Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyrets vedtak av

Transkript

1 Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyrets vedtak av Vedtatt av Sørum kommune

2 Innholdsfortegnelse Rådmannens forord og vurdering... 3 Sørum kommunes handlingsprogram... 5 SWOT-analyse Strategiske mål Driftsbudsjettets økonomiske rammer... 9 Inntektsutviklingen Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter Kostnadsutviklingen pfellesutgifter Økninger i seksjonenes økonomiske rammer Grunnskoleseksjonen Barnehageseksjonen Barnevernseksjonen Helse- og sosialseksjonen PRO-seksjonen Kulturseksjonen Plan- og utbyggingsseksjonen Servicesenteret Økonomisk handlingsfrihet Utvikling av tjenesteproduksjonen Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne Befolkningsutvikling Bedriftshelsetjeneste Skolebruksplan Full barnehagedekning Forebyggende arbeid for barn og unge Ny arbeids- og velferdsordning Psykisk helsearbeid Funksjonshemmede Eldreomsorg Utbyggingsprosjekter Hjemmetjenesten Dekningsgrad institusjonsplasser Kultur Tettstedsutvikling, trafikksikkerhet, gang-sykkelveger Landbruket Miljø- og klima Strategisk IKT-plan Investeringer Økonomiplanens konsekvenser for tjenesteproduksjonen Illustrasjon av forholdet mellom seksjonene basert på brutto driftskostnader i regnskapet for Grunnskoleseksjonen Barnehageseksjonen Barnevernseksjonen Helse- og sosialseksjonen Pleie-, rehabilitering- og omsorgsseksjonen Kulturseksjonen Plan og utbyggingsseksjonen Servicesenteret Øvrige bevilgninger Side 2 av 39

3 Rådmannens forord og vurdering Rådmannen legger med dette fram forslag til Sørum kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden Så langt det er mulig er politiske vedtak hensyntatt med sine føringer for prioriteringer innen drift og investeringer. Det fullstendige balanseregnskapet Rådmannen viser til side 5 for SWOT-analysen og forslaget til strategiske mål for perioden Analysen viser de utfordringer kommunen står overfor når det gjelder å sikre arbeidskraft og tilpasse tjenesteytingen til de økonomiske rammene. De strategiske målene er revidert på grunnlag av de siste års resultater (se tertial- og årsrapporter) og kommende utfordringer innenfor alle de kapitalområder i Det fullstendige balanseregnskapet som Sørum kommune har som sin utviklings- og styringsmodell. De strategiske målene dekker de strategiske behov kommunen har for drift og utvikling i perioden. Kommuneplanens 4-årige handlingsprogram Handlingsprogrammet med økonomiplanen tar for seg utviklingen og er den 4-årige delen av kommuneplanen. Kommunestyret har tidligere fått dokumentet med nye befolkningsprognoser som viser hvilken vekst kommunen kan vente i årene som kommer. Vedtak av kommuneplanen i 2009 vil legge grunnlaget for en politisk samfunnsstyring av både veksten og tjenestetilbudet i en 12- årsperiode, samtidig som handlingsprogrammet revideres hvert år. Rullering av fagplaner for tjenestetilbudet I tråd med vedtatt planprogram for kommuneplanen er alle fagplaner - knyttet til behov for tjenesteyting både ut fra statlige krav og kommunes egen virkelighet, forenklet og innarbeidet i handlingsprogrammet. Det vises for øvrig til sammenhengen og videreføringen fra inneværende handlingsprogram På den måten konkretiseres utfordringene kommunen har i planperioden - både omfang av tjenestetilbudet og de økonomiske konsekvensene. Dermed legges det også bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. Økonomien I planperioden er gjennomføring av byggeprosjekter og styrking av tjenestetilbudet prioritert og det er vist hvordan dette kan innarbeides i kommunens driftsøkonomi. Kommuneorganisasjonen har høyt driftsfokus og de fleste ressurser går til drift, i tråd med politiske vedtak. I rådmannnens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan er hovedvekten lagt på utviklingen av tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette dreier seg både om å tilpasse seksjonenes rammer til økte brukerbehov og realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter, samt rehabilitering av Sørum sykehjem og Blaker aldershjem. Denne vektleggingen av tjenestetilbudet skaper en utfordrende balansegang og kravet til årlige overskudd er fraveket. Kommende kommunepoposisjon og høstens statsbudsjett vil være grunnlaget for avklaring av den økonomiske situasjonen, ikke minst ift helse- og sykehusreformen. Rådmannen vil i forslaget til årsbudsjett komme tilbake med eventuelle nødvendige endringer for kommunens budsjetter. Som drøftet i både økonomiplanene og årsbudsjettene de siste årene er hovedutfordringen for Sørum kommunes totale tjenestetilbud de mange omfattende arbeidskrafts - og kostnadskrevende områdene innenfor pleie- og omsorg og helse- og sosialfeltet. Også i dette forslaget til Handlingsprogram er det tydeliggjort det vi pr dato vet om tidfestet kommende behov og krav. Befolkningsveksten er fortsatt høy og det gjenspeiler seg i forventninger og behov. Sørum kommune har, gjennom politiske vedtak, lagt som hovedstrategi for samfunnsbyggingen å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Det innebærer at kommuneorganisasjonen har høyt driftsfokus og de fleste ressurser går til drift. Side 3 av 39

4 Samtidig skal kommunen ivareta og utvikle andre sider av begrepet samfunnsbygging. Ikke minst miljøspørsmål, forebyggende arbeid overfor barn og unge, samarbeidet med frivillige organisasjoner, trygge trafikkforhold, planlegging og drift av gode nærmiljøareal m.m. Kommunen som organisasjon skal ivaretas med utvikling for kunne sikre gjennomføring av strategier innenfor krav til e-kommune, forvaltningsmyndighet, kontrollansvar og plankrav. Sørum 30.april 2009 Rannveig E. Eidet Rådmann Side 4 av 39

5 Sørum kommunes handlingsprogram Sørum kommunes visjon: Den gode kommunen Sørum kommunes verdier: Åpenhet, lojalitet, dialog. Sørum kommunes styrings- og rapporteringssystem Det fullstendige balanseregnskapet: Finanskapitalen Samfunnskapitalen Natur- og miljøkapitalen Brukerkapitalen Humankapitalen Strukturkapitalen SWOT-analyse OMVERDEN Trusler: Mangel på kompetent arbeidskraft Høye forventninger til kommunale løsninger Den sektoriserte stat med detaljstyring og økte rapporteringskrav Uklar finans- og økonomisituasjon Datakriminalitet Muligheter: Næringsutvikling Samfunnsbygging og regionutvikling Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner Nye innbyggere gir mangfold Større fokus på miljø og energi Evne til å styre økonomien slik at en utvikler kommunens virksomhet og øker evnen til å møte uforutsette endringer Evnen til å være en aktiv bidragsyter til utviklingen av offentlig sektor Evnen til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon Evnen til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggere og næringsliv Evnen til å ta vare på medarbeideres engasjement og kompetanse Evnen til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av totale ressurser Strategiske mål EGEN ORGANISASJON Forbedringsområder: Bedre kommunikasjons- og informasjonspraksis overfor innbyggerne Tilpasse tjenesteytingen til økonomiske rammer og befolkningsvekst Tverrfaglig samarbeid og organisering av tjenester Rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft Økt omstillingsevne Redusere sykefravær Bedre informasjonssikkerhet Sterke sider: Helhetlig samfunnsbygging God IKT strategi Velholdte kommunale bygg Godt samspill mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte Ledere som gir medarbeidere anerkjennelse og muligheter Strategisk kompetanseutvikling Gode styrings- og utviklingsverktøy Godt arbeidsmiljø og stolthet over egen arbeidsplass 1. Sikre økonomisk handlefrihet 2. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på informasjon, forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible og miljøvennlige energiløsninger og bedret vannkvalitet i våre vassdrag 4. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse, helhetlige tjenester og ivaretar demografiske endringer 5. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse Det vises også til årsbudsjettet som inneholder de fokusområder med resultatindikatorer seksjonene har for det aktuelle året og som skal bidra til at de strategiske målene oppnås. Side 5 av 39

6 Visjon: Sørum Den gode kommune Verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Det fullstendige balanseregnskapet KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL: KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGS- PROGRAM 4 år ÅRSBUDSJETT MED FOKUSOMRÅDE 1 ÅR RAPPORT- ERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøre. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst Driftsutgifter til tjenester og lønn Sørum i regionalt perspektiv Tettstedsutvikling Næringsutvikling Interkommunalt samarbeid Tilhørighet, identitet og mangfold E-kommunen Klima og miljø Tettstedsutvikling og jordvern Grøntstruktur og markagrenser. Bomiljø Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi Brukerdialog og medvirkningsarenaer Rekruttere og beholde arbeidskraft Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling IKT utvikling Utviklings- og prosjektarbeid Teknisk infrastruktur Konkretisering av de 12- årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4-årige mål splittets til årlige fokusområder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapital: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i kapitalbegrepene i Det fullstendige balanse regnskapet. Side 6 av 39

7 FBR Strategiske mål Suksesskriterier / fokusområde Finanskapital 1. Sikre økonomisk handlefrihet. Sikre økonomisk handlefrihet Samfunnskapital 2. Fortsette den helhetlige Medvirkning og samfunnsbyggingen med vekt på dialog informasjon, forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø. Natur & miljøkapital 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible og miljøvennlige energiløsninger og bedret vannkvalitet i våre vassdrag. Brukerkapital 4. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse, helhetlige tjenester og ivaretar demografiske endringer. Humankapital & Strukturkapital 5. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse. Tilhørighet og deltakelse Bidra til bærekraftig utvikling Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Kvalitetsmessige gode hjemmesider Indikatorer Målemetode Ambisjonsnivå/ ønsket resultat Avvik i fht budsjett Resultatoppfølging / tertial/ Månedlig resultatoppfølging / årsrapport tertial/ årsrapport Antall dialogkonferanser, grendemøter Antall dialogkonferanser, 10 og andre innbyggermøter, grendemøter og andre innbyggermøter, Antall pressemeldinger Telles 50 Bruk av elektronisk høringsuttalelser Statistikk for bruk av 75% av alle uttaleser, kommer kommunens hjemmesider elektronisk Valgdeltakelse stortings- og Valgresultatet fra 81% / 63% kommunevalg Opplevelse av at kommunen og lokalsamfunnet tar ansvar for å utvikle levende lokalsamfunn Redusert forbruk av papir i organisasjonen Brukertilfredshet Oppfylle DIFIs kvalitetskrav til offentlige hjemmesider stortingsvalg, kommunevalg Innbyggerundersøkelse Årlig forbruk av papir, statistikk fra leverandør Systematiske brukerundersøkelser Årlig vurdering i fht kvalitetskriterier fastsatt av DIFI/Norge.no 75 % fornøyde Redusere forbruk av papir med 5%. 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Sørum kommunes hjemmesider skal være blant de 5 kommunale nettstedene med høyest poengsum 90 % fornøyde med arbeidsplassen Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Årlig medarbeiderundersøkelse Sykefravær Månedlig rapport 7 % Fornøydhet med lederne Årlig 95 % medarbeiderundersøkelse Kultur for læring og Tilfredsstillende effekt av Årlig fornyelse kompetansetiltak medarbeiderundersøkelse Antall lærlinger Telles pr år 10 Intern lederrekruttering Registrere antall pr år 65 % Effektive innkjøp Bruk av ehandel Statistikk 100% avtalelojalitet 85 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak Effektiv saksbehandling Antall elektroniske innbygger- og brukertjenester Telles pr år 50 Side 7 av 39

8 Årshjulet - planprosessen Årsbudsjett vedtatt i kommunestyret i desember Personlige arbeidsmål. Frist Virksomhetsplan ferdig Rådmannens forslag til årsbudsjett ferdig Rullering av strategiske planer som skal til behandling utenom handlingsprogrammet Ledelsens gjennomgang Tertialrapport pr Økonomiplanarbeidet starter Årsberetning, årsregnskap SWOT- analyse. Frist Ledelsens gjennomgang 4-årige mål i kommuneplanen =Strategiske mål for kommunen og fokusområder for seksjonene= kvalitetsmål. Frist Vurdering av behov for revidert befolkningsprognose Rullering av strategiske planer som skal inn i handlingsprogrammet Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan ferdig Arbeidet med personlige arbeidsmål starter Tertialrapport pr Arbeidet med årsbudsjettet starter Handlingsprogram med økonomiplan vedtatt i kommunestyret i juni Side 8 av 39

9 Driftsbudsjettets økonomiske rammer ØP Kommunestyrets vedtak (Løpende priser) REGNSKAP B 2009 ØP ØP ØP ØP TEKST 2008 VEDTAK Fellesinntekter: Skatt på formue og inntekt Skatt på eiendom Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Renteinntekter Sum fellesinntekter Fellesutgifter: Tilleggsbevilgninger BUKS' bevilgningskonto Sum fellesutgifter Disponibelt for seksjonene Grunnskoleseksjonen Barnehageseksjonen Barnevernseksjonen Helse- og sosialseksjonen PRO-seksjonen Kulturseksjonen Plan og utbyggingsseksjonen Servicesenteret Fellesrådet mv Bingsfosshallen i Sørum KF Sørum kom. eiendomsselskap KF 0 Sørum kommunalteknikk KF Østre Romerike br. og redn. IKS Bruk av fond m.v. (netto) Avsatt til lønnsøkning Seksjonenes nettoutgifter Årsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto driftsresultat Avsetning til driftsfond Bruk av driftsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Side 9 av 39

10 Inntektsutviklingen Skatteanslag, rammetilskudd og andre fellesinntekter Generell eiendomsskatt forutsettes viderført i hele planperioden med skattesats 2 promille. Inntektsanslaget er økt med kr pr år p.g.a. nye boliger. Prognosen for skatt på inntekt og formue i økonomiplanperioden tar utgangspunkt i skatteanslaget for 2009, men grunnlaget er justert ned med kr til kr i samsvar med oppdaterte prognoser. Budsjettert skattevekst i 2010 er 7,5 %, som forutsetter kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 4 %, realvekst på 0,5 % og en årlig befolkningsvekst på 3 %. I 2011 er det budsjettert med en skattevekst på 6 % (3 % lønn/pris, 0,5 % realvekst, 2,5 % befolkningsvekst). I 2012 og 2013 er det budsjettert med en vekst på 4 % (2,5 % + 0,5 % + 1%). Grunnlaget for budsjettering av rammetilskuddet er budsjettert rammetilskudd 2008, men grunnlaget er justert opp med kr til kr i samsvar med oppdaterte prognoser. For øvrig er prognosen for rammetilskuddet basert på samme forutsetninger som skatt på inntekt og formue. Frie inntekter Skatt på eiendom Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Sum frie inntekter Tilskudd til ressurskrevende tjenester er oppjustert med kr til 2009-nivå. For øvrig er andre fellesinntekter holdt uendret i økonomiplanperioden. Andre statlige tilskudd Kompensasjon for investeringer Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Rentekompensjon for skolebygg Tilskudd til ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Sum andre statlige tilskudd Budsjetterte renteinntekter er holdt uendret med kr pr år. Side 10 av 39

11 Kostnadsutviklingen Fellesutgifter Fellesutgiftene er holdt uendret i økonomiplanperioden. Økninger i seksjonenes økonomiske rammer Med utgangspunkt i lønnsnivået pr 1. januar 2009 er seksjonenes driftsrammer for 2010 oppjustert med 6 % lønnsvekst, beregnet av fast lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Det er da tatt høyde for 4,5 % lønnsvekst fra 1. mai 2009 og 2,5 % lønnsvekst fra 1. mai 2010 (med 1,5 % virkning på årsbasis). For resten av planperioden er lønnsvekst lagt inn med 3 % årlig økning. Det er ikke lagt inn kompensasjon for generell prisvekst i planperioden. Kompensasjon for prisvekst på husleie- og renholdskontakter er lagt inn med 3% for 2010 og 2,5 % for resten av planperioden. Tilskuddene til Sørum kirkelig fellesråd, Østre Romerike brann- og redningsvesen IKS, Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold og Bingsfosshallen i Sørum KF er oppjustert med 4,5 % pr år (lik størrelsen på kommunal deflator i statsbudsjettet for 2009). I samsvar med kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomiplan , er det i tillegg lagt inn en økning av tilskuddet til Sørum kommunalteknikk KF for veivedlikehold med kr 1 mill pr år i økonomiplanperioden. (Til sammen en økning med kr 4 mill i løpet av planperioden.) Grunnskoleseksjonen Den økonomiske rammen for grunnskoleseksjonen er foreslått redusert med kr i Dette representerer en omprioritering av midler fra grunnskoleseksjonen til andre seksjoner med større behov for økt tjenesteproduksjon. Barnehageseksjonen For barnehageseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonenes driftsrammer. Eventuell økte kostnader som en følge av vedtak om nye barnehageplasser i planperioden forutsettes som tidligere dekket inn ved økte statlige driftstilskudd. Barnevernseksjonen Det er lagt inn økninger med kr i 2010 og ytterligere økninger med kr i 2011, kr i 2012 og kr i 2013 til økte driftsmidler for barnevernstiltak og til forebyggende tiltak. De økte rammene gir rom for økt bemanning med ett årsverk i 2010 og ytterligere ett årsverk i Rammeøkningene er begrunnet med de seneste årenes betydelige i økninger i antall nye meldinger og totalt antall saker. Denne utviklingen ser så langt ut i 2009 til å fortsette også inneværende år. Helse- og sosialseksjonen Det er lagt inn økninger med kr i 2010 til dekning av økte kostnader til interkommunale tiltak og økninger i statlig fastsatte tilskuddssatser. Dette dreier seg om basistilskudd leger, driftstilskudd fysioterapeuter, ny fysioterapeuthjemmel for å bedre tilbudet til barn og unge, tilskudd til ASVO, krisesenteret, sorgstøttesenter, pasientskadefond, alternativ til vold og voldtektsmottak. Side 11 av 39

12 De økte rammene gir også rom for økt bemanning ved aktivitetssenteret med ett årsverk i 2010 pga nye brukere og opprettelse av en 50 % stilling som sekretær i seksjonen. Sørvald bo- og behandlingssenter forutsettes å bli tatt i bruk 1. juli I 2010 er det lagt inn økt ramme med kr for et halvt års drift. Tilsvarende økning er lagt inn i 2011 for å dekke helårsdrift. Til sammen for de to årene utgjør dette kr Økningene dekker det gjenstående av de beregnede kostnadene til husleie med kr 19 mill, bygningsmessig drift med kr 4 mill og nye stillinger med kr 13 mill. Til sammen utgjør de økte kostnadene kr , hvorav kr ble lagt inn allerede i 2009 til avlastningstiltak og ansettelse av virksomhetsleder. I samsvar med kommunestyrets vedtak ved behandlingen av økonomiplan er det også lagt inn kr i 2010 til økt legedekning ved sykehjemmene. PRO-seksjonen Tilleggsbevilgningen på kr til hjemmetjenesten, gitt ved kommunestyrets vedtak i møte 18. mars 2009, er videreført i økonomiplanperioden i samsvar med vedtatte forutsetninger. I tillegg er det lagt inn en økning med kr i 2010 til kjøp av korttidsplasser og økt personellinnsats for særskilt krevende brukere med utgangspunkt i den belastningen seksjonen opplever under utbyggingen av Sørvald bo- og behandlingssenter. Det er lagt inn en økning med kr i 2012 til dekning av økt husleie for et rehabilitert Sørum sykehjem. I rehabiliteringsperioden (1. juli desember 2011) benyttes eldreomsorgsplassene ved Sørvald bo- og behandlingssenter til beboerne fra Sørum sykehjem. Deretter forutsettes Blaker aldershjem rehabiltert i perioden 1. januar juni Det er lagt inn kr i 2013 til dekning av økt husleie for et rehabilitert Blaker aldershjem og kr til nye stillinger ved Sørvald bo- og behandlingssenter når de nye eldreomsorgsplassene kan tas i bruk fra 1 juli (I 2014 må det legges inn ytterligere kr for å dekke helårsvirkningen av de to ovennenvte tiltakene.) Kulturseksjonen For kulturseksjonen er det ikke lagt inn andre endringer enn det som framgår av de generelle endringene i seksjonenes driftsrammer. Plan- og utbyggingsseksjonen Det er lagt inn kr i 2010 til dekning av kostnader til utarbeidelse av befolkningsprognoser og egenandel ved prosjektering av egne veier og gang- og sykkelveier langs riksveier. Dette er kostnader som ikke kan dekkes inn gjennom gebyrer. Servicesenteret Det er lagt inn en økning med kr i 2010 til dekning av underbudsjetterte fellesposter og økte fellesutgifter. Dette dreier seg om underbudsjetterte politikerhonorarer, kostnader til avvikling av valg, godtgjørelse til møtesekretærer, lisenser for fagprogrammer for overformynderiet, regnskapsavdelingen og øvrige generelle lisenskostnader, økt husleie Vektergården ihht til kommunestyresak 1/09, økte strømutgifter, bankgebyrer og porto. De økte rammene gir også rom for økt bemanning med ett årsverk i arkivet fra 2010 for å ivareta det merarbeidet som oppstår sentralt i forbindelse med overgangen til elektronisk arkiv. Side 12 av 39

13 Økonomisk handlingsfrihet I rådmannnens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan er all vekt lagt på utviklingen av tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette dreier seg både om å tilpasse seksjonenes rammer til økte brukerbehov og realiseringen av Sørvald bo- og behandlingssenter, samt rehabilitering av Sørum sykehjem og Blaker aldershjem. Det er ikke rom for å sette av reserver for å møte eventuelle uforutsette behovsøkninger inn pleie-, rehabilitering- og omsorgseksjonens, helse- og sosialseksjonens og barnevernseksjonens ansvarsområder. Denne vektleggingen medfører at alle tilgjengelige midler foreslås satt inn i tjenesteproduksjonen og at det strategiske målet om å sikre økonomisk handlefrihet ikke nås i planperioden. Rådmannen forutsetter at kommunene blir tilført ytterligere midler og økte økonomiske rammer i Kommuneproposisjonen og forslaget til Statsbudsjett for 2010 som krisemotvirkende tiltak og at eventuell skattsvikt blir kompensert. Side 13 av 39

14 Utvikling av tjenesteproduksjonen I tråd med vedtatt planprogram for kommuneplanen ønsker rådmannen fortsatt å forenkle kommunens planarbeid ved i sterkere grad å knytte de omfattende og tidkrevende fagplanene til kommuneplanen og dermed til det 4-årige handlingsprogrammet med økonomiplan. Dette handlingsprogrammet tar for seg den tjenesteproduksjonen som tidligere er behandlet i ulike planer. På den måten vil utfordringene og prognosene innenfor tjenestetilbudet - både faglige og økonomiske - kunne konkretiseres. Dermed legges det også bedre til rette for politiske prioriteringer i alle innstillingsutvalg og kommunestyret innenfor de samlede ressurser i planperioden. Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne Kommunen har de siste årene hatt en betydelig vekst i tjenesteytingen og i arbeidet som forvaltningsmyndighet. Kravet til tilstrekkelig informasjon til rett tid overfor brukere og innbyggerne er økende. Kommunen har en særlig utfordring knyttet til informasjon i vekslingen mellom kommunen og foretakene der foretaket er tillagt forvaltningsansvaret. Kommunens hjemmesider er arenaen for ulike typer informasjon og ansvaret for informasjonen er delegert til den enkelte seksjon/virksomhet. Det arbeides med å revidere kommunens informasjonsstrategi. Kommunens størrelse og komplekse mangfold i oppgaver viser at det er behov for en tydeligere sikring og koordinering av informasjonsflyten. Samtidig er det store utfordringer knyttet til IKT sikkerhet og personvern på informasjonsområdet. Rådmannen vil i forbindelse med forslaget til årsbudsjettet for 2010 vurdere om det bør opprettes en koordinatorstilling som informasjonsmedarbeider i kombinasjon med personvernombud ift IKT sikkerhet. Befolkningsutvikling Sørum har sist år hatt en folketilvekst på 4,6 %, med 196 nye boliger (240 boliger i 2007). Kommunestyret har vedtatt at boligbyggingen skal styres til i gjennomsnitt 100 boliger pr år. Områder som allerede er regulert uten slike restriksjoner lar seg vanskelig styre av dette vedtaket. Den økonomiske krisen påvirker også boligbyggingstakten. Når kommuneplanen er vedtatt vil det bli utarbeidet boligbyggingsprogram for å fastsette hvordan boligbyggingstakten skal styres. Med bakgrunn i dette vil det bli laget ny befolkningsprognose. I noen aldersgrupper har vi siste årene hatt særlig stor vekst. Dette vil påvirke etterspørselen etter tjenester i disse aldersgruppene i årene fremover: Barnehagebarn: 0 2 år: 9,2 % og gruppen 3 5 år: 8,6 %. Disse er i dag i barnehage, men vil etter hvert medføre at trykket på skole, skolehelsetjeneste, ungdomstilbud m.v. vil øke. Kommende pensjonister: år: 5,2 %: Dette er en stor aldersgruppe som etter hvert skal ha kommunale tjenester i form av hjemmetjenester og institusjonsplasser. Bedriftshelsetjeneste Kommunen har hittil utført lovpålagte oppgaver om helsekontroller for personer som jobber på natt og med kjemikalier osv. Fra 1. januar 2010 trer nye regler om bedriftshelsetjeneste for helse- og Side 14 av 39

15 sosialsektoren og undervisningssektoren i kraft. Samtidig blir det innført en obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten. Det er foreløpig ikke sagt hva som er minstekravet til innholdet i tjenesten; det forventes en forskrift i løpet av sommeren Det er derfor for tidlig å anslå kostnadene til denne ordningen og rådmannen vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med årsbudsjettet for Skolebruksplan Melvold ungdomsskole Arbeidet med å planlegge ny ungdomsskole på Frogner er startet. Prosjektet har kommet til første milepæl som er å bestemme hvor skolen skal ligge. Det er innhentet en tilstandsanalyse på Melvold ungdomsskole som konkluderer med at det er en grunnstamme eller en restverdi i den gamle skolen som det er mulig å beholde og bygge videre på når en helt ny skole planlegges. Kommunestyret vil vedta plassering i mai. Prosjektgruppa har vært på mange skolebesøk og hentet inspirasjon. I dag har Melvold ungdomsskole 187 elever fordelt på 9 klasser. Den nye ungdomsskolen planlegges som en fire-parallellers skole for 300 elever. En framskrivning av den framlagte økonomiplanen antyder at det økonomisk sett vil kunne være rom for å ta i bruk en ny skole fra høsten Vesterskaun skole Vesterskaun skole har en reell elevøkning ved at det kommer 1.klassekull på mellom 30 og 35 elever hvert år framover. Det betyr at trinnene blir så store at de må deles i to små grupper. Tre av skolens klasserom er lite egnet til mer enn 20 elever og det har etter hvert blitt så mange elever på SFO at det er vanskelig å finne brukbare arealer. Garderobeforholdene er også for små. Skolen har ikke eget musikkrom og kun ett grupperom. Vesterskaun skole fikk en paviljong i fjor, med to klasserom og garderober. Dette var en god løsning for inneværende skoleår. Det er planlagt en ny paviljong til skolestart Paviljongene har store klasserom og blir et godt supplement til de små klasserommene i den gamle skolen. Dette vil likevel være en midlertidig løsning. På sikt må det planlegges en utvidelse av skolen. Dette er nødvendig både for å erstatte den midlertidige løsningen med en mer varig løsning og for å imøtekomme elevtallsøkningen hvis det åpnes for å bygge flere boliger i området. Frogner skole, Sørumsand skole og Sørum skole Skolene framstår fortsatt som moderne og pene etter at de ble renoverte. Prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Fjuk skole og Haugtun skole Begge skolene har hatt en runde med nødvendig vedlikehold. Fellesbygget på Fjuk, med bassenget, er ferdigstilt. Prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2020, dersom det ikke åpnes for nye boligfelt i kretsene. Bingsfoss ungdomsskole Prognosene tyder på at kapasiteten i alle fall holder til 2016, muligens lenger. Skoleåret 2008/9 har skolen 375 elever Det ser ut til at elevtallet vil ligge på ca. 380 elever frem til Voksenopplæringen Voksenopplæringen disponerer faste rom på Bingsfoss ungdomsskole. Elevtallet ved voksenopplæringen vil så langt vi kan se ligge i overkant av 100 elever. Disse elevene deles slik at noen får undervisning på dagtid, andre på kveldstid. Arealene tilfredsstiller den aktiviteten som foregår på voksenopplæringen og gir rom for en begrenset aktivitetsøkning. Side 15 av 39

16 Full barnehagedekning Sørum kommune klarer i dag å tilby plass til alle barn som har rett til barnehageplass etter dagens definisjon. Det er imidlertid liten overkapasitet i skolekretsene. De nye kommunale barnehagene som er planlagt, er derfor noe større enn det eksakte behovet tilsier. Tiltak for å sikre at Sørum kommune i årene framover har et tilstrekkelig antall barnehageplasser: Sørum skolekrets Nordli barnehage bygges med plass til inntil 120 barn. I henhold til befolkningsprognosen vil barnehagen dekke behovet i kretsen fram til 2020 og samtidig ha noe kapasitet til å tilby plasser til barn fra andre skolekretser. Frogner og Vesterskaun skolekretser Behovet for ytterligere en barnehage vurderes fortløpende. Regulert barnehagetomt øverst på Vardefjellet foreslås utvidet i kommuneplanen slik at det ved behov kan bygges en større barnehage. Sørumsand skolekrets I henhold til befolkningsprognosen vil det være et tilstrekkelig antall barnehageplasser fram til Det må legges inn arealer til ny barnehage dersom avsatte områder i kommuneplan blir bebygd. Haugtun og Fjuk skolekretser Blaker barnehage bygges ut til dobbel størrelse, slik at den kan tilby vesentlig flere plasser til barn under tre år og ha noe overkapasitet i forhold til dagens behov. Forebyggende arbeid for barn og unge Politiråd ble etablert i 2007 og sammen med Forum For Forebygging (FFF) er det viktige styringsorgan for det forebyggende arbeidet i Sørum kommune. SLT koordinatoren har et ansvar for at forebyggende og tverrfaglige arbeid har systemer og strukturer som virker kriminalitetsforebyggende og legger til rette for gode samarbeidsforhold og fremmer gode oppvekstforhold for barn og unge. Rådmannen vil videreføre og videreutvikle det forebyggende arbeidet for barn og unge. Betydningen av å ha gode samarbeidsrutiner på tvers av fag og sektorer er en viktig for å få dialogen og samhandlingen til å fungere. Det er nylig gjennomført en gjennomgang og besluttet en del nye strukturer på dette samarbeidet. Fra inneværende år vil alle skoler og barnehager etablere en arena der rektor og styrer sammen med en helsesøster, en ansatt i PPT og en ansatt i barneverntjenesten kan drøfte og samordne forhold som krever innsats fra flere virksomheter. Det må arbeides for å få til et godt samspill med barn og ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner. Rådmann ser det som viktig at barnehager, skoler, fritidssektoren, helsestasjoner, barnevern og PPT har nødvendige ressurser til å gi gode tjenester til barn, ungdom og deres familier. Oppvekstmiljøet i Sørum må ha fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som er i samsvar med barn og unges behov. God planlegging og godt samarbeid mellom ulike sektorer og hjelpetjenestene er nødvendig. Oppfølging av statlige programmer i forhold til barns fysiske og psykiske helse og rusforebyggende tiltak er viktige områder som vil prioriteres i det tverrfaglige feltet så vel som i enkeltseksjonene. Arbeidet med å desentralisere det forebyggende arbeid til fire lokale tverrfaglige nettverk lokalisert rundt barnehager og skoler er godt i gang i Frogner, Vesterskaun og Blaker skolekretser. Rådmann ser det som et viktig mål at det etableres nærmiljøgruppe også på Sørumsand og de økte midlene vil gi mulighet til det. En viktig forutsetning er at nærmiljøgruppene sikrer barne- og ungdomsgruppa reell medvirkning. Den nye modellen for BUKS vil gi denne muligheten. Nærmiljøgruppene skal utvikle levende nærmiljøer med aktivitetstilbud og kontaktpunkter for barn, ungdom og voksne. Side 16 av 39

17 Foreldresamarbeidsprosjeket (De utrolige årene) er inne i sitt tredje år. Tilbakemeldingene fra foresatte er overveiende positiv og rådmann ønsker at det tverrfaglige samarbeidet om dette skal fortsette og videreutvikles. Det er også mulighet til å ta i bruk flere moduler rettet mot foreldre til eldre barn og til ansatte i barnehage og skole. I planperioden bør det vurderes om tilbudet skal utvides med flere kurs pr år i forhold til det som gis nå. Ny arbeids- og velferdsordning NAV Sørum ble offisielt åpnet 27. mars 2008 og intensjonene i reformen følges opp i det daglige arbeidet og i partnerskapsmøter mellom kommune og fylke. Det er imidlertid en rekke forhold det har vært vanskelig å forutse i denne samhandlingsreformen der også ulikheter statlig og kommunal styring blir tydelige. NAV Sørum har som de fleste NAV kontor en utfordring med å bedre tilgjengeligheten og oppfølgingen av enkeltbrukere. Det er vanskelig å spå ringvirkning av finanskrise og arbeidsledighet, men det er vel ikke urimelig å anta at slike forhold kan medføre økte sosialhjelpsutgifter. Kvalifiseringsprogrammet gjennomføres i tråd med statlige føringer. Psykisk helsearbeid Det vises til tidligere plandokumenter og tabell for opptrapping av det psykiske helsearbeidet var siste år med statlig øremerkede midler til psykisk helsearbeid. De tiltak som er iverksatt på bakgrunn av statlig opptrappingsplan og i kommunal regi videreføres i planperioden med en betydelig styrking av boliger for mennesker med psykisk sykdom og boveiledertjenester når Sørvald bo- og behandlingssenter er ferdig sommeren Tjenesten styrkes i i tråd med tidligere vedtak og planer, dette konkretiseres i årsbudsjett Tverrfaglig samarbeid er et prioritert område i hele planperioden, og egnede tiltak for barn/familier med psykososiale problem vurderes fortløpende. En utfordring for kommuner og sykehus i framtiden er bo- og behandlingstilbud til personer med alvorlig psykiatrisk sykdom. I forbindelse med sykehusreformen ble alt som tidligere eksisterte av langtidsplasser lagt ned, mens en del pasienter har (og vil fortsatt ha) sykdom av så alvorlig grad at det kommunale hjelpeapparatet verken har kompetanse eller kapasitet til å gi adekvate tjenester. Funksjonshemmede Bolig og tjenester 8 nye boliger tas i bruk når Sørvald er ferdig. Den enkelte vil få tjenester i hht vedtak fattet ut fra eget bistandsbehov. Avlastning organiseres på Sørvald i en egen enhet og erstatter det som i dag kjøpes av avlastningsplasser. Behov for flere boliger framkommer i Boligsosial handlingsplan og fremmes som egne forprosjekt fra eiendomsforetaket. Anslagsvis vil 12 nye (kjente) brukere ha behov for bolig og tjenester i de nærmeste år ut over det som opprettes på Sørvald. Kostnader til tjenestebehovet beregnes grovt til ca 10 mill. kroner. Dersom brukere må innvilges bistand/tjenester før innflytting i bolig vil det medføre kostnader som ikke ligger innenfor seksjonens ramme. Det bemerkes også at statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester har økt betraktelig siste år og at dette kompenserer noe for de mest ressurskrevende brukerne. Dagaktivitet Nye brukere med behov for dagaktivitet vil kommer årlig. De fleste foreldre med funksjonshemmede barn har ikke innrettet livet slik at barna kan være hjemme på dagtid etter at de har fullført Side 17 av 39

18 videregående skole. Behov for dagaktivitet vil komme for samtlige som er med i vårt beregningsgrunnlag. I beregningsgrunnlaget inngår kun personer som er for svakt fungerende for ASVO eller tilsvarende arbeidsplasser. Aktivitetssenteret har fått fire nye brukere i 2009 og vil etter beregningene få tre nye brukere i Dette vil til sammen kreve et årsverk i Aktivitetssenteret flytter til underetasjen i Verkstedgården høsten Driften av senteret gjennomgås med tanke på endringer i innhold og organisering, fordi aktivitetene sannsynligvis må utføres på flere steder. Brukere med andre funksjonshemminger Statistisk er det denne gruppen brukere som har økt mest de seneste år. Dette gjelder personer med skader, ADHD problematikk og kroniske sykdommer. Dersom det blir flere brukere med rettighet til tjenester eller dersom tilstanden hos brukere som i dag får tjenester forverres slik at tjenesteomfanget bør økes, kan ikke dette gjøres innen eksisterende økonomisk ramme. Boligsosial handlingsplan Planen behandles politisk samtidig med Handlingsprogrammet Under forutsetning av at tiltakene i planen vedtas vil følgende nye tiltak (i første omgang forprosjekt) være aktuelle for Handlingsprogrammet: 1) Nye boliger for funksjonshemmede 2) Lavterskel botilbud til personer med rusproblemer og rus/psykiatriproblem 3) Overgangs-/treningsboliger for ungdom med lav boevne I planen vil det også bli fremmet forslag til endring av retningslinjer for kommunal bostøtte som kan medføre en økning i bostøttekostnaden. Kostnader til vedlikehold som følge av hærverk/hard bruk i kommunal utleiebolig vil også være et punkt i denne planen. Eldreomsorg Utbyggingsprosjekter Pro-seksjonen har for tiden flere utbyggingsprosjekter under planlegging. I tillegg til Sørvald bo- og behandlingssenter skal både Sørum sykehjem og Blaker aldersheim rehabiliteres og oppgraderes. Rehabilitering av disse byggene medfører at vanlig drift helt eller delvis stenges for en periode. Det er forutsatt av institusjonene overflyttes til Sørvald bo- og behandlingssenter under utbyggingsperioden. Sørvald bo- og behandlingssenter Sørvald bo- og behandlingssenter skal stå ferdig Det vil ikke være mulig å ta Sørvald i bruk midt i ferietiden, slik at innflytting her er tenkt etter ferietid, ca Fremdrift Sørum sykehjem Forprosjekteringen av rehabiliteringen av Sørum sykehjem er igangsatt. For sykehjemmet er det laget en fremdriftsplan som tar sikte på at byggestart (innvendig) skal skje ca 1. sept. For å få utført det innvendige oppussingsarbeidet, må 1 etasje, eller tilsvarende antall beboere/personell fra begge etasjer, stenges. Beboerne og bemanning overflyttes Sørvald i byggeperioden. Dersom det er praktisk mulig, vil utvendig vedlikehold påbegynnes i forkant av De innvendige vedlikeholdsarbeidet ved sykehjemmet stipuleres til å ta ca 1 år. Det antas at Sørum sykehjem er i full drift igjen ca Side 18 av 39

19 Oppstart og fremdrift Blaker aldershjem Når Sørum sykehjem flytter ut av Sørvald bo- og behandlingssenter, kan oppgraderingen av Blaker aldershjem påbegynnes (høsten 2011). Det er utarbeidet en foreløpig fremdriftsplan, der siktemålet er at Blaker aldershjem stenges høsten 2011 og overflyttes til Sørvald. Ferdigstillelse Blaker aldershjem Byggearbeidene ved Blaker stipuleres å vare ca 1,5 år, og institusjonen bør være i full drift igjen fra våren Utfordringer og problemstillinger Blaker aldershjem Ved Blaker aldershjem er det enkelte problemstillinger som må avklares hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gjennomføre de planlagte byggearbeidene. Blant annet må det foretas undersøkelser av grunnforholdene der, utfordringer rundt parkeringsforhold og slukkevann må løses, samt at det er planlagt gang- og sykkelvei/fortau over aldershjemmets tomt. Der er varslet at det er nødvendig med regulering av området. Generelt om fremdrift byggeprosjektene Det er tildels store utfordringer med tidsaspektet rundt utbyggingsprosjektene. Slik det ser ut nå, vil Sørum sykehjem kunne foreta overflytting til Sørvald slik som planlagt. Med tanke på Blaker aldershjem er det imidlertid flere større avklaringer som må gjøres. Det eksisterende byggets beskaffenhet er av en slik karakter at det sannsynligvis er en omfattende oppgradering for at det skal bli en effektiv drift i etterkant. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har de siste 10 årene hatt en betydelig økning av antall brukere. Av tabellene under kan en lese hvordan utviklingen har vært. Fra 2001 og frem til nå er det blitt registrert 44 flere brukere som mottar både hjemmesykepleie og hjemmehjelp, mens hjemmesykepleien alene bistår 64 flere brukere. Brukere av Hjemmesykepleie/hjemmehjelp er de som generelt sett har mest omfattende bistandsbehov. De som mottar kun hjemmesykepleie, er de brukere som ofte trenger hjelp til ulike sykepleiefaglige oppgaver, som sårstell, medisinering og andre avanserte sykepleieprosedyrer. Disse brukerne trenger som regel hyppige besøk (opp til 6 ganger i døgnet). Det bemerkes at brukere under 67 år som mottar hjemmesykepleie, har økt fra 13 til 45 i perioden 2001 til 2008, altså en tredobling. Det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Antall brukere og alder, Hjemmesykepleie og Hjemmehjelp: Alder Sum Antall brukere og alder, kun Hjemmesykepleie Alder Sum Side 19 av 39

20 Befolkningsutvikling Alder * 527* ** 102** Kilde: SSB, samt Sørum kommunes egen befolkningsprognose * Disse tallene gjelder for år **Disse tallene gjelder for 90 år og eldre Tabellen for befolkningsutviklingen viser at antall eldre over 90 år har fordoblet seg fra 2001 og frem til 2008, og vil fordoble seg en gang til frem til Dekningsgrad institusjonsplasser år Ant inst.plasser Dekningsgrad* 26,2 % 24,7 % 22,8 % 24,1 % 21,6 % Prosent av eldre over 80 år Dekningsgraden over institusjonsplasser alene gir ikke et fullstendig bilde av befolkningens omsorgsbehov. Ettersom levealderen stadig øker, er det også flere eldre som har bedret helse, og klarer seg selv uten bistand. På den andre siden ser vi en økning av yngre personer som har behov for omsorgstjenester. Dette skyldes blant annet at det finnes behandlingsmetoder mot flere sykdommer, skader og lidelser, men som likevel krever omfattende innsats fra omsorgtjenesten. Med dagens praksis der liggetiden på sykehusene blir stadig kortere, er det omsorgstjenesten i kommunene som ofte må gi den behandling, pleie og oppfølging som tidligere ble gitt på sykehus. Når Sørvald bo- og behandlingssenter tas fullt i bruk, vil dekningsgraden midlertidig øke. Økningen av antall eldre over 80 år vil imidlertid bidra til at dekningsgraden vil synke til under dagens nivå innen Dersom Sørum kommune skal ha en dekningsgrad tilsvarende slik den har vært frem til nå, er det være nødvendig å bygge nye heldøgns omsorgsplasser (institusjon eller bemannede omsorgsboliger) rundt Kultur Arbeidet med kulturminnevern vil få høyere prioritet etter at kulturminnevernplanen er vedtatt. Innbyggerne må få nok informasjon om hva god og fornuftig forvaltning og bevaring av kulturminner innebærer. God kommunal saksbehandling og et godt samarbeid med aktuelle grunneierne er andre viktige momenter. Kulturstier vil bli vedlikeholdt og videreutviklet i så vel kultur- som folkehelseperspektiv. Rullering av kommunedelplanen for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet vil legge grunnlag for tverrsektoriell kommunal innsats. I samarbeid med tredje sektor er målsettingen på bredt grunnlag å arbeide for bedre helse for folk i Sørum. Side 20 av 39

21 Tettstedsutvikling, trafikksikkerhet, gang-sykkelveger Strategi for økt fortetting i tettstedene Kommuneplanens strategi med at ny bebyggelse skal lokaliseres i umiddelbar nærhet til tettstedene er i samsvar med nasjonal politikk for areal- og transportplanlegging. Kommunen skal også ivareta hensynet til jordvern og kulturlandskap. I Norge utgjør jordbruksarealene ca 3 % av det totale landarealet. Bare 33 % av dette arealet er egnet for matkornproduksjon. I Sørum derimot er hele 98 % av jordbruksarealet egnet for matkornproduksjon. Jordvern i vårt område er derfor av stor verdi. I de siste kommuneplanrevisjonene har konflikten mellom tettstedsutvikling og jordvern vært økende. I kommende 4 års periode vil derfor fokuset dreies mer mot realisering av gode fortettingsprosjekt innenfor dagens tettstedsgrenser. Fram til nå har fortettingsprosjektene vært basert på positive kommunale vedtak av planene, med privat oppkjøp av tomter samt realisering av prosjekter. Dette har på mange måter fungert bra, men for å legge ekstra trykk på helhetsorienterte fortettingsprosjekt og dempe presset på matjorda bør det offentlige ha en mer aktiv rolle. Rådmannen vil foreslå et prosjekt der det utredes en mer offensiv kommunal strategi for fortetting og jordvern. Å selge kommuneskogen, sette pengene i fond som igjen kan brukes til oppkjøp av strategiske tomter eller annet tilrettelegging/planlegging for gode fortettingsprosjekt bør også utredes. Kommunen eier i dag svært begrenset med utbyggingsareal i tettstedene. De fire siste åra er tre sentrale tomter nord for Kuskerudvegen omsatt. På sikt vil dette være områder som bør vurderes for fortetting, gjerne med mulighet for foretninger i 1. etg, og god arealutnyttelse ellers. På lang sikt vil en tydelig fortettingspolitikk også være god jordvernpolitikk og bidra til bevaring av landets beste matkornareal. Gang- /sykkelveger Det arbeides langsiktig med kommunestyrets vedtak om at alle skoleveger skal ha gang-/sykkelveg. Dette bidrar til økt trafikksikkerhet, redusert bruk av skoleskyss og bil generelt, økt fysisk aktivitet og trivsel. Slike tiltak langs riks- og fylkesveger er ofte samarbeidsprosjekt med andre myndigheter, der kommunen inngår med et mindre økonomisk bidrag for at tiltaket kan realiseres. Kommunens bidrag er innenfor planlegging, grunnerverv og ved mindre tiltak medfinansiering. Behov Riksveger: Det største behovet for gang-/sykkelveger er langs riksvegene øst for Glomma; rv 171 fra Sørumsand mot Aurskog-Høland grense, og rv 172 fra Østby Søndre til Lystad/Fet grense. Fylkesveger: Gauteidvegen: Planlagt oppstart i 09, ferdigstilling i Eidsvegen: Blaker og Rånåsfoss er de eneste tettstedene i kommunen uten gang-/sykkelveg. Planlegging I Sørum har det vært en suksessfaktor for å frigjøre eksterne midler å ha ferdigregulerte tiltak. Miljøgate Sørumsand og omlegging av rv 172 rundt Østby Nordre er eksempler her. Kostnadsfordelingen mellom kommunen og vegvesen er som regel 50/50 %. De siste årene har planleggings- og prosjekteringskostnader økt kraftig. Dersom inntektssvikten i PLU fortsetter, vil seksjonen måtte redusere sitt planleggingsarbeid. Fondet for vegprosjekt vil være et bidrag til at noe av plan- og reguleringsarbeidet kan utføres. Finansiering Finansiering av tiltakene kan skje på følgende måter 1) Vegvesenet 2) Private utbyggere; i forbindelse med utbyggingsprosjekt, 3) Kommunen. Kommunal forskuttering kan avtales med Vegvesenet, men det forutsetter at tiltakene er inne i Vegvesenets budsjett. Vegvesenets midler går i svært liten grad til Side 21 av 39