Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi"

Transkript

1 Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi

2 Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke

3 RAMS R = reliability (pålitelighet) A = availability (tilgjengelighet) M = maintainability (vedlikeholdbarhet) S = safety

4 R [pålitelighet] MTBF [mean time between failure] Den estimerte MTBF er beregnet som statistisk gjennomsnittstid mellom to feil MTBF= 1 λ λ = feilrate (feil pr. tidsenhet)

5 M [vedlikeholdbarhet/ vedlikeholdsevne] MTTR [mean time to repair] Gjennomsnittlig tid fra en feil er detektert til en feil er reparert MTTR = MRT + MLD MRT = mean repair time MLD = mean logistic delay

6 MTTR - oversikt

7 A [tilgjengelighet] Tilgjengelighet A defineres som sannsynligheten for at et system er i stand til å utføre sin tiltenkte funksjon, forutsatt at alle eksterne rammebetingelser er oppfylt A= MTBF MTTR MTBF 100

8 Tilgjengelighet for sikringsanlegg NB: MTTR for Simis-C er ikke korrekt

9 Fra tilgjengelighet til nedetid

10 S [sikkerhet] Sikkerhetskritisk funksjon En funksjon som dersom den svikter kan føre til en topphendelse (sammenstøt, avsporing, brann) Tolererbar farerate [THR] Den farerate som kan aksepteres for å oppfylle et gitt sikkerhetskrav

11 RAMS-krav Sikkerhetskrav Akseptkriteriet for samfunnsrisiko er 11 drepte pr. år for jernbanenettet i Norge Akseptkriteriet for individuell risiko for reisende og 3. person målt for mest eksponerte individ er 10-4 (sannsynlighet for død pr. år) Akseptkriteriet for individuell risiko for ansatte (i jernbanesektoren, hos entreprenører) er FAR-verdi < 12,5 Tilgjengelighetskrav (RAM-krav) (Trafikal) oppetid iht. Jernbaneverkets virksomhetsplan skal være 99,4%

12 Krav til infrastruktur stilles for Kapasitet aksellast, hastighet, profil, antall tog Sikkerhet Kravene stilles av noen utenfor oss Kundene Samferdselsdepartementet Togselskapene Jernbaneverket Jernbaneverket

13 Etablere tilgjengelighetskrav for et prosjekt Kravene utledes fra: Dimensjonerende togtrafikk Fremtidig ruteplan (lokaltogfrekvens, fjerntogsfrekvens) Fremtidig togsammensetning (persontog, godstog) Drift, vedlikehold og oppetid Tid til driftsaktiviteter på banen Tid til vedlikeholdsaktiviteter på banen Krav til at banen er tilgjengelig for rutemessig fremføring av tog

14 Valg av tekniske løsninger De tekniske løsninger må velges slik at RAMS-kravene oppfylles!

15 Jernbanen som system Tilgjengelighet for en jernbane krever samtidig tilgjengelighet av en rekke systemer og komponenter sikringsanlegg kontaktledningsanlegg strømforsyning spor underbygning kommunikasjon (GSM-R) ytre forhold (vind, dyrepåkjørsler, snø, glatte skinner)

16 Feil som hindrer stilling av togvei svikt i fjernstyring svikt i togdeteksjon (belagt når fritt) svikt i lyssignal (stans når kjør) svikt i sporveksel (får ikke kontroll i riktig posisjon) svikt i forrigling (får ikke stilt selv om betingelsene er til stede) SKF-er TKF-er

17 Feil som hindrer fremføring svikt i strømforsyning svikt i kontaktledning svikt i kommunikasjon (GSM-R) svikt i ATC-infrastruktur for mye vind

18 Feil som stopper fremføring svikt i underbygning telehiv, utrasing, ras ned på linjen svikt i overbygning solslyng, skinnebrudd hendelser klima dyrepåkjørsel snø, glatte skinner

19 Forsinkelsesårsaker

20 Forsinkelser pga. sikringsanlegg

21 Hvordan oppnå tilgjengelighetskravet valg av systemer og komponenter RAM-egenskaper design (dublering, dobbeltfilament) vedlikehold tilstandskontroller, visitasjoner beredskap snøberedskap, kort utrykningstid prosedyrer hva gjør man når feil oppstår

22 Eksempel fra ny tunnel Holm- Nykirke Tunnelfakta: Lengde 12,3 km V dim = 250 km/h To parallelle spor Stasjon (Holmestrand) med fire spor midtveis i tunnelen Netto tverrsnitt over skinnetopp: 94 m 2 Sporavstand: 4,7 m Rømningsvei hver 1000 m (lengde m) Vifteinstallasjoner (styrt ventilasjon)

23 RAMS-krav for prosjektet S-krav iht. JBVs akseptkriterier Oppnås ved bruk av TSI-SRT RAM-krav Dimensjonerende trafikksituasjon Hvite tider iht. rutetabell Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Kapasitet ved enkeltsporet drift

24 Dimensjonerende trafikksituasjon Situasjonen er antatt 20 år frem i tid Sammenkobling med Sørlandsbanen Regiontog med grunnfrekvens 30 min. Fjerntog med grunnfrekvens 60 min. Godstog (100 km/h) med frekvens 60 min., også natt, men ikke natt lø/sø og sø/ma Døgndriftsperiode regiontog: timer Døgndriftsperiode fjerntog: 16 timer Togfølgetid gitt av signalanlegg: 2-4 min.

25 Hvite tider iht. rutetabell Siste/første persontog (ma-fre) Siste kveldstog mot nord (Oslo): Siste kveldstog mot sør: Første morgentog mot nord (Oslo) : Første morgentog mot sør: Etter siste nordgående kveldstog og før første sørgående morgentog kan trafikken avvikles på ett spor uten store problemer

26 Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Enkeltsporet drift: ca hver natt Full trafikkstans: ca lø/sø og sø/ma

27 Kapasitet ved enkeltsporet drift Kapasitet tilsier at man kan kjøre minimum 2 tog pr. time i hver retning ved enkeltsporet drift hvorav 1 tog i hver retning stopper ved Holmestrand stasjon

28 Arbeid i spor Begrensninger og forholdsregler Beskyttelsesavstand til trafikkert spor Avstand fra kontaktledningsanlegg. Tiltak: Vedlikeholdstog Fast skille mellom parallelle spor

29 Sportilgangsbehov spor/linje Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Sporpakking 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Vekselpakking 4 døgn à 4 timer 1 døgn à 4 timer Fjell/drenering 8 døgn à 4 timer 30 døgn à 4 timer 13 døgn à 4 timer Skinnesliping 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner 15 døgn à 4 timer 15 døgn à 4 timer VUL-kontroll 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer

30 Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år KL-kontroll 38 døgn à 4 timer 38 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner el-installasjoner 23 døgn à 4 timer 23 døgn à 4 timer Bytte av vifter i tunnel 10 timer pr. vifte 13 døgn à 4 timer Sportilgangsbehov kl/elinstallasjoner Beredskapskontroll stasjon 3 døgn à 4 timer 36 døgn à 4 timer

31 Sportilgangsbehov signal/tele Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Generiske arbeidsrutiner 30 døgn à 2 timer 30 døgn à 2 timer Totalt sportilgangsbehov: 135 døgn à 4 timer + 30 døgn à 2 timer

32 Valg av tekniske løsninger og arbeidsmetodikk Vedlikeholdbarhet: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved å utvikle tilpasset vedlikeholdsutstyr som tillater trafikk i vedlikeholdssituasjoner Arbeidsmetodikk: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved koordinering av arbeidsoppgaver

33 Konstruksjonstiltak i tunnel (1/6) Fast skille mellom spor Lav vegg Flettverksgjerde Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor

34 Konstruksjonstiltak i tunnel (2/6) KL-master og KL-anlegg Sidestilt oppheng på vegg for hvert spor Montering av skjerm Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor

35 Konstruksjonstiltak i tunnel (3/6) Redusere dimensjonerende lufthastighet Færre vifter i tunnelen Hensikt Redusere vedlikeholdsbehovet knyttet til vifter

36 Konstruksjonstiltak i tunnel (4/6) Inspeksjon av bergsikring/drensanlegg Inspeksjonsfri bergsikring fremfor inspeksjoner bak hvelv Hensikt Redusert behov for inspeksjon av bergsikring/drensanlegg

37 Konstruksjonstiltak i tunnel (5/6) VUL-kontroll av spor Mer effektiv kontroll Bygging av fastspor Hensikt Redusert behov for kontroll av sporets posisjon

38 Konstruksjonstiltak i tunnel (6/6) Rømningsveier Dørplassering med litt avstand til trafikkløpet Vurdering av gitterport ved de korteste rømningsveiene Plassering av teknisk utstyr i tilknytning til rømningsveier Hensikt Tillate vedlikehold av dører uten at trafikken påvirkes Redusere antall dører Redusere MTTR (MLD) for tekniske installasjoner

39 Effekt av tiltakene (1/2) Aktivitet Tid pr. år Konsekvens Tiltak Ny konsekvens Sporpakking 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Vekselpakking 1 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Fjell/drenering (1) 8 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Fjell/drenering (2) 5 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 og 2 stengt Skinnesliping 3 døgn à 4 timer Spor 1 eller 2 stengt Ikke nødvendig Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. spor 15 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt VUL-kontroll 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Ingen Spor 1 og 2 stengt KL-kontroll 38 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Sidestilt kl-oppheng Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. kl 23 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt Vifter 13 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Redusert antall Spor 1 og 2 stengt Gen. arb.rut. signal 30 døgn à 2 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt

40 Effekt av tiltakene (2/2) Aktiviteter som krever stenging av begge spor: redusert med ca 90 % Resulterende behov for totalnedstengning ca 50 timer i året, dvs ca 0,6 % av totaltiden

Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9. Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi

Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9. Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi RAMS Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9 Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi Ny «NEK 900 Elektriske jernbaneanlegg» NEK/NK9 fagseminar 22. mai 2014, Jernbaneverket Revideringen av RAMSstandardene

Detaljer

RAMS EVU-kurs 14.April 2014

RAMS EVU-kurs 14.April 2014 RAMS EVU-kurs 14.April 2014 Ruth Tuven Prosjektstyring, Seksjon RAMS RAMS prosessen skal legge til rette for at vi planlegger, prosjekterer og bygger infrastruktur som er: sikker pålitelig i forhold til

Detaljer

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 11.okt 2012 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! 11.okt

Detaljer

RAM analyse på Jernbanesystem

RAM analyse på Jernbanesystem RAM analyse på Jernbanesystem Muligheter og utfordringer ESRA-seminar 28.01.2015 Ruth Tuven, Teknologi RAM-analyse i et Jernbanesystem Skal oppfylle to viktige målsetninger 1.Pålitelige systemer som oppfyller

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 3. Overordnede RAMS-krav Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse A.3 Overordnede RAMS-krav... 3 A.3.1 Pålitelighet... 3

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Side 2. Banedivisjonen

Side 2. Banedivisjonen Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt

Detaljer

Forriglingsutrustning Side: 1 av 19

Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3

Detaljer

Den digitale jernbanen

Den digitale jernbanen Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at

Detaljer

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Follobanen Jernbaneverket Utbygging Agenda Fakta om Follobanen Design valg av separate

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Endringslogg

Jernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Endringslogg slogg er per 01.05.07 og 01.07.07 Side: 1 av 6 er 01.05.07: Regler for prosjektering [JD 550] og regler for bygging [JD 551] er nyutgitt og endringslogg er ikke ført. er 01.07.07: 550 En del mindre endringer

Detaljer

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Teknologi i Jernbaneverket 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Beskrive Teknologi sin plass i JBV Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi Knytte noen

Detaljer

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4

Detaljer

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende

Detaljer

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon NVF Tunnelutvalget Drift og vedlikehold Tunnelseminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen 2014-09-24 VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Follobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013. Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket

Follobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013. Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket Follobaneprosjektet Barrierer og beredskap SJT seminar 15.10.2013 Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket FOLLOBANEPROSJEKTET - nytt dobbelt spor Oslo-Ski Innføring ~20 km

Detaljer

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE MÅL FOR LEKSJONEN: DEFINISJONER KAPASITET Hva er kapasitet? Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger

Detaljer

Rev.: 0 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19

Rev.: 0 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3

Detaljer

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kjartan Kvernsveen Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Kapasitetsfordelingsprosessen (= ruteplanprosessen) En lovstyrt

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Slik fungerer jernbanen

Slik fungerer jernbanen Slik fungerer jernbanen Jernbanens infrastruktur Banetekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Stasjoner Banetekniske anlegg Overbygning sikrer bæreevne og sporgeometrisk stabilitet Underbygning sikrer overbygning

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Avviksbehandling...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 5 DOKUMENTHÅNDTERING...6

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2015

Sikkerhetsrapport 2015 Sikkerhetsrapport 2015 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper....5 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 8 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Den digitale jernbanen

Den digitale jernbanen Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 9. mars 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jernbanen i Norge har rundt

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23. Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.oktober 2014 1 Sentrale tema Banens rolle og daglige transportoppgaver Oppfølging

Detaljer

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn:

Detaljer

SØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER. Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap

SØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER. Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap SØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap 00C 1. Versjon 03.04.2014 XHALDIM JETSAF ESL Revisjon Revisjonen gjelder Dato

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Transport - jernbane

Transport - jernbane Transport - jernbane Innledning I Telemark består jernbanenettet av Bratsbergbanen/ Tinnosbanen, Breviksbanen, deler av Sørlandsbanen og deler av Vestfoldbanen. Rjukanbanen er ikke tatt med i denne analysen

Detaljer

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1. Oppgave 1 (20 %) En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1. a) Likevektshastighet: v likevekt = R g h = 800 9, 81 100 22, 9m/s 82 km/h s 1500 Maksimalhastighet:

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2016

Sikkerhetsrapport 2016 Sikkerhetsrapport 2016 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 5 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 8 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Follobanen Et prosjekt for fremtiden Prosjektledelse i Front 2011 Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Bakgrunn for prosjektet Arealbruk og utvikling i Sørkorridoren 50 000 pendler

Detaljer

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder Hensikt Mål Gjennomgang av jernbanens signalsystemer Kjenne betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap til ulike signalanlegg og komponenter i disse 1 av 45 Signalanlegg Samlebetegnelse for sikringsanlegg,

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Overgangsbruer Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 REKKVERK MED BESKYTTELSESSKJERM PÅ BRUER OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Generelt...3 2.2 Kryssing av elektrifisert

Detaljer

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket Jørn Vatn, NTNU/JBV 1 Bakgrunn Jernbaneverket har utviklet verktøy for optimalisering av forebyggende vedlikehold og prioritering av

Detaljer

Generelle krav Side: 1 av 7

Generelle krav Side: 1 av 7 Generelle krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 1.2 Oppbygging og innhold i teknisk regelverk signal... 2 2 NORMGIVENDE REFERANSER... 4 3 GENERELT... 5 3.1 Kompetanse...

Detaljer

Fremtidens signalanlegg

Fremtidens signalanlegg Fremtidens signalanlegg ERTMS National Implementation Eivind Skorstad, Prosjektsjef Oslo, 3. februar 2016 Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold

Detaljer

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709 Avgitt april 2008 RAPPORT JB 2008/03 RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709 Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001 Lillestrøm Tlf: 63 89 63 00 Faks:

Detaljer

R 162.2 Bane Nord - fastlagt

R 162.2 Bane Nord - fastlagt Rb total 13.09.13 15.09.13 Rørosbanen Hamar - Støren Div. tiltak på punkter langs hele banen. Rb 1 162.2 162.2 Rørosbanen Hamar - Løten. Sanering av sporveksel Ca 35 timers totalbrudd fra kl. 21.10 (Støren-Røros)

Detaljer

Kontrollhåndbok Vedlegg 03

Kontrollhåndbok Vedlegg 03 Utdrag fra styringssystemet: Prosedyre for tiltak ved mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg 2, rev. dato 01.01.2010 Kontrollhåndbok 1 HENSIKT OG OMFANG Hensikten med prosedyren er å

Detaljer

2010 Mer på skinner!

2010 Mer på skinner! 2010 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken

Detaljer

BaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring

BaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring BaneData Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring DET BETYR AT OPPLYSNINGER OM INFRASTRUKTUREN FORVENTER MAN Å FINNE I BANEDATA Agenda Tema Bruk av BaneData - Status Oversikt

Detaljer

Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover?

Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? NEK 900 lanseringsseminar 2014-05-22 Steinar Danielsen Jernbaneverket Innhold Hva er en TSI? Hvorfor TSIer? Hvordan lages TSIer? Hvor og når gjelder TSIene?

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

En jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv

En jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv En jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum MainTech mars 2016 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! Samfunnet trenger mer enn veier! I rushtiden

Detaljer

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Karl Ove Ingebrigtsen, Divisjonsdirektør Terje Nilsen, Sjefingeniør

Detaljer

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

JERNBANEVERKETS REGELVERK... Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7

Detaljer

Risikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015

Risikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015 Risikoanalysens verdi etter ulykken Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar 14.04.2015 Departementer Tilsyn og direktorater Med flere.. Med flere.. Med flere.. SHT s sikkerhetsundersøkelser

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo

SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo Signal- og sikringssystem Hensikt Grunnleggende orientering om sikringsanlegg Mål Kjenne til betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap

Detaljer

God utvikling for NSB-konsernet

God utvikling for NSB-konsernet 06.10.2014 God utvikling for NSB-konsernet Geir Isaksen, konsernsjef 2. Tertial 2014 NSB-konsernet er et nordisk transportkonsern med en omsetning på vel 14 milliarder kroner i 2013. Konsernet har rundt

Detaljer

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg Notat til KVU Transportsystemet for Jaren (Oslo) Gjøvik - Moelv. 23.09.2016 Utarbeidet av: Svein Skartsæterhagen, Hege B. Selbekk, Eivind B. Larsen og Michael Brendås, JBV Valgt standard på ny Gjøvikbane

Detaljer

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Definisjoner og begreper

Detaljer

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Signalsystemer Erfaringer, utfordringer og muligheter Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Hensikten med presentasjonen er å Beskrive hva som skjer med signalsystemer i Jernbaneverket Dele erfaringer ved

Detaljer

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn. RAPPORT Statens havarikommisjon for transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 14.2.2006 JB Rapport: 3/2006 Denne

Detaljer

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring

Detaljer

R14.2 Bane Sør Vest fastlagt

R14.2 Bane Sør Vest fastlagt BB01 BB02 15.06.14 15.06.14 13.12.14 13.12.14 Vossebanen Vossebanen Bergen - Arna Arbeider på Arna stasjon og mellom Arna og Bergen i forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor i Ulriken. Fjellsikringsarbeid.

Detaljer

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Investeringer i norsk jernbanenett Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket Agenda Presentasjon av Jernbaneverket Investeringsplaner for norske jernbaners infrastruktur

Detaljer

1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET

1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET Profiler og minste tverrsnitt Side: 1 av 6 1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET Frittromsprofiler er et uttrykk som er noe ulikt definert hos de forskjellige jernbaneforvaltninger og i UIC. Begrepet

Detaljer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Elsikkerhet i jernbanesektoren

Elsikkerhet i jernbanesektoren Elsikkerhet i jernbanesektoren Hendelser og utfordringer Finn-Magne Nybrenna, DSB 1 Verdens eldste elektriske lok i drift 6600V 25 Hz 2 NSB Type BM73 15kV, 16 2/3 Hz 3 Strømforsyning av tog Spenningsatte

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1 Detalj- og reguleringsplan UVB Vestfoldbanen Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1 01 15.04.2010 SK CM JET 00 19.03.2010 SK CM JET Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj.

Detaljer

Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem

Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem Styringssystem Dokumentansvarlig: SCHIVE, CHRISTOPHER J. Side: 1 av 5 Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem 1. Hensikt og omfang Instruksen har til hensikt å sikre at sporavsnitt

Detaljer

531 2015 Endringsartikkel 1191

531 2015 Endringsartikkel 1191 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

2012 Mer på skinner!

2012 Mer på skinner! 2012 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Nasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg

Nasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg Nasjonal signalplan Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg November 2017 1 Nasjonal signalplan- bakgrunn, hensikt og eierskap 1.1 Bakgrunn En betydelig

Detaljer

Forord. Trondheim 2010-11-27. Per Hokstad. 2010-10-14 Versjon 2. Utkast. 2010-11-05 Versjon 3. Endelig. 2010-11-27 Versjon 4.

Forord. Trondheim 2010-11-27. Per Hokstad. 2010-10-14 Versjon 2. Utkast. 2010-11-05 Versjon 3. Endelig. 2010-11-27 Versjon 4. 3 Forord Oppdraget er gjennomført i perioden juni-november 2010, som et samarbeid mellom avdelinger i SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Byggforsk og NTNU. I tillegg til forfatterne har følgende bidratt

Detaljer

Punktlighetsarbeid i NSB framover

Punktlighetsarbeid i NSB framover Punktlighetsarbeid i NSB framover NSBs rolle endres som følge av reformen NSB avgir ROM eiendom Mantena Entur skilles ut fra NSB Persontog Materielleierskapet skilles ut fra NSB Persontog NSB Persontog

Detaljer

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Nabomøte, Hell 30.04.2014 Hell Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Bakgrunn for tiltaket Tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på

Detaljer

NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø

NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø 625.111 (481) NSB Høy NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø Jernbaneverkei' Biblioteket REDUSERT UTBYGGING KAPASITETSVURDERINGER 3. JUNI 1992 HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO - KORNSJØ (GOTEBORG)

Detaljer

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: Linjeblokk Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LINJEBLOKKANLEGG...3 2.1 Blokkstrekningenes lengde...3 2.1.1 Blokkstrekningenes lengde på dobbeltsporet bane...3 2.1.2 Blokkstrekningenes lengde på enkeltsporet

Detaljer

Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet

Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet Infrastruktur Vedlikehold Joanna Maria Kiepiela Agenda Definisjon av oppetid. Status oppetid i 2016. Sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Andre

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: Side: 1 av 7 Side: 2 av 7 Jernbaneverkets tekniske regelverk er utgitt med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven),

Detaljer

Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 1 Innledende bestemmelser

Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 1 Innledende bestemmelser Godkjent av: Kristiansen, Bjørn Side: 1 av 9 Innhold I. GENERELT... 3 1.1. VIRKEOMRÅDE ( 1-1)... 3 1.1.1. Utfyllende bestemmelser om trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje... 3 1.2. FORMÅL

Detaljer

RISIKOANALYSE STREKNINGSVIS FORNYELSESPLAN LYSAKER ASKER - SPIKKESTAD

RISIKOANALYSE STREKNINGSVIS FORNYELSESPLAN LYSAKER ASKER - SPIKKESTAD SIDE: 2 AV 40 1 SAMMENDRAG Jernbanen gjennom Oslo har opplevd driftsavbrudd på grunn av feil ved infrastrukturen de siste årene. Disse hendelsene har ofte forårsaket problemer i togframføringen med konsekvenser

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner Side: 1 / 9 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering A-Overordnede spesifikasjoner 1. Generelle krav Side: 2 / 9 Innholdsfortegnelse A.1 Generelle krav... 3 Side: 3 / 9 A.1 Generelle krav A.1.1.1

Detaljer

Lyssignal Side: 1 av 37

Lyssignal Side: 1 av 37 Lyssignal Side: 1 av 37 1 HENSIKT OG OMFANG...3 1.1 Systemdefinisjon...3 2 PLASSERING AV LYSSIGNAL...6 2.1 Hovedsignal, forsignal og dvergsignal...6 2.1.1 Generelt...6 2.1.2 Hovedsignal...6 2.1.3 Forsignal...7

Detaljer

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjekt i Norge og får landets lengste jernbanetunnel. Tunnelen på Follobanen blir den

Detaljer

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012 Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften) Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 10. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 2013 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord

Detaljer