Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet
|
|
- Marit Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet Infrastruktur Vedlikehold Joanna Maria Kiepiela
2 Agenda Definisjon av oppetid. Status oppetid i Sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Andre faktorer som påvirker punktlighet (avgangspunktlighet). Hvordan bruker vi HL-ID / oppetid / forsinkelsestimer.
3 Oppetid Anleggenes standard og feilfrekvenser har stor betydning for omfanget av forsinkelser som påvirker punktligheten i togtrafikken. Registreringene av forsinkelsestimer ble vesentlig bedre etter innføring av nytt trafikkregistreringssystem TIOS, forsinkelsene følges opp systematisk, samt at punktligheten sammenlignes på de tilhørende banestrekninger. HL-ID kobler mot registrering av feil i BaneData For å få en lik oppfølging/vekting av forsinkelsene på de enkelte baner uavhengig av trafikkmengdene benyttes KPI en Oppetid. I den daglige oppfølgingen benyttes forsinkelsestimer
4 Oppetid Oppetid defineres ut fra forsinkelsestimer på grunn av infrastrukturen i forhold til sum planlagte togtimer (P+G) pr år: Oppetid Togtimer * Forsinkelsestimer** Togtimer * x100 * planlagte togtimer (alle tog) ** forsinkelsestimer pga infrastrukturen dvs. TIOS koder: bane, sikringsanlegg, elkraft, tele, planlagte arbeider, materiell med feil sperrer spor og ytre forhold (kode 1-6 og 92)
5 Oppetid - punktlighet Forskjell mellom oppetid og punktlighet er: Begrepet oppetid relateres kun til infrastrukturen. Kjøreveiens evne til å opprettholde kapasitet for å oppnå høyst mulig punktlighet. Oppetid måles undervegs Kun negativt bidrag telles med Punktlighet avhenger av flere faktorer en kjøreveiens evne til å opprettholde kapasitet (dvs. også andre faktorer enn oppetid). Punktlighet måles kun ved endepunkt
6 Status - oppetid pr uke 2016 Mål for oppetid: 99,1 Oppetid akkumulert pr oktober: 99,0 Prognose: 99,0 Feil på sikringsanlegg har bidratt til 2774 forsinkelsestimer, som utgjør 38% av totalt antall forsinkelsestimer. De fleste timene er registrert på Sørlandsbanen, Drammenbanen, Bergensbanen, Østfoldbanen og på strekningen Oslo S Skøyen Det er registrert forsinkelsestimer knyttet til feil på kontaktledning. Dette er en økning på 86% sammenlignet med samme periode i fjor. Over halvparten av forsinkelsestimene ble registrert på Bergensbanen, Sørlandsbanen, Drammenbanen og Ofotbanen.
7 uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 uke 7 uke 8 uke 9 uke 10 uke 11 uke 12 uke 13 uke 14 uke 15 uke 16 uke 17 uke 18 uke 19 uke 20 uke 21 uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 30 uke 31 uke 32 uke 33 uke 34 uke 35 uke 36 uke 37 uke 38 uke 39 uke 40 uke 41 uke 42 uke 43 uke 44 uke 45 uke 46 uke 47 uke 48 uke 49 uke 50 uke 51 uke 52 uke 53 oppetid pr uke Gj.snitlig punktlighet P-tog pr uke Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Avgangs- og ankomstpunktlighet samt tilhørende oppetid pr måned 2015 Rød linje 100,0 % 99,8 % 99,5 % 99,3 % 99,0 % 98,8 % 98,5 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % 97,5 % 97,3 % 97,0 % 96,8 % 96,5 % 96,3 % 96,0 % 95,8 % 95,5 % 95,3 % 95,0 % 94,8 % 94,5 % 94,3 % 94,0 % Mål oppetid = 99,0% Mål punktlighet = Oppetid pr uke 2015 Oppetidsmål Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 endest. Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 utgst. Punktlighetsmål 2015
8 Oppetid Sammenheng mellom oppetid og punktlighet 100,0 Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Sammenheng 99,5 99,0 98,5 98,0 97,5 97,0 80,0 82,0 84,0 86,0 88,0 90,0 92,0 94,0 96,0 98,0 100,0 Punktlighet Det er en sammenheng mellom oppetid og punktlighet. Figur viser en korrelasjonsanalyse basert på data i periode januar 2006 august 2016 Sammenheng mellom oppetid og punktlighet er en positiv korrelasjon på 0,76 (0,80 uten ektremverdi som er markert med rødt).
9 uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 uke 7 uke 8 uke 9 uke 10 uke 11 uke 12 uke 13 uke 14 uke 15 uke 16 uke 17 uke 18 uke 19 uke 20 uke 21 uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 30 uke 31 uke 32 uke 33 uke 34 uke 35 uke 36 uke 37 uke 38 uke 39 uke 40 uke 41 uke 42 uke 43 uke 44 uke 45 uke 46 uke 47 uke 48 uke 49 uke 50 uke 51 uke 52 uke 53 oppetid pr uke Gj.snitlig punktlighet P-tog pr uke Sammenheng mellom oppetid og punktlighet Avgangs- og ankomstpunktlighet samt tilhørende oppetid pr måned 2015 Grønn linje 100,0 % 99,8 % 99,5 % 99,3 % 99,0 % 98,8 % 98,5 % 98,3 % 98,0 % 97,8 % 97,5 % 97,3 % 97,0 % 96,8 % 96,5 % 96,3 % 96,0 % 95,8 % 95,5 % 95,3 % 95,0 % 94,8 % 94,5 % 94,3 % 94,0 % Mål oppetid = 99,0% Mål punktlighet = Oppetid pr uke 2015 Oppetidsmål Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 endest. Gj.snittlig punktlighet P-tog pr uke 2015 utgst. Punktlighetsmål 2015
10 Oppetid avgangspunktlighet - ankomstpunktlighet Andre faktorer som bidrar til høy punktlighet er avgangspunktligheten, som påvirkes i hovedsak av togselskapenes evne til presis avgang. Vedlikehold av infrastrukturen primært påvirker ankomstpunktligheten.
11 HL-ID kobling for å si noe om konsekvens av enkeltfeil Ved å bruke HL-ID allokeres det forsinkelsestimer til feilen og til banen / lokasjonen hvor feilen har oppstått. Allokeringen av konsekvensen i form av forsinkelsestimer gir mulighet for analyse av største bidragsytere til redusert oppetid og lavere punktlighet. Prioritere innsatsen til det som gir størst effekt. Gir bedre grunnlag for banesjefene for å rette fokus på problemområder.
12 SA-SIG EH-MAS SA-DRV EH-UTL SA-SPF SA-ATC EH-BRY SA-KAS EH-KTL SA-SIK SA-DRV SA-RSG SA-DRV SA-SIK EH-SUG SA-KAS EL-UPS SA-SPF SA-KAS SA-SPF SA-SIK SA-SIK SA-DRV SA-DRV SA-SIK SA-STD EH-UTL SA-SIK KO-SPV SA-DRV SA-SIK SA-SPF SA-BET KO-SKJ EH-MAS KO-SPO SA-SIK SA-SPF EH-RLE SA-SIK Forsinkelsestimer og totalt antall AKV pr objekt - (høyeste 40 - FT) Forsinkelsestimer Samme HL_ID Antall AKV Objekter med mest forsinkelsestimer Disse 40 objektene sto for 29% av forsinkelsestimer (av den delen forsinkelsestimer hvor det finnes «match» med BaneData). Av disse objektene tilhører 28 faget signal og 8 høyspent % av alle objektene har mellom 1 og 2 feil i løpet av Problematikk med dobbelt registrering av feil på samme HL-ID for eksempel EH-MAS og SA-DRV (årsak avsporing). Antall AKV med (F)_ Antall AKV uten (F)_ Forsinkelsestimer
13 «Signal» - Oslo-området Signal Store utfordringer på Oslo S var knyttet til sporfelter, drivmaskiner, sikringsanlegg og signaler. En del utfordringer med drivmaskiner oppsto på Askerbanen. På strekningen Asker Gulskogen var det utfordringer med drivmaskiner og sikringsanlegg. Tykkelsen angir antall forsinkelsestimer
14 «Høyspenning» - Sør Norge Størrelsen på ringen angir antall forsinkelsestimer KL Det er noen lokasjoner som har høy frekvens av feil. Tiltakene bør systematisk konsentrere seg på lokasjonene hvor feilfrekvensen er størst.
15 Feilfrekvens (forsinkelse) som funksjon av alder Kommentarer: Tatt en forenklet tilnærming til feil på KL med forsinkelser per km KL registrert i nettet. Funksjonen viser tegn til badekarsform med en liten oppsving mellom 11 år og 45 år. Etter 45 år vokser forventet forsinkelsestid eksponentielt. Funksjonen er justert for 2 stk enkelthendelser som ga ekstremverdier ved 27 år og 34 år. Datagrunnlaget består av AKV og UKV med forsinkelser per
16 Kommentarer : Effekt av fornyelse Det er nokså stor tilfeldig variasjon i oppetiden fra år til år. For å vurdere hvordan de ulike budsjettalternativene påvirker forventet oppetid har vi en modell. Det tas en rekke forutsetninger i modellen. Modellen hensyntar kun kontaktledning, skinner, sviller, sporveksler, og delvis ballast og underbygning. Med de forutsetninger som er tatt i modellen ser vi at høy ramme gir en forventet oppetid på 99,34 og gir grunnlag for å klare målet i 8 av 10 år. Lav ramme har en forventet oppetid på 99,28, og gir forutsetning for å klare målet ca. annen hvert år. Arbeidsversjon Det er usikkert i analysen, men denne tyder på at oppetidsmålet på 99,3 % blir vanskelig å nå uten fornyelse på nivå med mellomalternativet. Det kommer klart frem at høy ramme gir best forutsetninger for å nå målet.
17 Takk for oppmerksomheten!
Side 2. Banedivisjonen
Side 1 Side 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 600 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt
DetaljerDette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.
Nyhetsbrev Bane NOR 2/2018 Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet. Farriseidet - Porsgrunn åpner 24. september
DetaljerForord. Trondheim 2010-11-27. Per Hokstad. 2010-10-14 Versjon 2. Utkast. 2010-11-05 Versjon 3. Endelig. 2010-11-27 Versjon 4.
3 Forord Oppdraget er gjennomført i perioden juni-november 2010, som et samarbeid mellom avdelinger i SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Byggforsk og NTNU. I tillegg til forfatterne har følgende bidratt
Detaljer«Big data» bedrer punktligheten
«Big data» bedrer punktligheten 28.november 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi 73,7 million passengers 1.900 trains per day 336 stations 4.500 employees Bane NOR by numbers 12 freight terminals
DetaljerDrift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard
Drift og Vedlikeholdsstrategier Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard 19.03.2013 1 tanmor@jbv.no Banedivisjonen 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn:
DetaljerVedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør
Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør oeb@jbv.no 1 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 870 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen,
DetaljerJBV Bane Energi. Ambisjoner, tiltak og prosjekter. Leverandørmøte 31.01.2012
JBV Bane Energi Ambisjoner, tiltak og prosjekter Leverandørmøte 31.01.2012 Agenda Visjoner Strategi Tiltak Prosjekter Systemoversikt banestrømforsyning Rød boks er Bane Energis ansvar Kontaktledning Blå
DetaljerJernbanen digitaliseres
Fakta DIgitalisering av den norske jernbanen med ERTMS Jernbanen digitaliseres Det nye signalsystemet ERTMS vil modernisere måten togtrafikken planlegges og styres på. Det vil gi flere og mer punktlige
DetaljerFornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst
Fornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst Beskrivelse Omfang / mengder Tidspunkt for utlysning Overbygning (skinnebytte og svillebytte) Sporvekselbytte Omfatter flere store
DetaljerSammendrag...2 1. Innledning...3 2. Planforutsetninger...4 2.1 Infrastrukturforvalters leveranse i ruteplanperioden...5 2.2 Togselskapenes leveranse
Sammendrag...2 1. Innledning...3 2. Planforutsetninger...4 2.1 Infrastrukturforvalters leveranse i ruteplanperioden...5 2.2 Togselskapenes leveranse i ruteplanperioden...6 2.3 Eksempel på oppfølging: Bergensbanen
DetaljerFremtidens signalanlegg
Fremtidens signalanlegg ERTMS National Implementation Eivind Skorstad, Prosjektsjef Oslo, 3. februar 2016 Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold
DetaljerLeverandørdag - 22.3.2012
Leverandørdag - 22.3.2012 Utbygging Regionale Prosjekter Nord URN i tall 25 ansatte og 20 innleide i byggherreorganisasjonen Prosjekter fra en til 700 millioner Et trettitalls ulike prosjekter med samlet
DetaljerJERNBANEVERKETS REGELVERK...
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Side: 1 av 7 Side: 2 av 7 Jernbaneverkets tekniske regelverk er utgitt med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven),
DetaljerPunktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen
Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen En punktlig jernbane er en sikrere jernbane Alle skal trygt frem med tog, og alle skal trygt hjem fra jobb for Bane NOR Sikkerhet er ett felles ansvar Sikkert
DetaljerSPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012
Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 JERNBANEVERKETS REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord
DetaljerJernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TEKNISK REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord Side:
DetaljerPunktlighet i Utbygging
Punktlighet i Utbygging Punktlighetsseminar 13. nov 2018 Arve Hustadnes Fagansvarlig Linjen, Teknikk og konsept i Bane NOR Utbygging Punktlighet i Utbygging Kort om Bane NOR Utbygging Hvilke prinsipper
DetaljerVINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11
VINTERBEREDSKAP Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11 Situasjonsbeskrivelse 2009/10 Endringer i vinterberedskap JBV før sist vinter Økt ressursinnsats i Oslo-området med styrking
DetaljerBaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring
BaneData Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring DET BETYR AT OPPLYSNINGER OM INFRASTRUKTUREN FORVENTER MAN Å FINNE I BANEDATA Agenda Tema Bruk av BaneData - Status Oversikt
DetaljerUtvikling og bruk av PIMS (Punctuality Improvement Method System) Per M. Hegglund, JBV og Mads Veiseth, SINTEF
Utvikling og bruk av PIMS (Punctuality Improvement Method System) Per M. Hegglund, JBV og Mads Veiseth, SINTEF Bakgrunn Agenda Utvikling av PIMS-metoden og eksempel på bruk Status på implementeringen av
DetaljerJernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TEKNISK REGELVERK...3 3 UTGIVELSESFORM...5 3.1 Topp og bunntekst...5 3.2 Henvisninger...6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...7 Forord Side:
DetaljerSJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert
SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert Side 1 10.10.2006 Innledning Ulykkesstatistikken er et viktig bidrag til
DetaljerVedlikehold og fornyelse
Vedlikehold og fornyelse Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør 1 oeb@jbv.no Banedivisjonen omfatter 10 Banesjefområder + Bane Øst Eiendom + Prosjekt Stor-Oslo 1 Produksjonsavdeling
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerFORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Jernbaneverket. Bjørn Johannessen, Jernbaneverket GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 03 30 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Driftsstabilitet
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:
Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt: 01.04.03 Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Hensikt...2 1.2 Omfang...2 1.2.1 Hva omfattes av dokumentet...2 1.2.2 Hva omfattes ikke av dokumentet...2 1.2.3
DetaljerDISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...
Forord Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TEKNISK REGELVERK... 3 3 UTGIVELSESFORM... 5 3.1 Topp og bunntekst... 5 3.2 Henvisninger... 6 4 DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK... 7 Forord
DetaljerBergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri
Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Kommentarer fra Bane Nor innarbeidet 12.01.2018 RJNTRH TOSO DHDTRH 00A For godkjenning 07.12.2017 RJNTRH TOSO DHDTRH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.
DetaljerERTMS (European Rail Traffic Management System)
ERTMS (European Rail Traffic Management System) Landsdekkende fornyelse av Bane NORs signalsystemer Kai-Tore Rønold, Prosjektleder ERTMS Trackside Dagens sikringsanlegg består av 80% reléteknologi Gamle
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerRISIKOANALYSE STREKNINGSVIS FORNYELSESPLAN LYSAKER ASKER - SPIKKESTAD
SIDE: 2 AV 40 1 SAMMENDRAG Jernbanen gjennom Oslo har opplevd driftsavbrudd på grunn av feil ved infrastrukturen de siste årene. Disse hendelsene har ofte forårsaket problemer i togframføringen med konsekvenser
DetaljerJBV Bane Energi. Ambisjoner, tiltak og prosjekter. Leverandørmøte
JBV Bane Energi Ambisjoner, tiltak og prosjekter Leverandørmøte 30.01.2013 Agenda Visjoner Strategi Tiltak Prosjekter ISO 9001:2000 ISO 14001:1996 OHSAS 18001:1999 System banestrømforsyning Visjon og mål
DetaljerPIMS prosjekt for tog 453 i september 2009
Stortrykk 490 JBV Prosjekt rapport PIMS prosjekt for tog 453 i september 2009 Jern ba neverk@f Biblioteket Prosjektdeltagere: NSB: K. Havdal (lokfører), B. Lein, S. Wolden lbv: H. Strøm (togleder), P.
DetaljerDigitalisering skal gi sikre og effektive reiser
Transport og logistikk, 24. oktober 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi Digitalisering skal gi sikre og effektive reiser Ingen skades da jernbanen overvåkes kontinuerlig Signalsystem setter
DetaljerFremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen
Fremtidige planer for banestrømforsyningen Leverandørdagen 04.04.19 Infrastruktur - Energi - Plan Utredning av behov for Banestrøm, nasjonalt Simulering og lastanalyser basert på: trafikk-informasjon (dagens
DetaljerSikkerhet- og vedlikeholdsstyring
Sikkerhet- og vedlikeholdsstyring Vedlikeholdspolicy- og strategi Sentrale elementer Kurs PK6024 hans.svee@jbv.no Organisasjon Elisabeth Enger Drift og vedlikehold av Jernbaneinfrastrukturen Operativ trafikkstyring,
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 9. mars 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jernbanen i Norge har rundt
DetaljerINNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg
INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerKapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse
Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende
DetaljerProsjektet Venjar - Sørli. Leverandørdag Elektro Lien - Andersen
Prosjektet Venjar - Sørli Leverandørdag Elektro 2017-02-02 Lien - Andersen Venjar - Sørli Prosjektet er en del av InterCity strekningen mellom Oslo og Hamar nytt dobbeltspor Ferdig utbygd 2024 Venjar Langset
Detaljersporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS
Oslo S og Oslotunnelen; sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS 02.12.09 09 Min bakgrunn for å stå her og mene noe om kapasitet gjennom Oslo: 24 år varierende jernbane-erfaring
DetaljerHURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
"Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG
DetaljerPunktlighetsarbeid i jernbanesektoren
Punktlighetsarbeid i jernbanesektoren Versjon 1.0 Forord Punktlighet i togtrafikken er den viktigste faktoren i forhold til hvor fornøyd kundene er med jernbanen. De siste årene har man sjelden oppnådd
DetaljerFremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg
Fremtidens banestrøm Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg Oppgaven til Bane NOR Energi Sørge for tilstrekkelig og stabil banestrømforsyning med riktig spenning og frekvens. Oppgaven til Bane NOR Energi
DetaljerNasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg
Nasjonal signalplan Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg November 2017 1 Nasjonal signalplan- bakgrunn, hensikt og eierskap 1.1 Bakgrunn En betydelig
DetaljerForbedringsverktøy. Innhold
Versjon 3.12.28 under arbeid Forbedringsverktøy Det finnes mange ulike verktøy som er utviklet for kvalitetsforbedring. I dette dokumentet beskrives et utvalg verktøy vi mener er spesielt relevante for
DetaljerVarsling av naturfare, nå og i fremtiden
Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett
DetaljerÅlgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug
Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for
DetaljerSTRØMFORSYNINGSSYSTEMER...
Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating
DetaljerPunktlighetsseminar Anna Gjerstad leder Digital Innovasjon Digitalisering og teknologi
Punktlighetsseminar 13.11.2018 Anna Gjerstad leder Digital Innovasjon Digitalisering og teknologi Sprint - 24/7 overvåking av sporveksler og sporfelt Askerbanen Primærmål (baseline 4Q 2017): redusere antall
DetaljerFornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør
Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort
DetaljerRAM analyse på Jernbanesystem
RAM analyse på Jernbanesystem Muligheter og utfordringer ESRA-seminar 28.01.2015 Ruth Tuven, Teknologi RAM-analyse i et Jernbanesystem Skal oppfylle to viktige målsetninger 1.Pålitelige systemer som oppfyller
DetaljerJernbaneverket Energi Omformerprosjekter 2016-2018
Jernbaneverket Energi Omformerprosjekter 2016-2018 Utvikling av banestrømforsyningen framover Jan Andreassen 2016-02-05 Agenda 1. JBV Energi 2. Planer 3. Prosjekter Organisering av Jernbaneverket Energiforsyning
DetaljerERTMS. Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV
ERTMS Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV Gaute.elvenes@jbv.no 47904011 Den digitale jernbanen Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold av disse anleggene
DetaljerFremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg
Fremtidige planer for Banestrømforsyning Energi Plan, Nils Grønneberg Infrastruktur - Energi - Plan Planseksjonen er en av to seksjoner i avdeling Plan og prosjekt 12 medarbeidere med faglig retning Elkraft
DetaljerAVTALE OM MIDLERTIDIG KOMPENSASJONSORDNING MELLOM JERNBANEVERKET OG JERNBANEFORETAK SOM FRAKTER GODS PÅ DET NASJONALE JERNBANENETTET
AVTALE OM MIDLERTIDIG KOMPENSASJONSORDNING MELLOM JERNBANEVERKET OG JERNBANEFORETAK SOM FRAKTER GODS PÅ DET NASJONALE JERNBANENETTET 1. Partene Denne avtalens parter er Jernbaneverket Adresse: Postboks
DetaljerPå sporet av en ny tid
På sporet av en ny tid Seksjonssjef Thoralf Otneim Regional Utvikling, Region Vest Snørydding med Beilhack 3. desember 2007 1 Jernbaneverket Region Vest Bergensbanen 380 km Flåmsbana 20 km Hokksund-Hønefoss
DetaljerFarlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN
FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.
DetaljerPunktlighetsseminaret 2015
Punktlighetsseminaret 2015 Overvåkingssentralen Smart vedlikehold v/ Anna Gjerstad Prosjektleder Smart vedlikehold Signal og tele Operasjonssenteret Marienborg Smart vedlikehold - tilstandsovervåking Smart
DetaljerProsjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM
Prosjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM Torbjørn Søderholm, Prosjektleder Jernbaneteknikk Brit Borsheim Henriksen, Kontraktsrådgiver Leverandørdag Bane NOR Energi April 2019 PROSJEKTPORTEFØLJE:
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at
DetaljerDok.nr.: JD 550 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT
Togdeteksjon Side: av 8 INNLEDNING...2. Hensikt og omfang...2.2 Systembeskrivelse...2.3 Referanser...3 2 PROSJEKTERINGREGLER...4 2. Generelt...4 2.2 Jording og returstrøm...4 2.2. Sugetransformator...4
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.98
Linjeblokk Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELT...3 2.1 Innstilling...3 2.2 Sikring...3 3 UTLØSING AV LINJEBLOKK...4 3.1 Automatisk utløsing av linjeblokken....4 3.2 Manuell utløsing av linjeblokken...4
DetaljerDok.nr.: JD 550 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT
Togdeteksjon Side: 1 av 8 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 1.2 Systembeskrivelse... 2 1.3 Referanser... 3 2 PROSJEKTERINGREGLER... 4 2.1 Generelt... 4 2.2 Jording og returstrøm... 4 2.2.1 Sugetransformator...4
DetaljerGenerasjonsskifte for toget
Foto: Jernbaneverket Generasjonsskifte for toget En realistisk plan for å fornye jernbanen. SVs plan for å framskynde vedlikehold øke kapasiteten få togene i rute Mer penger SV vil investere åtte ekstra
DetaljerRegional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket
Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,
DetaljerInstruks for opplæring i Infrastruturkompetanse for førere i Bane NOR
Instruks Godkjent av: Vestgren, Håvard Side: 1 av 5 1. Hensikt Dokumentet er utarbeidet i henhold til Førerforskriftens kapittel 5 og beskriver den opplæring og de kompetansekrav som kreves for førere
Detaljer1 Sannsynlighetsrgning
1 Sannsynlighetsrgning 1.1 Det er 13 grønne og 18 røde baller i en eske. Vi trekker ut to baller etter hverandre. a) Hva er sannsynligheten for å få to grønne baller? Svar: P(g 1, g 2 ) = p(g 1 ) p(g 2
DetaljerPunktlighet og oppetid på Jærbanen
Case rapport PIMS- metodikken Punktlighet og oppetid på Jærbanen Gjennomført høsten 2007 Skrevet av prosjektgruppa: Trond Furnes, JBV (prosjektleder) Arne Rønhovde, JBV Harald Berge, NSB Jorunn Hallkjær,
DetaljerBanedivisjonen. Budsjett 2011: ca 3,8 mrd kroner
1 2 Banedivisjonen Banedivisjonen består av: 1 550 årsverk Forvalter, drifter og vedlikeholder infrastrukturen, inkl all sporgrunn: 4 114 km jernbane, herav 227 km dobbeltspor 144 km tilrettelagt for hastigheter
DetaljerHensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder
Hensikt Mål Gjennomgang av jernbanens signalsystemer Kjenne betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap til ulike signalanlegg og komponenter i disse 1 av 45 Signalanlegg Samlebetegnelse for sikringsanlegg,
DetaljerFASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier
FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier Jørn Heggset SINTEF Energiforskning jorn.heggset@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Prinsipper fra Vedlikeholdsstrategien (eksempel fra SANG)
DetaljerProsjekt Oslo. Prosjekt Oslo Etterstad Oslo S Skøyen ( Lysaker) Prosjektrapport - egenevaluering pr. 29.12.2008 IUP-00-A-00378 01
Foto: Øystein Grue, Christian Knittler Prosjekt Oslo Etterstad Oslo S Skøyen ( Lysaker) Prosjektrapport - egenevaluering pr. 29.12.2008 Ant. sider Dato 29.12.2008 30 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning
DetaljerProsedyre for avviksvurdering ved sluttkontroll, inkludert FAT/SAT - STY
Prosedyre Godkjent av: Nielsen, Stein Ovar Side: 1 av 9 1. Hensikt og omfang Prosedyren beskriver hvordan avvik oppdaget i forbindelse med sluttkontroll skal håndteres i de tilfeller avviket ikke kan korrigeres
DetaljerInstruks for lokal tilpasning. Jørn Vatn NTNU
Instruks for lokal tilpasning Jørn Vatn NTNU jorn.vatn@ntnu.no Introduksjon Resultatet av en RCM analyse i Jernbaneverket er et en generisk referanse, med tilhørende vedlikeholdstiltak, og intervaller
DetaljerVedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi
Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke RAMS R = reliability
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
DetaljerSjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan
for detaljplan overbygning i kontrollplan Grunnlagsdata: Er godkjent hovedplan gjennomgått? Er eventuelle nye kommentarer til hovedplan gjennomgått? Er høringskommentarer til Hovedplanen ivaretatt? Er
DetaljerUlykkesstatistikk 2007
Ulykkesstatistikk 1 Innledning...2 2 Forklaring til statistikken...2 3 Ordinær jernbanevirksomhet...3 3.1 Oversikt over jernbaneulykker...3 3.2 Trafikktall...3 3.3 Personskader...3 3.4 Uregelmessig passering
DetaljerDigitalisering av jernbanen
Digitalisering av jernbanen Jernbaneforum 21. mars 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi er det største fornyelsesprogrammet i Norge 2 Transmisjon Blodåren i den digitale jernbanen 5.000 km ny
DetaljerKongsberg Drammen Oslo S OSL Gardermoen Eidsvoll
Linje 450 Kongsberg Drammen Oslo S OSL Gardermoen Eidsvoll Tog nr 1691 500 2202 502 5042206 506 2208 508 2210 510 2212 512 2214514 07.01.01-16.06.01 1601 2102 1693 1605 2106 2108 1607 2110 S 2112 1609
DetaljerHvordan arbeider NSB Riks. Punktlighet og regularitet
Hvordan arbeider NSB Riks Punktlighet og regularitet Ansvar for resultat følger linjeorganisasjon NSB Riks har inndelt resultatansvar innen følgende fem geografiske områder: 1. Bergensbanen- og Flåmsbana
DetaljerInnføring av BIM i Jernbaneverket
Innføring av BIM i Jernbaneverket Hva skjer? 28.10.2014 1 Innføring av modeller i Jernbaneverket Innføring og informasjon Strategi utarbeidet og vedtatt Rapport om modellbasert informasjonsflyt Håndbok
DetaljerPlanlagte anskaffelser 2017
Planlagte anskaffelser 2017 Område Nord Byggebørs Narvik 25. oktober 2016 Budsjett 2015 470 MNOK FJERNLEDNING 2016/17 2020-21Djupvik 2017 2010 Søsterbekk 2013 2014 2015 2003 Narvik Stasjon Prosjektet skal
DetaljerSignalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne
Signalsystemer Erfaringer, utfordringer og muligheter Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne Hensikten med presentasjonen er å Beskrive hva som skjer med signalsystemer i Jernbaneverket Dele erfaringer ved
DetaljerPunktlighetsarbeid i NSB framover
Punktlighetsarbeid i NSB framover NSBs rolle endres som følge av reformen NSB avgir ROM eiendom Mantena Entur skilles ut fra NSB Persontog Materielleierskapet skilles ut fra NSB Persontog NSB Persontog
DetaljerRobusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon
Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken
DetaljerOverordnet RAMS-analyse
Overordnet RAMS-analyse Utredningen Kongsberg-Hokksund Juli/2016 VEDLEGGSRAPPORT Overordnet RAMS-analyse, Utredning Kongsberg-Hokksund Side: 2 av 57 Overordnet RAMS-analyse, Utredning Kongsberg-Hokksund
DetaljerR 162.2 Bane Sør Vest fastlagt
Reg nr Dato fra Dato til Bane Banestrekning/aktivitet Disponeringstid Fra kl Til kl Km angivelse BB01 09.06.13 26.07.13 Bergensbanen BERGENSBANEN Voss stasjon. Kulvert Svartenakken, ombygging Voss stasjon,
DetaljerNorge på Skinner. Jernbaneverkets produksjonssystem. Lean Forum Norge nov. 2016
Norge på Skinner Jernbaneverkets produksjonssystem Lean Forum Norge nov. 2016 Innhold Jernbaneverkets infrastrukturdivisjon Hvorfor Lean i infrastrukturdivisjonen? Jernbaneverkets produksjonssystem Resultater
DetaljerR14.1 Bane Øst fastlagt
BB 1 03.06.14 04.06.14 Bratsbergbanen Bratsbergbanen. Skien - 9,5 t totalbrudd fra tirsdag kl. Ingen berørte tog. Ingen ekstratog i nevnte tidsrom. Nordagutu Signalarbeider 20:00 til onsdag kl. 05:30.
DetaljerBane NOR bygger fremtidens jernbane
Bane NOR bygger fremtidens jernbane Sentrale prosjekter for Bergensbanen Prosjektdirektør Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Morten Klokkersveen Dette er Bane NOR 2 Bane NOR et statsforetak 3 På skinner
DetaljerData drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV
Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket Jørn Vatn, NTNU/JBV 1 Bakgrunn Jernbaneverket har utviklet verktøy for optimalisering av forebyggende vedlikehold og prioritering av
Detaljer