Trafikksikkerhetsplan for Sørum

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Sørum Vedtatt i Kommunestyret

2 2 Emne: Trafikksikkerhetsplan Rapportnavn Trafikksikkerhetsplan for Sørum Lagret K:/Trafikksikkerhetsforum Sist lagret dato: Sist skrevet ut: :22:00

3 Side 3 FORORD I 1996 vedtok Stortinget en interpellasjon om at en kommunalt vedtatt trafikksikkerhetsplan skal ligge til grunn for tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Den første trafikksikkerhetsplanen for Sørum ble vedtatt høsten 2002 og hadde status som kommunedelplan. Hensikten med planen er å øke den totale innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet, blant annet gjennom bedre samarbeid internt i kommunen, og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. I planen foreslås at det skal legges større vekt på opplæring og holdningsskapende tiltak rettet mot alle trafikantgrupper (barn, ungdom, voksne og eldre). Trafikksikkerhetsplanen skal også bidra til en sterkere fokusering på trafikksikkerhet i plansaker og bidra til en bevisstgjøring av planleggere, politikere og folk flest omkring trafikkforhold og egen atferd i trafikken. Et viktig forslag i den første planen var å etablere et trafikksikkerhetsforum. Dette ble etablert og har vært virksomt siden Forumet skal være en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet, og foreta en tverrfaglig vurdering og prioritering av kommunens bruk av trafikksikkerhetsmidler, både til fysiske og ikke-fysiske tiltak. Trafikksikkerhetsforum er sammensatt av: Nils Petter Rusånes, Sørum Kommunalteknikk KF Ebba Friis Eriksen, Plan- og utbyggingsseksjonen Stein Egil Granli, Helse- og sosialtjenesten Grethe Julton, Grunnskoleseksjonen Torunn Korneliussen, Kulturseksjonen og Barnerepresentant Lina Dahlsveen, Barnehageseksjonen Svein Engen, Lensmannen i Sørum Trafikksikkerhetsforumet i Sørum kommune har vært ansvarlig for arbeidet med revisjon av Trafikksikkerhetsplanen i Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

4 4 INNHOLD 1 BAKGRUNN...6 Arbeidet med kommunal trafikksikkerhetsplan...6 Trafikkulykker og samfunnsmessige kostnader ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET...14 Overordnede mål...14 Nasjonale mål...14 Fylkeskommunale mål...14 Mål i Kommuneplanen...14 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Sørum kommune...15 Visjon...15 Langsiktig mål...15 Mål for effekt...15 Måloppnåelse - måling av effekt TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET...17 Sørum kommune...17 Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet TRAFIKKSIKKERHETSARBEID VED SKOLER OG BARNEHAGER...22 Barneskoler...22 Ungdomsskoler...23 Barnehagene Trafikkopplæring: HANDLINGSPLAN Sørum kommune...26

5 Side Innspill til Statens Vegvesens Handlingsprogram Lensmannen OPPFØLGING AV PLANEN Statlige aktører Oversikter over viktige tilskuddsordninger SIKRING AV TRAFIKKSIKKERSHETSARBEID Trafikksikkerhetsforum i Sørum Rullering av planen Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

6 6 1 BAKGRUNN Arbeidet med kommunal trafikksikkerhetsplan Med bakgrunn i de høye ulykkestallene i vegtrafikken anmodet Stortinget i 1996 om at skulle settes i gang et arbeid for å stimulere flere kommuner til å utarbeide lokale handlingsplaner for trafikksikkerhet. Anmodningen ble fulgt opp gjennom Stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan som ble vedtatt våren Det ble bestemt at tildeling av statlige midler til trafikksikkerhetstiltak skulle skje med grunnlag i en vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplanen for Sørum kommune er utarbeidet med bakgrunn i dette vedtaket og de mål som er gitt i kommuneplanen. Videre er følgende retningslinjer lagt til grunn for arbeidet: - Det skal legges større vekt på opplæring og holdningsskapende tiltak rettet mot alle trafikantgrupper (barn, ungdom, voksne og eldre). - Planen skal gi et bedre grunnlag for samarbeid mellom de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet, både internt i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere - Planen skal bidra til en sterkere fokusering på trafikksikkerhet i plansaker og bidra til en bevisstgjøring av planleggere, politikere og folk flest omkring trafikkforhold og egen atferd i trafikken. - Planen skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker, følgene av ulykker og opplevd utrygghet i trafikken. Trafikkulykker og samfunnsmessige kostnader Trafikkulykkene i Sørum påførte samlet samfunnet kostnader i størrelsesorden 54 mill kroner årlig i Siden det har vært en vesentlig økning i antall trafikkulykker, er også beløpet høynet tilsvarende. De samfunnsøkonomiske kostnadene av et trafikkuhell er beregnet til (prisnivå 1999, Vegdirektoratet): Et dødsfall 19,2 mill kroner En meget alvorlig skade: 13,6 mill kroner En alvorlig skade: 4,5 mill kroner En lettere skade: 0,6 mill kroner Kun materiell skade kroner En gjennomsnittlig personskadeulykke 2,4 mill kroner En gjennomsnittlig materiellskadeulykke kroner

7 Side 7 Politirapporterte trafikkulykker i Sørum representerer ut fra dette en årlig samfunnsmessig kostnad på 40 mill kroner (gjennomsnittlig 17 ulykker per år i perioden ). I tillegg blir det årlig rapportert anslagsvis 400 forsikringsskadeulykker. Disse representerer en årlig tilleggskostnad på rundt 14 mill 1999-kroner. For perioden er det tilsvarende i gjennomsnitt 27 ulykker pr. år. Av disse er det i underkant av 8 ulykker på E6. Ulykkestallene har økt i takt med økende trafikkmengde. Figur 1.1. Trafikkulykker påfører samfunnet store kostnader (ulykkesbilde fra E6, ved Romerikes Blad) Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

8 8 2 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette kapittelet tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene. Kapittelet gir også en oversikt over hvor i Sørum ulykkene skjer, og hva som kjennetegner ulykkene. Utviklingen blir sammenliknet med forrige 4 års periode. I perioden 2001 til 2004 ble det rapportert 110 personskadeulykker på vegnettet i Sørum, mot 84 i forrige periode. I alt ble 156 personer skadd eller drept i trafikken i 2001 til 2004, mot 131 i forrige periode Antall Ulykker Skadde/drepte År Figur 2.1: Ulykkesutvikling over tid

9 Side Antall Ev Rv Fv Kv Figur 2.2: Ulykkesutvikling etter vegtype ( ) Kommunedelplan for Trafikksikkerhet hadde som mål å redusere antall ulykker. En økning på 26 ulykker er derfor langt fra tilfredsstillende. For å forklare denne økningen må vi blant annet se på hvor i kommunen ulykkene skjer. De aller fleste vegstrekninger har opplevd en økning i antall trafikkulykker sammenliknet med forrige periode. Nest etter E-6 er riksveg 171 den vegstrekningen der det skjer flest ulykker. RV 171 har hatt en økning fra 19 ulykker i forrige 4 års periode til 33 ulykker i denne perioden. RV 170 har imidlertid hatt en nedgang fra 13 til 7 ulykker, og kommunale veger har en liten nedgang i antall rapporterte ulykker, fra 8 til 5 ulykker. Det har vært dødsulykker på RV 170, 171 og E6. Ulykkesutviklingen kan ikke vurderes isolert. Enkelte vegstrekninger har opplevd en sterk økning i årsdøgntrafikk (ÅDT). På RV 171 (tellepunkt ved Hval) har ÅDT økt fra 4929 i 1996, til 5779 i 2001 og til 7020 i Mens det generelt har vært en økning i antall trafikkulykker på vegnettet i Sørum, så skiller RV 170 seg ut med en nedgang fra 13 til 7 ulykker sammenliknet med forrige 4 års periode. Dette er positivt fordi RV 170 (Kompveien) i forrige periode hadde en svært høy ulykkesfrekvens på deler av strekningen. Se tabell 2.1 Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

10 E R-171 Haldenvegen/Blakervegen R-170 Kompensasjonsvegen 13 7 R-173 Borgenvegen 6 8 R-172 Sørumsandvegen 2 7 F-251 Mork-/Harkerudvegen 0 1 F-252 Toreidvegen 2 1 F-253 Eidsvegen 2 4 F-254 Hexebergvegen 0 1 F-255 Lindebergvegen 1 1 F-256 Asakvegen 1 0 F-257 Egner-/Hellesjøvegen 2 1 F-258 Gml. Rovenvegen 0 1 F-259 Gauteidvegen 0 3 F-260 Gml. Trondheimsvegen 5 6 Kommunal veg 8 5 SUM Tabell 2.1 Ulykker etter vegstrekninger Vegstrekning T-Kryss Rundkjøring Avkjørsel Annet Serie1 Figur 2.3: Ulykker etter sted ( )

11 Side Antall Dagslys Tusmørke Mørkt m veglys Mørkt u. veglys Figur 2.4: Ulykker etter lysforhold ( ) De siste årene har rv 170 hatt nedsatt fartsgrense vinterstid fra 80 km/t til 70 km/t. Dette ser ut til å ha gitt resultater. De fleste av ulykkene skjer imidlertid fortsatt på omtrent samme sted som i forrige periode, ved Baksetra/Klopptjernet. Her er vegen svingete og mangler veglys. 27 % av ulykkene skjedde på vinterføre, og dette utgjør en betydelig andel av materialet. Det har vært en liten nedgang i antall trafikkulykker på mørke veger uten veglys, men likevel skjedde en av fem ulykker under slike forhold. De fleste av ulykkene var knyttet til utforkjøring, noe som ofte kjennetegner landeveier. Andelen er betydelig høyere enn gjennomsnittet for Akershus, men ikke atypisk for landkommuner på Romerike. Trenden med økning i antall trafikkulykker gjelder ikke kommunale veger. Trafikksikkerhetsforumets har i perioden kontinuerlig vurdert trafikksikkerhetstiltak. Men ut fra materialet er det vanskelig å si om denne innsatsen forklarer noe av nedgangen i antall ulykker. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

12 Utforkjøringsulykke Samme kjøreretning Møteulykker Kryssende kjøreretning Fotgjengerulykker Andre uhell Figur 2.5: Ulykker etter ulykkestyper ( ) En inndeling etter svakeste trafikantgruppe viser at bilulykkene dominerer bildet (Nb! Biler er også innblandet i andre ulykker). Men det har vært en vesentlig økning i trafikkulykker for MC/moped sammenliknet med forrige 4 års periode Fotgjengerulykke Sykkelulykke Mc/mopedulykke Bilulykke Figur 2.6: Ulykker etter type trafikant innblandet ( ) Aldersgruppen år er sterkt overrepresentert blant skadde og drepte i Sørum, og det har også vært en liten økning i antall ulykker for denne aldersgruppen sammenliknet med forrige periode. Særlig mange åringer er innblandet, dvs personer som nylig har fått førerkort.

13 Side år 7-15 år år år år år år år år Figur 2.7: Skadde og drepte etter alder ( ) Alle ulykkene i materialet har ført til skade på en eller flere personer. Figuren nedenfor viser ulykkene fordelt etter den mest alvorlige skaden Ulykker Personer Død Alvorlig/meget alv Lett Figur 2.8: Ulykker og skadde personer etter alvorlighet ( ) Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

14 14 3 MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Overordnede mål Nasjonale mål På nasjonalt nivå ga utfordringsdokumentet til Nasjonal Transportplan målsetning om betydelig reduksjon i årlig antall drepte i vegtrafikken, tilsvarende en nedgang på nærmere 40 prosent. Imidlertid er det framtidige overordnede målet i nasjonal sammenheng, Nullvisjonen. Det vil si at trafikksystemet ikke lenger skal kreve menneskeliv eller påføre alvorlig/invalidiserende skade. Noe som gjør det nødvendig med radikal nytenking i trafikksikkerhetsarbeidet. Arbeidet med nullvisjonen er nå koordinert fra Statens vegvesen, Region øst, Lillehammer, i samarbeid mellom de skandinaviske landene og innad i Norge gjennom tverrfaglig arbeid som inkluderer Vegdirektoratet, Statens vegvesen, kommunene, politiet og interesseorganisasjoner. Fylkeskommunale mål Fylkestinget trekker i Handlingsplan for trafikksikkerhet opp følgende mål: I Akershus aksepterer vi i utgangspunktet ikke at mennesker drepes eller alvorlig skades på vegene i fylket. I handlingsplanen for Akershus heter det videre: - I tillegg til dem som blir skadd i trafikken, vet vi at det er mange som opplever en generell utrygghetsfølelse ved ferdsel i trafikken, som kan virke belastende. Det gjelder både utrygghet ved egen ferdsel i trafikken og ikke minst i forhold til sine nærmeste, som småbarnsforeldre sin utrygghet i forhold til sine barn. I tillegg til et ønske om reduksjon i antall skadde og drepte, er derfor økt trygghetsfølelse i trafikken et område det er viktig å fokusere på framover. Mål i Kommuneplanen I kommuneplanen for Sørum defineres viktige forutsetninger og mål som setter trafikksikkerhetsarbeidet inn i en større sammenheng. Visjon: Sørum den gode kommune Langsiktige mål som har betydning for trafikksikkerhetsplanen: Stor vekt på boligfortetting i tettstedene og fortetting i sentrumsnære områder Sikre barn og unge trygge og utfordrende utemiljøer for fri utfoldelse

15 Side 15 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Sørum kommune Visjon Ingen skal miste sitt liv eller bli alvorlig skadet i trafikken i Sørum kommune (nullvisjonen) Langsiktig mål Bygge ut gang- og sykkelveger i tråd med Trafikksikkerhetsplanen for Sørum Redusere utrygghetsfølelsen ved ferdsel i trafikken. Satse på informasjon, opplæring og holdningsskapende arbeid. Alle trafikksikkerhetstiltak skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Mål for effekt I samsvar med milepæler fastsatt i Nasjonal transportplan, arbeides det også lokalt mot en reduksjon i antall personskader i trafikken. Med forventet trafikkvekst blir det en særlig utfordring å få redusert antall ulykker. Men Trafikksikkerhetsplanen skal sikre at innsatsen rettes mot de områder der trafikkulykkene skjer. Trafikksikkerhetsplanen sikter mot ambisiøse mål: Antallet personskadeulykker på vegnettet skal reduseres med fra 79 til 68 i neste fireårsperiode, sett under ett (eksklusive E6). Steder som oppleves utrygge på grunn av biltrafikken skal utbedres Ulykker Mål Målsatt endring I fireårsperioden Per år (gjennomsnitt) Tabell 3.1: Mål for ulykkesreduksjon, antall personskadeulykker (eksklusive E6) Ut fra dette må ulykkestallet i 2009 ligge rundt 17 ulykker, mot dagens rate på 20 ulykker per år. Skal reduksjonen være mulig, vil det kreves en målrettet innsats både fra kommunen, fylket og Staten. Oppnås effektene som målsatt, vil det bety en innsparing av samfunnsmessige ulykkeskostnader i størrelsesorden på mer enn 20 mill kroner for fireårsperioden, eller mer enn 5 mill årlig. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

16 16 Måloppnåelse - måling av effekt Handlingsplanen skal følges opp kontinuerlig og rulleres årlig, og ved revidering av trafikksikkerhetsplanen. Enkelttiltakenes virkning på trafikksikkerheten vil bare unntaksvis være direkte målbare, og da først 2-3 år i ettertid. Effekten av de samlede tiltakene bør imidlertid kunne følges år for år gjennom den offisielle ulykkesstatistikken, og legges til grunn for eventuelle kursendringer underveis. Kartlegging av utrygghet i trafikken kan inngå i en senere evaluering av planens effekt.

17 Side 17 4 TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Sørum kommune Kommunen har et allsidig ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, med forebyggende helsearbeid, opplæring i barnehager/skoler og planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Gjennom arealplanleggingen legges premisser for trafikkutviklingen framover. Kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet skjer i dag i hovedsak gjennom Trafikksikkerhetsforumet som består av: Sørum Kommunalteknikk KF,, plan- og utbygging, grunnskolen, barnehage, kultur, helse- og sosialtjenesten, og lensmannsetaten. Aksjon skoleveg og andre fysiske trafikksikkerhetstiltak Kommunen har i flere år arbeidet med utbedringstiltak gjennom Aksjon skoleveg. Aksjon skoleveg har fungert som en øremerket statlig tilskuddsordning, med krav om egenandel fra kommunene. Midlene blir tildelt på bakgrunn av en prioritert liste fra Sørum kommune, men det er Statens Vegvesen som avgjør hvilke prosjekter det skal gis tilskudd til. Midlene blir i prinsippet prioritert på mindre trafikksikkerhetstiltak, og tilskuddet er begrenset til maksimalt ,- per prosjekt. De siste årene har tiltak som bussnuplass, kortere fortausstrekninger og andre mindre fartsdempende tiltak blitt gjennomført. Sørum kommune har prioritert arbeidet med trafikksikring i boligområdene. Fartsgrense på boligområder er 30 km/t, og det er i inneværende planperiode anlagt ca. 35 fartsdempere, utført forbedrende skilting og fartsgrensesenking. Det er også utarbeidet bedre rutiner for trafikksikkerhet i forbindelse med nybygging av boligfelt, og det er gjort generelle vegopprustinger og bygget opphevede gangfelt. For tiden utarbeides det en ny kommunal vegnorm, som er et samarbeid mellom 11 kommuner på Romerike og et eksternt konsulentfirma. Denne skal være felles for alle disse kommunene, og trafikksikkerhet i bolig og gateområder er et viktig tema i arbeidet med denne normen. Det er også planlagt at det skal følges opp med en drift- og vedlikeholdsnorm og en veglysnorm for de samme kommunene, hvor det også der vil bli satt høyt fokus og prioritet på trafikksikkerhet. Langs riksvegene i kommunen er det et relativt godt utbygd gang/sykkelvegnett. Men likevel er store strekninger langs riksvegene uten gangveger. Viktige strekninger uten gang- og sykkelveg er: RV 172 Lystadmoen Sørumsand.. RV 171 Sørumsand Blaker RV 171 Blaker, Hellne - Sandbakken Langs fylkesvegene i kommunen er gang/sykkelvegnettet langt mindre utbygd. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

18 18 I forbindelse med sentrumsutvikling i Frogner er det anlagt opphøyde gangfelt på vegen gjennom sentrum. Det samme utføres ved bygging av miljøprioritert gjennomkjøring i Sørumsand høsten Figur 4.1 Opphøyd gangfelt ved Melvold ungdomsskole og Frogner barneskole Aktiviteter innenfor skole og barnehage Opplæring og holdningsskapende arbeid: Det er foretatt en enkel kartlegging av hvilke aktiviteter de ulike skolene driver med innenfor trafikksikkerhetsarbeid og trafikkopplæring. Kartleggingen viser at de fleste barneskolene driver en eller annen form for kampanjer for at skolebarna skal bruke sykkelhjelm og refleks. Når det gjelder trafikkopplæring ved ungdomskolene gjennomfører begge ungdomsskolene kampanjen Ikke tøft å være død. Barnehagene svarer at de driver praktisk trafikkopplæring når de er ut på tur. De snakker med barna om det de opplever og trener på hvordan de skal oppføre seg i trafikken. Skoleskyssordningen: Etter reglene har elever i 1. klasse rett til fri skoleskyss når de bor to kilometer eller mer fra skolen. Tilsvarende skyssgrense for elever i klasse er fire kilometer. Fylkeskommunens andel til skoleskyss var i 2000 ca. 40% av reelle kostnader. Resten betales av Sørum kommune. Skoleskyssen beregnes etter kupongtaksten fra Stor Oslo lokaltrafikk. Kriteriene for fri skyss praktiseres strengt, men det er åpnet for at det kan dispenseres fra reglene ved

19 Side 19 trafikkfarlig skoleveg (fartsgrense, vegbredde, belysning mv). Foreldre må sende inn søknad som behandles av grunnskoleseksjonen. Der det ikke er dekkende skyssordning med buss, benyttes drosjer. Økte kostnader knyttet til dispensasjoner fra kriteriene dekkes av kommunen. På de strekningene hvor det er skolebuss, kan elever uten rett til skoleskyss kjøpe busskort eller billett når det finnes ledige plasser (også ungdomsskole og videregående skole). Tilbudet blir mye brukt, især i vinterhalvåret. Figur 4.2 Tegnet av elev v/ Sørumsand skole Drift og vedlikehold av veger, gang/sykkelveger og fortau i Sørum Statens Vegvesen Romerike distrikt, har drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegene i Sørum. Dette gjelder også drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger langs riksveger og fortau langs fylkesveger. Kommunen har driftsansvaret for alle kommunale kjøre- og gangveger. I tillegg vedlikeholder kommunen også gang- og sykkelveger langs fylkesvegene. Ut fra faglige vurderinger starter brøyting av kommunale veger ved snømengder mellom ca cm. Fortau og gangveger skal brøytes og strøs så godt at fotgjengere ikke velger å gå i vegbanen. Strøing blir normalt utført som punktstrøing, dvs. at det hovedsakelig strøs i bakker og kryss. Salting utføres både som punktsalting og for enkelte større kommunale veger, som forebyggende tiltak. Hovedformålet for brøyte- og strøtjenesten er at vegene skal være farbare for biler som er normalt utrustet for vinterkjøring. Under normale værforhold kan trafikantene forvente god Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

20 20 fremkommelighet. Under vanskelige værforhold må trafikantene regne med vanskelig kjøreforhold i kortere eller lengre perioder. Når det gjelder vårfeiing, skal gater og fortau være feid til 17. mai. Gang-/sykkelveger og fortau feies først. Veglys er et viktig trafikksikkerhetstiltak både reelt og ikke minst i forhold til trygghetsfølelse. Veglys skal redusere ulykkesrisikoen i mørke ved å gjøre det lettere å oppdage vegen, vegkryss, gangfelt, andre trafikanter og vegens nærmeste omgivelser. Andre formål er å redusere evt. angst for å ferdes ute i mørket, og forebygge kriminalitet. Vegbelysning gir reduksjon i ulykker på rundt 30 %. Tiltaket reduserer særlig tallet på fotgjengerulykker. Når det gjelder drift og vedlikehold av veglys har SvRø ansvaret for dette langs riksveger, mens kommunen har ansvaret langs kommunale veger og fylkesveger. For private veger er dette ikke et offentlig ansvar. Sørum Kommunalteknikk KF har avtale med ekstern entreprenør om vedlikehold av veglyset, som i den inneværende periode også har utført større utskiftingsarbeider på gamle veglysanlegg. Dette vil også fortsette noe inn i den kommende perioden. Publikum kan melde fra i resepsjonen i kommunen om mørke punkter, og i følge avtalen skal viktige steder utbedres innen 24 timer. Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. Etaten registrerer trafikantatferd, gir veiledning/informasjon og gjennomfører kjøretøykontroll, førerprøver og tilsyn med trafikkskolene. Etaten har myndighet for en lang rekke trafikkskilt, blant annet forkjørsveg/vikeplikt- og fartsgrenseskilt (unntatt fartsgrense lavere enn 50 km/t på kommunal veg). Etaten har myndighet for gangfelt på riksveger og fylkesveger. Statens vegvesen driver faglig rådgivning overfor kommunene, og administrerer ordningen med Aksjon skoleveg.

21 Side 21 Lensmannsetaten Lensmannen utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Etaten har ansvaret for utfylling av ulykkesrapporter etter trafikkulykker med personskade, grunnlaget for den offisielle ulykkestatistikken. Ut over dette driver politiet etter evne med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner. Rådgiving til kommunen i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet og reguleringer, skilting og datainnsamling ved trafikkulykker er andre oppgaver. Trygg Trafikk Trygg Trafikk er ansvarlig for å koordinere frivillige organisasjoners trafikksikkerhetsarbeid. Trygg Trafikk jobber primært med informasjon og opplæring (utvikling og distribusjon av opplæringsmateriell), men engasjerer seg også i forhold til lovverket f eks for lavere fartsgrenser, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. FAU ved skolene Foreldrenes Arbeidsutvalg kommer med ønsker og innspill, og er en viktig pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. Hittil har samarbeidet i stor grad dreid seg om fysiske tiltak på skoleveg og i skolenes nærområder. FAU vil være en viktig samarbeidspartner når det gjelder opplæring og holdningsskapende arbeid i skolene. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

22 22 5 TRAFIKKSIKKERHETSARBEID VED SKOLER OG BARNEHAGER I forbindelse med revidering av trafikksikkerhetsplanen er det gjennomført en enkel undersøkelse ved barne- og ungdomsskolene og barnehagene i kommunen. Hensikten med dette var å kartlegge hvilke aktiviteter den enkelte skole/bhg har igangsatt innenfor trafikkopplæring og kampanjer rettet mot sikrere trafikantatferd. Barneskoler Antall skoler gåprøve sykkelprøve sykkelhjelm refleksbruk 0 følgevenn Figur 5.1 Trafikkopplæring ved barneskolene i Sørum Kommentar: Alle skolene driver med en eller annen form for kampanje for bruk av sykkelhjelm, samt refleksbruk. Tre av skolene driver systematisk opplæring med å ferdes i trafikken enten til fots eller på sykkel. Tiltak for å gjøre skoleveiene sikrere med ikke-fysiske tiltak som for eksempel følgevennordning og skolepatrulje, har ingen skoler i Sørum iverksatt. De fleste skolene har ikke utnevnt en trafikkansvarlig lærer, det ivaretas av kontaktlærer for den enkelte klasse. Fjuk, Haugtun og Frogner skoler svarer at skolen / FAU har samarbeid på tvers for trafikkopplæring og sykkeldag-aksjoner, samarbeidspartnere er lensmannskontor, Norgesbuss, Stor Oslo lokaltrafikk.

23 Side 23 Frogner skole har egen Trafikk-komitè. I forbindelse med utbygging av skolen er det avtalt 50 parkeringsplasser ved Frognerhallen, som er en god løsning for å unngå biltrafikk tett ved skoleporten. Dette er en avtale som fortsetter også etter skoleutbyggingen. Haugtun skole svarer at de gjennomfører holdningsskapende arbeid ved Bli-kjent-dag på bussen for førsteklassinger, og møte med alle elever og buss-sjåfører i august hvert år, med gjennomgang av bussvettregler mv. Sørum skole gjennomfører telling av bruk av sykkelhjelm samt et opplegg for å se på/ lære seg skilt i nærmiljøet. Sørum skole har laget en plan for trafikkopplæring. Skåningsrud skole og ressurssenter har et opplegg for elever: Hvordan vi skal oppføre oss på bussen eller i drosjer og for transportørene: Hvordan forholde seg til elever med spesielle hjelpebehov. Videre har voksne som følger barna til/fra drosjer et opplegg ut fra en behovsvurdering til enhver tid, pga mange busser og drosjer i forbindelse med levering av elever. Frogner skole har et ønske om å videreføre arbeidet med gå- og sykkelprøve som de drev med tidligere. De ønsker også å motivere flere elever til å gå og sykle til skolen. I samarbeid med FAU er det gjennomført flere aksjoner. Andre kommentarer: Haugtun skole: 90 % av elevene har skoleskyss. Ønsker for det første bedre utbygd gang/sykkelvegnett. Forholdene på bussen er gjenganger i FAU- sammenheng. Ungdomsskoler Både Melvold og Bingsfoss ungdomsskole gjennomfører kampanjen Ikke tøft å være død, for 10. trinn i samarbeid med Trygg Trafikk. Ingen av ungdomskolene har spesielle planer for trafikkarbeidet ved skolen, eller kommentarer til skolens nærområder. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

24 24 Barnehagene Trafikkopplæring: 9 av 17 barnehager har svart på undersøkelsen, derav 6 av 7 familiebarnehager. Alle svarer at de driver praktisk trafikkopplæring når de er ut på tur. De snakker med barna om det de opplever og trener på hvordan de skal oppføre seg i trafikken. Flere av familiebarnehagene svarer konkret hva de snakker med barna om, f. eks at refleksbruk er tema om høsten. Ingen er medlem av Trygg Trafikk, men noen av familiebarnehagene har materiell de bruker i forbindelse med temaet. De største barnehagene har refleksvester barna bruker på tur. Her og nå situasjoner i barnehagens nærmiljø er metodikken barnehagene har valgt for så små barns trafikkopplæring. Fysiske tiltak: Bringe- og hentesituasjonen i de store barnehagene går stort sett greitt, og dette blir tatt opp som tema til nye foreldre. Barnehagene påpeker at enkelte foreldre har for høy hastighet. Frogner barnehage mener parkeringsforholdene ikke er gode nok, da barna må krysse plassen på vei ut og inn av barnehagen.

25 Side 25 Figur 5.2 Tegnet av elev fra 3 klasse v/ Sørumsand skole Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

26 26 6 HANDLINGSPLAN Tiltakene er gruppert etter hvem som er ansvarlig for gjennomføring i kommunale og statlige tiltak. 6.1 Sørum kommune Den kommunale delen av handlingsplanen er konkret på gjennomføring av tiltak for perioden 06-09, men en del av tiltakene er også mer langsiktige. Informasjon, opplæring og holdningsskapende tiltak Prosjekter Fysiske tiltak Planmessige tiltak For de tiltakene hvor en seksjon i Sørum kommune er hovedansvarlig, er det anslått en kostnad. For å kunne gjennomføre handlingsplanen kreves økte kommunale bevilgninger til trafikksikkerhet Kostnadene til holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak er basert på grove anslag. Midlene bevilges som en del av bevilgningene til vegformål, og øremerkes for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsforumet disponerer midlene, og deler disse ut til aktuelle enheter/prosjekter etter en tverrfaglig vurdering. Det vises til tabell 6.1, 6.2 og 6.3 for nærmere omtale av dette. Informasjon, opplæring og holdningsskapende arbeid Holdningsskapende arbeid tar lang tid. En informasjonsinnsats bør alltid gjentas flere ganger. For å nå fram med informasjon, er det nødvendig med klare målgrupper og mål med informasjonsinnsatsen. Barnehagenes bruk av refleksvester på turer i nærmiljøet er holdningsskapende arbeid og synliggjør barna i trafikkbildet. Opplæring av førskolebarn, skolebarn og ungdom er et innsatsområde der det gjøres en del arbeid allerede. Det bør likevel satses videre på å bringe trafikkfaget inn i fastere former ved skolene, både gjennom de enkelte årstrinns fagplaner og gjennom tema- og prosjektarbeid. Skolene i Sørum har noe ulik innfallsvinkel til trafikksikkerhetsarbeidet. Ved enkelte skoler ligger det godt til rette for at flere barn burde gå/sykle til skolen, mens for andre skoler er skoleskyss et viktig område. Et felles mål med trafikkopplæringen i skolen er imidlertid å skape gode holdninger hos barn og unge. Det er viktig å videreføre i ungdomsskolen, de grunnleggende gode holdninger til ferdsel i trafikken som er skapt i barneskolen. Gode holdninger danner grunnlaget når de som 18-åringer blir ulykkesutsatte bilførere. Opplæringen bør også henvende seg mot foreldrene, som er viktige forbilder og rollemodeller. Foreldres skyssing av skolebarn i bil, og at foreldre bruker refleks og sykkelhjelm er stikkord i denne sammenhengen.

27 Side 27 Samarbeidet med lensmannen bør utvides når det gjelder tiltak mot skolene og barnehagene. Trafikksikkerhetsforum i Sørum har i perioden gjennomført flere Gå til skolen -aksjoner, hvor intensjonen var at flere elever skal bruke sin skolevei aktivt. Det kan være aktuelt med flere/andre aksjonsmodeller, etter hvilke skoler eller klasser som skal delta. Tiltak/aktivitet Trafikkopplæring innarbeides i den lokale rammeplanen for barnehagen. Praktisk trafikkopplæring i barnehagen Anslått kostnad drift Samarbeidspartnere Tid Ansvar Konkret trafikkopplæring gjennomføres på turer og ferdsel i nærmiljø Årlig Barnehageseksjonen Alle barnehager skal ha besøk av lensmannen hvert år drift Lensmannen Årlig Barnehageseksjonen Bruke eksisterende plansystem til å synliggjøre trafikkopplæring. Synliggjøring i halvårsplaner som tema/prosjekt. drift Skolene, Trygg Trafikk Årlig Grunnskoleseksjonen Planlegge og gjennomføre holdningskampanje knytta til bruk av gangveier og fysisk aktivitet. Bruke skolevei som arena for aktivitet og sosial læring. Gå til skolen aksjon Følgevennordningen, vurderes ved den enkelte skole Skolepatrulje, vurderes ved den enkelte skole GSK/skolene, kontaktlærere, foreldre, FAU, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, lensmannen, TSF Samarbeidsprogrammet Aktive skolebarn Innen 2009 Grunnskoleseksjonen Statens vegvesen Årlig Grunnskoleseksjonen drift SVA, Trygg Trafikk Årlig Grunnskoleseksjonen Fokus på ungdomsgruppa FAU, Ungdomsskolene Årlig Grunnskoleseksjonen Informasjon om sikring av barn i bil ved helsestasjonene -utdeling av brosjyre om temaet -generell informasjon om sikring i bil -trafikksikkerhet ved lek og fritid drift TT, Politiet, SVA Helse- og sosialseksjonen Ikke tøft å være død drift TT Årlig Grunnskoleseksjonen Tabell 6.1 Opplæring og holdningsskapende tiltak Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

28 28 Prosjekter Tiltak/aktivitet Registrering av ulykker og skader for å få et bedre faglig grunnlag for å vurdere tiltak. Nettstedet UT fra Trygg Trafikk : Tverrfaglig undervisningsopplegg, med målsetning om å bedre trafikksikkerhetsopplæringen i skolen. Anslått kostnad Samarbeidspartnere Tid Ansvar ,. SVA, politiet, SVA, legevakten Lensmannsetaten Trygg Trafikk, Trygg Trafikk ungdomsskolene, foresatte, Tabell 6.2 Tverretatlig prosjekter Fysiske tiltak Tiltak/aktivitet Kartlegge behov for utskifting av gamle veglysanlegg. Kostnader til gjennomføring vil bli klart etter kartleggingen. Kartlegge behov for utskifting av skiltparken. Kostnader ved gjennomføring er ikke inkludert i overslaget. Mindre fysiske trafikksikkerhetstiltak. Prioriteres av TS-forumet Kommunal egenandel til Trafikksikkerhetsmidler. 20 % av tildelt sum Tabell 6.3 Fysiske trafikksikkerhetstiltak Anslått kostnad drift drift per år Varierer fra år til år Samarbeidspartnere Tid Ansvar årlig årlig Sørum Kommunalteknikk KF Sørum Kommunalteknikk KF TS-forumet TS-forumet Planlagte Trafikksikkerhetstiltak 2/ Aksjon skoleveg prosjekter i perioden Tiltak / beskrivelse Odinvegen, fortau (refinansiering) Sørum skole, fortau og kryss Skolevegen, fortau Samarbeidspartner SVA SVA og Sørum skole SVA Tabell 6.4 Prosjekter som er planlagt i kommende periode

29 Side Innspill til Statens Vegvesens Handlingsprogram Prioriteringen i tabellen (6.5) nedenfor, refererer seg til vedtak i Miljø og utviklingsutvalget Sørums innspill til Vegvesenets handlingsprogram Det presiseres at tidspunkt for gjennomføring av tiltakene langs riks- og fylkesveger er avhengig av Statens vegvesens prioriteringer. Kommentarene viser at det vil bli bygget en del trafikksikkerhetstiltak særlig langs riksvegene, men også langs fylkesvegene i Sørum de nærmeste årene Fysiske tiltak som går over det ordinære vegbudsjettet til Statens Vegvesen: (tekst i parentes er tilføyet av TSF) 1) Strekningsvise tiltak på riksveger: Gang-/sykkelveger: 1 Rv 171: Gang-/sykkelveg fra Hogset til Bruvollen. Begrunnelse: Det er ca 1000 meter fra tettstedet Hogsetgrenda til Bruvollen idrettsanlegg. Skolekretsen har omlag 1100 innbyggere. De aller fleste av beboerne bor slik til at de må ferdes langs rv 171 for å komme til idrettsanleggene på Bruvollen. Bruvollen er brukt til svært mange aktiviteter, og det ligger i gangavstand til boligområdene. I dag er det ikke mulig å ferdes trygt langs riksvegen. Dette er en svært ulykkesutsatt strekning med mye gjennomgangstrafikk fra bl.a. Aurskog-Høland, der en ofte opplever høy fart. Det var en dødsulykke med bil i området i Kostnadsoverslag: Området hvor gang-/sykkelveg søkes etablert er lett skogsterreng i plan med vegen med gode muligheter for en ikke for kostbar etablering av gang-/sykkelveg. 1 km gangveg: 5 millioner kroner, har fra Statens Vegvesen vært oppgitt som en "snittpris" for G/S-veg i distriktet, men sannsynligvis blir denne parsellen en god del rimeligere. 2 Rv 171: Gang-/sykkelveg fra Sørumsand til Monsrudvegen. Begrunnelse: Riksvegen fra Sørumsand brannstasjon mot Monsrudvegen i retning Blaker er en svært trafikkfarlig strekning på om lag 1350 meter, med mange nestenulykker. Tilstøtende boligfelt/boliger ligger imidlertid i gangavstand til Sørumsand sentrum, til ungdomsskole og idrettshall. Gangveg på strekningen vil legge til rette for å kunne gå eller sykle til sentrum og stasjonsområdet, og dermed igjen danne grunnlag for å redusere bilbruk og ulykkesrisiko. Kostnadsoverslag: 1,4 km gangveg: 7 millioner. I tillegg kommer kostnader ved kryssing av Kongsvingerbanen og Tertitten i bru. Prosjektet kan eventuelt deles i 2: 1: Sørumsand Fossumvegen: 1 km. 2: Fossumvegen Monsrudvegen: 350 meter. 3 Rv 172: Gang-/sykkelveg fra Sørumsand til Lystad. Begrunnelse: Det er 1800 meter fra eksisterende gang-/sykkelveg på Østby Søndre opp til bebyggelsen på Lystadmoen. Fra eksisterende gangveg på Østby Søndre frem til krysset rv 172/Rovenvegen er det om lag 1100 meter. Dette er gangavstand til barneskolen, men barna her må imidlertid benytte taxi til/fra skolen pga. trafikkfarlig skoleveg. (det går ikke buss på strekningen). Det er stort behov for gangveg i området. Kostnadsoverslag: 2 alternativ: 1. Østby Søndre Lystadmoen: 1,8 km gang-/sykkelveg: 8 10 millioner. 2. Østby Søndre krysset Rovenvegen: 1,1 km gang-/sykkelveg: 5,5 millioner. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

30 30 2) Mindre trafikksikkerhetstiltak: 1 Fjukvegen rv 175: Sikring av 70 m. fortau mellom Hogset og Fjuk skole Begrunnelse: Det er gangveg langs Fjukvegen mellom Hogsetgrenda og Fjuk skole. Over en strekning på ca. 70 m. er det imidlertid bygd fortausløsning. Kommunen mottar mange klager og søknader om å gjøre noe med dette da løsningen oppleves som trafikkfarlig. I retning øst mot skolen går gang-/sykkelvegen i bakke ned mot fortauet. Dette gjør at det er fort gjort å komme ut i vegbanen for syklende barn på veg til skolen. Boligområdene ligger i gang/sykkelavstand til skolen, men denne delen av skolevegen er et svært utrygt område trafikksikkerhetsmessig. Mange skolebarn ferdes i området. Alt. 1: Etablere autovern langs fortauet. Alt 2: Løse inn et uthus og en silo og bygge gangveg. Dette vil kreve omregulering. Kostnadsoverslag: Alternativ 1 er en rimelig løsning, mens alternativ 2 krever noe mer arbeid for å utrede kostnader. 2 Rv 171 på Sørumsand: Utbedre krysset rv 171/Heggedalsvegen Begrunnelse: Krysset er svært utflytende og uoversiktlig i dag. Gående/syklende fra boligfeltene på søndre side av riksvegen må også krysse rv 172 i dette området. Det er behov for oppstramming og kanaliseringsfil. Kostnadsoverslag: Ikke kostnadsberegnet. 3 Rv 171 ved Sørum skole: Avkjøringsfelt mot Bingenvegen Begrunnelse: Rv 171 ved Sørum skole er uoversiktlig og har en svært knapp sving der vegen møter Bingenvegen, som også er innkjøringsveg til skolen. I det samme området er det skolebarn som går, eller som går av/på biler, buss og taxi. Det søkes om midler til å etablere avkjøringsfil i rv 171. (Reguleringsplan for utvidelse/oppstramming av krysset er iverksatt) Kostnadsoverslag: Ikke kostnadsberegnet. 4 Gang/sykkelveg langs Eidsvegen fra Sandnesvegen til Rånåsfoss stasjon Begrunnelse: Eidsvegen gjennom Rånåsfoss har verken fortau eller gangveg. Boligfeltene ligger slik til at en må gå langs Eidsvegen for å komme til togstasjonen. Mange fra Auliområdet i tillegg til Rånåsfossbeboere kjører til Rånåsfoss stasjon og tar toget derifra i retning Oslo. Vegen er i samme tidsperiode på dagen også skoleveg for barn. Strekning på ca 630 m. Fortau langs vegen har vært etterlyst i en årrekke. Kommunen er klar over at Eidsvegen er fylkesveg, men ber likevel SvRø om å prioritere trafikksikker fotgjengerløsning gjennom Rånåsfoss. Kostnadsoverslag: 630 meter gangveg: Om lag 3,5 millioner. Det er godt mulig prosjektet kan deles i flere mindre prosjekt. 5 Rv 170: Belysning langs Kompvegen Begrunnelse: Kompvegen har 3 ganger (gjelder forrige periode) så mange ulykker som tilsvarende veger ellers i landet. Mange dødsulykker og andre alvorlige ulykker (mennesker og dyr). Veglys har dokumentert effekt for å redusere ulykker. Det har vært reduksjon i antall ulykker på Kompvegen, men fortsatt skjer det dødsulykker og ulykker på den samme strekning som forrige periode. Veglys bør derfor vurderes på de ulykkesutsatte områdene. Kostnadsoverslag: Ikke kostnadsberegnet.

31 Side Gang-/sykkelveger som ledd i sammenhengende regionale gang- /sykkelvegnett 1 Sluttføre gang-/sykkelveg langs Gauteidvegen. Begrunnelse: I 2002 ble det bygget 450 m gangveg fra Skedsmo grense gjennom Leirud langs Gauteidvegen. I tillegg er det bygget gangveg på et kort strekk der Gardermobanen går i kulvert under Gauteidvegen. Dette gjør at Gauteidvegen i dag fremtrer mer som et uferdig prosjekt, der det er etablert gangveg på 2 strekninger av vegen, uten sammenknytning med øvrige gang-/sykkelveger eller tettsteder. Totalt mangler det om lag 1400 m. med gangveg. Vegstrekningen er av en slik beskaffenhet at gående ofte opplever høy fart fra billistene. I dag er det heller ikke mulig å la barn gå/sykle til skole og fritidsaktiviteter i Frogner sentrum pga. trafikkfaren. Gangveg på strekningen vil fullføre SvRø s påbegynte gangvegprosjekt i Gauteidvegen, samt bidra til regionale gang-/sykkelvegløsninger: Ved fullføring i 2008 vil en kunne sykle trygt fra Sørumsand til Skedsmo grense. Ny reguleringsplan for gang- /sykkelveg ble vedtatt i Kostnadsoverslag: 1400 meter gangveg: Omlag 7,5 millioner. 2 Oppgradering av gang/sykkelveg på brua/trondheimsvegen over Leira Begrunnelse: Den løsningen som er i dag for myke trafikkanter i Trondheimsvegen over Leira fungerer ikke vinterstid. Snøen blir liggende på gangbrua når selve brua brøytes. I tillegg er gangbrua for smal til at den kan bli brøytet. Dette gjør at gående/syklende ikke benytter gangbrua. Gangvegen fra Sørumsand langs rv 171 og videre langs Trondheimsvegen er en del av et regionalt gang-/sykkelvegnett. Løsningen gang-/sykkelvegen over brua har imidlertid behov for oppgradering i form av breddeutvidelse for å fungere optimalt året rundt. (Sørum Kommunalteknikk innhenter f.t. tjeneste lokalt vedr. snørydding av gangbrua) Kostnadsoverslag: Ikke kostnadsberegnet. 3 Gang-/sykkelveg langs Trondheimsvegen fra Fjellbo Skedsmo grense Begrunnelse: Gangvegen fra Sørumsand langs rv 171 og videre langs Trondheimsvegen er en del av et regionalt gang-/sykkelvegnett. Langs Trondheimsvegen er det gang-/sykkelveg frem til Fjellbo. Herifra er det så om lag 370 meter frem til Skedsmo grense uten gang- /sykkelveg. En fullføring av gangvegen her vil bidra til å styrke det regionale gang- /sykkelvegnettet på Romerike. (Plan- og utbygging har igangsatt regulering for gangveien) Kostnadsoverslag: 370 meter gang-/sykkelveg: Omlag 2 millioner. 4) Miljøgateprosjekt 1 Sluttføre miljøgate Sørumsand rv 172 Begrunnelse: 1. del av miljøgate Sørumsand ble ferdigstilt i Kollektivterminalen er høsten 2004 under opparbeidelse (Ferdigstilt i 2005). Det er lagt ned betydelige ressurser i planlegging og prosjektering både fra SvRø, kommunen og Jernbaneverket. Sørumsand er kommunesenter og kommunen ønsker å videreutvikle stedet med basis i kollektivtilbudet og sentrumsnær bebyggelse. Miljøgata som SvRø har startet på, fremtrer som et svært uferdig prosjekt nå. Fullføring av miljøgata vil også bidra til å styrke Sørumsand som knutepunkt for kollektivreiser (Beregnet ferdig i 2006). Kostnadsoverslag: 12 millioner til resterende del av miljøgata. Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

32 2 Miljøtiltak rv 171 gjennom Lørenfallet Begrunnelse: Et forprosjekt for miljørettede tiltak på rv 171 Lørenfallet, er i oppstartsfasen (planarbeid igangsatt i 2005). Formålet med prosjektet er å få en helhetlig plan som kan gi mulighet for etappevise utbedringer/utbygginger langs rv 171 gjennom tettstedet. 2 UNDERPROSJEKT: 1) Pendlerparkering: Som en del av prosjektet er det ønskelig med en oppgradering av pendlerparkeringsplassen i Lørenfallet. Ekspressbusser til Oslo-området fra Nes har stopp her, men kjører ikke innom Sørumsand. Dette gjør at behovet for en skikkelig pendlerparkeringsplass er påtrengt, både for å legge til rette for at det er mulig å kjøre hit fra omkringliggende steder, og for å opprettholde grunnlaget for at flere kan reise kollektivt. (påbegynt/ferdig i 2006) Kostnadsoverslag: Ikke kostnadsberegnet. 2) Gatelys gjennom Lørenfallet, rv 171 Begrunnelse: Gjennom Lørenfallet tettsted er det delvis dårlig anlegg, og deler av vegen har ikke veglys. Vegen har flere krysningspunkt som er uoversiktlig i mørket. Det er også hvitt lys i armaturen. Det søkes om midler til oppgradering av lysanlegget (tas gjennom miljøgateprosjektet) Kostnadsoverlag: Ikke kostnadsberegnet. (Miljøtiltak Rv 171 Støyskjerming Frogneralleen, år 2009) 32 Tabell 6.5 Sørums innspill til Vegvesenets handlingsprogram Fysiske tiltak; gang- og sykkelveger Fv Eidsvegen gjennom Blaker sentrum Fv Hexebergvegen, fra Trondheimsvegen til Eisval Rv 171 Blakervegen, fra Morkvegen til Bankplassen Tabell 6.6 Strekninger som ikke var prioritert I forrige 4 års periode var også Eidsvegen gjennom Blaker sentrum prioritert som innspill til Statens vegvesen s handlingsprogram. Det var i forrige periode ingen ulykker her. I siste 4 års periode har det vært flere lette personskader på denne strekningen, det bør derfor vurderes om denne strekningen bør prioriteres ved neste innspill til Handlingsprogram. Prioriteringsliste for mindre kollektivtiltak i Sørum kommune for perioden Vedtatt i Miljø- og utviklingsutvalget Sak 47/05: m gang-/sykkelveg ved Trondheimsvegen 2. Bussholdeplass ved Lundervegen 3. Nedkjøring til Blaker stasjon 4. Leskur på Sandnes

33 Side Lensmannen Lensmannen i Sørum vil gjøre en betydelig innsats hva angår trafikksikkerhetsarbeid i Sørum kommune, innenfor sine gitte økonomiske og ressursmessige rammer. Dette utøves primært ved kontroller av forskjellig art i politidistriktet. Atferdskontroller Fartskontroller Promillekontroller Skolevegskontroller Tiltak / aktivitet Besøk i barnehager Besøk i SFO Aksjon skoleveg 2 mnd fra skolestart, hyppigere fartskontroller på veger som er viktige skoleveger Aksjon Si fra Målgruppe: ungdom 2 VK. Holdninger til fart, rus m. m April mai hvert år Promillekontroller Samarbeidspartner Barnehagene Skolene UP, Biltilsynet, Trygg Trafikk Trygg Trafikk, Statens vegvesen Kontroll av sikkerhetsutstyr Politikontroll rettet mot festkjøring i helgene. Samarbeid med natteravner (Vandring på Sørumsand og evt. Frogner) Tabell 6.7 Lensmannen i Sørum Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

34 34 7. OPPFØLGING AV PLANEN Økonomi Nedenfor er en omtale av de viktigste grepene som må gjennomføres i forhold til økonomi for at tiltakene i handlingsplanen skal komme til gjennomføring: A. Årlig pott til TS-forumet: Det er viktig at kommunen setter av en pott til mindre trafikksikkerhetstiltak, slik at ønsker fra publikum kan gjennomføres raskt dersom man etter en vurdering finner forslagene å være viktige. Det avsettes derfor årlig en pott som TS-forumet disponerer til planlegging og gjennomføring av mindre fysiske trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikkerhetsforumet vil foreta en tverrfaglig vurdering av innkomne ønskene. Tiltak Kostnad Kommentar Mindre fysiske tiltak. Fordeling av midler (årlig) Tar av ordinært veivedlikehold prioriteres av TS forumet. Totalt Tabell 7.1 Tiltak innenfor ordinær økonomisk ramme i driftsbudsjett for veg. B. Kommunal egenandel til Aksjon skoleveg : De siste årene har det blitt et krav om kommunal egenandel for tildeling av statlige/fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (Aksjon skoleveg-midler, se avsnitt nedenfor om Statens Vegvesen). Det er derfor en forutsetning at Sørum kommune årlig bevilger en pott på minst 20% av de totale prosjektkostnader for det enkelte prosjekt, for å få slike midler. C: Større fysiske tiltak på kommunale veier / områder: Når det gjelder større fysiske trafikksikkerhetstiltak i kommunal regi, kan disse grupperes i tre typer tiltak, og tabellen nedenfor oppsummerer hvordan man ser for seg finansieringen av disse: Type tiltak Utbedring av trafikkområder i skolenes nærområder Boligutbygging som utløser behov for gang/sykkelveger eller andre trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende veger Andre trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende veger Finansiering Planlegges og finansieres i forbindelse med skoleutvidelser Inngår i utbyggingsavtaler. Finansieres i hovedsak av utbyggerne Finansierers ved statlige Aksjon skoleveg-midler og kommunal egenandel eller taes opp som egen sak /vurderes i økonomiplanen. Tabell 7.2 Finansiering av større trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veger

35 Side 35 Planmessige tiltak På lang sikt er arealutviklingen en viktig premiss for bilbruken, og dermed også for trafikksikkerheten. Arealbruk og lokalisering bør styres bevisst gjennom kommuneplanens arealdel og nye reguleringsplaner. I kraft av plan- og bygningsloven bør det stilles krav til ny infrastruktur, som gang- og sykkelveger ved nye boligområder, skoler, idrettsanlegg og annen trafikkskapende virksomhet. Tiltak/aktivitet Fremme trafikksikkerhet gjennom kommuneplanens tekstdel, arealdel og reguleringssaker. Ivareta samordnet areal- og transportplanlegging Vurdere behovet for gang/sykkelveger og sykkelparkering i alle reguleringsplaner. Fremme krav om rekkefølgebestemmelser, for eksempel krav om gang- og sykkelveger som ivaretar trafikksikkerheten i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Vurdere behovet for utbyggingsavtaler. Jobbe med prosjektet reguleringsplaner for gang- og sykkelveger og mindre trafikksikkerhetstiltak. Oppfølging av kommunedelplan for kollektivtrafikk. Anslått Samarbeidspartnere kostnad --- Høringsinstanser Tid Kontinuerlig Ansvar Plan- og utbyggingsseksjonen --- Kontinuerlig Plan- og utbyggingsseksjonen --- Plan- og utbyggingsseksjonen --- Kontinuerlig Plan- og utbyggingsseksjonen Tabell 7.3 Planmessige tiltak Trafikksikkerhetsplan for Sørum kommune

36 36 Figur 7.1 Gang-/sykkelveg langs Rv 171 gjennom Lørenfallet 7.1 Statlige aktører Statens vegvesen Romerike distrikt (SvRø) Statens vegvesen Romerike distrikt, er en naturlig samarbeidspartner og bidragsyter knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet i Sørum kommune. Som forvaltere av fylkes- og riksvegnettet har de oppgaver knyttet til dette vegnettet. Som følge av utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen, oppleves en svært stor befolkningsvekst i regionen og Sørum kommune har fått en trafikkvekst som innvirker på innbyggernes utrygghet i trafikken. På bakgrunn av dette må staten ta et større ansvar for trafikksikkerheten i Sørum. Kommunen vil være en pådriver i dette arbeidet. Holdningsskapende tiltak: Tabell tiltak innenfor holdningsskapende arbeid (kontroll og informasjon) er tiltak /aktiviteter som SvRø allerede i større eller mindre grad driver i kommunen. Kommunen ønsker økt innsats fra SvRø innenfor disse områdene, og vil være en pådriver for at dette skal skje..