Handlingsplan for kreftbehandling SSHF
|
|
- Olav Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 2 Kreft i spiserør, magesekk og bukspyttkjertel (øvre GI) Sist oppdatert Sørlandet sykehus HF
2 2
3 Kreftplan Øvre GI canser SSHF Kristiansand Arbeidsgruppe: Odd Mjåland (leder). Atle Bernstein, Wolfgang Lindenburger, Asbjørn Stallemo, Britt Hammer Tybakken, Sylvi Mølland, Christian Kersten 1: Bakgrunn 1.1 Forekomst Øvre GI cancer utgjør ingen stor kreftgruppe. I 2010 var insidensen for hele Norge 1385 tilfeller, fordelt på øsofaguscancer n=253, ventrikkelcancer n=482 og pancreascancer n=650. Prosentvis utgjør dette knappe 5% av alle nye cancertilfeller i Norge. Det har tallmessig ikke vært noen endring for hele gruppen samlet, de siste 10 årene i Norge, men det har vært en betydelig økning i antall øsofaguscancere blant menn, fra 122 i 2001 til 188 i 2010 og med en tilsvarende nedgang i antall ventrikkelcancere for menn, fra 373 i 2001 til 306 i Ingen endringer har funnet sted ved pancrascancer. Mens pancreascancer er likt fordelt blant kvinner og menn, er forholdet for øsofaguscancer 1:3 og for ventrikkelcancer 1:2. Ut fra Kreftregisterets insidenstall, er antall nye tilfeller per år for begge Agderfylker beregnet til knappe 80 tilfeller per år. Dette er helt i samsvar med data fra vår egen Øvre GI cancer database, som driftes som samarbeidsprosjekt mellom gastrokirurgisk seksjon i Kristiansand og SFK. For de siste 3 år gjelder følgende: n = A+V.Agder Øsofagus Ventrikkel Pancreas : De siste tre år har insidensen av øvre GI cancer for begge Agderfylkene vist jevn økning fra 67 pasienter i 2009 til 78 pasienter i 2011, for 3-årsperioden er snittet 73 pasienter per år. Ser vi på reseksjonsrate, bruk av mini-invasiv palliasjon, bruk av strålebehandling og bruk av cytostatika på de tre cancergruppene (gj.snitt i antall og prosent per år for begge fylkene samlet perioden i ,) gjelder følgende: n= Reseksjon Mini-invasiv palliasjon Kirurgisk palliasjon Stråling Cytostatika Øsofagus 15 3 (20%) 6 (40%) 0 (0%) 4 (30%) 7 (47%) Ventrikkel (49%) 2 (7%) 1 (6%) 2 (9%) 16 (70%) Pancreas 35 5 (14%) 14 (41%) 1 (4%) 3 (9%) 16 (47%) 3
4 1.2 Organisering av dagens tilbud Pasienter med øvre Gi cancer blir diagnostisert av almenpraktikere, som regel basert på CT funn. Videre stilles diagnosen endoskopisk i regi av private gastromedisinere, 2 i Vest-Agder og èn i Aust Agder. De fleste tilfellene diagnostiseres innenfor de tre sykehusene, enten poliklinisk ved de endoskopiske enheter eller som inneliggende pasienter ved de gastromedisinske eller gastrokirurgiske avdelinger. Åpenbart inoperable pasienter vil ofte bli behandlet videre av den avdeling som diagnostiserer pasienten, og ofte i samarbeid med SFK. I Arendal drøftes palliative pasienter ukentlig med onkolog, men møtet har ikke form som et MDT (Multi Disiplinært Team) møte, og er ikke robust verken med tanke på bredde eller person-avhengighet. Fra Arendals sider er ønsket om å beholde dette møtet klart uttalt. Enkelte, sannsynlig operable tilfeller av øsofagus- og pancreascancer, har blitt henvist direkte fra Arendal til OUS for kirurgi, uten formell MDT drøfting. Dette har ved flere anledninger vist seg å være en dårlig løsning for pasientene, og de aller fleste pasienter med mulighet for kurasjon bør drøftes i det ukentlige MDT møtet i Kristiansand. Med MDT møte menes diskusjon mellom dedikert tumor-spesifikk radiolog, kirurg, onkolog, gastromedisiner og evt palliativ medisinsk lege. Slik møtet fungerer i Kristiansand drøftes ukentlig alle nydiagnostiserte øvre GI cancer pasienter fra Vest Agder her, med unntak av åpenbart palliative pasienter uten behov for spesielle intervensjoner. Basis for drøftingene ved MDT møtet er tilfredsstillende billediagnostikk med kvalitativt tilfredsstillende CT og ofte MR i henhold til protokoll. Prosedyre (av ) for gastro-onkologisk møte SSK/SSA/SSF torsdager kl Hensikten ned møtet er å gjøre en multidisiplinær vurdering av pasienter med kreft i fordøyelseskanalen som behandles ved Sørlandet sykehus. Valg knyttet til utredning og behandling av pasienter med ca.recti, ca. ventrikuli, ca. øsofagi samt ca.coli med metastaser begrenset til leveren, skal som ufravikelig rutine drøftes og besluttes i fellesskap. diskusj Prosedyre: Pasienter som skal tas opp på møtet meldes på gul lapp til Jeroen Reijnen innen torsdag kl Meldingen skal inneholde diagnose og en kortfattet problemstilling. Ved fravær sørger annen lege ved radiologisk avdeling SSK for at innkomne melldinger blir lest. Sekretær ved radiologisk avdeling lager en liste over alle oppmeldte pasienter og distribuerer denne pr. Telefax innen kl til følgende mottakere: o Kirurgisk ekspedisjon SSK, fax o Kirurgisk ekspedisjon SSA, fax o Senter for Kreftbehandling, fax o Medisinsk ekspedisjon SSK, fax
5 o Videre distribusjon til aktuelle møtedeltagere avtales lokal Gastrokirurgisk seksjon SSA kobler seg opp via videokonferanse kl Resultatet av vurderingene som gjøres i møtet skal journalføres. Ansvaret for dette påhviler den legen som har meldt pasienten til felles drøfting. Kopi av notatet sendes til alle kliniske avdelinger som har en rolle i den videre håndteringen av pasienten. Det siste halvåret har Arendal ikke koblet seg opp på møtet, men ettersom flertallet av alle øvre GI pasienter, uansett fylke bør presenteres ved dette møtet, vil videre oppkobling være naturlig. Bakgrunnen for bred presentasjon ved et MDT møtet for aktuelle pasientgruppe har vi dokumentert med økt overlevelse for Vest Agder pasientene etter innføring av MDT, uten tilsvarende økning for Aust Agder pasientene eller pasientene i Oslo. Våre gode resultater ved ventrikkelkirurgi mener vi har sammenheng med MDT møtet, og er en vesentlig grunn til at vi fortsatt har beholdt denne kirurgien ved SSHF. Kirurgisk seksjon Operativ behandling av pankreas- og øsofaguscancer er sentralisert til Oslo. Rikshospitalet opererer pankreas-pasientene, Ullevål opererer øsofaguspasientene. I tillegg til øsofaguscanser sendes også cardiacancer med høy sansynlighet for thorax-tilgang til Ullevål. Antallet opererte pasienter er lavt. Det er betydelige inngrep, og pasientene beholdes i Oslo inntil de er tilnærmet klare for hjemsendelse. Noen dagers opphold ved sykehusene i Kristiansand eller Arendal før de kan sendes hjem, representerer sjelden store medisinske utfordringer utover den altfor hyppige mangel på epikrise og andre opplysninger fra Oslo Universitetssykehus. All ventrikkelcancer ved SSHF har de siste årene blitt operert i Kristiansand. Etter diagnostikk (øvre endoskopi, histologi og CT thorax/abdomen) blir pasientene drøftet ved det ukentlige (torsdag kl 15.00) MDT møtet i Kristiansand. Dersom det er åpenbart at kirurgene i Kristiansand trenger ytterligere opplysninger utover det som fremkommer av henvisningen og billedmaterialet, vil pasienten bli satt opp til time (konsultasjon og evt gastroskopi) hos kirurg i Kristiansand før eller evt kort tid etter MDT møtet. Ved MDT møtet i Kristiansand (gastrokirurger, gastromedisinere, radiologer og onkologer) drøftes alle nye tilfeller av øvre GI canser. Én av følgende konklusjoner blir gitt, og med ledsagende journalnotat: Palliativ situasjon, eller pasient med åpenbar medisinsk kontraindikasjon mot operativ behandling, henvisning til SFK for vurdering av videre tiltak/behandling, evt til innleggelse av palliativ stent ved gastrolab Usikker status, videre diagnostikk ved SSHF før ny drøfting i MDT møte Usikker status, henvisning for supplerende undersøkelser/vurdering ved OUS Sannsynlig kandidat for operativ behandling (pankreas og øsofagus), henvisning til OUS 5
6 Sannsynlig operabel pasient med ventrikkelcancer, men ikke kandidat for perioperativ kjemoterapi henvises til kirurgi i Kristiansand Sannsynlig operabel pasient med ventrikkelcancer og med medisinske forutsetninger for perioperativ kjemoterapi henvises til SFK, for så å bli revurdert på nytt MDT møte etter avsluttet/evt avbrutt preoperativ kjemoterapi. I Kristiansand er 4 av 5 overlegehjemler besatt med kompetent gastrokirurg i fast stilling. Alle deltar i ventrikkelkirurgien, og regelen er at to overleger er til stede ved hvert inngrep. Volumet på ca 10 årlige reseksjoner for cancer, suppleres med et tilsvarende antall reseksjoner på andre maligne og benigne tilstander. I Arendal er 4 av 4 gastrokirurgiske overlegehjemler besatt med kompetetent gastrokirurg. I tillegg er èn gastrokirurg ansatt i deltidsstilling knyttet til fedmekirurgi. Gastromedisinsk seksjon/gastrolab Gastromedisinsk avdeling ved sykehusene i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand har bred kompetanse innen gastromedisinsk diagnostikk av øvre GI cancer. Endoskopisk ultralyd utføres kun i Arendal og Kristiansand. Innleggelse av øsofagus- og ventrikkel/duodenal-stenter utføres både i Arendal og Kristiansand. Gallegangs-stenter innlegges både i Kristiansand og i Arendal. Med dagens kapasitet er det mulig å få undersøkt alle pasienter med klart mistankt eller verifisert øvre GI cancer innen ca 1 uke. I Kristiansand utfører gastrokirurgene ca 20 % av alle endoskopiske undersøkelser/konsultasjoner, og er hel-dags representert med èn overlege på 4 av ukens 5 dager. Gastromedisinerene utfører stentprosedyrene. I Arendal har alle gastrokirurgene fast endoskopidag ved gastrolab. Kirurgene utfører stent-prosedyrene ved øsofaguscancer, mens gastromedisinerene utfører gallegangs-prosedyrene.. Kapasiteten ved gastrolab i Arendal er god og de aller fleste pasienter henvist med GI symptomer blir undersøkt innen 2 uker. Både i Arendal og Kristiansand brukes EUS til biopsering i forbindelse med utredning av øvre GI cancer. I Arendal brukes også metoden i non grad til staging. EUS sin plass ved staging av øvre GI cancer på lav-volumsenheter har ikke fått sin definerte plass ennå, men det er viktig at teknikken holdes ved like ved SSHF mtp biopsering spesielt ved pancreascancer og mediastinale glandler. Radiologisk avdeling I Kristiansand er to av avdelingens 8 overleger er spesielt dedikerte med tanke på diagnostikk/vurdering av øvre GI cancer. Som regel er begge disse overlegene tilstede ved MDT møtet. Optimal billeddiagnostikk er avhengig av god bildekvalitet/skreddersydde protokoller og dedikerte radiologer med spesialkompetanse på området. Primærutredning av ventrikkelcancer er besluttet lagt til Kristiansand. Det er 6
7 arbeidskrevende og tidskrevende med gjentatt billeddiagnostikk på bakgrunn av initialt suboptimale undersøkelser. Avdeling for patologi Alle avdelingens 8 overleger ser på biopsier fra øvre GI tractus. Problemkasusmøte avholdes daglig, og spesielt øsofaguspreparater med spørsmål om cancer er gjenstand for diskusjon. Den samlede kompetanse er god men subspesialisering er ikke etablert ved avdelingen. Kapasiteten med nåværende prøvetall og bemanning er tilfredsstillende, og siste halvåret er svartiden gått betydelig ned. Cito-besvarelser ved øvre GI cancer blir som regel gjort innen 24 timer. Flaskehalser er primært knyttet til tekniske forhold ved utdaterte immunfargemaskiner og bioingeniørressursene. Kun i liten grad blir øvre GI cancer rammet av disse to flaskehalsene. Ved dissens innen overlegegruppen på problemkasusmøtet sendes preparatene til second opinion ved OUS. For øvre GI cancer representerer dette et lite antall, og gir kun helt unntaksvis delay i videre behandling Forbedringspotensiale: Subspesialiserting er drøftet med avdelingen, i det man eksempelvis i våre naboland allerede har innført subspesialisering, delvis etter press fra kliniske miljøer og delvis som følge av nasjonale kreftplaner. Et alternativ vil være å opprette en kontaktperson ansvarlig for øvre GI patologi ved avdelingen. Senter for Kreftbehandling (SFK) Strålebehandling gis ved SSK, mens medikamentell behandling gis ved alle tre steder ved leger fra SFK reiser til hhv Arendal og Flekkefjord, samt ved at med.avd i FF gjennomfører behandlingen under onkologisk veiledning fra SFK. SFK har ansvar for den onkologiske drøftingen delen av MDT-møtene og den onkologiske behandlingen av pasientene alle tre stedene. Pga økende faglig utvikling og fravær i enkelte tidsperioder kan SFK kun garantere for faglig robusthet av MDT møter ved ett sted fremover. Medikamentell behandling vil SFK fortsatt forsøke å tilby der pasienten bo, dvs ved alle tre sykehusene. Muligheter for å involvere andre yrkesgrupper, f. eks indremedisiner under onkologisk veiledning, som ved Flekkefjord sykehus, bør også utredes for SSA og SSK pga økende mangel på onkolog-ressurser. Det finnes nå lindrende enheter og lindrende teams på alle tre steder og disse bør integreres tett og tidlig i behandling av denne pasientgruppen. Organiseringen av palliativt tilbud er forskjellig på de tre stedene. Ved SSF har medisinsk avd ansvar og er tungt involvert i diagnostikk, behandling og lindrende fase, mens det ved SSA er medisinsk avd involvert i den diagnostiske fasen og har ansvar for de palliative sengene, mens SFK står for den onkologiske behandling og lindrende teams. Ved SSK står SFK for behandling og den palliative fasen. Disse forskjellige organisasjonsmodellene kan bidra til utvikling av forskjellige behandlingskulturer/forløp 7
8 Palliativ enhet i Kristiansand har f.o.m. 02/13 8 senger, dag-avdeling 2 dager i uka og lindrende team. Palliativ enhet i Arendal har 4 senger og lindrende teams. Palliativ enhet i Flekkefjord har 3 senger og lindrende teams Beskrivelse av kvalitet (overlevelse, komplikasjoner, palliasjon og pasienttilfredshet) Overlevelses-data lar seg hente ut fra to kilder, fra Kreftregisteret og fra Øvre GI cancerdatabasen i Kristiansand (fra 2000). Kreftregisterets data viser kun 5- årsoverlevelse, men nærmere analyse i samarbeid med Kreftregistret har gitt oss både 1- og 3-årsoverlevelse for alle tre cancergrupper (øsofagus, pancreas og ventrikkel). Dataene for Vest Agder er presentert i artikkelen: Does in-house availability of multidisiplinary teams increase survival in upper GI-cancer? Kersten Ch, Småstuen M, Mjåland S og Mjåland O, akseptert for publikasjon Januar 2013 i tidsskriftet World Journal of Gastrointestinal Oncology. Øvre GI cancerdatabasen i Kristiansand gir frem til 2008 kun opplysninger om Vest Agder pasientene. Dataene (Vest-Agder) som viser utviklingen fra 2000 og frem til 2011 viser en jevn økning av median overlevelse for alle tre grupper, og med en samlet median overlevelse som er økt fra 100 dager i til 250 dager i Foreløpig analyse av årgangene viser at median overlevelse holder seg på ca 250 dager. Vi tilskriver denne positive utviklingen etableringen av velfungerende MDT møter. Vi har fra 2009 inkludert pasienter fra Aust Agder i databasen, og vil i årene fremover kunne overvåke evt forskjeller i median overlevelse mellom de to fylkene. Vi registrerer ikke komplikasjoner knyttet til kirurgi utført ved OUS. For egne inngrep (ventrikkelcancer) blir alle data registrert i Komplikasjons-databasen i DIPS, og viser for perioden følgende nøkkeltall: n = 37 opererte pasienter, 2 av disse ble kun explorert og funnet inoperable. Samlet mortalitet n=1, reoperert for anastomoselekkasje n=1,og re-operert for pleuraempyem n=1. Utover dette ingen alvorlige komplikasjoner. Kvaliteten er tilfredsstillende. Komplikasjoner knyttet til peri-operativ kjemoterapi ved ventrikkelcancer registreres ikke fortløpende ved SFK, heller ikke komplikasjoner knyttet til palliativ radio/kjemoterapi. Det arbeides med et dataprogram (Go Treat It- Cancer) ved SFK, men man er avhengig av at SSHF går til anskaffelse av CYTODOSE programmet for at komplikasjonsregistrering skal kunne skje fortløpende. Ved gastrolab i Kristiansand registreres alle komplikasjoner i forbindelse med endoskopiske prosedyrer i Gastrodrift databasen. I siste 3-årsperioden er det 8
9 registrert 0 komplikasjoner for 9 øsogfagusstenter, 0 komplikasjoner for 12 gastro/duodenale stenter og 0 komplikasjoner for 78 gallegangsstenter. Ved gastrolab i Arendal registres komplikasjoner ikke i database. Tall er etterspurt. Verken i Arendal eller i Kristiansand er det fra avdelingens side gjennomført pasient-tilfredsundersøkelser for denne pasientgruppen de siste 3 årene. Imidlertid er det i regi av Kunnskapssenteret gjennomført den såkalte PasOpp undersøkelsen i 2010 (Tilfredshet hos kreftpasienter og pårørende), hvor Flekkefjord kom på 1. plass. Kristiansand på 3. plass og Arendal på 6.plass blant landets sykehus. 1.4 Beskrivelse av ventetider/flaskehalser Kirurgisk avdeling Antallet pasienter som utredes ved de gastrokirurgiske avdelinger er for alle sykehus lavt, og representerer ikke none vesentlig belastning eller logistisk problem. Operativ behandling skjer kun i Kristiansand, og antallet på ca 10+ ventrikkelreseksjoner/gastrektomier for cancer, representerer heller ikke noe problem. Gastrolab Antallet nye tilfeller av øvre GI cancer er relativt begrenset (ca 80 per år for begge fylker) En del av disse pasientene er diagnostisert utenfor sykehuset. Det dreier seg følgelig om ca 1 ny pasient med diagnosen øvre GI cancer per uke fordelt på tre sykehus. Det er ingen ventetid ved noen av sykehusene for denne pasientgruppen, forutsatt opplysninger om reel mistanke for kreft. I praksis vil alle pasienter kunne få endoskopisk diagnostikk i løpet av èn uke fra henvisning Innleggelse av palliative stenter representerer et beskjedent volum fordelt på to sykehus og håndteres i praksis uten ventetid. Radiologisk avdeling MR er en relativ flaskehals ved sykehuset i Kristiansand, da bruksområdet stadig utvides og flere og flere pasienter med mistenkt/verifisert øvre GI cancer blir undersøkt med MR. Billedkvaliteten ved CT fra Arendal kan forbedres med endret protokoll i henhold til MDT møtets standard, mens billedkvaliteten ved MR ikke tilfredsstiller MDT møtets krav. Det er ikke MR ved sykehuset i Flekkefjord, CT bildene tilfredsstiller ikke MDT møtets krav. Senter for Kreftbehandling Denne pasientgruppen har en meget høy og stadig skiftende symptombyrde som krever høy og kontinuerlig kompetanse. Dette krever robusthet av fagpersonells tilstedeværelse og hyppige dialoger mellom onkolog/gastroenterolog/kirurg/radiolog/palliativ enhet. Særlig for denne 9
10 pasientgruppen vil en styrking av lindrende teams kunne virke avlastende for onkologene og vil kunne overføre oppgaver til primærhelsetjenesten. 1.5 Beskrivelse av effektivitet Ved både gastrokirurgisk og gastromedisinsk seksjon ved begge sykehus blir henvisninger vurdert daglig av spesialist. Ved gastrokirurgisk seksjon i Kristiansand blir dagens henvisninger vurdert av alle overlegene, men ofte tillater tiden ikke at dette skjer før etter ordinær arbeidstid. Derfor er gjennomgang og prioritering av henvisningene en plikt som tillegges vakthavende overlege, og skal gjøres før legen forlater sykehuset. Denne ordningen fungerer bra. Ved manglende opplysninger/billeddiagnostikk bestilles disse i forbindelse med vurdering av henvisningen, og pasienten settes opp til konsultasjon, ofte inklusive endoskopi, hos en av de gastrokirurgiske overlegene innen max 1 uke. Man bestiller eller planlegger også demonstrasjon ved første anledning etter at tilstrekkelig billedmateriale og andre nødvendige opplysninger er tilgjengelige. Operasjonsprogrammet for Henvisinger mottat SFK for perioperativ kjemoterapi ved ventrikkelcancer eller for palliativ behandling av øvre Gi cancer blir vurdert av 2 erfarne onkologer og pasienten gis time for første konsultasjon i løpet av 0-14 dager, avhengig av behovet. Volumet av endoskopiske stentprosedyrer er såpass lavt, at man her kan skaffe plass til veie i løpet av svært få dager. 2: Tiltak og tidsplan for å oppnå ønsket kvalitet 2.1 Kompetanse: Den kirurgiske, gastromedisinske og onkologiske kompetanse er per i dag tilstede ved Sørlandet sykehus. Kompetanse er imidlertid ferskvare og må holdes oppdatert. Bemanningssituasjonen ved gastrokirurgisk seksjon i Kristiansand har i perioder vært altfor dårlig, og rekruttering til seksjonen har vist seg vanskelig. Radiologisk kompetanse for øvre GI cancer er til stede i Kristiansand. Radiologisk utredning av øvre GI cancere er vanskelig. Dette krever dedikerte radiologer og protokoller (samt en ny MR ved sykehuset i Kristiansand) Undersøkelsene bør i størst mulig grad samles på færrest mulig steder. Med ca 80 nye pasienter per år er det lite trolig at alle tre sykehus skal kunne oppnå like god radiologisk kompetanse. Spesielt er volumet i Flekkefjord for lavt til å kunne gi tilfredstillende radiologisk utredning av øvre GI cancer. Subspesialisering blant radiologene er en forutsetning for å kunne drive tilfredsstillende billeddiagnostikk. 10
11 Det er vanskelig å se for seg at ikke-robuste fagmiljøer skal klare å rekruttere dyktige fagfolk. Gode tverrfaglige relasjoner, lønnsmessig konkurransedyktighet, langsiktig forutsigbarhet mtp arbeidsoppgaver og ikke minst muligheter for videreutvikling av kunnskap vil være av stor viktighet for rekruttering i årene som kommer. Intern rekruttering har vist seg bedre egnet enn forsøk på å få tak i kolleger fra andre sykehus i inn-og utland. Videre vil det være nødvendig å sette av tid til kvalitetssikring og dokumentasjon av den virksomhet som drives, i tråd med økende krav om å kunne levere egne data, og raskt kunne korrigere kursen om disse skulle indikere kvalitet under forventet nivå. Ventrikkelkirurgien bør vurderes sentralisert på færre operatører, og grundig skolering ved hands-on kurser i utlandet bør gjennomføres. Videreutvikling av selve kirurgien går i to retninger. 1. Utvidet disseksjon ( extended lymph node dissection ) er ikke innført i Norge, men er tatt i bruk ved flere europeiske sentra. Vi må holde oss løpende orientert om utviklingen, og pleie kontakt med sentre som ligger langt fremme i denne utviklingen. 2. laparoskopiske gastrektomier/ større ventrikkelereseksjoner har ikke etablert seg som metode verken internasjonalt eller nasjonalt, men kompetansen for å gjennomføre mindre laparoskopiske reseksjoner er etablert hos oss, og bør opprettholdes. Ullevål sykehus utfører i dag all øsofagus-kirurgi og store deler av ventrikkelkirurgien i Helse Sør Øst. Samarbeidet med Ullevål bør kontinueres på et konstruktivt nivå, og med egne dokumenterte resultater som grunnlag for å diskutere videre ventrikkelcancer-kirurgi i Kristiansand. 2.2 Ressurstilgang Øvre Gi cancer er med sine ca 80 nye tilfeller per år, og med veldefinerte og veletablerte behandlingslinjer, en håndterlig pasientgruppe. Store endringer i antallet nye tilfeller per år forventes ikke de nærmeste 10 år, men endring av andelen eldre i befolkningen vil i løpet av få ti-år melde seg for fullt, og egen database vil da raskt fange opp hvorledes dette influerer på den samlede belastning. Kirurgisk og utredningsmessig forventes ingen store endringer, annet enn en mulig økt bruk av PET i utredning av metastatisk sykdom 2.3 Samhandling 1. Amenpraktikere og private gastromedisinere. Bedre informasjon om hva vi trenger av opplysninger, hva som er våre utredningsprosedyerer og hva som er akseptabel kvalitet på billeddiagostikk. Fagmøter med almenpraktikergruppen vil være viktig for å bedre kunnskap om tidlig og hensiktsmessig diagnostikk samt oppfølging av pasientgruppen. 2. Praksisnytt-praksiskonsulenter Det har vært liten tilstedeværelse av praksiskonsulenter i de aktuelle avdelinger, og sykehusets fagmiljøer har ikke benyttet seg av muligheten for kunnskapsformidling via almenlegenes Praksisnytt. Her er det forbedrings-potensiale. 3. Standardmal for henvisninger bør vurderes, selv om den viktigste faktoren for raskere diagnostikk er at mistanken om malign sykdom presiseres tydeligere og at alarmsymptomene beskrives tilsvarende. 11
12 4. OUS Sørlandet sykehus må være tydeligere på at dagens behandlingtid og tilbakemelding ved henvisning, -på behandling og på kommunikasjon knyttet til behandling og oppfølging er under enhver kritikk. Vi må finne egnede kanaler å formidle vår misnøye på, og vi må vurdere å sende pasienter til andre fagmiljøer i Norge eller utlandet om ikke OUS klarer de pålagte oppgaver på en faglig akseptabel måte. Dette representerer også for almenpraktikere et betydelig problem. 2.4 :Organisering 1. Alle mottatte henvisninger (92% er per i dag elektroniske) til kirurgisk avdeling fordeles av merkantilt personell daglig til gjeldende seksjon. Ved gastrokirurgisk seksjon i Kristiansand deltar alle overlegene i vurdering av henvisninger. Grunnregelen er at vakthavende overlege ikke forlater sykehuset før alle henvisninger er vurdert. Ved gjennomgang av henvisningsrutinene for 2011 og 2012 er vi godt innenfor ønsket om max 5 dagers vurderingsfrist. 2. Superbruker (merkantilt) overvåker daglig arbeidsgruppene til de enkelte overleger. 3. Henvisningene fra almenpraktikere og private spesialister må inneholde kliniske opplysninger og billeddiagnostikk av en kvalitet som tilfredsstiller MDT møtets standard. Det vil i dag si at CT billeder fra Flekkefjord samt CT og MR fra Arendal ikke er tilfredsstillende. Ofte vil det samme gjelde for CT og MR fra private røntgensentre. 4. Alle biopsier med klar mistanke om cancer skal merkes Cito, og med henvisende leges kontakt-telefoner påført, dette gjelder både utenfor og innenfor sykehuset. 3: Metoder for monitorering av resultater og komplikasjoner Komplikasjonsregisteret gir meget god oversikt over kirurgisk kvalitet, dvs kvaliteten ved ventrikkelcanceroperasjonene i denne sammenheng. Driften av Komplikasjonsregisteret må fortsatt støttes, og data fra Komplikasjonsregistert må regelmessig benyttes i internundervisning samt fremlegges ved faste Komplikasjonsmøter Gastrodrift databasen ved gastrolab i Kristiansand gir meget god oversikt over komplikasjoner ved endoskopiske prosedyrer (stenter, dilatasjoner med mer) og videre drift må støttes. Øvre GI cancer databasen gir meget god oversikt over både behandlingsmodaliteter og behandlingsresultater i form av median overlevelse for alle øvre GI cancere isolert og samlet. 1-og 3 års overlevelse kan også hentes ut fra registeret. Driften må støttes videre. Kreftregisteret gir i sine årlige rapporter data vedrørende 5 årsoverlevelse nasjonalt og på fylkesnivå. 5 års overlevelse er av mindre betydning for øvre GI cancer. Viktigere er median overlevelse slik vi henter ut av eget register. Imidlertid har godt samarbeide med Kreftregisteret og statistiker gjort det mulig for oss å hente ut 1- og 3- års overlevelse både nasjonalt og fylkesvis. Dette samarbeidet må 12
13 støttes videre, i det løpende bench-marking ansees som verdifullt for kvalitetsforbedring Samlet sett er det viktig at all monitorering av resultater og komplikasjoner og resultater monitoreres. Ikke minst er dette viktig for ventrikkelkirurgien, som forutsetter resultater på dagens nivå om ikke denne skal bli overført til OUS. Effekten, bruken og bivirkninger av cellegift og strålebehandling kartlegges dessverre ikke systemtaisk. Utviklingen ev et egnet ITverktøy (GTI-Cancer =173) er i gang. Nasjonal strategi for Kreftområdet, generelle Helse- og omsorgsdepartementet besluttet våren 2012 at det skal utarbeides og lanseres en ny nasjonal kreftstrategi i løpet av Helsedirektoratet ble gitt i oppdrag å utarbeide et forslag til ny nasjonal strategi på kreftområdet. Det skal legges til grunn at strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og gjeldende styringsstruktur og strategien skal ha en tidshorisont på fem år. Kreftplanen for Sørlandet sykehus tar hensyn til denne rapporten. For Øvre Gi cancer er spesielt punktene knyttet til sentralisering av kreftkirurgi, MDT, robuste fagmiljøer og nasjonale handlingsprogrammer av betydning. Videre vektlegger rapporten den økende andel av kreft-overlevere og den økende gruppen med eldre kreftpasienter. Fagråd Kreft (opprettet av Helse Sør-Øst) har blitt bedt om å uttale seg om rapporten. Fagråd Kreft Fagråd kreft ble opprettet av Helse Sør-Øst i 2008, og har vært en rådgivende gruppe for Styret mtp organisering (både sentralisering og desentralisering) samt kvalitetsforbedring og monitorering av kreftbehandling i Helse Sør-Øst. Odd Mjåland har sammen med Hans Th Thomassen vært representanter i Fagråd Kreft fra oppstart, med møte i Oslo én gang per måned. I løpet av de siste 4 årene har sentralisering av kreftkirurgi blitt gjennomført i utstrakt grad. Denne sentraliseringen har delvis vært politisk styrt, delvis faglig styrt og en stor grad vært gjennomført på OUS sine premisser. Dominerende i hele prosessen har vært volum-kvalitets aspektet og robusthetskriterier. Det er liten vilje til at små sykehusenheter, selv med spisskompetanse og gode resultater skal kunne fortsette nåværende virksomhet uten at de kan dokumentere robusthet. Det vil si fagmiljøer som har alle involverte og kompetente legegrupper tilgjengelig mer eller mindre 24/24. Robusthetskriterier er utarbeidet.det er utarbeidet rapporteringsmaler for kreftkirurgi innen alle større grupper, og resultatene innhentes, evalueres og presenteres for fagsjef i Helse Sør Øst årlig. Det er ikke lenger mulig å drive kreftkirurgi uten å følge retningslinjene (inklusive satelittfuksjons -avtaler) fra Helse Sør Øst. Så langt har man i hovedsak konsentrert seg om kreftkirurgi, men minstevolum 13
14 og rapporteringsrutiner er også foreslått for andre behandlingsmodaliteter som stentinleggelse, kjemo-og strålebehandling. Kreftplanen tar hensyn til det arbeidet som er gjort i Fagråd Kreft, og tar også hensyn til hva man mener er realistisk å få til gitt den sentraliseringsprosessen som er igangsatt for flere krefttyper. 14
Implementering av handlingsplanen ved SSHF
Implementering av handlingsplanen ved SSHF Kreftbehandling var ett av fem satsingsområder for Sørlandet sykehus i strategiplanperioden 2012 2014, og videreføres om strategisk satsingsområde også i gjeldende
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD
DetaljerOppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
Diagnostisk pakkeforløp - pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Plan for implementering ved SSHF Vedtatt i styringsgruppen 15.06.15 15.06.2015 Sørlandet
DetaljerPakkeforløp for kreft og Handlingsplan for kreftbehandling orientering til styret
Pakkeforløp for kreft og Handlingsplan for kreftbehandling orientering til styret Svein Mjåland Avdelingsleder Senter for kreftbehandling og prosjektleder for handlingsplan for kreft Styremøte 21. 05.15
DetaljerImplementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen
Implementering av pakkeforløp ved Sørlandet sykehus HF Strukturer og forankring i ledelsen Svein Mjåland Avdelingsleder Senter for kreftbehandling og prosjektleder for Handlingsplan for kreftbehandling
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerNorsk kreftbehandling
Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.
Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerKODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 5 Lungekreft Sist oppdatert 11.04.13 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 10 INNHOLD 1. Bakgrunn... 3
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerKreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp
Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er
DetaljerFramtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Framtidens krefttilbud på SØ Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Status per mars 2015 Hva venter oss fremover Mål for kreftavdelingen Forutsetning for å nå
DetaljerForbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet
Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå
DetaljerHvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH
Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerGenerell utdanningsplan for onkologi STHF
Medisinsk klinikk Avdeling for kreft og blodsykdommer Generell utdanningsplan for onkologi STHF Hensikt og målsetting Generell utdanningsplan onkologi gjelder for Avdeling for kreft ved Sykehuset Telemark
DetaljerKreftkirurgi i Norge Utfordringer og anbefalinger. DM Kreftkonferanse Kjell Magne Tveit
Kreftkirurgi i Norge Utfordringer og anbefalinger DM Kreftkonferanse 14.04.16 Kjell Magne Tveit Kirurgien er fortsatt viktigst! Sentral for 80% av kreftpasientene Hvem skal operere og hvordan? Et kontroversielt
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerRapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Anne-Brit Riiser
Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF 2012-2017 Anne-Brit Riiser Handlingsplan for kreftbehandling 2012-2014 Kreftbehandlingen var et av fem strategiske satsningsområder i strategiplanen SSHF
DetaljerUtviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling
Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerKreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft I tildelingsbrev av 12.02.2014 til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), ble direktoratet gitt i oppdrag å utarbeide Pakkeforløp for kreft og Diagnoseveiledere
DetaljerKirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015
Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk
DetaljerVentetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011
Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse
DetaljerPasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg
Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 11 Palliasjon Sist oppdatert 03.05.13 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 9 INNHOLD Forord... 3 1. Bakgrunn...
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 3 Kreft i tykk- og endetarm (colorectalcancer) Sist oppdatert: 17.04.13 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF, delplan
DetaljerÅrsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no
Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerUtfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I
Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion
DetaljerMøtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)
Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt
DetaljerHvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 8 Gynekologisk kreft (C53 kreft i livmorhals, C54 kreft i livmor, C56 kreft i eggstokker) Sist oppdatert 22.04.13 Handlingsplan for kreftbehandling
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig
DetaljerPakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerRapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)
Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerVEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE
Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen
DetaljerUtvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012
Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler
DetaljerVirksomhetsrapport januar 2018
Virksomhetsrapport januar 2018 Styresak 021-2018 28.02.2018 Fagdirektør Per Engstrand Konstituert økonomidirektør Annlaug Øygarden Brekke Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling - kreftregisteret
DetaljerKoordineringsgruppe kreftpakker
Organisering ved STHF Koordineringsgruppe kreftpakker Ledere, personell fra aktuelle fagmiljø, IKT, brukerrepresentanter, rep fra fastlegene DIPS Analyse Forløpskoordinatorer m/stedfortredere Prosjektleder/Kreftkoordinator
DetaljerIS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1
IS-0 479 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk Kreft i spiserør og magesekk 1 FORORD I Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland
DetaljerHandlingsplan for kreftbehandling SSHF
Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan 12a Hudkreft - Maligne melanomer Sist oppdatert 13.06.14 Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 12 Sørlandet sykehus HF INNHOLD 1. Bakgrunn... 3
DetaljerStatistisk prosesskontroll (SPC)
Statistisk prosesskontroll (SPC) Verktøy til hjelp for å monitorere forløpstidene Hvordan kan vi bruke de tallene som er tilgjengelig for å følge opp og dokumentere utfordringene. Gjør bruk av de data
DetaljerIS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1
IS-0 479 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk Kreft i spiserør og magesekk 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0479 ISBN-nr. 978-82-8081-370-1
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse
DetaljerKreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
DetaljerVelkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF
Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling
DetaljerEr Pakkeforløpet svaret?
Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for
DetaljerPakkeforløp lungekreft
Frøydis Stornes Lungemedisinsk avdeling OUS 191017 Forløpsteam lungekreft Forløpstider pakkeforløp lungekreft 1 MÅL Andel kreftpasienter som registreres i pakkeforløp er 70% Aktivitetsindikatoren OA1 Rapporters
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerStyresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF
Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens
DetaljerPrioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV
Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til
DetaljerKlinisk nytt fra radiologi
Klinisk nytt fra radiologi Rtg utstyr fra 1939 1895 Magnetom Skyra 3T Knut Tveit Overlege Radiologisk avdeling SSK Legekonferansen 17-18.01.2017 Klinisk nytt fra radiologi Kvalitet og samarbeide MDT-møter
DetaljerPrioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerUtvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011
Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for sarkomer Norwegian National
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerKontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ
Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?
DetaljerHvordan håndtere økende behov for radiologiske
Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser
DetaljerUtvikling og status for risikoområder 2.tertial 2012
Utvikling og status for risikoområder.tertial 0 Det er fortsatt behov for flere spesialister innen Oslo Universitetssykehus (OUS) samarbeid med onkolog. Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor
Partnerforum Mars 2018 Innovasjon i offentlig sektor Kaja Misvær Kistorp Leder for tjenestedesign, Designit Lektor i tjenestedesign, Arkitektur - og designhøgskolen i Oslo 2 3 Designdrevet innovasjon Innovasjon
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerPakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015
Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge
DetaljerRapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF
Rapport Handlingsplan for kreftbehandling SSHF 2012-2017 Kristiansand 04.12.17 Anne-Brit Riiser Programkoordinator Sørlandet sykehus HF Side 2 av 17 INNHOLD 1. Planarbeidet... 3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet...
Detaljerog plan for videreutvikling Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet
Pakkeforløp for krefterfaringer og plan for videreutvikling Sissi Espetvedt, MD/ PhD, Kreftstrategien, Helsedirektoratet Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og
DetaljerLEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft
m1 LEAN, en kvalitetsgarantist i utredning av lungekreft Ulf Aasebø,, avd leder lunge avd og Prof.II Merete Postmyr, klinikkrådgiver og prosjektleder Lysbilde 1 m1 meduaa; 03.10.2011 Hva er Lean? Betyr
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerDagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
DetaljerPAKKEFORLØP FOR KREFT
PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...
DetaljerSak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF
Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet
DetaljerUtredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14
Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,
DetaljerState of the Union adress. Styremøte 26/3
State of the Union adress Styremøte 26/3 Bemanning Gyn/føde i Arendal har 7 overleger,3 LIS 1 har disputert 3 doktorgrader er på god vei 33 stillingshjemler for Jordmor/ Barnepleier Kirurgi Gjør ALLE typer
DetaljerSikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030
Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerOVERSIKT PAKKEFORLØPENE FOR KREFT VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS)
OVERSIKT PAKKEFORLØPENE FOR KREFT VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS () Side 1-4: Side 5-23: Oversikt over pakkeforløp ved med angivelse av klinikk,, lokalisering og ansvarsområde i pakkeforløpet. Trykk på den
DetaljerKonseptfase - etablering av protonbehandling i Norge
Konseptfase - etablering av protonbehandling i Norge I forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S(2015-2016) var de regionale Helseforetakene bedt om å gå videre med konseptfaseplanlegging slik at endelig
DetaljerSamhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.
Samhandling om pakkeforløp (pasientforløp..!!) til nyoppdagete kreftpasienter, ved friere behandlingsvalg.. (Olbjørn Klepp, Hell 28.11.14) Hvordan fungerer dette i og rundt Møre og Romsdal? - Sett fra
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerPasient- og brukerombud i Agder
Pasient- og brukerombud i Agder Vest-Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Reidunn Tyssen Johnsen rådgiver Diana Fuglestad rådgiver Anita Moe rådgiver Aust-Agder Eli Marie Gotteberg pasient- og
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerProstatakreftsenteret og pakkeforløp
Prostatakreftsenteret og pakkeforløp Stein Øverby Seksjonsoverlege Urologisk seksjon Urologisk seksjon Prostatasenter / prostatakreftsenter Hva er det? Hvorfor trenger vi det? Hvordan kan det understøtte
DetaljerPakkeforløp for primær leverkreft
Pakkeforløp for kreft IS-2317 Pakkeforløp for primær leverkreft Publisert 12.5.2015 Sist endret 28.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge
DetaljerKommunal øyeblikkelig hjelptilbud (KØH) og status samhandling
REFERAT Forslag Til stede: Ragnhild Thomassen, Odd Salen, Elin Reiersølmoen, Lise Kristiansen, Åse Tønnessen Sæbø, Mai-Britt Mykjåland, Bjørg Svendsen, Liv Holberg, Mai-Britt Mykjåland, Carl-Viggo Berthelsen,
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 22.12.16 Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og
DetaljerHelhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til lederen av behandlingstjenesten SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN.
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
Detaljer