Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Lunner, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 122

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 40/15 15/153 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 Sak 41/15 15/ Resultatrapportering 1.tertial 2015 Sak 42/15 15/137 - Budsjettjusteringer 1.tertial Sak 43/15 15/ Jobbsjansen 2015 Sak 44/15 13/ Omsorgsboliger på ROA - valg av gjennomføringsprosedyre Sak 45/15 13/ Behov for utbedringer av sykehjemmet for å kunne drifte forsvarlig i ca 5 år. Sak 46/15 15/ Velferdsteknologi (VFT) Sak 47/15 15/956 - Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler våren 2015 Sak 48/15 15/ Boligpolitisk handlingsplan Høringsforslag Sak 49/15 15/ Reglement for delegering av myndighet Sak 50/15 11/ Utvidet mandat - Helhetlig løsning for Frøystad Sak 51/15 11/ Detaljregulering av Frøystad - oppstart Sak 52/15 13/172 - P006 Oppgradering hovedhus - økt bevilgning LUB LUB Sak 53/15 13/46 - Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap.vi Klagebehandling - detaljregulering for rv4, parsell Roa-Gran grense Side 2 av 122

3 Sak 54/15 14/186 - Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, 12-14, og 12-8 Detaljregulering for nordre Kvernhusmoen boligområde - Offentlig ettersyn Sak 55/15 13/ Plan- og bygningsloven Sak 56/15 11/286 - Detaljregulering for Saglunden (tidligere Skrenten) - stadfesting/vedtak av detaljregulering Utbyggingsavtale Saglunden - godkjenning av avtale Sak 57/15 14/635 - Plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI 116/78 Klage på avslag om dispensasjon fra grad av utnytting utover reguleringsplanens bestemmelser, Haneknemoen Sak 58/15 12/ Plan- og bygningsloven kap /68 Tilbygg til fritidsbolig - pålegg om riving av tilbygg Sak 59/15 15/ Plan- og bygningsloven Mindre endring av reguleringsplan for Roa syd Høydebegrensing Sak 60/15 14/ Plan- og bygningsloven 33-1 Sak 61/15 13/ Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1 Gjeldende f.o.m Offentlig ettersyn - detaljregulering for nye Nordstrandskollen hyttefelt Sak 62/15 14/ Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens ka VI 116/6, 5 - Klage på pålegg om riving eller istandsetting av eksisterende bebyggelse på Bislingen Side 3 av 122

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/153-7 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnr. Referat: 47/15 Ordførers orientering 48/15 Rådmannens orientering 49/15 Delegerte vedtak 50/15 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer 51/15 Delegering av forvaltningsmyndighet for skogområder vernet ved kgl.res. 20. mars /15 Invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt - Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland 53/15 Svar på Invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt - Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland 54/15 Kunngjøring om opprettelse av åtte naturreservater i Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland fylker, samt utvidelse og endring av ett verneområde 55/15 Protokoll fra møte i representantskapet /15 Oversendelse av vedtatt kommuneplan for Nittedal /15 Vesentlige endringer til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken gangs høring ( For alle vedleggene se; ob2d69c.eom.html) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 122

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 150 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 41/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller RESULTATRAPPORTERING 1.TERTIAL 2015 Rådmannens innstilling: 1. Rapporten om økonomisk status per 1.tertial tas til orientering. 2. Rådmannen bes finne tiltak for å løse den negative utfordringen på 2,5 mill. kroner i Rammen for kommunens trekkrettighet søkes utvidet til inntil 70 mill. kroner fra Rådmannen gis fullmakt til å signere for økt trekkrettighet og godkjenne rentevilkår. Side 5 av 122

6 Sammendrag: Vedlagt følger 1.tertialrapport som gir en status for kommunens drift og investeringer per 1.tertial Rapporten kan sees i sammenheng med forslag til budsjettjusteringer i egen sak. Saksutredning: Prognosen per 1.tertial viser en uløst utfordring i driften på om lag 2,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at Rådmannen må finne tiltak slik at planlagte avsetninger i 2015 kan opprettholdes. Likviditetsbudsjett for 2015 viser sterkt fallende likviditet. På bakgrunn av likviditetsbudsjettet foreslås å øke kommunens trekkrettighet med 50 mill. kroner til 70 mill. kroner fra Dette vil koste om lag kroner, og er foreslått som budsjettjustering, jf. egen sak. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig risikomargin og alltid har tilgjengelig likviditet til å oppfylle kommunelovens krav om å kunne betale forpliktelser til forfall. Gjennomsnittlig likviditetsbelastning vedrørende lønn og sosiale utgifter er 35 mill. kroner. To ganger i året er belastningen høyere enn dette. (mai og november) på grunn av sammenfallende forfall sosiale utgifter. Lunner kommune realiserer for tiden store investeringer og fremdrift på disse kan endres gjennom året. Likviditetsbudsjettet er en grov modell med mange forutsetninger og faktisk likviditetsutvikling kan bli både bedre og verre. Lunner kommune har ingen andre likviditetskilder på helt kort sikt enn kassakreditten. Behandlingstiden for å øke kassakreditten kan være opp til om lag en måned avhengig av beløpets størrelse. Dette tidslagget tilsier også behov for en økt margin. Konklusjon med begrunnelse På bakgrunn av ovenstående foreslås følgende vedtakspunkter 1. Rapporten om økonomisk status per 1.tertial tas til orientering. 2. Rådmannen bes finne tiltak for å løse den negative utfordringen på 2,5 mill. kroner i Rammen for kommunens trekkrettighet søkes utvidet til inntil 70 mill. kroner fra Rådmannen gis fullmakt til å signere for økt trekkrettighet og godkjenne rentevilkår. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapport per 1.tertial Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet Revisjon ved Ingebjørg Dybdal Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 122

7 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/137-4 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 42/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 1.TERTIAL Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Side 7 av 122

8 1. Budsjettjusteringer i driftsbudsjettet vedtas i henhold til nedenstående tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet , Pensjon KLP, økt amortisering , Pensjon KLP, økt utgift premieavvik , Pensjon KLP, økt inntekt premiefond , div Pensjon KLP, redusert budsjett pga redusert premie , Arb.g.avg økt amortisering , Arb.g.avg. Økt utgift premieavvik , Arb.g.avg. Økt inntekt premiefond , div Arb.g.avg. Redusert budsjett pga redusert premie , Pensjon SPK, økt utgift premieavvik , Pensjon SPK, redusert utgift , Arb.g.avg. Økt utgift premieavvik SPK , Arb.g.avg. Redusert utgift SPK , Kostnader knyttet til økt trekkrettighet , Redusert budsjett for skatteinntekt , Reduserte renteutgifter investeringslån , Intet utbytte fra Hadeland Kraft/Hadeland Energi , div 253/254 Økt inntekt ressurskrevende brukere ,0 19 div div div Korrigering pga regnskapet , Søtte til Solobservatoriet, jf. sak 24/ , Bruk av disposisjonsfond støtte Solobservatoriet , Infrastrukturbidrag Haneknemoen avsettes til disp.fond Utbyggingsavtaler , Infrastrukturbidrag Haneknemoen avsettes til disp.fond Utbyggingsavtaler , Økt budsjett brannberedskap , Redusert budsjett husleieinntekter , Skjønnsmidler , div Skjønnsmidler 2015 avsettes til bundne fond , Til dekning av underskudd avsettes til disp.fond , Til dekning av underskudd avsettes til disp.fond ,0 Sum , , , ,0 Netto 0,0 Side 8 av 122

9 2. Budsjettjusteringer i driftsregnskapet knyttet til flytting av budsjett mellom funksjoner vedtas i henhold til nedenstående tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Flytting til rett funksjon - kjøp av sykehjemsplasser , Flytting til rett funksjon - kjøp av sykehjemsplasser ,0 3 div Flytting til rett funksjon - Tilrettelegging og bistand for næringslivet ,0 4 div Flytting til rett funksjon - Tilrettelegging og bistand for næringslivet , div Korrigere avskrivninger til rett nivå og til rett funksjon , Korrigere avskrivninger til rett nivå og til rett funksjon ,0 7 div div 3811 Flytte budsjett Lunnerhallen til funksjon for skolelokaler ,0 8 div div 2222 Flytte budsjett Lunnerhallen til funksjon for skolelokaler ,0 9 div Flytting av budsjett barnehageteamet til ,0 10 div Flytting av budsjett barnehageteamet til , / 10901/ div 10101/ 10901/ div Flytting av lønn og sosiale utgifter til rett funksjon på Eiendomsforvaltning og bygg ,0 Flytting av lønn og sosiale utgifter til rett funksjon på Eiendomsforvaltning og bygg ,0 Sum , ,0 0, ,0 Netto 0,0 3. Budsjettendringer i investeringsbudsjettet vedtas i henhold til nedenstående tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Nye armaturer i fløy rådhuset , Nye armaturer i fløy rådhuset , Nye armaturer i fløy rådhuset , Bruk av fond , Bruk av fond ,0 9 div nytt Nytt avløpsanlegg Fossli , Finansiering Fossli disposisjonsfond , Finansiering Fossli mva-komp ,0 Sum , , , ,0 Netto 0,0 Side 9 av 122

10 Sammendrag: Denne saken inneholder forslag til budsjettjusteringer per 1. tertial. Det er tre typer justeringer som foreslås: budsjettjusteringer på driftsbudsjettet, flytting av budsjett mellom funksjoner og budsjettjusteringer på investeringsbudsjettet. Det foreslås at frigjorte midler i driftsbudsjettet hovedsakelig benyttes til å redusere budsjettet for skatteinntekter, samt stryke budsjettet for brannberedskap. I Investeringsbudsjettet foreslås å bruke deler av frigjorte midler fra et prosjekt som tas ut av investeringsplanen på skifte av lysarmaturer i Rådhuset som følge av branntilløp. Saksutredning: FAKTA: Forslag til budsjettjusteringer driftsbudsjettet DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet , Pensjon KLP, økt amortisering , Pensjon KLP, økt utgift premieavvik , Pensjon KLP, økt inntekt premiefond , div Pensjon KLP, redusert budsjett pga redusert premie , Arb.g.avg økt amortisering , Arb.g.avg. Økt utgift premieavvik , Arb.g.avg. Økt inntekt premiefond , div Arb.g.avg. Redusert budsjett pga redusert premie , Pensjon SPK, økt utgift premieavvik , Pensjon SPK, redusert utgift , Arb.g.avg. Økt utgift premieavvik SPK , Arb.g.avg. Redusert utgift SPK , Kostnader knyttet til økt trekkrettighet , Redusert budsjett for skatteinntekt , Reduserte renteutgifter investeringslån , Intet utbytte fra Hadeland Kraft/Hadeland Energi , div 253/254 Økt inntekt ressurskrevende brukere ,0 19 div div div Korrigering pga regnskapet , Søtte til Solobservatoriet, jf. sak 24/ , Bruk av disposisjonsfond støtte Solobservatoriet , Infrastrukturbidrag Haneknemoen avsettes til disp.fond Utbyggingsavtaler , Infrastrukturbidrag Haneknemoen avsettes til disp.fond Utbyggingsavtaler , Økt budsjett brannberedskap , Redusert budsjett husleieinntekter , Skjønnsmidler , div Skjønnsmidler 2015 avsettes til bundne fond , Til dekning av underskudd avsettes til disp.fond , Til dekning av underskudd avsettes til disp.fond ,0 Sum , , , ,0 Netto 0,0 Tabell 1: Forslag til budsjettjusteringer driftsbudsjettet Side 10 av 122

11 Lønnsoppgjøret 2015 (linje 1, tabell 1) Informasjon hittil i år indikerer at årslønnsveksten blir 3,2 pst i Lunner kommune har i 2015 budsjettert en årslønnsvekst på 3,3 pst. Det vurderes derfor at det er avsatt noe for mye til håndtering av lønnsoppgjøret. Det foreslås at kroner frigjøres og brukes til å redusere ventet inntekt fra skatt. Pensjonsutgifter 2015 (linje 2-13, tabell 1) Beregninger per 1.tertial tilsier at utgiften til Statens Pensjonskasse er budsjettert noe for høyt i opprinnelig budsjett. Til sammen foreslås at 1,141 mill. kroner frigjøres og brukes til å redusere ventet inntekt fra skatt. Også i budsjettet for KLP-pensjon foreslås det endringer per 1.terial, men disse har ikke resultateffekt i 2015, det er kun flyttinger innen de ulike postene i pensjonsordningen. Endringene bygger på nye opplysninger fra KLP per april. Hovedsakelig innebærer endringene at premiene for 2015 reduseres vesentlig. Dette på grunn av høyere tilbakeført overskudd fra KLP enn tidligere forutsatt av selskapet, og mye lavere reguleringspremie enn forutsatt av selskapet. Endringene innebærer vesentlig redusert premieavvik i 2015, noe som har en positiv likviditetseffekt i 2015 og en positiv resultateffekt i 2016 ved at man må amortisere mindre premieavvik. Kostnader knyttet til økt trekkrettighet (linje 14, tabell 1) Det estimeres at en økning i trekkrettighet med 50 mill. kroner til 70 mill. kroner vil koste om lag kroner for perioden august til desember. Redusert budsjett for inntekt fra skatt på formue og inntekt (linje 15, tabell 1) Kommunene har i årets fire første måneder hatt en samlet inngang på mill. kr fra skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt, noe som er 3,4 pst mer enn i samme periode i fjor. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble anslaget for inntekts- og formuesskatt for kommunene satt ned med mill. kr til mill. kr. Dette betyr at veksten i forhold til 2014 i RNB 2015 er anslått til 4,6 pst for kommunene. Den faktiske skatteinngangen hittil på nasjonalt nivå gir imidlertid fortsatt grunn til å anta lavere skatteinntekt enn det nedjusterte anslaget i RNB. Det foreslås derfor at 1,388 mill. kroner i frigjorte midler bidrar til å redusere budsjettet for skatteinntekter. Reduserte renteutgifter investeringslån (linje 16, tabell 1) I opprinnelig budsjett ble det forutsatt en flytende rente på kommunens investeringslånsportefølje på 3 pst. Faktisk flytende rente har så langt vært lavere enn dette og er også ventet å ligge lavere enn 3 pst fremover. Det foreslås derfor å redusere budsjettet for renteutgifter med 1 mill. kroner. Side 11 av 122

12 Intet utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland kraft (linje 17, tabell 1) Rådmannen har fått bekreftet at årsregnskapene for 2014 ble styrebehandlet 19. mai og at det ikke er foreslått utbetaling av utbytte fra Hadeland Energi AS eller Hadeland Kraft AS for regnskapsåret Heller ikke i for regnskapsåret 2013(til kommunen i 2014) ble det utbetalt utbytte. I opprinnelig budsjett for i år er det forutsatt 1 mill. kroner i utbytte fra selskapene. Når det nå ser ut til at dette ikke vil komme, foreslås budsjettert inntekt fra utbytte redusert med 1 mill. kroner. Anslag for inntekt fra ressurskrevende brukere (linje 18, tabell 1) Det foreslås å øke budsjettet for ventet inntekt ressurskrevende brukere med kroner, da inntekten for 2014 (som etterbetales i juni 2015) anslås å bli høyere enn det som ble inntektsført i 2014-regnskapet. Differansen inntektsføres i regnskapet. Korreksjoner 2014 (linje 19, tabell 1) Ved en feil ble en inntekt som gjelder 2015 inntektsført i 2014-regnskapet, og en utgift som gjelder 2014 ble ikke utgiftsført i 2014-regnskapet. Videre ble regnskapsført overføring til investeringsregnskapet i 2014 lavere enn forutsatt, noe som bidrar til et bedre regnskapsresultat. Midler knyttet til finansiering av ett prosjekt som er rebudsjettert til 2015 må derfor overføres i år. Det foreslås derfor å øke 2015-budsjettet med til sammen kroner på de aktuelle postene som en engangsvirkning i Budsjettjustering tilskudd til Solobservatoriet (linje 20-21, tabell 1) Det vises til Kommunestyresak 24/15 der det ble vedtatt å innvilge kroner i økonomisk støtte til Solobservatoriet, samt at beløpet skal dekkes av disposisjonsfond til bistand og utvikling av næringslivet. Det foreslås her budsjettjustering for å få på plass bruken av disposisjonsfond. Infrastrukturbidrag Haneknemoen (linje 22-23, tabell 1) Kommunen har mottatt kroner i infrastrukturbidrag for 7 solgte tomter på Haneknemoen. Det foreslås at midlene avsattes til disposisjonsfond Utbyggingsavtaler. Økt budsjett brannberedskap (linje 24, tabell 1) Det foreslås å øke budsjettet for brannberedskap med kroner, da det viser seg at dette budsjettet er satt for lavt i opprinnelig budsjett Redusert budsjett husleieinntekter (linje 25, tabell 1) Det foreslås å redusere budsjettet for husleieinntekter på Eiendom og Infrastruktur, da det viser seg at dette er satt for høy i opprinnelig budsjett Side 12 av 122

13 Skjønnsmidler 2015 (linje 26-27, tabell 1) Lunner kommune har mottatt kroner i skjønnsmidler fra Fylkesmannen knyttet til: - Kommunereform Gran og Lunner 1,1 mill. kr - Helhetlig plan for integrering og kvalifisering i Gran og Lunner 0,150 mill. kr - Vannområde Randsfjorden 0,1 mill. kroner. Skjønnsmidlene er forutsatt brukt til disse bestemte formålene og foreslås derfor avsatt til bundne driftsfond. Avsatt til inndekning av tidligere års underskudd foreslås endret til avsetning til disposisjonsfond (linje 28-29, tabell 1) I opprinnelig budsjett 2015 var det lagt opp til å bruke 3,3135 mill. kroner til inndekning av tidligere års underskudd. I og med at regnskapsresultatet for 2014 ble om lag balanse, er ikke slik inndekning nødvendig. Det foreslås derfor at midlene heller brukes til å styrke disposisjonsfond. Forslag til flytting av budsjett mellom funksjoner Kommunen er pålagt å følge KOSTRA-regelverket for føring av inntekter og utgifter på ulike funksjoner. Dette for at det skal kunne lages sammenlignbar, nasjonal statistikk om hvordan kommunesektoren bruker pengene. Det jobbes kontinuerlig med å sikre rett føring på KOSTRA-funksjon. Det foreslås derfor her noen endringer av opprinnelig budsjett for at dagens praksis skal reflekteres korrekt i den nasjonale statistikken. DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Flytting til rett funksjon - kjøp av sykehjemsplasser , Flytting til rett funksjon - kjøp av sykehjemsplasser ,0 3 div Flytting til rett funksjon - Tilrettelegging og bistand for næringslivet ,0 4 div Flytting til rett funksjon - Tilrettelegging og bistand for næringslivet , div Korrigere avskrivninger til rett nivå og til rett funksjon , Korrigere avskrivninger til rett nivå og til rett funksjon ,0 7 div div 3811 Flytte budsjett Lunnerhallen til funksjon for skolelokaler ,0 8 div div 2222 Flytte budsjett Lunnerhallen til funksjon for skolelokaler ,0 9 div Flytting av budsjett barnehageteamet til ,0 10 div Flytting av budsjett barnehageteamet til , / 10901/ div 10101/ 10901/ div Flytting av lønn og sosiale utgifter til rett funksjon på Eiendomsforvaltning og bygg ,0 Flytting av lønn og sosiale utgifter til rett funksjon på Eiendomsforvaltning og bygg ,0 Sum , ,0 0, ,0 Netto 0,0 Tabell 2: Forslag til flytting av budsjett mellom funksjoner Side 13 av 122

14 Kjøp av sykehjemsplasser (linje 1-2, tabell 2) Det foreslås å flytte budsjettet for kjøp av sykehjemsplasser fra funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende til funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, da dette er i tråd med KOSTRA-regelverket for rett føring på funksjon. Tilrettelegging og bistand for næringslivet (linje 3-4, tabell 2) Det foreslås å flytte kroner fra funksjon 120 Administrasjon til funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet, da dette er i tråd med KOSTRAregelverket for rett føring på funksjon. Avskrivninger til rett funksjon (linje 5-6, tabell 2) Det foreslås å justere budsjettet for avskrivninger slik at det blir oppdatert med rett nivå for den enkelte funksjon og dermed bedre tar hensyn til at anleggsmidler med ulike tjenester har kommet til og falt fra i grunnlaget. Denne justeringen har ikke resultateffekt, men bidrar ti å redusere unødvendige avvik på den enkelte funksjon når regnskapet gjøres opp. Flytte budsjett Lunnerhallen til funksjon for skolelokaler (linje 7-8, tabell 2) I henhold til KOSTRA-regelverket er Lunnerhallen nå å regne som skolelokaler (gymsal). Det foreslås derfor å flytte budsjettet for Lunnerhallen til tjeneste for skolelokaler. Barnehageteamet (linje 9-10, tabell 2) Barnehageteamet har i opprinnelig budsjett for 2015 blitt budsjettert på både tjeneste 2011 Kommunale barnehager og tjeneste 2111 Styrket tilbud kommunale barnehager. Det foreslås å flytte hele budsjettet for barnehageteamet til tjeneste 2111 da arbeidsoppgavene til teamet i 2015 vil gjelde styrket tilbud. Eiendomsforvaltning og bygg (linje 11-12, tabell 2) Etter en nærmere gjennomgang foreslås det flytting mellom flere tjenester på dette ansvaret slik at lønnsbudsjettet blir korrekt i henhold til KOSTRAregelverket. Side 14 av 122

15 Forslag til budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Linje Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Prosjektet utgår. Ligger i EPC prosjektet , Nye armaturer i fløy rådhuset , Nye armaturer i fløy rådhuset , Nye armaturer i fløy rådhuset , Bruk av fond , Bruk av fond ,0 9 div nytt Nytt avløpsanlegg Fossli , Finansiering Fossli disposisjonsfond , Finansiering Fossli mva-komp ,0 Tabell 3: Forslag til budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet Sum , , , ,0 Netto 0,0 Prosjekt 562 Harestua skole, ventilasjon klasserom (linje 1-3, tabell 3) Det foreslås at prosjekt 562 utgår ettersom dette er innarbeidet i prosjekt 427 EPC prosjekt. Prosjektkostnaden var satt til kr Det foreslås å redusere investeringsbudsjettet med dette. Prosjektet var opprinnelig budsjettert finansiert med kr i bruk av mva.kompensasjon og kr i bruk av lån. Prosjekt 576 Skifte av armaturer på rådhuset (linje 4-6, tabell 3) I løpet av de siste 3 4 månedene har det vært 2 branntilløp i en korridor i Rådhuset. I rådhusets 3 etasjer mot øst(byggetrinn fra 1989) er det 26 år gamle armaturer. Resten av rådhuset er oppgradert med nytt i Vi har vært i kontakt med leverandør / konsulent som anbefaler en oppgradering til en kombinasjon med Led og nye T5 armatur med bevegelsessensor. Det foreslås derfor å opprette et budsjett for dette prosjektet med kr inkl.mva., som finansieres ved bruk av mva.kompensasjon kr og bruk av lån kr De kr foreslås brukt av endring i ubrukte lånemidler som følge av nedtak på prosjekt 562 Harestua skole, ventilasjon klasserom. Prosjekt 550 Felles finansiering av investeringsregnskapet (linje 7-8, tabell 2) I 2014 ble innkomne tippemidler avsatt til ubundet investeringsfond, kr Dette skulle vært benyttet til å finansiere andre prosjekter, og ikke vært avsatt til fond. Det foreslås derfor at midlene trekkes inn i årets investeringsregnskap som finansiering. Dette vil redusere bruk av lån tilsvarende. Ved neste låneopptak trekkes disse kr fra opprinnelig behov slik at samlet låneopptak blir lavere. Nytt prosjekt Nytt avløpsanlegg Fossli (linje 9-11, tabell 2) Som følge av pålegg foreslås det iverksatt en oppgradering av avløpsanlegget på eiendommen Fossli fra tank til minirenseanlegg. Det er avsatt midler til dette på disposisjonsfond. Det foreslås derfor å opprette et nytt prosjekt som finansieres med bruk av disposisjonsfond og momskompensasjon. Side 15 av 122

16 Konklusjon med begrunnelse I denne saken er frigjorte midler i driftsbudsjettet foreslått benyttet hovedsakelig til å redusere budsjettet for skatteinntekter, samt stryke budsjettet for brannberedskap. I Investeringsbudsjettet foreslås å bruke deler av frigjorte midler fra et prosjekt som tas ut av investeringsplanen på skifte av lysarmaturer i Rådhuset som følge av branntilløp. Det foreslås at budsjettjusteringene vedtas i henhold til tabellene 1-3 i denne saken. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon ved Ingebjørg Dybdal Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16 av 122

17 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 410 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/15 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder JOBBSJANSEN 2015 Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning til at sosialhjelpsmidler omdisponeres til stønad for deltakere i prosjektet: «Jobbsjansen». Dette i tråd med forutsetning i tildelingsbrev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Side 17 av 122

18 Sammendrag: NAV Hadeland ved Gran kommune er innvilget prosjektstøtte med 1 million kroner fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet (kap 821, post 62, kommunale innvandrertiltak, tilskudd Jobbsjansen). Prosjektet er et samarbeid mellom flyktningetjenesten for Gran og Lunner, voksenopplæringen for Gran og Luner, Hapro og NAV Hadeland. Målet for prosjektet er å benytte opplæring og oppfølging på arbeidsplassen for å få flere fremmedspråklige i ordinært lønnet arbeid. Det er et vilkår fra IMDI, at prosjektdeltakere med sosialhjelp som ytelse, får sin stønad for deltakelse i prosjektet dekket gjennom omdisponering av sosialhjelp i kommunen. Omdisponeringen vil anslagsvis utgjøre kr for deltakere fra Lunner kommune. En stor andel av prosjektdeltakerne har sosialhjelp som ytelse. Det legges derfor fram sak om tilslutning til omdisponering av sosialhjelp til stønad for prosjektdeltakelse, i tråd med nevnte vilkår. Saksutredning Bakgrunn for saken Innvilget støtte til prosjekt Gran kommune på vegne av NAV Hadeland er innvilget kr til prosjektet Jobbsjansen. Midlene kommer fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Prosjektet er et samarbeid mellom flyktningetjenesten for Gran og Lunner, Gran og Lunner voksenopplæring og attføringsbedriften Hadelandsprodukter AS. Det ble i utgangspunktet søkt om kr til prosjektet. Prosjektbeskrivelse er revidert i henhold til tilsagn om 1 million kroner i prosjektstøtte. Det er mulighet for ytterligere støtte til prosjektet for årene 2016 og 2017, under forutsetning av ny søknad innen gitte frister, prosjektgjennomføring som planlagt, og med forbehold om Stortingets bevilgning i statsbudsjettet. Formålet med midlene er å øke sysselsettingen blant fremmedspråklige som står langt fra arbeidsmarkedet, som har behov for kvalifisering og som ikke omfattes av andre ordninger. Gjennom individuelt tilpassede programmer skal det gis styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet, bedre Innvilget støtte til prosjekt Gran kommune på vegne av NAV Hadeland er innvilget kr til prosjektet Jobbsjansen. Midlene kommer fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Prosjektet er et samarbeid mellom flyktningetjenesten for Gran og Lunner, Gran og Lunner voksenopplæring og attføringsbedriften Hadelandsprodukter AS. Det ble i utgangspunktet søkt om kr til prosjektet. Prosjektbeskrivelse er revidert i henhold til tilsagn om 1 million kroner i prosjektstøtte. Det er mulighet for ytterligere støtte til prosjektet for årene 2016 og 2017, under forutsetning av ny søknad innen gitte frister, prosjektgjennomføring som planlagt, og med forbehold om Stortingets bevilgning i statsbudsjettet. Formålet med midlene er å øke sysselsettingen blant fremmedspråklige som står langt fra arbeidsmarkedet, som har behov for kvalifisering og som ikke omfattes av andre ordninger. Gjennom individuelt tilpassede programmer skal det gis styrkede kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet, bedre ferdigheter i norsk og bedre innsikt i norsk samfunnsliv. Det skal legges et grunnlag for tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvhjulpenhet. Kunnskapsutvikling med overføringsverdi er også et definert formål. Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet er at NAV Hadeland ved utgangen av 2014 har mange registrerte arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Erfaringen viser at en stor andel som avslutter introduksjonsprogrammet og overføres til NAV befinner seg langt unna det norske arbeidsmarkedet, Side 18 av 122

19 på grunn av mangelfulle språkferdigheter og manglende relevant arbeidserfaring. Målgruppa for prosjektet er fremmedspråklige som 2 år etter avsluttet introduksjonsprogram ikke har lykkes med å få ordinært arbeid. Prosjektet skal i første omgang være et tilbud til kvinner i aldersgruppen år. Enslige forsørgere og hjemmeværende kvinner uten sosialhjelp, vil bli prioritert i prosjektet. Målet med prosjektet er å benytte opplæring og oppfølging på arbeidsplassen for å bidra til at flere fremmedspråklige kommer i ordinært lønnet arbeid. Prosjektet vil gjennom rask utplassering på arbeidsplasser med kvalifisering, veiledning og oppfølging som en integrert del av utplasseringen/jobben, legge til rette for at deltakerne kommer raskt i lønnet arbeid. I prosjektet vil ordinære arbeidsplasser være arenaen for språktrening, sosialisering og inkludering til arbeid for kursdeltakerne. Dette til forskjell fra tradisjonell fasetenkning der deltakerne gradvis klargjøres for å møte arbeidslivet. Flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV Hadeland samarbeider om å finne deltakere til prosjektet. En jobbspesialist ved NAV Hadeland og en pedagog ansatt ved Hapro, har hovedansvaret for å gjennomføre opplæringen. Elementer fra ulike anerkjente metoder vil benyttes i prosjektet. Hapros lokaler vil være base for kurset. Prosjektert skal starte opp i august 2015 og skal ha 15 deltakere inne i prosjektet i løpet av inneværende år. 5 forventes å være i ordinært arbeid innen utgangen av desember Ved gjennomgang av potensielle deltakere, ser en i denne omgang at et stort antall har sosialhjelp som ytelse. Som deltaker i prosjektet skal deltakerne ha en avlønning tilsvarende 1G (7 365 kr. per måned). Til sammenligning er sosialhjelpssatsen kr for en enslig (I tillegg kommer husleie og strømutgifter). I tilskuddsbrev fra IMDI står følgende: «Tilskuddsmidler fra IMDI kan ikke benyttes til å dekke deltakerlønn for deltakere som har vedtak om sosialhjelp. Som beskrevet i rundskriv 2015/05 skal deltakere som mottar sosialhjelp få sin stønad dekket gjennom vedtak om omdisponering av sosialhjelp i kommunen.» Det legges derfor fram sak om omdisponering av sosialhjelp, til deltakerstønad i prosjektet. Deltakerstønad vil bli beregnet som inntekt ved beregning av supplerende sosialhjelp. Stønaden er oppgavepliktig. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Ingen merknad 2. Personalmessige forhold 2 årsverk i prosjektperioden i Ett årsverk tilknyttet NAV Hadeland og ett årsverk tilknyttet Hapro, som dekkes av prosjektmidler. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Prosjektdeltakerne vil i all hovedsak være deltakere som per i dag har sosialhjelp som ytelse. Det anses liten risiko knyttet til omdisponering av sosialhjelp. Størrelsen på omdisponering vil være anslagsvis kr Stønaden til deltakelse ligger innenfor funksjon 281 og medfører derfor ingen budsjettendring. Medarbeidere i prosjektet dekkes av prosjektmidler for Konklusjon med begrunnelse Det er et vilkår fra IMDI, at prosjektdeltakere med sosialhjelp som ytelse, får sin stønad for deltakelse i prosjektet dekket gjennom omdisponering av sosialhjelp i kommunen. Rådmannen ser positivt på igangsetting av prosjekt rettet mot den beskrevne målgruppe. Det er et økende antall med fremmedspråklig bakgrunn som opplever utfordringer med å komme ut i arbeid. Nye måter å jobbe med målgruppa på for å motvirke denne utviklingen er viktig. Utfordringene løses ikke innenfor den enkelte enhet alene. Rådmannen ser ingen stor økonomisk risiko i Side 19 av 122

20 omdisponering av sosialhjelpen, og anbefaler slikt vedtak, slik at prosjektet kan igangsettes som planlagt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 15/8711 Tilsagn jobbsjansen. Avsender:NAV Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 20 av 122

21 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 44/15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef OMSORGSBOLIGER PÅ ROA - VALG AV GJENNOMFØRINGSPROSEDYRE Rådmannens innstilling: Kommunestyrets vedtak: «Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter» av gjennomføres med OPS som gjennomføringsmodell. Side 21 av 122

22 Sammendrag: 19. mars 2015 vedtok kommunestyret i Lunner følgende: «Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. b. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter» Prosjektet legges frem som et P3 vedtak i oktober/november I samme vedtak er det besluttet byggestart i For å realisere prosjektet innstiller rådmannen på at prosjektet gjennomføres som et OPS prosjekt (offentlig privat samarbeid). Denne gjennomføringsmodellen medfører fravik fra Milepælsplan for innvesteringer i Lunner kommune og fører direkte frem til fremlegg om et P4b vedtak. Innstillingen baserer seg på at OPS som gjennomføringsmodell vil redusere usikkerhetene rundt realisering av prosjektet mht følgende forhold: -Tomt. Kommunen har ikke egen tomt til disposisjon. Det har i tidligere faser vært omfattende utredninger rundt lokalisering. Denne modellen åpner opp mulighet for flere alternativer innenfor et avgrenset sentrumsområde i tråd med tidligere beslutninger. -Finansiering. OPS modellen muliggjør realisering av prosjektet uten låneopptak for kommunen. Dette vil være gunstig ift. realisering av Lunner Helse og omsorgssenter. Finansieringsmodell er nærmere omtalt i det følgende. - Kommunestruktur. OPS som gjennomføringsmodell vil være en kommunestrukturnøytral beslutning. OPS (offentlig, privat samarbeid) innebærer at oppdragsgiver inngår kontrakt med en OPS leverandør (profesjonell utbygger og eiendomsbesitter) for planlegging, design, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold og finansiering av prosjektet. OPS som gjennomføringsmodell kvalifiserer for oppnåelse av tilskudd og finansiering fra husbanken samt at kommunen vil oppnå full momskompensasjon. Kommunens risiko ved bruk av OPS som gjennomføringsmodell vil totalt sett være mindre enn kommunens risiko ved bruk av tradisjonell modell (egen regi). OPS er en sammensatt modell, men det er vanskelig å se at en utbygging i egen regi gir fordeler som OPS ikke har. Husbanktilskudd og Husbanklån reduserer de økonomiske ulempene ved OPS. Den økonomiske belastningen blir betydelig mindre i byggefasen, men den binder opp kommunens budsjett over en lengre periode (30 år). De årlige betalingene blir mer forutsigbare. Med tanke på kommunens økonomiske stilling og det forhold at det samtidig planlegges 90 heldøgnsplasser lenger sør i kommunen, innstilles det på valg av OPS som gjennomføringsmodell for oppfyllelse av pkt. 1 a) i Kommunestyrets vedtak av Side 22 av 122

23 Saksutredning: 19. mars 2015 vedtok kommunestyret i Lunner følgende: «Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. c. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter» Prosjektet legges frem som et P3 vedtak i oktober/november I samme vedtak er det besluttet byggestart i For å realisere prosjektet innstiller rådmannen på at prosjektet gjennomføres som et OPS prosjekt (offentlig privat samarbeid). Denne gjennomføringsmodellen medfører fravik fra Milepælsplan for innvesteringer i Lunner kommune og fører direkte frem til fremlegg om et P4b vedtak. Valg av anskaffelsesstrategi og valg av leiemodell for prosjektet nye omsorgsboliger i Lunner kommune OPS som gjennomføringsmodell OPS (offentlig, privat samarbeid) innebærer at oppdragsgiver inngår kontrakt med en OPS leverandør (profesjonell utbygger og eiendomsbesitter) for planlegging, design, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold og finansiering av prosjektet. Kontrakt inngås etter gjennomført konkurranse, hvor tilbyderne utarbeider sine tilbud (skisseprosjekt) basert på kommunens kravspesifikasjon, herunder blant annet rom- og funksjonsprogram og Husbankens krav til utforming av omsorgsboliger. Etter at konkurransen er avsluttet og kontrakt inngått, gjennomføres en forprosjektfase. I denne fasen bearbeides leverandørens løsningsforslag i detalj. Kommunens plikt til å betale husleie overfor leverandøren starter først ved ferdigstillelse av bygget og oppstart av leieperioden. Det innebærer at OPS leverandøren har ansvaret for å finansiere prosjektet. Dette prosjektet vil kunne finansieres gjennom Husbanken. Kommunen nedbetaler sin forpliktelse gjennom 30 år. Nedbetalingen skjer enten som operasjonell eller finansiell leie. Lånopptaket skjer enten som et annuitets- eller serielån. Dette behandles nærmere under pkt Kommunens risiko ved gjennomføring av OPS prosjektet I det følgende gis enkelte overordnede føringer mht hvilken risiko kommunen påtar seg ved et OPS prosjekt sammenlignet med tradisjonell modell (egen regi). Husbankfinansiering En forutsetning for gjennomføring av prosjektet vil være at man oppnår tilskudd fra Husbanken, og ellers Husbankens gunstige lånebetingelser. Her er det ingen forskjell mellom OPS som gjennomføringsmodell og egen regi. Husbankfinansiering oppnås dersom objektet leies ut til omsorgsboliger i 30 år eller mer, og Husbankens krav til fysisk utforming (størrelse og universell utforming) overholdes. OPS-leverandøren vil nyte godt av Husbankens gunstige betingelser på samme måte som kommunen. Merverdiavgift Side 23 av 122

24 Kommunen vil få full momskompensasjon uavhengig av om prosjektet gjennomføres i egen regi eller som et OPS prosjekt. Forutsetningen er at kommunen er leietager av OPS selskapet og at kommunen fremleier til omsorgsboliger til kommunens innbyggere (lovpålagt oppgave). Skatt øst har i to bindende forhåndsuttalelser bekreftet at både operasjonelle og finansielle leiemodeller (pkt. 2.4) oppnår fradragsrett på merverdiavgift. Risiko for konkurs hos OPS leverandøren Konkurs hos OPS-leverandøren kan inntre både i prosjekterings- og byggefasen samt i selve leieperioden. For å sikre seg mot konkurs vil det i OPS-konkurransen stilles strenge krav til leverandørens økonomiske soliditet. Leverandørene må dokumentere god økonomisk soliditet og finansieringsevne. Det vil her bli gjennomført økonomiske analyser av leverandørene som klargjør om de er økonomisk i stand til å gjennomføre dette prosjektet i bygge- og driftsfasen. Særlig viktig er det for kommunen å sørge for at de har økonomisk evne til å gjennomføre byggeperioden. Foruten en grundig evaluering av leverandørens økonomiske soliditet i kvalifikasjonsfasen vil det stilles krav til morselskapsgarantier for oppfyllelse av leverandørens forpliktelser i byggefasen. Dersom leverandøren skulle få økonomiske problemer med å gjennomføre utbyggingen vil kommunen ha adgang til å gjøre gjeldende morselskapsgarantier fra leverandøren. En slik garanti er aktuell dersom leverandøren går konkurs og kommunen må få andre leverandører til å sluttføre byggeprosjektet. Sammenlignet med et ordinært byggeprosjekt er kommunen i utgangspunktet bedre økonomisk sikret ved et OPS-prosjekt. For det første har kommunen ikke noen betalingsplikt til leverandøren før bygget er klart til overtakelse og leieperioden starter. Ved en tradisjonell gjennomføring vil kommunen måtte betale leverandøren suksessivt i henhold til avtalt fremdrift og betalingsplan. Dernest vil leverandøren ved tradisjonell modell kun være forpliktet til å stille en tredjemannsgaranti på 10 % av kontraktssummen for sine kontraktsforpliktelser. I OPS-avtalen skal det stilles en morselskapsgaranti for hele kontraktsforpliktelsen. Morselskapsgarantiens godhet avhenger imidlertid av at morselskapet er søkegodt. I leie- og driftsperioden skal leverandøren enten (1) stille en påkravsgaranti fra finansinstitusjoner for sine forpliktelser som tilsvarer to ganger årlig forvaltning, drifts- og vedlikeholdsleie (FDVS-leie) eller (2) bygge opp et vedlikeholdsfond som sikkerhet for sine driftsforpliktelser. Ved mislighold eller eventuell konkurs vil kommunen ha sikkerhet for å få dekket sitt økonomiske tap på inntil to ganger årlig FDVS-leie. I tillegg vil kommunen ha rett til å overta omsorgsboligene til mot å betale et vederlag for bebyggelsen. Vederlaget skal fastsettes ut fra en lineær avskrivning av bebyggelsen over 30 år basert på prosjektkostnaden. Eksempelvis dersom OPS-leverandøren går konkurs etter 15 år vil kommunen, så fremt boet ikke vil overta bygget, kunne overta omsorgsboligene til 50 % av opprinnelig prosjektkostnad. Om kommunen ikke ønsker å overta omsorgsboligene, er det etter vår vurdering forbundet liten risiko med at det ikke vil være seriøse aktører i markedet som vil kjøpe kontrakten av boet og tre inn i OPS-leverandørens forpliktelser. På bakgrunn av ovennevnte anser vi kommunens risiko ved eventuell konkurs hos OPS-leverandøren for å være liten og den er håndterbar. Videre er kommunen noe bedre stilt enn ved tradisjonell modell (egen regi). Kommunens risiko i fasen frem til leieperioden starter I hovedtrekk vil OPS leverandøren ha et samlet totalansvar som byggherre og formell eier av bygget for å sørge for at kommunen får oppfylt sin kravspesifikasjon (rom- og funksjonsprogram). Risiko og ansvar som påligger kommunen i prosjekterings- og byggefasen er begrenset til følgende: Side 24 av 122

25 (1) Utformingen av kravspesifikasjonen for omsorgsboligene. Eventuelle uteglemmelser og feil er kommunens risiko. (2) Forsinkelser og feil i kommunal saksbehandling av byggesøknaden (leverandøren bærer risikoen for å utforme byggesøknaden korrekt). (3) Forsinkelser i kommunens beslutninger om utforming av omsorgsboligene. (4) Skjerpede lovpålagte krav til omsorgsboligene som leverandøren ikke kunne forutse på avtaletidspunktet. Dette er en betydelig mindre risiko sammenlignet med prosjekter som gjennomføres i egen regi. I egen regi vil kommunen eksempelvis ha risikoen for grunnforholdene, prosjekteringen (at beskrivelse og tegninger er tilstrekkelig klare) at byggherrens leveranser gis i tide, mv. I dagens marked, hvor det er et økende antall tvister relatert til disse forholdene, vil OPS modellen eksponere kommunen for lavere risiko og således gi større forutsigbarhet mtp prosjektets kostnader. Derimot medfører dette at finansieringen blir noe dyrere i en OPS modell fordi OPS leverandøren vil prise denne risikoen, jf. pkt. 2.5 nedenfor. Kommunens risiko i leieperioden I leieperioden vil OPS-leverandøren ha at samlet totalansvar (utvendig og innvendig drifts-, renhold-, og vedlikeholdsansvar) for å sørge for at kommunen får omsorgsboliger som til enhver tid skal oppfylle kommunens kravspesifikasjon. Risiko og ansvar som normalt påligger kommunen i leieperioden er: (1) Betaling av årlig husleie. (2) Endringer i offentlige skatter og avgifter. (3) Faktisk energibruk til omsorgsboligene og prisutviklingen på energi (OPS-leverandøren har normalt ansvaret for omsorgsboligenes teoretiske energibruk). (4) Faktiske renovasjon, vann- og avløpsavgifter. (5) Nye myndighetskrav. (6) Funksjonelle endringer. I denne fasen av prosjektet er ikke risikoen til kommunen nevneverdig annerledes enn ved egen regi, men slik at kommunen i egen regi må konkurranseutsette drift- og vedlikehold hvert fjerde år. Ved en slik driftsform vil det ikke bli politisk mulig å prioritere driftsmidler og/eller miljø, da dette vil bli ivaretatt av utleier. Derimot vil livssykluskostnader spille inn. Livssykluskostnadene omfatter alle kostnader som påløper i prosjektet gjennom prosjektets levetid. Ved at OPS leverandøren får et helhetlig ansvar, velges ofte helhetlige og gode løsninger i prosjekterings- og utbyggingsfasen, slik at drift- og vedlikeholdsoppgavene blir rimeligere. Oppsummering Kommunens risiko ved bruk av OPS som gjennomføringsmodell er mindre enn kommunens risiko ved bruk av tradisjonell modell (egen regi). Kommunen overlater byggherreansvaret til OPS leverandøren og sitter igjen med et begrenset leietakeransvar. Overføringen av byggherreansvaret medfører imidlertid at kommunen må betale OPS leverandøren en risikopremie for å overta denne risikoen. Denne risikopremien gjør seg normalt utslag i en noe høyere finansieringskostnad. Leiemodeller Tema for denne del av notatet er å gi en presentasjon av de mest aktuelle leiemodellene. Vi går ikke nærmere inn på de økonomiske forskjeller og hvordan dagens finansmarked vil være styrende for dette valget. I konkurransefasen bør tilbyderne gis pris på begge alternativer. Når det er gjort bør det tas stilling til hvilke modell som skal anvendes, et valg som er nokså sammensatt. Side 25 av 122

26 Dersom kommunen velger OPS som gjennomføringsmodell må leieavtalen være på minimum 30 år. Etter utløp av leieperioden må kommunen å ha muligheten til å overta omsorgsboligene. Kommunen kan da ved utløpet av leieperioden enten velge å eie omsorgsboligene selv eller videreselge dem med kommunen som leietaker. Som følge av ovennevnte situasjon står kommunen overfor følgende to hovedvalg med hensyn til valg av leiemodell: (1) Leieavtale hvor kommunen overtar omsorgsboligene vederlagsfritt etter 30 år, såkalt finansiell leie (kredittkjøp). (2) Leieavtale hvor kommunen har rett til å overta omsorgsboligene til avtalt markedspris etter 30 år, såkalt operasjonell leie (ordinær leieavtale). (Markedsprisen kan forhåndsdefineres og knyttes opp mot prosjektkostnaden). Det skilles altså mellom finansiell og operasjonell leie, men den nøyaktige definisjonen av disse kan ofte være flytende. Hovedkriteriet for klassifisering av en leiekontrakt som finansiell eller operasjonell leie er om eierskapet til leieobjektet som finansieres overføres fra utleieren til leietakeren. Den av partene som tar den finansielle risikoen er med å definere hvem som faktisk har eierskapet til objektet uavhengig av hvem som står som formell eier. Ved finansiell leie er det leietakeren som har den finansielle risikoen, mens det ved operasjonell leie er utleieren. For kommunen innebærer de økonomiske forskjellene i valg av modell, noe forenklet, at operasjonell leiemodell kan innebære lavere årlig husleie i leieperioden, men da slik at kommunen må ut med et høyere engangsbeløp dersom kommunen velger å kjøpe omsorgsboligene etter 30 år. Finansiell leie innebærer trolig en høyere årlig husleie (+/- 15 %) enn operasjonell leie siden kommunen da vil ha nedbetalt prosjektkostnaden i leieperioden. For den finansielle leien må kommunen ta stilling til om den skal struktureres med en serielånsprofil eller som et annuitetslån. Hovedregelen er at den skal struktureres som et serielån. Kommunen må ved finansiell leiemodell føre boligene i egen balanse som eiendom og tilsvarende føre lånebeløpet som gjeld. Finanskostnader - risikopåslag Finansielt vil kommunen måtte påregne en dyrere finansieringsløsning ved en OPS gjennomføring. Økningen skyldes i hovedsak at kommunen ikke stiller krav til avkastning på risikokapital. Dette gjør en privat aktør. OPS leverandøren overtar kommunens byggherrerisiko for gjennomføringen av prosjektet, herunder risiko for forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Dette tar de en risikopremie for i størrelsesorden 1 % av netto investeringsbeløp for denne type prosjekter. Det er naturlig at en kommunal byggherre også må prise inn slik risiko i egne prosjekter. Dersom netto investeringsbeløp etter fratrekk for Husbanktilskudd eksempelvis er NOK 50 millioner, vil kommunen måtte påregne at OPS leverandøren vil beregne et årlig risikopåslag på NOK Videre viser erfaringen med OPS at prosjektkostnadene blir lavere enn ved tradisjonell gjennomføring. Dette er ikke hensyntatt i ovennevnte tall. Merknader til anskaffelsesprosessen Trolig vil prosjektet kunne gjennomføres som en konkurranse med forhandling. Det er strenge vilkår for å bruke denne konkurranseformen, men det er normalt akseptert at den kan anvendes ved OPS prosjekter fordi det er nødvendig for partene å forhandle om den mer eksakte risikoplasseringen, herunder ulike finansieringsløsninger. Side 26 av 122

27 Konkurransen gjennomføres i to trinn. Det gjennomføres en prekvalifisering før konkurransegrunnlaget sendes ut. Kommunen bør i prekvalifiseringsfasen velge ut 3-5 leverandører som gis adgang til å innlevere tilbud. Dette så fremt det er tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere. Kommunen har ikke tomt tilgjengelig for utbygging av omsorgsboligene. Disponering av egnet tomt bør gjøres til en del av kvalifikasjonsvurderingen. Fordi en potensiell leverandør i dag har tilgang til tomt, må det settes av tilstrekkelig tid til at øvrige aktører i markedet gis anledning til å komme i kontakt med grunneiere med tanke på et samarbeid eller kjøp av tomt. Kommunen bør rett etter kunngjøring av konkurransen invitere til informasjonsmøte hvor markedet og grunneiere inviteres. Dette for å sikre best mulig konkurranse. Anskaffelsesprosessen må påregnes å ta mellom 9-12 måneder fra kunngjøringstidspunktet. Dersom konkurransen kunngjøres høsten 2015 bør kontrakt kunne inngås sommeren Det bør utarbeides en detaljert plan som viser hvilke aktiviteter som ligger inne i anskaffelsesprosessens ulike faser. Kommunestyret vil bli forelagt saken til p4b-vedtak febr/mars Alternative løsningsforslag Kommunen gjennomfører etablering av omsorgsboliger på Roa i egenregi, og starter denne prosessen med anskaffelse av tomteareal. Konklusjon med begrunnelse Gjennomgangen viser at OPS reduserer kommunens risiko for planlegging, bygging, drift og vedlikehold og finansiering av omsorgsboliger på Roa. OPS er en sammensatt modell, men det er vanskelig å se at egen regi gir fordeler som OPS ikke har. Husbanktilskudd og Husbanklån reduserer de økonomiske ulempene ved OPS. Den økonomiske belastningen blir betydelig mindre i byggefasen, men den binder opp kommunens budsjett over en lengre periode (30 år). De årlige betalingene blir mer forutsigbare. Videre vil det ligge en gevinst ved at OPS leverandøren tvinges til å tenke langsiktig med gode løsninger i et livssyklusperspektiv. Med tanke på kommunens økonomiske stilling og det forhold at det samtidig planlegges 90 heldøgnsplasser lenger sør i kommunen, innstilles det på valg av OPS som gjennomføringsmodell for oppfyllelse av pkt. 1 a) i Kommunestyrets vedtak av Innstilling: Kommunestyrets vedtak 1 a) av gjennomføres med OPS som gjennomføringsmodell. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/2164 Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering av Avsender:Norconsult AS nytt helse og omsorgssenter. 14/2166 Svar - Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering Avsender: av nytt helse og omsorgssenter. 13/14529 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- og Avsender: omsorgssenter. 14/10244 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- og omsorgssenter. Avsender: 15/5468 Vedr. vannlinjeberegning Klemma/Harestuvannet. Avsender:Norconsult AS 14/17427 Innspill vedrørende plassering av Lunner Avsender:Knut Skollerud Side 27 av 122

28 omsorgssenter. 15/486 Oppdragsbekreftelse. Avsender:Fredrik Bärnholdt 15/6050 Lokalisering av Lunner helse-og omsorgssenter. Avsender:Emmy Nikoline Strømnes 14/20509 Bestilling av beregning av flomvannsbergninger for Avsender:Hjellnes Consult AS Harestuvannet. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 28 av 122

29 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/15 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Fungerende tjenesteleder BEHOV FOR UTBEDRINGER AV SYKEHJEMMET FOR Å KUNNE DRIFTE FORSVARLIG I CA 5 ÅR. Rådmannens innstilling: Tiltakene videreføres til avdeling for Eiendom og infrastruktur og deres vedlikeholdsplan. Tiltakene vil bli prioritert på lik linje med øvrige tiltak i planen. Når det gjelder tiltak 3 og 4 må dette prioriteres over ordinært driftsbudsjett ved LOS. Side 29 av 122

30 Sammendrag: Administrasjonen er bedt om å vurdere behov for utbedringer på sykehjemmet på Kalvsjø for at det skal driftes forsvarlig i ca 5 år fremover. Det er vedtatt byggestart på nytt sykehjem i 2017, noe som vil tilsi en ferdigstillelse i Sak 17/15 kommunestyret , pkt 6 i vedtaket: «Rådmannen bes legge frem en oversikt over nødvendige strakstiltak på LOS som sikrer at bygninger og inventar er i tilfredsstillende stand inntil nytt helse- og omsorgssenter står ferdig» Det er kommet innspill, bekymringer og ønsker fra pårørende og venneforeningen på Los som er redd for at det skal bli dårligere kvalitet på bygget og tjenesten i perioden frem mot at nytt sykehjem står ferdig. Etter at omorganiseringen i kommunen var ferdig våren 15, har det blitt flere arbeidsplasser på Los, noe som fører til økt behov for bl. a. parkeringsplasser. Dette var en utfordring før omorganisering og har blitt et betydelig problem etter at både tildelingskontoret med sine besøkende og flere i helse og omsorgstjenesten har valgt å lokalisere seg sammen på Sykehjemmet. Norconsult har tidligere( i 2013)utarbeidet en rapport om byggets tilstand. Ved en gjennomgang nå og en befaring er det konkludert med at tjenesten må leve med de svakhetene bygget har i denne 5 års perioden. Det vil være for kostbart å iverksette noen større utbedringer på nåværende tidspunkt. Det er i denne saken forsøkt å belyse de områdene som det er knyttet bekymring til og områder som er vurdert til at det er et stort behov for å gjøre noe med, men som en ikke finner rom for innenfor dagens budsjettrammer. Saksutredning: FAKTA: Det er foretatt en vurdering av ulike behov på sykehjemmet i denne saken. Pårørende og venneforeningen har kommet med sine bekymringer og vurderinger, ansatte og ledere har vurdert ulike tiltak de mener bør utbedres og prosjektleder fra Norconsult og E/I har vært på befaring for å vurdere de ulike tiltakene og komme med innspill. Ledelsen ved Los har satt opp en prioritert rekkefølge av tiltak de mener er av stor viktighet å få utbedret. Sykehjemmet har i flere år hatt et etterslep på vedlikeholdet. Dette viser seg på flere områder. Enkelte pasientrom har hull i veggene etter at senger /sengeheiser/ rullestoler m.m. har blitt kjørt i veggen. Det er sår på vegger/ tak/ belegg på gulv. Noen vinduer er svært trekkfulle. På avdeling Rosen 2 i 2. etg ble det satt opp en påkrevd brannvegg som førte til svært dårlig sirkulasjon av lufta i denne delen av korridoren. Dette kan bedres betydelig ved å sette opp en varmevifte som vil fungere som kjøling om sommeren. Det er behov for å bytte ut noen gamle taklamper som gir veldig dårlig lys, og som er til hinder for god observasjon av dårlige pasienter. På noen av rommene er det veldig gamle og slitte leselamper. Det har i flere år vært en utfordring med få parkeringsplasser på sykehjemmet. Etter omorganisering har tjenesten organisert seg samlet for pleie og omsorgsområdet, og det medfører behov for flere parkeringsplasser både til flere ansatte, men også til flere besøkende som skal benytte disse tjenestene. For å få til et utvidet parkeringsområde på Los, er en mulighet å leie litt grunn fra en nabo, og fylle opp med fyllmasse og grus på toppen. Det vil gi mulighet for parkering av flere biler enn i dag. Side 30 av 122

31 Pårørende og venneforeningen på Los har kommet med en del innspill som de er bekymret for. Det meste av dette dreier seg om drift, men de har også påpekt at de mener det skal kjøpes inn mer hjelpemidler, og at det trengs nytt gulvbelegg i den gamle delen av sykehjemmet. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ledelsen på sykehjemmet har satt opp de ulike tiltakene i prioritert rekkefølge utfra deres vurdering av alvorlighetsgrad. Prioriteringen fremkommer av tabellen under: Prioritet Utbedringsbehov Kostnad 1. Enkel renovering av rom (tette hull og sår på vegg/tak, skifte belegg på to rom, ordne trekkfulle vinduer) kr Ca 5000 kr per rom. 2. Svært dårlig ventilasjon på Rosen 2 etter at ny påkrevd brannvegg ble satt opp. Her bør det settes opp en varmepumpe for kjøling på varme dager og ventilasjon for øvrig i stuen. 3. Bytte ut gamle taklamper som gir lite lys på 26 rom. Ca 2500 pr lampe kr kr 4. Bytte ut brannfarlige leselamper på 19 rom kr 5. Utvide parkeringsplass kr Det har over lang tid vært store utfordringer for personalet og besøkende å finne parkeringsplass på Los. EI har utredet mulighet for å utvide parkeringsplass ved hovedinngang SUM: kr Konklusjon med begrunnelse Tiltakene videreføres til avdeling for Eiendom og infrastruktur og deres vedlikeholdsplan. Tiltakene legges inn i vedlikeholdsplanen, og prioriteres på lik linje med øvrige tiltak. Når det gjelder tiltak 3 og 4 må dette prioriteres over ordinært driftsbudsjett ved LOS. Forslagene fra venne- og pårørendeforeningen på LOS er tatt videre til Eiendom og infrastruktur, som vil ivareta og eventuelt gjennomføre disse. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 31 av 122

32 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 009 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 46/15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef VELFERDSTEKNOLOGI (VFT) Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering med følgende punkter: - Side 32 av 122

33 Sammendrag: Velferdsteknologi (VFT) forventes å være en viktig del når fremtidens helse- og velferdstjenester skal utvikles. Det er en stor og voksende interesse for VFT rundt i kommune-norge. Innenfor fagmiljøet er det nå er klar erkjennelse om behov for å utnytte VFT som en kritisk suksessfaktor i utviklingen av morgendagens omsorgstjenester i kommunen. Omsorgsteknologi er et samlebegrep for en rekke ulike typer teknologiske løsninger som har et brukerperspektiv. Riktig planlegging og bruk av moderne omsorgsteknologi vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme lenger gjennom økt trygghet i hjemmet, en enklere hverdag og et bedre sosialt liv. Teknologien kan også bidra til å sikre en trygg omsorgstjeneste ved at omsorgspersonellet kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på omsorgstjenester. Gran kommune og Lunner kommune har hittil hatt lite fokus på å ta i bruk moderne omsorgsteknologi. Tidspunktet for etableringen av et prosjekt passer godt i forhold til etableringen av felles regionale IKT-løsninger forøvrig, da en del av disse løsningene vil ha behov sammenkobling til noen typer omsorgsteknologi. Et økt felles fokus på og samarbeid om omsorgsteknologi - vil kunne bidra til at nødvendig sammenkobling og samspill med andre teknologiske løsninger kan realiseres på optimal måte. Gran og Lunner har sendt felles søknad til Fylkesmannen om innovasjon- og kompetansemidler knyttet til tjenesteutvikling og velferdsteknologi. Saksutredning: Se vedlegg DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 33 av 122

34 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/956-1 Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 47/15 Formannskapet /15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver SKOLEBRUKSRAPPORT: ELEVTALLSUTVIKLING VED HARESTUA OG GRUA SKOLER VÅREN 2015 Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: 1. Det igangsettes en konseptfase for å finne løsninger for de fremtidige kapasitetsutfordringer ved Harestua skole. 2. Det må avsettes inntil kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til nødvendig utredningsarbeid i konseptfasen. 3. Utredningen legges frem til politisk behandling P3 vedtak våren Punkt 3 «Bygge egen skole plassert et annet sted på Harestua trinn i eksisterende bygg» under Permanente løsninger i skolebruksrapporten strykes. Side 34 av 122

35 Saksutredning: Det vises til vedlagte rapport. Oppstart av arbeid med rapporten er forankret i vedtak i Oppvekstplanens kapittel 3.1 milepælsplan investeringer: 3.1 Milepælsplan investering Kommentar til milepælsplanen: Harestua skole inkl SFO Utarbeide skolebruksplan for fremtidige Harestua skole Vedtaket i Oppvekstplanen kap 3.1 er et P1 vedtak i henhold til milepælsplan for investeringer. Arbeidsgruppa har jobbet med idefasen og bringer nå saken inn til politisk behandling P2 vedtak der mandat for videre innhold og framdrift vedtas. (I tabellen i Oppvekstplanen er koden F1-F2 osv.brukt. Dette er nå endret til P1-P2 osv.) Idefasen fram mot et P2-vedtak skal gi en nærmere redegjørelse rundt et antatt behov og peke på mandat for det videre arbeidet. P2 vedtaket er starten på neste fase konseptfasen som skal beskrive behov og omfang av videre utredning og angi økonomisk ramme for denne. Følgende arbeidsgruppe har deltatt i arbeidet: Arild Sandvik, rektor Harestua skole Bernhard Sæthreng, inspektør Harestua skole Elin Strand/Nils Magnus Næss, representant fra Lunner ungdomsskole Brita Bollum Mala, Utdanningsforbundet Grete Monsrud Sandvik, rektor Grua skole Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Jan Woie, rådgiver oppvekst/skolefaglig rådgiver (sekretær) Idun Eid, kommunalsjef I tillegg har representanter fra kommunens planavdeling bistått arbeidsgruppa. Komiteen har fra til hatt 6 møter. Alle møtene har vært lagt til Harestua skole. Side 35 av 122

36 Arbeidsgruppa har gjennom sitt arbeid kommet fram til følgende konklusjon: Arbeidsgruppa mener at det er stor sannsynlighet for at kapasiteten ved Harestua skole overskrides i løpet av skoleåret I lys av de planer og tiltak som er lagt for Harestuaområdet vil denne utviklingen sannsynligvis fortsette. Det betyr at det allerede fra høsten 2015 må settes i verk videre analyser og forslag til løsninger og forberedes oppstart av tiltak som kan møte denne utfordringen. I den neste fasen konseptfasen - skal det bringes frem alternative løsninger, økonomiske beregninger og analyser, enkle skisser, risikovurderinger, helhetlige areal- og samfunnskonsekvenser og driftskonsekvenser. Det skal også sikres brukermedvirkning. Det vil bli nødvendig å benytte ekstern bistand for å sørge for et faglig forsvarlig utredningsarbeid innen noen av disse områdene. Den økonomiske rammen for denne fasen settes til kr ,- og må innarbeides i investeringsbudsjettet for Det skal etableres en administrativ arbeidsgruppe som får ansvar for å utarbeide ulike løsningsforslag med økonomiske konsekvenser som legges frem til kommunestyret for videre P3 vedtak. Arbeidsgruppa rapporterer underveis til Oppvekst- og kulturkomiteen. Arbeidsgruppa legger fram sitt arbeid til politisk behandling våren Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes en konseptfase for å finne løsninger for de fremtidige kapasitetsutfordringer ved Harestua skole. 2. Det må avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til nødvendig utredningsarbeid i konseptfasen. 3. Utredningen legges frem til politisk behandling P3 vedtak våren DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 36 av 122

37 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: L71 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 48/15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN HØRINGSFORSLAG Rådmannens innstilling: Boligpolitisk handlingsplan legges ut til høring. Side 37 av 122

38 Sammendrag: Boligpolitisk handlingsplan legges ut til høring. Saksutredning: I Lunner kommunes planstrategi som ble vedtatt i sak 105/12 er Boligsosial handlingsplan planlagt utarbeidet i Arbeidet ble igangsatt, men ikke sluttført, da en fant det hensiktsmessig og se utbyggingspolitikk i sammenheng med boligsosiale tiltak. I tillegg ble det i sak 27/14 «Oppfølging av reguleringsplanreserver» påpekt behov for å utarbeide en egen tiltaksplan for å nå målene om befolkningsvekst. Det har i henhold til vedtatt prosjektplan blitt utarbeidet et forslag som legges ut på høring. Planen skal være et verktøy for konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Det har blitt gjennomført to medvirkningsprosesser i form av idémøter. Den første ble gjennomført med politikerne under kommunestyret 7. mai og den andre ble gjennomført for grunneiere med planavklarte områder, eiendomsutviklere og eiendomsmeglere 21. mai. Ulike problemstillinger og innspill fra disse møtene er tatt inn i planen, enten i en generell oppsummering innen for utfordringsbildet, eller som frittstående tiltak. I høringsperioden ønskes innspill både fra innbyggerne, lag og foreninger, fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunens egne tjenesteområder. Det legges vekt på å få innspill på delmålene og tiltakene. Økonomi, gjennomføring og prioriteringer må sees opp mot arbeidet med årlig rullering av kommunedelplan samfunnsutvikling. VURDERING/DRØFTING: Høringsforslaget er et godt utgangspunkt for videre arbeid og diskusjon. Kommunen ønsker bred medvirkning til planen. I tillegg er det et ønske om bred forankring i organisasjonen og de ulike tjenesteområdene gis også anledning til å komme med innspill til planen. Endelig forslag fremlegges kommunestyret til høsten. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Boligpolitisk handlingsplan Høringsforslag. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 122

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 044 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 49/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET Lovhjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: Forslag til justert Reglement for delegasjon av myndighet i Lunner kommune vedtas med virkning fra Side 39 av 122

40 Saksutredning: Kontrollutvalget behandlet i sitt møte 19. september 2013 sak 24/2013 Revisjonsrapport: Kjøp av Lunnerlinna 43A og bog planlagt ombygging til dagsenter psykiatri. I tråd med revisjonsrapportens anbefalinger ble rådmannen blant annet bedt om å gå gjennom delegasjonsreglementet og klargjøre rådmannens fullmakter i forhold til kjøp av fast eiendom. Rådmannen beklager at dette ikke har fulgt dette opp på et tidligere tidspunkt. Delegasjonsreglementet er gjennomgått. Vedlagt følger forslag til et oppdatert reglement, hvor endringene framkommer med rødt. Følgende kan nevnes: Kjøp og salg av fast eiendom er flyttet fra Eiendomsforvaltning på side 7 til Økonomi, anskaffelser, avtaleinngåelser og tilskuddsordninger på side 5. Kostnadsrammen på 2 mill. kroner er tatt bort. Dette fordi det er en forutsetning at anskaffelsen er i tråd med intensjonene i gjeldende budsjettvedtak og at det finnes budsjettmessig dekning. Lån til investeringer. Følgende er tatt inn i reglementet: Rådmannen gis myndighet til å ta opp lån til investeringer i tråd med kommunestyrets vedtak, signere for låneopptak og godkjenne lånevilkår. Dette er formuleringer som årlig følger med som del av budsjettvedtaket. Ved å ta det inn i delegasjonsreglementet behøver en ikke gjøre dette årlig. Lovhenvisningen til straffeloven under Offentlig påtale er endret fra 79,2 til 79,5. Dette er en endring som følge av endring i loven, ingen praktisk endring. Rådmannen er i ferd med å revidere Reglement for interndelegering i Lunner kommune. Dette er i hovedsak en konsekvens av organisasjonsendringene som er gjennomført våren Dette arbeidet er imidlertid ikke ferdig. Dersom et ferdig reglement foreligger før denne saken behandles i kommunestyret, vil det kunne legges fram til orientering i tilknytning til denne saken. Konklusjon Forslag til justert Reglement for delegasjon av myndighet i Lunner kommune vedtas med virkning fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til justert Reglement for delegasjon av myndighet i Lunner kommune Gjeldende Reglement for delegasjon av myndighet i Lunner kommune, vedtatt fra Øvrige dokument: Reglement for interndelegering i Lunner kommune, vedtatt fra Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 40 av 122

41 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 50/15 Formannskapet /15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef UTVIDET MANDAT - HELHETLIG LØSNING FOR FRØYSTAD Rådmannens innstilling: Mandatet til prosjekt P-207 Helhetlig løsning Frøystad utvides med følgende punkter: 1. Det arbeides for å bringe frem finansieringsløsninger og samarbeidsmodeller mellom Lunner kommune og Lunner fotball om reetablering av idrettsanlegg beliggende til Frøystad. 2. Det kan benyttes inntil kr ,- fra vedtatt investeringsbudsjettet, P-207 Helhetlig Frøystad, i arbeidet med å bringe frem saken til P3 vedtak. 3. Saken legges frem for P3-vedtak for kommunestyret 3. september Side 41 av 122

42 Saksutredning: FAKTA: Kommunestyret har tidligere fattet vedtak knyttet til helhetlig løsning for Frøystadanlegget. Det siste ble gjort 20. juni Vedtak i sak 48/13 fra arkivsaknr 11/ : 1. Det legges til grunn i det videre arbeidet at innplassering av nytt sykehjem på Frøystad ikke er aktuelt, jfr kommunestyrets vedtak i sak 14/13. Etter behandling i kommunestyret ble Frøystad vedtatt som et fjerde lokaliseringsalternativ. 2. Frøystadtunet prosjekt 304, foreløpig investeringsramme kr 51,5 millioner, vedtatt i investeringsbudsjettet for 2013, unntatt nybygg dagsenter, fortsetter sin detaljprosjektering frem til vedtak om oppstart i form av P3-vedtak. 3. Vedtak i sak 58/12 Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen, Frivilligsentralen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 4. Det arbeides videre med å finne løsninger for helhetlig utnyttelse av Frøystadanlegget som beskrevet i saksutredningen, inkludert bibliotek, kulturskole, frisklivssentral, ungdomsklubb og de frivilliges lag og foreningers behov. Oppstart detaljprosjektering, P3, legges frem for kommunestyret senest november Siden dette vedtaket har det vært nedsatt en prosjektgruppe som har jobbet videre med å finne løsninger. Prosjektorganisasjon Helhetlig løsning Frøystad Styringsgruppe: Prosjekteier: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannens ledergruppe Idun Eid Atle Holmstykket Rønnaug Egge Braastad, Ann Fagerli, Torill Svendsbråten, Vibeke Holte, Anne Grønvold. Hva har skjedd siden vedtaket : Det har siden 2013 vært jobbet med mange ulike elementer av prosjektet Helhetlig løsning for Frøystad, og punkt 3 i vedtaket er nærmest oppfylt med unntak av Tilrettelagte tjenester som har sett det som gunstig å følge hovedprosjektet videre. Frøystadtunet omsorgsboliger har fortsatt som eget prosjekt og er nå under oppføring. Voksenopplæringen fikk pusset opp sine areal og flyttet inn på Frøystad november Frivilligsentralen har flyttet til underetasjen på rådhuset og åpnet i oppussede lokaler mars 2014 Skytterbanen rehabilitert på dugnad med Skytterlaget i 2014 Arena for ungdom ble åpnet på Frøystad februar 2015 Side 42 av 122

43 I forhold til punkt 4 i vedtaket har arbeidet beveget seg langsomt fremover. Dette skyldes delvis manglende kapasitet hos prosjektdeltakerne fordi andre prosjekter er blitt prioritert, men også at man har ventet på en avklaring mellom Lunner fotball, Statens Vegvesen og Lunner kommune om etablering av nytt idrettsanlegg som erstatning for dagens anlegg på Myra. Det har vært gjennomført møter med ulike interessenter med tanke på rombehov og sambruksmuligheter, men det har ikke blitt konkludert på ulike løsninger siden man har ventet på en avklaring rundt Lunner fotball. Forhandlingene mellom Lunner fotball og Statens Vegvesen har nå kommet til et punkt hvor prosjektgruppen hos Lunner fotball ønsker å jobbe tettere med Lunner kommune, for å se på ulike muligheter og løsninger for finansiering og konsekvenser for kommunen og fotballklubben. Administrasjonen ønsker derfor å utvide mandatet til prosjektgruppen Helhetlig løsning Frøystad for den fasen man er inne i. Konseptfasen - som skal lede frem til et P3-vedtak - skal inneholde romprogram, enkle skisser, forslag til ulike løsninger, vurdering av risiko/sårbarhet, økonomiske betraktninger, interesseanalyser og brukermedvirkning, samt fremdriftsplan og økonomiske rammer for neste fase. Siden Lunner fotball ser ut til å kunne bli en stor bidragsyter inn i prosjektet er derfor spesielle forhold i Konseptfasen som må drøftes nærmere: Avklaringer med Lunner fotball om ulike finansieringsmodeller og omfang av reetablering ved Frøystad Vurderinger av de eksisterende tekniske anleggene pga anleggenes alder Fremlegge forslag til trinnvis løsning for Frøystad. Prosjektgruppen mener det vil være hensiktsmessig, med tanke på kommunens økonomiske situasjon, at det også legges frem muligheter for trinnvis bygningsløsninger. Tiden er inne for å starte opp et reguleringsarbeid for Frøystadområdet. Dette vil komme som egen sak til politisk behandling i nærmeste fremtid. Prosjektøkonomi: Vedtatt ramme for investeringene, budsjett 2013: kr ,- Det står igjen pr 1/ kr ,- av investeringsrammen. Det vil være nødvendig å benytte konsulenthjelp de neste månedene for å bringe prosjektet frem til P3-vedtak: Ekstern prosjektleder (manglende kapasitet i kommunen) Arkitekttjenester til skisseløsninger Ingeniørtjenester til vurderinger av tekniske anlegg Side 43 av 122

44 Det bes derfor om at prosjektet kan benytte inntil kr av de gjenværende midlene på investeringsbudsjettet til konseptfasen. UTVIDET MANDAT: 1. Det arbeides for å bringe frem finansieringsløsninger og samarbeidsmodeller mellom Lunner kommune og Lunner fotball om reetablering av idrettsanlegg beliggende til Frøystad. 2. Det kan benyttes inntil kr ,- fra vedtatt investeringsbudsjettet, P-207 Helhetlig Frøystad, i arbeidet med å bringe frem saken til P3 vedtak. 3. Saken legges frem for P3-vedtak for kommunestyret 3. september DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. Avsender:Husbanken 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel om Avsender:Husbanken investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 44 av 122

45 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 51/15 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef DETALJREGULERING AV FRØYSTAD - OPPSTART Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret ber rådmannen sette i gang et arbeid med detaljregulering av Frøystadområdet, i tråd med saksutredningen. 2. Kostnadene knyttet til detaljreguleringsarbeidet belastes prosjekt P-207 Helhetlig Frøystad. Side 45 av 122

46 Saksutredning: FAKTA: Arbeidet med å finne helhetlige løsninger for Frøystad har nå kommet til en fase hvor det vil være nødvendig å komme i gang med detaljreguleringen av området. Kommunestyret vedtok i sak 48/13 at det skal arbeides for å finne løsninger for bibliotek, kulturskole, frisklivsentral, ungdomsklubb, frivillige lag og foreninger, voksenopplæring, flyktningtjeneste, frivilligsentral og Tilrettelagte tjenester. 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk I henhold til Plan og bygningsloven 12-1, 2. og 3. ledd skal kommunestyret sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplaner ved større bygge- og anleggstiltak for blant annet sikre forsvarlig planavklaring. Hovedformålene i kommuneplanen for det aktuelle området er tjenesteyting og idrett. Området er ikke tidligere regulert. Frøystad er et område hvor det er et mangfold av kommunale tjenester og frivillig aktivitet. Arbeidet med Helhetlig løsninger for Frøystad viser at slik vil også være i framtida. Det kan nevnes: Helse- og omsorgtjenester: Frøystadtunet, dagsenter, Bergosenteret, Frisklivssentral Oppvekst/Opplæring/Utdanning: Arena for barn og unge, Voksenopplæringen, kulturskolen, bibliotek, Flyktningtjeneste Lag og foreninger: Idrettsanlegg, klubbhus, parkering, møtelokaler, lager, øvingslokaler for musikk/kor/korps, Lunner fotball ønsker å flytte sin virksomhet fra Myra til Frøystad. Deres behov for idrettsanlegg må ivaretas i planarbeidet. Det er behov for en detaljreguleringsplan i tråd med Plan og bygningsloven. Det er naturlig at planens avgrensinger følger Hadelandsveien, Oppdalslinna og RV 4 og at den tar med området rundt Bergosenteret. Se kartutsnitt: Side 46 av 122

47 2. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Arbeidet med reguleringsarbeidet må gjøres av eksternt firma. Det vil derfor være behov for å finne økonomisk dekning for dette arbeidet. Rådmannen foreslår at kostnadene belastes investeringsprosjektet P-207 Helhetlig løsning Frøystad. Konklusjon med begrunnelse 1. Kommunestyret ber rådmannen sette i gang et arbeid med detaljregulering av Frøystadområdet, i tråd med saksutredningen. 2. Kostnadene knyttet til detaljreguleringsarbeidet belastes prosjekt P-207 Helhetlig Frøystad. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 47 av 122

48 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/172-3 Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/15 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, avdelingsleder P006 OPPGRADERING HOVEDHUS - ØKT BEVILGNING LUB LUB Rådmannens innstilling: Oppgraderingen av tak utvides til også å omfatte fasade. Det bevilges kr ,- i økning av rammen for P 006 Hovedhus LUB. Beløpet på kr ,- finansieres ved mva-kompensasjon og låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas justering av budsjett justere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Økning av ramme på prosjekt Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med mva Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med bruk av lån Sum ,0 0, Netto 0,0 Side 48 av 122

49 Saksutredning: FAKTA: I årsbudsjettet for 2010 står: «Prosjekt Lunner barneskole, oppgradering av hovedhus. I 2009 ble det ikke mulig å gjennomføre planlagt reparasjon av taket på hovedhuset på LUB (prosjekt 903, kr 1,5 mill). I tillegg viser gulvene meget stor slitasje etter få års bruk grunnet omkringliggende trafikkarealer med grus, etter asfaltering av disse bør gulvene slipes og lakkes. Flere vinduer i Hovedhuset bør oppgraderes (særlig i kjeller og 3.etg). Det har vært fuktinntregning på loft med følgeskader i 3.etg som bør utbedres og det er stort behov for overflatebehandling.» Dette viser at denne saken har pågått fra Lunner kommune valgte å ta i bruk denne eiendommen til skole. Denne beslutningen førte med seg en forpliktelse til vedlikehold av bygninger mm som er verneverdige. Prosessen i forhold til utbedringer har dratt ut i tid, dette skyldes flere forhold, hvor vi kan nevne at vernede bygninger krever en spesiell kompetanse, det har vært flere interne organisatoriske endringer og kostnadsnivået har vært vanskelig å beregne. Det siste året har man fått satt opp en god prosjektkalkyle ved hjelp av innleid konsulent, egen prosjektleder og kontakt mot fylkeskonservator. I forbindelse med prosessen Tjeneste Optimal ble hovedhuset på Lunner Barneskole gjenstand for diskusjon. Det er vedtatt en oppgradering, Prosjekt 006 med kr 2,6 mill, dette ble bevilget til bytte av tak. Prosjektet har benyttet opp mot kr ,- til konsulent da dette er et bygg under vernesak. Bygget må derfor behandles som fredet. Eiendom og Infrastruktur har igjennom planlegging av arbeidet med takskifting sett at det vil være fornuftig og kostnadseffektivt å utføre nødvendige arbeider på fasade samtidig. Dette vil redusere forstyrrelsene for skolen, samt gi en kontinuitet i håndverkerlagets arbeider og gi en økonomisk gevinst ved å bruke samme rigg. Etter kontakt både med konsulent og vernemyndigheter har man nå kommet frem til en løsning hvor kommunens egne håndverkere kan gjøre mye av jobben selv, med veiledning fra fylkeskonservator. VURDERING/DRØFTING: Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Iht. Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2010 og påfølgende årsbudsjett. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan I Tjeneste Optimal ble det diskutert frem at man skulle be om å få fullføre fasadearbeider o.l. i tillegg til tak på samme rigg. Vinduer ble vurdert dit hen at de kunne skiftes innenfra ved en senere anledning, det samme gjelder noen andre arbeider som ikke behøver rigg, trapper og sokkelmur bl.a. Rehabilitering av vinduer og andre arbeider uten behov for rigg er derfor ikke med i de nye økonomiske beregningene under. Side 49 av 122

50 KALKULASJONSSKJEMA Prosjektnavn Utvendig rehabilitering av Hovedhus LUB Prosjektnr. 006 Tiltaksh. Lunner kommune G.nr. B.nr. Rom funksjon Rom nr. Dato utarb ATHO Merknad Tidlig kalkyle POS TILTAK ENHET MENGDE ENHETSPRIS DELSUM - Ny kalkulasjon u/vinduer og dører 03 MURERARBEIDE rs Pussarbeider fasade Arbeider på sokkelmuren (ikke vurdert, antatt kostnad satt inn) rs Arbeider med utvendige trapper, hovedinngang, mot engelsk hage (ikke vurdert, antatt kostnad lagt inn) rs Grunn og terreng, etablering av fall/ hjelpesluk tilknyttet kjellernedgang takrennenedløp rs Demontering/ renhugging av puss, utbedring av puss, puss av smyg ifm. istandsetting av vinduer og beslag 09 BALKONGER OG ALTANER rs MALINGSFJERNING rs Krever egen rigg med oppsamling av malingen rs MALERARBEIDE rs Kalkmaling av puss og fasader 12 BLIKKENSLAGERARBEIDER rs Smed arbeider 13 MALERARBEIDER rs TAKTEKKING rs Oppløft vidreføres 08 rs VINDUER OG DØRER rs vinduer og takvinduer xx dører Kalkylene er utardeidet i samarbeid med Røhme Vegard Siv Ark mnal vrohme@online.no, på tømrer,tak,blikkenslagerarbeider og MURING Tradisjonelt murverk fra Espen Marthinsen , espen@kulturmur.no ANLEGGSKOSTNAD EKS RIGG OG DRIFT [ SUM 2 TIL 7] RIGG OG DRIFT, HMS FORSIKRING, REISE OG DIETT 15 % ENTREPRISEKOSTNAD [SUM 1 TIL 7] GENERELLE KOSTNADER 10 % Prosjektering, byggeledelse og prosjektadministrasjon Anbudsinnhenting, trediepartskontroll og byggemøter Bikostnader (kopiering, tlf, kjøring etc.) KOSTNADER [SUM 1 TIL 8] SPESIELLE KOSTNADER 9,5 MVA (Vi beregner 25% mva på halvparten pga. egeninnsats av håndverkerlaget) 25 % ,9 GEBYRER OG PRISSTIGNING SUM SPESIELLE KOSTNADER PROSJEKTKOSTNAD EKSKLUSIVE RESERVER OG MARGINER [SUM 1-9] MARGINER OG RESERVE, UFORUTSATTE KOSTNADER/ FEILKALKULERING 12 % PROSJEKTKOSTNAD INKLUSIVE RESEVER OG MARGINER [SUM 0-9] P006 Gjenstående på investering Behov for tilleggesinvestering Tabell: Kalkulasjon fra sept 2014, med ny kolonne med redusert kalkulasjon Side 50 av 122

51 Det foreslås å finansiere den økte rammen ved mva. kompensasjon og låneopptak Budsjettet må justeres ihht følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Økning av ramme på prosjekt Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med mva Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med bruk av lån Sum ,0 0, Netto 0,0 Økningen av kommunens låneopptak i denne størrelsesorden vil øke finanskostnadene med i underkant av kr år, med forutsetninger om 2,5% rente og 40 års levetid Alternative løsningsforslag. Det vil innen få år bli ett behov for også å ta vinduer på Hovedhuset, pr i dag klages det på trekk og vanskeligheter ved bl.a. vindusvask, da kitt etc er blitt sprøtt og er delvis manglende. Det kan således være en løsning å ta dette nå når vi har veileder fra fylkesmannen inne sammen med våre egne håndverkere. Dette vil medføre en økt kostnad på ca kr ,-. Ved ikke å bevilge de resterende midler til fasaden nå, vil taket bli reparert og riggen fjernet. Kostnaden ved ny rigg ved en senere anledning og mulig ytterligere forringelse av fasade og balkonger vil bli fordyrende elementer for et senere prosjekt. Konklusjon med begrunnelse I Tjeneste Optimal ble det enighet om at det skulle fremmes en sak for å be om midler til å få fullført fasadearbeider o.l., i tillegg til tak, på samme rigg. Det bevilges kr ,- i økning av rammen for P 006 Hovedhus LUB Beløpet på kr ,- finansieres ved mva-kompensasjon og låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å justere budsjett ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Økning av ramme på prosjekt Side 51 av 122

52 Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med mva Økning av ramme på prosjekt 006, finansieres med bruk av lån Sum ,0 0, Netto 0,0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52 av 122

53 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/46 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 53/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger KLAGEBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR RV4, PARSELL ROA-GRAN GRENSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, forvaltningsloven kap.vi Rådmannens innstilling: Lunner kommune avviser klage fra Statens vegvesen datert jf. plan- og bygningsloven 1-9 tredje ledd og forvaltningsloven 33, andre ledd, tredje punktum. Statens vegvesen kunne ha varslet/fremmet innsigelse i reguleringsplanprosessen. Punktet om gjenanskaffelsesverdi for idrettsplassen er en gjentakelse av det som i juni 2012 ble fastsatt da kommunedelplanen for Rv.4 Roa-Gran grense ble vedtatt. Rent praktisk kunne Statens vegvesen i forbindelse med fremming av reguleringsplanforslaget ha varslet innsigelse til vedtak om detaljregulering dersom vilkåret om gjenanskaffelsesverdi ble gjentatt også i detaljreguleringsvedtaket. Avvisningsvedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 første ledd, jf. 2 tredje ledd. Side 53 av 122

54 Sammendrag: Kommunestyret vedtok detaljregulering for ny rv.4, parsell Roa-Gran grense i sitt møte Statens vegvesen har i brev datert klaget på vedtaket. Klagen er innkommet i rett tid. Administrasjonen anbefaler at klagen avvises jf. plan- og bygningsloven 1-9, 3. avsnitt og forvaltningsloven 33, andre ledd, tredje punktum Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok enstemmig detaljregulering for rv.4 parsell Roa-Gran grense i sitt møte 19. februar 2015 (K-sak 2/15). Vedtaket er klippet inn under. I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Rv.4 Roa-Gran grense med følgende endringer: Planbeskrivelsen: Rettes opp i tråd med plankart og planbestemmelser. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Kommunestyret presiserer at gjenanskaffelsesverdi skal ligge til grunn for erstatning av idrettsanlegg til Lunner fotball i hht tidligere kommunedelplanvedtak 62/12. Dette innebærer at de må settes i stand til å kunne reetablere dagens aktivitet slik den i dag er på idrettsplassen på Myra. Vedtaket er påklaget av Statens vegvesen, og klagen skal nå tas opp til behandling. 1.2 Innholdet i klagen Lunner kommune mottok 19. mars 2015 klage på Kommunestyrets vedtak, fra Statens vegvesen. Et resyme av klagen følger under. Klagen ligger vedlagt saken. A. Presisering: Bestemmelsen inntatt i 11.3 Statens vegvesen mener konkretisering av hvilke arealer som skal dyrkes opp, slik 11,3 gjør, går ut over rammene i pbl Statens vegvesen mener de må vurdere om andre områder kan tas i bruk for oppdyrking hvis det ikke lar seg gjøre å komme fram til en minnelig avtale med Lunner Fotballklubb. SVV ønsker å presisere at meklingsmøtet legger føringer for arealregnskapet, men ikke hvilke arealer som skal reguleres til landbruksformål eller hvordan erstatningsutmålinger og grunnerverv skal foregå. B. Klage på vilkår/forutsetning for vedtaket Statens vegvesen mener at Lunner kommune ikke i presiseringer eller vilkår for vedtak kan beslutte forhold som er i strid med lovbestemmelser dvs. pbl Det kan heller ikke besluttes forhold som det etter regelverk tilligger andre myndigheter å utøve. Dette punktet i vedtaket er i følge Statens vegvesen ikke gyldig. Side 54 av 122

55 2. KLAGEBEHANDLINGEN I forbindelse med behandling av klagen, er den sendt til Lunner Fotball og Fylkesmannen i Oppland for kommentarer. Ingen av disse har gitt tilbakemeldinger til kommunen. Fylkesmannen har i denne saken vært meklingsmann, innsigelsesmotpart i tillegg til å nå å kunne bli klageinstans. 2.1 Behandling av klagen Lunner kommune må vurdere om klagen skal avvises eller om den skal realitetsbehandles. Dersom klagen avvises etter forvaltningsloven 33, 2.ledd begrunnes dette med at Statens vegvesen er innsigelsesmyndighet og derfor ikke har klageadgang etter plan- og bygningsloven ledd. Det er klagerett på et evt. avvisingsvedtak. Dersom klagen skal behandles, foreligger det følgende mulige utfall: Opprettholde vedtaket dvs. ikke ta klagen til følge. Da går klagen til sluttbehandling hos klageinstans som er Fylkesmannen i Oppland. Ta klagen delvis til følge ved å endre vedtaket slik at ny rekkefølgebestemmelse sikrer reetablering av idrettsanlegget. Dette gir klagerett. Ta klagen til følge fullt ut dvs. fjerne forutsetningen i vedtaket om gjenanskaffelsesverdi for fotballanlegget på Myra. Dette gir klagerett Om klagerett Plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9 tredje ledd lyder slik: Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse. Statens vegvesen er gitt anledning til å fremme innsigelse etter pbl. 5-4, som har slik ordlyd: 5-4.Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. I foreliggende sak må det legges til grunn at Statens vegvesen kunne ha varslet/fremmet innsigelse i planprosessen. Punktet om gjenanskaffelsesverdi for idrettsplassen er en gjentakelse av det som i juni 2012 ble fastsatt da kommunedelplanen for Rv.4 Roa-Gran grense ble vedtatt. Rent praktisk kunne Statens vegvesen i forbindelse med fremming av planforslaget ha varslet innsigelse til vedtak Side 55 av 122

56 om detaljregulering dersom vilkåret om gjenanskaffelsesverdi ble gjentatt også i detaljreguleringsvedtaket. Det innvendes fra tid til annen at organer med innsigelsesrett har vært avskåret fra å fremme innsigelse i saker hvor de har en form for partsinteresse. Det vises her til det som er skrevet om dette i lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 192): Det er imidlertid de spesielle hensyn ved offentlig virksomhet og myndighetsutøvelse, og de offentlige hensyn som skal ivaretas, som er avgjørende. Om den foreslåtte løsning er mindre gunstig for vedkommende organs rent forretningsmessige lønnsomhet, ev. i egenskap av grunneier eller annet privatrettslig rettssubjekt, kan ikke være innsigelsesgrunn. Derimot vil det alltid kunne reises innsigelse mot en plan som er i strid med bestemmelser i loven, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, jf. fjerde ledd. I foreliggende sak er det i klagen gjort gjeldende at vedtaket går utover rammene i pbl. 12-7, jf. det som avslutningsvis fremgår av sitatet ovenfor. Innsigelsesadgangen var dermed i behold. Ut fra dette må Statens vegvesens klageadgang anses som avskåret og klagen må avvises. Det rettslige grunnlaget for dette er forvaltingsloven (fvl.) 33 andre ledd tredje punktum. Statens vegvesen har etter fvl. 28 første ledd, jf. 2 tredje ledd, klagerett på avvisningen. Dersom kommunen avviser klagen, må det vurderes om klageinstansen (Fylkesmannen) skal orienteres ved kopi av vedtaket. Det foreligger ingen rettslig forpliktelse til å gjøre dette Vedtaket om gjenanskaffelsesverdi Dersom kommunen ikke avviser klagen, må det tas stilling til innholdet i klagen. Klagen må tolkes dithen at Statens vegvesen gjør gjeldende at den delen av vedtaket som gjelder reetablering av idrettsanlegget er ugyldig fordi kommunen har gått utenfor rammene i pbl Denne delen av kommunestyrevedtaket 19. februar 2015 lyder slik: Kommunestyret presiserer at gjenanskaffelsesverdi skal ligge til grunn for erstatning av idrettsanlegg til Lunner fotball i hht tidligere kommunedelplanvedtak 62/12. Dette innebærer at de må settes i stand til å kunne reetablere dagens aktivitet slik den i dag er på idrettsplassen på Myra. Vedtaket må ses på som en presisering av punkt 11.3 i planbestemmelsene: Område L12 Idrettsplassen på Myra skal tilbakeføres til landbruk etter 11.2, siste avsnitt. Vedtaket er dessuten en gjentakelse av det som ble fastsatt da kommunedelplanen ble vedtatt 21. juni Følgende ble da vedtatt: Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål, under forutsetning av at erstatning utmåles utfra anleggets nåværende formål og prinsippet om gjenanskaffelsesverdi. Side 56 av 122

57 Punkt 11.3 i de vedtatte planbestemmelsene står under overskriften Rekkefølgebestemmelser. På det vedtatte plankartet er det satt kryss over alle bygningene på idrettsanlegget og arealet er i sin helhet regulert til landbruksformål. Planen sett under ett herunder overskriften i planbestemmelsene må tolkes dithen at arealet skal tilbakeføres til landbruk før vegtiltaket kan realiseres. Når det også ses hen til de to vedtakene i kommunestyret kan det ikke være tvil om at det også har vært kommunens klare forutsetning for den vedtatte arealbruken at det skal etablereres et alternativt idrettsanlegg. At dette ikke er inntatt som en uttrykkelig rekkefølgebestemmelse, må være av underordnet betydning. Det er ikke uvanlig at det i planbestemmelsene fastsettes at for eksempel grønnstruktur eller lekeplass skal opparbeides før det gis igangsettingstillatelse til nærmere angitte byggetiltak. I pbl nr. 10, som ikke inneholder noen uttømmende oppregning, nevnes uttrykkelig barnehager og friområder. Så lenge kommunen kunne ha oppnådd det samme ved en annen formulering i planbestemmelsene, kan ikke vedtaket anses ugyldig Oppsummert Lunner kommune må kunne avvise klagen ut fra at Statens vegvesen ikke har klagerett. Kommunens vedtak er heller ikke ugyldig. 3. KONKLUSJON Lunner kommune avviser klage fra Statens vegvesen datert jf. plan- og bygningsloven 1-9 tredje ledd og forvaltningsloven 33, andre ledd, tredje punktum. Statens vegvesen kunne ha varslet/fremmet innsigelse i reguleringsplanprosessen. Punktet om gjenanskaffelsesverdi for idrettsplassen er en gjentakelse av det som i juni 2012 ble fastsatt da kommunedelplanen for Rv.4 Roa-Gran grense ble vedtatt. Rent praktisk kunne Statens vegvesen i forbindelse med fremming av reguleringsplanforslaget ha varslet innsigelse til vedtak om detaljregulering dersom vilkåret om gjenanskaffelsesverdi ble gjentatt også i detaljreguleringsvedtaket. Avvisningsvedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 første ledd, jf. 2 tredje ledd. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Presisering/klage fra Statens vegvesen datert Øvrige dokument: 12/7662 Ny trasé for rv.4. Avsender:Avisa Hadeland 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan for ny Avsender:Statens Vegvesen rv4, parsell Roa-Gran grense. 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Statens Vegvesen. Avsender:Avisa Hadeland 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Avsender:Statoil Fuel & Retail Lunner kommune. 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling rv. 4 Roa- Avsender:Rambøll AS Gran. 13/8874 Foreløpig rapport. Rv.4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering av ny bensinstasjon. Avsender:Statoil Fuel & Retail 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Gran Avsender:Oppland grense, Lunner og Gran kommuner. fylkeskommune 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner Avsender:Oppland kommune - Oversendelse av budsjett for fylkeskommune Side 57 av 122

58 kulturminn. 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplan Avsender:Avisa Hadeland for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av Avsender:Statens Vegvesen reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. 14/2548 Oppsummering av dagens befaring. Avsender:Rambøll Norge AS 14/7239 Reguleringsplan for rv 4 Gran grense - Jaren. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/7289 Årsmøteuttalselse ang Rv4. Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud 13/14471 Referat fra samhandlingsmøtet mellom Avsender:Tor Christensen LK og SVV. 13/14533 Innspill i forbindelse med gang og sykkelvei/fortau. Avsender:Karin Gudbrandsen 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/13392 Ønske om møte ang. detaljer Rv4 Roa - Gran og Avsender:Torun Marie Høien stegning av Brennbekkvegen.. 14/5101 Gravemelding Roa - Gran. Avsender:Hadeland 14/5505 Varsel om krav om innløsning av 58/78. Avsender:Ellen Egge 14/5954 Rv4 Roa - Gran - Supplerende grunnboring for Avsender:Statens Vegvesen reguleringsplan, varsel til grunneiere. 14/5996 Supplerende grunnboring for reguleringsplan for Avsender:Statens Vegvesen rv4, parsell Roa-Gran grensekopi av varsel til grunneiere. 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra Avsender:Haug Ole Kristian kreativ fase.. 14/3776 Oppdatert grunneierliste etter åpent møte. Avsender:Emil Rehnstrøm 14/6777 Møtereferat. Avsender:Rambøll 14/4456 Referat fra prosjektmøte 7. mars Avsender:Rambøll 13/17454 Landbrukskontorets uttalelse til forprosjekt- Avsender:Landbrukskontoret for silingsrapport. 13/12549 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner og Gran kommuner - Vedrørende arkeologiske registreringer i form av mvedrørende arkeologiske registreringer i form av maskinell søkesjakting. Hadeland Avsender:Oppland fylkeskommune 13/14433 Endelig forprosjektrapport Roa-Gran grense. Avsender:Rambøll 13/14538 Gamle vegfar på Volla og ny adkomstveg til Brennbekkvegen m.m. Avsender:tor.christensen@ramb oll.no 14/10197 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/10199 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/10200 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 13/14327 Stegning av Brennbekkvegen.. Avsender:Torun Marie Høien 14/3750 Adresseliste. Avsender: 14/2558 Referat fra åpen kontordag.. Avsender:Rambøll Norge AS 14/9404 Invitasjon til orienteringsmøte Kopi av Avsender:Statens Vegvesen brev til grunneiere. 14/2567 Møte med Lunner Fotballklubb. Avsender:Harald Tyrdal 14/3978 Utkast reg,plankart. Avsender:Rambøll 14/4017 Tilbakemelding på planskisser datert Avsender:Statens Vegvesen 14/10198 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/2547 Eiendom 59/1 - Frøysli / Anders Oppen. Avsender:Statens vegvesen 14/17074 Oversendelse av dateringsresultater fra kulturminneregistreringer. 14/21314 Reguleringsplan - Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense/holmen. Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten Avsender:Statens Vegvesen Side 58 av 122

59 14/15171 Fellesinnspill til reguleringsplan for rv. 4 Roa - Avsender:Pål-Arne Oulie Gran grense /196 Teknisk kontroll av detaljregulering for Rv4 Roa- Avsender:Yngvild Malmo Gran grense, Lunner og Gran kommuner. 14/21336 Vurdering av enkelte merknader vedr. justert veglinje ved Gran grense / Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21337 Plankart opprinnelig linje RO3. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21348 Holmen - Notat merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21351 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21352 Signert brev vedr. uttalelse Holmen. Avsender:Hadeland 14/21353 Plankart justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/11797 Revidert forslag til plankart. Avsender:Jenssen 15/590 Meklingsprotokoll: Fotballbanen på Myra og LNFformål.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/1091 Plankart Holmen. Avsender:Tor Christensen 15/1548 NVE-innsigelse og detaljregulering rv.4 Roa-Gran grense. Avsender:Norges vassdrags- og energidirektorat 14/15172 Merknad fra Torun Marie Høien. Avsender:Torun Marie Høien 14/18789 Uttalelse til offentlig ettersyn - Administrativt vedtak. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/1377 Planbestemmelser.. Avsender:Tor Christensen 15/1447 Plankart Volla.. Avsender:Statens vegvesen 15/1448 Plankart Holmen. Avsender:Statens vegvesen 15/4309 Ønsker bekreftelse på mottak av e-postkrav om Avsender:Bjørn Morten Linnerud erstatning i forbindelse med Rv.4 Roa-Gran grense. 15/ av 3. Rv.4 Roa - Gran grense. Oversendelse av Avsender:Statens Vegvesen forslag til reguleringsplan. 15/190 Utalelse til høringsdokumentet fra Landbrukskontoret. Avsender:Landbrukskontoret for Hadeland 14/15177 Merknad fra Pål-Arne Oulie m.fl.. Avsender:Pål-Arne Oulie 14/15205 Uttaelse om detaljplan for ny rv 4. Avsender:Thomas Klevmark 15/1093 Planbestemmelser. Avsender:Tor Christensen 14/16068 Rv.4 Roa-Gran grense. Støyforholdene ved deres Avsender:Statens Vegvesen eiendom 36/84. 15/1471 Oversendelse av tegninger og kart. Avsender:Svein Holmen 15/1472 NVEs vurdering - grunnlag for bortfall av innsigelse Avsender:Norges vassdrags- og - Reguleringsplan. energidirektorat Region Øst 15/ av 3. Rv.4 Roa - Gran grense. Oversendelse av Avsender:Statens Vegvesen forslag til reguleringsplan. 15/1083 Rv4 Roa - Gran grense - Informasjon om videre Avsender:Statens vegvesen fremdrift i forhold til grunnerverv. 15/1090 Plankart Volla. Avsender:Tor Christensen 14/15943 Høringsuttalelse - Reguleringsplan rv4 Roa - Gran grense. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/1095 Merknadsbehandling - Statens vegvesen. Avsender:Tor Christensen 15/1089 Plankart Sand. Avsender:Tor Christensen 14/13095 SOSI-filer - planforslag til offentlig ettersyn. Avsender:Statens vegvesen 14/13757 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense - Behov Avsender:Kulturarvenheten ved for kulturminneregistreringer. Oppland fylkeskommune 15/4343 Reguleringsplan rv. 4 parsell Roa - Gran grense - Avsender:Statens Vegvesen Presisering og klage fra Statens vegvesen. 15/1540 Merknadsnotat vedr. innsigelsen fra FM. Avsender:Statens vegvesen 15/1983 Vurdering av innsigelse - reguleringsplan RV.4 Roa Avsender:Fylkesmannen i Side 59 av 122

60 - Gran grensekopi av brev til Statens vegvesen Oppland region øst. 15/1541 Merknadsnotat vedr. innsigelsen fra NVE.. Avsender:Statens vegvesen 15/1542 Planbeskrivelse fremmet for vedtaksbehandling. Avsender:Statens vegvesen 14/15305 Søknad om dispensasjon etter kml 8, 4. ledd, bosetnings--aktivitetsområde. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/4320 Svar - Ønsker bekreftelse på mottak av e-postkrav om erstatning i forbindelse med Rv.4 Roa-Gran grense. v/kulturarvenheten Avsender:Bjørn Morten Linnerud 14/15956 Oversendelse av befaringsrapporter. Avsender:Oppland fylkeskommune v/kulturarvenheten 14/15918 Uttalelse etter gjennomførte Avsender:Haga kulturminneregistreringer. 14/21340 Illustrasjoner. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/13151 Tilbakemelding på plandokumenter. Avsender:Tor Christensen 15/3954 Kopi av referat fra møte mellom Statens vegveseb Avsender:Lunner fotball og Lunner Fotballklubb. 15/1538 Rapport hydrauliske beregninger av Vigga m.m.. Avsender:Statens vegvesen 14/12078 Bensinstasjon i tre. Avsender:Hadeland 14/12082 Utalelse til planutkast fra landbrukskontoret. Avsender:Gudbrand Johannessen 14/12083 Naturmangfoldrapport.. Avsender:Tor Christensen 14/15988 Reguleringsplan for rv4, parsell Roa-Gran grense - Høring. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/4107 Krav om erstatning i forbindelse med Rv.4 Roa- Avsender:Bjørn Morten Linnerud Gran grense. 15/1546 Fylkesmannen frafall av innsigelse. Avsender:Statens vegvesen 15/711 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad - Rv4 Roa - Gran gr.. Avsender:Statens Vegvesen 14/15108 Høringsutalelse rv 4 Roa - Gran fra Roa Nærings og Avsender:Nettservice AS velforening. 14/15174 Saksbehandlingsfeil i planprosess for ny rv. 4 Roa - Avsender:Pål-Arne Oulie Gran grense /15499 Høringsuttalelser. Avsender:Johan Emil Rehnstrøm 14/15613 Reguleringsplan for Rv.4 Roa - Gran grense - Avsender:Gran kommune offentlig ettersyn sendt fra Gran Kommune. 15/1446 Plankart Sand.. Avsender:Statens vegvesen 15/ av 3. Rv.4 Roa - Gran grense. Oversendelse av Avsender:Statens Vegvesen forslag til reguleringsplan. 15/1096 Merknader. Avsender:Statens Vegvesen 14/11798 Øvrig prosjektmateriale. Avsender:Rambøll Norge AS 15/3387 Frafallelse av innsigelse: FRIST: 3. februar Avsender:Statens vegvesen Reguleringsplan - Rv 4 Roa - Gran grense.. 15/3093 Ønsker oversendelse av kart - Detaljregulering. Avsender:Felleskjøpet 14/21338 Støyvurderinger. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21339 Merknadsbehandling. Avsender:Hadeland 14/21341 Signert brev - Vurdering av enkelte merknader. Avsender:Hadeland 14/21349 Støysonekart Holmen justert linje. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 14/21350 Støyverdier justert linje Holmen. Avsender:Statens vegvesen v/ole Kristian Haug 15/178 Rv. 4 ROS-analyse. Avsender:Haga Side 60 av 122

61 14/13112 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. 14/13114 Forslag til reguleringsplan - Offentlig ettersyn - Statens vegvesen. 14/13700 Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan for rv 4 Roa-Gran grense - Jernbaneverket. 15/3265 Svar - Ønsker oversendelse av kart - Detaljregulering. 15/576 Tilskriv til berørte av område SE7 og lokalveg ved Sandstad. Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Jernbaneverket Avsender:Felleskjøpet Avsender:Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Lunner Fotballklubb, Postboks 3, 2730 Lunner, kristen.sorli@hadeland-energi.net Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 Lillehammer, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 61 av 122

62 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN L32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 54/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR NORDRE KVERNHUSMOEN BOLIGOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, 12-14, 12-8 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene før offentlig ettersyn: Illustrasjoner/3D-modell vist i saksframlegget knyttes til planbestemmelsene 3. Samtidig varsles oppheving av den del av gjeldende reguleringsplan for Kvernhusmoen som overlappes av planforslaget. Side 62 av 122

63 Sammendrag: Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS har fremmet forslag til detaljregulering for eiendommen gnr. 116, bnr. 71. Hensikten med planen er å legge til rette for boligbebyggelse. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen rettinger i plandokumentene. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS har på vegne av Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS fremmet forslag til detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen. Planforslaget som ligger innerst i Kvernhusvegen på Harestua, gjelder eiendommen 116/71. Arealet er på ca. 9 dekar. Kartutsnitt til høyre viser planforslagets lokalisering i Lunner kommune. Hovedformålet er å legge til rette for små kjedede boliger for førstegangsetablerere og andre med behov for mindre boliger. 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Oppstartvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland Det kom inn tre uttalelser. 1.3 Planstatus Reguleringsplan Planområdet ligger innafor gjeldende reguleringsplan for Kvernhusmoen. Nordre del av gjeldende reguleringsplan som omfattes av planforslaget, har arealformål henholdsvis bolig/kontor og forretning/kontor/industri/ lager. Planforslagets lokalisering er vist med svart omriss over gjeldende reguleringsplan på kartutsnittet til høyre Kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Krav til vannbåren varme For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m 2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme. Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/ rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/p- Side 63 av 122

64 plasser/grøntanlegg/overflateb assenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Til høyre vises 3D-modell av boligprosjektet på Kvernhusmoen. 2. Andre styringsdokumenter Pilotveileder for utvikling av Harestua Pilotveilederen er primært tiltenkt arealene innafor områderegulerings-planen for Harestua sentrum dvs. den gamle sagtomta. Den er imidlertid relevant også for andre nye utbyggingsområder i nærområdet til områdereguleringsplanen for bl.a. å sikre et mest mulig helhetlig og harmonisk uttrykk i tettstedet Harestua. Her gjengis relevante tema fra pilotveilederen: Infrastruktur i tidlig fase for å sikre redusert bilbruk og god tilgjengelighet for gående/syklende Utstrakt bruk av tre som gir området identitet og er gunstig for klimagassregnskapet Passivhusnivå Vannbasert varmeanlegg med biobrensel Håndtere overvann/takvann primært på egen tomt og som miljøskapende ressurs i nærområdet Kanalisere biltrafikk bort fra boligområder Snarveger til sentrum og stasjon Parkering i/under hus 3. Planforslaget Til høyre vises planforslaget i forhold til omgivelsene slik det er lokalisert innerst i Kvernhusvegen. Sveselva ses i vest og Hadelandsvegen med innkjøringa til Skolevegen i sørøst. Byggeriet Det skal bygges 12 kjedede eneboliger med gjennomsnittlig tomtestørrelse på ca. 510 m 2 og med en carport pr. bolig i eiendomsgrensa. Nedenfor vises illustrasjon/3d-modell som knyttes til planbestemmelsene. Illustrasjonene viser lave hus i en etasje, bygget i tre. Terrenget vil bli Side 64 av 122

65 utjevnet ved senking i nord og heving i øst og sør. Parkering og adkomst Parkeringsbehovet ivaretas med to biloppstillingsplasser pr. boenhet på egen tomt. Dette løses ved en carport samt parkering utenfor carport. Adkomst til planområdet er via kommunal veg Kvernhusvegen. Energi Kommuneplanens krav om vannbåren varme blir ikke oppfylt. Dette begrunnes med uforholdsmessig store kostnader til overføringsledninger og stor usikkerhet knyttet til tilgjengelighet av energi fra varmesentral i området. Nye krav til isolasjon og ventilasjonsløsninger medfører også behov for tilføring av svært lite energi fra ekstern kilde. Grønnstruktur Bekkedraget, som er et sig/avrenning fra gammel søppelfylling uten helårs vannføring, planlegges lagt om slik at det blir liggende i østre kant av planområdet. Planbestemmelsene 5 sikrer vegetasjon i bekkedraget. Naturmangfold Naturmangfoldloven gjelder for naturområder. Planområdet er i dag regulert til forretning/kontor/ industri/lager og bolig/lager. Området er i stor grad bearbeidet og benyttet som lagerplass og til deponering av masser. Naturmangfoldloven vurderes til ikke å gjelde innafor planområdet. Vann- og avløp Offentlig vann og avløpsnett ligger nær planområdet i sør. Planbestemmelsene 7 forutsetter tilkobling til offentlig nett. Overvann skal løses innafor planområdet ved infiltrasjon i grunnen. Grunnen består i hovedsak av morenemasser som har god kapasitet for mottak av overvann. I tillegg skal vegene innafor planområdet ikke asfalteres jf.planbestemmelsene 4. Brannvannsdekningen er vurdert av Lunner kommune til være tilfredsstillende i området. Planbestemmelsene 7 sikrer tilfredsstillende løsning/tilgjengelighet for brannvannsdekning. Barn og unge/trafikksikkerhet Planområdet ligger i gangavstand til barneskole, barnehage, framtidig idrettshall, fotballbaner og sti- og løypenett. Trafikken i Kvernhusvegen er lav. Nederst i Kvernhusvegen i krysset med Stubbengvegen, er det noe mer trafikk grunnet industri-/forretningsvirksomhet. Herfra er det gang- /sykkelveg til rundkjøringa med Hadelandsvegen og gangfelt over Hadelandsvegen til gang- /sykkelveg videre fram til skolen. Kommunens barnetråkk-registrering viser en snarveg gjennom industriområdet sør for planområdet over til Hadelandsvegen. Ved framtidig utbygging i dette området, må denne snarvegen hensyntas. Barnetråkkregistreringene viser også at barn opplever utrygghet i kryssene Kvernhusvegen/Stubbengvegen og Stubbengvegen/Hadelandsvegen pga. høy hastighet, hull i vegen. Kartutsnitt med barnetråkkregistrering er vist til høyre. Kommunen jobber med tiltaksvurderinger for å imøtekomme utfordringene som framkommer i barnetråkkregistreringene. Side 65 av 122

66 4. Vurdering/drøfting 4.1 Konsekvensutredning Planområdet omfatter totalt 9,2 dekar. Planområdet er i dag regulert til bolig- og næringsformål. Arealene er i stor grad bearbeidet. I følge konsekvensutredningsforskriften 3 bokstav b) skal evt. KU-plikt vurderes med utgangspunkt i forskriftens vedlegg III. Planforslaget vurderes ikke å ha konsekvenser for de forhold som er listet opp i vedlegg III. Administrasjonen vurderer at det ikke er konsekvensutredningsplikt. Dette er formidlet til tiltakshaver i oppstartsmøtet Svarer planforslaget på bestemmelsene i kommuneplanen Vannbåren varme Kommuneplanens bestemmelse 1.2 er ikke oppfylt. Begrunnelse er gitt. Ved vedtak av detaljregulering, må kommunestyret velge om det skal aksepteres et avvik fra aktuell kommuneplanbestemmelse. Overvann Tiltaket vurderes å kunne håndtere overvann innafor planområdet gjennom naturlig infiltrasjon. Kommuneplanens bestemmelse er oppfylt. 3D-modell Illustrasjoner/3D-modell viser konsekvensene av planforslaget på en tilfredsstillende måte. Forutsatt at illustrasjonene/3d-modellen gjøres juridisk bindende, er kommuneplanens bestemmelse 6.5 oppfylt. 4.3 Svarer planforslaget på pilotveilederen Redusert bilbruk og god tilgjengelighet for gående/syklende oppfattes som oppfylt ved at planforslaget viser god arealutnyttelse med 12 boenheter på 9 dekar og nærhet til tjenestetilbud og gang-/sykkelveger Bygningene skal ha ytterkledning i tre. Planbestemmelsen 3 sikrer identitet i tråd med boligområdene for øvrig på Harestua. I hvilken grad planforslaget er gunstig for klimagassregnskapet, antas å avhenge av andel tre i forhold til annen materialbruk. Dette er ikke kjent. Passivhusnivå. Teknisk forskrift med krav til isolasjon og ventilasjon medfører lavt behov for netto tilført energi. Om energibehovet tilsvarer passivhusnivå, vites ikke. Vannbåren varme. Tilrettelegging for vannbåren varme oppfylles ikke. Dette begrunnes med kostnadsnivå, energibehov og usikkerhet knyttet til nærhet/tilgjengelighet til biobrenselanlegg. Håndtering av overvann på egen tomt oppfylles Biltrafikk kanaliseres ikke bort fra boligområdet. Planområdet blir imidlertid svært oversiktlig med god tilgang til arealer uten biltrafikk. Snarveger til sentrum og stasjon foreligger ikke i planforslaget. Planområdet ligger med gangavstand til sentrum og stasjon. Parkering i carport og utenfor carport begrenser parkeringsarealene i forhold til andre arealer 5. Behandling av innkomne innspill fra oppstartsvarslingen Nedenfor gis et sammendrag av innkomne innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. Side 66 av 122

67 5.1 Fra Statens vegvesen datert Ber om at trafikksikkerhet vektlegges i planarbeidet og at trafikale forhold belyses spesielt med tanke på myke trafikanter. Det bør vurderes om det er behov for tiltak langs Kvernhusvegen og Stubbengvegen for å sikre trygg skoleveg. Dersom det er behov for tiltak bør gjennomføring sikres i rekkefølgebestemmelser. Administrasjonens kommentar: Tiltakshaver konkluderer med at trafikksikkerheten for gående/syklende ikke krever tiltak da trafikken er lav med kun 7 boliger, et treningssenter og 1 bedrift. Sistnevnte har utkjøring helt nede ved Stubbengvegen. Stubbengvegen er svært lite trafikkert, og benyttes som del av gang-/sykkelvegen fra Vestbygda og til skolen. Barnetråkkregistreringer viser at barn som bor øverst i Kvernhusvegen benytter en snarveg østover til Hadelandsvegen gjennom industriområdet sør for planområdet i stedet for å gå ned Kvernhusvegen til Stubbengvegen. Administrasjonen forventer at slik bruk vil øke i omfang når planområdet er tatt i bruk, og at snarveg på tvers må hensyntas hvis nye byggesaker fremmes sør for planforslaget, i området som i følge barnetråkkregistreringen benyttes som snarveg i dag. Øvrige utfordringer som framkommer i barnetråkkregistreringene, jobber kommunen med å forbedre. 5.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Minner om at det ved oppstart skal gjøres en vurdering av konsekvensutredningsplikt. Kommunen bør legge til rette for et bomiljø og nærmiljø som bygger opp under folkehelse og trivsel. Kommunen bør ha fokus på hvordan boligområdet kan skjermes mot det tilgrensende arealet avsatt til næringsformål i kommuneplanen. Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn i planarbeidet. Administrasjonens kommentar: Det framgår av oppstartsvarselet at tiltakshaver vurderer at KU-krav ikke utløses. Planområdet omfatter totalt 9,2 dekar og er regulert til bolig- og næringsformål. Arealene er i stor grad bearbeidet. I følge konsekvensutredningsforskriften 3 bokstav b skal evt. KUplikt vurderes med utgangspunkt i forskriftens vedlegg III. Planforslaget vurderes ikke å ha konsekvenser de forhold som er listet opp i vedlegg III. Folkehelse og trivsel er viktig for Lunner kommune. Prosjektet gir boliger av en type vår kommune har for lite av, og er også et alternativ lokalt til enebolig på Haneknemoen som vil ligge høyere i pris. Planbestemmelser som binder illustrasjoner/3d-modeller til planen, solrik beliggenhet og gangavstand til skole/barnehage/idrettshall/stasjon/friluftsområder, er viktige premisser for god helse og trivsel. Boligområdet vil være skjermet mot næringsområdet «Stubbengmoen» av Sveselva med kantsoner. Adkomst til dette framtidige industriområdet vil bli via ny veg fra Vestbygdvegen, noe som betyr at Stubbengvegen fram til Kvernhusvegen ikke vil bli belastet med økt trafikk som følge av utbygging på Stubbengmoen. Sveselva og nedbørfeltet i området drenerer sørover til Harestuvannet. Planområdet er regulert til bolig- og næringsformål. Storparten av planområdet er bearbeidet grunn. Det foreligger ikke kjennskap til viktige naturtyper. Området inngår som del av et større vinterbeiteområde for elg rundt Harestuvannet. 5.3 Fra Oppland fylkeskommune, Regionalenheten datert Anmoder kommunen å gjøre rede for behovet for en konsekvensutredning og at planmaterialet i tilstrekkelig grad belyser konsekvenser av planforslaget. Forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Kommunen skal påse at hensynet til barn og unge er ivaretatt. Universell utforming forutsettes ivaretatt. Side 67 av 122

68 Minner om at SOSI-fil og pdf-fil sendes kartverket før offentlig ettersyn. Administrasjonens kommentar: Vurdering av KU-plikt er gjort jf. kapittel 4.1. Offentlig ettersyn vil vise om plandokumentene belyser konsekvensene av planforslaget i tilstrekkelig grad. Det er varslet oppstart av planarbeid i avisa Hadeland. Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen. Planforslaget sendes parter og regionale myndigheter til høring, annonseres i lokalavisa og legges ut på kommunens hjemmesider. Hensynet til barn og unge er ivaretatt gjennom åpen og solrik beliggenheten, gangavstand til skole, barnehage, idrettshall, fotballbane, skiløyper og totalt sett lav trafikk. Universell utforming ligger som forutsetning i plan- og bygningsloven. Det er også tatt inn i planbestemmelsene 3. SOSI-fil og pdf-fil sendes Kartverket før offentlig ettersyn. 5.4 Fra Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten datert Har ikke kjennskap til planforslaget vil komme i konflikt med kulturminner. Større deler av planområdet bærer preg av terrenginngrep, og det er ikke behov for kulturminneregistreringer. Minner om meldeplikt og ber om at tekst tas inn i planbestemmelsene. Ber om at planarbeidet avklarer evt. konflikt med gammel kvern i Sveselva. Administrasjonens kommentar: Ok. Ok. Kulturminnetekst er tatt inn i planbestemmelsene 2. Tiltakshaver skriver at det er gjort forsøk på å finne materiale knyttet til mulig kverndrift uten at det har lykkes. 6. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene før offentlig ettersyn: Illustrasjoner/3D-modell vist i saksframlegget knyttes til planbestemmelsene 3. Samtidig varsles oppheving av den del av gjeldende reguleringsplan for Kvernhusmoen som overlappes av planforslaget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt:Plandokumenter, merknader Øvrige dokument: 12/12621 Tilbakemelding på planforslag fra Formannskapet. Avsender:Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS 14/2818 Varsel om oppstart detaljregulering for Kvernhusmoen. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/1603 Varslingsdokumenter til gjennomgang. Avsender:Sivilingeniør Bjrøn Leifsen AS Avsender:Oppland fylkeskommune 13/ /71 Uttalelse til forespørsel om behov for kulturminneregistreringer. 14/14596 Planbestemmelser. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14589 Planbeskrivelse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen Side 68 av 122

69 14/14590 Plankart. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14593 Samlede innspill fra oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14595 Fra Oppland fylkeskommune - uttalelse til oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14592 ROS-analyse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/4427 SV: Kvernhusmoen. Avsender:'Pål Hagen' 15/3815 Oversendelse av planmateriale - Reguleringsplan for Kvernhusmoen. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/4034 SV: Tilbakemelding på innkommet planforslag. Avsender:Bjørn Leifsen 14/14591 ROS-analyse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/5369 Reguleringsplan Kvernhusmoen.. Avsender:Bjørn Leifsen 15/3689 Tilbakemelding på innkommet planforslag. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 14/14228 Oversendelse av planbeskrivelse - kvernhusmoen. Avsender:Bjørn Leifsen 14/14764 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Bjørn Leifsen AS 15/7266 Perspektiver. Avsender:Pål Hagen 15/7228 Reviderte 3D-bilder/perspektiver. Avsender:Pål Hagen 15/7273 Opprettet planmateriale. Avsender:Pål Hagen 15/7926 Detaljregulering for nordre Kvernhusmoen boligområde - tilbakemelding på innkommet planmateriell datert Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Eiendom AS, Postboks ROA, Mail4you AS, Kvernhusvegen HARESTUA, Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no NVE, region øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS, Vågårdsveien HØNEFOSS, Leo Aleksander Bjørnevåg, Kloppavegen HARESTUA, Åge Borgen, Kvernhusvegen 2716 HARESTUA, Morten Bruvold AS, Postboks HARESTUA, Kvernhuset AS, Hadelandsvegen HARESTUA, Åge Gåsbakk, Kvernhusvegen HARESTUA, Celina Gåsbakk, Kvernhusvegen HARESTUA, Aina og Knut Henning Eriksen, Kvernhusvegen HARESTUA, Nygård Halvar A Karlsen, Kvernhusvegen HARESTUA, Bjørnar Gullen, Kvernhusvegen HARESTUA, Jorunn Kristiansen, Kvernhusvegen HARESTUA, Bjørn Vestgård, Bjørgeseter, Hadelandsvegen HARESTUA, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS, Postboks GRUA, paal@hadeland-anlegg.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 69 av 122

70 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 55/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR SAGLUNDEN (TIDLIGERE SKRENTEN) - STADFESTING/VEDTAK AV DETALJREGULERING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klagerett: Etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Saglunden på Harestua forutsatt følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelsene: Ny 1.4: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av detaljreguleringsplan for Harestua stoppested som omfattes av detaljregulering for Saglunden. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Med hjemmel i matrikkelloven og stadnamnlova fastsetter Lunner kommune at vegen inn til boligområdet får navnet «Saglunden». Side 70 av 122

71 Sammendrag: Lunner almenning har fremmet detaljregulering for 3 boligblokker med til sammen 48 leiligheter, beliggende nord på den gamle sagtomta på Harestua. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 25. mars til 11. mai Det kom inn 4 uttalelser. Viktigste merknader er bekreftelse på forsvarlig overvannshåndtering og fortetting i/nær planlagt nytt sentrum. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas tilnærmet slik det foreligger. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omfatter bygging av 3 boligblokker med adkomstveger, parkeringsplasser og uteområder/grøntarealer øst for krysset mellom ny fylkesveg til Harestua holdeplass og Elvefaret. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har i høringsperioden ligget tilgjengelig på Lunner kommune sin hjemmeside. Berørte naboer og andre parter har fått planforslaget tilsendt. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger utdrag av innkomne merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Jernbaneverket datert 26. mars 2015 Ser at planforslaget er i tråd med overordnet områderegulering for Harestua. Det er positivt at det satses på tett utbygging i nærhet av Harestua holdeplass. Administrasjonens kommentar: Ok. Ok. 2.2 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 24. mars 2015 Det mindre vassdraget som renner gjennom planområdet skal gjenåpnes og dimensjoneres for 200-års flom, noe som er nedfelt i plandokumentene. Det er også beregna overvannsmengder, satt krav til maks avrenning og stilt krav til lokal fordrøying. Administrasjonens kommentar: Ok. Ok. 2.3 Fra Oppland fylkeskommune datert 11. mai Er positiv til planforslaget som legger opp til en fortetting nær Harestua sentrum og med god tilgjengelighet til stasjonen. 2. Planforslaget er i samsvar med pilotveilederen for Harestua og har innarbeidet de viktigste intensjonene fra dette arbeidet i bestemmelsene. 3. Utomhusplanen vektlegger viktige kvaliteter som vil gi gode bokvaliteter for området. 4. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8 og ber om at konkret tekst innarbeides i planbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. Side 71 av 122

72 4. Konkret tekst innarbeides i planbestemmelsene. 2.4 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 11. mai Forslaget legger til rette for utbygging av et spennende område som vil bidra til å videreutvikle Harestua til et attraktivt tettsted. 2. Fylkesmannen mener kommunen bør vurdere å utvide planområdet til å omfatte hele området kalt f_bk1 i områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. Slik kan det sikres en høy arealutnytting og gode leke- og uteoppholdsarealer. 3. Oppfordrer kommunen til å sette maksimums og minimumskrav til parkering i bestemmelsene. 4. Oppfordrer til å være mer offensiv i føringer for bruk av tre i tråd med pilotveilederen for Harestua. 5. Bestemmelsene bør også sikre en høyere utnyttelse av området enn forslaget legger opp til. Administrasjonens kommentar: 1. Ok 2. Tas til orientering. Arealutnyttelsen (% BYA) er oppfylt i tråd med områdereguleringsplanen. Lekeplassarealene er betydelig mindre i størrelse enn kravet i områdereguleringsplanen. Planbeskrivelsens kap.3.3 omtaler temaet under avsnittet om «Barn og unge» hvor det framgår at arealene innafor grønnstruktur gi godt grunnlag for lek og uteopphold. I tillegg er det vist aktivitetsarealer som balløkke, grasslette i illustrasjonsplanen/landskapsplanen. 3. Parkeringskravet er oppfylt for boenheter over 70 m2. For de minste leilighetene viser planen 1 biloppstillingsplass pr. boenhet og ikke 1 ½ plass som i områdereguleringsplanen. Administrasjonen mener nærhet til sentrum og Harestua stasjon og leilighetenes størrelse gjør det forsvarlig med noe lavere parkeringsdekning enn hva områdereguleringsplanen legger opp til. 4. Planbestemmelsene forutsetter at fasader skal domineres av tre. Dette er i tråd med pilotveilederen. 5. Utnyttelsen er i tråd med områdereguleringsplanen. Høg andel parkering i kjeller, gir i praksis en høg utnyttelse selv om dette ikke krediteres ved beregning av % BYA. 3. ANNET Prosjektet «Saglunden» har nå byttet navn til «Saglunden». For å få sammenheng mellom områdenavn og offisiell adresse mener vi det er hensiktsmessig at vegen inn til boligene får navnet «Saglunden». 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Saglunden på Harestua forutsatt følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: Planbestemmelsene: Ny 1.4: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av detaljreguleringsplan for Harestua stoppested som omfattes av detaljregulering for Saglunden. Med hjemmel i matrikkelloven og stadnamnlova fastsetter Lunner kommune at vegen inn til boligområdet får navnet «Saglunden». DOKUMENT I SAKEN: Side 72 av 122

73 Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Illustrasjoner Merknader Øvrige dokument: 13/10289 Harestua sentrum - detaljregulering.. Avsender:Åke Letting 13/12134 Varsel om oppstart av detaljreguleringsplanarbeid for del av eiendom 16/2, Sagparken i Lunner Avsender:Oppland fylkeskommune komm. 15/2454 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2456 Planbestemmelser for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2469 Tun etg. Avsender:Martin Bakke 15/2471 Tun 1 - Parkeringskjeller. Avsender:Martin Bakke 15/5270 Automatisk svar på din henvendelse til Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/21330 Forslag til detaljregulering for Sagparken. Avsender:Hadeland 15/2937 Oversendelse av referat regionalt planforum Avsender:Oppland fylkeskommune 15/3000 ROS-analyse for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/3003 Støyvurdering. Avsender:Martin Bakke 15/2994 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2997 Illustrasjonsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2361 Oversendelse av forslag til detaljreguleringsplan for Sagparken med vedlegg. Avsender:Arkitektene Astrup og Hellern 15/575 Vedrørende brannvernskrav. Avsender:Lunner - Gran Brann og redning 15/2914 Teknisk kontroll av områderegulering for Avsender:Kartverket Hamar Saglunden/Sagparken, Lunner kommune. 15/2359 Oversendelse av forslag til detaljreguleringsplan for Sagparken. Avsender:Arkitektene Astrup og Hellern 15/2476 3D-modell. Avsender:Martin Bakke 15/2478 Soldiagram. Avsender:Martin Bakke 15/2481 Merknader. Avsender:Martin Bakke 15/2459 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2464 Landskapsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2465 Illustrasjon snitt. Avsender:Martin Bakke 15/2468 Tun 1-1.etg.. Avsender:Martin Bakke 15/5241 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/2461 Illustrasjonsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2472 Tun1 - takplan. Avsender:Martin Bakke 15/2470 Tun1-5. etg. Avsender:Martin Bakke 15/3001 Reguleringsbestemmelser for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/3007 Referat regionalt planforum Avsender:Oppland fylkeskommune 14/11604 Signert referat fra oppstartmøtet. Avsender:Martin Bakke 15/3004 Sporingsanalyse avfall. Avsender:Martin Bakke 15/4678 Detaljregulering for Saglunden i Lunner kommune - Avsender:Fylkesmannen i Offentlig ettersyn fram til 11. mai Oppland 15/2458 Sosi-fil for off.ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2474 Tun1 - snitt. Avsender:Martin Bakke 15/2475 Tun1 - fasader. Avsender:Martin Bakke 15/2483 Oversiktsplan-VA-anlegg. Avsender:Martin Bakke Side 73 av 122

74 15/2996 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/3012 Oversiktsplan VA.. Avsender:Eiendom og Infrastruktur 15/5488 Uttalelse til detaljregulering for Saglunden - Jernbaneverket. Avsender:Jernbaneverket 15/135 Detaljregulering for Saglunden, Harestua sentrum - Avsender:Astrup og Hellern Tilbakemelding på planforslag. 15/2999 Ilustrasjonsplan planområdet. Avsender:Martin Bakke 15/2479 Overvannsberegning. Avsender:Martin Bakke 15/2482 ROS-analyse. Avsender:Martin Bakke 15/131 Oppstartsmøte detaljregulering for del av Harestua Avsender:Martin Bakke sentrum - møtereferat for gjennomsyn og tilbakemelding.. 15/7929 Merknad fra NVE. Avsender:Norges vassdrags- og energidirektorat Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: region øst Statens vegvesen,, firmapost-ost@vegvesen.no Fylkesmannen i Oppland,, fmoppost@fylkesmannen.no Gran og Lunner Brann og Redning Lunner kommune,, sturla.braten@gran.kommune.no Astrup og Hellern,, mba@aaoh.no Oppland Fylkeskommune,, postmottak@oppland.org Jernbaneverket,, postmottak@jbv.no Lunner Almenning,, firmapost@lunner-almenning.no region øst Norges vassdrags- og energidirektorat,, ro@nve.no Hadeland Energi,, firmapost@henett.no Vann- og avløp Lunner kommune,, post@lunner.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 74 av 122

75 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 56/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE SAGLUNDEN - GODKJENNING AV AVTALE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Sagparken Utvikling AS og Lunner kommune godkjennes. Side 75 av 122

76 Saksutredning: Plan- og bygningsloven kap. 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Følgende er nedfelt i bestemmelsene 1.1 Utbyggingsavtaler: I bygge- og næringsområder vist på kommuneplanens arealplankart må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging, jf. kommune-styrevedtak 45/06 av og pbl For boligområder gjelder dette for samlet utbygging av mer enn 4 boenheter. Utbyggingsavtalene skal sikre anlegg av infrastruktur slik som veg, gatelys, tilrettelegging for bruk av bioenergi, gang- og sykkelveger, grøntstruktur, skiløyper og lignende. Utbyggingsavtalen kan også inneholde bestemmelser om andel boliger tilpasset personer med spesielle behov og lignende, og/eller kommunens rett til å kjøpe slike boliger. For næringsområder skal utbyggingsavtalene sikre teknisk infrastruktur slik som veg, vann, avløp, fjernvarmenett/nærvarmenett, fortauer, gang- og sykkelveger, belysning, bruer, flomsikringstiltak, grønnstruktur og andre tiltak for å sikre gjennomføring av planen i tråd med kommune(del)- og reguleringsplanenes intensjoner. Det kan også avtales andre forhold som miljøtiltak, kriminalitets-forebyggende tiltak og utbyggingstakt/rekkefølge. Ved vurdering av den finansiering som utbygger skal stå for, legges prinsippet om forholdsmessighet til grunn. Utbygger skal ikke finansiere annet enn den forholdsmessige delen som utbyggingen innebærer i forhold til omgivelsene. Opparbeidelsesplikten for veg-, vann- og avløpsanlegg som følger av 18-1 i plan- og bygningsloven er fullt ut gjeldende. Eventuelle midler som innbetales kommunen som resultat av forhandlinger etter pkt. skal avsettes på eget fond øremerket infrastrukturtiltak som nevnt i den enkelte utbyggingsavtale. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt overfor planmyndigheten om planlegging/utbygging av et område eller prosjekt. Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres og helst sammen med forhåndsvarsling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen forhandles fram av rådmannen parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanforslaget, og legges ut til offentlig ettersyn sammen med planen. Avtalen underskrives før kommunestyrebehandlingen av planen med forbehold om rettsgyldig reguleringsplan. For større, spesielle utbyggingstiltak, også næringsutbygginger, kan det legges fram egen sak om tillegg til bestemmelsene over. Tidligere utbyggingsavtaler Harestua sentrum Det vises til kommunestyrets sak 17/11 hvor det ble vedtatt retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler for Harestua sentrum. Med utgangspunkt i disse retningslinjene ble det inngått utbyggingsavtale mellom Oppland fylkeskommune, Lunner Almenning, Jernbaneverket og Lunner kommune som avklarer ansvar for opparbeidelse og kostnadsfordeling mellom partene når det gjelder ny adkomstveg fra FV16 til nytt Harestua stoppested. Kommunestyret la dette avtaleforslaget ut til offentlig ettersyn i møte Side 76 av 122

77 sak 47/11 og delegerte avtaleinngåelsen til rådmannen. Denne avtalen innebar blant annet at Lunner kommune bidro med 1 mill. kroner ved etableringen av den nye adkomstvegen. Kommunestyret inngikk sak 40/12 utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune vedr. Harestua sentrum. Sentrale elementer i denne avtalen er omlegging av Elvefaret, en kommunal investering med budsjett på ca mill. kroner, samt avtale om kjøp av grunn til offentlige formål som idrettshall og barnehage. Ovennevnte utbyggingsavtaler viser en kommunal prioritering og vilje til å understøtte utviklingen av et sentrum på Harestua. Utbyggingsavtale Saglunden Dette gjelder den utbyggingen som tidligere er kalt Skrenten. Det vises til sak vedr. reguleringsplan for Saglunden, og det gås ikke inn på detaljene i reguleringsplanen i denne saken vedr. utbyggingsavtale. Rådmannen har framforhandlet forslag til utbyggingsavtale. Dette forslaget har i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser vært lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Det har ikke kommet inn merknader til avtaleforslaget. Kommentarer til utbyggingsavtalen Avtalen pålegger utbygger i sin helhet å opparbeide og bekoste vann- og avløpsledninger fra Elvefaret til tilknytningspunkter innenfor planområdet og avkjøring til planområdet fra fylkesvegen. Detaljene knyttet til dette vil ligge i byggetillatelser og reguleringsplanen. Lunner kommune vil overta disse anleggene til eie og seinere drift og vedlikehold. Øvrige veger og anlegg inne i planområdet vil være privat. Dette er i tråd med utbyggingsavtale for Harestua sentrum. Lunner Almenning gis avtale om justering av merverdiavgiften for ovennevnte investeringer. Denne avtaleinngåelsen gjennomføres seinest på det tidspunktet hvor kommunen overtar vann-, avløps- og veganleggene. Denne avtalen innebærer i praksis at utbygger får fullt fradrag for merverdiavgift i prosjektet og at kommunen forplikter seg til å «drive» anleggene i 10 år. Konklusjon Rådmannen fremmer følgende innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Sagparken Utvikling AS og Lunner kommune godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til utbyggingsavtale mellom Sagparken Utvikling AS og Lunner kommune Øvrige dokument: 10/10225 Ny veg til Nye Harestua stasjon - spleiselag. Avsender:Adresseliste 11/1632 Habilitetsvurdering - Lunner almenning. Avsender:Kommunens Sentralforbund 11/1413 Vurdering av habilitet. Avsender:Kommunenes Sentralforbund 11/1766 Kostnader - adkomstveg. Avsender:Rambøl Norge AS 11/1768 Innkalling til møte - forhandlinger spleiselag Avsender:Jf adresseliste adkomstveg. 11/2891 Retningslinjer for utbyggingsavtaler Harestua Avsender:Jørn Prestsæter Side 77 av 122

78 sentrum - offentlig ettersyn. 11/5933 Vedr. grunnavståelse ny adkomstveg. Avsender:Lunner Almenning 11/5938 Vedr. grunnavståelse ny adkomstveg Harestua stoppested. Avsender:Jernbaneverket v/jens Kristian Halset 12/6228 Utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Avsender:Lunner Almenning Lunner kommune. 12/8622 Underskrevet utbyggingsavtale. Avsender:Lunner Almenning 12/8543 Oversendelse av underskrevet utbyggingsavtale. Avsender:Lunner Almenning 11/9811 Utbyggingsavtale ny adkomstveg Harestua stoppested - Til underskrift. Avsender:Oppland fylkeskommune 11/9866 Utbyggingsavtale Harestua sentrum - til signering. Avsender:Jernbaneverket 11/10704 Avklaring ny adkomstveg Harestua stoppested. Avsender:Oppland fylkeskommune 11/10190 Utbyggingsavtale Harestua sentrum - Underskrevet Avsender:Jernbaneverket avtale 3 eksemplarer. 11/10284 Oversendelse av underskreven avtale. Avsender:Oppland fylkeskommune 11/10287 Oversendelse av underskrevet avtale. Avsender:Lunner Almenning 14/6415 Utbyggingsavtale vedr. Harestua (Furumo) Avsender:Jernbaneverket Stoppested. 14/20677 Utbyggingsavtale Harestua sentrum. Avsender:Lunner Almenning Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, firmapost@lunner-almenning.no Eiendom og Infrastruktur v/rønnaug Braastad, Bengt Bragerhaug og Atle Hermansen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 78 av 122

79 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 116/78 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 57/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 116/78 KLAGE PÅ AVSLAG OM DISPENSASJON FRA GRAD AV UTNYTTING UTOVER REGULERINGSPLANENS BESTEMMELSER, HANEKNEMOEN Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DSFSKAP 39/15 da det ikke er kommet nye momenter inn i saken som er av en slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 79 av 122

80 Sammendrag: Reguleringsplanen for Haneknemoen 2.3 fastsetter grad av utnytting til BYA= 20 %. Tiltakshaver har i forbindelse med søknad om bygging av garasje, søkt om dispensasjon for utnyttelse av tomten på BYA= 24%. Lunner kommune avslo dispensasjonssøknaden i sitt vedtak i sak DSFSKAP 39/15 datert Dette vedtaket ble påklaget av tiltakshaver i klage datert Det er denne klagen som skal behandles her. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn og planstatus Tiltakshaver ønsker å bygge garasje på sin tomt på 49,6 m 2. Dette gir en utnyttelse av tomten inklusive bolig og terrasse på til sammen en BYA=24 %. Reguleringsplanen for Haneknemoen 2.3 tillater en BYA= 20 %. Det er søkt om dispensasjon den Søknad om dispensasjon for økt utnyttelse på 4 % over det tillatte ble avslått den i sak DSFSKAP 39/ KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlag for klage foreligger Lunner kommune har mottatt klage fra tiltakshaver på avslag om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 2.3. Klagen er datert Klagen har kommet inn i rett tid. Som tiltakshaver og eier av eiendommen er klager part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven. Side 80 av 122

81 2.2 Innholdet i klagen 2.3. Kommunens vurdering av klagen Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 2.3 tillatt grad av utnytting. Reguleringsplanen for Haneknemoen ble vedtatt av Kommunestyret i Lunner den i sak 50/05. Hensikten med planen var å legge til rette for etablering av eneboligbebyggelse. Planen legger ellers vekt på at bebyggelsen får en god form og materialvalg, og at bygninger i samme gruppe eller område får en harmonisk utforming. Videre heter det at høyeste tillatte utnyttelse er inntil BYA = 20 %. I forbindelse med søknad om bygging av enebolig på eiendommen i 2011 ble det oppgitt at 36m 2 bebygd areal skulle benyttes til parkeringsareal, dvs areal avsatt til framtidig garasje. Beregnet grad av utnytting med bolig og framtidig garasje ble med det oppgitt å være 19,93 % fra søker. Eiendommen har etter det skiftet eier, og ny eier vil ha større garasje enn det som ble satt igjen til dette formålet da eneboligen ble bygd. Lunner kommune har behandlet byggesøknader i planen siden starten av 2005 og har så langt ikke gitt dispensasjoner for å øke utnyttelsen utover bestemmelsene i planen. Dette til tross for at det har vært mange innom hos oss for å diskutere mulighetene for å bygge utover planens begrensninger. Lunner kommune kan ikke se at å åpne opp for en ny praksis nå når feltet snart er ferdig utbygget kan forsvares, og mener det vil være et brudd på likebehandlingsprinsippet. Klager påpeker et behov for større garasje for å gjemme unna utstyr som ellers ville blitt stående ute og bidratt til et rotete inntrykk. Det er ikke oppgitt i klagen at det er et særskilt behov for lagring av utstyr på denne eiendommen i forhold til det andre eiendommer har. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsen dermed vil bli vesentlig tilsidesatt. Lunner kommune kan heller ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagen som kan ha betydning for saken. 3. Konklusjon Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DSFSKAP 39/15 da det ikke er kommet nye momenter inn i saken som er av en slik karakter at vedtaket bør endres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 81 av 122

82 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 15/ /78 - Avslag på søknad om dispensasjon fra Regulerignsplanens 2.3 for Haneknemoen. Avsender:Lunner kommune Øvrige dokument: 14/ /78 Forespørsel om situasjonskart og Avsender:Per Haakenstad reguleringsbestemmelser. 14/ /78 - Vedrørende dispensasjonssøknad og behandling. Avsender:Leif Ljåstad 14/ /78 Situasjonskart og reguleringsbestemmelser. Avsender:Hurdalgarasjen 14/ /78 Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Avsender:Leif Ljåstad 14/ /78 Vedr. Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Avsender:Leif Ljåstad 15/ /78 - Spørsmål om vedtak i byggesak. Avsender:Hurdalgarasjen 15/ /78 - Vedr. spørsmål om vedtak i byggesak, Avsender:Hurdalgarasjen dispensasjon. 15/ /78 - Tilbakemelding vedrørende vedtak i Avsender:Hurdalgarasjen byggesak. 15/ /78 - Klage på avslag om dispensasjon fra reguleringsplan Haneknemoen. Avsender:Leif Ljåstad 15/ /78 - Foreløpig svar vedr. Deres klage på avslag Avsender:Leif Ljåstad om dispensasjon fra reguleringsplan Haneknemoen. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 82 av 122

83 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 23/68 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 23/68 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - PÅLEGG OM RIVING AV TILBYGG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 32. Klagerett: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Med hjemmel i pbl 32-3 pålegger Lunner kommune eier av eiendommen av 23/68, Myllavegen 595, å rive ulovlig oppsatt tilbygg til fritidsbolig. Søknad om rivning av tilbygget som er ulovlig oppført skal være Lunner kommune i hende innen Rettingsarbeidet skal være gjennomført innen Lunner kommune skal underrettes skriftlig i form av anmodning om ferdigattest når forholdet er rettet. Med hjemmel i pbl 32-5 ilegges en løpende tvangsmulkt på kr ,- pr. døgn fra og med og så lenge det ulovlige forholdet ikke er opphørt. Tvangsmulktens størrelse er fastsatt ut fra hva som må til for at mulkten skal oppfordre til gjennomføring av pålegget. Tvangsmulkten anses etter dette å stå i rimelig forhold til ulovligheten, jf Tvangsmulkten løper inntil kommunen har mottatt skriftlig underretning om at tiltaket, tilbygg til fritidsbolig som er bygget og tatt i bruk uten tillatelse, er opphørt/fjernet. Når forholdet er opphørt/ retting er foretatt og den ulovlige bruken stanset, ilegges det et overtredelsesgebyr i.h.h.t jf. SAK 16-1a) nr. 2 og SAK 16-1b) nr. 2 for den ulovligheten som har funnet sted, estimert til kr ,-. Side 83 av 122

84 Sammendrag: Formannskapet avslo i sak 8/13 den søknad om dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig. Kommunens vedtak ble påklaget av tiltakshaver gjennom advokatfirmaet Haavind AS den I sak 46/13 den opprettholdt Formannskapet avslaget og saken ble oversendt Fylkesmannen i Oppland for behandling. Kommunens avslag ble stadfestet av Fylkesmannen den Klagesaken gikk videre til Sivilombudsmannen som ikke fant tilstrekkelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser av saken på bakgrunn i klagen de hadde mottatt. Sivilombudsmannens avgjørelse var datert , men hverken kommune eller fylkesmann var satt opp som kopimottaker av denne. Etter forespørsel mottok kommunen avgjørelsen den Lunner kommune forhåndsvarslet i brev av pålegg om fjerning/retting av ulovlig oppført tilbygg til fritidsbolig samt bruk av tvangsmulkt og ileggelse av overtredelsesgebyr for den ulovligheten som har funnet sted. Denne saken skal ta stilling til om kommunen nå skal fatte vedtak om dette. Det er ikke registrert nye merknader til vårt varsel av utover samme forslag til løsning som tidligere med riving av ikke-likeverdige arealer mot å få beholde tilbygget. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og historikk Lunner kommune mottok søknad om tiltak på eiendommen 23/68 ved Viggern nord for Mylla den Området hvor eiendommen ligger er vist med pil på kartet til høyre. Tiltakshaver ønsket å bygge nytt inngangsparti på fritidsboligen. Fordi det bebygde arealet på eiendommen allerede oversteg det som var tillatt grad av utnytting i kommuneplanbestemmelsene (80m 2 ), ble det søkt om dispensasjon der bebygd areal skulle byttes om slik at totalt bebygd areal på eiendommen ikke skulle endres. Formannskapet avslo dispensasjonssøknaden i sak 8/13 den Avslaget ble påklaget av søker, Indigo Arkitekter AS, i brev datert Det kom inn ytterligere klage fra Advokatfirmaet Haavind i brev datert Formannskapet behandlet klagene den , sak 46/13 og fattet følgende vedtak: Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 8/13 datert den , om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Klagen fra Indigo Arkitekter AS datert samt tillegg til klage fra Advokatfirmaet Haavind datert inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken sendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningsloven 1-9. Side 84 av 122

85 Fylkesmannen i Oppland sluttbehandlet saken den og tok ikke klagen til følge. Kommunens vedtak av ble med det stadfestet. Deretter ble det sendt klagesak til Sivilombudsmannen fra Adv. Haavind den Sivilombudsmannen konkluderte i brev av med følgende: Fylkesmannen synes å ha sett og vurdert relevante og saklige hensyn under vurdering av om det er grunnlag for å gi dispensasjon. Det må være et visst spillerom for hvilken vekt de ulike momentene tillegges under den nærmere avveiningen av disse hensynene. Etter dette er det ikke funnet tilstrekkelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser på bakgrunn av klagen hit. Klagesaken er med dette avsluttet hos ombudsmannen. Brevet fra Sivilombudsmannen ble stilet til Advokatfirmaet Haavind AS. Hverken Fylkesmannen i Oppland eller Lunner kommune var satt opp som kopimottaker av brevet. Kommunen mottok avgjørelsen den etter forespørsel til Haavind AS. Tilbygget står fortsatt på eiendommen, til tross for avslag på dispensasjonssøknad og klagebehandling hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Kommunen følger derfor opp saken som en ulovlighet etter plan- og bygningsloven kap. 32. Forhåndsvarsel om pålegg om riving av ulovlig oppsatt tilbygg, overtredelsesgebyr og tvangsmulkt/forelegg ble sendt den Frist for å gi tilbakemelding på varselet var satt til Kommunen følger nå opp varselet ved å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak om pålegg om riving, overtredelsesgebyr og tvangsmulkt/forelegg. 1.2 Planstatus og opplysninger om bebyggelsen Eiendommen 23/68 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse og ligger samtidig innenfor byggeforbudssonen til Viggern. Se utsnitt av kommuneplanens arealdel til høyre. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er totalt bebygd areal (BYA) på maks 80 m 2 for eiendommen. Eiendommen hadde på søknadstidspunktet et bebygd areal på 198,3m 2. Dette innbefatter hytte med tilhørende terrasse og tre mindre bygninger: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Side 85 av 122

86 Det ble i utgangspunktet søkt om et tilbygg på 15m 2 og rive eksisterende terrasse som har samme areal. 2.2 Status på eiendommen Nedenfor vises bilder på eiendommen tatt sommeren 2014 som viser at tilbygget fortsatt står. Tiltakshaver har ikke på eget initiativ revet tilbygget etter at det ble klart at han ikke har fått medhold hos klageinstansen eller Sivilombudsmannen. Lunner kommune har heller ikke mottatt søknad om tillatelse til rivning jf. pbl 20-1 pr. d.d. 2. Vurderinger 2.1 Grunnlag for ulovlighetsoppfølging ut fra tidligere saksbehandling Det er oppført et tilbygg til fritidsboligen på eiendommen Myllavegen 595, uten at det er gitt tillatelse til tiltaket. Formannskapet i Lunner har gitt avslag på søknad om dispensasjon fra bestemmelser i byggeforbudssonen til vassdrag. Avslaget er opprettholdt i klagesaksbehandling hos Fylkesmannen, og Sivilombudsmannen har ikke funnet feil ved behandlingen av saken. Lunner kommune har gjennom sin behandling av saken ikke vurdert byggetiltaket på 23/68 til å være en sak av mindre betydning som kunne avsluttes uten videre forfølgning. Det vises til kap i saksfremlegget til klagesak. Side 86 av 122

87 2.2 Vurderinger Forhåndsvarsel etter plan- og bygningsloven 32-2 om riving, tvangsmulkt/forelegg og overtredelsesgebyr er sendt. Tilbakemelding fra Indigo Arkitekter er mottatt i kommunen : Tilbakemelding fra Advokatfirmaet Haavind AS er mottatt i kommunen den : I forutgående klagesak ble det foreslått riving av terrasse (15m 2 ), riving av båthus (21m 2 ) og at uteplasser bare kan ligge på bakken. Disse løsningene ble allerede vurdert i klagesaken: Side 87 av 122

88 De forslagene til løsning som Indigo Arkitekter skisserer, er med andre ord diskutert og konkludert på i forutgående klagesak. Advokatfirmaet Haavind AS foreslår at kommunen skal godkjenne et mindre tilbygg enn det som er oppført. Lunner kommune har tidligere (i en annen sak) godkjent at det ble revet et mindre areal enn det som i sin tid ulovlig ble bygget. Arealet som ble revet var 20,25 m2, mot det ulovlige etablerte arealet som var 22,5m2. Differansen på 2 m 2 ble stående da differansen måtte sies å være liten. 3. Løsningsforslag A. Pålegg om retting, rivning av ulovlig oppført tilbygg til fritidsbolig Plan- og bygningsloven 32-3 første ledd, sier følgende om ulovlige forhold: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Side 88 av 122

89 Med hjemmel i pbl 32-3 pålegger Lunner kommune eier av eiendommen av 23/68, Myllavegen 595, å rive ulovlig oppsatt tilbygg til fritidsbolig. Søknad om rivning av tilbygget som er ulovlig oppført skal være Lunner kommune i hende innen Rettingsarbeidet skal være gjennomført innen Lunner kommune skal underrettes skriftlig i form av anmodning om ferdigattest når forholdet er rettet. B. Tvangsmulkt Som et av virkemidlene i plan- og bygningsloven for å få gjennomført gitte pålegg, er det i 32-5 gitt hjemmel for ileggelse av tvangsmulkt første ledd, første setning har følgende ordlyd: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg, herunder forbud, innen en særskilt angitt frist. Med hjemmel i pbl 32-5 ilegges en løpende dagmulkt på kr fra og med og så lenge det ulovlige forholdet ikke er opphørt. Tvangsmulkten fastsettes som dagmulkt på grunn av alvorlighetsgraden i å bygge og ta i bruk bygg i byggeforbudssonen til Viggern uten tillatelse. Tvangsmulktens størrelse er fastsatt ut fra hva som må til for at mulkten skal oppfordre til gjennomføring av pålegget. Tvangsmulkten anses etter dette å stå i rimelig forhold til ulovligheten, jf Dagmulkten løper inntil kommunen har mottatt skriftlig underretning om at tiltaket, tilbygg til fritidsbolig som er bygget og tatt i bruk, uten søknad og tillatelse er opphørt/fjernet. 4. Annet Kommunen har i forhåndsvarsel den varsles å ilegge tiltakshaver ovetredelsesgebyr etter etter pbl Overtredelsesgebyret etter byggesaksforskriften 16-1a nr. 2 og 16-1b nr. 2 fastsettes når det ulovlige tiltaket er rettet/fjernet. 5. Konklusjon Med hjemmel i pbl 32-3 pålegger Lunner kommune eier av eiendommen av 23/68, Myllavegen 595, å rive ulovlig oppsatt tilbygg til fritidsbolig. Søknad om rivning av tilbygget som er ulovlig oppført skal være Lunner kommune i hende innen Rettingsarbeidet skal være gjennomført innen Lunner kommune skal underrettes skriftlig i form av anmodning om ferdigattest når forholdet er rettet. Med hjemmel i pbl 32-5 ilegges en løpende tvangsmulkt på kr ,- pr. døgn fra og med og så lenge det ulovlige forholdet ikke er opphørt. Tvangsmulktens størrelse er fastsatt ut fra hva som må til for at mulkten skal oppfordre til gjennomføring av pålegget. Tvangsmulkten anses etter dette å stå i rimelig forhold til ulovligheten, jf Tvangsmulkten løper inntil kommunen har mottatt skriftlig underretning om at tiltaket, tilbygg til fritidsbolig som er bygget og tatt i bruk uten tillatelse, er opphørt/fjernet. Side 89 av 122

90 Når forholdet er opphørt/ retting er foretatt og den ulovlige bruken stanset, ilegges det et overtredelsesgebyr i.h.h.t jf. SAK 16-1a) nr. 2 og SAK 16-1b) nr. 2 for den ulovligheten som har funnet sted, estimert til kr ,-. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 12/ /68 Vedr. prosjektet ved Myllavegen 595. Avsender:Indigo Arkitekter AS 12/ /68 Prosjektet Myllavegen 595. Avsender:Indigo Arkitekter AS 12/ /68 Vedr. spørsmål pr. E-post , Avsender:Indigo Arkitekter AS Myllavegen / /68 - Oversender endrede dokumenter til Avsender:Indigo Arkitekter AS søknad. 12/ /68 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg Avsender:Espen Nordhus til fritidsbolig. 12/ /68 Justert prosjekt - Myllavegen 595. Avsender:Indigo Arkitekter AS 12/ /68 Vedrørende spørsmål på epost Avsender:Indigo Arkitekter AS 13/ /68 Søknad om tilbygg - bytte av arealer. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/ /68 - Høring - Dispensasjon - Nytt inngangsparti - Avsender:Marianne Høe Uttalelse. 13/ /68 Diverse mailkorrespondanse i forbindelse Avsender:Espen Nordhus med klagesaksbehandling. 13/ /68 Søknad om tilbygg - bytte av arealer. Avsender:Christian Sandaker 13/ /68 Klage på vedtak vedrørende tilbygg til Avsender:Indigo Arkitekter AS hytte. 13/ /68 Vedr. klagesak - Myllavegen 595. Avsender:Advokatfirmaet Haavind AS 12/ /68 - Høring - Dispensasjon - Nytt inngangsparti - Avsender:Indigo Arkitekter AS Uttalelse. 12/ /68 Dispensasjonsbehandling som skal på høring. Avsender:Adresseliste 12/ /68 - Uttalelse til søknad om dispensasjon for eiendom. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/ /68 Oversendelse klagesak til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/ /68 Klage over vedtak. Avsender:Monica Rikoll 13/ /68 Vedtak i klagesak - Dispensasjon - Nytt inngangsparti på fritidsbolig. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/ /68 - Oversendelse av avgjørelse. Avsender:Advokatfirmaet Haavind AS 15/ /68 - Anmodning om møte i forbindelse med - Avsender:Indigo Arkitekter AS pålegg om riving -. 14/ /68 Vedr. retting av tiltak - tilbygg til Avsender:Espen Nordhus fritidsbolig. 15/ /68 - Vedr. Myllavegen pålegg om riving. Avsender:Indigo Arkitekter AS 15/ /68 Uttalelse til varsel om pålegg om riving, varsel om tvangsmulkt og varsel om Avsender:Advokatfirmaet Haavind AS overtredelsesgebyr. 15/ /68- Myllavegen pålegg om riving - anmodning om møte. Avsender:Marianne Høe Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Espen Nordhus, Gråkamveien OSLO, Espen@securisinvestments.com Kjørven Tone, Kjørkevegen LUNNER, Roald Jan Egil, Sophus Lies Gate OSLO, Side 90 av 122

91 Lunder Halvard, Bjørgevegen LUNNER, Lunder Pål, Nedre Frøiselievegen ROA, Fylkesmannen i Oppland, v. Mellison, postmottak@fmop.no Oppland Fylkeskommune, v.hegna, postmottat@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 91 av 122

92 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: PLAN 15/1027 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 59/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ROA SYD HØYDEBEGRENSING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av 15 i reguleringsplan for Roa syd. Ny 15 skal lyde: For områdene gjelder Bygningene kan oppføres med maks. mønehøyde 13 m innenfor område BL1 og 17m innenfor områder BL3 målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. De andre områdene kan bebygges med inntil 2 etasjer og maks. 8 meter mønehøyde. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI, av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 92 av 122

93 Sammendrag: Det er søkt om mindre endring av reguleringsplan for Roa syd for å kunne etablere sentrumsbygg med forretning og boenheter. Det foreslås å endre planen slik at høydebegrensingen i planen økes fra 8m til 17m. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1. Bakgrunn for saken og planstatus Lunner kommune har mottatt søknad om mindre endring av reguleringsplan for Roa syd. Høydebegrensingen som er fastsatt i gjeldende reguleringsplan søkes endret fra 8 meter mønehøyde (og inntil to etasjer) til 17m mønehøyde innenfor delområde BL3. Utsnitt av planen er vist nedenfor. BL3 vises som skravert område med kombinert bebyggelse Bolig/Kontor/Forretning/Almennyttig. Side 93 av 122

94 De spesielle bestemmelsene som gjelder for BL3 er kopiert inn nedenfor: 1.2 Byggetiltaket Det er samtidig med søknad om mindre endring av reguleringsplanen sendt inn rammesøknad for bygging av tre bygg. I første etasje til byggene er det lagt til rette for utadrettede funksjoner, handel og service. Ellers tenkes bygg A og B bygd som boliger for eldre, mens bygg C er et tilbygg til Europris/Bunnpris som skal brukes til vanlige boliger. Nedenfor gis oversikt over byggene med nummerangivelse. Til sammen er det 67 leiligheter i byggeprosjektet fordelt som følger: Bygg A, omsorgsboliger: 24 leiligheter Bygg B, fellesskapsboliger: 15 leiligheter Bygg C, vanlige boliger: 28 leiligheter Side 94 av 122

95 Hensikten er å etablere et torg som omkranses av servicetilbud (både privat og evt. offentlige tjenester) som vil betjene boligene samtidig som det er et allment tilbud til befolkningen. Situasjonsplanen nedenfor viser veger, parkeringsplass, torg og byggeri. 1.2 Søknaden (datert ) Side 95 av 122

96 Side 96 av 122

97 Side 97 av 122

98 2. Regional høring Saken er oversendt Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, 3. ledd. De har ikke kommet med innvendinger til at saken behandles som mindre endring av reguleringsplan eller til innholdet i søknaden. 3. VURDERING/DRØFTING 3.1 Byggeri Den planlagte bygningsmassen er på opp til 17m og har 4-5 etasjer. Fasadene er brutt opp og ulike deler av byggene har ulike høyder. Byggene er formet med både pulttak og flate tak. Som fasademateriell er puss, panel og glasspartier (1. etasje). Det skal bygges i et område som er flatt, som er del av et stort, men avgrenset landskapsrom i bunnen av dalen på Roa. Samtidig har det nye byggeriet god avstand til bygningsmasse på andre eiendommer (på andre siden av Hadelandsvegen og Nettservice). 17m kan virke uvant høyt, men vi mener det nå skal bygges i et område som tåler en slik høyde, at det er et poeng å etablere mange boliger konsentrert i et sentrumsområde for at nye møteplasser skal kunne fylles med folk og aktivitet, at mange boliger i sentrum understøtter eksisterende forretningsvirksomhet og at mange boliger kan være en kilde til å etablere nye forretninger som også kommer omlandet til gode. 3.2 Parkering Reguleringsplanen for Roa syd angir ingen parkeringskrav for området BL3. Dersom det ikke gis krav i forbindelse med reguleringsendringen, vil man ikke kunne sette krav i byggesaken. Bebyggelsen som er planlagt, er ikke i tråd med regulerings-bestemmelsene når det bygges så høyt som planlagt. Når man bygger i høyden, vil man kunne få inn mange flere boenheter, som da totalt vil ha behov for flere parkeringsplasser. Under prosessen med utviklingen av byggeprosjektet Roa Torg har kommunen vist til at parkeringskravene i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel skal ivaretas. Disse er gjengitt nedenfor. Formål Bolig, to rom: Bolig, tre rom: Biloppstillingsplasser 1,0 pr. boenhet 1,5 pr. boenhet Bolig, fire rom: 2,0 pr. boenhet Kontor- og forretning: 1,0 pr. 50m 2 bruksareal Parkeringskravene i kommuneplanens arealdel angir krav til vanlige boliger, ikke til mer spesielle boformer som omsorgsboliger. For Roa Torg er det vist 46 biloppstillingsplasser på terreng. I garasje mellom bygg C og eksisterende butikk etableres 19 biloppstillingsplasser. På dagens parkeringsplass er det 84 plasser. Til sammen er det da 149 biloppstillingsplasser. Bygg B og C er gitt p-plasser etter normen i vår kommune, eksisterende butikk det samme. Side 98 av 122

99 I bygg A er det avsatt p-plasser etter normen når det gjelder 1. etasje. For 24 omsorgsleiligheter i 2.-4.etasje er det foreslått 0,5 p/leilighet. Utbygger er blitt oppfordret til å gjøre egne undersøkelser for å dokumentere hva slags parkeringsbehov omsorgsboligene vil ha. De argumenterer med parkeringskrav i Oslo, og med at det blir sambruksmuligheter når det på eiendommen vil være store parkeringsplasser for både boliger og forretninger. En bør være litt forsiktig med å legge seg på parkeringskrav som Oslo, som har et godt utbygd kollektivtransporttilbud. I enkelte sentrumsnære områder i Oslo bygges det bevisst få parkeringsplasser for å tvinge folk til å la være å bruke bil. Ved et søk på nettet ser man imidlertid at: Grimstad: Institusjoner: 0,2p/sengeplass + 0,6p/ansatt Bærum, Rykkin: omsorgsboliger 0,4p/bolig I Lunner kommune: Frøystadtunet 1,5p/bolig Skolevegen på Harestua har 2 plasser/bolig, men de bruker bare den ene siden av p-plassen (halvparten av plassene). Å ha et høyt krav til p-plasser for boligene vil gå utover grøntområder og utearealer. Hvis det bygges som søkt om i rammesøknad kan kommunen akseptere den parkeringsdekningen som er foreslått. Hvis boligtypen endrer seg, må kommunen vurdere parkeringsdekningen på nytt. Privat uteareal Tidligere satte byggteknisk forskrift (TEK) spesifikke krav til at boliger skulle ha privat uteareal. Nå angis bare krav til utformingen dersom man har uteareal. Veiledning til forskrift henviser til byggforskserien. Her finner vi bl.a.: NBI Omsorgsboliger. Utforming størrelse og standard: sier at som en hovedregel skal alle omsorgsboliger, uansett boligtype ha privat terrasse eller balkong. Sier ikke noe om parkeringsnorm. Utbygger viser greie balkonger for vanlige boliger som trolig skal selges på det åpne markedet. For fellesskapsboliger er det bare en liten balkong pr. etasje (5 leiligheter, normale små 2-roms). Omsorgsboligene er tegnet med fransk balkong, en liten balkong pr. etasje (8 små 2-roms leil) og stor takterrasse oppå. Kommunen har ingen lovhjemler til å kreve private uteoppholdsplasser, så lenge det ikke er satt krav til dette i reguleringsplanen. Det kan gjøres i forbindelse med at det er fremmet forslag om endring av den gamle planen. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av 15 i reguleringsplan for Roa syd. Ny 15 skal lyde: For områdene gjelder Bygningene kan oppføres med maks. mønehøyde 13 m innenfor område BL1 og 17m innenfor områder BL3 målt fra planert terrengs Side 99 av 122

100 gjennomsnittsnivå rundt bygningen. De andre områdene kan bebygges med inntil 2 etasjer og maks. 8 meter mønehøyde. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rammesøknad, del 1 Øvrige dokument: 15/8482 Vedr. mindre endring av reguleringsplan for Roa syd. 15/ /237 Mindre vesentlig reguleringsendringkopi av sendelse til Fylkesmannen i Oppland. 15/ /237 Mindre vesentlig reguleringsendringkopi av sendelse til Statens vegvesen. 15/ /237 Mindre vesentlig endring med begrenset høring. 15/ /237 Vedr. mindre endring av reguleringsplan for Roa syd. 15/ /237 Vedr. mindre endring av reguleringsplan for Roa syd. 15/ /237 Vedr. mindre endring av reguleringsplan for Roa syd. 15/8476 Mindre endring av reguleringsplan for Roa syd, del 2Høydebegrensing. 15/8474 Mindre endring av reguleringsplan for Roa syd, del 1Høydebegrensing. 15/8478 Mindre endring av reguleringsplan for Roa syd, del 3Høydebegrensing. Avsender:Petter Bogen Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontoret AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Avsender:Petter Bogen Arkitektkontor AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Trio Eiendom Hadeland AS, Hadelandsvegen ROA, Svein Ødegaard, Nedre Frøislievegen ROA, Lars Frøislie, Nedre Frøislievegen ROA, Brænden Eiendom AS, Postboks ROA, Roa syd Eiendom AS, c/o AKA AS, Hvervenmoveien HØNEFOSS, Iver Frøslie, Frøisligutua ROA, Jesikra Eiendom AS, Hadelandsvegen HARESTUA, Håvard Mathisen, Hadelandsvegen 2146A 2740 ROA, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Roa Senterutvikling AS, c/o Wolff Eiendom Invest AS 0214 OSLO, Petter Bogen Arkitektkontor AS, Pilestredet 29, petter@bogenark.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 100 av 122

101 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 231 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 60/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn GEBYRREGULATIV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 33-1 GJELDENDE F.O.M Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 33-1 Rådmannens innstilling: Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1 gjeldende f.o.m vedtas. Side 101 av 122

102 Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Nye byggesaksregler Fra 1. juli 2015 blir det ikke krav til søknad og tillatelse for flere mindre byggetiltak, jfr. plan- og bygningsloven 20-5, jfr. ny byggesaksforskrift 4-1. Dette gjelder bl.a. frittliggende bygning inntil 50m 2 bebygd areal/bruksareal og tilbygg inntil på 15m 2 bebygd areal/bruksareal. Unntaket for frittliggende bygning forutsetter at: Tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk (eksempelvis kulturminneloven, naturmangfoldloven, vegloven, jernbaneloven). Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket må plasseres minimum èn meter fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen. Unntaket for tilbygg forutsetter at: Tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk (eksempelvis kulturminneloven, naturmangfoldloven, vegloven, jernbaneloven). Tilbygget plasseres 4m eller mer fra nabogrensen Tilbygget ikke inneholder rom for varig opphold 1.2 Gebyrer For tiltakene som nevnt over, skal tiltakshaver informere kommunen om byggetiltaket når det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata, jfr. byggesaksforskriften 4-1 siste ledd. Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr for kommunens behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter plan- og bygningsloven eller forskrift påhviler kommunen å utføre, jfr. plan- og bygningsloven. 2. VURDERING/DRØFTING Gjeldende gebyrregulativ ble vedtatt av kommunestyret og har virkning fra Dette har ikke i seg gebyrer for arbeid kommunen er pålagt å utføre med de nye sakstypene som trer i kraft fra En gjennomgang av sakene fra 2014 indikerer at kommunen vil miste Side 102 av 122

103 gebyrinntekter i størrelsesorden ,- ved at saker blir unntatt søknadsplikt. Samtidig blir kommunen pålagt arbeid med registrering i kart og matrikkel av frittliggende bygg og tilbygg som nå ikke lenger skal være søknadspliktig. I den forbindelse må kommunen også gjøre en kontroll av om tiltaket oppfyller unntakskriteriene. Det foreslås ut fra dette at kommunen tar et mindre gebyr på kr ,- for arbeidet med tiltaksregistrering i kart og matrikkel av de nye sakstypene. Alternativet til dette er at kostnader ved arbeid med saker unntatt søknadsplikt legges som overheadkostnader til søknadspliktige tiltak. Det foreslås i tillegg et gebyr på kr ,- i de tilfeller der innrapportering av registreringspliktige tiltak må etterspørres av kommunen. Forslag til endret gebyrregulativ ligger vedlagt saken, der foreslåtte endringer er skrevet med rød tekst. Erfaringer med gebyrnivået på saker i 2015 legges til grunn for revidert gebyrregulativ for 2016 som utarbeides samtidig med budsjett Det presiseres at evt. ulovlig bygging håndteres etter reglene i plan- og bygningsloven kap. 32 Ulovlighetsoppfølging. 3. KONKLUSJON Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1 gjeldende f.o.m vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven 33-1 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 103 av 122

104 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN l12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 61/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDSKOLLEN HYTTEFELT Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt ut til offentlig ettersyn forutsatt at planmaterialet rettes i h.h.t det som framkommer i saksutredningen. Side 104 av 122

105 Sammendrag: Kommunen har mottatt forslag til reguleringsplan for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. Planen skal behandles og vurderes lagt ut til offentlig ettersyn. Plandokumentene er enkle i form og innhold, så det har vært vurdert om dette er et godt nok produkt til å legges ut til offentlig ettersyn. Siden planen kun inneholder tilrettelegging for fire nye hyttetomter, finner vi det forsvarlig med offentlig ettersyn forutsatt rettinger i planmaterialet. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Sivilingeniør Bjørn Leifsen har på vegne av Kjell Kjørven fremmet forslag til detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt på Svea. Hovedformålet er å legge til rette for fire nye hyttetomter innimellom og inntil eksisterende femten tomter. 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland 23. september Innkomne innspill er vurdert av forslagsstiller i planbeskrivelsen. 1.3 Planstatus Nedenfor vises Nordstrandkollen slik status er i kommuneplanens arealdel Her var det vist potensiale for fem nye hyttetomter. Detaljreguleringsplanen fremmes uten konsekvensutredning, da arealbruk ble avklart gjennom kommuneplanprosessen. Her er det oppsummert at utvidelse av eksisterende hytteområde kan være positivt med tanke på utnyttelse av felles ressurser og at en konsentrerer inngrep. En utbygging forutsetter at det etableres en tilfredsstillende løsning for avløp for å beskytte nedbørfeltet og kalksjøen Svea og at en har fokus på å begrense avrenning til disse, jfr. naturmangfoldloven 10. Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget på Nordstrandkollen: Risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av reguleringsplan er utbyggingsformål, kreves det at det gjennomføres en ROSanalyse for utbyggingsformålet, jfr. pbl 4-3. Side 105 av 122

106 ROS-analysen skal avdekke og dokumentere eventuelle risiko- og sårbarhetsforhold som ikke er avklart på overordnet nivå. ROS-analysen skal utføres u henhold til sjekkliste for Lunner kommune som er vedlagt kommuneplanen. Avbøtende tiltak skal inngå i ROS-analysen. Aktuelle avbøtende tiltak skal være gjennomført før det gis tillatelse til bygging. Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Avkjørsler og kryss Reguleringsplaner skal sikre forsvarlige adkomstforhold til eiendommene. Andre krav For utbyggingsområder beliggende i eksponerte lisider kreves bestemmelser til bl.a. terrengtilpasning, utforming og farge- og materialbruk. I tillegg kreves egne geotekniske vurderinger relatert til risiko- og sårbarhetshensyn. 3. PLANFORSLAGET Utsnitt av plankartet for Nye Nordstrandkollen vises nedenfor. Planforslaget omfatter 15 eksisterende hyttetomter hvorav 14 er bebygd, i tillegg til 4 nye. De nye tomtene er nummerert Side 106 av 122

107 Adkomstvegen inne i feltet ligger uforandret i forhold til den gamle planen, og er lagt inn i plankartet med avgrensing mot eksisterende eiendomsgrenser og ikke etter hvordan den faktisk er bygd. I planbeskrivelsen er det oppgitt at det må være opp til grunneierne av vegen og tomtene om de ønsker å flytte vegen i hht. reguleringsplanen. Parkering er tenkt på felles private parkeringsarealer i de vestre delene av planområdet. Parkering på tomtene er ikke tillatt. 4. VURDERING/DRØFTING 4.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalysen er meget enkelt utformet, men så er det heller ingen kompleks plan som legges fram med fire nye hyttetomter. De momenter som trekkes fram er radon, trafikksikkerhet og farlige terrengformasjoner (i nord). Siste moment vil komme som en eventuell følge av bygging på området nord for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. Tiltak mot radon er obligatorisk å gjennomføre etter teknisk forskrift (TEK). Endringer i trafikksikkerhetssituasjonen betraktes også som liten pga planomfanget. Det siste temaet er farefullt terreng i nord og sikring av dette med gjerder. Krav til gjerde vil måtte komme som følge av bygging på annet areal enn det som ligger innenfor planen, og rekkefølgebestemmelse om gjerde må derfor settes i tilstøtende plan. 4.2 Planbeskrivelse Planbeskrivelsen inneholder feil opplysninger om planstatus til tross for at det er gitt utfyllende tilbakemeldinger med forslag til tekst og kart tidligere. Det samme gjelder forholdet til eldre reguleringsplan og oppheving av denne når ny plan er på plass. Planbeskrivelsen har i seg at parkering skal skje på felles parkeringsplasser og ikke på den enkelte hyttetomt. Dette mener vi er lite praktisk, da tilkjøring av bagasje, varer m.m. vil medføre parkering på eiendommene. Eksisterende hyttetomter er i dag koplet til felle privat avløpsanlegg. For å ivareta utvalgt naturtype Sveavannet og Småtjern (kalksjøer) er det beskrevet at de nye hyttetomtene må koples til offentlig ledningsnett på Grua. Denne løsningen er knyttet opp til et større utbyggingsprosjekt som ligger på nordsiden av dette hyttefeltet (Nordstrand skidestinasjon). I plan- og bygningsloven ledd heter det at: Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen løsning. De nevnte reglene gjelder også for eksisterende byggverk, og de gjelder for fritidsbebyggelse bare når det er bestemt i plan. Det er derfor nødvendig at dette ikke bare omtales i en planbeskrivelse, men også at det gis bestemmelser. 4.3 Planbestemmelser 2 Fellesbestemmelser Riktig benevnelse på støyretningslinjen må brukes T-1442/ Bebyggelse og anlegg Bestemmelsen om at parkering og garasjer ikke er tillatt, strykes da en slik bestemmelse ikke vil fungere i praksis. Punktet om universell utforming strykes, da kravene i teknisk forskrift uansett gjelder. Side 107 av 122

108 4 Samferdselsanlegg og infrastruktur Under Veger strykes kravet om at all parkering skal skje på felles privat parkeringsplass Parkering endres slik at det ikke blir adgang til å legge asfalt på P1 eller P2 av hensyn til overvann. Krav til brannvann i hht. TEK legges inn i bestemmelsene. 7 Rekkefølgebestemmelser Bestemmelsene endres slik at det er hjemmel for å kreve påkopling til offentlig nett etter plan- og bygningloven 27-2 jfr både for eksisterende og nye hytter. 6. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt ut til offentlig ettersyn forutsatt at planmaterialet rettes i hht. det som framkommer i saksutredningen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser ROS-analyse Øvrige dokument: 13/13257 Oversender varsel om oppstart - Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 13/14413 Fra Nordmarka beitelag. Uttalelse ved oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen Avsender:Ingeborg Hensrud 13/14411 Fra Nordstrandskollen grendelag. Uttalelse til varsel om planoppstart. Avsender:Avisa Hadeland 13/14560 Kommentarer og spørsmål til nye Nordstrandskollen hyttefelt og Nordstrand skidestinasjon. Avsender:Avisa Hadeland 13/14305 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Avisa Hadeland 13/14414 Klage utbygging Nordstrandkollen - Jane Mysen. Avsender:Avisa Hadeland 14/2782 Plandokumenter. Avsender:Bjørn Leifsen Side 108 av 122

109 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Bjørn Leifsen, Kjell Kjørven, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 109 av 122

110 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 116/6/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 116/6, 5 - KLAGE PÅ PÅLEGG OM RIVING ELLER ISTANDSETTING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE PÅ BISLINGEN Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Klageadgang: Dersom forslag til vedtak vedtas, har eier 3 ukers frist for å uttale seg. Rådmannens innstilling: Klager gis medhold i at det skulle vært gitt pålegg om sikring eller istandsetting før det gis pålegg om riving. For å sikre at saken blir korrekt behandlet videre, varsles det med dette at kommunen vurderer å gi pålegg om sikring og istandsetting, alternativt riving jf. planog bygningslovens Pålegget vil gjelde bebyggelsen på Bislingen gnr 116 / bnr 6 / feste nr 5, bygning nr og (nr i henhold til Matrikkelen) på gnr 116 bnr 6 fnr 5, Bislingen, og det lille bygget i slalåmbakken på naboeiendommen gnr 116 bnr 6 fnr 14. Frist for sikring/istandsetting eller riving vurderes å settes til Med istandsetting menes at fasadene er istandsatt slik at det ikke er knuste og igjenkledde vinduer og dører og slik at bygget ikke inviterer til hærverk eller er til fare for dyr og mennesker. Det skal være glass i vinduene dersom ikke eier har et annet forslag. Begrunnelse for varselet om pålegg er gitt i vedlagte saksutredning. Det varsles også om at dersom pålegget ikke er imøtekommet innen fastsatt frist, vil forholdene følges opp med ileggelse av tvangsmulkt etter Plan- og bygningslovens Tvangsmulkten vil løpe fra og med fristoverskridelsen for sikring og istandsetting, og vil vare til Lunner kommune har fått varsel om at pålegget er etterfulgt. Tvangsmulktens størrelse vurderes å settes til kr 1000,- pr dag. Det orienteres om at pålegg som ikke etterkommes, vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom, jf plan- og bygningslovens Eier gis anledning til å uttale seg til varselet innen 3 uker fra mottak av dette vedtaket. Side 110 av 122

111 Sammendrag: Formannskapet vedtok i sitt møte pålegg om rivning eller istandsetting av eksisterende bebyggelse på Bislingen. Det er i brev av 15. mai 2015 mottatt klage fra advokatfirmaet Dalan, på vegne av Bislingen Eiendom AS. Det vurderes at klager har rett i at det skulle vært gitt pålegg med frist for sikring/istandsetting før det gis pålegg om riving. For å sikre korrekt videre saksbehandling, og rimelig frist, foreslås det å varsle pålegg om istandsetting og sikring innen Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Dalan advokatfirma DA MNA har på vegne av Bislingen Eiendom AS innsendt klage på mottatte pålegg om riving eller istandsetting av eksisterende bebyggelse på Bislingen. Pålegget ble vedtatt i formannskapets sak PS 33/15, Pila på kartet til høyre viser Bislingens plassering i kommunen. Bakgrunnen for pålegget var at bygningene på Bislingen, gnr 116 / bnr 6 / fnr 5 i ca 4 år har vært sterkt preget av hærverk. Lunner kommune ga varsel om pålegg om sikring av bygningene og rydding på eiendommen. Eier har i flere omganger etter dette gjort rydde- og sikringsarbeider, og har satt opp solid veibom ved Mylla dam for å hindre at vandaler tar seg opp til bygningene. Eiendommen, slik den står i dag, er skjemmende for omgivelsene, og stadig nytt glasskår utgjør fare for beitedyr. Høsten 2012 ble det vurdert at selv om bygningene var skjemmende for omgivelsene, hadde bygningene fortsatt en verdi dersom man skulle ønske å sette bygningene i stand igjen. Eierne mente at selv om det regnet gjennom ødelagte vindusruter, så var gjennomluftingen så god at bygget ikke hadde fått fuktskader. Man ønsket ikke å rive, i tilfelle reguleringsplanen for nytt hotell ikke skulle bli vedtatt. I så tilfelle kunne det bli aktuelt å gjenoppbygge bebyggelsen. Side 111 av 122

112 stadfestet Fylkesmannen kommunestyrets reguleringsplanvedtak. Lunner kommune hadde ønsket at rivearbeidene da raskt skulle igangsettes. Det har etter Fylkesmannens stadfestingsvedtak vært lite framdrift i rivesaken, samtidig som bygget framstår skjemmende, er preget av hærverk og en ny beitesesong nærmer seg. Bilder fra juni 2014: Selve fjellstua ble reist i 1967, og tok i mot overnattingsgjester og hadde kafe-servering inntil høsten Etter omfattende hærverk er de fleste vinduene knust. Eier har tettet vinduene som nås fra bakkeplan, og stengt dørene. Side 112 av 122

113 Selv om eier har gjort mye for å sikre bygget, oppdages stadig nye steder hvor folk og fe kan finne veien inn i bygget. I sommer mangla døra på bildet over glass, slik at mennesker og dyr kunne komme inn i bygget. Inne er det mye knust glass fra de ødelagte vinduene. Side 113 av 122

114 Dette uthuset har også vært utsatt for hærverk. Det er oppsatt gjerder for å hindre dyr og folk i å gå inn. Side 114 av 122

115 Side 115 av 122

116 Pilene på kartet over viser bygningene som ønskes revet. I tillegg bør det lille bygget på bildet under fjernes. Dette bygget står i forbindelse med slalåmbakken. På eiendommen står det bare ett lite bygg, bygn nr , som ikke har vært utsatt for hærverk. 1.2 Sakshistorikk Lunner kommune sendte varsel om pålegg om sikring av bygningene og rydding på eiendommen. Det framkom at det var ønskelig at det raskest mulig skulle tas stilling til om bygninger bør rives Advokatfirmaet Schiong stiller spørsmål til varselet om pålegg. Han er kritisk til at man varsler pålegg, når han mener eier vil rydde opp Lunner kommune svarer på advokat Schiong spørsmål dager før frist for opprydding. Lunner Almenning (grunneier)oversender bilder fra Bislingen, og sier at de også vil trykke på så det holdes ryddig Lunner kommune har vært på befaring etter frist for opprydding. Det konstateres at mye er gjort, men at det trengs mer opprydding/sikring. Siden tidligere varsel ikke spesifiserte hvilke rydde-/sikringsarbeider som skulle vært utført, gis en ny frist Pga sykdom hos entreprenør ber Bislingen Eiendom om utsettelse av frist for resterende opprydding Lunner kommune har ikke mottatt beskjed om at ryddearbeidene er ferdige, og foreslår tidspunkt for befaring. Side 116 av 122