Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Asker kommune

Transkript

1 Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Asker kommune En sammenligning av kommunal, profittorientert og ideell drift Et notat av Håkon Dalby Trætteberg Institutt for samfunnsforskning Oslo

2 Contents Sammendrag... 3 Innledning... 3 Offentlige og private grunnskoler... 4 Skolene i Asker Offentlige og private sykehjem... 5 Sykehjemmene i Asker... 5 Aktivt medborgerskap... 6 Data og metode... 8 Sykehjemsiden Motiver for valg av løsning i Asker kommune Verdier Særtrekk ved driften Rekruttering Frivillighet Rettigheter Velge og bytte institusjon Endring i tjenesten Handlingsrommet til institusjonene Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon Skolene Motiver for valg av løsning i Asker kommune Verdier Særtrekk ved tjenesten Rekruttering Frivillighet Rettigheter Velge og bytte institusjon Endring i tjenesten Handlingsrommet til institusjonene Deltakelse

3 Brukerens påvirkning av institusjonen Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen samt tredje sektor aktører engasjerer seg i den enkelte institusjon Avsluttende merknader Alternative forklaringer til forskjeller mellom institusjoner: lokal ledelse, størrelse og beliggenhet Integrering i kommunen Byråkrati størrelse på organisasjonen Voice og choice Verdier Ressurser Tillegg Sammendrag Notatet er en oppsummering av feltstudier i Asker kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemsektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skoler og sykehjem. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom de henholdsvis kommunale, ideelle og profittorienterte institusjonene. Funnene viser at det er relativt små forskjeller innenfor sykehjemsektoren, noe som tilskrives den betydelige graden av kommunal og statlig regulering av virksomhetsområdet. I skolesektoren er rommet større for variasjon mellom kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Dette rommet nyttiggjør den ideelle skolen seg av. De gir seg utslag i at foreldrene i den ideelle skolen har større påvirkning på skolens drift og også bidrar mer i frivillig innsats. Innledning Dette notatet fremstiller resultatene fra kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemssektoren i Asker kommune. Undersøkelsen er gjennomført høstsemesteret 2013 og er basert på intervjuer med informanter på to skoler og to sykehjem samt kommuneadministrasjon og politikere, relevante dokumenter og kommunens egen brukerundersøkelse. Undersøkelsene er gjort med sikte på å kartlegge eventuelle forskjeller mellom privat og kommunal drift innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Casenotatet inngår i datagrunnlaget for arbeidspakke tre i forskningsprosjektet «Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn? Konsekvenser av privat og nonprofitt tjenesteyting for aktivt medborgerskap. Casenotatet skal således, sammen med notater fra andre kommuner, utgjøre et datagrunnlag for å trekke overordnede slutninger innenfor prosjektet. Formålet med arbeidspakken er å undersøke hvordan henholdsvis profittorientert, ideell og offentlig drift av tjenester på forskjellig vis muliggjør eller begrenser rommet innbyggerne har til å utøve et aktivt medborgerskap. 3

4 Samtidig er det en ambisjon at notatet skal kunne stå på egne ben når den gir innsikter om tjenestetilbudet hos de undersøkte institusjonene i Asker kommune. notatet gir kun et øyeblikksbilde innenfor et lite utvalg institusjoner, men det er forsøkt å gi tilstrekkelig kontekst til at den også skal kunne gi innsikter om hvordan forskjellige typer aktører generelt virker forskjellig. Asker kommune er valgt ut som case-kommune fordi den oppfyller kriteriene ved å ha både privat og offentlig drift av både skoler og sykehjem. Dernest gjør størrelse og beliggenhet at den passer fint inn i sammenligningen med øvrige norske, danske og svenske kommuner som inngår i prosjektet. notatet gir først en kort framstilling av størrelsen til kommunal, ideell og profittorientert sektor innenfor skole og sykehjem både nasjonalt og i Asker. Deretter kommer en utgreiing om det analytiske utgangspunktet for notatet, aktivt medborgerskap. Så gis et overblikk over bruk av data og metode, før selve analysen tar til. Offentlige og private grunnskoler Det finnes per i dag 185 private grunnskoler i Norge (Tuhus, 2013, p. 12). Dette utgjør til sammen seks prosent av grunnskolene i Norge, noe som er en økning fra tre prosent i 2002 (Utdanningsdirektoratet, 2013, p. 3). De private skolene finnes over hele landet, både i by og land. Jamfør loven må grunnskolene være tuftet på et annet grunnlag enn den offentlige skolen, i praksis betyr dette på en anerkjent pedagogisk retning eller ved å oppfylle vilkår om å utgjøre et religiøst eller faglig-pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. I følge tall fra 2010 er de fleste av disse skolene basert på en alternativ pedagogikk (Thuen & Tveit, 2013, p. 504). Skolene i Asker. Asker har i alt 16 kommunale barneskoler og 8 ungdomsskoler. I tillegg har kommunen i lenger tid hatt en steinerskole med tilbud fra 1. til 10. trinn og en montessoriskole fra 1. til 7. trinn. Begge disse skolene har egne barnehager. Høsten 2013 ble også Asker international school åpnet. Dette er en internasjonal skole som tilbyr undervisning på engelsk med såkalt internasjonalt baccalaureat. Skolen har per i dag tilbud fra 1. til 5. trinn, men planlegger årvisse utvidelser slik at den kan tilby hele grunnskoleløpet fra Ifølge informanter skiller skolen seg ut fra mange andre internasjonale skoler ved at den har overvekt av internasjonale elever, der det andre steder, for eksempel i nabokommunen Bærum, er blandet mellom lokale og internasjonale elever. Alle de tre private skolene har offentlig godkjenning og mottar 85 % av utgiftene per elev fra staten, mens de resterende 15 % må betales av foreldre. Til sammen er det elever i grunnskolen i Asker og av disse går 257 på de tre private skolene. Utvalgte skoler er Steinerskolen i Asker og den kommunale Risenga ungdomsskole. Steinerskolen har vært i virksomhet siden 1983 og har 153 elever hvorav mange av elevene kommer fra andre kommuner. Risenga ungdomsskole ble åpnet i 1967 og har i dag 407 elever. Det er i realiteten kun steinerskolen og montessoriskolen som har vært i privat drift lenge nok til å kunne ta del i denne studien. Av disse gjør historie og særtrekk steinerskolen mest interessant, det fyller også ut bildet sammenlignet med de øvrige skolene som skal studeres i andre kommuner. Den kommunale skolen er valgt ut basert på at området der den ligger stemmer godt sosioøkonomisk over ens med steinerskolen, og den således gir et godt bilde på de kommunale skolene i kommunen. 4

5 Offentlige og private sykehjem NHO Service, som organiserer profittdrevne sykehjem i Norge, rapporterer at deres medlemsbedrifter drifter i alt 25 sykehjem (NHO Service, 2013b, p. 69). De fleste av disse er resultatet av anbudsprosesser og befinner seg i de store byene. Det finnes også noen «tradisjonelle» kommersielle sykehjem. Disse er som regel i praksis selveiende og lar andre kommuner enn det sykehjemmet ligger i få kjøpe plasser. Disse er mindre relevant for dette prosjektet I en rapport fra 2011 finner Bogen (2011, p. 14) at det er om lag 70 ideelle sykehjem i, mens NHO Service i 2013 hevder at det i Norge er 80 ideelle sykehjem og bare 20 profittorienterte (NHO Service, 2013a). Statistisk sentralbyrå publiserte i 2013 tall som viser at 5,2 % av plassene i helse- og omsorgsinstitusjoner er driftet av ideelle aktører, mens profittorienterte aktører står for 4,3 % av plassene (Statistisk sentralbyrå, 2013). Sistnevnte tall inkluderer plasser både på sykehjem og aldershjem. Av de ideelle sykehjemmene ligger 39, altså om lag halvparten, i de fire største byene. Det er også her de største aktørene som Kirkens Bymisjon og Norske Kvinners Sanitetsforening har de fleste av sine sykehjem. De øvrige er dermed stort sett de facto selveiende institusjoner eller driftet av religiøse bevegelser. Dette gjør det vanskelig å frambringe noen uttømmende liste over disse sykehjemmene. Sykehjemmene i Asker Asker har fem sykehjem. Bråseth sykehjem er et interkommunalt sykehjem som eies av Asker og Røyken kommuner i fellesskap med 50 % hver. Sykehjemmet har 200 plasser og er plassert i Røyken kommune. Risenga sykehjem er plassert sentralt i Asker og driftes av Norlandia Care. Sykehjemmet har 104 langtidsbeboere, 19 dagsenterplasser og egen Trygghetsavdeling. De øvrige tre sykehjemmene er kommunale. Disse er Gullhella sykehjem som har 33 plasser for langtidsbeboere hvorav åtte plasser er for demente beboere. Solgården sykehjem har 69 langtidsplasser for personer med demens, av disse er 8 i en forsterket skjermet enhet. I tillegg har Solgården 8 korttidsplasser, også disse for personer med demens. Søndre borgen er et relativt nytt sykehjem som i en oppstartsfase har hatt samme ledelse som Solgården. Her er det 28 langtidsplasser for personer med demens og 28 korttidsplasser. Dette innebærer at Asker kommune har 130 langtidsplasser i egenregi, ca. 100 plasser i et interkommunalt samarbeid og 104 plasser på kontrakt med en ekstern aktør. Det er vedtatt bygging av et nytt sykehjem med 79 plasser. Rådmannen har innstilt på at dette skal driftes i egen regi, men flertallet i helse og omsorgskomiteen gikk for å anbudsutsette driften. Kommunestyret har bestemt å utsette endelig avgjørelse om hvem som skal drifte det nye sykehjemmet. Solgården og Risenga sykehjem er valgt ut i denne undersøkelsen. Solgården sykehjem er organisert i seks avdelinger, hvorav en er dagavdeling. Hver avdeling har en teamleder. Teamlederne rapporterer til mellomledere som har ansvar for flere team, og som igjen rapporterer til virksomhetsleder. Det er med andre ord fire nivåer i organisasjonen. I tillegg er det sykepleiere og lege med spesielt faglig ansvar som går ut over den enkelte avdeling. Staben på Solgården preges av stor stabilitet. Sykehjemmet har vært i kontinuerlig drift siden 1970-tallet. Alle tjenester er integrert i sykehjemmet. 5

6 Risenga sykehjem ble bygget i Selve bygget er skilt ut i en egen stiftelse, Risenga stiftelsen. Driften har siden bygget sto ferdig vært levert av profittorienterte aktører etter anbudskonkurranser. Fra 1997 til 2002 var det ISS som sto for driften og fra 2002 til i dag har Norlandia Care drevet sykehjemmet. Kontrakten til Norlandia Care utløper i 2015 og det vil derfor etter alt å dømme holdes en ny anbudskonkurranse. Sykehjemmet er organisert i seks team med hver sin teamleder som rapporterer direkte til virksomhetsleder. I tillegg er det en kvalitetssjef som fungerer som de facto nestleder og det er lege og eget sykepleiefaglig team. Kantinen er lokalisert i sykehjemmet, men det er ISS som drifter tjenesten. Også vaktmestertjenester leies inn fra ISS. Dette gjør at det til sammen er fire institusjoner som er valgt ut til undersøkelse i Asker, to kommunale, en ideell og en profittorientert. Tabell 1 gir en oversikt. Tabell 1: Oversikt over utvalgte institusjoner i Asker. Skoler: Sykehjem Risenga ungdomsskole - kommunal Steinerskolen - ideell Solgården - kommunal Risenga - profittorientert Aktivt medborgerskap En fruktbar sammenligning av komplekse institusjoner som sykehjem og skoler krever en bevisst tilnærming der noen sider ved organisasjonens aktivitet og funksjon settes under lupen. I dette prosjektet er det rommet til innbyggernes utøvelse av aktivt medborgerskap som er i fokus. I forskningslitteraturen har medborgerskap tradisjonelt blitt forstått som blandingen av de sivile, politiske og sosiale rettigheter og plikter den enkelte har overfor staten (Marshall, 1964). De siste årene har det blitt vanligere å skille mellom en aktiv og en passiv form for medborgerskap (Hvinden & Johansson, 2007, p. 40). I sin snevreste form består aktivt medborgerskap i å oppfylle krav knyttet til goder man mottar fra det offentlige. Men det aktive medborgerskapet består også i å aktivt ta ansvar for seg selv for sitt eget beste, og også for å bedre situasjonen til de rundt seg selv. Dette innebærer deltakelse i deliberasjoner for å oppnå felles goder, men kan også være i form av å nyttiggjøre seg rettigheter i et privat marked. Et aktivt medborgerskap i møtet med velferdsinstitusjonen handler dermed om muligheten og forventingen om deltakelse for å påvirke egen og andres hverdag i institusjonen. Og det er også avgjørende hvordan den enkeltes individuelle autonomi sikres gjennom rettigheter til å utøve kontroll over omsorgen. I tillegg til relasjonene mellom medborger og det offentlige, er også forholdet til de andre medborgerne en del av medborgerskapet. Her er det snakk om solidariteten med samfunnet som et kollektiv (Petersson, Westholm, & Blomberg, 1989, p. 25), altså en verdibasert identitet. Til sammen gjør dette at i studiet av rommet for aktivt medborgerskap vil tre dimensjoner av begrepet legges til grunn, nemlig verdier, rettigheter og deltakelse. Verdier handler om logikken som ligger til grunn for aktiviteten til institusjonen. For en ideell aktør vil dette ofte være årsaken til at virksomheten i det hele tatt finnes. For andre private eller kommunale aktører kan verdier og visjoner være formulert senere og i varierende grad spille en rolle for virkemåten til institusjonen. Studier fra USA har vist at slike verdier har resultert i mobilisering av frivillige krefter fra medborgere som deler verdiene (Chaves, 1998; Young, 1983). Sentrale indikatorer som vil undersøkes: 6

7 Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i kommunen. Rettigheter handler om det individuelle møtet mellom innbyggere og institusjonen. Dette handler både om rommet borgeren har for å velge hvilken institusjon han eller hun vil være tilknyttet og om hvordan brukerens autonomi kan sikres gjennom formelle og reelle rettigheter i møtet mellom individ og institusjon (Goul Andersen & Hoff, 2001, p. 3), og da særlig knyttet til brukerens mulighet til å få fram endringer. Det handler med andre ord om uformell kontakt mellom bruker og dennes pårørende og institusjonen. Sentrale indikatorer er: Hvordan ansatte, ledere og brukere ser på brukerens mulighet til å velge bort institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Undersøkelsen av deltakelse er rettet inn mot formelle beslutningsorgan og hvordan disse tar opp i seg innspill fra brukerne. Det er snakk om at institusjonene skaper arenaer som fremmer «demokratisering i alle deler av det sosiale livet» (Hernes, 1988, p. 203), altså hvordan medborgeren er i stand til å delta i kollektiv utforming av styringssignal til institusjonen. Det er med andre ord et forsøk på å feste blikket på policy siden av demokratiet hvordan innlemmes brukerne i beslutningstagningen? Sentrale indikatorer: Hvordan påvirkningsmuligheten er forskjellig for aktører som kommune, bruker/pårørende, ledelsen og eier, knyttet til medvirkningsfora lokalt til institusjonen. Hvordan rommet er for å påvirke den kommunale politikken basert på kommunale samarbeidsorgan. Hvordan politiske og administrative representanter fra kommunen engasjerer seg i den enkelte institusjon. Hvorvidt representanter eller organisasjoner fra tredje sektor søker involvering i institusjonen. Ved avslutningen av hvert delkapittel i analysen vil det være en tabell som viser funn på de forskjellige indikatorene innenfor hvert serviceområde. Sist i notatet er det en tabell som viser funnene på alle indikatorene. I tillegg til de tre dimensjonene av aktivt medborgerskap er det viktig å kartlegge hvorfor kommunen har valgt den blandingen de har av private og offentlige leverandører. Denne dimensjonen vil derfor bli behandlet først i hvert delkapittel om henholdsvis sykehjem og skole. Dette gjøres gjennom en analyse av partiprogram, kommunale styringsdokumenter og intervjuer på kommunalt nivå. Dette notatet er utarbeidet med basis i kvalitative data, noe som legger til rette for en eksplorativ undersøkelse (Gerring, 2007, p. 39). Dette gjør at det selv om det er de ovenfor nevnte dimensjonene som har vært utgangspunktet for undersøkelsen, er det et selvstendig poeng at analysen av dataen 7

8 også er åpen for at det finnes en rekke andre interessante forhold som kan og bør undersøkes. Eksempler på dette vil komme fram i analysen. Data og metode Datagrunnlaget er tredelt. For det første er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med politiskog administrativ ledelse i kommunen og ledere, ansatte og representanter for brukerne på institusjonen. Videre er relevante dokumenter på kommune- og institusjonsnivå gjennomgått, og til slutt inngår kommunens egen brukerundersøkelse i datagrunnlaget. Tabell 2 viser hvor i organisasjonen og hvor mange intervju som er gjennomført. Tabell 2: Oversikt over hvem som er intervjuet Sted i kommunen Antall intervju antall intervjuobjekt Politikere: Posisjon oppvekst 1 1 Opposisjon oppvekst 1 1 Posisjon - helse- og omsorg 1 1 Opposisjon - helse- og omsorg 1 1 Administrasjon oppvekst 1 1 Administrasjon - helse- og omsorg 1 2 Risenga ungdomsskole Ledelse 1 1 Ansatte 1 3 Brukere 1 4 Steinerskolen Ledelse 1 1 Ansatte 1 1 Brukere 2 2 Solgården Ledelse 1 1 Ansatte 4 4 Brukere 1 7 Risenga sykehjem Ledelse 1 1 Ansatte 2 2 Brukere 2 3 Divisjonsdirektør - Norlandia Care 1 1 Sentrale FAU 1 1 8

9 Til sammen Intervjuene ble gjennomført i tråd med en intervjuguide der intervjuobjekter i samme posisjon ble stilt de samme spørsmålene. Alle virksomhetslederne på de forskjellige institusjonene har blitt intervjuet. Blant de ansatte har jeg snakket primært med tillitsvalgte og verneombud. Grunnen til at disse ble valgt var en antagelse om at disse har mer oversikt og er mer reflektert om det som skjer på arbeidsplassen. Utvalget er for lite til at det kan være representativt, og følgelig var det nødvendig å søke etter intervjuobjekter som kunne gi mest mulig informasjon. Ved å be om å få snakke med disse hadde jeg også en måte å standardisere utvalget av intervjuobjekter, og slik unngå selvseleksjon eller seleksjon av virksomhetsleder. Som representanter for brukerne har jeg alle steder snakket med hele eller deler av brukerråd eller FAU. Disse er valgt fordi de antas å være godt informerte og ha gjort seg opp meninger i mange aktuelle saker. I kommuneadministrasjon har jeg snakket med direktørene for de to fagområdene. På helse- og omsorgssiden var det også med en rådgiver med spesiell kompetanse på forholdet til det private sykehjemmet. Politikerne er en representant fra posisjonspartiet Høyre og en fra opposisjonspartiet Arbeiderpartiet i hver av de relevante komiteene. Disse ble utvalgt med hjelp fra min kontaktperson i kommuneadministrasjonen. De gjennomgåtte dokumentene er både styringsdokumenter til den enkelte institusjon og på kommunenivå: - Partiprogrammene til ni partier i kommunestyret. - Frivillighetsplan for Asker kommune. - «Omsorgstjenester for eldre ». - «Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen». - Virksomhetsplanene til Risenga sykehjem, Solgården sykehjem og Risenga ungdomsskole. - Vedtektene for Stiftelsen steinerskolen i Asker. - Årsberetning for 2011 og 2012 for Solgårdens venner. - Retningslinjer for brukerrådsordningen/brukerrådene på sykehjemmene i Asker. - Avtale mellom Asker kommune og Norlandia Care om drift av Risenga sykehjem - Handlingsplan for Asker kommune Brukerundersøkelser gjennomføres årlig Asker kommune. På sykehjemsiden blir disse sendt til beboerne på sykehjem. Disse er imidlertid ofte for dårlig til å fylle ut slik at i mange tilfeller er det i praksis de pårørende som fyller ut skjemaene. Alle beboerne blir invitert til å delta i undersøkelsen, men litt under halvparten velger å faktisk delta. Alle sykehjemmene er inkludert i undersøkelsen, inkludert Risenga. På skolesiden er det egne undersøkelser for elevene og deres foreldre. Steinerskolen er imidlertid ikke del av denne undersøkelsen, noe som umuliggjør sammenligning med dennes undersøkelse. Jeg har heller ikke fått tilgang til Steinerskolens egne undersøkelser. 9

10 Sykehjemsiden Motiver for valg av løsning i Asker kommune Fra kommunens side, både på politisk og administrativt nivå, er man tydelige på at det ikke er ønskelig at det skal være innholdsmessige forskjeller mellom private og kommunale sykehjem. De politiske programmene er alle relativt kortfattede om denne tematikken og nøyer seg som regel med å si om man er tilhenger eller motstander av bruk av konkurranse i velferdsproduksjonen, uten at det begrunnes nærmere. Partienes oppfatning følger en forutsigbar høyre-venstre akse. Intervjuene viser at fra både posisjon- og opposisjonshold er det kvaliteten og innholdet i tjenestene som er det sentrale i valg av tjenesteleverandør. Ingen ønsker imidlertid noen form for systematiske forskjeller mellom tilbudene. At det private sykehjemmet skal utgjøre noe innholdsmessig alternativ fremstår som en helt fremmed tanke. Høyrerepresentanten mener likevel at mangfoldighet blant tilbydere kan gi bedre tjenester, noe som kommer fram i svaret på hvorfor man har valgt den gjeldende blandingen av leverandører: Det er vel fordi vi tror at et mangfold, for det første, gjør det optimalt på å utvikle tjenesten. Fordi man kan sammenligne hverandre og man kan hjelpe hverandre. Ting som fungerer godt et sted kan man jo da overføre og dra nytte av andre steder. Nå behøver jo ikke det nødvendigvis være betinget av hvordan det er organisert. Altså det bakenforliggende ideelle eller private, men vi tror allikevel at noe av kulturen i de ulike innfallsvinklene er ulike og hvis det er noe man kan hente ut der så er vel det noe av grunnen. Sitatet gir uttrykk for en tanke som ligger til grunn for debatten i flere ledd: forskjellige organisasjoner gir flere arenaer hvor gode løsninger kan finnes, ideer som igjen kan spres til flere aktører. Oppfatningen av hvorvidt slike effekter faktisk forekommer er det naturlig nok uenighet om på tvers av de politiske blokkene. Det administrative nivået er mer forsiktig med å ha bastante oppfatninger om hvem som bør drifte tjenestene, men trekker også særlig fram to forhold som mulige positive effekter av forskjellig drift. For det første en «benchmark» de kommunale sykehjemmene kan måles opp i mot. Og dernest den samme «lære av hverandre» effekten som posisjonspolitikeren er opptatt av, men også her er man lite konkrete på hvordan det kan læres på tvers av eierskap. Hverken i kommuneadministrasjonen eller blant politikerne har muligheten til å invitere ideelle aktører inn i sykehjemstjenesten vært drøftet. Ingen var avvisende til dette, men det fremsto som en ny tanke for intervjuobjektene. Ute på institusjonene har man mindre opplevelse av at det finner sted gjensidige læringsprosesser. Flere peker på at det er få arenaer for samarbeid og at det er lite kontakt mellom Risenga og de kommunale sykehjemmene. Formuleringen til lederen ved det kommunale sykehjemmet er representativ for alle intervjuobjektene tilknyttet dette sykehjemmet: Vi har jo tettere samarbeid med de kommunalt drevne sykehjemmene fordi de er i, altså de sitter i samme ledergruppe, vi har de samme planene, vi har den samme historien, vi deler mye, vi har den samme visjonen, vi har de samme målsettinger. Vi er felles om budsjettkutt for eksempel. Sånn at vi har jo mye større samarbeid med de kommunale virksomhetene enn de private. De opplever jeg veldig lukka. De driver sin virksomhet 10

11 Fra Risengas side er man mer delt. Både ledelsen på Risenga og i Norlandia Care uttrykker å være veldig positive til økt samarbeid mellom sykehjemmene. De opplever at noe finner sted, men at det gjerne burde har vært mer. Sammenligning av private og kommunale sykehjem er noe nær sagt samtlige informanter er opptatt av. Kommunens brukerundersøkelse er det eneste lett tilgjengelige verktøyet for slike sammenligninger, og bevisstheten om hvordan de private skåret vis a vis de kommunale er høy i alle grupper av intervjuobjekter. Fra politisk hold brukes den naturlig nok aktivt i argumentasjonen, men også langt de fleste intervjuede blant ledelse, ansatte og brukere på begge institusjonene er informert om forskjellen mellom de ulike aktørene. At også representantene for brukerne vet dette kan henge sammen med at brukerrådsrepresentanter er mer informert enn andre, men flere ga uttrykk for at dette var noe de synes var interessant å se. Verdier Særtrekk ved driften Som et kommersielt alternativ har ikke det private sykehjemmet i Asker noen spesiell verdimessig forankring. Sykehjemmet søker imidlertid, sammen med resten av virksomhetene innenfor konsernet, å skille seg ut på en gjennomgående servicetankegang. Konsernet drev opprinnelig kun med hotelldrift og mener derfor å ha kunnskaper og egenskaper om servicebedrifter som overføres til sykehjemmet, og slik gi et ønsket særtrekk sammenlignet med andre sykehjem. Virksomhetslederen ved det private sykehjemmet beskriver det slik: Pluss at vi har dette servicekonseptet i bunn som jeg ikke ser på som et enkelt smilekurs fra SAS. Vi har i våre retningslinjer at alle ansatte skal hilse, si hei, spørre om det er noe de kan hjelpe med, være blide og imøtekommende, så jeg tror, vi har jo over 90 % brukertilfredshet. Vi har en måling her nede ved utgangsdøren som sier «happy or not» et veldig enkelt spørsmål, også kan du trykke rødt eller grønt. Hele oktober måned hadde vi over 90 % av de som trykket på grønt. Og det synes jeg var spennende å jobbe innenfor et sted hvor mennesker er forpliktet til og pålagt til å være så blide at ingen skal komme inn her og følge seg til bry eller hår i suppa eller føle at spørsmålet ikke er viktig. Dette synes jeg Norlandia presiserer veldig bra Og direktøren i konsernet stemmer i: Men hva vi skiller oss ut med, jeg vil si, vi har det siste hele tiden har vi tenkt at det er jo synergier mellom de ulike divisjonene. Og dette med pasienthotell har jo lenge vært, og hotellbakgrunn i og med at våre eiere begynte med hotelldrift, så er det noe vi har lært av hele tiden. Så det med konseptualisering av service og sette trykk på service. Det har vi skilt oss ut på, og det sier oppdragsgiver at vi fortsatt gjør Service er med andre ord noe Norlandia ønsker å skille seg ut med og noe det jobbes med lokalt. En automat ved inngangen der alle besøkende bes gi karakter for hvordan de ble møtt, er et talende uttrykk for dette. Konserndirektøren forteller også at alle ansatte skriver under en servicekontrakt hvor innholdet i begrepet er forklart. Videre finnes en egen norlandiaskole for opplæring av de ansatte. Blant de ansatte fant jeg imidlertid ikke denne forståelsen av at service er et særtrekk ved sykehjemmet. Ingen av de ansatte nevner dette som et relevant særtrekk ved sykehjemmet. De 11

12 trekker heller fram organisatorisk særegenhet og en visjon om «godt liv hver dag». Den ene av de ansatte tok sin fagutdanning gjennom Norlandiaskolen flere år tilbake i tid, men ingen av de ansatte kan peke på løpende opplæringstiltak. Fra kommunens side er man i administrasjonen klar over servicekonseptet til Norlandia. Man opplever også at det ytes god service, men dette er noe kommunale enheter også er opptatt av: K Så de har vært veldig tydelig på det [servicekonseptet], både da de leverte inn anbudet sitt og i det daglige videre. Men sånn i forhold til opp mot kommunen kan kanskje du si noe om det er ingen forskjell A ja, altså det er ikke noe annerledes enn kommunen. Vi har like vi gjennomfører jo brukerundersøkelse på lik måte sånn at vi kan sammenlikne det private og det vi har i egenregi og der er det jo flere spørsmål som går på dette med service, så vi kan måle det opp mot hverandre, og det er jo like stort fokus på det i det kommunale som i det private, det må vi si. Vi skårer høyt på det i brukerundersøkelsen. Hovedkilden for kommuneadministrasjonen til å uttale seg om dette er altså brukerundersøkelsen, og denne er ganske utvetydig på at det private sykehjemmet ikke utmerker seg positivt på dette området. Tvert imot skårer det dårligst på nesten alle målte serviceparameter. Tabell 3: Fra brukerundersøkelsen i Asker kommune Resultatene til Risenga sykehjem helt til høyre og det interkommunale sykehjemmet nest lengst til høyre. Rekruttering En måte å forstå verdiers rolle i en organisasjon er hvorvidt dette har spilt noen rolle i rekrutteringen av ansatte og brukere. Fra avsnittet over er det klart at mangfold i verdier til grunn for driften ikke er del av kommunens motivasjon for å ha flere forskjellige aktører involvert i sykehjemsektoren. Det er derfor vanskelig å se for seg en verdibasert motivasjon for å søke seg til et spesielt sykehjem. Ingen informanter rapporter da heller om dette. Gjennomgående er det begge steder tilfeldigheter, geografi og faglige utfordringer som trekkes fram som sentrale beveggrunner for hvorfor de ansatte har valgt seg dit. 12

13 På begge steder trekker de ansatte fram fagspesifikke forhold som inspirerende. Ved det kommunale sykehjemmet er spesialiseringen med demens noe flere uttrykkes stolthet over, og et sterkt faglig miljø omtales som en sentral trivselsgrunn. Risenga har en organisasjonsmodell der hjelpepleiere får mer ansvar på den enkelte avdeling og sykepleierne er samlet i sentraliserte team med ansvar for oppfølging av flere avdelinger. De ansatte uttrykker tilfredshet med denne måten å jobbe på, og gir uttrykk for at endringer på dette området vil være den største overgangen ved et eventuelt skifte av driftsleverandør. Solgården sykehjem blir av alle informanter trukket fram som en veldig stabil arbeidsplass. Flere av informantene sa at de ønsket seg dit spesielt grunnet sykehjemmets generelle gode rykte. Videre er sykehjemmets spesialkompetanse på demens noe som grunngis som en trekkfaktor både blant pårørende og ansatte som ønsker faglige utfordringer. På Risenga er det mindre stabilitet blant de ansatte. Det er en kjerne som har vært der i mange år, men også stor utskifting. En ansatt forklarer dette med at det er veldig mange utenlandske helsefagarbeidere som arbeider som assistenter fram til de får godkjent utdanningen sin fra hjemlandet, hvorpå de ønsker relevante jobber for sin utdanning som for eksempel sykepleier. De ansatte ved Risenga oppgir å ha begynte å arbeide der mye av tilfeldige grunner, men de gir uttrykk for trivsel. Sykefraværet er lavt. For brukerne er det viktigste forholdet at det i Asker kommune er en opplevd knapphet på sykehjemsplasser. Det er med andre ord ikke rom til å velge sykehjem. Ifølge informantene kan man komme med to ønsker på sykehjem, men realiteten er at de fleste «må» ta den plassen de får. Alle plassene kommunen disponerer fordeles av kommunens vedtakskontor. Det er ikke rom for sykehjemmene til å velge eller avvise beboere, men det vil ofte være en dialog mellom vedtakskontoret og sykehjemmet for å sikre at det er ledig plass på avdelingen der den enkelte passer inn. Ved Solgården trekkes spesialiseringen på demens fram som den mest sentrale årsaken til at noen kan ønske seg dit, og dernest er også geografi viktig for mange. Ved Risenga er det først og frem geografi og nærhet til hjemområde som trekkes fram. Tilleggstjenester tilbys ikke ved Solgården sykehjem, med unntak av enkelte tjenester som hårklipp. Det har vært diskutert å slippe til eksterne aktører, men ledelsen opplever at man da må ha en form for anbudsprosess for å slippe flere aktører inn på rettferdig grunnlag. Dette har man ikke sett seg i stand til av kapasitetshensyn. De pårørende skulle gjerne ha sett slike tjenester tilbudt, men har ikke aktivt etterspurt dem. Ved Risenga har man invitert inn eksterne aktører som tilbyr spa-lignende tjenester. Norlandia legger til rette for disse aktørene ved å invitere dem inn i sykehjemmet, men tjenesten blir en transaksjon mellom beboeren og tjenesteyteren. Det er med andre ord ikke sykehjemmet selv som tilbyr tjenestene. Ifølge informanten hos Norlandia henger dette sammen med at selskapet ikke har lov til å tilby ekstratjenester. Det er ikke mulig å rette tjenestene inn mot å tiltrekke seg spesielle grupper all den tid det er kommunens vedtakskontor som bestemmer hvilke beboere som skal hvor. 13

14 Frivillighet Frivillighet i tilknytning til tjenesteproduksjonen innen helse og omsorg er ikke noe det satses på fra politisk hold. Det gis tverrpolitisk støtte til frivillighet, men på spørsmål om frivillighet kobles ikke dette til tjenestene innen helse og omsorg. Det samme gjelder kommuneadministrasjonen; kommunen satser stort på frivillighet, men dette sees i begrenset grad i tilknytning til serviceproduksjonen. Når man kommer ned på institusjonene, derimot, er frivilligheten noe man er opptatt av. Begge sykehjemmene har venneforeninger. Ved Solgården består foreningen av tidligere ansatte og er veldig aktiv. Den har over 130 betalende medlemmer og gjennomfører flere fast aktiviteter. Eksempler på dette er rekruttering av besøksvenner og innsamling av penger som brukes på sykehjemmet. For tiden har foreningen et prosjekt med å trekke opp møbler i sykehjemmet, og de har tidligere kjøpt inn fjernsyn, betalt for turer og lignende. Aktiviteten til venneforeningen er initiert av foreningen selv, og den har eget budsjett og aktivitetsplan. Venneforeningen ser ut til å springe ut av en kultur ved sykehjemmet. Det er lite utskiftninger blant de ansatte, mange pensjoneres fra stillingen ved sykehjemmet og bruker Solgårdens venner som en måte å holde kontakten med sykehjemmet på. Ved Risenga består venneforeningen av tidligere og nåværende pårørende. Tidligere ansatte tar ikke del i frivilligarbeidet som gjøres. Venneforeningen gjennomfører noen sosiale aktiviteter, men spiller en langt mer beskjeden rolle enn hva tilfellet er ved Solgården. Ved begge sykehjem har Røde kors spilt en positiv, men begrenset rolle gjennom arrangementer som kafékveld og lignende. I tillegg har begge steder knyttet til seg enkeltstående besøksvenner og noen mennesker fra kirken. Begge steder kan gjerne tenke seg større frivillig innsats. Risenga trekker fram samarbeid med frivilligkoordinator i kommunen som fremste virkemiddel for å oppnå dette, mens på Solgården hviler mye av dette på venneforeningen. Ikke ved noen av stedene er pårørende engasjert i nevneverdig grad, ut over omsorgen for egne nære. Interessant nok er brukerrådene begge steder i stor grad frikoblet fra den øvrige frivillige innsatsen. Brukerrådsrepresentantene vet om mye av det som skjer, men kun i kraft av å ha vært til stede som pårørende. På direkte spørsmål om pårørendeinitiert frivillighet ble det fra brukerrådsrepresentanter ved Solgården svart således: Nei, det har ikke jeg merka noe særlig til i alle fall. Første året jeg var med brukerrådet var det vi som hadde sommerfesten. Jeg har bakt kake og sånn, men ikke vært med ellers. Det var Solgården som holdt maten, så det var ikke mat eller noe sånn, men vi hjalp til så godt vi kunne. Tanken om at pårørende skulle gjøre noe frivillig innsats for sykehjemmet som et hele, er i det store og hele fremmed for brukerrådet. Det at de fra tid til annen har vært involvert i sommerfesten synes å være et uttrykk for at sykehjemmet ønsker pårørende på banen, men at dette til tider er vanskelig. 14

15 Ved Risenga sykehjem har de i brukerrådet rekruttert et par nypensjonerte pårørende som har ledererfaring fra næringslivet. Begge disse ga uttrykk for at de gjerne vil brukes sin ledelseskompetanse som en ressurs for sykehjemmets ledelse. Den ene uttrykker det slik: Jeg engasjerer meg. Jeg har vært i ledende stillinger i bedrifter og har lyst til å drive med kontinuerlig forbedring og som jeg da sa til Hanne da hun tiltrådte som daglig leder, jeg er her for egentlig å kunne være en konsulent og ressurs i så måte. Dette er altså en annen type frivillighet enn den tradisjonelle innfallsvinkelen med å bidra til det sosiale livet til beboerne. Ulike pårørende har ulik kompetanse, evner og interesser, og å utnytte frivillige med administrative ferdigheter ved et sykehjem kan være en mulig trend når større grupper av de pårørende er vitale og resurssterke. Det er likevel neppe her behovet er størst ved de fleste sykehjem. Tabell 4: Funn på indikatorene for dimensjonen verdier innenfor sykehjemsektoren. Dimensjon: verdier Indikatorer Om det finnes verdier med felles forankring mellom ledere, ansatte og brukere. Om disse verdiene utspiller seg i særtrekk ved tjenesten. Om verdiene gjør institusjonen spesielt attraktiv for spesielle grupper i befolkningen. Hvordan frivillighet spiller en rolle ved institusjonen, både spesielt til institusjonen og i samvirke med mer generelle frivillige organisasjoner i kommunen. Sykehjem Solgården sykehjem - kommunal En sterk faglig bevissthet hos alle grupper, men dette knyttes til profesjonen, ikke til det spesielle sykehjemmet. Nei Nei. Men bevissthet om faglig demensspesialisering. Svært aktiv venneforening. Denne består i stor grad av tidligere ansatte. Noe, men begrenset samarbeid med eksterne frivillige. Risenga sykehjem - profittorientert Ingen verdier, men mener å ha særtrekk i form av servicekonsept. Dette fantes hos ledelsen, men verken hos ansatte eller brukere. Nei Nei. Noe, men begrenset, samarbeid med eksterne frivillige. Rettigheter Velge og bytte institusjon Det er vedtakskontoret som tildeler sykehjemsplasser i Asker kommune. Det er ikke fritt sykehjemsvalg og således ikke mulig for beboere å suverent velge spesielle sykehjem. Informantene opplyser at du kan komme med to ønsker om hvor man ønsker, men at det ikke er noen garanti for å få disse ønskene oppfylt. Fra brukerperspektivet er det en opplevelse av at man har svært liten innflytelse på hvilket sykehjem man kommer til. Flere brukere forteller historier som ligner på denne fra en pårørende ved det kommunale sykehjemmet: 15

16 For da sto jeg i butikken og skulle betale og så fikk jeg en telefon. Så sier vedkommende at «moren din kan få plass nå, men du må bestemme deg innen en time». Og vet du hva, jeg følte så, jeg ble så sinna. Skal du du da rive opp, altså vi hadde søkt lang tid i forveien, men du får altså en time på å forandre livet ditt, take it or leave it. Og jeg kunne ikke, for det første så var jeg ikke hjemme, jeg sto og skulle handle. Og skal du da ta den avgjørelsen uten at jeg har kunnet snakke med henne? Og da måtte hun flytte innen så så lang tid, jeg synes det var så så det vedtakskontoret, jeg synes at når du får en plass så må du kunne i hvert fall få en dag eller to eller en uke. Når det kommer til å bytte sykehjem er det kun de som ikke er helt tilfreds med tilbudet som har tenkt på om en slik mulighet finnes. Flere brukere gir uttrykk for at om man ønsker å skifte sykehjem så må man presse på overfor kommunen: [ ] Så det er dette med kompetanse som jeg savner der oppe. Nå er det litt diskutert om kanskje hun flytter over. Og jeg presser på, jeg sier jo fra da. Flere: Det må vi. Det er nødvendig. Hvis du ikke sier fra får du ingen endring. Det er ingen som kommer etter deg og sier at de trenger hjelp. Dette antyder at det finnes en viss mulighet til exit i kommunen, men at den enkelte pårørende må engasjere seg for å få det ønskelige byttet. Dersom dette er et generelt fenomen vil det gagne brukerne med de mest ressurssterke pårørende som kan øve mest press overfor kommunen. Blant de ansatte og ledelsen er spørsmålet om bytte nesten utelukkende et faglig spørsmål knyttet til endringer i funksjonen til beboeren. Det fortelles at skifter på grunn av mistrivsel har funnet sted, men det kommer tydelig fram at det er faglige grunner som i hovedsak ligger bak flyttinger. Kuriøst nok opplever begge sykehjemmene betydelig mer tilflytting enn fraflytting. Endring i tjenesten Alle parter fremholder at det gjennom direkte kontakt med pleiere eller ledelse er enkelt å få endringer i omsorgen for den eldre. Her er det ingen forskjeller, og det er vanskelig å få intervjuobjektene med på en samtale om konkrete endringer som kan finne sted. Brukerundersøkelsen har imidlertid noen spørsmål om dette. De er fremstilt i tabell 5. Tabell 5: Brukermedvirkning i sykehjemmene i Asker kommune. Det private sykehjemmet lengst til høyre og IKS et nest lengst til høyre. Fra tabellen kommer det fram at muligheten til å styre egen hverdag skiller seg ut negativt hos sykehjemmene som ikke er del av den kommunale linjen. Basert på dataen til grunn for denne undersøkelsen er det vanskelig å gi noen forklaring på dette. Likevel er det et relevant moment at alle brukerrepresentantene ved det private sykehjemmet trekker e fram at det er mange fremmedspråklige ansatte ved sykehjemmet, og at dette kan være en utfordring i kommunikasjonen. 16

17 Det var i intervjuene ikke mulig å avdekke eventuelle forskjeller ansatte opplever at det er i muligheten en beboer har for å få en ønsket endring i tjenesteinnholdet. De fleste mener å ha frihet, men innenfor rammer som oppleves som naturlig. Når det gjelder mulighet til å fatte beslutninger for ansatte på sykehjemmet trakk flere fram at det hadde vært et klart skifte ved Risenga som følge av bytte av ledelse, da den nye lederen som tiltrådde i mars er mer inkluderende i sin stil enn forgjengeren. Handlingsrommet til institusjonene På samme vis som den enkelte ansattes mulighet til å tilpasse omsorgen kan variere, vil også institusjoner ha varierende frihet til å tilpasse driften til lokale preferanser. Mindre organisasjon og mindre byråkratiske prosesser trekkes veldig klart fram av ledelsen ved Risenga sykehjem: Det er kortere beslutningslinjer, ikke sant. Vi har ingen slik stor byråkratisk toppledelse. Vi har en helt annen måte å jobbe på synes jeg [ ] Vi er matriseorganisert i tillegg og det har en masse positive synergier. Ikke disse ulike boksene, mens sånn gjør vi det her. Ikke slik at hvis hun er bort må hun ordne opp selv. Her er det fritt for slikt. Hvis en er uheldig og blir syk, og det kan jo skje alle, da går en annen teamleder inn i avdelingen og bistår. Det er en utrolig sånn positiv vilje til å hjelpe, som jeg synes utpreger seg svært mye i forhold til kommunalt. Dette sier hun basert på tidligere erfaringer fra å arbeide i kommunen. Asker kommune har imidlertid rammefinansiering av de kommunale sykehjemmene og virksomhetsledere med delegert myndighet fra rådmannen. Som virksomhetslederen ved det kommunale sykehjemmet sier: Spm.: Opplever du at du har stor frihet til å tilpasse driften her til lokale forhold? Ja, det opplever jeg. Innenfor lover, regler og forskrifter så har jeg som virksomhetsleder rådmannens fullmakter, innenfor den rammen det budsjettet jeg har. Spm.: Så det er stort sett budsjettprosessen Ja, og så er det noe med at vi er en del av en større helhet, og sånn sett har jeg i min lederavtale forpliktet meg på ikke å tenke isolert på min virksomhet Jeg må også løfte blikket og tenke på hele helse- og omsorg. Hva gagner helse og omsorg? Så jeg kan ikke tillate å gi mine ansatte arbeidsforhold som på en måte gjør at dette blir feil for helse- og omsorg. Jeg må forplikte meg etisk til å være edruelig, rett og slett. Måteholden. I følge dette siste er de formelle begrensningene på den lokale handlefriheten ikke annerledes på det kommunale enn det private sykehjemmet, men det henvises til en opplevelse av at det er nødvendig med et videre perspektiv. Ansettelsesforholdet i kommunen og vissheten om at man er del av et integrert kommunalt tjenestetilbud former altså opplevelsen av rollen man mener man skal spille, og følgelig de reelt mulige handlingsvalgene. Samtidig peker ledelsen i kommuneadministrasjonen på at det gir fleksibilitet å ha tjenester i egen linje fordi ledelsen der da kan effektuere endringer raskt. Denne beredskapen for endringer som må finnes på det enkelte kommunale sykehjem kan også oppfattes som en begrensning i lokal handlefrihet. Selv om det private sykehjemmet er fri fra løpende endringer fra kommunen har det en eier som også kan gjøre endringer i rammebetingelsene. Her er hva konserndirektøren i konsernet sier om det: Daglig leder har korte beslutningsveier for alt som er innenfor norsk lov, innenfor kontrakt og innenfor økonomiske rammer. Også er det noen sånne beløpsgrenser som må klareres oppover for 17

18 investeringer. Det er ganske enkelt, og uansett er det hun som må ha ansvaret for det, men uansett må de klareres oppover når det går over, jeg husker ikke, eller noe, sånne større investeringer. Også er det, de har ganske stor frihet innenfor kontrakt da, kan du si, og det innebærer også norsk lov. Også kan de finne løsninger, flytte på folk, justere, men det de ofte gjør er at de bruker jo meg som sparringspartner [ ] Vi kan gjøre om på stillinger og sånn, men det må være innenfor kontrakt. Og hvis vi ansetter en fler med høyere utdanning, hvis vi er enig om det lokalt, så kan vi gjøre det. [ ] Så daglig leder har frie tøyler egentlig. Så det er som å lede en bedrift og de opplever nok at de har friere tøyler enn kommunen. Samtlige intervjuobjekter ved Risenga sykehjem slutter opp om synspunktet om at sykehjemmet står friere enn hva kommunale sykehjem gjør. Samtidig er sykehjemmet i stor grad inkludert i det kommunale tilbudet, og det får også føringer fra en relativt aktiv eier. Tabell 6: Funn på indikatorene for dimensjonen rettigheter innenfor sykehjemsektoren Dimensjon: rettigheter Indikatorer Solgården sykehjem - kommunal Hvordan ansatte, ledere og Kommunen fatter vedtaket. brukere ser på brukerens Brukeren har svært begrenset mulighet til å velge bort påvirkning. institusjonen de er tilknyttet. Hvordan de samme ser på brukerens mulighet til å skape en endring gjennom uformell kontakt mellom bruker/pårørende og ansatte eller ledelse. Hvor stor frihet som finnes på institusjonen til å ta avgjørelser i utøvelsen av omsorgen. Alle grupper oppgir at det er gode muligheter. Betydelig frihet innenfor lover, regler og budsjett, men må ta helhetlig ansvar for kommunens tilbud. Sykehjem Risenga sykehjem - profittorientert Kommunen fatter vedtaket. Brukeren har svært begrenset påvirkning. Alle grupper oppgir at det er gode muligheter. Litt utfordringer knyttet til ansattes språkkompetanse. Betydelig frihet innenfor lover, regler og budsjett. Er del av dobbeltstruktur, men mener å ha større frihet enn det kommunale. Deltakelse Brukerens påvirkning av institusjonen Fra diskusjonen over kommer det klart fram at virksomhetsleder ved det enkelte sykehjem opplever å ha stor innflytelse over den daglige driften. Brukerne har, foruten den løpende kontakten knyttet til den enkeltes omsorg, to kanaler for å gi innspill om driften, brukerråd og brukerundersøkelser. Brukerrådet er regulert av sentrale retningslinjer i kommunen. Disse sier noe om rådets sammensetning, hvor ofte de skal møtes og hvilke saker de kan ha på dagsorden. Brukerrådet skal ha en leder fra brukerne, to ansatterepresentanter og virksomhetsleder er sekretær. Selve rekrutteringen til brukerrådet fremstår noe tilfeldig begge plasser. Et medlem av brukerrådet tok opp dette på eget initiativ innledningsvis i intervjuet: 18

19 Og en annen kommentar til brukerrådet generelt er at det står ingenting i vedtektene om formen og tidspunktet for innkalling. Og det er nok en hovedårsak til at det ikke er flere som møter fordi innkallingssystemet, altså vedtektene, der er veldig udefinerte sånn at jeg vet ikke hvem det er som bestemmer hvordan slike vedtekter skal se ut. Det er med andre ord en form for selvrekruttering av nye medlemmer til brukerrådet. Dette gjør også at brukerrådene ikke spiller noen sentral rolle som kanal for meningene til andre brukere enn de som er representert i rådet. Ingen av de intervjuede brukerrådsmedlemmene, hvilket betyr nær sagt alle, har noen gang blitt kontaktet av andre pårørende, noe som kan forklares gjennom svaret fra et brukerrådsmedlem på det kommunale sykehjemmet: «nei, det er ingen som vet at vi sitter her». På spørsmål om hvilken rolle brukerrådet spiller er oppfatningene mer delt. Ifølge kommunens retningslinjer er brukerrådet «å betrakte som et rådgivende organ for virksomhetslederen». Begge virksomhetslederne er klare på at de mener at brukerrådene fungerer på denne måten. Lederen ved det kommunale sykehjemmet sier det slik: De har ikke noen myndighet til å påvirke budsjettene, men de kan gi meg innspill, gi virksomheten vår innspill i forhold til ting de ser eller ønsker, så tar vi de innspillene. Og vi har også brukerundersøkelser der pårørende i stor grad må svare, og da presenterer vi resultater.. der vi inviterer bredt til et møte for pårørende. Da inviterer vi de til å komme med innspill, hva betyr dette resultatet? Hva råder dere oss til? Også tar vi det med oss inn i våre virksomhetsplaner. Så de vil kjenne seg igjen i punkter i vår virksomhetsplan. Blant brukerne ved det samme sykehjemmet er det en del uklarhet og noe uenighet om organets rolle. Det umiddelbare svaret på spørsmålet om hva som er brukerrådets rolle er at «det lurer jeg på også». Flere uttrykker at det er mye informasjonsaker og at mange diskusjoner handler om langsiktige planer fremfor den konkrete hverdagen ved sykehjemmet. Samtidig nyanserer andre med at de faktisk gjennomgår brukerundersøkelser og kommer med innspill til virksomhetsplanen. Ved det private sykehjemmet fremstår det som at brukerrådsarbeidet er i en omstillingsperiode. Alle informanter beskriver en ny, positiv utvikling fra ansettelsen av ny leder et halvt år før datainnsamlingen. Brukerrådsrepresentantene mener det tidligere var mange ting man var enige om, men som ikke ble omsatt i praktisk handling. Her mener man nå å se en endring. Samtidig virker det som om brukerrådet her er mer proaktivt, i den forstand at det er stor vilje, og evne, til å definere sin egen oppgave og rolle ved sykehjemmet. Dette er annerledes ved det kommunale sykehjemmet hvor brukerrådet inntar en mer passiv rolle, definert av virksomhetsleder. Et medlem av brukerrådet ved det private sykehjemmet reflekterer rundt dette: Fordi at det er litt sånn maktforhold, ikke sant, det er lederen for Risenga og ikke brukerrådet, som skal styre Risenga. Og begge vi er gamle ledere, ikke fra den sektoren, men fra forskjellige deler av næringslivet, så det er kanskje litt sånn at en skal ha seg frabedt, litt sånn, hun har en master i ledelse, så hun kan det nok litt bedre. Det blir jo alltid sånn, det er naturlig det, hun vil ikke at vi skal pelle for mye i korridorene på det hun skal ha styr på, og det er også forståelig. I sin analyse av hvorfor makt er en dimensjon i forholdet mellom styrer og brukerråd ved det private sykehjemmet peker intervjuobjektet på personlige egenskaper ved ham selv og et annet medlem i 19