MØTEINNKALLING. Felles regionrådsmøte mellom regionrådene i Lillehammer-regionen og Midt- Gudbrandsdalen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Nermo hotell Møtedato: Tid: 08:30-15:00 Eventuelt forfall meldes til tlf / akr@vekst.lillehammer.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling : Regionrådsmøte for Regionrådet i Lillehammer-regionen Felles regionrådsmøte mellom regionrådene i Lillehammer-regionen og Midt- Gudbrandsdalen : Velkommen! Ved regionrådsleder Espen Granberg Johnsen : Sykehuset Innlandet faglige utfordringer og fremtidig sykehusstruktur. Ved Toril Kolås, Roger Jenssen og Rolf Kulstad : Arbeidet med Bioøkonomistrategi for Innlandet. Ved Ivar Odnes : Innovasjon Norge i Lillehammer og Midt Gudbrandsdalen og muligheter fremover. Ved Christian Hedløv Eng : Kaffepåfyll : Status og aktuelle problemstillinger, Byregionprogrammet fase 2. Ved prosjektgruppa : LGKP visjoner og tanker om vegen videre. Ved Trude Emaus : Lunsj : Overordnede strategier og videre arbeid med Snowball. Ved Ove Gjesdal : «Familieventyret» og «Into Norway» - status og videre arbeid. Ved Kristin Prøven : Idrettsturisme - status og videre arbeid. Ved Ove Gjesdal : Kaffepause : Arrangementenes verdiskaping - status og videre arbeid. Ved Irene Thorsplass og Stein B. Olsen 15.00: Takk for i dag og vel hjem!

2 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 5/16 REGIONRÅDETS ARRANGEMENTSSTØTTE /16 ØKT BRUK AV TRE I BYGG I LILLEHAMMER-REGIONEN - VIDEREFØRING Lillehammer, 1. mars 2016 Espen Granberg Johnsen regionrådsleder

3 Sak 5/16 REGIONRÅDETS ARRANGEMENTSSTØTTE 2016 Saksbehandler: Arkiv: 16/1116- Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Regionrådet Bakgrunn: Regionrådet har avsatt kroner til arrangementsstøtte i 2016, fordelt på to søknadsrunder. Første søknadsrunde hadde frist 15. februar, med inntil til fordeling. Eventuelle ubenyttede midler i første søknadsrunde, skal overføres til den neste søknadsrunden i september. Det overordnede målet med støtteordningen er økt verdiskaping i regionen, direkte og indirekte (profilering). Støtteordningen skal sikre at a) regionen får mest mulig ut av de ressursene man legger inn i arrangementene og b) at søknadsbehandlingen er forutsigbar, rettferdig og koordinert. Med bakgrunn i dette er det vedtatt et sett av kriterier for hva slags arrangementer som er støtteberettigede: Bare arrangementer som skal avholdes i Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner er støtteberettiget. Både idretts- og kulturarrangementer kan støttes. For å være støtteberettiget skal arrangementet være eller kunne bli av nasjonal eller internasjonal karakter ift deltakelse og oppmerksomhet. Arrangement av regional karakter støttes ikke økonomisk, men kan søke veiledning og kompetanse gjennom arrangementskoordinator i Lillehammer Turist. Midlene er utviklingsmidler og skal forbeholdes nye arrangementer og nyskaping i forbindelse med eksisterende arrangementer. De kan ikke nyttes til drift eller fysiske investeringer. Honorarer og reisekostnader til innleide artister ol. omfattes ikke av ordningen, da dette ikke ansees som et utviklingstiltak. For å være støtteberettiget bør det kunne vises til forventede langsiktige effekter ut over det enkelte arrangement (gjentakende arrangementer, spinoff-arrangementer, rekruttering, kompetansebygging etc.). Arrangementer som kommer i stille perioder er særlig ønsket. Det skal legges fram et budsjett og en finansieringsplan der det framgår hva slags aktiviteter som skal finansieres av det omsøkte tilskuddet, samt synliggjøres hvilke eventuelle andre aktører man søker støtte fra. Midlene skal øremerkes konkrete og avgrensende oppgaver. For arrangementer som mottar støtte skal merkevaren «Lillehammer» profileres i forbindelse med arrangementet. Arrangementer som mottar støtte må akseptere innsyn i arrangementsarbeidet. I etterkant av arrangementet skal det utarbeides en evalueringsrapport med regnskap.

4 I forbindelse med opprettelsen av støtteordningen ble det utarbeidet et søknadsskjema. Informasjon om ordningen, kriterier for tildeling og søknadsskjema er bekjentgjort gjennom annonsering, nettsider og via arrangementskoordinators kontaktnettverk. Fakta: Ved søknadsfristens utløp var det søkt om totalt kr fra 3 ulike søkere: Arrangør/søker Utviklingstiltak/arrangement Søknadsbeløp Kulturnatt Lillehammer Bygge Kulturnatt opp til en årlig, nasjonal vinterfestival: - Utvikle nye arrangementskonsept som bygger på samarbeidet med Lillehammer Skifestival / WC og innlemmer erfaringene fra Sjoggfest - Revidering av organiseringsmodell, struktur, finansieringsplan og konsept for Kulturnatt. - Utvikling av strategisk plattform og merkevare Fabrikken AS Norsk Amatørteaterforbund Fabrikkenseminaret: Konseptutvikling (planlegging, prosjektledelse, og produksjonsledelse) og utvikling av visuell profil. Videreutvikling av Teaterdagene - Studietur - Markedsføring Vurdering: Det relativt beskjedne antallet søknader som kom inn denne gangen må sees i lys av at søknadsfristen kom rett opp under Ungdoms-OL. De aller fleste ressurspersonene i regionens idrettslag var derfor svært opptatte med realiseringen av dette og hadde dermed begrenset kapasitet til å arbeide med søknader. Det er derfor ikke uventet at det ved årets første utlysning kun kom inn tre søknader og at alle disse tre knyttes til kulturarrangementer. Det forventes at søknadsmengden vil ta seg opp igjen ved neste utlysning og det er derfor hensiktsmessig at ubenyttede midler fra denne søknadsrunden overføres til høstens søknadsrunde. Kulturnatt I 2016 arrangeres Kulturnatt for tiende gang. Arrangementet er i ferd med å opparbeide seg en posisjon som et fast innslag i Lillehammers kulturkalender. Arrangementet ligger konseptuelt og innholdsmessig i et grenseland mellom Sjoggfest (som ble arrangert med bistand av

5 Kulturnatts stab og produksjonsteam) og de nedlagte vinterspillene. Overordnet mål med utviklingsprosjekt vil være å heve kvalitet på Kulturnatt og derigjennom bygge arrangementet opp til en årlig nasjonal vinterfestival, gjennom å: Utvikle nye arrangementskonsept som bygger på samarbeidet med Lillehammer Skifestival / WC og viderefører arven fra Sjoggfest. Gjennomgang og revidering av organiseringsmodell, struktur, finansieringsplan og konsept for Kulturnatt. Gjennomgang og utvikling av strategisk plattform og merkevare I 2015 ble det et initiert et samarbeid med Factory Light Festival. I 2016 ønsker man å se på mulighet for å styrke og formalisere dette arbeidet, noe som gir Factory Light en arena for visning av lyskunst utendørs vinterstid og Kulturnatt en utvidet kunstnerisk dimensjon. Regionkoordinator mener at Kulturnatt er et godt bidrag til Lillehammer-regionens arrangementsflora og en viktig medspiller for å skape en kulturell ramme rundt WC nordisk. Arrangementet drives av studenter ved HIL, veiledet av profesjonell produksjons- og prosjektleder og er således et arrangement som er viktig for å binde sammen og videreutvikle eksisterende og ny kompetanse ved høgskolen i samarbeid med arrangements- og kulturlivet i regionen. I arbeidet med å konkretisere utviklingsprosjektet videre skal dessuten utvalgte næringsaktører innen kultur- og reiseliv inviteres til workshop og innspillseminar sammen med representanter for stab og styringsgruppen. Det er åpenbare muligheter til å videreutvikle det eksisterende konseptet, ikke minst med bakgrunn i erfaringene fra Sjoggfest. WC nordisk har allerede fått kr (høst 2015) til å utvikle en «Byfest», som bla. skal ta inn over seg elementer fra Sjoggfesten i tilknytning til arrangementet. Kulturnatt er identifisert som en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Prosjektet det søkes om støtte til nå bør derfor sees i sammenheng med dette arbeidet. Samtidig omfatter utviklingsprosjektet i Kulturnatt også andre aspekter ut over det som er naturlig å eksplisitt knytte til WC nordisk. Regionkoordinator mener derfor, med bakgrunn i en samlet vurdering at søknaden, at Regionrådet bør støtte utviklingsprosjektet med det omsøkte beløp på kr , under forutsetning av at dette samkjøres og koordineres med det omtale prosjektet for å utvikle en «Byfest» i tilknytning til WC nordisk. Fabrikkenseminaret KREKO/ Fabrikken har arrangert Bakgårdsfest fem ganger i august september, besøkende publikummere, med internasjonale/nasjonale og regionale artister på scenen, filmpremierer fra Østnorsk filmsenter og kunstutstilling. I 2010 var Bakgårdsfesten knyttet til 5 års- jubileum, i 2011 knyttet til en ukes kulturell/gründerfaglig uke (Fabrikalen), i 2015 knyttet til 10-års jubileum. I 2011 støttet av Regionrådet med kr Det er ønskelig å videreutvikle konseptet til en årlig to-dagers faglig og kulturell festival (arbeidstittel Fabrikkseminaret), som i tillegg til Bakgårdsfesten, også blir en nasjonal faglig møteplass for kulturnæringsinteresserte. Målet er å befeste og videreutvikle Lillehammerregionens posisjon som kulturnæringstyngdepunkt og koble sammen kulturell opplevelse og faglig input og inspirasjon. Det søkes om støtte til å utvikle den faglige delen av seminaret, samt binde denne sammen med Bakgårdsfesten til en faglig og kulturell helhet. Ambisjonen er å etablere en kulturnæringsfaglig, nasjonal møteplass for forskning, næringsliv og forvaltning, hvor fersk forskning på området skal formidles og aktuelle case/eksempler skal presenteres. Det legges til grunn at det skal samarbeides med en rekke nasjonale og regionale fagmiljøer om

6 realiseringen av prosjektet. De omsøkte midlene ønskes nyttet til konseptutvikling (planlegging, prosjektledelse, og produksjonsledelse) og utvikling av visuell profil. Utviklingen og gjennomføring av arrangementet i 2016 har en samlet kostnadsramme på kr I finansieringsplanen er det lagt til grunn at av dette skal dekkes inn gjennom støtte fra ulike offentlige og private aktører, herunder fra Regionrådet, mens det resterende skal dekkes inn av deltakeravgifter og billettinntekter. Regionkoordinator mener tanken om å utvikle en årlig, faglig arena for kulturnæringsinteresserte knyttet til den eksisterende Bakgårdsfesten, er god. Ikke minst bygger denne opp under posisjonen regionen har fått som nasjonalt kunnskapssenter for kulturnæringene, Kunnskapsverket. Kunnskapsverket er identifisert som en av de strategiske samarbeidspartnerne i det videre arbeidet, men det er ikke nærmere spesifisert på hvilken måte arbeidet skal være forankret i dette. Regionkoordinator mener at en formell tilknytning til Kunnskapsverket vil gi en slik faglig møteplass økt legitimitet, kvalitet og attraksjonskraft, og at dette derfor bør etterstrebes. Dette vurderes også som viktig med tanke på arrangementets langsiktige økonomiske bærekraft, noe som er avgjørende, da finansieringsplanen for inneværende år i svært stor grad baserer seg på offentlig støtte. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av det skisserte konseptet, mener regionkoordinator at Regionrådet bør støtte arbeide med å utvikle en kulturnæringsfaglig møteplass. Regionrådets bidrag bør øremerkes arbeidet med å utvikle og forankre et konsept som er bærekraftig både økonomisk og faglig. Det anbefales at det ytes et tilskudd på kr til arbeidet. Det forutsettes at forankringsarbeidet favner bredt og at det etableres et formalisert samarbeid med Kunnskapsverket om utvikling og eierskap til arrangementet. Teaterdagene Teaterdagene har hatt et jevnt besøk de siste årene på mellom 250 til 300 deltakere og besøkende. De fleste fra andre steder i landet. Det er en festival som har hatt fokus på inspirasjon og kompetanseheving av amatørteaterinteresserte. Man ønsker nå å utvide fokuset med flere forestillinger fra inn og utland, av både profesjonelle og amatører, og få til kompetanseutveksling mellom disse. Under festivalen avvikles også NM i Teatersport og man ønsker også at dette skal bli større og at kvaliteten øker. Målet er å bygge ut Teaterdagene til bli Nordens Fringe Festival, med Edinburgh Fringe Festival som forbildet. For at Teaterdagene skal evne å ta steget opp fra et primært nasjonalt arrangement til et arrangement med nordisk appell, er man avhengig av å lære av de beste på feltet. Edinburgh Fringe Festival er en av verdens ledende festivaler i sitt slag og det vil være mye å lære av denne ift utforming, organisering og utvikling. Teaterdagene søker derfor om støtte til å gjennomføre en studietur til denne festivalen. Videre søkes det om støtte til markedsføring av festivalen for å sikre en bedre forankring og økt rekruttering både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Regionkoordinator mener det er positivt at Teaterdagene har ambisjoner om å vokse. Foreløpig er det imidlertid noe uklart hvilke grep som skal til for å realisere ambisjonene. En studietur for å lære av noen av de beste på feltet vil være med på å gi det videre utviklingsarbeidet mål og retning. Regionkoordinator mener derfor at Regionrådet bør støtte et slikt tiltak med et mindre beløp. Slik regionkoordinator ser det er det imidlertid ikke rimelig at Regionrådet bærer den vesentligste delen av kostnadene til en slik studietur. Det anbefales derfor at det ytes et tilskudd tilsvarende inntil 50% av kostandene til studieturen, begrenset oppad til kr Samtidig vurderes det som noe prematurt å gi tilsagn om

7 midler til utvikling av markedsarbeidet i forbindelse med festivalen, all den tid dette bør henge nært sammen med de grep man tar som følge av lærdommene fra studieturen. Konklusjon: Ut fra en samlet vurdering av de innkomne søknadene, anbefales det at Regionrådet gir følgende tilsagn om arrangementsmidler våren 2016: Arrangør/søker Utviklingstiltak/arrangement Søknadsbeløp Kulturnatt Lillehammer Bygge Kulturnatt opp til en årlig, nasjonal vinterfestival Fabrikken AS Fabrikkenseminaret Norsk Amatørteaterforbund Videreutvikling av Teaterdagene Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet gir tilsagn om støtte til følgende utviklingstiltak gjennom støtteordningen for nasjonale og internasjonal arrangementer, våren 2015: Arrangør/søker Utviklingstiltak/arrangement Søknadsbeløp Kulturnatt Lillehammer Bygge Kulturnatt opp til en årlig, nasjonal vinterfestival Fabrikken AS Fabrikkenseminaret Norsk Amatørteaterforbund Videreutvikling av Teaterdagene Det legges til grunn at de tilsagte beløpene anvendes i tråd med anbefalingene i sakens vurderingsdel. Ubenyttede midler fra denne søknadsrunden overføres til høstens søknadsrunde. Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator

8 Sak / Sak 6/16 ØKT BRUK AV TRE I BYGG I LILLEHAMMER-REGIONEN - VIDEREFØRING Saksbehandler: Arkiv: 16/1550- Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Regionrådet Innledning Gjennom en nedsatt arbeidsgruppe har det vært arbeidet med å øke bruken av tre i bygg i Lillehammer-regionen siden I 2014 og 2015 ble det bevilget støtte til dette arbeidet gjennom regionrådet, for at arbeidsgruppen skulle ha driftsmidler til å arrangere fagmøter, befaringer og kunne bestille enkle utredninger for å fremme bruken av tre. En viktig drivkraft i arbeidet har vært å følge opp den nasjonale målsettingen om å øke bruken av tre og at landet skal være et forbilde i verdiskaping og anvendelse av trevirke. Det har også vært et mål å følge opp den regionale strategien for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland om å øke bruken av tre. Begrunnelsen for den nasjonale satsingen er at trevirke er et særdeles viktig byggemateriale som en fornybar ressurs. Ved å bygge i tre er en med og reduserer utslippene av CO 2 gjennom bruk. Bruk av trevirke er gunstig i forhold til klimagassutslipp, noe som er viktig i forhold til målet om reduserte utslipp av klimagasser inn mot "det grønne skiftet". CO 2 lagres i materialene som brukes, og så lenge byggene står, lagres karbonet i trevirket. Framstillingen av tre som byggemateriale er også langt mindre energikrevende enn produksjon av andre byggematerialer. I tillegg er trevirket resirkulerbart, slik at det i sum framstår som et miljøvennlig byggemateriale. Bruk av tre som miljøvennlig byggemateriale er et av tiltakene for å følge opp klimaforhandlingene i Paris. Bakgrunn I kommuneplanens samfunnsdel for Lillehammer og Øyer er det lagt vekt på at estetikk, god byggeskikk, bruk av miljøvennlige materialer og energibruk basert på fornybare ressurser skal prege byggeaktiviteten. I Gausdal er kommunen enda tydeligere med punktet:" Kommunen må aktivt legge til rette for mer bruk av tre i bygg og anlegg". Lillehammer-regionen er også en skogregion med store næringsinteresser i verdikjeden som trevirket inngår i. Regionen har egen trelastindustri og flere snekkerier. I tillegg har regionen en kultur, tradisjon og identitet basert på trehusbebyggelse. Det er derfor både miljømessig, kulturhistorisk og næringsmessig mange gode grunner for å arbeide med å øke bruken av tre i bygg. Gjennom det arbeidet som har foregått har det vært satt fokus på: Side 8

9 Sak / Arrangementer med formål om økt kunnskap om bruk av tre i store bygg Få vedtak om bruk av miljøvennlige materialer inn i overordna kommunale planer. Dette er nå forankret i kommuneplanens samfunnsdel i alle tre kommunene Komme i gang med bruk av tre i store bygg i regionen og påvirke arkitekter, entreprenører og utbyggere til å bygge mer i tre Økt synlighet ved å profilere bruk av tre som miljøvennlig materiale i media For å komme videre i arbeidet med å øke bruken av tre i bygg ble det arrangert en workshop for å få fram de viktigste arbeidsområdene kommunene kan jobbe med i den videre satsingen. De viktigste momentene som kom fram var: Det bør videreføres et prosjekt som har fokus på å fremme bruken av tre i regionen. Prosjektet må forankres blant ledelsen i kommunene og på øverste politiske nivå. Tiltakene med frokostmøter og kompetanseformidling videreføres for å skape forståelse og kunnskap om bruk av tre. Det må arbeides videre med å få økt bruk av tre som byggemateriale inn i kommunenes arealplaner. Prosjektet må bruke signalet om at Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 prosent miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. Kommunene må gå foran som krevende kunder, med innovative tilbyderkonferanser for å skape leverandørutvikling og bygg som forbilder. Skape forståelse for at regionen har en industri som profiterer på trebyggeri. Erfaringene med at tre er et raskt byggemateriale og like billig som andre materialer må synliggjøres. Utbyggere som planlegger bygg i annen materialbruk må tilbys dialogmøter med kompetansemiljøer som kan trebyggeri for å få vurdert tre som materialvalg. Det var også et tydelig signal om at arbeidet med å øke bruken av tre i større bygg er et langsiktig arbeid og at det er viktig å holde fokus på endringene over noen år. Prosjektorganisering kan være fornuftig for å ha milepeler i arbeidet. Med bakgrunn i dette søker Landbrukskontoret nå regionrådet om kr i 2016 og kr i 2017, for å opprettholde fokus og videreutvikle arbeidet. Vurderinger Selv om det etter hvert begynner å bli bra kompetanse på å bygge store bygg i tre, er hovedtendensen fortsatt at andre materialer prioriteres av byggherrer, entreprenører og arkitekter. Om det skal oppnås en endring i materialbruk synes det derfor nødvendig at det offentlige har en bevisst satsing på bruk av tre og er innstilt på å bruke midler på dette over litt tid. I denne regionen er det trebebyggelsen som dominerer den historiske bygningsmassen. Den er en del av vår historie og utgjør en del av vår identitet. Dette, sammen med miljøgevinsten ved å bygge i tre, gjør at byggemetoder som favoriserer bruk av tre bør videreutvikles i moderne byggeri i vår region. Skal en slik bebyggelse prege våre omgivelser er det imidlertid nødvendig med en bevisst offentlig satsing på dette, siden bruk av stål og betong nå dominerer når det bygges større bygg. Med en tilvekst på over m 3 tømmer i året i regionen, er også tømmer og trevirke en av våre viktigste råvarer som kan benyttes langt bedre i vår byggevirksomhet. Økt trebruk vil være med å sikre arbeidsplasser i skog, trenæring og byggebransje, samt stimulere til utvikling og nyskaping i denne verdikjeden. Økt trebruk vil også være et viktig miljøbidrag i kommunenes CO 2 regnskap. Side 9

10 Sak / For å gjøre et godt arbeid med å øke bruken av tre i bygg, vil det være behov for noe såkornkapital. En offentlig nedsatt arbeidsgruppe kan yte sin arbeidstid som egeninnsats, men det trengs midler til den virksomheten som settes i verk. Ut fra anbefalingene for videre arbeid bør dette være: Kunnskapsformidling gjennom fagmøter og befaringer Tilbyderkonferanser og eksempelutvikling av offentlige bygg Dialogmøter for utbyggere med kompetansemiljøer for trebyggeri Skape en kultur for å bygge større bygg i tre Kompetansebygging i egne organisasjoner gjennom deltakelse på fagkonferanser etc. Arbeidsgruppe En arbeidsgruppe som skal videreføre arbeidet med økt bruk av tre i større bygg i hele regionen bør ha representanter fra alle tre kommunene. Det er viktig at arbeidsgruppen består av personer fra fagområdene som er ansvarlig for planlegging og byggesaksbehandling, siden de har den direkte kontakten med utbyggere. Samtidig må det være representanter i arbeidsgruppen som har tilstrekkelig entusiasme og engasjement for drive arbeidet framover og fronte arbeidet med økt bruk av tre i bygg. Det er også ønskelig å forankre arbeidet med denne satsingen på økt bruk av tre hos Fylkesmannen i Oppland og i Oppland fylkeskommune. Oppland fylkeskommune er en viktig samfunnsaktør og eier av mange offentlige bygg i regionen. Fylkesmannen i Oppland har forankringen til den nasjonale satsingen på økt bruk av tre. Det er derfor ønskelig at arbeidsgruppen også er representert fra disse organisasjonene. I forrige prosjektperiode var arbeidsgruppen ledet av varaordfører Per Prestrud. Det er viktig med forankring i kommunenes ledernivå, slik sett bør arbeidsgruppen ledes enten av administrativ eller politisk leder i en av kommunene. Politisk eller administrativ leder fra én av kommunene Representant for landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Representant for plan/byggesak i Lillehammer kommune Representant for plan/byggesak i Øyer kommune Representant for plan/byggesak i Gausdal kommune Representant for Oppland fylkeskommune, regionale tjenester og utvikling Representant for Fylkesmannen i Oppland, landbruksavdelingen Representant fra byggenæringen i regionen Konklusjon Det overordna målet med satsingen er å øke bruken av tre i større bygg. Både fra et næringsperspektiv og fra et kulturhistorisk-/identitetsperspektiv er det viktig at det settes søkelys på tre som byggemateriale i Lillehammer-regionen. Skal vi lykkes er det viktig at de offentlige aktørene tar et særskilt ansvar for å gå foran, og tilrettelegge, informere og motivere. Regionkoordinator mener derfor at det er riktig at Regionrådet støtter det videre arbeidet med å sette søkelys på økt bruk av tre i bygg i Lillehammer-regionen i to år. Samlet kostnad for å gjennomføre arbeidet vil i stor grad avhenge av hvilket omfang en arbeidsgruppe vil evne å iverksette tiltak for å nå målet. Det anbefales derfor at det avsettes en ramme på inntil kr. pr. år til arbeidet. Side 10

11 Sak / Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K: Regionrådet for Lillehammer-regionen mener at det er riktig å videreføre arbeidet med å fremme økt bruk av tre som miljøvennlig byggemateriale i regionen. For å drive fram satsingen settes det ned en arbeidsgruppe som foreslått i saken. Regionrådet bevilger inntil kr i 2016 og inntil kr i 2017 til dette arbeidet. Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 11