ORGANISASJONSUTVIKLING

Transkript

1 1 2 LM-SAK 3.2/12 ORGANISASJONSUTVIKLING Saksutredning Innledning Med sine over medlemmer er Utdanningsforbundet landets nest største fagorganisasjon. Med medlemmer og lokallag i alle kommuner, tillitsvalgte på de fleste arbeidsplasser, fylkeslag i alle fylker og et sentralledd, ligger forholdene til rette for at Utdanningsforbundet skal være en synlig og slagkraftig aktør og premissleverandør på vegne av lærerprofesjonen. Langt på vei lykkes vi også med dette, men vi må likevel stille spørsmålet om vi helt har klart å forløse den påvirkningskraften og forhandlingsstyrken vi mener at vår størrelse og kompetanse tilsier at vi skal ha. En av forbundets viktigste oppgaver er å påvirke beslutningene på ulike arenaer og nivåer på vegne av medlemmene. Da viser det seg noen ganger at organisasjonens totale medlemstall ikke nødvendigvis er den eneste utslagsgivende faktoren for å avgjøre hvor mye makt og innflytelse organisasjonen har. Påvirkningsevne og gjennomslagskraft avhenger i like stor grad av troverdige standpunkt og legitim argumentasjon og ikke minst hvordan dette kommuniseres. I tillegg må organisasjonens relative styrke ses i forhold til andre organisasjoner og samlet antall arbeidstakere innenfor det aktuelle området. Utdanningsforbundet er for eksempel den helt dominerende fagforeningen i utdanningspolitiske spørsmål innenfor barnehage, grunnskole og videregående opplæring, både nasjonalt og lokalt, og deltar nå også i langt større grad i partssammensatt utviklingsarbeid enn tidligere, som f.eks. GNIST- og GLØDsamarbeidene. Utdanningsforbundet er nest største fagforening, etter Fagforbundet, på tariffområdet KS, der de fleste medlemmene befinner seg. I KS-området er Utdanningsforbundet størst innenfor Unio, men Uniokommune er samtidig langt mindre enn LO-kommune. Innenfor PBL-A og i Oslo kommune er Utdanningsforbundet også nest størst, mens i Staten, Virke, Spekter og i de fleste av de øvrige tariffområdene har forbundet forholdsvis få medlemmer. På mange av avtaleområdene hvor vi er relativt små, har vi samtidig en svakere tillitsvalgtstruktur, eller mangler sågar helt avtaletillitsvalgte (tillitsvalgte etter hovedavtalene). Innenfor avtaleområder der vi i utgangspunktet er store, som f.eks. i de kommunale barnehagene, har det mange steder vist seg vanskelig å etablere et system med arbeidsplasstillitsvalgte. Dette gjør utfordringen særlig stor på disse områdene. Det blir derfor viktig å legge et nyansert «styrkebilde» til grunn når nettverk og møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte utvikles. Organisasjonsstrukturen skal ikke bidra til å forsterke opplevelsen av å være «liten og utenfor» men til å gjøre oss sterke også der vi er små. Fram til var skoleverket omfattet av det statlige avtaleverket, som har relativt omfattende permisjonsrettigheter også for organisasjonstillitsvalgte. I KS-området gjelder permisjonsrettighetene avtaletillitsvalgte, og ikke de organisasjonstillitsvalgte. Dette innebærer at organisasjonen har en utfordring som har stor økonomisk betydning, ettersom Utdanningsforbundet har et stort antall organisasjonstillitsvalgte. LM-sak 3.2/12 versjon september

2 Utdanningsforbundet fakta som utgangspunkt for utvikling Medlemsutviklingen endringer i løpet av ti år Utviklingen i Utdanningsforbundets medlemstall fra fusjonen i 2002 og fram til i dag sier noe om hvordan organisasjonen og organisasjonens «tyngdepunkt» har endret seg på ti år. Samtidig må utviklingen sees i forhold til utviklingstrekk i samfunnet for øvrig. F.eks. er det ikke i seg selv urovekkende at antall medlemmer i grunnskolen (inklusive voksenopplæring) er noe lavere nå enn ved fusjonen, men bildet ser annerledes ut når man vet at antall ansatte i grunnskolen har økt i samme tidsrom. For å ta noen nøkkeltall, som kan danne bakteppet for denne saken og som kan være relevante i den videre vurderingen. Totalt har medlemstallet økt fra vel medlemmer ved årsskiftet 2001/02, til knapt /12. Denne økningen har vært jamn, og ser ikke ut til å ha avtatt de siste årene. Medlemsmassen har imidlertid endret seg en del, der pensjonistene kanskje gir det største utslaget: Ved fusjonen utgjorde pensjonistene 9,2 % av medlemsmassen, nå utgjør de 16,1 %. Antall yrkesaktive medlemmer har også gått opp i disse ti årene, med ca personer. Dette utgjør imidlertid ikke mer enn ca. en tredel av den totale medlemsveksten i forbundet. Antall studentmedlemmer øker noe, men andelen av medlemsmassen som er studentmedlemmer går likevel ned. Ser vi på avtaleområder er det fortsatt slik at rundt 90 % av de yrkesaktive medlemmene våre tilhører de tre «tradisjonelle» områdene stat, KS og Oslo kommune (91,5 % i 2002, 89,1 % i 2012), mens andelen medlemmer i de private områdene er økt fra 4,7 % til 7,6 %. Fordelt på typer arbeidsplass ser man at antallet medlemmer i barnehagen har økt vesentlig siden fusjonen, noe som ikke er uventet. I grunnskolen (inklusive voksenopplæringen) har det fram til 2010 vært en rimelig stabil medlemsutvikling. Fra 2010 endret bildet seg og viser nå en nedgang. Den samme utviklingstendensen ser vi i videregående opplæring og fagskole. For skoleledere ser man imidlertid en klar og jamn tendens til nedgang i medlemstallet fra vel 6600 på fusjonstidspunktet, til knapt 5500 nå. En studie av medlemstall og vekting av de ulike medlemsgruppene er interessant for ressursbruk og organisering, men sier også noe om vervepotensialet og potensialet for videre vekst. En indikasjon på dette er evnen til å trekke til seg nyutdannede fra lærerutdanningene. Her viser antallet medlemmer en nedgang fra rundt 3000 i 2002 til rundt 2000 i Dette skjer samtidig som antall nyutdannede fra lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk har økt fra 5900 til 6700 (det siste tallet er fra 2010). Ny struktur På landsmøtet i 2006 vedtok seksjon barnehage å si fra seg sjølråderetten i egne saker. Med unntak av dette, har organisasjonsstrukturen i prinsippet vært uendret fra stiftelseskongressen i 2001 til landsmøtet i I 2009, derimot, fattet landsmøtet vedtak som medførte grunnleggende og prinsipielle endringer i strukturen: Utfasing av seksjonssystemet og oppmyking av 15 Kvotering, med det resultat at styremedlemmene i lokal-, fylkes-, og sentralstyre ikke lenger representerer enkelte medlemskategorier, men er valgt av LM-sak 3.2/12 versjon september

3 årsmøte/landsmøte for å representere alle medlemmene, slik leder og nestleder ble tidligere. Styrene har nå etter vedtektene kun tre verv: leder, nestleder og styremedlem. En tillitsvalgte etter kommunal hovedavtale har som følge av landsmøtets vedtak fulle rettigheter i styret på sitt nivå; et ledd i å integrere avtaletillitsvalgte i organisasjonsstrukturen. Vedtektene som regulerer rådsstrukturen ble forenklet. Det er nå bare sentralleddet som har en rådsstruktur regulert av vedtektene; på lokal- og fylkesnivå bestemmes dette av det enkelte styre. Alle medlemmene på fylkeskommunalt avtaleområde ble innlemmet i de ordinære lokallagene på kommunenivå fra Landsmøtet 2009 åpnet også for at fylkes- og lokallag med treårig årsmøteperioder skulle kunne beholde sin gamle struktur fram mot årsmøtet i Ny struktur ble derfor kun innført på sentralt nivå fra En gjennomgående evaluering av hvordan ny struktur har fungert på alle nivå i organisasjonen lar seg ikke gjennomføre før på slutten av neste periode. Sentralleddet har derimot fungert én periode med ny struktur og har gjennomført en evaluering, noe vi kommer tilbake til i kapitlet Utfordringer Fylkeslagene har i denne perioden organisert seg på ulike måter; noen etter gamle vedtekter med seksjonsledere, seksjonsstyrer og utvalg, andre med ulike organisasjonsmodeller på bakgrunn av representantskapets oppfordring og vedtak om forsøk. Lokallagene er også organisert på ulike måter, mye avhengig av størrelse, antall medlemmer, arbeidsplasser og tariffområder. Det var mulig etter gamle vedtekter også av samme årsak. Det nye etter landsmøtet 2009 var oppfordringen til lokallagene om å opprette lederforum; møtearena for ledermedlemmene og hovedtillitsvalgte i lokallaget. Det viser seg at dette ennå ikke er et etablert tilbud over alt Ser vi på lokallagssystemet slik det fungerer i dag, så er dette godt tilpasset som ressurs og møtearena for tillitsvalgte og medlemmer i skole og barnehage på tariffområdene KS og Oslo kommune. Men Utdanningsforbundet har i tillegg ca medlemmer på andre tariffområder. Deres tillitsvalgte etter hovedavtalene fanges ikke nødvendigvis like godt opp av lokal- og fylkeslagsstrukturen, og det viser seg at deres arbeidshverdag ikke i samme grad reflekteres i styremøtene. Vi registrerer også at mange arbeidsplasser, spesielt på barnehageområdet, mangler tillitsvalgte. Alt dette behandles nærmere i kapitlet Utfordringer Ledermedlemmene Landsmøtet i 2009 vedtok følgende: Landsmøtet ber derfor sentralstyret om å ha særlig oppmerksomhet rettet mot skolelederne når ny struktur skal implementeres. Den nye ledelsesorganiseringen og skoleledernes plass i strukturen skal evalueres ved utgangen av landsmøteperioden Det har vært utfordrende å gjennomføre evalueringen landsmøtet ba om, ettersom ny struktur så langt i liten grad er innført på fylkes- og lokalplan. Dette er for øvrig en generell utfordring i arbeidet med organisasjonsutvikling, ettersom organisasjonsendringer vedtatt på landsmøtene vanskelig lar seg iverksette på fylkesplan før etter de påfølgende fylkesårsmøtene, som finner sted nesten tre år senere. LM-sak 3.2/12 versjon september

4 Som ledd i evalueringen av sentral rådsstruktur er også sentralt lederråd evaluert. I tillegg er fylkeslagenes organisering av ledermedlemmene kartlagt per våren 2012, og en ringerunde til et utvalg fylkeslag ga et visst inntrykk av erfaringene med endret lederorganisering i landsmøteperioden. Det er også hentet inn informasjon gjennom diskusjoner og konkrete innspill fra utvalg, kontaktfora og lederkurs. Denne kartleggingen viser at lederorganiseringen er svært ulik og mangfoldig både på fylkes- og lokalnivå. Noe som er å forvente som følge av at ny struktur ikke ble innført før på fylkesnivået, og for så vidt alltid har vært sprikende på lokalnivået. Voksenopplæringen Utdanningsforbundet har i overkant av 3000 medlemmer i voksenopplæringen fordelt på i overkant av 300 arbeidsplasser. Det som karakteriserer dette arbeidsområde, er forskjelligheten. Utdanningsområdet reguleres av flere lovverk, ulike læreplaner og er svært ulikt organisert og ansvarsplassert. LM 2009 vedtok følgende: Tilhørighet i medlemsgrupper for voksenopplæringen vurderes i landsmøteperioden. Representanter for voksenopplæringen skal delta i denne vurderingen. På bakgrunn av blant annet dette vedtaket ble det i inneværende periode arrangert seminar for å innhente kunnskap og informasjon fra tillitsvalgte og ledere i voksenopplæringen (VO). I forkant av seminaret ble det gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til lokal- og fylkeslag om voksenopplæringen. Det ble også arrangert sentralt kurs for VO- tillitsvalgte der sentrale utdanningspolitiske, tariffpolitiske og organisasjonspolitiske utfordringer ble drøftet. I tillegg er det utarbeidet en skoleringspilot i modul 4 i grunnskoleringen i tillitsvalgtopplæringen om området. I arbeidet med å kartlegge situasjonen for medlemmene i VO, har også de sentrale rådsorganene bidratt med synspunkter og innspill. LM-sak 3.2/12 versjon september

5 Utfordringer utviklingsområder Struktur møtearenaer Sentral rådsstruktur Alle rådsorganene har gjennomført en egenevaluering. I tillegg har fylkeslagene sendt inn sine synspunkter om arbeidet i kontaktforaene og sentralstyret har gjennomført en evaluering med utgangspunkt i sitt ståsted som «bruker» av rådsstrukturen. Denne evalueringsrunden har konkludert med: De sentrale utvalgene fungerer godt som rådsorgan for sentralstyret, både inn mot sekretariatet underveis i saksforberedelsen og inn mot sentralstyret når vedtak skal fattes. Kontaktforaene fungerer ulikt. Sentralstyret ser at funksjonen som organ for faglige diskusjoner / utveksling av informasjon har en verdi vertikalt og horisontalt mellom nivåene. Dette aspektet ved kontaktforaene bør styrkes gjennom bl.a. endring av sammensetningen. Sentralstyret ser også at de ulike kontaktforaene bør organiseres ulikt. Lederråd kan, slik det er sammensatt, lett fungere som en satellitt i systemet uten link til organisasjonsstrukturen forøvrig. Det anbefales derfor at også dette rådet forankres i den ordinære styringsstrukturen, og at rådet settes sammen av medlemmer med lederbakgrunn fra fylkeslagene, og samtidig åpner for eventuell supplering for å sikre bredden i lederbakgrunn. Sentral rådsstruktur er vedtektsfestet og kan ikke gjennomgå store endringer uten at vedtektene endres. Likevel tilsier erfaringene at det er behov for enkelte justeringer. Sentralstyret anbefaler derfor, istedenfor vedtektsendringer, at landsmøtet åpner for at dette kan skje gjennom et forsøk i perioden Forslagene til justeringer vil berøre sammensetningen av kontaktforaene og lederråd. Ledermedlemmene Som overordnet, leder og arbeidsgiver for mange av de øvrige medlemmene har ledermedlemmene komplekse og særegne utfordringer sammenlignet med andre medlemmer i Utdanningsforbundet. De siste tiårenes økende delegering av myndighet og arbeidsgiveransvar nedover i systemet, helt ned til den enkelte arbeidsplass, har ført til et økende krysspress i den todelte lederrollen som arbeidstaker og arbeidsgiverrepresentant. Belastningen dette medfører kan være én faktor som får ledermedlemmene til å vurdere hensiktsmessigheten av å være medlem i samme organisasjon som de medarbeiderne de er leder for. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse i 2010 viser at medlemmer i lederstillinger deltar langt sjeldnere enn andre på klubbmøter (jf. Medlemsundersøkelsen 2010, tabell 4.2, s. 47). Nesten halvparten av skolelederne, 47 prosent deltar sjelden eller aldri, mens den tilsvarende andelen blant lærerne i grunnskole og videregående opplæring er hhv. 5 prosent og 12 prosent. Også ledere i barnehagen deltar sjeldnere på klubbmøter enn førskolelærerne gjør, men her er forskjellen mindre markant. En av forklaringene på den svake deltagelsen kan være at ledermedlemmers forhold til klubben og klubbmøtene ofte er annerledes og svakere enn for øvrige medlemmer, ettersom de i henhold til LM-sak 3.2/12 versjon september

6 vedtektene ikke skal være til stede under klubbens behandling av saker som senere skal drøftes i medbestemmelsesmøtene. Mange ledere kan også oppleve det som unaturlig og vanskelig å forholde seg til den arbeidsplasstillitsvalgte som sin nærmeste tillitsvalgte, og ser heller at deres arbeidstakerinteresser skal representeres og ivaretas av den hovedtillitsvalgte. For rektorer, styrere og andre enhets- /virksomhetsledere er dette uproblematisk, men for mellomledere under dette nivået er vi i dag avhengig av å etablere slike representasjonsordninger etter avtale i den enkelte kommune/ fylkeskommune. Det vil kreves endringer i bestemmelsene i hovedavtalen hvis en slik ordning skal bli en generell rett for alle ledere i KS-området. Sentralstyret ser at følgende områder bør videreutvikles: Organisasjonen som arena for profesjons- og lederfaglig utvikling Ivaretakelsen av ledermedlemmer som arbeidstakere, både i lokale lønnsforhandlinger og i ordinære medbestemmelsessaker Legge til rette for møteplasser mellom ledermedlemmer i samme kommune/ fylkeskommune/ region Legge til rette for vertikal kommunikasjon mellom lederrepresentanter i lokallag, fylkeslag og på sentralplan Utdanningsforbundet må bli mer synlig som den store organisasjonen, også for ledere, i opinionen og internt i organisasjonen, lokalt og sentralt. Klarere kommunikasjonslinjer og bedre møtearenaer mellom ledere og hovedtillitsvalgte vil være med på å videreutvikle ivaretakelsen av ledermedlemmene som arbeidstakere. Landsmøtet åpnet i 2009 muligheten for å opprette lederforum som møtearena mellom hovedtillitsvalgte og ledermedlemmer i den enkelte kommune/ fylkeskommune/ virksomhet. Dette ser så langt ut til å ha skjedd i varierende grad. Sentralstyret ser at det er behov for å styrke innsatsen for å få dette strukturelementet på plass i alle kommuner og fylkeskommuner/regioner i neste landsmøteperiode. Samtidig bør det vurderes om navnet «lederforum» bør endres, ettersom erfaringen viser at navnelikheten med «lederråd» fører til en viss forvirring. Lederforum vil også kunne være en måte å sikre forbedret horisontal kommunikasjon mellom ledere i den enkelte kommune/ fylkeskommune/ region eventuelt supplert med at det i regi av Utdanningsforbundet etablereres andre typer organiserte nettverk mellom ledere lokalt for eksempel lederråd. Det har vært et diskusjonstema om landsmøtet bør åpne for at ledermedlemmene skal skilles ut som egen medlemsgruppe for på den måten å få en sterkere posisjon i organisasjonen. I den sammenhengen kan det være nødvendig å skjele til følgende fakta: Kvotering; Medlemmer med lederbakgrunn har vedtektsfestet rett til styreplass på alle nivåer i organisasjonen på lik linje med medlemsgruppene, uten å være egen medlemsgruppe. Definisjonen av medlemsgruppe bygger på prinsippet om at medlemmer med samme arbeidsplasstilhørighet tilhører samme medlemsgruppe. Opprettelse av egen medlemsgruppe for ledermedlemmene vil bryte med dette prinsippet. Rådsorgan; Kontaktforum for hver medlemsgruppe er vedtektsfestet på sentralplan. Lederråd er også vedtektsfestet for medlemmer med lederbakgrunn samtidig sikres nå deltakelse i kontaktforum LM-sak 3.2/12 versjon september

7 grunnskole og videregående opplæring/fagskole. Kontaktforum barnehage viser seg å ha mange ledere. Medlemmer med lederbakgrunn er også sikret plass i de sentrale utvalgene Sentralstyret kan derfor ikke se at løsningen for å beholde ledermedlemmene i organisasjonen er å opprette en egen medlemsgruppe. Utfordringene er mer komplekse enn som så og nødvendigvis ikke bare strukturelle. Det anbefales derfor at det i neste periode utarbeides en forpliktende plan med siktemål om å videreutvikle organisasjonen på alle nivåer til å bli et bedre og mer attraktivt forbund for alle ledere i utdanningssystemet. Medlemmene i voksenopplæringen Tillitsvalgte i voksenopplæringen gir uttrykk for at de savner arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling både vertikalt og horisontalt i organisasjonen. I lokallagene er de gjerne i en faglig «alene»-situasjon, noe lokallaget som sådan ikke kan løse. Fylkeslaget, derimot, er i posisjon til å arrangere møteplasser for arbeidsplasstillitvalgte i voksenopplæringen fra alle sine lokallag, gjerne sammen med lokallagsledere/hovedtillitsvalgte. Det kan i mange tilfeller også være naturlig at ledermedlemmene i voksenopplæringen blir del av et slikt nettverk. Enkelte steder kan det være praktisk at flere fylkeslag går sammen om slike arrangement. Sentral kursplan bør følge opp med kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen. Samtidig bør det være åpning for å innkalle til ad hoc seminar når politikk på området skal videreutvikles. Medlemmer fra voksenopplæringen bør sikres plass i sentrale utvalg der det er naturlig. Medlemmer i voksenopplæringen melder også om manglende synlighet i organisasjon. På dette området kan flere tiltak vurderes, som for eksempel eget område på hjemmesiden. På bakgrunn av det arbeidet som er gjennomført denne perioden, ser ikke sentralstyret at svaret på utfordringen for medlemmer og tillitsvalgte i voksenopplæringen er å bli kategorisert som egen medlemsgruppe. Andre tiltak bør utprøves og iverksettes i perioden som grunnlag for neste periodes mer systematiske arbeid med organisasjonsutvikling. Avtaletillitsvalgte og medbestemmelse Utdanningsforbundet er for tiden part i hovedavtaler som hjemler rettigheter til medbestemmelse med bl.a. følgende arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner: Staten KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Oslo kommune Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A) Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) Spekter FUS Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) I tillegg har Utdanningsforbundet inngått standard tariffavtale med flere private eiere. Tillitsvalgte etter hovedavtalene, avtaletillitsvalgte, representerer Utdanningsforbundet og Utdanningsforbundets medlemmer overfor arbeidsgiver og har rettigheter og plikter i henhold til de respektive hovedavtaler. Hovedavtalene setter rammene for det handlingsrom den avtaletillitsvalgte og arbeidsgiver har innenfor gjeldende lovverk. LM-sak 3.2/12 versjon september

8 Skal avtaletillitsvalgte skjøtte sitt verv på en god måte, er det viktig med god skolering i tillegg til rammevilkår som fremmer muligheten til å arbeide for Utdanningsforbundets medlemmer og syn i møte med arbeidsgiver. Da trenger den avtaletillitsvalgte å være en del av et større hele. I tillitsvalgtopplæringen gjennomføres det årlig sentrale kurs for avtaletillitsvalgte innenfor de mindre avtaleområdene. Dette er viktige og nødvendige kurs, men de når ikke alle avtaletillitsvalgte. Det enkelte lokallag har et ansvar for alle avtaletillitsvalgte uansett avtaleområde, men vil ofte ha begrenset mulighet til å støtte og ivareta avtaletillitsvalgte på andre områder enn KS. Dette kan skyldes både manglende ressurser og kompetanse. Når det gjelder fylkeslagene, vil det variere hvor mange medlemmer og tillitsvalgte fylkeslaget har på de respektive avtaleområder. Eksempelvis har Finnmark og Sogn og Fjordane rundt 60 medlemmer i PBL-A-området, mens Hordaland har om lag 900. Går vi til det statlige avtaleområdet, har 13 fylkeslag færre enn 100 medlemmer innenfor dette avtaleområdet, mens Oslo har flest; over 450 medlemmer. For å styrke avtaletillitsvalgte, og derigjennom Utdanningsforbundet, på de ulike avtaleområdene, bør det vurderes å organisere regionale nettverk for avtaletillitsvalgte innenfor de forskjellige avtaleområdene i neste landsmøteperiode. Disse nettverkene og nettverkssamlingene er tenkt i tillegg til de sentrale kursene og primært i regi av samarbeidende fylkeslag. Det bør også vurderes å ta initiativ til felles skolering av avtaletillitsvalgt og arbeidsgiver innenfor de respektive avtaleområdene. Arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) på alle arbeidsplasser der det er mulig Norge tilstreber et demokratisk arbeidsliv hvor ansatte skal ha anledning til å delta og bidra positivt. Dette gjenspeiler seg og er nedfelt i lov- og avtaleverk. Hovedavtalenes formålsbestemmelser understreker hvor viktig ansattes medvirkning og kompetanse er. Medbestemmelsesretten ivaretas av tillitsvalgte, og Utdanningsforbundet tilstreber derfor å ha avtaletillitsvalgt på alle arbeidsplasser hvor Utdanningsforbundet har medlemmer. Når Utdanningsforbundet som organisasjon er best tilpasset virkeligheten for medlemmer og tillitsvalgte på KS-området inklusive Oslo kommune, så innebærer det at medlemmer og tillitsvalgte innenfor andre avtaleområder kan oppleve at deres situasjon og behov ikke blir ivaretatt på en god nok måte. Mens Utdanningsforbundet har rett til å ha tillitsvalgt på hver kommunale eller fylkeskommunale skole i grunnopplæringen, er det i KS-avtalen ikke definert en tilsvarende rett til tillitsvalgt på andre kommunale eller fylkeskommunale arbeidsplasser, som f.eks. barnehager. En tillitsvalgtordning for disse arbeidsplassene må avtales mellom partene lokalt. Når det gjelder andre avtaleområder, varierer det hva partene har avtalt når det gjelder ordningen med avtaletillitsvalgte. PBL-A har følgende bestemmelse i hovedavtalen pkt. 2.1: Arbeidstakerorganisasjonen må ha minst to medlemmer i virksomheten for at disse skal kunne velge tillitsvalgt. I FUS-avtalen finner vi i pkt. 2: Arbeidstakerorganisasjonen må ha minst 2 medlemmer som er fast ansatt i virksomheten for at disse skal kunne velge tillitsvalgt. Daglig leder kan ikke inkluderes i dette antallet. I andre avtaleområder finnes ikke slike bestemmelser, og tillitsvalgtordningen må følgelig avtales mellom partene. LM-sak 3.2/12 versjon september

9 Rett til tillitsvalgt eller rett til medbestemmelse? For å ivareta medlemmenes interesser og Utdanningsforbundets partsforhold, er det viktig å ha avtaletillitsvalgte på arbeidsplasser og på virksomhets-/foretaksnivå der beslutninger tas. Erfaringene tilsier at det er vanskeligere å få etablert tillitsvalgtordninger på arbeidsplasser i privat sektor enn i offentlig, selv om avtaleverket legger opp til at slike ordninger kan etableres. På mindre arbeidsplasser ofte barnehager hvor Utdanningsforbundet har en håndfull medlemmer, er det gjerne enda vanskeligere å få etablert en tillitsvalgtordning. Vi har eksempler på at noen kommuner finner det lite hensiktsmessig at Utdanningsforbundet skal ha arbeidsplasstillitsvalgte når vi kun har noen få medlemmer på arbeidsplassen. Våre argumenter om at vi må få utøve medbestemmelsesretten der hvor beslutninger tas, gjennom arbeidsplasstillitsvalgte, blir ikke tatt til følge. Dette er et område det er viktig å gjøre noe med i neste periode. Arbeidsgivere som har virksomheter i flere fylker Landsmøtet i 2009 vedtok følgende oversendelsesforslag: Tillitsvalgte etter hovedavtalen Utdanningsforbundet skal intensivera arbeidet med å få etablert hovedtillitsvalde hjå større arbeidsgjevarar som har verksemd i fleire fylke. Desse må få tilrettelagt sin arbeidssituasjon og tilknyting til sentralt politisk nivå. Utdanningsforbundet har noen hovedtillitsvalgte hos større, private arbeidsgivere, f.eks. i Vappusbarnehagene, og det pågår et arbeid for å etablere en tilsvarende ordning i Espira-barnehagene. Begge disse barnehageeierne er en del av PBL-A-systemet. Det finnes flere arbeidsgivere som driver sin virksomhet over fylkesgrensene, noe som innebærer at det er et potensial til å etablere hovedtillitsvalgt overfor flere store eiere. Det er viktig at dette arbeidet videreføres. Fylkeslagene vil ha hovedansvaret overfor eiere som har virksomheter i flere kommuner innen fylket, mens sentralplan vil ha ansvaret når virksomhetene ligger i flere fylker. LM-sak 3.2/12 versjon september

10 Landsmøtet i 2009 vedtok også dette oversendelsesforslaget: Strukturen på lokalplan På det statlige avtaleområdet må vi finne en løsning som imøtekommer det definerte behovet, nemlig at disse medlemmene også skal oppleve å bli ivaretatt! Tillitsvalgte i organisasjonen ved statlige virksomheter må få en sentralt plassert person som kan bistå de tillitsvalgte i virksomhetene. Landsmøtet ber om at det nye sentralstyret legger forholdene til rett for dette. Det vises her til innstilling til vedtak. Vertikal kommunikasjon For en fagorganisasjon som Utdanningsforbundet, med mer enn medlemmer, er det påkrevet med en omfattende og regulert organisasjonsstruktur for tillitsvalgte i flere ledd og på flere nivåer. Skal Utdanningsforbundet kunne utnytte sitt potensial som samfunnsaktør og tariffpart, få gjennomslag og oppnå resultater, er det avgjørende at hele organisasjonen drar i samme retning. Det fordrer god informasjon og kommunikasjon mellom alle uansett nivå. I motsatt fall vil det fort kunne bli for stor avstand mellom topp og bunn i organisasjonen. Spørsmålet er om vi er der vi bør være, eller om vi har et forbedringspotensial. I hvor stor grad opptrer sentralstyret ledende og veiledende overfor lokale tillitsvalgte, og i hvor stor grad oppfatter medlemmer og lokale tillitsvalgte sentralstyret som ledende? Fanger sentralstyret opp lokale tillitsvalgtes hverdagsutfordringer? I hvor stor grad opptrer organisasjonen som én samlet organisasjon med enighet om felles retning og innsatsområder? Utdanningsforbundet, med røtter i de tidligere organisasjonene, har lange tradisjoner med en organisasjonsmodell basert på fire besluttende organisasjonsledd. Alle fire nivåer opererer som relativt autonome organisasjonsenheter, både vertikalt og horisontalt. Lokal-, fylkes-, og sentralnivået har hver sin selvstendige økonomi, fordelt etter vedtatte kriterier av landsmøtet. Alle nivåene har styrer som utformer dagsorden, handlingsplaner og innsatsområder, utformer styresaker og vedtar protokoller hver for seg. En gjennomgang av styreprotokollene fra de ulike nivåene og de ulike lagene, viser klare forskjeller i hva som er prioriterte saker på dagsorden. Videre er det slik at: Sentralplan har kun innblikk i egne saksframlegg og vedtak. Sentralstyret har verken innsyn i fylkeslagenes eller lokallagenes styresaker og vedtak. Fylkeslagene har innsyn i sentralstyrets styresaker og protokoller men det er ikke gjennomgående slik at alle fylkeslag har innsyn i de andre fylkeslagenes og egne lokallags styresaker. Lokallagene har i de fleste tilfellene innsyn i sine respektive fylkeslags styresaker og protokoller. Men lokallagene har ikke direkte innblikk i hva sentralstyret og sentrale rådsorgan diskuterer og beslutter. Heller ikke hva andre lokallag diskuterer og vedtar. Klubben og medlemmene er det nivået som antas å ha minst innsyn. En av målsettingene med den nye organisasjonsstrukturen var større åpenhet i organisasjonen, vertikalt og på tvers. En slik åpenhet er nødvendig for å sikre aktiv deltakelse i politikkutviklingen og derigjennom eierskap til det som vedtas og som skal gjennomføres som oftest lokalt. LM-sak 3.2/12 versjon september

11 Sentralstyret ser for seg at ett av flere virkemidler for å realisere større åpenhet i organisasjonen vil være en videreutvikling av Utdanningsforbundets nettbaserte kommunikasjonskanaler. Forbundets nettportal er i dag inndelt i tre informasjonsområder/kategorier: 1. De åpne nettsidene inneholder åpen informasjon som er tilgjengelig for hele verden 2. Ekstranettet, som i dag hovedsakelig består av «Min side» og verktøy for tillitsvalgte, inneholder intern informasjon som er skreddersydd for medlemmer og tillitsvalgte i alle lag i organisasjonen 3. Intranettet inneholder fortrolig informasjon som kun er tilgjengelig for ansatte og tillitsvalgte sentralt og på fylkesnivået Programvaren som administrerer intranettet er lisensbasert, og lokallagene har ikke tilgang til dette. Dersom lokallagene og tillitsvalgte på dette nivået i organisasjonen i større grad skal omfattes av den fortrolige informasjonen, må det gjennomføres omstrukturering av informasjonen og utvikles løsninger som i større grad tilrettelegger informasjonen også for dette formålet. En slik utvikling av organisasjonens nettbaserte kommunikasjonskanaler kan bli omfattende og bør formaliseres og prioriteres om det skal bli en realitet. Vi har de senere år erfart at det er et til dels stort styringssprik mellom sentrale myndigheters vilje og uttalte mål, gjerne påvirket av forbundets sentrale innsats, og lokale myndigheters vilje og evne til gjennomføring av det som er avtalt sentralt. Dette oppleves som frustrerende både lokalt og sentralt, spesielt fordi sentrale tariffmotparter synes å vegre seg for å gripe inn for å bringe forholdene i orden lokalt når Utdanningsforbundet tar opp slike forhold med sentral tariffmotpart. Kan vi gjøre noe i «eget hus» for å bedre dette? Når mye av det som avtales sentralt skal iverksettes lokalt, ofte med et stort lokalt handlingsrom innenfor gitte rammer, er det viktig at lokale aktører organisasjonens tillitsvalgte er best mulig skodd for å påta seg oppgavene med å påvirke lokale beslutninger. Og da er det på sin plass å spørre: I hvor stor grad deltar de som skal sette forbundets politiske vedtak ut i livet også i utformingen og diskusjonene forut for vedtakene? I løpet av en landsmøteperiode vil et sentralstyre behandle og vedta interne innsatsområder som f.eks. arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, lærerprofesjonens etiske plattform, forbundets kommunikasjonsstrategi og strategiplan for verving. Resultatet og iverksetting av disse innsatsområdene avhenger fullt og helt av hvordan de blir innlemmet i den lokale hverdagen i forbundet. Organisasjonen har over tid etablert en to-delt møte- og kommunikasjonsstruktur. Tillitsvalgte på sentralnivået og fylkesnivå har tilgang på all intern informasjon på intranettet og møtes gjennom ledermøter og ledersamlinger, representantskapet og de ulike kontaktforaene. Det er m.a.o. etablert faste møteplasser mellom sentralleddet og fylkesleddet både med tanke på ledelse av organisasjonen samt sikre «røsten» til de ulike medlemsgruppene i den vertikale kommunikasjonen mellom de to nivåene. Kommunikasjon og møtevirksomhet med lokalnivået ivaretas av det enkelte fylkeslag hver for seg. For å bryte opp en slik todeling i organisasjonen har sentralstyret i denne perioden gått videre i utviklingen av møtearenaer på tvers av organisasjonsnivåene, blant annet i sammensetting av sentrale utvalg og bruken av ad hoc-grupper med deltakere fra alle nivåer i organisasjonen. Regionale kurs for lokallagene er også et ledd i dette arbeidet. I tillegg praktiserer sentralstyrets medlemmer en utstrakt reisevirksomhet innad i organisasjonen til så vel klubbmøter, lokallagsmøter, fylkesvise ledermøter og ulike kurs. Denne møte- og reisevirksomheten er så langt ikke satt i system og avhenger i dag av invitasjoner og initiativ fra de som ønsker besøk. Sentralstyret ser at denne typen organisasjonsaktivitet med fordel kan LM-sak 3.2/12 versjon september

12 videreutvikles til en mer systematisk kommunikasjonsarena mellom nivåene, og foreslår at landsmøtet pålegger hele organisasjonen til gjensidig å legge til rette for slike møtepunkt mellom nivåene. Dette kan ivaretas på flere måter: Etablere møtearenaer hvor sentrale, fylkes- og lokale tillitsvalgte møtes etter en plan Fylkeslagene arrangerer med jevne mellomrom ledermøter med alle lokallagslederne, enten som egne kurs eller ordinære møter. Denne møtearenaen kan bygges ut til også å bli en arena der sentralstyrets medlemmer deltar, ikke bare på en kortvisitt eller for å presentere en sak, men som reelle møtedeltakere. For at dette skal bli en arena tilrettelagt for gjensidig kommunikasjon og drøfting, så må dette settes i system og festes til en plan. Sentralstyret ser viktigheten av at dette gis prioritet i organisasjonsarbeidet framover. Det bør i neste periode også legges opp til mer målrettet kontakt mellom lokale tillitsvalgte og medlemmer og sentralstyret avhengig av hvilke saker det handler om. Å opprette ad hoc-grupper, kunne delta i faglige sammenhenger på arbeidsplassene, i klubbmøter eller i lokallag er noen måter man kan etablere møtearenaer på. Mens de førstnevnte arenaene bærer preg av kontinuitet og brede saksfelt, vil disse møtearenaene i all hovedsak være fokusert på enkelttemaer, og målrettet innenfor kortere tidsrom. Sentralstyret tror det er mye å vinne på en god kombinasjon av disse to måtene å organisere møtearenaer på. Sentralstyret ser også at en åpning for at tillitsvalgte fra ulike nivåer møtes, diskuterer og gjensidig forpliktes kan bidra til en sterkere vi-følelse i organisasjon. Mange kjenner seg igjen i ytringer fra medlemmer og tillitsvalgte som omtaler sentralleddet som «dere i Utdanningsforbundet», «nå må dere vise muskler». «Vi dere» uttrykt på denne måten signaliserer en opplevd avstand mellom lokal og sentralnivået. Til grunn for denne avstandsopplevelsen ligger ofte nokså uklare forestillinger om hvor og hvordan beslutninger tas i utdanningssektoren og hva som reelt blir utført av innsats av organisasjonen. Manglende innsikt i styringssystemer og hvilke oppgaver det enkelte nivået utfører, fører lett til urealistiske forventninger og feiloppfatninger. Styrking av vertikal ledelse og kommunikasjon vil derfor etter sentralstyrets mening bidra til å sveise organisasjonsnivåene nærmere sammen og redusere avstanden mellom nivåene. Fireårig landsmøteperiode Landsmøtet er en stor begivenhet i Utdanningsforbundet, både politisk, organisatorisk og arbeidsmessig. Allerede halvveis i en landsmøteperiode starter for alvor forberedelsene til neste landsmøte, og i landsmøteåret er store deler av både sentralstyrets og sekretariatets arbeidsinnsats rettet inn mot forberedelser til møtet og saksbehandling av saker som skal sluttbehandles på landsmøtet. Selv om landsmøtet på mange måter er et høydepunkt i forbundets aktivitet, har det i de senere år vist seg vanskeligere og vanskeligere å finne tid til saker som kan «løfte» Utdanningsforbundet. To andre omfattende oppgaver for Utdanningsforbundet foregår i toårssykluser: Hovedtariffoppgjør på vårparten i partallsår og valgkamper på høsten i oddetallsår medfører at forholdet mellom den ressursinnsatsen et landsmøte krever og det utbyttet forbundet har av landsmøtene, tilsier at sentralstyret anbefaler landsmøtet å vedta at landsmøteperioden utvides med ett år. Det arbeidskrevende forberedelsesarbeidet tilsier også at det kan være nyttig å unngå år med hovedtariffoppgjør; tvert imot vil det kunne være et poeng at landsmøtet drøfter tariffpolitiske spørsmål i LM-sak 3.2/12 versjon september

13 forkant av et hovedtariffoppgjør. Det anbefales derfor videre at overgangen til fireårsperioder starter fra og med neste landsmøteperiode, slik at landsmøteårene framover blir 2015, 2019 osv. En gjennomgang av landsmøtets oppgaver tilsier ikke at det må foretas særskilte endringer dersom syklusen blir fireårig. Tar vi med sentral-/landsstyreverv i henholdsvis Lærerforbundet og Norsk Lærerlag, så viser erfaringene at bare en eller to representanter i sentralstyret har innehatt vervet i bare én periode. De fleste har sittet i tre perioder og noen i to. Sentralstyret ser derfor at en utvidelse fra treårs- til fireårsperiode ikke nødvendigvis vil påvirke motivasjonen og mulighetene til fortsatt å stille til verv sentralt. Det som kanskje bør vurderes, med tanke på at det de siste periodene har vært noen frafall i sentralstyret, er om landsmøtet bør velge flere varamedlemmer, f.eks. ikke-møtende varamedlemmer som kan supplere ved endelig uttreden. Dette var for øvrig en av modellene som ble vurdert i organisasjonsutviklingsarbeidet i forkant av landsmøtet I dag er fylkesårsmøtet og landsmøtet en del av samme syklus, og fylkesårsmøtet avholdes ca. et halvt år før landsmøtet. I en modell med landsmøte hvert fjerde år kan man se for seg både at fylkesårsmøtet får samme syklus, eller at det fortsetter med treårige perioder som nå. I forslaget nedenfor foreslås ikke endringer i fylkeslagenes årsmøteperiode, men det kan være grunn til å påpeke at dersom dette gjøres, vil denne komme i takt med årsmøteperioden i lokallag som velger å ha toårig årsmøteperiode og kanskje man kan åpne for dette som en modell som er sidestilt med årlige årsmøter? Dette vil i så fall bli utredet nærmere og lagt fram for landsmøtet i Oppsummering Sentralstyret ser det ikke som hensiktsmessig å gjøre store endringer i vedtektene som regulerer organisasjonsstrukturen for perioden Perioden bør derimot brukes til å gjennomføre utviklingsarbeidet som et strukturforsøk som om nødvendig kan danne grunnlag for vedtektsendringer på neste landsmøte. Sentralstyret ser for seg at strukturforsøket i perioden vil omfatte følgende: LM-sak 3.2/12 versjon september

14 Sentral rådsstruktur kontaktforaene og lederråd Utarbeide plan og iverksette tiltak for å etablere tillitsvalgtordning på arbeidsplasser der dette mangler. Sørge for at avtaletillitsvalgte på andre tariffområder enn KS får tilbud om møtearenaer og tilhørighet i strukturen. Utarbeide egen plan for satsing på ledermedlemmene, som forplikter hele organisasjonen. Sørge for at alle lokale ledd oppretter lederforum. Legge til rette for nettverksorganisering for tillitsvalgte i voksenopplæringen, plass i rådsstrukturen der det er naturlig, og tilbud om skolering. Videreutvikle den vertikale kommunikasjonen i organisasjonen ved bl.a. å bygge ut ekstranettet som nettside for alle medlemmer og tillitsvalgte. Videreutvikle møtearenaer for vertikal kommunikasjon og lederskap i organisasjonen. Etablere arenaer for saksorientert samarbeid mellom sentralplan og lokalplan. Endre landsmøteperiodene fra tre til fire år fra Vedtektene åpner i utgangspunktet ikke for at landsmøte kan vedta strukturforsøk. Del 1. av vedtaket omhandler derfor en vedtektsendring som innlemmer landsmøtet i 23 Strukturforsøk. Innstilling til vedtak 3.2.1: 23 Strukturforsøk, endres i tråd med teksten i høyre kolonne: Gjeldende vedtekter 23 STRUKTURFORSØK Representantskapet kan, med 2/3 flertall, vedta strukturforsøk på sentralt nivå eller som omfatter flere fylkeslag. Forsøk sentralt, må være avgrenset til resten av landsmøteperioden. Forsøk som gjelder lokallag eller ett eller flere fylkeslag må være avgrenset til resten av årsmøteperioden, eller forlenget til å gjelde ut landsmøteperioden. Sentralstyrets forslag 23 STRUKTURFORSØK Representantskapet eller landsmøtet kan, med 2/3 flertall, vedta strukturforsøk på sentralt nivå eller som omfatter flere fylkeslag. Forsøk sentralt, må være avgrenset til resten av landsmøteperioden. Forsøk som gjelder lokallag eller ett eller flere fylkeslag må være avgrenset til resten av årsmøteperioden, eller forlenget til å gjelde ut landsmøteperioden 3.2.2: Det igangsettes et strukturforsøk for perioden som omfatter følgende områder: : Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur Kontaktforum barnehage Kontaktforum barnehage ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen. LM-sak 3.2/12 versjon september

15 Kontaktforum grunnskole Kontaktforum grunnskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum videregående opplæring /fagskole Kontaktforum videregående opplæring /fagskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre deltakelse fra medlemmer med fagskolebakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen. Kontaktforum for universitet og høgskole Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag fra dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten medlemmer fra universitet og høgskole foreslår andre tillitsvalgte fra området. Sentralstyret oppnevner medlemmene. Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre nødvendig faglig bredde. Sentralt lederråd Sentralt lederråd ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant med lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranettet Det igangsettes et arbeid med å videreutvikle ekstranettet til å bli et attraktivt nettsted for medlemmer og tillitsvalgte. Nettstedet skal bygges opp som et sted der medlemmer og tillitsvalgte finner og deler intern informasjon som styrker den vertikale kunnskapen om hva organisasjonen på alle nivåer er opptatt av til en hver tid. Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre dette. En slik plan skal bl.a. omfatte sentralstyremedlemmenes reise- og møtevirksomhet i organisasjonen :Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte Organisasjonen på alle nivå skal i perioden prioritere arbeidet med å etablere ordninger slik at alle medlemmer får en stedlig tillitsvalgt. Det skal legges til rette for etablering av regionale nettverk for avtaletillitsvalgte der det er naturlig. Det skal arbeides videre med å etablere hovedtillitsvalgte overfor eiere som har virksomheter i flere fylker/kommuner : Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet Alle lokallag og fylkeslag skal innen opprette lederforum og legge til rette for regelmessige møter i disse. LM-sak 3.2/12 versjon september

16 I løpet av landsmøteperioden nedsettes en prosjektgruppe som får i oppdrag å utrede ledernes posisjon i organisasjonen og legge en strategi for å styrke Utdanningsforbundet som organisasjon for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere. Prosjektets størrelse, sammensetning og varighet fastsettes av sentralstyret : Medlemmer i voksenopplæringen Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte) Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen. Muligheten for å opprette eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider utredes 3.2.3: Sentralstyret gis fullmakt til å utarbeide detaljene i forsøket og gjennomføre en evaluering som gjøres kjent i organisasjonen før landsmøtet i : Sentralstyret oppnevner en gruppe som skal fungere som styringsgruppe for forsøksarbeidet : Fireårig landsmøteperiode gjeldende fra : 28. Landsmøte, endres i tråd med teksten i høyre kolonne: 28 LANDSMØTE Ordinært landsmøte blir holdt hvert tredje år innenfor perioden 20. oktober 20. november LANDSMØTE Ordinært landsmøte blir holdt hvert fjerde år innenfor perioden 20. oktober 20. november : Konsekvensene for øvrige vedtekter og årsmøteperiodene for de andre nivåene utredes i perioden og fremmes for landsmøtet LM-sak 3.2/12 versjon september