VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG

Transkript

1 NAVN PÅ LOKALLAGET: VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Prinsipielle endringsforslag 3 Medlemskap Det foreslås å avvikle ordningen med æresmedlemskap. Antall æresmedlemmer i dag er: sentralt 6 medlemmer, på fylkesplan 9 medlemmer og lokalt 194 medlemmer. Et æresmedlemskap er livslangt og det er laget som betaler medlemskapet. Argumentene for å avvikle er knyttet til kostnader for lokallaget, at alle medlemmer bør betale sin egen kontingent, og at det innebærer en forenkling av ordninger i organisasjonen. Det foreslås derfor at dagens hustavle med Bygdekvinnelagsnålen blir den eneste gjeldende ordning for god innsats, og etter kriterier slik det framgår i organisasjonshåndboka. På denne måten videreføres en kjent tradisjon og en opprettholder muligheten for særlig påskjønnelse. De som allerede har æresmedlemskap vil beholde det Organisasjonen e) Norges Bygdekvinnelag har en felles logo for alle organisasjonsledd. Denne kan brukes med navnet på lokallaget, fylkeslaget eller Norges Bygdekvinnelag. Begrunnelse for ny formulering: 1

2 Lokal- og fylkeslag har savnet å kunne bruke organisasjonens logo sammen med navnet på eget lag. Styret foreslår at det vedtektsfestes at alle ledd i organisasjonen skal bruke samme logo og at det skal være mulig å kombinere denne med navn på lokal- og fylkeslag Landsmøtet/årsmøter Forslag til ny formulering av 5i om landsmøtets/fylkesårsmøtets sammensetning. Etter gjeldende vedtekter skal delegatene til landsmøtet velges blant fylkesstyrets medlemmer og delegatene til fylkesårsmøtet velges blant lokalstyrets medlemmer. Det er en ordning som innebærer at ikke-tillitsvalgte har svært liten innflytelse på beslutninger som fattes på høyere organisasjonsnivå. Videre hindrer det lag og fylkeslag i å velge delegater som de anser som en ressurs for årsmøte/landsmøte, når disse ressurspersonene ikke sitter i styrene. Det foreslås derfor at fylkesleder og lokallagsleder blir delegater i kraft av å være tillitsvalgt, men at de øvrige delegatene kan velges fritt blant medlemmene. Ved å øke antall delegater på landsmøtet vil det bli vanskelig å bare kunne velge styremedlemmer til landsmøtedelegater. Kommentar: 2

3 Landsmøtet/årsmøter i) II. Representanter for fylkeslagene, fylkeslagets leder og 1 representant for hvert påbegynte 200 medlem. Styret foreslår å øke antall delegater på landsmøtet fra hvert påbegynte 500 medlem til per påbegynte 200 medlem. Det er nedfelt i formålsparagrafen at Norges Bygdekvinnelag er en demokratisk organisasjon. Dette bør gjenspeiles i antall delegater på landsmøtet. Gjeldende vedtekter gir 52 delegater, noe som er få delegater for en organisasjon med om lag medlemmer. Det er også færre delegater enn det en del fylkesårsmøter har. Flere delegater på landsmøtet vil øke demokratiet i organisasjonen. Et økt antall delegater vil gi flere innsyn i landsmøtet og deltakelse i viktige beslutninger. Det kan også være en motivasjonsfaktor for å ta på seg styreverv, og det kan føre til en inspirasjon til å øke medlemsrekrutteringen. Ulempen ved økt antall delegater er kostnadene. Sammenligner vi oppholdsutgiftene fra 52 til 89 delegater får vi en økning på kr ,-. Konsekvensen av dette vil føre til strammere prioriteringer i forhold til andre aktiviteter. *Under viser en oversikt over utgifter ved økt antall delegater til landsmøtet. Reise- og oppholdsutgifter er hentet fra årsmøtet i Oppdal Prisutvikling i samfunnet generelt i tillegg til geografisk beliggenhet og medlemstall vil påvirke totalsummen. Oversikt over hver påbegynte medlem og fylkesleder: 500 medlem 200 medlem Reiseutgifter Oppholdsutgifter Sum Antall delegater til landsmøtet

4 Styret f) Styret kan etter behov oppnevne utvalg/komiteer/personer med 2-5 medlemmer og utarbeide instruks for disse. Begrunnelse for forslag: Gjeldende vedtekter slår fast at styret skal oppnevne 5 faste utvalg. Det foreslås å endre dette da det er lite fleksibelt i forhold til aktuelle behov og det binder opp organisasjonens ressurser til bestemte arbeidsområder Oppløsning av fylkeslag Vedtak om oppløsning av fylkeslag må fattes av to årsmøter etter hverandre med ¾ flertall av årsmøtets tilstedeværende medlemmer. Fremmøte av det totale antall valgte representanter på årsmøtet må være minst 50 %. Dersom ikke 50% fremmøte, enten personlig eller ved fullmakt, på årsmøtet kan oppfylles, skal saken oversendes til styret i Norges Bygdekvinnelag. Innkalling til ekstraordinært årsmøte kan ikke skje før tidligst to måneder etter første årsmøte. Forslag om oppløsning må på forhånd og senest tre måneder før første årsmøte være sendt lokallagene for uttalelse. Styret i Norges Bygdekvinnelag skal ha skriftlig melding om forslaget seinest tre måneder før første gangs behandling. Ved oppløsning av fylkeslaget skal lagets bankinnskudd og kontantbeholdning gå til Norges Bygdekvinnelags oppstartsfond. Lagets arkiv og fast eiendom skal tilfalle Norges Bygdekvinnelag. Fylkesstyret har ansvar for å fordele lagets øvrige eiendeler. Dagens krav om 75 % frammøte gjør det vanskelig for fylkeslag å legge ned slik det er vedtektsfestet. Dette kravet er derfor endret til 50 %. En utfordring med å korte ned tidsintervallet mellom de to årsmøtene er at det kan bli for lite tid til bearbeiding og tiltak for 4

5 å hindre nedlegging. Både på grunn av dette og for å hindre nedlegging foreslås det at fylkeslaget plikter å sende melding til Norges Bygdekvinnelag om nedleggingsforslaget tre måneder før første gangs behandling. Ved oppløsning av fylkeslag skal lagets bankinnskudd og kontantbeholdning gå inn i Norges Bygdekvinnelags oppstartsfond slik at organisasjonsmidlene går til oppstart av nye lag i hele landet Oppløsning av lokallag Vedtak om oppløsning av lokallag må fattes av to årsmøter etter hverandre med ¾ flertall av årsmøtets tilstedeværende medlemmer. Innkalling til ekstraordinært årsmøte kan ikke skje før tidligst to måneder etter ordinært årsmøte. Fylkeslaget og sentralstyret i Norges Bygdekvinnelag skal ha skriftlig melding om slike forslag senest to måneder før første gangs behandling. Om laget ikke lenger har betalende medlemmer til å gjennomføre ekstraordinært årsmøte tilfaller ansvaret for videre behandling av saken Norges Bygdekvinnelag. Ved oppløsning av lokallaget skal lagets bankinnskudd og kontantbeholdning gå inn i Norges Bygdekvinnelags oppstartsfond. Lagets arkiv skal tilfalle det respektive fylkeslaget. Lagets øvrige eiendeler skal fordeles av lokallagsstyret. Fast eiendom skal tilfalle det respektive fylkeslaget. Dagens krav om 50 % frammøte og 6 måneders mellomrom mellom vedtakene gjør det vanskelig for lokallag å legge ned slik det er vedtektsfestet. Med 6 måneders mellomrom er det gjerne over i nytt år og mange har ikke meldt seg inn i et lag som skal legges ned. Det gjør at mange ikke lenger er medlemmer under det andre årsmøte. Resultatet blir lag som ikke har gjennomført det andre årsmøtet, og organisasjonen står igjen med inaktive lag som en har ingen eller liten informasjon om. 5

6 En løsning på dette er krav om forhandsvarsel slik at fylkeslaget og Norges Bygdekvinnelag kan bistå med tiltak som kan hindre nedlegging. Det vil også forenkle prosessen slik at vi får fattet et vedtak og betre oversikt over aktive lag. Ved oppløsning av lokallaget skal lagets bankinnskudd og kontantbeholdning gå inn i Norges Bygdekvinnelags oppstartsfond slik at organisasjonsmidlene går til oppstart av nye lag i hele landet. Om ikke kan en risikere at oppstartsfondet tømmes samtidig som det ligger urørte midler i fylkene Sammenslåing av lokallag Vedtak om sammenslåing med annet lag må fattes i årsmøtet med ¾ flertall av årsmøtets tilstedeværende medlemmer. Frammøte må være minst 50% av medlemstallet. Norges Bygdekvinnelag og fylkeslaget må ha skriftlig melding om slike forslag senest 1 måned før årsmøtet. Slås laget sammen med annet lag går formuer, fast eiendom og arkiv til det nye laget. For at organisasjonen skal ha bedre oversikt over endringer i organisasjonsstrukturen er setningen "Norges Bygdekvinnelag og fylkeslaget må ha skriftlig melding om slike forslag senest 1 måned før årsmøtet" tatt inn. 6

7 119 Øvrige endringsforslag: Hovedoppgaver og arbeidsform Organisasjonene sine prioriterte oppgaver er nedfelt i politisk plattform, budsjett, strategidokument og arbeidsplan. Begrunnelse for ny formulering: Organisasjonen sine hovedoppgaver er nedfelt i styringsdokumentene. Det vil være mer hensiktsmessig og utfyllende å vise til disse dokumentene enn å liste opp noen av oppgavene, slik gjeldene paragraf gjør Medlemskap a) Alle som støtter Norges Bygdekvinnelags formål kan bli medlem av Norges Bygdekvinnelag. Medlemskapet er personlig. Medlemmene er tilsluttet et lokalt lag. Der lokallag ikke finnes, organiseres medlemmene direkte i fylkeslaget. b) Støttemedlemskap Personer/institusjoner/organisasjoner som vil støtte Norges Bygdekvinnelags arbeid, kan tegne støttemedlemskap. Disse har ikke stemme- eller representasjonsrett. Begrunnelse for ny formulering: Det foreslås at «vil arbeide etter» i 3A i gjeldende vedtekter byttes ut med ordet «støtter» for å unngå at medlemskap skal oppfattes som en arbeidsplikt. Det foreslås at punkt B i gjeldende vedtekter utgår. Dette sier at medlemskap er bindene til en skriftlig eller muntlig har gitt styret i lokal- eller fylkeslag beskjed om utmelding. Medlemskapet opphører når kontingent ikke blir betalt. 7

8 Organisasjonen Gjeldende 4f om godkjenning av egne vedtekter for fylkes- og lokallag utgår. Når det innføres felles vedtekter for alle organisasjonsledd, er det ikke aktuelt med egne vedtekter for fylkes- og lokallag Det foreslås å ta ut gjeldende 4G som sier at lokal- og fylkeslag ikke kan slutte seg til organisasjoner hvis formål strider mot Norges Bygdekvinnelags formål eller politisk plattform. Innholdet i dette punktet er ivaretatt av ny 4 F som sier at medlemmer, lokal- og fylkeslag skal følge organisasjonens vedtak, gjeldende vedtekter og styringsdokument. 8

9 Det foreslås å ta ut gjeldene 4H om å vedtektsfeste hvor Bygdekvinnelaget skal ha hovedsete og verneting. Dersom en uforutsett situasjon eller økonomiske forhold skulle gjøre det nødvendig å flytte, enten permanent eller midlertidig, vil det pga vedtektsfesting ikke være mulig å flytte utenfor Oslo uten et årsmøtevedtak med 2/3 flertall. 9

10 Landsmøtet/årsmøter a) Den høyeste vedtaksføre myndighet i Norges Bygdekvinnelag er landsmøtet. Begrunnelse for ny formulering: Organisasjonens årsmøte holdes ikke årlig, men hvert annet år og er derfor ikke et årsmøte. En slik endring synliggjør også at det gjelder møte på sentralt nivå Bestemmelsen om at det skal holdes et landsdekkende seminar det året det ikke er landsmøte, foreslås tatt ut av vedtektene. Et faglig og sosialt seminar passer bedre inn i en arbeidsplan l) Kost- og oppholdsutgifter til landsmøterepresentantene betales av Norges Bygdekvinnelag sentralt. Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag betaler selv for sine representanter. 10

11 Gjeldene vedtekter sier at reise-, kost- og oppholdsutgifter til landsmøterepresentantene skal betales av Norges Bygdekvinnelag sentralt. Dagens praksis er at fylkeslagene betaler reise selv og etter et reisefordelingsprinsipp. Det foreslås at denne praksisen nedfelles i vedtektene Det foreslås at gjeldende 5B om å pålegge medlemmene plikt til å ta på seg tillitsverv tas ut. Det synes urimelig å pålegge medlemmer i en frivillig organisasjon plikt til å ta på seg tillitsverv. 11

12 Ekstraordinær kontingent Det forslås at gjeldende 12 utgår. Vedtak om en ekstraordinær frivillig kontingent må fattes av de som skal betale den. 12

13 REGLER OG INSTRUKS FOR VALGNEMNDER I NORGES BYGDEKVINNELAG I Valg av valgnemnd a) Norges Bygdekvinnelags landsmøte velger 1 representant med personlig vararepresentant til valgnemnda, fra hver av de 4 valgsonene: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Vest-Agder, Aust-Agder, Vestfold, Østfold og Telemark Oppland, Hedmark, Buskerud og Akershus b) Årsmøtene i fylkeslag og lokallag velger en valgnemnd på 3 medlemmer og 1 varamedlem c) Landsmøtet/årsmøtet skal velge leder med nestleder blant de valgte medlemmene av valgnemnda. Valget av medlemmer og varamedlemmer gjelder for 2 landsmøte- /årsmøteperioder, mens leder og nestleder utpekes for 1 landsmøte- /årsmøteperiode. Første år går to medlemmer 2 representanter ut ved loddtrekning, slik at 2 medlemmer er på valg annet hvert år Det foreslås å redusere antall medlemmer i den sentrale valgnemnda fra 6 til 4 personer, og å fastsette antall medlemmer i øvrige valgnemnder til 3 personer. En sentral valgnemnd på 4 personer vil sammen med sekretær fra administrasjonen, kunne utføre nemndas arbeid på en like god måte som en nemnd på 6 personer og til mindre kostnader. Inndelingen av nye valgsoner tar hensyn til medlemstallet i de ulike sonene. 13

14 205 II Valgnemndas arbeid a) Valgnemnda skal legge fram innstilling for landsmøte/årsmøte jfr. Vedtektene 6 g. b) 1. Valgnemndas innstilling skal foreligge senest ved utsending av ordinære saksdokumenter til landsmøte-/årsmøterepresentantene. 2.Under ekstraordinære forhold kan valgnemnda fremme sin innstilling under Landsmøtet/årsmøtet. c) Lokal- og fylkeslag kan fremme forslag om personer til sentrale tillitsverv. Disse må være valgnemnda i hende senest 2 måneder før landsmøtet/årsmøtet. d) Valgnemndas leder har møte- og talerett i landsmøte/ årsmøte under behandling av sakene valgnemnda innstiller til. e) Norges Bygdekvinnelags generalsekretær fungerer som sekretær for valgnemnda I dette forslaget er gjeldende avsnitt II og III slått sammen. Det er tatt ut unødvendig spesifisering av hvordan nemnda skal arbeide. Den type veiledning kan tas inn i organisasjonshåndboka kapittel 9: Votering, valgkomité og valg. Det samme gjelder regler om votering ved personvalg Dagens retningslinjer sier at valgnemnda skal foreslå revisors honorar. Virkeligheten er ikke slik at vi kan velge hva vi vil betale revisor. Sentralt betaler vi offentlig godkjent revisor den pris revisor krever. Dette blir derfor tatt ut Gjeldende avsnitt II punkt G foreslås tatt ut. Det må sees i sammenheng med vedtektene 5n. I dag praktiseres en reisefordeling, noe dagens vedtekter ikke åpner for. Hvordan denne fordelingen skal være, vil avhenge av hvor mange delegater landsmøtet skal ha og av økonomisk situasjon. Dette er forhold valgnemnda ikke vil ha oversikt over, og det vil da være urimelig å pålegge den en slik oppgave. Forslag til fordeling av disse utgiftene bør komme fra styret og vedtas av landsmøtet Det foreslås at generalsekretæren skal bistå nemnda som sekretær og føre protokoll for nemnda. Ved en slik ordning kan nemnda få tilgang til den oversikt sekretariatet har over aktivitet og medlemmer i hele organisasjonen. 14

15 15