Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Steinkjer kommune

Transkript

1 Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Steinkjer kommune En sammenligning av kommunal og ideell drift Et notat av Håkon Dalby Trætteberg Institutt for samfunnsforskning Oslo

2 Contents Sammendrag... 3 Innledning... 3 Offentlige og private grunnskoler... 4 Skolene i Steinkjer Offentlige og private sykehjem... 5 Sykehjemmene i Steinkjer... 5 Aktivt medborgerskap... 6 Data og metode... 8 Sykehjemsiden Motiver for valg av løsning i Steinkjer kommune Verdier Særtrekk ved driften Rekruttering Frivillighet Rettigheter Velge og bytte institusjon Endring i tjenesten Handlingsrommet til institusjonene Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon Skolene Motiver for valg av løsning i Steinkjer kommune Verdier Særtrekk ved tjenesten Rekruttering Frivillighet Rettigheter Velge og bytte institusjon Endring i tjenesten Handlingsrommet til institusjonene Deltakelse

3 Brukerens påvirkning av institusjonen Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon Avsluttende merknader Alternative forklaringer til forskjeller mellom institusjoner: lokal ledelse, størrelse og beliggenhet Integrering i kommunen - mål og styringsmekanisme Byråkrati størrelse på organisasjonen Voice og choice Verdier Ressurser Referanser Tillegg Sammendrag Notatet er en oppsummering av feltstudier i Steinkjer kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemsektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skoler og sykehjem. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom de henholdsvis kommunale og ideelle institusjonene. Funnene viser at det er relativt små forskjeller innenfor sykehjemsektoren, noe som tilskrives den betydelige graden av kommunal og statlig regulering av virksomhetsområdet. I skolesektoren er rommet større for variasjon mellom kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Dette rommet nyttiggjør den ideelle skolen seg av. De gir seg utslag i at foreldrene i den ideelle skolen har større påvirkning på skolens drift og også bidrar mer i frivillig innsats. I tillegg kommer det fram at institusjoner som ligger i mindre tettsteder i kommunen opplever et større eierskap fra brukere og lokalmiljø enn institusjoner i bysentrumet. Innledning Dette notatet fremstiller resultatene fra kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemsektoren i Steinkjer kommune. Undersøkelsen er gjennomført vinteren og er basert på intervjuer med informanter på to skoler og to sykehjem samt kommuneadministrasjon og politikere, relevante dokumenter og kommunens egen brukerundersøkelse. Undersøkelsene er gjort med sikte på å kartlegge eventuelle forskjeller mellom privat og kommunal drift innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Casenotatet inngår i datagrunnlaget for arbeidspakke tre i forskningsprosjektet «Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn? Konsekvenser av privat og nonprofitt tjenesteyting for aktivt medborgerskap. Casenotatet skal således, sammen med notater fra andre kommuner, utgjøre et datagrunnlag for å trekke overordnede slutninger innenfor prosjektet. Formålet med arbeidspakken 3

4 er å undersøke hvordan henholdsvis profittorientert, ideell og offentlig drift av tjenester på forskjellig vis muliggjør eller begrenser rommet innbyggerne har til å utøve et aktivt medborgerskap. Samtidig er det en ambisjon at notatet skal kunne stå på egne ben når den gir innsikter om tjenestetilbudet hos de undersøkte institusjonene i Steinkjer kommune. Notatet gir kun et øyeblikksbilde innenfor et lite utvalg institusjoner, men det er forsøkt å gi tilstrekkelig kontekst til at den også skal kunne gi innsikter om hvordan kommunale og nonprofit institusjoner generelt virker forskjellig. Steinkjer kommune er valgt ut som case-kommune fordi den oppfyller kriteriene ved å ha både privat og offentlig drift av både skoler og sykehjem. Dernest gjør størrelse og beliggenhet at den passer fint inn i sammenligningen med øvrige norske, danske og svenske kommuner som inngår i prosjektet. Notatet gir først en kort framstilling av størrelsen til kommunal, ideell og profittorientert sektor innenfor skole- og sykehjemsektoren både nasjonalt og i Steinkjer. Deretter kommer en utgreiing om det analytiske utgangspunktet for notatet, aktivt medborgerskap. Så gis et overblikk over bruk av data og metode, før selve analysen tar til. Offentlige og private grunnskoler Det finnes per i dag 185 private grunnskoler i Norge (Tuhus, 2013, p. 12). Dette utgjør til sammen seks prosent av grunnskolene i Norge, noe som er en økning på tre prosentpoeng fra 2002 (Utdanningsdirektoratet, 2013, p. 3). De private skolene finnes over hele landet, både i by og land. Jamfør loven må skolene drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst B) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd videregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) videregåande opplæring i små og verneverdige hanverksfag. ("Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)," 2-1.) I praksis er det dermed skoler som har en anerkjent pedagogisk retning og som oppfyller vilkår om å utgjøre et religiøst eller faglig-pedagogisk alternativ til den offentlige skolen som utgjør det private grunnskoletilbudet i Norge. I følge tall fra 2010 er de fleste av disse skolene basert på en alternativ pedagogikk (Thuen & Tveit, 2013, p. 504). Skolene i Steinkjer. Steinkjer har i alt 10 kommunale barneskoler og 2 ungdomsskoler. I tillegg har kommunen en montessoriskole med tilbud fra 1. til 10. trinn. I inneværende skoleår er det i alt elever i den offentlige skolen og 100 ved montessoriskolen. Utvalgte skoler er Montessoriskolen i Steinkjer og Kvam barneskole. Montessoriskolen har vært i virksomhet siden 2004, ligger i sentrum av Steinkjer og har 100 elever. De fleste elevene kommer fra kommunen, men noen få kommer også fra nabokommunene. Kvam skole har 80 elever, ligger 25 kilometer nord for Steinkjer sentrum og har elever fra grenda der den ligger. Skolen var ny i 2013 og var resultatet av sammenslåingen av gamle Kvam skole og Sem skole. 4

5 Montessoriskolen er eneste private skole i Steinkjer og følgelig må den utgjøre det private skolealternativet. Kvam skole er av om lag samme størrelse og selv om skolen er ny hadde de to skolene som ble slått sammen felles ledelse. I utvalg av informanter er begge de tidligere skolene representert i alle grupper. Offentlige og private sykehjem NHO Service, som organiserer profittdrevne sykehjem i Norge, rapporterer at deres medlemsbedrifter drifter i alt 25 sykehjem (NHO Service, 2013b, p. 69). De fleste av disse er resultatet av anbudsprosesser og befinner seg i de store byene. Det finnes også noen «tradisjonelle» kommersielle sykehjem. Disse er som regel i praksis selveiende og lar andre kommuner enn det sykehjemmet ligger i få kjøpe plasser. Disse er mindre relevant for dette prosjektet I en rapport fra 2011 finner Bogen (2011, p. 14) at det er om lag 70 ideelle sykehjem i Norge, mens NHO Service i 2013 hevder at det i Norge er 80 ideelle sykehjem og bare 20 profittorienterte (NHO Service, 2013a). Statistisk sentralbyrå publiserte i 2013 tall som viser at 5,2 % av plassene i helse- og omsorgsinstitusjoner er driftet av ideelle aktører, mens profittorienterte aktører står for 4,3 % av plassene (Statistisk sentralbyrå, 2013). Sistnevnte tall inkluderer plasser både på sykehjem og aldershjem. Av de ideelle sykehjemmene ligger 39, altså om lag halvparten, i de fire største byene. Det er også her de største aktørene som Kirkens Bymisjon og Norske Kvinners Sanitetsforening har de fleste av sine sykehjem. De øvrige er dermed stort sett de facto selveiende institusjoner eller driftet av religiøse bevegelser. Det er derfor vanskelig å frambringe noen uttømmende liste over disse sykehjemmene. Sykehjemmene i Steinkjer Steinkjer har fire sykehjem, ett privat og tre kommunale. Det private sykehjemmet heter Betania og eies av Lukas Stiftelsen. Sykehjemmet har 22 sykehjemsplasser og 8 omsorgsboliger i bofellesskap for psykiatri, og ivaretar egne servicefunksjoner (kjøkken, renhold, vaskeri, vaktmester). Sykehjemmet ligger i tettstedet Sparbu ca. 12 kilometer fra Steinkjer sentrum Av de tre kommunale sykehjemmene er Steinkjer sykehjem det største. Sykehjemmet ligger i sentrum og har 63 pasientplasser over 2 etasjer med en seksjonsleder for hver etasje. Sykehjemmet har 7 avdelinger, hvor to er spesialenheter med mulighet for skjerming av pasienter med demens i en aktiv fase. Sykehjemmet har også både aktivitetsavdeling og dagavdeling for hjemmeboende. De øvrige kommunale sykehjemmene er Stod sykehjem som er et somatisk sykehjem med 29 plasser og har tilrettelagte tjenester for personer med demens. Egge helsetun er en somatisk sykehjemsavdeling med 20 pasientplasser. De har felles mottakskjøkken, vaskeri og nattevakter med døgnavdelingen i rehabiliteringstjenesten og DMS. Gluggen er bygd i tilknytning til helsetunet. Det er et bofellesskap med 10 boenheter for personer med demens. I 5

6 tillegg er det ved Egge en døgnrehabilitering som er organisert under avdeling for helse og rehabilitering. Dette innebærer at det i Steinkjer kommune er 134 langtidsplasser totalt, hvorav 112 er i kommunal regi og 22 er i privat regi. I denne undersøkelsen er Betania og Steinkjer sykehjem valgt ut. Betania er det eneste private alternativet i kommunen. Sykehjemmet har vært i virksomhet i rundt 40 år og hele tiden på kontrakt med først Nord-Trøndelag fylkeskommune og senere med Steinkjer kommune. Steinkjer sykehjem er en av tre offentlige sykehjem. Enhetslederen på dette sykehjemmet er også lederen for de to andre kommunale sykehjemmene. Tabell 1: Oversikt over utvalgte institusjoner i Steinkjer kommune. Privat Sykehjem Betania Offentlig Steinkjer sykehjem Skole Montessoriskolen Kvam skole Aktivt medborgerskap En fruktbar sammenligning av komplekse institusjoner som sykehjem og skoler krever en bevisst tilnærming der noen sider ved organisasjonens aktivitet og funksjon settes under lupen. I dette prosjektet er det rommet til innbyggernes utøvelse av aktivt medborgerskap som er i fokus. I forskningslitteraturen har medborgerskap tradisjonelt blitt forstått som blandingen av de sivile, politiske og sosiale rettigheter og plikter den enkelte har overfor staten (Marshall, 1964). De siste årene har det blitt vanligere å skille mellom en aktiv og en passiv form for medborgerskap (Hvinden & Johansson, 2007, p. 40). I sin snevreste form består aktivt medborgerskap i å oppfylle krav knyttet til goder man mottar fra det offentlige. Men det aktive medborgerskapet består også i å aktivt ta ansvar for seg selv for sitt eget beste, og også for å bedre situasjonen til de rundt seg selv. Dette innebærer deltakelse i deliberasjoner for å oppnå felles goder, men kan også være i form av å nyttiggjøre seg rettigheter i et privat marked. Et aktivt medborgerskap i møtet med velferdsinstitusjonen handler dermed om muligheten og forventingen om deltakelse for å påvirke egen og andres hverdag i institusjonen. Og det er også avgjørende hvordan den enkeltes individuelle autonomi sikres gjennom rettigheter til å utøve kontroll over omsorgen. I tillegg til relasjonene mellom medborger og det offentlige, er også forholdet til de andre medborgerne en del av medborgerskapet. Her er det snakk om solidariteten med samfunnet som et kollektiv (Petersson, Westholm, & Blomberg, 1989, p. 25), altså en verdibasert identitet. Til sammen gjør dette at i studiet av rommet for aktivt medborgerskap vil tre dimensjoner av begrepet legges til grunn, nemlig verdier, rettigheter og deltakelse. Verdier handler om logikken som ligger til grunn for aktiviteten til institusjonen. For en ideell aktør vil dette ofte være årsaken til at virksomheten i det hele tatt finnes. For andre private 6

7 eller kommunale aktører kan verdier og visjoner være formulert senere og i varierende grad spille en rolle for virkemåten til institusjonen. Studier fra USA har vist at slike verdier har resultert i mobilisering av frivillige krefter fra medborgere som deler verdiene (Chaves, 1998; Young, 1983). Sentrale indikatorer som vil undersøkes: Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i kommunen. Rettigheter handler om det individuelle møtet mellom innbyggere og institusjonen. Dette handler både om rommet borgeren har for å velge hvilken institusjon han eller hun vil være tilknyttet og om hvordan brukerens autonomi kan sikres gjennom formelle og reelle rettigheter i møtet mellom individ og institusjon (Goul Andersen & Hoff, 2001, p. 3), og da særlig knyttet til brukerens mulighet til å få fram endringer. Det handler med andre ord om uformell kontakt mellom bruker og dennes pårørende og institusjonen. Sentrale indikatorer er: Hvordan ansatte, ledere og brukere ser på brukerens mulighet til å velge bort institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Undersøkelsen av deltakelse er rettet inn mot formelle beslutningsorgan og hvordan disse tar opp i seg innspill fra brukerne. Det er snakk om at institusjonene skaper arenaer som fremmer «demokratisering i alle deler av det sosiale livet» (Hernes, 1988, p. 203), altså hvordan medborgeren er i stand til å delta i kollektiv utforming av styringssignal til institusjonen. Det er med andre ord et forsøk på å feste blikket på policy siden av demokratiet hvordan innlemmes brukerne i beslutningstagningen? Sentrale indikatorer: Hvordan påvirkningsmuligheten er forskjellig for aktører som kommune, bruker/pårørende, ledelsen og eier, knyttet til medvirkningsfora lokalt til institusjonen. Hvordan rommet er for å påvirke den kommunale politikken basert på kommunale samarbeidsorgan. Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen engasjerer seg i den enkelte institusjon. Hvorvidt representanter eller organisasjoner fra tredje sektor søker involvering i institusjonen. Ved avslutningen av hvert delkapittel i analysen vil det være en tabell som viser funn på de forskjellige indikatorene innenfor hvert serviceområde. Sist i notatet er det en tabell som viser funnene på alle indikatorene. 7

8 I tillegg til de tre dimensjonene av aktivt medborgerskap er det viktig å kartlegge hvorfor kommunen har valgt den blandingen de har av private og offentlige leverandører. Denne dimensjonen vil derfor bli behandlet først i hvert delkapittel om henholdsvis sykehjem og skole. Dette gjøres gjennom en analyse av partiprogram, kommunale styringsdokumenter og intervjuer på kommunalt nivå. Dette notatet er utarbeidet med basis i kvalitative data, noe som legger til rette for en eksplorativ undersøkelse (Gerring, 2007, p. 39). Dette gjør at det selv om det er de ovenfor nevnte dimensjonene som har vært utgangspunktet for undersøkelsen, er det et selvstendig poeng at analysen av dataen også er åpen for at det finnes en rekke andre interessante forhold som kan og bør undersøkes. Eksempler på dette vil komme fram i analysen. Data og metode Datagrunnlaget er tredelt. For det første er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med politisk og administrativ ledelse i kommunen og ledere, ansatte og representanter for brukerne på institusjonen. Videre er relevante dokumenter på kommune- og institusjonsnivå gjennomgått, og til slutt inngår kommunens egen brukerundersøkelse i datagrunnlaget. Tabell 2 viser hvor i organisasjonen og hvor mange intervju som er gjennomført. Tabell 2: Oversikt over hvem som er intervjuet Sted i kommunen Antall intervju Antall intervjuobjekter Politikere: Medlem i hovedutvalget for helse og omsorg (Sp) 1 1 Leder i hovedutvalget for oppvekst og kultur (h) 1 1 Administrasjon: Oppvekstsjef 1 1 Omsorgssjef 1 1 Kvam skole: Ledelse 1 1 Ansatte 1 2 Foreldre/FAU 1 3 Montessoriskolen: Ledelse 1 1 Ansatte 1 2 Foreldre/FAU 1 4 Steinkjer sykehjem: Ledelse 1 1 Ansatte 1 2 8

9 Pårørende/venneforening 2 4 Betania: Ledelse 1 1 Ansatte 2 2 Pårørende/venneforening 1 8 Andre: Eldres råd 1 1 Montessoriforeningen 1 1 Til sammen Intervjuene ble gjennomført i tråd med en intervjuguide der intervjuobjekter i samme posisjon ble stilt de samme spørsmålene. På den enkelte institusjon ble alle virksomhetslederne intervjuet. Blant de ansatte har jeg snakket primært med tillitsvalgte og verneombud. Grunnen til at disse ble valgt var en antagelse om at disse har mer oversikt og er mer reflektert om det som skjer på arbeidsplassen. Utvalget er for lite til at det kan være representativt, og følgelig var det nødvendig å søke etter nøkkelinformanter som kunne gi mest mulig informasjon. Ved å be om å få snakke med disse hadde jeg også en måte å standardisere utvalget av intervjuobjekter på, og slik unngå selvseleksjon eller seleksjon av virksomhetsleder. Som representanter for brukerne har jeg alle steder snakket med hele eller deler av brukerråd eller FAU. Disse er valgt fordi de antas å være godt informerte og ha gjort seg opp meninger i mange aktuelle saker. I kommuneadministrasjon har jeg snakket med kommunalsjefene for de to fagområdene. Jeg har intervjuet representanter i hver av de to relevante hovedutvalgene i kommunen. Disse representerer henholdsvis posisjonspartiet Senterpartiet og opposisjonspartiet Høyre. De har derfor blitt spurt om sine generelle syn på tjenestene i kommunen i tillegg til synet på tjenestene innenfor sitt ansvarsområde. Lederen i eldres råd og en ildsjel i Steinkjer montessoriforening har også blitt intervjuet om virkemåten til deres organisasjoner. Av skriftlig materiale har jeg gjennomgått informasjon på aktuelle nettsiden samt dokumenter på kommunenivå og tilhørende den enkelte institusjon. De mest aktuelle er: - Diverse politiske program. De jeg ikke fant på nett har jeg etterspurt fra partiene, men ikke alle har svart meg. - Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven (vedtatt i kommunestyret ) - Kvalitetsmelding for skole tiltaksplan for Vedtekter for Steinkjer montessoriforening. - Protokoll fra Årsmøte i Steinkjer montessoriforening

10 - Saksframlegg til kommunestyret: Midtpunktet montessoriskole SA Godkjenning etter privatskoleloven høringsuttalelse - Vedtak fra utdanningsdirektoratet: Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA Utdanningsdirektoratet: Tilsynsrapport styrets ansvar for rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Stiftelsen Steinkjer montessoriskole. April Søknad etter privatskoleloven - Virksomhetsplan for Kvam skole for skoleåret 2013/ «En skole for framtida!» Tilstandsrapport fro Kvam skole skoleåret 2012/ Saksframlegg til hovedutvalg for helse og omsorg: Økonomiske konsekvenser av eksternt kjøp av sykehjemsplasser kontra drift i egen regi. - Virksomhetsplan for Steinkjer sykehjem Kompetanseplan for Steinkjer sykehjem Retningslinjer for brukerutvalg ved Steinkjer sykehjem. - Lukas Stiftelsens verdidokument. - Betania Sparbu: Aktivitetsrapport/Kvalitetsmelding Avtale om kjøp av sykehjemstjenester og hjemmetjenester i bofellesskap mellom Steinkjer kommune og Lukas Stiftelsen, Betania Sparbu. Steinkjer kommune gjennomfører brukerundersøkelser hvert annet år. I arbeidet med dette notatet var det resultatene fra undersøkelsen i 2012 som var tilgjengelige. Det har blitt gjennomført ny undersøkelse våren 2014, men resultatene var ikke tilgjengelige i skrivende stund. Resultatene er ikke oppdelt på institusjonsnivå, så de kan kun brukes til å forme et helhetsinntrykk for kommunen. Fra montessoriskolen har jeg fått tilgang på resultatet av foreldreundersøkelsen skolen gjennomførte våren Sykehjemsiden Motiver for valg av løsning i Steinkjer kommune Etableringen av Betania sykehjem ligger langt tilbake i tid og kom etter hva de selv sier etter initiativ fra det offentlige som i mangel på egne resurser søkte til Lukas Stiftelsen for å få dekket behovene til befolkningen. I dag er sykehjemmet en etablert del av kommunens totale tilbud. Driftsavtalen mellom Lukas Stiftelsen og kommunen er uten sluttdato, men med en gjensidig oppsigelsestid på to år. Det forhandles årlig om pris i lys av lønns- og prisutviklingen. Samtidig er det slik at kommunen er oppmerksom på det økonomiske aspektet ved å kjøpe sykehjemsplasser fremfor å drifte dem i egen regi. Både kommunen og ledelsen ved Betania fremholder at forskjellig beregning av pensjonsutgifter for kommuner og private virksomheter kan få betydning for hvordan kommunen forholder seg til Betania. Videre er det slik at kommunen har vedtatt opprettelse av 10 nye sykehjemsplasser, samtidig som Betania har en relativt nybygd fløy som ikke er i bruk. Endelig plassering av de 10 nye plassene er p.t. ikke bestemt, men seks av dem vil midlertidig bli plassert ved Betania mens kommunens andre alternativer vurderes. I denne sammenheng ble det laget en egen sak til hovedutvalget med 10

11 sammenligning av økonomien ved kjøp av plasser og ved drift i egen regi. I denne saken som ble framlagt for hovedutvalget for helse- og omsorg ble det skrevet at å øke antall plasser kommunen kjøpte ved Betania ville det være nødvendig å legge kontrakten ut på anbud, jamfør Lov om offentlige anskaffelser. Senere ble det, ved hjelp fra KS advokater, brakt på det rene at en slik anbudskonkurranse ikke er nødvendig. Episoden illustrerer likevel hvordan et slikt komplekst regelverk kan få praktiske konsekvenser ved at frykten for å bryte regelverket kan begrense kommunens opplevde handlingsrom i utformingen av tjenesten. Programmene til de politiske partiene gjør stort sett ingen forskjell på Betania og de kommunale sykehjemmene, men omtaler omsorgs- og sykehjemsektoren som en enhet. Dette synes å reflektere at det er lite kontrovers rundt Betania som privat sykehjem. Likevel viser intervjuene at bevisstheten rundt dette er stor. Betania har en fløy uten belegg og miljøet rundt sykehjemmet er samstemte i å være uforstående til at kommunen ikke nyttiggjør seg dette, særlig når det i alle tilfeller foreligger planer om utvidelse av antall sykehjemsplasser. Motvilje mot å bruke en privat aktør identifiseres som forklaring av aktørene ved Betania. Fra kommunens side understrekes det at det ikke foreligger noen forpliktelser til å bruke disse lokalene og en stor bevissthet på at kommunens interesser må prioriteres når disse ikke sammenfaller med Betanias. Samtidig har Betania støtte i viktige deler av det politiske miljøet og driften synes ikke å være truet. Både ledelse, ansatte og brukere ved Betania mente å se en politisk høyre-venstredimensjon i synet på Betania der høyresiden er mer positive til den private, ideelle driften. I framtidige vurderinger om fortsatt drift ved Betania etterlater kommunens representanter et inntrykk av at beliggenhet vil være viktigere i vurderingen enn driftsform. Betania ligger i Sparbu samtidig som etterspørselen etter plasser er størst i sentrum av Steinkjer. For lokalsamfunnet i Sparbu er imidlertid Betania viktig. Det er i dag ikke forslag om å endre den geografiske strukturen på sykehjemmene i Steinkjer, men en slik debatt synes like relevant for Betanias framtid som en debatt om mulig kommunalisering av plassene. Verdier Særtrekk ved driften Betania har et kristent verdigrunnlag som skal ligge til grunn for driften. Sykehjemmet er en del av Lukas Stiftelsen som er en tverrkirkelig diakonal stiftelse som i tillegg til dette sykehjemmet har to helseinstitusjoner som driver etter avtale med helseforetak, samt en fagskole. Stiftelsen har et eget verdidokument som bygger på stiftelsens kristne grunnlag, men der også profesjon, faglighet og brukermedvirkning trekkes fram som sentrale deler av verdiene til virksomheten. Det er varierende hvordan intervjuobjektene ser betydningen til disse verdiene. En viktig ramme for hvor stor rolle det kristne grunnlaget kan spille er at inntaket til sykehjemmet bestemmes av kommunen. Kommunen har en egen tildelingsenhet som foruten staben i kommunens omsorgsavdeling også består av lederne for den kommunale sykehjemsvirksomheten og direktøren for Betania. Sykehjemsplasser tildeles etter hvor det er ledig plass, sammensetning av beboere på de forskjellige sykehjemmene og pårørendes ønsker om å ha beboerne nære eget hjem. Følgelig er ikke beboerne på Betania mer interessert 11

12 i eksponering for kristent livssyn enn hva beboerne på andre sykehjem er. Det er da heller ikke slik eksponering som trekkes fram av ledelse og ansatte når de skal beskrive hva en eventuell kristen særegenhet skal bestå i. Lederen ved sykehjemmet svarer slik på spørsmål om det kristne verdigrunnlaget reflekteres i sykehjemmet: Det håper jeg inderlig. Vi jobber i hvert fall med det. Stiftelsen har vedtatt et eget verdidokument. Det er klart at etter vårt syn er det i møte mellom hver enkelt, altså mellom pleier og bruker, det er det det handler om. Så da er det å bryte ned alle de fine honnørordene til hvilken praktisk betydning får det? Hva gjør vi? Det snakker vi ganske mye om, for det handler om bevissthet og refleksjon rundt det. Hvordan mener vi at vi kan skape verdighet når folk dør? Hva gjør vi da? For det er faktisk det de gjør her, de dør. Så vi skal skape noen stjernestunder før, og vi skal skape en fin avslutning på livet. Og noen ganger klarer vi det, andre ganger klarer vi det ikke. Det kan ha mange årsaker, men det kommer veldig ofte ned til den pleieren, hvor reflektert den pleieren er. Det er der det ligger. Så om hvorvidt det vises eller ikke, så sier jeg: jeg håper jo det. For det var jo noen her som mente at det var tull når vi utarbeider retningslinjer for hvordan senvakten på juleaften skal gjennomføres. For der står det faktisk at her skal de navngitte sangene synges på julaften Bildet av at verdier er noe det snakkes om på alle nivåer bekreftes av de ansatte, og at det er en spesiell kristen inngang til disse verdiene går igjen i alle skriftlige styringsdokumenter. Samtidig så er betydningen av verdighet og verdier også en viktig del av arbeidet til profesjonene innenfor helsesektoren, også uten at et kristent verdigrunnlag ligger til grunn. Det er med andre ord ikke åpenbart at et fokus på disse temaene er spesielt kristent, eller at de er viktigere fordi institusjonen har et kristent utgangspunkt. På konkret spørsmål om hvor lenge man må være ved institusjonen for å merke det kristne grunnlaget fortsetter virksomhetslederen: Jeg pleier å spørre jeg pleier å komme med verdigrunnlaget når jeg intervjuer folk, også pleier jeg å spørre om de vil ha noe problem med å forholde seg til krav fra pasientene, ønsker fra pasientene knyttet til religion. Og hvis dem ikke har det, så er det faktisk greit nok for meg. Men jeg har noen som har det, og de kan ikke jobbe her. Jeg pleier bruke dette eksemplet: hvis pasienten ber deg om å lese fadervår sammen. Kan du det? På en god måte. Og hvis de kan det og kan være med å synge de sangene som pasienten ønsker at de skal synge, så er det helt greit. Så de har nok meget varierende grad av, hva skal vi kalle det, praktiserende eller tydelig blant de ansatte, så tror jeg nok det er varierende grad av hvor offentlig religiøse de er. Siden beboerne ikke er mer kristne her enn andre steder, er det med andre ord ikke aktiv kristen utøvelse noen særlig viktig del av virksomheten. De ansatte ved sykehjemmet trekker ikke fram det kristne grunnlaget når de blir spurt om det er noe særtrekk ved driften, men også de trekker fram det mellommenneskelige møtet mellom pleier og beboer når de blir spurt spesifikt: Nei, du merker ikke noe spesielt uten at det kommer ut en skrift på det på søndagene. Men vi har en holdning til med de man jobber sammen med og like ens overfor pasienter. Ønsker dem at du skal be fader vår, så ber vi fader vår, og er det noen som jeg har vært borti arbeidskolleger som synes det er vanskelig fordi de ikke kan det selv, men da finner vi fram en bok og leser det, og prøver å gjøre det godt for dem som er her. 12

13 Også de ansatte knytter dermed de kristne verdiene til mellommenneskelige relasjoner, men det er vanskelig å vurdere hvordan dette skiller seg fra øvrig profesjonsetikk. Brukerne er imidlertid fullstendig avvisende til at det kristne grunnlaget merkes i driften på noe vis: Alle: nei [veldig avvisende] Det eneste du merker til det er på julekvelden når de leser juleevangeliet. Men, nei, det er ikke noe. Det er Lukas, men det merker du ikke annet enn navnet. Spm.: Tror dere det er noen forskjell på her og de kommunale sykehjemmene? Flere: nei. -Men så ser vi jo på TV-en fra sykehjem at de drikker rødvin -flere: men det får du her også. -faren min fikk konjakk da han var her, så det synes jeg er kjempemessig. Det synes jeg er enestående. -Nei, det her med religion, det er bare noe som står bak det, i navnet. På sett og vis er dette i tråd med hva de øvrige ved sykehjemmet uttrykker. Det er ingen form for misjonering eller religiøsitet i hverdagen. De pårørende uttrykker stor tilfredshet med sykehjemmet og således også med pleiernes omgangsform, men dette knyttes ikke til noen kristen etikk. Også kommunen anser det kristne grunnlaget til sykehjemmet som helt irrelevant. Det gis uttrykk for at man ikke mener det preger driften, og at det heller ikke er ønskelig. For alle andre enn ansatte og ledelse fremstår spørsmålet om det kristne utgangspunktet til sykehjemmet som en fremmed problemstilling. Når det kommer til ekstratjenester tilbyr begge sykehjemmene tjenester som fot- og hårpleie. I tillegg er det i området et firma som heter Noen som tilbyr tjenester til eldre, også ved sykehjem. Her betaler beboeren, eller den pårørende, for at noen kan komme og følge til ulike aktiviteter eller for bare å gå en tur. Det er beboere ved begge sykehjemmene som har dette tilbudet. Dette er imidlertid en transaksjon mellom selskapet og den enkelte, der sykehjemmet ikke er noen part. Sykehjemmet må være informert for å legge til rette for besøkene og må vite hvor mye taushetsbelagt informasjon de kan gi ut, men er for øvrig ingen aktør. I prinsippet kan en hvilken som helst aktør gjøre en avtale med den enkelte beboer eller dennes pårørende. Rekruttering Som sagt over så er aksept av kristent verdigrunnlag en forutsetning for å få jobb ved Betania. Samtidig kan ikke terskelen sies å ligge særlig høyt at en beboer får hjelp til å be fadervår skjer ved mange sykehjem i Norge. Det kan likevel tenkes at ansatte ønsker seg til sykehjemmet, nettopp for å få muligheten til å jobbe i en virksomhet som deler ens tro. Ifølge virksomhetslederen er det imidlertid et lite om enn reelt fenomen: 13

14 Enkelte gjør nok det, men vi har også erfaring med at enkelt har ønsket seg hit og har trodd at vi har vært rene forkynnervirksomheten, og det er vi så langt i fra. Så da er det også feil plass. Det skal være rom til alle, absolutt skal det være rom til alle. Heller ikke de ansatte rapporterer om verdigrunnlag som sentralt for valg av arbeidsplass. For dem er det praktiske forhold som beliggenhet, turnus og størrelsen på stillingen som er det sentrale. Rekrutteringsutfordringer, særlig av sykepleiere, er noe det rapporteres om fra alle hold ved begge sykehjemmene. Svaret på denne utfordringen er også like begge steder: faglig miljø, turnus og størrelsen på stillingene. Begge sykehjemmene er i en forsøksperiode med langvakter på over 12 timer, noe som skal ha effekt for både mengden helgejobbing og størrelsen på stillingene. For brukerne er det som sagt tildelingskontoret som bestemmer hvor den enkelte får plass. Det er mulig å ønske seg plasser, men all den tid det er en knapphet på plasser vil den enkelte i realiteten måtte ta den plassen som er tilgjengelig. Det er likevel en faktor som peker seg ut som viktigst hos informantene fra begge sykehjem, eldreråd og kommunen, nemlig geografi. Det er viktig for pårørende å ha sine nære på et sykehjem som ligger nære hjemmet. Flere peker på at beboerne når de kommer på sykehjem er så vidt dårlige at de ikke har klare oppfatninger, men at det for pårørende er viktig å ha dem nære. Dette gjør at Steinkjer sykehjem som ligger i sentrum er et sted mange ønsker seg til. Det er bygget mange eldreboliger i samme område, og her bor mange ektefeller til sykehjemsbeboerne. For andre er det praktisk at det er sentrumsnært da de fleste er innom sentrum fra tid til annen. Frivillighet Lukas Stiftelsen som eier Betania har ingen lokal organisasjon eller medlemsbase. Organisasjonen har opphav i bevegelsen for evangelisering i Finnmark, men har i lengre tid drevet institusjoner også i Østfold og Trøndelag. Det er dermed ingen frivillig aktivitet som spinner ut fra miljøet til eieren. Det er heller ikke andre religiøse bevegelser eller organisasjoner som er på banen for sykehjemmet. Likevel beskriver flere aktører en betydelig frivillig aktivitet ved sykehjemmet. Steinkjer er en kommune som består av mange bygdesamfunn som alle har en utpreget lokal identitet. I disse bygdene er det ofte et rikt lag og foreningsliv med organisasjoner som Norske kvinners sanitetsforening, bygdekvinnelag, kor, idrettslag og andre. I Sparbu, hvor Betania ligger, er det en rekke slike lag og foreninger som bidrar inn til sykehjemmet. Flere av informantene er innom dette og virksomhetslederen beskriver det slik: Også er vi veldig heldige fordi det er en lang tradisjon på Sparbu og det er veldig mange lag og foreninger på Sparbu. Det er alt i fra mini gospel til to sangkor og det er sju sanitetslag og like mange sylag og alle disse er vi i kontakt med. Og den kontakten pleier jeg, og de kommer jevnlig gjennom hele året, har med seg noe godt til kaffen og gjerne noe underholdning, de synger litt, så det er uvurderlig, akkurat den innsatsen de gjør. I tillegg så får jeg penger fra dem noen ganger. Det er mange lag og foreninger innom. I følge henne er det aldri mer enn to uker mellom hvert besøk. Det som imidlertid er interessant å merke seg er at stort sett all denne aktiviteten er kollektiv i den forstand at det er 14

15 organiserte grupper som kommer til sykehjemmet og har aktiviteter som alle, som er i stand til det, inkluderes i. Det er med andre ord ingen tradisjon eller vane med besøkstjenester eller frivillighet rettet inn mot den enkelte beboer. Det er dette rommet selskapet Noen prøver å fylle med sine tjenester, men det er da mot betaling. Steinkjer sykehjem ligger i Steinkjer sentrum og har dermed ikke den samme lokale patriotismen å trekke på når det kommer til eierskap fra lokalt foreningsliv. Så er det da heller ingen av de intervjuede gruppene ved sykehjemmet som kan vise til noen frivillig innsats fra andre enn pårørende. Det er interessant når lederen reflekterer rundt dette så er det nettopp besøkstjenester og mer individuelt rettede former for frivillighet hun forteller at det jobbes med. Et samarbeid med Røde kors om besøkstjenester trekkes fram som aktuelt. Røde kors har per i dag en slik tjeneste for hjemmeboende. Pårørendeinnsatsen er ganske lik ved begge sykehjemmene. De har månedlige sosiale samlinger med kaffe med tilbehør, sosialt samvær og en eller annen form for underholdning. Arrangementene er i regi av de pårørende og er populære blant beboerne. I tillegg finansierer pårørendeforeningen ved Betania noe søtt til helgekaffen og ved det kommunale sykehjemmet har de pårørende tatt ansvar for uteområde gjennom dugnader med blomsterplanting og lignende. Et forhold som skiller seg ut er pårørende ved Steinkjer sykehjem som forteller at de ofte er med på å mate sine nærmeste. Dette er det eneste eksemplet på «frivillig» deltakelse i kjerneområdene til omsorgen. Intervjuobjektet trekker dette fram som, på den ene siden, nødvendig fordi bemanningen simpelthen ikke er tilstrekkelig til at alle kan få hjelp til å spise samtidig. På den annen side fremstår det for de pårørende som noe naturlig. Selv om deres nærmeste bor på sykehjem så opplever de fortsatt at deltakelse i den løpende omsorgen er en naturlig oppgave for eksempel for en ektefelle. Det er vanskelig å si noe om hvor utbredt dette er ved sykehjemmene. Tabell 3: Funn på indikatorene for dimensjonen verdier innenfor sykehjemsektoren. Dimensjon: verdier Indikatorer Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i Sykehjem Steinkjer - kommunal Betania - nonprofit Ingen utenfor Kristne verdier. Spiller en profesjonsetikken rolle for de ansatte, men ikke relevante for beboerne. Nei. Nei. Nei, ikke noe brukervalg og knapphet på plasser. Geografi viktigst. Begrenset rolle. Pårørende har årlig dugnad og månedlig sosialt arrangement. Nei, ikke noe brukervalg og knapphet på plasser. Geografi viktigst. Trekker i stor grad på lokalt foreningsliv for sosiale tiltak. Pårørende spiller om lag samme rolle som i kommunalt sykehjem. 15

16 kommunen. Rettigheter Velge og bytte institusjon Det er vedtakskontoret som bestemmer hvem som skal bo hvor på sykehjemmene i Steinkjer. Det er flere forhold som spiller inn på disse avgjørelsene. For det første er det å få en balansert sammensetning av beboere ved de forskjellige sykehjemmene. Dette er bakgrunnen for at det har vært viktig for Betania å være representert i gruppen som tar disse avgjørelsene. Videre er det slik at det må bli ledig plass før noen kan få en sykehjemsplass. Når en plass blir ledig vil det som regel være innbyggere med akutt behov for plassen slik at vedkommende må få den første plassen som blir ledig. Flere informanter forteller at for innbyggeren selv er hun ofte på tidspunktet så dårlig at vedkommende ikke har klare ønsker om institusjonen. Likevel er det slik at kommunen vil forsøke å legge til rette for innbyggernes ønsker, og disse vil da ofte i praksis være pårørende sine ønsker. Ønskene handler ofte om beliggenhet; pårørende ønsker å ha sine nære i nærheten av hvor de bor. Eventuelle bytter av institusjoner handler også ofte om det samme; en beboer har fått institusjonsplass langt borte fra sine pårørende og flyttes derfor nærmere «hjem» når det blir ledig plass. Bytte av sykehjem på grunn av misnøye med tilbudet finner i praksis ikke sted. Endring i tjenesten Ved Betania sykehjem uttrykker brukerne stor tilfredshet med tilbudet og noen er uforstående til at det skulle være noe ønske om å endre på noe. Når det er sagt så trekker andre i den sammenhengen fram kjøp av tjenester fra Noen som et tiltak for å gi oppfølging av sine pårørende som sykehjemmet ikke gir. En pårørende forteller: så vi kjøper besøkstjeneste, sånn som er her en gang i uken, som har tid til å være, så det er litt avlastning, men det er noe som vi gjør frivillig [kjøper tjenesten]. Kommer på besøk eller kan ta henne med ut og kjøre en tur. Den pårørende bruker mye energi på å forklare hvorfor de pårørende ikke selv kan dekke disse sosiale behovene til moren. Tjenesten som kjøpes er dermed å anse som erstatning for noe som skal dekkes av de pårørende og ikke av institusjonen. En endring i form av utvidelse av tilbudet er følgelig ikke noe som oppleves å være relevant å be institusjonen om. Dette er sannsynligvis realistisk da ressurssituasjonen ved sykehjemmene tilsier at dekking av sosiale behov ikke kan prioriteres. De ansatte rapporterer om at ønsker om endring kommer sjeldent og at man stort sett kan oppfylle de ønskene som bruker og pårørende har. Ved Steinkjer sykehjem er det litt blandede beskjeder. De ansatte forteller om at det ikke skjer ofte og at man mener å ha god informasjon fra inntakssamtale. Brukerne er delte i synes, noen mener at det er vanskelig da «de er vant til å gjøre det på sitt vis», mens andre er mer tilfreds. Det er imidlertid enighet om at prosjektet med langvakter har gitt mer ro og rom for de ansatte til å tilpasse omsorgen til den enkelte. 16

17 Handlingsrommet til institusjonene Det å stå utenfor og innenfor den kommunale organisasjonen kan gi både muligheter og begrensninger. Når jeg spør lederen ved Betania om hun har noen avsluttende kommentarer forteller hun uoppfordret hvordan hun ser det: Jeg er veldig glad i det at vi er så ubyråkratisk med så korte veier, jeg er nok det. Og med en stor grad av handlefrihet innenfor rammene. Og det gir oss på en måte mulighet til å teste ut ting, uten at en noen ganger trenger så mye planlegging og så mye tillatelser og så mye formell organisering, Samtidig gir virksomhetslederen fra det kommunale sykehjemmet et ganske annet svar på det samme åpne spørsmålet: Jeg ser jo det at i den kommunale sektoren har du flere diskutere med, flere å skape visjoner sammen med, flere som kan dra i lag med deg, tenke i lag med deg som kan komme med tips og råd og veiledning. Vi sitter jo her alle fire enhetslederne, begge fra hjemmesykepleien, for boligene for funksjonshemmede og sykehjem, alle fire har kontorarbeidsplass på Steinkjer sykehjem. Det gjør at å søke råd på enkeltsaker og sånt i fra en eller flere av de andre. Vi kan treffes og spise lunsj og vi har mange av de samme utfordringene, både på personalsaker og ellers. Så vi kan treffes og diskutere og dra hverandre, for fungerer ikke hjemmesykepleien så er det vanskelig for sykehjemmene og vi er en del av en kjede som drar nytte av hverandre og som kan være visjonær sammen. Man kan si det at nå fungerer ikke omsorgstrappa som den skal lenger, nå er det for mye her og for lite der, og vi kan være med å justere tilbudet i kommunen i lag. Jeg synes at det er ikke sammenlignbart de mulighetene jeg har for påvirkning nå og før da jeg var privat. Nå er jeg med i prosessene som har med hele kommunen å gjøre fra de begynner på strategidokumenter og planarbeid. Jeg har en påvirkning hele veien, har egentlig en veldig stor makt egentlig. Jeg har reflektert litt over det. Jeg har egentlig veldig stor makt i forhold til innbyggerne i kommunen. Det er mye jeg kan påvirke, så det er både spennende og utfordrende og med ydmykhet en bør gå inn i sånne roller egentlig. Sett utenfra er det ikke urimelig å se at begge kan ha rett. En mindre organisasjon kan gi større rom for å finne nye fleksible løsninger og fatte raskere avgjørelser. Dette bekreftes delvis av kommunalsjefen som mener å se at samarbeidet med de ansattes organisasjoner om nye tiltak er lettere hos Betania enn i kommunen. Avstanden er kortere og tilliten og involveringen større. Samtidig er Betanias 22 sykehjemsplasser kun en liten del av kommunens totale tilbud. Å påvirke til endring og nyvinninger innenfor kommunen kan være mer krevende, men endringene vil være mer omfattende og berøre flere. Innenfor den kommunale strukturen er det felles virksomhetsleder for alle tre sykehjemmene. Dette gir fleksibilitet til dette nivået og mulighet til å gjøre løpende justeringer i tjenestene eller ressurstilgangen til den enkelte enhet. Samtidig gir det mindre lokal handlefrihet for sykehjem som alltid ses som del av et større system. Budsjettprosessen er ikke helt ulik for de to sykehjemmene. Kommunen forhandler budsjettstørrelsen årlig med Betania. I teorien kan Betania dermed være med å påvirke egen ramme, men i realiteten er størrelsen gitt av hvor effektivt kommunen makter å drive i egen regi. En viktig forskjell er at de kommunale sykehjemmenes detaljbudsjett skal vedtas i 17

18 kommunestyret, selv om de i praksis utformes innenfor virksomhetene. Likevel er det ikke slik at Betania får en ramme de kan operere fritt innenfor. Kommunens virksomhetsleder for omsorg sier: Når jeg ser Betania som har 22 sykehjemsplasser og åtte boenhetspasienter, så det er 30 pasienter de skal håndtere. Og de har en direktør, som er Elisabeth sin tittel, og de har en enhetsleder i avdeling så synes jeg det er raust i forhold til administrasjon. For sånn som våre, når du har møtt Britt Eli som har ansvar for alle sykehjemsplassene og som har seksjonsledere under seg og som har større enheter ofte enn på det andre stedet, ikke sant. I forhold til administrasjonsdelen så stiller jeg spørsmål. Men så er forklaringen til Elisabeth at i kommunen så har vi mer bistand i fra personal, økonomitjenester, ja, sånn at samtidig som hun har også noen oppgaver i Lukas Stiftelsen, men det skal jo egentlig ikke gå av den ressursen som hun men hun har og en lønn som er faktisk, om hun har høyere enn den jeg har. Så det er klart da må Lukas Stiftelsen inn og betale noe. Så det er et valg de gjør, men det er vel det området som jeg har tatt opp med dem mest. Men i forhold lønnsbetingelsene for de andre ansatte så holder de seg til de kommunale satsene, men i forhold til hun som er direktør så har Lukas Stiftelsen frihet til hvordan de gjør det. Den formelle myndigheten Lukas Stiftelsen og Betania har til å styre innenfor sin ramme blir følgelig begrenset av at kommunen forlanger å kunne spille inn synspunkter på lønnen til ansatte og bruk av administrative ressurser hos Betania. Dette er illustrerende for hvilket detaljnivå kommunen har i sin oppfølging av sykehjemmet. Et annet eksempel er at sykehjemmet er omfattet av kommunens rammeavtaler for innkjøp. Noe av behovet for kontroll som kommunen har kan nok henge sammen med at kommunen dekker mye av den økonomiske risikoen til Betania. Det er blant annet kontraktsfestet at kommunen skal dekke økninger i personalkostandende til Betania, herunder pensjonskostnadene. For private virksomheter er det kostbart å tilby offentlige tjenestepensjon, men slike løpende merkostnader i forhold til kommunens pensjonsutgifter må altså kommunen selv dekke. Et annet eksempel på at økonomien til kommunen og Betania er sammenfiltret er at hvis Lukas Stiftelsen velger å nyttiggjøre seg lokalene til andre aktiviteter enn sykehjemsdrift for kommunen, så vil kommunen kunne kreve tilbake oppstartstilskuddet Lukas Stiftelsen har fått fra Husbanken og som ikke er nedskrevet. Like fullt ligger det noe selvråderett i hvordan enhetene disponerer arbeidskraften, noe som er felles for både Steinkjer og Betania sykehjem: Spm.: I pleiesituasjonen hvis man vil prøve ut noe, både Steinkjer og Lukas har et prosjekt med lange vakter for eksempel, spiller du eller kommuneadministrasjonen noen rolle i å godkjenne det noen av stedene? Nei, jeg har ikke det. De er selvstyrte i forhold til det. Men det er klart at vi som kjøper tjenester er opptatt av at de skal holde seg til lov og avtaleverk. Det gjelder alle hvis vi kjøper tjenester av et vikarbyrå også, så er det kommunen som står ansvarlig. Så vi har en veldig grei dialog rundt det, så hvis jeg skal si noe rundt det så er det kanskje at Lukas Stiftelsen eller Betania kanskje har en enklere dialog i sånne sammenhenger, blant annet med organisasjonene, tillitsvalgtsapparatet. 18

19 I tillegg kan man kan se for seg at Lukas stiftelsen kan utøve styring over Betania som også begrenser handlingsrommet. Det virker imidlertid til at det er det motsatte som er tilfelle. Lukas Stiftelsen består av fire institusjoner, et styre og en administrasjon på tre personer. Inntektene kommer fra virksomhetene. Det er dermed ikke ressurser eller vilje sentralt til å utøve styring over institusjonene. Snarere er det institusjonene, som i praksis utgjør stiftelsens aktivitet, som styrer stiftelsen. Den eksterne aktøren som i tillegg til kommunen er viktigst for Betanias er arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Virksomhetslederen forteller hva Virke bidrar med: Alt fra detaljerte spørsmål og svar, til strategisk vi er jo med i en del nettverk der, der vi jobber strategisk, politisk opp mot pensjonsspørsmål, politiske veivalg. Vi prøver å gjøre litt lobbyvirksomhet da. Så Virke er nok den viktigste, og ikke minst når det kommer til juridisk kompetanse som jeg ikke sitter på i en hverdag, men som man ofte har bruk for i personalrettslige spørsmål, alle personalsaker som du har behov for jeg har behov for å forankre en del av dem i de mer kompliserte tilfellene. Jeg bruker dem også som sparringspartnere i kontraktsforhandlinger med kommunen. Således kan en del av de støttefunksjonene som kommunen yter for ledelsen ved de kommunale sykehjemmene for Betanias del dekkes opp av Virke. Tabell 4: Funn på indikatorene for dimensjonen rettigheter innenfor sykehjemsektoren Dimensjon: rettigheter Sykehjem Indikatorer Steinkjer - kommunal Betania - nonprofit Hvordan ansatte, ledere og brukere ser på brukerens mulighet til å velge bort institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape en endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Ikke mulig. Bruker kan komme med ønsker, men ingen makt til å få det som bruker ønsker. Brukere ser det som vanskelig grunnet lite ressurser. Ansatte og ledelse mener mye fanges opp i formelle inntakssamtaler o.l. Opplever å ha frihet innenfor trange økonomiske rammer. Ikke mulig. Bruker kan komme med ønsker, men ingen makt til å få det som bruker ønsker. Brukere ser lite behov for det. Har klar oppfatning om hva som er grensene for sykehjemmets ansvar. Ansatte og ledelse mener mye fanges opp i formelle inntakssamtaler o.l. Ser seg som langt friere og mindre byråkratiske enn kommunen. Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Ved begge sykehjemmene opplever virksomhetslederne å ha stor innflytelse over driften av institusjonen. Brukernes påvirkning rapporteres å være primært gjennom den løpende kontakten med pleiere og ledelse. I tillegg finnes det ved begge sykehjemmene en venneforening og på Steinkjer sykehjem en pårørendeforening. Disse opererer ganske likt 19