette bl.a. vil gi større beskatning av mort fra gjedde. Ringerikes Sportsfiskere (RSF), har i felles arbeidsmøte med Vikersund Fiske (VF) og Norges Trollingforbund (NTF) gjennomgått høringen. RSF støtter ikke forslaget om å forby utrigger og djuprigger, men baserer seg på uttalelsene til Norsk Trollingforbund som mener det er riktigere med fangstbegrensninger enn redskapsbegrensninger. Ringerike Sportsfiskere støtter forbud mot ruse. Når det gjelder metoder mener RSF at foreningens redskapsregler for Randselva bør implementeres i forskriften. Det bør kun tillates bruk av flue, mark, sluk, devonsluk, wobbler med 1 treblekrok. All annen redskap bør være forbudt. Videre støtter RSF reduksjon fra fem til fire stenger/snører per båt, med ett redskap per snøre. RSF støtter garnfredning om våren og høsten. Garnlenkene bør ha maks lenge på

4 Side 4 av m. I Storelva/Randselva ønskes dagens fisketid (1. mai til 1. oktober) videreført. Dette begrunnes med RSFs engasjementet i Randselva som ved den foreslåtte innskrenkingen vil falle bort. Foreningen mener RFS sine lokale fiskeregler sammen med aktivt oppsyn og stort engasjement vil være mer effektiv forvaltning enn å redusere fisketiden. RSF mener det bør innføres minstemål på 55 cm og maksmål på 60 cm. Det vil si at bare ørret mellom 55 og 60 cm kan avlives. Dette vil begrense uttak av storørret fra vassdraget. Ringerike Sportsfiskere tar også opp en del andre tema i sin uttalelse bl.a. ønske om nasjonal forvaltningsplan for storørret, oppsyn, biotoptiltak, fiskekort, revisjon av utsettingspålegg, passasje forbi Viul og predatorkontroll (se vedlegg). Norges Trolling Forbund har hatt felles drøftingsmøte med RSF og Vikersund Fiske, men har sendt noen merknader i tillegg. Norsk Trollingforbund har i mange år jobbet for å få trollingfiskere til å følge gjeldene regler for de innsjøene de utøver fiske. Forbud mot utrigger og djuprigger, vil gjøre at trollingfiskere ikke lenger vil engasjere seg i vassdraget, eller utgjøre en frivillig kontroll-/ oppsynsfunksjon. Utrigger og djuprigger fisker bl.a. i dypere lag hvor det bl.a. er røye, og er i liten grad truende for storørreten. Dagens trollingfiskere har bedret selvjustisen ved gjenutsetting og logging av fangster. NTF mener videre at det bør være en maksimal begrensing på antall garn. NTF mener 4 garn per båt bør være en passende grense, tilsvarende som for stenger. Videre mener NTF at finneklipt fisk over 60 cm kan tas opp. For villfisk mener NTF at et maksimumsmål på 60 cm er ok. Utsatt fisk bør beskattes for å unngå videre forplantning av utsatt fisk. Grunneiere i Nordfjorden: Garnfiske i Nordfjorden i regi av grunneierne har lang tradisjon. Fangstene var stabile fram til slutten av 1960 tallet, men begynte så å avta. De siste årene har det på fiske langs Breien kun vært fanget et fåtall ørret, mot ca. 150 stk per år på tallet. Sett i lys av dette ser ikke grunneierne at fredningen vår og høst mot garnfiske vil ha noen effekt på ørretbestanden. Garnfiske beskatter også andre arter, noe som derfor vil bli redusert ved nevnte garnforbud. Begrensning av maskevidde til 39 m m, vil føre til at garnfiske vil bli uinteressant. Grunneierne i Nordfjorden mener videre at storruse fortsatt bør være tillatt. Tillatelse gis fra grunneier som også gjør avtale om at all ørret fanget i storruse skal slippes ut. I følge grunneierne er storruse eneste måten å drive næringsfiske etter andre arter i Tyrifjorden, og derfor å utnytte disse ressursene. Grunneierne kan heller ikke se at en storruse satt på privat grunn kan være til hinder for ferdsel på fjorden. Grunneierne i Nordfjorden mener nedgangen i ørretbestanden må ha andre årsaker enn beskatning med garn. Bl.a. annet synes krøklebestanden i Nordfjorden å ha blitt redusert, samt at Sogna som gyteplass for krøkla har falt bort. For å oppdatere kunnskap mener grunneierne det bør gjennomføres nye undersøkelser i Tyrifjorden, da det er lenge siden den forrige undersøkelsen i Vikersund Fiske ønsker at djuprigg og planer board fortsatt skal være tillatt. Foreningen er enig i reduksjon til 4 stenger. Garnlenker må begrenses til 50 m. Foreningen støtter en maskeviddebegrensning på 39 m m. Fisketid for garn bør settes til 1. juni 1. september og fra 1.desember. Gjeldende fisketid i elvene må opprettholdes, men lokale bestemmelser innføres. I fredningssonene settes det fiskeforbud i perioden 1. oktober 30. april. Minstemålet for ørret i Tyrifjorden settes til 55 cm. Fra Dampskipsbrygga til Bergsjø opprettholdes dagens minstemål på 30 cm. Vikersund Fiske ønsker forbud mot storruse. Ellers mener foreningen det bør settes inn tiltak mot predatorer som skarv og laksender. Planene for biotopforbedring ved Vikersund må følges opp, samt at fiskeoppsyn må styrkes. Foreningen etterlyser også en

5 Side 5 av 13 nasjonal handlingsplan for storørret. Foreningen viser videre til Sverige hvor bl.a. beskatningen fokuseres på ørret som er satt ut (finneklipt). Utsatt fisk i Tyrifjorden bør derfor også merkes. Arild Braadalen er enig i forslagene til redskap med unntak av forbudet mot utrigger og djuprigg. Et slikt forbud vil ikke ha noen betydning, men erstattes av annen redskap som fanger like bra. Lengden på garnlenkene må begrenses til 50 meter i Tyrifjorden. Storruse tillates bare i Steinsfjorden. Braadalen mener videre at det ikke er behov for å redusere fiske som ikke belaster storørretstammen, det vil si fiske i elva vår og sommer. Med hensyn på økt beskatning av stasjonær ørret og døgnflueklekking om våren, burde fiske heller starte tidligere i elva (april), samt beholdes om høsten som i dag. Braadalen mener bl.a. at ørretbestanden mellom Askerudfoss og Bergerfoss ovenfor Viul er stor. Populasjonene viser tydelige tegn på overbefolkning. Det bør derfor være differensiert fisketid med 1. april til 1. oktober fra Tyrifjorden til Viul, mens det ikke bør være spesiell fisketid fra Askerudfoss til Randsfjorden. Braadalen mener maksmål er like viktig som minstemål og foreslår minstemål 35 cm og maksmål 45 cm i Randselva. I Tyrifjorden bør minstemålet være 45 cm og maksmålet 55 cm. Steinar Larsen viser til forskrift om kreps hvor det står at krepseåte skal komme fra vassdraget. Dette blir vanskelig viss det ikke tillates garnfiske om våren, og viss største garnmaskevidde settes til 39 mm. Maskevidda må derfor settes til 55 mm og fiske må kunne starte 20. mai i Tyrifjorden og 1. mai i Synneren og Juveren. Videre må storruse være forbudt. Larsen stiller også spørsmål rundt oppsyn og hvem som skal utøve dette. Videre støtter Larsen fiske med fire snører/agn per båt. I Randselva må det settes strenge vilkår for stamfiske og for fiske. Tormod Olsen støtter forslaget til forskrift for Tyrifjorden med unntak av 1 (redskap). Det bør være tillatt med utrigger og djuprigger, da dette er viktig redskap i forhold til trollingfiske. Olsen mener slik redskap ikke er noen trussel mot storørretbestanden og at det nødvendigvis ikke tas mer fisk på slik redskap. For at reglene skal være mest mulig lik andre store sjøer, bør derfor utrigger og djuprigger også være tillatt i Tyrifjorden. Blant trollingfiskere blir det også praktisert «catch and release» som på frivillig basis reduserer uttak av storørret. Jan Roger Haugen, Jan Vidar Høijord, Magnus Nærland, Jon Arne Bjølgerud Haugen ønsker at utrigger og djuprigg fortsatt skal være tillatt ut fra hensynet til trollingfiske Denne type redskap anses ikke nødvendigvis å ta mer storørret. Forbud av djuprigg vil også gjøre et populært fiske etter røye i Tyrifjorden vanskelig. Trollingfiskere utøver utstrakt «catch and release» og anses derfor ikke å være noen trussel mot storørreten. Forbud mot utrigger og djuprigg vil føre til at trollingmiljøet forsvinner. Det bør heller innføres fangstbegrensning på 2 ørret per dag. For øvrig bør minstemålet være 55 cm og det bør innføres forbud mot garn og storruse. Det bør også innføres kort for trollingfiske. Erik Grimsøen mener forbud mot utrigger og djuprigg vil virke mot sin hensikt. Ut fra hensynet til trollingfiske bør derfor disse metodene fortsatt være tillatt. Med et visst forbehold støttes reduksjon fra fem til fire stenger, selv om det ikke uten videre er sannsynlig at en slik reduksjon resulterer i færre fanget ørret. Forbud mot storruse støttes, men det pekes på at slik redskap er viktig i forhold til å beskatte andre arter som mort, abbor og sik. Dispensasjon for storruse under kontrollerte betingelser er en mulig veg å gå. Innskrenkning i garnfiske støttes, men det pekes på at fredningstiden for garn er kortere enn fisketida i elvene. Maskeviddebegrensning på 39 m m støttes, spesielt i Steinsfjorden av hensyn til bestanden av stor gjedde som har blitt en skygge av seg selv. Det bør innføres maksimal lengde på garnlenker, samt en antallsbegrensning på 4 garn per båt. Minstemålet bør settes til 55 cm, kombinert med et

6 Side 6 av 13 maksmål på 60 cm. Viss det ikke settes maksmål bør minstemålet settes til 70 cm og gjelde villfisk, forutsatt at all utsatt ørret merkes. Merking av utsatt ørret vil gjøre det lett å skille mellom villfisk og utsatt ørret i fangstene. Det bør vurderes å innføre maksmål også for predatorfisk som gjedde, abbor og røye utfra hensynet til desimering av bl.a. bestanden av mort fra stor predator fisk. «Baglimit» (1 ørret/dag) er også en metode for å begrense uttak av storørret, og er lett å kontrollere. Dette kombinert med påbud om utsetting av villfisk vil være den beste måten å bevare viktig genmateriale i vassdraget. Ferskvannsfisk AS mener at storruse fortsatt skal være tillatt i Tyrifjorden. Storruse er et selektivt redskap som gjør det mulig å sette ut igjen fisk som en ønsker å ta vare på bl.a. ørret. Motstanden til storruse går trolig må manglende kunnskap om hvordan rusa fisker og tillitt til de som fisker med storruse. Fiske med storruse har et positivt aspekt i forhold til næringsfiske og utnyttelse av innlandsfiskeressursene. Økt uttak av hvitfisk har vist seg å være positivt for storørretbestandene. I Tyrifjorden er det et problem at siken har blitt mindre og av dårligere kondisjon som følge av mindre beskatning. Ferskvannsfisk AS mener at storruse ikke er til hinder for ferdsel med båt da rusene som regel vil være i området fra 70 m til 150 m fra land. Generelt anses garnfiske ikke å være noe trussel mot storørreten da det erfaringsmessig tas lite ørret i garna. Maskevidde og tidsbegrensning for garnfiske vil også gjøre det umulig å skaffe brasme til åte for krepsefiske, noe som medfører at det vil fiskes brasme i andre vassdrag. Ferskvannsfisk AS mener at de foreslåtte begrensninger i utstyrsbruk (storruse og garn), samt innskrenkningen i fisketider vil gjøre det umulig å utføre et lønnsomt og bærekraftig næringsfiske. De kan heller ikke se at et aktivt næringsfiske etter hvitfisk i Tyrifjorden og Steinsfjorden skal kunne ha negative konsekvenser for storørretstamme Vurdering av ny forskrift sett i lys av innkomne uttalelser Generelt var det positiv respons på forslaget om ny forskrift og viktigheten av å ta vare på storørretbestandene. Imidlertid gjenspeiler uttalelsene fra fiskeinteressene naturlig nok de enkelte brukergruppers ståsted i forhold til fiske i fjorden og i elvene. Redskap Uttalelsene var stort sett entydige på at utrigger og djuprigger fortsatt skal være tillatt. Det var heller ikke store motforestillinger mot å gå ned fra fem stenger til fire stenger/snører per båt. Fylkesmannen ser derfor at begrensning i antall stenger er hensiktsmessig for å redusere fangst av storørret. Hvordan snørene, totalt fire i antall per båt, blir presentert har mindre betydning. Fylkesmannen opprettholder derfor dagens regler om at utrigger og djuprigger fortsatt blir tillatt, men at antall snører /stenger per båt settes til fire stk. Flyteline med krok/agn vil fortsatt være forbudt. I forslaget til ny forskrift ble det foreslått å forby storruse. De fleste uttalensene går inn for å forby storruse. Grunneierne i Nordfjorden og Ferskvannsfisk AS mener at storruse fortsatt bør være tillatt. Argumentet for å tillate storruse går på at denne beskatter andre fiskearter enn ørret, og er derfor viktig i forhold til å utnytte disse fiskeressursene. I følge de som fisker med storruse, settes ørreten som tas ut igjen. Storruse er derfor skånsom i forhold til å ta vare på storørreten. Utnyttelse av innlandsfiskeressursene er viktig, men Fylkesmannen ser at bruk av storruse i Tyrifjorden har medført en del spørsmål bl.a. om slik redskap også høster storørret. Ved dagens regler er bruk av storruse tillatt for alle som ønsker det. Storruse anses ikke å være et vanlig redskap i forhold til fritidsfiske, men et redskap som er myntet på høsting av innlandsfiskeressurser i næringsmessig øyemed. Fylkesmannen ser derfor behov for å

7 Side 7 av 13 regulere slikt fiske, bl.a. med hensyn på mer spesifiserte vilkår. I forskriften settes det derfor et generelt forbud mot bruk av storruse, men at det kan gis dispensasjon på gitte vilkår, basert på søknad i næringssammenheng. Fredning mot garnfiske I forslaget ble det satt opp forbud for fiske med garn i april og mai og en periode om høsten. Dette er perioder hvor storørreten er spesielt sårbar for garnfiske. Om våren er den på næringsvandring etter krøkle, mens den om høsten er på gytevandring mot elvene. Flere av uttalelsene går inn for en slik fredning om våren. Grunneierne i Nordfjorden er i mot garnforbud om våren. Her er det lange tradisjoner for garnfiske. I følge grunneierne har også fangsten av ørret på garn gått betydelig ned. Slik sett betyr dette fiske om våren lite for bestanden av storørret i følge grunneierne. Et annet argument mot fredning mot garn om våren som blir framsatt i enkelte av høringsuttalelsene, er hensynet til fiske etter basme som åte for krepsefiske. Viss det blir forbudt med garnfiske i Tyrifjorden vil fiske etter brasme i hovedsak skje i Steinsfjorden. Fylkesmannen ser problemet i forhold til fiske etter brasme til lokal åte for krepsefisket. Imidlertid er også brasma sårbar for beskatning under gyteperioden i mai. Fredning i en del av gyteperioden for brasma vil derfor også styrke brasmebestanden. Selv om fiske av storørret i Nordfjorden har gått tilbake, skjer det også et betydelig garnfiske andre steder i Tyrifjorden bl.a. rundt øyene. Krøklas gytevandring mot Sogna om våren har blitt redusert eller falt bort. Men det er fortsatt god bestand av krøkle i fjorden, bl.a. dokumentert i undersøkelser som ble gjennomført med trål høsten 2015 (ref. Fisk i store innsjøer, NINA 2015). Dette tilsier at krøklas gytevandring fortsatt skjer i andre områder av Tyrifjorden, med tilsvarende ørretvandring. Hovedperioden for gyting for krøkle skjer vanligvis i løpet de første ukene av mai. Ved å frede mot garnfiske i april og til 20. mai, vil uttaket av storørret bli vesentlig redusert. Til krepsefiske er det tradisjon for å benytte brasme som åte. Dette har resultert i at også bestanden av brasme har blitt redusert. Slik sett vil en fredningsperiode mot garn også være gunstig for brasmebestanden i Tyrifjorden. Ved at det åpnes for garnfiske fra 20. mai vil det fortsatt kunne fiskes brasme. Fylkesmannen ser at forbud mot garnfiske i Tyrifjorden i april/mai vil kunne føre til høgere beskatning av brasme i Steinsfjorden. Viss dette skulle føre til overbeskatning, vil Fylkesmannen komme tilbake til et eventuelt garnforbud om våren også her. For øvrig bør det vurderes om det er andre fiskearter som sik, mort osv. som kan benyttes som åte under krepsefiske. Med begrunnelse i bl.a. i innkomne uttalelser og at storørreten er spesielt sårbar for beskatning om våren, innfører Fylkesmannen forbud mot garn i Tyrifjorden fra 1. april til 20. mai. Når det gjelder garnfiske om høsten er ørreten i dagens regler fredet i fredningssonene mot inn- og utløpselvene (vedlegg 3). I fredningssona mot Storelva og i elva, er garnfiske forbudt fra 1. august. I fredningssona mot Vikersund er alt fiske forbudt fra 1. oktober. Fylkesmannen foreslo å framskynde fredningen i sona mot Drammenselva til 1. september. Fiskeinteressene og Modum kommune mener at dette vil gjøre allment stangfiske i ved Vikersund lite interessant, og føre til at kultiveringsinteressen vil falle bort. Ørreten vandrer også mot gyteområdene ved Vikersund noe senere enn ørreten som vandrer opp i Randselva.

8 Side 8 av 13 Fylkesmannen anser dette som viktige argumenter. Samtidig er områdene mot Drammenselva ved Vikersund viktige gyteområder for storørreten. Etterhvert som ørreten blir med gytemoden utover høsten, avtar også kjøttkvaliteten i forhold til konsum. Sett i lys av dette og interessen for fiske i dette området, utsettes forbudet mot fiske i elva ved Vikersund til 20. september. I forslaget til nye regler ble det også i Storelva/ Randselva foreslått fredning mot stangfiske fra 1. september. Med noe av den samme begrunnelsen som ved Vikersund, ble slik fredning ikke støttet av Ringerike Sportsfiskere. Tidligere fredning ville gå ut over bl.a. kultiveringsinteressen i Randselva. I bl.a. annet tilløpselver til Mjøsa er det fredning fra 1. september ut fra hensynet til gyting hos ørret. Fylkesmannen har imidlertid forståelse for argumentene fra de som utøver sportsfiske og kultivering i elva. Men Randselva er en av de viktigste gyte/oppvekstelvene til storørreten. Selv om selve gytingen ikke skjer før i oktober, trekker en del ørret på elva i september for å etablere standplasser i forhold til kommende gyting. Sett i lys av dette, og hva som er vanlig bl.a. i Mjøsa, er Fylkesmannen av den oppfatning at fredningsperioden også i Randselva bør forlenges. Det vil gi storørreten ro på elva bl.a. i forhold til å etablere standplasser for senere gyting. Fylkesmannen innfører derfor fredning av alt fiske i Storelva/Randselva fra 20. september. Utstrekning av garnlenker I flere av uttalelsene er det ønske om å innføre maksimal garnlengde på 50 m eller to garn med standardlengde 25 m bundet sammen. Fylkesmannen anser dette som et betimelig argument. Sammen med dagens begrensning i forhold til avstand mellom hver garnlenke og maksimal garnhøgde, vil dette begrense fangstarealet per garnlenke, og derfor fangsteffektiviteten. Begrensning i garnmaskevidder I høringsforslaget ble det foreslått en største maskevidde på garn på 39 m.m. Rettighetshaverne i Nordfjorden var i mot dette og mener at det vil fjerne interessen for garnfiske etter ørret helt. Også fiske etter brasme vil være vanskelig med en slik begrensning. Sett i lys av at dette og at det nå blir innført begrensninger på garnfiske om våren, anser Fylkesmannen at det ikke er aktuelt med ytterligere restriksjoner på garnfiske. Minstemål I dag er minstemålet for ørret i Tyrifjorden 40 cm og 30 cm i elvene. I høringsforslaget var det satt opp et minstemål på 50 cm i Tyrifjorden og 35 cm i elvene. De fleste uttalelsene var positive til 50 cm som minstemål i fjorden. Med begrunnelse i høringsforslaget innføres derfor et minstemål for ørret i Tyrifjorden på 50 cm. Dette er også i tråd med det som er i Mjøsa. I høringsuttalelsene bl.a. fra Modum kommune og Vikersund fisk er det ønske om å opprettholde minstemålet på 30 cm i elvene. Argumentet er bl.a. at ørreten vandrer ut i Tyrifjorden før den når 30 cm. Ørret som står i elva om våren og sommeren over denne lengden, er derfor stasjonær elvefisk. Med normal vekst på 5-6 cm per år vil ørreten være 5-6 år når den passerer 30 cm. Ut fra tidligere analyser av skjellmaterialet fra ørret i Tyrifjorden, er dette en alder hvor ørreten vandrer ut i Tyrifjorden og går over på fiskediett. Slik sett er minstemålet på 30 cm, en lengde som ikke vil berøre storørreten spesielt. Sett i lys av dette og uttalelsene fra Modum i forhold til aktivitetstilbudet med fiske i sentrumsnære områder, opprettholdes derfor minstemålet på 30 cm i elvene.

9 Side 9 av 13 Konklusjon Hensynet til storørreten med redusert bestand de senere år, tilsier at det er behov for å endre fiskereglene for Tyrifjorden. Dette var bakgrunn for høringsforslaget til ny forskrift, med fokus på tiltak for å styrke bestandene av storørret. Det gjelder bl.a. utvida fredning, minstemål og begrensninger i redskapsbruk. I høringsuttalelsene kom det imidlertid også innspill med hensyn bl.a. på fiskeutøvelse og utnyttelse av fiskeressurser generelt. Fylkesmannen har derfor foretatt en avveining for at også disse sider skal bli i varetatt. Den nye forskriften gjenspeiler fortsatt det overordna målet det er å ta vare på storørreten. I forhold til tidligere forskrift er det en innstramming med hensyn på fredningstid, minstemål og redskapsbruk. Naturmangfoldloven setter krav til kunnskap og prinsippet om føre-var, før vedtak fattes som påvirker naturmangfoldet (ref. 8-12). Kunnskapsgrunnlaget om fiskesamfunnet i Tyrifjorden/Steinsfjorden, er dokumentert gjennom tidligere undersøkelser både fjorden og i elvene. God lokal kunnskap er også ervervet gjennom kultiveringsarbeidet som skjer i regi Ringerike Sportsfiskere og Vikersund Fikse. I og med at den nye forskriften innebærer en innstramming i forhold til gjeldende regler, anses også føre var prinsippet å være i varetatt. Naturmangfoldlovens krav om at vedtak ikke skal påvirke naturmangfoldet negativt, anses derfor å være oppfylt. Fastsettelse av forskrift Med begrunnelse i gitt i høringsbrev av 11. november 2015 og innkomne høringsuttalelser, fastsetter Fylkesmannen i Buskerud forskrift fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sogna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Vedtaket er fattet med hjemmel i 34 lov av 15. mai 1992 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m. delegert myndighet ved kgl.res av 27. nov Forskriften trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves tidligere forskrift av 14. mars Vedtaket er videre vurdert i forhold til naturmangfoldlovens krav om kunnskap før vedtak fattes som kan påvirke naturmangfoldet ( 8-12). Med hilsen Hilde Skålevåg Sundt Fagsjef Erik Garnås Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Vedlegg Forskrift Høringsuttalelser Kart over fredningssoner Høringsforslag

10 Side 10 av 13 Kopi: Miljødirektoratet Adressater: Ringerike kommune Modum kommune Hole kommune Lier kommune Buskerud Fylkeskommune Ringerike Sportsfiskere Vikersund Fiske Randselva Grunneierlag Nordfjorden Grunneierforening Steinsfjorden Fiskeforening Tyrifjorden Trolling Norges Trollingforbund NJFF Buskerud Bondelag Vedlegg 1 Forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sogna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 30. mai 2016 med hjemmel i 34 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. og kgl.res. 27. november 1992 nr Redskap Det er kun tillatt å bruke stang, pilkestikke og håndsnøre med sluk, flue, krok med agn, utrigger (planer boards), djuprigger, bunnsatte garn, teiner. Storruse med og uten ledegarn er forbudt. Flyteline (krok/agn), oter, slukoter og hoggpilk er forbudt. Flytegarn eller garn som ikke er satt langs bunnen, er forbudt med unntak for Steinsfjorden. 2. Dorging Dorgefiske er tillatt med inntil 4 stenger eller snører per båt, inkludert djupriggere og utriggere. Tillatt redskap er en sluk (wobbler, spinner, o.l. krokredskap) per snøre, dvs. totalt fire stk. snører per båt. Maksimum avstand til brett skal ikke overstige 30 m. Planer boards (utriggere) må ikke brukes slik at de er til sjenanse for annen båttrafikk eller annet fiske. 3. Garn I Tyrifjorden er garnfiske ikke tillatt fra 1. april til 20. mai. I Steinsfjorden er garnfiske tillatt hele året. For fredningssonene gjelder egen fredning for garn (ref. 4). Garn skal være satt langs bunnen med maksimum høgde 2 m. Maksimum lengde på en garnlenke er 50 m. Garnlenkene må ha en avstand på minst 50 m fra annen garnlenke. I Steinsfjorden er flytegarn med maksimal høgde inntil 6 m tillatt.

11 Side 11 av Fredningssoner Det er til enhver tid forbudt å bruke annen redskap enn stang og håndsnøre nærmere elve- og bekkeos enn 100 m. Tyrifjorden/Storelva/Randselva/Sogna I tidsrommet fra 1. august til og med 30. april, er det i Tyrifjorden innenfor linja fra ytterste punkt på Røysetangen (UTM 32VNM650599) til Egge stasjon (UTM 32VNM642661), og Storelva/ Randselva til Viul kraftverk, samt Sogna til Sørgefoss, ikke tillatt med garn. Fra 20. september til og med 30. april er alt fiske i Storelva, Randselva til Viul kraftverk og Sogna til Sørgefoss forbudt. Tyrifjorden - Drammenselva Fra 20. september til og med 30. april er alt fiske forbudt sør for linja fra Hervikskjæret (UTM 32VNM566502) til utløpet av Engelstadbekken (UTM 32VNM572501) og ned til linja fra Haslerudtangen (UTM 32VNM548467) til Knytningsberget (UTM 32VNM552468). 5. Minstemål Tyrifjorden/Steinsfjorden I Tyrifjorden og Steinsfjorden skal fanget ørret som er mindre enn 50 cm fra snuten til halefinnens midterste stråler, straks settes ut igjen uskadd. Storelva/Randselva/Sogna til Sørgefoss/Drammenselva I Storelva/Randselva/Sogna til Sørgefoss og i Drammenselva fra Dampskipsbrygga (Vikersund) til Bergsjø, skal fanget ørret mindre enn 30 cm målt fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd. 6. Merking av redskap Faststående redskap skal være merket med eiers navn og adresse på lett synlige bøyer på minimum 10 x 10 cm. 7. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra denne forskrift. 8. Straffeansvar Overtredelse av forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk 49. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves forskrift av 14. mars 2003 for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sogna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, i Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud.

12 Side 12 av 13 Vedlegg 3 Kart over fredningssoner for fiske i Tyrifjorden

13 Side 13 av 13