Om tariffering av helse og livsstil. Straff for røyking? Møte i Aktuarforeningen Storebrand Livsforsikring AS.

Transkript

1 Straff for røyking? Om tariffering av helse og livsstil Møte i Aktuarforeningen Torgeir Høverstad Storebrand Livsforsikring AS

2 Disposisjon Generelt om risikovurdering - Litt om frivillige ordninger og antiseleksjon - Hvordan helsevurderer vi i praksis? Nye lovkrav - Hva kan vi spørre om? - Spesielt om livsstil - Begrunnelser og klageadgang Røyketariff - Hvorfor prise røykerne ekstra? - Beslutningsprosess og forankring - Hva har Storebrand gjort? - Debatten med uventede motstandere

3 Hvorfor helsevurderer vi? Det er frivillig å tegne privat forsikring De med størst behov tegner mest forsikring Det må være likevekt mellom forsikringstaker og forsikringskollektivet - forretningsmessig nødvendig - lovpålagt Hvis utbetalingene blir for høye, blir premiene så høye at de med normal risiko trekker seg fra forsikringskollektivet Konkurransemomentet? Sviksfare (I kollektive ordninger med obligatorisk tilslutning helsevurderer vi bare hvis gruppen er liten. I stedet kreves arbeidsdyktighetsattest, og det kan være karens) Vi må risikovurdere for å unngå antiseleksjon og svik

4 Antiseleksjon Et lite regnestykke: menn på 40 år forsikrer seg mot død - 1 av tusen dør første år, 999 overlever - En utbetaling på 1 million krever en risikopris på kroner pr. person - Hvis dødeligheten dobles, overlever 998 av tusen - Prisen må dobles for alle Er det slik i virkeligheten? - Gjeldsforsikring - OBOS bilforsikring

5 Mulige risikofaktorer Alder Kjønn Helse (på tegningstidspunktet) Livsstil Familieopplysninger og genetisk informasjon Annet (utdanning, yrke, geografi, økonomi mm.)

6 Hva spør vi om? Alle (død) - Alder, kjønn - Høyde, vekt, tobakk, rusmidler - Alvorlige sykdommer - Kontakt med helsevesenet siste 5/10 år - Medisiner, sykmeldinger mer enn 2 uker siste 5 år Ved uførhet også - Yrke, stilling - Er du/har du vært ufør - Smerter/problemer i muskler/ledd mer enn 2 uker siste 5 år - Angst, depresjon, utbrenthet mer enn 2 uker siste 5 år Ved Kritisk Sykdom også - Familiespørsmål Det er strenge regler for personvern, med omfattende informasjon til kunden og en detaljert fullmaktserklæring fra kunden

7 Saksgang ved forsikringer som krever helsevurdering Egenerklæring fra kunden Legeundersøkelse ved høy forsikringssum Risikovurdering ved saksbehandler* Innhenting av tilleggsoppl. fra kunde eller lege Tilbud til kunden Ny risikovurdering (saksbehandler*) Tilbud til kunden Vurdering i Nemnda for helsevurdering eller hos reassurandør Tilbud til kunden * Saksbehandler konferer med selskapets leger ved behov (ca. 10 % av sakene)

8 Nemnda for helsevurdering Rådgivende organ for livselskapene i FNH 3 leger + 3 forsikringskyndige + 1 lege fra Legeforeningen Vurderer vanskelige enkeltsaker ved søknad om forsikring (3-400 saker i året) Utarbeider retningslinjer for helsebedømmelse Kontakt med fagmiljøene og pasientorganisasjonene ved revisjoner av retningslinjene for helsebedømmelse Egne møter med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Forbrukerrådet

9 Forsikringssøkerregisteret (ROFF) Register Over Forsikringssøkere og Forsikrede (ROFF) Administreres av FNH Formål: Enhetlig helsebedømmelse. Forebygge svik Registrerer alle med særmerknad (tilleggspremie, reservasjon, avslag) og alle søknader om uføreutbetaling Navn, personnummer, selskap, dato. Helseopplysninger registreres ikke Selskapene kan slå opp i registeret, og så innhente opplysninger fra det selskapet som ga særmerknaden Opplysningene slettes etter 10 år

10 Eksempler på p sykdommer som gir tillegg, reservasjoner eller avslag

11 Eksempler på risikobedømmelse (T=tilleggspremie død, I=tilleggspremie uførhet, A=avslag) 45 år, ukomplisert hjerteinfarkt 5 år siden: T100, I200-A, K A 35 år, diabetes godt regulert: T100, I100, K A dårlig regulert: T150, I R1, K A Coeliaci (velregulert), nyrestein (ukomplisert): T0, I0, K0 Lett epilepsi: T0, I0 R13, K0 Mann, 180 cm, vekt 97 kg: T0, I0, K0 Kvinne, 170 cm, vekt 89 kg: T0, I0, K0 Muskel-/skjelettlidelser: Ofte normal premie død, men tilleggspremie eller reservasjon for uførhet (avhenger av yrket) Alkoholisme og narkomani fører oftest til avslag Røyking gir tilleggspremie

12 Utfall av helsebedømmelsen* Tall fra FNH Normale vilkår Premietillegg Reservasjon Avslag Død Uførhet Kritisk sykdom ,4 3 Barneforsikring % av søkerne får tilbud om livsforsikring (død) 91 % får tilbud om uføreforsikring (men ganske mange med reservasjon) 97 % får tilbud om Kritisk Sykdom 98 % får tilbud om barneforsikring Det var ganske store forskjeller mellom selskapene * Tall fra næringen Totalt ca helsebedømmelser.

13 Hva synes kundene? Tall fra Storebrands klagesaksregister Vi gjennomførte ca helsevurderinger i 2008 Antall klager: 167 Kunden fikk medhold i 40 % av sakene - Ofte endret vurdering pga. ny/mer informasjon - Mange av sakene er preget av skjønn

14 Disposisjon Generelt om risikovurdering - Litt om frivillige ordninger og antiseleksjon - Hvordan gjør vi det i praksis? Nye lovkrav - Hva kan vi spørre om? - Spesielt om livsstil - Begrunnelser og klageadgang Røyketariff - Hvorfor prise røykerne ekstra? - Beslutningsprosess og forankring - Hva har Storebrand gjort? - Debatten med uventede motstandere

15 Unntakene skaper negativ publisitet "Kronisk syke får ikke forsikring" "Ikke alle barn er like verdifulle i forsikringsselskapenes øyne"

16

17 Litt historikk Brudd med Legeforeningen 1996 NOU 2000:23 Forsikringsselskapenes innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger (Røsægutvalget) Konsesjonsrunder med Datatilsynet Høringsbrev fra Justisdepartementet 2005 om krav til saklig grunn til å nekte forsikring Forbrukermyndighetene mener at forsikring er et nødvendighetsgode og at lista for å tegne forsikring er for høy Dok. 8-forslag fra Ap Lovfestet rett til å tegne forsikringsavtale Dok. 8-forslag fra Venstre Forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournal Offentlig debatt Ot.prp. nr. 41 ( ) om endringer i forsikringsavtaleloven mars 2008 Endringer i fal i kraft fra

18 Ot.prp. nr. 41 ( ) om endringer i forsikringsavtaleloven Kan leses som et ganske velskrevet dokument om hvorfor myndighetene (Justisdepartementet) mener at risikovurdering ved tegning av forsikring er riktig og nødvendig, gitt at det skjer på en betryggende måte

19 Om livsstil Om bruk av livsstilsopplysninger (tobakk, alkohol, risikosport mm.) skriver departementet i Ot.prp. nr. 41: - "I likhet med utvalget foreslår heller ikke departementet noen særskilt regulering av livsstilsopplysninger i forsikringsforhold. I den grad opplysninger om livsstil kan ha betydning for risikovurderingen, bør selskapet ha anledning til å spørre om dette". Departementet drøfter faktisk om man skal pålegge selskapene å ta hensyn til livsstil, men kommer til at det ikke er nødvendig Lovendringene ble enstemmig vedtatt i Stortinget

20 Hovedinnhold i Ot.prp. nr. 41 Avslag og reservasjoner ved tegning skal være begrunnet og må skyldes særskilt risiko Kunden får klagerett ved avslag og reservasjoner ved tegning. Vi må informere om det Premietillegg skal være begrunnet Klageinstans: Forsikringsklagenemnda Begrensninger ved innhenting av helseopplysninger ved tegning og oppgjør - Ti års grense ved tegning - Trinnvis innhenting av opplysninger fra lege Selskapet kan avslå uføreerstatning ved grovt uaktsomt brudd på opplysningsplikten

21 Klageorgan Forsikringsklagenemnda Forsterkes med medisinsk kompetanse - Én lege fra næringen, én fra forbrukersiden - Deltar som ordinære medlemmer i slike saker Nemnda skal vurdere om avslaget er saklig, for eksempel om det bygger på tillatt informasjon, og om det er tilstrekkelig statistisk grunnlag til å gi avslag Nemnda skal ikke overprøve den konkrete risikobedømmelsen - Men Avtalen om FSN gjør at selskapene i praksis er ganske bundet av Nemndas uttalelser Nemnda skal ikke uttale seg om forhold knyttet til premiefastsettelsen - Antakelig ikke klageadgang ved premietillegg De første sakene blir viktige

22 Disposisjon Generelt om risikovurdering - Litt om frivillige ordninger og antiseleksjon - Hvordan gjør vi det i praksis? Nye lovkrav - Hva kan vi spørre om? - Spesielt om livsstil - Begrunnelser og klageadgang Røyketariff - Hvorfor prise røykerne ekstra? - Beslutningsprosess og forankring - Hva har Storebrand gjort? - Debatten med uventede motstandere

23 Oppfølgning av ca norske kvinner og menn gjennom 25 år Foil fra John Gunnar Mæland, Vital Forsikring Røykevaner kartlagt første gang , deretter ca 5 år og 10 år senere

24 Klar risikogradient for dødsrisiko etter røykemengde, men størst risikosprang mellom røykere og ikke-røykere Foil fra John Gunnar Mæland, Vital Forsikring

25 Næringens arbeid Røyketariff diskutert tidlig på 90-tallet, men ikke innført Tillegg for storrøykere (>20 sigaretter daglig) og for røykere med røykerelatert sykdom fra 1997 Stadig diskusjon i næringen, og kom ofte opp når vi ble kritisert for andre risikotillegg Faglig meget godt notat fra det forsikringsmedisinske miljøet i Vital i 2007 Behandlet i Nevnden for helsebedømmelse i 2007 Røyketillegg for døds- og uføreforsikringer vedtatt i BLP våren % tillegg for daglig røyking % tillegg for storrøykere (over 14 sigaretter daglig) - Tillegget kan fjernes hvis man har vært røykfri i minst 2 år

26 Min vurdering Røyking er antakelig den risikofaktoren vi vet mest om Røyking gir en meget sterk økning i risikoen for sykdom, uførhet og død Man kan selv gjøre noe med risikofaktoren Det er jammen på tide at vi innfører et generelt røyketillegg!

27 Røyketariff i Storebrand Storebrand har hatt røyketariff for Kritisk Sykdom i 15 år - Det har gått greit Storebrand innførte røyketariff for DK, UK og UP fra 1. januar 2009 Samtidig reduserte vi dødsrisikotariffen for ikkerøykere Godt mottatt av kundene - Et stort flertall av kundene er enige - Brev og oppmuntrende tilrop

28 - Men motstand fra uventet hold