Årsbudsjett 2010 Rådmannens forslag av

Transkript

1 Årsbudsjett 2010 Rådmannens forslag av

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Rådmannens forord... 5 Budsjetteringsprinsipper... 7 Organiseringen av budsjettarbeidet... 7 Kommunestyrets mål og premisser knyttet til bruken av budsjettbevilgningen i den enkelte seksjon... 7 Den økonomiske rammen for Inntektsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Skatt på formue og inntekt... 9 Eiendomsskatt... 9 Rammetilskudd... 9 Andre statlige tilskudd og renteinntekter... 9 Øvrige inntekter... 9 Driftsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Lønnsbudsjettering... 9 Grunnskoleseksjonen... 9 Barnehageseksjonen Helse- og sosialseksjonen Plan- og utbyggingsseksjonen Generell rammereduksjon Utviklingen i antall årsverk fra 2009 til Generelt Grunnskoleseksjonen Barnehageseksjonen Barnevernseksjonen Helse- og sosialseksjonen Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Kulturseksjonen Plan- og utbyggingseksjonen Servicesenteret Andre forhold som rådmannen ønsker å gjøre oppmerksom på Midler til forprosjekter Samhandlingsreformen Psykiske helsetjenester Funksjonshemmede Tjenester (bistand og oppfølging) og dagtilbud Den økonomiske utviklingen framover Investeringer Finansiering Strategiske mål og resultatstyring resultatindikatorer Seksjonsvise rammer, utvikling, fokusområder og resultatindikatorer Grunnskoleseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Side 2 av 37

3 Barnehageseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Barnevernseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Helse- og sosialseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Kulturseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Plan- og utbyggingsseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Servicesenteret Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2009 til Fokusområder Resultatindikatorer Tilskudd til kommunale foretak, interkommunale selskaper og Sørum kirkelig fellesråd Kommunale foretak Interkommunale selskaper Sørum kirkelig fellesråd Østre Romerike revisjonsdistrikt Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike Skåningsrud skole Side 3 av 37

4 Budsjett 2010 fordelt på samarbeidsordningene Side 4 av 37

5 Innledning Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 omfatter fire separate saker med tilhørende dokumenter: Årsbudsjett rådmannens forslag av Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2010 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2010 for Sørum kommunalteknikk KF Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2010 for Bingsfosshallen i Sørum KF I tillegg framlegges et separat dokument som inneholder detaljert tallbudsjett for kommunen. Detaljert tallbudsjett for de kommunale foretakene inngår i foretakenes budsjettforslag. Når kommunestyrets endelige budsjettvedtak for 2010 foreligger vil det bli utarbeidet oppdaterte oversikter og obligatoriske rapporter (KOSTRA-rapporter) som vil bli lagt fram for kommunestyret etter årsskiftet. Deretter vil det også bli utarbeidet en samlet framstilling av kommunens og foretakenes budsjetter i form av et konsernbudsjett. Rådmannens forord Rådmannen legger med dette fram forslag til Sørum kommunes budsjett for Kommunestyrets økonomiplanvedtak for er grunnlaget for forslaget sammen med justeringer basert på oppdatert informasjon fra fremlagt statsbudsjett og andre endringer i den økonomiske situasjonen for kommunen. De siste års inntektsendringer for kommunal sektor har bidratt til vekst i tjenestetilbudet og flere ansatte på de fleste fagområder. Investeringsnivået har også økt og det er ferdigstilt en rekke nye kommunale bygg. Kommunen har fortsatt stor befolkningsvekst. Selv om nye innbyggere gir økt skatteinngang holder den, slik det fremgår av Handlingsprogram med økonomiplan , ikke tritt med kostnadene til tjenestetilbud og utbygging av infrastruktur i 2010 og I foreliggende budsjettforslag fremgår situasjonen med både lønns- og kostnadsvekst. Totalt sett er driftsøkonomien svært anstrengt for Kommunen bør ved neste revidering av Handlingsprogram med økonomiplan fokusere på håndtering av driftsøkonomien og demografien, dvs de enkelte bruker- og innbyggergrupper innenfor befolkningsveksten. Det har vært tilleggsbevilgninger for pleie, rehabilitering og omsorg og barnevern i Disse tilleggsbevilgningene er videreført i budsjettforslaget. Det er en betydelig vekst av brukere med behov for ressurskrevende tjenester, og det er lagt inn forslag for å kunne møte dette i Disse tjenesteområdene er og vil fortsatt være en stor utfordring - ikke bare for Sørum, men også for andre kommuner. Det vises her til tertial- og årsrapporter med KOSTRA-tall og annen grunnlagsinformasjon. Samtidig er det i budsjettforslaget lagt vekt på å fastholde kommunens rolle som samfunnsbygger. Kommunen som tjenesteyter har hatt en betydelig vekst i de rene tjenesteytende områdene. Som forvaltningsorgan skal kommunen også rekruttere tilstrekkelig personell som ivaretar fellestjenester og spesialistoppgaver som planansvar, utviklingskrav, forvaltningsarbeidet, elektronisk post- og arkiv, drifts- og kontrollansvar, IKT-utvikling og arbeidsgiverpolitikk. Rådmannen ser at det i Side 5 av 37

6 årene som kommer vil være nødvendig å legge mer vekt på at det er balanse mellom veksten i antall ansatte ute i tjenesteytende virksomheter og kravet til administrasjonen knyttet til saksbehandling og utredninger, ledelse og arbeidsgiverpolitikk, statlig rapportering og høringer, merarbeid etter nytt lovverk og forskifter samt kravet til effektiv teknologisk drift av fellestjenestene. Det er i budsjettforslaget lagt inn et generelt effektiviseringskrav på 1,5 %. Rådmannen ønsker at den enkelte seksjon med sine virksomheter ut fra sin egenart skal ha frihet til å avgjøre hvordan de vil foreta innsparingen. Sørum 26.oktober 2009 Rannveig Egerdal Eidet Rådmann Side 6 av 37

7 Budsjetteringsprinsipper I henhold til 6 i Forskrift om årsbudsjett skal det redegjøres for de grunnleggende prinsippene kommunen benytter ved framstillingen av årsbudsjettet, herunder en beskrivelse av organiseringen av arbeidet. Organiseringen av budsjettarbeidet Innen utgangen av april hvert år skal rådmannen fremme forslag til økonomiplan for påfølgende fireårsperiode. Forslaget legges fram for budsjettnemda som innhenter uttalelser fra innstillingsutvalgene og øvrige høringsinstanser, og avgir innstilling overfor kommunestyret. Innen utgangen av juni hvert år skal kommunestyret vedta økonomiplanen. Den vedtatte økonomiske rammen for planens første år er styrende for utarbeidelsen av årsbudsjettet. Innen utgangen av oktober hvert år fremmer rådmannen forslag til årsbudsjett for påfølgende budsjettår. Forslaget legges fram for budsjettnemda som innhenter uttalelser fra innstillingsutvalgene og øvrige høringsinstanser, og avgir innstilling overfor kommunestyret. Innen utgangen av desember hvert år vedtar kommunestyret årsbudsjettet. Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret og er overordnet aktivitetsvedtak. Kommunestyrets mål og premisser knyttet til bruken av budsjettbevilgningen i den enkelte seksjon I sitt forslag til økonomiplan legger rådmannen inn endringer i seksjonenes tjenesteproduksjon i forhold til foregående år. Disse foreslåtte endringene kan være en konsekvens av tidligere politiske vedtak, behovsendringer som må hensyntas eller en tilpassing til økonomiske rammer. Kommunestyrets økonomiplanvedtak utgjør deretter basis for rådmannens forslag til årsbudsjett. Imidlertid vil rådmannen også i årsbudsjettforslaget kunne foreslå endringer i seksjonenes tjenesteproduksjon, basert på oppdatert informasjon og de varslede økonomiske rammer. Endringene i seksjonenes tjenesteproduksjon i forhold til foregående år er nærmere beskrevet under omtalen av den enkelte seksjon. Side 7 av 37

8 Den økonomiske rammen for 2010 B Rådmannens forslag (Løpende priser) REGNSKAP B 2009 B 2010 B 2010 ÅRSVERK TEKST 2008 VEDTAK ØP FORSLAG Fellesinntekter: Skatt på formue og inntekt Skatt på eiendom Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Renteinntekter Sum fellesinntekter Fellesutgifter: Tilleggsbevilgninger BUKS' bevilgningskonto Sum fellesutgifter Disponibelt for seksjonene Grunnskoleseksjonen ,26 218,28 222,53 Barnehageseksjonen ,25 73,15 89,65 Barnevernseksjonen ,90 9,90 11,90 Helse- og sosialseksjonen ,17 130,89 138,16 PRO-seksjonen ,36 157,76 164,66 Kulturseksjonen ,57 17,57 18,97 Plan og utbyggingsseksjonen ,80 16,00 17,00 Servicesenteret ,86 38,86 40,36 Fellesrådet mv Bingsfosshallen i Sørum KF ,40 1,40 1,40 Sørum kom. eiendomsselskap KF ,19 57,27 59,27 Sørum kommunalteknikk KF ,00 24,00 26,00 Østre Romerike br. og redn. IKS Bruk av fond m.v. (netto) Avsatt til lønnsøkning Innsparingskrav 1,5% Økt ramme Helse- og sosial Seksjonenes nettoutgifter ,76 745,08 789,90 Årsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto driftsresultat Avsetning til driftsfond Bruk av driftsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Side 8 av 37

9 Inntektsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Skatt på formue og inntekt Skatteanslaget bygger på inntektsanslagene i Regjeringens forslag til statsbudsjett for Anslaget er imidlertid oppjustert gjennom bruk av KS prognostiseringsmodell for frie inntekter som hensyntar nyere befolkningstall. (Innbyggertall pr ) Inntektsanslaget er kr høyere enn i kommunestyrets økonomiplanvedtak. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2010 er videreført med en skattesats på 2 promille og med et bunnfradrag på kr for boligeiendommer. Inntektsanslaget er uendret fra kommunestyrets økonomiplanvedtak. Rammetilskudd Anslått rammetilskudd bygger også på inntektsanslagene i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010, med bekreftelse gjennom bruk av KS prognostiseringsmodell for frie inntekter. Inntektsanslaget er kr lavere enn i kommunestyrets økonomiplanvedtak. Andre statlige tilskudd og renteinntekter Tilskudd til ressurskrevende tjenester er oppjustert med kr fra kr til kr med bakgrunn i kommunens økte ressursinnsats på området. For øvrig er inntektsanslagene uendret fra kommunestyrets økonomiplanvedtak. Øvrige inntekter Gebyrregulativet for Plan- og utbyggingsseksjonen legges fram i egen sak. Forslag til endrede VAR-avgifter framgår av budsjettforslaget til Sørum kommunalteknikk KF. For øvrig er det i dette budsjettforslaget ikke foreslått økninger i betalingssatser, øvrige priser, gebyrer, foreldrebetalinger e. l. Driftsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Lønnsbudsjettering Det er budsjettert med lønn til det antall årsverk som framgår av driftsoversikten. Budsjetteringen er basert på lønnsnivået slik det er fastsatt etter sluttføring av alle årets sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg er det tatt høyde for 3 % lønnsvekst f.o.m. 1.mai 2010 (2 % på årsbasis). Grunnskoleseksjonen Regjeringen foreslår en økning av undervisningstimetallet med en uketime på trinn fra høsten I tillegg vil regjeringen innføre åtte timer gratis leksehjelp i SFO fordelt på trinn for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Tiltaket vil gjelde fra høsten Side 9 av 37

10 Barnehageseksjonen Det er lagt opp til en endring og effektivisering av lederstrukturen i barnehagene ved at det opprettes en egen enhetslederstilling i hver barnehage. Stillingene finansieres med økte inntekter. (Se for øvrig nærmere omtale under barnehageseksjonen lenger bak i dokumentet.) Helse- og sosialseksjonen Det er lagt inn en ytterligere økning med kr i Helse- og sosialseksjonen for å kunne møte økte kostnader til nye brukere. Plan- og utbyggingsseksjonen Revidert selvkostgrunnlag for gebyrregulativet i Plan- og utbyggingsseksjonen medfører en reduksjon i budsjetterte gebyrer med kr Endringene skyldes i hovedsak ny plandel i plan- og bygningsloven som innebærer at kommunen i langt større grad må utføre planlegging i egen regi. Denne inntektsreduksjonen er for øvrig ikke kompensert i rammetilskuddet. Generell rammereduksjon For å saldere budsjettet med et lite overskudd foreslås et engangs innsparingskrav overfor alle seksjonene på 1,5 % av netto ramme. Tilskuddene til de kommunale foretakene reduseres tilsvarende. Seksjonene står fritt til å fastsette hvordan dette innsparingskravet skal gjennomføres. Til sammen frigjør dette kr med følgende fordeling: Grunnskoleseksjonen kr Barnehageseksjonen kr Barnevernseksjonen kr Helse- og sosialseksjonen kr PRO-seksjonen kr Kulturseksjonen kr Plan- og utbyggingsseksjonen kr Servicesenteret kr Bingsfosshallen i Sørum KF kr Sørum kommunale eiendomsselskap KF kr Sørum kommunalteknikk KF kr Utviklingen i antall årsverk fra 2009 til 2010 Generelt Tabellene viser endringer i bemanningen fra rådmannens forslag til årsbudsjett for 2009 til rådmannens forslag til årsbudsjett Det betyr at tabellen både fanger opp bemanningsendringer med bakgrunn i kommunestyrets endelige budsjettvedtak for 2009 og andre politiske vedtak, bemanningsøkninger med bakgrunn i tilleggsbevilgninger gitt i 2009 og bemanningsøkninger vedtatt ved behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Nye stillinger i rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 utgjør 5,00 årsverk som enhetsleder i barnehagene. I tillegg kommer bemanningsøkninger som framgår av foretakenes budsjettforslag. Totalt sett øker kommunens bemanning med 44,82 årsverk, hvorav hovedtyngden av årsverkene er besatt i løpet av 2009 og allerede inngår i kommunenens tjenesteproduksjon. Side 10 av 37

11 Grunnskoleseksjonen Økning med 4,25 årsverk. Ett årsverk økning i PP-tjenesten, 0,65 årsverk spesialundervisning barnehager samt 2,60 lærerårsverk. Lærerårsverkene er midlertidig plassert på kostnadsstedet Grunnskolen felles. Dette skyldes at fordelingen av økte årsverk mellom skolene ikke er endelig fastsatt ennå. Seksjonen vil fra neste år endre det praktiske opplegget for fordeling av årsverk slik at resultatet kan framstilles i årsbudsjettdokumentet. Bemanningsøkningen er finansiert innenfor rammeøkning gitt i økonomiplanen. Barnehageseksjonen Økning med 16,50 årverk. 11,40 årsverk gjelder Sennerud barnehage som ble overtatt av kommunen fra I dette budsjettforslaget er det foreslått opprettet tilsammen 5,00 årsverk som enhetsledere i barnehagene. For øvrig er bemanningen i Idrettsparken barnehage oppjustert med 0,10 årsverk. Bemanningsøkningen finansieres med økte inntekter. Barnevernseksjonen Ett nytt årsverk er opprettet med bakgrunn i videreført tilleggsbevilgning gitt i I tillegg er ett årsverk til forebygging overført fra Helse- og sosialseksjonen. Helse- og sosialseksjonen Økning med 7,27 årsverk. 0,20 årsverk er flyttet fra psykisk helsevern til boveiledertjenesten i Tiurveien. Ett årsverk til forebygging er overført til barnevernseksjonen. Aktivitetssentret er økt med 0,97 årsverk til dekning av nye brukere. Botjenestene Bekkefaret, Bekkedroga og Sennerud er økt med til sammen 7,30 årsverk til dekning av nye brukere. Økningene er finansiert innenfor rammeøkningen gitt i økonomiplanen. I tillegg er det i samsvar med tidligere vedtak og forutsetninger lagt inn rammeøkning med halvtårseffekt til nye stillinger ved Sørvald Bo- og behandlingssenter. Stillingene vil bli tatt i bruk når institusjonen åpner neste sommer. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Økning med 6,90 årsverk. Tildelingsenheten er redusert med 0,50 årsverk til jurist. Denne stillingen er nå i sin helhet plassert i Servicesenteret. Hjemmetjenesten er økt med 5,00 årsverk med bakgrunn i tilleggsbevilgning gitt i inneværende år. I tillegg er Sørum sykehjem styrket med 1,80 årsverk og Fjuk botilbud styrket med 0,60 årsverk ved omdsiponering innenfor rammene. Kulturseksjonen Økning med 1,40 årsverk. Biblioteket er styrket med 0,40 årsverk og Kulturfabrikken med 1,00 årsverk med bakgrunn i bevilgning i årsbudsjett Plan- og utbyggingseksjonen Økningen med 1,00 årsverk gjelder virksomhetslederstilling byggesak som ble opprettet fra Servicesenteret Økning med 1,5 årsverk. Det er overført 0,60 årsverk fra rådmannskontoret til informasjons- og dokumentasjonsavdelingen. Juriststillingen er nå i sin helhet plassert i Stabsavdelingen ved at 0,50 årsverk er overført fra PRO-seksjonen. Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen er styrket med 1,00 årsverk til arkivar finansiert med rammeøkning gitt ved økonomiplanbehandlingen. Side 11 av 37

12 Andre forhold som rådmannen ønsker å gjøre oppmerksom på Midler til forprosjekter Forprosjekt i forbindelse med rehabilitering/utvidelse av Melvold ungdomsskole ble igangsatt i 2009 med en bevilgning på kr Det er behov å øke bevilgningen til kr for å videreføre prosjekteringen. Forprosjekt for å utrede rehabilitering av Blaker Aldershjem ble også satt i gang i 2009 med en bevilgning på kr Også her er det behov for å øke bevilgningen til kr for å videreføre prosjekteringen. Det er videre behov for å starte forprosjekteringen knyttet til boligsosial handlingsplan med en bevilgning på kr Rådmannen foreslår at det ved behandlingen av årsbudsjettet for Sørum kommunale eiendomsselskap KF vedtas å sette avtilsammen kr til disse forprosjektene. Samhandlingsreformen Regjeringens store satsing Samhandlingsreformen har som hovedintensjon å gjøre endringer i oppgave og ansvarsfordeling mellom første- og annenlinjetjenesten, ved å fremme tiltak som skal styrke det forbyggende arbeidet i kommunene og derved redusere bruken av de mest spesialiserte sykehustjenestene. Tanken er at best mulige helsetiltak på lavest mulig nivå skal gi en effekt som bremser de siste årenes høye kostnadsvekst i helse- og omsorgssektoren. Dette er meget stor og komplisert reform som vil skape mye debatt. Det er viktig at kommunene beskriver det faktum at endringer i oppgaver og ansvar må følges av tilstrekkelige økonomiske ressurser. Inntil videre avklaringer kommer, vil det forbyggende arbeid for barn, ungdom og voksne videreføres innen eksisterende rammer. Psykiske helsetjenester Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008 som var det siste året med øremerket tilskudd. Tjenestene ligger fortsatt på samme nivå, men det er en utfordring at antall brukere, både barn og voksne, er økende. Fra sentralt hold anslås det nå at ca. 10 % av befolkningen i kortere eller lengre tid vil ha et psykisk problem eller lidelse, tidligere var anslaget 2 % og 5 %. Det er en stor utfordring at langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten ikke eksisterer lenger og det forventes at kommune skal håndtere svært syke pasienter. Funksjonshemmede Det ferdigstilles 8 boenheter i Sørvaldprosjektet. Beregninger viser at det er behov for ytterlige 12 boenheter, dette er et område som nå går inn i forprosjekt som følge av vedtak i boligsosial handlingsplan. Tjenester (bistand og oppfølging) og dagtilbud Det forligger en god oversikt over antall innbyggere med rettighetskrav på tjenester, både når det gjelder psykisk utviklingshemmede, personer med adferdsproblem og personer med ervervet funksjonshemming. Bildet preges også av at befolkningsveksten medfører nye innbyggere med behov for tjenester i et til dels stort omfang. Det registreres også at flere små barn har adferdsutfordringer som gir familiene rettighet til bistand. Side 12 av 37

13 Antall psykisk utviklingshemmede er relativt konstant og som tidligere beskrevet vil det være boligbehov ved ca 20 års alder og tjenestebehov i egen bolig samt plass på dagtid som preger kostnadsbildet. Det er tidligere beregnet at summen av kostnader som ville påløpe dersom alle behov skulle innløses i 2010 vil beløpe seg til drøyt 7 millioner kroner. Seksjonens ramme er styrket med kr hvilket bidrar til å finansiere rettighetsfestede tjenester innvilget i Nye innbyggere, krisesituasjoner og andre behovsendringer vil gjøre nye kostnadsvurderinger nødvendig. Det er beregnet at det bo- og dagtilbud som gis i lokaler i gamle Sletta barnehage avvikles når Sørvald er klar for innflytting. Den økonomiske utviklingen framover Som tidligere varslet gjennom Handlingsprogram med økonomiplan er kommunens driftsøkonomi meget anstrengt i Hovedårsaken til dette er innfasingen av driftsutgifter til Sørvald Bo- og behandlingssenter som vil stå ferdig , i tillegg til økt tjenesteyting til innbyggerne. Det er også varslet i Handlingsprogram med økonomiplan at det må forventes at drifsøkonomien ytterligere strammes i 2011 når helårsvirkningen av Sørvald Bo- og behandlingssenter skal innfases. Ved utarbeidelsen av Handlingsprogram med økonomiplan vil rådmannen ha som utgangspunkt at de driftsøkonomiske konsekvensene av økt innbyggertall skal prioriteres framfor nye byggeprosjekter. I klartekst innebærer dette at byggeprosjekter som rehabilitering/utvidelse av Melvold ungdomsskole, utvidelse av Vesterskaun skole og bygging av ny aldersinstitusjon til erstatning for dagens Blaker Aldersheim vil måtte utsettes i tid. Side 13 av 37

14 Investeringsbudsjett 2010 I hovedsak inngår kommunens investeringer i budsjettforslagene for Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF. I samsvar med rådmannens forslag i strategisk IKT-plan foreslås det imidlertid bevilget en investeringsramme på kr til IKT-tiltak. Bevilgningen til nye startlån inngår også i dette budsjettforslaget. Når det gjelder startlån foreslås det i samsvar med kommunestyrets økonomiplanvedtak å videreføre en årlig utlånsramme på kr Denne utlånsrammen vurderes fortsatt å være tilstrekkelig til å dekke behovet. Utlånene foreslås i hovedsak egenfinansiert ved bruk av mottatte avdrag på tidligere innvilgede lån. Utviklingen i inneværende år viser imidlertid en vesentlig reduksjon av mottatte avdrag, noe som medfører behov for ekstern finansiering også her. Utover disse planlagte investeringene har KLP nå i flere år krevd økning i kommunens egenkapitaltilskudd til selskapet. Egenkapitaltilskudd regnes som kjøp av aksjer og andeler og må finaniseres over investeringsbudsjettet. Det må tas høyde for krav om slikt tilskudd også i Investeringer Investering ihht strategisk IKT-plan kr Egenkapitaltilskudd KLP kr Startlån (utlånsramme) kr Sum investering kr Finansiering Låneopptak kr Mottatte avdrag på startlån kr Sum finansiering kr Låneopptak foretas innenfor kommunestyrets vedtatte låneramme på kr 1 milliard. Side 14 av 37

15 Strategiske mål og resultatstyring resultatindikatorer Sammenhengen i Sørum kommunes mål- og resultatstyring og hvordan dette rapporteres gjennom Det fullstendige balanseregnskapet (FBR), er vist i skjemaet på neste side. Resultatindikatorene er knyttet til strategiske mål for kommunen og gjelder for alle seksjonene. Disse overordnede indikatorene suppleres igjen med seksjonsvise årlige indikatorer knyttet til fokusområder for seksjonene. Indikatorene er kun beskrevet under det hovedkapitalbegrep de tilhører, selv om mange av dem kan gjenbrukes under andre kapitalbegrep. Se etterfølgende tabell. Side 15 av 37

16 SØRUM KOMMUNES STRATEGISKE MÅL- OG RESULTATSTYRING DET FULLSTENDIGE BALANSEREGNSKAPET (FBR) Visjon: Sørum Den gode kommune Sørums verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Delegering - Resultatstyring KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL: KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 år FOKUSOMRÅDER 1 år RAPPORTERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøre. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Konkretisering av de 12 årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4 årige mål splittets til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i det Fullstendige balanse regnskapet. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. Side 16 av 37

17 FBR Finanskapital Brukerkapital & Strukturkapital Humankapital & Strukturkapital Samfunnskapital & Natur & miljøkapital Strategiske mål Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag Suksesskriterier / fokusområde Sikre økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2% Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Brukermedvirkning Indikatorer Målemetode Ambisjonsnivå /ønsket resultat Avvik i fht budsjett Månedlig resultatoppfølging / Månedlig resultatoppfølging tertial/ årsrapport / tertial/ årsrapport Brukertilfredshet Brukerundersøkelse 2.hvert år 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Antall elektroniske brukertjenester Telles pr år 7 Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Årlig medarbeiderundersøkelse 90 % fornøyde med arbeidsplassen Sykefravær Månedlig rapport 7 % Kultur for læring og fornyelse Medvirkning og dialog Tilhørighet og deltakelse Bidra til bærekraftig utvikling Tilfredsstillende effekt av Årlig medarbeiderundersøkelse kompetansetiltak Intern lederrekruttering Registrere antall pr år 65 % Fornøydhet med lederne Årlig medarbeiderundersøkelse 95 % Antall lærlinger Telles pr år 10 Antall dialogkonferanser, grendemøter og andre innbyggermøter Valgdeltakelse stortings- og kommunevalg Opplevelse av at kommunen og lokalsamfunnet tar ansvar for å utvikle levende lokalsamfunn Redusert forbruk av papir i organisasjonen Registrere antall 10 Valgresultatet fra st.ting og kommunevalg Innbyggerundersøkelse Kommunekompasset Årlig forbruk av papir, statistikk fra leverandør 85 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak 81% / 63% 75 % fornøyde 600 poeng Redusere forbruk av papir med 5%. Side 17 av 37

18 Seksjonsvise rammer, utvikling, fokusområder og resultatindikatorer I det etterfølgende presenteres det seksjon for seksjon: Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Rammefordelingen på virksomhetsnivå Årsverk på virksomhetsnivå med sammenligning med foregående år Oversikt over seksjonens utvikling fra 2009 til 2010 Seksjonens fokusområder og resultatindikatorer for 2010 Side 18 av 37

19 Grunnskoleseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,94 2,94 2, Ped. Psyk.tjeneste ,36 8,36 9, Ped. Veiledningstjeneste Morsmålslærere ,54 0,54 0, Spes.und.barnehage ,30 1,30 1, Grunnskole felles ,65 1,65 4, Frogner skole ,00 30,99 30, Vesterskaun skole ,30 12,06 12, Sørum skole ,31 14,35 14, Sørumsand skole ,77 31,16 31, Haugtun skole ,22 11,22 11, Fjuk skole ,06 10,06 10, Melvold u. Skole ,48 20,48 20, Bingsfoss u. skole ,31 37,26 37, SFO Frogner skole ,83 8,83 8, SFO Vesterskaun skole ,74 3,74 3, SFO Sørum skole ,25 4,25 4, SFO Sørumsand skole ,85 7,85 7, SFO Haugtun skole ,89 2,89 2, SFO Fjuk skole ,86 2,75 2, SFO Skåningsrud Skåningsrud, kjøpt av plasser Voksenopplæring ,60 5,60 5,60 Sum seksjon ,26 218,28 222,53 Utviklingen i seksjonen fra 2009 til 2010 Det er stor vekst i barnetallet i kommunen. Elevtallet har økt med 109 elever i løpet av 2009 og det forventes like stor elevøkning i Veksten er størst på barnetrinnet og har skapt store utfordringer for Vesterskaun skole når det gjelder plass. Skolen utvides med to paviljonger, noe som vil lette presset i Arbeidet med planene for utbygging/fornying av Melvold ungdomsskole går over i en ny fase med programmering og pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til det nye skoleanlegget. Fellesbygget og bassenget ved Fjuk skole og bassenget ved Bingsfoss ungdomsskole er åpnet og vil ha full drift i På grunn av økning av barn med særskilte behov i barnehagene og skolene er den spesialpedagogiske tjenesten (PPT) styrket med en spesialpedagog og en pedagogisk psykologisk rådgiver. Timetallet på barnetrinnet er styrket i norsk og matematikk og det ble innført mer tid til fysisk aktivitet på mellomtrinnet i samsvar med endringer i Opplæringsloven i Tiltakene videreføres og følges Side 19 av 37

20 opp med veiledning i Timetallet på trinn økes med en uketime og det innføres åtte timer gratis leksehjelp i SFO, høsten Faget utdanningsvalg som er innført i samarbeid med ungdomsskolene i Sørum, Fet og Aurskog- Høland og de tre videregående skolene i de tre kommunene, videreføres. Implementering av Kunnskapsløftet LK06 vil fortsatt være viktig i For å sikre elevenes læring har en satses det på tiltak i grunnskolene i samarbeid med barnehagene. Kvalitetskommuneprosjektet Ringvirkninger, går inn i en avsluttende fase og avløses av Realfagsprosjektet som er etablert for å bedre læringsarenaer og resultater i realfag. Arbeidet med kvalitetskartet ferdigstilles i Fem lærere har startet på videreutdanning innen den nasjonale satsingen på kompetanseheving av lærere i grunnskolen skoleåret 2009/2010. Tre av lærerne studerer matematikk, to studerer leseopplæring. Det er satt i gang veiledning av nytilsatte lærere skoleåret 2009/2010. Fokusområder Utnytte økonomisk ramme fullt ut, +/- ikke over 1% Gjennomføre utviklingsarbeid som sikrer og styrker kvaliteten og tverrfaglig samarbeid ved overgangene barnehage, barneskole, ungdomskole, videregående skole, voksenopplæring, utdanning og jobb Elevene skal få en grunnleggende forståelse for helhetlig samfunnsbygging Gjennomføre kompetansetiltak som sikrer gjennomføringen av gjeldende læreplaner Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å forbedre elevresultatene Økt miljøbevissthet Markedsføre Sørum kommune som en attraktiv skolekommune Resultatindikatorer Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Læringsmiljø Elevene på 7. og 10. trinn skal ha oppnådd resultater som ligger blant de 5 beste i Akershus Elevresultater Elevene på 7. og 10. trinn skal ha oppnådd resultater som ligger blant de 5 beste i Akershus Humankapital Helhetsvurdering trivsel hos 90 % fornøyde med arbeidsplassen ansatte Sykefravær Under 5 % Gjennomførte kompetansemål 100 % gjennomført i henhold til plan Strukturkapital Avvik 2 avvik per ansatt Forslag 2 forslag per ansatt Gjennomførte arbeidsmål 100 % Medarbeider- og 100 % ledervurderingssamtaler Samfunnskapital Antall eksterne besøk Antall: 50 Natur- og miljøkapital Gjennomførte miljøtiltak 2 tiltak per virksomhet Side 20 av 37

21 Barnehageseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 3,00 3, Fellestjenester ,75 4,75 4, Idrettsparken barnehage ,50 26,40 27, Nordli barnehage ,00 17,00 18, Blaker barnehage ,00 7,00 9, Frogner barnehage ,00 15,00 16, Sennerud barnehage , Private barnehager og -parker Sum seksjon ,25 73,15 89,65 Utviklingen i seksjonen fra 2009 til 2010 Sørum kommune har full barnehagedekning, men vil i årene framover ha behov for ytterligere nye barnehageplasser. Nordli barnehage: Planlagt byggestart i desember 2009 med innflytting våren Blaker barnehage: Forprosjekt er igangsatt for å bygge ut barnehagen til det dobbelte av dagens størrelse. Kommunestyre vil få forprosjektet til behandling høsten Barnehagetomt på Hexeberg nord: Etter hvert som flere av de regulerte boligområdene på Vardefjellet bebygges vil det være behov for flere barnehageplasser i skolekretsen. I henhold til kommunestyrets vedtak har rådmannen startet forhandlinger om kjøp av den regulerte barnehagetomta på Hexeberg nord. Rammefinansiering av barnehagesektoren skal gjennomføres fra Tidligere varslinger om lokale forskrifter knyttet til finansiering av ikke kommunale barnehager bortfaller og erstattes av nasjonale føringer. Fra vil minimumsplikten for finansiering av ikke kommunale barnehager øke fra 85 % til 88 % av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Lederstrukturen i kommunale barnehager har vært uendret til tross for store endringer i sektoren. Dagens lederstruktur, hvor alle pedagogiske ledere er enhetsledere uten administrativ ressurs, er ikke lenger hensiktsmessig og effektiv. De pedagogiske lederne utgjør en del av barnehagens grunnbemanning og skal ha all sin tid knyttet til arbeidet med barna. Side 21 av 37

22 Rådmannen foreslår at det opprettes en enhetslederstilling som er styrers stedfortreder i hver av de kommunale barnehagene. I de minste barnehagene vil enhetsleder utgjøre noe av grunnbemanningen. Pedagogiske ledere vil få færre lederoppgaver utover egen avdeling/base, og vil kunne konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet rettet mot barna. Nye enhetslederstillinger vil finansieres med økte inntekter gjennom skjønnsmidler og statlige driftstilskudd. De kommunale barnehagene har de siste årene ikke klart å rekruttere førskolelærere i henhold til kravene i Lov om barnehager. Seksjonen har utarbeidet et strategisk dokument for å beholde og rekruttere kvalifisert personell i kommunale barnehager. De økonomiske konsekvensene av en slik strategi vil rådmannen komme tilbake til i kommende Handlingsprogram med økonomiplan. Fokusområder God ressursutnyttelse innenfor seksjonens økonomiske rammer Ha et tilstrekkelig antall barnehageplasser Arbeide for å rekruttere og beholde pedagogisk personale og få en bedre kjønnsfordeling i barnehagene Motivere og legge til rette for at medarbeidere kan øke sin formalkompetanse Gjennom praktiske hendelser i hverdagen få fram etiske og verdibaserte diskusjoner Tverrsektorielt samarbeid med fokus på tidlig intervensjon Resultatindikatorer Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet total 92 % Foresattes muligheter til medinnflytelse på 84 % tilbudet i barnehagen Barnets muligheter til å være med å bestemme 83 % innholdet i barnehagen Informasjon om hvordan ditt barn har det 81 % Barnehagens bidrag til barnets språkutvikling 88 % Antall barn på venteliste 0 Humankapital Sykefravær Under 8 % Førskolelærere i alle faste pedagogstillinger 100 % Strukturkapital Gjennomføre frisksamtale med alle medarbeidere 100 % Antall lærlinger 2 Samfunnskapital Øke besøkstallet i Åpen barnehage fra et gjennomsnitt pr. oktober- 09 på 12 barn 15 barn (25 %) Side 22 av 37

23 Barnevernseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 1,00 1, Barneverntjeneste ,90 6,90 8, Tiltak i familien ,00 2,00 1, Tiltak utenfor familien Forum for forebygging ,00 Sum seksjon ,90 9,90 11,90 Utviklingen i seksjonen fra 2009 til 2010 Seksjonen er styrket med 1 stilling. I tillegg er 1 stilling (SLT-koordinatoren) overført fra Helse- og sosialseksjonen til det forebyggende kostnadsstedet under barnevernseksjonen. Seksjonen fortsetter å ha et stort tilfang av nye og alvorlige saker. De siste fire årene er antall plasseringer utenfor hjemmet økt med 300 %. Dette er langsiktig fosterhjems- eller institusjonsplasseringer som vil belaste budsjettene i flere år fremover. Seksjonen har gjennomført et kompetanseprosjekt med vekt på bedre og varierte kartleggingsverktøy som vil tas i bruk i alle saker i Seksjonen er i ferd med å bytte saksbehandlingsprogram som vil medføre mange nye rutiner for saksbehandling og økonomirutiner i Fokusområder Vektlegge frivillig hjelpetiltak der endringsarbeid er i hovedfokus Utviklingsarbeid som sikrer og styrker tverrfaglig arbeid Styrke dialogen med brukere, spesielt barn og unge Styrke arbeidet med barn og unge under omsorg Intensivere arbeidet med Tidlig Innsats Side 23 av 37

24 Resultatindikatorer Barnevernseksjonen Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Tilsynsførerrapporter i h.h.t lovens 100 % minimum Holde lovens krav om saksbehandlingstid (frister) 100 % Humankapital Sykefravær 5 % Strukturkapital Styrke kvalitetsforbedringsarbeidet med 100 % i 2010 minimum 30 avvik på egne prosesser i perioden Gjennomført nettverksmøter og familieråd 10 saker som metode i undersøkelser og tiltakssaker Bruke nye kartleggingsverktøy I minimum 80 % av sakene Samfunnskapital Samarbeid og tverrfaglige prosesser 100 % Side 24 av 37

25 Helse- og sosialseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 2,00 2, Miljørettet helsevern ,00 1,00 1, Kurativ virksomhet ,99 2,17 2, Legevakt ,57 4,57 4, Skole- og helsestasjontj ,50 12,50 12, Psykisk helsevern ,80 6,80 6, Boveiledertj - Tiurveien ,55 5,55 5, Boligkontoret ,00 1,00 1, Sosial rådgiv og veiledning ,00 7,00 7, Økonomisk sosialhjelp Bistand til pensjonister Forebygging ,00 1, Behandling rusproblemer ,00 2,00 2, Kvalifiseringsordningen Introduksjonsordningen Aktivitetssenteret ,50 10,83 11, Funksjonsh - virksomhetsled ,00 4,00 4, Funksjonsh - hj boende ,67 10,07 10, Botjenesten Brattli ,19 10,19 10, Botjenesten Bekkefaret ,30 11,11 12, Botjenesten Bekkedroga ,00 13,00 16, Botjenesten Sennerud ,49 11,49 14, Botjenesten Heggelia/Langrygg ,61 13,61 13, Sørvald bo./beh. - virksomhetsl ,00 1, Sørvald bo./beh. - bygningsmes Sum seksjon ,17 130,89 138,16 Utviklingen i seksjonen fra 2009 til 2010 Sørvald bo- og behandlingssenter ferdigstilles sommeren 2010 med 10 leiligheter for personer med psykisk sykdom, 8 leiligheter for psykisk utviklingshemmede og egen avlastningsenhet for barn. Det er satt av midler i seksjonens ramme til nye årsverk og drift i Økt ramme i 2010 bidrar til å finansiere rettighetsbaserte tjenester til funksjonshemmede, en gruppe som øker i antall og der både barn og voksne har sammensatte problemer. Arbeids- og aktivitetssenteret flytter til Verkstedgården høsten Jordmortjenesten utvides til 100 % årsverk og seksjonsledelse styrkes med 50 % sekretær. Side 25 av 37

26 Kvalifiseringsprogrammet gjennomføres i regi av NAV-kontoret. De faktiske utgiftene til gjennomføring av programmet samsvarer ikke med de økonomiske beregningene staten har foretatt. Det er beregnet at Sørum kommune skal ha 27 personer i programmet, et måltall som virker realistisk. Basistilskudd til leger er økt med kr som følge av befolkningsvekst og årlig regulering av tilskuddet. Fysioterapeutenes driftstilskudd vil i henhold til sentrale avtaler øker mer enn forutsatt og betyr en utgift på ca kr i Økningen finansieres innenfor økt ramme. Flere virksomheter vil i 2010 være knyttet til helsenett, det vil gjøre informasjonsutveksling med leger og spesialisthelsetjenesten rask og sikker. Prosjektet Samhandling og tidlig intervensjon sammen med Sørumsand Videregående skole fortsetter. Prosjektet er finansiert av eksterne midler og har som mål å hindre frafall i skoleløpet. I henhold til vedtak om boligsosial handlingsplan etableres det et fellesprosjekt i regi av Sørum kommunale eiendomsselskap KF som etter hvert deles i underprosjekter. Tjenester til funksjonshemmede, psykiatritjenesten og NAV deltar. Fokusområder Holde økonomisk ramme Tydeliggjøre konsekvenser av demografiske endringer Følge opp vedtak i boligsosial handlingsplan Informasjon/kommunikasjon - aktiv bruk av nettsider, media, brosjyrer Bidra til aktiv bruk av grøntområder og rekreasjonsmuligheter (tjenestemottagere og øvrige innbyggere) Miljøvennlige løsninger ved innkjøp og forbruk (herunder kildesortering) Forebygge sykdom og fremme livsmestring Oppfølging rusmisbrukere Overføre og opprette tjenester på Sørvald Flytting av Aktivitetssenteret til verkstedgården Rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft Ha rett kompetanse ift planlagt aktivitet Migrasjonskompetanse styrkes i aktuelle virksomheter Sikre samsvar mellom vedtak og ressursbruk Ferdigstille Rusmiddelpolitisk handlingsplan Tverrfaglig samarbeid Resultatindikatorer Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet Avd for helsefremmende arbeid 80 % tilfredshet Vedtak om individuelle planer er iverksatt og fulgt opp 100 % Barn i helsestasjon er fullvaksinert ved utgangen av 2. leveår 90 % Humankapital Sykefravær Under 9 % Sikre riktig kompetanse: Gjennomføre kompetanseplanen 100 % Side 26 av 37

27 Strukturkapital Medarbeidertilfredshet 85 % fornøyde med arbeidsplassen Bruke forbedringsprosessene: Avvik 2 pr ansatt Gjennomføre arbeidsmål 90 % Minst 4 eksterne orienteringer Samfunnskapital Helseopplysning og informasjonen om seksjonens arbeid Side 27 av 37

28 Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2007 R 2008 B 2009 B 2010 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2010 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,80 3,00 3, Tildelingsenheten ,00 4,40 3, Hjemmetjenesten - felles ,57 38,07 43, Hjemmetj - distrikt Sørvald , Blaker aldershjem ,70 21,23 21, Blaker aldershjem - dagtilbud Sørum sykehj - virksomh led ,00 2,00 2, Sørum sykehj - bygn messig Sørum sykehj - 2.etg ,16 18,62 18, Sørum sykehj - 3.etg ,68 19,18 20, Sørum sykehj - nattjenester ,08 7,09 7, Sørum sykehj - dagtilbud ,00 1,00 1, Sørum sykehj - kj/vask/renh ,33 9,33 9, Sørum sykehj - rehab avd ,33 12,33 12, Fjuk botilbud ,13 21,51 22, Sørumsand serv sent for eldre LHL aktivitetshus Frogner Alarmsentral Eldrerådet Sum seksjon ,36 157,76 164,66 Utviklingen i seksjonen fra 2009 til 2010 Sørvald bo- og behandlingssenter tas i bruk etter sommerferieavvikling For Pro-seksjonen innebærer dette at Sørum sykehjem flytter deler av driften hit. Dette vil kreve god planlegging, og berører både beboere og medarbeidere. Oppgradering av Sørum sykehjem vil påbegynnes høsten I tillegg er det nedsatt prosjektgruppe som vurderer rehabilitering av Blaker aldersheim, evt ny institusjon i Blaker. Det tas sikte på at de 6 nye korttidsplassene ved Sørvald tas i bruk umiddelbart etter innflytting. Dette vil bidra til å avhjelpe den vanskelige plassituasjonen seksjonen har vært i siden Sørvald alderspensjonat ble avviklet. Den nye samhandlingsreformen vil få stor betydning for tjenesteutviklingen i seksjonen. I første omgang vil reformen ha fokus på forebyggende tiltak for å hindre unødvendige sykehusinnleggelser. Dette innebærer at seksjonen/kommunen må utvikles både ressurs- og kompetansemessig for å imøtekomme nye utfordringer. Samhandlingsreformen legger også opp til at kommunene skal medfinansiere spesialhelsetjenesten ved å få større økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter. For å møte disse utfordringene oppfordres det til samarbeid kommune imellom. Side 28 av 37