Årsbudsjett 2011 Rådmannens forslag av

Transkript

1 Årsbudsjett 2011 Rådmannens forslag av

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Rådmannens forord... 4 Budsjetteringsprinsipper... 6 Organiseringen av budsjettarbeidet... 6 Kommunestyrets mål og premisser knyttet til bruken av budsjettbevilgningen i den enkelte seksjon... 6 Den økonomiske rammen for Inntektsendringer i forhold til vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan Skatt på formue og inntekt... 8 Eiendomsskatt... 8 Rammetilskudd... 8 Andre statlige tilskudd og renteinntekter... 8 Øvrige inntekter... 8 Driftsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Lønnsbudsjettering... 8 Grunnskoleseksjonen... 8 Barnehageseksjonen... 9 Barnevern... 9 Innsparingstiltak... 9 Utviklingen i antall årsverk fra 2010 til Generelt Grunnskoleseksjonen Barnehageseksjonen Barnevernseksjonen Helse- og sosialseksjonen Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Kulturseksjonen Plan- og utbyggingsseksjonen Servicesenteret Den økonomiske situasjonen og utviklingen framover Investeringsbudsjett Investeringer Finansiering Strategiske mål og resultatstyring resultatindikatorer Seksjonsvise rammer, utvikling, fokusområder og resultatindikatorer Grunnskoleseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Barnehageseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Barnevernseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Side 2 av 37

3 Fokusområder Resultatindikatorer Helse- og sosialseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Kulturseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Plan- og utbyggingsseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Servicesenteret Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Utviklingen i seksjonen fra 2010 til Fokusområder Resultatindikatorer Tilskudd til kommunale foretak, interkommunale selskaper og Sørum kirkelig fellesråd Kommunale foretak Interkommunale selskaper Sørum kirkelig fellesråd Interkommunale samarbeidsordninger etter kommunelovens 27 og 28a Østre Romerike revisjonsdistrikt Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike Skåningsrud skole Budsjett 2011 fordelt på samarbeidsordningene Side 3 av 37

4 Innledning Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 omfatter fire separate saker med tilhørende dokumenter: Årsbudsjett rådmannens forslag av Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2011 for Sørum kommunale eiendomsselskap KF Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2011 for Sørum kommunalteknikk KF Styrebehandlet forslag til årsbudsjett 2011 for Bingsfosshallen i Sørum KF I tillegg framlegges et separat dokument som inneholder detaljert tallbudsjett for kommunen. Detaljert tallbudsjett for de kommunale foretakene inngår i foretakenes budsjettforslag. Når kommunestyrets endelige budsjettvedtak for 2011 foreligger vil det bli utarbeidet oppdaterte oversikter og obligatoriske rapporter (KOSTRA-rapporter) som vil bli lagt fram for kommunestyret etter årsskiftet. Deretter vil det også bli utarbeidet en samlet framstilling av kommunens og foretakenes budsjetter i form av et konsernbudsjett. Rådmannens forord Rådmannen legger med dette fram forslag til Sørum kommunes budsjett for Kommunestyrets økonomiplanvedtak for er grunnlaget for forslaget, sammen med justeringer basert på oppdatert informasjon fra fremlagt statsbudsjett og andre endringer i den økonomiske situasjonen for kommunen. De siste års inntektsendringer for kommunal sektor har bidratt til vekst i tjenestetilbudet og flere ansatte på de fleste fagområder. Investeringsnivået har også økt og det er ferdigstilt en rekke nye kommunale bygg. Kommunen har fortsatt stor befolkningsvekst. Selv om nye innbyggere gir økt skatteinngang holder den, slik det fremgår av Handlingsprogram med økonomiplan , ikke tritt med kostnadene til tjenestetilbud og utbygging av infrastruktur i 2011 og I foreliggende budsjettforslag fremgår situasjonen med både lønns- og kostnadsvekst. Totalt sett er driftsøkonomien svært anstrengt for 2011 og Med de budsjetterte underskuddene disse to årene vil hele det oppsparte driftsfondet på 18 mill. kroner bli brukt opp. Dette innebærer fortsatt stram budsjettstyring, behov for en samlet gjennomgang av investeringsprosjekter under prosjektering og en organisasjonsgjennomgang. Organisasjonsgjennomgangen vil ha fokus på muligheter for effektivisering, samt forebyggende og tverrfaglig samarbeid. Disse arbeidene vil danne grunnlag for utarbeidelse av Handlingsprogrammet med økonomiplan I forhold til Handlingsprogram med økonomiplan er netto driftsresultat svekket med ca 5 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak et dyrere lønnsoppgjør enn forventet. Skolene har de siste årene ikke i tilstrekkelig grad blitt kompensert for elevtallsøkningen. Denne er delvis kompensert i dette budsjettforslaget. I tillegg bruker Sørum kommune flere elevplasser på Skåningsrud skole. Samlet er grunnskoleseksjonen tilført 4 mill. kroner i forhold til Handlingsprogram med økonomiplan Disse midlene er omdisponert fra de andre seksjonene. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til barnehageseksjonens budsjett fordi forskriften for utregning av tilskudd til de private barnehagene ennå ikke er kommet fra Kunnskapsdepartementet. Rådmannen Side 4 av 37

5 vil, så snart de nye forskriftene foreligger, legge fram en egen sak om tilskudd til private barnehager og en vurdering av et eventuelt behov for endinger i budsjettet for Ved at Sørvald bo- og behandlingssenter nå er tatt i bruk, har helse- og sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen fått en betydelig økning i boliger, institusjonsplasser og bemanning. Utfordringene framover er først og fremst knyttet til nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen og behov for flere boliger. Vi må bruke 2011 til å komme på offensiven i forhold til samhandlingsreformen. Barnevernseksjonen blir som forutsatt i vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan tilført ett nytt årsverk. Styrkingen av det tverrfaglige samarbeidet vil fortsette i Kulturseksjonen viderefører satsingen på biblioteket og kulturskolen som to viktige kulturbærere i lokalsamfunnet. Med den forventede veksten i innbyggertall vi vil ha i årene framover blir det viktig at plan- og utbyggingsseksjonen har nødvendig kapasitet til å ligge i forkant på plansiden. Det er behov for å styrke informasjonsarbeidet i kommunen. Dette gjelder både ut mot innbyggerne og internt i organisasjonen. Det vil derfor bli ansatt en informasjonsrådgiver i 2011 ved å omdisponere midler innenfor servicesenterets ramme. Det jobbes aktivt med å redusere sykefraværet i kommunen. Sykefraværsprosjektet - Nærvær og sykefravær videreføres i Seksjoner med høyt sykefravær har pekt ut virksomheter som skal delta i prosjektet og disse har valgt områder som de jobber videre med. Målet er at det totale sykefraværet i 2011 ikke skal være høyere enn 7 %. Bevilgningene til Sørum kommunalteknikk KF til veivedlikehold er fortsatt for lave til å unngå at veistandarden reduseres ytterligere. Søknaden fra Sørum kirkelig fellesråd om økt tilskuddsramme foreslås ikke imøtekommet. Nye områder for interkommunalt samarbeid bør vurderes der vi ser gevinster i form av bedre kvalitet på tjenestene og effektiv drift. Sørum, 29. oktober 2010 Marius Trana Rådmann Side 5 av 37

6 Budsjetteringsprinsipper I henhold til 6 i Forskrift om årsbudsjett skal det redegjøres for de grunnleggende prinsippene kommunen benytter ved framstillingen av årsbudsjettet, herunder en beskrivelse av organiseringen av arbeidet. Organiseringen av budsjettarbeidet Innen utgangen av april hvert år skal rådmannen fremme forslag til økonomiplan for påfølgende fireårsperiode. Forslaget legges fram for budsjettnemda som innhenter uttalelser fra innstillingsutvalgene og øvrige høringsinstanser, og avgir innstilling overfor kommunestyret. Innen utgangen av juni hvert år skal kommunestyret vedta økonomiplanen. Den vedtatte økonomiske rammen for planens første år er styrende for utarbeidelsen av årsbudsjettet. Innen utgangen av oktober hvert år fremmer rådmannen forslag til årsbudsjett for påfølgende budsjettår. Forslaget legges fram for budsjettnemda som innhenter uttalelser fra innstillingsutvalgene og øvrige høringsinstanser, og avgir innstilling overfor kommunestyret. Innen utgangen av desember hvert år vedtar kommunestyret årsbudsjettet. Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av kommunens midler i budsjettåret og er overordnet aktivitetsvedtak. Kommunestyrets mål og premisser knyttet til bruken av budsjettbevilgningen i den enkelte seksjon I sitt forslag til økonomiplan legger rådmannen inn endringer i seksjonenes tjenesteproduksjon i forhold til foregående år. Disse foreslåtte endringene kan være en konsekvens av tidligere politiske vedtak, behovsendringer som må hensyntas eller en tilpassing til økonomiske rammer. Kommunestyrets økonomiplanvedtak utgjør deretter basis for rådmannens forslag til årsbudsjett. Imidlertid vil rådmannen også i årsbudsjettforslaget kunne foreslå endringer i seksjonenes tjenesteproduksjon, basert på oppdatert informasjon og de varslede økonomiske rammer. Endringene i seksjonenes tjenesteproduksjon i forhold til foregående år er nærmere beskrevet under omtalen av den enkelte seksjon. Side 6 av 37

7 Den økonomiske rammen for 2011 B Rådmannens forslag (Løpende priser) REGNSKAP B 2010 B 2011 B 2011 ÅRSVERK TEKST 2009 VEDTAK ØP FORSLAG Fellesinntekter: Skatt på formue og inntekt Skatt på eiendom Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Renteinntekter Sum fellesinntekter Fellesutgifter: Tilleggsbevilgninger BUKS' bevilgningskonto Sum fellesutgifter Disponibelt for seksjonene Grunnskoleseksjonen ,28 222,53 226,03 Barnehageseksjonen ,15 89,65 93,21 Barnevernseksjonen ,90 11,90 12,90 Helse- og sosialseksjonen ,89 138,16 165,76 PRO-seksjonen ,76 164,66 175,06 Kulturseksjonen ,57 18,97 21,52 Plan og utbyggingsseksjonen ,00 17,00 17,00 Servicesenteret ,86 40,36 39,81 Fellesrådet mv Bingsfosshallen i Sørum KF ,40 1,40 1,40 Sørum kom. eiendomsselskap KF ,27 59,27 57,19 Sørum kommunalteknikk KF ,00 26,00 26,00 Østre Romerike br. og redn. IKS Bruk av fond m.v. (netto) Avsatt til lokale forhandlinger Innsparingskrav Sum årsverk 745,08 789,90 835,88 Seksjonenes nettoutgifter Årsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av driftsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Side 7 av 37

8 Inntektsendringer i forhold til vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan Skatt på formue og inntekt Skatteanslaget bygger på inntektsanslagene i Regjeringens forslag til statsbudsjett for Anslaget er imidlertid oppjustert gjennom bruk av KS prognostiseringsmodell for frie inntekter som hensyntar nyere befolkningstall. (Innbyggertall pr ) Som en konsekvens av redusert skatteøre er inntektsanslaget kr lavere enn i kommunestyrets økonomiplanvedtak. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2011 er videreført med en skattesats på 2 promille og med et bunnfradrag på kr for boligeiendommer. Inntektsanslaget er uendret fra kommunestyrets økonomiplanvedtak. Rammetilskudd Anslått rammetilskudd bygger også på inntektsanslagene i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011, oppjustert gjennom bruk av KS prognostiseringsmodell for frie inntekter. Korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd er inntektsanslaget kr høyere enn i kommunestyrets økonomiplanvedtak. Samlet er frie inntekter kr høyere enn i økonomiplanvedtaket etter korrigering for innlemming av øremerkede tilskudd. Andre statlige tilskudd og renteinntekter Rentekompensasjon skolebygg er oppjustert med kr til kr Konsesjonskraftinntekter er oppjustert med kr til kr Renteinntektene er oppjustert med kr til kr For øvrig er inntektsanslagene uendret fra kommunestyrets økonomiplanvedtak. Øvrige inntekter Gebyrregulativet for Plan- og utbyggingsseksjonen vil bli indeksregulert i samsvar med rådmannens fullmakt. Forslag til endrede VAR-avgifter framgår av budsjettforslaget til Sørum kommunalteknikk KF. Det foreslås økning i kostpengene i barnehagene, økte satser for hjemmehjelp og økte foreldrebetaling i kultur- og musikkskolen. For øvrig er det ikke foreslått økninger i betalingssatser, øvrige priser, gebyrer, foreldrebetalinger e. l. i dette budsjettforslaget. Driftsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan Lønnsbudsjettering Det er budsjettert med lønn til det antall årsverk som framgår av driftsoversikten. Budsjetteringen er basert på lønnsnivået slik det er fastsatt etter sluttføring av alle årets sentrale forhandlinger. Det er videre avsatt kr til fordeling på seksjoner og virksomheter etter avslutningen av årets lokale forhandlinger. I tillegg er det tatt høyde for 3 % lønnsvekst f.o.m. 1.mai 2011 (2 % på årsbasis). Grunnskoleseksjonen Seksjonen er tilført en rammeøkning på kr som delvis kompensasjon for elevtallsøkning og økte kostnader til spesialundervisning. Grunnskoleseksjonen har de siste årene hatt betydelig vekst i Side 8 av 37

9 elevtallet og økning i antallet obligatoriske undervisningstimer uten at dette har blitt kompensert fullt ut med rammeøkning. Til tross for kommunens meget stramme økonomiske situasjon har rådmannen funnet det nødvendig å foreslå en omfordeling av midler til grunnskoleseksjonen fra de øvrige seksjonene. Barnehageseksjonen Øremerkede statstilskudd til kommunale og private barnehager er f.o.m innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Økningen i rammetilskuddet tilsier at Sørum kommune så langt ser ut til å ha fått dekket økte kostnader til full barnehagedekning gjennom økt statstilskudd. I samsvar med forutsetningene i vedtatt økonomiplan er det i dette budsjettforslaget avsatt kr til kommunalt tilskudd til private barnehager. Forskrifter for hvordan kommunene skal beregne tilskuddene til de private barnehagene har Kunnskapsdepartementet ennå ikke fastsatt. Basert på beregninger foretatt på bakgrunn av høringsutkastet til forskrifter vil dette beløpet kunne være tilstrekkelig dersom kommunen får anledning til å benytte nasjonale satser for kapitaldelen av tilskuddet. Når forskriftene er fastsatt vil rådmannen framme en egen sak om fastsetting av driftstilskudd til private barnehager. Som en del av saken vil rådmannen også vurdere om det vil være nødvendig å foreslå endringer i det framlagte forslaget til årsbudsjett dersom det avsatte tilskuddsbeløpet viser seg ikke å være tilstrekkelig. Rådmannen vil understreke at det her foreligger en reell fare for en betydelig budsjettsprekk som i så fall vil måtte få konsekvenser både for årsbudsjett 2011 og for kommende økonomiplaner. Barnevern I samsvar med forutsetningene i vedtatt økonomiplan fortsetter styrkingen av barnevernet også i 2011 med økt bemanning og økte driftsmidler. I forslaget til Statsbudsjett er det foreslått en ordning med øremerkede tilskudd til barnevern som kommunene kan søke om. Hovedkriteriet for å kunne få midler fra denne ordningen er økt bemanning. Sørum kommune bør derfor ha alle muligheter for å kunne nyte godt av denne ordningen og det er lagt inn forutsetning om kr i slikt øremerket tilskudd i rådmannens budsjettforslag. Innsparingstiltak For å finansiere rammeøkningen i grunnskoleseksjonen er det lagt inn innsparingstiltak i de øvrige seksjonene i samsvar med tiltak ved lavere ramme i kommunestyret økonomiplanvedtak. Seksjonene vil imidlertid kunne justere hvilke tiltak som skal iverksettes basert på oppdatert informasjon. Det vises til omtale under den enkelte seksjon. Til sammen frigjør dette kr med følgende fordeling: Barnehageseksjonen kr Barnevernseksjonen kr Helse- og sosialseksjonen kr PRO-seksjonen kr Kulturseksjonen kr Plan- og utbyggingsseksjonen kr Servicesenteret kr Side 9 av 37

10 Utviklingen i antall årsverk fra 2010 til 2011 Generelt Tabellene viser endringer i bemanningen fra rådmannens forslag til årsbudsjett for 2010 til rådmannens forslag til årsbudsjett Det betyr at tabellen både fanger opp bemanningsendringer med bakgrunn i kommunestyrets endelige budsjettvedtak for 2010 og andre politiske vedtak, samt administrative justeringer innenfor budsjettrammene. Bemanningsøkninger som en konsekvens av vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan er også inkludert. I tillegg kommer bemanningsendringer som framgår av de kommunale foretakenes budsjettforslag. Totalt sett øker kommunens bemanning med 45,98 årsverk. Grunnskoleseksjonen Økning med 3,50 årsverk. Morsmålslærere er tilført 1,00 årsverk. Frogner skole er tilført 1,30 årsverk, Vesterskaun skole 1,30 årsverk, Sørum skole 0,30 årsverk, Sørumsand skole 0,30 årsverk, Haugtun skole 0,30 årsverk, Fjuk skole 0,30 årsverk, og Melvold ungdomsskole 0,35 årsverk. Bingsfoss ungdomsskole er redusert med 1,65 årsverk. Barnehageseksjonen Økning med 3,56 årsverk. Det overføres ett årsverk fra fellestjenester til spesialavdelingen Revehiet ved Nordli barnehage. I tillegg oppbemannes Nordli barnehage med 3,40 årsverk for å kunne møte økt barnetall. Det er overført 0,50 årsverk internt i Idrettsparken barnehage til nytt kostnadssted for Åpen barnehage. Åpen barnehage er i tillegg styrket med 0,16 årsverk. Barnevernseksjonen Ett nytt årsverk er opprettet med bakgrunn i rammeøkning. Helse- og sosialseksjonen Økning med 27,60 årsverk. Seksjonsledelse er styrket med 0,50 årsverk. Skole- og helsestasjonstjenesten er styrket med 0,20 årsverk. Psykisk helsevern er styrket med 0,80 årsverk. Boveiledertjenesten Tiurveien er styrket med 2,25 årsverk. De øvrige botjenestene er redusert med til sammen 17,52 årsverk som er overført til den nye botjenesten ved Sørvald bo- og behandlingssenter, som er opprettet med til sammen 28,13 årsverk. Avlastningsavdelingen for barn er opprettet med 8,14 årsverk. For øvrig er virksomhetsledelse, vaskeri og transport ved Sørvald bo- og behandlingssenter tilført 5,10 årsverk. Herav 2,60 årsverk overført fra PRO og 0,50 årsverk overført fra servicesenteret. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen Økning med 10,40 årsverk. Blaker aldersheim er redusert med 2,00 årsverk som er overført til det nye aktiviseringstilbudet ved Sørvald bo- og behandlingssenter. Demensenheten ved Sørvald er opprett med 13,00 nye årsverk. 2,60 årsverk ved vaskeriet på Sørum sykehjem er overført til Sørvald bo- og behandlingssenter. Kulturseksjonen Økning med 2,55 årsverk. Aktivitetstilbud for barn og unge er styrket med 1,00 årsverk til ungdomskoordinator i lavterskeltilbud. Kulturfabrikken er styrket med 1,55 årsverk. Plan- og utbyggingsseksjonen Ingen endring i bemanningen. Side 10 av 37

11 Servicesenteret Reduksjon med 0,55 årsverk. Det er overført 0,50 årsverk til transporttjenesten på Sørvals bo- og behandlingssenter. Stillingen til overformynder har vært budsjettert for høyt og er redusert med 0,10 årsverk, selv om stillingsprosenten reellt sett er økt. Tillitsvalgte er økt med 0,05 årsverk. Side 11 av 37

12 Den økonomiske situasjonen og utviklingen framover Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 legges fram basert på reelle kostnader for den tjenesteproduksjonen som er forutsatt i vedtatt Handlingsprogram med økonomiplan Når netto driftsresultat i årsbudsjettforslaget er på minus 12,6 millioner, ca 5 millioner mer enn i økonomiplanen, skyldes dette økninger i lønn og lønnsrelaterte kostnader. Lønnsoppgjøret i 2010 har blitt dyrere enn forutsatt. Det er videre lagt inn mer til honorar til kommunens politikere og til økte lønnsforpliktelser til leger og fysioterapeuter, poster som var underbudsjettert i I forbindelse med åpningen av Sørvald bo- og behandlingssenter er det opprettet nærmere 40 årsverk i helse- og sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings- og omsorgsseksjonen til sammen. De konkrete lønnskostnadene har her blitt høyere enn det tidligere har vært tatt høyde for. Fram til forskrift for beregning av kommunalt driftstilskudd til private barnehager er fastsatt hersker det som tidligere omtalt også stor usikkerhet knyttet til om busjettert utbetaling til private barnehager er tilstrekkelig. Som tidligere varslet både gjennom Handlingsprogram med økonomiplan og Handlingsprogram med økonomiplan , vil driftsøkonomien fortsatt være stram de nærmeste årene. Ved utarbeidelsen av Handlingsprogram med økonomiplan vil rådmannen ha som utgangspunkt at de driftsøkonomiske konsekvensene av økt innbyggertall skal prioriteres framfor nye byggeprosjekter. Økning i antall lærerårsverk i grunnskolen, fortsatt full barnehagedekning, økning i tjenester til funksjonshemmede og å ta i bruk det økte antallet sykehjemsplasser er nøkkelord i denne sammenhengen. Gjennomgangen av kommunens drift med sikte på å finne driftstiltak som kan fjernes eller reduseres og vurderingen av organisatoriske tiltak med sikte på effektivisering og kostnadsreduksjoner vil også bli gjennomført forut for utarbeidelsen av Handlingsprogram med økonomiplan Videre vil det bli lagt fram forslag til framdriftsplan og tidfesting av ferdigstillelse for alle investeringsprosjekter som er under forprosjektering. Side 12 av 37

13 Investeringsbudsjett 2011 I hovedsak inngår kommunens investeringer i budsjettforslagene for Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF. Behov for økt bevilgning til forprosjektet for rehabilitering/utbygging av Melvold ungdomsskole blir framlagt i egen sak. Bevilgningen til nye startlån inngår i dette budsjettforslaget. Når det gjelder startlån foreslås det i samsvar med kommunestyrets økonomiplanvedtak å videreføre en årlig utlånsramme på kr Denne utlånsrammen vurderes fortsatt å være tilstrekkelig til å dekke behovet. Utlånene foreslås delvis egenfinansiert ved bruk av mottatte avdrag på tidligere innvilgede lån. Utviklingen viser imidlertid en vesentlig reduksjon av mottatte avdrag, noe som medfører økende behov for ekstern finansiering. Utover disse planlagte investeringene har KLP nå i flere år krevd økning i kommunens egenkapitaltilskudd til selskapet. Egenkapitaltilskudd regnes som kjøp av aksjer og andeler og må finansieres over investeringsbudsjettet. Det må tas høyde for krav om slikt tilskudd også i Investeringer Egenkapitaltilskudd KLP kr Startlån (utlånsramme) kr Sum investering kr Finansiering Bruk av ubrukte lånemidler kr Mottatte avdrag på startlån kr Sum finansiering kr Side 13 av 37

14 Strategiske mål og resultatstyring resultatindikatorer Sammenhengen i Sørum kommunes mål- og resultatstyring og hvordan dette rapporteres gjennom Det fullstendige balanseregnskapet (FBR), er vist i skjemaet på neste side. Resultatindikatorene er knyttet til strategiske mål for kommunen og gjelder for alle seksjonene. Disse overordnede indikatorene suppleres igjen med seksjonsvise årlige indikatorer knyttet til fokusområder for seksjonene. Indikatorene er kun beskrevet under det hovedkapitalbegrep de tilhører, selv om mange av dem kan gjenbrukes under andre kapitalbegrep. Se etterfølgende tabell. Side 14 av 37

15 SØRUM KOMMUNES STRATEGISKE MÅL- OG RESULTATSTYRING DET FULLSTENDIGE BALANSEREGNSKAPET (FBR) Visjon: Sørum Den gode kommune Sørums verdier: Åpenhet Dialog Lojalitet Delegering - Resultatstyring KOMMUNEPLAN LANGSIKTIGE MÅL: KOMMUNEPLAN SÆRSKILTE UTFORDRINGER KOMMENDE 12 år: ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 4 år FOKUSOMRÅDER 1 år RAPPORTERING Finanskapital: Kommunen skal ha evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte målene for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøre. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst. Driftsutgifter til tjenester og lønn. Samfunnskapital: Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Natur- og miljøkapital: Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Sørum i regionalt perspektiv. Tettstedsutvikling. Næringsutvikling. Interkommunalt samarbeid. Tilhørighet, identitet og mangfold. E-kommunen. Klima og miljø. Tettstedsutvikling og jordvern. Grøntstruktur og markagrenser. Fysiske oppvekstmiljø. Konkretisering av de 12 årige målene skjer årlig gjennom 4-årige strategiske mål i Handlingsprogram med Økonomiplan. Ett mål for hvert av kapitalbegrepene. Målene er også kommunens kvalitetsmål. 4 årige mål splittets til årlige fokusomåder inkludert måleindikatorer for hver seksjon i årsbudsjettet. Dette integreres i seksjonenes virksomhetsplaner. Månedlig rapportering til rådmannen. Finanskapitalen: Månedlig rapportering til politikerne. Tertial og årsrapporter med utgangspunkt i det Fullstendige balanse regnskapet. Brukerkapital: Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. Tjenesteyting i forhold til befolkningsvekst og demografi. Brukerdialog og medvirkningsarenaer. Humankapital: Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Rekruttere og beholde arbeidskraft. Kompetanseutvikling, medarbeider- og lederutvikling. Strukturkapital: Kommunen skal ha evne til å tilrettelegge systemer og strukturer for effektiv bruk av de totale ressurser. IKT utvikling. Utviklings- og prosjektarbeid. Side 15 av 37

16 FBR Strategiske mål Suksesskriterier / fokusområde Finanskapital 1. Sikre økonomisk handlefrihet. Sikre økonomisk handlefrihet Samfunnskapital 2. Fortsette den helhetlige Medvirkning og samfunnsbyggingen med vekt på dialog informasjon, forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø. Natur & miljøkapital 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å redusere CO2 utslipp og oppnå miljøvennlige løsninger Brukerkapital 4. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse, helhetlige tjenester og ivaretar demografiske endringer. Humankapital & Strukturkapital 5. Gjennomføre rekruttering og kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester 6. Redusere sykefraværet Tilhørighet og deltakelse Bidra til bærekraftig utvikling Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet Kvalitetsmessige gode hjemmesider Indikatorer Målemetode Ambisjonsnivå/ ønsket resultat Avvik i fht budsjett Resultatoppfølging / tertial/ Månedlig resultatoppfølging / årsrapport tertial/ årsrapport Antall dialogkonferanser, grendemøter Antall dialogkonferanser, 20 og andre innbyggermøter, grendemøter og andre innbyggermøter, Antall pressemeldinger Telles 50 Bruk av elektronisk høringsuttalelser Statistikk for bruk av 75% av alle uttaleser, kommer kommunens hjemmesider elektronisk Valgdeltakelse stortings- og Valgresultatet fra 81% / 63% kommunevalg Opplevelse av at kommunen og lokalsamfunnet tar ansvar for å utvikle levende lokalsamfunn Redusert forbruk av papir i organisasjonen Vedtas i forbindelse med miljø- og klimaplan. Brukertilfredshet Oppfylle DIFIs kvalitetskrav til offentlige hjemmesider stortingsvalg, kommunevalg Innbyggerundersøkelse Årlig forbruk av papir, statistikk fra leverandør Systematiske brukerundersøkelser Årlig vurdering i fht kvalitetskriterier fastsatt av DIFI/Norge.no Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Årlig medarbeiderundersøkelse Sykefravær Månedlig rapport 7 % Fornøydhet med lederne Årlig 95 % medarbeiderundersøkelse Kultur for læring og Tilfredsstillende effekt av Årlig fornyelse kompetansetiltak medarbeiderundersøkelse 75 % fornøyde Redusere forbruk av papir med 5%. 85 % fornøyd med tjenestetilbudet Sørum kommunes hjemmesider skal være blant de 5 kommunale nettstedene med høyest poengsum 90 % fornøyde med arbeidsplassen 85 % fornøyd med utbytte av kompetansetiltak Antall lærlinger Telles pr år 10 Intern lederrekruttering Registrere antall pr år 60 % Effektive innkjøp Bruk av ehandel Statistikk 100 % avtalelojalitet Effektiv saksbehandling i tilsettingssaker Antall dager fra personal- og organisasjonsavdelingen mottar protokoll i tilsettingssak til tilbudsbrev sendes. Antall dager registreres 100 % saker med maksimum 3 dager fra protokoll mottas til tilbudsbrev sendes. Side 16 av 37

17 Seksjonsvise rammer, utvikling, fokusområder og resultatindikatorer I det etterfølgende presenteres det seksjon for seksjon: Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer Rammefordelingen på virksomhetsnivå Årsverk på virksomhetsnivå med sammenligning med foregående år Oversikt over seksjonens utvikling fra 2010 til 2011 Seksjonens fokusområder og resultatindikatorer for 2011 Side 17 av 37

18 Grunnskoleseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2008 R 2009 B 2010 B 2011 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,94 2,94 2, Ped. Psyk.tjeneste ,36 9,36 9, Ped. Veiledningstjeneste Morsmålslærere ,54 0,54 1, Spes.und.barnehage ,30 1,95 1, Grunnskole felles ,65 4,25 4, Frogner skole ,99 30,99 32, Vesterskaun skole ,06 12,06 13, Sørum skole ,35 14,35 14, Sørumsand skole ,16 31,16 31, Haugtun skole ,22 11,22 11, Fjuk skole ,06 10,06 10, Melvold u. Skole ,48 20,48 20, Bingsfoss u. skole ,26 37,26 35, SFO Frogner skole ,83 8,83 8, SFO Vesterskaun skole ,74 3,74 3, SFO Sørum skole ,25 4,25 4, SFO Sørumsand skole ,85 7,85 7, SFO Haugtun skole ,89 2,89 2, SFO Fjuk skole ,75 2,75 2, SFO Skåningsrud Skåningsrud, kjøpt av plasser Voksenopplæring ,60 5,60 5,60 Sum seksjon ,28 222,53 226,03 Utviklingen i seksjonen fra 2010 til 2011 Det er stor vekst i barnetallet i kommunen. Elevtallet har økt med 104 elever i løpet av 2010 og det forventes like stor elevøkning i Veksten er størst på barnetrinnet. På Frogner og Vesterskaun vil få en økning i klassetallet med en klasse på hver av skolene høsten Arbeidet med planene for utbygging/fornying av Melvold ungdomsskole går over i en ny fase. Det foreligger nå utvidet teknisk tilstandsanalyse, miljøsaneringsanalyse og et ferdig byggeprogram fra firmaet Norconsult. Det blir oppstart av arbeid med forprosjekt for Vesterskaun skole i Side 18 av 37

19 På grunn av økning av barn med særskilte behov i barnehagene og skolene er det behov for en styrking av både spesialundervisningen og den spesialpedagogiske tjenesten (PPT). Det vil bli opprettet SFO ved Skåningsrud skole og ressurssenter i Faget utdanningsvalg som er innført i samarbeid med ungdomsskolene i Sørum, Fet og Aurskog- Høland og de tre videregående skolene i de tre kommunene går nå inn i vanlig drift. Implementering av Kunnskapsløftet LK06 vil fortsatt være viktig i For å sikre elevenes læring satses det fortsatt på tiltak i grunnskolene i samarbeid med barnehagene. Kvalitetskommuneprosjektet Ringvirkninger er avsluttet og implementeringen gjennomføres i Realfagsprosjektet som er etablert for å bedre læringsarenaer og resultater i realfag er nå inne i en fase med opplæring og veiledning av pedagoger i skoler og barnehage. Det blir fokus på opplæring av lærere i matematikk på ungdomsskolene i Fem lærere er i gang videreutdanning innen den nasjonale satsingen på kompetanseheving av lærere i grunnskolen skoleåret 2010/11. Tre av lærerne studerer matematikk, to studerer leseopplæring. Veiledning av nytilsatte lærere er et tiltak som videreføres i Det forventes en økning i elevtallet ved voksenopplæringen på bakgrunn av vedtaket om at Sørum kommune stiller seg positiv til å ta i mot inntil flyktninger årlig i perioden Fokusområder Utnytte økonomisk ramme fullt ut og ha god budsjettdisiplin Bidra til helhetlig samfunnsbygging gjennom holdningsskapende og forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø Sikre kvaliteten i det helhetlige læringsløpet Gjennomføre tiltak i samspill med foresatte og andre instanser, for å forbedre resultatene for den enkelte elev Gjennom utviklingsarbeid sikre erfaringsoverføring i grunnskolen mellom lærere, klasser, skoler og andre kommuner Gjennomføre kompetansetiltak som sikrer gjennomføringen av gjeldende læreplaner Arbeide for å rekruttere og beholde pedagogisk personale og få en bedre kjønnsfordeling i skolene Markedsføre Sørum kommune som en attraktiv skolekommune Gjennom tverrsektorielt samarbeid sikre barn tidlig og riktig hjelp: o Rektor og styrers møte o Foreldresamarbeid o Åpen barnehage o Nærmiljøgruppene Tverrfaglig og interkommunalt samarbeid Side 19 av 37

20 Resultatindikatorer Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet Resultat over landsgjennomsnittet for skoler Læringsmiljø Elevene på 7. og 10. trinn skal ha oppnådd 4,5 på trivsel i elevundersøkelsen. Elevresultater Elevene på 10. trinn skal ha oppnådd gjennomsnittlig 40 grunnskolepoeng Humankapital Helhetsvurdering trivsel hos Resultat: 4,9 ansatte Sykefravær Under 5 % Gjennomførte kompetansemål 100 % gjennomført i henhold til plan Strukturkapital Gjennomførte arbeidsmål 100 % Utviklingssamtaler 100 % Samfunnskapital Antall eksterne besøk Antall: 50 Antall eksterne foredrag Antall: 20 Natur- og miljøkapital Gjennomførte miljøtiltak 2 tiltak per virksomhet Side 20 av 37

21 Barnehageseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2008 R 2009 B 2010 B 2011 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 3,00 3, Fellestjenester ,75 4,75 3, Spesialavdeling , Idrettsparken barnehage ,40 27,50 27, Nordli barnehage ,00 18,00 18, Blaker barnehage ,00 9,00 9, Frogner barnehage ,00 16,00 16, Sennerud barnehage ,40 11, Åpen barnehage , Private barnehager og -parker Sum seksjon ,15 89,65 93,21 Utviklingen i seksjonen fra 2010 til 2011 Sørum kommune har full barnehagedekning, men vil i årene framover ha behov for ytterligere nye barnehageplasser. Fra 2011 er barnehagesektoren rammefinansiert og kommunen overtar hele ansvaret for finansieringen av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kommune har plikt til å gi støtte til private barnehager som er i drift, eller har søkt om godkjenning per og behandle disse likeverdig med egne barnehager. Ikke-kommunale barnehager skal finansieres på bakgrunn av budsjetterte gjennomsnittskostnader i kommunale barnehager. Minimumsplikten for finansiering øker fra 88 % til 91 % fra Nordli barnehage er lagt inn med full drift fra Spesialavdelingen på Nordli og Åpen barnehage er skilt ut som egne kostnadssteder, da driftskostnadene for disse enhetene ikke skal være med i beregningsgrunnlaget for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Forprosjektet for Blaker barnehage legges fram for kommunestyret våren 2011 i henhold til prosjektets framdriftsplan. Barnehagen må inn i midlertidige lokaler i byggeperioden. Behovet for nye barnehageplasser i Frogner må vurderes kontinuerlig. Realfagsprosjektet i samarbeid med grunnskolen videreføres. Kvalitetskommuneprosjektet Ringvirkninger er avsluttet og implementeringen fortsetter i Arbeidet med å rekruttere og motivere medarbeidere til å øke sin formalkompetanse videreføres. Nyutdannede førskolelærere og ansatte på dispensasjon i pedagogisk lederstillinger tilbys veiledning. Side 21 av 37

22 Seksjonen vil foreta innsparing på kr i henhold til foreslåtte tiltak ved lavere økonomisk ramme i Handlingsprogram med økonomiplan : Rammereduksjon kr Økte inntekter: Øke antall barn i kommunale barnehager kr Øke kostpenger fra kr 150 til kr 200 pr. mnd. kr Fokusområder God ressursutnyttelse innenfor seksjonens økonomisk rammer Ha et tilstrekkelig antall barnehageplasser Styrke nærværsfaktorer i den enkelte barnehage Arbeide for å rekruttere og beholde pedagogisk personale og få en bedre kjønnsfordeling i barnehagene Motivere og legge til rette for at medarbeidere kan øke sin formalkompetanse Sikre riktig kompetanse for å ivareta kvaliteten i barnehagetilbudet Sikre kvalitet i det helhetlige læringsløpet Styrke holdningsskapende arbeid knyttet til natur, miljø og teknikk Gjennom tverrsektorielt samarbeid sikre barn tidlig og riktig hjelp: Rektor og styrers møte, foreldresamarbeid, åpen barnehage, nærmiljøgruppene Tverrfaglig og interkommunalt samarbeid Resultatindikatorer Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet totalt. Informasjon om hvordan ditt barn har det. Barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter. Barnehagens tilrettelegging for det enkelte barns læring Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning 92 % 85 % 88 % 89 % 84 % Antall barn på venteliste 0 Humankapital Sykefravær Under 8 % Førskolelærere i alle faste pedagogstillinger 100 % Medarbeidertilfredshet 100 % fornøydhet med arbeidsplassen Strukturkapital Gjennomføre trivselssamtaler med alle medarbeidere 100 % Avvik 2 avvik per medarbeider Samfunnskapital Øke besøkstallet i Åpen barnehage 17 barn i gjennomsnitt pr. besøksdag Side 22 av 37

23 Barnevernseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2008 R 2009 B 2010 B 2011 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 1,00 1, Barneverntjeneste ,90 8,80 9, Tiltak i familien ,00 1,10 1, Tiltak utenfor familien Forum for forebygging ,00 1,00 Sum seksjon ,90 11,90 12,90 Utviklingen i seksjonen fra 2010 til 2011 I tråd med Handlingsprogrammet er seksjonen er styrket med ressurser til økt aktivitet og ett årsverk. Seksjonen fortsetter å ha et stort tilfang av nye og alvorlige saker slik at antall plasseringer utenfor hjemmet øker stadig. Dette er langsiktig fosterhjems- eller institusjonsplasseringer som vil belaste budsjettene i flere år fremover. Seksjonen har byttet saksbehandlingsprogram, noe som har medført mange nye rutiner for saksbehandling. Nye økonomirutiner med direkte remittering til bank tas i bruk i Det gjennomføres brukerundersøkelse i Revisjonens rapport om forebyggende barnevern som kom i 2010 pekte på områder i det forebyggende og tverrfaglige feltet som blir viktig å følge opp i Dette gjelder bl.a. fokus på å sikre at barn og unge får tidlig og riktig hjelp og det gjelder tverrfaglig kompetanse som vil bli innarbeidet i seksjonenes kompetanseplaner for Innsparingskravet, kr , dekkes inn ved reduksjon av midler til forebyggende tiltak i hjemmet. Fokusområder Intensivere arbeidet med Tidlig Innsats ved bl.a. å prioritere arbeidet med De utrolige årene samt deltagelse i rektor og styrers møte Vektlegge frivillig hjelpetiltak der endringsarbeid er i hovedfokus Styrke arbeidet med barn og unge under omsorg Utviklingsarbeid som sikrer og styrker tverrfaglig arbeid Styrke dialogen med brukere, spesielt barn og unge Tverrfaglig og interkommunalt samarbeid Side 23 av 37

24 Resultatindikatorer Barnevernseksjonen Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Tilsynsførerrapporter i h.h.t lovens 100 % minimum Holde lovens krav om saksbehandlingstid (frister) 100 % Holde lovens krav om omsorgsplaner og tiltaksplaner 100 % Humankapital Sykefravær 5 % Strukturkapital Styrke kvalitetsforbedringsarbeidet med minimum 30 avvik på egne prosesser i perioden Gjennomført nettverksmøter og familieråd som metode i undersøkelser og tiltakssaker Bruke nye kartleggingsverktøy 100 % 10 saker I minimum 80 % av sakene Samfunnskapital Tverrfaglig arbeid Alle ansatte skal delta på minst en tverrfaglig samarbeidsarena Side 24 av 37

25 Helse- og sosialseksjonen Utviklingen i seksjonens økonomiske rammer R 2008 R 2009 B 2010 B 2011 Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettramme 2011 fordelt på kostnadssteder Årsverk Kostnadssted Driftsutgifter Inntekter Netto driftsutg Seksjonsledelse ,00 2,00 2, Miljørettet helsevern ,00 1,00 1, Kurativ virksomhet ,17 2,17 2, Legevakt ,57 4,57 4, Helse- og sosialseksj felles Skole- og helsestasjontj ,50 12,50 12, Psykisk helsevern ,80 6,60 7, Boveiledertj - Tiurveien ,55 5,75 8, Boligkontoret ,00 1,00 1, Sosial rådgiv og veiledning ,00 7,00 7, Økonomisk sosialhjelp Bistand til pensjonister Forebygging , Behandling rusproblemer ,00 2,00 2, Kvalifiseringsordningen Introduksjonsordningen Aktivitetssenteret ,83 11,80 11, Funksjonsh - virksomhetsled ,00 4,00 4, Funksjonsh - hj boende ,07 10,07 8, Botjenesten Brattli ,19 10,19 7, Botjenesten Bekkefaret ,11 12,67 11, Botjenesten Bekkedroga ,00 16,15 11, Botjenesten Sennerud ,49 14,08 12, Botjenesten Heggelia/Langrygg ,61 13,61 7, Botjenesten funk.h. Sørvald , Avlastning barn Sørvald , Sørvald bo./beh. - virksomhetsl ,00 1,00 2, Sørvald bo./beh. - bygningsmes Sørvald bo./beh. - vaskeri , Sørvald bo./beh. - transport ,50 Sum seksjon ,89 138,16 165,76 Utviklingen i seksjonen fra 2010 til 2011 Sørvald bo- og behandlingssenter skal brukes og videreutvikles innenfor de rammene som er gitt, herunder samhandling med nabolag og andre interessenter. Nye årsverk er opprettet til drift av boenheter og avlastning, noen årsverk er overført fra andre boenheter. Ved å ha egen avlastningsenhet blir kjøp av eksterne avlastningsplasser minimalisert. Felles prosjekt med kulturseksjonen om endret organisering av støttekontakttjenesten er planlagt avsluttet juni Side 25 av 37

26 Fra 1. januar 2011 vil Sørum kommunale eiendomsselskap KF ha overtatt ansvar for utleie av alle leiligheter i boliger for funksjonshemmede, fordi kompetanse i å drive utleievirksomhet ligger i foretaket. Tidligere har helse- og sosialseksjonen leid boligene og så stått for utleie av leilighetene. Samhandlingsreformen tilsier økt fokus på folkehelsearbeid og samhandling/partnerskap med aktuelle interne og eksterne aktører. Basistilskudd til leger øker med som følge av befolkningsvekst og årlig regulering av tilskuddet, likeledes lønn og beredskap for legevakt. Driftstilskuddene til fysioterapeutene øker som følge av sentralt vedtatt avtaleendring, økonomisk konsekvens av denne endringen ligger i rammetilskuddet. Legeressurs til helsestasjon/skolehelsetjeneste øker med 3 timer pr uke. Statlige øremerkede midler til Kvalifiseringsprogrammet ligger også inne i kommunens rammetilskudd fra Programmet videreføres med samme måltall som Prosjektet Samhandling og tidlig intervensjon sammen med Sørumsand videregående skole fortsetter. Prosjektet er finansiert av eksterne midler og har som mål å hindre frafall i skoleløpet. I tillegg startes det opp to nye prosjekter; et innen rusarbeidet og et innenfor området boligsosialt arbeid, begge finansiert av statlige tilskudd som administreres via Fylkesmannen. Forprosjektene i Boligsosial handlingsplan ferdigstilles og behandles i neste Handlingsprogram. Dette gjelder boliger til rusklienter, treningsboliger for ungdom med lav boevne, boliger til utviklingshemmede og flyktninger. Nytt digitalt Nødnett har oppstartdato uke 2 i Tilknytning til Norsk Helsenett skal gjøre informasjonsutveksling med leger og spesialisthelsetjenesten rask og sikker. Mulighetene i dette utvikles årlig. Flyktninger mottas i tråd med kommunestyrevedtak oktober 2010 og flyktningtjenesten utvikles som vedtatt. Finansiering av krisesentre er endret, statens tidligere andel ligger nå i kommunenes rammetilskudd. Sørum deltar i et interkommunalt krisesenter beliggende i Skedsmo. Besparelse 2011: Redusere et årsverk ved Sørum Aktivitetssenter, kr Redusere posten for omsorgslønn med kr Fokusområder God ressursutnyttelse innenfor økonomisk ramme Informasjon/kommunikasjon og aktiv bruk av nettsider, media, brosjyrer Forebygge sykdom, fremme folkehelse og livsmestring Følge opp tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan og boligsosial handlingsplan Øke antall fagpersoner i TTF (Tjenester til funksjonshemmede) Bidra til å motta økt antall flyktninger Holde frister for iverksettelse av enkeltvedtak og klagebehandling Tverrfaglig samarbeid IKT Drift og utvikling på Sørvald Side 26 av 37

27 Resultatindikatorer Indikatorer Ønsket resultat Finanskapital Holde tildelt budsjettramme Bidra til bedret økonomisk handlingsevne Brukerkapital Brukertilfredshet Tjenester til funskjonshemmede 80 % tilfredshet Vedtak om individuelle planer er iverksatt og fulgt opp 100 % Barn i helsestasjon er fullvaksinert ved utgangen av 2. leveår. 90 % Vedtatte tjenester er iverksatt innen frist. 100 % Tidsperiode for unge (16 24 år) som mottar økonomisk sosialhjelp er kortere enn 4 mndr. 80 % Humankapital Sykefravær Under 8 % Sikre riktig kompetanse: Gjennomføre kompetanseplanen 100 % Medarbeidertilfredshet 85 % fornøyde med arbeidsplassen Strukturkapital Bruke forbedingsprosessene 2 avvik pr ansatt Gjennomføre arbeidsmål 90 % Samfunnskapital Helseopplysning og informasjonen om seksjonens arbeid Minst 4 eksterne orienteringer Side 27 av 37