Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Transkript

1 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan 12a Hudkreft - Maligne melanomer Sist oppdatert

2 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 12 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn Forekomst Organisering av dagens behandlingstilbud på Agder Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Beskrivelse av effektivitet Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet Kompetanse Ressurstilgang Samhandling/Organisering Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging... 10

3 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 3 av Bakgrunn 1.1 Forekomst I Norge ble det i 2011 diagnostisert pasienter med malignt melanom. Dette er den 5. hyppigste kreftformen i Norge. Forekomsten er økende, og i Norge blant de høyeste i verden. Sykdommen er mer en dobbelt så hyppig i Sør-Norge som i Nord-Norge, og helse Sør-Øst har over halvparten av melanomene i Norge. UV-stråling er den viktigste kjente ytre risikofaktor. En fersk meta-analyse konkluderer også med økt risiko for solarium-brukere. De fleste melanomer oppstår de novo, men kan også oppstå i en allerede eksisterende føflekk. Prevalensen var pasienter i 2011, og malignt melanom er den nest hyppigste kreftformen for kvinner mellom 15 og 55 år og for menn mellom 30 og 55 år. På Agder antar vi at ca pasienter får malignt melanom hvert år. Hos menn er føflekken oftest lokalisert på truncus, hos kvinner tradisjonelt på underekstremiteter, men etter år 2000 er overkropp den hyppigste lokalisasjonen også for kvinner. Livstidsrisiko i Norge er nå 1:55. Behandlingen er i hovedsak kirurgisk, og overlevelsen har de siste årene økt, vesentlig mest pga bedret diagnostikk. Prognosen er avhengig av stadium sykdommen oppdages i (tumors tykkelse på diagnosetidspunktet), og 5 års overlevelse for kvinner er i underkant av 90%, og for menn i underkant av 80% alle stadier sett under ett. I 2011 døde 325 pasienter av malignt melanom på landsbasis (alle tall fra Kreftregisteret). Norge har den høyeste dødelighet av malignt melanom i Europa. Spesielle former for malignt melanom kan være arvelige, antar at dette dreier seg om 5-10 %. Atypisk nevuscellesyndrom, kjempenevi mv utgjør spesielle entiteter som ikke behandles spesifikt i denne delplanen. Sykdommen kan forebygges ved endrede solingsvaner og ved å unngå bruk av solarier. Det er nå fremmet lov om at alle solarier skal være betjente fra 1. januar 2015, og aldersgrense på 18 år ble innført 1. juli Lokalt: I 2012 hadde Kirurgisk klinikk 119 pasienter med diagnosen C43 til behandling (153 konsultasjoner), og SFK hadde i 2012 totalt 29 pasienter til behandling i strålepoliklinikk og kreftpoliklinikk. (Tall trukket ut fra DIPS.) 1.2 Organisering av dagens behandlingstilbud på Agder De fleste pasienter kontakter sin fastlege for vurdering/primærbehandling ved mistanke om føflekkreft. Ventetiden bør ikke overskride 1-2 uker. De fleste fastleger gjør også primæreksisjon, men noen pasienter blir henvist til hudlege,

4 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 4 av 12 privatpraktiserende kirurg eller direkte til kirurgisk poliklinikk ved SSK, SSA eller SSF. Ved begrunnet mistanke om malignt melanom bør pasienten henvises direkte til kirurg dersom fastlege ikke ønsker å fjerne lesjonen selv. Dersom fastlege er usikker på om det foreligger melanom eller ikke er hudlege den som er best skikket til en vurdering, bl.a med dermatoskopisk undersøkelse. Ofte blir mistanken avkreftet, og et inngrep og henvisning til poliklinikken unngås. Er det melanom vil hudlegen ofte eksidere selv eller henvise videre for rask time til kirurgi dersom melanomet er for stort eller sitter på en vanskelig lokalisasjon. Ved mistanke om melanom i en henvisning blir pasienten prioritert og vurdert innen 1-2 uker. Alle pasienter som henvises kirurgisk poliklinikk med nevnte diagnose blir prioritert og gis alltid rett til helsehjelp, så langt som mulig etter regelen. (Målsetting er at 80 % av pasientene skal få sin henvisning vurdert innen 5 virkedager fra spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, utredning skal være påbegynt innen 10 virkedager og første behandling skal starte innen 20 virkedager fra mottatt henvisning). ØNH-poliklinikk behandler pasienter med maligne melanomer i hode-/halsområdet. Fra januar 2014 er det innført sentinel node diagnostikk for maligne melanomer ved SSHF. Dette gjøres etter nasjonale retningslinjer ved brystdiagnostisk senter, dvs i Agder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi, SSK. Aktuelle pasienter for prosedyren er pasienter med melanomtykkelse 1-4 mm lokalisert på truncus eller ekstremiteter. Det gjøres da ultralyd med finnålsaspirasjonscytologi av evt metastasesupekte lymfeknuter. Dersom positivt funn gjøres reeksisjon av melanomet og glandeltoilette etter metastaseutredning med CT thorax, abdomen, bekken og skjelettscintigrafi. Dersom det påvises mikrometastase til vaktpostlymfeknuten med mål < 0,1 mm skal det ikke gjøres glandeltoilette, men pasienten bør følges med regelmessig ultralydundersøkelse av operasjonsfeltet. Dersom UL og evt punksjon av metastasesuspekte lymfeknuter ikke viser melanommetastaser bestilles vaktpostlymfeknutescintigrafi med evt SPECT-CT og pasienten innlegges innen 1 uke til SN biopsi og reeksisjon med marginer som anbefalt i nasjonale retningslinjer. Dette medfører at pasienter i nevnte gruppe som tidligere gikk til reeksisjon ved SSA eller SSF nå må henvises SSK. For tynne melanomer < 1 mm og melanomer > 4 mm er prosedyre som tidligere med reeksisjon ved nærmeste sykehus/privatpraktiserende kirurg. Den første kontrollen etter behandling gjennomføres hos spesialist, senere kontroller utføres hos fastlege etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ved økt genetisk risiko som for eksempel dysplastisk/atypisk nevussyndrom, eller ved flere melanomer, bør kontrollene foretas av hudlege.

5 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 5 av 12 Dersom primærutredning/behandling skulle påvise stadium IV sykdom henvises pasienten videre til Senter for kreftbehandling. Pasientene prioriteres. Det kan også være aktuelt med strålebehandling etter glandeltoilette med ufrie reseksjonskanter eller tumorceller i fettvev. ILP (isolated limb perfusion: Hypertermi og intraarteriell melfalan) kan forsøkes ved inoperable metastaser til en underekstremitet. OUS, Radiumhospitalet har regionansvar for denne behandlingen. Behandlingen gis ikke ved recidiv i overekstremiteter. Tradisjonelle kjemoterapeutika til bruk ved metastatisk sykdom har lav responsrate. Ingen tradisjonelle regimer har i studier vist seg å gi livsforlengelse. De siste årene er det utviklet flere nye immunologiske medikamenter for livsforlengende behandling, og SFK har sterkt fokus på å inkludere pasienter i aktuelle studier. Godt samarbeid med Utprøvningsenheten ved OUS, og også god forskningskompetanse lokalt i avdelingen. Pasienter i studier krever ekstra ressurser både i form av billedundersøkelser, laboratorietjenester og evt ekstra biopsiundersøkelser. Lindrende enhet ved SFK har godt samarbeid med de andre sykehusavdelingene. De fleste pasienter blir henvist til enheten fra Kirurgisk avdeling, Medisinsk avdeling eller SFK. Det er også svært dyktige palliative team både ved SSA og SSF, samt palliative senger ved SSA. 1.3 Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) Overlevelse: 325 pasienter døde av malignt melanom i Norge i Sett under ett for alle stadier er 5 års overlevelse i underkant av 90% for kvinner og i underkant av 80% for menn. Av de 29 registrerte pasientene som startet livsforlengende behandling for malignt melanom ved SFK i løpet av 2012 var 17 pasienter i live pr primo oktober ØNH-avdelingen planlegger en retrospektiv analyse som skal undersøke komplikasjoner og overlevelse hos pasienter som fikk behandling ved avdelingen i årene 2007/2008. Komplikasjoner registreres i felles register ved de respektive avdelinger, også på dagkirurgiske pasienter. I tillegg brukes sykehusets interne TQM-register. Vi har ikke egne tall på pasienttilfredshet. Evt undersøkelser på dette er viktige tilbakemeldinger, men ikke et utrykk for kvalitet på behandlingen. Prosjektgruppen anbefaler et enkelt spørreskjema 2 ganger i året. Dette lar seg kanskje best gjennomføre ved SFK. 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Det foreligger i dag ingen systematisk registrering av ventetider for utredning eller behandling av malignt melanom ved SSHF. Generelt prioriteres raske

6 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 6 av 12 vurderinger og behandling av denne pasientgruppen, og en strekker seg langt for å etterleve regelen ved alle de kirurgiske avdelinger/seksjoner. Se ellers pkt 1.2. Ved avdeling for patologi ønsker man å ha korte svartider for alt prøvemateriale. Fokus på mer strømlinjeformede arbeidsrutiner og standardiserte diagnosemaler har bidratt til dette. Dersom begrunnet mistanke om malignt melanom sendes preparatet til histologisk undersøkelse hvor det anmodes om prioritert undersøkelse. Prøveprioritering er også mulig dersom det generelt oppdages økte svartider, men går da utover annen diagnostikk (herunder kreft) som må vente. ØNH-avd: Henvisninger som indikerer mulig malignt melanom vurderes i løpet av 48 timer av overlege med spesialkompetanse. Det mottas henvisninger fra hele Agder. Det er ønskelig med svar på stanse- eller eksisjonsbiopsi, ved henvisning fra hudlege er det nok med dermatoskopifunn. Pasienten innkalles til undersøkelse og fotografering innen en uke, eller hvis henvisning inneholder all nødvendig dokumentasjon direkte til operativ behandling i løpet av 2 uker. Vurdering og behandling utføres av spesialister med særkompetanse i hudkreft og plastisk kirurgi. Lite kapasitet på poliklinisk operasjonsstue kan være en utfordring. Mangel på dette medfører at kirurger bruker fritid/kveldstid til operativ behandling for å unngå fristbrudd. Dette skjuler et økende behov for kirurgisk kompetanse og operasjonsstuekapasitet. Radiologisk avdeling SSK: Ventetider ved radiologisk utredning er en bekymring. Det er generelt svært stor pågang av onkologiske pasienter. Pasienter med malignt melanom er en prioritert gruppe. Både henvisninger til generell radiologi og bryst-diagnostisk senter blir vurdert samme dag som de blir mottatt, senest dagen etter. Pasienter som henvises til UL/FNAC prioriteres til time helst innen en uke. Ved henvisning til primær metastaseutredning er disse høyt prioritert og man tilstreber å følge henvisende leges prioritering. SFK: Avdelingen har i prinsippet ikke ventetid, og pasienter tas inn prioritert. Ingen tall for dette. Det oppleves god service fra kirurgiske avdelinger, radiologisk avdeling og fra avdeling for patologi. De ukentlige røntgendemonstrasjonene oppleves svært nyttige. Undersøkelse for BRAF-mutasjon må fremdeles sendes OUS. Det har i perioder vært svært lang svartid (opptil 6 uker). Dette er uheldig da pasienter med metastaser og nevnte mutasjon kan ha nytte av spesifikke livsforlengende medikamenter. Det er ønskelig at det utarbeides en fast prosedyre på at vevsprøver med påvist malignt melanom (fortrinnsvis metastase) også sendes til Avdeling for molekylærpatologi ved OUS.

7 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 7 av Beskrivelse av effektivitet Ved Kirurgisk avd. får pasienter med melanom eller mistenkt melanom behandling innen 2 ukers tid. Ved ØNH-avdelingen kan behandlingen gjennomføres og avsluttes etter bare en kontakt av minutters varighet forutsatt at henvisningen inneholder all nødvendig informasjon. Det er ønskelig med foto av lesjonen og bruk av egen henvisningsmal. Ved radiologisk avdeling SSK strekker en seg langt for å overholde frister. I perioder med ferie, kurs og sykdom er det vanskelig å få beskrevet undersøkelsene i tide selv om bildene er tatt til rett tid. 2. Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet SSHF tar mål av seg til å bli det beste områdesykehuset innen kreftbehandling utenfor OUS. Insidensen av cancer generelt og av maligne melanomer spesielt er økende. Diagnostikk og primærbehandling blir stadig bedre og mer omfattende, og livsforlengende behandling som tilbys pasienter med uhelbredelig sykdom blir individuelt tilpasset, men også medisinsk mer komplisert. Det vil ikke være mulig å nå dette målet uten nye ressurser i form av økt tilgang på spesialister innen alle fagfelt. 2.1 Kompetanse Det er god kompetanse ved SSHF for kirurgisk primærbehandling av maligne melanomer ved alle 3 sykehus. Det er plastikkirurgisk kompetanse ved ØNHavdelingen. Det arrangeres jevnlig undervisning i alle enheter, og spesielle kasus diskuteres internt eller på tvers av avdelinger. Det er korte linjer og forholdsvis enkelt å få tak i kollega pr telefon. Det er faglig god kompetanse hos radiologer, patologer og onkologer. 2.2 Ressurstilgang Privatpraktiserende hudleger: Det er stor pågang av pasienter. Spesialistgruppen har ikke kapasitet til å ta seg av oppfølgingen av alle pasienter med påvist malignt melanom. Kirurgisk avdeling SSA: Det har vært mangel på tilgang til OUS for å henvise til SN-diagnostikk. Dette tilbudet er nylig startet opp ved SSK. Det er god tilgang til CT-undersøkelser og UL diagnostikk når man ønsker dette ved høyere Clarks nivå.

8 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 8 av 12 Kirurgisk avd SSK: Det er i dag et sårbart system med to kirurger som tar seg av SN-diagnostikk og kirurgi ved maligne melanomer. Man antar at SNdiagnostikk hos denne pasientgruppen vil dreie seg om ca 30 inngrep pr år (tall basert på opplysninger fra overlege Grete Lill Holt ved avdeling for patologi). Avdelingen har fra tidligere ca 160 SN- prosedyrer for cancer mammae i løpet av året, slik at SN diagnostikk ved maligne melanomer vil utgjøre en økning på anslått 20%. ØNH-avdelingen har behov for økt operasjonsstue-tilgang og flere kirurger med samtidig oppgradering av arealet. En kan pga den store pågangen til avdelingen ikke ta seg tid til å gjennomføre første postoperative kontroll hos denne pasientgruppen. Dette er uheldig for pasienten med tanke på oppfølging og informasjon. Behandlende lege bør også ha mulighet til å kunne vurdere det kirurgiske resultat som bakgrunn for kompetanseheving. Avdelingen har tett samarbeid med plastisk kirurgisk avdeling i Tønsberg og ved OUS. Radiologisk avdeling/kirurgisk avd SSK: Brystdiagnostisk senter trenger en betydelig oppgradering både hva lokaler og personell angår. Denne bør utvides til en multidisiplinær klinikk som tar seg av mammautredning, melanomutredning og thyroidea/parathyroidea-diagnostikk med lymfeknutediagnostikk, UL evt FNAC og planlegging av reeksisjon og evt SNbiopsi. Dette anses som en naturlig videreutvikling i faget. Som tidligere nevnt er det viktig med flere radiologer med onkologisk kompetanse. Dette er nødvendig med tanke på god diagnostikk, og det bidrar til godt forberedte kirurger som kan utøve best mulig kirurgi. I tillegg er det av betydning i den onkologiske behandlingen med etter hvert flere og kompliserte behandlingslinjer. Radiologisk avdeling har 2 CT-maskiner. En moderne og svært god maskin i tillegg til en gammel maskin med betydelig dårligere bildekvalitet. Den nye maskinen må brukes ved alle primærutredninger og helst hos alle onkologiske pasienter. Det er etter hvert svært få pasienter som kan undersøkes på den gamle CT en, og avdelingen har derfor praktisk sett kun en CT-maskin til bruk for kreftpasienter. MR kapasiteten er, som den har vært i en årrekke, et stort problem for avdelingen. Det er kun en MR som betjener hele SSK. Innkjøp av ny MRmaskin er vedtatt og prosessen igangsatt. Det utredes nå med tanke på maskintype og lokaler. Ved mammaseksjonen er det to moderne ultralydapparater. Det er ønskelig med samkjøring av utredning for mamma, maligne melanomer, thyroidea- og parathyroidea, noe som vil medføre behov for minst en ytterligere maskin og mer egnede lokaler. Ved generell radiologisk avdeling er det kun ett ultralydapparat som skal håndtere alle inneliggende og polikliniske pasienter. Dette er for lite i forhold til aktuelle behov, og nye apparat bør anskaffes.

9 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 9 av 12 Ved avdeling for patologi er det ingen subspesialisert melanompatolog. Det brukes mye tid og energi på undersøkelse av melanomcyttære lesjoner. Ved ytterligere økning i prøvemengde eller ønske om raskere/prioritert svar på undersøkelser vil det medføre behov for ekstra overlegeressurs som kan fordeles på flere egnede overleger. Det kunne da gjeninnføres H-funksjon med ansvar for hud diagnostikk den aktuelle dagen. Dette ville også kunne være nyttig i forbindelse med økt ressursforbruk på diagnostikk av nonmelanom-hudkreft. I tillegg rapporteres det om generelt fysisk mangel på rom som oppleves som en utfordring i hverdagen. Det er verken nok kontorplass eller nok mikroskop til leger i spesialisering. I løpet av de siste 11 år har avdelingen, som har full godkjennelse for spesialistutdanning, mistet flere leger (4 av 6) i spesialisering til andre sykehus og allmenn praksis. I følge avdelingsoverlegen er det kun en av LIS legene som er ferdig utdannet og blitt overlege i avdelingen i samme tidsperiode. En annen er halvveis i spesialistutdannelsen her og forventes å bli dersom forholdene legges til rette for dette. 2.3 Samhandling/Organisering Samhandling mellom fastleger, private spesialister (hudleger og kirurg) og SSHF oppfattes generelt som god. Det er noe varierende kvalitet på henvisninger fra fastleger, og gruppen anbefaler at det tas i bruk en egen strukturert henvisningsmal ved ønske om vurdering/behandling av hudtumores. Denne inneholder bl.a en del opplysninger som er viktige for vurdering av kirurgi, og kan dermed spare pasienten for et ekstra oppmøte. Henvisningsmal publiseres i Praksisnytt og legges som link i behandlingslinjen (pkt 4). Fastleger og privatpraktiserende spesialister bør gjøres oppmerksom på at SN diagnostikk ved melanomer mellom 1 og 4 mm skal utføres ved SSK samtidig som utvidet eksisjon. Epikrisen til fastlege bør inneholde klar informasjon om hvordan pasienten skal kontrolleres, og hvem som skal initiere kontrollene, fastlegen eller pasienten selv. Det anbefales at aktuelt kontrollopplegg skrives inn i epikrisen etter mal fra det nasjonale handlingprogrammet. Det holdes ingen organiserte multidisipilinære møter vedr. pasientgruppen dels pga lavt volum, men også pga tidsmangel. Det er imidlertid godt uformelt samarbeid mellom de ulike spesialister. Godt samarbeid med OUS ved behov. Nordisk melanommøte arrangeres årlig på omgang mellom de ulike nordiske land.

10 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 10 av Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner Viktigste mål på resultat er overlevelse knyttet til sykdommens stadium, men også komplikasjoner, tilbakefall og metastaser. Det er ingen kjente tall på dette ved SSHF. Det er opprettet et kvalitetsregister for føflekkreft fra 2008, registeret har nasjonal status fra Registeret vil gjøre analyser og gi ut data fordelt på behandlende enheter, og første årgang data ventes tidligst i (kvalitetesregistre.no) 4. Behandlingslinje med fokus på henvisning, utredning, behandling og oppfølging FOREBYGGING AV MALIGNT MELANOM: Generell informasjon til befolkningen om solvettregler, dvs unngå å bli solbrent, bruke beskyttelse (klær/krem med solfaktor), unngå intermitterende sterk soleksponering. Opplæring i selvundersøkelse. Solarier har 18-års aldersgrense fra 1. juli 2012, og det er fremmet forslag om at de skal være betjente fra VURDERING/HENVISNING: Pasienten kontakter normalt fastlege for vurdering av føflekk. Ved mistanke om tilstanden bør ventetid ikke overstige 1-2 uker. Egen lege vurderer lesjonen og fjerner denne selv, eller henviser pasienten direkte til primær kirurgisk behandling ved sykehus. Alle de 3 sykehusene på Agder har god kompetanse på fjerning av maligne melanomer. Maligne melanomer med lokalisasjon i hode-/halsområdet skal henvises ØNHavdelingen for primærbehandling. Det bør brukes standard henvisningsskjema som er utarbeidet ved SSHF, og henvisning bør sendes elektronisk. (Henvisningsmal publiseres i Praksisnytt ). Dersom henvisende lege er usikker på om malignitet foreligger bør pasienten først henvises til hudlege for vurdering. Angi gjerne tentativ diagnose malignt melanom i henvisningsoverskriften. Ved åpenbar klinikk på malignt melanom eller positiv histologi henvises pasienten ØNH-avdeling. Fotografi av lesjonen er ønskelig. Henvisningen registreres i sykehusets datasystem samme dag ved elektronisk henvisning, senest etter 48 timer ved brevpost. Henvisninger vurderes forløpende av overlege. Ved begrunnet mistanke om malignt melanom vil pasienten omfattes av forløpsfrist som tilsier behandlingsstart innen 20 virkedager. DIAGNOSTISERING: Etter eksisjon/primærbehandling sendes preparatet til histologisk undersøkelse som gir den endelige diagnosen. Svar på vevsundersøkelsen vil være bestemmende for videre utredning og behandling.

11 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 11 av 12 Etter primærbehandling skal det i hovedsak gjøres reeksisjon. Ved melanomer < 1 mm og > 4 mm kan dette gjøres hos privatpraktiserende spesialist eller ved kir.pol SSA, SSK eller SSF avhengig av pasientens bosted. Ved maligne melanomer 1-4 mm på truncus eller ekstremiteter skal det samtidig gjøres undersøkelser med tanke på vaktpostlymfeknutediagnostikk. Denne prosedyren gjøres ved brystdiagnostisk senter ved SSK. Ved funn av sykdom i vaktpostlymfeknuten med mål > 0.1 mm utredes pasienten videre med adekvate billedundersøkelser (CT thorax, abdomen og bekken og skjelettscintigrafi, evt PET-CT). Dersom bildeundersøkelsene er negative gjøres glandeltoilette. Dersom det påvises metastaser til lymfeknuter i bekkenet henvises pasienten til OUS for operasjon. Annen utredning med ultralyd- eller CT undersøkelser bør vurderes av behandlende lege, evt også konfereres med aktuelle kolleger. Det nasjonale handlingsprogrammet gir ingen direkte veiledning for generell metastaseutredning annet enn at undersøkelse av regionale lymfeknuter hver 6. måned kan være indisert hos pasienter med mer enn 2 mm tykk primærtumor, og CT undersøkelse kan være indisert i oppfølgingen etter operasjon av lymfeknutemetastaser. Det er heller ingen internasjonal konsensus om hvordan melanompasienter skal følges opp. Ved funn av fjernspredning henvises pasienten videre til Senter for kreftbehandling for videre medikamentell behandling evt strålebehandling. Linker til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer, evt og BEHANDLING: Behandling for melanom er i hovedsak kirurgi, dette er den modaliteten som kan kurere sykdommen. De fleste pasienter blir friske, og 5 års overlevelsen for alle stadier sett under ett er i underkant av 80% for menn og 90% for kvinner. Utvidet eksisjon gjøres med marginer basert på tumor tykkelse, det samme gjelder videre kartlegging av regionale lymfeknuter. Ved spredning til andre organer er pasienten i en ikke-kurabel situasjon og henvises til SFK for videre behandling. Tradisjonelle kjemoterapeutika har vist liten effekt, og det forskes mye på targeted-therapy med medikamenter som påvirker immunsystemet/genmutasjoner i ulik grad. De fleste pasienter ønskes inkludert i kliniske studier. Lindrende behandling er en viktig del av tilbudet til pasienter med uhelbredelig føflekkreft. Likeledes er det viktig med god kontakt med fastlege. Kryssreferanse: Lindrende enhet Eksterne referanser som tidligere REHABILITERING: Fastlege, fysioterapi, kommunal kreftkoordinator, evt rehabiliteringsinstitusjoner (Montebello-senteret, Eiken Rehabiliteringssenter) Linker: KONTROLL/OPPFØLGING: Majoriteten (62%) av malignt melanom tilbakefall oppdages av pasienten selv, slik at kunnskap om selvundersøkelse og solvett

12 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 12 av 12 er en viktig del av oppfølgingen. Alle pasienter som opereres for malignt melanom skal følges opp postoperativt. Første kontroll anbefales hos spesialist etter primærbehandling, deretter kontroller hos egen lege etter de nasjonale retningslinjer. Kontrollene skal inneholde en god anamnese, klinisk undersøkelse av arr, inspeksjon av hele huden samt palpasjon av alle lymfeknuteområder. Det bør fremgå tydelig av epikrise fra SSHF hvem som skal følge opp pasienten, hvor ofte kontrollene skal utføres, hva de skal inneholde og hvem som skal initiere dem, pasienten selv eller fastlegen. Link til For øvrig link til EkWeb kirurgisk avdeling SSK for primærbehandling av maligne melanomer og til SFK for behandling ved metastatisk sykdom.