Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Forfall må meldes til partiene. Partiene gir beskjed om møtende varamedlemmer til administrasjonstjenesten v/berit Skogholt Pedersen på tlf innen kl dagen før møtet. Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Sted: Drammen Dato: 20. desember 2003 Berit Skogholt Pedersen førstekonsulent

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0202/03 03/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE /03 03/ FORMANNSKAPET - REFERATSAKER 0204/03 03/ SELA INVEST, SKJENKEBEVILLING I CAFÉ BØRS'N 0205/03 03/ FORSØKSLOVEN - KOMMUNAL OPPGAVEDIFFERENSIERING INNEN SAMFERDSEL BEHANDLING AV FORSKRIFTER Se bystyresak 142/ /03 99/ FASTSETTING AV KOMMUNEGRENSEN MELLOM DRAMMEN OG SANDE OG FYLKESGRENSEN MELLOM BUSKERUD OG VESTFOLD. Se bystyresak 143/ /03 03/ NOU 2003:17 -BEDRE KOMMUNAL OG REGIONAL PLANLEGGING ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN - HØRINGSUTTALELSE 0208/03 02/ VARAORDFØRER PÅ HELTID OG REVIDERING AV GODTGJØRELSER TIL KOMMUNALE OMBUD Se bystyresak 144/ /03 02/ KOMMUNENS STYREPOSISJONER I AKSJESELSKAPER, ANDELSLAG OG STIFTELSER

3 Sak 0202/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0202/03 Saksbeh. Berit Skogholt Pedersen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0202/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker Ordførers innstilling: Protokoll fra formannskapets møte 18. november 2003 godkjennes. Tore Opdal Hansen ordfører Side 3 av 52

4 Sak 0202/03 Saksutredning: Formannskapets protokoll fra møte 18. november 2003 legges fram for formannskapet til godkjenning. Vedlegg: Formannskapets protokoll fra møte 18. november 2003 trykkes i eget vedlegg og ettersendes. Side 4 av 52

5 Sak 0203/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0203/03 Saksbeh. Steinar Valset Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0203/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker FORMANNSKAPET - REFERATSAKER Innstilling til formannskapet: Protokoll som angitt i saksutredningen tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør Side 5 av 52

6 Sak 0203/03 Saksutredning: Protokoll fra møte i regionrådet for Drammensregionen legges fram for formannskapet til orientering. Vedlegg: Protokoll som angitt i saksutredningen. Side 6 av 52

7 Sak 0204/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0204/03 Saksbeh. Liv Kari Flaten Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Bygge- og bevillingssaker Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0204/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker SELA INVEST, SKJENKEBEVILLING I CAFÉ BØRS'N INNSTILLING TIL: formannskapet - driftsstyret for økonomi- og plansaker Administrasjonens innstilling: I medhold av alkoholloven 1 4b, 1 7b, 1 7c, 4-2 og 4-4, og serveringsloven 15, gis det skjenkebevilling med denne spesifikasjon: Tidsrom: Fra til Bevillingshaver: Sela Invest, Bragernes torg 13, 3017 Drammen, org nr Eiere: Simen Grosvold, Skogerveien 8, 3041 Drammen, født og Anita Rygg, Skogerveien 8, 3041 Drammen, født , hver med 50%. Bevertningssted: Café Børs'n, Bragernes torg 13, 3017 Drammen. Styrer: Anita Rygg. Stedfortreder: Linda Woldsæther Hansen, Bregnestien 19, 1529 Moss, født Alkoholvare: Brennevin, vin, øl med alkoholinnhold mellom 2,50 og 7 volum-prosent. Omfang: Alminnelig. Type virksomhet: Skjenkeareal: Åpningstid: Skjenketid: Andre vilkår: Kafé, bar, diskotek. I samsvar med skisser: Frontlokale 150 kvm, Sjøbua 50 kvm og mellomlokale 26 kvm, med til sammen 230 gjesteplasser. Utendørs i samsvar med det areal Drammen kommune måler opp og godkjenner for formålet, jf beskrivelse i saksutredningen og vedlagte fotos. Fra kl til kl i innendørs areal, fra kl til kl i utendørs areal. Fra kl til kl i innendørs areal, fra kl til kl i utendørs areal. Det forutsettes at alkoholserveringen avsluttes senest en halv time før lukketidspunktet. 1. Det er et vilkår for tilståelse av brennevinsrett at personer under 20 år ikke gis adgang til noen del av etablissementet etter kl 21.00, med mindre de er i følge med foreldre/foresatte. 2. Bevertningsstedet skal ha dørvakter og annet ordenspersonale, godkjent Side 7 av 52

8 Sak 0204/03 av politiet. Det er et krav for godkjenning, at dørvakten har gjennomgått godkjent kurs. 3. Det er et vilkår at skjenkestedet ikke iverksetter arrangement beregnet på unge under 18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek o l. 4. Det forutsettes at bevertningsstedet holdes åpent innenfor omsøkt tidsramme på dagtid, slik at et dagåpent publikumstilbud i dette sentralt plasserte lokalet sikres, i samsvar med intensjonene i planene for byaksen. 5. Utforming av arealavgrensing utendørs, og av bord, stoler, parasoller m v, skal samsvare med Drammen kommunes krav. Nils Fr. Wisløff rådmann Tove Wangensten kommunaldirektør Side 8 av 52

9 Sak 0204/03 Saksutredning: Saksutredningen er unntatt fra offentlighet, jf off.loven 6 første ledd pkt 5, se dok 017. Trykte vedlegg: 1. Skisser som viser omsøkt skjenkeareal. 2. Vurdering samt fotos av skjenkeareal. Utrykte vedlegg Sakens øvrige dokumenter. Side 9 av 52

10 Sak 0204/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0205/03 Saksbeh. Liv Marit Carlsen Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Byplan Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0142/03 Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker /03 Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker FORSØKSLOVEN - KOMMUNAL OPPGAVEDIFFERENSIERING INNEN SAMFERDSEL BEHANDLING AV FORSKRIFTER INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker, Bystyret Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr 87 vedtas "Forskrift om vedtekter vedrørende vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, Drammen kommune, Buskerud". Disse forskriftene kommer i tillegg til bestemmelser i Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 med tilhørende forskrifter og Vegloven av 21. juni 1963 nr 23 med tilhørende forskrifter. Bystyret delegerer myndigheten til å fatte vedtak etter forskriftene til rådmannen. Bystyret tar forslag til prosjektorganisering til orientering. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek 10

11 Sak 0204/03 Kommunaldirektør 11

12 Sak 0204/03 Saksutredning: 1. Sammendrag I forbindelse med arbeidet med storbymeldingen har Kommunal- og regionaldepartementet invitert de store byene til å søke om forsøk etter forsøksloven. Bystyret behandlet en sak om et slikt forsøk om kommunal oppgavedifferensiering innen samferdsel. På bakgrunn av bystyrets vedtak søkte Drammen kommune om forsøksordning. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av innvilget forsøket. I denne saken bes bystyret gjøre vedtak om forskrifter etter forsøksloven for å gi en helhetlig kommunal forvaltning av lokal- og fylkesveiene. Forsøket vil ha en varighet på 4 år, fra til Praktisk virkning av forsøket er at kommunen får avgjørelsesmyndighet på skilt og andre trafikkregulerende tiltak på kommunal- og fylkesveinettet i Drammen. Forsøket innebærer ikke at kommunen overtar driftsansvar eller eierskap av fylkesveiene. 2. Hensikt Hensikten med saken er å fatte endelig vedtak om forskrifter etter forsøksloven som gir Drammen kommune ansvaret for en helhetlig kommunal forvaltning av lokal- og fylkesveiene. 3. Bakgrunn. Forsøksloven benyttes når det er behov for å sette gjeldende lover og forskrifter ut av funksjon for å kunne gjennomføre forsøk. Departementet ønsker slike forsøk for å prøve ut ny arbeidsdeling mellom regionalt, statlig og kommunalt nivå i henhold til stortingsmelding nr. 19 ( ). "Nye oppgaver for lokaldemokratiet på lokalt og regionalt nivå". Viktige målsettinger i meldingen er at beslutninger skal fattes nærmest mulig dem det gjelder og at ulike kommuner skal kunne ha ulike tilbud til sin befolkning. De store byene skal kunne overta ansvar fra fylke og stat for bedre å kunne betjene sine innbyggere. Etter at store og viktige veiprosjekter i Veipakke Drammen nå er gjennomført vil det ikke være noe vesentlig skille i funksjon eller utforming mellom bygater og gjenværende fylkesveier. Todeling av veinettet i riks- og kommunale veier er utsatt og en samlet forvaltning av trafikkspørsmål kan sees som en prøveordning for dette prosjektet også. Hensikten med forsøket er å få en helhetlig forvaltning av kommunalt og fylkeskommunalt veiog gatenett. I dag har både kommune, fylkeskommune, statens vegvesen og politiet forvaltningsmyndighet mht bl.a. avkjørsler, skilt, trafikkregulerende tiltak mm overfor et veinett som de fleste oppfatter som ett samlet lokalveinett i en by. For Drammen oppfattes det som uhensiktsmessig og ressursødende at veiforvaltningen er så oppsplittet. Gevinstene er raskere og likeartet saksbehandling i f.eks. avkjørselssaker, at kommunen får hånd om flere virkemidler for trafikkregulering i egen by for å oppnå mål om bedre bymiljø. 12

13 Sak 0204/03 Eierskap av veiene vil ikke bli endret gjennom dette forsøket, det vil fortsatt være slik at staten eier og har driftsansvar for riks- og stamveiene, fylket for fylkesveiene og kommunen for de kommunale veiene. Organisering av forsøket Ordningen vil kreve noe saksbehandlingskapasitet i kommunen samt noe midler i prosjektkostnader (organisering, evaluering m.v.). Kommunens kostnader var i saken til bystyret stipulert til mellom kr pr. år, hvorav mesteparten er lønnskostnader. Dette ble forsøkt synliggjort i de aktuelle virksomhetenes budsjett for 2004, men i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2004 er det ikke avsatt spesielle ressurser til forsøket. Arbeidet med forsøket skal utføres med de saksbehandlingsressursene som allerede i dag brukes på saksforberedelse til de samme sakene, og med omprioriteringer innenfor den enkelte virksomhet. I dialog med Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Søndre Buskerud politidistrikt er det avklart at Statens vegvesen vil overføre til Drammen kommune et beløp på kr i 2004 og kr hvert år i resten av forsøksperioden som kompensasjon. I saken til bystyret var det vedlagt et forslag til prosjektorganisering. Dette forslaget vil i hovedsak bli fulgt, men kan bli justert underveis for å tilpasse seg vekslende organiseringer både internt og hos de eksterne partene. Forsøket vil ha en varighet på 4 år, fra til Tidligere arbeid og politisk behandling Oktober 2002 brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, invitasjon til søknad etter forsøksloven. 24. januar 2003 brev fra Miljøverndepartementet, Drammen kommune er plukket ut som pilotkommune for prosjekt miljøsone. Januar-februar 2003 dialog mellom Drammen kommune, Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Søndre Buskerud politidistrikt. Resulterer i positiv holdning fra alle parter til å delta i forsøket. 18. februar 2003 bystyret gjør vedtak om at Drammen kommune skal søke om forsøk. 19. februar 2003 brev til Kommunal- og regionaldepartementet, foreløpig søknad fra Drammen kommune. Februar-juni 2003 ytterligere dialog mellom Drammen kommune, Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Søndre Buskerud politidistrikt. Forslag til forskrift utarbeides i samarbeid mellom partene. 13

14 Sak 0204/ juni brev til Kommunal- og regionaldepartementet, endelig søknad fra Drammen kommune. 18. august 2003 Hovedutvalget for regionalutvikling, Buskerud fylkeskommune, tar forsøket om kommunal oppgavedifferensiering innen samferdsel i Drammen kommune til orientering. August-november 2003 behandling av Drammen kommunes søknad i Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Oktober 2003 forslag til forskrift ligger ute til offentlig høring. Annonse i Drammens Tidende og på kommunens hjemmesider. Ingen merknader kom inn. xx. november 2003 brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, søknaden fra Drammen kommune innvilges. 5. Begrunnelse for søknaden om forsøk med kommunal forvalting av deler av vegloven og veitrafikkloven. Bakgrunnen for søknaden er at det er et oppsplittet og noe ineffektiv regime rundt skilt og trafikkregulerende tiltak. For eksempel har kommunen har ingen vedtaksmyndighet på fylkesvei, her er myndigheten i hovedsak lagt til Statens vegvesen. I praksis har Drammen kommune hatt mye av forberedelsene, saksbehandlingen og finansieringen av en rekke tiltak, bl.a. innføring av fartsgrense 40 km/t på alle samleveiene utenfor sentrum i I tillegg har kommunen det meste av saksbehandlingen av parkeringsregulerende skilt. Innen for et veinett som forvaltningmessig er delt mellom kommune og fylkeskommune, har både kommunen, politiet og Statens Vegvesen forskjellig myndighet og ofte er ikke avgrensningen mellom myndighetsområdene helt logiske. I vedlegg er det vist en oversikt over dagens myndighetsfordeling. Det er i de fleste tilfeller nokså umulig for en innbygger å vite om en vei er kommunal eller fylkeskommunal. I Drammen er det en rekke tilfeller der fylkesveien tilsynelatende er likestilt eller underordnet en kommunal gate, både i veikategori og/eller trafikkmengde. Tilsvarende kan det ikke forventes at noen innbygger skal ha oversikt over hvilken etat som har vedtaksmyndighet. Det er derfor tilfeldig hvor henvendelsene rettes, og om noen tar ansvar for en helhetlig forvaltning av trafikkforhold på en gitt strekning. Forsøket har som hensikt å gi et mer tydelig forvaltnings- og saksbehandlingsregime, der kommunen gis vedtaksmyndigheten, mens de øvrige veimyndigheter skal høres. Dette vil både gi en rasjonaliseringsgevinst, gi mindre byråkrati, gi større oversiktlighet for den enkelte borger og i større grad knesette prinsippet om at kommunale, folkevalgte organer i byen i størst mulig grad skal ha myndighet over det veinett som i hovedsak skal betjene byen og det nære omland. 14

15 Sak 0204/03 6. Anbefaling. Rådmannen viser til at Drammen nå er invitert til å delta innenfor flere statlige forsøksprosjekter både under storbysamarbeidet og oppfølging av bymiljømeldingen. Drammen oppfattes som et spennende sted å prøve ut nye tiltak. Miljøverndepartementet har i brev av valgt Drammen for pilotprosjektene Miljøsone og Sentrumsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet ser positivt på at Drammen ønsker å delta i dette forsøket, og Samferdselsdepartementet har gitt sitt samtykke. Rådmannen legger vekt på å kunne delta i prosjekter som passer inn i vår egen utviklingsstrategi og samtidig knytter oss opp til utviklingsarbeid sentralt. I møte med administrasjonen har Politiet og Statens vegvesen stilt seg åpne til at kommunen søker om forsøk med kommunal forvalting av deler av vegloven og veitrafikkloven. Rådmannen anbefaler at Drammen kommune med hjemmel i forsøksloven vedtar vedlagte forskrift som gir Drammen kommune en helhetlig forvaltning av veilov og veitrafikklov. Videre anbefaler rådmannen at myndigheten til å fatte enkeltvedtak etter forskriftene delegeres fra bystyret til rådmannen. Rådmannen delegerer gjennom delegasjonsreglementet denne myndigheten videre til den enkelte virksomhet i henhold til ansvarsområder. Vedlegg: 1. "Forskrift om vedtekter vedrørende vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, Drammen kommune, Buskerud" 2. Oversikt over dagens myndighetsfordeling i henhold vegtrafikkloven og skiltforskriftene, gjeldende for Drammen kommune, datert

16 Sak 0205/03 Forskrift om vedtekter vedrørende vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter, Drammen kommune, Buskerud Vedtatt av Drammen bystyre 16. desember 2003 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Godkjent av Kommunal og regionaldepartementet. med hjemmel i 5 i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning, jf. kgl.res. 11. desember Kap. 1. Virkeområde og formål 1-1 Virkeområde Disse vedtektene gjelder forsøk med overføring av myndighet innen veg og vegtrafikk fra Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen og politiet til Drammen kommune. 1-2 Formål Formålet med forsøket med kommunal oppgavedifferensiering innen veg og vegtrafikk er å prøve å gi en helhetlig kommunal forvaltning av fylkesveger, kommunale veger og private veger i Drammen kommune. Kap. 2. Forholdet til vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter 2-1 Forholdet til vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter Ved forsøket skal bestemmelsene i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 med tilhørende forskrifter gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følge av disse vedtektene. 2-2 Vegtrafikkloven 7 om særlige forbud mot trafikk For Drammen gjelder vegtrafikkloven, men med følgende tilføyelser til 7 annet ledd: - Myndighet nevnt i 7 annet ledd tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra politiet. 2-3 Forskrifter om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) For Drammen gjelder forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger, men med følgende tilføyelser til 26 30, Skiltmyndigheter m.m.: nr. 1 annet ledd Side 16 av 52

17 Sak 0205/03 Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra politiet nr. 2 første ledd Myndighet tillegges Drammen kommune når området bare omfatter fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet nr. 2 annet ledd Myndighet tillegges Drammen kommune når området bare omfatter fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra politiet nr. 2 Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra politiet nr. 1 Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg, med de begrensninger som gjelder for kryssende riksveg. Før det treffes vedtak for fylkesveg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. For kommunal veg skal det innhentes uttalelse fra politiet annet ledd Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg, kommunal veg og privat veg. Før det treffes vedtak for fylkesveg, kommunale veg og privat veg, skal det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør og politiet. Kap. 3. Forholdet til vegloven og tilhørende forskrifter 3-1 Forholdet til vegloven med tilhørende forskrifter Ved forsøket skal bestemmelsene i veglov 21. juni 1963 nr. 23 med tilhørende forskrifter gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtektene. 3-2 Vegloven 29 For Drammen gjelder vegloven, men med følgende tilføyelser til 29 om myndighet til å fastsette og fravike byggegrenser: - Myndighet til å fastsette byggegrenser tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. Side 17 av 52

18 Sak 0205/03 - Myndighet til å dispensere fra fastlagte byggegrenser tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunale veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. 3-3 Vegloven For Drammen kommune gjelder vegloven, men med følgende tilføyelser til om avkjørselsmyndighet: - Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. 3-4 Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg For Drammen gjelder forskrift 16. juli 1964 nr om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg, men med følgende tilføyelser til 1 og 2: Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. - I Drammen sendes søknad om avkjørsel til kommunen når den gjelder i forhold til fylkesveg eller kommunal veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. 3-5 Forskrift om anlegg av veg For Drammen gjelder forskrift 24. mars 1987 nr. 225 om anlegg av veg, men med følgende tilføyelser til 7: - Myndighet til å fravike vegnormalen innenfor rammen av forskriften tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. 3-6 Forskrift om gjerde ved offentlig veg Side 18 av 52

19 Sak 0205/03 For Drammen gjelder forskrift 9. oktober 1969 nr om gjerde ved offentlig veg, men med følgende tilføyelser: - Myndighet tillegges Drammen kommune for fylkesveg og kommunal veg. - Før det treffes vedtak for fylkesveg, kan det innhentes uttalelse fra Statens vegvesen, Region sør. Kap. 4. Andre bestemmelser 4-1 Regulering av forsøket Endring av forsøket i forhold til det som er fastsatt i kap. 2 og 3, kan kun gjøres ved endring av forskriften. 4-2 Der fylkesveg krysser kommunegrense Dersom det gjøres vedtak som overskrider kommunegrense, gjelder ikke i kap. 2 og 3 i denne forskrift. 4-3 Klage Klage over vedtak med hjemmel i kap. 2 i denne forskrift kan av Vegdirektoratet, vedkommende regionvegkontor, politimester eller av den ansvarlige for vedkommende veg, bringes inn for Samferdselsdepartementet. Klage over vedtak med hjemmel i kap. 3 i denne forskrift kan av vedkommende regionvegkontor bringes inn for fylkeskommunen. 4-4 Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004 og gjelder til 1. januar Side 19 av 52

20 Sak 0206/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0206/03 Saksbeh. Harald Jacobsen Arkivsaksnr. 99/ Org.enhet Teknisk sektor Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0143/03 Bystyret /03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker FASTSETTING AV KOMMUNEGRENSEN MELLOM DRAMMEN OG SANDE OG FYLKESGRENSEN MELLOM BUSKERUD OG VESTFOLD. INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens innstilling: Kommunegrensen mellom Drammen og Sande og fylkesgrensen mellom Buskerud og Vestfold fastlegges i henhold til kartbilag og koordinatliste datert Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør Side 20 av 52

21 Sak 0206/03 Saksutredning: BAKGRUNN / HISTORISK RESYME. Offisiell (formell) grensefastsetting av kommunegrensen mellom Drammen og Sande og fylkesgrensen mellom Buskerud og Vestfold er tidligere ikke foretatt. Arbeidet med fastsetting av bygrensene for Drammen startet i Det er foretatt offisiell grensefastsetting mot Lier kommune (vedtatt av Fylkesmannen i Buskerud ) og mot Svelvik kommune (vedtatt av Kommunal- og regionaldepartementet, KDR, den ). Arbeidet med kommune- og fylkesgrensen mellom Drammen og Sande ble igangsatt i september 1999 etter initiativ fra Drammen kommune. Rådmannen og byplanmyndigheter i Drammen og Sande ble orientert og gav sin tilslutning før igangsetting. Statens kartverk, SK, og fylkeskartkontorene i Buskerud og Vestfold, samt Fylkesmannen i Buskerud v/ kommunalavd. ble orientert om arbeidet som ble igangsatt. PREMISSER / PROBLEMSTILLINGER. Årsak til fastsetting av kommune- og fylkegrense mellom Drammen og Sande. * OFFISIELL (FORMELL) GRENSEFASTSETTING ER IKKE FORETATT. Dette betyr at kommune- og fylkesgrensen mellom Drammen og Sande kun har "uoffisiell" status idet politisk behandling i kommunene, godkjenning av Fylkesmannen i Buskerud og Vestfold og de respektive fylkeskommuner ikke er foretatt. Endelig godkjennelse skjer i KRD. * HOVEDREGELEN OM AT PRIVATE EIENDOMSGRENSER SKAL FØLGE KOMMUNE- OG FYLKESGRENSEN ER OPPFYLT. Kartforretninger over grensestrekningen viser at eiendomsgrensene nå er sammenfallende med kommune- og fylkesgrensen mellom Drammen og Sande. * MANGELFULL GRENSEMERKING. Kun få deler av kommune- og fylkesgrensen har vært varig merket. Krav til grensemerking er nedfelt i Delingslovens formålsparagraf. * MANGELFULL FASTSETTING/ REGISTRERING (INNMÅLING). Varig stedfesting sikrer at kommune- og fylkesgrensen for alltid vil være entydig og rekonstruerbar. Feil, mangler og uhensiktsmessig grense som er registrert, er rettet opp i overensstemmelse med alle berørte parter. Fastsettingsaker / godkjenningsmyndighet. Fastsettingsakene gjelder offisiell fastsetting av uklare, omtvistede eller tidligere ikke fastsatte grenser, dvs. hva som rettslig sett er korrekte grenser. Da Drammen og Sande kommuner begynte arbeidet med fastsetting av kommune- og fylkesgrensen, var Lov om endring i kommunal inndeling av med tilhørende retningslinjer, H- 36/89 og H- 25/92 retningsgivende. Disse retningslinjene ble erstattet av ny lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingsloven), med tilhørende retningslinjer angitt i rundskriv H- 37/01 fra KDR. Kommunene har i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud v/ kommunalavd. gjennomgått de nye Side 21 av 52

22 Sak 0206/03 retningslinjene i forhold til tidligere retningslinjer. Framgangsmåten kommunene har benyttet i denne saken er i overensstemmelse med ny lov av Før politisk behandling (by/-kommunestyre) har saken vært behandlet ved fylkeskartkontorene i Buskerud og Vestfold. Disse kontorene har ingen merknader til saken. Likeledes er grensekontoret ved Statens kartverk, Hønefoss orientert. Etter politisk behandling i Drammen og Sande kommuner skal saken til behandling hos Fylkesmannen i Buskerud og Vestfold. Før denne behandlingen skal fylkeskommunene i Buskerud og Vestfold ha saken til uttalelse. Kommune fylkesgrensen mellom Drammen og Sande kommuner fastsettes endelig av Kommunal- og regionaldepartementet. Tekniske data. Det er avholdt 17 kartforretninger på en grensestrekning på meter. Antall grunneiere som grenser til kommune- og fylkesgrensen på Drammenssiden er 42 stk., mens tilsvarende tall i Sande er 37 grunneiere. I tillegg berører grensestrekningen Svelvik og Hof kommuner. Det er totalt innmålt 417 grensepunkter. Av disse er 233 offentlig godkjente grensemerker merket "Kommune- og Eiendomsgrense" satt ut, mens 146 punkter representerer grenser midt i bekk/ elv eller digitaliserte punkter i vann. I forbindelse med jordskiftesak er det gjenfunnet 16 punkter. Totalt inneholder kommune- og fylkesgrensen mellom de 2 kommunene 389 grensepunkter. Partsrepresentanter. Drammen Eiendom KB er administrativt tillagt grunneieransvar i forbindelse med Drammen kommunes eiendommer. Drammen kommune v/ Rådmannen har gitt Drammen Eiendom KB generell fullmakt til å være partsrepresentant ved denne grensefastsettingen. Tilsvarende fullmakt er gitt fra Sande kommune v/ rådmannen og Ordfører til Kultur- og friluftssekretær. Private grunneiere som deltok på kartforretningene er holdt løpende orientert om sakens framdrift gjennom informasjonsbrev. Grensefastsetting. Det er oppnådd enighet om hvor kommune- og fylkesgrensen skal gå mellom Drammen og Sande. Representanter for kommunene har undertegnet kartforretningsprotokollene som bekrefter grenseforløpet. På grensestrekningen er det avholdt 3 jordskiftesaker i regi av Nedre Buskerud Jordskifterett. Rettsbok sluttet for sak vedrørende grensegang mellom Gnr 50 Bnr 3 og Gnr 51 Bnr 2 og Bnr 4 i Drammen. Videre er rettsbok sluttet for grensegang mellom Gnr 50 Bnr 2 i Drammen og Gnr 74 Bnr 1 i Sande. Tilsist er rettsbok sluttet den og for sak vedrørende grensegang mellom Gnr 50 Bnr 2 og Gnr 69 Bnr 1 i Drammen og Gnr 75 Bnr 5 og Bnr 6 i Sande. Del av grensegangen beskriver kommune- og fylkesgrensen. Alle involverte grunneiere med eiendommer beliggende til kommune- og fylkesgrensen har godkjent grensen. 3 måneders høringsfrist er gitt partene. Alle private eiendomsgrenser følger kommuneog fylkesgrensen. Kommune- og fylkesgrensen er etter kartforretningene entydig definert og innlagt på kart, jfr. bilag. Den administrative grensen er kunngjort i lokalpressen i uke 34/2003 (Drammens Tidende /Tønsberg Blad/ Sande Avis/ Svelvikposten a/s og Jarlsberg Avis). Interessegrupper o.a. med kjenskap til grensen var invitert til befaring/ orientering langs grensestrekningen den 17.09, 18.09, og Ingen innvendinger og kommentarer er mottatt etter 3 ukers høringsfrist. Side 22 av 52

23 Sak 0206/03 På følgende strekninger/ eiendommer er det blitt foretatt endringer/ arealoverføringer: * Gnr 47 Bnr 4 i Drammen, areal 203 m 2 foreslått overført Gnr 78 Bnr 1 i Sande. * Gnr 47 Bnr 4 i Drammen, areal 7,2 m 2 foreslått overført Gnr 78 Bnr 1 i Sande. * Gnr 49 Bnr 14 i Drammen, areal m 2 foreslått overført Gnr 76 Bnr 1 i Sande. * Del av Grimsrud (umatr. veigrunn) i Drammen, areal 527 m 2 forslått overført Sande kommune. * Gnr 78 Bnr 1 i Sande, areal 150 m 2 foreslått overført Gnr 47 Bnr 4 i Drammen. * Gnr 77 Bnr 3 i Sande, areal 1278 m 2 foreslått overført Gnr 48 Bnr 2 og 1 i Drammen. * Gnr 77 Bnr 5 i Sande, areal 868 m 2 foreslått overført Gnr 48 Bnr 2 og 1 i Drammen. * Gnr 76 Bnr 4 i Sande, areal m 2 foreslått overført Gnr 49 Bnr 2 i Drammen. Total arealoverføring fra Drammen til Sande kommune: 12362,2 m 2. Total arealoverføring fra Sande til Drammen kommune: m 2. Netto arealoverføring fra Sande til Drammen kommune: 2074,8 m 2 KONKLUSJON. Det anbefales at kommunegrensen mellom Drammen og Sande fastsettes i henhold til kartforretninger og kartbilag (1-21) datert Grensen er koordinatbestemt i henhold til koordinatliste datert Trykt vedlegg: - Oversiktskart datert Uttrykt vedlegg: - Kartbilag (1-21), datert Koordinatliste, datert Kartforretningsprotokoller - Grensebeskrivelse - Brev fra Statens kartverk, Buskerud og Vestfold datert Side 23 av 52

24 Sak 0207/03 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0207/03 Saksbeh. Arthur Wøhni Arkivsaksnr. 03/ Org.enhet Byplan Møtedato Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0207/03 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker NOU 2003:17 -BEDRE KOMMUNAL OG REGIONAL PLANLEGGING ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN - HØRINGSUTTALELSE INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Administrasjonens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til uttalelse til planlovutvalgets innstilling NOU 2003:17 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven. Nils Fr. Wisløff Rådmann Arild Eek Kommunaldirektør Side 24 av 52

25 Sak 0207/03 Saksutredning: 1. Sammendrag. Miljøverndepartementet har sendt planlovutvalgets innstilling NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven på høring med høringsfrist 1. desember Planlovutvalgets oppdrag har vært å gå gjennom reglene om regional og kommunal planlegging i nåværende plan- og bygningslov og foreslå forbedringer. Det foreslås en helt ny oppbygging med endringer i en lang rekke bestemmelser i plandelen til plan- og bygningsloven (PBL). Saksframlegget gjennomgår de viktigste forslagene til ny plandel av plan- og bygningsloven. Vedlegg 1 gjengir rådmannens forsalg til uttalelse i 16 punkter. Vedlegg 2 gjennomgår de mest sentrale lovforslagene med kommentarer. Rådmannen finner at planlovutvalget forslag kan gi gode redskap for en langsiktig og politisk styrt samfunnsutvikling/bygging og dette er svært positivt. Forslaget vil bidra til å effektivisere den samlede samfunnsplanleggingen og gjøre forvaltningen mer forutsigbar. Den samordning som er gjort i forhold til sektorlovgivningen er et godt steg i riktig retning som vil bidra til en mer helhetlig planlegging. Her får man en viktig mulighet til å se og sette sektorinteressene inn i helhetsramme i et effektivt system for kommunene og samarbeidspartnerne og til beste for innbyggerne og brukerne. Rådmannen foreslår at kommunen i slutter seg til hovedtrekkene i endringene, men har visse merknader som fremkommer i rådmannens innstilling og som foreslås oversendt som kommunens uttalelse. 2. Bakgrunn Planlovutvalget ble opprettet ved Kgl. Res. 23 oktober 1998 og har vært sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner og ekspertmiljøer bl.a. tidl. ordfører Lise Christoffersen fra Drammen. Utvalgets mandat har vært å vurdere om planleggingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven og tilgrensende lover bør endres, slik at det blir lettere å ivareta dagens og morgendagens viktige samfunnsinteresser gjennom planleggingen. Bygningslovutvalget som ble oppnevnt i 2002, vurderer de øvrige delene av loven. De har nylig kommet med sin første delutredning som bl.a. gi forslag til en annen ordlyd på utbyggingsavtaler. Planlovutvalget kom med sin første delinnstilling i januar 2002 ; NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven. Kommunen uttalte seg den til delutredning I jfr vedlegg 2. Drammen foreslo da bl.a. et nytt plannivå med områdeplan som kan være på størrelse med en kommunedelplan og gi grunnlag for direkte byggesaksbehandling. Videre foreslo kommunen at fylkesplanen tones ned, og at regionale planer med funksjonell avgrensing tones opp gjerne på tvers av fylkesgrenser. Begge disse forhold er ivaretatt i det nye forslaget. I mai i år ble endelig innstilling lagt fram. Dette er en omfattende NOU på 372 sider og som foreslår en helt ny lovstruktur på plandelen av plan- og bygningsloven. I juli i år sendte Miljøverndepartementet fem av bestemmelsene ut på egen høringsfrist 1. september. Dette omhandlet Side 25 av 52

26 Sak 0207/03 innsigelser og mekling ( 1-14), klage ( 1-15), planbeskrivelse ( 1 8) og konsekvensutredninger ( 1-9 og kap.17). Kommunen avga egen høringsuttalelse til disse punktene jfr. sak 0174/03 Hovedtrekk. Planlovutvalget mener det er nødvendig å modernisere plansystemet i dagens plan- og bygningslov. Dette systemet er kanskje samfunnets viktigste virkemiddel for å fastlegge politiske mål, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og vareta langsiktige miljøhensyn og andre allmenne interesser. Det har stor betydning for fordeling av goder og byrder mellom innbyggerne, særlig ved å bestemme arealbruken og løse interessekonflikter i den sammenheng. Dette stiller grunnleggende krav til plansystemets funksjonsmåte. Utvalget mener dagens system ikke virker godt nok, og at dette påfører samfunnet tap både økonomisk og velferdsmessig. Det må forbedres hvis det skal kunne være et godt verktøy for å møte framtidens behov. Utvalget ser behovet for forenkling, effektivitet og fleksibilitet, og mener forslag samlet gir disse virkningene. Samtidig er det sterkt ønskelig å øke medvirkningen og forbedre kvaliteten i planprosesser og planer. Utvalget vil styrke loven som redskap for sektorovergripende samfunnsplanlegging i fylker og kommuner. Lovgivningen på dette felt er meget fragmentert. Det ligger klare muligheter for forenkling ved å gjøre dette plansystemet til et felles planverktøy for sektorene, og for klarlegging og avveining av ulike hensyn og interesser. Samtidig er det behov for klarere linjer i forholdet mellom statlige myndigheter og kommunene, og å tydeliggjøre statens ansvar og medvirkning i planleggingen for å vareta nasjonale hensyn. 3. Vurderinger Planlovutvalgets innstilling er omfattende. Saksframlegget her retter fokus på noen temaområder der det redegjøres for forslag til endringer og gies vurderinger av disse. I vedlegg 1 refereres sentrale lovparagrafer med kommentarer. Planlovutvalget legger fram et grundig, helhetlig og godt gjennomarbeidet lovforslag. Vi stiller oss positive til hovedgrepene som planlovutvalget foreslår og finner at utvalgets forslag vil kunne legge grunnlag for bedre kommunale og regionale planer. Lovforslaget adresserer på en god måte de planutfordringer som kommuner og regioner står overfor. Det er derfor viktig at det raskt ble arbeidet med en Odelstingsproposisjon om ny plandel av plan- og bygningsloven basert på planlovutvalgets forslag med sikte på rask iverksetting av ny lov. Vi er derfor noe kritiske til å behandle deler av lovforslaget uavhengig av helheten.det forutsetter også at den begrenset høring av noen punkt ikke bidrar til at kun enkelte deler av forslaget blir vedtatt, mens øvrige deler av lovforslaget blir liggende uten oppfølging fra Regjeringen. Forslaget vil bidra til å effektivisere den samlede samfunnsplanleggingen og gjøre forvaltningen mer forutsigbar. Den samordning som er gjort i forhold til sektorlovgivningen er et godt steg i riktig retning som vil bidra til en mer helhetlig planlegging. Her får man en viktig mulighet til å se og sette sektorinteressene inn i helhetsramme i et effektivt system for kommunene og samarbeidspartnerne og til beste for innbyggerne og brukerne. Side 26 av 52

27 Sak 0207/03 Til Lovens formål og virkeområde (kap 1) Formålsparagrafen i loven 1-1 skal gi en innføring og oversikt over lovens formål. En nyskapninger at utvalget forslår et ny 1-4 om verdier og retningslinjer for planlegging etter loven som i kortform er: Planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling. Den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og fylker skal sees i sammenheng, og i et langsiktig perspektiv. Planleggingen skal være demokratisk og styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og allmennheten skal ha mulighet til innflytelse, og rettssikkerheten for den enkelte skal ivaretas. Planleggingen skal fremme helhet og sikre samordning og samarbeid mellom alle berørte myndigheter om løsning av oppgavene. Planleggingen skal være målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Planleggingen skal vareta og avveie både kommunale, regionale, nasjonale og internasjonale hensyn og interesser. Oppgaver skal søkes løst på laveste hensiktsmessige nivå og gjensidig informasjon mellom forvaltningsnivåene skal være grunnlag for planlegging og vedtak. Planleggingen skal være forpliktende og forutsigbar. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet i planområdet. Kommunen støtter forslag til formål og virkeområde og vil særlig framheve viktigheten av at de verdier og retningslinjer som er forslått i 1-4. Kommunen er svært tilfreds med planlovutvalgets understrekning av at planlegging skal styres av folkevalgte organer. Til del IV Kommunal planlegging Kommuneplan og kommunedelplan foreslås som felles og enhetlig planredskap for alle kommunale sektorer, og særbestemmelser om kommunale plantyper foreslås fjernet. Her ligger klare forenklinger. Kommuneplanens samfunnsdel foreslås tydeliggjort, og bør blant annet inneholde en langsiktig arealstrategi uten rettsvirkning. Arealdelen tydeliggjøres som et virkemiddel for å realisere målene i samfunnsdelen. Handlingsprogrammet foreslås koplet til kommunens økonomiplan. Hovedelementene i forslaget til nytt kommunalt plansystem er: 1. Kommuneplansystemet består av kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel, tematiske kommunedelplaner og handlingsdel 2. Arealplansystemet består av kommuneplanens arealdel, områdeplan og detaljplan 3. Arealplansystemet er revidert for bedre helhet og gjennomgående betegnelser 4. Dagens regler for konsekvensutredninger integreres i plansystemet Side 27 av 52

28 Sak 0207/03 5. Sektorplanlegging skal som hovedregel skje gjennom kommuneplansystemet 6. Kommunene skal hvert 4. år gjennomgå kommuneplanen og ta stilling til opplegg for videre planlegging i Kommunal planstrategi 7. Det gis muligheter for lengre oppbinding av bestemte arealformål 8. Nye muligheter for interkommunal planlegging, og større fleksibilitet mellom fylkesplanlegging, interkommunal planlegging og kommunal planlegging 9. Bedre kopling mellom fylkesplan- og kommuneplanprosessene Innenfor arealplanleggingen foreslås kommuneplanens arealdel opprettholdt som et sentralt planredskap. Arealdelen styrkes som felles arena for alle sektorer som har interesse av og betydning for arealbruken. Den skal være en overordnet og meget fleksibel planform. Arealformål er gjort gjennomgående for alle plantyper på kommunenivå. Det åpnes for bruk av hensynsoner, og foreslås en utvidet adgang til å gi retningslinjer og bestemmelser for å vareta både næringsbehov og vernehensyn i arealdelen. Også krav på grunnlag av særlovgivning kan bygges inn i hensynsonene. Dette systemet vil forbedre planen som grunnlag for å avgjøre byggesøknader med videre, og virke forenklende. Ved statlig godkjenning skal deler av arealdelen også kunne gis en lengre bindingstid. Utvalget foreslår at systemet ellers forenkles ved at de tre plantypene kommunedelplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan erstattes av to plantyper: områdeplan og detaljplan. Områdeplan er i hovedsak en offentlig plan, mens detaljplan også kan fremmes av private og offentlige tiltakshavere. Detaljplan eller områdeplan kreves alltid ved større utbygginger. Behandling av detaljplan som er i samsvar med overordnet plan, kan gjøres enkelt. En ytterligere forenkling foreslås ved at detaljplanlegging, byggesaksbehandling og konsekvensutredning skal kunne gå i én, felles prosess, og ved at detaljplan og rammetillatelse i visse tilfeller skal kunne vedtas samtidig. Vurderinger: Drammen kommune støtter hovedtrekkene for kommunal planlegging (kap.8) herunder kommunal planstrategi ( 8-3) som er en meget godt forslag og langsiktig arealstrategi ( 9-3). I 9-4 burde det ha vært fastlagt at økonomiplanen etter kommuneloven 44 bør (ikke kan) inngå som en del av kommuneplanens handlingsdel helt eller delvis. Vi støtter flertallets lovforslag til kommuneplanens arealdel herunder arealformål ( 9-7), hensynssoner ( 9-8), retningslinjer og bestemmelser ( 9-9). For planprogram etter 10-2 må kommunene gis mulighet til å forenkle prosessene rundt planprogram slik at bl.a. annonsering av oppstart av planarbeid og annonsering av planprogram kan slås sammen. Kommunen støtter forslag til ny plantype områdeplan (kap 11). Det er positivt at reglene for områdeplan er harmonisert til kommuneplanens arealdel og til detaljplan. Det etterlyses derfor hvorfor ikke muligheten til å gi retningslinjer er innarbeidet i 11.5 jfr 9-9. Vi ser derimot store problemer med praktisering av reglene i 11-6 om behandling av områdeplan. For å sikre helhet og effektiv planlegging, må områdeplanen dekke større område i likhet med bruken av kommunedelplan i dag. Kravet om bl.a. å tilskrive grunneiere og festere, naboer og rettighetshavere opptil 4 ganger under planarbeidet vil umuliggjøre områdeplaner for eksempel bysentrum med flere tusen berørte. Vi ønsker at de regler som i dag gjelder for kommunedelplaner med tilsvarende detaljeringsnivå også Side 28 av 52

29 Sak 0207/03 skal gjelde for den nye områdeplanen. Kun der områdeplanen i sin detaljeringsgrad tilsvarer detaljerte reguleringsplaner, bør kravet om skriftlig varsel i hver enkelt berørt gjøres gjeldende. Kommunen støtter forslag om ny plantype detaljplan (kap 12). Vi støtter forslaget om begrenset levetid på 5 år. Det bør åpnes for at kommunen i planstrategi eller områdeplaner kan gi nærmere angitte detaljplaner lengre varighet enn 5 år. 4. Anbefaling. Rådmannen finner at utvalget har levert et gjennomarbeidet og bra forslag som vil kunne bidra til en kvalitativt bedre planlegging. Lovforslaget har mer lettfattelig språk, enklere og mer logisk oppbygging og rydder noe opp i relativt kompliserte begrepsapparat. Rådmannen foreslår at kommunen i slutter seg til hovedtrekkene i endringene, men har visse merknader som fremkommer i rådmannens innstilling og som foreslås oversendt som kommunens uttalelse. Vedlegg 1 : Rådmannens forslag til uttalelse Vedlegg 2: Gjennomgang av de viktigste lovforslagene med kommentarer. Side 29 av 52

30 Sak 0207/03 Vedlegg 1 Rådmannens forslag til uttalelse : 1. Drammen kommune vil berømme planlovutvalget for at de legger fram et grundig, helhetlig og godt gjennomarbeidet lovforslag. Vi stiller oss positive til hovedgrepene som planlovutvalget foreslår og finner at utvalgets forslag vil kunne legge grunnlag for bedre kommunale og regionale planer. Forslaget vil kunne bidra til mer fleksibel planlegging, større forutsigbarhet og mer forpliktende samarbeid rundt planlegging, politisk styring og medvirkning i planleggingen. 2. Det er viktig at det blir fremmet et helhetlig lovforslag for Stortinget med sikte på rask iverksetting av ny lov. Vi vil derfor advare mot å behandle deler av lovforslaget uavhengig av helheten. 3. Kommunen finner at forslaget i liten grad synliggjør på de offentlige ressurser som kreves for å følge opp forslagene. Overordnet planavklaring som gir en forutsigbar og effektiv planprosess vil kreve ressursøkning til planoppgaver i offentlig sektor og spesielt på kommunalt nivå. Utvalget går ikke tilstrekkelig inn på problemstillingen omkring at manglende plankapasitet i kommunene kan bli en flaskehals for et effektivt plansystem. 4. Kommunen støtter forslag til formål og virkeområde og vil særlig framheve viktigheten av at de verdier og retningslinjer som er forslått i Kommunen støtter forslag om at planer skal ha en planbeskrivelse jfr 1-8. Det er forslagstiller som skal ha ansvaret for å utarbeide planbeskrivelsen som en del av hva som må inngå i et komplett planmateriale. Kommunene må gis anledning til å fastsette hvilke krav til dokumentasjon som skal foreligge før behandling av private planforslag. 6. Kommunen støtter forslag om krav til planprogram ( 1-8) ved alle større planer, men understreker det må være kommunen selv som avgjør omfang, behandlingsmåte og beslutningsrelevans for disse. Planprogrammet må ha fokus på effektive planprosesser og ikke være en kortversjon av kommende plan. Det forventes at sektormyndigheter gjennom planprogrammet tar forpliktende stilling til utredningsbehov og ikke skal kunne komme igjen senere med ytterligere krav til planutredninger. 7. Kommunen støtter at det innføres regler om vurdering av planens konsekvenser ( 1-9) og slik unngår dagens kompliserte parallellprosesser med behandling av konsekvensutredninger og av planer. Det må presiseres at konsekvensutredninger må tolkes i betydning av å redegjøre for relevante virkninger av planen. Vi forutsetter at praktiseringen av bestemmelsen skal bygge på erfaringer fra god planpraksis og knyttes til erfaringer med risiko- og sårbarhetsanalyser. Vi frykter at de formelle og til tider meget omfattende krav som har vært knyttet til KU-regimet skal innføres også for planbehandlingen. Vi foreslår at begrepet konsekvensutredninger blir erstattet med utrede virkninger av planen. 8. Det er meget viktig for et godt plansystem at det i 1-11 fastsettes prinsippet om at ved vedtak etter andre lover skal planer etter plan- og bygningsloven legges til grunn for vedtaket. Dette er et framskritt for bedre samordning og et mer effektivt plansystem. Side 30 av 52

31 Sak 0207/03 9. Kommunen støtter at en fagmyndighet som unnlater å delta i en planprosess ikke skal kunne gi innsigelse til planen i ettertid og støtte derfor mindretallets forslag til ordlyd på Kommunen ser positivt på oppgraderingen av regional planlegging og målet om å gi fylkeskommune, stat, kommuner og private aktører mer likeverdige roller. Det regionale Norge er under omdanning og en ny lov må kunne håndtere ulike former for regional planlegging. Det er derfor positivt at det er valgmulighet mellom bruk av fylkesdelplaner og interkommunalt plansamarbeid for å løse regionale utfordringer. Begrepet fylkesdelplan burde erstattes med regionplan og at det åpnes for at regionplaner kan lages etter reglene for interkommunalt plansamarbeid. 11. Kommunen støtter ikke at det åpnes for juridisk bindende fylkesdelplan for arealbruk som foreslått i 6-6. Kommunen vil foreslå at det innarbeides regler for utarbeidelse av juridisk bindende arealplaner i form av regionplaner utarbeidet etter reglene om interkommunalt samarbeid (kap. 7). Primært skal slike planer innarbeides i kommuneplanene ved første rullering, for å sikre helhet og et entydig planverk i kommunene. Kommunene må ha innsigelsesrett til planforslagene og ved eventuelle konflikter må slike planer godkjennes av staten 12. Kommunen støtter hovedtrekkene for kommunal planlegging (kap.8) herunder kommunal planstrategi ( 8-3) og langsiktig arealstrategi ( 9-3). I 9-4 bør det fastlagges at økonomiplanen etter kommuneloven 44 skal (ikke kan) inngå som en del av kommuneplanens handlingsdel. 13. Kommunen støtter lovforslagene til kommuneplanens arealdel herunder arealformål ( 9-7), hensynssoner ( 9-8), retningslinjer og bestemmelser ( 9-9). 14. Kommunen støtter forslag til ny plantype områdeplan (kap 11). Det er positivt at reglene for områdeplan er harmonisert til kommuneplanens arealdel og til detaljplan. Vi ser store problemer med praktisering av reglene i 11-6 om behandling av områdeplan. For å sikre helhet og effektiv planlegging, må områdeplanen dekke større område i likhet med bruken av kommunedelplan i dag. Kravet om bl.a. å tilskrive grunneiere og festere, naboer og rettighetshavere opptil 4 ganger under planarbeidet vil umuliggjøre områdeplaner for eksempel bysentrum med flere tusen berørte. Kommunen ønsker at de regler som i dag gjelder for kommunedelplaner med tilsvarende detaljeringsnivå også skal gjelde for den nye områdeplanen. Kun der områdeplanen i sin detaljeringsgrad tilsvarer detaljerte reguleringsplaner, bør kravet om skriftlig varsel i hver enkelt berørt gjøres gjeldende. 15. Kommunen støtter forslag om ny plantype detaljplan (kap 12). Vi støtter forslaget om begrenset levetid på 5 år. I forhold til sammenhengen mellom overordnede plan og detaljplan er det en fare for at manglende planer og planleggingskapasitet i kommunene kan medføre et rigid og lite effektivt behandlingsregime. Det bør derfor gis bestemmelser som åpner for å behandle detaljplaner også der det ikke foreligger arealdel av kommuneplanen eller områdeplan. Ved slik behandling bør kommunen kunne sette krav til at detaljplanen skal utreder forhold utover planområde som områdeplanen normalt skulle omhandle og som er relevant for prosjektet. Side 31 av 52