VEDTEKTSENDRINGER Tema 1: Utdanningsforbundets formål LM-SAK 4.2/15. Saksutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDTEKTSENDRINGER. 4.2.1 Tema 1: Utdanningsforbundets formål LM-SAK 4.2/15. Saksutredning"

Transkript

1 LM-SAK 4.2/15 VEDTEKTSENDRINGER Saksutredning Tema 1: Utdanningsforbundets formål Det foreligger forslag til endringer i formålsparagrafen fra fylkesårsmøter og fra sentralstyret. Forslagene er knyttet til presiseringer av at Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes pensjonsvilkår, ivareta alle medlemmers interesser, og jobbe for et etisk forsvarlig opplæringstilbud. Forslag til endring/tillegg 2 FORMÅL 2 FORMÅL 2.2 Forslag fra Rogaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes Hedmark og Vest-Agder: interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag fra Oppland og Telemark: Utdanningsforbundet skal ivareta alle medlemmers interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag fra Oslo: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser, både for yrkesaktive, trygdede og pensjonister, når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål Et forslag om å ta inn «pensjonsvilkår» i formålsparagrafen ble avvist av landsmøtet i Argumentasjonen fra sentralstyret den gang var at pensjon normalt vil vurderes å være en del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Sentralstyret har fortsatt denne oppfatningen. Å presisere LM-sak 4.2/15 versjon september

2 «pensjonsvilkår» vil ut fra dette resonnementet således innebære at «lønns- og arbeidsvilkår» tolkes innskrenkende, noe sentralstyret mener vil være uheldig. De øvrige forslagene om på ulike måter å presisere at formålsparagrafen gjelder alle medlemmer, avvises også. Det må ligge til grunn for vedtektene at disse gjelder for alle medlemmer, også det beskrevne formålet for organisasjonens arbeid, uten at det etter sentralstyrets oppfatning er behov for å presisere dette. Forslag til endring/tillegg 2 FORMÅL 2 FORMÅL 2.3 Forslag fra sentralstyret: Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge Utdanningsforbundet skal arbeide for at og voksne får et kvalitativt godt opplæringstilbud, og barn, unge og voksne får et kvalitativt godt for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Etikk står høyt på dagsordenen i Utdanningsforbundet. Å ta inn «arbeide for et etisk forsvarlig opplæringstilbud» i formålsparagrafen samsvarer med forbundets økte oppmerksomhet på etikk og etiske problemstillinger i yrkesutøvelsen og i samfunnsoppdraget. Dette er et fokus som skal vedvare, noe sentralstyret ønsker å understreke ved at formuleringen «og etisk forsvarlig» blir tatt inn i vedtektene. LM-sak 4.2/15 versjon september

3 Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte 16A Gjenvalg av tillitsvalgte 16A Gjenvalg av tillitsvalgte Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og Forslag fra Nord-Trøndelag: sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år. Forslag fra Vest-Agder: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tre perioder. Forslag fra Hedmark: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i åtte år. Maksimal periode på fylkes- og sentralnivå i ulike verv er 16 år. Forslag fra Møre og Romsdal: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år. 23 Sentralstyrets innstilling: Vedtas og gjøres gjeldende fra avsluttet landsmøte. LM-sak 4.2/15 versjon september

4 De innkomne forslagene som angår gjenvalg av tillitsvalgte kan systematiseres i tre tema: i. Hva skal være grensen (antall år/perioder) for gjenvalg? ii. Skal begrensningen fortsatt gjelde for hovedtillitsvalgte? iii. Skal det angis en grense samlet for alle verv? i. Hva skal være grensen (antall år/perioder) for gjenvalg? Antall år eller antall perioder? I utgangspunktet kan en gjenvalgregel formuleres på ulike måter. Når landsmøtet tidligere har valgt å knytte regelen til antall år og at dette telles på tidspunktet der gjenvalget trer i kraft, har dette vært et bevisst valg. Det gir en konsistent regel som gir lite rom for skjønnsmessig håndtering. Dersom man skulle telle perioder i stedet for år, slik Vest-Agder foreslår, ville det gi utfordringer knyttet til opprykk underveis i en valgperiode: Skal det telle som en hel periode uansett om vervet overtas et halvt år etter valget eller et halvt år før neste valg? Hva skal grensen være? I dagens vedtekter er ni år grensen, og dette har vært valgt fordi det har tilsvart tre hele lands- og årsmøteperioder. Når vi nå går over til fireårige lands- og årsmøteperioder, kan det være naturlig å endre denne grensen. De to forslagene som er innsendt er på åtte og tolv år, tilsvarende hhv. to og tre hele perioder. Sentralstyret innstiller på å velge tolv år. Forskjellen fra åtte år vil være at tolv år gir rom for større grad av kontinuitet i styrene. Med års- og landsmøte bare fjerde hvert år, er det store deler av styret som må fratre ved hvert årsmøte/ landsmøte. Ved en grense på åtte år kan man anta at rundt regnet kun halve styret er gjenvalgbare. I tillegg vil noen styremedlemmer normalt velge å fratre etter bare én periode, og sentralstyret mener derfor at åtte år kan være for kort tid til å sikre god kontinuitet. Det kan også være greit å minne om at års-/landsmøtet, uansett om begrensningen i gjenvalg settes til åtte eller tolv år, er suverent til å bytte ut sittende styremedlemmer en periode på tolv år er langt fra noen «plikt» til å foreta gjenvalg. Dersom landsmøtet skulle velge tolv år, anbefales det samtidig å vedta at endringen ikke gjøres gjeldende før etter avsluttet landsmøte. Dette for at det ikke skal herske tvil om at sentralstyremedlemmer som eventuelt har sittet i tre hele perioder i samme verv ikke er gjenvalgbare på dette landsmøtet. ii. Skal begrensningen fortsatt gjelde for hovedtillitsvalgte? Sentralstyret mener at det kan det anføres argumenter for at hovedtillitsvalgte kan vurderes annerledes enn styremedlemmer når det gjelder gjenvalg. Det kan ta tid å bygge opp det nettverket og det forholdet til arbeidsgiverparten som er forutsetningen for godt hovedtillitsvalgtarbeid. Det er ikke nødvendigvis slik at medlemmene «står i kø» for noe som kan oppfattes som en uriaspost. Det er dessuten vanskeligere å få til kontinuitet i et enkeltverv enn i et styre med flere medlemmer, selv om det vil være varatillitsvalgt(e) som vil kunne rykke opp og ivareta en grad av kontinuitet også i vervet som hovedtillitsvalgt. LM-sak 4.2/15 versjon september

5 Sentralstyret innstiller derfor på at forslaget fra Møre og Romsdal om å stryke hovedtillitsvalgte fra bestemmelsen om en gjenvalgsperre, blir vedtatt. iii. Skal det angis en grense samlet for alle verv? Hedmark har foreslått en total begrensning på 16 år i verv på fylkes- og sentralnivå. Dette forslaget foreslås avvist med den begrunnelsen at grensen på 16 år virker noe tilfeldig satt, i alle fall dersom landsmøtet ikke vedtar å endre gjenvalgsgrensen til åtte år. Det er ikke grunngitt hvorfor akkurat dette antallet år blir foreslått. I tillegg er forslaget, og begrunnelsen, formulert slik at det er uklart om Hedmark mener at 16 år skal gjelde som summen av tid i tillitsverv på fylkes- og sentralnivå eller for hvert nivå separat. Sentralstyret kjenner for øvrig heller ikke til at dette har vært en aktuell problemstilling, og antar at det først og fremst er ved ønske om gjenvalg i samme verv at det kan være vanskelig å få til en ønsket rotasjon i tillitsvervene Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon Landsmøtet 2012 behandlet en rekke forslag til vedtektsendringer vedrørende pensjonistenes plass i organisasjonen. Flere av forslagene ble oversendt sentralstyret, sammen med følgende vedtak: «Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelse. Representanter fra fylkes- og lokallag involveres.» Sentralstyret nedsatte deretter en arbeidsgruppe med mandat å følge opp landsmøtevedtaket (SST 54/14 og AU 88/13). Gruppen var bredt sammensatt, blant annet med pensjonistrepresentanter fra både sentralt, fylkes- og lokallagsnivå. Arbeidsgruppens anbefalinger forelå i mai 2014 og ble tatt til orientering av arbeidsutvalget i juni 2014 (AU 31/14). Vedtektsendringene som arbeidsgruppen foreslo har vært drøftet i sentralstyremøter (SST 50/15 og 101/15). Det samme er forslagene fra fylkesårsmøtene som har behandlet vedtektsendringer knyttet til pensjonistenes representasjon og innflytelse for øvrig. Dette er til dels forslag som også har blitt vurdert av arbeidsgruppen. Sentralstyrets utgangspunkt i vurderingen av pensjonistenes organisering og representasjon er at pensjonistene organisasjonsmessig har fulle rettigheter som medlemmer og er en del av det representative demokratiet i forbundet. Pensjonistene har ikke en egen organisering med egne valg; en slik struktur ble forlatt i Pensjonisttillits«valgte» utpekes av Utdanningsforbundets styrer på de ulike nivåene og utgjør en del av rådsstrukturen. Sentralstyret kan således ikke anbefale å gi enkelte grupper medlemmer som har innflytelse også gjennom det representative demokrati «dobbel» stemmerett i enkelte saker. Gjennomgående endring betegnelse på pensjonistorganisering/-representasjon Forslag fra sentralstyret: Benevnelsen på dagens pensjoniststyre ble av arbeidsgruppen foreslått endret til «utvalg». Sentralstyret foreslår imidlertid å endre fra «styre» til «råd», i det dagens pensjoniststyre likner andre råd i struktur, sammensetning og mandat. Sentralstyrets innstilling: Vedtas LM-sak 4.2/15 versjon september

6 Forslag til endring/tillegg 11 MEDLEMSGRUPPER 11 MEDLEMSGRUPPER 11 Medlemsgrupper Forslag fra Hedmark: Medlemmer skal så langt det er naturlig, tilhøre én av Medlemmer skal så langt det er naturlig, følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; tilhøre én av følgende medlemsgrupper: videregående opplæring / fagskole; høgskole og Barnehage; grunnskole; videregående universitet; faglig og administrativt støttesystem. opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem; pensjonister Spørsmålet om å opprette en egen medlemsgruppe for pensjonister ble grundig drøftet i den oppnevnte arbeidsgruppen, og denne konkluderte enstemmig med følgende: «Arbeidsgruppa er omforent om at det ikke er nødvendig å opprette egen medlemsgruppe for pensjonistene. Arbeidsgruppa mener at politisk innflytelse for pensjonistene ikke er avhengig av at pensjonistene blir opprettet som egen medlemsgruppe.» Sentralstyret tilslutter seg arbeidsgruppas resonnement og konklusjon her. LM-sak 4.2/15 versjon september

7 Forslag til endring/tillegg 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13.2 I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. Forslag fra Oslo: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Der det er flere enn 100 medlemmer skal pensjonistene velge sine egne styrer. Pensjoniststyrene er rådgivende for styrende organer på eget organisasjonsnivå. Forslag fra Hedmark: I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå og kan fremme egne saker. (Forslaget fremmes som sekundært forslag til forslaget om ny medlemsgruppe for pensjonistene ( 11)) Forslag fra sentralstyret: I tillegg skal det legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i organisasjonen. Pensjonistrådene er rådgivende for besluttende organer på eget organisasjonsnivå. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Forslaget fra Oslo, som må ses i sammenheng med forslag til endring av 38.5 under, innebærer en særskilt pensjonistorganisering. Om dette er ønskelig og/eller aktuelt å vurdere, mener sentralstyret at dette må skje gjennom en langt grundigere prosess enn den som har gått forut for dette forslaget. Ikke minst må representanter for pensjonistmedlemmene delta i en slik vurdering, og det vises til at arbeidsgruppen ikke vurderte noe behov for annen og særskilt organisering av pensjonistarbeidet. Forslaget foreslås derfor avvist uten ytterligere realitetsvurdering her. Forslaget fra Oslo innebærer også at begrepet «fellesstyre» endres til «styrende organer». Ord som «felles-styre» og «fellesorgan» forekommer en del steder i vedtektene, og betegnelsen henger nok igjen fra den tid vedtektene opererte med obligatoriske seksjoner og seksjonstyrer. Dersom det i perioden skal gjennomføres en større gjennomgang av vedtektene bør disse LM-sak 4.2/15 versjon september

8 formuleringene endres flere steder i vedtektene. I denne omgang foreslår sentralstyret at man i denne paragrafen bruker betegnelsen «besluttende organer». Forslaget fra Hedmark om at pensjoniststyrene kan fremme egne saker er slik å forstå at pensjoniststyret kan fremme saker for «fellesstyret». God organisasjonspraksis bør være at styret på samme nivå vurderer forslag som måtte komme fra pensjoniststyret. Å vedtektsfeste at et oppnevnt organ kan kreve at styret behandler en sak organet har fremmet, vurderes ikke som formelt riktig. Forslag til endring/tillegg 28 LANDSMØTE 28 LANDSMØTE 28.5 Forslag fra Buskerud: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre innkalles minst én representant for Sami representanter for studentorganisasjonen og tre Ossodat / samisk utvalg, minst tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, representanter for studentorganisasjonen og alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de minst tre representanter for det sentrale styret valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i Forslaget må ses i sammenheng med tilsvarende forslag til endring av Forslag må forstås dithen at sentralstyret kan innkalle flere enn det som i dag er bestemt i vedtektene; det kan for eksempel ikke være slik at pensjoniststyret (-rådet) selv kan vurdere hvor mange de ønsker å stille med. Sentralstyret innstiller på å avvise forslaget. Representasjonen til studenter og pensjonister ble vurdert senest på landsmøtet i 2012, og paragrafen ble endret slik at det nå møter tre representanter for pensjoniststyret (-rådet). I tillegg er det sentralstyrets oppfatning at når det gjelder regulering av formelle rettigheter som tale- og forslagsrett i vedtaksorganer, bør vedtektene være mest mulig presise, og man bør unngå upresise begreper som for eksempel «minst». LM-sak 4.2/15 versjon september

9 Forslag til endring/tillegg 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.3 Forslag fra Hedmark, Nordland og Troms: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med innkalles leder av studentorganisasjonen og tale- og forslagsrett. leder av det sentrale styret for pensjonister, Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre begge med tale- og forslagsrett. i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett kompetanse på et område. til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke Sentralstyret kan innby andre som observatører. styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører Forslaget fra Hedmark, Nordland og Troms er i tråd med anbefalingene fra den tidligere nevnte arbeidsgruppen. Sentralstyret mener imidlertid at pensjonistenes interesser og deltakelse sentralt kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved en mer aktiv bruk av muligheten for deltakelse som allerede er regulert i vedtektens siste ledd ved at pensjonistene kan inviteres særskilt. Oppdrag og funksjon til det sentrale pensjoniststyret er for øvrig regulert i retningslinjer. Forslag til endring/tillegg 38 UTVALG, RÅD OG FORA (SENTRALE) 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.5 Forslag fra Oslo: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for Det sentrale pensjoniststyret velges av og pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter blant pensjonistmedlemmene som deltar på forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. det årlige seminaret. Styret velges det året Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det det er landsmøte. Valgkomité velges året før. sentrale styret for pensjonistene. Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det sentrale styret for pensjonistene. 128 Forslaget foreslås avvist, jf. argumentasjon over ( 13.2). LM-sak 4.2/15 versjon september

10 Forslag til endring/tillegg 44 ÅRSMØTE [fylkeslaget] 44 ÅRSMØTE [fylkeslaget] 44.3 Forslag fra Buskerud: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om representant for studentorganisasjonen og én mulig minst én representant for studentorganisasjonen og minst én representant for representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte likevel ikke i saker nevnt i delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i Forslag fra Rogaland og Telemark: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i Forslag fra Akershus: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig to representanter for studentorganisasjonen og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i Sentralstyret viser til at arbeidsgruppen ikke anbefalte endring av representasjonen på fylkeslagets årsmøte, men pekte på at det var møteretten i styrer på de ulike nivåene som var viktigst for innflytelse i organisasjonsleddene. På denne bakgrunn foreslås det ikke å innstille på endring av Når det gjelder forslaget fra Buskerud, med bruk av ordlyden «minst», vises det til vurderingen av samme forslagsvise ordlyd knyttet til 28.5 (landsmøtets sammensetning) over. LM-sak 4.2/15 versjon september

11 Forslag til endring/tillegg 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.3 Forslag fra Nordland og Troms: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles tale- og forslagsrett. med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én I tillegg innkalles til vanlig én representant for representant for pensjonistene og til vanlig studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. én representant for studentorganisasjonen, begge med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke på et område. Fylkesstyret kan innby andre som styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret observatører. kan innby andre som observatører. Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig én representant for studentorganisasjonen. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Forslaget fra Nordland og Troms er i tråd med arbeidsgruppens anbefaling. Sentralstyret ser at det kan være relevant at pensjonistene er representert i fylkes- og lokallagsstyrene med tale- og forslagsrett. Å ha representasjon fra en gruppe medlemmer, uten noen formell prosedyre for hvordan oppnevningen skal skje, er imidlertid etter sentralstyrets oppfatning ingen god organisasjonspraksis. Derfor foreslår sentralstyret at slik representasjon forutsetter at det er oppnevnt et pensjonistråd og at representanten kommer fra dette rådet. Å knytte representasjonen til et pensjoniststyre (-råd) innebærer også en sikring av at vedkommende rent faktisk representerer pensjonistene i fylkeslaget. LM-sak 4.2/15 versjon september

12 Forslag til endring/tillegg 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52.2 Forslag fra Hedmark: Fylkesstyret kan oppnevne et styre for Fylkesstyret kan skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagsnivå. pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem pensjonistene i fylket. oppnevnes som kontaktperson for pensjonistene i fylket Forslaget fra Hedmark innebærer at det blir obligatorisk for fylkeslaget å opprette et styre for pensjonistmedlemmene. Dette er imidlertid ikke noen anbefaling fra arbeidsgruppen, og i tråd med dette innstiller sentralstyret på at det fortsatt skal være mulig for fylkeslag å velge å organisere pensjonistarbeidet på andre måter enn gjennom et styre (-råd). 61 LOKALLAGSSTYRE 61 LOKALLAGSSTYRE 61.2 Forslag fra Hedmark: Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. 26 Dette Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. 26 Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får rimelig representasjon fra de ulike en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal lederrepresentant. Dette tallet omfatter til vanlig én være lederrepresentant. Dette tallet omfatter til tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig I tillegg velges Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. I tillegg skal lokallagsstyret innkalle en kontaktperson/ pensjonistrepresentant med tale og forslagsrett. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. NOTE: 26 Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. NOTE: 26 Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer Sentralstyret avviser forslaget fra Hedmark med henvisning til de vurderingene som er gjort i endringsforslaget i 61.3 under. LM-sak 4.2/15 versjon september

13 Forslag til endring/tillegg 61 LOKALLAGSSTYRE 61 LOKALLAGSSTYRE 61.3 Forslag fra Nordland og Troms: Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med Varamedlemmer av lokallagsstyret kan tale- og forslagsrett. innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til med lærerutdanningsinstitusjon innkalles andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. kompetanse på et område. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre, eventuelt en pensjonistkontakt, innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. (Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag) Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Forslaget fra Nordland og Troms er identisk med arbeidsgruppens anbefaling og innebærer at pensjonistene også på lokallagsnivå gis representasjon i styret, dog knyttet til at det er oppnevnt et styre (råd). Sentralstyret vil påpeke at «pensjonistkontakt» er brukt noe inkonsekvent i vedtektene. Sentralt er dette den i sentralstyret som ivaretar kontakten med pensjonistorganiseringen, ikke en utpekt/ oppnevnt pensjonist utenfor sentralstyret. Denne har dermed i utgangspunktet fulle rettigheter i styret, og det er ikke behov for å regulere møterettigheter ytterligere. I lokallaget (jf. 66.2) er imidlertid «pensjonistkontakt» brukt på en slik måte at det forutsettes at denne er en pensjonist som ikke sitter som fullverdig styremedlem, mens man i samme paragraf bruker «kontakt» om et styremedlem. LM-sak 4.2/15 versjon september

14 Sentralstyret foreslår at benevnelsen «kontakt» brukes om den i styret som har ansvar for pensjonistarbeidet. Møte-, tale- og forslagsrett foreslås begrenset til de tilfellene hvor det er oppnevnt et styre (råd). Hvem som gis hvilke rettigheter bør begrenses til de som reelt sett representerer en gruppe medlemmer på det aktuelle nivået. Det er i dag ikke noen bestemmelse om representasjon fra studentorganisasjonen i lokallaget. Dersom pensjonistene får en plass ved bordet i lokallagsstyret, kan det være naturlig at det gjøres tilsvarende endring også for studentrepresentasjonen. Dette var trolig også intensjonen da arbeidsgruppen for pensjonistenes vilkår anbefalte en formulering knyttet til studentorganisasjonen. Forslag til endring/tillegg 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66.2 Forslag fra Nordland og Troms: Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen med pensjonister innenfor lokallaget. bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre som nevnt i Det skal oppnevnes et styremedlem i første punktum, skal et styremedlem i lokallaget lokallaget som er ansvarlig for arbeidet med oppnevnes som kontakt for dette pensjoniststyret. pensjonistene. Forslag fra sentralstyret: Lokallagsstyret kan oppnevne et pensjonistråd for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det skal oppnevnes et styremedlem i lokallaget som er ansvarlig for pensjonistarbeidet. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Når det gjelder begrepet «pensjonistkontakt» vises det til argumentasjonen over ( 61.3). Å ta bort setningen fra 66.2 innebærer ikke noe forbud for lokallagsstyret mot å ha en kontaktperson blant pensjonistene dersom det ikke er grunnlag for å opprette et styre/råd. Slik sentralstyret vurderer det er dette i så fall en såpass uformell organisering at det ikke er naturlig at denne reguleres i vedtektene. For øvrig foreslås samme formulering som det arbeidsgruppen foreslo, bortsett fra at sentralstyret mener at «pensjonistarbeidet» er en mer dekkende formulering enn «arbeidet med pensjonistene». LM-sak 4.2/15 versjon september

15 Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.2 Forslag fra Rogaland: Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige omfatter leder, én eller to nestledere, kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene og styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast øvrige styremedlemmer, alle valgt etter møtende varamedlemmer og fem øvrige gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis velges tre fast møtende varamedlemmer og landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres fem øvrige varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, som 1. og 2. nestleder. skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder Sentralstyret mener at gjeldende vedtekt ikke bør endres. Da landsmøtet i 2009 endret vedtektene var det et poeng at funksjonen som «kontaktperson» ikke skulle anses som et særskilt verv etter vedtektene; vedkommende skulle primært være styremedlem og sentralstyrerepresentant for alle medlemmene. Det var også et poeng at styret under konstitueringen fritt kunne vurdere oppgavefordelingen mellom sentralstyrets medlemmer. Sentralt handler det om at sentralstyremedlemmer også skal lede fire ulike utvalg, delta i AU, ulike forhandlingsutvalg m.m. 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [fylkesnivå] 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [fylkesnivå] Forslag fra Buskerud: Fylkesårsmøtet, valg: Valg av kontaktpersoner for medlemsgruppene, øvrige styremedlemmer og Valg av styremedlemmer og varamedlemmer til fylkesstyret, jf varamedlemmer til fylkesstyret, jf Forslag fra Vestfold: Følgende fotnote tas inn: Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf. 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer. 182 Se sentralstyrets samlede vurdering under. LM-sak 4.2/15 versjon september

16 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.2 Forslag fra Rogaland: Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette omfatter leder, nestleder og det antall tallet omfatter leder, nestleder, kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene og styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter det øvrige antall styremedlemmer årsmøtet kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig rettigheter. Jf. for øvrig I tillegg velges minst også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende øvrig I tillegg velges minst tre kvoteringsregler, jf. 15. varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Forslag fra Buskerud: Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder, kontaktpersoner for medlemsgruppene og det antall øvrige styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf Det vises til begrunnelsen til 33, valg til kontaktpersoner i sentralstyret på landsmøtet. Begrepet kontaktperson er ikke en vedtektsfestet betegnelse på et verv. Kontaktforum er heller ikke et vedtektsfestet rådsorgan på fylkes- og lokalplan. Da «ny» struktur ble vedtatt på landsmøtet i 2009, ble det understreket at det å være styremedlem betydde å være styremedlem for alle medlemmer i organisasjonsleddet. Et fylkesstyremedlem skal altså bidra til å ivareta helheten i organisasjonenes arbeid, og ikke framstå som representant for «sitt» område eller «sin» medlemsgruppe. Det er opp til fylkesstyret å vurdere hvordan arbeidet best skal organiseres, uten at én funksjon skal være unntatt den samlede vurderingen. Det skal være opp til styret å vurdere eventuelt behov for ulike typer rådsorgan. Bakgrunnen er at fylkes- og lokallagene er svært ulike seg i mellom og for så vidt fra periode til periode. Ser vi på de innkomne forslagene, så innføres «kontaktpersoner» som begrep i vedtektene, og dette begrepet brukes ikke for øvrig i paragrafene. Sånn sett blir det også formelt feil å henvise til paragraf 38A (jf. Vestfolds forslag), da denne ikke bruker dette begrepet. LM-sak 4.2/15 versjon september

17 Kontaktforum er formelt sett et sentralt rådsorgan etter vedtektene, som blir oppnevnt av sentralstyret. Vestfold foreslår å vedtektsfeste at valget kan gjøres av fylkesårsmøtet. Selv om det i praksis nesten alltid vil være slik at en «kontaktperson» valgt på fylkesårsmøtet vil bli foreslått av fylkeslaget og oppnevnt av sentralstyret, må oppnevningsmyndigheten ligge i sentralstyret. Det bør jo også foreligge en mulighet for sentralstyret til å gå en ekstra runde med fylkeslagene dersom det for eksempel blir veldig skeiv sammensetning av et kontaktforum Tema 5: Sentral rådsstruktur utvalg, råd, fora og kontaktforum Endring: Fra «utvalg for organisasjonssaker» til «utvalg for organisasjonsutvikling» 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA Forslag fra sentralstyret: Utvalg for organisasjonssaker Utvalg for organisasjonssakerutvikling Sentralstyrets innstilling: Vedtas Sentralstyret foreslår at navn på utvalget endres slik at benevnelsen er i tråd med utvalgets rådgivende funksjon og mandat Nytt utvalg; likestillings- og diskrimineringsutvalg 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen. Forslag fra Akershus: Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår nivåer i organisasjonsstrukturen. 2. Utvalg for utdanningspolitikk 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår 3. Sami Ossodat/ samisk utvalg 2. Utvalg for utdanningspolitikk 4. Utvalg for organisasjonssaker 3. Sami Ossodat/ samisk utvalg 4. Utvalg for organisasjonssaker 5. Likestillings- og diskrimineringsutvalg Akershus ønsker at det skal legges mer politisk vekt på likestilling og diskriminering og foreslår i den forbindelse at det oppnevnes et likestillings- og diskrimineringsutvalg. Sentralstyret mener intensjonen er god, men innstiller på å avvise forslaget fra Akershus fordi sentralstyret mener at likestillings- og diskrimineringsfokus må være gjennomgående i alt det politiske arbeidet. Sentralstyret er bekymret over at dette fokuset ikke kommer godt nok fram i Utdanningsforbundet, LM-sak 4.2/15 versjon september

18 og oppfordrer alle råd, utvalg, komiteer og organisasjonsledd til å vektlegge dette perspektivet i all politikk- og organisasjonsutvikling. I retningslinjene for den sentrale rådsstrukturen er det nedfelt at rådsorganene skal sørge for at saker som blir behandlet blir sett i et likestillingsperspektiv. Sentralstyret vil anbefale at diskrimineringsperspektivet legges inn i retningslinjene på samme måte. I tillegg må disse være tema ved konstituering av nye råd, utvalg, komiteer og styrer. Utdanningsforbundet hadde i mange år en sentral rådsstruktur med utvalg for ulike politikkområder, deriblant et kvinneutvalg. Evalueringen av hvordan rådsstrukturen fungerte, tilsa at ivaretakelse av disse områdene bedre og mest naturlig skulle skje i den forenklede råds- og beslutningsstrukturen. Landsmøtet støttet opp om dette. Samtidig åpner vedtektenes 38.7 for at sentralstyret kan oppnevne andre råd og fora etter behov. Sentralstyret har i gitte situasjoner benyttet seg av dette ved å opprette temabaserte ad hoc-grupper Endringer i sammensetning av sentrale råd og fora etter strukturforsøk UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.2 Forslag fra Rogaland: Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av et sentralstyremedlem, og for Rådet skal ledes av en lederrepresentant i øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra sentralstyret. ulike virksomhetsområder og avtaleområder. Lederråd består av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med flere medlemmer for å sikre mangfoldet. (Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag) Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i sentralstyret, og består for øvrig av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder. Sentralstyrets innstilling: Vedtas I landsmøteperioden har det vært gjennomført strukturforsøk i sentral rådsstruktur knyttet til sammensetningen av sentralt lederråd og supplerende representasjon i kontaktfora. Når det gjelder sentralt lederråd har forsøket vært slik at alle fylkeslag har vært representert. Strukturforsøket ble oppsummert som positivt både av sentralt lederråd, utvalget for organisasjonssaker, fylkesstyrer og sentralstyret. Hovedkonklusjonen er at forsøksstrukturen bør videreføres og LM-sak 4.2/15 versjon september

19 implementeres i paragrafen som regulerer sammensetningen. I forslaget fra sentralstyret er det lagt vekt på at oppbygging og innhold i 32.8 er tilnærmet lik den foreslåtte (nye) paragrafen knyttet til lederråd i fylkeslaget (ny 52.2). 38 A KONTAKTFORUM 38 A KONTAKTFORUM 38A.1 Forslag fra sentralstyret: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem Det opprettes et kontaktforum for hver av medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av de fem medlemsgruppene, jf. 11. et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert fylkeslag. representant fra hvert fylkeslag, fortrinnsvis fra den aktuelle medlemsgruppa. Sentralstyret kan supplere kontaktforaene med medlemmer fra avtaleområder som ikke er representert, med ledermedlemmer fra den aktuelle medlemsgruppen, og ellers etter behov. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Strukturforsøk knyttet til representasjon ble også evaluert i sentralstyresak 84/15. Hovedkonklusjonen var at det har vært positivt for kontaktforaene at det suppleres og styrkes med nødvendig kompetanse og perspektiver som ikke dekkes gjennom den fylkesvise representasjonen. Forslaget til endring gir forholdsvis vide muligheter for supplering. Det vises for øvrig til evaluering fra de ulike kontaktfora og erfaringer fra sammensetning i landsmøteperioden som et viktig grunnlag i vurderingen av sammensetningen for neste landsmøteperiode. LM-sak 4.2/15 versjon september

20 38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM 38A.1 Forslag fra Vest-Agder: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem Det opprettes et kontaktforum for medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av medlemsgruppene barnehage, et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en grunnskole og videregående representant fra hvert fylkeslag. opplæring/fagskole. 38 UTVALG, RÅD FORA 38 UTVALG, RÅD FORA Ny Utvalg for medlemsgruppe høgskole og universitet (UH) Ny Utvalg for medlemsgruppe faglig og administrativt støttesystem (FAS) Forslaget fra Vest-Agder avvises fordi sentralstyret ønsker at fylkeslagene skal tilstrebe å ha representasjon i kontaktforaene fra alle medlemsgrupper. Sentralstyrets innstilling må ses i sammenheng med sentralstyrets forslag til endring i 38A over; at fylkeslagets representant i kontaktforum fortrinnsvis skal være fra den aktuelle medlemsgruppen Tema 6: Ledermedlemmer Ny medlemsgruppe; ledere 11 MEDLEMSGRUPPER 11 MEDLEMSGRUPPER 11.1 Forslag fra Østfold: Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem. Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring / fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem, ledere Lederne har en særskilt posisjon og rolle i forbundet. Utredninger som er gjennomført i inneværende landsmøteperiode stadfester at ledermedlemmene ikke opplever at de har en tydelig plass i organisasjonsstrukturen. Sentralstyret er imidlertid av den oppfatning at det å etablere en egen medlemsgruppe for ledermedlemmer ikke vil bidra til å løse de utfordringene som avdekkes i interne og eksterne utredninger om ledere og ledermedlemskap. Lederne har allerede et sentralt lederråd som har representasjon og mandat som ligner kontaktforaene (medlemsgruppene). I tillegg er lederrepresentanter sikret representasjon i styrer på LM-sak 4.2/15 versjon september

21 sentral-, fylkes- og lokalplan. Muligheter for politisk påvirkning er altså på linje med medlemsgruppene. Om man skulle etablere en egen medlemsgruppe for ledermedlemmer, vil disse få redusert den faglige tilhørigheten som dagens medlemsgrupper representerer. Slik vedtektene er formulert og forbundet organisert, er det kun mulig å tilhøre én medlemsgruppe. Sentralstyret er av den oppfatning at tilbud og organisering av ledermedlemmer, må møtes med andre tiltak enn opprettelse av medlemsgruppe for ledermedlemmer. Det vises for øvrig til innsatsområdene i LM-sak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling. LM-sak 4.2/15 versjon september

22 Lederråd i fylkeslagene 52 UTVALG, RÅD OG FORA 52 UTVALG, RÅD OG FORA Forslag fra Rogaland og Akershus: (Ny 52.2: gjeldende 52.2 endres til ny 52.3) Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant fra fylkesstyret, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike virksomhetsområder og avtaleområder.. Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag Fra Telemark: Det skal opprettes et lederråd i hvert fylke. Rådet oppnevnes av fylkesstyret og ledes av lederrepresentanten i fylkesstyret. Lederrådet bør bestå av ledere fra ulike medlemsgrupper og ha god geografisk spredning i fylket.. Anses delvis ivaretatt i sentralstyrets forslag Forslag fra sentralstyret (Ny 52.2: gjeldende 52.2 endres til ny 52.3) Det opprettes et fast lederråd i hvert fylke. Fylkesstyret oppnevner rådet. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i fylkesstyret, og består for øvrig av lederrepresentanter fra lokallagsstyrer. Fylkesstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Sentralstyret mener det er fornuftig å vedtektsfeste lederråd på fylkesplan, selv om det har vært praksis at det kun er sentrale rådsorgan som vedtektsfestes. Fylkes- og lokallag er ulike, og det har vært lagt til grunn at mulighetene for en fleksibel organisering skulle reflekteres i vedtektene. legger likevel til rette for at rådsorgan på fylkes- og lokalplan skal kunne opprettes avhengig av behov. Landsmøtet i 2012 vedtok også at det skulle være lederråd (og lederforum) i fylkeslag (og lokallag). LM-sak 4.2/15 versjon september

23 Sentralstyret er kjent med at nesten alle fylkeslag har opprettet lederråd, og mener at det vil oppfattes som en ytterligere styrking ved at det formaliseres at det skal være lederråd på fylkesplan. I forslaget fra sentralstyret er det lagt vekt på at oppbygging og innhold i ny 52.2 er tilnærmet lik den foreslåtte paragrafen knyttet til sentralt lederråd ( 32.8). LM-sak 4.2/15 versjon september

24 Tema 7: Kvotering Kvotering kjønn 15 KVOTERING 15 KVOTERING 15.1 Forslag fra Rogaland: Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i Det skal tilstrebes en kjønnsbalanse i alle alle valgte organisasjonsledd. valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal begrunnet melding til nærmeste overordnede det gis begrunnet melding til nærmeste fellesorgan, som kan kreve omvalg. overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Akershus: Det skal tilstrebes representasjon av begge kjønn i alle valgte organisasjonsledd, helst proporsjonalt med medlemsmassens sammensetning. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Telemark: Det skal være en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd og det skal tilstrebes en andel på minst 30 % menn. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Hedmark: Ved valg og oppnevning av styre, råd og utvalg skal minst 40 % av hvert kjønn være representert der det er mulig. LM-sak 4.2/15 versjon september

25 Forslag fra Østfold: Likestillingsloven skal følges Det er fremmet flere ulike forslag til formulering angående kjønnskvotering, og forslagene varierer når det gjelder prosentvis representasjon og i hvilken grad det skal være mulig å fravike reguleringen. Sentralstyret mener at en minsteandel på 50 prosent kvinner bør opprettholdes. Østfold foreslår at det er likestillingsloven som skal regulere forholdet mellom kjønnsrepresentasjon i tillitsvalgtapparatet. Loven som regulerer kjønnsbalansen i offentlige utvalg sier at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. Bestemmelsene i likestillingsloven er myntet på en befolkning hvor det er rundt 50 prosent av begge kjønn, mens det blant Utdanningsforbundets medlemmer er rundt 2/3 kvinner. Slik sentralstyret vurderer det, vil det å bruke likestillingslovens bestemmelser i praksis kunne resultere i at styrene i mindre grad speiler kjønnsforholdet blant medlemmene, og at kvinner kan bli forholdsvis underrepresentert Kvotering medlemsgruppe 15 KVOTERING 15 KVOTERING 15.2 Forslag fra sentralstyret: [ ] Medlemsgruppene barnehage, grunnskole, [ ] Medlemsgruppene barnehage, videregående opplæring / fagskole skal være grunnskole, videregående opplæring / representert i fylkesstyret. Medlemsgruppene fagskole skal være representert i høgskoler og universitet og faglig og administrativt fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskoler støttesystem skal til vanlig være representert i og universitet og faglig og administrativt fylkesstyret.[ ] støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret.[ ] Endres til: [ ] Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret [ ] Sentralstyrets innstilling: Vedtas Sentralstyret ønsker å forenkle ordlyden i denne paragrafen, slik at oppramsingen av alle medlemsgruppene tas bort. Samtidig endres ordlyden fra «til vanlig» til «om mulig», for å understreke og styrke den forpliktelsen organisasjonen har for at medlemsgruppene skal være representert i styret. LM-sak 4.2/15 versjon september

26 Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) Betegnelse på medlemsgruppe 11 MEDLEMSGRUPPE og 15 KVOTERING 11 MEDLEMSGRUPPE og 15 KVOTERING Forslag fra Vestfold: Benevnelsen «høgskole og universitet» endres til «universitet og høgskole» i 11 Medlemsgruppe og 15.2 Kvotering. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Forvaltningsregler fastsatt av sentralstyret 17 FORVALTNINGSREGLER 17 FORVALTNINGSREGLER 17 Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret fastsetter forvaltningsregler for Sentralstyret fastsetter forvaltningsregler følgende saksområder: for Utdanningsforbundet. Tjenestevei, saksbehandling, klagerett, habilitet, følgende saksområder: Tjenestevei, representativitet, mistillit. saksbehandling, klagerett, habilitet, representativitet, mistillit. Sentralstyrets innstilling: Vedtas Sentralstyret foreslår å fjerne de spesifiserte saksområdene i 17. Bakgrunnen for forslaget er at detaljerte spesifikasjoner av saksområder kan virke innsnevrende ved gjennomgang av reglene. LM-sak 4.2/15 versjon september

VEDTEKTSENDRINGER. 3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter LM-SAK 3.3/12. Saksutredning

VEDTEKTSENDRINGER. 3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter LM-SAK 3.3/12. Saksutredning 1 2 LM-SAK 3.3/12 VEDTEKTSENDRINGER 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Saksutredning 3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter Innledningsvis vil sentralstyret opplyse om at

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Vedtekter for Utdanningsforbundet Vedtatt av landsmøtet på Lillestrøm 5.-8. november 2012. Del 1: Generell del 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL

Vedtekter for Utdanningsforbundet Vedtatt av landsmøtet på Lillestrøm 5.-8. november 2012. Del 1: Generell del 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL Vedtekter for Utdanningsforbundet Vedtatt av landsmøtet på Lillestrøm 5.-8. november 2012. A Del 1: Generell del 1 ORGANISASJON 1.1 Utdanningsforbundet er en videreføring av Lærerforbundet 1 og Norsk Lærerlag.

Detaljer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer

Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Valg av tillitsvalgte i Utdanningsforbundet en veileder for medlemmer i styrer og valgkomiteer Innhold Forord...3 Forslags- og nominasjonsprosedyrer 6 Valgkomiteens oppgaver og ansvar...4 Kombinasjon av

Detaljer

Vedtekter for Utdanningsforbundet

Vedtekter for Utdanningsforbundet HT ET R M G C U A ET OIS PA RE M R U M G O M P A S O U U M Vedtekter for xx Vedtatt av landsmøtet på Lillehammer 2.-5. november 2009 xx ET OIS PA RE U U G ET U OIS PA RE M A U M A Bokmål- og nynorskversjon

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom.

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom. De Kristnes lover 1 Formål De Kristne vil føre en politikk som bygger på det kristne livssyn, og som verner om de kristne grunnverdiene. De Kristne vil arbeide for et samfunn som fremmer personlig frihet

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 13.-14. april 2015. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 13.-14. april 2015. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø FST-SAKNR.: 1 Utvalg : UTDANNINGSFORBUNDET TROMS Møtetid : 13.-14. april 2015 Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø PROTOKOLL Tid: 13.-14. april kl 10:30 15:30 Til stede fra styret: Thomas Nordgård Anita Richardsen

Detaljer

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening

2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening 2.0 Retningslinjer for valg i Norske Kvinners Sanitetsforening Vedtatt av sentralstyret 19.02.10 på delegert fullmakt fra landsstyret i møte 3.- 4. desember 2009 revidert etter Landsstyremøtet 27.september

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Styret ser at det er behov for ytterligere endringer, og foreslår at:

Styret ser at det er behov for ytterligere endringer, og foreslår at: Sak 5 Forslag til endringer i Allmennlegeforeningens vedtekter Gjeldende vedtekter er vedtatt på Allmennlegeforeningens landsrådsmøte 8. mai 2014. Vedtektene er godkjent av sekretariatet i Den norske legeforening

Detaljer

SAK 13 VEDTEKTSENDRINGER

SAK 13 VEDTEKTSENDRINGER SAK 13 VEDTEKTSENDRINGER Bakgrunn Vedtektene er organisasjonens «lover». De forklarer for eksempel hvordan vi velger arbeidsutvalget (AU), hvem som sitter i landsstyret (LS), hvem som kan være medlemmer

Detaljer

en ny stor utdanningsorganisasjon

en ny stor utdanningsorganisasjon en ny stor utdanningsorganisasjon GRUNNLAGSDOKUMENT Norsk Lærerlags hefte nr. 5-2001 Lærerforbundets informasjonshefter nr. 4-2001 NORSK LÆRERLAG LÆRERFORBUNDET Innhold 1 FORORD 3 2 INNLEDNING 4 3 FRAMDRIFT

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Nominasjonene presenteres med utgangspunkt i verv. Der hvor det er nominert flere kandidater til vervet, blir kandidatene presentert i alfabetisk

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984

Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984 Vedtekter for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) Stiftet i 1984 1 FORMÅL OG ORGANISASJON Formål HLFU skal jobbe for unge hørselshemmede og skape åpenhet om det å ha en hørselshemning. Gjennom

Detaljer

Årsmøtet velger Kjetil Sæther til møteleder. -Vedtak: Innstilling fra styret i Utdanningsforbundet Rauma:

Årsmøtet velger Kjetil Sæther til møteleder. -Vedtak: Innstilling fra styret i Utdanningsforbundet Rauma: Årsmøte i Utdanningsforbundet Rauma Grand Hotel mandag 23.3.15 Sakliste med saksopplysninger og innstillinger Sakliste Sak 1 Konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling Kunngjøring ble sendt klubber og

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN Dato: 24.02.2011 Ikrafttredelse: 24.02.2011 Siste endret: 15.03.2012 Hjemmel: Universitets- og høgskoleloven 4-1 Organ: Parlamentet INNHOLD Kapittel

Detaljer

Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt.

Utmelding skal skje skriftlig og får virkning når den er mottatt. Så mye som mulig av innholdet i de gamle vedtektene er bevart, samtidig som vedtektene nå blir i samsvar med NIFs nye lovnorm, dersom følgende forslag til endringer vedtas. Foreslåtte endringer i vedtektene

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

Innkalling til årsmøte

Innkalling til årsmøte Vår dato 30.03.2016 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Rødøy Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Alle medlemmer i Utdanningsforbundet Rødøy Innkalling til årsmøte Styret for Utdanningsforbundet

Detaljer

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.4/15 ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.4.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Organisasjonen

Detaljer

Org.nr.: NO 988 148 245 MVA (VAT) E-post: kontoret@kandu.no. Generalforsamlinga 2014 - Sak 9 Vedteksendringer

Org.nr.: NO 988 148 245 MVA (VAT) E-post: kontoret@kandu.no. Generalforsamlinga 2014 - Sak 9 Vedteksendringer Sak 9 Forberedt av: Per Escild Hadland Vedtektsendringer Endringer i seksjon 1, 2 og 10 krever ¾ flertall for å bli vedtatt. Andre endringer krever ⅔ flertall for å bli vedtatt. For hvert vedtektsendringsforslag

Detaljer

Sentralstyrets forslag til endringer

Sentralstyrets forslag til endringer Sentralstyrets forslag til endringer Lover for AUF 1. «Lover for AUF» endres til «Vedtekter for AUF» 2. 1 «Det norske Arbeiderparti» endres til Arbeiderpartiet» 3. 2a «Medlemskontigent» endres til «støttemedlemskontigent»

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Forslag til nye vedtekter for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Forslag til nye vedtekter for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Landsmøte 20.-21. august 2015 Vedlegg 5 26. juni 2015 Til landsmøtet Fra landsstyret Forslag til nye vedtekter for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Landsstyret fremmer med dette forslag til landsmøte

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Vedtekter for norske kunsthåndverkere

Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk

Detaljer

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre 1 Kulturstyrets formål 1.1 Velferdstingets Kulturstyre (heretter Kulturstyret) har som formål å styrke det sosiale og kulturelle tilbud til studenter tilknyttet

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet

Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet ved UMB Hensikt: Bekrefte vedtaket fra Allmøtet våren

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Innholdsfortegnelse VEDTEKTER FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016. Forside 1. Innholdsfortegnelse 2. 1 Organisasjon 3.

Innholdsfortegnelse VEDTEKTER FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016. Forside 1. Innholdsfortegnelse 2. 1 Organisasjon 3. Vedtekter 2015/2016 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Organisasjon 3 2 Fylkesslaget 3 3 Møter 3 4 Fylkesstyrets møtevirksomhet 4 5 Årsmøtet 4 6 Elevforsamling 5 7 Vedtak 5 8 Møteinnkallinger

Detaljer

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtatt på stiftelsesmøtet 27.11.2013 Kapittel 1: Formål og forutsetninger 1-1 Formål Studentdemokratiet ved NMBU har som formål å ivareta studentenes interesser,

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 1 KRETSENS NAVN Kretsens navn er Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets. 2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE

Detaljer

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76.

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. Vedtatt den 20.03.76 med senere endringer av 31.04.93, 12.05.97, 12.05.97 og 29.04.09. Godkjent av Forbundsstyret/NVBF den.. 1 Formål Sogn og

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT

VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI / SOSIALISTALAŠ GURUTBELLODAT VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2009 VEDTEKTER FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI SIST BEHANDLET AV LANDSMØTET 2009 Navn og formål 1 Partiets navn

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLING

ORGANISASJONSUTVIKLING 1 2 LM-SAK 3.2/12 ORGANISASJONSUTVIKLING 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Saksutredning Innledning Med sine over 153 000 medlemmer er Utdanningsforbundet

Detaljer

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn)

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn) VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG For NFFNF...(fylkesnavn) Forslag til Vedtektsendring 1 Foreningens navn er NFFNF (+ fylkesnavn). Fylkeslaget NFFNF... innbefatter...fylke. Fylkeslaget

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDENTRÅDET VED AVDELING FOR SAMFUNNSFAG

VEDTEKTER FOR STUDENTRÅDET VED AVDELING FOR SAMFUNNSFAG VEDTEKTER FOR STUDENTRÅDET VED AVDELING FOR SAMFUNNSFAG KAPITTEL 1 NAVN OG FORMÅL 1.1 Studentrådet er det øverste studentorganet ved avdeling for samfunnsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 1.2

Detaljer

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010

Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Struktur for bydelslagene i Utdanningsforbundet Oslo med virkning fra 1.8.2010 Bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Gamle Oslo Utdanningsforbundet Oslo, bydel Grünerløkka

Detaljer

VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD

VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD VEDTEKTER FOR AUF I BUSKERUD DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER Kapitel 1. Navn, formål og oppgaver 1-1. Navn Fylkeslagets navn er AUF i Buskerud. 1-2. Organisering Fylkeslaget er Arbeidernes Ungdomsfylkings

Detaljer

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag

FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag ÅRSMØTESAK 1 C) FORRETNINGSORDEN FORRETNINGSORDEN for årsmøter i HEF Buskerud fylkeslag Fylkesstyrets innstilling til fylkesårsmøtet: Fylkesårsmøtet godkjenner forretningsorden med følgende endring i punkt

Detaljer

Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus Vedlegg 1 til S-sak 45/2014 Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus Fastsatt av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 19. desember 2014 med hjemmel i lov av

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN)

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN) VEDTEKTER FOR NORSK GEOLOGISK FORENING Etablert xx.xx.xx, sist revidert 9.1.2013 1. Navn og formål 1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of

Detaljer

Årsmøte 8.-10. mai 2012

Årsmøte 8.-10. mai 2012 Årsmøte 8.-10. mai 2012 Sak 8 Valg a. Leder Tone Stangnes Gjerstad, Åmot. Tone Stangnes Gjerstad, Åmot, velges som leder i fylkesstyret for perioden 01.08.2012 31.07.2015. b. Nestleder Oddny Andreassen,

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus Valgreglement for høgskolestyret og studentorgan ved Høgskolen i Oslo og Akershus Fastsatt av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. desember 2014 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets (NTOK), stiftet (31.01.1987).Godkjent av Norges Orienteringsforbund (NOF) 22.desember 2010. 1 Formål NTOK formål er å arbeide

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS

VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS VEDTEKTER FOR STUDIEFORBUNDET FUNKIS Stiftet 17. september 1994 Vedtatt på årsmøtet 23. april 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Studieforbundet Funkis 2 Formål 3 Organisering 4 Oppgaver 5 Medlemskap 6 Kontingent

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

VEDTEKTER. for Natur og Ungdom vedtatt på landsmøtet 2014. Kapittel 1: FORMÅL. Kapittel 3: MEDLEMSKAP, LOKALLAG OG FYLKESLAG. Kapittel 2: ORGANISASJON

VEDTEKTER. for Natur og Ungdom vedtatt på landsmøtet 2014. Kapittel 1: FORMÅL. Kapittel 3: MEDLEMSKAP, LOKALLAG OG FYLKESLAG. Kapittel 2: ORGANISASJON VEDTEKTER for Natur og Ungdom vedtatt på landsmøtet 2014 Kapittel 1: FORMÅL 1.1. Natur og Ungdom, Luondu ja Nuorat, har som formål å arbeide for framsynt disponering av, vern om og en jevnere fordeling

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig og landsomfattende organisasjon, med lokale foreninger,

Detaljer

Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen Valgreglement for Kunst- og designhøgskolen i Bergen Fastsatt av styret med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler (Uhl) av 2005-04-01 nr 15, 9-4 ( 9) 10-2 (5). Kapittel 1. Regler som gjelder ved

Detaljer

DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER. sist endret 2010. sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag:

DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER. sist endret 2010. sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag: DYSLEKSI NORGE VEDTEKTER sist endret 2010 sentrale vedtekter: vedtekter for fylkeslag: vedtekter for lokallag: Vedtekter - Dysleksi Norge Vedtekter Dysleksi Norge 1 Navn s. 3 2 Formål s. 3 3 Medlemskap

Detaljer

Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no. Retningslinjer Faglige og politiske komiteer

Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no. Retningslinjer Faglige og politiske komiteer Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Retningslinjer Faglige og politiske komiteer Vedtatt 13.05.2013 2013002158 Retningslinjer for faglige og politiske

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 1012. oktober 20153

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 1012. oktober 20153 Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 1012. oktober 20153 Miljøagentene. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

Protokoll fylkesstyremøte nr. 11 11/12

Protokoll fylkesstyremøte nr. 11 11/12 Vår dato: 09. 04.12 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler: Torodd Eriksen Deres referanse Arkivkode Direkte telefon: 915 24 542 Protokoll fylkesstyremøte nr. 11 11/12 Sted: Fylkeskontoret Dato: Tirsdag

Detaljer

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6 Landsmøtesak 5 Forbundsstyret Vedtektsendringer Innsendt av Berører i vedtekter 5a Forbundsstyret 3 5b Forbundsstyret 6 5c Epilepsiforeningen i Haugaland og Sunnhordland 6 5d Forbundsstyret 7 5e Sør Trøndelag

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den..

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. BASISLOVNORM FOR REGIONER (Vedtatt av forbundsstyret 5. mai 2006) Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. 1 Formål Tennisregion

Detaljer

Vedtekter for Diabetesforbundet

Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtatt på landsmøtet 2000 Sist revidert på landsmøtet 19.-21.oktober 2012 1 KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 4 1 Navn... 4 2 Formål... 4 3 Medlemskap... 4 KAPITTEL

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09 og 24.11.11 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes kompetanse-

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE

VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 VEDTEKTER FOR NORGES UNGE VENSTRE Vedtatt på landsmøtet

Detaljer

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAVN Kretsens navn er Vestlandet krets av Norsk Post- og kommunikasjonsforbund 2 KRETSENS VIRKEOMRÅDE Vestlandet krets

Detaljer

REFERAT P 3/13 s. 1 av 8 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 28.06.2013 13/00082 +47 24142120

REFERAT P 3/13 s. 1 av 8 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 28.06.2013 13/00082 +47 24142120 REFERAT P 3/13 s. 1 av Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 2.06.2013 13/0002 +47 24142120 - Møtedato/tidspunkt: mandag 17. juni 2013 kl. 11:00 mandag 17. juni 2013 kl. 16:00 Sted: Til stede:

Detaljer