MØTEINNKALLING SAKSLISTE 1/14 13/1469 DIMENSJONSERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET I SØNDRE LAND

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/1469 DIMENSJONSERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET I SØNDRE LAND 2/14 12/1088 STRATEGI FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET /14 13/856 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 67/21 4/14 13/1481 SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMT - GBNR. 11/1 5/14 13/1827 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN 6/14 14/55 SØKNAD OM STØTTE TIL BOKPROSJEKTET "HÆLS HEMMAT" Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 7/14 14/76 INNKJØP AV NYTT KLIPPEVERKTØY TIL BRANNVESENET 8/14 13/632 KLAGE PÅ AVSLAG OM REFUSJON AV KOSTNADER 9/14 14/90 REGIONAL STØTTE TIL NCE RAUFOSS 10/14 13/1920 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET 11/14 14/68 TARIFFOPPGJØRET DEBATTNOTAT - TID FOR ENDRING 12/14 13/1433 ORIENTERING OM PLANARBEIDET OG DRØFTING AV ENKELTE PROBLEMSTILLINGER SAMFUNNSDEL 13/14 13/1538 REGULERINGSPLAN HOV SENTRUM - BEHANDLING FØR NYTT OFFENTLIG ETTERSYN 14/14 14/82 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 1/14 DIMENSJONSERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET I SØNDRE LAND Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: G73 Arkivsaksnr.: 13/1469 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar notatet «Pleie og omsorgstjenesten- dimensjonering» til orientering. Notatet danner grunnlag for å sette i gang arbeidet med å utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Vedlegg: Notatet «Pleie og omsorgstjenesten- dimensjonering» (sendt ut til formannskapsmøte ). Bakgrunn: Kommunestyret i Søndre Land kommune tok i mai 2012 revidert omsorgsplan til orientering, og ba rådmannen ".. utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen RO- ressurssenter for omstilling i kommunene fikk i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat. Arbeidsgruppa skal se på dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleie- og omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjeneste, og som tar opp i seg de utfordringer kommunen står overfor innen demografi, nye reformer, nytt lovverk og tiltak Side 3 av 59

4 Sak 1/14 innen morgendagens omsorg. Arbeidet skal ses i sammenheng med utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan. i Helsefremmende tiltak, innovasjon, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er viktige stikkord i framtidas pleie og omsorgstilbud. Befolkningssammensetningen vil endre seg i Søndre Land fram mot slik at vi blir flere eldre, og færre i arbeidsdyktig alder. Selv med god forebygging, er det sannsynlig med et økt behov for tjenester. For å kunne møte dette behovet, peker stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg», på aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold, og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Notatet anbefaler en behandlende avdeling med 24 korttidsplasser som i hovedsak skal gi tilbud om KAD (kommunalt akutt døgntilbud), rehabilitering og avlastning. Dette blir institusjonsplasser. Det resterende tilbudet gis i boliger med heldøgnsbemanning, der beboer får tjenester etter behov. Notatet er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og i samarbeid med RO. Notatet har vært ute til høring, og tilbakemeldingene (fra rådene og KRF) er positive til de forslag som er gitt. Vurdering: En dimensjonering av tilbud fram i tid er vanskelig å gi eksakt, men vi mener at forslaget med 24 korttidsplasser er en god begynnelse. Framskrivning viser at behovet vil øke ytterligere etter Det må sikres tomteareal i nærheten av eksisterende Hovli slik at det gir en mulighet for utvidelse av boligmassen fram i tid. Notatet gir et godt grunnlag for å utrede og prosjektere ombygging og påbygging av eksisterende sykehjem, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygg nytt. Side 4 av 59

5 Sak 2/14 STRATEGI FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 12/1088 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar følgende strategi for bruk av SMIL midler i Søndre Land kommune for årene : SMIL tilskudd skal prioriteres der tiltakene medfører aktiv etterbruk. Første prioritet har aktiv etterbruk med husdyr, andre prioritet har aktiv etterbruk uten husdyr. Musealt bruk har siste prioritet. Søkere som mottar produksjonstilskudd prioriteres før søkere som ikke mottar slike tilskudd. Dag Lindbråten/ Lands museum brukes til å prioritere mellom verneverdige bygninger på bygningsfaglig grunnlag. Tema gruppert etter tilskuddssatser: Tilskudd i % av godkjent kostnad Biologisk mangfold, istandsetting gamle beiter og kulturminner 50 % Bygningsvern 35 % Planleggings og tilretteleggings-prosjekter, friluftsliv Inntil 100 % Forurensingstiltak (pri 4) Inntil 70 % Temaene prioriteres innbyrdes slik: 1) Kulturlandskap, herunder I) istandsetting av gamle beiter og II) verneverdige bygninger. 2) III) Biologisk mangfold og kulturminner 3) IV) Friluftsliv og tilgjengelighet 4) V) Avrenning og utslipp Vedlegg: Ingen Side 5 av 59

6 Sak 2/14 Bakgrunn for SMIL strategien: Søndre Land kommune har valgt å strukturere innholdet i tiltaksstrategiene for SMIL-ordningen slik det er gjort i de nasjonale aktivitetsområdene i miljøprogrammet (RMP) for perioden Beskrivelse av prosessen bak tiltaksstrategiene Involvering av aktører utenom kommunen Kommunene fikk ansvar for forvaltning av SMIL-ordningen i 2004, og da ble rådgivende utvalg for landbruk (RUFL) opprettet. I dette utvalget sitter representanter for bondelag, småbrukarlag, skogeierområde, grunneierlag, Viken Skog og Nortømmer. RUFL har pleid å ha 1 2 møter årlig, alt etter behov. Den årlige prioriteringen av SMIL midlene blir hørt i RUFL før den går til politisk behandling i formannskapet. Rulleringen av strategi for ble behandlet i RUFL sitt møte RUFL sin vurdering: RUFL støtter den framlagte strategien. Strategien er en videreføring av strategien som Søndre Land kommune har kjørt i foregående fire års periode. RUFL vurderer at resultatene som kommer fra bruk av SMIL - midlene er gode, Søndre Land kommune får årlig tildelt og bruker mellom kroner i SMIL midler. RULF sin innstilling til formannskapet er å opprettholde strategien, slik saksframlegget viser. Dialog med Fylkesmannen Fylkesmannen har sendt ut flere informasjonsskriv om de nye tiltaksstrategiene, og det har vært påpekt i flere sammenhenger at tiltaksstrategiene må være mer målrettet. Kommunene i Gjøvikregionen har hatt et møte der det ble sett på å samordne SMIL strategiene innen regionen, slik at det blir lettere for Fylkesmannen å kunne sammenligne det endelige resultatet av målrettingen, kommunene i mellom. Nordre Land kommune sitt utkast til saksframlegg er lagt til grunn for dette saksframlegget. Ev. høringsrunde og viktige innspill i denne RUFL mener at saken er hørt hos faglaga ved at den er behandlet i RUFL. Saken sendes ikke ut på videre høring. Hvem fatter vedtak / stadfester strategiene? Formannskapet fatter vedtak om tiltaksstrategien for SMIL for perioden etter uttalelse fra RUFL. Formannskapet vedtar også årlig prioriteringer av SMIL midlene etter uttalelse fra RUFL. Det er delegert til rådmannen å fatte enkeltvedtakene som tildeler SMIL tilskudd. Side 6 av 59

7 Sak 2/14 Lokale utfordringer, mål og aktuelle tiltak på de sju hovedtemaene Tema Lokale utfordringer Mål Tiltak Kulturlands kap Nedgang i antall beitedyr. Gjenngroing Holde kulturlandskapet i hevd som i dag, eller bedre. Kreve aktiv etterbruk av tiltak som får SMIL midler. Biologisk mangfold Gjenngroing Mindre arealer blir ikke holdt i hevd. Nedgang i antall beitedyr. Holde biologisk mangfold i kulturlandskapet i hevd som i dag, eller bedre. Kreve aktiv etterbruk av tiltak som får SMIL midler. Kulturmiljø/ kulturminne r Effektivisering og intensivering av jordbruksdrift fører til lite tid og ressurser til å ta vare på kulturmiljø og - minner. Holde kulturmiljø og kulturminner i hevd som i dag, eller bedre. Kreve aktiv etterbruk av; og kommunikasjon rundt tiltak som får SMIL - midler Friluftsliv/ Tilgjengelig het Avrenning til vassdrag og kyst Gamle stier inne på åsområdene gror igjen eller blir borte pga hogst og lite bruk. Økende antall husdyr hos færre brukere. Økt antall utegangere. Kartlegge gamle stier og holde dem i hevd som i dag, eller bedre. Lover og regelverk for husdyr må få større fokus i samarbeid med andre instanser. Legge godt til rette for bruk av stier og friområder gjennom SMIL tilskudd og kreve fokus på aktiv etterbruk. Veiledning og kontrolltiltak. Informasjon til brukerne. Utslipp til luft Enkeltanlegg for husdyrgjødsel kan medføre utslipp til luft. Rask nok nedmolling av husdyrgjødsel Bruk av best mulig egnet utstyr til gjødselspredning. Være i forkant når nybygg planlegges planlegge med tanke på luktproblematikk. Bidra til at brukerne får informasjon om best mulig metode. Kontroll av gjødsellager Veiledning ved nybygg Informasjon ut til brukerne. Plantevern midler Søndre Land kommune har ikke høyt forbruk av plantevernmidler. Side 7 av 59

8 Sak 2/14 Flerårige prioriteringer Hovedområder, tema/tiltak eller søkergrupper som prioriteres Temaene prioriteres i rekkefølge slik: 5) Kulturlandskap, herunder I) istandsetting av gamle beiter og II) verneverdige bygninger. 6) III) Biologisk mangfold og kulturminner 7) IV) Friluftsliv og tilgjengelighet 8) V) Avrenning og utslipp Innenfor hvert tema prioriteres søkerne slik: SMIL tilskudd skal prioriteres der tiltakene medfører aktiv etterbruk. Første prioritet har aktiv etterbruk med husdyr, andre prioritet har aktiv etterbruk uten husdyr. Musealt bruk har siste prioritet. Søkere som mottar produksjonstilskudd prioriteres før søkere som ikke mottar slike tilskudd. Dag Lindbråten/ Lands museum brukes til å prioritere mellom verneverdige bygninger på bygningsfaglig grunnlag. Tema gruppert etter tilskuddssatser: Tilskudd i % av godkjent kostnad Biologisk mangfold, istandsetting gamle beiter og kulturminner 50 % Bygningsvern 35 % Planleggings og tilretteleggings-prosjekter, friluftsliv Inntil 100 % Forurensingstiltak (pri 4) Inntil 70 % Eventuelle geografiske områder som skal prioriteres og følges opp spesielt Rådmannen mener at hele kommunen prioriteres likt for tilskudd. Søndre Land kommune vil altså ikke prioritere noen geografiske områder foran andre. Spesielle prosjekter og satsingsområder utover dette Søndre Land kommune har hatt fokus på skogshusvær, gjerder til fare i utmark og utsiktsrydding mot Randsfjorden. Kommunen har ikke hatt anledning til å prioritere å følge opp disse prosjektene de siste årene. Dersom muligheten byr seg bør disse prosjektene følges opp i neste fireårs periode. Årlige retningslinjer for søknadsbehandling Søknadsbehandling og søknadsfrist SMIL-søknadene behandles administrativt etter de vedtatte tiltaksstrategiene og aktivitetsbudsjettet for det enkelte år. Søknadsfristen er 15. juni, da prioriteres de tildelte midlene første gang. 20. august er søknadsomgang nummer to, da har det vært mulig å få litt ekstra midler fra Fylkesmannen år om annet. Side 8 av 59

9 Sak 2/14 Kriterier for vurdering av søknader utover strategi - kriterier Kostnadsrammer (reguleres årlig av rådmannen i tråd med hva som brukes ellers i regionen): Timesats som kan brukes: 250 kr timen for eget arbeid (1/1 14) Gjerdekostnader: kr 80 pr meter inkluderer eget arbeid og alt materiell for vanlig rutegjerde / sauegjerde kroner pr grind. Maksimal kostnad for arbeid med rydding pr dekar: 1800 kroner, i tillegg til rydding kommer arbeid med hauglegging og brenning av kvist med samme maksimale kostnad pr dekar: 1800 kroner. Det kan også gis tilskudd til inngjerding med skigard i særlige tilfelle. Grunnlag for gjerdekostnad for skigard er to ganger ordinær gjerdekostnad. Altså 160 kroner pr meter inkludert arbeid og materiell. Maksimalt areal som kan omsøkes pr søknad rydding og inngjerding gammel kulturmark er 50 dekar. Det er mulig å søke på større prosjekter (større enn 50 dekar) over flere år. Maksimalt tilskudd til en søker: pr prosjekt (veiledende) Søndre Land kommune prioriterer tiltak der bygning / beite / kulturminne osv får en aktiv etterbruk. På større arbeider som skal utføres av entreprenør skal det innhentes anbud som skal ligge ved søknaden. Kostnadsoverslag som settes opp på søknaden, eller følger søknaden skal være detaljerte og greie å forstå. Bygninger: I hovedsak gis det SMIL - tilskudd til reparasjon av tak, grunnarbeid og mur/ bunnstokker. Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold som maling, utskifting av vinduer m.m. Det gis ikke tilskudd til forskjønning. Det gis ikke tilskudd til våningshus/bolighus. Det kan åpnes for å gi tilskudd til flytting av verneverdige bygninger i særskilte tilfeller. Det skal da settes vilkår i forbindelse med flyttingen, huset skal ikke flyttes fra et tun slik at helheten på fraflyttingssted blir ødelagt og huset skal passe inn i miljøet dit det flyttes. Det skal være et formål med flyttingen og det skal foreligge en plan med huset. Det skal ikke gis tilskudd til flytting av verneverdige bygninger fordi det er så pent med gamle hus. Dag Lindbråten jobber for Land kommunene i et SEFRAK prosjekt, og kommunen ønsker at Lindbråten benyttes som konsulent ved vurdering av istandsetting av gamle hus, som skal omsøkes av SMIL midler. Dag Lindbråten kan nås på følgende epost: dl@randsfjordmuseene.no og telefon Miljøplan trinn 2 For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker SMIL midler skal miljøplan trinn 2 foreligge. Miljøplan trinn 2 er stort sett en kopi av en godt gjennomarbeidet søknad. I tillegg skal miljøplanen inneholde informasjon om hva som er gjort av det som er beskrevet i søknaden, og hvordan dette skal brukes / vedlikeholdes videre. Satser for tilskudd prosent tilskudd for forskjellige tiltaksgrupper Videreføring av de gjeldende satsene. De gjeldende satsene framgår av tiltaksstrategien. Arbeidsfrist/forlenget arbeidsfrist Normal arbeidsfrist er inntil 3 år som kan forlenges i ytterligere 2 år. Maks ramme som kan godkjennes av kommunen er på 5 år. Side 9 av 59

10 Sak 2/14 Krav til regnskap/rapport Gjennomførte tiltak skal rapporteres med regnskap iht regelverket. Andre, generelle krav til søknadene/tiltakene Generelt skal alle søknader og tiltak dokumenteres med beskrivelse, foto og kostnadsoverslag. Side 10 av 59

11 Sak 3/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 67/21 Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 67/21 Arkivsaksnr.: 13/856 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til bruksendring fra boligformål til næringsformål (utleie i en prøveperiode på 3 år til kulturformål). Det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 otil å gjennomføre tiltaket. Det gis dispensasjon fra kommuneplanen, hvor den aktuelle eiendommen har formål bolig. Vedlegg: Nabovarsel, grunngitt dispensasjonssøknad. Bakgrunn: Eiendom: Lienvegen 50, 2864 Fall, gbrnr 67/21 Søker/hjemmelshaver: Jon Balke Tiltak: Bruksendring fra boligformål til næringsformål Formål: Næring Gjeldende plan: Kommunedelplan for Hov og Fall Formål: Bolig Behov for dispensasjon: Ja Tiltakshaver ønsker å leie ut eiendommen i en prøveperiode på 3 år til næringsformål. Eiendommen vil bli utleid til Madstun AS, et driftsselskap som vil drive videreutleie til kulturmformål. Det skal leies ut til kulturprosjekter, antakelig for kortere perioder, og til leietakere som har behov for innøving av musikk, manusarbeide, innspillinger og lignende. Søker mener dette ikke vil være en stor forandring fra dagens virksomhet på stedet, og ettersom det ikke er noen tilstøtende boligeiendommer som nabo, vil tiltaket ikke være til sjenanse for noen. Tiltaket vil generere besøk til regionen av kulturmennesker fra inn- og utland, og eventuelt resulterere i konserter eler kulturaktiviteter for publikum. Madstun as vil i tillegg til til utleie også drive som kulturprodusent i forskjellige prosjekter, slik som for eksempel den nylig avviklede Fjord Flyt-konserten på Randsfjorden, eller OMBI, en endags utendørsfestival på eiendommen som ble arrangert i 2010 og I løpet av denne prøveperioden på 3 år vil tiltakshaver evaluere denne bruken av stedet, vurdert opp mot at Side 11 av 59

12 Sak 3/14 familien flytter tilbake og tar tilbake stedet til boligformål. Hvis etterspørselen er stor, vil de vurdere å investere i flere bygg, og eventuelt skape en kombinert bruk av eiendommen på lang sikt. Dispensasjonen: Eiendommen har i dag i følge kommunedelplanen formålet bolig.. Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurdering: Det fremkommer i Ot.prp. nr. 32 ( ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf eller bestemmelser det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Å dispensere fra planer reiser noen særlige spørsmål. Planer er arbeidet frem gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. Administrasjonen mener imidlertid at det i dette tilfellet ikke vil være i vesentlig strid med formålet bak bestemmelsen å gi dispensasjon. Tiltaket vil ikke føre til noen utpreget økt trafikk. Aktiviteten som skal drives i huset avviker ikke i stor grad fra det som er tilfelle nå. Det dreier seg om enkeltgrupper av mennesker som vil bo i huset og drive kunstnerisk virksomhet. Det vil ikke være salgsvirksomhet eller industri. Boligen vil være intakt. Den eneste forskjellen fra nå er at tiltakshaver leier ut, nesten tilsvarende utleie av vanlig bolig. I og med at eiendommen ligger langt fra naboer, vil heller ikke støyproblemer være noe problem. Naboene har da heller ingen protester mot tiltaket. Søndre Land kommune har en negativ befolkningstuvikling, og slike kulturtiltak vil være meget positiv i forhold til dette, med økt aktivitet og interesse for kommunen. Balke er en anerkjent musiker, med et utstrakt nettverk av musikere, som vil tilføre kommunen kulturell kapital. Side 12 av 59

13 Sak 3/14 Det vil således, etter administrasjonens mening være klart større fordeler enn ulemper å gi dispensasjon. Side 13 av 59

14 Sak 4/14 SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMT - GBNR. 11/1 Saksbehandler: Henrik Hvattum Arkiv: GBNR 11/1 Arkivsaksnr.: 13/1481 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Formannskapet Innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 7, lov jord av 12. mai og gjeldende delegasjonsfullmakter gir Formannskapet dispensasjon fra tiltak i 50 meters beltet langs Randsfjorden og tillater fradeling av ca 1,6 daa bebygd fritidstomt fra landbrukseiendommen Rødnes, GBNR 11/1 som omsøkt. Vedlegg: Ingen Bakgrunn Eiendom : Rødnes, GBNR 11/1 m.fl. Søker/hj.haver: Mette Rødnes Skårslette, 2862 Fluberg Søker om : Fradeling av Fritids eiendom i 50 meters beltet til Randsfjorden Areal : 1,6 daa Beliggenhet : Fluberg, ved Fluberg bru Planstatus : Kommuneplanens arealdel: LNF Det søkes om fradeling av 1,6 daa bebygd fritidtomt fra landbrukseiendommen Rødnes, GBNR 11/1. Gårdens tidligere eier, Ståle P. Strandeng har overdratt denne til sin søster og svoger Mette og Asle I. Rødnes Skårslette og ønsker som en del av eiendomsoverdragelsen å beholde denne bebygde fritidstomten. Omsøkt fritidstomt ligger sør for brua ned mot Randsfjorden, se kart nedenfor. Side 14 av 59

15 Side 15 av 59 Sak 4/14

16 Sak 4/14 Søknaden begrunnes med at utskilling av tomta ikke vil innebære noen fysiske inngrep i naturen. Hytta og tilhørende tomt skilles fra hovedbølet som delbetaling for overdragelse av gården og bidrar således til å senke prisen. Det pekes også på at Søndre Land kommune er en fraflytningskommune og at gardsoverdragelsen medfører at en ny familie bosetter seg på hovedgården og kommunen får bidrag til befolkningsvekst. Landbrukseien dommen Rødnes består av 191 daa dyrket mark, daa produktiv skog og 149 daa annet areal. Det søkes om dispensasjon fra følgende bestemmelser: Fradeling i LNF område til fritidsbolig formål.( Eksisterende bygningsmasse) Tiltak i 50 meters beltet rundt Randsfjorden.( Fra deling fra hovedgården) Side 16 av 59

17 Sak 4/14 Fradeling etter jordloven Krav og Hensyn: Gjeldene Kommuneplan for Søndre Land, arealdelen med tilhørende bestemmelser: I LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder) skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Endringer og utvidelser av eksisterende byggverk kan likevel tillates og vil ikke være i strid med arealbruken slik den er angitt på kommuneplankartet. Ved endringer og utvidelse av eksisterende byggverk skal en ta hensyn til kulturlandskap, estetikk og lokal byggeskikk. Det bør legges vekt på å opprettholde eksisterende materialbruk ved endring og utvidelser. Oppføring av ny spredt fritidsbebyggelse i LNF områder er ikke tillatt jf. PBL 20-4, 2.ledd pkt. e I de delene av LNF-områdene som danner et belte på 50 m langs større innsjøer og vassdrag som er angitt nedenfor - alt målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand - er det ikke tillatt med arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 84, 86 a og 93 med mindre de har hjemmel i godkjent reguleringsplan pbl. 20-4a.. Kommunestyret har vedtatt noen retningslinjer i tilknytning til vann og vassdrag i LNFområder: Det kan dispenseres for utbedring av eksisterende brygge og etablering av ny der det legges opp til felles bruk av bryggeanlegg og samling av båtplasser til et felles anlegg. Vi vil legge en streng vurdering til grunn ved søknad om dispensasjon fra byggegrense til vassdrag for tiltak i de indre skogområdene på Veståsen og Øståsen som ikke angår tradisjonell næringsvirksomhet Plan- og bygningsloven 7 om dispensasjon. Side 17 av 59

18 Sak 4/14 Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift. Jordlovens bestemmelser: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår bl.a. hensynet til arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet for jordloven. Selv om det etter bestemmelsene ovenfor ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetningen i området. Delingsbestemmelsene gjelder selv om eiendommen har flere registerenheter (gnr og bnr) når disse er på samme eierhånd. Vurdering av søknaden: Fritidstomten er oppgitt til 1,6 daa. Fradeling av fritidseiendommen innbærer ingen bruksendring av arealet og forringer således ikke resteiendommens ressursgrunnlag. En kan heller ikke se at disposisjonen er driftsmessig eller miljømessig uheldig for hovedbølet. Omsøkt tomt ligger i skogsterreng og med grense mot Randsfjorden. På den andre siden kunne fritidseiendommen alternativt representert en inntektskilde for hovedbølet, for eksempel ved bortleie eller annen bruk. Disposisjonen medfører på denne måten et bortfall av inntektsmuligheter for resteiendommen. I forhold til Rødnes totale ressursgrunnlag, herunder også Skjellingen seter, mener Rådmannen likevel at frasalget er driftsøkonomisk forsvarlig. Det er også et moment som søker peker på at disposisjonen reduserer kjøpesummen for gården. Søsken av dem som overtar et gårdsbruk i forbindelse med generasjonsskifte i landbruket har gjerne en sterk tilknytning til denne. Der det har ligget til rette for det har derfor kommunen i slike saker også tidligere gitt tillatelse til fradeling av mindre arealer for fritidsbebyggelse til søsken. Rådmannen mener at fordelene er vesentlig større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Side 18 av 59

19 Sak 5/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 13/1827 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet slutter seg til foreliggende innspill fra landbruksforvaltningen på Hadeland og i Gjøvikregionen og de synspunkter som framkom i møtet. Vedlegg: - Høringsnotat: Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr 1. Landbruks- og matdepartementet, 4. desember Vedrørende forslag om endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr 1 Innspill fra landbruksforvaltningen på Hadeland og i Gjøvikregionen Bakgrunn: Landbruks- og matdepartementet har i høringsbrev datert foreslått å oppheve bestemmelsen om priskontroll på erverv av landbrukseiendommer i konsesjonsloven. Samtidig ber departementet om at konsesjonssøknader ikke blir avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Landbruksforvaltningen (administrasjonen) på Hadeland og i Gjøvikregionen har diskutert høringsbrevet og utarbeidet et felles innpill eller uttalelse til endringsforslaget som ligger vedlagt. Side 19 av 59

20 Sak 6/14 SØKNAD OM STØTTE TIL BOKPROSJEKTET "HÆLS HEMMAT" Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å innvilge bokprosjektet Hæls hemmat med kr ,-. Tilskuddet finansieres med overføring fra DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,00 til kr Tilskuddet utbetales etterskuddsvis når rådmannen har mottatt utbetalingsanmodning med prosjektregnskap som viser reelle trykke- og transportkostnader. Vedlegg: Søknad om tilskudd til produksjon av boka «Hæls hemmat», fra Studie 36 Fjeldldset, mottatt 8. november 2013 Sammendrag: Bedriftene/personene Studio 36 v/ Trond Fjeldseth, Advantage Reklame v/ Nina Sæther og Gunhild Hovind søker om kr ,- i støtte fra henholdsvis Søndre og Nordre Land kommune sitt næringsfond til bokprosjektet «Hæls hemmat». Boka skal vise at Land er et levende distrikt, at folk trives her og hvorfor. Søker opplyser at planen er å kunne utgi boka så snart en forsvarlig finansiering er på plass. Boka vil bli solgt via egne stander under arrangementer i distriktet utover vinteren og våren 2014 og via et salgssamarbeid med distriktets bokhandlere. Det skal også opprettes en egen webside om prosjektet der den ferdige boka kan bestilles. Rådmannen er av den oppfatning at produktet som skal utarbeides kan sees på som et markedsføringstiltak for å profilere kommunen(e), og vurderer søknaden i hehold til statuttene for DAmidlene. Nordre Land kommune har innvilget søknaden med kr ,- fra DA-midlene, med forbehold om at Søndre Land kommune gjør det samme. Bakgrunn: Søndre og Nordre Land kommune har begge mottatt søknad om tilskudd til produksjon av boka Hæls hemmat. Nordre Land kommune har behandlet søknaden, og har forutsatt at Søndre Land kommune bidrar til prosjektet for at det skal utløses tilskudd i Nordre Land: Side 20 av 59

21 Sak 6/14 Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge søknaden med kr ,-. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at Søndre Land kommune innvilger søknaden med tilsvarende beløp. 4. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis når rådmannen har mottatt prosjektregnskap som viser reelle trykke- og transportkostnader. Vurdering: Vurderingen som ligger til grunn for Nordre Land kommune sitt vedtak refereres delvis her: Søker opplyser at de søker om støtte fra Nordre Land kommunes næringsfond, men rådmannen er av den oppfatning at produktet som skal utarbeides kan sees på som et markedsføringstiltak for å profilere kommunen, og anbefaler at søknaden vurderes i forhold til de generelle DA-midlene. Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Slik rådmannen ser det faller ikke søknaden direkte inn under noen av hovedområdene eller tiltakene i planen, men boken kan være et bidra for å profilere Land kommunene. Søknaden kan vurderes i forhold til tiltak Profilering/markedsføring av kommunen, ved at en slik bok kan være et produkt som brukes i dette arbeidet. Det er ikke tidligere utgitt bok som tar utgangspunkt i å presentere Land kommunene med bilder og tekst, men det er utarbeidet mange lokalhistoriebøker, landkviss og også en dvd utarbeidet av Land Kunstforening med bilder for å profilere de to kommunene. Det er også produsert bøker for Oppland fylke hvor Nordre Land kommune er presentert. En eventuell støtte til dette bokprosjektet vil etter rådmannens vurdering være delvis konkurransevridende. Rådmannen har vurdert budsjett og finansieringsplan. I finansieringsplanen er det lagt inn inntekter for salg av 1150 bøker av totalt 2000, som gir en inntekt på kr ,-. Dette gir et restopplag på 850 bøker, som til en rabatert pris (minus 20 %) vil kunne gi en ytterligere inntekt på kr ,-. Totalt sett vil et salg av 2000 bøker kunne gi en inntekt på kr ,- i henhold til finansieringsplanen og salg av restopplaget. I forhold til budsjettet gir dette et underskudd på kr ,- for bokprosjektet uten kommunal støtte. I forhold til finansieringsplanen som er satt opp for budsjettet, kan de se ut som en eventuell støtte fra kommunene er med på å sikre at bokutgivelsen gir et nullresultat, eventuelt et overskudd til søker. Samtidig er det ikke gitt at salget av boken vil bli lik budsjettert salg. Rådmannen har vurdert det slik at det foreligger en mulighet for at salget kan bli lavere enn budsjettert, og at det derfor kan innvilges en støtte. Rådmannen har gjort en gjennomgang av kapitalbehovet i budsjettet, og har følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnader Sum Trykking og transport ,- Side 21 av 59

22 Sak 6/14 Søndre Land kommunes vurdering: Søknaden er omsøkt av næringsfond, men hører ikke hjemme der da den verken er en etablerer sak, eller hører inn under kommunalt tiltaksarbeid. Vurdering av om kommunen skal nytte DA mider til tilrettelegging og utvikling til denne type søknad er ikke å anse som en kurant sak, og legges derfor fram til politisk behandling. Søknaden vurderes etter Søndre Land kommunes retningslinjer for tildeling av støtte vedtatt i formannskapets sak 107/13 - DA midler til tilrettelegging og utvikling: Midlene skal bidra til å styrke grunnlaget for verdiskaping og konkurransekraft for næringslivet i Søndre Land. Stønadsberettigete tiltak kan være: Generelle utviklings- og opplæringstiltak som kan komme hele eller deler av næringslivet til gode. Etablering av infrastruktur med betydning for næringslivet Etablering av nettverk og samarbeidsløsninger mellom bedrifter, og mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og næringslivet Det foreslås at de nedenfornevnte punktene prioriteres i perioden fram til Etablering av infrastruktur med betydning for næringslivet Etablering av nettverk og samarbeidsløsninger mellom bedrifter, og mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner Rådmannen anser at en fotobok, som viser hvordan det er å bo og leve i Land kommunene, vil kunne støttes fordi det profilerer helheten i kommunen. Boka er ikke lagt opp for å profilere næringslivet spesielt, men for å vise områdets aktiviteter i en helhet, noe som er viktig for å skape interesse for tilflytning av både bosettere og arbeidsplasser. Søknaden kommer ikke inn under de prioriterte områdene som er satt for DA midlene fram til Siden beløpet som Nordre Land kommune har gitt tilsagn på vil være styrende for Søndre Land kommune sitt tilskudd er dette snakk om kroner. Beløpet er såpass beskjedent rådmannen foreslår å gjøre et unntak fra prioriteringen og tildele kroner til å støtte bokprosjektet fra DA midler med grunnlag i at boka profilerer kommunen og næringslivet i Søndre Land. Side 22 av 59

23 Sak 7/14 INNKJØP AV NYTT KLIPPEVERKTØY TIL BRANNVESENET Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M82 Arkivsaksnr.: 14/76 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Innkjøp av nytt klippeverktøy til Brannvesenet godkjennes. 2. Kostnaden til innkjøpet - kr ,- dekkes av kommunens forsikringsfond. Vedlegg: 1. Tilbud på klippeverktøy fra Rosendahl AS av merket Holmatro. 2. Bilde av utstyr Bakgrunn: Søndre Land brannvesen har fått problemer med klippeverktøyet som er plassert i hovesutrykningsbil kalt 2.1. Problemet har oppstått i den seinere tiden og vi har avvventet en tilbakemelding fra leverandøren av bilen, hvorvidt dette lar seg reparere eller ikke. Leverandøren har nå bekreftet at dette ikke er en god løsningen, og anbefaler nytt utstyr. Samtidig er utsyret etterhver gammelt da det ble levert med bilen i Brannvesenet har frem til nå, som en nødløsning, hatt et strømagregat plassert på Picupen som medtas på utrykningene. Rådmannen er av den formening at dette er ingen varig god og løsning, rett og slett fordi vi under utrykning ikke alltid har mannskaper til å betjene denne bilen og anser at det er nødvengig med innkjøp av nytt klippeverktøy som alltid er med hovebil ut. Vurdering: Rådmannen har hentet inn tilbud fra tre leverandører av klippeverktøy og prisene varierer mellom til Rådmannen anbefaler at det kjøpes inn utstyr av merket Side 23 av 59

24 Sak 7/14 Holmatro, dette er tilsvarensde utstyr som våre noabokommune benytter i dag og som derfor, i gitte situasjoner, kan benyttesogså av disse, samt at vi kan benytte deres utstyr på samme måte. Prisen på valgt utstyr koster kr ,- i tillegg trengs festebrakett og ekstra slange til utstyret slik at totalpris blir ca ,- Valgt utstyr vises på vedlegg 1 og 2. Side 24 av 59

25 Sak 8/14 KLAGE PÅ AVSLAG OM REFUSJON AV KOSTNADER Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: GBNR 45/9 Arkivsaksnr.: 13/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Formannskapet Innstilling: 1. Klage angående avslag refusjon av kostnader til prosjektering av eget avløpsanlegg - klagen avslås. 2. Klagen oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse Vedlegg: 1. E-poster fra Hildegunn Emilsen og Lars Fredrik Kyseth og TD datert brev fra Teknisk Drift datert Eposter datert fra Brev vedr prosjektering datert Eposter datert Eposter datert juni Epost datert Eposter datert Eposter datert Bakgrunn: Hildegunn Emilsen og Lars Fredrik Kyseth tok 14. februar 2013 kontakt med Søndre Land kommune, teknisk drift, vedr ønske om å bygge en bolig i Schesskroken, nærmere angitt til Smedsrudveien 15, henvendelsen gjalt vann og avløp til eiendommen og hvordan dette kunne løses. Teknisk drift opplyste i møte med Emildsen og Kyseth at man søker om utslippstillatelse på vanlig måte ved å sende en byggesøknad til Arealforvaltning. Det ble opplyst fra Teknisk Drift om at når det gjelder avløp i områder uten kommunalt nett er alternativet å bygge infiltrasjonsanlegg som den mest benyttet løsningen, og normalt det man benytter i slike områder uten kommunalt avløp, eller som Teknisk Drift alternativt foreslo, tett tank i påvente av avklaring rundt spørsmålet om kommunalt avløp ville bli fremført i omsøkte område. Side 25 av 59

26 Sak 8/14 I den sammenhengen minner rådmannen om at i Hovedplan for vann og avløp, er Schesskroken et av områdene i Søndre Land hvor det er foreslått opparbeidet nytt ledningsnett for vann og avløp. Det er i planen anslått at 99 boliger kan knyttes til kommunalt vann og avløp i dette området. Med bakgrunn i hovedplanen for vann og avløp, og de føringene som ligger i den, ble det gitt informasjon til søkerne om at hvis det ble ettablert kommunale vann og avløpsledninger i området, så ville de få pålegg om å knytte seg til det kommunale nettet. Emilsen og Kyseth opplyste da at de ikke ville bosette seg i Søndre Land, da kommunalt vann og avløp ikke var inkludert i Deres planer, og som de da uttrykte - gjorde det uaktuelt for dem å bosette seg i Søndre Land. Søknad om utslipstillatelse ble likevel mottatt av Teknisk Drift i mai 2013, mottatte søknad utarbeidet av Hagen Rør AS, var ikke komplett og det ble sendt et brev datert til Hagen rør As, som påpekte mangler ved søknaden. Klager fremsatte så i et krav mot Søndre Land kommune om at kommunen skulle dekke parets kostnader for prosjekteringen (se vedlegg 7), prosjekteringen ble utført av rørleggerfirmaet Hagen høsten 2012, dvs ca ett halvt år før Emildsen og Kyseth kontaktet Teknisk Drift. Kravet utgjør kr 8 000,- og skal dekke Emildsen og Kyseth utgifter til prosjektering, utført av Hagen Rør AS. Dette er kostnader knyttet til prosjekteringen av infiltrasjonsanlegg kr 7500,-, samt ett påstått krav på kr 500,- for ulempe for Emilsen og Kyseth. Grunnlaget for søknaden er at infiltrasjonsanlegget ikke er godkjent, og at kommunen ikke har opplyst om at det vil komme kommunale vann og avløpsanlegg i området. Rådmannen kan i den sammenheng opplyse om at prosjekteringen av infiltrasjonsanlegget er godkjent av teknisk drift sak 13/632 vedlegg 4, søknad om godkjennelse bygging er trukket av søker. Et av punktene som også anføres i klagen er at det er gitt uttalelse fra Arealplan om at det er tvilsomt at det kommer kommunalt vann og avløp til området. Rådmannen kan i den sammenheng opplyse om at saken ikke er avgjort når det gjelder utbyggingav vann og avløp i området kostnadsvurderingen som vil ligge til grunn for utbyggingen er ikke utført, den vil foreligge i løpet av første halvår Det blir deretter opp til kommunestyret å bestemme om utbygging skal gjennomføres eller ikke, når kostnadene er klare og lønnsomheten i prosjektet er vurdert. Side 26 av 59

27 Sak 8/14 Rådmannen avslo i mail datert kravet om økonomisk kompensasjon, klager proteserte på dette i mail datert , se vedlegg 7, og rådmannen bekreftet at klage vil bli lagt frem for formannskapet samme dato Vurdering: Rådmannen finner ikke grunnlag for å imøtekomme kravet om at kommunen skal dekke disse kostnadene. Dette er et prosjekt som er igangasatt av Emilsen og Kyseth for å legge til rette for et privat avløpsanlegg og er uten sammenheng med kommunens planer for vann- og avløpsanlegg. Det vises dessuten til kontakt med søker der det er gitt opplysninger om hovedplan for vann og avløp i området. Rådmannen gjør samtidig oppmerksom på at det ikke er avgjort at området får kommunalt vann og avløp da kommunen er i en prosjekteringsfase og at endelig resultat vil foreligge tidligst våren Det er først og fremst vurderingen av kostnadene ved å legg fram kommunalt ledningsnett i området som vil avgjøre om dette blir aktuelt eller ikke. I dette tilfellet dreier det seg konkret om å få dekket en faktura fra før Teknisk drift ble kontaktet. Under enhver omstendighet vil det ikke være aktuelt for kommunen å dekke en slik faktura. Side 27 av 59

28 Sak 9/14 REGIONAL STØTTE TIL NCE RAUFOSS Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/90 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret bevilger kr for 2012 og kr for 2013 som kommunens andel av regional medfinansiering til NCE Raufoss. 2. Beløpet dekkes av fritt disposisjonsfond som reduseres med kr til kr Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Denne saken har en lang forhistorie, men handler i korthet om finansieringen av NCE Raufoss fram til Prosjektet/ programmet har en årlig ramme på 10 mill kroner, hvorav staten går inn med 5,0 mill kroner, næringslivet med 3,0 mill kroner og en forutsetning om regional medfinansiering på 2,0 mill kroner. Fra NCE-status ble gitt i 2006 og fram til og med 2010 har den regionale medfinansieringen blitt løst gjennom fylkeskommunale bidrag og midler fra DA-fondet. Oppland fylkeskommune har vært tydelige på regionens/ kommunenes ansvar til å bidra fra og med 2011 med kroner årlig. Hvordan dette skal fordeles årlig og regionens formelle/ reelle ansvar for medfinansiering har aldri blitt skikkelig avklart. Finansieringen for 2011 ble etterbevilget i et spleiselag gjennom særskilt vedtak vinteren 2013 med slik fordeling mellom fylkeskommunen, regionrådet og to av kommunene: Oppland fylkeskommune: Regionrådet: Vestre Toten kommune Gjøvik kommune kr kr kr kr Side 28 av 59

29 Sak 9/14 I forbindelse med behandlingen i 2013 anmodet formannskapet i Vestre Toten om følgende: Formannskapet forutsetter at det tas initiativ via det regionale samarbeidet overfor Oppland fylkeskommune i den hensikt å avklare den regionale finansieringen til NCE-Raufoss for resterende prosjektperiode. Gjennom 2013 har det ved flere anledninger vært dialog mellom regionen og fylkeskommunen. Saken har vært krevende å lande og det var først mot slutten av året det ble enighet om en finansieringsløsning for årene 2012 og 2013 (med forbehold om behandling i de enkelte kommunene). Følgende finansieringsløsning ble skissert: Oppland fylkeskommune Vestre Toten kommunes omstillingsprogram Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Nordre Land kommune Søndre Land kommune Sum kr kr kr kr kr kr kr kr Vurdering: Saken ble drøftet i ordfører- og rådmannsmøte før jul og det ble enighet om å fremme forslag om en slik finansieringsplan og legge fram bevilgningssak i den enkelte kommune så raskt som mulig på nyåret. Oppland fylkeskommune har bekreftet sitt bidrag på kroner per år. Likeledes har omstillingsstyret i Vestre Toten kommune bevilget tilsvarende beløp for de to årene. Saken fremmes for formannskapet med anbefaling om at Søndre Land kommune bidrar med sin andel. Side 29 av 59

30 Sak 9/14 Avslutningsvis vil rådmannen påpeke at finansering for 2014 og 2015 ikke er avklart og at dette må følges opp videre. NCE-miljøet har inne søknad om status som GCE-senter. (Global Centre of Expertise). Dersom staten innvilger dette i løpet av 2014 (eller senere), kan den regionale medfinansieringen bli endret. Side 30 av 59

31 Sak 10/14 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 13/1920 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: I medhold av alkohollovens 1-7, jfr. alkohollovens 3 1, innvilger kommunestyret i Søndre land kommune bevilling til salg av alkoholholdig drikke med et høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent for AS Vinmonopolets søknad om etablering av vinmonopolbutikk på Hov. Kommunestyret godkjenner at butikken etableres som selvbetjent. Bevillingsperioden gjelder frem til , jfr. alkohollovens 1 6. Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Brev av vedr. søknad om salgsbevilling fra AS Vinmonopolet Kommuens brev av vedr. innhenting av uttalelse fra polititiet og sosialtjenesten Brev av fra Vestoppland politidistrikt Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sitt møte som sak 92/10 følgende: 1. Kommunestyret vedtar at det sendes en forespørsel til Vinmonopolet om etablering av polutsalg i Søndre Land kommune. 2. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å følge opp en slik forespørsel I brev av er kommunen underrettet om at styret for AS Vinmonopolet har gjort vedtak om at det kan etableres en vinmonopolbutikk på Hov i Søndre Land kommune. I den forbindelse søker nå Vinmonopolet iht alkohollovens 1 6 om bevilling til salg av alkoholholdig drikke med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent, jfr. alkohollovens 3 1. Side 31 av 59

32 Sak 10/14 Butikken planlegges etablert som et selvbetjent utsalg med mindre kommunen ønsker å stille vilkår om salg over disk. Det tas sikte på å åpne butikkutsalget i løpet av annet halvår I mellomtiden vil det bli annonsert etter ledige lokaler, og det vil bli fremmet en søknad om godkjenning av beliggenhet for butikken iht alkohollovens 3 3. Dette innebærer at det i første omgang er søknaden om selve salgsbevillingen som skal behandles. Vurdering: I forbindelse med behandlingen av søknaden om salgsbevilling, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet iht alkohollovens 1 7. Bestemmelsene om krav til vandel og godkjenning av styrer og stedfortreder, jfr. alkohollovens 1 7 b og 1 7 c, kommer ikke til anvendelse for salgsbevillinger til vinmonopolet. Uttalelsen fra politiet og sosialtjenesten vil være avgrenset til bestemmelsene iht alkohollovens 1 7 a vedr. kommunens skjønnsutøvelse. Selv om en antar at bestemmelsene iht alkohollovens 1 7 a i utgangspunktet først vil bli aktuelt å vurdere i forbindelse med søknaden om godkjenning av beliggenheten for butikkutsalget har en likevel om politiets og sosialtjenestens uttalelse om det er forhold etter alkohollovens 1 7 a som antas å ha innvirkning på søknaden om selve salgsbevillingen, herunder spørsmålet om å evt. stille vilkår om at utsalget bør skje over disk. Polititiet har i sin uttalelse ingen bemerkninger til søknaden. Det foreligger ingen uttalelse fra sosialtjenesten. Da søknaden om etablering av en vinmonopolbutikk på Hov er etter eget ønske fra kommunen (jfr. kommunestyrets vedtak i sak 92/10), finner rådmannen det naturlig å anbefale søknaden om salgsbevilling fra AS Vinmonopolet. Rådmannen har heller ingen innvendinger til at butikken etableres som selvbetjent. Når det gjelder bevillingsperioden, finner rådmannen det naturlig å legge til grunn av bevillingen gjelder for inneværende periode, dvs. frem til Side 32 av 59

33 Sak 11/14 TARIFFOPPGJØRET DEBATTNOTAT - TID FOR ENDRING Saksbehandler: Guri Westby Haugen Arkiv: 512 Arkivsaksnr.: 14/68 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet godkjenner forslag til høringsuttalelse med de endringer som fremkommer i møtet. Vedlegg: Debattnotat Tid for endring Strategikonferanse 2014 Bakgrunn: KS uttaler: En god og bred dialog mellom medlemmene og KS er det beste utgangspunktet for at KS kan ivareta medlemmenes interesser. Det er derfor KS, i forkant av årets hovedoppgjør, sender ut et dokument for å få innspill fra kommunene. KS skal forhandle Hovedtariffavtalen og et sentralt lønnsoppgjør i KS ønsker klare signaler på hva medlemmene forventer og ønsker at spørsmålene som reises i debattheftet besvares av den enkelte kommune. Dette skal gi grunnlag for forhandlingene, og at KS som arbeidsgiverorganisasjon får fullmakt til å inngå sentrale avtaler på medlemmenes vegne. Våre uttalelser skal sendes KS regionalt innen , og saken blir drøftet på Strategikonferansen den 11. februar Etter strategikonferansen oppsummeres svarene fylkesvis og oversendes KS sentralt. Vurdering: Formannskapet drøfter de innspill som Søndre Land kommune foreslår å gi til til KS, eventuelt med tillegg eller fradrag til forslaget. 1. Bør pensjonsordningene i offentligsektor bli tema ved tariffoppgjøreti 2014? Kommentar: Pensjon og tariffoppgjør er et vanskelig tema. Pensjonsordninger er kostbare og har store økonomiske konsekvenser. Utgiftene er raskt stigende. Spørsmålet er hvordan Side 33 av 59

34 Sak 11/14 dette skal prioriteres opp mot de andre løpende utfordringer et tariffoppgjør også skal ta høyde for. Hvis det skal være et moderat oppgjør, bør nok kravene til pensjoner bli liggende i denne omgang. Dette er kostbart i den forstand at vi drar med oss forpliktelsene og utgiftene videre. Men ordningene bør gjennomgås med hensyn på pensjonsreformen. Finansieringen og risikofordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker må sees på for å sikre dette. Det er tidligere foreslått at arbeidstakere bør ta en større del av innbetalingene. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Kommentar: Kommunene har bedt om moderate oppgjør de siste årene, og kommunenes økonomiske situasjon tilsier at det ikke er rom for vesentlige/store lønnsøkninger i Staten bør kompensere oppgjøret fullt ut, og rammen må forholde seg til frontfaget ved årets oppgjør. Lokale forhold og konkurransedyktighet er viktig for norske kommuner. Skal vi være attraktive som arbeidsgivere må vi også kunne by på lønn på nivå som er konkurransedyktig, det gjelder særlig for de gruppene det er størst mangel på fagfolk.. En kraftig lønnsvekst vil dessuten medføre at reguleringspremien til pensjonsordningene øker. 3. Hvilke elementer i oppgjøret(f.eks. lokal pott eller generelletillegg) skal prioriteres? Kommentar: Dette er jo et veldig tydelig avveiningsspørsmål. De fleste ville kanskje si ja takk,- begge deler, men den enkelte kommune vil gjerne styre egne prioriteringer, og ha ulike behov. For å kunne rekruttere /beholde kompetansepersonell er det for de fleste kommuner en fordel å kunne ha lokal pott. Med gode planer både på kompetanse og rekruttering vil det være mulig å legge dette inn i en lønnspolitisk plan. Da vil det være fordelaktig at en lokal pott kan gi rom for handling. Bør se på lønnsprofil fagarbeidere/ høyskoleutdannede. Det blir mindre og mindre forskjell til disse gruppene. Ønskelig med lik ansiennitetsstige for både Kap. 4 B og Kap. 4 C. (10 år) Virkningstidspunkt for alle tillegg. Sikre rimelig lønnsutvikling for alle grupper med %-vise tillegg. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4? Kommentar: Minstelønnssystemet er et generelt system som sikrer en minstelønnsutvikling i tråd med utviklingen i samfunnet. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid i samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for å finne et bedre og mer tidsriktig system for fastsetting av lønn. Dette vil trolig koste en del. Lokal pott kan prioriteres ned for å finne rom for utgiftene men er lite aktuelt, jf. pkt 3 over. Mindre lønnsutvikling på 20-års ansiennitet for assistenter. Side 34 av 59