EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan Høringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2015-2024. Høringsdokument"

Transkript

1 EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan Høringsdokument

2 FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (Aksjon skoleveg) bare skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Dette var en viktig premiss når kommunestyret den 18.mars 2002 vedtok trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll I gjeldende trafikksikkerhetsplan er det i handlingsplanen prioritert tiltak for perioden , mange av disse er nå gjennomført og det var derfor behov for revisjon av trafikksikkerhetsplanens handlingsdel. Arbeidet med denne revisjonen er gjennomført av kommunal drift. Det er en forutsetning at rullering av trafikksikkerhetsplanen skal skje som tematisk kommunedelplan. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen og på kommunens hjemmeside samtidig som relevante offentlige instanser og organisasjoner ble varslet ved brev I forbindelse med planoppstart ble det gjennomført en enkel kartlegging av trafikkfarlige områder ved barnehager, barne- og ungdomskoler, hvor de ble bedt om å bemerke områder/strekninger på skolevegen som er trafikkfarlige og føles utrygge. Med grunnlag i innspillene fra kartleggingen og andre innspill er det utarbeidet nye prioriteringslister og et revidert forslag til handlingsplan med økonomioversikt for planperioden, ( ). I planens øvrige kapitler er det kun foretatt enkelte redaksjonelle endringer. Forsiden er tegnet av: Stine Vik Habberstad, 6 klasse, Dal skole

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN ARBEIDET MED KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKULYKKER OG SAMFUNNSMESSIGE KOSTNADER OM UTRYGGHET MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET OVERORDNEDE MÅL MÅL I KOMMUNEPLANEN MÅL FOR ULYKKESREDUKSJON OG MÅLOPPNÅELSE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET EIDSVOLL KOMMUNE ANDRE AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER ULYKKESUTVIKLINGEN OVER TID - EIDSVOLL OG NABOKOMMUNENE VEGTYPER ULYKKER FORDELT OVER ÅRET FØRE- OG LYSFORHOLD TRAFIKANTGRUPPER ULYKKESTYPER SKADEGRAD SÆRLIGE ULYKKESSTREKNINGER OG -PUNKTER KARTLEGGING VED SKOLER OG BARNEHAGER KARTLEGGING AV UTBEDRINGSBEHOV TRAFIKKOPPLÆRING OG KAMPANJER HANDLINGSPLAN OPPLÆRING, TILRETTELEGGING OG SAMARBEID DRIFT OG VEDLIKEHOLD FYSISKE TILTAK PLANMESSIGE TILTAK ADM. OG BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER ORGANISERING/OPPFØLGING/SAMARBEID ØKONOMI/FINANSIERING VIRKNINGER AV PLANEN Vedlegg 1: Utrygge steder. Oppsummering av innspill ved varsel om oppstart. Vedlegg 2: Nyttevurdering, kriterier brukt ved rangering av tiltak. Vedlegg 3: Personskadeulykker Supplerende tabeller og ulykkeskart. Vedlegg 4: Ordliste og brukte forkortelser.

4 5 1 BAKGRUNN 1.1 Arbeidet med kommunal trafikksikkerhetsplan Med bakgrunn i de høye ulykkestallene i vegtrafikken anmodet Stortinget i 1996 om at det skulle settes i gang et arbeid for å stimulere flere kommuner til å utarbeide lokale handlingsplaner for trafikksikkerhet. Anmodningen ble fulgt opp gjennom Stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan, som ble vedtatt våren Det ble bestemt at tildeling av statlige midler til lokale trafikksikkerhetstiltak (tidligere Aksjon skoleveg ) fra 2001 bare skulle skje med grunnlag i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplan for Eidsvoll kommune ble utarbeidet med bakgrunn i dette vedtaket og de mål som var gitt i kommuneplanen. Trafikksikkerhetsplanen for Eidsvoll , ble vedtatt i mars 2011, og det er denne planen som nå rulleres. 1.2 Trafikkulykker og samfunnsmessige kostnader Offisiell statistikk for perioden viser at vegtrafikken i Norge i gjennomsnitt fører til 269 drepte pr år. Mens politiet årlig rapporterer ca skadde, ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste på nærmere Underrapporteringen gjør at vi får et skjevt bilde av situasjonen, noe som i verste fall kan føre til feilprioriteringer. Undersøkelser viser at det er skader med relativt lav skadegrad som ikke rapporteres, og at ulykker som involverer syklister og motorsyklister er sterkest underrapportert. De samfunnsøkonomiske kostnadene som knytter seg til trafikkulykkene er betydelige: Et dødsfall 33,1 mill kroner En hardt skadd: 9,7 mill kroner En lettere skadd: 1,0 mill kroner Kilde: Transportøkonomisk institutt, 2009 tall. Personskadeulykkene i Eidsvoll representerer ut fra dette en årlig samfunnsmessig kostnad på ca. 200 mill kroner, med et gjennomsnitt på 6 mill kroner per ulykke. I tillegg kommer savn og lidelser som ikke lar seg prissette i et slikt regnestykke. Den målrettede innsats som gjøres er derfor veldig viktig får å redusere antall ulykker i årene framover.

5 6 1.3 Om utrygghet Mens ulykkene er relativt sjeldne hendelser, opplever mange mennesker daglig utrygghet i trafikken, for seg eller sine nærmeste. Utryggheten vil ofte være relatert til samspillet mellom myke trafikanter og biltrafikken. Graden av utrygghet påvirkes blant annet av trafikkbelastning, fartsnivå, andelen tungtrafikk og i hvilken grad det er lagt til rette med adskilte tiltak for myke trafikanter. Utrygghet kan påvirke folks valgfrihet og trivsel i en større sammenheng. Utrygghet kan bidra at folk velger omveger til reisemålet eller at de bruker andre transportmåter enn ønskelig, for eksempel bil framfor sykkel. Utrygghet kan være en av årsakene til at foreldre kjører barn til skole og fritidsaktiviteter, og med det bidrar til økte ulemper for andre. Når utryggheten blir stor nok, kan den også bidra til at folk avstår fra å delta i ulike aktiviteter på fritiden. Sånn sett representerer nok utrygghet et velferdstap for noen av kommunens innbyggere. Enkelte trafikksikringstiltak som bl.a veglys, kan gi en generell bedring av oversikt og sosial kontroll, og dermed bidra til økt trygghet i en bredere forstand (f.eks i forhold til kriminalitet eller mobbing). Tegning: Stian Olsen., 6 klasse ved Dal skole

6 7 2 MÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 2.1 Overordnede mål Nasjonale mål Det er gitt føringer for trafikksikkerhetsarbeidet gjennom flere nasjonale dokumenter. Utfordringsdokumentet til Nasjonal Transportplan målsatte en betydelig reduksjon i årlig antall drepte i vegtrafikken. Regjeringen vil i planperioden redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt 1200 per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Regjeringen anser målet for å være ambisiøst men likevel realistisk, som en etappe på veg mot den såkalte nullvisjonen. Det vil si en framtidig situasjon der trafikksystemet ikke lenger skal kreve menneskeliv eller påføre alvorlig/invalidiserende skade. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Møteulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikkanter står for om lag 85 % av ulykkene med dødelig utgang i vegtrafikken. Regjeringen ser derfor følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden : Analyser viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbeltet er blant de alvorligste typer risikoadferd. I tillegg er trøtte førere et økende problem i vegtrafikken. Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen utgjør bare 14 % av befolkningen, er gruppen involvert i 30 % av alle ulykker. Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lengre og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75-årsalderen. Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadet sammenlignet med bilførere. Motorsykkelulykker utgjør ca 10 % av alle dødsulykkene. Gjennomgående sikkerhetstenkning i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikktiltak. Regjeringen vil sette i verk tiltak innenfor alle områder for å møte ovennevnte utfordringer i følge Nasjonal Transportplan

7 8 2.2 Mål i kommuneplanen Kommuneplanen for Eidsvoll definerer viktige forutsetninger og mål som setter trafikksikkerhet inn i en større sammenheng. Overordnet mål: - Eidsvoll skal være en god kommune å bo og leve i. Dette bør være et mål og felles ansvar for innbyggerne, de frivillige sammenslutningene og kommunen. Gjennom den kommunale virksomheten skal alle Eidsvolls innbyggere sikres best mulig velferd og en rettferdig fordeling av goder og byrder som kommunen kan påvirke. Kommuneplanen trekker opp viktige forutsetninger som har betydning for arbeidet med transport- og arealplanlegging framover. Her skal nevnes: - Boligområder og myke trafikanter må så langt det er mulig skånes for støyende og farlig trafikk. - Ny bosetting lokaliseres slik at vi får en best mulig utnyttelse av eksisterende barnehager, skoler, veger og ledningsnett. Det søkes å få en balansert boligbygging med hensyn til de enkelte deler av bygda. Innenfor denne rammen skal det fortsatt satses bevisst på utvikling av kommunens eksisterende senterdannelser og kollektivknutepunkter. Styrking av Eidsvoll sentrum skal være et prioritert område i perioden. - Trafikksikkerhetsplanen er svært viktig for det arbeidet som gjøres for å bedre trafikksikkerheten. - Det skal legges vekt på utbygging og utvikling av kommunikasjoner, inkludert trafikksikring. 2.3 Mål for ulykkesreduksjon og måloppnåelse Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet etter følgende retningslinjer: - Planen skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for ulykker, følgene av ulykker, og opplevd utrygghet i trafikken. - Planen skal bidra til en sterkere fokusering på trafikksikkerhet i areal- og transportplanleggingen og bidra til en bevisstgjøring av planleggere, politikere og folk flest omkring trafikkforhold og egen atferd i trafikken. - Planen skal gi et bedre grunnlag for samarbeid med andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. - Planen skal legge til rette for at flere kan gå eller sykle trygt i stedet for å kjøre bil. Det legges særlig vekt på å redusere andelen grunnskoleelever som kjøres til skolen, både av hensyn til barnas fysiske helse og fordi privatbiler i skoleområdene utgjør en sikkerhetsrisiko. I planperioden fram til 2015 legges det derfor hovedvekt på gjennomføring av fysiske tiltak i vegnettet. - Planen skal bidra til økt fokus på drift og vedlikehold slik at gående og syklende gis et attraktivt tilbud.

8 9 - Planen utarbeides og behandles som kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Mål for effekt: I samsvar med milepæler fastsatt i Nasjonal transportplan, arbeides det også lokalt mot en reduksjon i antall personskader i trafikken. Trafikksikkerhetsplanen sikter mot ambisiøse mål: Antallet personskadeulykker på vegnettet skal reduseres med minst en tredel i løpet av planperioden, dette i tråd med nullvisjonen. Steder som oppleves som utrygge på grunn av biltrafikken skal utbedres Tabell 2.1: Mål for ulykkesreduksjon, antall personskadeulykker (Eksklusiv E6) Ulykker Mål innen 2020 Målsatt endring I planperioden Per år (gjennomsnitt) Ut fra dette må ulykkestallet i 2020 ligge på 15 personskadeulykker, mot dagens rate på 22 per år. Skal reduksjon i antall ulykker være mulig, vil det kreves en målrettet innsats både fra kommunen, fylket og Staten. Ulykkesreduksjon og måloppnåelse Trafikksikkerhetsplan for perioden hadde som hovedmål å redusere antall personskadeulykker på vegnettet med ca 20 prosent i fireårsperioden fra Samt at steder som oppleves som utrygge skulle utbedres. I den første fireårsperioden fra skjedde det i gjennomsnitt 21 personskadeulykker pr år i Eidsvoll, når E6 holdes utenfor. Dette tilsvarte en reduksjon på 10 % i forhold til analyseperioden , da gjennomsnittet lå på 23,25 ulykker pr år. Målet om 20 % reduksjon ble ikke nådd, men det er viktig å være klar over at det i denne perioden, og videre fram til i dag har vært en betydelig vekst i biltrafikken, slik at ulykkesrisikoen er vesentlig redusert. Ser vi på hele perioden fram til 2008 er det, tross stor trafikkvekst en reduksjon i antall personskadeulykker på vel 6 %. Enkelttiltakenes virkning på trafikksikkerheten vil bare unntaksvis være direkte målbare, og da først 2-3 år i ettertid. Effekten av de samlede tiltakene bør imidlertid kunne følges år for år gjennom den offisielle ulykkesstatistikken. Den bør legges til grunn for eventuelle kursendringer underveis og senest ved neste rullering av handlingsplanen.

9 10 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) Holdningsendringer For å redusere personskadeulykkene og øke trygghetsfølelsen for de ulike trafikkantgrupper er det viktig med gjennomføring av fysiske trafikksikkerhetstiltak, men en holdningsendring når det gjelder: -overholdelse av fartsgrenser, -bruk av sikkerhetsutstyr, -kjøring utført av ruspåvirkede førere og førere som er trøtte, -tilstandsmål knyttet til trafikkantopplæringen og tiltak for å sikre kjøretøyparken er avgjørende for å kunne nå målet om nullvisjonen. Målrettet innsats når det gjelder holdningsskapende arbeid er ressurskrevende. Det kreves stort engasjement og kunnskap om trafikksikring, samt en pedagogisk bakgrunn for å kunne påvirke de ulike trafikkantgruppers holdninger. Pr. i dag har kommunen begrensede ressurser å sette inn i dette arbeidet.

10 11 3 TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET 3.1 Eidsvoll kommune Kommunen har et allsidig ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet, med forebyggende helsearbeid, opplæring i barnehager/skoler og planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Gjennom arealplanleggingen legges dessuten viktige premisser for trafikkutviklingen framover. Tidligere har det faglige og administrative arbeidet knyttet til trafikksikkerhet i kommunen i hovedsak ligget til teknisk etat og skole- og barnehageetaten. Begge etatene har vært representert i Trafikksikkerhetsgruppa. Etter omorganiseringen vil det nå bli opprettet en trafikksikkerhetsgruppe bestående av representanter fra virksomhetene kommunal forvaltning, oppvekst og kommunal drift. Aksjon skoleveg Kommunen har i en årrekke arbeidet med utbedringstiltak gjennom Aksjon skoleveg. Aksjon skoleveg har fungert som en øremerket statlig tilskuddsordning, med krav om egenandel fra kommunene. De siste fem årene har Eidsvoll kommune mottatt ca.7.millioner kroner i statlig tilskudd. Pengene har gått til bedring av atkomstforholdene ved skolene, anleggelse av gang- og sykkelveger, fortau og andre mindre tiltak, som skilting, oppmerking, trafikkgjerder, fartshumper og veglys. I 2001 ble tilskuddsordningen overført fra Staten til fylkeskommunen, som har valgt å videreføre ordningen på samme måte som tidligere. Tabell 3.1: Midler bevilget til trafikksikkerhetstiltak de siste årene (1.000 kroner) Kommunale ts- midler/streknings tiltak, Kv Statlig tilskudd- aksjon skoleveg I alt

11 12 Opplæring og holdningsskapende arbeid i skolen Skolene er viktige aktører i det holdningsskapende arbeidet. Trafikksikkerhet som tema skal involvere både barn, lærere og foresatte. Det skal omhandle bevisstgjøring, holdningsdannelse og ansvarliggjøring. I ny læreplan er det klare kompetansemål når det gjelder kunnskap om trafikksikkerhet etter endt 4, 7 og 10 trinn. Trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid gjennom særlige tiltak som sykkeldagen og kampanjer for bruk av sikkerhetsutstyr (refleks og hjelm) er viktig. Ved barneskolene drives også øving i bruk av skolebuss. Rusforebyggende arbeid Kommunen driver generelt forebyggende arbeid mot rusmiddelbruk. Hovedinnsatsen legges i arbeid blant ungdom, med oppsøkende virksomhet og informasjon gjennom skolene. Skoleskyssordningen Første klasse elevene har etter reglene rett til fri skoleskyss når de bor to kilometer eller mer fra skolen. Tilsvarende skyssgrense for elever i 2-10 klasse er fire kilometer. Det kan søkes om dispensasjon fra reglene dersom et antall kriterier for trafikkfarlig skoleveg oppfylles. Kravene er strengere for 6-10 klasse enn for småskolen. På strekninger der det går skolebuss, kan elever uten rett til fri skoleskyss bli med som betalende passasjerer (også elever ved ungdomsskole og videregående skole). Drift og vedlikehold Kommunen har driftsansvaret for det kommunale vegnettet og for gang- og sykkelveger langs fylkesveger, med unntak av de fylkesvegene som før 1.januar 2010 var riksveger. I alt omfatter dette ca.135 km kjøreveg og ca. 45 km gangsykkelveg/fortauer. Det daglige vedlikeholdet besørges av kommunens vegvesen bestående av en arbeidsleder og seks fagarbeidere. Vintervedlikeholdet suppleres med innleide firmaer. Trafikksikkerhetsplanen oppstart og prosess Arbeidet med denne rullering av handlingsplanen startet formelt med varsel om oppstart ved kunngjøring i lokal avisen og på kommunens hjemmeside samtidig som relevante offentlige instanser og organisasjoner ble varslet ved brev av Arbeidet med revisjon av handlingsdelen er gjennomført av kommunal drift.

12 13 Utrygge steder på skolevegene er kartlagt gjennom en egen undersøkelse ved barneog ungdomsskolene, og barnehagene i kommunen. Resultatene er gjengitt i vedlegg 1. Planen legges ut til offentlig ettersyn før godkjenning i kommunestyret. 3.2 Andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Akershus fylkeskommune Akershus Fylkeskommunen har ansvar for utbygging og drift av fylkesvegene i Eidsvoll. Arbeidet utføres av Statens vegvesen. Statens vegvesen utarbeider hvert år forslag til handlingsprogram og budsjett for fylkesvegene i Akershus, som vedtas av Fylkestinget. Dette skjer på bakgrunn av en innspillrunde i kommuner og regioner. Akershus fylkeskommune har også ansvar for kollektivtransport og for å bidra til areal- og transportplanlegging i regionen. Fylkeskommunen skal bidra til løsninger som er gode både mht. miljø, trafikksikkerhet, effektiv trafikkavvikling og til trygge bomiljøer. Akershus fylkeskommune har vedtatt handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus for perioden Denne planen er nå sendt alle kommunene i Akershus og har følgende fokusområder: - Utsatte trafikantgrupper - Barn i trafikken - Ungdom - Voksne menn overrepresentert - Eldre bilførere - Syklister - Rus Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst, er en naturlig samarbeidspartner og bidragsyter knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift- og vedlikehold av fylkesvegnettet samt tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Etaten utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. Statens vegvesen driver faglig rådgiving ovenfor kommunene, og administrerer ordningen med aksjon skoleveg som fortsetter som før. Vegvesenet har også en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom utekontrollvirksomhet. Vegvesenets ressursinnsats til bilbeltekontroll og teknisk kontroll av tunge kjøretøyer skal trappes opp i henhold til Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade

13 14 Politiet/lensmannsetaten Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Politiet har myndighet for forbuds- og påbudsskiltene. Etaten har ansvaret for utfylling av ulykkesrapporter etter trafikkulykker med personskade, dette gir grunnlaget for den offisielle ulykkesstatistikken. Ut over dette driver politiet etter evne med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner og rådgiving til kommuner i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, reguleringer, skilting mv. Trygg Trafikk Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæringen og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk har to hovedmål: - Bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring. - Påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerheten på dagsorden. Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, de organiserer kampanjer for økt trafikksikkerhet og arrangerer kurs. I tillegg engasjerer de seg i forhold til lovverket som fartsgrensespørsmål, bilbeltepåbud i buss, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. Trygg Trafikk er en pådriver overfor beslutningstakere, på både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Lag og frivillige organisasjoner Engasjementet fra lokalbefolkningen er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, lag og foreninger får kommunen viktige innspill i trafikksikkerhetsarbeidet. Lag og organisasjoner er også viktige aktører i forhold til opplæring og holdningsskapende arbeid

14 15 Andre aktører Bilorganisasjoner og transportnæringen Forsikringsbransjen Trafikkskolene Forskningsinstitusjoner NSB eiendom/ Jernbaneverket Kommunehelsetjenesten Fylkeslegen Lokal presse Redningstjenesten Interesseorganisasjoner Tegning: Henriette Løkkemo Isaksen, 6 klasse ved Dal skole

15 16 4 ULYKKESANALYSE-PERSONSKADEULYKKER Analysen er basert på politirapporterte personskadeulykker hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register. I forbindelse med utarbeidelsen av førstegenerasjon trafikksikkerhetsplan, ble det gjort en ulykkesanalyse med data fra perioden I denne analysen presenteres ulykkesdata i hovedsak fra perioden , de siste 9 årene. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, særlig for de ulykker med lavere alvorlighetsgrad. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen. Ulykkesstatistikken er dels kommentert i lys av gjennomsnittstall for Akershus fylke, dels i lys av tall for andre kommuner på Romerike. 4.1 Ulykkesutviklingen over tid - Eidsvoll og nabokommunene Eidsvoll kommune har det nest største folketallet av kommunene på øvre Romerike, bare overgått av Ullensaker kommune. Arealmessig er kommunen den tredje største (456 km 2 ). I niårsperioden ( ) skjedde det 301 ulykker i Eidsvoll kommune. Dette er i gjennomsnitt 33 ulykker per år. Tallet har en svak nedgang i forhold til analysen for forrige periode Sett ut fra folketallet er kommunen overrepresentert i ulykkesstatistikken, med et skadetall per innbygger som ligger 25 prosent over gjennomsnittet for fylket. Ulykkene i Eidsvoll kommune fører gjennomgående til alvorligere skader enn i sammenliknbare kommuner (med unntak av Ullensaker). Andelen alvorlige/dødelige ulykker ligger 63 prosent over gjennomsnittet for fylket, noe som er uendret fra forrige analyseperiode. Tabell 4.1: Personskadeulykker og skadetilfelle i utvalgte Akershuskommuner Antall ulykker Skadde og drepte, i alt Befolkning Skadde og drepte/1000 innb Ullensaker Eidsvoll Aurskog- Høland Fet Nes Nannestad Sørum Akershusfylke Andelen skadetilfelle med alvorlig eller dødelig utfall Alv grad 1 %

16 17 Ulykkesutviklingen i kommunen varierer fra år til år, men sammenlignet med de øvrige Romerikskommunene har Eidsvoll imidlertid en svakt fallende ulykkesrate for hele perioden. Flere av kommunene på Romerike er utfra folketallet overrepresentert i ulykkesstatistikken i forhold til fylkesgjennomsnittet. Det kan skyldes generelt en sterk trafikkvekst og et overordnet vegnett med stor gjennomgangstrafikk Aurskog-Høland 26 Sørum 27 Fet 35 Ullensaker 36 Nes 37 Eidsvoll Personskadeulykker Figur 4.1: Utvalgte kommuner. Ulykkesutvikling i perioden (årlig antall psu) 4.2 Vegtyper Eidsvoll kommunes høye antall ulykker og høy alvorlighetsgrad har dels sammenheng med at E-6 går gjennom kommunen. I niårsperioden skjedde en tredjedel av alle ulykkene i Eidsvoll kommune på E6, og hele 43 prosent av de skadde/drepte ble rammet på E6. Det er årlige variasjoner, men tallene for Eidsvoll kommune viser en positiv trend i ulykkesutviklingen fra år 2000, med 39 ulykker til 27 ulykker i Alle Eidsvoll E6 Eidsvoll Øvrig Personskadeulykker Figur 4.2: Ulykkesutviklingen på E6 og øvrige veger

17 18 Andelen ulykker på riks- og fylkesveger er prosentvis høyere i Eidsvoll kommune enn for øvrige gjennomsnittet i Akershus. På de kommunale vegene har det derimot vært en svært positiv utvikling med langt færre ulykker i denne perioden, og med en prosentandel av alle ulykkene som ligger vesentlig under Akershustallene. Tabell 4.2: Eidsvoll kommune. Ulykker etter vegtype ( ) Vegtype Antall ulykker %-andel Akershus (%) E-6 + riksveger Fylkesveger Kommunale veger Private veger I alt ) Herav 103 ulykker på E6 4.3 Ulykker fordelt over året. Figur 4.3 viser hvordan ulykkene i Eidsvoll kommune varierer over året. Ulykkenes fordeling viser at perioden juni november har en høyere ulykkesrate enn vinter- og vår- månedene desember mai. Flest ulykker skjer i juni juli august og gjenspeiler trolig trafikkvariasjonene på stamveg- og hovedvegnettet Personskadeulykker Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Figur 4.3 Eidsvoll. Ulykkenes fordeling over året ( )

18 Føre- og lysforhold Mer enn seks av ti ulykker i Eidsvoll kommune skjedde på rett vegstrekning og ca hver femte i kryss. Fordelingen i Eidsvoll kommune skiller seg lite fra fylkesfordelingen. Nesten seks av ti ulykker skjedde på tørr, bar veg. Sett i forhold til fylkesgjennomsnittet er andelen av ulykkene lik bortsett fra på våt, bar vegbane hvor den kommunale prosentvise andelen ligger lavere enn fylkesgjennomsnittet. Andelen ulykker som skjedde i mørke på vegstrekninger uten veglys, var i Eidsvoll kommune mer enn dobbelt så høy som i fylkesgjennomsnittet. Ulykkestilfellene her har økt i forhold til forrige analyseperiode (96-99). Tofelts E6 uten veglys gjennom Eidsvoll kommune kan være grunnen til dette. Mønsteret gir signaler om at det er gevinster å hente på å anlegge og utbedre veglys, og bedre kantmerking på utsatte strekninger. Se tabeller i vedlegg Trafikantgrupper I Eidsvoll kommune er det som på landsbasis aldersgruppen år som skiller seg ut med overhyppighet av skadde/drepte. Av 497 skadetilfeller stod denne gruppen for 27 prosent. Mønsteret gjenspeiler en høy risiko for unge, mannlige bil- og MC-førere. Dette viser samme tendens som for tidligere analyseperiode (96-99), men likevel en nedgang på 9 prosent fra sist Personskadeulykker år år år år år år år 65 år -> Ukjent Alder Figur 4.4: Eidsvoll. Skadde og drepte etter alder ( )

19 Ulykkestyper Utforkjøring og møteulykker (frontkollisjoner) peker seg fortsatt ut som de mest typiske ulykkestypene i kommunen, med henholdsvis 28 og 25 prosent av materialet. Disse ulykkestypene kan ofte skyldes høy fart, og fører også ofte til alvorlige personskader. De fleste av denne type ulykker skjedde på E6, med også på enkelte riksvegstrekninger. Som vist i tabell 4.3 ligger andelen utforkjøring og da særlig møteulykker over fylkesgjennomsnittet. Andelen fotgjengerulykker er halvert i forhold til forrige analyseperiode (96-99), og ligger nå under fylkesgjennomsnittet. Dette må sees i lyset av kommunens innsats rettet mot bygging av gang-/sykkelveger og fortau igjennom mange år. Tabell 4.3: Eidsvoll. Ulykker etter ulykkestype ( ) Ulykkestype Antall ulykker %-andel Akershus %) Utforkjøring Kryssende kjøreretning Møteulykker Samme kjøreretning Fotgjengerulykker Annet/ ukjent Sum Viltulykker I viltnemndas registreringer av elgpåkjørsler for årene ble det registrert mellom 18 og 48 elg påkjørsler pr. år i Eidsvoll kommune, et gjennomsnitt på 29 påkjørsler pr.år. Dette er en nedgang fra perioden , hvor de ble registrert i overkant av 40 elgpåkjørsler pr. år. E-6 fra Ullensaker kommune til Minnesund pekte seg ut med nesten halvparten av påkjørslene. Følgende strekninger hadde minst 8 elgpåkjørsler i perioden ( ): E-6 Dal Andelva E-6 Andelva Eidsvolltunnellen E-6 Eidsvolltunnellen Minnesund Fv 177 Frilset Jøndal Fv 177 Elstad Minnesund Fv 181 Vorma Jønsjøen Fv 181 Jønsjøen Hedmarksgrensa Fv 180 E-6 Hurdalsgrensa Fv 501 (Trondheimsvegen) Andelva Hammerstad Fv 503 Finstad Bårlidalen

20 Skadegrad I Eidsvoll kommune ble det i perioden drept 26 personer i trafikken, og 56 personer ble alvorlig eller meget alvorlig skadd. Som ved forrige analyseperiode ( ) ligger også denne gang andelen ulykker med dødelig utfall høyere i Eidsvoll kommune, enn for fylket som helhet. Andelen ulykker med alvorlig skadde har gått betydelig ned mens hendelser med lettere skadde har økt noe. Tabell 4.4: Eidsvoll. Ulykker etter alvorlighet ( ) Skadegrad Antall personer %- andel Antall ulykker %-andel Lett Alvorlig Meget alvorlig Dødsfall Akershus (%) Alvorlighetsgraden varierer etter vegtype. På E-6 førte mer enn halvparten av ulykkene til alvorlige skader, mens andelen alvorlige ulykker for riksveger lå på 20 prosent og prosent for fylkes- og kommuneveger. 4.8 Særlige ulykkesstrekninger og -punkter Ulykkesbildet er sterkt preget av E-6, som strekker seg gjennom kommunen fra nord til sør, en vegstrekning på mer enn tre mil. Nær hver tredje ulykke i niårsperioden skjedde på E-6. Også to andre veger skiller seg ut med mange ulykker, Fv-501 Trondheimsvegen gjennom Råholt (tidligere E-6) og Fv 181 Eidsvollsvegen mellom Bogsrudkrysset på E-6 og Sundet (tabell neste side). Tabell 4.5: De mest ulykkesutsatte vegstrekningene Vegstrekning Antall ulykker E Fv-501 Trondheimsvegen 59 Fv-181 Eidsvollsvegen mv 26 Fv-177 Nesvegen-Østsidavegen 19 Fv-33 Feiringvegen 17 Fv-176 Kolonivegen 6 Fv-504 Hjeravegen 4 Fv-502 Strandvegen 2

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2011-2020

EIDSVOLL KOMMUNE. Trafikksikkerhetsplan 2011-2020 EIDSVOLL KOMMUNE Trafikksikkerhetsplan 2011-2020 Vedtatt i kommunestyret 22.mars 2011 FORORD Det ble fra sentralt hold bestemt at fra 2001 skulle tildeling av statlige og fylkeskommunale midler til lokale

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune

Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune A³iZc `dbbjcz Trafikksikkerhetsplan for Løten kommune Vedtatt 3. mars 2010. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LØTEN 03.03.2010 Innholdsfortegnelse: Side: Innholdsfortegnelse:... 1 Innledning... 1 Innspill til

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.

1.2 Visjon og mål Flatanger kommune har nullvisjonen som visjon i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. DEL I: STRATEGISK PLAN 1.0 HVORFOR TRAFIKKSIKKERHETSPLAN I FLATANGER? 1.1 Bakgrunn for plan Det har lenge vært etterspurt en helhetlig satsing på trafikksikkerhetsarbeid i Flatanger. Gjennom vedtak i hovedutvalget

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021

Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 Foto: Trygg trafikk 2 Behandling Saksnr. Dato Vedtak av TS-plan 2002-2005 Kst sak 28/02 24.04.2002 Vedtak av TS-plan 2006-2009 Kst sak 18/06 22.03.2006 Forslag

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE 2009-2012 Foto: Frank Strøm Forord I 1996 vedtok Stortinget at kommuner som fortsatt ønsker å motta midler til Aksjon skoleveg måtte utarbeide en handlingsplan for

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013. Vedlegg TILTAKSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND 2010-2013 2013 Vedlegg TILTAKSPLAN Kort status oppdatering på planen. Vedtatt plan 14.12 2010 kommunestyresak i kursiv. Rutineoppgaver som utføres årlig Kostnad Status.

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 LEVANGER KOMMUNE HOVEDPLAN HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK BIND II TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2015 ANDRE RELEVANTE PLANER: Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 ANSVARLIG ETAT: Kommunalteknikk PLANEN VEDTATT AV:

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKK- SIKKERHET 2015-2020 1 INNHOLDSLISTE Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Kommunal trafikksikkerhetsplan... 3 1.2. Trafikkulykker.... 4 2. Organisering av arbeidet med planen... 4 2.1.

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan

Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan 2011-2023. Kommunedelplan Trafikksikkerhetsplan 2011-2023 Kommunedelplan Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak 8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK FROSTA KOMMUNE 1999-2011 Ansvarlig avdeling: Plan- og utviklingsavdelingen Planen vedtatt av: Kommunestyret 27.04.99 Revidering: Hvert 4. år Forord I kommunestyremøte 01.09.98

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 4.0. ULYKKESANALYSE... 6 4.1. ULYKKESANALYSE, GENERELT FOR FYLKET.... 6 4.2. ULYKKESANALYSE,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer