EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan

Transkript

1 EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 22.mars 2011

2 FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg) bare skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Dette var en viktig premiss når kommunestyret den 18.mars 2002 vedtok trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll Trafikksikkerhetsplanen for er en enkel rullering av gjeldende plan, med hovedvekt på revisjon av handlingsdelen for fysiske tiltak. Dette er i samsvar med vedtak i hovedutvalget for teknisk (HUT) i januar HUT vedtok i sak nr. 2010/08 at også revisjonen skulle skje som kommunedelplan i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven. Trafikksikkerhetsgruppa, som består av Helge Eliassen og Ove Martin Johansen, kommunal drift, Karl A. Hansen, tjenesteutvikling og forvaltning, og Odd E. Gundersen, samfunnsutvikling og miljø, er prosjektgruppe for planarbeidet. Cathrin R. Helgestad, kommunal drift, har vært prosjektleder for utarbeidelse av planen. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen og på kommunens nettside samtidig som relevante offentlige instanser og organisasjoner ble varslet ved brev 21.jauar I forbindelse med planoppstart ble det gjennomført en kartlegging/spørreundersøkelse ved barnehager, barne- og ungdomskoler om trafikksikkerhet, og de ble bedt om å bemerke områder/strekninger på skolevegen som er trafikkfarlige og føles utrygge. Med grunnlag i innspillene fra kartleggingen/spørreundersøkelsen og andre innspill, samt oppdatering av ulykkesanalysen ble det utarbeidet et planforslag. Det er lagt hovedvekt på revidert forslag til handlingsplan med økonomioversikt for første del av planperioden, ( ). I planens øvrige kapitler er det kun foretatt enkelte redaksjonelle endringer og oppdateringer i forhold til dagens situasjon. HUT vedtok i møtet den å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn, samtidig som det ble sendt på høring til offentlige instanser og organisasjoner som har særlig interesse i planarbeidet. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i seks uker på innbyggersentret i rådhuset og på kommunes hjemmeside, med høringsfrist Etter høring og offentlig ettersyn ble planforslaget, med bla grunnlag i høringsuttalesene, justert og lagt fram for sluttbehandling, og vedtak i kommunestyret den , sak 27/11. I samsvar med plan- og bygningsloven er vedtaket kunngjort i lokalavisen, og ett eksemplar av trafikksikkerhetsplanen er sendt til enkelte offentlige myndigheter og organisasjoner. Planen kan også leses på kommunens hjemmeside Prosjektgruppa vil takke barnehagene og skolene som har deltatt i kartleggingsarbeidet. En stor takk også til elevene på Dal skole som har bidratt med de fine tegningene fra skolevegmiljøet. Forsiden er tegnet av: Stine Vik Habberstad, 6 klasse, Dal skole

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN ARBEIDET MED KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKULYKKER OG SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADER OM UTRYGGHET MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET OVERORDNEDE MÅL MÅL I KOMMUNEPLANEN MÅL FOR ULYKKESREDUKSJON OG MÅLOPPNÅELSE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET EIDSVOLL KOMMUNE ANDRE AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER ULYKKESUTVIKLINGEN OVER TID - EIDSVOLL OG NABOKOMMUNENE VEGTYPER ULYKKER FORDELT OVER ÅRET FØRE- OG LYSFORHOLD TRAFIKANTGRUPPER ULYKKESTYPER SKADEGRAD SÆRLIGE ULYKKESSTREKNINGER OG -PUNKTER KARTLEGGING VED SKOLER OG BARNEHAGER KARTLEGGING AV UTBEDRINGSBEHOV TRAFIKKOPPLÆRING OG KAMPANJER HANDLINGSPLAN OPPLÆRING, TILRETTELEGGING OG SAMARBEID DRIFT OG VEDLIKEHOLD FYSISKE TILTAK PLANMESSIGE TILTAK ADM. OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER ORGANISERING/OPPFØLGING/SAMARBEID ØKONOMI/FINANSIERING VIRKNINGER AV PLANEN...36 Vedlegg 1: Utrygge steder. Oppsummering av kartlegging ved skoler og barnehager. Vedlegg 2: Nyttevurdering, kriterier brukt ved rangering av tiltak. Vedlegg 3: Personskadeulykker Supplerende tabeller og ulykkeskart. Vedlegg 4: Ordliste og brukte forkortelser.

4 5 1 BAKGRUNN 1.1 Arbeidet med kommunal trafikksikkerhetsplan Med bakgrunn i de høye ulykkestallene i vegtrafikken anmodet Stortinget i 1996 om at det skulle settes i gang et arbeid for å stimulere flere kommuner til å utarbeide lokale handlingsplaner for trafikksikkerhet. Anmodningen ble fulgt opp gjennom Stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan, som ble vedtatt våren Det ble bestemt at tildeling av statlige midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (tidligere Aksjon skoleveg ) fra 2001 bare skulle skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll kommune ble utarbeidet med bakgrunn i dette vedtaket og de mål som var gitt i kommuneplanen. Trafikksikkerhetsplanen for Eidsvoll , ble vedtatt i mars 2002, og det er denne planen som nå rulleres. 1.2 Trafikkulykker og samfunnsmessige kostnader Offisiell statistikk for perioden viser at vegtrafikken i Norge i gjennomsnitt fører til 269 drepte pr år. Mens politiet årlig rapporterer ca skadde, ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste på nærmere Underrapporteringen gjør at vi får et skjevt bilde av situasjonen, noe som i verste fall kan føre til feilprioriteringer. Undersøkelser viser at det er skader med relativt lav skadegrad som ikke rapporteres, og at ulykker som involverer syklister og motorsyklister er sterkest underrapportert. De samfunnsøkonomiske kostnadene som knytter seg til trafikkulykkene er betydelige: Et dødsfall 33,1 mill kroner En hardt skadd: 9,7 mill kroner En lettere skadd: 1,0 mill kroner Kilde: Transportøkonomisk institutt, 2009 tall. Personskadeulykkene i Eidsvoll representerer ut fra dette en årlig samfunnsmessig kostnad på ca. 200 mill kroner, med et gjennomsnitt på 6 mill kroner per ulykke. I tillegg kommer savn og lidelser som ikke lar seg prissette i et slikt regnestykke. Den målrettede innsats som gjøres er derfor veldig viktig får å redusere antall ulykker i årene framover.

5 6 1.3 Om utrygghet Mens ulykkene er relativt sjeldne hendelser, opplever mange mennesker daglig utrygghet i trafikken, for seg eller sine nærmeste. Utryggheten vil ofte være relatert til samspillet mellom myke trafikanter og biltrafikken. Graden av utrygghet påvirkes blant annet av trafikkbelastning, fartsnivå, andelen tungtrafikk og i hvilken grad det er lagt til rette med adskilte tiltak for myke trafikanter. Utrygghet kan påvirke folks valgfrihet og trivsel i en større sammenheng. Utrygghet kan bidra at folk velger omveger til reisemålet eller at de bruker andre transportmåter enn ønskelig, for eksempel bil framfor sykkel. Utrygghet kan være en av årsakene til at foreldre kjører barn til skole og fritidsaktiviteter, og med det bidrar til økte ulemper for andre. Når utryggheten blir stor nok, kan den også bidra til at folk avstår fra å delta i ulike aktiviteter på fritiden. Sånn sett representerer nok utrygghet et velferdstap for noen av kommunens innbyggere. Enkelte trafikksikringstiltak som bl.a veglys, kan gi en generell bedring av oversikt og sosial kontroll, og dermed bidra til økt trygghet i en bredere forstand ( f eks i forhold til kriminalitet eller mobbing). Tegning: Stian Olsen., 6 klasse ved Dal skole

6 7 2 MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 2.1 Overordnede mål Nasjonale mål Det er gitt føringer for trafikksikkerhetsarbeidet gjennom flere nasjonale dokumenter. Utfordringsdokumentet til Nasjonal Transportplan målsatte en betydelig reduksjon i årlig antall drepte i vegtrafikken. Regjeringen vil i planperioden redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt 1200 per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Regjeringen anser målet for å være ambisiøst men likevel realistisk, som en etappe på veg mot den såkalte nullvisjonen. Det vil si en framtidig situasjon der trafikksystemet ikke lenger skal kreve menneskeliv eller påføre alvorlig/invalidiserende skade. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Møteulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikkanter står for om lag 85 % av ulykkene med dødelig utgang i vegtrafikken. Regjeringen ser derfor følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden : Analyser viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbeltet er blant de alvorligste typer risikoadferd. I tillegg er trøtte førere et økende problem i vegtrafikken. Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen utgjør bare 14 % av befolkningen, er gruppen involvert i 30 % av alle ulykker. Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lengre og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75-årsalderen. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadet sammenlignet med bilførere. Motorsykkelulykker utgjør ca 10 % av alle dødsulykkene. Gjennomgående sikkerhetstenkning i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikktiltak. Regjeringen vil sette i verk tiltak innenfor alle områder for å møte ovennevnte utfordringer i følge Nasjonal Transportplan

7 8 2.2 Mål i kommuneplanen Kommuneplanen for Eidsvoll definerer viktige forutsetninger og mål som setter trafikksikkerhet inn i en større sammenheng. Overordnet mål: - Eidsvoll skal være en god kommune å bo og leve i. Dette bør være et mål og felles ansvar for innbyggerne, de frivillige sammenslutningene og kommunen. Gjennom den kommunale virksomheten skal alle Eidsvolls innbyggere sikres best mulig velferd og en rettferdig fordeling av goder og byrder som kommunen kan påvirke. Kommuneplanen trekker opp viktige forutsetninger som har betydning for arbeidet med transport- og arealplanlegging framover. Her skal nevnes: - Boligområder og myke trafikanter må så langt det er mulig skånes for støyende og farlig trafikk. - Ny bosetting lokaliseres slik at vi får en best mulig utnyttelse av eksisterende barnehager, skoler, veger og ledningsnett. Det søkes å få en balansert boligbygging med hensyn til de enkelte deler av bygda. Innenfor denne rammen skal det fortsatt satses bevisst på utvikling av kommunens eksisterende senterdannelser og kollektivknutepunkter. Styrking av Eidsvoll sentrum skal være et prioritert område i perioden. - Trafikksikkerhetsplanen er svært viktig for det arbeidet som gjøres for å bedre trafikksikkerheten. - Det skal legges vekt på utbygging og utvikling av kommunikasjoner, inkludert trafikksikring. 2.3 Mål for ulykkesreduksjon og måloppnåelse Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet etter følgende retningslinjer: - Planen skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker, følgene av ulykker, og opplevd utrygghet i trafikken. - Planen skal bidra til en sterkere fokusering på trafikksikkerhet i areal- og transportplanleggingen og bidra til en bevisstgjøring av planleggere, politikere og folk flest omkring trafikkforhold og egen atferd i trafikken. - Planen skal gi et bedre grunnlag for samarbeid med andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. - Planen skal legge til rette for at flere kan gå eller sykle trygt i stedet for å kjøre bil. Det legges særlig vekt på å redusere andelen grunnskoleelever som kjøres til skolen, både av hensyn til barnas fysiske helse og fordi privatbiler i skoleområdene utgjør en sikkerhetsrisiko. I planperioden fram til 2015 legges det derfor hovedvekt på gjennomføring av fysiske tiltak i vegnettet. - Planen skal bidra til økt fokus på drift og vedlikehold slik at gående og syklende gis et attraktivt tilbud.

8 9 - Planen utarbeides og behandles som kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Mål for effekt: I samsvar med milepæler fastsatt i Nasjonal transportplan, arbeides det også lokalt mot en reduksjon i antall personskader i trafikken. Trafikksikkerhetsplanen sikter mot ambisiøse mål: Antallet personskadeulykker på vegnettet skal reduseres med minst en tredel i løpet av planperioden, dette i tråd med nullvisjonen. Steder som oppleves som utrygge på grunn av biltrafikken skal utbedres Tabell 2.1: Mål for ulykkesreduksjon, antall personskadeulykker (Eksklusiv E6) Ulykker Mål innen 2020 Målsatt endring I planperioden Per år (gjennomsnitt) Ut fra dette må ulykkestallet i 2020 ligge på 15 personskadeulykker, mot dagens rate på 22 per år. Skal reduksjon i antall ulykker være mulig, vil det kreves en målrettet innsats både fra kommunen, fylket og Staten. Ulykkesreduksjon og måloppnåelse Forrige trafikksikkerhetsplan hadde som hovedmål å redusere antall personskadeulykker på vegnettet med ca 20 prosent i fireårsperioden fra Samt at steder som oppleves som utrygge skulle utbedres. I den første fireårsperioden fra skjedde det i gjennomsnitt 21 personskadeulykker pr år i Eidsvoll, når E6 holdes utenfor. Dette tilsvarte en reduksjon på 10 % i forhold til analyseperioden , da gjennomsnittet lå på 23,25 ulykker pr år. Målet om 20 % reduksjon ble ikke nådd, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden, og videre fram til i dag har vært en betydelig vekst i biltrafikken, slik at ulykkesrisikoen er vesentlig redusert. Ser vi på hele perioden fram til 2008 er det, tross stor trafikkvekst en reduksjon i antall personskadeulykker på vel 6 %. Enkelttiltakenes virkning på trafikksikkerheten vil bare unntaksvis være direkte målbare, og da først 2-3 år i ettertid. Effekten av de samlede tiltakene bør imidlertid kunne følges år for år gjennom den offisielle ulykkesstatistikken. Den bør legges til grunn for eventuelle kursendringer underveis og senest ved neste rullering av handlingsplanen.

9 10 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) Holdningsendringer For å redusere personskadeulykkene og øke trygghetsfølelsen for de ulike trafikkantgrupper er det viktig med gjennomføring av fysiske trafikksikkerhetstiltak, men en holdningsendring når det gjelder: -overholdelse av fartsgrenser, -bruk av sikkerhetsutstyr, -kjøring utført av ruspåvirkede førere og førere som er trøtte, -tilstandsmål knyttet til trafikkantopplæringen og tiltak for å sikre kjøretøyparken er avgjørende for å kunne nå målet om nullvisjonen. Målrettet innsats når det gjelder holdningsskapende arbeid er ressurskrevende. Det kreves stort engasjement og kunnskap om trafikksikring, samt en pedagogisk bakgrunn for å kunne påvirke de ulike trafikkantgruppers holdninger. Pr. i dag har kommunen begrensede ressurser å sette inn i dette arbeidet.

10 11 3 TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 Eidsvoll kommune Kommunen har et allsidig ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, med forebyggende helsearbeid, opplæring i barnehager/skoler og planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Gjennom arealplanleggingen legges dessuten viktige premisser for trafikkutviklingen framover. Fram til i dag har det faglige og administrative arbeidet knyttet til trafikksikkerhet i kommunen i hovedsak ligget til teknisk etat og skole- og barnehageetaten. Begge etatene har vært representert i Trafikksikkerhetsgruppa, som er prosjektgruppe for arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Det vil være naturlig å se på organisering og sammensetningen av trafikksikkerhetgruppa etter omorganiseringen i administrasjonen. Aksjon skoleveg og andre lokale sikringstiltak Kommunen har i en årrekke arbeidet med utbedringstiltak gjennom Aksjon skoleveg. Aksjon skoleveg har fungert som en øremerket statlig tilskuddsordning, med krav om egenandel fra kommunene. De siste seks årene har Eidsvoll kommune mottatt ca 2,5 millioner kroner i statlig tilskudd. Pengene har gått til bedring av atkomstforholdene ved skolene, anleggelse av gang- og sykkelveger, fortau og andre mindre tiltak, som skilting, oppmerking, trafikkgjerder, humper og veglys. I 2001 ble tilskuddsordningen overført fra Staten til fylkeskommunen, som har valgt å videreføre ordningen på samme måte som tidligere. Tabell 3.1: Midler bevilget til trafikksikkerhetstiltak de siste årene (1.000 kroner) Kommunale ts- midler/streknings tiltak, Kv Gs-veger og fortau, Rv og Fv Statlig tilskudd- aksjon skoleveg I alt

11 12 Opplæring og holdningsskapende arbeid i skolen Skolene er viktige aktører i det holdningsskapende arbeidet. Trafikksikkerhet som tema skal involvere både barn, lærere og foresatte. Det skal omhandle bevisstgjøring, holdningsdannelse og ansvarliggjøring. I ny læreplan er det klare kompetansemål når det gjelder kunnskap om trafikksikkerhet etter endt 4, 7 og 10 trinn. Det drives trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid gjennom særlige tiltak som sykkeldagen og kampanjer for bruk av sikkerhetsutstyr (refleks og hjelm). Ved barneskolene drives også øving i bruk av skolebuss. Ved ungdomsskolene drives kampanjen ikke tøft å være død i samarbeid med Statens vegvesen og politiet. Rusforebyggende arbeid Kommunen driver generelt forebyggende arbeid mot rusmiddelbruk. Hovedinnsatsen legges i arbeid blant ungdom, med oppsøkende virksomhet og informasjon gjennom skolene. Skoleskyssordningen Første klasse elevene har etter reglene rett til fri skoleskyss når de bor to kilometer eller mer fra skolen. Tilsvarende skyssgrense for elever i 2-10 klasse er fire kilometer. Det kan søkes om dispensasjon fra reglene dersom et antall kriterier for trafikkfarlig skoleveg oppfylles. Kravene er strengere for 6-10 klasse enn for småskolen. På strekninger der det går skolebuss, kan elever uten rett til fri skoleskyss bli med som betalende passasjerer (også elever ved ungdomsskole og videregående skole). Drift og vedlikehold Kommunen har driftsansvaret for det kommunale vegnettet og for gang- og sykkelveger langs fylkesveger, med unntak av de fylkesvegene som før 1.januar 2010 var riksveger. I alt omfatter dette ca.135 km kjøreveg og ca. 45 km gangsykkelveg/fortauer. Det daglige vedlikeholdet besørges av kommunens vegvesen bestående av en arbeidsleder og seks fagarbeidere. Vintervedlikeholdet suppleres med innleide firmaer. Trafikksikkerhetsplanen oppstart og prosess Arbeidet med en enkel rullering av handlingsplanen for trafikksikkerhet startet formelt med vedtak i hovedutvalget (HUT-sak 08/2010). Det ble lagt til grunn at planen gis status som kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Trafikksikkerhetsgruppa koordinerer arbeidet med planen.

12 13 Utrygge steder på skolevegene er kartlagt gjennom en egen undersøkelse ved barneog ungdomsskolene og alle barnehagene i kommunen. Det er også innhentet informasjon om dagens trafikkopplæring ved skolene. Resultatene er gjengitt i kapittel 5 og vedlegg 1. Planen legges ut til offentlig ettersyn før godkjenning i kommunestyret. 3.2 Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Akershus fylkeskommune Akershus Fylkeskommunen har ansvar for utbygging og drift av fylkesvegene i Eidsvoll. Arbeidet utføres av Statens vegvesen. Statens vegvesen utarbeider hvert år forslag til handlingsprogram og budsjett for fylkesvegene i Akershus, som vedtas av Fylkestinget. Dette skjer på bakgrunn av en innspillrunde i kommuner og regioner. Akershus fylkeskommune har også ansvar for kollektivtransport og for å bidra til areal- og transportplanlegging i regionen. Fylkeskommunen skal bidra til løsninger som er gode både mht. miljø, trafikksikkerhet, effektiv trafikkavvikling og til trygge bomiljøer. Akershus fylkeskommune har vedtatt handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus for perioden Denne planen er nå under revidering, men eksisterende plan tar for seg 5 fokusområder: - Ungdom år. - Trafikkopplæring i skole og barnehage. - Ulykker med hardt skadde og drepte - Aktive skolebarn på sikker skoleveg. - Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. For hvert fokusområde er det vedtatt delmål. Her kan nevnes: - Redusere trafikkulykker med hardt skadde og drept ungdom i Akershus med 25% innen 2009, sammenlignet med gjennomsnittet for perioden Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i barnehager og skole skal bidra til at ingen barn i Akershus blir drept eller livsvarig skadd i perioden Fysiske tiltak skal gjennomføres slik at skadegraden ved fotgjenger, møte og utforkjøringsulykker reduseres. - Kommunale trafikksikkerhetsplaner skal holdes levende. - Ikke fysiske trafikksikkerhetstiltak skal integreres i kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle kommuner i Akershus.

13 14 Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst, er en naturlig samarbeidspartner og bidragsyter knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift- og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet samt tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Etaten utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. Statens vegvesen driver faglig rådgiving ovenfor kommunene, og administrerer ordningen med aksjon skoleveg som fortsetter som før. Vegvesenet har også en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom utekontrollvirksomhet. Vegvesenets ressursinnsats til bilbeltekontroll og teknisk kontroll av tunge kjøretøyer skal trappes opp i henhold til Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Politiet/lensmannsetaten Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Politiet har myndighet for forbuds- og påbudsskiltene. Etaten har ansvaret for utfylling av ulykkesrapporter etter trafikkulykker med personskade, dette gir grunnlaget for den offisielle ulykkesstatistikken. Ut over dette driver politiet etter evne med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner og rådgiving til kommuner i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, reguleringer, skilting mv. Trygg Trafikk Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæringen og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk har to hovedmål: - Bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring. - Påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerheten på dagsorden. Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, de organiserer kampanjer for økt trafikksikkerhet og arrangerer kurs. I tillegg engasjerer de seg i forhold til lovverket som fartsgrensespørsmål, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. Trygg Trafikk er en pådriver overfor beslutningstakere, på både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Lag og frivillige organisasjoner Engasjementet fra lokalbefolkningen er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, lag og foreninger får kommunen viktige innspill i trafikksikkerhetsarbeidet. Lag og organisasjoner er også viktige aktører i forhold til opplæring og holdningsskapende arbeid

14 15 Andre aktører Bilorganisasjoner og transportnæringen Forsikringsbransjen Trafikkskolene Forskningsinstitusjoner NSB eiendom/ Jernbaneverket Kommunehelsetjenesten Fylkeslegen Lokal presse Redningstjenesten Interesseorganisasjoner Tegning: Henriette Løkkemo Isaksen, 6 klasse ved Dal skole

15 16 4 ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER Analysen er basert på politirapportere personskadeulykker hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register. I forbindelse med utarbeidelsen av førstegenerasjon trafikksikkerhetsplan, ble det gjort en ulykkesanalyse med data fra perioden I denne analysen presenteres ulykkesdata i hovedsak fra perioden , de siste 9 årene. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig for de ulykker med lavere alvorlighetsgrad. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen. Ulykkesstatistikken er dels kommentert i lys av gjennomsnittstall for Akershus fylke, dels i lys av tall for andre kommuner på Romerike. 4.1 Ulykkesutviklingen over tid - Eidsvoll og nabokommunene Eidsvoll kommune har det nest største folketallet av kommunene på øvre Romerike, bare overgått av Ullensaker kommune. Arealmessig er kommunen den tredje største (456 km 2 ). I niårsperioden ( ) skjedde det 301 ulykker i Eidsvoll kommune. Dette er i gjennomsnitt 33 ulykker per år. Tallet har en svak nedgang i forhold til analysen for forrige periode Sett ut fra folketallet er kommunen overrepresentert i ulykkesstatistikken, med et skadetall per innbygger som ligger 25 prosent over gjennomsnittet for fylket. Ulykkene i Eidsvoll kommune fører gjennomgående til alvorligere skader enn i sammenliknbare kommuner (med unntak av Ullensaker). Andelen alvorlige/dødelige ulykker ligger 63 prosent over gjennomsnittet for fylket, noe som er uendret fra forrige analyseperiode. Tabell 4.1: Personskadeulykker og skadetilfelle i utvalgte Akershuskommuner Antall ulykker Skadde og drepte, i alt Befolkning Skadde og drepte/1000 innb Ullensaker Eidsvoll Aurskog- Høland Fet Nes Nannestad Sørum Akershusfylke Andelen skadetilfelle med alvorlig eller dødelig utfall Alv grad 1 %

16 17 Ulykkesutviklingen i kommunen varierer fra år til år, men sammenlignet med de øvrige Romerikskommunene har Eidsvoll imidlertid en svakt fallende ulykkesrate for hele perioden. Flere av kommunene på Romerike er utfra folketallet overrepresentert i ulykkesstatistikken i forhold til fylkesgjennomsnittet. Det kan skyldes generelt en sterk trafikkvekst og et overordnet vegnett med stor gjennomgangstrafikk Aurskog-Høland 26 Sørum 27 Fet 35 Ullensaker 36 Nes 37 Eidsvoll Personskadeulykker Figur 4.1: Utvalgte kommuner. Ulykkesutvikling i perioden (årlig antall psu) 4.2 Vegtyper Eidsvoll kommunes høye antall ulykker og høy alvorlighetsgrad har dels sammenheng med at E-6 går gjennom kommunen. I niårsperioden skjedde en tredjedel av alle ulykkene i Eidsvoll kommune på E6, og hele 43 prosent av de skadde/drepte ble rammet på E6. Det er årlige variasjoner, men tallene for Eidsvoll kommune viser en positiv trend i ulykkesutviklingen fra år 2000, med 39 ulykker til 27 ulykker i Alle Eidsvoll E6 Eidsvoll Øvrig Personskadeulykker Figur 4.2: Ulykkesutviklingen på E6 og øvrige veger

17 18 Andelen ulykker på riks- og fylkesveger er prosentvis høyere i Eidsvoll kommune enn for øvrige gjennomsnittet i Akershus. På de kommunale vegene har det derimot vært en svært positiv utvikling med langt færre ulykker i denne perioden, og med en prosentandel av alle ulykkene som ligger vesentlig under Akershustallene. Tabell 4.2: Eidsvoll kommune. Ulykker etter vegtype ( ) Vegtype Antall ulykker %-andel Akershus (%) E-6 + riksveger Fylkesveger Kommunale veger Private veger I alt ) Herav 103 ulykker på E6 4.3 Ulykker fordelt over året. Figur 4.3 viser hvordan ulykkene i Eidsvoll kommune varierer over året. Ulykkenes fordeling viser at perioden juni november har en høyere ulykkesrate enn vinter- og vår- månedene desember mai. Flest ulykker skjer i juni juli august og gjenspeiler trolig trafikkvariasjonene på stamveg- og hovedvegnettet Personskadeulykker Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Figur 4.3 Eidsvoll. Ulykkenes fordeling over året ( )

18 Føre- og lysforhold Mer enn seks av ti ulykker i Eidsvoll kommune skjedde på rett vegstrekning og ca hver femte i kryss. Fordelingen i Eidsvoll kommune skiller seg lite fra fylkesfordelingen. Nesten seks av ti ulykker skjedde på tørr, bar veg. Sett i forhold til fylkesgjennomsnittet er andelen av ulykkene lik bortsett fra på våt, bar vegbane hvor den kommunale prosentvise andelen ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet. Andelen ulykker som skjedde i mørke på vegstrekninger uten veglys, var i Eidsvoll kommune mer enn dobbelt så høy som i fylkesgjennomsnittet. Ulykkestilfellene her har økt i forhold til forrige analyseperiode (96-99). Tofelts E6 uten veglys gjennom Eidsvoll kommune kan være grunnen til dette. Mønsteret gir signaler om at det er gevinster å hente på å anlegge og utbedre veglys, og bedre kantmerking på utsatte strekninger. Se tabeller i vedlegg Trafikantgrupper I Eidsvoll kommune er det som på landsbasis aldersgruppen år som skiller seg ut med overhyppighet av skadde/drepte. Av 497 skadetilfeller stod denne gruppen for 27 prosent. Mønsteret gjenspeiler en høy risiko for unge, mannlige bil- og MC-førere. Dette viser samme tendens som for tidligere analyseperiode (96-99), men likevel en nedgang på 9 prosent fra sist Personskadeulykker år år år år år år år 65 år -> Ukjent Alder Figur 4.4: Eidsvoll. Skadde og drepte etter alder ( )

19 Ulykkestyper Utforkjøring og møteulykker (frontkollisjoner) peker seg fortsatt ut som de mest typiske ulykkestypene i kommunen, med henholdsvis 28 og 25 prosent av materialet. Disse ulykkestypene kan ofte skyldes høy fart, og fører også ofte til alvorlige personskader. De fleste av denne type ulykker skjedde på E6, med også på enkelte riksvegstrekninger. Som vist i tabell 4.3 ligger andelen utforkjøring og da særlig møteulykker over fylkesgjennomsnittet. Andelen fotgjengerulykker er halvert i forhold til forrige analyseperiode (96-99), og ligger nå under fylkesgjennomsnittet. Dette må sees i lyset av kommunens innsats rettet mot bygging av gang-/sykkelveger og fortau igjennom mange år. Tabell 4.3: Eidsvoll. Ulykker etter ulykkestype ( ) Ulykkestype Antall ulykker %-andel Akershus %) Utforkjøring Kryssende kjøreretning Møteulykker Samme kjøreretning Fotgjengerulykker Annet/ ukjent Sum Viltulykker I viltnemndas registreringer av elgpåkjørsler for årene ble det registrert mellom 18 og 48 elg påkjørsler pr. år i Eidsvoll kommune, et gjennomsnitt på 29 påkjørsler pr.år. Dette er en nedgang fra perioden , hvor de ble registrert i overkant av 40 elgpåkjørsler pr. år. E-6 fra Ullensaker kommune til Minnesund pekte seg ut med nesten halvparten av påkjørslene. Følgende strekninger hadde minst 8 elgpåkjørsler i perioden ( ): E-6 Dal Andelva E-6 Andelva Eidsvolltunnellen E-6 Eidsvolltunnellen Minnesund Fv 177 Frilset Jøndal Fv 177 Elstad Minnesund Fv 181 Vorma Jønsjøen Fv 181 Jønsjøen Hedmarksgrensa Fv 180 E-6 Hurdalsgrensa Fv 501 (Trondheimsvegen) Andelva Hammerstad Fv 503 Finstad Bårlidalen

20 Skadegrad I Eidsvoll kommune ble det i perioden drept 26 personer i trafikken, og 56 personer ble alvorlig eller meget alvorlig skadd. Som ved forrige analyseperiode ( ) ligger også denne gang andelen ulykker med dødelig utfall høyere i Eidsvoll kommune, enn for fylket som helhet. Andelen ulykker med alvorlig skadde har gått betydelig ned mens hendelser med lettere skadde har økt noe. Tabell 4.4: Eidsvoll. Ulykker etter alvorlighet ( ) Skadegrad Antall personer %- andel Antall ulykker %-andel Lett Alvorlig Meget alvorlig Dødsfall Akershus (%) Alvorlighetsgraden varierer etter vegtype. På E-6 førte mer enn halvparten av ulykkene til alvorlige skader, mens andelen alvorlige ulykker for riksveger lå på 20 prosent og prosent for fylkes- og kommuneveger. 4.8 Særlige ulykkesstrekninger og -punkter Ulykkesbildet er sterkt preget av E-6, som strekker seg gjennom kommunen fra nord til sør, en vegstrekning på mer enn tre mil. Nær hver tredje ulykke i niårsperioden skjedde på E-6. Også to andre veger skiller seg ut med mange ulykker, Fv-501 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) og Fv 181 Eidsvollsvegen mellom Bogsrudkrysset på E-6 og Sundet (tabell neste side). Tabell 4.5: De mest ulykkesutsatte vegstrekningene Vegstrekning Antall ulykker E Fv-501 Trondheimsvegen 59 Fv-181 Eidsvollsvegen mv 26 Fv-177 Nesvegen-Østsidavegen 19 Fv-33 Feiringvegen 17 Fv-176 Kolonivegen 6 Fv-504 Hjeravegen 4 Fv-502 Strandvegen 2

21 22 Statens vegvesen, Romerike distrikt utarbeidet i 2008 en rapport med oversikt over ulykkespunkter og -strekninger i femårsperioden fram til Punkter på vegnettet hvor det ble registrert 3 eller flere politirapporterte personskadeulykker (PSU) i løpet av femårsperioden, og på strekninger med mer enn sju PSU er med i rapporten. I Eidsvoll kommune ble det registrert fire ulykkesbelastede punkter og en strekning. Alle områdene er knyttet til Trondheimsvegen i sørbygda. Ett av punktene er krysset Trondheimsvegen/Kolonivegen, som er tatt inn i lista over prioriterte trafikksikkerhetstiltak i denne trafikksikkerhetsplanen. Det foreslås ombygging av krysset til for eksempel rundkjøring. Som strakstiltak vurderes siktutbedring og skilting/merking. For de øvrige punkter/strekninger er det enten gjennomført utbedringstiltak eller planlagt gjennomført tiltak.

22 23 5 KARTLEGGING VED SKOLER OG BARNEHAGER Gjennom en rundspørring er det kartlagt steder som oppleves utrygge på skolevegene og ved barnehagene. I tillegg er det innhentet informasjon om trafikkopplæring og kampanjer rettet mot sikrere trafikantatferd. 5.1 Kartlegging av utbedringsbehov Til barne- og ungdomsskolene ble det sendt ut et enkelt spørreskjema sammen med kart over skolens opptaksområder. Rektor, FAU og elevrådet ble bedt om å merke av utrygge punkter og strekninger på kart og rangere disse etter viktighet. Påpeking av utrygge steder fra de tre respondentene viste stor grad av overensstemmelse, selv om rangeringen kunne avvike noe. Det ble innhentet tilsvarende vurderinger fra styrerne i alle barnehagene i kommunen Skole- og barnehagekartleggingen avdekker et stort behov for utbedring på skolevegene og i skolenes atkomstsoner. I alt ca 120 små og store tiltak står på ønskelista. De hyppigst nevnte problemene er manglende fysisk tilrettelegging for myke trafikanter og manglende belysning. Også utbedringer i skolenes atkomstsoner er ønsket av mange. Gangfelt er i tillegg et tiltak som er mye etterspurt. Vedtaksmyndighet for anlegging av gangfelt avhenger av vegkategori. På kommunal veg er vedtaksmyndighet Hovedutvalget for teknisk, på øvrige veger er det Statens vegvesen ved Regionskontoret. Vedtaksmyndighetene må forholde seg til kriterier gitt i Statens vegvesens håndbok 270 Gangfeltkriterier for etablering av gangfelt. De fleste problemsteder ligger langs fylkesveger og kommunale veger. En oppsummering av resultatene fra spørreundersøkelsen for skole og barnehagene er gjengitt i vedlegg 1, disse erstatter resultatene fra forrige kartleggingsundersøkelse. 5.2 Trafikkopplæring og kampanjer Gjennom rundspørringen ble ulike trafikkrettede aktiviteter ved skolene kartlagt. Resultater fra kartleggingen er vist på neste side. Det synes som om aktivitetene ved barneskolene er rimelig godt samordnet. Alle skolene gjennomfører kampanjer for refleksbruk, mens 7 av 8 barneskolene gjennomfører kampanjer også når det gjelder bruk av sykkelhjelm. Sykkeldag arrangeres ved de fleste skolene, samt øving i atferd ved bruk av skolebuss. Ingen av skolene gir tilbud om skolepatrulje. Det er heller ikke arrangert egne kampanjer for å få flere til å gå selv til skolen ( aktiv skoleveg ).

23 Antall skoler sk ol ev ei " "A kt iv B us sø vi ng Fø lg eo rd ni ng R ef le ks ka m pa nj e H je lm ka m pa nj e Sy kk el pr øv e 0 Figur 5.1: Aktiviteter ved barneskolene Aktivitetsnivået varierer noe mer mellom de tre ungdomsskolene i kommunen. Type aktiviteter er sykkeldag, refleks- og hjelmkampanjer og kampanjen ikke tøft å være død. Ved sykkelturer i regi av skolen er det ønskelig at alle elevene bruker sykkelhjelm og refleks. Vilberg skole, trygg kryssing ved skolestart

24 25 6 HANDLINGSPLAN Etter flere år med høy trafikkvekst på norske veger er veksten nå i ferd med å flate ut. For 2008 viser tallene en trafikkøkning på landsbasis på 1,3 prosent sammenlignet med 2007, mens tilsvarende utvikling fra viste en vekst på 3,6 prosent. Det er likevel viktigere enn noen gang med målrettet innsats for å nå målet om nullvisjonen. Kommunen står derfor overfor en betydelig utfordring når det gjelder å redusere ulykkestallet, følgene av ulykkene og den utrygghet som er kommet til uttrykk gjennom kartlegging ved skoler og barnehager. For å lykkes må tiltak settes inn på en rekke områder, i tett samarbeid mellom myndigheter på alle forvaltningsnivå. Gjennom lokalt påtrykk siktes det også mot å skape et større handlingsrom for strakstiltak av typen nedsatte fartsgrenser og automatisk trafikkontroll på fylkesveger. 6.1 Opplæring, tilrettelegging og samarbeid Undersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med rullering av trafikksikkehetsplanen viser at skoler og barnehager gjennomfører ulike tiltak innen trafikkopplæring. Opplæring og informasjon om trafikksikkerhet i skoler og barnehager er viktig og vil på sikt bidra til økt bevissthet om riktig atferd i trafikken. For at trafikksikkerhet skal bli en kontinuerlig og naturlig del av skolens aktiviteter må dette temaet inn i skolenes læreplaner. I NTP legges det opp til et tettere samarbeid mellom samferdsels- og utdanningsmyndighetene for å få en ytterligere styrking av trafikkopplæringen, i samsvar med intensjonen i læreplanen for grunnopplæringen i kunnskapsløftet. Det legges opp til at trafikkopplæring også skal være integrert i barnehagenes årsplanarbeid. Trafikksikkerhet skal integreres i barnehagenes helsemiljø- og sikkerhetsarbeide (HMS) og trafikkoppdragelse i nærmiljøet skal integreres i arbeidet med omsorg, læring og mestring i barnehagene. Det er videre et mål å tilrettelegge for samarbeid mellom den offentlige skole og trafikkskolene, og for at flere offentlige skoler skal kunne tilby trafikalt grunnkurs i tilknytning til skolene. Opplæring i trafikalt grunnkurs må foregå som et tillegg til det ordinære timetallet elevene har krav på i de ulike fagene. Opplæringen bør også henvende seg til foreldrene, som har en viktig rolle når det gjelder å gjøre barna selvstendige og rasjonelle i trafikken. Foreldres skyssing av skolebarn er i denne sammenheng et tema som kan møtes med informasjon og aksjoner av typen aktiv skoleveg. Samarbeidet med det lokale lensmannskontoret bør videreutvikles når det gjelder særlige tiltak rettet mot skolene. For eksempel flere kontroller ved skolene, sykkelknappen, møte med russen mv Informasjon og opplæring må også rettes mot fagfolk og politikere med ansvar for planutforming, budsjetter og prioriteringer. Skal en oppnå resultater, må en være innstilt på at tiltakene kan være upopulære hos enkelte grupper (f.eks tiltak som

25 26 nedsatte fartsgrenser og fysisk fartsdempende tiltak). Periodiske statusrapporter fra trafikksikkerhetsgruppa vil være en viktig kilde til informasjon om utviklingen. Ved neste hovedrevisjon av trafikksikkerhetsplanen bør det vurderes om informasjon og holdningsskapende arbeid skal vies større plass. Kontroll og håndheving Politiet utfører ulike stikkprøvekontroller som promille, fart, bruk av bilbelte mv. Gjennom samarbeidsfora med politi/lensmannsetaten kan kommunen søke å påvirke kontrolloppleggene. Dersom det f.eks er ønskelig med flere kontroller ved skolene over året og ikke bare ved skolestart Automatisk fartsovervåking (ATK) og tekniske kontroller skjer som et samarbeid mellom Statens vegvesen og politiet. Statens vegvesen satser på en utvidelse av antall faste ATK-punkter fra ca 330 til 400 på landsbasis innen Med bakgrunn i dette bør kommunen innlede samarbeid med Statens vegvesen om aktuelle ATK- strekninger i Eidsvoll kommune. Tiltaket kan knyttes både til steder der det skjer ulykker og/eller der det oppleves utrygghet. Kontrollpunktene kan inngå midlertidig, i påvente av investeringsmidler for fysiske tiltak som gang- og sykkelveger, miljøgater mv. 6.2 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av vegnettet påvirker både den daglige trafikkavviklingen og trafikksikkerheten. Et godt vedlikehold, spesielt m.h.p myke trafikkanter, vil kunne bidra til redusert biltrafikk ved at flere vil sykle eller gå i områder og på strekninger hvor det er lagt til rette for denne trafikkgruppen. Vintervedlikehold er spesielt viktig i forhold til trafikksikkerhet for de ulike trafikkgruppene. For vintervedlikehold gjelder i dag følgende kriterier: Brøyting startes i utgangspunktet ved 5 cm løssnø Det er en målsetting at alle veger skal være brøytet innen det er kommet 12 cm tørr snø, noe mindre ved våt snø. Ved vind og snødrev vurderes behov for brøyting hvert enkelt tilfelle, men det skal kjøres på et slikt tidspunkt at vegen lar seg åpne med plog. Ved glatt føre strøs alle veger og gang- sykkelveg/fortau. På overtid strøs kun bakker og andre vanskelige partier. Det tilstrebes å utføre forebyggende strøing. Områder rundt skolene er prioritert slik at disse er klare før skolestart. Kommunale veger saltes i lite omfang og kun ved spesielle behov Vårrengjøring av veger og gater prioriteres utført i mai måned. Kantklipping foretas to ganger i året. Vedlikehold i form av nyasfaltering, høvling av grusveger, vedlikehold/oppgradering av veglys, og annet generelt vedlikehold, utføres så langt det lar seg gjøre innefor den økonomiske rammen som blir gitt i årsbudsjettet.

26 27 I forbindelse med private utbyggingsprosjekter får kommunen hvert år flere meter veg å vedlikeholde. De siste 8 årene er det startet opp private prosjekter som medfører at kommunen i alt har fått ca. 6 km mer veg, og ca 5 km mer gang- sykkelveg/fortau, til vedlikehold. Dette inklusiv overvannssystem for vegen med ca 8 km overvannsledning med tilhørende vegsluk. I tillegg kommer også ca 300 veglyslamper. Det er viktig at vegvesenets driftsbudsjett økes i takt med økt antall meter veg i forbindelse med både privat og offentlig utbygging av vegnettet. For å oppnå en god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet er det viktig at det avsettes tilstrekkelige midler på årsbudsjettene til vedlikehold, spesielt med tanke på vintervedlikehold. For å få en overføring av trafikk fra bil til sykkel, må forholdene legges til rette for det. Gang-/sykkelveger og fortau må derfor ha en forutsigbar og god standart, særlig på hovedrutene og mellom viktige målpunkt. Vegetasjon som hindrer frisikt i kryss og avkjørsler og skjermer for trafikkskilt og vegbelysning, er et økende problem i forhold til trafikksikkerhet, og som det derfor bør fokuseres mer på i det generelle vedlikeholdet. Befolkningens engasjement er viktig i forhold til rapportering av feil og mangler til vegholder. Brøyting av kommunal veg. 6.3 Fysiske tiltak Det er 43 tiltak av ulik størrelse som er foreslått prioritert i perioden De foreslåtte prosjektene medfører et samlet investeringsbehov på over 120 mill, fordelt med ca to tredjedeler på fylkesveger og en tredjedel på kommunale veger. Det store investeringsbehovet tilsier at utbedring vil måtte skje over flere perioder. Handlingsplanen er derfor basert på en rangering av prosjekter ut fra antatt kost/nytte. Ved rangeringen er det lagt vekt på både ulykkesrisiko og rapportert utrygghet (kriterier for nyttevurdering, se vedlegg 2). Det er også tatt hensyn til mulige besparelser som følge av redusert behov for skoleskyss. For fylkesvegene er det lagt

27 28 vekt på sammenhengen i det overordnede gang- og sykkelvegnettet. Ved etablering av handlingsplanen er det også tatt hensyn til planstatus og historikk til de ulike prosjektene. Det påpekes at der hvor detaljplaner ikke foreligger, er kostnadstallene basert på overslag. Kommunale veger og fylkesveger I tabellene er det listet opp prioriterte gang og sykkelveger og fortau på kommunale veger og fylkesveger i hele planperioden fram til De prioriterte prosjektene representerer et samlet investeringsbehov på ca 90 mill kroner. I tabellene er det listet opp Andre prioriterte trafikksikkerhets tiltak på kommunale veger og fylkesveger i planperioden. De prioriterte tiltakene representerer her et samlet investeringsbehov på ca. 30 mill kroner. Odalsvegen (Fv181), gang/sykkelveg under planlegging Tabell 6.1 Kommunale veger - Prioriterte gang/sykkelveger og fortau for perioden Nr Veg Fra til Tiltak 1 Finnbråtavegen X Fv 181 Fortau Odalsvegen - m.veilys Brennsletta 60 m 2 Kastellvegen v/vormvikbakken Fortau 40m 3 Haugvegen Råholt barnehage Kroken 4 Råholtgutua Tr.heimsvegen - Fuglerudvegen 5 Finnbråtavegen Skovseth Gamle Gullverksveg Fortau 120 m 600 Gs-veg/fortau m.veilys 450 m Gs-veg/fortau m.veilys 850 m Kostnad Vurderingskriterier kr Forbindelse mellom 380 boligfeltet og busslommer på Fv Mangler gs-veg forbindelse Utrygghet, prioritert strekning (Råholt barnehage) 2000 Utrygghet, prioritert strekning, RUSK 2550 Utrygghet, prioritert strekning, Vilberg skole

28 29 6 Industrivegen Skinnstudumpa Bjørnsrudskog 7 Aksel Dal st. Furuseth Bråtensveg slakteri Gs-veg/fortau 0 Mangler gs-veg forbindelse Gs-veg/fortau Utrygghet, prioritert m.veilys 350 strekning, Dal skole Tabell 6.2 Fylkes veger Prioriterte gang- sykkelveger og fortau for perioden Nr Veg Fra til Tiltak Kostnad Vurderingskriterier kr 1 Fv 503 Finstadvegen Eidsvollbru Bålidalsbrua Gs-veg/fortau m.veilys 750 m 9000 Utrygghet, skoleveg Vilberg skole 2 Fv 181 Odalsvegen Vilberg Elstava Gs-veg/fortau m.veilys 925 m Lenke i sammenheng med gs-veg og skoleveg 3 Fv 181 Elstava Gs-veg/fortau 8000 Som tiltak Odalsvegen Brennhaugen m.veilys 620 m 4 Fv 503 Finstadvegen Skytterseter Kvenvegen Gs-veg/fortau 1140 m 5700* Utrygghet, skoleveg Dal skole 5 Fv 176 Sessvollvegen Gs-veg/fortau 1900 Manglende gs-veg Kolonivegen Letohallen m.veilys 475 m 6 Fv 33 Feiringvegen Engestubben Flesviklia Gs-veg/fortau 360 m 2200 Utrygghet, skoleveg Feiring skole 7 Fv 177 Nesvegen Sørover fra Styribakken Gs-veg/fortau m.veilys 200 m 1200 Sees i sammenheng m/kryssing 8 Fv 504 Hjeravegen Dal skole Hjera grustak. Gs-veg/fortau m.veilys1325m 8000 Utrygghet, skoleveg Dal skole 9 Fv 177 Nesvegen Øvre Styriveg Åsslettavegen Gs-veg/fortau 140 m 350 Gangforbindelse til busslomme 10 Fv 504 Sessvollvegen Fv501 Tr.heimsvegen - Kolonivegen Gs-veg m.veilys 1230 m 6150 Lenke i sammenhengende gs-veg, til Dal st. 11 Fv501 Trondheimsvegen 12 Fv 506 Dønnumskia 13 Fv 505 Del.1 Nyvegen Del.2 14 Fv 505 Nyvegen 15 Fv 505 Fuglerudvegen Åsleiavegen Stensby sykehus Eidsvollvegen - Dønnum Bønsmovegen Fuglerudvegen Fuglerudvegen- Bønsdalsvegen Bønsdalsvegen Nygård Kjerkevegen - Nyvegen Gs-veg m.veilys 1350 m 6750 Gs-veg/fortau 240 m Gs-veg/fortau m.veilys 260m Gs-veg m.veilys 400 m Gs-veg m.veilys Gs-veg/fortau m.veilys 400 m Lenke i rute 7, sammenhengende gs-veg. 600 Utrygghet, skoleveg - Ås skole 2050 Utrygghet, skoleveg - RUSK og 1900 Bønsmoen skole, fri skoleskyss Utrygghet, skoleveg- RUSK og Bønsmoen skole, fri skoleskyss. Utrygghet, skoleveg 3800 Råholt skole og RUSK, lenkeoverordnet gs-vegnett 16 Fv 177 Østsidavegen Skovset Elstad Gs-veg/fortau m. veilys 600 m 2240 Manglende lenke i sammenhengende gs-vegnett.

29 30 17 Fv 503 Finstadvegen 18 Fv 505 Nyvegen Finnstad skole - Finnstadhagan Bønsdalsvegen- Nygård Gs-veg m.veilys Gs-veg m.veilys Utrygghet, skoleveg - Finstad skole, 1.del 0** av gs-veg mot Bårlidalen 8450 Som tiltak * Utbygger bekoster deler av prosjektet ** Utbygger bekoster prosjektet Tabell 6.3 Kommunale veger Andre prioriterte tiltak for perioden Nr Veg Sted Tiltak Kostnad kr 1 Skolebakken - Skolebakken og Belysning 250 Flesviklia sti mellom skolen m 200 og Flesviklia 2 Tynsåkvegen Utenfor Vilberg skole og krysset ved Shell 3 Gamle Gullverkveg 4 Haslervegen, Ovarennet/Utforbakken Finnkollen Fløyta/Maurbråtan Natursti fra Dalsliene til Haslervegen 5 Stubberudvegen Nedre delen av vegen 6 Nedrevegen Fulgerud Flaaenbakken Øvrevegen 7 Råholt skog Hjera grustak Råholt skog Tilrettelegge for tryggere ferdsel 300 Opprusting av veg til turstandard, samt belysning m Ønsker opparbeiding og belysning 200 m. Belysning 1500 m Belysning Gang forbindelse med belysning Vurderingskriterier Utrygghet, prioritert skoleveg. Feiring skole Utrygghet, uoversiktlig trafikkbilde Turveg, gs-veg forbindelse Snarveg/smett 400 Utrygghet, skoleveg (Feiring skole) Utrygghet, skoleveg 2060 (Råholt skole og RUSK) 900 Sammenhengende gang forbindelse Tabell 6.4 Fylkesveger Andre prioriterte trafikksikkerhetstiltak for perioden Nr Veg Fra til / sted 1 Fv 508 Krysset Østre Hurdalsveg Klaseigutua 2 Fv 177 Ved Holt Østsidavegen 3 Fv 501 Trondheimsvegen 4 Fv 503 Aksel Bråtensveg Langset Ved Dalstasjon Tiltak Fortau/sikker kryssing Tryggere kryssing, opparbeide busslomme. Stedstilpassning 600m Opprusting av stasjonsområdet 8000 Kostnad Vurderingskriterier kr 150 Utrygt kryssningspunkt 300 Buss stopper i kjørebanen 4000 Utrygghet, miljø Bedre tilgjengelighet for alle traffikkantgrupper

30 31 5 Fv 181 Eidsvollvegen 6 Fv 501 Trondheimsvegen 7 Fv 501 Trondheimsvegen 8 Fv 501 Tondheimsvegen 9 Fv 33 Feiringvegen 10 Fv 501 Trondheimsvegen 11 Fv 181 Odalsvegen 12 Fv 501 Trondheimsvegen 13 Fv 501 Trondheimsvegen Krysset med Botshaugtangen Kryssutbedring 100 Kapasitetsforbedring Krysset med Kryssutbedring 500 Dårlig kryssgeometri, Sessvollvegen særlig for buss Ved Råholt kirke Stedstilpassning 2500 Uryddig trafikkbilde Innkjøring til Martin Johansens veg Krysset Bålsrudvegen Tr.heimsvegen X Åsleia (v/tømte) Tryggere kryssing og 170 heving av gang/sykkelveg. Kryssutbedring, forskyve sideveg 4000 Tryggere kryssing og belysing 500 Utrygt kryssningspunkt 70 km/t, uoversiktlig kryss, barn krysser til buss Utrygt, kryssningspunkt og adkomst til busslommer v/gullverkvegen Kryssutbedring 300 Uoversiktlig kryss Langset brua Tr.heimsvegen X Kolonivegen Utbedre fortau og vurdere vindskjerming på brua Kryssutbedring Rundkjøring Ikke beregnet Utrygghet, vær beskyttelse 7500 Ulykkespunkt Andre tiltak Strakstiltak og midlertidige tiltak Tiltak som nedsatte fartsgrenser og automatisk trafikkontroll kan være egnet til å redusere ulykkesrisikoen på utsatte steder, eventuelt i påvente av mer permanente tiltak. Kommunen tar initiativ rettet mot vegvesenet. Sikring mot viltpåkjørsler Samarbeidet mellom kommunens viltnemd og Statens vegvesenet videreføres. Aktuelle tiltak kan være siktrydding, gjerder/kanalisering, vinterfartsgrense, foringsplasser, skilting og tidsaktuell varsling av bilførere i høyrisikoperioder, f eks skilting ledsaget av blinkende lyssignal (brukt i Bærum). Samarbeid med nærradioen og lokalpressen er viktig. Snarveger/tråkk Snarveger og tråkk har verdi som ferdselsårer, turstier, treningsløyper og lokalhistoriske spor. Det tas initiativ til en kartlegging i samarbeid med skoler, velforeninger og lokalhistoriske lag el.l. Arbeidet vil ha verdi ut over trafikksikkerhetsarbeidet, blant annet som et hensyn i arealplanlegging og byggesaksbehandling.