Aktivt medborgerskap i skolene i Løten kommune

Transkript

1 Aktivt medborgerskap i skolene i Løten kommune En sammenligning av kommunal og ideell drift Et notat av Håkon Dalby Trætteberg Institutt for samfunnsforskning Oslo

2 Contents Innledning... 3 Offentlige og private grunnskoler... 3 Skolene i Løten Aktivt medborgerskap... 4 Data og metode... 4 Motiver for valg av løsning i Løten kommune... 7 Verdier... 7 Særtrekk ved tjenesten... 7 Rekruttering... 7 Frivillighet... 8 Rettigheter Velge og bytte institusjon Endring i tjenesten Handlingsrommet til institusjonene Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon Avsluttende merknader Alternative forklaringer til forskjeller mellom institusjoner: lokal ledelse, størrelse og beliggenhet Integrering i kommunen - mål og styringsmekanisme Voice og choice Verdier Ressurser Tillegg Sammendrag Notatet er en oppsummering av feltstudier i Løten kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor skolesektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skolene. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom kommunens ideelle, kristne skole og de kommunale skolene. Funnet er at det er til dels betydelige forskjeller mellom skolene. Dette er i noe grad knyttet til eierskapsstrukturen til den kristne skolen gir den større lokalt handlerom, men også til hvordan det felles verdigrunnlaget til skolen gir engasjerte foreldre. Den kommunale skolen 2

3 fungerer som en lokalsamfunnsinstitusjon i mye større grad enn den kristne skolen som rekrutterer elever fra flere kommuner. Innledning Dette notatet fremstiller resultatene fra kvalitative undersøkelser innenfor skolesektoren i Løten kommune vinteren 2013/2014. Undersøkelsen er basert på intervjuer med informanter ved Ådalsbruk skole og Hedmarken friskole samt kommuneadministrasjon og politiker og relevante dokumenter. Undersøkelsene er gjort med sikte på å kartlegge eventuelle forskjeller mellom privat og kommunal drift innenfor det aktuelle tjenesteområdet. Casenotatet inngår i datagrunnlaget for arbeidspakke tre i forskningsprosjektet «Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn? Konsekvenser av privat og nonprofitt tjenesteyting for aktivt medborgerskap. Casenotatet skal således, sammen med notater fra andre kommuner, utgjøre et datagrunnlag for å trekke overordnede slutninger innenfor prosjektet. Formålet med arbeidspakken er å undersøke hvordan henholdsvis profittorientert, ideell og offentlig drift av tjenester på forskjellig vis muliggjør eller begrenser rommet innbyggerne har til å utøve et aktivt medborgerskap. Samtidig er det en ambisjon at notatet skal kunne stå på egne ben når den gir innsikter om tjenestetilbudet hos de undersøkte institusjonene i Løten kommune. Notatet gir kun et øyeblikksbilde innenfor et lite utvalg institusjoner, men det er forsøkt å gi tilstrekkelig kontekst til at den også skal kunne gi innsikter om hvordan forskjellige typer aktører generelt virker forskjellig. Løten kommune er valgt ut som case kommune fordi den oppfyller kriteriene ved å ha både privat og offentlig drift av skoler. Dernest gjør størrelse og beliggenhet at den passer fint inn i sammenligningen med øvrige norske, danske og svenske kommuner som inngår i prosjektet. Notatet gir første en kort framstilling av størrelsen til kommunal og ideell sektor innenfor skoleområdet både nasjonalt og i Løten. Deretter kommer en utgreiing om det analytiske utgangspunktet for notatet, aktivt medborgerskap. Så gis et overblikk over bruk av data og metode, før selve analysen tar til. Offentlige og private grunnskoler Det finnes per i dag 185 private grunnskoler i Norge (Tuhus, 2013, p. 12). Dette utgjør til sammen seks prosent av grunnskolene i Norge, noe som er en økning fra tre prosent i 2002 (Utdanningsdirektoratet, 2013, p. 3). De private skolene finnes over hele landet, både i by og land. I følge loven må grunnskolene være tuftet på et annet grunnlag enn den offentlige skolen, i praksis betyr dette på en anerkjent pedagogisk retning eller ved å oppfylle vilkår om å utgjøre et religiøst eller faglig-pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Tall fra 2010 viser at de fleste av disse skolene er basert på en alternativ pedagogikk (Thuen & Tveit, 2013, p. 504). Skolene i Løten. Løten har i alt 4 kommunale barneskoler og 1 ungdomsskole. I tillegg har kommunen en kristen privatskole, Hedmarken friskole, med tilbud fra 1. til 10. trinn. Friskolen er godkjent for 180 elever og maksimalt 18 elever i hver klasse. Totalt går det i inneværende skoleår 156 elever ved skolen. Av disse er om lag 45 bosatt i Løten, mens resten kommer fra de omliggende kommunene. Ved de 3

4 kommunale grunnskolene i kommunen går det til sammen 786 elever. Hedmarken friskole har vært i virksomhet siden 1991 da den ble etablert i lokalene til sin stifter, misjonsorganisasjonen Ungdom i oppdrag, i Stange kommune. I 1994 flyttet skolen til sine nåværende lokaler i Løten kommune. Utvalgte skoler er Hedmarken friskole som er den eneste private skolen i kommunen og ved Ådalsbruk skole. Ådalsbruk skolen har eksistert siden 1994 da skolene Løken og Brovold ble slått sammen. Friskolen ligger i dag i lokalene Løken skole tidligere benyttet. Ådalsbruk skole har 109 elever fra 1. til 7. trinn. Aktivt medborgerskap En fruktbar sammenligning av komplekse institusjoner som sykehjem og skoler krever en bevisst tilnærming der noen sider ved organisasjonens aktivitet og funksjon settes under lupen. I dette prosjektet er det rommet til innbyggernes utøvelse av aktivt medborgerskap som er i fokus. I forskningslitteraturen har medborgerskap tradisjonelt blitt forstått som blandingen av de sivile, politiske og sosiale rettigheter og plikter den enkelte har overfor staten (Marshall, 1964). De siste årene har det blitt vanligere å skille mellom en aktiv og en passiv form for medborgerskap (Hvinden & Johansson, 2007, p. 40). I sin snevreste form består aktivt medborgerskap i å oppfylle krav knyttet til goder man mottar fra det offentlige. Men det aktive medborgerskapet består også i å aktivt ta ansvar for seg selv for sitt eget beste, og også for å bedre situasjonen til de rundt seg selv. Dette innebærer deltakelse i deliberasjoner for å oppnå felles goder, men kan også være i form av å nyttiggjøre seg rettigheter i et privat marked. Et aktivt medborgerskap i møtet med velferdsinstitusjonen handler dermed om muligheten og forventingen om deltakelse for å påvirke egen og andres hverdag i institusjonen. Og det er også avgjørende hvordan den enkeltes individuelle autonomi sikres gjennom rettigheter til å utøve kontroll over omsorgen. I tillegg til relasjonene mellom medborger og det offentlige, er også forholdet til de andre medborgerne en del av medborgerskapet. Her er det snakk om solidariteten med samfunnet som et kollektiv (Petersson, Westholm, & Blomberg, 1989, p. 25), altså en verdibasert identitet. Til sammen gjør dette at i studiet av rommet for aktivt medborgerskap vil tre dimensjoner av begrepet legges til grunn, nemlig verdier, rettigheter og deltakelse. Verdier handler om logikken som ligger til grunn for aktiviteten til institusjonen. For en ideell aktør vil dette ofte være årsaken til at virksomheten i det hele tatt finnes. For andre private eller kommunale aktører kan verdier og visjoner være formulert senere og i varierende grad spille en rolle for virkemåten til institusjonen. Studier fra USA har vist at slike verdier har resultert i mobilisering av frivillige krefter fra medborgere som deler verdiene (Chaves, 1998; Young, 1983). Sentrale indikatorer som vil undersøkes: Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i kommunen. Rettigheter handler om det individuelle møtet mellom innbyggere og institusjonen. Dette handler både om rommet borgeren har for å velge hvilken institusjon han eller hun vil være tilknyttet og om hvordan brukerens autonomi kan sikres gjennom formelle og reelle rettigheter i møtet mellom 4

5 individ og institusjon (Goul Andersen & Hoff, 2001, p. 3), og da særlig knyttet til brukerens mulighet til å få fram endringer. Det handler med andre ord om uformell kontakt mellom bruker og dennes pårørende og institusjonen. Sentrale indikatorer er: Hvordan ansatte, ledere og brukere ser på brukerens mulighet til å velge bort institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Undersøkelsen av deltakelse er rettet inn mot formelle beslutningsorgan og hvordan disse tar opp i seg innspill fra brukerne. Det er snakk om at institusjonene skaper arenaer som fremmer «demokratisering i alle deler av det sosiale livet» (Hernes, 1988, p. 203), altså hvordan medborgeren er i stand til å delta i kollektiv utforming av styringssignal til institusjonen. Det er med andre ord et forsøk på å feste blikket på policy siden av demokratiet hvordan innlemmes brukerne i beslutningstagningen? Sentrale indikatorer: Hvordan påvirkningsmuligheten er forskjellig for aktører som kommune, bruker/pårørende, ledelsen og eier, knyttet til medvirkningsfora lokalt til institusjonen. Hvordan rommet er for å påvirke den kommunale politikken basert på kommunale samarbeidsorgan. Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen engasjerer seg i den enkelte institusjon. Hvorvidt representanter eller organisasjoner fra tredje sektor søker involvering i institusjonen. Ved avslutningen av hvert delkapittel i analysen vil det være en tabell som viser funn på de forskjellige indikatorene innenfor hvert serviceområde. Sist i notatet er det en tabell som viser funnene på alle indikatorene. I tillegg til de tre dimensjonene av aktivt medborgerskap er det viktig å kartlegge hvorfor kommunen har valgt den blandingen de har av private og offentlige leverandører. Denne dimensjonen vil derfor bli behandlet først i hvert delkapittel om henholdsvis sykehjem og skole. Dette gjøres gjennom en analyse av partiprogram, kommunale styringsdokumenter og intervjuer på kommunalt nivå. Dette notatet er utarbeidet med basis i kvalitative data, noe som legger til rette for en eksplorativ undersøkelse (Gerring, 2007, p. 39). Dette gjør at det selv om det er de ovenfor nevnte dimensjonene som har vært utgangspunktet for undersøkelsen, er det et selvstendig poeng at analysen av dataen også er åpen for at det finnes en rekke andre interessante forhold som kan og bør undersøkes. Eksempler på dette vil komme fram i analysen. Data og metode Datagrunnlaget er todelt. For det første er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med politiskog administrativ ledelse i kommunen og ledere, ansatte og representanter for brukerne på institusjonen. Videre er det relevante dokumenter på kommune- og institusjonsnivå gjennomgått. Tabell 2 viser hvor i organisasjonen og hvor mange intervju som er gjennomført. 5

6 Tabell 2: Oversikt over hvem som er intervjuet Sted i kommunen Kommunenivå: Antall intervju Ordfører 1 1 Kommunalsjef for oppvekst 1 1 antall intervjuobjekter Ådalsbruk Ledelse 1 1 Ansatte 2 2 Foreldre 1 4 Friskolen Ledelse 1 2 Ansatte 1 1 Foreldre 1 3 Til sammen 9 15 Intervjuene ble gjennomført i tråd med en intervjuguide der intervjuobjekter i samme posisjon ble stilt de samme spørsmålene. På den enkelte institusjon ble alle virksomhetslederne intervjuet. Blant de ansatte har jeg der det har vært mulig snakket med tillitsvalgte og verneombud. Grunnen til at disse ble valgt var en antagelse om at disse har mer oversikt og er mer reflektert om det som skjer på arbeidsplassen. Utvalget er for lite til at det kan være representativt, og følgelig var det nødvendig å søke etter intervjuobjekter som kunne gi mest mulig informasjon. Ved å be om å få snakke med disse hadde jeg også en måte å standardisere utvalget av intervjuobjekter, og slik unngå selvseleksjon eller seleksjon av virksomhetsleder. Som representanter for brukerne har jeg begge steder snakket med hele eller deler av FAU. Disse er valgt fordi de antas å være godt informerte og ha gjort seg opp meninger i mange aktuelle saker. I kommuneadministrasjon har jeg snakket med direktøren for fagområdet. Det politiske nivået er representert av ordføreren. Av dokumenter har jeg gjennomgått flere på kommunenivå og tilhørende den enkelte institusjon - Partiprogrammene til partiene i kommunestyret. - Økt læringsutbytte Strategiplan for løtenskolen ( ) - Styrende dokumenter for Hedmarken friskole. - Skriftlig informasjon på skolenes hjemmesider. - Ordensregler for Ådalsbruk skole. - Løten kommunes årsmelding for

7 Motiver for valg av løsning i Løten kommune Hedmarken friskole har driftstillatelse fra utdanningsdirektoratet og Løten kommune spiller her ingen avgjørende rolle. Skolen flyttet til Løten kommune da den i 1994 fikk kjøpe lokalene til nedlagte Løken skole. En rekke kommuner har etter nedleggelser av grendeskoler valgt ikke å selge byggene til aktører som ønsker videre skoledrift, så på den måten gjorde kommunen den gangen et aktivt valg i å legge til rette for privat skoleetablering i kommunen. Ordføreren beskriver at i dag har kommunen «et forholdsvis avklart og avbalansert forhold» til skolen, noe som er representativt for flere informanter. Skolen oppfattes, og oppfatter seg selv, som akseptert og anerkjent i kommunen, men uten at kommunen viser særlig entusiasme knyttet til dens tilstedeværelse. I dag er skolen etablert og dens drift er ikke noe det tas løpende stilling til. For kommunen er imidlertid erfaringen med skolen en del av bakgrunnen når egen skolestruktur vurderes. Kommunen har 553 elever i barnetrinnet fordelt på fire skoler av ulik størrelse. Sammenslåing av skoler kan derfor være et alternativ, men da vil muligheten for opprettelser av private skoler måtte være en del av vurdering. Verdier Særtrekk ved tjenesten Tjenesten ved en skole er undervisning og skolegang. Den mest iøynefallende forskjellen er i så måte læreplanene. Friskolen bruker i all hovedsak samme læreplan som den offentlige skolen, men med noen unntak. Den har egen læreplan for kristendomsundervisningen, der følger skolen langt på vei den offentlige læreplanen for L87, mens en del av undervisningen om andre religioner er lagt inn i samfunnsfagundervisningen. Foruten læreplanen søker skolen å la sitt kristne verdigrunnlag gjennomsyre all skolens aktivitet. Hver dag begynner lærerkollegiet med morgensamling med bønn og bibellesning før klassene samles og det gjennomføres morgensamling i den enkelte klasse. For øvrig mener både ledelse, ansatte og foreldre at verdigrunnlaget er med på å forme miljøet på skolen og at det preger hvordan lærere og elever omgås. Skolen har som formål å lære bort og støtte opp om kristne verdier og omgangsformer, og dette skal ligge til grunn for alle mellommenneskelige møter ved skolen. Ådalsbruk skole har over tid jobbet systematisk med å danne sosiale nettverk mellom foreldrene i klassene, og skolen er et viktig samlingspunkt i lokalmiljøet. Skolen har også ustrakt samarbeid med lokale museums og kulturtilbud, noe som bidrar til å befeste skolens posisjon som grendeskolen for området, med en sterk lokal identitet. Rekruttering Ådalsbruk skole er en typisk nærskole der de fleste av elevene bor innenfor skolekretsen. Foreldrene forteller at det oppleves som helt naturlig at barna skal gå på denne skolen, og alternative skoler har ikke vært sett på som noe reelt alternativ. Lærerne ved skolen er stort sett rekruttert fordi de selv bor i området og/eller de har hatt praksis der i forbindelse med utdanning. Det er med andre ord geografi som er bestemmende for tilhørigheten til skolen. Friskolen liger innenfor den kommunale skolekretsen til Ådalsbruk og er følgelig ingen nærskole. Det er om lag 45 elever ved skolens om bor i Løten, og de fleste av disse hører til innenfor kretsen til 7

8 Ådalsbruk. Intervjuobjektene forteller at for disse er det stort sett verdigrunnlaget som gjør at de har valgt skolen. Skolen var ved sin oppstart plassert inne på senteret til Ungdom i oppdrag og det var da familier med tilknytning til Ungdom i oppdrag som hadde barna sine der. Ettersom skolen har vokst har også tilfanget av elever blitt videre, og både ledelse og foreldre rapporterer nå om at det er familier som velger å ha barna sine der uten at det skyldes det kristne utgangspunktet til skolen. Årsakene til dette kan være at skolen har et generelt godt omdømme med gode resultater på nasjonale prøver og positive medieoppslag. Det fins ingen oversikt over blandingsforholdet med elever, men alle intervjuobjekter er enige om at de fleste elevene ved skolen velger den på grunn av kristen tro, men at det er en økende andel som velger skolen av andre årsaker. Dessuten er foreldrene med direkte tilknytning til Ungdom i oppdrag nå i mindretall. Alle intervjuobjekter med tilknytning til friskolen er tydelig på at den kristne særegenheten til skolen er viktig å hegne om og ivareta. Likevel ser det ut til å være bred enighet om at utviklingen mot en mer mangfoldig sammensatt elevgruppe er positivt for skolen. Dette kan eksemplifiseres med hva de intervjuede foreldrene, som alle har tilknytning til Ungdom i oppdrag, sier: Spm.: Ser man på det som positivt eller negativt at man får et mer sammensatt skolemiljø? Positivt. Det er utelukkende positivt. Vi ønsker jo ingen ghetto. Vi ønsker ikke at det skal være det. Å være kristen er en forutsetning for å få jobbe ved skolen, i alle fall som del av det pedagogiske personalet. I tillegg til å være kristen er det er krav at for å få fast stilling ved skolen må alle lærere ha gjennomgått Ungdom i oppdrag sin disippeltreningsskole. Dette tar normalt om lag tre måneder og består av en teoridel som kan gjennomføres ved Ungdom i oppdrag sitt senter i Stange og en praksisdel som består i misjonering i utlandet. Dersom disippeltreningsskolen ikke er gjennomført før tiltredelse må den gjennomføres innen to år etter oppstart. Skolen gir permisjon uten lønn for å gjennomføre disippeltreningsskolen. I tillegg til aktiv bekjennelse er det med andre ord relativt omfattende krav for å være lærer ved skolen, noe som sikrer en felles plattform når det kommer til verdigrunnlaget. Ungdom i oppdrag er en tverrkirkelig bevegelse og ønsker derfor å tilknytte seg mennesker fra et mangfold av menigheter. Likevel er det noen føring som kan være ekskluderende for noen, for eksempel forventingen om at de ansatte retter seg etter synet om at heterofile, monogame, livslange ekteskap er den passende måten å organisere samliv på. Det koster penger å gå på skolen, da det offentlige kun dekker 85 % av driftsutgiftene. Skolen er imidlertid opptatt av at økonomi ikke skal være en faktor som virker ekskluderende fro potensielle elever. Derfor settes det hvert av midler på skolebudsjettet for å subsidiere skolepengene til elever fra familier som har problemer med å betale det fulle beløpet. Frivillighet Ved Ådalsbruk skole er den gjengse beskrivelsen at frivilligheten er på «normalt» nivå. Det vil si at foreldrene gjennom FAU er den dominerende frivilliggruppen. De har ansvaret for faste aktiviteter som 17. mai-feiring og juleavslutninger, og klassekontaktene har ansvar for sosiale tiltak i den enkelte klasse. FAU har også bidratt i å legge til rette for aktivitet i uteområdene, blant annet gjennom arbeid med en ballbinge og sykkelbane. 8

9 Friskolen har sett en gradvis reduksjon i den frivillige innsatsen. Skolen ble åpnet i 1991 og på det tidspunktet hadde skolen enda ikke fått offentlig godkjenning og følgelig heller ikke offentlige midler. Nå gikk dette i orden kort tid senere, men den første tiden ble skolen drevet på dugnad, også fra lærernes side. På samme vis var det i den første tiden skolen befant seg i sine nåværende lokaler, siden 1994, foreldrene som foretok all vask av skolen. Denne jobben gjøres nå av ansatte, men foreldrene gjennomfører fortsatt en årlig storrengjøring. Nedgangen i foreldredugnaden på skolen forklares av flere aktører gjennom en kombinasjon av at skolen har blitt mer økonomisk robust, med mulighet for å la ansatte gjennomføre flere tjenester, og at det er vanskeligere å holde på en dugnadskultur ettersom skolen vokser og foreldresammensetningen blir mer mangfoldig. Det er lite dugnader på uteområdet, noe som skal skyldes lite behov for dette. FAU er for tiden i dialog med en gruppe interessenter om muligheten for å etablere en venneforening for skolen. Gruppen med interesserte består av foreldre som har barn som er ferdig med skolen, besteforeldre og andre som har et forhold til skolen. Prosjektet er fortsatt i etableringsfasen, men initiativet synes å vitne om at flere har et eierforhold til skolen. I dag er foreldrene involvert i den omtalte, årlige skolevasken. Videre er det ofte foreldre med på arrangementer som skidag og lignende. Rektor og FAU forteller om at det er stor pågang av foreldrene som ønsker å være innovert i slike sosiale aktivitetsdager. Skolens ansatte drar årlig på et fagseminar og da tar foreldrene, supplert av innleide pedagoger, over driften av skolen en dag. Av eksterne aktører så bidrar Ungdom i oppdrag ved skolen. Organisasjonen har et større senter i nabokommunen Stange og de vil ofte kunne komme med foredragsholder eller gjester som har mye internasjonal erfaring fra organisasjonens misjonsvirksomhet. Dessuten tilbyr organisasjonen kurs for ansatte og inkluderer skolen og de tilknyttede i sine sosiale og åndelige aktiviteter. Den viktigste formen for frivillighet ved skolen kommer nok likevel fra de ansatte. Ungdom i oppdrag har sterk tradisjon for at arbeid er ulønnet. Ved skolen utbetales det lønn, men for alle ansatte er det kun 90 % av lønnen, som følger samme tariff som den som benyttes i KS-området, som utbetales. Resten er å anse som dugnad. Dette er omtalt i skolens styringsdokument og er noe alle ansatte er kjent med ved ansettelse. Tabell 1: Funn på indikatorene for dimensjonen verdier. Dimensjon: verdier Indikatorer Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Skole Ådalsbruk - kommunal Hedmarken friskole - ideell Nei. Det naturlige valget som Sterk kristen identitet som er nærskole. viktig for ansatte og de aller fleste elevene. Spiller på lokal tilhørighet for eksempel gjennom samarbeid med lokalt museum. Nei. Ja. Har daglige andakter/samlingsstunder og kristent verdigrunnlag er synlig i mange sammenhenger. Ja, for kristne som ikke opplever at den offentlige skolen ivaretar behovet for utøvelse av livssynet på 9

10 Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i kommunen. Foreldrene har «vanlige» aktiviteter gjennom FAU. tilstrekkelig vis. Ansatte gir 10 % av arbeidsinnsatsen i dugnad. Foreldrene har sterkt eierskap og vilje til å stille på dugnad. Rettigheter Velge og bytte institusjon Det er ikke fritt skolevalg i Løten. Kommunen har fire skolekretser og det skal helt spesielle grunner til for at en elev kan bytte mellom skoler, uten å skifte folkeregistrert adresse. I følge kommunalsjefen ble den praksisen innført da kommunene gjennom pålegg i et rundskriv fra utdanningsdirektoratet ble pålagt å dekke reiseveien til elever som selv velger å ikke benytte seg av sin nærskole. For friskolen er situasjonen en annen. Den har ingen naturlig krets, og alle elvene må følgelig aktivt velge seg dit. Flertallet av elevene har valgt skolen på grunn av verdigrunnlaget, men noen elever har også valgt seg dit på grunn av at det er et alternativ til den offentlige skolen. Det går om lag 45 elever fra Løten på skolen. Av disse bor flertallet innenfor kretsen til Ådalsbruk skole. Ingen av de intervjuede ved skolen kan imidlertid erindre at elever har sluttet ved skolen for å begynne på friskolen. Ved friskolen påpekte flere intervjuobjekter at familier har flyttet til kommunen for at barna skal kunne gå på skolen. Endring i tjenesten Ved Ådalsbruk virker det å være liten konflikt knytte til ønske om endring i skolen. Både skolen og kommunen har de siste årene satset på forbedret skole-hjem kontakt. Dette har gitt seg utslag i en egen foreldreskole der foreldrene inviteres til skolen for å lære om hvordan undervisningen drives, forventninger til foreldre og hvordan hverdagen til elevene fortoner seg. Foreldrene forteller om det de beskriver som høye krav til å være til stede og følge opp elevenes skolegang. Foreldrene forteller: de forlanger egentlig, det som har blitt sagt i mange tilfeller er at de er forskjell på unger som blir fulgt opp og som ikke blir fulgt opp, på ivrighet og engasjement og prestasjoner, ikke minst. Spm.: Så det legges et press på fra skolen? Press vet jeg ikke, men jeg tror vi foreldre legger mere press på oss selv, egentlig. Følger du ikke med noe på barneskolen så henger du i hvert fall ikke med på resten. Dette gir uttrykk for noe som går igjen hos flere av intervjuobjektene, nemlig at skolen er den aktive part i skole-hjem forholdet og at de fleste premissene for kontakten legges her. En lærer forteller at det ikke er ofte at foreldre kontakter med ønske om endringer, men at det er mye kontakt: Det er lett å ta kontakt, jeg oppfordrer jo veldig til å ha mest mulig kommunikasjon egentlig, ikke vente til utviklingssamtaler med å spare opp et halvt år med gruff også ta det da, men å si fra heller en gang for mye enn en for lite, og da går det gjerne på telefonsamtaler eller tekstmeldinger da. For det er jo, 10

11 på grunn av SFO, sjeldent at jeg møter alle foreldrene daglig ved henting og bringing, så oftest er det mange foreldre jeg ikke ser så mye. Bortsett fra de som ikke har SFO-plass, de møter jeg jo. Men jeg prøver å gi tilbakemeldinger på alle ting som jeg mener foreldrene bør vite om eller som for eksempel der elevene skiller seg ut på en eller annen måte. Eller hvis det er noe vi jobber med som de bør være oppmerksomme på, og det er både ris og ros. Det er tilbakemeldinger når vi må gjøre noen endringer. Også foreldrene understreker at det er enkelt å ta kontakt med både lærere og rektor og at terskelen for slik kontakt oppleves som lav. Dette bildet er ganske likt ved friskolen. Både foreldre og ansatte opplever at det er lett å ta kontakt og at det er mye uformell kontakt mellom skole og hjem. På samme vi som ved Ådalsbruk opplever foreldrene her at det er en klar forventning om at foreldrene skal være på banen og følge opp elevene. Handlingsrommet til institusjonene Innenfor det kommunale skolesystemet framstår økonomi å være den mest sentrale begrensingen på aktiviteten til skolen. Alle intervjuobjekter trekker fram dette som en utfordring i hverdagen. Likevel trekker rektor fram at han opplever å ha betydelig handlefrihet innenfor disse rammene. På spørsmål om hvor mye frihet han har fra det kommunale nivået svarer han: Jeg opplever for så vidt at jeg har relativt stor bestemmelsesmyndighet. I hvert fall her internt. Det er klart i store prosjekter så må jo jeg også, på lik linje med andre, høre om, i hvert fall når de gjelder noe med økonomi eller økonomiske utfordringer som jeg ser. Jeg har jo hele tiden en innrapportering der, hver måned, så det blir ført opp på lik linje som alle andre. Men det er jeg som sitter med ansvaret. I store prosjekter så forhører jeg meg alltid med min leder. Jeg ser at sånn og sånn er lurt og får da «det er greit» eller er det andre ting du bør gjøre? Kan du gjøre andre grep? Ellers så er vi et rektorkollegium hvor vi har et samarbeid som gir oss drøftingsmuligheter. I det hele vil jeg si at jeg har jo relativt god beslutningsmyndighet sånn jeg ser det her. Spm.: Hender det at du trekker på noe faglig, at du får oppfølging eller rådgivning? En støttefunksjon fra oppvekstkontoret i kommunen. Det sitter jo folk i staben der som bistår oss med forskjellig, enten det er personalsaker eller spørsmål om økonomi. Det er en stab der som helt klart har en rolle i å bistå oss på ting som vi eventuelt måtte lure på og spørre om. Han opplever altså å ha nok frihet, men det er likevel tydelig at den kommunale administrasjonen følger tett opp, blant annet gjennom månedlig rapporteringer på økonomi. Rektorene har også møter med skolesjefen hver andre uke og årlige dialogmøter der skolesjefen kommer til skolen og snakker med forskjellige aktører ved skolen. I tillegg kommer det at alle skolene er underlagt en felles strategiplan for kommunen og at lokalt planarbeid må baseres på denne. Skolene må gjennomføre nasjonale prøver og kartleggingsprøver og kommunestyret vedtar målsettingene for alle kommunens skoler. Oppvekstsjefen er oppmerksom på at små endringer på nasjonale prøver lett kan overtolkes og at de følgelig må brukes med fornuft. Hun forteller: Så jeg har vekslet litt mellom: nasjonale prøver uff nei. Det blir bare brukt til sammenligning. Til å se nå at de har utarbeidet nasjonale prøver til å bli et bedre verktøy for skolene. Også bruker vi da, vi sier at åttende trinns nasjonale prøver, det er eksamen fra barneskolen for de går jo ikke lenger på u- skolen, de går jo bare til september før åttende trinn har nasjonale prøver. Også har vi gjort det slik at jeg ber, har veldig nytte av at rektor på u-skolen og skolefaglig rådgiver drar ut til skolene og 11

12 presenterer for avgiverskolen hva slags resultater de fikk på sine elever. For eksempel jønsrudelever, for at vi skal få en lik, det skal være likt det de presenterer til u-skolen, når vi har samtaler i forkant om overgangsrutinene våre, så skal det stemme over ens med testingen på nasjonale prøver. Hvis det er veldig stort sprik der så er det barneskolen som leverer fra seg elever som de har enten løftet for høyt eller sagt er for dårlig, så vi ser på hvor stor er forskjellene på det vi leverer fra oss og det som kommer på nasjonale prøver. Det opplever jeg at barneskolene er veldig opptatt av å få de resultatene Forholdet til prøvene er altså ambivalent, men det kommer tydelig fram at de får en stor betydning for barneskolen, særlig da de årlige resultatene for første kull ved ungdomsskolen brukes på måten som beskrives. I det politiske miljøet trekkes nasjonale prøver fram som et nyttig verktøy for å følge med i skolen. Ordføreren forteller om hvordan det rapporteres på resultatene inn i det politiske systemet: det rapporteres jo politisk via driftsutvalget til kommunestyret på nasjonale prøver når vi får de resultatene også legges det fram for politisk behandling. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å ta det til orientering. Når snittet er slik og slik så kan du ikke gjøre noe annet enn å vedta at vi tar det til orientering, men det ligger mye kunnskapsbygging og det ligger mye skolepolitikk på å ha en runde på det i driftsutvalg og i kommunestyret og det gjør vi da når resultatene foreligger, så tar vi en runde på det. For det er noe med det at det du setter søkelyset på og har på agendaen, det skjerper man seg på. Spm.: Er det politisk vedtatte mål på nasjonale prøver? Vi har en formulering som går på at vi skal på landsgjennomsnitt eller over i løpet av en tidsperiode. Noen ganger ser vi at vi er veldig godt i siget også har vi noen som vi ser at trenger litt mere lys og fokus, for å si det sånn. Det er med andre ord betydelig fokus på testresultater i det politiske og administrative systemet og dette ser ut til å forplante seg ut i institusjonene. Også i den årlige årsmeldingen til kommunen rapporteres det på utviklingen i resultater i nasjonale prøver og skårene for de forskjellige skolene gjengis. Fra lærernes side gis det uttrykk for en mer nøktern holdning til disse resultatene. De mener de uansett kjenner nivået i klassen uavhengig av resultatene på prøvene og at den naturlige variasjonen er for stor til at endringer fra år til år kan gi noen god pekepinn på innholdet i undervisning. Det siste er nok utvilsomt riktig da vanlig størrelse på trinnene ved tre av skolene er på rundt 15 elever, mens de ved den største skolen er på rundt 35 elever. Uansett vil oppmerksomheten om prøvene prege organiseringen av skolene. Mye av dette er annerledes ved friskolen. Skolen er organisert som en egen stiftelse og rapporterer ikke til noen andre, med unntak av tilsynsmyndigheter som etterser at skolen følger lov og forskrift. Det ligger noen klare rammer i verdigrunnlaget til skolen og dette utgjør således et rom skolen må virke innenfor. Dette fundamentet er det imidlertid bred enighet om, slik at det ikke ser ut til å representere noen reell begrensning. Styret ved skolen er det øverste formelle organet og den daglige ledelsen må rapportere dit. Styret består foruten de med lovbestemt møterett av fem representanter valgt av ungdom i oppdrag, vanligvis fra foreldre med tilknytning til organisasjonen. Kontrollfunksjonen blir dermed svært begrenset sammenlignet med et kommunalt byråkrati. Skolen må gjennomføre de samme testene som de offentlige skolene, men gjennomgangen gjøres kun på skolenivå. Skoleledelsen mener de ilegger testene mindre betydning enn hva som skjer 12

13 innenfor de kommunale skolene, men det er likevel betydelig glede og stolthet over at skolen stort sett gjør det veldig bra på testene. Tabell 2: Funn på indikatorene for dimensjonen rettigheter. Dimensjon: rettigheter Skole Indikatorer Ådalsbruk - kommunal Friskolen - Ideell Hvordan ansatte, ledere og brukere ser på brukerens mulighet til å velge bort institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape en endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Veldig liten for elevene. Må i praksis endre bostedsadresse, eller skifte til privat skole. Er fornøyd med mulighetene. Tett kontakt mellom skole og hjem. Opplever å ha god frihet, men klare begrensninger i tett oppfølging fra kommunen. Stor mulighet. Alle elevene har valgt skolen aktivt, og står fritt til å velge den bort igjen. Er fornøyd med mulighetene. Tett kontakt mellom skole og hjem. Kun begrenset av lov, forskrift og lojalitet til eget verdigrunnlag. Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Opplæringsloven og privatskoleloven regulerer sammensetning og funksjonen til viktige påvirkningsorganer ved skolene. Ved Ådalsbruk skole er det FAU og samarbeidsutvalget (SU) som utgjør de formelle medbestemmelsesorganene. Når medlemmene i FAU skal beskrive arbeidet til FAU forteller de først og fremst om arbeidet opp mot de andre foreldrene ved skolen. FAU har en rolle i å skape nettverk mellom foreldrene i de forskjellige klassene, og de kan bidra økonomisk til aktivitetsdager eller legge til rette for turer i skogen og lignende. For påvirkning av skolen brukes FAU først og fremst som et springbrett for å fremme interesser i andre fora: Nei. FAU er jo representert i ulike fora, så vi har jo SU-møter hvor rektor blant annet og noen lærere er representert. og barnehagen og elevrådet og en politiker. Og der tar man opp ulike ting som skjer og ikke skjer på skolen. Økonomi blant annet. Så vi kan jo spille inn der. Og i tillegg så er vi representert i kommunale fora som samarbeidsrådet i forhold til barnevernstjeneste og slike ting, og vi er representert i noe som kalles KFU, som er kommunens foreldreutvalg hvor alle FAU representantene fra de ulike skolene er representert sammen med alle rektorene og kommunalledelsen. Også blir noen dratt inn i diverse prosjekter som kommunen har. så vi har jo, vi er jo representert i fora slik at vi kan bringe spørsmål inn både for skoleledelsen her og for kommunale organer. Ting kan jo spilles inn. 13

14 Vi blir hørt. Ja, vi blir jo hørt. Det er altså enighet om at foreldrene blir hørt i de sammenhengene der de er representert. Og da er det SU og felleskommunale organer som kommunalt foreldreutvalg og samarbeidsrådet for barnevernstjenesten som er aktuelle. Denne fremstillingen sammenfaller med bildet som tegnes av rektor og de ansatte ved skolen. Vedrørende SUs virkemåte forteller rektor at: Det skal være et såkalt rådgivende organ i forhold til skole og barnehage så de tinga vi tar opp der det er gjerne økonomi, hvordan det står til, status på skolen og barnehage og ting vi tenker framover. Om det er noe spesielt som skjer. Her på skolen skal det være en markering i forbindelse med at den blir 20 år i 2014 så er det satt ned en liten komite eller gruppe som skal jobbe med det. Den personen som for mest oppmerksomhet i SU er politikeren som vanligvis også sitter i kommunens driftsutvalg. Denne personen er ment å «lodde stemningen» på skolen og både rektor, lærere og foreldre forteller at et viktig formål i møtene er at politikeren får det de mener er et realistisk bilde av situasjonen på skolen, særlig knyttet til økonomi. Dette er en virkelighetsforståelse som deles av ordføreren som også understreker betydningen av politisk deltakelse i samarbeidsutvalgene for å bedre kommunikasjonen fra politikerne og direkte til den enkelte institusjon. Til sammen sorterer det 11 samarbeidsutvalg under driftsutvalget. På kommunalt nivå er det et kommunalt FAU der alle lederne på de forskjellige kommunale skolene møter. Kommunalsjefen forteller om sakene som behandles: Det er ganske mangfoldig. Fordi de er veldig opptatt av seg og sitt, så jeg prøver å si det at nå er dere representant for FAU på skolen og da må dere ta opp med alle for å kunne komme med ting som gjelder skolen, men det er veldig ofte: i min klasse på den og den skolen. Så du ser at det blir veldig, ja, de gjør det til sitt, den enkelte, så vi prøver å lære dem opp på det at her er det muligheter for hele skolen til å komme med innspill. Og vi ønsker å vite, jeg hadde et slikt møte nå på mandagen, og det går på alt fra fysisk aktivitet til at jeg presenterer tilstandsrapporten som de nå kan finne på nett, men jeg har alltid tatt papirkopier så de får muligheten til å gå gjennom den. Også er det turer, veldig opptatt av turer med hvite busser og basarer og slikt. Så det er et stort mangfold av hva de er opptatt av, og de løfter også inn dette med, hvis det er noen utfordringer på skolen, og da er det gjerne en der og da situasjon som blir tatt opp fordi at: å, er det møte der? Ja, da tar jeg med meg dette inn. Jeg sa det akkurat i dag for jeg har hatt rektormøte i dag og da tok vi en gjennomgang på det kommunale foreldreutvalget og vi ønsker oss at de er mer forberedte og at de kommer med saker som egner seg. Hvis ikke så blir det litt nedpå personlige forhold for den enkelte FAU leder. Fra FAU sin side har de et litt mer positivt syn på funksjonen til det kommunale FAU. Men uttalelsene fra FAU tyder på at det også er en uenighet om hvordan disse møtene skal være: Ja, i går var det møte der og da var det blant annet at de ville ha litt informasjon om videreutdanning for lærere som var et tema, også ble vi orientert om hvordan økonomien var på de enkelte skolene, det var vel noen kommunale forslag om å redusere bevilgningene og hvordan det påvirker de enkelte skolene. Også har vi også noen felles problemer eller utfordringer som alle de ulike FAUene sliter med og som vi må forholde oss til og søke å finne løsninger på. Men i og med at det har vært organisert i det siste som et møte som har vært initiert av kommuneledelsen, men hvor det var noen som ønsket at det skal være FAU som eide møtet, så måtte man få avklart litt rundt det, så derfor så skal vi ha et møte som bare nå er FAU representantene ved de ulike skolene for å ta opp nettopp slikt som 14

15 lotterivirksomheten i forbindelse med basarer og slike ting, og vi skal ta opp litt om de nettverksmøtene. Det er med andre ord uenighet om hvem som «eier» møtet og således har agendamakt og mulighet til å sette premissene for møtet. Denne uenigheten kan lett tenkes å bety at aktørene i hvert fall finner organet relevant og at det er kanal for medvirkning. Friskolen er ikke inkludert i noen kommunale foreldrefora, men har medbestemmelsesorganer lokalt til skolen. FAU virker på om lag samme måte ved friskolen som ved Ådalsbruk. Skolestyret er imidlertid spesielt for skolen. Stemmene i skolestyret forvaltes av fem representanter som er valgt av styret i Ungdom i oppdrag. Disse er stort sett foreldre ved skolen som også har en tilknytning til Ungdom i oppdrag. Således kan det tenkes at de representerer foreldrene ved skolen på en skjev måte, da det også er foreldre uten tilknytning til Ungdom i oppdrag. Skolestyret er øverst ansvarlig ved skolen og er det organet som fatter alle avgjørelser det ikke selv har valgt å delegere til rektor eller andre ved skolen. En FAU representant som også sitter i styret forteller: Vi er fem stykker. Jeg sitter der som representant for Ungdom i oppdrag, så det er styret for Ungdom i oppdrag nasjonalt som velger styremedlemmer til skolestyret, så styret for friskolen kommer med forslag til kandidater som de sender over til styret for Ungdom i oppdrag. Så det er en styreleder og fire styremedlemmer der vi prøver å ha kompetanse i alt fra økonomi og juridisk til pedagogisk og at det alltid er en representant som i forhold til ungdom i oppdrag, så vi møtes fem ganger i året der vi har ansvaret for alt det som et styre skal ha ansvar for i forhold til privatskoleloven og alle andre offentlige lover. Man søker altså å legge en kabal med styremedlemmer som har kontakt med Ungdom i oppdrag, skolen og i tillegg utgjør en passende sammensatt kompetanseprofil. I tillegg møter representanter for elevene, FAU og kommunen med talerett i styret. Kommunens representant skal være den samme som ved Ådalsbruk skole, men i følge ansatt ved skolen som også sitter i kommunens driftsutvalg så har det aldri vært referert fra skolen i driftsutvalget. FAU representanten har formelt sett ikke stemmerett i styret, men opplever likevel å møte på like fot med de andre og at hun «er med på prosessen hele veien». I tillegg til de ordinære foreldremøtene og utviklingssamtalene ved friskolen gjennomfører den tre ganger i året stormøter der alle foreldrene er invitert. Der gjennomgås viktige forhold og utvikling ved skolen og av og til inviteres det inn eksterne foredragsholder for å informere og inspirere foreldrene. Dette gjøres for å bedre hjem skole relasjonen gjennom å etablere en ny møteplass. Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon. Kommunen møter som sagt skolen gjennom kommunalt FAU, kommunal representant ved SU på den enkelte skole, dialogmøter mellom administrasjonen og den enkelte skole og i den løpende kontakten mellom kommunalsjefen og rektorene. Friskolen står utenfor de fleste slike kommunale fellesorgan. Representanter for elevene møter i barn og unges kommunestyre, men ellers er skolen «en liten kommune for seg selv», som rektor sier det. Trass i at skolen fremstår med en sterk regional identitet forteller rektor at det har vært gjort forsøk på å nærme seg de kommunale skolene, men at det aldri har blitt varige samarbeidsstrukturer av det. Det har vært liten interesse for dette fra kommunens side, noe som understrekes av kommunalsjefen: 15

16 Rektor der har nok ønsket å samarbeide mer med de kommunale, altså delta i rektormøtene våre og sånn og noen ganger for noen år siden så gjorde vi det, men det har noe med at vi er kommunale og det kan bli veldig internt det som er på de rektormøtene. Vi er ikke uvillige til å gjøre det, men den daglige driften tar oss også er vi Spm.: Det er ingen naturlig arena? Nei. Jeg synes ikke det. Jeg synes friskolen er plunder og heft for å si det rett ut. Jeg kunne tenke meg at det ble satset mer på den offentlige skolen og at det ikke lå en friskole i kommunen. Og det ser vi jo også videre, det er litt spennende nå, vi er jo inne i store, om ikke innsparingstider, så er det i hvert fall slik at på sikt så må man begynne å se på skolestrukturen i Løten, det er vel et spørsmål om hvor små vi kan bli. Men det sitter langt inne hos politikerne, de har gått til valg på at skolekretsgrensene skal beholdes, mens jeg sier at jeg er bekymret, ikke for antallet elever, men jeg er bekymret for fagmiljøene ute på skolen. Det er ikke slik at vi nødvendigvis må legge ned en skole, men vi kan tenke litt driftig på en annen måte, men da står det store Montessorisirkuset på lur og kan overta og da blir det også en dyr sak. Det å få to friskoler inn i en kommune det Spm.: Så det kan rett og slett påvirke kommunens valg i skolestruktur, redsel for å få en ny friskole? Ja, jeg tror det for jeg har gått gjennom hva som skal til for å starte en montessoriskole. Det er ikke bare bare det heller, men da får vi den samme utfordringen der som vi har på friskolen, med skyss vi må betale, spesialundervisning vi må betale, og pluss at vi mister jo tilskudd til den enkelte elev i kommunen fordi det går til friskolen. Da blir det litt sånn stordriftsfordeler, hadde vi hatt flere elever ville vi hatt større driftstilskudd. Det er altså liten vilje fra kommunen for å engasjere seg i friskolen. Av ikke kommunale aktører så har Ungdom i oppdrag tett kontakt med friskolen. De ansatte oppfordres til å møte på arrangementer i regi av Ungdom i oppdrag og i de styrende dokumentene gjenspeiler innretningen på aktiviteten til Ungdom i oppdrag. Dessuten vil aktiviteten forenes der det er naturlig, for eksempel i forbindelse med foredrag eller lignende. Tabell 3: Funn på indikatorene for dimensjonen deltakelse Dimensjon: deltakelse Skole Indikatorer Ådalsbruk - kommunal Friskolen - Ideell Hvordan påvirkningsmuligheten er forskjellig for aktører som kommune, bruker/pårørende, ledelsen og organisasjon selskap knyttet til medvirkningsfora lokalt til institusjonen. Hvordan rommet er for å påvirke den kommunale politikken basert på kommunale samarbeidsorgan. Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen engasjerer seg i den enkelte institusjon. Foreldrene involvert gjennom FAU og SU. Tas med på råd. Møter i kommunalt FAU, kommunal barnevernsgruppe og BUK. Tett løpende kontakt administrativt. Politikere møter i SU. FAU fungerer om i offentlig skole. Skolestyret er øverst ansvarlig og rekrutteres fra bestemte deler av foreldregruppen (Ungdom i oppdragsfamilier). Er ikke med på noen foreldrefora i kommunen, men elever møter i BUK. Svært lite eller ingenting. 16

17 Hvorvidt representanter eller organisasjoner fra tredje sektor søker involvering i institusjonen. Lite Kun grunnleggeren, Ungdom i oppdrag. Avsluttende merknader Hoveddimensjonen i dette notatet har vært forskjellene mellom privat og offentlig drift av velferdstjenester, og hvordan dette utspiller seg forskjellig innenfor henholdsvis sykehjems- og skolesektoren. I den avsluttende delen vil jeg diskuterer noen viktige forhold knyttet til hvordan kommunen har valgt å organisere seg med tanke på forskjell mellom privat og offentlig drift av tjenester. Alternative forklaringer til forskjeller mellom institusjoner: lokal ledelse, størrelse og beliggenhet Foruten hvem som eier den enkelte institusjon er det selvfølgelig mange andre faktorer som påvirker det som skjer på institusjonen, også når det kommer til aktivt medborgerskap. Et sentralt formål med den foregående diskusjonen har vært å forsøke å skille ut hvordan eierskap påvirker tjenestene fra alle andre alternative faktorer. Likevel er det på sin plass også å håndtere dette eksplisitt. Det er særlig tre forhold som skiller seg ut som relevante alternative faktorer, nemlig lokal ledelse, størrelse og beliggenhet. Ved begge skolene er rektorene relativt ferske i sine stillinger, med under ett års fartstid. På Ådalsbruk har det de siste årene vært hyppige skifter av ledelse, mens rektoren på friskolen tok over etter en rektor som hadde sittet mange år i stillingen. Kontinuitet i ledelsen vil gi større mulighet til å sette eget preg på institusjonen, på samme måte som hyppige skifter lett fører til at ledelsen må lene seg på omgivelsene i større grad. Samtidig er det slik at rommet de to rektorene arbeider innenfor er svært forskjellig, både når det kommer til rammeverket som påføres ovenfra og når det kommer til servicefunksjonene som Ådalsbruk får fra kommunen. Og i tillegg er det en ganske forskjellig rolleforståelse. Der rektoren ved Ådalsbruk skole snakker engasjert om å gi noe tilbake til hjemstedet og miljøet han vokste opp i, er rektoren ved friskolen opptatt av muligheten til å gi et godt kristent tilbud til de som ønsker det. På sett og vis er begge idealister, men med forskjellig utgangspunkt. Friskolen er noe større enn Ådalsbruk når det kommer til antall elever. Likevel må begge skolene regnes som relativt små skoler. Størrelsen kan derfor neppe forklare noen viktige forskjeller. Beliggenheten er også innenfor samme område. Den store forskjellen i så måte er at friskolen har et flertall av elevene fra andre kommuner og således ikke er noen nærskole i området. Integrering i kommunen - mål og styringsmekanisme Ådalsbruk skole er fullstendig integrert i kommunen og underlagt forskjellige styringsverktøy. Foruten den løpende dialogen med administrativ ledelse må skole innrette seg etter kommunale satsninger, bruken av nasjonale prøver og kartleggingsverktøy, budsjettendringer i løpet av budsjettåret og månedlig økonomirapportering. Til sammenligning inngår ikke friskolen i noen slike administrative sammenhenger. Rammene er tydelig gitt av læreplan og lovverk, og disse sier mye om både innholdet i skolen og om organiseringen av den, men er likevel stabile rammer som det er frihetsgrader innenfor. Skolestyret er øverste ansvarlig og med rett til å utnevne medlemmene der 17