Slik fungerer jernbanen
|
|
- Lilly Fredriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Slik fungerer jernbanen
2
3 Jernbanens infrastruktur Banetekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Stasjoner
4 Banetekniske anlegg Overbygning sikrer bæreevne og sporgeometrisk stabilitet Underbygning sikrer overbygning og fritt profil Tunneler Bruer Sporgeometri sikrer hastighetsprofil
5 Elektrotekniske anlegg Elektrotekniske anlegg er en fellesbetegnelse på jernbanens strømforsyning, signalanlegg og teleanlegg. - Strømforsyning gir energi til togenes framdrift. - Signalanlegg gir trafikksikker togframføring og en optimal utnyttelse av sporenes kapasitet. - Teleanlegg gir nødvendig kommunikasjon til togframføring og publikum.
6 Stasjoner Her utveksles informasjonen som gir sikker togframføring. På enkeltsporede baner er det som regel kryssingsspor på stasjonene.
7 De ulike jernbanetekniske systemer og komponenter
8 Sporgeometri Horisontalkurvatur - Rettlinje, overgangskurve og sirkelkurve Vertikalkurve - Stigning/fall og vertikalkurve
9 Jernbanens kapasitet Begrensende faktorer: Antall spor (enkeltspor, dobbeltspor, fire spor) Avstand mellom krysningsspor Strømforsyning (tilgang på energi) Kontaktledning (dimensjonerende hastighet pga krefter) Signalanlegg (togfølgetid) Overbygning (aksellast, sideforskyvningsmotstand) Bruer (metervekt) Sporgeometri (dimensjonerende hastighet pga komfort) Trafikksammensetning (blandet trafikk, persontrafikk, godstrafikk)
10 Rullende materiell Energiform: elektrisk/disel (diselelektrisk/diselhydraulisk) Persontog: lok + vogner, motorvognsett, krengetog Godstog: vognlast, kombinert transport (konteinere/semitrailere), systemtog (tømmer/biler)
11 Motorvognsett
12 Fordeler med elektrisk drift Høyere topphastighet Større trekkraft Bedre akselerasjon Rimeligere drift- og vedlikehold Mer miljøvennlig
13 Krengetog Aktiv krenging: Vognen stilles i ønsket skråstilling i kurven ved hjelp av hydrauliske sylindere. Krever et detekterings- og styringssystem hvor mye vognen skal krenge avhengig av kurvehastighet, kurveradius og overhøyde Passiv krenging: Vognkassen er opphengt som en pendel slik at den svinger ut når sentrifugalkraften blir stor nok. Krever ingen styring (annet enn sentrifugalkraften)
14 Strømmens vei
15 Strømforsyning Strømmen produseres i kraftstasjoner Transport fra kraftstasjon i et sentralnett drevet av Statnett Strømmen fordeles videre via et regionalnett til matestasjoner I matestasjoner omformes strømmen fra 25kV 50Hz til 16kV 15kV Strømmen går nå i lukket krets: Matestasjon lokomotiv returleder(skinne/returledning) - matestasjon
16 Kontaktledningsnettet Kontaktledningsanlegg: Alle de komponenter strømforsyningen for elektrisk banedrift består av (ledninger, master, brytere og anlegg som skal sikre at returstrømmen går der den skal) Mastesystem Mastene er av tre, stål eller betong. På mastene er det montert utliggere som kontaktledningene henger på. Kontakttråd Massiv tråd av elektrolyttkobber som lokomotivets strømavtager glir mot
17 Loddavspenning
18 Sikk-sakk
19 Returstrøm Returstrømmen går i skinnene eller egen ledning (returleder) Returstrømmen må ikke brytes Returstrømmen må passere skinneisolasjonen, signalstrømmen må ikke passere skinneisolasjonen. Impedanser slipper bare gjennom returstrømmen. Sugetransformatorer skal hindre at strømmen tar andre veier enn i skinnene og returledningen. Sugetrafo monteres hver 4. km
20 Strømavtager (pantograf)
21 Sugetransformator
22 Lavspenningsanlegg Togvarme Sporvekselvarme Stasjonsbelysning Nødbelysning i tunneler
23 Signalanlegg Sikringsanlegg for stasjoner, strekninger og planoverganger Automatisk togkontroll (ATC) Fjernstyring av sikringsanlegg (CTC) Hensikt: Sikre en trygg togfremføring Sørge for at togene kommer frem så raskt som mulig Sørge for at jernbanens kapasitet utnyttes maksimalt
24 Feil gir rødt lys Ved feil som registreres av sikringsanlegget vil berørte signaler automatisk settes i stopp (vise rødt) Sikringsanlegg kan kun vise kjør (grønt) dersom alle betingelser for sikker kjøring er oppfylt Fail-safe-prinsippet
25 Sporavsnitt Sporavsnitt en jernbanestrekning er delt inn i sporavsnitt. Et sporavsnitt kan være: Mellom stasjoner Spor eller deler av spor på stasjon Sporveksler Et sporavsnitt er den minste strekningen et tog kan få tillatelse til å kjøre. Et sporavsnitt har en mekanisme for å gi informasjon om hvor toget er. Et sporavsnitt kan bestå av ett eller flere sporfelt.
26 Linjeblokk og blokkstrekning Mellom stasjonene er sporfeltene satt sammen til en eller flere blokkstrekninger. Systemet som ivaretar sikker togfremføring på en slik strekning kalles linjeblokk. Betingelser for at en linjeblokk kan gi kjørtillatelse er: Linjeblokk må ikke være stilt fra nabostasjon Alle sporfelt på strekningen må være frie Sporveksler på linjen må ligge riktig
27 Blokkpost Mellom stasjoner kan det være behov for at flere tog kan kjøre samtidig. En eller flere blokkposter utstyrt med hovedsignal kan da plasseres mellom stasjonene. Blokkpostene forkorter dermed avstanden mellom signalene og man får redusert togfølgetid. Tiden et tog bruker på å kjøre over en blokkstrekning og blokkstrekningens lengde avgjør hvilken kapasitet man har på strekningen.
28 Sporfelt, linjeblokk og blokkpost
29 Stasjonens sikringsanlegg Stasjonsområdene styres av et sikringsanlegg. Et sikringsanlegg består av en rekke elementer: De ulike typer signaler Sporfelt Sporsperrer og låse- og kontrollanordninger for sporveksler Omformere til sikringsanleggets strømforsyning Relehus med tekniske installasjoner
30 Sporveksel En sporveksel er en mekanisk innretning som tjener til at rullende materiell kan kjøre fra et spor til et annet.
31 Hovedsignaler og forsignaler Hovedsignal: Innkjørssignal Utkjørssignal Blokkpostsignal Forsignal: Et forsignal varsler om hva etterfølgende hovedsignal viser Et hovedsignal har nesten alltid et forsignal Et forsignal kan være montert frittstående eller på forrige hovedsignals mast.
32 ATC automatisk togkontroll ATC er et system som griper aktivt inn i farlige situasjoner som kan oppstå. Toget bremses automatisk ned ved: Passering av hovedsignal som viser stopp Ved for sen nedbremsing mot et hovedsignal som viser stopp To typer ATC DATC (delvis utrustet ATC) og FATC (fullstendig utrustet ATC)
33 ATC-systemet ATC-systemet består av to hoveddeler: En del på lokomotivet/rullende materiell En del i infrastrukturen Rullende materiell-delen består av: sender-/mottakerantenne Datamaskin Førerpanel Infrastrukturdelen består av: Baliser festet til svillene i jernebanesporet Grensesnitt mot signalanlegget
34 ATC
35 ATC-systemets deler Baliser Når toget nærmer seg blir balisens reflektor aktivisert av kontinuerlig utsendte radiobølger fra lokomotivets antenne. Balisen svarer med en bestemt beskjed. Grensesnitt mot signalanlegget En koder er plassert i den samme elektriske kretsen som signalene. Koderen forbindes med balisen. Koderen avføler hvilken beskjed signalet gir og overfører beskjeden videre til balisen som igjen sender beskjed til lokomotivet. Beskjeden fra balisen vil deretter vises som informasjon i førerpanelet i lokomotivet/rullende materiell. Datamaskinen Behandler data fra balisene sammen med data fra lokomotivet og gir evt. beskjed om toget skal bremse og griper inn dersom lokfører ikke reagerer tidsnok.
36 DATC og FATC DATC kontrollerer hastighet mot signaler med restriktivt signal (dvs. signaler som gir annen beskjed enn full linjehastighet) og mot sporveksler som ligger i avvik. FATC kontrollerer i tillegg at hastigheten er som forutsatt. FATC krever flere baliser i sporet. FATC har fortrinnsvis vært benyttet ved høye hastigheter (V 130 km/h) og der togtrafikken er stor.
37 Fjernstyring - CTC Sikringsanleggene styres av en togleder ved at sikringsanleggene kommuniserer med en CTC-sentral. Togleder kan stille signaler for inn- og utkjøring av tog på stasjonene og programmere krysninger av tog på stasjon. CTC-systemet er et hjelpemiddel for å effektivisere togdriften - «togleders forlengede arm». CTC-systemet er i dag databserte systemer.
38 Fjernstyringens oppbygging Tognummersystem Automatisk togledelse Toggraf Kobling mot andre systemer Hvert tog har et tognummer som vises på CTC-systemets dataskjerm Tognummer og ruteplan danner bakgrunn for å regne ut når og hvordan togveien skal legges. CTC-systemet kan automatisere dette. Presentasjon av togforflytning i et todimensjonalt system. Systemet kan detektere konflikter ved kryssinger og eventuelle forbikjøringer som følge av forsinkelser. Likeledes kan konflikter med lange tog detekteres. CTC-systemet kan over føre informasjon om togposisjoner som benyttes til trafikkinformasjon til publikum
Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder
Hensikt Mål Gjennomgang av jernbanens signalsystemer Kjenne betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap til ulike signalanlegg og komponenter i disse 1 av 45 Signalanlegg Samlebetegnelse for sikringsanlegg,
DetaljerSIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo
SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo Signal- og sikringssystem Hensikt Grunnleggende orientering om sikringsanlegg Mål Kjenne til betydningen av ulike signalbilder Få kjennskap
DetaljerSPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. www.ramboll.no. Rev TI09-10.4.2012
Leksjon Sporgeometri Kathrine Gjerde www.ramboll.no Rev TI09-10.4.2012 1 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep for sporgeometri kjenne til grunnlaget for prosjektering forstå litt rundt geometri
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Linjeblokk Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LINJEBLOKKANLEGG...3 2.1 Blokkstrekningenes lengde...3 2.1.1 Blokkstrekningenes lengde på dobbeltsporet bane...3 2.1.2 Blokkstrekningenes lengde på enkeltsporet
DetaljerKONTAKTLEDNINGSANLEGG
KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt
DetaljerJernbanen digitaliseres
Fakta DIgitalisering av den norske jernbanen med ERTMS Jernbanen digitaliseres Det nye signalsystemet ERTMS vil modernisere måten togtrafikken planlegges og styres på. Det vil gi flere og mer punktlige
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.98
Linjeblokk Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELT...3 2.1 Innstilling...3 2.2 Sikring...3 3 UTLØSING AV LINJEBLOKK...4 3.1 Automatisk utløsing av linjeblokken....4 3.2 Manuell utløsing av linjeblokken...4
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerSPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI
Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017 Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor Overbygning sporets trasé skinner, sviller,
DetaljerForriglingsutrustning Side: 1 av 19
Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3
DetaljerKapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet
Kapasitet Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet Mål for leksjonen: Kapasitet Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger
DetaljerRev.: 0 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19
Forriglingsutrustning Side: 1 av 19 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FORRIGLINGSKRAV... 3 2.1 Togvei... 3 2.1.1 Fastlegging av togvei og sikkerhetssone...3 2.1.2 Dekning for togvei og sikkerhetssone...5 2.1.3
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00
Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 SIGNALANLEGG...3 2.1 Sikkerhet og tilgjengelighet...3 2.1.1 Sikkerhetsprinsipper...3 2.1.2 Sikkerhetskrav...3 2.1.3 Tilgjengelighetskrav...4
DetaljerKL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING.
KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING. Mål for leksjonen Hvorfor det er omforming av elektrisk energi til togframføring Hvordan banestrømforsyningen er bygget opp Hvordan kontaktledningsanlegget
DetaljerJERNBANEVERKET. Leksjon om Banestrømforsyning og kontaktledningsanlegg
JERNBANEVERKET Leksjon om Banestrømforsyning og kontaktledningsanlegg Mål for leksjonen Hvorfor det er omforming av elektrisk energi til togfremføring Hvordan banestrømforsyningen og kontaktledningsanlegget
DetaljerDok.nr.: JD 550 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT
Togdeteksjon Side: av 8 INNLEDNING...2. Hensikt og omfang...2.2 Systembeskrivelse...2.3 Referanser...3 2 PROSJEKTERINGREGLER...4 2. Generelt...4 2.2 Jording og returstrøm...4 2.2. Sugetransformator...4
DetaljerMerknad: Det er feil i revisjonsoversikten på s. 7, som ikke er mulig å rette opp.
Godkjent av: Kristiansen, Bjørn Side: 1 av 7 Innhold 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER... 2 I. GENERELT... 2 1.1. VIRKEOMRÅDE ( 1-1)... 2 1.1.1. Utfyllende bestemmelser om trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen
DetaljerSlik fungerer jernbanen
Slik fungerer jernbanen Innhold Introduksjon 1 Dette er Jernbaneverket 2 Samspillet kjøreveg og materiell 8 Strømforsyning 14 Signalanlegg 24 Teleanlegg 34 Ordforklaring 40 Dette informasjonsheftet er
DetaljerINNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg
INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene
DetaljerFornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør
Fornyelse av den norske jernbanen Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Informere om dagens infrastruktur ved å bruke signalsystemer som eksempel Kort
Detaljer* SIGNAL- OG * TELEANLEGG
* SIGNAL- OG * TELEANLEGG 1 FORORD Denne rapport inneholder kostnadsoverslag for elektrotekniske install asjoner for Nord-Norgebanen til standard for 200 km/te Rapporten er utarbeidet av NSB Ingeniørtjenesten.
DetaljerKapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon
Kapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon I. Generelt II. Strekning med fjernstyring og strekning med togmelding III. Tilleggsbestemmelser for strekning med togmelding og grensestasjon
DetaljerDok.nr.: JD 550 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT
Togdeteksjon Side: 1 av 8 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 1.2 Systembeskrivelse... 2 1.3 Referanser... 3 2 PROSJEKTERINGREGLER... 4 2.1 Generelt... 4 2.2 Jording og returstrøm... 4 2.2.1 Sugetransformator...4
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Endringslogg
slogg er per 01.05.07 og 01.07.07 Side: 1 av 6 er 01.05.07: Regler for prosjektering [JD 550] og regler for bygging [JD 551] er nyutgitt og endringslogg er ikke ført. er 01.07.07: 550 En del mindre endringer
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 12 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:
Returkrets Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 2.1 Grensesnitt mot andre anlegg... 3 2.1.1 Jordingsanlegg...3 2.1.2 Sporfelter...3 2.1.3 Kabelanlegg...3 2.2 Isolasjonsnivå... 3
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LÅSANLEGG...3
Andre anlegg Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LÅSANLEGG...3 2.1 A-låsanlegg...3 2.1.1 A-låsing... 3 2.1.2 Samlelås for A - låsing... 3 2.1.2.1 Elektrisk frigivning.... 3 2.1.2.2 Mekanisk frigivning...
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Side: 1 av 10 Side: 2 av 10 Hensikten med seksjonering er en elektrisk oppdeling av kontaktledningen. Kontaktledningen skal i prinsippet seksjoneres ved sugetransformatorer, ved innkjørhovedsignal, blokkposter,
DetaljerTrafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 1 Innledende bestemmelser
Godkjent av: Kristiansen, Bjørn Side: 1 av 9 Innhold I. GENERELT... 3 1.1. VIRKEOMRÅDE ( 1-1)... 3 1.1.1. Utfyllende bestemmelser om trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje... 3 1.2. FORMÅL
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:
Seksjonering Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV SEKSJONER...3 2.1 Seksjonsisolator...3 2.2 Seksjonering på stasjonsområder...4 2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller...5 2.4 Død-seksjoner...6
DetaljerERTMS. Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV
ERTMS Gaute Elvenes Leder ERTMS FDV Gaute.elvenes@jbv.no 47904011 Den digitale jernbanen Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold av disse anleggene
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 2 IDENTIFISERTE AVVIK, MED TILTAK... 3
Forriglingsutrustning Side: 1 av 5 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 2 IDENTIFISERTE AVVIK, MED TILTAK... 3 Forriglingsutrustning Side: 2 av 5 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt og omfang Ved prosjektering
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 11.a Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: Symbolkatalog Rev.: 0 Betjeningsanlegg Side: 1 av 19
Betjeningsanlegg Side: 1 av 19 1 OMFANG... 2 2 INDIKERINGER/SYMBOLER... 3 2.1 Stasjonsboksdiagram... 3 2.2 Tognummer... 4 2.3 Sporavsnitt... 5 2.4 Sporveksel... 6 2.4.1 Sentralstilt sporveksel...6 2.4.2
DetaljerProsedyre for avviksvurdering ved sluttkontroll, inkludert FAT/SAT - STY
Prosedyre Godkjent av: Nielsen, Stein Ovar Side: 1 av 9 1. Hensikt og omfang Prosedyren beskriver hvordan avvik oppdaget i forbindelse med sluttkontroll skal håndteres i de tilfeller avviket ikke kan korrigeres
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:
Seksjonering Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTFØRELSE AV SEKSJONER... 3 2.1 Seksjonsisolator... 3 2.2 Seksjonering på stasjonsområder... 3 2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller... 4 2.4 Død-seksjoner...
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:
Seksjonering Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTFØRELSE AV SEKSJONER... 3 2.1 Seksjonsisolator... 3 2.2 Seksjonering på stasjonsområder... 3 2.3 Seksjonering ved lokomotivstaller... 4 2.4 Død-seksjoner...
DetaljerJernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Bransje- og leverandørdag 3. februar 2016
Jernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Bransje- og leverandørdag 3. februar 2016 Prosjektdirektør Jon Brede Dukan KL med autotransformator (AT) Kristiansand-Moi Omfang: etablere AT-anlegg på eksisterende
Detaljer1 OMFANG INDIKERINGER/SYMBOLER...3
Betjeningsanlegg Side: 1 av 20 1 OMFAN...2 2 INDIKERINER/SYMBOLER...3 1 Stasjonsboksdiagram...3 2 Tognummer...4 3 Sporavsnitt...5 4 Sporveksel...6 4.1 Sentralstilt sporveksel...6 4.2 Håndstilt sporveksel
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG Dette kapitlet
DetaljerERTMS for Dummies 1. Grunnleggende funksjonalitet. ERTMS National Implementation 12.6.2014 ver 001
ERTMS for Dummies 1 Grunnleggende funksjonalitet ERTMS National Implementation 12.6.2014 ver 001 Innledning 1 Innhold Innledning... 2 Hva er ERTMS... 2 Føringer for ERTMS... 2 Hvorfor ERTMS... 3 ETCS i
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.02.02
Veisikringsanlegg Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 3 3 FUNKSJON... 4 3.1 Signaler mot vei... 4 3.1.1 Veisignaler og klokker... 4 3.1.2 Bomlykter... 4 3.2 Veibommer... 4 3.3 Signaler
DetaljerSTRØMFORSYNINGSSYSTEMER...
Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating
DetaljerKommentarer til togframføringsforskriften
Kommentarer til togframføringsforskriften Kommentarer til forskrift 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften). Sist endret 20.02.2013 Innledning...
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerNSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø
625.111 (481) NSB Høy NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø Jernbaneverkei' Biblioteket REDUSERT UTBYGGING KAPASITETSVURDERINGER 3. JUNI 1992 HØYHASTIGHETSPROSJEKTET OSLO - KORNSJØ (GOTEBORG)
DetaljerPå den sørlige enden av stasjonen (km. 60,240 61,230) er sporene lagt om, og det er gjort følgende endringer:
Trafikk Øst Oslo toglederområde ØSTFOLDBANEN MOSS STASJON ENDRINGER I INFRASTRUKTUREN FLYTTING, FJERNING OG OPPSETTING AV SIGNALER ENDRING AV STREKNINGSBESKRIVELSEN (SJN) ENDRING AV DRIFTSFORM Fra lørdag
DetaljerKapittel 1. Generelle bestemmelser og definisjoner
Kapittel 1. Generelle bestemmelser og definisjoner l. Generelt ll. Definisjoner III. Ferdsel i spor, bruk av synlighetstøy og adgang til førerrom l. Generelt 1.1 Innledende bestemmelser 1. Trafikkreglene
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 5. Banesignal og sporvekselstyring Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.5 Banesignal og sporvekselstyring...
DetaljerFremtidens signalanlegg
Fremtidens signalanlegg ERTMS National Implementation Eivind Skorstad, Prosjektsjef Oslo, 3. februar 2016 Dagens situasjon Signalanlegg med komponenter og reservedeler som ikke lenger produseres. Vedlikehold
DetaljerVeileder for kap. 10-BN «Interne bestemmelser i Bane NOR om arbeid i spor»
Veileder for kap. 10-BN «Interne bestemmelser i Bane NOR om arbeid i spor» Ref. TJN Hva: Kommentar kap: I. Generelt Dette dokumentet er ment som en forklaring til og utdyping av bestemmelsene i Trafikkregler
DetaljerINNFØRING I JERNBANETEKNIKK
INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Lavspenningsanlegg i jernbanen Rev. 3.0 Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene i en leder måleenhet Volt (V) Vekselspenning (AC) har et syklisk forløp 50 Hz mest
DetaljerLyssignal Side: 1 av 5
Lyssignal Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Signalmast... 3 2.2 Lyskilde... 3 2.2.1 Spredelinse for eksisterende DSI-signal...3 2.2.2 Andre lyskilder...3
DetaljerAndre anlegg Side: 1 av 16
Andre anlegg Side: 1 av 16 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 RASVARSLINGSANLEGG... 3 2.1 Systemdefinisjon... 3 2.2 Plassering av utstyr... 4 2.2.1 Rasvarslingsstolpe...4 2.2.2 Rasvarslingssignal...4 2.3 Forriglingskrav
DetaljerInstruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem
Styringssystem Dokumentansvarlig: SCHIVE, CHRISTOPHER J. Side: 1 av 5 Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem 1. Hensikt og omfang Instruksen har til hensikt å sikre at sporavsnitt
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.1 Overbygning...
DetaljerSlik fungerer jernbanen. En presentasjon av trafikksystemets infrastruktur
Slik fungerer jernbanen En presentasjon av trafikksystemets infrastruktur Innhold Samspill kjøreveg og tog Kapittel 1: Innledning 4 Slik fungerer jernbanen 4 Jernbanesektoren en kort presentasjon 6 Aktørene
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 5 Hovedkontoret Signal Utgitt:
Side: 1 av 5 1 TOGDETEKSJONSSYSTEMER...2 1.1.1 Generelle egenskaper...2 2 AUTOMATISK TOGBESKYTTELSE (ATC)...3 2.1 Utbyggingsgrad...3 2.1.1 Delvis overvåking (DATC)...3 2.1.2 Fullstendig overvåking (FATC)...3
DetaljerSjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan
for detaljplan overbygning i kontrollplan Grunnlagsdata: Er godkjent hovedplan gjennomgått? Er eventuelle nye kommentarer til hovedplan gjennomgått? Er høringskommentarer til Hovedplanen ivaretatt? Er
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,
DetaljerJernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:
6HNVMRQHULQJ Side: 1 av 14 +(16,.72*20)$1* 6(.6-21(5,1*6$57(5 9HNVOLQJVIHOW 6HNVMRQHULQJVPHWRGHU 6HNVMRQVLVRODWRU 6HNVMRQVIHOW $QGUHVHNVMRQHULQJVSXQNWHU ' '6(.6-21 ' GVHNVMRQHQHVOHQJGHURJLQQGHOLQJ %(6.
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:
Side: 1 av 10 1 SPORETS EGENSKAPER...2 1.1 Minste tverrsnitt...2 1.1.1 Kurveutslag...2 1.1.2 Den nederste begrensning av minste tverrsnitt...2 1.1.3 Minimum tillatt klaring over skinnetopp for rullende
DetaljerElsikkerhet i jernbanesektoren
Elsikkerhet i jernbanesektoren Hendelser og utfordringer Finn-Magne Nybrenna, DSB 1 Verdens eldste elektriske lok i drift 6600V 25 Hz 2 NSB Type BM73 15kV, 16 2/3 Hz 3 Strømforsyning av tog Spenningsatte
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Konstruksjonsprofiler Side: 1 av 28 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 MINSTE TVERRSNITT...3 2.1 Minste tverrsnitt for nye baner...3 2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner...3 2.2.1 Minste tverrsnitt A-85...4
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 01.07.06
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLATTFORMER... 3 2.1 Plattformhøyder og avstand spormidt - plattformkant... 3 2.2 Plattformlengde... 5 2.3 Spor mot plattformer...
DetaljerBALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...
Ballast Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 PROFILER...3 2.1 Profiler for enkeltspor...3 2.2 Profiler for dobbeltspor...4 2.3 Profiler i tunnel og skjæring på hardt underlag...7 2.4 Profiler i skarpe
DetaljerOpplæringsplan for togekspeditører ved Drammen stasjon
Opplæringsplan for togekspeditører ved Drammen stasjon 1. Innledning Medarbeidere som skal gjennomgå opplæring må ha gjennomført og bestått txp-utdanningen, og oppfylle helsekrav i Togframføringsforskriften.
DetaljerHell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet
Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Nabomøte, Hell 30.04.2014 Hell Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Bakgrunn for tiltaket Tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på
DetaljerDen digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 9. mars 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jernbanen i Norge har rundt
Detaljer2 PROSJEKTERINGSREGLER...
Togdeteksjon Side: 1 av 7 1 INNLEDNING... 2 1.1 Hensikt og omfang... 2 1.2 Systembeskrivelse... 2 1.3 Referanser... 2 2 PROSJEKTERINGSREGLER... 3 2.1 Generelt... 3 2.2 Jording og returstrøm... 3 2.2.1
DetaljerKapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon
2019/09/09 15:39 1/13 Kapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon TJN Kapittel 5 Kapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon I. Generelt 5.1 Trafikkstyring 1. Toglederen har
DetaljerBergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri
Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Kommentarer fra Bane Nor innarbeidet 12.01.2018 RJNTRH TOSO DHDTRH 00A For godkjenning 07.12.2017 RJNTRH TOSO DHDTRH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.
DetaljerPLASSERING I SPORET...
ATC Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING I SPORET... 3 2.1 Baliseplassering generelt... 3 2.1.1 Baliseplassering i ledeskinner (Unntak)... 5 3 PLASSERING I FORHOLD TIL OBJEKTER... 6 3.1
DetaljerKAPASITET. Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet
KAPASITET Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet MÅL FOR LEKSJONEN: KAPASITET Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger
DetaljerKONSTRUKSJONSPRINSIPPER...
Planoverganger Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KONSTRUKSJONSPRINSIPPER... 3 2.1 Planovergang av gummielementer... 3 2.2 Planovergang av betongelementer... 4 2.3 Planovergang med asfaltdekke...
DetaljerTeknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør
Teknologi i Jernbaneverket 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør Hensikten med presentasjonen er å Beskrive Teknologi sin plass i JBV Utdype de aktiviteter som pågår i Teknologi Knytte noen
DetaljerVedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi
Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke RAMS R = reliability
DetaljerKapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse
Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse Resultat fra prosjekt for simulering av høyhastighet (Railconsult) Konklusjon: Med nødvendige kapasitetsforsterkende
DetaljerJernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:
Mate- og returkabel Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 SPESIFIKASJON MATEKABEL... 4 3.1 Kabeltype... 4 3.2 Redundans/Sikkerhet... 4 3.3 Tilkobling av matekabel til kontaktledningsanlegget...
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99
Sporets trasé Side: 1 av 25 1 HENSIKT OG OMFANG...3 2 KILOMETRERING...4 2.1 Profil...4 2.2 Kilometer...4 2.2.1 Bestemmende spor... 4 2.2.2 Kjedebrudd... 5 2.3 Skilting...5 2.3.1 Skilting av hel og halv
DetaljerTogdeteksjon Side: 1 av 10
Togdeteksjon Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 1.1.1 Generelt...2 1.1.2 Sporfelt...3 1.1.3 Akselteller...4 2 PLASSERING OG UTSTREKNING... 5 2.1 Generelt... 5 2.2 Sporavsnitt
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Konstruksjonsprofiler Side: 1 av 24 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 MINSTE TVERRSNITT...3 2.1 Minste tverrsnitt for nye baner...3 2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner...3 2.2.1 Minste tverrsnitt A-85...
DetaljerInfrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: Oppdatert endringslogg Endringer per Side: 1 av 10
Endringer per 01.02.05 Side: 1 av 10 550 1 Hele Kapittelet er slettet. Innholdet er i sin helhet flyttet til JD 501, kapittel 1. 550 2 Hele Kapittelet er slettet. Innholdet er flyttet til JD 501, kapittel
DetaljerLyssignal Side: 1 av 35
Lyssignal Side: 1 av 35 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Systemdefinisjon... 2 2 PLASSERING AV LYSSIGNAL... 4 2.1 Hovedsignal, forsignal og dvergsignal... 4 2.1.1 Generelt...4 2.1.2 Hovedsignal...4 2.1.3 Forsignal...5
DetaljerLAVSPENNINGSANLEGG I JERNBANEN
LAVSPENNINGSANLEGG I JERNBANEN Innføring i jernbaneteknikk Rev 7.0 Vannkraftproduksjon 1909-2017 TWh 125 100 75 50 25 1908: Thamshavnbanen 1922: Drammensbanen 1940: Østfoldbanen v. linje 1956: Sørlandsbanen
DetaljerLyssignal Side: 1 av 37
Lyssignal Side: 1 av 37 1 HENSIKT OG OMFANG...3 1.1 Systemdefinisjon...3 2 PLASSERING AV LYSSIGNAL...6 2.1 Hovedsignal, forsignal og dvergsignal...6 2.1.1 Generelt...6 2.1.2 Hovedsignal...6 2.1.3 Forsignal...7
DetaljerRev.: 5 Ballast Side: 1 av 12
Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.10 Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PROFILER... 3 2.1 Profiler for enkeltspor...3 2.2 Profiler for dobbeltspor... 4 2.3 Profiler
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C-Elektrotekniske anlegg 3. Likeretteranlegg Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse C Elektrotekniske anlegg... 3 C.3 Likeretteranlegg... 3 C.3.1 Innledning...
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:
Plattformer og spor på stasjoner Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLATTFORMER... 3 2.1 Plattformhøyder og avstand spormidt - plattformkant... 3 2.2 Plattformlengde... 5 2.3 Spor mot plattformer...
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 SYMBOLER... 8
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DEFINISJONER... 3 3 SYMBOLER... 8 Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 2 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG Hensikten er å gi
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 7.f Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Akselteller Rev.: 1 Togdeteksjon Side: 1 av 11
Togdeteksjon Side: 1 av 11 1 INNLEDNING...2 1.1 Hensikt og omfang...2 1.2 Systembeskrivelse...2 1.2.1 Tellepunkt...2 1.2.2 Evalueringsenhet...2 1.2.3 Tilpasningsenhet...2 1.3 Referanser...3 1.3.1 Alcatel
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:
Kontaktledning Side: 1 av 10 1 OMFANG...2 2 UTLØSENDE KRAV...3 2.1 Posisjonering av kontakttråd...3 2.1.1 Vertikal kontakttrådhøyde...3 2.1.2 Horisontal posisjon (sikksakk) av kontakttråden...4 2.1.3 Kontakttrådhøydeendring...5
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: Endringslogg
slogg er per 01.01.08 Side: 1 av 10 552 Alle Samtlige kapitler er endret slik at kapittelstrukturen er lik med JD 550 og JD 551. Dette gjelder både for hovedboken og vedleggene. 552 Alle Samtlige generiske
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering C. Elektrotekniske anlegg 2. Likeretteranlegg Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse C.2 Likeretteranlegg... 3 C.2.1 Innledning... 3 C.2.2 Funksjonelle
DetaljerJernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 6 Hovedkontoret Tele Utgitt: 01.04.03
Side: 1 av 10 1 DIREKTE TELEFON SYSTEM...2 1.1 Togradiosystem...2 1.1.1 Generelt...2 1.1.2 Togradiosystem type SCANET...2 1.1.3 Togradiosystem type GSM-R...3 1.2 Blokktelefonanlegg...3 1.2.1 Utforming
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 UTSTYR MED HENSYN TIL MILJØ... 3 2.1 Mekanisk og klimatisk miljø... 3 3 ANLEGG TILKOBLET SKINNEGANG... 7 4 JORDING... 8 5 ENERGIFORBRUK
DetaljerTrafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 3 Skifting
Godkjent av: Kristiansen, Bjørn Side: 1 av 10 Innhold 3. SKIFTING... 3 I. GENERELT... 3 3.1. SKIFTING ( 3-1)... 3 3.1.1. Utfyllende bestemmelser om skifting... 3 3.2. (LEDIG)... 3 3.3. TILLATELSE TIL SKIFTING
DetaljerRev.: 1 Energiforsyning Side: 1 av 6
Energiforsyning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV TIL ENERGIFORSYNINGEN... 3 2.1 Energiforsyningens kvalitet... 3 2.2 Kraftsystemets tilstand... 3 3 ENERGIMÅLING OG AVREGNING... 5 3.1 Energiavregning...
Detaljer2019/09/10 06:03 1/52 Kapittel 8. Signaler. Kapittel 8
2019/09/10 06:03 1/52 Kapittel 8. er Kapittel 8. er Kapittel 8 8.1 Bruk av signaler 1. Ved togframføring og skifting skal det brukes signaler som er fastsatt i trafikkreglene. På strekning med ERTMS gis
DetaljerStudieplan for Lokomotivførerutdanningen
Studieplan for Lokomotivførerutdanningen 1. Innholdsfortegnelse 2. Innledning 3. Lover og forskrifter 4. Førerforskriftens kriterier 5. Utdanningens oppbygning Undervisningsform Førerbevis Kjøretøy
Detaljer