SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

2 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden Planen har nå vært under revisjon siden 2010, men på bakgrunn av planleggingskapasitet i administrasjonen har planen først blitt klar til endelig behandling denne våren. Revidert plan skal gjelde for tidsrommet Planens prioriteringsliste skal rulleres hvert år i henhold til kommunestyrets behandling av budsjettet. Innspillene fra første gangs utsendelse i 2010 til skoler, velforeninger, busselskaper og andre fora, dannet grunnlaget for det videre arbeidet med planen før den behandlet i formannskapet i februar i år. Den ble deretter sendt ut på høring med høringsfrist 30. mars Resultatene fra de innspill som innkom før høringsfristens utløp vedlegges som en del av plandokumentet i vedlegg 1, i en sammenfattet utgave. For de som ønsker og se innspillene finnes disse under ESAK 12/162 Prioriteringslisten for foreslåtte tiltak er et resultat av arbeidet til TS-utvalget, hvor innspillene fra kommunens innbyggere ligger til grunn for de innstillingene som har blitt foreslått i denne TS-planen. Kommunestyret vedtar endelig prioriteringsliste under sin behandling av planforslaget, og i samband med den årlige rulleringen av planens aktivitetsdel. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 2

3 1. Innledning 3 INNHOLD 1. Innledning Mål Aktører og ansvarsfordeling i trafikksikkerhetsarbeidet vegvesen Fylkeskommunen Kommunen Trygg trafikk Trafikk- og ulykkesutvikling Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet Førskolealder Grunnskolealder Ungdom Voksne Fysiske tiltak Tiltak langs fylkesveier som har blitt vurdert i tidligere planperiode, status er som følger: Innspill fra publikum Trafikksikkerhetsutvalgets vurdering Prioriterte tiltak Gjennomføring og organisering Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 3

4 1. Innledning 4 1. INNLEDNING Trafikksikkerhet angår alle, og kan påvirkes av alle. Tradisjonelt har trafikksikkerhetsarbeidet vært begrenset til fysiske tiltak som gang- og sykkelvei, fartsreduserende tiltak, fotgjengerfelt, skilting osv. Men den enkeltes atferd er vel så viktig. Derfor har vi i denne planen oppmerksomhet både på de fysiske tiltak og på kunnskap og holdninger om det å ferdes i trafikken. Den foreliggende planen erstatter trafikksikkerhetsplanen De tiltakene som ikke er gjennomført er vurdert på nytt, og tatt inn igjen der det har vært naturlig. Arbeidet med denne planen er gjennomført i løpet av Det er innhentet synspunkter fra skoler og barnehager, foreldreutvalgene ved skolene, drosjenæringen og busselskapene. Revisjonen av planen har vært kunngjort i avisen. I denne annonsen ble det bedt om innspill fra befolkningen i kommunen. Ved fristen 15 var det kommet inn 14 innspill. Planen ble deretter behandlet i Formannskapet og sendt ut på ny høring med høringsfrist 30. mars Det kom inn 12 innspill til planen innen høringsfristen utløp, disse er lagt ved i vedlegg 2. Det kommunale trafikksikkerhetsutvalget har stått sentralt i arbeidet med planen. Dette utvalget består av: Kommunestyrerepresentant Kommunelege Skolesjef Ledende helsesøster Lensmann Teknisk sjef Rune Selj/Ole Christian Dalby, ledere Jens Mørch Fred Sørensen Grethe Bech Ole Bjerke Bjørn-Runar Eriksen - sekretær Plandokumentet er forankret i kommuneplanens langsiktige del, og vedtas som en kommunedelplan for trafikksikkerhet. Nøkkeltall for Søndre Land kommune: Antall km 2 728,6 Folketall Riksveger 0 Fylkesveger (km) 148 Kommunale veger (km) 42 Private veger (km) 248 Skogsbilveger (km) 523 Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 4

5 2. Mål 5 2. MÅL Målet for trafikksikkerhetsarbeidet i Søndre Land er: 1. Ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken i Søndre Land. 2. Fotgjengere, syklister, bilister og passasjerer skal oppleve det som trygt og ferdes i trafikken. 3. Antallet trafikkfarlige punkter skal reduseres. 4. Alle som ferdes i trafikken skal innrette seg slik at faren for ulykker blir minst mulig. 5. Gjennom informasjon og holdningsskapende arbeide, øke forståelse for, og bruk av nødvendig sikkerhetsutstyr, slik som refleks, bilbelte, sykkelhjelm, sykkellykt osv. Mål nr. 1 er hentet fra den såkalte 0 visjonen. Regjeringen har gjennom nasjonal transportplan lagt opp til at denne visjonen; ingen hardt skadd eller drept i trafikken, skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Mål nr. 2 er basert på at trygghet er en grunnleggende kvalitet ved et lokalsamfunn. Uten en følelse av trygghet i trafikken vil muligheten for å bevege seg utendørs bli mindre. I tillegg innebærer utrygghet generelt en redusert livskvalitet. Mål nr. 3 tar hensyn til at trafikksikkerhet handler om utbedring av fysiske forhold langs veien. Å vurdere og planlegge utbedring av trafikkfarlige områder er en av hovedintensjonene med trafikksikkerhetsarbeidet. Mål nr 4. Årsaken til trafikkulykker er oftere å finne hos trafikanten enn i de fysiske forhold. Derfor understrekes det at trafikksikkerhetsarbeidet også skal innrettes mot å påvirke trafikantenes holdninger og atferd i trafikken. Mål 5 blir dermed en metode for å oppnå resutltater slik de framgår av de foregående mål. Arbeidet med trafikksikkerhet må også sees i sammenheng med kommuneplanens mål om å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Det er en økende tendens til at bilen brukes til transport også over korte avstander, og hvor det å gå og sykle vil være gode alternativer. Spesielt gjelder dette kjøring av barn til skole og fritidsaktiviteter. Å la barna i større grad gå eller sykle der det er gang-og sykkelvei vil redusere biltettheten, og dermed øke trafikksikkerheten. I tillegg vil barna få mer fysisk aktivitet. Derfor er det å redusere unødvendig bruk av bil viktig både ut fra trafikksikkerhet, og ut fra målet om økt fysisk aktivitet. Her må innsatsen fortrinnsvis skje gjennom de holdningsskapende sidene ved TS-planen, og det økte fokuset på trafikksikkerhet planen kan skape grobunn for. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 5

6 3. Aktører og ansvarsfordeling i trafikksikkerhetsarbeidet 6 3. AKTØRER OG ANSVARSFORDELING I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 STATENS VEGVESEN vegvesen har det overordnete sektoransvaret for veg og vegtrafikk, og skal arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Vegvesenet har ansvaret for forvaltning av regelverket for veitrafikk, og blant annet tilsyn med føreropplæringen og kjøretøyparken. 3.2 FYLKESKOMMUNEN Fra 2010 fikk fylkeskommunen ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger og riksveg er. Fylkeskommunen er gjennom vegtrafikkloven tillagt et ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet innenfor eget fylke, og samordner tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Oppland fylkeskommune har et politisk oppnevnt trafikksikkerhetsutvalg (FTU) med 5 medlemmer oppnevnt av fylkestinget. Representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen, politi- og skolemyndighetene, vegvesen og Trygg Trafikk har møte-, tale- og forslagsrett i utvalget. Trafikksikkerhetsutvalgs viktigste oppgaver er å: Koordinere offentlig og privat virksomhet innen trafikksikkerhetsområdet. Påse at fylket driver et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gjennom fysiske tiltak, opplæring og holdningsskapende virksomhet. Fordele tilskuddsmidler fra fylkeskommunen til kommunene. Uttale seg i saker av klar trafikksikkerhetsmessig betydning. Informere om ulykkessituasjonen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Motivere kommuner, lag og organisasjoner til å ta ansvar for lokale trafikksikkerhetstiltak. 3.3 KOMMUNEN Kommunene har ansvaret for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet på riksveger, fylkesveger og kommunale veger i egen kommune. Kommunenes samordning skjer blant annet gjennom å utarbeide trafikksikkerhetsplan. Som nevnt i innledningen har kommunen et eget utvalg for å følge opp trafikksikkerhetsarbeidet. For øvrig vil kommunens Trafikksikkerhetsutvalg ha oppgaver på lokalt plan, som er likt Fylkeskommunens. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 6

7 4. Trafikk- og ulykkesutvikling TRYGG TRAFIKK I nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet står det blant annet følgende om Trygg trafikk: Trygg trafikk er en landsomfattende uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet, og skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene, og de offentlige myndighetene. Trygg trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, og er en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. Organisasjonen har videre et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Hovedsatsingen er rettet mot barnehage, grunnskole og videregående skole. De fokuserer særlig på sykling, bruk av hjelm og refleks og sikring av barn i bil. 4. TRAFIKK- OG ULYKKESUTVIKLING Søndre Land er en spredtbygd kommune hvor bilen er det dominerende framkomstmiddelet. Kommunen har en del gjennomgangstrafikk langs fylkessvegene 33 og 34. Den generelle utviklingen i trafikkbildet i Norge og i Oppland preges av økt trafikk. Fra 1990 til 2008 har antallet personbiler i Oppland fylke økt med 25%, mens det for tiden november 2010 til oktober 2011 viser en liten nedgang på 0,1%. Antallet motorsykler har økt med 350 %. I samme periode ble antallet drepte og hardt skadde redusert fra 539 i 1990 til 435 i Utviklingen i antall ulykker er med andre gunstig, spesielt når en tar i betraktning at trafikkmengden har økt betydelig. Tabellen nedenfor viser streknings ÅDT (årsdøgntrafikk) for Fv33 og Fv34 innen for kommunen Søndre Land Årsdøgntrafikk med stedsnavn i Søndre Land Fylke Veg Fra Til Pars. HP Km HP Km Lengde Fra stedsnavn Til stedsnavn ÅDT Total % andel over 5,6 m År 05 FV HASVOLDSÆTER X FV FV HASVOLDSÆTER X247 BERGEGARDA XF BERGEGARDA XF130 SVINGVOLL X FV SVINGVOLL X34 ØSTRØNNINGEN XF FV ØSTRØNNINGEN XF129 KRONBORG XF FV KRONBORG XF132 ODNES ØST XKV Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 7

8 4. Trafikk- og ulykkesutvikling 8 05 FV ODNES ØST XKV FV FV GRIME SKOLE XF FV GRIME SKOLE XF FV FALL SØR XF FV FALL SØR XF114 FALL NORD XF114 ARM FV FALL NORD XF114 ARM HOV K-SENTER FV HOV K-SENTER HOV X FV HOV X247 RØDNES XF FV RØDNES XF139 FLUBERG ST. XKV FV FLUBERG ST. XKV TORGRIMSTUEN XKV FV TORGRIMSTUEN XKV SVINGVOLL X Følgende tabell viser ulykker med personskade Skadeomfang Vegtrafikkulykker med personskade Drepte i vegtrafikkulykker Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Letter skadde i trafikkulykker Vi antar at utviklingen i bil- og motorsykkeltrafikk i Søndre Land følger utviklingen i andre deler av landet. Når det gjelder ulykker ser det imidlertid ikke ut til at den samme nedadgående tendens gjør seg gjeldende. Fra 2006 til utgangen av 2011 var det 63 ulykker med personskade på vegene i Søndre Land. Antallet ulykker pr. år har vært forholdsvis stabilt, med noen årlige svingninger, men det er ikke mulig foreløpig å se om dette medfører en varig reduksjon av antallet ulykker. Mens det i 2003 til 2008 var 69 ulykker med personskade, var det som beskrevet ovenfor 63 ulykker mellom 2006 og Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 8

9 4. Trafikk- og ulykkesutvikling 9 Med bakgrunn i at trafikkmengden har økt kan man likevel si at det har vært en viss nedgang i antall ulykker. Følgende tabell viser antall skader (meldte forsikringskader) fordelt på år: personer ble drept og 116 personer skadet i trafikken i Søndre Land i perioden 2006 til Snittet pr år for antall skadde/drepte i samme periode var 23, mens antall drepte var 0,5/år, antall hardt skadde 4,5/år. Både i forhold til antallet ulykker og antallet skadde, kan det ikke spores noen klar trend på at antall ulykker som innebærer personskader eller drepte går noe ned. Hvilket må sies å være negativt. Det fremkommer også av snittberegningene som viser at på vegene i Søndre land kommune skjer det flere ulykker en gjennomsnittelig i Oppland Fylke. Nøkkeltall gjennomsnittelige pr år mellom Søndre Land kommune Oppland Fylke Antall vegtrafikkulykker pr år Antall drepte/skadde i trafikken pr år Antall drepte i trafikken pr år 0,5 15 Antall drepte og hardt skadde 4,5 79 Antall drepte pr 1000 innbyggere Antall drepte og hardt skadde pr 1000 innbygger Antall drepte/skadde pr 1000 innbygger Antall drepte /skadde pr 100 km veglengde Antall drepte/skadde pr 1000 motorkjøretøy 0,14 0,08 0,77 0,43 3,87 2,55 11,8 8,4 3,2 2,1 Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 9

10 5. Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet OPPLÆRING OG INFORMASJON OM TRAFIKKSIKKERHET 5.1 FØRSKOLEALDER Grunnlaget for å bli en trygg og selvstendig trafikant legges allerede i førskolealder. Barnehagen og helsesøster er de viktigste instansene for opplæring til denne gruppen. Barn må få erfaringer og kunnskaper knyttet til hvor de skal gå i trafikken, hvilke regler som gjelder og bruk av sikkerhetsutstyr. Barn trenger også å øve opp syn, hørsel og motoriske ferdigheter for å bli oppmerksom på og takle trafikkens utfordringer og farer. Alle barnehager skal ha en plan for trafikkopplæring tilpasset de enkelte aldersgrupper. Helsesøster har trafikksikkerhet som tema ved alle rutinemessige konsultasjoner og hjemmebesøk. Det informeres spesielt om sikring av barn i bil, barn på sykkel, bruk av refleks og generelt om foreldrenes ansvar for barn i trafikken. 5.2 GRUNNSKOLEALDER Trafikksikkerhet er tema i læreplanen for grunnskolen med kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Etter 4. trinn skal eleven kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn skal alle praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn skal de blant annet kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker og gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon. Med bakgrunn i disse kompetansemålene skal skolen drive en systematisk trafikkopplæring på alle trinn. Trygg trafikk anbefaler følgende progresjon i opplæringen 1.trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2.trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gåløype og gåprøve 3.trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4.trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser. 5.trinn: 6.trinn: 7.trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne. Teori og trening på sykkel i krevende trafikk Selvstendig sykling i trafikken trinn: Hjelm, bilbelte og refleks er naturlige temaer å ta med under trafikksikkerhetsutstyr. Bruk av sykkelhjelm kan være særlig aktuelt på trinn, både som en forlengelse av barnetrinnets sykkeltema og for å jobbe med fortsatt hjelmbruk. Refleks passer også godt rundt samme tid. Når elevene selv begynner å øvelseskjøre, kjøre moped og i større grad være passasjer i bil, kommer bruk av bilbelte samt fart og akselerasjon inn i bildet. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 10

11 5. Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet UNGDOM Ulykkesstatistikk relatert til aldersgrupper 1 viser at antallet drepte og hardt skadde øker betydelig fra 15 års alderen. For 15 til 18 åringer er moped og motorsykkel den viktigste årsaken til den økte ulykkesfrekvensen. Fra 18 års alder er det bilulykkene som gir økningen. Dette viser at ulykkesrisikoen øker dramatisk i den første tiden etter at et nytt framkomstmiddel er tatt i bruk. Det er 5 ganger så mange 19 åringer som blir drept eller hardt skadd i bil som en 40 åring. Tjenesteområdet kultur har en sentral rolle i informasjons- opplæringsarbeidet overfor ungdomsgruppen. Det ønskes innspill til konkrete tiltak som kan bidra til økt kunnskapsnivå også for ungdom som ikke deltar i tradisjonelle ungdomsaktiviteter. Samarbeide med politi og redningsetater om informasjonsbesøk på ungdomsklubb, eller i egne trafikksikkerhetsarrangement, kan utvikles. 5.4 VOKSNE Dessverre er det ikke slik at antallet som er involvert i trafikkulykker reduseres betydelig når ungdomsårene er over. Også gruppen unge voksne (25 35 år) er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Bilulykkene er fortsatt den viktigste årsaken til ulykkene. I tillegg bidrar motorsykkelulykkene sterkt. Voksne er viktige rollemodeller. Deres opptreden i trafikken påvirker barn og unge. God atferd hos voksne gir derfor økt trafikksikkerhet både i nåtid og i framtid. Voksne har også ansvar for barns sikkerhet, både gjennom å bruke riktig utstyr når de sikrer barn i bil og å påse at barna bruker refleks, sykkelhjelm, sykkellykt osv. Ut fra dette er det viktig å nå fram med opplæring og informasjon om trafikksikkerhet til voksne. Frivilligsentralen har et kurs rettet mot kjøre adferd og den eldre bilist. (Det er ikke gjennomført i 2011 pga manglende påmelding.der et tilbud for å nå en risiko- og ulykkesbelastet gruppe trafikanter, og må forsøkes videreført). Helsesøster har i denne forbindelse en viktig rolle. Hun møter foreldre i flere sammenhenger gjennom barns første leveår. Foreldremøter i barnehage og skole er andre viktige kanaler i dette informasjons- og opplæringsarbeidet. 5.5 ORGANISATORISK TRAFIKKSIKKERHET FOR ANSATTE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunens ansatte pålegges å følge de lover og regler som gjelder for sikker ferdsel i trafikken. Dette innebærer at den som representerer Søndre Land kommune - eller er på reise i regi av Søndre Land kommune som sjåfør, uansett om det benyttes egen eller kommunal bil, skal: Bruke bilbelte. Unngå å snakke i mobiltelefon under kjøring. Overholde gjeldende fartsgrenser. 1 Se blant annet Nasjonal handlingsplan for sikkerhet på vei , figur 2, Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 11

12 6. Fysiske tiltak. 12 Oppføre seg hensynsfullt i trafikken. Unngå en hver form for rus knyttet til bilkjøring. 6. FYSISKE TILTAK. 6.1 PLANENE FRA FORRIGE TILTAKSPERRIODE INNEHOLDT MANGE FORSLAG TIL FORBEDRINGER AV TRAFIKKSIKKERHETEN I SØNDRE LAND KOMMUNE. DEN FORRIGE PLANEN HADDE OGSÅ EN INNDELING SOM VAR FORDELT MELLOM FYLKESVEGER OG KOMMUNAL VEGER. FØLGENDE TILTAK SOM BLE VURDERT I TIDLIGERE PLANPERIODE, STATUS 2012 ER SOM FØLGER: Fylkeskommunale veger. Tiltak Status mai Gang- og sykkelvei på fylkesveg 114 fra fylkesveg 34 og opp Sliperilinna til Stenersgata 2. Gang- og sykkelveg langs RV 247 fra Hov sentrum til Rådyrvegen og langs Lausgardsvegen fra Hov stasjon til idrettsplassen. 3. Forbedring av trafikksikkerheten i krysset Fv 33 Landåsvegen og strekningen til Odnes mat 4. Bussholdeplass langs fylkesveg 34 i Hov sentrum. 5 Forlenge gang- og sykkelvegen i Enger til nedkjøringen ved Grimebakken 6 Bussholdeplass langs FV 114 ved Vassendlandet 7 Redusert fartsgrense langs FV 114 fra Fall stasjon til Nordre oppkjøring til Østbygda Tiltaket er gjennomført Arbeidet med reguleringsplan er ferdig. Tidspunkt for anleggsstart er anslått til våren Tiltak vurdert i samarbeid med vegvesen. Hastigheten langs riksvegen er redusert, og strekningen med nedsatt hastighet er forlenget. Ingen tiltak gjennomført i Landåsvegen. Saken fremmes på nytt i denne planen ovenfor statens vegvesen som prioritert sak for SLK. Dette tas hånd om av utbyggingen av Fv 34. Det er laget reguleringsplan for dette og arbeidet vil bli igangsatt av SVV Vegvesenet mener at det ikke er grunnlag for å sette ned fartsgrensen annet enn ved Vassendlandet. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 12

13 6. Fysiske tiltak. 13 Kommunal vei Tiltak Status mai Utbedring av trafikkforholdene ved Fryal Tiltaket ble delvis gjennomført høsten 2010, men det gjenstår avklaringer som TS.- utvalget har bedt skolen fremme forslag på 2. Bedre trafikksikkerhet for gående og syklende langs den kommunale delen av Holmeveien Ikke gjennomført 3 Fartshumper i Kirkebakka Fartsgrensen er satt ned i Kirkebakka og på veiene i boligområdet. Fartsdumper etablert 4. Vurdering av trafikksituasjonen i Hov sentrum Ingen tiltak gjennomført. Ny reguleringsplan må utarbeides/fullføres 6.2 INNSPILL FRA PUBLIKUM Revideringen av trafikksikkerhetsplanen har vært kunngjort i avisen i form av en annonse og en pressemelding. Et eget brev ble sendt til skolene og barnehagene med anmodning om å ta saken opp i foreldreutvalg/ samarbeidsutvalg. Det samme brevet ble også sendt til velforeningene, busselskapene og drosjenæringen. Disse innspillene følger planen i vedlegg 1 Generelt er det synspunkter om at veistandarden i Søndre Land kommune er dårlig, noe som går ut over trafikksikkerheten. Dette gjelder stort sett alle fylkesveiene i kommunen (33, 34, 114, 245, 247, 132 og 134). Vintervedlikeholdet blir kritisert. Brøyting og strøing er ofte dårlig, og skjer for sent. Dette har betydelige konsekvenser for trafikksikkerheten. Etter behandling i Formannskapet i , hvor det ble vedtatt å sende planen ut på høring, har det, ved høringsfristens utløp innkommet 12 innspill, disse er samlet i vedlegg 2. Høringsinnspillene er vurdert av Trafikksikkerhetsutvalget og ligger til grunn for prioriteringslisten som følger under TRAFIKKSIKKERHETSUTVALGETS VURDERING Søndre Land kommune har mange grender og TS-utvalget har sett på de forskjellige områdene og hva som bør følges opp i TS-arbeidet fremover. Dette er som en konsekvens av de innspill vi har mottatt til denne trafikksikkerhetsplanen. Odnes: Tiltak i forhold til gangtrafikk er viktig å prioritere, spesielt rundt skole og ved ballanlegget ved Odnes mat/ Nybakkringen. Landåsbygda: Tiltak i Landåsbygda må vurderes når fremtidig struktur for skoler i Søndre Land er vedtatt. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 13

14 6. Fysiske tiltak. 14 Fluberg Fv 34: Tiltak knyttet til bussholdeplasser, barnehager, utbygging av gangveg langs 34 i området fra avkjøringen til Fluberg bru og frem til Kirkebakka/Svingvoll bør inn på Fylkets prioriteringsliste. Belysning på samme strekning er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Bergegarda Fv33: Utbygging av gangveg langs FV33 fra Svingvoll og opp mot Bergegarda bør inn på Oppland fylkets prioriterings liste. Hov: Sentrumsplanen bør ferdigstilles og det bør ryddes opp i trafikkbilde, bussholdeplasser og trafikkforhold, herunder også krysningspunkter/fotgjengeroverganger. Lausgarda: Etablering av gang/sykkelvei frem til idrettsanleggene. Fall: Holdeplasser for busser i syd og nordgående retning. Grime: Det vil bli bedrede forhold for myke trafikkanter knyttet til omlegging av Fv PRIORITERTE TILTAK De to neste tabellen viser en oversikt over de forslagene som trafikksikkerhetsutvalget foreslår å prioritere i løpet av årene , fordelt på kommunale og fylkeskommunal veger. Som det fremgår av forslagene i tabellene, er de store kostnadene knyttet til fylkeskommunens veger og dermed noe Oppland fylkeskommune vil få ansvaret for, både kostnadsmessig og plansmessig. GJENNOMGANG AV PRIORITERINGSLISTE FOR 2014 TS-PLAN Punkt 1. I henhold til vedtak i kommunestyre skal Ts-planens tiltaksdel revideres hvert år, Trafikksikkerhetsutvalget satt i møtet opp opp følgende prioriteringsliste for 2014: Fylkesveier: Tiltak Ansvar Merknad Kostnad 1 Gangfelt Fv34 ved ny barnehage i Fluberg vegvesen/ SLK I forbindelse med bygging av ny barnehage i Fluberg er det ønskelig å etablere en ny overgang fra barnehagen for kryssing av Fv Gang/sykkelveg langs Fv 247 fra Norbergvegen til Rådyrvegen. vegevesen Pga manglende finansiering stopper nybygging av gangfelt lang Fv 247 ved Norbergvegen. Vi ønsker fortau/gangveg frem til Rådyrvegen Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 14

15 6. Fysiske tiltak Fv 34 Fluberg gangveg og veglys fra avkjøring Fluberg bro og frem til FV 33 krysset ved Svingvoll. vegvesen Mye barn i området, planer om ny barnehage. Anslått ca Bussholdeplass Hov sentrum for syd og nordgående ruter, langs Fv34. vegvesen Tiltaket aktualisert som følge av at skysstasjon ikke lenger ser ut til å være aktuell. Avhenger av sentrumsplan for Hov. Tiltaket må planlegges 5 Gang/sykkelveg fra Fv34 v/svingvoll til Lausgardsvegen -langs Fv 33 vegvesen Det er nesten ikke mulig å bevege seg langs denne vegen som fotgjenger Ca Bussholdeplass ved Fv 34 ved Fall for nord og sydgående busser vegvesen Det er pr i dag ingen holdeplasser i området. Tiltaket planlegges av vegvesen 8 Reduksjon av hastigheter på fylkesveger i områder hvor barn må benytte veien som skolevei. vegvesen Det er flere fylkesveger som fungerer som skoleveg for barn. Det er ønskelig at vegvesen setter ned hastigheten på disse vegene, samt iverksetter fysiske tiltak som holder farten på et lavt nivå. Må planlegges 9 Overgang / krysningspunkt av FV 33 ved nedkjøring Nybakkringen i Odnes. vegvesen Mange barn som krysser vegen for å komme til Idrettsanleggene. Må planlegges 11 Overgang /krysningspunkt ved Europris/Rema 1000 vegvesen Det foregår en god del kryssing av FV34 på nevnte sted Må planlegges Kommunal veier: Tiltak Ansvar Merknad Kostnad 1 Ferdigstillelse av sentrumsplan for Hov, med påfølgende opprydding av trafikkbildet Søndre Land kommune Ute på høring Ikke avklart Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 15

16 7. Gjennomføring og organisering 16 2 Opprydding av trafikkforhold ved Fryal skole Søndre Land kommune Opprydding av trafikkforhold, samt se på alternative steder for av og påslipp elever. Ikke avklart 3 Opprydding av trafikkforholdene ved Odnes skole Søndre Land kommune Opprydding av trafikkforhold, samt se på alternative steder for av og påslipp elever. Ikke avklart 4 Odnes skole Søndre Land kommune Reguleringsplan for Gang/sykkelveg langs Gamlevegen Venteområder ved av/påstigning busser 6 punkter Søndre Land kommune Planlegges for Østbygdavegen og Lausgardsvegen Ca pr punkt. 6 Fartsreduksjon Nybakkringen Søndre Land kommune Må planlegges Ikke avklart 7. GJENNOMFØRING OG ORGANISERING Teknisk drift har ansvaret for å gjennomføre de fysiske tiltakene, herunder kontakten med vegvesenet angående tiltak på fylkesveger. Ansvaret for opplæring og informasjon ligger hos de respektive tjenesteområder slik det framgår av pkt. 5. Trafikksikkerhetsutvalget er rådgivende organ for trafikksikkerhetsspørsmål. Trafikksikkerhetsplanen skal revideres minimum hvert 4. år, prioritert liste over trafikksikkerhetstiltak revideres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Trafikksikkerhetsplan ,Tiltaksdel rev. i Formannskapet Side 16